NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Transkript

1 Mortepumpen Mortepumpen år år NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied [email protected] Helga Laake [email protected] Halvor Ingebrethsen [email protected] Gerd Borgenvik [email protected] Stein Hugo Kjelby [email protected] Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Løkkeveien 99 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 24. september 2007 Stoff må være i redaksjonen 20. august 2007 Forsidebilde: Margot Pedersen fikk kongens fortjenestemedalje i gull. Her fra overrekkelsen på Ledaal, sammen med fylkesmann Tora Aasland. Foto: Helga Laake Opplag: eksemplarer Trykk og layout: Allservice AS 4017 Stavanger Internett: Publikasjoner På redaktørkrakken: Hjerte av gull Gjennom alle tider har menneskene målt sine varer, tjenester og eiendom i datidens og samfunnets valutabegrep. Fra glassperler til gull. Rart å tenke på for oss, at faktisk var glassperler, i noen samfunn, mer verdsatt enn gull. Vi måler heller ikke lengre våre verdier i gull, men i kroner. En mer praktisk og håndterlig betalingsform enn gull. Vi kjenner alle uttrykket «å ha et hjerte av gull». Dette uttrykket handler ikke om hard valuta. Heller ikke om jordisk rikdom. Det beskriver godhet. Der er mange gode mennesker, men ikke alle har «hjerte av gull». Der ligger forskjellen. Og forskjellen er nok den at de med «hjerte av gull» kanskje gir det lille ekstra og som blir lagt merke til, både av dem som mottar og dem som observerer. Nå skal vi være varsomme og ikke gå i grøften og glorifisere. Vi vet at det er svært mange gode mennesker som aldri, og heller ikke vil, komme i rampelyset for det de gjør. Vi fornemmer likevel dybden og forstår verdien i uttrykket «et hjerte av gull». Stavanger har opp igjennom tidene hatt mange personer som har fått kongens fortjenestemedalje. Personene er blitt lagt merke til fordi de har gjort en særlig innsats. Så opplever vi at i Norge er det kun kongen som verdsetter i edelt metall. I dette nummer presenterer vi Margot Pedersen som nylig mottok kongens fortjenestemedalje i gull for sitt frivillige arbeid. Hun vil nok være i kategorien blant dem som har «et hjerte av gull». Æres den som æres bør. Mortepumpen gratulerer. 2

3 BYPROFILEN Irma Bruun Hodne Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Byprofilen med sine kjære små og store. Det vi ikke umiddelbart kjenner til og vet om enkelte mennesker, er i denne nye «datatid» tilgjengelig på andre områder. Nå er imidlertid mange sikkert godt kjent med hva byprofilen denne gang representerer, men vi har en mulighet til å finne fram til sider som kanskje ikke er så kjent, ved å gå inn på internett å søke der. Et av stedene hvor opplysninger florerer om de fleste av oss, er programmet som har betegnelsen «Google». Ved første forsøk på navnet Irma Bruun Hodne, fikk vi ti treff, bare innenfor en kategori. Og det er mange å velge mellom. Innledningsvis tar vi med noen «treff» som vi «frykter» byprofilen vår ikke vil si så mye om. Vi opplever henne nemlig som en beskjeden profil i egne øyne. Her er noe av det vi fant: Forfatteren Arvid Møller har skrevet bok om Irma Bruun Hodne og hennes mann, maleren Erling Hodne. Boken kom ut i år I et oppslag Jærbladet hadde 16. september 2005, er hun en av mange, som sammen med sin mann blir omtalt i et stort oppslag med tittelen «Gjensyn med rogalandskunstens veteraner». Og sammen med disse to nevnes flere kjente kunstnere fra fylket vårt, så som Frank Frantzen, Oskar Sørreime, Annalise Convad og hennes avdøde ektemann, Harald Stokkeland. Når det gjelder ekteparet Hodne bemerkes det at atelieret er fylt av hans bilder og hennes skulpturer og at de har et 3

4 Karakteristisk Bruun Hodne skulptur. Det store maleriet bak heter «Gartneren» som ses til høyre under blomsterranken. Malt av ekteparet Hodnes datter, Siri. Slekt skal følge slekters gang. livsverk bak seg, innenfor fire vegger, i et atelier med utsikt over Hafrsfjord, som nok har gitt verdifull inspirasjon både til bilder og skulpturer. Slik ble vel også Arne Garborg inspirert til å skrive diktet «Det stig av hav eit alveland», når han fra Knudaheio så Nordsjøen stige opp over det flate Jærlandskapet. Videre finner vi på Google-sidene bilde av Irma Bruun Hodne sammen med skultpturen «Skarven». Det er en sjøfugl som illustrerer Rachel Carsons engasjement for å redde livet i havet. Skulpturen representerer en dyreart som er truet av menneskets ukritiske bruk av kjemikalier. Prisen ble delt ut under ENS-konferansen i Stavanger i I 2001 var det Kvinner Viser Vei-messen i Stavanger som sto for utdelingen. I 2003 under «Internasjonal uke» og i 2005 under «Forskningsdagene». Rachel Carson var en sterk forkjemper for ukritisk bruk av kjemikalier og har en solid utdannelse og bakgrunn for bekjempelse av miljøforringelse. Og det er Irma Brunn Hodne som har laget skulpturen som gis til pro- 4

5 filerte forkjempere for et bedre miljø for oss alle. Så langt internett. Nå direkte over til byprofilen selv, som vi møter smilende og vennlig i kunstnerhjemmet ved Hafrsfjorden. Der tar vi utgangspunkt i nettopp skulpturen «Skarven» som hun forteller var vanskelig å danne seg et bilde av da den for det meste var i flukt. Hun besøkte derfor Stavanger Museum, hvor hun visste det fantes en skarv som hun kunne ta nærmere i øyesyn. Og dermed ble fuglen til, også i leire. Oppvekst og kunst Det hører med til god folkeskikk ikke å spørre om en dames alder. Men da forfatteren Arvid Møller har skrevet bøker både om forfattere, konger, dronninger og billedkunstnere, og bl.a. også skrevet bok om ekteparet Irma Bruun Hodne og mannen, maleren Erling Hodne, hvor han ikke har sjenert seg over å nevne fødsels-årstall, må også vi få lov å nevne at hun ble født i Oslo i 1919 og han i Stavanger samme år. Hun følte tidlig lysten til å arbeide med bilder og med farger. Imidlertid hadde hun ikke helt «tak» på fargene og dette gjorde det selvsagt vanskelig å uttrykke seg i bilder. Da jeg imidlertid fikk en klump leire i hånden, da følte jeg at dette måtte bli mitt materiale. Leiren lå så godt i hånden, forteller hun. Hun minnes videre hvordan også familien etter hvert ble engasjert i det hun arbeidet med. Og arbeide kunne ta tid når hun ikke i første omgang fikk det slik hun ville. Og hun fortsatte inntil det hun ville skape, var skapt. Da nyttet det ikke at familien rundt henne, mor, far og en søster mente at skulpturen var fin nok. Den var ikke det før hun mente det selv. Det var sterkt engasjement rundt meg når jeg arbeidet, minnes hun med et smil. Irma Bruun Hodne vokste opp på Stabæk med alle skoleår på det hjemlige plan, som hun uttrykker seg. Moren var hjemmeværende, lærerutdannet og med 10 års «fartstid» i Oslo Øst og underviste også i musikk. Profilen vår forteller videre at hun selv var preget av et lite «handikapp», noe som i våre dager ikke betegnes som det. Jeg var nemlig venstrehendt, keivhendt, ler hun. Det har tydeligvis ikke hatt noen synlig betydning i negativ forstand for hennes kunst. Da jeg var 12 år fikk jeg prøve meg på ABCskolen, en korrespondanseskole hvor det også het at «kan du skrive, kan du også tegne». Selv om jeg var venstrehendt, tegnet jeg til alle tider. Jeg var da i års alderen og fikk en ungdomstid med interessante utfordringer. Vi flyttet til Asker i 1932 hvor jeg bl.a. fikk bli med i Asker kristelige ungdomsforening og fikk en fin tid sammen med gode venner i et godt fellesskap som siden har betydd mye for meg i livet. Vi flakket noe om inntil vi i 1937 bosatte oss i den såkalte «Kunstnerdalen» hvor Hulda og Arne Garborg i sin tid var de to mest kjente som hadde bodd der. Jeg begynte i 1937 å modellere i plastelin. Og søkte meg inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Jeg følte at leire lå godt til rette for fingrene mine og det var vel da jeg fant ut hva som kom til å oppta meg i årene som da lå foran. Veivalg og utdannelse Har du noen gang angret på at du valgte «kunstens tornefulle vei»? spør vi. Hun «arresterer» uttrykket «torneful- 5

6 Mor og barn, prototypen i atelieret. Ferdig støpt i bronsje ved Mosheim sykehjem. le». Og føyer til at denne utfordringen til å skape, var noe hun påtok seg. Å skape noe, gir mening i livet. Hun har heller ikke noe til overs for at det går et skille mellom amatør og profesjonell kunstner, som vi antydet under samtalen. Alle starter vi som amatører, mener hun. Det er utviklingen av vårt «amatørskap» som preger oss senere i livet i det arbeid vi utfører. I 1946 begynte Irma Bruun Hodne på Statens Kunstakademi i Oslo, en studie på 3 år. Fra den tiden minnes hun med glede sine lærere, Stinius Fredriksen og Per Palle Storm. «Kravstore tungvektere» innenfor faget, skriver Fredrik Koch om disse i sitt forord til boken om ekteparet Hodne. Hun snakker med varme og takknemlighet om dem hun fikk sin utdannelse gjennom. I 1952 var hun hospitant ved Det kongelige Akademi i Kjøbenhavn. Vi er videre interessert i hvordan hun stiller seg til nåtidens uttrykksformer, gjerne omtalt som den «non-figurative». På den måten hun svarer får vi inntrykk av respekt for andre uttrykksmåter enn 6

7 den hun selv representerer. Hun betegner denne formen som «uten grenser» og med det mener hun mangfoldig i sitt uttrykk. Men hun lar skinne gjennom at om man selv er utøvende kunstner, er det retninger innen kunsten man ikke helt forstår, men respekterer. Jeg får vel svare slik Picasso ble omtalt, sier hun, at «han åpnet alle veier, men stengte alle dører.» Ideer og motiv Vi er sikkert mange som har oppdaget at Irma Bruun Hodne har en forkjærlighet for portretter, særlig av barn. Hun understreker da også at så er tilfelle. Hun forteller at det er ulike opplevelser gjennom livet som har gitt henne ideer til utforming i leire. Og ved å se på hennes arbeider, enten det nå er in natura, eller avbildninger som vi bl.a. finner rikelig av i boken til Arvid Møller, skriver han at «arbeidene hennes først og fremst utmerket seg ved at de er sikkert modellert i en fast skulpturell form, samtidig som de eier en stor grad av følsomhet i uttrykket. Hvordan er det så å bo sammen, være sammen om alt som har med hverdagen å gjøre, til og med yrkesutøvelsen, i samme hus? spør vi, kanskje noe naivt spurt? I vårt tilfelle, svarer hun, har dette vært en velsignelse. Vi har vært til gjensidig inspirasjon og hatt respekt for hverandres uttrykksmåter. Jeg prøvde meg jo, som nevnt, med farger og palett, men fant ut at jeg ikke skulle male, selv om jeg beundret malingens kunst. Og så møter jeg en mann som er maler, men som også er interessert i skulpturer. Kan det tenkes noen bedre kombinasjon for et ektepar gjennom et langt liv? Vi lar dette være sluttreplikken fra samtalen med en beskjeden, men stor kunstner både i ord og gjerning. Kort litt fra Irma Bruun Hodnes biografiske liste: I 15 år, fra 1971 til 1986, var hun formingslærer ved Døveskolen i Stavanger. La oss videre se litt over noe av det hun har vært representert ved gjennom Utstillinger og innkjøp: Statens høstutstilling fra Vestlandsutstillingen fra 1954 Stavanger kunstforening Kunstforeningene i Ålesund Kristiansand Bergen Klepp. Stord kunstlag Rogaland kunstmuseum Innkjøpt av Norsk Kulturråd Innkjøpt av Stavanger kommune Barnegruppe Østre Bydel, Stavanger Relieff Ganddal skole Haugesund galleri Relieff Ankerbygget «Mor og barn» Mosheim aldershjem Gustav Natvig Pedersen, byste i Kleivaparken, Stavanger. Medlemskap og verv: Bildende kunstneres forening Norsk billedhuggerforening Jurymedlem Vestlandsutstillingen Utsmykkingskonsulent ved flere skoler i Stavanger Styremedlem Stavanger kunstforening Styremedlem i Stavanger faste galleri. Omtalt i: Norsk kulturleksikon Norske billedhuggere i dag Kunstnerliv i Rogaland Skulptur i Norge Skulptur i Stavanger og mye, mye mer. 7

8 Kongens fortjenestemedalje i gull til Margot Pedersen Tekst og foto: Helga Laake I sin tale la Fylkesmann Tora Aasland særlig vekt på det som nok er det mest imponerende i dette arbeidet, nemlig kafe- og kulturtilbudet på kreftavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, samt serveringstilbudet på «Lindrende Enhet» ved Boganes sykehjem. Det kan ikke stikkes under en stol at det er disse tiltakene Kongen har lagt særlig vekt på ved tildelingen av gullmedaljen. Da Margot Pedersen (76) ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt mangeårige frivillige arbeid for kreftrammede og deres pårørende, var det stor stas og mange blide ansikter å se på Ledaal. Men den blideste var nok Margot selv. Hun lyste som en sol, der hun sto i sin vakre Rogalandsbunad og ønsket slekt og venner velkommen til den fine markeringen som Stavanger kommune hadde stelt i stand for henne på selveste Ledaal. I tillegg til sin nærmeste familie og venner, gamle kollegaer og medarbeidere i Statoil og Odd Fellow, var de der alle de andre også, som må være tilstede ved en slik anledning. Ordfører Leif Johan Sevland i egen høye person var der selvsagt som vertskap for evenementet, men også andre representanter for den politiske ledelsen i kommunen, blandt annet Hilmar Egeli som leder av eldrerådet. Den viktigste av alle koryfeene denne dagen var likevel fylkesmann Tora Aasland, som representerte selveste majesteten og som derfor også overrakte medaljen. Margot Pedersen og Leif Johan Sevland Men før Tora Aasland fikk ordet, ble oppmerksomheter rettet mot 2 musikere som sto klar med sine instrumenter en fiolin og et trekkspill åpenbart i den hensikt å åpne denne høytidelige seremonien med litt musikk. Og da det ble fortalt at den ene av musikerne var Margots egen sønn, Eivind One Pedersen, og den andre var førstefiolinist i symfoniorkesteret, Florian Kellerhals, ble selvsagt forvent- 8

9 Florian Kellerhals og Eivind One Pedersen. ningen til det som nå skulle skje ekstra stor. Og vi ble ikke skuffet. For i løpet av noen sekunder klarte disse to musikerne med tonene fra en argentinsk tango å nesten få oss til å glemme hvorfor vi var der! Jeg vil likevel hevde at en mer henrivende måte å innlede en medaljeoverrekkelse på, skal man lete lenge etter! Tora Aasland holdt deretter en vakker tale for Margot da hun overrakte medaljen. Hun omtalte først Margot som det vennlige og fine mennesket hun er og hvordan dette kommer til uttrykk i all hennes gjøren og laden ikke minst i det frivillige arbeidet. Deretter gav hun en ganske detaljert orientering både om tilbudet for de kreftsyke på Boganes Lindrende Enhet og om det som nok er det mest imponerende i dette arbeidet, nemlig artoteket og kafeen Sirius på kreftavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus. Det kan ikke stikkes under en stol at det er disse tiltakene Kongen har lagt særlig vekt på ved tildelingen av gullmedaljen. Men fordi både Sirius og tiltaket på Boganes vil bli omtalt spesielt i neste nummer av Mortepumpen, tar jeg ikke med mer om dette her. Etter at fylkesmannen hadde festet medaljen på brystet til den åpenbart stolte, men samtidig så beskjedne mottakeren (for egentlig syns Margot at dette er nesten for mye av det gode!) fulgte flere talere opp Rigmor Tou, leder for Rebekkalosjene, gratulerer. 9

