Last og lastkombinasjoner AGR

Transkript

1 01/03/2013 AGR Eurokoder - prosjektering av byggverk Den gamle norske prosjekterings-standarden trekkes tilbake og erstattes av felleseuropeiske standarder: Eurokoder. (NS-EN) Brukere av prosjekteringstandarder må senest innen første kvartal 2010 ha gjort seg kjent med eurokodene og tatt dem i bruk. Eurokoder eller eurocodes er en felles europeisk serie standarder for: Prosjektering av byggverk Dokumentasjon av produkters bæreevne/styrke til konstruksjonsformål 1

2 01/03/2013 Eurokoder - prosjektering av byggverk Den gamle norske prosjekterings-standarden trekkes tilbake og erstattes av felleseuropeiske standarder: Eurokoder. (NS-EN) Brukere av prosjekteringstandarder må senest innen første kvartal 2010 ha gjort seg kjent med eurokodene og tatt dem i bruk. Eurokoder eller eurocodes er en felles europeisk serie standarder for: Prosjektering av byggverk Dokumentasjon av produkters bæreevne/styrke til konstruksjonsformål Historikk / tidsplan: 1975 EU-kommisjonene starter prosjekt om Eurokoder 1989 CEN tar over ansvaret for Eurokoder ENV Eurokoder publiseres /6 EN Eurokoder tilgjengelige (DAV) EN Eurokoder oversettes og nasjonale tillegg utarbeides 2007 NS-EN Eurokoder med nasjonale tillegg publiseres Nåværende norske standarder inndras 2

3 01/03/2013 Fra 1. april 2010 er det bare standardene i Eurokode-serien som er gyldig Norsk Standard for prosjektering av konstruksjoner. De tidligere nasjonalt utarbeidede standardene er fra samme dato trukket tilbake. I henhold til 6-1 i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (pbl) kan reglene i pbl og i teknisk forskrift anses oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse i samsvar med Norsk Standard. Etter 1. april vil dette være ved bruk av Eurokoder i serien NS-EN 1990 til NS-EN Det forutsettes da at standardenes nasjonale tillegg (NA) med de nasjonalt bestemte parametrene (NDP) legges til grunn for prosjekteringen. Forholdet til Norsk Standard Eurokodene representerer et system av prosjekteringsstandarder som har mye til felles med det vi har hatt i Norge i flere år allerede. Etter hvert som Eurokodene blir ferdige, vil de erstatte tidligere Norsk Standard på tilsvarende områder. 3

4 01/03/2013 Fra 2010 skal de nasjonale standardene trekkes tilbake og vi står igjen med Eurokodene som de eneste gjeldende prosjekteringsstandardene i hele Europa. For pålitelighet og last har vi allerede gjennom NS 3490 og de ulike delene av NS 3491 tatt i bruk mye av innholdet i de kommende Eurokodene. På de øvrige områdene vil nok Eurokodene kunne oppfattes som vesentlig mer omfattende og til dels annerledes enn dagens norske standarder. NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Denne standarden er den overordnede delen for hele Eurokode-serien. Den fastsetter prinsipper og krav for konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. Standarden beskriver grunnlaget for prosjektering og verifikasjon av konstruksjoner, og gir retningslinjer for relaterte forhold når det gjelder konstruksjonens pålitelighet. NS-EN 1990 er ment brukt sammen med NS-EN 1991 (Eurokode 1) til NS-EN 1999 (Eurokode 9) for prosjektering av bygg og anlegg, medregnet geotekniske forhold, konstruksjonens dimensjonering for brann, situasjoner forbundet med jordskjelv, utførelse og midlertidige konstruksjoner. NS-EN 1990 gjelder prosjektering av konstruksjoner som omfatter andre materialer eller andre påvirkninger enn dem som dekkes av de eurokodene. Standarden kan brukes for konstruksjonsmessig vurdering av en eksisterende konstruksjon, prosjektering av reparasjoner og omlegging eller fastsettelse ved bruksendringer. 4

5 01/03/2013 I Norge har eurokodene benevnelsene NS-EN 1990 til NS-EN 1999, som følger: NS-EN 1990 Eurokode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner NS-EN 1992 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner NS-EN 1993 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner NS-EN 1994 Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong NS-EN 1995 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner NS-EN 1996 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering NS-EN 1998 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning NS-EN 1999 Prosjektering av aluminiumskonstruksjoner Disse har ulike underdeler slik som f.eks. NS- EN Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-1: Allmenne laster - Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger 5

