M U L T I C O N S U L T



Like dokumenter
REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

M U L T I C O N S U L T

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

M U L T I C O N S U L T

Plan for turbiditetsovervåking under tiltak Hanne Kildemo / Iselin Johnsen Elin O. Kramvik

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes /

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Tillatelse til mudring ved Frieleneskai. Bergen og Omland havnevesen

Tillatelse til mudring ved kai i Tromsdalen, Imes Trading AS, Tromsø kommune

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

APPENDIKS - MUDRING. Appendiks Mudring INNHOLD

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Forurensingsstatus i Bergen havn

Gjerdsvika Fiskerihavn, Sande kommune Hovedplan utdyping

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr

Tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Larsneset

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Overvåkning ved mudring

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

SØKNAD OM TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN TIL MUDRING, DEPONERING OG TILDEKKING AV FORURENSET SJØBUNN TILTAK I HAMMERFEST HAVN OG FORSØL

Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg

Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3



ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Retningslinjer for sjødeponier

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune

Tillatelse til mudring, tildekking av sedimenter og etablering av strandkantdeponi i Harstad havn

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Månedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars Eiendom Prosjekt

Secora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

Innledende ROS-analyser for Vervet

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Figur 2.1: Utstrekning av mudringsområdet i Oslo havn ved alternativet «helhetlig opprydding». Kart laget av Oslo havnevesen, 2001 ning i forbindelse

Innholdsfortegnelse. 1 Sammendrag og konklusjoner

Tiltaksplan RIGm-RAP-01 fra desember 2014

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim

Secora har i løpet av uke 36 mudret i Bjørvika og Bestumkilen (3. 8. september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

Secora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter

Informasjon om testtildekking i Store Lungegårdsvann. fra prosjektet "Renere Havn Bergen"

Kari Kjønigsen, seksjonssjef i Sedimentseksjonen, SFT. Opprydding i forurenset sjøbunn Vannforeningen

Tillatelse til mudring, utfylling i sjø over forurenset sediment og etablering av strandkantdeponi ved Botnhamn Sveis AS, Lenvik kommune

Besvarelse til Frogn kommune

Tabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Secora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Overvåkning ved mudring

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Handlingsplan for opprydding

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Johannes Abildsnes Deres dato Deres ref

Overvåkning ved mudring

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

STAD KUMMUNE Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

Secora har i løpet av uke 33 mudret i Bjørvika og i Bestumkilen ( august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner

Tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sjøbunn ved Per Strand Eiendom AS, Harstad kommune.

Tillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum

Tiltaksplan Hammerfest Maritime Service AS

Erfaringer med tildekking av forurenset sjøbunn

M U L T I C O N S U L T

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt

Secora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Kristiansund Mekaniske AS - Vedtak om endring av tillatelse - Forlenget gyldighet

Elvepromenade Sandvika April Eiendom Prosjekt

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Storkaiaområdet i Molde

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Secora har i løpet av uke 32 mudret i Bjørvika (6 12. august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn

Secora har i løpet av uke 41 mudret i Lohavn ( oktober) og Bestumkilen (8 13. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Transkript:

2. Bakgrunn Tromsø Havn ønsker å rehabilitere eksisterende kaianlegg ved Prostneset, samt å øke seilingsdybden ved kai 7 og 8 til kote minus 8,5. I den forbindelse må det mudres. Det har i løpet av de siste årene vært gjennomført en rekke undersøkelser i Tromsø havn og Tromsøysundet som har bidratt til å kartlegge innhold av miljøgifter i sjøbunnssedimentene. Pilotprosjektet Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn ble startet i 2002, med utgangspunkt i høy forurensningsgrad i Tromsø havn. 2.1 Forurensningssituasjon i Tromsø havn 2.1.1 Overflatesediment De fleste undersøkelsene av forurensningstilstand i Tromsø havn er gjennomført på overflatesediment (0-2 cm). Resultatene fra undersøkelsene viser at konsentrasjonene av miljøgifter i overflatesedimentet varierer mellom ulike områder av havna. Generelt er nivåene av metaller lett forhøyet (Tilstandsklasse I (Ubetydelig/lite forurenset) - tilstandsklasse III (Markert forurenset)) (Jørgensen et al. 2000; Evenset et al. 2005), med enkelte unntak hvor det er områder med høyere konsentrasjoner (spesielt rundt skipsverftet). Når det gjelder organiske miljøgifter så varierer konsentrasjonene fra tilstandsklasse I (Ubetydelig/lite forurenset) (fortrinnsvis i områder med sterk strøm) til tilstandsklasse V (Meget sterkt forurenset) i henhold til SFTs tidligere klassifiseringssystem for norske fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997). De høyeste miljøgiftskonsentrasjonene er målt i Indre havn, fulgt av området fra Nordsjeteen til Kullkranen og Søndre havn. Når det gjelder området utenfor Prostneset så er sedimentet der grovt og meget kompakt på grunn av sterk strøm. Det foregår lite sedimentasjon av partikulært materiale i området, og sannsynligheten for at miljøgiftskonsentrasjonene er høye er dermed liten. 2.1.2 Mektighet Analyseresultatene har vist at det er en del lokale variasjoner i forurensningens mektighet. På noen stasjoner i Indre og Søndre havn var sediment helt ned til minst 70 cm sedimentdyp moderat forurenset av PAH og TBT (tilstandsklasse III), mens PCB-forurensningen tilsynelatende var noe grunnere (tilstandsklasse III ned til ca. 40 cm) (Evenset et al. 2008). I området nord for Tromsøbrua er sediment ned til minst 30 cm sedimentdyp sterkt forurenset av PAH og TBT (tilstandsklasse V og IV), mens PCB-forurensningen stedvis går helt ned til 80 cm (tilstandsklasse IV). I Polarhavna er det ikke påvist noe forurensning av betydning dypere enn 10 cm i sedimentet (tilstandsklasse I eller II) (Götsch et al. 2009). 2.2 Forurensningssituasjon i betongkonstruksjoner kaier/bygg Multiconsult har utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelse av eksisterende bygg på Kai 4, Kai 7 og Kai 8 ved Prostneset (Multiconsult-rapport nr. 710094-4, -5 og -6). Det ble påvist innhold av miljøgifter i maling og i avretningsmasse i byggene. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge eventuelt innhold av PCB i betongkonstruksjonen (kaidekket) i Kai 4, Kai 7 og Kai 8 ved Prostneset (vedlagt notat 710094-B). Det ble ikke påvist innhold av PCB i noen av betongprøvene fra kaidekket. 710094/EOK 24. august 2009 Side 2 av 16

