: STIFTELSEN IDÉBANKENS 20-ÅRS -MARKERING
|
|
- Herman Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 : STIFTELSEN IDÉBANKENS 20-ÅRS -MARKERING Stiftelsen Idébanken, Oslo, deler ut den første Nordiske Bærekraftprisen: Balanseprisen Prisen gis til nordiske kommuner og lokalsamfunn som har utmerket seg med å gi nyskapende bidrag til en bærekraftig utvikling. Prisen deles ut hvert annet år. Neste gang i forbindelse med den nordiske bærekraftkonferansen i Umeå i Hva er det som mer enn noe annet, kjennetegner suksesshistorier i bærekraftig samfunnsutvikling eller sagt på en enklere måte, en utvikling som bygger et godt liv både for oss og for planeten? Er det ildsjeler? Visjoner? Penger? I boka Signals konstaterte vi nylig at ja, disse er kjerneelementer. Men de er ikke nok i seg selv. For ildsjeler kommer seg ikke av flekken uten støttespillere visjoner vokser ikke på stengrunn og penger kan like gjerne brukes på motorveier som på klimatiltak. Bak disse ligger en, enda mer essensiell, fellesnevner: Den aktiverende kraft som kun kan vokse av bred deltagelse og motivasjon. Med andre ord det som kommer av folkelig involvering, utdanning og medvirkning. Uten dette ingen skapende felleskap, ingen handlekraft, ingen støtte i handelskammeret, ingen stemmer for lokalpolitikerne. Ingen motor. Og dermed er vi tilbake til dette som er FNs tiår for Utdanning for Bærekraftig Utvikling, ESD-10 og til kjernebudskapet i Agenda 21. Uten forankring og samspill med innbyggerne, NO GO. Det er denne vilje og evne til forankring som karakteriserer lokalsamfunn som de fire vi gir priser til i dag. Det er en følelse av at her skapes det gode liv. Skjønt det finnes en rekke konkrete miljømål, som økologisk mat, bildeling, kollektivtrafikk, energieffektivisering. Men alle disse er på en måte underordnet den positive stemning og dynamikk som disse lokalsamfunnene har klart å skape. Kulldioksid er ikke motoren; motoren må røre på seg ett sted i hjertet. I løpet av 20 års arbeid rundt Agenda 21 og lokal bærekraftig utvikling, har vi i Stiftelsen Idébanken hatt gleden av som en del av oppgaven vår å bli kjent med spennende og modige initiativer, i hele Norden, og i tillegg i Europa og enda lengre unna gjennom nettverk både nord-sør og vest-øst. Vi har dokumentert mange, besøkt mange, fått besøk av mange, og bidratt til nettverksbygging, erfaringsutveksling og spredning til andre. Det er vi stolte av. Det har vært en spesiell glede å bli kjent med mange av den lokale bærekraftens ildsjeler flotte, dyktige og engasjerte mennesker. Dette er ekte pionervirksomhet, som er med på å bane vei for en mer bærekraftig verden. Vi markerer 20 års arbeid i Stiftelsen Idébanken ved å dele ut fire priser. Men la oss huske at mange flere fortjener ros for innsatsen. Kriteriene våre er basert på bærekraftpila, som har vært et sentralt verktøy for Idébanken gjennom årene. Nøkkelkriterier er: Langsiktighet og generasjonsperspektiv - global rettferdig fordeling - økonomiske hensyn balansert med sosiale og økologiske - bred medvirkning og forankring - kompetansebygging over tid - resultater oppnådd gjennom samarbeid på tvers av sektorer, temaer og aktører.
2 Samtidig: Det er kun et mindretall av våre nordiske lokalsamfunn som har gjort en vesentlig innsats i forhold til bærekraft og Agenda 21. Det gjenstår en kjempejobb. Vi gir prisene til fyrtårnkommuner som er seg bevisste at de bare har tatt de første skritt, og som nettopp deler erfaringer med andre ambisiøse kommuner. For spørsmålet er fortsatt: Hvordan spre dette? Vi mener at innsatsen til Idébanken og lignende institusjoner i de andre nordiske land bør økes. Til en viss grad kan vi si at bærekraftarbeidet har gått i bølger, men oppgaven er mer presserende enn noen gang. Desto viktigere at vi må fortsette å samle og dele erfaringene og formidle disse gode eksemplene. Prisene går til to litt større bykommuner, og to landlige kommuner. Alle tilstreber bedre balanse mellom kortsiktige hensyn og langsiktige hensyn som gir bærekraft. De har arbeidet bevisst med de fleste eller alle de kriteriene som er nevnt over. Derfor mottar disse fire nå denne første nordiske Balanseprisen fra Idébanken. A. MALMÖ Visjon forankring bredde kontinuitet Først i Norden først i Europa: Malmö er berømt som en verdensleder innen hållbar utveckling (bærekraftig utvikling) og vi hilser velkommen kommunalråd for Framtidens trafikk, Karolina Skog. Dette var byens respons på en krise. Mange kjenner til nybyggingsområdet Västra Hamn og bærekraftinnsatsen i den gamle bydelen Augustenborg, men byen har utmerket seg i måten hållbarhetsvisjonen er blitt innarbeidet overalt. Det har også vært en sjelden helhetlig innsats, med alt fra de konkrete