Budsjettforslag 2008 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Transkript

1 Budsjettforslag 2008 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. oktober 2007

2 Innhold 1. FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER BUDSJETTMESSIGE VIRKNINGER (DFV) PLAN FOR FINANSIERING AV NYE TILTAK INNENFOR UENDRET BUDSJETTRAMME Akkumulert underskudd Strategiske forsknings- og utdanningssatsinger Rekruttering Stipendiatoppfyllelse Bedring av kjønnsbalansen Formidling TILTAK UTENFOR BUDSJETTRAMMEN MNT-rekruttering og omstillingspakke 4 millioner (30 millioner over 5 år) Nye stipendiatstillinger 4 millioner Bioinformatikk og FUGE II Nanovitenskap Investeringer/vitenskapelig utstyr 7 millioner kroner Utstyr i små- og mellomklassen Avansert vitenskapelig utstyr Særskilt kostbar forskningsinfrastruktur (nasjonale og internasjonale veikart) Forskningsfartøy 2 millioner kroner Undervisning Generelt utstyrsbehov innen undervisning Utstyrsbehov i forbindelse med etablering av nytt studium i nanovitenskap Andre utdanningstiltak utenfor rammen Nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi Bygg og bygningsinvesteringer TILLEGG FOR INNTEKTER TIL AVSKRIVNINGER TILLEGG FOR INSTITUTTINNTEKTER FORSKNINGSRÅDSFINANSIERT VIRKSOMHET (FFV) EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET (EFV) FORVENTET OMFANG EU-PROSJEKTER FORVENTET OMFANG EFV-PROSJEKTER, EKS EU...20 VEDLEGG 1 INSTITUTTENES UTSTYRSBEHOV...21 SMÅUTSTYR...21 AVANSERT VITENSKAPELIG UTSTYR...22 STORUTSTYR...23 VEDLEGG 2 PRIORITERT LISTE OVER BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER...23 VEDLEGG 3 SAMMENDRAG FRA INSTITUTTENES BUDSJETTFORSLAG

3 1. Faglige oppgaver og utfordringer Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er vi nå inne i en meget positiv faglig utvikling, noe som er dokumentert i forskningsmeldingen. Våre fagmiljøer publiserer mer og i tyngre tidsskrift, det utdannes flere doktorgradskandidater enn noensinne og det hentes inn ekstern finansiering til en rekke prosjekter, flere av dem svært prestisjefylte. Sterk faglig ledelse, målbevisst omstilling og nyrekruttering er blant de tiltak som bidrar til disse resultatene. Fakultetet er derfor i posisjon til å bidra sterkt til MNT-basert forskning, utdanning og næringsutvikling både lokalt og nasjonalt, og til å møte de store utfordringene som de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagområdene står overfor i årene som kommer. Behovet for styrking av MNT-fagene er grundig dokumentert i flere rapporter, nå sist i NIFU STEP rapporten om Forskerrekrutteringsbehov i Norge 1. Der blir det antatt at minst 80 % av all økningen i offentlige FoU-budsjetter, som trengs for å nå en-prosent-målet i regjeringens forskningsmelding Vilje til forskning 2, må kanaliseres til MNT-fagene. Fakultetet har en svært presset økonomi, noe vi ser som en hovedutfordring i dette budsjettforslaget, og i tiden framover. Det er særlig to forhold som bidrar til fakultetets prekære økonomiske situasjon: 1. Fakultetet, på linje med alle MNT-fag i Norge, er og har i lengre tid vært underfinansiert i forhold til pålagte oppgaver. Dette er erkjent helt opp på regjeringsnivå uten at det har resultert i økte bevilgninger. 2. Fakultetet har fått pålegg om å utnytte stipendiatstillingene, innenfor uendret budsjettramme, i en grad som gir en uforsvarlig høy lønnsandel og dermed redusert handlingsrom. Fakultetet har tatt pålegget om å fylle stipendiatstillingene alvorlig, og vil i løpet av 2008 ha fylt opp alle ledige stillinger. Dette binder opp betydelige ressurser i årene som kommer. Fakultetet vil ikke makte å fylle alle stipendiatstillingene og samtidig fortsette den nødvendige nyrekruttering til MNT-fagene. I en slik situasjon vil den vitenskapelige staben få enda større undervisnings- og veiledningsoppgaver, og følgelig mindre tid til sammenhengende forskning. Dersom ikke fakultetet får en rammeøkning vil vi opparbeide budsjettmessige underskudd med mindre virksomheten bygges ned. Fakultetet er imidlertid rede til å ta de grep som er nødvendige for å bringe våre budsjetter i balanse i løpet av en omstillingsperiode på fem år. Fakultetet ber om forståelse for situasjonen og ber derfor om at universitetet bistår oss i dette arbeidet. Fakultetet argumenterer derfor i dette budsjettforslaget for en MNT-rekrutterings- og omstillingspakke på 30 millioner over fem år. En slik rekrutterings- og omstillingspakke ser vi som helt nødvendig for å kunne opprettholde en viss nyrekruttering til våre fagmiljøer, holde tritt når det gjelder forskningsinfrastruktur, styrke evnen til å hente inn eksterne midler, bedre kjønnsbalansen i de vitenskapelige stillingene, samt opprettholde og utvikle et undervisningstilbud som bidrar til å sikre det fremtidige rekrutteringsbehovet til forsknings- og næringsvirksomhet innen MNT-fagene. Fakultetet vil i 2008 be om midler utenfor rammen til følgende tiltak i prioritert rekkefølge: 1. Rekruttering og omstillingspakke stipendiatstillinger 7 friske stillinger og 5 som konsekvensjusteringer, jf. tabell Bioinformatikk og FUGE II - videreføring og styrking 4. Oppfølging av UiB sin plan for nanovitenskap i tråd med NAC sine anbefalinger 5. Vitenskapelig utstyr (forskning og undervisning) 6. Styrke forskningsfartøyene 7. Utdanningstiltak (lærerutdanning, rekruttering, felt- og laboratorieundervisning)