10 Tora Aasland og Margot Pedersen. med gode ord og blomster. Den første taleren var Distrikts Storsire, eller mer forståelig for de fleste av oss, lederen for alle Rebekkalosjene i distriktet Rigmor Tou, som meget generøst gav til kjenne den pris man satte på Margot ikke bare i Rebekkalosjen men i Odd Fellow som helhet. Deretter hilste Hilmar Egeli fra eldrerådet, også han med mange god-ord og blomster. Den som likevel rørte oss mest var Margots yngste sønn Morten Pedersen, da han på en enkel og likefrem måte gratulerte moren, og med kjærlige ord også hilste fra de to andre brødrene. Etter alle disse fine ordene, opplevde nok samtlige av oss tilstedeværende at gullmedaljen denne gang var kommet frem til riktig adresse! Og da Margot avslutningsvis holdt sin takketale, der hun også oppsummerte sitt liv og sin livsgjerning, ble denne opplevelsen ettertrykkelig bekreftet. Da Eivind One helt til slutt spilte en av sine egne komposisjoner et stykke han faktisk laget til filmen «Karachi» gav disse eiendommelig vakre tonene akkurat den stemningen og ikke minst pausen vi nå trengte for å samle oss om det nest beste, nemlig serveringen av mat og drikke. Serveringen på Ledaal er alltid i en klasse for seg! Etter at seremonien på Ledaal var avsluttet, fortsatte feiringen av Margot på Skipper Worse, men dette var i privat regi, og vil derfor ikke bli omtalt i Mortepumpen! 10

11 Karsten Skadberg Årets forfatter 2007 Stavangerbokens Venner har valgt Karsten Skadberg til Årets forfatter 2007, sikkert til glede for mange eldre som minnes læreren, misjonsmannen, gutteklubblederen og forfatteren. «En hedersmann som betydde mye for byen», sier noen. «Vi så opp til ham som en helt,» sier en som var med i gutteklubben Sydkorset. Foreldrene var innflyttere, men Karsten Skadberg var ekte Stavangergutt. Han ble født i Lysefjordsgaten i 1916, og etter en del flytting slo familien seg til ro i eget hus i Solbakkeveien 7, og det var fra miljøet her at han hentet mye av sin inspirasjon til forfatterskapet. Foreldrene hadde haugianske røtter og høye moralske idealer, noe som kom til å prege Karsten Skadberg gjennom hele livet. En engasjert Karsten Skadberg 17. mai. 11

12 Etter folkeskole på Solvang, realskole og ettårig handelsskole fikk han jobb som selger hos ingeniør Finn Brodal. Siden tok han artium som privatist og lærerskolen på Stord. Dermed var livsveien staket ut. Det var barna som alltid kom til å stå hans hjerte nærmest. Før han kunne gi seg i kast med lærergjerningen, ble han imidlertid arrestert av tyskerne, i forbindelse med læreropprøret mot Quisling og hans direktiver, men i 1943 kunne han endelig ta fatt som lærer. Samme år giftet han seg med Gerd Alice Torgersen fra Kampensgata. De fikk to gutter, som begge ble lærere i grunnskolen i Stavanger. I 1946 til 1950 var han tilknyttet litteraturavdelingen i NMS, og her kom han inn i et litterært miljø som stimulerte hans egen skrivelyst. Det begynte med guttebøker og misjonærbiografier. De tre guttebøkene «Mot mål Ove», «Ove Tjuvstarter» og «Ove i innspurten» ble svært populære og kom ut i henholdsvis 11000, 9000 og 8000 eksemplarer, oppsiktsvekkende store tall til barnebøker å være. Målet med disse bøkene var å vise barna hvor viktig det var å verdsette heim, skole og kirke. Han skrev artikler, prologer og dikt og var en skattet foredragsholder. Karsten Skadberg var interessert i historie, ikke minst historien til den byen han vokste opp i, og det var derfor med glede han tok imot utfordringen om å skrive byens historie for ungdom i forbindelse med Stavanger bys 850-årsjubileum. Boka kom i 1975 og har vært flittig brukt i skolen like til våre dager. I 1981 fikk han Aftenbladets hederspris «Markblomster» for sin innsats som lærer, og fordi han hadde gjort Auglend til en syngende skole i 17. maitoget. Karsten Skadberg døde på post. Han ble funnet i sin kontorstol den 22. april 1982, åtte dager før han ville ha fylt 66 år. En hedersmann hadde «stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.» 12

13 TRO OG TANKE «Seier n er vår!» Noen minner sitter som spikret fast hos oss som har levd en stund. Ikke minst dukker de opp i mai maidagene i 1945! I Oslo, hvor jeg bodde, dro vi tenåringer og mange andre mot sentrum for å feire. Lastebiler åpnet planet for oss det ble mer enn fullt. Vi kjørte uten noe mål vi måtte bare juble: «Seier'n er vår!» En bokhandler satte plakat på døra: «Stengt p.g.a glede!» og ble med... Men var egentlig «seier'n» vår? Hadde lille Norge noen sjanse mot Hitler-Tyskland? Vel gjorde «gutta på skauen» og handelsflåten en fantastisk innsats, men det var våre mektige allierte som sørget for «seier'n». Slik er det også i livet. I den store verden, og i vår lille. «Ondskapens åndehær i himmelrommet» kaller Paulus det, og den merkes. «Dagsrevyen» gir oss dystre eksempler hver dag fra den store verden. Og er vi bunn ærlige mot oss selv, må vi innrømme at den ofte for ofte har gode kår også i våre liv. Da er det godt å kunne ty til den aller mektigste, han som vil være vår allierte i livets kamp. Jesus beseiret den onde ved sin død og oppstandelse uansett. Vender vi oss til ham, er «seier'n» vår. Han har gjort opp for alt en gang for alle. Vi lider små kanskje også store nederlag hver dag, men den endelige seier er forlengst vunnet. Så kan vi se framover mot den seierspris Gud har kalt oss til ikke fordi vi seiret, men fordi han gjorde det. «Look to Norway!» sa Roosevelt. Nei! «Look to Jesus!» «Stengt p.g.a. glede» blir du med? Seierherren venter der framme. Han har selv sagt han har gjort i stand et rom for deg. Og underveis kan du synge med Johan Nordahl Brun: «Jesus vant, og jeg har vunnet!» Carl Bjarne Johnson 13

14 Hvem er SeniorForbundet Senior Norge startet i Rogaland allerede i 2001, senere ble vi dessverre med på en sammenslutting med Seniorsaken som utviklet en organisasjonsmessig ukultur. Dette medførte en udemokratisk organisasjonsform, samarbeidsproblemer, maktkonsentrasjon, økonomisk rot og overkjøring av medlemmene, som også var årsaken til splittelsen blant de tillitsvalgte i styre og råd. Fra Aftenposten august 2004 Utbrytere fra Seniorsaken dannet nytt forbund Seniorforbundet «De fikk nok av kjendiseri, hemmelighold og økonomisk rot. I Rogaland har medlemmer gjort opprør mot Seniorsaken og dannet egen konkurrerende organisasjon Seniorforbundet med styreleder tidligere fylkeslege Egil Willumsen. Med motto: «Gamle Stavanger Sykehus tilbake til Folket». 90% ble medlemmer på grunn av saken, og «bleiesaken» i Haugesund. Udemokratisk. For oss var det umulig å jobbe videre i en organisasjon som er så udemokratisk som Seniorsaken. Seniorsaken styres som en butikk og er en ren business for få utvalgte. Det er uverdig for en forening som skal ivareta de eldres interesser. Organisasjonen mangler den organisasjonsmessige og økonomiske ryddigheten som er nødvendig for å få gjort en jobb til medlemmenes beste, sier det nye styret i Rogaland. Styreleder Egil Willumsen. Dagens fakta Seniorforbundet Seniorforbundet er en landsomfattende frivillig organisasjon/interesseorganisasjon av norske menn og kvinner som til enhver tid har sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for eldre menneskers levevilkår og livskvalitet. Seniorforbundet skal helt spesielt ivareta interessene til de svakere eldre og motarbeide alle former for diskriminering, overgrep og mishandling. Kjernesak: Verdig behandling og omsorg av de svakeste eldre. Kampsaker: 1.) Krever nasjonal minstestandard på kvalitet og kapasitet i alle ledd av pleie- og omsorgstjenester. 2.) Lovfestet rett til sykehjemsplass når du trenger det. 3.) Sikre rettferdig pensjonsordning for alle, spesielt for kvinner. 14

15 For tiden arbeider vi med: 1.) Gamle Stavanger Sykehus Tilbake til folket. 2.) Etablere et utdannings- og forskningsfond for eldres helseproblemer. 3.) Arbeider for å føre seniorene inn i data- og internett-verden. 4.) Opprette egen boligavdeling, med veiledning og rådgivning. 5.) Opprette egen hjemmeside. 6.) Utgi eget magasin. Seniorposten. 7.) Medlemsfordeler rabatter, advokat, rådgivning 8.) Planlegger Landskonferanse Helse. 9.) Medlemsutsendelse. 10.) Fra institusjon til åpen omsorg. Fellesskap gir styrke fra 40+ til Seniorforbundet samarbeider og deler kontor sammen med Norsk Pensjonistforbund og Fagforbundet. Seniorforbundet Adr: Eldres Hus, Kongsgt. 43 Pb Stavanger Tlf: Mob: E-post: [email protected] «Hvor lenge var Adam i Paradis» Enhver nordmann ville forstå spørsmålet, mens for ekempel en engelskmann ville kikke på deg og svare: Til utpå høsten når eplene ble modne. Uttrykket på engelsk er nemlig: It is a fools Paradise. (Det er et Paradis for en narr.) Det engelske uttrykket er kanskje mer dekkende enn vårt. I alle fall dersom det gjelder hvor mye plass i det nye kleskapet en mann kan disponere. Et eksempel: Et nytt graderobeskap ble montert gulv til tak og med speil skyvedører, lengde 180 centimeter. Stor var gleden bedre plass og bedre oversikt. Høytidelig deling av centimeter til hver markert med en rød sløyfe på midtstreken. Men så er det dette med paradiset og hvor lenge: Mine 90 centimeter er skrumpet inn til snaue 40 cm. Og da er høsten forlengst passert og vinteren satt inn. Og jeg har lært hvor lenge Adam var i paradiset. Jan Ivarson 15

16 Norges eldste bedehus: Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Det er sikkert mange i vår by som ikke kjenner til at midt i sentrum, godt skjult bak moderne forretningsfasader, ligger vårt lands eldste bedehus, i en artikkel i Stavanger Aftenblad i 1993, også betegnet som «byens mest verneverdige hus», og med den sparsomme betegnelse og anonyme adresse som overskriften antyder. Navnet ble senere endret til Nygatens forsamlingshus. Tar man seg en liten tur innom gårdsplassen mellom nabohuset, vil man se en inngangsdør med et lite, blått skilt på venstre side, som forteller innledningen til den historien vi her skal presentere. Å få informasjon om noe som er «Norges eldste», og refererer seg til et godt stykke tilbake og inn i det attende århundre, til å fortelle når og hva som da begynte, er ikke enkelt å finne. Hvem lever i dag som kan «huske» noe fra den gang? For Mortepumpens utsendte fortoner det seg likevel som om vi har funnet fram til personen: Fredrik Moss- Iversen, tidligere banksjef i Hetland sparebank, nå formann i husets styre, sitter inne med så mye informasjon om det at man skulle tro han hadde vært med allerede i byggefasen. Vi har bedt ham fortelle hvem som tok initiativet og hvilken virksomhet huset skulle romme? Han forteller at huset ble innviet i 1846 og at tomten det er bygget på i utgangspunktet hadde navn av «Pralehaugen». Ordet «prale» betyr egentlig i den tidens språk, å «skryte». Og vi kan 16

17 gjerne «prale» over at vi midt i byens sentrum har landets eldste forsamlingshus, bygget på den gang kjøpmann Johan Prahls landsted, «Pralehaugen». Tenk det; landsted midt i Stavanger sentrum... Huset var i mange år samlingssted for Hans Nielsen Hauges venner. Og de første 30 årene ble lokalet for det meste brukt til kristelige møter i byen. Det var her Lars Oftedal holdt sine første møter. Men da huset ble for lite, bygde han Bethania i I de kommunale dokumenter fra den tid er huset betegnet som «Haugianernes Hus», kan Moss-Iversen fortelle. Han forteller videre om bakgrunnen for at huset ble bygget, var at de kristne oppbyggelsesmøtene inntil da hadde foregått på to steder i byen: På Valbjerget og hos John Haugvaldstad på Jorenholmen. Det hadde lenge vært et ønske om et felles lokale av frykt for at to steder kunne føre til splittelse. Det ble på et datidens «almannamøte» vedtatt å kjøpe tomten hvor huset nå står, av daværende eier, Asser Tollagsen. Prisen var 346 spesiedaler og 60 skilling. Materialene ble hentet fra Suldal. Og finansieringen ble ordnet i samarbeid mellom Valbjergetog Jorenholmen foreningene. Byggetiden tok kun 6 måneder og ble innviet palmesøndag 5. april Testamente og finansiering Hvordan ble den felles drift organisert? spør vi. Det ble aller først valgt en komite som fikk i oppgave å lage et «testament», eller vedtekter vil vel vi nærmest kalle det. Dette testamentet, eller vedtektene er et uhyre interessant dokument. Og disse gjelder fortsatt. De er datert 24. september 1846 og undertegnet av hele 103 personer hvorav 10 er kvinner. Protokollene fra den tid er svært verdifulle og er forsvarlig tatt vare på i bankboks, sammen med protokollene fram til vår egen tid og videre også, kan «banksjef emeritus» Fredrik Moss-Iversen fortelle oss. Han sier videre at utenom summen for tomtekjøpet, viste byggeregnskapet fra 17. juni 1847 at byggekostnadene kom på spesiedaler. Så i tillegg til egeninnsatsen, måtte man også den gang ut på lånemarkedet hos «Pensionindretningen i Stavanger» og Haugianerne, som var velstående mennesker, og var sikre som Norges Bank, garanterte for lånet på 380 spesiedaler. 17

18 Kvinner med fra starten og vern for søndagens gudstjeneste Det er særdeles viktig å legge merke til at kvinnene var med i bestyrelsen allerede fra starten av. Som Moss-Iversen nevnte, var det blandt de 103 underskriverne til vedtektene, også 10 kvinner. At noen av disse har fått bokstavene «p.p. Pen» (med påholden penn) under navnet sitt, trenger ikke bety at de ikke selv hadde samme innflytelse som de øvrige underskriverne. Det er i det hele interessant å se i hvilken grad kvinnene på den tiden ble tillagt ansvar og medbestemmelse. Det gjaldt ikke minst angående stemmerett. Eksempelvis var Det Norske Misjonsselskap med å gi sine kvinner stemmerett for styre og stell i organisasjonen, lenge før det ble innført almen stemmerett for kvinner i Norge. Man hadde også klare retningslinjer for husets bruk, som skulle være til «kristeligsinede oppbyggelsessøkende venner i Stavanger by og omegn». Og møtene måtte ikke konkurrere med den vanlige gudstjeneste. Det står i testamentet at det ikke skal arrangeres møter i gudstjenestetiden om søndagen, understreker Moss-Iversen. (Mortepumpens utsendte gjør seg av dette refleksjoner om hvordan kirkebesøket kunne være i dag, dersom denne paragrafen også hadde fått plass i flere kristne organisasjoners «testamente»???) Bruken den gang og i dag Det var haugianerne og brødrevennene som vesentlig nyttet lokalet den gang. Andre som har og sporadisk nytter det nå, er Det Norske Misjonsselskap, Normisjon, Israelsmisjonen og Sjømandsforeningen. I omlag 30 år var lokalet i Nygaten det best skikkede og mest brukte sted for kristne møter i Stavanger. Huset har derfor vært et midtpunkt for den åndelige livsutfoldelse i byen og omegn, sier Moss- Iversen og legger til at etter Lars Oftedal bygde Bethania i 1875 kom også Misjonshuset til. Dette ble oppført året etter, altså i Det er i det hele litt rart når vi i dag betrakter huset i Nygaten, der det ligger med forretningsfasade for moteklær ut mot en av byens mest travle handlesentra. De fleste forbinder vel forretningsdriften der med butikken A/S Glas, som opp gjennom alle år skrev firmanavnet med en s, slik det ble skrevet i 1926 da forretningen startet. Huset har altså til alle tider vært tro mot fortiden. Hvem holder til her nå? Vi vil vite. Til det forteller Moss-Iversen at leietakerne i dag er Den kinesiske kirken i Stavanger, foreningen Nytt Liv, Hafrsfjord Hørsellag og Sjømannsmisjonens kvinneforening. Vi er meget stolte av huset, som altså er landets eldste forsamlingshus, et lokale for kristen virksomhet, midt i byen. Og vi tar godt vare på det. Vi har av frykt for brann i det sterkt belastede strøket, investert i det aller beste verneutstyr som finnes gjennom alarmsystemer. Og Brannvesenet er våre gode veiledere. Vi er glade for at huset også er i aktivt bruk i dag. I tillegg til dem som allerede er nevnt, vil jeg fremheve gleden ved å få avgangsklasser fra den videregående skolen på besøk til omvisning og orientering og å registrere den store interessen disse viser. Som et fromt ønske for huset er, at dets 18