6 01/03/2013 Laster på konstruksjoner Eurokode 1 sammen med NS-EN 1990 er grunnleggende for bestemmelse av påvirkninger (laster) som det skal regnes med ved prosjektering og 10 "lastdeler". De brukes for aktuelle "lastsituasjoner" i samsvar med bestemmelsene i NS-EN NS-EN 1991-x-x Laster på konstruksjoner (Eurokode 1) brukes sammen med norsk tillegg for bestemmelse av påvirkninger på konstruksjoner i Norge. Lastene omfatter delene NS-EN 1991-: 1-1: Egenvekt og nyttelaster 1-2: Laster ved brann 1-3: Snølaster 1-4: Vindlaster 1-5: Termiske påvirkninger 1-6: Laster under utførelse 1-7: Ulykkeslaster 2: Trafikklast på bruer 3: Laster fra kraner og maskineri 4: Siloer og beholdere Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner Eurokode 9 gjelder for prosjektering av bygg- og anleggsarbeider og byggverk i aluminium. Den er i samsvar med prinsipper og krav for konstruksjoners sikkerhet og brukbarhet, grunnlag for prosjektering og verifikasjonen av konstruksjoner som er gitt i NS- EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Eurokode 9 gir bare krav til aluminiumskonstruksjoners motstand, brukbarhet, bestandighet og brannmotstand. Andre krav, for eksempel til varmeisolasjon eller lydisolasjon, er ikke tatt med. NS-EN 1999 er tenkt brukt sammen med NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Europeiske standarder for byggeprodukter som er relevante for aluminiumskonstruksjoner NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 3: Tekniske krav til aluminiumkonstruksjoner 6

7 01/03/2013 Eurokodene gir felles europeiske prosjekteringsregler. Samtidig er områder som sikkerhet, bestandighet, ressursbruk innenfor byggevirksomheten, og klimatiske og geografiske forhold, nasjonale anliggende som skal kunne bestemmes på nasjonalt nivå. For å muliggjøre dette er det gitt åpning for nasjonalt bestemte parametere. Disse skal gis i et eget nasjonalt tillegg (NA) til hver av eurokodene. Norge, og de andre medlemslandene i CEN, er nå i ferd med å beslutte de nasjonale parametrene og utgi dem som nasjonale tillegg. Så snart de nasjonale tilleggene er ferdige vil Eurokodene blir utgitt som Norsk Standard. Reglene i CEN krever at standarder skal gjøres tilgjengelige innen en viss tidsramme. I påvente av de nasjonale tilleggene har vi derfor utgitt alle de 58 delene allerede, men da kun i engelsk versjon og uten nasjonale tillegg. Dette er gjort for at det skal være mulig å gjøre seg kjent med innholdet i standardene, men de vil ikke gi grunnlag for praktisk prosjektering så lenge de nødvendige nasjonalt bestemte parametrene mangler. Anbefalte verdier Samtidig som Eurokodene åpner for nasjonale bestemmelser på gitte punkter, gis det føringer for hva som bør velges ved at det for hver nasjonalt bestembar parameter er gitt anbefalte verdier. I de 58 delene er det gitt til sammen vel 1000 slike parametere. Erfaringene tilsier at vi i Norge, slik tilfellet er i mange andre land, i minst % av tilfellene vil velge å benytte de anbefalte verdiene. Det er et grunnleggende krav om at man ved prosjektering av konstruksjoner og ved bruk av produkter der styrke og andre bruksegenskaper dokumenteres ved hjelp av beregninger, skal benytte Eurokoder med de nasjonalt bestemte parametere som er gjeldende på bruksstedet. Det vil si at for konstruksjoner i Norge skal norske verdier benyttes uavhengig av hvor prosjektering eller produksjon måtte foregå. Det er samtidig slik at de angitte anbefalte verdier ikke kan benyttes i stedet for eller til erstatning av de nasjonalt fastsatte parametere. 7

8 01/03/2013 8

9 01/03/2013 9

10 01/03/

11 01/03/

12 01/03/

13 01/03/

14 01/03/

15 01/03/

16 01/03/

17 01/03/2013 Click to edit title 36 17

18 01/03/2013 Forklaring av begrep Jardar Kilsti Nordeng Begrep Karakteristisk verdi Bruksgrense Bruddgrense Formfaktorer Sikkerhetsfaktor Lastreduksjonsfaktor 2 1

19 Sannsynlighet 01/03/2013 Karakteristisk verdi Lastens grundverdi Baseres på orientering, terrengtype og husgeometri Er ingen dimensjonerende verdi! Brukes til beregning av bruks- og bruddgrenselasten 3 Bruksgrense Er den last fasaden/glasset normalt utsettes for. Statistiskt sett er det en last som oppstår hvert 50 år Skal ikke medføre noen varige deformasjoner Kan bestå av flere lasttyper så som snø og vind 2% risiko for at den overskrides Størrelse på last 4 2