4 2. Budsjettmessige virkninger (DFV) En oversikt over forventet budsjettramme for 2008 for departements finansiert virksomhet (DFV) er gitt i tabell 1. Rammen tar utgangspunkt i hovedfordelingen i 2007 korrigert for forventede endringer i den resultatbaserte inntekten, samt tildelinger/lovnader som får budsjettmessig virkning i Tabell 1 Inntektsramme DFV 2008 (i kroner) Budsjettforslag DFV Drift Investering Total Kommentarer Budsjettramme 2007 (hovedfordeling) Resultatbaserte inntekter: 1. Utdanning Tall gitt sentralt 2. Forskning Tall gitt sentralt Konsekvensjusteringer: 1. Helårseffekt postdoktorstilling /344 (Styresak 06/112) 2. Helårseffekt 3 stipendiatstillinger /344 (Styresak 06/112) 3. Professor visualisering /11357 (Styresak 05/95) 4. Professor karbonkretsløp (50 %) Avtale av 20/ mellom Rommetveit, Sælen, Jansen og Grønås 5. Microsoft Campusavtale / STVE 6. Overføring av stilling til Bergen Museum /6145 MN EVL 7. MNT-satsing* /2281 (Styresak 07/6) 8. YFF- stipendiater Nordbotten + Lenhard 9. SFI egenandeler Støttebrev fra rektor og udir datert 29/ evita stipendiat Jmf. E-post fra Haugland 11. Professor II Professor-II (Schartel) 12. Fiskehelse* /6472/A/SV Konsekvensjustert ramme Tiltak utenfor rammen: 1. MNT-rekruttering og omstillingspakke millioner over 5 år 2. 7 friske stipendiatstillinger øremerket CERN, 5 som ikke er øremerket 3. Bioinformatikk og FUGE II For tidlig å angi konkret sum 4. Nanovitenskap I tråd med NACs anbefaling 5. Investeringer/vitenskapelig utstyr Hovedsakelig innen undervisning 6. Forskningsfartøy Ønsker imidlertid at ansvar samles nasjonalt 7. Lærerutdanningen Rekruttering til realfag og teknologi Styrke felt- og lab.undervisning Med vekt på utnyttelse av nasjonal og internasjonal infrastruktur 10. Bygg og bygningsinvesteringer Sendt i eget brev til EIA 3/9-07 Sum foreslått ramme Tillegg for inntekter til avskrivninger* Lik budsjett for 2007 Tillegg for instituttinntekter Sum foreslått budsjett * Midlertidig økning i budsjettrammen i 2008 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fikk ved hovedfordelingen i 2007 tildelt en budsjettramme på 381,535 millioner kroner. Av dette var 59,144 millioner øremerket stipendiatstillinger. I 2008 forventer vi en økning knyttet til resultatbaserte inntekter på 2,857 millioner kroner. I tillegg venter vi en konsekvensjustert økning på 11,534 millioner kroner. Nedenfor blir det gitt en kort forklaring til denne økningen med henvisning til punkter i tabell 1. Punkt 1 og 2 Inkludert i den konsekvensjusterte økningen er helårsvirkning for en postdoktor og tre stipendiatstillinger som fakultetet fikk tildelt i Helårseffekten for disse vil i 2008 utgjøre 1,208 millioner kroner. 4

5 Punkt 3 og 4 I universitetsstyresak 05/95 ble det vedtatt å gi et professorat innen visualisering til MNfakultetet. Ettersom stillingen ble besatt vil den utgjøre full budsjettmessig virkning i Likedan vil avtalen mellom UiB og Unifob om rekruttering og finansiering av et professorat innen feltet karbonkretsløp, få full virkning i Avtalen innebærer at UiB fra overtar forpliktelsene for 50 % av de totale lønnskostnadene. Punkt 5 og 6 I tillegg til budsjettøkningene nevnt overfor vil MN-fakultetets budsjettramme bli redusert med 0,234 millioner kroner som følge av Microsoft Campusavtale, samt 0,4 millioner kroner fordi en stilling er overført fra Institutt for biologi til De naturhistoriske samlinger, Bergen Museum. Punkt 7 I møte vedtok universitetsstyret å stille 12 millioner kroner til disposisjon til tiltak for å styrke MNT-forskningen ved UiB sendte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet, på vegne av de fire MNT-fakultetene, et felles innspill til hvordan de avsatte midlene skulle benyttes. I 2007 har fakultetet fått inntektsført 3 millioner kroner og i 2008 vil fakultetets inntektsbudsjett øke med 3,7 millioner kroner som følge av denne avsetningen. Punkt 8 Alle ved Universitetet i Bergen som oppnådde status som Yngre fremragende forskere (YFF) er er gitt løfte om en universitetsstipendiat hver fra UiB sentralt. To miljøer med tilknytning til MN-fakultetet har fått tilslag på YFF-prosjekter. Punkt 9 Universitetsledelsen har i støttebrev av gitt tilsagn om å allokere 2 stipendiatstillinger inn mot SFI-en The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology. Punkt 10 En stipendiatstilling til evita prosjektet Punkt 11 Lønnsmidler til en professor-ii (Schartel) Punkt 12 Tildeling gitt i 2005 til fiskehelse, men er av ulike årsaker ikke effektuert enda. Konsekvensjustert ramme beløper seg totalt til 395,926 millioner kroner for Budsjettrammen er ikke korrigert for pris- og lønnsendringer. I tabell 1 framkommer det at foreslåtte tiltak utenfor rammen beløper seg til 23,030 millioner kroner. I tillegg ønsker vi å prioritere en videre satsing på bioinformatikk og FUGE II. Det er imidlertid for tidlig å angi konkret sum til dette formålet pga pågående prosess omkring denne satsingen ved UiB sentralt. 5

6 Inntekter til avskrivninger er stipulert til 9,618 millioner kroner (tilsvarende som budsjett for 2007) og instituttinntekter til 10 millioner kroner. Samlet gir dette et foreslått budsjett på 438,574 millioner kroner for Plan for finansiering av nye tiltak innenfor uendret budsjettramme Tabell 2 MN-kostnadsbudsjett 2008 (i kr) Budsjettramme Budsjettramme Endring fra Departementsfinansierte inntekter (fordelt av universitetsstyret) Instituttrammer, eks. resultatmidler, strategimidler og husleie Internhusleie Forsknings- og utdanningsstrategi Resultatmidler Resultat Kostnadsbudsjettet for 2008 er heller ikke korrigert for pris- og lønnsendringer. Som tabell 2 viser, forventer fakultetet en økning i inntektene fra universitetsstyret på 14,391 millioner kroner i forhold til 2007, jf. konsekvensjusteringer i tabell 1. Samtidig er det forventet en økning av instituttrammene på 6,652 millioner, samt en økning av de strategiske satsingene på 7,035 millioner kroner. Økningen i instituttrammene skyldes flere forhold. Totalt er 1,7 millioner kroner overført fra strategiske satsinger til instituttrammene. 4,4 millioner av økningen skyldes lovnader fra UiB sentralt, blant annet en vitenskapelig stilling innen visualisering, 50 % vitenskapelig stilling innen karbonkretsløp og tildeling innen fiskehelse. Resten av økningen skyldes mindre driftsjusteringer. Økningen i de strategiske satsingene skyldes i stor grad egenandeler i forbindelse med BFS, SFF, SFI, YFF, bioinformatikk og FUGE. Jf. avsnitt nedenfor. Disse egenandelene er for det meste gitt i form av stipendiatstillinger. Budsjettet i tabell 2 gir et underskudd på 3,6 millioner kroner. Dette underskuddet er forventet å bli dekket inn fra eksternt finansierte husleieinntekter Akkumulert underskudd Driftsunderskuddet i 2008 må som nevnt dekkes inn fra eksternt finansierte husleieinntekter. MN-fakultetet vil imidlertid med all sannsynlighet dra med seg et akkumulert underskudd fra Fakultetet utarbeidet i mai, sammen med budsjettseksjonen ved UiB, en prognose/fremskrivning som viste et underskudd på 14 millioner kroner for Etter dialogmøter med instituttene kan det nå se ut som om underskuddet blir noe lavere enn antatt i mai. Som formidlet i notat til universitetsdirektøren i mai skyldes underskuddet som nå opparbeides den vedvarende underfinansieringen av MNT-fagene som finner sted både lokalt ved UiB og nasjonalt. Denne underfinansieringen er grundig dokumentert i flere rapporter. De 6