19 Fredrik Moss-Iversen, styremedlem i 20 år hvorav 15 som formann, og fortsetter å være det. historie og oppgave må bli enda bedre kjent av byens og omegnens innbyggere, sier Fredrik Moss-Iversen som har vært med i styret for «Oppbyggelseshuset i Nygaten» i hele 20 år, av disse 15 år som formann og er det fremdeles. Styret har 7 medlemmer. Disse kommer fra Det Norske Misjonsselskap og Normisjon, forteller han. Et lite PS Mortepumpen synes det kan være interessant med et sitat fra husets testamente, hvordan første avsnitt med målsettingen er utformet, både når det gjelder innhold, språk og tegnsetting. Les bare: Deels af Mangel paa tilstrækkelig Locale for de Mange, der med os føle Trang til udenfor de til den offentlige Gudstjeneste bestemte Tider at samles med hverandre til gjensidig christelig Opbyggelse i vor allerherligste Troe, og dels i det Haab, næst Guds Bistand derved maaske at bidrage til større Lyst til Guds Ords Betragtning hos os selv og vore Medmennesker, besluttede vi os for flere Aar siden til at benytte to forskjellige Steder her i Byen til saadanne vore Sammenkomster, og vi tør haabe at ingen Aarsag til Partier derved hidtil er afstedkommet. (Det er tydelig at språkvettreglenes 1 ikke er brukt i dette tilfellet. Der heter det nemlig: «Det er ingen skam å sette punktum». (Redaksjonens bemerkning)). 19

20 Samvirke ideologi eller tilbudsmas? Av Jan Gjerde Gunnar Roalkvam: Tjene hverandre ikke tjene på andre. Samvirke mellom ideal og virkelighet. 197 sider. Wigestrand Forlag 2006 Boken er utgitt med støtte av Det faglitterære fond, Sparebank 1 SR-bank og COOP ØKONOM Det er ikke så mange tiårene siden at fine folk i Stavanger av prinsipp ikke kunne gjøre sine innkjøp i et samvirkelag. Folk var mer romslige utenfor byens grenser. I dag handler alle typer folk på Prix, Madla Handelslag og OBS!, kanskje helt uten å tenke på at disse virksomhetene sammen med mange andre springer ut av en idé som provoserte både det gode borgerskap og det frie kjøpmannskap. Men hvor mange er det som tenker på det i dag? Kanskje bare Gunnar M. Roalkvam. Gunnar M. Roalkvam, historiker og samfunnsviter, lektor, dikter og sosialist, har allerede skrevet to bøker om forbrukersamvirket i Rogaland og i Stavanger. Det er fortellinger om de samfunnsforhold som førte til at forbrukere startet sine egne innkjøpsforeninger. Virksomhetene hadde brodd mot kjøpmannsstanden, dette var i klassesamfunnets tid. Da Forbruksforeningen Økonom kunne dele ut medlemsutbytte på 20 % julen 1903, mente formannen i Stavanger Handelsforening at det måtte være feil i regnskapet. Det var det ikke. Men vi skal også huske på at forbrukersamvirket ikke bare hadde som formål å gi medlemmene billigere varer og kjøpeutbytte. Like viktig var det å oppdra kundene. I samvirkelaget fikk ingen handle på bok. Frihetstanken som lå bak de første samvirkeforetakene var også rettet mot den nød som gjeld kunne forårsake. Forbrukersamfunnet I dag er samvirkebedriftene markedsaktører i det moderne forbrukssamfunnet. De konkurrerer som alle andre og benytter de samme metoder i konkurransen. De har måttet anerkjenne logikken og spillereglene innenfor det kapitalistiske markedssystemet. Men det er ikke bare samvirkebedriftene som har blitt mer og mer like alle andre typer næringsvirksomheter. Også de store private matvarekjedene tilbyr sine kunder «kjøpeutbytte», selv om de kaller det noe annet. Det er dette som er bakgrunnen for at Roalkvam har skrevet en annerledes bok om samvirkebevegelsen. Hans tilnærmingsmåte til «samvirketanken» er ideologisk og politisk. Samtidig slår 20

21 han fast at folk flest kjenner lite til samvirkebevegelsens idéhistoriske tradisjoner. Selvhjelp, solidaritet, frihet og likeverd er begreper med et innhold som forfatteren brenner for. Og hans engasjement når ut til mange i lyrikkens form. «Va det ikkje an far å di?» rører ved strenger hos oss, selv om sannheten er at det ikke ville ha blitt bygget grønne båter på Rosenberg uten Bergesen. Hans dikt appellerer til det idealistiske i oss og er blitt populære. I sakprosa med ideologiske og politiske over- og undertoner ikke minst forfatterens egne blir disse tankene tyngre å fordøye. Og de inviterer til debatt og motforestillinger. Samvirke som demokrati Dette er forfatteren klar over. Som historiker skiller Roalkvam seg fra mange andre ved at han har en grundig innsikt i samfunnets virkemåte i dag og de økonomiske mekanismer som styrer markedene og forbrukernes valg. Ikke minst ser han at det er forskjell på den nærhet de 34 medlemmene som startet Forbruksforeningen Økonoms avdeling nr. 1 i Pedersgadå opplevde i 1900 og dagens mangel på medlemsengasjement. Samvirkeforetakene skal styres på demokratisk vis av medlemmene. Det har i dag blitt til en formålsparagraf og lite mer. Sist det var medlemsopprør i et samvirkeforetak var for mer enn tjue år siden da Domus på Bryne ville sløyfe medlemsutbyttet for å bruke pengene til ny Mega-butikk. Da ble det rabalder. Som agitasjon for samvirketanken fungerer ikke denne boken. Til det er vi for mette. Men det er nyttig for samfunnsengasjerte mennesker å kjenne samvirkebevegelsens historie, konflikter og idéer. Og så er det nyttig å bli minnet om at samvirke ikke bare dreier seg om tilbudsvarer og bæreposer i vårt moderne overflodssamfunn. Idealisme som ble til milliardbutikk Samvirkebevegelsen har satt sitt preg også på andre sider ved samfunnet. Både sparebankene og boligbyggelagene er samvirkeforetak. Landbruksog fiskerisamvirkets bedrifter er de ledende i sine bransjer, både på innkjøps og salgssiden. Det var arbeid og overskudd i produksjonssamvirket som reddet mang en familie fra nødens absolutte konsekvens i en tid da velferdssamfunnet var en utopisk drøm. Det var kapital fra samvirkebedriftene i Stavanger som reddet Rosenberg gjennom de harde 30- årene. De frøene som ble sådd av pionerer for lenge siden er i Norge i dag blitt til et forbrukersamvirke med 28 milliarder kroner i årlig omsetning og 25% markedsandel for dagligvarer. Boligsamvirket har individuelle medlemmer. Sparebankene forvalter 1231 milliarder kroner. I tillegg kommer landbrukssamvirket med 52 milliarder i omsetning og fiskerisamvirket som blant annet er salgsledd for over fiskefartøyer. Det lærer oss at vi skal ikke smile av idealister. 21

22 Historien om et annerledes postbud Av Randi Folkestad Du støter på så mangt når du mer eller mindre tilfeldig begir deg utenfor motorveien i et fremmed land. På kvelden trenger du kanskje nattelosji. Du vet at slikt finner du gjerne i småbyen når du søker deg ned mot jernbanelinja. Der togene gikk hyppig i gamle dager, der er hotellet, der tok de inn de reisende. Er du heldig, er det fortsatt liv i det. Samlet stein langs landeveien Cheval ble født i 1836 og kom først i bakerlære, men trivdes ikke og ble i stedet landpostbud. Hver dag trasket han trettito kilometer mens han drømte om Slik endte vi opp i byen Roman, i Frankrike. Etter innlosjeringen spurte vi etter restaurant og hva man hadde for severdigheter i byen. Jo, det var et skomuseum der. Fra den tiden da byen var senter for skofabrikasjonen i Frankrike. Og så fantes selvfølgelig, litt utenfor byen, Det Ideelle Palé, livsverket til postbudet Ferdinand Cheval. Det ideelle palé er ingen menneskebolig. Det er realiseringen av en visjon, et sted for gjenfødt ånd og kanskje et tvettet sind, slik Ibsen uttrykker det i Brand. Fra den gang André Malraux klassifiserte verket som historisk monument i 1969, har spotten stilnet rundt byggverket. Ferdinand Cheval døde i 1924 og fikk aldri oppleve turistbussene og alle de som i dag synes det er bryet verdt å se og gå inn i hans palé. En trapp vrir seg mot annen etasje. Innenfor ligger et galleri, rikt utsmykket med fantastiske gestalter. 22

23 Tre ulike skulpturer kalte Cheval henholdsvis Cæsar, Arkimedes og Vercingetorix. Ved føttene deres står Veleda og Isis. Veleda var en druide, Isis en egyptisk gudinne. byggverket han en dag skulle konstruere. Men han ble førtitre år før han kom i gang. Nesten like mange år tok det før bygget sto ferdig. Skjønt, er det ferdig? Han brukte all fritid pluss delvis nettene på arbeidet. Han var arkitekt, murer og skulptør av merkverdige former og figurer. Han skapte sitt eget verk, men hentet samtidig ideer fra bilder han så i bøker og tidsskrifter. Sement måtte han kjøpe, men stein plukket han med seg langs postruten. Jo mer synlig arbeidet ble, jo mer ble han latterliggjort. Intet kunne likevel stoppe ham. Slik vokste det fram, et eksempel på naivistisk arkitektur. Da han ikke orket mer, var bygget elleve meter i høyden og strakte seg tjueseks meter bortover sletten. En av inskripsjonene lyder: Den virkelige lykke finner en i godhet. Cheval var utvilsomt religiøs, men hans byggformer og inskripsjoner er ikke bare hentet fra den kristne tradisjon. Her finnes budistiske sitater, hinduistiske, pluss kristne. Selv om Det ideelle palé ikke er et hus der mennesker kan leve, er det et hus til å gå inn i. Det har flere innganger. En monumental trapp leder for eksempel til annen etasje. Gestalter, både inne og ute, forteller om et skapende sinn. Hver sten, hver utforming synes å ha en mening. Hele bygget forteller om skjønnhet, universell fred og kjærlighet. 23

24 Dongeribuksen og dens forunderlige verden Av Olav Vik Når en har levd ganske lenge er det mangt og meget en kan forundre seg over, noe forstår en når en har tenkt en stund, andre ting forstår en ikke uansett hvor mye en grubler! En av de tingene jeg aldri har forstått opp gjennom årene er dongeribuksen som alle bruker, alle fra to til seksti år minst! Det begynte sånn midt på femtitallet etter noen rockefilmer, det var liksom starten på ungdomskulturen de hadde behov for å skille seg litt ut fra andre voksne, og da kom dongeribuksen for fullt. Vi som var tenåringer litt tidligere og gikk i «vanlige klær» fikk den gang høre av de noe yngre at de ville ikke gå i den uniformen som alle gikk i når de gikk ut på dans og sånn. De ville kle seg som de selv ville! Det er vel ikke noe klesplagg som har blitt så mye uniform som dongeribuksen!! Alt dette er vel og bra, men at det skulle utvikle seg til å bli det som det har blitt er for meg helt ufattelig: Du kan reise i øst, sør eller vest, alle går i denne dongeribuksen. Og ikke nok med det, de ser stort sett like ut: I den senere tid har de vært kvitskurte foran og bak, men friskere blå på sidene. Jeg har sett akkurat den samme buksen fra St. Petersburg i øst til Los Angeles i vest og Australia i sør! Hva er det? Er folk redde for å skille seg ut fra massen, er det en form for massesuggesjon, eller har ikke folk en egen vilje eller smak? Det er helt ufattelig at smaken er så ensrettet! Jeg har sett de merkeligste kombinasjoner opp gjennom årene: Jeg har sett unge og eldre menn i blaser, eller jakke med hvit skjorte og slips, og med utvasket dongeri nederst! Eller hva sier dere om en voksen, men ung dame med fin selskapskjole ned til knærne og en utvasket dongeribukse under der? Det kan se ut som de av og til har lyst til å kle seg «pent», men de klarer umulig å få av seg dongeribuksen!! Ett lite tankeeksperiment: Om jeg på 50-tallet hadde ant dette og kunne ha tatt verdens-patent på dongeribuksene, at jeg skulle ha fått en krone for hver bukse som ble produsert i verden siden da! Da hadde jeg vært verdens rikeste uten sammenligning: Da kunne Røkke og alle de andre rikingene sitte der med småpengene sine!! Er det tekstilbransjen som har klart å få til dette? Det må i det tilfelle, for dem være en begivenhet av rang: Noen burde nesten få Nobel-prisen i økonomi for denne bragden! 24

25 Vil du bli millionær? Er du så heldig at du har PC og e-post, kan det også være at du får useriøse henvendelser, slik vi fikk det en dag. Noe som kalte seg UK National Lottery, kunne meddele oss at vi som 1 av 4 i hele verden hadde vært så utrolig heldige, at vi var blitt trukket ut med en gevinst på hele , eller ca NKr. Vi skulle bare kontakte en e-post adresse på Internett. Dette virket unektelig en smule mistenkelig, så vi slo opp på UK National Lottery på Internett og fant det. Men det vi fikk opp på skjermen, var noe helt annet. De advarte mot slike tilbud, og anbefalte å slette e-posten med det samme. Dessuten var det en smule merkverdig å trekke ut gevinster til folk som ikke hadde kjøpt lodd! To uker etter fikk vi en enda større overraskelse. Denne gangen hadde vi vunnet en million britiske pund, som en av 6 heldige i verden! De to neste tilbudene gjaldt plassering av penger etter avdøde personer, med løfte om høy avkastning. Begge kom fra Nigeria. Det er to ting svindlerne er ute etter, enten personopplysninger eller penger for å kunne «dekke utgifter» til overføring av beløpet. «Gevinsten» ser du aldri noe til. Slik gikk det med en mann ved navn Peter Han hadde et barn med leukemi og endte opp med å betale til sammen , penger han aldri fikk igjen. Det nytter ikke å anmelde bakmennene som holder til i et helt annet land, for eksempel Nigeria. Useriøse henvendelser og reklamer på nettet kalles «spam» eller søppel. Det fins antispam-programmer som filtrerer ut useriøse e-p. La deg for all del ikke lure, selv om tilbudene kan virke forlokkende! Lykke til! Johannes Borgenvik 25