20 01/03/2013 Bruddgrense Er den last fasaden/glasset skal kunne tåle uten å kollapse eller knuse. Plastiska deformasjoner er tillatt. Baseres på den karakteristiske lasten og forsterkes med en sikkerhetsfaktor. 5 Formfaktorer Tilpassning av laster mot byggets geometri Bygger på høyde, bredde, lutning, del av bygning mm. Kan være vanskelig å regne fram siden virkeligheten skiller seg fra normen. 6 3

21 01/03/2013 Sikkerhetsfaktor Brukes for å bedømme hvor stor risk/konsekvenser en underdimensjonering innebærer. Multipliseres med den karakteristiske verdien for å få fram en dimensjonerende bruddlast 7 Lastreduksjonsfaktor Brukes for å tilpasse den karakteristiske lasten mot bruksgrense og bruddgrense. Brukes også for å minske laster ved flere samtidig virkende laster f.eks. Snø-Vind 8 4

22 01/03/2013 Lastsammensetning Brukgrensestadiet Bruddgrensestadiet 9 5

23 Sapa Building System Nye Norske Standarder

24 NS Snølaster Eksempler NS Vindlaster Forenklet gjennomgang Oppgave Sapa Building System

25 NS UTGÅTT! ERSTATTET AV 12 STK NS NS NS Til og med NS Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Sapa Building System

26 NS Snølaster Vær oppmerksom på at den karakteristiske verdien for snølast på mark generelt har økt Eksempler: I Akershus har snølasten økt fra 2,5-3,0 til 3,5-4,0 kn/m2 I Oslo har snølasten økt fra 1,5-3,5 til 3,5-6,5 kn/m2. Dramatisk økning! I Møre og Romsdal har snølasten økt fra 1,5-3,5 til 2,5-4,5 kn/m2 I Vestfold har snølasten økt fra 2,5-3,5 til 3,0-5,0kN/m2 Sapa Building System

27 NS Snølaster Tillegg A (normativt) Karakteristiske verdier for snølast på mark A.1 Innledning (1) Snølasten gitt i dette tilfellet gjelder for alle landets kommuner med de begrensninger som er angitt. For spesielt høye strøk bør snølast vurderes spesielt i samråd med de lokale bygningsmyndigheter. Sapa Building System

28 NS Snølaster Tillegg A (normativt) Karakteristiske verdier for snølast på mark A.1 Innledning (2) En snølastverdi for kommunen krever en stor generalisering, fordi snøforholdene kan variere sterkt innenfor kommunen. Det er derfor gitt veiledning for tilpasning av snølastverdiene innenfor kommunen. Selv med disse tilpasningene vil det kunne være lokale variasjoner som ikke fanges opp. Ønsker man mer detaljerte snølastverdier for en kommune, krever det spesielle beregninger og vurderinger. Sapa Building System

29 NS Snølaster Tillegg A (normativt) Karakteristiske verdier for snølast på mark Sapa Building System

30 For innlandskommuner er grunnverdien for karakteristisk snølast på mark, Sk,0, fastsatt for et sentralt område i kommunesenteret, der høyden over havet er Hu. Grunnverdien gjelder for områder i kommunen med høyde over havet inntil en beregnet høydegrense Hg. Hg beregnes ved å legge 50 meter til Hu og så gå opp til nærmeste høyde (m.o.h.) i rekken 150, 250, 350, 450..(Hu+50m). Dette er illustrert i fig. A2 Sapa Building System

31 Sapa Building System Figur A.2

32 Sapa Building System

33 Sapa Building System

34 Sapa Building System

35 Sapa Building System

36 Sapa Building System Skjev belastning i 3 akter

37 Sapa Building System

38 Sapa Building System

39 NS Vindlaster NS 3479 kap. om vindlast var på 15 sider NS er på 106 sider!! NS 3479 hadde totalt 27 stk symboler i hele standarden NS har totalt 86 stk symboler bare for vindlaster NS er mye mer omfattende og komplisert enn forgjengeren NS 3479 Sapa Building System

40 Man tar fremdeles hensyn til variasjon i vindhastighet med utgangspunkt i terrengruhet og høyde over grunnivå i terrenget Det er kommet 6 nye grafer med grunnverdi for hastighetstrykk fra vindkast, i motsetning til 1 graf tidligere Sapa Building System