7 mest relevante er Ressursundersøkelse ved UiB (Reedinnstillingen) 3, Tall & trender , Baklengs inn i fremtiden? 5 og sist men ikke minst NIFU STEP rapporten om forskerrekruttering som er omtalt innledningsvis. Den vanskelige økonomiske situasjonen på midten av 1990-tallet gjorde at MN ikke så noen andre muligheter enn å holde ledighet i universitetsstipendiatstillinger. Vi vil imidlertid poengtere at fakultetet hele tiden har arbeidet for å øke antall stipendiater finansiert utenfor fakultetets grunnbudsjett, for å opprettholde og øke doktorgradsproduksjonen. Pålegget fra 2006 om å øke utnyttelsesgraden av universitetsstipendiater har nå lagt et enormt press på fakultetets, og følgelig instituttenes budsjetter. Det har også de siste årene oppstått en ubalanse mellom MN-felles sin økonomi og instituttenes økonomi. Vi har nå klart å stabilisere MN-fakultetets underskudd på fellespostene, og arbeider aktivt med å redusere dette. Reduksjon i underskuddet vil skje hovedsakelig ved at vi holder igjen lønns- og priskompensasjon, samt reduserer styrken i de strategiske satsingene ved fakultetet. For 2007 og 2008 følges derfor kun opp allerede igangsatte strategiske tiltak. Store deler av satsingene til fakultetet består nå av en fleksibel pool av stipendiatstillinger, samt ulike egenandeler. Disse tiltakene vil i liten grad påvirke fakultetets samlede økonomi, men vil bedre den økonomiske balansen mellom MN-fakultetets fellesposter og instituttene. At MN-fakultetet i 2007 fikk en MNT-bevilgning på 6,7 millioner kroner over en toårsperiode gir fakultetet et visst handlingsrom. Uten disse MNT-midlene ville fakultetet ha vært tvunget til å si fra seg noen av de prestisjefylte prosjektene, grunnet manglende evne til å reise egenandeler. Eksterne evalueringer av prosjektene tyder på at de fagmiljøene fakultetet nå satser på, driver forskning av høy internasjonal kvalitet. Det knytter seg store forventninger til prosjektene både når det gjelder publisering i gode journaler, økt ekstern inntjening og produksjon av master- og doktorgradskandidater. Allerede nå kan vi se at det går i riktig retning og MNT-bevilgningen gitt av universitetsstyret har gitt oss muligheten til å kunne prioritere disse områdene. Det vises til fakultetets forskningsmelding for ytterligere utdyping av dette emnet. Fakultetsledelsen erkjenner imidlertid at den varslede styrkingen av MNT-fagene på nasjonalt nivå ikke vil komme som forventet. Dette vil få konsekvenser for fakultetets samlede økonomi og disponeringer i tiden fremover Strategiske forsknings- og utdanningssatsinger Fra 2007 har fakultetet økt i de strategiske satsingene. Økningen har vært i tråd med opptrappingen vedtatt i fakultetets forskningsstrategiske plan, men er svært moderat i forhold til å realisere nye satsinger. Innenfor uendret budsjettramme i 2008 legges det opp til at satsingen kun konsentreres om videreføring av eksisterende strategiske områder. At det likevel skjer en økning i avsetninger til strategiske satsinger skyldes god uttelling innenfor BFS, SFF, SFI, YFF, Bioinformatikk og FUGE, med påfølgende egenandeler. Fakultetet vil likevel i denne sammenhengen uttrykke bekymring for at stadig flere finansieringskilder krever betydelige egenandeler. Prosjekter med egenandeler er nå blitt så mange at de binder 3 Ressursgrunnlag for fakultetene. DAK-sak 131,

8 opp uforholdsmessig store deler av budsjettene, både for fakultetet og for de instituttene som vinner frem med sine søknader. Videre skyldes økningen på avsetningen at fakultetet følger opp opptrappingsplanen når det gjelder stipendiatstillinger. I tillegg løper en enkelte større avtaler om brofinansiering ut i 2008, som for eksempel strategiske omstillingsmidler fra Norges forskningsråd, en toppstilling innenfor klima (karbonkretsløp) og flere startpakker. Dette representerer strategiske satsninger, selv om midlene legges rett inn i instituttenes budsjettrammer. For mer informasjon om fakultetets strategiske satsinger vises til fakultetets øvrige strategidokumenter og da spesielt UiB sin MNT-plan 6. Tabell 3 Strategiske forsknings- og utdanningssatsinger (i kr) Hovedtiltak Tildeling 2007 Tildeling 2008 Av dette øremerket stipendiater Egenandeler Marin forskning, inkl klima Utviklingsrelatert forskning* Informasjons- og kommunikasjonsteknologi & matematikk Nanovitenskap Teknologi, energi, olje & gass Likestilling Vitenskapelig utstyr Faglig ledelse** Egenandeler*** Strategi SUM * Tildeling innenfor utviklingsrelatert forskning er videreført i BIO sin hovedramme. ** Overtagelse av strategiske omstillingsmidler fra Forskningsrådet (SOP) *** Egenandeler i forbindelse med SFF, BFS, FUGE er i 2008 ført opp under de respektive hovedtiltakene. Fakultetets mål er at de strategiske satsingene skal heve kvaliteten på forskningen og utdanningen, og dermed bidra til å oppnå UiBs mål om å bli et forskningsuniversitet av høy kvalitet med tilhørende gode studieprogrammer. Tiltakene er fremmet i forståelse med både instituttene og universitetsledelsen. Dersom satsingene skal bli sterke og bærekraftige er det derfor av stor betydning at universitetet følger opp med supplerende midler. Under punktet tiltak utenfor rammen søkes det derfor om strategiske midler til våre prioriterte satsinger, til utdanningstiltak og andre foreslåtte tiltak innen satsingsområdene Rekruttering Fakultetet ser at nyrekruttering fører til revitalisering av viktige fagområder ved UiB. Dette viser igjen i form av publisering og inntjening av eksterne prosjekter i tilknytning til de miljøene der nyrekruttering har funnet sted de senere årene. Det medisinske fakultet meddeler en lignende trend. Fakultetets resultater de neste årene vil derfor være helt avhengig av å opprettholde en viss nyrekruttering. Dette er viktig både for å nå faglige mål og for å kunne bedre kjønnsbalansen i de vitenskapelige stillingene. Nye postdoktor- og mellomstillinger er en svært viktig