26 Klenodiet i Møllegaten 37 Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Flygelet som den russiske pianisten og komponisten Sergei Rachmaninoff spilte på mandag 7. oktober 1918, står fortsatt i IOGTs lokaler og venter på å bli satt mer pris på. Det faktum at en av de virkelig store komponistene og den som i fagkretser gjerne betegnes som verdens største pianist gjennom tidene, russeren Sergei Rachmaninoff, har gitt konsert i Stavanger på det flygelet som i dag står i IOGTs lokaler i Møllegt. 37, Stavanger hvor det vesentlig brukes som «tonefølge» til allsang og mindre solistopptredener i egen regi, burde engasjere flere enn dem som har hatt forstand nok til å verdsette klenodiet og fremdeles tar vare på det for fremtiden. Men offentligheten burde også hatt et større syn for dette, både ved å sørge for en restaurering i tide og at det ble langt mer verdsatt enn de lykkelige medlemmene i IOGT som kan nyte klangen fra det hver gang de møtes i losjelokalene. Bechsteinflygelet en «forløper» for Steinway Julaften for to år siden hadde Stavanger Aftenblad en reportasje om denne hendelsen fra 1918 rundt klenodiet i Møllegaten, hvor tema var Rachmaninoff og Bechsteinflygelet. For flygelet er et Bechstein. Før annen verdenskrig hadde nemlig dette flygelet den posisjon som Steinway har i dag, verdensledende i kvalitet både når det gjelder mekanikk og klang. De hadde nok mer enn mye å dele tanker og erfaringer de to som spesielt er opptatt av at klenodiet blir bevart for fremtiden, Bjørn Samuelsen, bror til pianisten Arne Samuelsen, og pianisten og musikkpedagogen Nils Audun Bjørnevik fra Hundvåg. Bjørn Samuelsen er utdannet typograf, bor fortsatt i Stavanger og har vært den som har stått på for bevaring av alt det stoff som knytter seg til Rachmaninoffs besøk i Stavanger, bl.a. overfor Statsarkivet. Et stort og viktig arbeid for å bevare kulturhistorien som knytter seg til byen. En Rachmaninoff-entusiast fra Hundvåg Vi har tatt kontakt med Nils Audun Bjørnevik, som er klavèr-pedagog og utøvende kunstner. Han debuterte i unge dager som klaversolist med Stavanger Symfoniorkester. Under Festspillene i Bergen spilte han i sin tid Rachmaninoff. I 2001 spilte han bl.a. egne komposisjoner under en soirèe i Oslo sammen med Kjell Bækkelund. Bjørnevik var i mange år nær venn av Kjell Bækkelund. Nå 26

27 underviser han i musikk ved Lundehaugen videregående skole. Han er mer enn villig til å reklamere for og lansere en aktiv utnyttelse av flygelet.. Og nettopp denne fysiske tilstedeværelsen av en kunstner som kjenner Rachmaninoffsaken ut og inn, gjør at Mortepumpens utsendte har kunnet få kontakt med ham. Og vi har mange spørsmål på lager. Men for ikke å trø Stavanger Aftenblads reportasje fra julekvelden 2005 for nær, har vi litt andre ting å spørre ham om, for eksempel fordi vi vet at han selv ofte har spilt og spiller på dette instrumentet. Han kan innledningsvis også fortelle at pianisten Kjell Bækkelund sa, etter å ha spilt på det, at «dette er en juvel av et instrument». I forhold til dagens krav til et konsertflygel, hvordan vil du karakterisere dette, Bjørnevik? Til dette innleder han med at for å kunne gi en tilnærmet og fullgod/rettferdig karakteristikk av dette flygelet, så må man ikke bare legge dagens krav til Nils Audun Bjørnevik forteller inspirert om flygelet med Sergei Rachmaninoff lyttende over skulderen. et slikt instrument til grunn. Dette må også ses i et historisk perspektiv og bringe inn fortidens krav til et konsertflygel. Det er formidable krav man skal stille ved den byggekunst for instrumenter som da rådet, her bare nevnt spesielt instrumentenes unike klanglige kvalitet. I tid snakker vi da om det som ble kalt for «gullalderen» og som løper over en periode på fra 80 til 100 år regnet fra tallet. Man må også ta hensyn til at de utøvende kunstnere den gang både var pianister og komponister, og da kan vi bare nevne de aller mest fremtredende, så som Franz Liszt, Leopold Godovsky og Sergei Rachmaninoff. Flygelet i IOGT-losjen er et eksemplar fra denne tiden, bygget omkring 1910 og er med dette et av de få instrumentene fra denne tiden. Altså av meget høy kvalitet. Han forteller videre at Arne Samuelsen ved Klaverinstituttet i Stavanger som Bjørnevik hadde som hovedlærer i 13 år, mang en gang uttrykte begeistring for instrumentet som han fikk bruke til øvelse bl.a. foran sin debutkonsert i Samuelsen karakteriserte flygelet som sangbart, lødig, fulltonende, brilliant, karakterfullt. Dette var rundt Hva har så skjedd med instrumentet siden den gang? kan Bjørnevik med rette spørre. Han forteller videre at han selv i 2004 fikk samlet 8 10 konsertpianister omkring IOGT-flygelet og det ble «lagt under lupen» med internasjonale ører. Testet og grundig utprøvd. Han siterer den russiske pianisten, Juri Didenkov sin uttalelse etter å ha spilt på det. 27

28 Instrumentet har fortsatt flere av de viktigste iboende kvaliteter i seg. Men da må restaureringen være omfattende. Og det kan nok Bechsteinfabrikkene, for å skape det om til et konsertflygel ennå en gang. Men han ser ikke bort fra at det pianotekniske miljø i Norge også er i stand til å gjøre et grundig kvalitetsarbeid med det, til en langt rimeligere pris. Bjørnevik sier farvel med en bravurmessig «kadens» på sitt eget flygel. Verdenspianisten sa det slik: «Jeg blir fylt av ærbødighet og kjenner meg løftet mot noe som fornemmes som hellig... En stor opplevelse å få spille på dette instrumentet.» Jeg gir min fulle tilslutning til disse ordene fra pålitelig, faglig hold, sier Bjørnevik. Kvaliteten i dag Kan du si litt om hvordan Bechsteinflygelet i kvalitet bedømmes i dag? spør vi. Til dette svarer han at det i dag nok ikke stiller i klasse med Steinway, selv om et hvert flygel må utprøves individuelt. Bechstein-fabrikkene, forteller han videre, ble dessverre korrupt under Hitler-Tyskland, noe som også fikk kvalitetsmessige følger. Fabrikkene er visstnok nå på vei oppover igjen. Men de har ikke maktet å ta igjen den tapte prestisjen ennå. Han er videre opptatt av at det bør foretas en full restaurering av flygelet. Unik anledning for Kulturåret 2008 Du har en ide til Kulturåret 2008? Ja, jeg ser for meg at flygelet blir restaurert innen kulturbyårets oktobermåned. Da er det 90 år siden Sergei Rachmaninoff ga sin berømte konsert i IOGT-lokalene. La oss se for oss den berømte russiske pianisten, Arcadi Volodos gjenåpne et restaurert Bechstein-flygel med en konsert i Konserthuset den 7. oktober En drøm! Et ønske! Og en begivenhet av ypperste klasse i så vel nasjonal, som internasjonal sammenheng, sier en opprømt og begeistret Rachmaninoff og IOGT-flygel-fans til slutt. Og han sier farvel til Mortepumpens utsendte med en «kadens» (uttales «kadangs)* på sitt eget flygel, et Steinway «Makers», bygget i New York og tidligere eiet av komponisten Eyvind Alnæs. Og det han spiller oss ut med er hentet fra hans eget verk, skrevet som en «Hyllest til Rachmaninoff». *En kadens er, forteller musikkleksikonet, «et bravurmessig formet avsnitt for solisten alene». I tidligere tider laget solisten selv sine kadenser. Kadenser forekommer i orkesterverk med solist. Det er derfor ikke helt relevant å omtale dette utsnittet av solistverket som en kadens. Men det føltes slik. Det var nemlig bravurmessig!!!! 28

29 Årsrapport 2006 Fra FK VIDAR Senior Club Fra og med onsdag 4. januar 06 til og med onsdag 20. desember 06, har 575 vidargutter benket seg rundt bordene i Vidarhuset til møte i FK Vidar Senior Club. Felles for møtene er god stemning, mange gode historier og godt humør. En onsdag i desember hadde vi besøk av TV Vest som laget et program om vårt møte, og det blei sendt på lokal TV samme kveld. Til glede for oss som var på møtet + andre Vidarfans som overvar programmet. Onsdag hadde vi på vårt møte fornøyelsen av å åpne en palle direkte fra trykkeriet inneholdende 100-årsbøkene om Vidar. Det til stor fornøyelse og glede for de 20 frammøtte. Boken blei gjennomgått fra perm til perm, og alle syntes dette var et praktverk av en bok. Diskusjonen gikk høyt om boken etter som de fleste fikk se gjennom innholdet. Og redaktøren for boken er en av Vidar Senior Clubs medlemmer Kåre Mossige. På hvert møte blir det disket opp med nytrukket kaffe og nystekte lapper. Dette ordner vår husøkonom Kjell Mathisen. Såfremt hver deltaker spiser 2 lapper, har Kjell stekt 1150 stk. lapper til disse møtene + mange kaffekanner. Takk for god jobb Kjell. I tillegg har Gunvor Paulsen (konen til Jan Gunnar) traktert oss med mange nybakte Fyrstekaker i løpet av året. Bjørg Skjæveland (konen til Alf) har traktert oss med 2 stk. bløtkaker, og Brit (konen til Jostein) har også traktert oss med bakverk. Hennig Olsen Is v/john Nesvik har sponset oss med stor iskake. Hjertelig takk til alle sammen, fra oss i FK Vidar Senior Club. En aktiv Vidargutt gjennom mange år Asbjørn Lyster har vært med oss, men nå har han og konen Liv solgt huset på Røyneberg og bosatt seg i Oslo, av familiære grunner men vi prøver å holde kontakten med han. Dette var alt for 2006 men vi ønsker dere alle som leser dette, hjertelig velkommen til våre møter i Vidarhuset hver onsdag kl Med bestehilsen fra FK Vidar Senior Club Ingvald W. Jensen 29

30 Smil i hverdagen fortalt til Halvor Ingebrethsen og illustrert av Art design collection Bordvers i kirken Det skulle være dåp under gudstjenesten. Og da det nå også er variasjonsmuligheter for når dåpen skal finne sted, var presten imøtekommende til at foreldrene kunne bestemme dette alt etter det som var praktisk i forhold til dåpsbarnet. I den aktuelle kirken var det et spesielt dåpssakresti hvor foreldrene via et vindu inn til kirkesalen, kunne følge med i det som foregikk, og gjøre seg klar til å komme inn når presten annonserte dåpsseremonien. Nå hadde det seg slik at idet presten forkynner at «nå går vi over til barnedåpen», og foreldrene gjennom vinduet ser at det gjøres klar til dåp, så må samtidig barnet ha mat. Og moren gjør seg klar for amming. Barnets far må da si til presten at akkurat nå får dåpsbarnet mat... Presten skjønner «problemet» og forstår at også menigheten har oppfattet det hele. Han takler det hele på følgende elegante måte idet han sier: Flott, da synger vi bordverset! Og så sang hele menigheten fulltonende «O du som metter liten fugl, velsign vår mat O Gud». Deretter ble dåpshandlingen fullbyrdet. I drosjetaxi med «pen» radiostemme En sjåfør av drosjetaxi med hovedoppgave å frakte beboere på sykehjem ut på tur og til andre adspredelser, opplevde følgende på et av sine oppdrag: Foruten å være aktpågivende for det som hadde med kjøringen og trafikken ellers å gjøre, kunne han heller ikke unngå å høre hva passasjerene i bilen pratet om. Like bak førersetet satt det en meget snakkesalig dame som mer eller mindre underholdt sine omkringsittende medreisende med den ene historien etter den andre. Ja faktisk snakket hun så mye at de andre ikke kom til ordet i det hele tatt. Under en ufrivillig liten pause i ordflommen, lyktes det en mannlig turdeltaker å smette inn med følgende replikk: Du sko sannelig ha vore i radioen du. Den snakkesalige blir rosenrød i kinnene av denne smigeren og repliserer: Sier du det? Har jeg virkelig så pen stemme? Nei, svarer mannen. Men då konne me jo skrudd deg av. Egg og salmesang Presten var kommet på husbesøk, slik det sømmer seg for en som skal ha 30

31 omsorg for sine soknebarn. Det var en av de eldre, enslige konene i menigheten som denne gang fikk prestevisitt. Og som seg hør og bør måtte presten få kaffe med «något attåt». Mens presten ventet i stuen hørte han konen rumstere på kjøkken med kopper og kar. Samtidig hørte han at hun sang for seg selv der ute. Det var salmen «Nærmere deg min Gud» hun sang. Etter en stund kommer hun inn med kaffe og smørbrød, med ost, egg og ansjos, servelatpølse og alskens godt. Og presten ble bedt til bords. Mens de spiste, sier presten: Det var så fint å høre deg synge denne vakre salmen mens du stelte til på kjøkken! Ja, svarer kona. Det er en svært vakker salme. Og så er den så god å koke egg etter. For når jeg har sunget tre vers, er egget bløtkokt. Etter fire vers er det passe kokt. Og etter femte og siste verset er det hardkokt. Presten og kona fikk seg et godt og hyggelig måltid, ledsaget av egg og salmesang. Fødselsdager på samme dato Han fylte 50 år og hadde åpent hus for familie og venner. Noen av dem som kom hadde ikke sett hverandre på meget lenge. Spesielt en av vennene hadde jubilanten ikke sett på mange år. Da denne er i ferd med å ta avskjed og takke for seg, sier «fødselsdagsbarnet» til ham: Det var hyggelig du kom. Nå må du endelig komme tilbake når jeg fyller 100 år». Vennen lovet det og tok farvel. Da han kommer hjem møter kona ham i døra med en hyggelig familienyhet: De er samme dag blitt besteforeldre for første gang. Datteren var nettopp nedkommet med en sønn. Den nybakte bestefaren tar øyeblikkelig telefonen og ringer til sin venn, 50 års jubilanten og sier: «Takk for en hyggelig stund hos deg i dag. Men det jeg lovet deg; å besøke deg på 100 års dagen, kan jeg nok dessverre ikke holde. For du ser at nettopp den dagen må jeg nok gå på 50 års visitt til barnebarnet mitt.» Ord som glimter Fattig men gjeldfri derfor er jeg rik! H. Larsen Det er bedre å betale en kreditor enn å gi til en venn. Aristoteles 31

32 Svar: Kjenner du byen II? Vågsbunnen. Fiskehallen i Vågen 1 ved Honnørbryggå flyttet inn i nytt bygg i november Takkonstruksjonen består av stålrør og glass. Tidligere ble stedet også kalt for Fisketorget. Fiskehandlerne stod i vær og vind og solgte sine varer fra provisoriske disker laget av fiskekasser og trebord, mens fisken ble holdt levende i nettposer i sjøen eller i fiskebrønner i sjøhusene i nærheten. Siden kom det fiskekummer på land og seinere et skur med tak og levegger som ga ly mot nordvesten. Opprinnelig Stavanger Borgerveb- 2 ning. Et slags «heimevern», kalt Borgerkorps, etablert i 1666 og avviklet i Merket finnes på Borgerkorpsets nye fane fra 1814 og viser en avkuttet eikestubbe med tre bladskudd. Siden ble det benyttet som et uoffisielt byvåpen, det finnes blant annet på Valbergtårnet. Stavangers nåværende byvåpen er en liggende, avkvistet vinranke med blader og slyngtråder. Det ble tatt i bruk etter første verdenskrig og ble offisielt vedtatt i Eikestubben har levd videre som et bysymbol, blant annet i mange år i logoene til Stavanger Sparekasse, Stavanger og Rogalands Bank og Stavanger Aftenblad. Benyttes fortsatt i vimpelen til Viking Fotballklubb. Den avbildede utgaven finnes på en vegg i Eiganesveien. Straen Gamle 3 Stavanger. I bakgrunnen Vågen. Det meste av bebyggelsen som er bevart er fra 1840-årene og utover. Eldre bebyggelse gikk tapt i bybranner. Opprinnelig var det enfamiliehus her, men da byen ekspanderte kraftig i forbindelse med sild, seilskuter og hermetikk, var det ikke uvanlig at det kunne bo 15 og 20 personer i de små husene. Vern av bygningsmiljøet i Gamle Stavanger ble startet med et bystyrevedtak i 1956, etter forslag fra Einar Héden i I dag omfatter strøket 170 bygninger som er regulert for bevaring. Litteratur: Gamle Stavanger, Hans Eyvind Næss, Låven til Breidablikk, 4 ved Eiganesveien 38. Bygningen forvaltes av Stavanger Museum og rommer møtelokaler og aktivitetslokaler, dessuten utstillingsplass for en mindre del av Stavanger Museums samling av landauere og hestekjøretøyer. Låven tilhørte eiendommen som ble bebygd av skipsreder og handelsmann Lars Gabrielsen som landsted i Derfor kalles huset også for Gabrielsenhuset. Det var på denne eiendommen skipsreder Lars Berentsen i 1882 bygde patrisiervillaen Breidablikk. 32