41 Terrengruhetskategoriene er fremdeles delt inn i kategori 0, I, II, III, og IV. Sapa Building System

42 Vindlastkurver etter "gamel standard"... -' "' m OJ "C :: 70 ls 60.. ti Cl OJ ct ;:.- ct.- c: c: OJ :: U' '- oi '- '- OJ QJ o o 10 o to ts Vindhastighet m/s o kpa Hastighetstrykk Figur 9: Hvordan vindbastighet og bastighetstrkk vanerer med høyden over grunnivaet I NS : =.; N O I I IL IL I I, lý1 I IL i" II " J J '" I- I I l I J IL, Il, "1- - '" -O, '/ " " 7 " i. I" io t., ", ol.. -l n O N/m2 I I i C Grunnverdi for hastighetstrykk qko for VREF =24m/s

43 .. -' c: l: Q) = bl Q). Q) l:.. Q.... Q).. " l = '= Q. Q).. bl l: a = a.e =.. l:. l: M =,. Q Q. M l: a o.. l' = = I.. l' 0' = o o (' 00 = c:.z a o.. Q. c: = =. l'. = = =. bl e.e.. Q) bl.. :r Q rl l' QJ,... è oi =.. l' ii = = è c. QJ... ii = Il =. Q. M. = l' c.

44 7.3 Innvendig vindtrykk. Vindtrykk som virker på en konstruksjons innvendige flater, W, skal beregnes fra: Wi = Cpi * qkast qkast er hastighetstrykk som bestemmes fra ligning 14 Cpi er den innvendige formfaktoren som bestemmes i punkt 10.'.; '.1' b:ll

45 .. fi = QJ,.. = == bl =. =bl == c1 l' a aq).. l' aol'.. l'.. Cl... l' Q).. rl oi l- l- c. M + '- Il l- '- c. M + '- E.. Q l- II... rl l. N w ti + j.. Q Il l- N ' ; rl oi.....=:.. = Q).. bl o 0=. == = bl Q) o Q) =... iōbl Q).. bl =.. c:.. =l' a a.. l: Q).... rl oi l' Q) bl... l: ==. Q) = = - a ao =.6i =... bl... l' =. l' = =Q) = ;3 bl o i. Q) o = Cl Q)... o bl l' Q).... e bj bl = = Q).. 0= I Q. = Q) e,. l:... r...:i. I bl =. bl.ji o bl bl o Q) bl.. = Q) a Q..., el Ċl... l7,.. = el l7 = el I. -i -i el.... =.... Cl "-.. el Cl... l7 =. l7 = = = E a a el o.-:

46 / Side 13 NS :... -.:, Tabell 5.1 Terrengruhetskategorierog tilhørende parametre i I i i o I Il K ysblær, opprøn Sjø. pnevi'dd er og str ner uten trr e Iler busker Landbruksområde, område med spredte små bygninger eller trr Sammenhengende småhus- bebyggelse, industrområder eller I II i skogsområder I i Byområder der minst i 5% av aralet er dekket med bygninger og 0,24 I! IV deres gjemomsnittlige høyde overkrder i 5 m. i I Kategorinummer T errengruhetskategori Apent opprøn hav I I i kt Zo (m) z_im) 0,19, 0, ,! I I 0, !, i 16 i Graskogområder I! ds 0, I : ; i a) Terrengkategori L b) Terngktegori Il ; I: I,:i...'t e) Terrengkategori II.. i i i d) Tengktegori IV. _..._... Figur 5.1 a),m,d) Eksempel pa terrng kategoriene i - iv