9 mekanisme i så måte. Postdoktorstillinger kan også brukes til å gi høyt kvalifiserte doktorer mulighet til å viderekvalifisere seg til vitenskapelige toppstillinger Stipendiatoppfyllelse Det at fakultetet over tid har holdt universitetsstipendiatstillinger ubesatt er en svært uheldig konsekvens av fakultetets økonomiske situasjon de siste årene. Fakultetet har imidlertid de to siste årene hatt fokus på å få aktivert alle de tildelte stipendiatstillingene. Vi ser imidlertid at det av ulike årsaker er vanskelig å oppnå 100 % utnyttelse. For å øke antall stipendiatstillinger i omløp vil derfor fakultetet fordele flere nye stipendiatstillinger i dette budsjettforslaget for å sikre at måltallet satt fra universitetsdirektøren oppnås. Disse stillingene vil nesten utelukkende bli gitt i form av egenandeler inn mot store eksterne prosjekter. Tabell 4 Oversikt over universitetsstipendiater Antall stillinger gitt fra UiB * Stillinger viderefordelt av fakultetet, samt Unifob-stillinger Stilliger viderefordelt til institutter (80) (97) (101) (113) Stillinger ved Unifob-avdelinger tilknyttet MN (7) (7) (13) (13) Tilsatte per desember 59,8 98, * Økningen i 2008 er gitt med utgangspunkt i de 5 stipendiatstillingene UiB har forpliktet seg til i forbindelse med YFF, SFI og evita. Vi håper imidlertid at økningen blir høyere enn dette, da MN har mange fagområder som trenger universitetsstipendiater, jf tiltak utenfor rammen. De økonomiske konsekvensene av økningen i antall stipendiatårsverk er store og dette tilsvarer en samlet utgiftsøkning på 17,6 millioner kroner 7 for fakultetet og instituttene sammenlignet med Fakultetet synes det er en vanskelig situasjon at stipendiatprosjektet gir et budsjettmessig underskudd i tillegg til de økte utgiftene økningen i stipendiatårsverk forårsaker. Vi ber derfor innstendig om at denne ordningen avvikles fra 2008, og at målet om stipendiatoppfyllelse deretter inngår som en del av de ordinære prosesser. Andel tilsatte stipendiatårsverk kan gå inn som et ordinært måltall og dermed gjenstand for dialog og oppfølging mellom fakultetene og universitetsdirektøren Bedring av kjønnsbalansen Fakultetet vedtok i 2006 en Tiltaksplan for bedring av kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger 8. Fra samme år har vi også hatt forbedring av kjønnsbalansen som et eget strategisk satsingsfelt, med strategiske midler satt av til formålet. Som det fremkommer av tabell 5 har midlene hovedsakelig vært benyttet til startpakker til kvinnelige forskere og som egenandel inn mot sentrale likestillingsmidler (generelle likestillingstiltak). 7 Differansen mellom måltallet på 95 og tilsatte stipendiater i 2005 er 35,2 årsverk. For enkelhetens skyld har vi beregnet kostnaden som en rundsum på pr årsverk. Den reelle kostnaden for instituttene er imidlertid en del høyere

10 Tabell 5 Avsetninger til likestillingstiltak ved MN i perioden (i kr) Generelle likestillingstiltak Startpakker Totalt Innenfor rammen i 2008 vil fakultetet videreføre inngåtte forpliktelser knyttet til startpakker (to stipendiater og en postdoktor med driftsmidler). Vi finner ikke rom for å sette av strategiske midler (generelle likestillingstiltak) til formålet utover dette. UiBs sentrale likestillingsmidler har i 2007 vært kanalisert som belønningsmidler for institutter som tilsetter kvinner i faste vitenskapelige stillinger og i professor-ii stillinger. Det er foreløpig ikke lyst ut likestillingsmidler sentralt i 2007, som vil kreve egenandel fra fakultetets side i Skulle slike midler lyses ut, vil eventuelle egenandeler måtte dekkes direkte fra instituttene i Det må til sist nevnes at det klart største hinderet vi opplever når det gjelder å rekruttere kvinner til forskning, er mangelen på postdoktorstillinger og det at mange faste vitenskapelige stillinger som blir ledige, blir inndratt for å sikre budsjettbalanse. Vi viser i den forbindelse til Tiltaksplanen for bedring av kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger for å dokumentere denne effekten. Vi viser også til avsnitt 2.2 om tiltak utenfor rammen der vi ber om en rekrutterings- og omstillingspakke Formidling Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal gjennom sin formidling bidra til å synliggjøre universitetets spesielle rolle som forskningsbasert drivkraft i samfunnet, med vekt på fakultetets fagområder både med hensyn på bredde og tematiske satsingsområder. I mars 2007 vedtok fakultetsstyret Handlingsplan for allmennrettet forskningsformidling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 9 Et hovedmål for handlingsplanen er å oppnå større grad av allmennrettet forskningsformidling, og at formidlingen fra vårt fakultet skal være av høy kvalitet. Det vi si at den skal oppleves som relevant, vesentlig og nyttig for målgruppene, og at den skal bidra til forståelse, refleksjon og utvikling. Fakultetet har i 2007 tilsatt en formidlingsrådgiver for tre år som skal bistå fakultetsledelsen og fagmiljøene i oppfølgingen av handlingsplanen med blant annet å få til et systematisk arbeid på dette feltet. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Formidlingsavdelingen

11 2.2 Tiltak utenfor budsjettrammen Fakultetet vil i 2008 be om midler utenfor rammen til følgende tiltak: - MNT-rekruttering og omstillingspakke (totalt 30 millioner fordelt over fem år) - 12 Nye stipendiatstillinger (7 friske og 5 som konsekvensjusteringer, jf. tabell 1) - Videreføring og styrking av bioinformatikk og FUGE II - Videreføring av UiB sin plan Towards Nanoscience som anbefalt fra Nano Advisory Committee - Midler til vitenskapelig utstyr og AVIT - Styrking av forskningsfartøyene - Andre utdanningstiltak: o Lærerutdanning o Rekruttering til realfag og teknologi o Styrking av felt-, laboratorie- og simuleringsbasert undervisning, med vekt på utnyttelse av nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur - Bygg og bygningsinvesteringer MNT-rekruttering og omstillingspakke 4 millioner (30 millioner over 5 år) Som det er gjort rede for i fakultetets forskningsmelding (avsnitt ) har fakultetet i mange år hatt en aktiv omstillingsprosess gående på fakultetet. Videre er det, som poengtert innledningsvis, dokumentert at MNT-fagene er underfinansiert i Norge. Fakultetet vil tilføye at alle de eksterne fagevalueringene, senest FUGE II-evalueringen 10, støtter opp om denne påstanden. Det er stor politisk vilje til å satse på MNT-fagene, men bevilgningene har uteblitt. Som påpekt ovenfor gir de lokale MNT-midlene, bevilget av universitetsstyret, fakultetet en mulighet til å satse videre på viktige fagområder i På den andre siden medfører pålegget om å fylle opp alle stipendiatstillingene innenfor egen budsjettramme fakultetet et svært begrenset handlingsrom. Vi argumenterer derfor for at UiB bevilger en MNT-rekrutterings- og omstillingspakke til fakultetet. Dette for at fakultetet også i årene fremover skal være i stand til å: Fylle alle ledige stipendiatstillinger uten å gå med underskudd Opprettholde en nødvendig grad av nyrekruttering som igjen gir veiledningskapasitet, potensial for god forskning og dermed økt inntjening i form av eksterne midler og resultatmidler Ha interne virkemidler for å bedre kjønnsbalansen innenfor postdoktor- og faste vitenskapelige stillinger. Opprettholde et minimum av nødvendig forskningsinfrastruktur, herunder driftsmidler, teknisk hjelp og mindre vitenskapelig utstyr Fortsatt kunne dekke egenandeler til store og prestisjefylte forskningsprosjekt En slik rekrutterings- og omstillingspakke bør initieres i 2008, for så å slå inn for fullt fra Vi foreslår en samlet tildeling på 30 millioner fordelt over fem år. Fakultetet vil, 10 d&blobtable=vedlegg&blobwhere= &ssbinary=true 11