33 Kjenner du byen III? Fra Jan Gjerde har vi fått et hyggelig innspill. Som den historiker han er vil han gjerne utfordre dere lesere til å kjenne igjen og vite historien om ulike bygg i byen vår. Her er fire nye bilder. Vet du svaret sender du det til Mortepumpens redaksjon. Adressen finner du på 2. side. Du kan også sende svarene på til Inger Lied eller Stein Hugo Kjelby. Kanskje vanker det en premie for første uttrukne riktige løsning. 1. Disse murhusene på Våland har en spesiell takutforming. Hva heter taktypen? 3. Dette sveitserhuset ligger på eiendommen «Fjeldtun». Hvilket fjell er det nabo til? 2. Her holdt det til en brannstasjon. Hva het den? 4. Bakken som dette huset fra 1830 ligger i er oppkalt etter en Egenesløkke. Hvilken? 33

34 LOP Stavanger og omegn lokallag fyller 50 år Foto og tekst ved Gerd Borgenvik Landslaget blir stiftet Stiftelsesmøtet ble holdt på Møllergata skole i Oslo 15. februar 1939, og navnet ble LANDSLAGET FOR STATSPEN- SJONISTER, forkortet til LSP. Det var bare medlemmer av Statens Pensjonskasse som kunne melde seg inn, og bakgrunnen for opprettelsen av laget var den at pensjonistene stadig sakket akterut i forhold til leveomkostningsindeksen. De første årene hadde ikke LSP noen lokallag. De fleste medlemmene bodde i og omkring Oslo, men på årsmøtet i 1951 ble det vedtatt å opprette lokallag rundt om i landet, fortrinnsvis i de største byene. I alle disse årene var pensjonen den største kampsaken. LSP stod hardt på, men da saken ikke førte fram, begynte medlemstallet å synke i takt med kampviljen. I 70-årene tok de første etatene til med å planlegge sine egne organisasjoner, og Styret i jubileumsåret: Fra v.: Einar Svela, Jens Østrem (leder), Bjørg Lunde Rugland, Anna V. Bjørklund, Kjell Bols, Reidun Hogstad og Roald Håland. 34

35 denne sterke oppsplittingen førte til sterk tilbakegang for LSP og førte til at medlemstallet sank fra over 8000 til vel 1000 i slutten av 80-årene. Mange lag gikk inn, men på landsmøtet i 1989 skjedde det noe viktig som fikk strømmen til å snu. Da ble det gjort vedtak om å åpne Landslaget for pensjonister fra kommunene, som til da hadde hatt sin egen organisasjon. (Kommunal Landspensjonskasse). Dette førte også til navneforandring. Fra nå av skulle det hete LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER (LOP). Starten i Stavanger Den 14. juni 1957 ble det holdt et konstituerende møte i Stavanger med det formål å opprette et lokallag i Stavanger og omegn. I et referat fra dette møtet står det: «Ltn. Dirdal ønsket de 130 fremmøtte velkommen og gav ordet til Landslagets sekretær, overrettssakfører C. Platou, som gav en redegjørelse for hovedorganisasjonens og lokallagenes virksomhet og aktuelle arbeidsoppgaver. Man gikk deretter over til konstituering av det nye lokallag, idet samtlige tilstedeværende på en unntagelse nær gav sin tilslutning til dette. Med overveldende flertall ble det vedtatt at lokallagets navn skulle være STAVANGER OG OMEGNS STATSPENJONISTLAG». Leder for det nye laget ble skattefogd Ingvald Dirdal, med 4 styremedlemmer, 2 varamenn og revisorer. «Overrettssakfører Platou rettet til slutt på Landslagets vegne en takk til dem som hadde bistått med forberedelsen av møtet, og ønsket laget til lykke med arbeidet i fremtiden». Tiden etterpå «LOP Stavanger og omegn lokallag» som det nå heter, er i dag et livskraftig skudd på stammen i Stavangers foreningsmiljø, og teller pr , 431 medlemmer. Jens Østrem overtok ledervervet i 2002 etter Mathias Skjævesland, og før ham var det Martin Enoksen som stod i spissen for laget i mange år. På medlemsmøtene i alle disse årene har det ikke bare vært spørsmål angående pensjon som har stått på programmet, men det har vært allsidige innslag fra kulturliv og samfunnsforhold i inn- og utland. Foredragsholdere har for det meste kommet utenfra, men også lagets egne medlemmer har hatt mye å bidra med. Hovedsaken har likevel hele tiden vært de eldres situasjon og aktuelle saker, som f.eks. sykehjemsplasser og framtidig bruk av Stavanger sykehus. Et fast innslag på medlemsmøtene er bl.a. nytt fra Eldrerådet, der det jobbes aktivt med disse spørsmålene. Laget har dessuten arrangert mange fine turer, både i inn- og utland. Ikke minst har Rogaland og Ryfylke blitt grundig utforsket, slik at medlemmene har fått anledning til å bli godt kjent med vårt omkringliggende nabolag. Praten går livlig rundt kaffebordet. 35

36 En omflakkende tilværelse I løpet av de 50 årene som har gått, har laget ført en omflakkende tilværelse. Til å begynne med ble medlemsmøtene lagt til hotell Atlantic, med tradisjonell middag, skinkestek med surkål, kaffe og bløtkake til dessert som en del av programmet. Styremøtene ble for det meste holdt hjemme hos styrets medlemmer. Årsmøter har vært holdt på Skipper Worse og på hotellene Atlantic, St. Svithun, Victoria og Alstor. Fra 1983 fikk laget et fast tilholdssted på Havly Hotell, og fra 2000 ble styremøtene holdt på Eldresenteret i Clausegata, helt til dette senteret ble nedlagt, og en flyttet over til Eldres hus ved Breiavatnet. Medlemstallet stiger Ettersom laget fikk flere medlemmer, ble lokalitetene på Havly for små, og en måtte se seg om etter et nytt sted å være. I 2002 ble derfor medlemsmøtene flyttet til Frelsesarmeens lokaler i Kongsgata 50. Da julemøtet i 2005 sprengte grensene, måtte møtene flyttes over til storsalen. Til julemøtet i 2006 måtte det settes strek ved 150 deltakere. Flere var det ikke plass til! Er pensjonister sutrete? «Hvorfor klager pensjonistene? De har det jo så bra.» Det er ord som stadig går igjen. En annen formulering lyder: «De sitter med store hus og oppspart formue.» Hvis så er tilfelle, kommer det av en nøktern livsstil som har gjort det mulig å sette til side midler for å få det litt romslig på eldre dager. Jeg avslutter med noen uttalelser av Henning Henriksen, fhv. redaktør av Leder i jubileumsåret, Jens Østrem. SFK-Pensjonisten (Nå: «Vi i LOP»): «Me har rett til ein god pensjon når me har betalt inn 10% av bruttolønna, når me ser premiane/avgiftene til pensjonskassa, alderstrygd og folketrygda under eit. I tillegg har arbeidsgjevarane våre betalt sin del som ein del av vår løn.» Og videre; «Då blir det så gale når politikarar og media hevdar at det er dei yrkesaktive som betalar pensjonane. Det er ikkje sant, men det er sagt så ofte at folk flest trur det er slik.» «LOP har engasjert seg i å få fram sanninga og dermed tilbakevisa utsegnene om at dei offentlege pensjonistane er snyltarar på dei yrkesaktive sine skattepenger. Det er ikkje slik det er hevda i ei stor avis at fremtidens unge må regne med at mer av skatten de betaler går med til å holde liv i bestemor og bestefar!» LOP har enda et stykke vei å gå for å avlive slike og liknende vrangforestillinger, men kampviljen er stor. Mye har skjedd, og det pågår stadig forhandlinger med myndighetene. Vi vil ønske LOP s LOKAL- LAG til lykke med de 50 år og takker for innsatsen hittil. Samtidig vil vi følge spent med på utviklingen i tiden som kommer. 36

37 VELLYKKET PÅSKEKONSERT I STAVANGER DOMKIRKE Også dette år arrangerte Domkirken og Eldrerådet påskekonsert i Stavanger Domkirke for eldre og andre. Konserten fant sted onsdag 28. mars. Kirken var nesten fullsatt. Spesielt gledelig var det at ca 200 beboere, hvorav 40 rullestolbrukere, fra byens sykehjem var tilstede. Leder av Eldrerådet ønsket velkommen og håpte at konserten ville bidra til en begynnende påskestemning hos den enkelte. Sangkvartetten Norden, med sin dirigent John Sterken, framførte mange fine sanger. Sangkvartetten Norden feirer i år 100 års jubileum. Det var vakker sang og musikk ved Ragnhild Hadland og Elisabeth Barstad på fløyte. Vakker musikk var også et samspill mellom domorganist Ivan Sarajishvili på orgel og Elisabeth Barstad på fløyte, Domorganisten spilte også til påskesalmene som ble sunget. Sogneprest Trond Hardeng hadde tale for dagen om Påskens budskap. Tilslutt takket varaordfører Bjørg Tysdal Moe alle som hadde møtt frem og delte ut blomster til de medvirkende i konserten. Hun ønsket alle en riktig god påske. Med vennlig hilsen Hilmar Egeli Bispeinnvielsen i Stavanger Domkirke I utgave nr. 1 for 2007, side 11, står det at biskop Støylen ble innsatt av domprost Ragnvald Gjærløv 7. juni 1925 til biskop i Stavanger. I følge «Minneboken om Stavanger», side 140, fant innsettelsen sted 6. juni Videre var det biskop Bernt Støylen i Agder bispedømme som ordinerte J. C. Petersen til biskop i det gjenreiste Stavanger bispedømme. Det er også billede av biskopene Støylen og Petersen. Med vennlig hilsen, Reidar Lie 37

38 ELDREDAGEN 1. OKTOBER 2007 PENSJONISTTREFF I ATLANTIC HALL KL Stort program: Ass. Dir. Geir Sverre Braut, Statens Helsetilsyn, holder foredrag med tittel «Økende levealder, krav til samfunnet» Tildeling av pensjonistprisen 2006 ved varaordføreren Sang og musikk ved Jærbelgen Trekkspillklubb Underholdning ved Arne Nordbø bror til «han innante» Allsang Visning av filmopptak fra arrangementet rundt Mosvatnet søndag 30 september. Blomsterutlodning på inngangsbilletten Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker BILLETTPRIS KR. 200, Billetter kan kjøpes fra tirsdag 12 juni ved Eldres hus, Kongsgt. 43 tlf eller Skipper Worse Ledaal tlf NB. Erfaringen viser at det er stor etterspørsel etter billetter til 1. oktober arrangementet. Vær derfor ute i god tid og sikre deg billett. Eldrerådet Stavanger helsesportlag ble stiftet 20. september 1971 og er fortsatt i opptur, med rundt 400 medlemmer i alle alderstrinn. SHL er et helsesportlag på tvers av diagnoser. Vi kan tilby trening i varmt vann i Tastabadet, tredning i boccia og curling i Tastahallen og luftvåpen i egne lokaler i BUL. Utenom har vi medlemsmøter i Bekkefarets bydelshus siste onsdag i måneden. SHL arrangerer turer i inn- og utland, med bl.a. den populære Helsereisen til Solgården som i år er i tiden september Ta kontakt hvis dette er av interesse, du er Hjertelig Velkommen!! Tlf Grethe Bertelsen leder 38

39 På tvers av generasjoner rundt Mosvatnet For tredje år på rad blir det en stor aktivitetsdag ved Mosvatnet i Stavanger i forbindelse med Eldredagen. I år går arrangementet av stabelen søndag 30. september. Da blir eldre og yngre seniorer oppfordret til å invitere med seg barn og barnebarn på tur rundt Mosvatnet. Opplegget blir som tidligere med 7 poster rundt vannet. På alle postene er det spørsmål og aktiviteter. Det blir mulig å teste fiskelykken i Mosvatnet med bruk av enkle redskaper, man kan få studere fuglene på nært hold. Barna og de voksne får prøve leker fra gamle dager som er minst like morsomme i dag. På turen blir det kafé og forhåpentligvis like god stemning og godt vær som i fjor. Det er ikke nødvendig å ha med seg barn på turen. Det er en veldig koselig tur å delta på enten man går alene eller sammen med jevnaldrene også. Det er Eldrerådet i Stavanger som arrangerer turen i samarbeid med Stavanger Turistforening, Frivillighetssentralene i Stavanger, Nasjonalforeningen for Folkehelse i Stavanger med flere. Turen er gratis og det er ingen påmelding. Vår sommer og eldreomsorg Som vanlig er vi glade når sommeren er her igjen. Lengre og varmere dager. Komme oss ut på trappen, sitte i hagemøbler eller det som passer enhver. Blomster i full flor og selvfølgelig en liten kaffetår. Bare herlig for oss som har helse og mulighet for det. Men kan ikke helt nyte det med tanke å alle som ikke kan. Har hatt familie på sykehjem, og da blir det en del besøk der. Pleiepersonalet som steller og springer. De er i aktivitet stor sett hele tiden. Jeg må mange ganger undre meg på hvor heldige vi er for at noen vil jobbe der. De har ikke akkurat topplønn, som de skulle hatt. I forrige nummer av Mortepumpen, hadde fylkesl. Egil Willumsen et innlegg angående eldrepleien i Sverige. Når vi vet at folketallet i Sverige er omtrent det dobbelte av Norge, og ser hva de gjør for de eldre der, må vi begynne å lure på hva våre politikere holder på med. Som verdens rikeste land, burde mulighetene være der til å ordne opp i det meste. Vi skal hjelpe u-land, fattige og folk som er i nød, selvsagt. Men hadde det ikke vært greit å hjelpe våre egne og. Det er mye sorg og elendighet enda i Norge fra mange grupper i folket, eller er prestisjen blant våre politikere så stor, at pytt, pytt, det går så greit så. Man kan jo undres. Allikevel, får vi glede oss til en forhåpentlig solrik sommer. Hilsen Magnhild Høivik 39

40 VÅRTEGN Borte i fra hjemlandet fjernt ifra Nord går våre tanker mot fjell og fjord. Senker seg ned over vidde og vang spiller i rytme til storelvens sang. Her var det høyder og himmelen blå der var det frihetens tempel lå. Marken så grønn og engen så fin lyngheien dufter av honning og vin. Fra stupbratte fjell høres fossens dur som kaster seg i villsprett mot fjell og ur. Fra stupet det faller i fosseveldet med bulder og drønn fra høyden og fjellet. Høyt under sky over fjell og tinder seiler vi frem på ørnevinger. Mot høyfjellets snedekte bre til frihet og hvit kledte sne. Langs stien som fører til høyfjellets topp står blåveisen pyntet med nysprunget knopp. Dens dugghvite blad er som stjerner ved polen den skinner og stråler som bare solen. Fra seter og støl kommer lokkende toner som høres i dalen hvor ekkoet ljomer. Det samspiller dumbjellens taktfulle klang når ned fra seter mot nut og vang. I fjellvann går ørreten vilter og lett og laksen i elven gjør høye sprett. Fra havet stimer sølvglans på seg inni fjorden nå våkner alt liv det er vår i Norden. Inne i skogen på høygranens topper lett og ledig ekornet hopper. Fra skogtroll i skjegg-granens sus og risler fra storbekkens brus. Fra syden trekker grå gåsens gang og småfugler kvitrer sin muntre sang. Og gjøken lokker og kaller sin gjenkomst med vedmodige traller. Alt er så stilt, bare stjernene blinker fjernt ute i natten mot landet de vinker. Og solmånen klart over himmelen smiler stille er natten og jorden som hviler. Bak åsen er himmelen morgen rød snart solen vil sende sin varme og glød. Og dagen vil våkne på ny fra en solspekket rød flammet sky. Johannes Tofte 40