47 NS :2002 l Tabell Ä.1 - Referansevindhastighet VREF for kommunene.-=_$" -; Komm.- Kommune VREF Fylke nr. m/s 101 Halden 24 Østfold 104 Moss 24 Østfold 105 Sarpsborg 24 Østfold 106 Fredrikstad 26 Østfold 111 Hvaler 27 Østfold 118 Aremark 22 Østfold 119 Marker 22 Østfold 121 Rømskog 22 Østfold 122 Trøgstad 22 Østfold 123 Spydeberg 22 Østfold 124 Askim 22 Østfold 125 Eidsberg 22 Østfold 127 Skiptvet 22 Østfold 128 Rakkestad 22 Østfold 135 Råde 24 Østfold 136 Rygge 24 Østfold 137 Våler 24 Østfold 138 Hobøl 22 Østfold 211 Vestby 24 Østfold 213 Ski 22 Akershus 214 las 22 Akershus 215 Frogn 22 Akershus 216 Nesodden 22 Akershus 217 Oppegård 22 Akershus 219 Bærum 22 Akershus 220 Asker 22 Akershus 221 Aurskog-Høland 22 Akershus 226 Sørum 22 Akershus 227 Fet 22 Akershus 228 Rælingen 22 Akershus 229 Enebakk 22 Akershus 230 lørenskog 22 Akershus 231 Skedsmo 22 Akershus 233 Nittedal 22 Akershus.234 Gjerdrum 22 Akershus 235 Ullensaker 22 Akershus 236 Nes 22 Akershus 237 Eidsvoll 22 Akershus 236 Nannestad 22 Akershus 239 Hurdal 22 Akershus 301 Oslo 22 Oslo 402 Kongsvinger 22 Hedmark 403 Hamar 22 Hedmark 412 Ringsaker 22 Hedmark 415 Løten 22 Hedmark Komm.- Kommune VREF Fylke nr. ml. 417 Stange 22 Hedmark 418 Nord-Odal 22 Hedmark 419 Sør-Odal 22 Hedmark 420 Eidskog 22 Hedmark 423 Grue 22 Hedmark 425 Asnes 22 Hedmark 426 VAier 22 Hedmark 427 Elverum 22 Hedmark 428 Tryil 22 Hedmark 429 Amot 22 Hedmark 430 Stor-Elvdal 22 Hedmark 432 Rendalen 22 Hedmark 434 Engerdal 22 Hedmark 436 Tolga 24 Hedmark 437 Tynset 24 Hedmark 438 Alvdal 24 Hedmark 439 Folldal 24 Hedmark 441 o. 24 Hedmark 501 Lilehammer 22 Oppland 502 Gjøvik 22 Oppland 511 Dovre 24 Oppland 512 lesja 25 Oppland 513 Skjlik 25 Oppland 514 Lom 24 Oppland 515 VligA 23 Oppland 516 Nord-Fron 22 Oppland 517 Sel 22 Oppland 519 Sør-Fron 22 Oppland 520 Ringebu 22 Oppland 521 Øyer 22 Oppland 522 Gausdal 22 Oppland 528 Østre Toten 22 Oppland 529 Vestre Toten 22 Oppland 532 Jevnaker 22 Oppland 533 Lunner 22 Oppland 534 Gran 22 Oppland 536 Søndre Land 22 Oppland 538 Nordre land 22 Oppland 540 Sør-Aurdal 22 Oppland 541 Etnedal 22 Oppland 542 Nor-Aurdal 22 Oppland 543 V.str Slidre 22 Oppland 54 øystre Slidre 22 Oppland 545 Vang 24 Oppland 602 Drammen 22 Buskerud NSF e

48 .:'..: 50. -$ 40 i N o li a) vui 22 mil. Tergkorea fr hø: 0,..., IV in o l ec 18m 2( f) vm- 32 mls. Terngkagoriene. fra høy: 0,..., IV

49 i_.. fi -i.. f' QJ. ȮJ... =.. = =. = QJ QJ l- QJ QJ Q 00 N 00 N == O == N.o ejl.. l: N N-,: l- N '- o Q" Il.. rl oi l- I = '-,. Q).. Q) è.. l:.. i: ejl.. bl l: li l- o Q" Cl = e =.. ii = e.. Cl = Q).. e.. = l' = i:.... =.. =,. e Q l' Q) i ō.. c: bl 0= o e = = Q). Q) ii = gf e. Ċl Q = el = = t: 0.. (' Q) el 0= =.. r..; Q. Q) e "-,. e "e e =.. ed Q. ="-="" "- = æ ejl el = a = = Q) el... = e6 Q. = Q) Q. ti,. = o e = oi 't e e -- o l7. lo,. e=: "- _ l- bl a= e ed bl O r'"..",. e oi.+o Q) l' e Q. ri.. bil'. ã Cl,... ii = Cl Q). = ejl bl,.o= l: bl c: O l'.. ejl.. bl - l:.. l'.." =Q) =.. e.. as è't bll: =.. l: Q) l' Q) Q) Q) bl Q) l'l:.. l: 'o O l' el l7.. Cl Q) elo= Cl =..,. = =.. =ri "-.. e.. = = O,. l' l- a i e '- bl,..... e l: l' Q. = e l' e O Q) l' = e :: a = =.. l' Q... 't Cl ii Cl e,. l: ed =. = e O l' O

50 .. 17 =..QJ,.... = li ==. = QJ,. 0=.. QJ == QJ ë ë = Q M = o.. Q = Q) l:.. O l:.. Q) ; O bl = bl == am M.JI.. Q),i "JI.. bl l:. = l: = e bl..,... O' Cl.. Cl == i.. el ȧ=.. == Q) l7 -i o l7 o "-. bl. iōbl.. l'.. ="- bl = I,. è = l' l: 't' l:. ėm M.. Q li i. :r E e Q M... ejl l: = l- N i. '- o o.ji."" ii = t = bl = ø o ii l- Q) = = bl o. bl.. el -i -i... el... bl..... l7 el iicl... l7 "- N. e z Q li ã li = Il o ø oi. o Q. Q = Q) Cl =. =.. Q) =... o,i bl = l: Q) l:..s Q) bl. l' bl,. l' = = :: Q).. Q).. ed = Q.. oi Il.. rl oi '5