2.3 Miljømål Tromsø kommune har satt følgende miljømål for Tromsø havn: Miljømål: Hovedmålsetting for arbeidet med fjerning av forurensede sedimenter i Tromsø Havn er innen 2010 å oppnå et forurensningsnivå tilsvarende SFTs tilstandsklasse II eller bedre, såfremt dette er forenlig med normal virksomhet i en havn i drift. Arbeidet med fjerning av forurensing i Tromsø Havn skal samordnes med driften ved Tromsøverftet, konkretisering av planene for boligbygging på verftsområdet, samt planer for tiltak i regi av Tromsø Havn. I tillegg bør det være et langsiktig mål å fjerne kostholdsrådet. Dette kravet må ikke utformes slik at det går ut over næringsaktiviteter som hører hjemme i havneområdet. Det viktigste er at folk kan gå langs kaiene og fjæra uten at synlig forurensing og lukt virker sjenerende. Det innebærer ikke at det nødvendigvis skal være helt sikkert å spise skjell eller fisk fra havneområdet. Erfaringer fra andre havneområder har vist at det kan være vanskelig å oppnå tilstandsmål basert på konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II i sedimentene på kort sikt. Opphevelse av kostholdsråd kan være et mål som er realistisk på lang sikt, men som kan være vanskelig å oppnå like etter at tiltak er gjennomført. Når oppryddingen i havnebassenget starter er det viktig å sette realistiske miljømål for de ulike områdene, men også for havneområdet som helhet. En første målsetning for Indre havn er å fjerne minst 75 % av forurensningen med organiske forbindelser (her inkludert TBT). I enkelte områder kan nok miljøgiftskonsentrasjonene etter mudring likevel overskride tilstandsklasse II. Neste målsetting vil da være å oppnå sedimentkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II eller lavere gjennom tildekking med rene masser. 710094/EOK 24. august 2009 Side 3 av 16

3. Tiltaksområder og planlagte tiltak Sanering av forurenset sjøbunn i Tromsø havn må hovedsakelig gjennomføres ved at de forurensede sedimentene fjernes og plasseres i egnet deponi. I anledning av at kai 7 og 8 på strekningen Prostneset - Rica hotellet må utbedres og oppgraderes har Tromsø Havn foreslått at kaiene prosjekteres slik at de kan utnyttes som deponier for forurensede masser fra Tromsø havn. Eksisterende kaidekke planlegges knust og deponert i sjø, som bl.a. har vært gjennomført i forbindelse med utbygginger i Hammerfest havn. I tillegg planlegges det mudring i ytre deler av havna for utlegging av en sjøvannsledning. 3.1 Tiltaksområder Mudringsområdene er vist på vedlagte tegning nr. 710094-620. Indre havn (område III) ca. 100.000 m 2 Status: Vanndybde kritisk i forhold til dagens bruk på grunn av seilingled. Løsmassene i området er velgraderte sjøbunnsmasser, hovedsakelig silt til grus. Forurensningssituasjonen i området er godt dokumentert og avklart. For å hindre rekontaminering etter tiltak er det viktig at Tromsø Mekaniske følger gitte pålegg. Sjøbunnen ved Tollbodstranda (polarmuseet) er vernet pga kulturminner under vann. Forhold som berører dette mht. mudring undersøkes nærmere mens behandling av foreliggende søknad pågår. Det vil bli utarbeidet en særskilt mudringssøknad tilpasset de marinarkeologiske utgravingene i dette området. Det konkluderes med at saneringen i Indre havn må gjennomføres ved at de forurensede masser fjernes. Mektighetskartlegginger i Indre havn (Evenset et al. 2008) indikerer at de forurensede massene har en tykkelse på ca. 0,4 m (noen steder mer og noen steder mindre). Anbefalt mudringsdybde er 0,5 m. Dette medfører at ca. 50.000 m 3 forurenset masse må anbringes i et deponi. Løsmassene ventes å konsolideres relativt raskt og kan være egnet som fyllmasse/underbygning for trafikkarealer og for de fleste tekniske formål. Dersom etterkontrollen viser at sedimentene fremdeles er forurenset etter mudring og evt. remudring vil det være behov for ytterligere tiltak i form av tildekking av sjøbunnen. Tildekkingen må da gjennomføres umiddelbart etter mudringen er avsluttet for å hindre rekontaminering etter tiltak. Nansenplass (område IV) ca. 75.000 m 2 Status: Vanndybde er kritisk i forhold til dagens bruk på grunn av seilingsled. Dersom Tromsø skipsverft blir flyttet antas vanndybden å kunne reduseres med 0,5-1 m i størsteparten av området uten at kvaliteten av området forringes. Mye skrot på sjøbunnen. Løsmassene i området er velgraderte sjøbunnmasser, hovedsakelig silt til grus. Kartlegging av forurensningstilstand viser at overflatesedimentet i hele området er moderat til sterkt forurenset av TBT, mens det i deler av området også er moderate konsentrasjoner av PAH og PCB. I deler av området er det høye konsentrasjoner av PAH og TBT ned til minimum 30 cm sedimentdyp (tilstandsklasse V og IV). Høye konsentrasjoner av PCB er målt helt ned til 80 cm på en stasjon (tilstandsklasse IV). Det konkluderes med at forurensede masser i indre del av området (ca. 10.000 m 2 ) til ca. 1 m dybde mudres, slik at en i avsluttende fase kan dekke til i indre del uten at vanndybden forringes. 710094/EOK 24. august 2009 Side 4 av 16

