Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Transkript

1 Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 11/7857 Hovin kirkegård, alternativ syd. SPYDEBERG KOMMUNE Figur 1: Hovin kirke. OLE KJOS 2014/15 1

2 2

3 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Spydeberg Gårdsnavn: Hovin søndre mfl. Bruksnavn: - Gnr./bnr.: 104/1 mfl. Høyde over havet: Ca. 105 til 135 moh. Tiltakshaver: Spydeberg kommune Adresse: Stasjonsgt Spydeberg Navn på sak: Hovin kirkegård, alternativ syd. Saksnummer: 11/7857 Registreringsperiode: (39,5t) Ole Kjos For- og etterarbeid: 13.11(3t), 5.12(2,5t), 9.12(1t), 10.12(3t), 18.12, 19.12(2,5t), 22.12(2,5t), 6.1(2t), 8.1(3), 21.1, 26.1, 28.1, 18.2(Totalt 57t). Ole Kjos FAGLIGE KONKLUSJONER: ASKELADDEN ID: Ingen funn: X Funn av automatisk fredete kulturminner: Løsfunn ikke automatisk: X Forenklet dispensasjon utgravd: , X Kulturminner i området (fra før): , , , , Stikkord: Kokegroplokaliteter, før-romersk jernalder, romertid. 3

4 Innhold BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 5 SAMMENDRAG... 5 OMRÅDEBESKRIVELSE... 5 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 8 ID , kokegroplokalitet ID , kokegropfelt ID , bosetningsspor ET INNBLIKK I KOKEGROPSKIKKENS BRUKSFASER OG FUNKSJON KONKLUSJON VEDLEGG

5 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med planarbeid for utvidelse av Hovin kirkegård, gnr. 104/1 i Spydeberg kommune, er det utført arkeologiske registreringer. Tidligere har et annet reguleringsforslag, alternativ nord, vært til offentlig ettersyn. Planområdet fra 2014 er en revidert utgave, som heter alternativ syd. Reguleringsplanene overlapper i stor grad og kun nye arealer ble arkeologisk registrert. Ut fra nærhet til automatisk fredete kulturminner og topografi varslet Fylkeskonservatoren ved Østfold fylkeskommune i brev av om behov for arkeologiske registreringer før en endelig uttalelse kunne foreligge, jf. kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Registreringsarbeidet ble utført innenfor tidsrommet 1.12 til og med SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplan for Hovin kirke er det utført arkeologiske registreringer. Det foreligger to alternativer for Hovin kirke, som er benevnt med alternativ nord og alternativ syd. Denne rapporten omhandler alternativ syd. Det må imidlertid påpekes at alternativene overlapper (jf. figur 19). Årets registrering ble fortrinnsvis utført på åkerområdet nordvest for kirkestedet. Registreringen som omfatter åkerområdet nord for Hovin kirke ble utført av Østfold fylkeskommune i 2008 (Bertheussen 2009). I 2014 ble det registrert 3 kulturminnelokaliteter. Disse har fått ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. ID besto av 2 kokegroper, ID består av 9 kokegroper, mens ID besto av 3 kokegroper og én nedgraving. ID og ID ble utgravd og dokumentert og ytterligere arkeologiske undersøkelser er ikke nødvendig. ID er et automatisk fredet kulturminne, jf. kulturminneloven 4. I tillegg er det fra før registrert fem kulturminnelokaliteter innenfor planen. Disse har ID40 003, ID , ID78 162, ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Samtlige er omtalt i søknadsprosessen i forbindelse med alternativ nord. Det må imidlertid påpekes at vernestatusen til ID er endret fra uavklart til automatisk fredet. I tillegg er kartfestingen til ID78 162(Mari-/Michaelskilden) endret(jf. figur 21). OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger på sørsiden av Fv. 233 (Stegenveien), omtrent midtveis mellom Spydeberg sentrum og Solbergfoss. Det ligger ca. to km østnordøst for Spydeberg sentrum og ca. 2 km vest sørvest for Solbergfoss. Landskapet er her typisk for Spydeberg kommune, med store leirsletter, slake skråninger, kuperte områder og åsrygger som er velegnet til jordbruk. På leirslettene og høydene ses små svaberg som åkerholmer. Kulturlandskapet brytes opp av høydedrag og større og mindre skogområder. I nærområdet er det registrert flere forskjellige typer kulturminner. Dagens trekirke ble oppført i Veien som passerer på nordsiden av kirken er en eldre kongevei. Rundt 65 meter sørøst for planområdets sørøstre hjørne ligger en gravhaug (ID75 660). Gravhaugen ligger på toppen av et skogkledd høydedrag som hører til gården Hovin nordre. Mari- /Michaelskilden (ID78 162) ligger sør for kirken, i skråningen ned mot Glomma. Det er knyttet en del folklore til kilden, men det er usikkert om tradisjonene kan føres tilbake til middelalder. I 5