12 sammen med de andre MNT-fakultetene i Norge, argumentere for at en slik omstillingspakke bør avsettes nasjonalt fra Vi er allerede i dialog med UiO og saken vil bli reist i det nasjonale fakultetsmøtet. Vi ber derfor om både politisk og økonomisk støtte fra UiB sentralt Nye stipendiatstillinger 4 millioner Fakultetet vil som sagt i løpet av 2008 fylle opp alle ledige stipendiatstillinger, mesteparten innenfor egen budsjettramme. Fakultetet argumenterer med at en for stor andel stipendiatstillinger over det interne budsjettet svekker handlingsrommet. Vi ser imidlertid at Forskningsrådet nå gjennomfører en varslet policy, der det i større grad forventes at institusjonen stiller opp med stipendiatstillinger som egenandeler i større forskningsprosjekter. I praksis betyr dette at fakultetet, som hittil har hatt en svært stor doktorgradsproduksjon basert på eksternt finansierte stipendiater (de fleste fra Forskningsrådet), i økende grad må stå for denne produksjonen ved hjelp av bevilgningsfinansierte stipendiatstillinger. Dette gjør at vi også har behov for tilførsel av nye stipendiatstillinger for å holde oppe produksjonen av ferdige kandidater i årene fremover. Dette er for øvrig nok et argument for den rekrutterings- og omstillingspakken vi fremmer ovenfor. Videre er den interne fordelingen av stipendiater noe ujevn, og enkelte fagmiljøer har fortsatt behov for flere stipendiatstillinger. De siste årene har absolutt alle stipendiatstillingene blitt gitt øremerket inn mot definerte prosjekter. For også å kunne allokere noen stillinger inn der det er ledig veiledningskapasitet ber fakultetet nå i første omgang om en pott på fem stillinger som ikke er øremerket inn mot noe spesielt fagfelt. Dette er et tiltak som vi mener vil kunne være med å opprettholde en høy stipendiatproduksjon ved fakultetet. Til sammen ber vi om 12 stipendiatstillinger i 2008, hvor de 5 første allerede er lovet fra sentralt hold 11 og følgelig inkludert i konsekvensjustert ramme: - Målevitenskap - 2 stipendiater til egenandel SFI - Matematikk - 1 stipendiat til egenandel YFF - Systembiologi - 1 stipendiat til evita prosjektet - Bioinformatikk - 1 stipendiat til egenandel YFF - Subatomær fysikk - 2 stipendiater til CERN - Ikke øremerkede - 5 stipendiater Bioinformatikk og FUGE II Bioinformatikk ved UiB er et fagområde som har fått særdeles gode eksterne evalueringer gjennom flere år og er et viktig innsatsområde for fakultetet og UiB (se bl.a i MNT-planen). Det nasjonale programmet for funksjonell genomforskning (FUGE) har i sin første 5-årsperiode (FUGE I) spilt en viktig rolle for bygging av infrastruktur og prosjektportefølje. Ved tildelingene for neste 5-årsperiode (FUGE II), har UiB fått tilslag på flere prosjekter (kanal 3) og alle de fire teknologiplattformene (kanal 1 og 2). I samråd med Med.fak. tilrår fakultetet at bioinformatikkplattformen og de andre teknologiplattformene som UiB har ansvar for, videreføres i tråd med UiBs fagstrategiske mål. Dette for at det skal kunne leveres forskningsbasert service med lik adgang, i tråd med intensjonene i FUGE-programmet. 11 Det er gitt lovnader fra Forskningsavdelingen om evita-stipendiaten i forbindelse med søknad og Bioinformatikkutvalget ved MN anbefaler denne allokeringen. Det er videre gitt lovnader fra universitetsledelsen om både YFF og SFI-egenandelene. Dokumentasjon fremskaffes ved behov. 12

13 Bioinformatikkplattformen har fått særdeles gode fagevalueringer og bioinformatikk ble utpekt som et satsingsområde i FUGE II. Selv om den bebudede bevilgningen til denne plattformen er atskillig lavere enn forventet, vil FUGE II-bevilgningen være et kjærkomment bidrag til å videreutvikle bioinformatikk ved UiB. Fokus for plattformene i FUGE II er imidlertid lagt på service, på bekostning av forskning. Dette nødvendiggjør en økt satsing fra UiB, dersom man ønsker at dette grunnleggende fagområdet fortsatt skal bygges ut. Dette for å ivareta et område der UiB utmerker seg med høy internasjonal kvalitet på sin forskning og for å sikre samspill med andre miljø ved universitetet (bl.a. Med.fak.) og med andre aktører i Bergensregionen (bl.a. Haukeland Universitetessykehus og Havforskningsinstituttet). Kvaliteten i bioinformatikksatsingen ved UiB viser seg også ved at en av gruppelederne ved CBU er tildelt både BFS- og YFF-stipender og publiserer i svært anerkjente tidsskrifter. Fakultetet foreslår derfor at UiB viderefører en forskergruppe innenfor bioinformatikk finansiert av UiB og en gruppe finansiert gjennom Sarssenteret, slik som det er i dag. I tillegg ber fakultetet om at universitetsledelsen legger til rette for at det i en overgangsfase gis finansiering til den gruppen som ble finansiert av FUGE I. Dette som en sentral del av satsingen på oppbygging av bioinformatikk ved fakultetet over femårsperioden. En offensiv satsing tilsier at man også etablerer en forskergruppe innen systembiologi i FUGE II perioden. Det er viktig at man nå gjennom FUGE-prosessen bruker det momentet man har og styrker en samlet forskning innen bioinformatikk ved UiB. Samtidig bør høsten brukes til å utarbeide en plan for oppbygging som ivaretar hensynet til et samlet, sterkt fagmiljø ved fakultetet, og sikrer en sterk og god kobling mot andre berøringspunkter ved UiB og i regionen. Det er for tidlig å angi noen konkret sum på dette tidspunktet, men fakultetet er i tett dialog med fagmiljøene og Forskningsavdelingen. Vi regner med at et omforent kostnadsoverslag vil legges frem for Universitetsstyrets forskningsutvalg i løpet av høsten MN-fakultetet vil satse på å sette av 1 million kroner over strategiske midler til oppfølging av Bioinformatikk i perioden Nanovitenskap UiB programmet Towards Nanoscience har eksistert i 2 år og The Nanoscience Advisory Committee (NAC) har nå utarbeidet sin årlige evalueringsrapport for programmet. Evalueringen av programmet er overveiende positiv, og selv om programmet er i oppstartfasen har det allerede gitt gode vitenskapelige bidrag. NAC påpeker at samarbeidet mellom de involverte fagmiljøene ved UiB kan bedres, men at noe av dette skyldes at enkelte av fagmiljøene fortsatt er i etableringsfasen. NAC har gjort en viktig og god jobb og fakultetet ber om at anbefalinger gitt av komiteen legges til grunn når UiB skal fordele videre støtte til programmet for Spesielt vil vi bemerke viktigheten av å ha eksterne evalueringer når slike interne satsningsområder skal bygges opp. NAC-komiteen anbefaler en samlet støtte på fire millioner kroner til videreføring av programmet i 2008, og fakultetet slutter seg til denne anbefalingen. 2,85 millioner av disse er rettet inn mot MN-fakultetet, resten går til Med.fak og nanoetikk ved SVT. Det vises for øvrig til avsnitt i dette budsjettforslaget der støtte til studieprogrammet innenfor nanovitenskap, i form av ytterligere 1 million til utstyrsinvesteringer, er ført opp i tråd med komiteen sine anbefalinger. 13