Dette medfører da mudring av maksimalt 10.000 m 3 masse som deponeres sammen med massene fra Indre havn. Umiddelbart etter mudringsarbeidet er avsluttet, skal bunnen tildekkes med rene sandmasser dersom etterkontrollen avdekker at området fremdeles er forurenset etter mudring og evt. remudring. Søndre havn (område II) ca. 70.000 m 2 Status: Sjøbunnen i store deler av området antas å bestå av masser som antagelig er lite mudderbare. Massene kan veksle mellom masser med stort innhold av stein og tett pakkede morenemasser. Disse massene har vist seg å være umulig å prøveta, men det er lite sannsynlig at massene er forurenset ettersom de er grovkornet og svært kompakte. Mellom områdene med tungt mudderbare masser finnes større og mindre felt med mer firnkornige masser (leire til grusfraksjoner). Disse massene er forurenset (se Evenset et al. 2005; 2008). De forurensede massene synes hovedsakelig å ligge nærmest kaier og i bakevjer. Vanndybden antas for det meste å være kritisk i forhold til bruk og det er mulig at denne må økes i deler av området i forbindelse med utbygging av ny trafikkterminal. Det konkluderes med at det er lite sannsynlig at hele Søndre havn er sterkt forurenset, og det anbefales derfor at sanering kun rettes mot områder med løsmasser. En videre kartlegging av sjøbunnens substrat bør derfor gjennomføres ved hjelp av ROV-utstyr eller dykker. De forurensede løsmassene bør deretter fjernes ved mudring. Ved en antagelse av at forurensede sedimenter ligger over 50 % av området i tykkelse 40 cm vil det gi ca. 17.500 m 3 (mudret til ca. 50 cm) masse som må deponeres. Polarhavna (område I) ca. 60.000 m 2 Staus: Vanndybde kritisk i forhold til bruk Sedimentene i fraksjoner leire til fin grus. Skjell- og korallrester. I Polarhavna er det kun overflatesediment som inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdier for økologisk risiko definert i SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment, og da stort sett kun for TBT. Sediment dypere enn 10 cm inneholder kun lave konsentrasjoner av miljøgifter. I forbindelse med anleggsarbeidene for Polaria og Polarmiljøsenteret kan deler av bunnen ha blitt dekket av rene masser. Konklusjonen etter de siste undersøkelsene er at det ikke er nødvendig med tiltak i Polarhavna. Miljøtilstanden er relativt god og sannsynligvis i ferd med å forbedres (se Evenset et al. 2005; 2008). Det er lite trafikk i småbåthavna, noe som gir lite oppvirvling og liten fare for spredning. Prostneset (område V) ca. 65.000 m 2 Status: Sjøbunnen i store deler av området består av masser som trolig er lite mudderbare. Massene er steinholdige og faste. Det har vist seg umulig å ta prøver i dette området ved hjelp av grabb eller kjerneprøvetakere. Sterk strøm. Vanndybden skal økes til 8,5 m i forbindelse med oppgradering av kaier. Ved full utbygging av kai 7 og 8 innebærer det at ca. 5.500 m 2 må mudres, og lett forurensede masser utgjør ca. 3.000 m 3. Både rene og lett forurensede masser kan deponeres litt høyere i deponiet enn sterkere forurensede masser. Forurensningen er mindre alvorlig enn i andre områder. Mudring må eventuelt skje ved kraftig hydraulisk graveutstyr. Mudringsmassene inneholder trolig mye stein og grus som kan frasorteres og disponeres som rene masser. 710094/EOK 24. august 2009 Side 5 av 16