6 tillegg er det anlagt flere gravminner innenfor en nordlig horisont på 1 km. I figur 2 er nærliggende kulturminner avmerket på et satellittfoto, og i figur 3 er et utvalg nærmere omtalt. Figur 2: Satellittfoto med nærliggende kulturminner. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET Askeladden ID: Kulturminnetype: Gravhaug Gravrøys Gravhaug Figur 3: Tabelloversikt med nærliggende kulturminner. 6

7 STRATEGI OG METODE Det ble utført maskinell flateavdekking og overflateregistering for å avklare om tiltaket var i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Maskinell flateavdekking innebærer at matjorden fjernes ved hjelp av gravemaskin, slik at undergrunnen synliggjøres. Det er i undergrunnen eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet først og fremst kan gjenfinnes i åker. Disse sporene fremtrer som fyllskifter. Dette kan for eksempel være kokegroper, ildsteder, stolpehull etter bygninger eller gravminner. Figur 4: Maskinell sjakting. I tillegg ble det både utført utmarksregistrering. Ved registering i utmark går registranten over området for å finne spor etter synlige kulturminner, for eksempel gravminner, kullgroper eller fangstgroper. Dokumentasjon Innmåling av sjaktene, lokalitetene og anleggsporene er gjort med CPOS, med RTK 3D fix oppløsning. Kartgrunnlaget er: WGS84 Sone 32N, Universal Transverse Mercator (UTM). Avvikene er ned mot 3 cm. Innmålingene er kartfestet. 7

8 Det ble fotografert både før og i løpet av registreringsarbeidet. Kulturminnene ble fotodokumentert og tegnet i plan og profil. Det ble dessuten tatt ut fire kullprøver. Kullprøvene er treartsbestemt av Thomas Bartholin (jf. figur 27). Dateringene er foretatt av Beta Analytic Inc (jf. figur 28). Tidsrom og deltagere Den arkeologiske registreringen ble foretatt innenfor tidsrommet Feltleder var Ole Kjos. Gravemaskinarbeidet ble utført av Guttorm Langstøyl. UNDERSØKELSEN Den nye reguleringsplanen, alternativ syd, inneholder et nytt åkerområde nordvest for kirkestedet(jf. figur 19). Området måler ca. 200x80 meter. Planområdet består her av en åkerflate i vest og et kupert åkerområde i øst, hvor terrenget heller bratt fra nordøst mot sørvest. Topografien medførte at østre del av åkeren i liten grad ble sjaktet. Det gjenstående partiet sørvest for låven ble maskinelt sjaktet. Her ble det lagt seks sjakter fra nordvest mot sørøst. Sjaktenes lengde varierte fra ca. 30 til 70 meter(jf. figur 20). I tillegg ble det lagt to korte sjakter opp mot skogkanten til Hovin kirke. Undergrunnen består av leire. Registreringsarbeidet avdekket 14 kokegroper og én nedgraving. Disse ble fordelt mellom tre lokaliteter, som har fått ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden(jf. figur 5). Det er imidlertid mulig at en flateavdekking av hele området kan frembringe informasjon som fører til at samtlige lokaliteter blir ansett som et bosetningsområde. Kokegropene som var en del av ID og ID var svært bortpløyde og kun det nederste steinlaget var bevart. Det ble åpnet rundt begge lokalitetene uten at ytterligere enkeltminner ble oppdaget. Disse er utgravd som en del av Riksantikvarens delegering av midlertidig myndighet til fylkeskommunene etter kulturminneloven 8. Bosetningsspor er fordelt mellom følgende typer: stolpehull, kokegrop, ildsted og udefinert nedgraving. Stolpehull er nedgravinger etter stolper/staver, som fortrinnsvis har inngått i en konstruksjon av et langhus. Kokegroper er nedgravinger med varmepåvirkete steiner og trekullbiter, som trolig er brukt til matlaging. Ildsteder kan ofte ses i sammenheng med langhus, hvor de trolig kan ses i forbindelse med både matlaging og oppvarming. Udefinerte nedgravinger er nedgravinger hvor funksjonen ikke er klarlagt. I løpet av denne registreringen ble det funnet 14 kokegroper og én udefinert nedgraving. Gjennomgangen vil presentere kulturminnelokalitetene med stigende ID-nummer. 8