51 '0 :':- Eksempel på utregning av forenklet vindlast. --.!. '--:: Sted: Oslo VREP= 22 m/s Terrengkategori: ILL gir kt = 0,22 Zo = 0,3 m Zinn = 8 m i Stedsvind: Vs (10) =vrep kt dn(zjzo) = 22 * 0,22 * ln(10/0,3) = 17,0 m/s Stedsvind: Vs (100) = VRE)? * kt * ln(zjzo) = 22 * 0,22 * ln(1 00/0,3) = 28,1 m/s Stedstrykk: qs=p/2 *Vs 2 = 1,25/2 *vs 2 p = luftens densitet (egenvekt) = 1,25 kg/m3 Stedstrykk 10 m over terrengnivå: qs(10) = 1,25/2 *vs (10)2 = 1,25/2 * l7,02 = 180 N/m2 Stedstrykk 100 m over terrengnivå: qs(loo) = 1,25/2 *Vs (100)2= 1,25/2 *28,12 = 494 N/m2 Kastevind (3 sekunder varighet) Turbulensintensitet: Iy(z) = 1/ln(zJzô) Turbulensinsentitet 10 m over terrenngnivå: Iv(10) = 1/l(10/0,3) = 0,29 Turbulensinsentitet 100 m over terrenngnvå: Iv(100) = 1/ln(l00/0,3) = 0,17 Kasttrykk: qkast = qs * (1 + 7 * ly) Kasttrykk io m ove terrengnivå: qkat(lo) = 180 * (1 + 7* 0,29) = 545 N/m2 Kasttrykk LOO m over terrengnivå: qka(100) = 494 * (1 + 7* 0,17) = 1082 N/m2 Ved berei:nini: av belastnini:er benyttes qkast(z)

52 Forenklet vindlastberegning Overgangssoner-5 gjelder ikke i følgende tilfeller: En overgangssone er et område av utstreknng L O km i vindretningen fra den siste endringen av terrengruetskategori; se tabell 5. I og figur Vindparametrene v" Iv,, Og qkas., -se pun 6, påvirkes gradvis i overgangssonen, med økende. avstand, x, fra den siste endringen av ruetskategori. I z- retningen vil det bli en stykkevis variasjon for disse parametrene som er sty av de akuelle terrengretsklassene i tabell Figur viser skjematisk et skravert område i xz-planet, der vindparametrene antas å være påvirket av terrengruetsparameterverdiene fra begge områdene, A og B. z 10 km Q A B.. XB Tilegg B Metode for bestemmelse av vindkastforsterkng for byggesteder på leside av bratt terreng..'.s'., nø ø ) s Bratt terreng med mulig vindkastforsterkning i punkt P. sø

53 Vindbelastning på lo side av åskam. Bortsett fra svært nær bakken er vindhastigheten på lo side lavere enn enn for flatt lende. ) (r)c t5.. J f:.. -; 3 /e. H * 15 Turbulensområde Vindbelastning på le side av åskam. - Dersom fallet på le side av åsen er 30 eller brattere kan det innenfor et område lik H* 15 forekomme betydelig tubulens som forsterker hastighetstrukket. Hastighetstrkket kan lokalt bli forsterket med en faktor på hele 3-4. Dersom stedvindtrykket qs(z) er beregnet til 550 N/m2 vil vi på le siden lokalt kunne få et hastighetstrykk lik: qkast= qs(z) * 4 =550*4 = 2200 N/m2