Sjøvannsledning, Ytre havn, - berørt område ca. 550 m 2 Sjøvannsledningen planlegges lagt 1,5 m under sjøbunnen fra nordenden av Kai 8 (ved Rica hotellet) og ut i sundet til kote minus 10. Dypere enn kote minus 10 legges ledningen på bunnen og overdekkes med betongmadrass. Bredde på grøften vil være 1,5 m i bunnen og 2,5 m i toppen. Dette utgjør totalt 825 m 3 mudringsmasse. I tillegg til den nye sjøvannsledningen, planlegges det å flytte eksisterende sjøvannsledning (Rådhuset) til samme grøft. Status: Sterk strøm. Steinholdige og faste masser langs hele traseen. Forurensning av TBT, PAH og PCB i et topplag (20 cm) tilsvarende omtrent 100 m 3 forurenset masse. Forurensningen er mindre alvorlig enn i andre områder. Mudring må eventuelt utføres med kraftig hydraulisk graveutstyr. Det er ikke mulig å benytte siltskjørt i det ytre området pga. sterk strøm. I indre områder vil siltskjørt bli benyttet. Mudringsmassene inneholder trolig mye stein og grus som eventuelt kan frasorteres og disponeres som rene masser. Oppsummering tiltaksområder Sedimentene i Indre havn er godt kartlagt, og hele dette området bør saneres på grunn av høye konsentrasjoner av miljøgifter, toksisk sediment og fare for spredning til tilgrensende områder. For at saneringsprosessen ikke skal stoppe opp kan videre utredninger gjennomføres parallelt med bygging av deponi og oppstart av mudring i Indre havn. Forutsatt at tiltak blir i tråd med ovenstående forslag vil tiltaksplanen medføre mudring av opp i mot 80.000 m 3 forurensede masser som det da må finnes tilfredsstillende deponiplass til. Vi anbefaler at det beregnes en reservekapasitet på ca. 25 % over beregnet forurenset masse i deponiet, dvs. at deponiet bør ha en kapasitet på ca. 100.000 m 3. 3.2 Mudring og tildekking Massene i Tromsø Havn er steinholdige og faste slik at hydraulisk utstyr anbefales benyttet til gjennomføring av mudringsarbeidet. Ved å benytte en lukket miljøgrabb kan det være fare for at grabben ikke lukkes helt på grunn av større steiner. Hele innholdet i grabben vil da lekke ut å spres i vannmassene. I tillegg henger ofte miljøgrabbene i en wire, noe som gjør det vanskelig å kontrollere hvor grabben har mudret. Det anbefales derfor å benytte åpen gravemaskinskuffe til mudringen. Utstyret medfører oppvirvling og spredning av forurensede partikler. Det er derfor nødvendig å skjerme både mudringsfartøy og lekter med et siltskjørt til bunn ved arbeid i områder med lite strøm (Indre havn innenfor molo - Ricahotellet og ved Nansenplassen). Siltskjørtet skal nå ned til bunnen ved alle tidevannsituasjoner slik at det fungerer optimalt under hele arbeidet. Siltskjørtet skal kunne åpnes og lukkes for å slippe lekteren gjennom. I tillegg bør det gjennomføres turbiditetsmålinger utenfor siltskjørtet. Mudringsfartøyet skal stå på bunnen. Utstyret skal ha GPS og kamera på skuffen som gir god posisjoneringskontroll av skuffen under mudring for at entreprenøren skal kunne dokumentere at mudringen er heldekkende. Det planlegges å starte mudringen i Indre havn utenfor eiendommen til tidligere Tromsø Skipsverft. Dette forutsetter at utlekking fra verftseiendommen er stanset. Deretter mudres området ved Nansenplass før mudringsarbeidet ved Søndre havn igangsettes. 710094/EOK 24. august 2009 Side 6 av 16

Til sist mudres grøfta for sjøvannsledningen. Rekkefølgen for mudringen er påvirket av valgte deponeringsløsning med at de mest forurensede massene deponeres først og legges nederst i deponiet. For å hindre spredning av forurensede sedimenter, anbefales det å ikke skille mellom rene og forurensede masser under mudringen for sjøvannsledningen i Ytre havn. Masser ned til 1,5 m sedimentdyp graves opp og legges på lekteren før transport til deponiet. Områder i Indre havn hvor sedimentene fremdeles er forurensede etter mudring og evt. remudring, skal tildekkes umiddelbart etter mudringen er avsluttet for å hindre rekontaminering etter tiltak. Tildekkingsmassene planlegges sprøytet ut i et jevnt, tynt dekke over gjeldende områder. Etter mudring ved Nansenplass, anbefales det utlegging av et tynt dekklag i indre del som gradvis økes utover. I ytre deler bør det dekkes til med ca. 0,50 m masser som etter erosjon vil utgjøre minimum 0,15 m. Tildekkingsmassene kan legges ut med splittlekter eller sprøytes ut. I ytre deler må det tas hensyn til tidevann, slik at utlegging må gjennomføres i mest mulig strømstille perioder. For å oppnå maksimal effekt på tiltakene (ca. 75 % reduksjon av miljøgifter i sedimentene) antas det at tiltak gjennomføres i 2-3 trinn avhengig av resultatet fra etterkontrollen. Etter første gangs mudring, skal det remudres innenfor siltskjørtet. Dersom analyseresultatene fra etterkontrollen viser at overflatesedimentene fortsatt er forurensede kan det være aktuelt med remudring eller tildekking. Dersom sedimentene er forurenset også i dypere lag, anbefales tildekking med rene sandmasser. Under hele anleggsfasen vil det være trafikkbegrensninger og fartsreduksjon i berørte havneområder. 3.3 Deponeringsmetode 3.3.1 Mudringsmasser I Tromsø havn omsøkes mudringsmassene deponert bak en spunt i sjøen (se beskrivelse av deponi samt vedlagte tegninger 710094-601, -611 og -650). Massene graves opp og legges direkte i en lekter som slepes bort til deponiet, hvoretter det graves fra lekter og legges innenfor spuntvegg/celler. For å sikre at forurenset overskuddsvann fra mudringen håndteres forskriftsmessig, skal det etableres et sedimentasjonsbasseng innenfor området ved Kai 7 (tegningene nr. 710094-650 og -651). Bassenget skal være etablert før deponering av forurensede sedimenter igangsettes. Følgende punkter skal være oppfylt ved deponering av forurensede masser: Før deponering av forurensede masser i celle 1 (sørligste celle ved Kai 8) starter, skal vannstanden i cella senkes ved at vannet pumpes ut. Første gang vil vannet være rent og kan pumpes ut hvor som helst. Etter deponering av forurensede masser i cellen er startet, skal det ikke være overløp fra cellen. Vannstanden senkes før innfylling i cellen ved at vannet pumpes fra cellen og til sedimentasjonsbassenget. Pumpingen skal foregå med tilstrekkelig kraftig utstyr og ledningene legges flytende under dagens hurtigrutekai fram til bassenget. Det skal ikke deponeres forurensede masser utenom hovedcellene før deponiet er helt lukket til forbi Rica hotellet. Når deponiet er helt lukket, kan det deponeres forurensede masser innenfor mellombuer og bak cellene. Pumping av overskuddsvann til sedimentasjonsbassenget kan da stanses. Før det igangsettes innfylling i deponiet skal det være etablert et siltskjørt rundt deponiområdet. Lengden skal minimum tilsvare en arbeidsstrekning på 3-4 celler av gangen. Siltskjørtet trekkes helt inn under kaia og skal nå ned til bunnen ved alle tidevannssituasjoner. Siltskjørtet skal ha lodd mot bunnen og flottører i toppen. Loddvekt i bunnen må være tyngre enn oppdrift til flottører. Dette vil føre til at en har god kontroll på siltskjørtet også i perioder med sterk strøm. 710094/EOK 24. august 2009 Side 7 av 16