41 Sjøyden og flaskå Sjøyden og flaskå var venner Men ein dag blei vennskapet brutt Folk seie sånt noge hender Me de som e samen stytt Nå var de ikkje ganske lige For Skjøyden var god og rund Flaskå var som ei pige Med former og saftig munn Skjøyden blei ganske berusa Av adle de heite kyss Flaskå han slapp å krusa Va villig te siste slutt Ein morgning han våkna i stallen Blant hestar og duftande høy Det hamra så gysligt i skallen Likt trommer på sydhavsøy Eg orke ikkje dette lenger Han reiste seg langsomt opp For flaskå hu koste penger Så nå får det vera stopp Erik Jensen 41

42 Bruk av datamaskin, kurs i regi av SeniorForbundet høsten 2007, på Eldres Hus Ved: Gustav A. Waage, tidl. overingeniør og prosjektleder Statoil Er datamaskin (PC) noe for meg? Dette er kanskje det mest vanlige spørsmålet vi stiller oss, vi «godt voksne» som avsluttet vårt aktive arbeidsliv før PC ble et vanlig bruksverktøy på arbeidsplassen. Vi føler ofte vi har nok med å følge med i de endringene som skjer innenfor de mediene vi kjenner: TV med store flatskjermer, mobiltelefonen som er blitt en liten datamaskin i seg selv, og nye digitale radioer. Teknologien synes å være i stadig og akselererende forandring. Vi har i løpet av vår levealder vært vitne til en enorm teknologisk utvikling. Av alt, må datamaskinen (PC-en) sies å være det mest revolusjonerende teknologiske verktøyet som noen sinne er blitt utviklet. Og vi er blitt så avhengig av dette verktøyet i vår eksistens at verden ville stanse opp om det skulle forsvinne. Dette er kanskje en god grunn nok til at vi burde søke litt kunnskap om datamaskinens virkemåte og muligheter, og hvilken nytte vi i vårt daglige virke, kan ha av dette verktøyet? Er bruk av datamaskin vanskelig å lære? Spør ungdommen. I dag er barn i førskolealder kjent med bruken av datamaskin, og de er spesialister når de er i 7 8 års alderen. Har man barn i familien eller i nabolaget har man tilgang på gode læremestre! Kan de ha glede og nytte av datamaskinen så har vi det også! En gammel onkel av meg pleide å si; «Alt du kan er lett, det er bare det du ikke kan som ikke er lett». Det å sette seg inn i bruken av en datamaskin er noe alle kan lære. Dette er ikke vanskelig. Det viktigste er at man er: interessert i å sette i gang! Med datamaskinen er det slik at, har man gjennomgått en enkel innføring, og fortsetter med litt personlig oppfølging på hjemmeplan, vil man kunne bruke dette hjelpemidlet til en rekke morsomme og interessante aktiviteter. Hvilken glede kan så jeg ha av å bruke datamaskin? Her nevner vi tre hovedemner fordi det er disse du først bør bli kjent med. Det er disse tre emnene vi vil gå igjennom på de kursene SeniorForbundet setter opp på Eldres Hus fra høsten Kurs 1. Du lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer og hvilken nytte du kan ha av den. Du lærer om bruksområdene maskinen kan anvendes på. Vi starter opp datamaskinen og går igjennom de forskjellige programmene og bruksområdene. Du vil lære om maskinens anvendelighet. 1. Begynnerkurs Har du nettopp kjøpt datamaskin eller tenker du på å gjøre det? Her lærer du i første omgang hvordan en datamaskin (PC) er oppbygget og fungerer, og hvilken nytte du kan ha av den. Vi forteller deg hvordan du 42

43 kommer i gang og på en enkel måte får tilgang til en helt ny verden av informasjon. Antall timer: 4 Pris for kurset: kr. 350, Tid: Onsdag 19. sept. kl Torsdag 20. sept. kl Lærer: Gustav A. Waage Kurs 2. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Hvordan man enkelt får tilgang på informasjon. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn og utland. Finne bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil kunne bestille reiser, samtale med banken, betale regninger via din nettbank, se filmer, høre på musikk og andre ting du kunne være interessert i å finne frem til. 2. Bruk av Internett Åpning til en ny verden av informasjon. Du lærer å finne frem til og hente opp ønsket informasjon. Lese (alle verdens) aviser om du ønsker. Markere dine favoritter du ønsker å hente opp fra nettet og komme tilbake til senere. Antall timer: 6 Pris for kurset: Kr. 450, Tid: Onsdag 26. sept kl Torsdag 27. sept kl Lærer: Gustav A. Waage Kurs 3. Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Kanskje skrive dine memoarer (??) eller annet av nytte og interesse. Vi vil gå igjennom skriveprogrammet Microsoft Word. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte, slik at du lett kan finne det igjen. Du lærer å sende brev og hilsener til venner og kjente, hvor de måtte befinne seg på kloden. 3. Tekstbehandling (skriveprogram) Hvordan skrive brev/notater. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har skrevet i hendige mapper og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Antall timer: 6 Pris for kurset: Kr. 450, Tid: Onsdag 03. okt. kl Torsdag 04. okt. kl Lærer: Gustav A. Waage Kurs 4. Vi går inn i dette med å sende og motta elektronisk post ( ) og legge med vedlegg av forskjellig art. Det kan være bilder du har lagret, avisartikler eller annet du har klippet ut fra Internett, eller notater du har skrevet og lagret. Vi avslutter med å oppsummere hva vi har gjennomgått. 4. Sende og motta e-post Tekstbehandling. Du lærer å skrive/sette opp brev, motta og sende. Hente opp vedlegg du ønsker å legge ved brevet eller meldingen din. Lagre dine notater og brever. Antall timer: 6 Pris for kurset: Kr. 450, Tid: Onsdag 10. okt. kl Torsdag 10. okt. kl Lærer: Gustav A. Waage Det vil være «åpent hus» hver tirsdag i kursperioden fra kl Her kan du komme og få fri informasjon. Deltar du på kursene, kan du oppfriske ting du ikke fikk helt tak i under gjennomgangen! Velkommen og lykke til! 43

44 For påmeldinger eller mer informasjon, kontakt: SeniorForbundet Ved: Helge Carlsen Eldres Hus Kongsgt. 43 Pb Stavanger Telefon: eller mobil: SeniorForbundet har også til hensikt å sette opp en del andre datakurs til høsten: 1. Bildebehandling (6 timer) Her vil du lære å hente bilder fra digitale kamera og sette dem inn i PC-en din og du vil også få demonstrert hvordan (papir) bilder legges inn på maskinen ved hjelp av en scanner. Du vil få tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram. Vi kommer til å bruke gratis programmer som er tilgjengelig på nettet slik at du kan arbeide med bildene på PC-en hjemme. 2. Oppfriskingskurs for bilførere (6 timer) Begynner det å bli noen år siden du tok sertifikat? Her kan du få frisket opp teorien. Undervisningen legges opp etter kursdeltakernes behov. Aktuelle tema kan være: kjøring på motorvei, rundkjøring, skilter, forbikjøring, fart, bruk av retningslys, forsikringsbestemmelser. De som ønsker kjøretimer kan avtale dette med lærer under kurset. Se oppslag i neste nummer av Mortepumpen vedrørende tidspunkt, lærer og priser. 3. Mobiltelefonkurs (2 timer) Her vil du lære det mest grunnleggende om hvordan du sender og mottar tekstmeldinger (SMS) om adressebok og de viktigste menyene på mobiltelefonen din. Du får innføring i andre bruksmuligheter. Gjennom praktiske øvelser og personlig veiledning fra dyktige unge instruktører vil du etter kurset være i stand til å kommunisere enkelt, billig og effektivt ved hjelp av tekstbehandling! Deltakerpris kr. 200,- til dekning av utgifter med kurset. Her inngår 1 gratis time med oppfølging hvor deltakerne kan få oppfrisking, eller svar på noe de måtte lure på. De som måtte ønske det kan også få råd og veiledning om hvilke telefon og abonnementtype som passer best for den enkelte. Vi sees! Helsetur til Det Skandinaviske Fysikalske Institutt i Puerto Rico, Gran Canaria Turen går fra 20. oktober 07 i 3 uker til 10. november 07. Behandlingen er godkjent av Rikstrygdeverket for fysikalsk behandling i utlandet. Leilighetene er for to personer. Ring til Marith Prøis tlf for påmelding og informasjon snarest. Velkommen med på tur! 44

45 FESTREISE PÅ BALKAN Tekst og foto: Gerd Borgenvik Den 22. april satte 42 pensjonister seg på flyet til Dubrovnik i Kroatia. Reiseleder var Anne Kari Fossen fra Idéreiser AS. Vi startet i regn og sur vind på Sola, og landet i strålende sol og varme. Fra flyplassen ble vi kjørt direkte til Montenegro, der vi tilbrakte fire døgn. Underveis fikk vi anledning til å studere det vakre landskapet, med sypressene som høye, slanke tårn mot den blå himmelen. Hotellet vårt lå i Becici, en forstad til byen Budva. Neste dag bar det så innover i landet, med Adriaterhavet på den ene siden og høye fjellkjeder på den andre. I hovedstaden Podgorcia (Titograd) hadde vi et lengre opphold. Stemningen var avslappet, ikke hektisk som i andre storbyer. Vi ruslet langs den ene gågata med små butikker uten de store fristelser, og betraktet folkelivet fra skyggefulle fortausrestauranter. Returen gikk til nasjonalparken i Cetinje, der vi fikk omvisning på det gamle kongeslottet. Tredje dag skulle det være Adriaterhavscruise. Båten ventet på stranda nedenfor hotellet, men vi ble litt betenkt da vi så vilkårene for ombordstigningen. Båten lå på grunna, og vi måtte klatre opp langs båtsiden på en metallstige, men det gikk bra, og alle kom med. Verre var det da vi skulle gå i land som stykkgods. I et tilfelle holdt det på å gå galt. En av deltakerne falt ned mellom båten og kaia. Heldigvis var det sterke karer der som stod klar og fikk dratt ham opp, men det var en lite hyggelig opplevelse. Guiden bestemte derfor at returen skulle gå med buss til Budva, og det var nok det eneste riktige. Petrovac var en koselig by med blomstrende oleandertrær, palmer og en fin strandpromenade. Lunsjen bestod av sjømat med alle de delikatesser som havet her har å by på. I Budva stoppet vi og fikk omvisning i den gamle bydelen. Mye var blitt ødelagt av jordskjelv i 1979, men alt var restaurert med hjelp fra Unesco. Onsdag slappet vi av på hotellet, og dagen etter forlot vi Montenegro for å dra tilbake til Kroatia. På veien stanset vi i Kotor, en by med gamle Deltakere fra Stavanger og Omegn Lokallag. Kun for spreke pensjonister? 45

46 middelaldermurer, anlagt av romerne. Den ble også ødelagt av jordskjelvet i 1979, men er nå fullstendig gjenoppbygd. Fredagen var avsatt til et besøk i Dubrovnik, en by som står på Unescos liste over verneverdige kulturskatter. Byen ble anlagt på 600-tallet og har en lang og turbulent historie bak seg. Den kan beskues fra en 2 km lang bymur, men for oss holdt det lenge med omvisning langs den brede hovedgata Placa, med torg, trange sidegater, kirker og palasser. I 1667 ble byen ødelagt av jordskjelv, men ble bygget opp på ny. Verst var likevel den meningsløse bombingen fra Serbia og Montenegro i , da mange av innbyggerne ble drept og verneverdige bygninger lagt i grus. Siste dag gikk turen til Mostar i Bosnia Herzegovina. Byen har fått navn etter den berømte 1500-tallsbroen Stari Most som går over elva Neretva, og var lenge under tyrkisk styre. Broen ble bombet under Balkan-krigen i 1993, men er gjenoppbygd og står nå som et symbol på fred. I Mostar besøkte vi et tyrkisk hjem slik det var på 1700-tallet, og vi var dessuten inne i en moské. Her ble vi guidet av Lana som hadde vært flytning i Norge, der hun gikk fire og et halvt år på barneskole. Dette var for ti år siden, men fortsatt snakket hun klingende sunnmørsdialekt. Gatedekket i byen bestod av såpeglatte rullesteiner, og det var nok flere av oss som gikk rundt med hjertet i halsen. Men også her gikk alt bra. Stari Most, den berømte broen i Mostar. Søndag 29. satt vi igjen på flyet, denne gang med så mange inntrykk at det nok vil ta tid å fordøye dem alle. Bortsett fra ruiner og kulehull i murveggene, merket vi ikke mye til krigens herjinger. Sårene fra borgerkrigen er i ferd med å leges, og folk er optimistiske med tanke på fremtiden. En stor takk til den kunnskapsrike guiden vår, Anne Kari Fossen, som gjorde denne reisen til et uforglemmelig minne. Uten henne hadde den ikke blitt som den ble. Alltid blid, alltid hjelpsom, og med omtanke for hver og en. For oss i LOP Stavanger og omegn ble turen samtidig en fin markering av at laget runder 50 år som lokallag. På vegne av alle som var med, Gerd Borgenvik LOP Stavanger og omegn lokallag fyller 50 år Vi feirer med fest på First Hotell Alstor lørdag 24 november 2007 kl Festtaler: Ordfører Leif Johan Sevland. Toastmaster: Arne Nordbø bror til «han innante» God underholdning. Festmiddag. Forhåndssalg av billetter à kr. 500, v/jens Østrem tlf Vi garanterer en festlig kveld! Festkomiteen 46

47 Seniorforbundet «Reiser» Nyhet: Tanntur til Budapest Seniorforbundet vil forsette det gode samarbeidet med Ingvars Reiser AS Seniorforbundet ønsker de eldre en gladere hverdag med nye reiseopplevelser. Her får du nye venner, og det knyttes nye sosiale nettverk. Her er det virkelig hjelp mot ensomheten i hverdagen. Nå er det 4 bussturer til Balkan Vi vil nå også gi sjansen til rimelige tannlegebesøk på våre turer. Det gjelder i første rekke Polen (Stettin) og Ungarn (Budapest) her utføres ett førsteklasses arbeid til en fjerdedels pris jfr. norske priser. Her kan du virkelig spare store beløp. Romania ett land med de store kontraster: Høst turer: og Her vil du møte et folk oppleve en spennende kultur med våre erfarne reiseledere. Vi har tema reisekvelder: 26.4 Balkan kveld: Leif Magne Helgesen nå prest på Svalbard viser glimt og forteller fra sin bok om det mangfoldige og frodige livet på Balkan. Møt et folk opplev en kultur Ingvars Reiser AS viser opplevelser i tekst/bilder særlig livet i Romania Denne temakvelden vil også avholdes torsdag 9.8 kl Samtidig vil vi ha korte turer til Ryfylke i vår. Og i høst vil vi avlegge Hardanger ett besøk. Vi legger en større høsttur til Danmark, slik at du får oppleve å se hvordan danskene gjør seniorenes hverdag litt lysere og gladere. Her er det impulser for den enkelte. Samtidig vil vi ha temakvelder senere i høst hvor du også kan kjøpe rimelige bøker om tematurene. Balkan Ryfylke med bil og båt Eksotiske Rogaland Aiax Den store Velkommen til en opplevelse reise. For ytterligere informasjon: Seniorforbundet v/helge Carlsen Tlf: Mob: E-post: [email protected] 47