54 NS : D E b -- e/s d e c. JA B._-- 'i'..,l' i I! I!.Gé J8 A B c ) d v Figur 11 - Fonnfaktor for vertikale vegger Verdien til parameteren e bestemmes ved å velge den minste av b og 2h,,,A:. Bu... C.. 5 L / /'.... ''/,' /',"...."",'/..: e., d MERKNAD For en vindinnfallsretning på 90 i fortold til det sóm er vist i figuren, byter parametrene b og d plass, og del kan påvirke størrelsen av parameteren e. MERKNAD Feltet C forekommer bare hvis d :: e. For lange bygninger skal friksjonskreftene vurderes, se punktene 8.2 og 10,13. For bygninger med h/d:: 5 kan beregning av total vindlast baseres på reglene i punktene 10.5 til punkt og i tilfeller der kraften fra vinden på bygningen bestemmes ved å benyte formfaktorverdiene for vindsiden og lesidene samtidig (sonene, D og E) kan det tas hensyn til at disse ikke opptrer med maksimal korrelasjon. For bygninger med h/d :: 5 og bygninger med hld-: 1 kan denor resultantkraften på bygningene multipliseres hhv. med faktorene 1,0 og 0,85, For mellomliggende verdier av h/d kan lineær interpolasjon benyttes. Tabell 7 - Utvendige fonnfaktorer for vertikale vegger I rektangulære bygninger Sone A B C D E h/d Cpe.l0 Cpe,l Cpe,10 Cpe,1 Cpe,10 I Cp,1 Cpe,10 Cpe,1 Cpe,10 I Cpe,1 5-1,2-1,4-0,8-1,1-0, , ,2-1,4-0,8-1, ,0-0,5 0,25-1,2-1,4-0,8-1,1-0,5 0,7 1,0-0,3 MERKNAD For mellomliggende verdier av forholdet h/d kan det interpoleres lineært MERKNAD Tabellen kan også benytes for vegger til bygninger me annen takfonn 32 NSF ( 2002

55 Formfaktor for vertikale vegger.: '-..-= D A B c E h e/5 e d ) D E A B Sone A B C D E h1d Cne 10 Cne 1 e10 Cne 1 Cne 10 I e 1 ene 10 ene 1 Cne 10 I Cne O O 5 0,8 1,0 -O 7,,,,,, , -1,4 -O, 8-1, 1 -O, 5 0,8 1,0 -O, 5, 0, ,, 4-0,8-1, 1 -O, 5 0,8 1,0 -O, 3 Cpe 1 benytes dersom betraket flate er lik eller mindre enn 1 m2 Cpe,lO benytes dersom betraket.flate er lik eller større enn 10 m

56 "--,.':- Eksempel: D A B c e/5=,6 e=18,0 22,0 E 9,0 Verdien til parameter e bestemmes ved å velge den minste verdi av b og 2h e er minste verdi av 28 og 18 (2*9) dvs. 18 Å Å Å Å IIIII ) t- Q' Il N f'.. Q Il o n 00 C" h/d = 9,0/ 28,0 = 0,32 - IIIII T T T T,.,,,, B 0,8 C=0,5 A=1,2 Areal:; 10m2 dvs. formfakor Cpe,lO skal benytes Sone A B C D E h/d Cne 10 Cne L Cne io Cne L Cne 10 I Cne l Cne 10 Cne L Cne 10 I Cne l O ,5 0,8 1,0 -O 7,,,,, 1-1, 2-1, 4 -O, 8-1, L -O, 5 0,8 1,0 -O, ,2-1, , ,0-0.3

57 , Sal- og trautak Taket skal deles inn i soner, som vist på figur 14. Referansehøyden Ze skal settes lik h. Formfaktorene for hver sone er angitt i tabell 10 som består av 2 deler. For lange tak skal friksjonskrefter vurderes, se punkt 8.2 og punkt Parameteren e bestemmes ved å velge den minste av b og 2h. Figur 14 består av 3 deler :.::::-- NS : _, øvre del som viser saltak til venstre og trautak til høyre,. - midtre del som viser soneinndelingen når vindretningen er e = 0, og - nederste del som viser soneinndelingen når vindretningen er e = 90 dvs. parallell med møneretningen., Q Q h Pos, ex Neg. ex \) Q b e/4 e/4 F- G H J I - F, a) \) Q b le/1ol f e/4 F- H b) e/4 F e/2 f le/1ol I G. G f- H I, Figur 14 - Formfaktor for sal- og trautak NSF