Siltskjørtet skal kunne åpnes og lukkes slik at lekteren kommer innenfor siltskjørtet før massene dumpes bak spunten. Åpningen skal være lengst mulig fra dumpingsområdet slik at evt. partikler i vannet vil sedimenteres før de når frem til åpningen og spres ut i havneområdet. Dette kontrolleres kontinuerlig med visuell inspeksjon samt med turbiditetsmålinger. Siltskjørtet skal jevnlig kontrolleres for skade eller annet avvik. Som reserveløsning skal det forefinnes et ekstra siltskjørt i beredskap. Sjøbunnen innenfor siltskjørtet vil bli mudret til sist og massene deponert forskriftsmessig bak spuntlinjen. Entreprenøren har ansvaret for den visuelle inspeksjonen og for gjennomføring av etterfølgende tiltak som mudrings- eller dumpingsstopp til situasjonen er under kontroll. Entreprenøren skal sørge for at alt arbeid hele tiden foregår innenfor siltskjørtet. 3.3.2 Deponering av kaidekke Knust betong fra eksisterende betongkaier/kaidekke ønskes deponert på stedet bak spunten. Armeringen vil bli fjernet før deponering. Gjennomførte undersøkelser har ikke påvist innhold av PCB i kaidekket. 3.4 Deponier I forbindelse med Tromsø Havns planer om utbygging av Hurtigruteterminal (Kai 7) på Prostneset samt oppgradering av Kai 8 (som er kondemnabel) mellom Prostneset og Rica hotellet, kan disse kaiene bygges som spuntkaier og benyttes som deponier for forurensede masser og betong uten innhold av PCB. I tillegg anlegges et sedimentasjonsbasseng innenfor området til Kai 7 for håndtering av overskuddsvann i forbindelse med innfylling av mudringsmasser i cellene. Etter at innfylling i cellene er avsluttet, etableres en spuntvegg på utsiden av sedimentasjonsbassenget (tegning nr. 710094-650). 3.4.1 Beskrivelse av deponi De planlagte kaiene planlegges bygd som spuntkaier, kledd med fiberduk. Et snitt gjennom planlagt kai er vist i figur 1 samt tegning nr. 710094-611. Følgende elementer inngår i konstruksjonen/prosedyren: 1. Skjerming av spuntområdet med siltskjørt ned til sjøbunn. Siltskjørtet etableres rundt arbeidsområdet. Ved forarbeidet før mudring igangsettes, står det entreprenøren fritt hvorvidt siltskjørtet skal gå rundt det totale arbeidsområdet eller bare rundt deler av området. Når innfyllingen av mudringsmasser igangsettes, skal turbiditetsmålinger fastsette omfanget av siltskjørt. Tekniske spesifikasjoner for etablering av siltskjørtet er nærmere beskrevet i kapittel 3.2. 2. Forgraving ned til kote minus 8,5 (Sjøkartverket). Gravingen gjennomføres innenfor siltskjørtet i områder hvor dette er mulig. Gravemassene legges innenfor spuntlinje. 3. Ramming av spunt. Spunten består av 0,5-0,7 m brede stålplater som kobles sammen tilsvarende et strekkfast not/fjærsystem som kalles spuntlåser (jfr. figur 1). Låsene er ikke helt vanntette og partikler av leire opp til finsand kan følge med vann gjennom låsene. Det bemerkes at alle de aktuelle forurensede sedimentene oppfattes som velgraderte slik at ved vanngjennomstrømning vil de raskt utvikle et filter mot spuntlåsene som etter hvert vil stanse massevandringen gjennom låsene. Tykkelsen av det naturlige filteret som dannes ventes å være mindre enn 10 cm slik at finere partikler mer enn 10 cm fra låsene ikke vil kunne vaskes ut gjennom låsene. 710094/EOK 24. august 2009 Side 8 av 16