9 Figur 5: Satellittfoto med innmålte lokaliteter og enkeltminner. 9

10 ID , kokegroplokalitet ID Kategori: Kokegrop 2 stk. C-14 datering 165 f.kr. til 65 e.kr., dvs. overgangen fra før-romersk jernalder til eldre romertid. Gård/gbnr. Hovin søndre, 104/1 Det ble funnet to kokegroper på en leirslette ca. 150 meter nordvest for Hovin kirke (jf. figur 5). Det ble åpnet omkring kokegropene uten at ytterligere kulturminner ble avdekket. Begge kokegropene er utgravd, og lokaliteten anses som ferdig arkeologisk undersøkt. Dateringene av kokegropene overlapper i stor grad, noe som peker mot at de er anlagt samtidig. Figur 6: ID S2 i forgrunnen. Flaten strekker seg videre mot nordvest. Lokaliteten måler fra SØ-NV ca. 8 meter og fra NØ-SV ca. 2 meter. Dette utgjør ca. 16 m². S1, kokegrop t Figur 7: S1 i plan, mot VNV. Figur 8: S1 i profil, mot VNV 10

11 Mål: Diameter: 1,25, dybde: 0,05 m. Dette var en ordinær kokegrop, som inneholdt skjørbrente steiner, kullbiter, leire og humus. Det var kun det nederste steinlaget som var bevart. Kokegropen er datert til 50 f.kr. til 65 e.kr., det vil si overgangen mellom før-romersk jernalder og romertid. S2, kokegrop Figur 9: S2 i plan. Tatt mot SSØ. Figur 10: S2 i profil. Tatt mot VNV. Mål: Diameter: 1,55, dybde: 0,12 m. Dette var en ordinær kokegrop, som inneholdt skjørbrente steiner, kullbiter, leire og humus. Den var tettpakket med steiner. Det var kun det nederste steinlaget som var bevart. Kokegropen er datert til 165 f.kr. til 20 e.kr., det vil si overgangen fra før-romersk jernalder til romertid. ID , kokegropfelt ID Kategori: Kokegrop 9 stk. Gård/gbnr. Hovin søndre, 104/1 Det ble lokalisert et kokegropfelt bestående av 9 ordinære kokegroper ca. 130 meter nordvest for Hovin kirke(jf. figur 5). Feltet måler ca. 8,5 meter fra sørvest til nordøst og ca. 6 meter fra nordvest til sørøst. Dette utgjør ca. 40 m². Undergrunnen består av leire. Lokaliteten er godt avgrenset, men ytterligere enkeltminner kan forventes i det uåpnete området mot nordøst og øst. Samtlige kokegroper er tilnærmet sirkulære. Diameteren deres varierer fra 0,60 til 1,30 meter. Lokaliteten er lokalisert på en flate som fortsetter mot nordvest. Mot nord stiger terrenget og består enkelte steder av fjellgrunn i dagen. Mot øst og sør faller topografien. Kokegropfeltet ble ikke undersøkt nærmere. Det var imidlertid mulig å se at flere av kokegropene var svært bortpløyde, og trolig har flere kokegroper kun bevart det nederste steinlaget. Dette kunne observeres da de andre lokalitetene ble grundigere undersøkt. 11

12 Figur 11: Oversiktsfoto av ID Figur 12: S9 og S10 i plan. 12

13 ID , bosetningsspor ID Kategori: Kokegrop Nedgraving 3 stk. 1 stk. C-14 datering 165 f.kr. til 65 e.kr., dvs. overgangen fra førromersk jernalder til romertid. Gård/gbnr. Hovin søndre, 104/1 Det ble funnet tre kokegroper og én nedgraving på en leirslette ca. 110 meter nordvest for Hovin kirke (jf. figur 5). Det ble åpnet omkring bosetningssporene uten funn av ytterligere kulturminner. Lokaliteten måler ca. 8 meter fra VNV-ØSØ og ca. 3 meter fra NNØ-SSV. Dette utgjør ca. 24 m². Samtlige bosetningsspor er utgravd, og lokaliteten anses som ferdig arkeologisk undersøkt. Dateringene av kokegropene overlapper i stor grad, og det er rimelig å anta at de er anlagt samtidig. Figur 13: Oversiktsfoto av ID S13 i midten av fotoet. 13