58 - NS :2002 Tabell 10 - Utvendige formfaktorer for sal- og trautak 4' Tak- Vindretning: e = 0 Vinkel F G H I J a Cpe,10 Cpe,1 Cpe,10 Cpe,1 Cpe,10 Cpe,1 Cpe,10 I Cpe,1 Cpe,10 Cpe, ,6-0,6-0,8-0,7-1,0-1, ,1-2,0-0,8-1,5-0,8-0,6-0,8-1,4-15" -2,5-2,8-1,3-2,0-0,9-1,2-0,5-0,7-1,2 _50-2,3-2,5-1,2-2,0-0,8-1,2 0,2 0,2-0,6-0,6 5-1,7-2,5-1,2-2,0-0,6-1,2-0,6 0,2 0,0 0,0 0,0-0,6 15" -0,9-2,0-0,8-1,5-0,3-0,4-1,0-1,5 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 30" -0,5-1,5-0,5 l -1,5-0,2-0,4-0,5 0,7 0,7 0,4 0,0 0,0 45 0,0 0,0 0,0-0,2-0,3 0,7 0,7 0,6 0,0 0,0 60 0,7 0,7 0,7-0,2-0,3 75 0,8 0,8 0,8-0,2-0,3 MERKNAD 1 Ved 0 = O" endres trykket raskt mellom positive og negative verdier på losiden for _5 oe u oe 45. denor er både positive og negative verdier angitt, Sett av største-verdier for feltene på lo-siden kombineres med både sett av største-verdier og sett av minste-verdier for feltene på lesiden, og motsatt. Blanding av positive og negative verdier for ulike felter på samme side er ikke tillatt. MERKNAD 2 lineær interpolasjon for mellomliggende takvinkler.med samme fortegn kan brukes mellom verdier med samme fortegn. (Ikke interpolerfor -5 oe et oe5, men bruk data forflate tak i ). Verdiene 0,0 er angitt for interpolasjon. Tak- Vindretning e = 90 Vinkel F G H I a Cpe,10 Cpe,1 Cpe,10 Cp,1 Cp,10 Cp,1 Cpe.10 Cp, ,4-2,0-1,2-2,0-1,0-1,3-0,9-1,2 _30-1,5-2,1-1,2-2,0-1,0-1,3-0,9-1, ,9-2,5-1,2-2,0-0,8-1,2-0,8-1,2 _5-1,8-2,5-1,2-2,0-0,7-1,2-0,6-1,2 5-1,6-2,2-1,3-2,0-0,7-1,2-0,6 15-1,3-2,0-1,3-2,0-0,6-1,2-0,5 30-1,1-1,5-1,4-2,0-0,8-1,2-0, ;1-1,5-1,4-2, ,2-0,5 60-1,1-1,5-1,2-2,0-0,8-1,0-0,5 75-1,1-1,5-1,2-2,0-0,8-1,0-0,5 MERKNAD 3 lineær interpolasjon for mellomliggende takvinkler med samme fortegn kan brukes mellom verdier med samme fortegn (Ikke interpoler for _5 oe a C:5, men bruk data for flate tak i ). r, 38 NSF (Ç 2002

59 Eksempel på formfaktor for saltak. -$ h =13m.4, F S "' +0,7 Il -0,5 Q) ) : S \O- II.. S "'., G H J I +0,7 +0,4 +0,0 fo,o -0,5-0,2 ;.0,5-0,4 F Il +0,7-0,5 Q) 6m.. e/lo 1,6m.... I e = mie verdi av b og 2h = 16m Tabell 10- Utvendig formfakor for sal- og trautak. Tak- Vindretnine:: e = o o vinel F G H I J Cne io Cne L Cne io Cne L Cne io Cne L Cne 10. Cne L Cne io Cne l 300 -o 5 -O 5 -O 2 -O 4 -O 5,,,,, 0,7 0,7 0,4 0,0 0,0

60 Innvendig vindtrykk. -:- - Det forutsettes at innvendig og utvendig virker samtidig. Ugunstigste kombinasjon av utvendig og innvendig vindtrykk ved kombinasjon av mulige åpninger og andre lekkasjesteder skal legges til grunn ved dimensjonering. Innvendig formfaktor Cpi Jl = L arealer av åpninger der cpe=-i Ol L arealer av alle åpninger 0,4 0,2 o Q. -0,2 hld.c 0, h/d ).1,0..,4-0,6 0,3 0, ,6 0,7 0,8 0,9 1 Figur 19 - Innvendig formfakorer Cpi for bygniger med åpninger i veggene Jl Åpnes dør eller vindu på le siden vil Jl gå mot 1,0 Åpnes dør eller vindu på lo siden vil Jl gå mot 0,0

61 -= '-:,.. )?l Dersom vi forutsetter at utetthetene er like store på alle fasadene vil J. bli lik 0,75 som gir Cpi lik ca. -0,2. J. = : arealer av åpninger der cpe=-c 0/ L arealer av alle åpninger 0,4 0,2 o ã. u -0,2-0,4-0, ,4 0, ,7 0,8 0,9 1 MERKAD 4 For spesielle tileller der det ikke ermulig, eller er tvilsomt, å fastsette J. kan Cpi tas som det ugunstigste av verdiene 0,2 og - 0,3..

62 Konklusjon Snølast (NS3491-3) Generell snølast på mark har økt Vindlast (NS3491-4) Mer komplisert og mer omfattende enn tidligere Sapa Building System

63 Sapa Building System Takk for oppmerksomheten!