Utlekking av forurensede partikler gjennom låsene vil følgelig stanse opp i god tid før anleggsperioden er over. Spunten rammes i rekkefølge som vist i figur 2 (tegning nr 710094-601). 4. Fiberduk (klasse III) anbringes på innsiden av spuntveggen. Duken skal fungere som ekstra hindrer for utlekking av partikler. Fiberduken må tåle strekk og ha en minimumsvekt på 200 g/m 2 (for eksempel vanlig nålefilt). Duken anbringes på alle flater som grenser mot sjø (jfr. figur 2, tegning nr 710094-601). Duken henges over kanten og senkes ned bak spunten ved hjelp av lodd. Det skal være minimum 0,5 m overlapp i skøyter. Etter hvert som massene fylles bak spunten, blir duken klemt inn mot veggen. 5. Sedimentasjonsbasseng etableres innenfor Kai 7 Før innfylling av forurensede mudringsmasser i cellespunten, skal vannstanden senkes ved at overskuddsvann pumpes i et sedimentasjonsbasseng. Bassenget konstrueres ved at det etableres en omfatningsmolo/sjeté med grusfilter. Sjetéen legges ut i 2 lag der nedre lag legges opp til kote 2,0 og øvre lag til kote 3,5 etter Sjøkartverkets høydesystem. Sjetéen legges ut på en fiberduk for reduksjon av infiltrasjon av steinmasser ned i undergrunn som kan føre til oppvirvling av forurensede sedimenter ved utlegging. På innsiden av sjetéen etableres en fiberduk klasse 3 samt et lag med filtergrus. Dette for å forhindre utvasking av partikkelbundet forurensning gjennom omfatningsmoloen. Plan og snitt av sjeté er vist på tegning nr. 710094-650 og -651. 6. Sjøbunnen mellom siltskjørt og spunt renskes opp Anleggsarbeidene avsluttes ved at eventuelle resedimenterte forurensede partikler mellom silskjørt og spunt mudres og legges innenfor spuntveggen. 7. Peilebrønner etableres i deponiet For kontroll av vannstanden i deponiet, etableres 3-5 peilebrønner ned til kote minus 4 i bakkant av utvalgte celler (figur 1, tegning 710094-611). Brønnene skal bestå av et ca. 8 m langt peilerør (54 mm diameter) som er slisset i den nederste meteren. Når de etablerte peilebrønnene viser at vannstanden i cellene er konstant, anses spuntveggen som tett slik at deponiet ikke lekker forurensede sedimenter til resipienten. 8. Kaikonstruksjonen støpes og det anbringes overvannsnett med belegningsstein på toppen. 9. Spuntveggen korrosjonsbeskyttes med katodisk beskyttelse som sikrer at konstruksjonen har mer enn 100 års levetid. 710094/EOK 24. august 2009 Side 9 av 16

Figur 1. Snitt gjennom planlagt deponi (tegning nr. 710094-611). Som det fremgår må eventuelle forurensede partikler trenge gjennom 3 barrierer: I. spuntveggen hvorav glippen i låsen utgjør mindre enn 0,01 % av spuntveggen. II. III. Massenes interne filteregenskaper som forhindrer utlekking av partikler > 100 mm bak låsene. Denne egenskapen er også selvreparerende da massenes interne stabilitet er god, dvs. liten risiko for utvikling av kanaler. Fiberduk på innsiden av låsene. Det tenkes benyttet fiberduk med poreåpning som hindrer gjennomgang av partikler finere enn middels silt. Fiberduken vil bli enda tettere over tid da siltpartikler tetter de porer som forefinnes i fiberduken. Med den foreslåtte konstruksjonen ventes det at vannstanden bak spunten vil være relativt stabil mellom middelvann og høyvann. Det foreslås anlagt drensrør i nivå med høyvann som sikrer at nedbør og vanntilsig fra området bak kaia ikke medfører økt vanntrykk bak spuntveggen. En spuntkonstruksjon vil også sikre at eventuelle forurensede masser fra gamle fyllinger bak spunten ikke lekker til sjøen. Overvann fra området oppstrøms spunten vil samles opp av det kommunale overvannsystemet og ikke bidra til tilsig av vann bak spuntveggen. Området for grunnvann oppstrøms Prostneset er relativt lite og vil ikke påvirke vannbalansen i deponiet. Etter tiltak er gjennomført vil det bli krav om taubåt for båter som er lengre enn 100 m slik at erodering og oppvirvling av sjøbunnssedimenter vil bli redusert. 3.4.2 Kai 8 Prosjektet medfører at kaia flyttes ca. 16 m ut i forhold til dagens situasjon (figur 2). Dette gir en deponiplass til ca. 50.000 m 3 masser under middelvannsnivå og 40.000 m 3 under lavvannsnivå. 710094/EOK 24. august 2009 Side 10 av 16

2 1 A 3 B 5 C D E F G H I J K L M N 4 6 Fiberduk Siltskjørt Figur 2. Planskisse for rehabilitering/oppgradering av kai 8 slik at det kan utnyttes til deponi. Flere detaljer er vist på tegning nr. 710094-601. 3.4.3 Kai 7 Deponiet (figur 3) har kapasitet til ca. 60.000 m 3 masser under middelvannsnivå. Figur 3. Situasjonsplan for sedimentasjonsbassenget og deponiet ved Kai 7 på Prostneset der denne utnyttes maksimalt til deponi, tegning nr 710094-650. 710094/EOK 24. august 2009 Side 11 av 16

Figur 4 viser snitt gjennom Sjetéen Figur 4. Prinsippskisse for oppbygning av omfatningsmolo, tegning nr 710094-651. Figur 5 viser planskisse for deponering av betong uten innhold av PCB fra kaier. Figur 5. Planskisse for deponering av eksisterende kaier. 710094/EOK 24. august 2009 Side 12 av 16