14 2.2.5 Investeringer/vitenskapelig utstyr 7 millioner kroner Grunnforskning, særlig innen eksperimentelle fag som teknologi og realfag, er kapitalintensiv. Utstyret blir stadig mer avansert og kostbart, samtidig som teknologiutviklingen driver forskningen fremover og utskiftingstakten stadig øker. Behovet og mulighetene for å fornye utstyr er en viktig del av rammevilkårene for å drive med eksperimentell forskning. Som en konsekvens av trange budsjettrammer har MN-fakultetet et stort etterslep på nødvendige utstyrsinvesteringer, både til undervisning og forskning. Fakultetet har i flere år etterspurt større utstyrsinvesteringer over sentrale avsetninger. Dette gjelder både mindre utstyrsenheter (< 1 million kroner) og avansert vitenskapelig utstyr (> 1 million kroner). Avansert vitenskapelig utstyr til MNT-fag er essensielt for å kunne være i forskningsfronten. Det kreves imidlertid også moderne utstyr til undervisning, dersom denne skal ha den kvalitet som er ønsket og påkrevd Utstyr i små- og mellomklassen Mindre utstyrsenheter og undervisningsutstyr er vanskelig å få dekket fra eksterne kilder. Dette blir forventet å inngå som en del av fakultetets infrastruktur, som eksterne samarbeidspartnere tar for gitt blir dekket av UiB. Instituttene har i sine budsjettforslag skissert et behov på 24,8 millioner for slikt utstyr. Det samlede utstyrsbehovet er summert i vedlegg 2. Fakultetet ber derfor om et strategisk tilskudd på 7 millioner utenfor rammen til utstyr i småog mellomklassen. 6 millioner vil gå til fornyingsprogrammet for forsknings- og undervisningsutstyr som fakultetet satte i gang i 2005, Det er Institutt for biologi, Institutt for geovitenskap og Forskningsfartøyutvalget som nå står for tur i fornyingsprogrammet, mens 1 million vil gå til etablering av et nytt studietilbud innenfor nanovitenskap, jf. pkt Avansert vitenskapelig utstyr Det siste året har Norges forskningsråd satt av betydelige beløp øremerket avansert vitenskapelig utstyr. UiB har også fulgt opp med egenandeler inn mot denne satsingen. Fakultetet har fått en del av disse midlene, men langt fra nok til å dekke MNT-fagenes behov for avansert vitenskapelig utstyr. Våre institutter melder om et udekket behov på 72 millioner kroner til dette formålet (vedlegg 2). Signaler fra Norges forskningsråd antyder imidlertid at utstyr under 2 millioner kroner i fremtiden ikke lenger vil regnes som avansert vitenskapelig utstyr. Dersom dette blir en realitet vil behovet for egne utstyrsavsetninger ved UiB øke dramatisk. Fakultetet vil ikke ha mulighet til å dekke utskiftings- og fornyingsbehovet for mindre utstyrsenheter innenfor dagens eksisterende rammer. Fakultetet vil tilrå at UiB sentralt fortsatt setter av strategiske midler til AVIT Særskilt kostbar forskningsinfrastruktur (nasjonale og internasjonale veikart) Fakultetet har under planlegging flere prosjekter som kommer inn under kategorien særskilt kostbar forskningsinfrastruktur, bl.a. en ROV (Remotely Operated Vehicle) og flere innspill med relevans for det nye laboratoriebygget (TeknoBergen 12 ) og nanovitenskap. Flere av disse meldes nå inn som aktuelle i forbindelse med Forskningsrådets invitasjon om å komme med 12 Det vises til vedlegg i forskningsmeldingen for ytterligere informasjon om TeknoBergen 14

15 innspill til et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur. Videre har vi spilt inn deltagelse i en ny internasjonal installasjon, synkrotronanlegget MAX IV, samt videreføring av de eksisterende samarbeidsavtalene knyttet til CERN, ESA, EMBL og IODP. I forbindelse med ESFRI har fakultetet spilt inn to prosjekter, et kabelbasert havobservatorium (EMSO) og et isgående forskningsfartøy (Aurora Borealis). Det knyttes ikke spesifikke budsjettposter opp mot disse initiativene, men det er viktig at universitetsledelsen er aktiv i forhold til å profilere de prosjektene som blir prioritert fra UiB Forskningsfartøy 2 millioner kroner Driften av forskningsfartøyene er omfattende og svært ressurskrevende. Utgiftene knyttet til fartøydriften har steget betydelig de senere årene, ut over ordinær prisvekst. Driftsutgiftene ligger nå på et slikt nivå at de vanskelig lar seg dekke innenfor fakultetets rammer. En foreløpig prognose fra Havforskningsinstituttet tilsier at UiB, ved MN, skal betale 20,5 millioner kroner for leie av forskningsfartøyene i Dette er 1,5 millioner kroner over avsatt budsjett, og det er ingenting som tyder på lavere utgifter i Vi ber derfor om en økning i budsjettrammen for forskningsfartøyene på 2 millioner kroner. Fakultetet ønsker fremdeles en teknisk omlegging av fartøydriften slik at ansvaret samles nasjonalt. Universitetsdirektøren tar også opp dette i universitetsstyresak 113 Budsjettforslag for Undervisning Generelt utstyrsbehov innen undervisning Som beskrevet i fakultetets utdanningsstrategi, er lab-, felt- og simuleringsbasert undervisning svært viktig for kvaliteten i fakultetets utdanningstilbud. Slik undervisning er imidlertid svært ressurskrevende, og fakultetet har store etterslep på investeringssiden. I 2005 etablerte imidlertid fakultetet et fornyingsprogram for oppgradering og supplering av utstyr til felt- og laboratorieundervisning, med økonomisk støtte fra universitetsstyret. Institutter som gir denne type undervisning har fått tildelt midler etter tur, og rapporterer nå om økt faglig kvalitet, økt yrkesmessig relevans og større effektivitet i utdanningen. Det gjenstår to institutter i dette fornyingsprogrammet, og fakultetet har søker derfor om 6 millioner kroner til dette programmet for 2008 (Jf. avsnitt ovenfor) Utstyrsbehov i forbindelse med etablering av nytt studium i nanovitenskap I forbindelse med UiBs forskningsstrategiske satsing på nanovitenskap ble MN-fakultetet bedt om å ta ansvaret for å utrede etableringen av et tverrfakultært studietilbud i nanovitenskap. Dette har resultart i et bachelorprogram med opptak av første kull høsten 2007, mens et masterprogram er under utvikling. Etablering av nanoutdanningen er en viktig videreutvikling av utdanningstilbudet ved UiB fordi det støtter opp under forskningssatsingen og bidrar til å gjøre denne bærekraftig, men også fordi det styrker rekrutteringen til MNT-faglige studier. Nye utdanningstilbud skal finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer, men universitetsstyret har i oppfølgingen av "Kvalitetsreformen under lupen" erkjent at det er behov for "en avsetning til utdanningsstrategiske midler som kan tildeles fakultet/fagmiljø 15