14 S12-S13, kokegrop og nedgraving Figur 14: S12 og S13 i plan. Mål: Diameter: 1,10 meter, dybde 0,12 meter(s12), NØ-SV 2,40xNV-SØ 2,20 meter, dybde 0,72 meter(s13). Det ble registrert en kokegrop som var anlagt i en nedgraving. Utgravingen kastet ikke lys over nedgravingens funksjon. Det ble kun funnet enkelte beinfragmenter(fnr. 1). Kokegropen er datert til overgangen mellom før-romersk jernalder til romertid. Nedgravingen må derfor ha blitt gjenfylt i før-romersk jernalder eller tidligere. S14 og S15, kokegroper Kokegropene var svært bortpløyde. S15 er datert til 165 f.kr. til 20 e.kr., det vil si i hovedsak førromersk jernalder. 14

15 ET INNBLIKK I KOKEGROPSKIKKENS BRUKSFASER OG FUNKSJON. Kokegroper er et vanlig og utbredt kulturminne i Østfold, og også ellers på Østlandet. I forhistorien var kokegropskikken særlig utbredt fra før-romersk jernalder(ca. 500 f.kr. Kristi fødsel) og frem til og med folkevandringstid (ca e.kr.) (Gustafson 2005). Dateringene av kokegropene ved Hovin kirke til tidsrommet 165 f.kr. til 65 e.kr. sammenfaller godt og underbygger denne tidskronologien. Kokegroper opptrer både som enkeltliggende objekter i landskapet og samlet på større kokegropfelt. I dette tilfellet består to lokaliteter av henholdsvis to kokegroper og tre kokegroper. Et kokegropfelt bestående av minst 9 enkeltminner er anlagt ca. 22 meter øst og ca. 15 meter nordvest for disse lokalitetene. Ut ifra registreringen kan ikke disse tre betegnes som ett kokegropfelt. Det er imidlertid mulig at en flateavdekking av hele området kan frembringe informasjon som fører til at samtlige lokaliteter blir ansett som et kokegropfelt. Kokegropfelt med et høyt antall kokegroper har ofte en lang tidsdybde ( hundre år). Dette peker entydig mot at kokegroper i liten grad har blitt gjenbrukt, noe som dateringer til et snevert tidsrom ville ha indikert. Kokegropskikken har både blitt tolket som en politisk handling (Gjerpe 2001) og som et kultisk fenomen (Narmo 1996). Begge tolkningene fremhever at praksisen ikke var en del av dagliglivet, noe som er en utbredt oppfatning. Det er rimelig å anta at kokegropen ble brukt til matlaging. Denne prosessen begynte med at steiner ble oppvarmet i en grop, og deretter ble kjøtt/fisk nedlagt i den. Til slutt ble gropen tildekket med torv. På mange måter vil dette fungere som en "stekeovn". Arkeologen vil i dag gjenfinne trekull og varmepåvirkete steiner i undergrunnen. Et karakteristisk trekk er at kokegropene svært ofte har et kullag i bunn, som er tildekket av et lag med varmepåvirkete steiner. Denne detaljen ble også dokumentert ved denne utgravingen (jf. figurer og tegninger). KONKLUSJON I forbindelse med reguleringsplan for Hovin kirkegård, gnr. 104/1 i Spydeberg kommune, er det utført arkeologiske registreringer. Det ble registrert tre automatisk fredete kulturminnelokaliteter, som har fått ID , ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kokegropslokalitetene med ID og ID anses som ferdig undersøkt, noe som innebærer at dette området kan frigis. Med bakgrunn i kml. 8, fjerde ledd skal det, i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan, tas stilling til om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Østfold fylkeskommune er rette myndighet til å avgjøre dispensasjonsspørsmålet i denne saken, ihht. Miljøverndepartementets delegasjonsvedtak av Formell frigivelse mht. denne vil vi gi i forbindelse med vår uttalelse til offentlig ettersyn. ID er en automatisk fredet kulturminnelokalitet, jf. kulturminneloven 4. I tillegg er det fra før registrert fem fredete kulturminnelokaliteter innenfor planen. Disse har ID40 003, ID , ID78 162, ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Samtlige er omtalt i søknadsprosessen i forbindelse med alternativ nord. Det må imidlertid 15