4. Overvåking ved gjennomføring og etter tiltak Samlet skal det etableres tilstrekkelig overvåkning av prosessen fra mudringsmassene tas opp fra bunnen og til de er forsvarlig anbrakt i kaistrukturen. Overvåkningen vil i utgangspunktet bestå av turbiditetsmålinger og visuelle observasjoner samt inspeksjoner av siltskjørt og annet utstyr. 4.1 Turbiditetsmålinger Mens tiltakene gjennomføres er det viktig å forhindre spredning av miljøgifter. I Tromsø havn er det først og fremst forhøyde nivåer av organiske miljøgifter som er et problem. Disse miljøgiftene bindes i stor grad til partikler, og ved å måle mengden partikler (turbiditet) i vannet i området hvor mudring foregår kan man få en god indikasjon på om det foregår en spredning av miljøgifter. Turbiditeten i området hvor mudring pågår må alltid sammenlignes med turbiditet i et referanseområde, ettersom den naturlige turbiditeten i vannmassene vil variere (for eksempel som et resultat av algeoppblomstring eller vindindusert omrøring av vannmassene). Ved mudring i Indre havn plasseres 2 turbiditetsmålere ved mudringsfartøyet utenfor siltskjørtet, samt 1 i et referanseområde (i god avstand fra mudringssted, men på om lag samme dyp som de andre målerne). Ved mudring i andre områder flyttes målerne og plasseres i områder som eksponeres for vannmasser som føres fra mudringsområdet. Det bør i tillegg utplasseres 1 turbiditetsmåler ved overløpet til dumpingsområdet og 1 måler utenfor sedimentasjonsbassenget. Turbiditetsmålerne overfører data direkte til ansvarlig for overvåking og bør ha SMS varsling ved overskridelse av en gitt grenseverdi. Turbiditetsmålinger gjennomføres gjennom hele mudrings- og dumpingsperioden. Dersom turbiditeten overskrider en på forhånd fastsatt grenseverdi (for eksempel 3-5 ganger høyere enn referanseverdi), avbrytes mudringen inntil avbøtende tiltak for å hindre spredning er iverksatt. Entreprenøren må tilpasse fremdriften og plikter å justere siltskjørt/overløp for å minimalisere driftsstopp i perioder hvor turbiditeten i vannmassene overskrider grenseverdien. Dette gjelder også ved visuelle observasjoner av mye sedimenter i vannmassene ved overløp. For at entreprenøren skal ha lett tilgang på turbiditetsdata, bør det vurderes å benytte målere som sender data kontinuerlig til en webside. Tiltak ved for høy turbiditet i vannmassene vil omfatte stopp i arbeidet inntil forholdene er bedret og årsaken til avviket er klarlagt og utbedret. 4.2 Passive prøvetakere Sedimentfeller og passive prøvetakere kan også benyttes til å overvåke tiltakene. Sedimentfeller er imidlertid trolig lite egnet til å overvåke spredning ut fra de indre havneområder i Tromsø havn. Utenfor moloene er strømmen så sterk at sedimentasjonen er meget liten. Partikler som transporteres ut fra det skjermede havneområdet vil mest sannsynlig raskt transporteres av gårde med strømmen. Passive prøvetakere (SPMD er) kan imidlertid benyttes til å overvåke om organiske miljøgifter fraktes ut av havneområdet. Disse kan evt. plasseres ut på moringer i ytterkant av mudringsområdet. Etter eksponering analyseres de passive prøvetakerne for innhold av miljøgifter og man kan beregne konsentrasjonen av de ulike miljøgiftene i vannet som prøvetakerne har vært eksponert for. Før tiltakene igangsettes, bør passive prøvetakere ha vært utplassert ved samme stasjoner og i samme vanndybde som skal benyttes under overvåkingen. Dette for å få en referanseverdi for mengde forurensning som normalt spres ut fra Indre havn. Tidligere utførte strømmålinger vil gi føringer for hvor de passive prøvetakerne bør etableres. Passive prøvetakere kan også benyttes til å overvåke tilstanden etter at tiltakene er gjennomført. 710094/EOK 24. august 2009 Side 13 av 16

Det legges opp til et program med utsetting av 10 stk SPMD i to dybdenivå (feks. kote minus 3 og kote minus 7) utenfor deponiet for å kontrollere at det ikke foregår utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet. Prøvetakerne settes i bur som festes ved låsen på 5 av cellespuntene (for eksempel celle B, E, H, K og N jfr. tegning nr. 710094-601). SPMD ene settes ut 2 ganger det første året etter mudringsarbeidet er avsluttet. Deretter benyttes SPMD 1 gang i året i tillegg til dykkerinspeksjon, så lenge dette anses som nødvendig. 4.3 Bunnkotekartlegging Dersom mudringen gjennomføres med gravemaskin med GPS og kamera montert på armen/skuffa, vil en ha bra kontroll på om det etter mudring ligger igjen områder med gammel sjøbunn (områder som ikke er blitt mudret). For å dokumentere dette ytterligere, bør bunnen i tiltaksområdet dybdekartlegges nøyaktig både før og etter mudringen. Dette vil bli gjort ved bruk av et digitalt kartsystem. Ved å sammenligne før- og etter- situasjonen kan man regne ut mudringsdybden og identifisere områder hvor det eventuelt fremdeles ligger masser som bør fjernes. Dykkerinspeksjon kan også benyttes for å identifisere gjenliggende rygger/hauger. 4.4 Etterkontroll bentos Den naturlige bunnfaunaen i tiltaksområdet vil bli utsatt for store forstyrrelser, noe som medfører at bunnsamfunnene i praksis må reetablere seg etter at tiltakene er gjennomført. Hvis tiltakene er vellykket forventes det å finne sunne bunnsamfunn en tid etter tiltaksgjennomføring. Det har ikke vært gjennomført kartlegginger av bunndyrsamfunn i noen deler av Tromsø havn. For å undersøke om det skjer en god reetablering av bunndyrsamfunn bør disse kartlegges før og etter tiltak. Dette gjennomføres ved at det tas grabbprøver (4 fra hver stasjon) som siktes for å skille dyr fra sediment, før bunndyr sorteres og identifiseres til art. Ulike statistiske indekser benyttes til å karakterisere samfunnene. Undersøkelsene gjennomføres i henhold til ISO 16665. Fra Indre havn bør minimum 6 stasjoner undersøkes. Hvis tiltak gjennomføres i hele området bør flere bunndyrstasjoner undersøkes. 4.5 Sedimentkonsentrasjoner Når mudringen er fullført må det tas sedimentprøver i tiltaksområdet. I Indre havn skal det tas prøver av overflatesediment fra 20 stasjoner. På 6 stasjoner skal det i tillegg tas kjerneprøver. Overflatesediment (0-10 cm) og ytterligere 2 segmenter fra hver kjerne analyseres for miljøgifter. Arealet på tiltaksområdet vil være avgjørende for hvor mange stasjoner som analyseres fra de andre områdene, men basert på mengdeberegninger for deponi antas det at ca. 45-50 stasjoner bør kontrolleres. 4.6 Deponi Et godt vedlikehold av kaideponiet vil være av avgjørende betydning for å hindre fremtidig utlekking av forurensede masser. Det legges derfor opp til årlige dykkerinspeksjoner av hele kaifronten. Eventuelle lekkasjer eller uregelmessigheter i spuntvegg vil kartlegges av dykkere. Ved mistanke om lekkasjer vil det bli iverksatt ytterligere overvåking for eksempel med hjelp av passive prøvetakere, blåskjell eller sedimentfeller. 710094/EOK 24. august 2009 Side 14 av 16