48 Valg av nytt eldreråd Eldrerådet er et rådgivende organ for Stavanger kommune og består av ni medlemmer og fem varamedlemmer som foreslås av pensjonistforeningene i Stavanger for fire år om gangen. I forbindelse med kommunevalget høsten 2007 skal det velges et nytt Eldreråd. Brev sendes ut til Stavangers pensjonistforeninger som oppfordres til å sende valgkomiteen forslag på gode kandidater. Valgkomiteen går gjennom de innkomne forslagene og lager en innstilling til allmøte for pensjonistforeningene som holdes i september/oktober i år. Innstillingen fra dette møtet oversendes Bystyret som foretar det endelige og formelle valget av Eldrerådet for perioden Hva er et eldreråd? I lov om eldreråd fra 1991 er det bestemt at alle kommuner i landet skal ha et Eldreråd. Rådet er et rådgivende organ for kommunen og skal behandle alle saker som gjelder levekårene for de eldre. Rådet kan selv ta opp saker som angår de eldre i kommunen og bør drive informasjonsarbeid. Rådet har også ansvar for fordeling av tilskudd til organisasjoner som driver frivillig, forebyggende arbeid for eldre. Rådet har møter i året. I tillegg kommer arrangementer som rådet er arrangør av eller deltar i og informasjonsmøter, konferanser m.m. Valgkomiteen består av: Leder Ole Andreas Folgerø Stavanger Senior Høyre Reidun Hjelm Skipper Worse pensjonistforening Ledaal Olaug Ramsfjell Stavanger Kommunale pensjonistforening Gunleif Eriksen Postpensjonistene i Stavanger Kjell Bols LOP, Stavanger og omegn 17. mai i Eldres hus Det ble ett vellykket arrangement i det nydelige sommerværet. 51 pensjonister var samlet til fest på nasjonaldagen. Eldrerådets leder, Hilmar Egeli, ønsket velkommen. Jens Jacob Dreyer fra 17. mai komiteen gratulerte med dagen og hilste fra Stavanger kommune med en fin blomsterbukett. Knud Helliesen holdt en fin tale for dagen. Det var musikk og sang ved Gunnar Barstad. Han spilte også til allsang. Det ble servert kaffe, smørbrød og kaker. Stemningen var på topp og det ble en høytidelig feiring av nasjonaldagen. Eli Pedersen Eldrerådet Jens Jacob Dreyer hilste fra Stavanger kommune. 48

49 SYKEHJEMSTANKER FRA MOR Du ser ikke håpet lyse i øynene mine, ser ikke gleden bre seg i ansiktet hver gang noen tar i døren, for du er aldri her. Du kjenner ikke lengselen etter luft, etter vinddraget som stryker over kinnet og rusker i håret. Du kjenner ikke lengselen etter duft av blomster, skog og jord. Du kjenner ikke lengselen, for du har aldri spurt. Du kjenner ikke varmen fra hendene mine, de som en gang strøk deg over håret, tørket tårene dine og folder seg i bønn for deg. Du kjenner aldri varmen, for du tar aldri på meg. En gang bar jeg deg, nynnet deg i søvn, kysset bort vonde drømmer. Nå tjener du tidens nådeløse herre i dansen om gullkalven. Likevel elsker jeg deg og gråter fordi du en gang vil bli gammel. Reidun Norlemann Endresen RIKDOM Mot meg klinger lyden av en ukjent melodi, den fyller meg med glede med sin myke harmoni. Jeg løfter blikket sakte mot en himmel som er klar, og er bevisst verdien av de sansene jeg har. For intet er selvfølgelig, men nå er lykken min. Jeg strekker meg og trekker begjærlig luften inn. Den varme sommerbrisen gir tegn og tidlig bud om sommer, der den føles som et kjærtegn mot min hud. Mitt lykkebeger er så fullt av varm takknemlighet, og i min lykke gjemmer jeg en fast besluttsomhet: Jeg vil nyte veksters dufter, jeg vil lytte, jeg vil se, for hva av livets goder kan måle seg med det? Og intet kan jeg kjøpe som har en slik verdi, med disse gaver følger ingen livslang garanti. Jeg lytter til musikken en nytelse så stor, hva kan jeg si å mangle av rikdom her på jord? Refleksjoner dikt av Unni Rødland 49

50 Telepensjonistenes Forening Stavanger Leder Marit Torkildsen Regimentveien 80, 4045 Hafrsfjord Nestleder Liv Svendsen Kasserer Bjørg Sørensen Sekretær Liv Arnesen Styremedlem Frida Dahlberg - «- Ingeborg Gudmundsen Varamedlem Torunn Grønning Pr. 31. desember 2006 var medlemstallet 110 personer. Styret i Øyane Pensjonistklubb 2007 Leder: Aida Hillstad Nestleder: Øystein Ingvaldsen Kasserer: Solveig Foss Aksdal Sekretær: Bjørg Haaland Styremedl.: Mia Halvorsen ««Signy Nilsen ««Oskar Melkevik Varamedl.: Marie Helgøy ««Arthur Langerud Valgkomité: Leif Gordon ««Herdis Helgøy ««Oskar Melkevik Revisor: Brit Myklestad Postpensjonistene i Stavanger Leder: Gudmund Buøen Nestleder: Signe Holmgren Sekretær: Bjørn Solbjørg Kasserer/ Redaktør: Trygve Rødland Styremedlem: Eva Hessen Varamedl: Hanne Elise Brigtsen og Gerd H. Olsen Rådgiver: Gunleif Eriksen Rosenberg Pensjonistforening har avholdt årsmøte og valgt følgende styre for 2007: Herreavd.: Leder Rolf M. Amundsen Nestleder Kåre Nilsen Sekretær Reidar Malde Kasserer Arne M. Vaage Styremedlem Øyvind Hult ««Petter Wolden ««Gunnar Larsen Varamedlem Bengt Røymstad ««Reidar Skogerbø Dameavd.: Leder Aida Hillstad Nestleder Marie Viga Sekretær Tonny Auestad Kasserer Klara Fuglestad Styremedlem Ruth Voll ««Olaug Wathne ««Oddbjørg Lunde 50

51 Nyhet! Kurs i slektsgransking i høst på Eldres Hus Etter et data forkurs på 4 timer kr. 350,- gjør vi det enkelt for deg å løse din slektsgåte. Etter dette kan du kommunisere med familien over hele verden. Se oppslag i Eldres Hus og informasjon i neste nr. av Mortepumpen. For ytterligere informasjon: Seniorforbundet v/helge Carlsen Tlf.: Mob: E-post: [email protected] Arr: Eldrerådet i Stavanger i samarbeid med Seniorforbundet Festivaldager Sunde sykehjem 13. til 15. juni 2007 Vi har en gledelig melding Sunde sykehjem holder åpent tre dager til ende, 13. til 15. juni 2007, for alle som har lyst til å se og oppleve kulturglede sammen med pasienter, ansatte og mange andre gode gjester. For første gang arrangerer vi festivaldager ved Sunde sykehjem. Vi kommer kulturåret i forkjøpet og setter i gang jo før jo heller. Huset vårt er åpent fra ca. kl til ca kl både onsdag, torsdag og fredag. Det vil myldre av barn fra barnehagene i distriktet som har utstillinger og underholder, likeså skolekor og masse annen spennende underholdning. Madlaspeiderne lager leir i vår hage som har den flotteste utsikten i hele byen. Lions deltar med grilling av godsaker på utsiden og det vil bli kafé på innsiden. Vi har egne utstillinger, og innvier vårt nye «mimrerom» disse dagene. Dessuten vil mange delta med salgsboder og utstillinger disse dagene. Går du inn på nettsiden vår vil du fra ca. 20. mai se program for dagene. Uansett; ta en titt på siden å se så kjekt vi har det, da?!! Velkommen 51

52 Tyveri av antikk pidestall Søndag formiddag, , ml. kl , var det et frekt innbrudd hos min far, snekkermester John Bjerga, i hans møbelverksted- og forretning i Peder Claussensgt. 19. En nabo ble oppmerksom på at en mann kom ut; kledd i snekkermesteren s gamle brune skinnforkle, som gjennom årene er godt patinert med flekker av politurer, beiser, limer, mahognistøv, lakker m.v.! Tyven syklet avgårde på stjålet sykkel med en stor antikk pidestall over skulderen! Dette må ha vært et spesielt syn for mulige formiddagsvandrere i området søndag formiddag Bjerga sitter igjen med en fortvilet kunde som eier den nylig restaurerte pidestallen. For eieren har den stor affeksjonsverdi og Bjerga håper at den før eller senere kommer til rette. Den er utført i amerikansk valnøtt, er firkantet i formen, ca. 110 cm høy og har utskjæringer. Altså burde den være lett gjenkjennelig! Far ber derfor om at de som måtte ha/få opplysninger, henvender seg direkte til verkstedet hans på tlf , eller kontakter undertegnede på tlf Bare fint dersom dere kan spre etterlysningen videre. Vennlig hilsen, John Sigmund Bjerga, Sundebråtet 19, 4046 Hafrsfjord, tlf Sølvberggjengen: Skjemt og fleip De va om våren og hu Ruth fant ud at hu måtte ta ein tur te doktoren. «Doktor, tror du at de e någe farligt. Eg kjenne meg liksom så grueligt friske!» Der fôr ein svåvelpredikant øve bygdå, og de blei møje anger og gru på mødene. På de sista møde syntes hu Alma at hu måtte sei någe: «Me e så inderligt gla e for at du konne komma te oss, for før du kom visste me faktiskt ikkje ka synd va for någe!» «Ska me gå inn i baren å ta ein drink?» «Nei, eg drikke ikkje før middag, eg e redde de ska bli ein vane.» «Tull, eg har tatt ein drink før middag i 30 år, og ennå e de ikkje blitt någen vane!» 52

53 Betalingssatser fra Stavanger kommune Dagsenter opphold: Kr 59 pr dag Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær ikke er varslet minst en uke på forhånd. Korttidsopphold i institusjon inntil 60 døgn/år. Over 60 døgn/år som for langtidsopphold: Kr 118 pr døgn Opphold på trygghetsavdeling: Kr 118 pr døgn Korttidsopphold på sykehjem i Spania: Kr 118 pr døgn Langtidspasienter syke/aldershjem betaler sitt faste vederlag. I tillegg kommer reise og forsikring. Langtidsopphold i institusjon: 75 % av inntekt mellom kr , og folketrygdens grunnbeløp, 85 % av overskytende inntekt, maks kr./mnd. Abonnementsavgift Praktisk bistand trygghetsalarm Nettoinntekt pr. måned pr. time pr. måned < 2G ( ) kr. 150 kr. 181 kr G 3G ( ) kr. 270 kr. 181 kr G 4G ( ) kr. 890 kr. 181 kr. 335 > 4G ( ) kr kr. 181 kr. 335 Inntekt: Alminnelig inntekt 2004 tillagt ev. utenlandsk pensjon og hjelpestønad til hjelp i huset, og fratrukket ev. omsorgslønnsbidrag i alminnelig inntekt. Inntekten gjelder for husstanden, dvs. hjelpemottaker og ektefelle/samboer, ev. også foreldres inntekt dersom hjelpemottaker er under 18 år. «Arbeidsreise». Egenandel 15 kr. /tur. Faktureringsgebyr legevakt 40,- kroner Avtalte dagsenterbesøk må betales for hvis fravær ikke er varslet minst en uke på forhånd. 53

54 W skipper worse SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det. Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny. Ring Nina Jæger Innvær for spørsmål eller bestilling: tlf eller Menyen er å finne på W skipper worse HJEMSERVICE Dette er en tjeneste for dem som har behov/ønske for en samtalepartner, en som stikker innom en å gå tur med, hjelp til personlig hygiene, dusj etter behov, hjelp til matlaging, følge til tannlege, lege, apotek, offentlige kontorer, hjelp til rengjøring i hjemmet, klesvask m.m. Hjelpe til med å gjøre hverdagen triveligere og enklere rett og slett. Skipper Worse har fantastiske medarbeidere som har ansvar for denne tjenesten, slik at det blir stabilitet i det tilbudet du får av oss. Vi tilbyr våre tjenester også på kveldstid og i helger. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon tlf W skipper worse SMÅJOBBSENTRAL Formålet med Småjobbsentralen er å formidle rimelig arbeidskraft til enkle oppdrag til eldre og funksjonshemmede som trenger slik hjelp. Hensikten er også å fremme sosial kontakt og oppleve gleden ved å hjelpe andre. Småjobbsentralen tar sikte på å formidle hjelp innen områdene: Sosial kontakt, gå ærender, småreparasjoner o.l. Arbeidsområdene vil bli utvidet i samsvar med etterspørsel og tilgang på hjelpere. Vi er å treffe hver mandag og torsdag fra kl til 14.00, så ring oss på telefon W skipper worse SKIPPER WORSE LEDAAL ønsker alle velkommen til senteret vårt. Vi har koselig kafe, hvor det serveres spennende gjærbakst, kaker, påsmurt mat og middag. Her kan du prate med andre, lese avis eller delta på de aktiviteter vi arrangerer. Det er konsert, andakt eller «Syng med oss» hvor alle er velkommen. Har du lyst å gå på et kurs, delta i aktivitetsgruppe eller være med på noen av våre turer har vi mange tilbud. Hos oss finner du informasjon og brosjyrer. Vi har også lokaler for utleie til bryllup, konfirmasjon, minnestund og feiring av åremålsdager. Se vår hjemmeside: 54

55 W skipper worse HYGGELIGE LOKALER PÅ SKIPPER WORSE LEDAAL OG SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET! Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. Tlf eller tlf W skipper worse TURGRUPPENE: Skipper Worse Tasta hver tirsdag kl Sprek turgruppe Skipper Worse Ledaal hver onsdag kl Skipper Worse Madla hver onsdag kl Sprek turgruppe Skipper Worse Ågesentunet hver torsdag kl Mosjon, frisk luft og sosialt samvær. Etterpå samles vi til kaffe og «drøs». SYKKELGRUPPER: Skipper Worse Ledaal hver mandag kl Skipper Worse Tasta hver onsdag kl Vi sykler ulike ruter hver uke. Mosjon, frisk luft og sosialt samvær. TRIMGRUPPENE: Skipper Worse Tasta hver mandag kl Skipper Worse Ågesentunet hver mandag kl Skipper Worse Madla hver tirsdag kl

56 W skipper worse INTENSIVE SOMMERKURS DATAKURS LÆR DEG DATA PÅ EN UKE: Mandag 11. til fredag 15. juni 2007 Ledaal Windows/tekstbehandling nyb. (få ledige plasser) kl Mandag 18. til fredag 22. juni 2007 Ledaal Internett nyb. (få ledige plasser) kl Tirsdag 12. til torsdag 21. juni 2007, går over 2 uker (4 ganger) Ledaal Spansk for å reise kl BÅTFØRERKURS: Fredag 15. til søndag 17. juni 2007 Ledaal Båtførerkurs helg fredag kl lørdag/søndag kl SPRÅKKURS: Mandag 11. til fredag 22. juni 2007, går over 2 uker (6 ganger) Ledaal Spansk nyb. kl Ny kurskatalog for høsten 2007 foreligger i slutten av juli W skipper worse Skreddersydde kurs for private: Hva med å invitere venner, kollegaer, klubben, foreningen etc. med på kurs? For grupper på minimum 5 personer kan vi tilby skreddersydde kurs innen språk, data, kunstfag og ulike typer hobbykurs. Kursopplegg skreddersys etter den enkelte gruppes behov. Undervisningen kan foregå på dag og kveld i våre lokaler eller etter ønske. Kontakt kursanvarlig Tone Sletten Ånestad, tlf for mer informasjon. Ny kurskatalog for høsten 2007 foreligger i slutten av juli 56