16 som støtte til faglig videreutvikling" (UST-sak 11/07 og UU-sak 02/07). Foruten en stor grad av gjenbruk av eksisterende emner ved fakultetet, har de involverte fagmiljøene og fakultetet foretatt flere omdisponeringer som var nødvendige for at UiB skulle kunne starte opp bachelorprogrammet i nanoteknologi i høst. Det gjenstår imidlertid oppstarts- og utviklingskostnader for å etablere den eksperimentelle delen av utdanningen, selve kjernen i den nanoteknologiske profilen. På bakgrunn av USTs erkjennelse av at det kan være behov for ekstra ressurser i utviklingsfasen, ber fakultetet om 1 million kroner til dette formål (Jf. avsnitt ovenfor). En slik tildeling er for øvrig i tråd med anbefalingen fra The Nanoscience Advisory Committe (NAC) som nå har evaluert forskningsprogrammet innen nanovitenskap. Komiteen gir gjennomgående god evaluering, men anbefaler også å styrke utdanningsprogrammet med sentrale midler Andre utdanningstiltak utenfor rammen I tabell 6 har vi trukket frem flere andre utdanningstiltak som bør prioriteres av UiB utenfor rammen. Tabell 6 Andre utdanningstiltak utenfor rammen (i kr) Beløp 1 Lærerutdanning oppbygging og konsekvenser av revidert studieplan (jfr fakultetets høringssvar til ressursutredningen) 2 Rekruttering til realfag og teknologi Styrking av felt-, laboratorie- og simuleringsbasert undervisning, med vekt på utnyttelse av nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur Undervisningslokaler (se pkt Bygg og bygningsinvesteringer) Totalt undervisning og utdanning millioner til forsknings- og undervisningsutstyr kommer i tillegg til det som står i tabellen ovenfor, jf. avsnittet over: Investeringer/vitenskapelig utstyr Lærerutdanning For å kunne iverksette den vedtatte reviderte studieplanen for integrert lærerutdanning er det behov for ressurser til etablering av et prosjektemne i Teknologi, forskningslære og vitenskapsteori på 10 studiepoeng. Alternativt må fakultetet tilføres ressurser til dublering av eksisterende undervisning. Primært ønsker fakultetet en oppbygging av fagdidaktikerstaben for å styrke lærerutdanningen i realfag, og imøtekomme de nye behovene i skolen som følge av to nye realfaglige programfag i videregående skole (Teknologi og forskningslære, Geofag), ved å utvide II-stillingen i geofagdidaktikk til hel stilling i 2008, og tilsette en realfagsdidaktiker med vekt på teknologi og forskningslære (halvårsvirkning i 2008). Til sammen vil dette beløpe seg til 1 million kroner. Dersom fakultetet ikke får tilført en fagdidaktikkstilling med vekt på teknologi og forskningslære, er det nødvendig med ressurser tilsvarende en professor II-stilling, kr for å kunne tilby emnet. Øvrige av fakultetets kostnader til emnet dekkes innenfor eksisterende ramme. Det vises for øvrig til fakultetets svar på ressursutredningen om lærerutdanningen ved UiB. Det ber primært om 1 million kroner for 2008 til dette formålet. 16

17 Rekruttering til realfag og teknologi Det er en nasjonal utfordring å rekruttere nok studenter til realfaglige og teknologiske utdanninger, og UiB sier i Strategisk plan at UiB vil ta sin del av ansvaret for rekruttering til realfag. Fakultetet søker derfor om delfinansiering til følgende prosjekter: 1. Teknologiutdanning på Vestlandet (TeknoVest) kr : Et nettverksprosjekt med høgskolene og universitetene på Vestlandet for å øke rekrutteringen til teknologiutdanningen på Vestlandet og å bidra til å styrke regionen med høyt kvalifisert arbeidskraft innen teknologiske fag. 2. Nasjonalt forskningsprosjekt om rekruttering til realfag/nasjonalt forum for rekruttering til realfagene kr : Forskningsprosjektet skal gjennomføres av postdoktor Camilla Schreiner. Oppdragsgivere er Kunnskapsdepartementet og Fakultetsmøtet for realfag/nasjonalt forum for rekruttering til realfagene. Forumet ble etablert i 2007 etter initiativ fra fakultetet for å styrke rekrutteringen til de basale realfagene Styrking av felt-, laboratorie- og simuleringsbasert undervisning med vekt på utnyttelse av nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur Den felt- og laboratoriebaserte undervisningen har i løpet av den siste tiårsperioden blitt redusert. Dette er uheldig både på kort og lang sikt. Med utgangspunkt i realfagenes og basalteknologiens natur, og i tråd med fakultetets utdanningsstrategi der det slås fast at fakultetet skal ha en felt-, laboratorie- og simuleringsbasert undervisning, søkes det om totalt 2 millioner kroner for å starte en gjenoppbygging og styrking av denne typen undervisning ved fakultetet. Midlene vil bl.a. benyttes til å utnytte nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur (f. eks. NAROM/Andøya rakettskytefelt, EISCAT og CERN). Denne typen fasiliteter er en utdanningsfaglig ressurs for fakultetet. Med en svært liten egenandel, oftest i form av utgifter for å dekke studentenes reise og opphold, kunne UiB høynet den faglige kvaliteten innenfor den eksperimentelle utdanningen betydelig. Dette er ressurser fakultetet/fagmiljøene ikke har pr. i dag Nasjonal strategi for å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT) Alle fakultetets strategiske satsninger, både innenfor og utenfor rammen, er i tråd med UiB sin vedtatte MNT-plan 13. Fakultetet ser det som helt nødvendig at UiB fortsetter opptrappingen av MNT-fagene. For mer utfyllende informasjon om MNT-satsingen vises det til Forskningsmeldingen, avsnitt Bygg og bygningsinvesteringer Fakultetet står foran mange arealmessige utfordringer i tiden fremover. Etter et arealmøte med universitetsledelsen i mai 2007 fikk fakultetet en avklaring på 1) finansiering og plassering av et laboratorium for kosmogene isotoper, 2) flytting og plassering av laboratorium for paleomagnetisme, 3) plassering av ny SFF; Senter for geobiologi. I tillegg til at de nevnte avklaringer krever prosjektering og ombygginger i tiden fremover, genererer de også annen arealmessig aktivitet andre steder ved fakultetet. Selv om nytt BIO-bygg 14 er beregnet ferdigstilt først høsten 2009, må fakultetet allerede nå begynne en utredning av fremtidig bruk Siden statsbygg ikke er byggherre, må universitetet påberegne seg kostnader vedrørende spesialinfrastruktur og vitenskapelig utstyr. 17