5. Referanser Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland 2008a. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment (TA-2229/2007). Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland 2008b. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. SFT TA-2230/2007. Evenset, A., D. Roti & R. Palerud 2008. Forurenset sediment i Tromsø havn; Supplerende kartlegginger og tiltaksvurderinger. Akvaplan-niva rapport 3763-1. 55 s. Evenset, A., L.-H. Larsen, A. Kibsgaard & A. Pettersen 2005. Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i Tromsø havneområde og Tromsøysund. Akvaplan-niva rapport 421.2508.03. SFT rapport TA 2084/2005. 68 p + appendix. Götsch, A., A. Evenset & R. Palerud 2009. Kartlegging av forurenset sediment i Tromsø havn. Polarhavna og området fra Tromsø skipsverft til Kullkranen. Akvaplan-niva rapport 4473-1. Hylland, K., A. Ruus, T. Källqvist, K.-E. Tollefsen, T. Hartnik, E. Bøe, H. Hansen, K. Olsson & A. Evenset 2004. Opprydding i Tromsø havn delprosjekt 2. Biologiske effekter. NIVA-rapport. Jørgensen, E., R. Velvin & B. Killie 2000. Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg 1997-98. Statlig program form for forurensningsovervåking. Rapport TA 786/00. 123 sider Kibsgaard, A. 2005. Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn. Risikovurdering av forurenset sediment. NGI rapport 20031024-2. Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei & J. Sørensen 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. 36 sider. 710094/EOK 24. august 2009 Side 15 av 16

6. Vedlegg Tegninger 710094-601 Kai 8 Situasjonsplan -611 Kai 8 Snitt B-B, Prinsippsnitt celle -620 Kai 8 Mudringsplan -650 Kai 8 Sedimentasjonsbasseng -651 Kai 8 Sedimentasjonsbasseng Prinsippsnitt omfatningsmolo Notat n710094-b Prøver av betong i kaier, Prostneset 710094/EOK 24. august 2009 Side 16 av 16

TEGNINGER 710094-601 Kai 8 Situasjonsplan -611 Kai 8 Snitt B-B, Prinsippsnitt celle -620 Kai 8 Mudringsplan -650 Kai 8 Sedimentasjonsbasseng -651 Kai 8 Sedimentasjonsbasseng Prinsippsnitt omfatningsmolo

VEDLEGG Notat 710094-B Prøver av betong i kaier, Prostneset

Betongprøver Kai Figur 1: Oversikt over de 9 prøvestasjonene (Kartkilde: Tromsø Kommune). 710094/KKF 28. mai 2009 Side 2 av 3

Betongprøver Kai Analyseresultater Kjemiske analyser er utført av eksternt laboratorium (Eurofins Norsk Miljøanalyse AS). Analysebevis finnes vedlagt. Tabell 1: Analyseresultater for prøver tatt av Kai 4. Prøve A B Materiale Betong Skjøt PCB 7 (mg/kg) <0,002 <0,008 < Mindre enn deteksjonsgrensen Tabell 2: Analyseresultater for prøver tatt av Kai 7. Prøve C D E Materiale Betong Betong Betong PCB 7 (mg/kg) <0,004 <0,004 <0,004 < Mindre enn deteksjonsgrensen Tabell 3: Analyseresultater for prøver tatt av Kai 8. Prøve F G H I Materiale Betong Betong Skjøt Betong PCB 7 (mg/kg) <0,002 <0,002 <0,008 <0,002 < Mindre enn deteksjonsgrensen Vurdering Det er ikke påvist innhold av PCB 7 over deteksjonsgrensen i noen av de analyserte prøvene. Betongen ansees dermed som ren med hensyn til innhold av PCB 7. Vi antar at myndighetene vil kunne gi tillatelse til at kaiene kan deponeres i sjø. Knust betong fra eksisterende betongkaier deponeres på stedet bak spunten. Så mye som mulig av armeringen skal fjernes før deponering. Det understrekes at betongprøvene kun er analysert for innhold av PCB 7. 710094/KKF 28. mai 2009 Side 3 av 3