57 Samlet oversikt over foreninger, lag, organisasjoner og menigheter som driver arbeid for eldre i Stavanger «Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. mars i år. Dersom leserne finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink. Navn Adresse Tilbud Dag Tid Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 3. tirsdag i mnd Stavanger Andakt og kaffe 1. tirsdag Tlf i kirkestuen i hver mnd, Dagstur Juni Sommertreff Hver onsdag 20. juni 8 august Bekkefaret pensjonist- Bekkefaret Bydelshus Medlemsmøte 1. onsdag i mnd forening Fr. Nansens vei 50 (untatt juli august og v/ådne Føreland Bøygen 19, 4019 Stavanger des. januar) Tlf Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag Tlf Snekkerverksted Mandag til torsdag Fax Åpent hus/håndarbeid Torsdag Stavanger Kafeteria Mandag til torsdag Trim Mandag Svømming Mandag Frokost Siste onsdag i hver mnd Bingo Annenhver tirsdag Bridge Annenhver tirsdag Treskjæringsgruppe Hver tirsdag Porselensmaling Torsdag Oljemaling gr. Tirsdag Boccia Hver onsdag Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd v/gundhild Melkevik 4008 Stavanger Foredrag Domkirkens menighet Bethel «Tirsdagstreff» Hver tirsdag Løkkeveien 59 Sommertur og høsttur Stavanger Dagstur Mai/Juni Tlf Dagstur September 57

58 Navn Adresse Tilbud Dag Tid Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd Pensjonistforening avd Stavanger ellers turer til ca Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus Styremøter gjennom året for pensjonister Stavanger Spesielle arrangementer for pensjonister Felleskjøpets Pensjonist- Medlemsmøter 2. mandag i mnd forening Berghagen 19 Foredrag osv. v/sverre Folkvord 4322 Sandnes Turer Tlf Kaffekos Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Sang og musikk Formiddagstreff Tlf Andakt kaffe Hver 3. onsdag Gudstjeneste 2. og 4. søndag Gudstje. m/kveldsmat 1. søndag i mnd Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Sang og musikk Hjemforbund Tlf Andakt Hver torsdag Offentlig møte for kvinner Opplysning kaffe Hafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 Siste søndag i mnd Tlf og andre onsdag i mnd Hafrsfjord Hafrsfjordsenteret Revheimsv. 159 Hillevåg kirkes Veumveien 55 Eldretreff 2. hver onsdag Formiddagstreff Tlf Vårtur (dagstur) Hillevåg menighets Veumveien 55 Vårtur m/overnatting diakoniutvalg Tlf Besøkstjeneste 4016 Stavanger Fest to ganger i året m.m. Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd v/borgny Opsahl Tlf Bingo v/vågedalen sykehjem 4018 Stavanger Sommertur Hinnasenteret Gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag Hårpleie 2 dager Timeavtale 4018 Stavanger Fotpleie Alle ukedager Timeavtale v/anne Lise Kvernsmyr Tlf Middagsombringing Mandag, onsdag og fredager Bestilles Middag Mandag, onsdag og fredag Turer Hinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag forening 4018 Stavanger Turer v/elisabeth Helland Tlf.priv Hundvåg menighet Formiddagstreff 1 gang pr.mnd Hundvåg kirke Tlf Vassøy bedehus Formiddagstreff 1 gang pr. mnd IMI Kirken Gustavs Wareberggt.15 IMI treffet Andakt, 2 g. pr. mnd Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikk Tlf fredager Bevertning Jernbanens Pensjonistlag Medlemsmøter Torsdag Stavanger Distrikt NSB Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavanger v/arvid Skregeli Øvre Stranda 33, 4460 Moi Stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav Stavanger Forening av KABB Sandvigå 27 Møte Siste fredag i mnd v/wenche Torkelsen Sjøhusbakken Stavanger 58

59 Navn Adresse Tilbud Dag Tid Kampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff 1. tirsdag i mnd Tlf Menighetspleiens kv.f. Siste tirsdag i mnd Åpent hus Hver onsdag Lørdagskaffe 2 3 i semesteret Julemiddag Romjulen Påsketreff Påskeaften Dagstur Våren Kiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, Møter. 2. hver onsdag Stavanger Busstur for sykehjemsbeboere Kiwaniskonserten m/stav. Symfoniorkester Kvernevik Sanitetsforening Bydelshuset Eldretreff/ Onsdag og fredag Kverneviksveien Formiddagstreff Frisør Onsdag fredag Fotpleie Annenhver onsdag Lyse Energi A/S Breiflåtveien 18 Temasamlinger Pensjonistforeningen avd. Onsdagssamlinger Stavanger «Seniorklubben» v/senteret «Gamlingen» v/toralf Friestad Cedeberggt Stavanger Tlf Metodistkirken Vaisenhusgt. 7 Formiddagstreff 1. onsdag i mnd Tlf Hyggesamvær Fax Besøkstjeneste Biltjeneste til gudstjeneste Kirkering/kvinneforening hver mandag Epost: [email protected] Madlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag Hafrsfjord Tlf Norsk Folkehjelp N. Strandgt. 13 Turer/Ferieopph. Se annonse/oppslag Eldrestova Tlf Eldretreff Mandag, onsdag og fredag v/kari Gordon Damegruppe 1. onsdag i mnd Hyggesamvær 3. fredag i mnd Fagforbundets Bakergt. 15 Medlemsmøter 2. onsdag i mnd Pensjonistforening Tlf m/underholdning Adm. byggets kantine, v/magne Sjøtun Kurs Olav Kyrresgte Turer Postpensjonistene i Medlemsmøter 4 ganger pr. år Stavanger. Postboks 565, Turer i inn- og utland v/gudmund Buøen 4003 Stavanger, Trimtur hver måned «Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned Rosenberg pensjonist- Postboks 106 Medlemsmøte 1. torsdag i mnd forening 4086 Hundvåg Trim/hyggetreff Man og torsdag Rolf M. Amundsen Turer/medlemsfest Kunngjøres på møter Aida Hillstad Calypsoveien 8 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd Hundvåg Trim/hyggetreff Tirsdager SiR Pensjonistforening Eldres Hus Medlemsmøte 2. onsdag i mnd v/dagnar Veggeland Kongsgt. 43 Senior-Ynglingen Rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag Stavanger KFUM/KFUK for menn v/kontaktutvalgets leder Leiteveien 16 Gotleiv Hamre 4020 Stavanger 59

60 Navn Adresse Tilbud Dag Tid Skipper Worse A/S Erling Skjalgssons Allé 10 Aktivitetssenter Se under Tlf Skipper Worse Fax Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons Allé 10 Åpningstid Mandag t.o.m. fredag v/torhild Newermann Tlf Kafeteria Mandag, fredag Telefax Damefrisør Man, tirs, tors og fredag Fotpleie Mandag t.o.m. fredag Bridge Mandag Turgruppe Onsdager Ulike «kom sammen grupper» Mandag fredag Bingo Tirsdag Syng med oss Tirsdag Andakt Torsdag Konsert Torsdag Kurs Se egen kurskatalog Skipper Worse pensjonist- Medlemsmøte 1. fredag i mnd forening Chr. Bjellandsgt. v/reidun Hjelm Skipper Worse-Sport Johanne Dybvadsgt. 10A Trim i Stav. Idrettshall Tirsdag torsdag v/ingvar Omdal 4018 Stavanger Tlf Skipper Worse Skipper Worse Frivillige FRIVILLIGE klubb Ledaal håndarbeidsgruppe Torsdag Skipper Worse Madla Madla bydelshus Kafeteria Mandag til fredag v/astrid Aamodt Åsta Kongsmorsgt. 22 Trimgruppe Tirsdag Hafrsfjord Frisør dame/herre Man, ons og fredag Tlf Fotpleie Tirsdag og torsdag Telefax Turgruppe Onsdag Håndarbeidsgruppe Hver tirsdag Bridge Mandag og torsdag Trim hofteopererte Mandag Amerikansk litteraturgr. Tirsdag Seniordans Onsdag Trim Skipper W. sport Tirsdag Kurs Se egen kurskatalog Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid Mandag fredag v/ingebjørg Eldfiskbakken 7 Frisør dame/herre Tirsdag til fredag Timebestilling Nordbø Riskjell Postboks 5005 Fotpleie En dag i uken Timebestilling 4084 Stavanger Trim Mandager Tlf Bridge Mandager Fax Håndarbeidsgruppe Mandager Oljemaling «kom sammen» Mandager Kryssordgruppe Mandager Treskjæring «kom sammen» Tirsdager Bingo Tirsdager Sykkelgruppe Onsdag Turgruppe Tirsdager «Den nyttige time» Annenhver fredag Andakt Annenhver onsdag Håndarbeidsgruppe Fredager Syng med oss Annenhver fredag Kurser Se egen kurskatalog Skipper Worse Ågesentunet Ågesenveien 6 Åpningstid Mandag fredag v/gunvor Postboks 1001 Hårpleie Mandag fredag Timebest. Hognestad Hansen 4095 Stavanger Fotpleie Hver mandag Timebest. Tlf Bingo Mandag Telefax Kafe «Fjøset» Mandag fredag Kortspillgruppe Torsdag Trim Mandag Kryssordgruppe Torsdag Turgruppe Torsdag Dart Onsdag Kurs Se egen kurskatalog 60

61 Navn Adresse Tilbud Dag Tid St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 Mannsforening Hver 3. mandag v/soknediakon Tlf Treffen hver tirsdag Eva Tjemsland Morgenmesse m/nattv. Hver tirsdag morgen Bibelgruppe Hver 2. onsdag Bønnesamling Hver fredag Besøkstjeneste Etter avt. med soknediakon Kirkeskyss Hver søndag etter avtale Eldres kirkesøndag Februar St. Petri menighet Klubbgt. 6 Turer Juni v/soknediakon Tlf Eldretreff 3. tirsdag i mnd Tine Bertelsen Fax St. Petri menighetshus på Våland Rektor Steens plass 7 Besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon St. Svithun menighet Dronningensgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoret v/ingrid Huster Jelsagt. 39 Tlf Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen Leder: John Kvalvåg Bekkefaret bydelshus Telefon: Stavanger Svømmetrening for barn, Nestleder: Grethe Bertelsen Tasta Helsesportbad Mandag Svømmetrening for ungdom/voksne, Tasta Helsesportbad Mandag Tasta Helsesportbad Torsdag Trim i svømmebandet Mandag Torsdag Boccia - Curling, Tastahallen Mandag Luftpistolskyting BU L s lokaler Onsdag Pistolskying cal. 22, Bjergstedtunnelen Torsdag Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding til Spania 14 dager Grete Bertelsen Tlf Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt leiligheter Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Trim for beboerne Kun fredag v/laila Senterleder Tlf Kafé Mandag lørdag Greta Sønneland Reve Telefax Morgenbad, voksne Onsdag og fredag [email protected] Voksne Onsdag Publikumsbading, voksne, barn Tirsdag Fredag Lørdag Fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal Frisør Anne Gro Berge Utleie av selskapslokale/kurslokaler Stavanger Senior Høyre Møteadresse: Medlemsmøte Hver 3. mandag i mnd Leder: Aud Mork Knutsen Worsegården Turer E-post: [email protected] Alexander Kiellandsgt 1. Kontakttjeneste 61

62 Navn Adresse Tilbud Dag Tid Statoil Seniorklubb «Stasen» Medlemsmøter 1. mandag i mnd Leder: Kari Normann Opalveien 2 Trim Hver tirsdag Sandnes Turer Stavanger Døvesenter Saudagt. 11 Seniortreff 1. onsdag i mnd v/daglig leder 4012 Stavanger Margrete Solland Tlf Teksttelefon: Ring først 149 så E-post: [email protected] Stavanger Hørselvern- Bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd forening Tlf v/bernhard Mikelsen Stavanger kommunale Kongsgt. 43 Servering av vafler/ Mandag - fredag Pensjonistforening rundstykker/kaffe v/kitty Janzon Møte i Eldres Hus 2. torsdag i mnd Stavangerlærernes Skytterlagsveien 41 Medlemsmøte 8 pr. år og pensjonistlag 4045 Hafrsfjord Treff på Vestlandske 4. hver mandag v/mathias Skjæveland Tlf Skolemuseum Trim og svømming Hver onsdag Litteraturgruppe, turer Kunstgrupper Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter Annenhver torsdag Misjonskirken Tlf Hyggesamvær v/rudolf Pedersen Tlf Kaffe, kurs, turer, andakt LOP Stavanger og omegn Medlemsmøter 6 ganger pr. år lokallag Rektor Berntsensgt. 12A Turer Våre møter avholdes i v/jens Østrem 4022 Stavanger Bedriftsbesøk Frelsesarmens hus Tlf Lengre turer sammen Kongsgt. 50 med LOP-lag i Rogaland Stavanger og omegn lokal- Sandvigå 27 Medlemsmøter 3. tirsdag i mnd lag av Norges blindeforbund v/wenche Torkelsen Stavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner Forskj. tider Tlf Bussturer for eldre fra institusjoner v/nina Elisabeth Molven Fester for eldre fra private hjem Bussturer for eldre fra private hjem Stavanger Telepensjonistfor. Regimentsveien 80 v/marit Torkildsen 4045 Hafrsfjord Medlemsmøter Siste mandag i hver måned Tlf Turer Stokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur 1 gang pr. år. Tlf Formiddagstreff 2. onsdag i mnd Storebrand Medlemsmøter En onsdag pr. mnd Pensjonistforening Bedriftsbesøk Rogaland Kurs v/m.e. Pedersen Boganessletta 50 Turer Tlf.: Stavanger Sunde menighet Mjukhøyden 9 Formiddagstreff Hver 14. dag Hafrsfjord Transport: Sunde kirke, Sunde bedehus Sunde kirke Tlf Sunde kirke Solheim bedehus Sunde Bedehus Sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedene Solheim Bedehus Solheim Bedehus: Turer Sunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd Eldretreff Revheimsveien 243 Fotpleie Tlf.best v/laura Fjelde Tlf. priv Hårpleie Tlf.best Tirs. og fredag 62

63 Navn Adresse Tilbud Dag Tid Tasta menighet Fagerstølveien 9b Eldretreff 1. tirsdag i mnd Tasta kirke Tlf Transport Tur - se eget program Tjensvoll menighet Tellusveien 43 Formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd Tjensvoll kirke Tlf Kirkeskyss Ring prestekontoret før kl v/torill Falch Postboks 201 Besøkstjeneste Etter avtale 4001 Stavanger Dagstur Mai Åpen gruppe 1. og 3. tirsdag Åpen kirke 1. og 3. onsdag Sommerkafe i juli Hver onsdag Varden menighet Egersundsgt. 9 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd Tlf se også menighetsbladet Formiddagskurs 12 onsdager høst/vinter Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd (eldre kvinner) Sorggrupper for eldre Ved behov Velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær Alle dager kommunale pensjonister (Arken) med enkel servering Unntatt lørdag Eldre innvandrere på sykehjem Det er få eldre innvandrere på sykehjem i Stavanger i dag. Fra innvandrerhold hevdes det at det med tiden kan bli flere og flere eldre som vil søke om plass på sykehjem. Er sykehjemmene beredt til en flerkulturell beboersammensetning? For å drøfte og belyse spørsmålet om eldre innvandrere på sykehjem, arrangerte Eldrerådet og Innvandrerrådet i samarbeid med Internasjonalt hus 28. februar et seminar på Stokka sykehjem. Det var god oppslutning om seminaret fra innvandrerorganisasjonene. Virksomhetsleder Mai Liss Sivertsen ved Stokka sykehjem orienterte om sykehjemmet og de muligheter og tilbud sykehjemmet har til å ta imot eldre innvandrere. Sykehjemmet har bl.a. mange nasjoner representert blant sine ansatte. Rådgiver Marit Bore fra avdeling Levekår i Stavanger kommune informerte om søknad om plass på sykehjem, tildelingskriterier og tildelingsprosessen. Etter innleggene var det omvisning på sykehjemmet. Flere innvandrere gav uttrykk for at det burde bli flere slike seminarer. Det ble også reist spørsmål om ikke kommunen burde organisere et prosjekt om ELDRE INNVANDRERE PÅ SYKEHJEM I STAVANGER. Hilmar Egeli 63

64 Returadresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Løkkeveien 99, postboks STAVANGER Vi satser på god kvalitet og service Stavanger Helsebutikk Sykeartikler Hjelpemidler for funksjonshemmede Førstehjelpsutstyr Stomiutstyr Inkontinensutstyr Lars Hertervigsgt Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: Allservice