18 av Realfagbygget, etter at biologene er flyttet ut. For å få bekreftet at det finnes plass til, og å få plassert avdelinger som er tenkt flyttet inn i realfagbygget (Matematisk institutt, Universitetsbiblioteket avdeling realfag og fakultetssekretariatet), må en gjennomgang av alle realfagbyggets brukere igangsettes snarest. Situasjonen for 2008 er at de fleste av tiltakene for 2007 videreføres som prioriterte tiltak overfor EIA i Fakultetets arealer er fremdeles preget av slitasje med betydelig behov for modernisering og vedlikehold. Dette gjelder både bygninger og inventar, selv om noe av inventaret har fått en kjærkommen oppgradering høsten Som eksempel kan nevnes at Realfagbygget i 2007 er blitt utstyrt med 10 store sittegrupper som fungerer som veggløse grupperom for studentene. Sittegruppene fungerer etter hensikten og ordningen vil bli forsøkt utvidet i Det er behov for utvidelser av undervisningslaboratoriene i kjemi, og auditoriene i Allegt. 66 bør males og få innsatt nye stolrekker og bordplater. Det er videre flere laboratorier som står i fare for å måtte stenges av helsemessige årsaker. Felles for omtrent alle våre institutter er at lesesalsituasjonen for mastergradsstudentene er dårlig med for få plasser tilgjengelig. Fakultetet har i de senere årene måttet ta store ombyggingskostnader over egen ramme. På grunn av en anstrengt budsjettsituasjon vil fakultetet i mindre grad enn tidligere ha anledning til å dekke slike kostnader i Fakultetet forbereder for øvrig en revisjon av arealplanen fra 2002 i forbindelse med forberedelse til et eventuelt nytt strategiarbeid ved fakultetet (se Forskningsmeldingen). Dette vil bl.a måtte omfatte: Nytt laboratoriebygg (TeknoBergen) Arealkonsekvenser knyttet til nytt klimasenter i Bergen Ny strategisk plan med mulige nye fremtidige arealkonsekvenser Fakultetets prioritetsliste vedrørende bygg og investeringer som ble sendt Eiendomsavdelingen ligger vedlagt. 2.3 Tillegg for inntekter til avskrivninger Siden 2005 har UiB deltatt i et pilotprosjekt for aktivering av eiendeler. I 2005 og 2006 har PØA håndtert dette sentralt, men i 2007 er det implementert på fakultets- og instituttnivå. Fra 2007 har fakultetet og instituttene derfor fått innarbeidet avskrivninger på eiendeler i sitt regnskap og budsjett. Formålet med aktiveringen er at regnskapet bedre skal vise de totalverdiene institusjonen disponerer og at kostnaden for større investeringer skal fordeles over investeringens økonomiske levetid og ikke bare utgiftsføres det året den blir foretatt. Dette vil gi et mer riktig regnskap over flere år. Vi bruker en resultatnøytral modell som har som formål å fordele investeringsbeløp over flere år uten at det påvirker realøkonomien. 18

19 Siden det blir ført avskrivninger på investeringer foretatt før 2005 (åpningsbalansen), på investeringer fra , samt på investeringer foretatt i 2008, er det stor sannsynlighet for at avskrivningsutgiftene blir høyere enn investeringsbudsjettet. Vi får derfor lov å føre en fiktiv inntekt som er lik differansen mellom 2008-investeringene og de totale avskrivningene. Denne inntekten er av teknisk karakter, og blir bare ført fordi de nye reglene ikke skal medføre realøkonomiske konsekvenser. Fakultetet forventer en inntekt til avskrivninger på 9,6 millioner kroner. 2.4 Tillegg for instituttinntekter Instituttinntekter omfatter de inntektene i den departementsfinansierte virksomheten som ikke er bevilget fra Kunnskapsdepartementet. Dette kan være salg av bøker/kompendier, kopisalg, refusjoner, kursinntekter og lignende. For 2008 forventer fakultetet instituttinntekter på 10 millioner kroner. 3. Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) I tillegg til fakultetets inntekter gjennom den departementsfinansierte virksomheten, utgjør inntekter fra eksterne bidrags- og oppdragsytere en viktig del av fakultetets samlede omsetning. Fakultetet følger nå opp universitetsstyrets vedtak om forskningsorganisering (UFOrapporten 15 ) som forhåpentligvis gjør fakultetet, samt samarbeidspartnere ved UiB og randsonen, i best mulig stand til å konkurrere om eksterne midler. Instituttenes budsjettforslag danner grunnlag for forskningsrådsfinansiert budsjett og eksternt finansiert budsjett. Sum Budsjett Budsjett eks Totalbudsjett Finansieringskilde Stipendiater Postdoktorer rekrutter rekrutter rekrutter Forskningsrådet Forskningsrådet er fakultetets nest største inntektskilde. I 2008 forventer fakultetet en budsjettramme på 157 millioner kroner fra forskningsrådsfinansiert virksomhet. Inkludert i denne rammen er 115 stipendiatstilinger og 46 postdoktorer. Dette gir et rekrutteringsbudsjett på 103,9 millioner kroner 16. Budsjettet eksklusive rekrutter er på 53,1 millioner kroner. SFF-en Senter for geobiologi, er organisert som et prosjekt direkte under MN-fakultetet. Forskningsrådets forpliktelser for 2008 er derfor inkludert i totalbudsjettet over Forskningsrådets rundsummer for stipendiater og postdoktorer for 2007 er lagt til grunn ved utregning av rekrutteringsbudsjett. Satsene for 2007 er hhv kr for stipendiater og kr for postdoktorer. 19

20 4. Eksternt finansiert virksomhet (EFV) 4.1 Forventet omfang EU-prosjekter Forventet budsjettramme for EU-prosjekter er 6,8 millioner kroner. Det er forventet 5 stipendiater og 2 postdoktorer, som utgjør et budsjett på 4,5 millioner kroner. Budsjettet for den resterende EU-virksomheten er på 2,3 millioner kroner. Fakultetet ser at vi har en utfordring når det gjelder EU-prosjekter og vil ha spesiell oppmerksomhet rettet inn mot å oppnå økte inntekter innenfor dette feltet. 4.2 Forventet omfang EFV-prosjekter, eks EU Sum Budsjett Budsjett eks Totalbudsjett Finansieringskilde Stipendiater Postdoktorer rekrutter rekrutter rekrutter EU Finansieringskilde Stipendiater Postdoktorer Sum Budsjett Budsjett eks Totalbudsjett rekrutter rekrutter rekrutter Norge offentlig, eks Forskningsrådet Norge organisasjoner Norge privat Andre utland, eks EU SUM For EFV-prosjekter, eks EU forventer vi en budsjettramme på 45,5 millioner kroner. Budsjett for 18 stipendiatstillinger og 2 postdoktorer utgjør 12,5 millioner kroner. Budsjett for resten av virksomheten utgjør 33 millioner kroner. Budsjettrammene for FFV og EFV inkluderer også overheadkostnader, som normalt bør utgjøre minst 40 % av arbeidskraftkostnadene. Kr går til husleie ved fakultetet og kr går til dekning av andre infrastrukturkostnader ved UiB felles. 20