16 påpekes at vernestatusen til ID er endret fra uavklart til automatisk fredet. I tillegg er kartfestingen til ID78 162(Mari-/Michaelskilden) endret. Registreringsarbeidet oppfyller undersøkelsesplikten, jf. kulturminneloven OLE KJOS.. Feltarkeolog 16

17 Litteraturliste Bertheussen, Morten 2009: Kulturhistorisk registrering. Utvidelse av kirkegård ved Hovin kirke. Østfold fylkeskommune, upublisert registreringsrapport. Gustafson, L. 2005: Om kokegroper i Norge. Den gåtefulle kokegropen. Varia 58, s Universitet i Oslo, Oslo. Gjerpe, L. E. 2001: Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive tider, s Narmo, L. E. 1996: Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking B. LIX, Oslo, s VEDLEGG Figur 15: Figurliste Figur 16: Strukturliste. Figur 17: Kullprøveliste. Figur 18: Funnliste. Figur 19: Satellittfoto med alternativ syd og nord. Figur 20: Satellittfoto med innmålte sjakter og lokaliteter. Figur 21: Satellittfoto med kulturminner. Figur 22: Snittskjema med ID , S1. Figur 23: Snittskjema med ID , S2. Figur 24: Snittskjema med ID , S12. Figur 25: Snittskjema med ID , S13. Figur 26: Snittskjema med ID , S14 og S15. Figur 27: Treartsbestemmelse. Figur 28: Dateringsresultater. Figurnr. Motiv Kommentar Tatt mot Kilde/fotograf 1. Hovin kirke - SSØ. Ole Kjos 2. Satellittfoto med nærliggende kulturminner. - - Riksantikvaren kulturminnedatabase, Askeladden. 3. Tabelloversikt med nærliggende - - Ole Kjos 17

18 kulturminner. 4. Maskinell sjakting. - Sør. Ole Kjos 5. Satellittfoto med innmålte - - Ole Kjos lokaliteter og enkeltminner. 6. Oversiktsfoto av ID S2 i - Nordvest. Ole Kjos forgrunnen. Flaten strekker seg videre mot nordvest. 7. S1 i plan. - VNV Ole Kjos 8. S1 i profil. - VNV Ole Kjos 9. S2 i plan. - SSØ Ole Kjos 10. S2 i profil. - VNV Ole Kjos 11. Oversiktsfoto av ID SSØ Ole Kjos 12. S9 og S10 i plan. - Nord Ole Kjos 13. Oversiktsfoto av ID ØSØ Ole Kjos 14. S12 og S13 i plan. - NV Ole Kjos 15. Figurliste. - - Ole Kjos 16. Strukturliste. - - Ole Kjos 17. Kullprøveliste. - - Ole Kjos 18. Funnliste. Ole Kjos 19. Satellittfoto med alternativ syd - - Ole Kjos og nord. 20. Satellittfoto med innmålte sjakter - - Ole Kjos og lokaliteter. 21. Satellittfoto med kulturminner. - - Ole Kjos 22. Snittskjema med ID , S Ole Kjos 23. Snittskjema med ID , S Ole Kjos 24. Snittskjema med ID , - - Ole Kjos S Snittskjema med ID , Ole Kjos S Snittskjema med ID , S Ole Kjos og S Treartsbestemmelse. - - Thomas Bartholin. 28. Dateringsresultater. - - Beta Analytic Inc. Figur 15: Figurliste 18

19 S-nr: ID: Type: Beskrivelse: Mål: (m) Datering (BP/Kalibrert) Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Kokegropen ble utgravd. Den var tettpakket med steiner. Diameter: 1,25 meter, dybde: 0,05 meter /- 30 BP, 50 f.kr. til 65 e.kr Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Kokegropen ble utgravd. I ytterkant av kokegropen var det en kullrand. Den var tettpakket med steiner. Diameter: 1,55 meter, dybde: 0,12 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 1,30 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Grunn, kun enkelte steiner og kullbiter er bevart. Diameter: 0,60 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,90 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Grunn, kun enkelte steiner og kullbiter er bevart. Diameter: 0,66 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,75 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Diameter: 0,85 meter Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Kokegropen er utgravd. Den var kuttet av en drensgrøft. Kokegropen var delvis anlagt i S-13. Kokegropen ble utgravd Nedgraving Humus, leire, enkelte kullbiter og skjørbrente steiner. S-12 var anlagt i S-13. Nedgravingen ble utgravd Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Svært utpløyd, og omkretsen var uklar. Utgravd, svært grunn Kokegrop Kullbiter, skjørbrente steiner, leire og humus. Svært utpløyd, og omkretsen var uklar. Utgravd, svært grunn. Diameter: 1,10 meter, dybde 0,12 meter. NØ-SV 2,40xNV-SØ 2,20 meter, dybde 0,72 meter. Diameter: 0,60 meter, dybde 0,05 meter. NNØ-SSV 1,20xNNV-SSØ 0,93 meter, dybde 0,10 meter /- 30 BP, 90 f.kr. til 55 e.kr. Eldre enn 90 f.kr. til 55 e.kr /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr. Figur 16: Strukturliste. 19

20 Prøvenr. Str.nr. Datering BP/Kalibrert Treart ID-nr. Lab.ref /- 30 BP, 50 f.kr. til 65 2 stk. Alnus sp., or, fra grene e.kr. C-14-prøve: 1 stk. Alnus sp., or, /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr /- 30 BP, 90 f.kr. til 55 e.kr. med ca. 2 årringe under bark. 1 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stamme. 8 stk. Alnus sp., or, fra grene. C-14-prøve: 1 stk. Alnus sp., or, med ca. 3 årringe under bark. 6 stk. Alnus sp., or, fra grene. C-14-prøve: 1 stk. Alnus sp., or, med 2 årringe under bark /- 30 BP, 165 f.kr. til 20 e.kr. 3 stk. Betula sp., bjørk, fra yngre stamme. 7 stk. Alnus sp., or, fra grene. C-14-prøve: 1 stk. Betula sp., bjørk, max. 40 år fra bark Figur 17: Kullprøveliste. FUNNLISTE Fnr: Antall/vekt ID: Str. Mål: Beskrivelse/kontekst nr: 1 2/50 g Beinfragmenter, tenner Figur 18: Funnliste. 20

21 Figur 19: Satellittfoto med alternativ nord og syd. 21

22 Figur 20: Satellittfoto med innmålte sjakter og lokaliteter. 22

23 Figur 21: Satellittfoto med kulturminner. 23

24 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd Gård: Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr: 4 Anleggsnr.S1 Plan- og profiltegning: Kokegrop X Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: - L:- Diam: 1,25 m Dybde: 0,05 m 14 c prøve nr. 1 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Ordinær kokegrop. Det var kun det nederste steinlaget som var bevart. Figur 22: Snittskjema med , S1. 24

25 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 4 Anleggsnr. 2 Plan- og profiltegning: Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: 1,55 m Dybde: 0,12 m 14 c prøve nr. 2 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Ordinær kokegrop. Det var antydning til kullrand rundt kokegropens ytterkant. Den var tettpakket med skjørbrente steiner, men kun et steinlag var bevart. Figur 23: Snittskjema med , S2. 25

26 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 1 Anleggsnr.12 Plan- og profiltegning: Kokegrop X Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: 1,10 meter Dybde: 0,12 meter 14 c prøve nr. 3 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Ordinær kokegrop. Den var anlagt i S13. Figur 24: Snittskjema med , S12. 26

27 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 1 Anleggsnr. 13 Plan- og profiltegning: Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. X Dyrkingsspor Mål. : NØ-SV 2,40xNV-SØ 2,20 m Diam: Dybde: 0,72 m 14 c prøve nr Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: Tydelig markert og klart avgrenset nedgraving. S12 skjærer ned i den. Det ble funnet enkelte beinfragmenter(fnr.1). Figur 25: Snittskjema med , S13. 27

28 SNITTSKJEMA Dato: Initialer: O.A.K Prosjekt: Hovin kirke, alternativ syd. Gård. Hovin søndre Gnr/bnr: 104/1 Kommune: Spydeberg Fylke: Østfold Sjaktnr. 1 Anleggsnr. S14-15 Plan- og profiltegning: Kokegrop X Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Diameter: 0,60 meter, dybde 0,05 (S14), NNØ-SSV 1,20xNNV-SSØ 0,93 meter, dybde 0,10 meter(s15). 14 c prøve nr. 4 Funn nr Foto nr Beskrivelse / merknad: To svært bortpløyde kokegroper. 28

29 Figur 26: Snittskjema med , S14 og S15. Figur 27: Treartsbestemmelse av Thomas Bartholin. 29

30 30

31 31

32 Figur 28: Dateringsresultater utført av Beta Analytic Inc. 32

33 33