miljø- og samferdselsprosjekter til forskning og folkeopplysning. Og dersom vi skulle trekke fram én faktor så er det nettopp det langsiktige kontinuiteten i arbeidet som er en suksessfaktor vi ikke finner paralleller til mange steder. Malmö har bygget videre, steg på steg; Uten denne kontinuiteten, med økende bevissthet ikke bare i ledelsen men blant alle, så hadde det neppe vært mulig å komme frem til såpass ambisiøse klimamål som Malmö flagger med i dag. Og like mye, de sosiale mål! Å beskrive Malmös innsats i få ord er umulig. Vår forespørsel nylig om en liten oppdatering, fikk respons i form av tre siders tett oppramsing av en rekke resultater, videreførte prosjekter, forhøyede målsetninger, økt folkelig deltakelse og nye initiativer. Det får holde å si at Malmö arbeider mer og mer i retning av bærekraft, i flere sektorer, med flere samarbeidsparter, i flere nettverk, i flere bydeler. Miljø, klima, mat, transport, Fairtrade, arbeidsplasser, kultur Men igjen: Dette kunne byen ikke ha fått til uten opplysning, utdanning, bevisstgjøring og folkelig involvering. Agenda 21 og ESD-10 på sitt beste. Malmö by har arbeidet målbevisst og visjonært i snart 20 år. Presset av en krisepreget nedgangsperiode, satt lederne i Malmö i gang en prosess som begynte med blant annet utviklingen av det gamle verfstområdet Västra Hamn til et europeisk pilotområde for bærekraftig byutvikling. Området ble det første i Europa med 100 % fornybar energiforsyning: Vann, avfall, avløp, lavenergibygg, miljøvennlig transport og andre tiltak ble kombinert med nye prosesser, partnerskap med næringslivet og arbeid på tvers av sektorene. Og i tillegg til miljø satte Malmö fra starten av sterke økonomisk og sosiale mål. Samtidig med nybyggingsprosjektet på sjøfronten ble det satt i gang store initiativer for miljømessig, økonomisk og sosial opprusting av gamle bydeler, blant annet Augustenborg. Malmö viste dermed at alle deler av byen og alle befolkningsgrupper skulle inkluderes. Mange steder ser vi engangssatsinger. Malmö derimot arbeider eksemplarisk langsiktig, innarbeider målene og nye prosesser i hele byens forvaltning og forankrer visjonene hos borgerne gjennom informasjon og medvirkning. Internasjonale nettverk og utvekslinger er blitt etablert. Forskning anvendes konsekvent for både å utvikle nye løsninger, og evaluere resultater for å lære av feil. Med dette har Malmö inspirert mange andre, og er blitt blant de mest kjente foregangseksempel i Europa for den omstilling mot bærekraft som fremtiden krever av oss. Nettsidene til Malmö gir fyldige opplysninger om mål, tiltak og ikke minst konkrete resultater. Følgende kortversjon av en oppdatering utarbeidet for oss gir en smakebit av den gryende aktivitet.
3 Byutvikling: Omvandlingsprocess Rosengård bydel, ambisiøse mål for 50 % energireduksjoner samt fornybar energi, samarbeid mellom byen, borettslag, byggeiere og lokalforeninger, arbeid med lokale skoler og ungdom, ny jernbanestasjon, biogassbusser, kulturløft, øket trygghet og sosial kontakt. Bærekraftig mobilitet: Ny citytunnel, omvandling av kollektivtrafikk med bl.a. superbusser og vogntog, bilpooler, gratis sykkelparkering ved stasjonen. Bygg: byggentrepriser konkurrerer om å bygge mest bærekraftig, stadig forbedring i miljøprestasjoner Nettverk: økende samarbeid med andre kommuner i EU samt med Swakopmund i Namibia rundt avfall, solenergi og økoturisme, med Caofeidian City i Kina, og med Hong Kong om grønn vekst. Lokaldemokrati: Medvirkningsprosessene i Rosengård, prosjekter med dyrking av mat i byen, spesielt i byens tøffeste strøk, med fantastiske sosiale resultater, en ny organisasjon om bærekraftig livsstil. Nye partnerskap: Omfattende fysiske og sosiale områdeprogrammer i fem av de vanskeligste bydeler med samarbeid mellom kommune, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftig forbruk: Bærekraftige arrangementer, inkl Malmö festival med over 1 million besøkende som nå regnes som en av de mest bærekraftige arrangementer i verden, inklusiv Fairtrade, vegetariske og økologiske produkter personer i kommunen arbeider med sunn mat for skoler og eldresentre, med målet om 100 % økologisk innen Det er per i dag nesten 50 % i skolene og 35 % i hele Malmö. Utdanning og kompetansebygging: Mange tiltak, blant annet et program om bærekraft for lærere, fokus på bærekraft i alle Malmös museer, opplæring i den kommunale forvaltning, kurs på Høyskolen i Malmö; Sertifisering: For å ta steget videre fra de enkelte bygg, utvikles det nå et konsept for områdesertifisering Arbeid og næring: Transformasjon av 60/70-talls områdene planlegges med fokus på nye arbeidsplasser. Byen samarbeider med Cleantech og næringslivet om utvikling av ny teknikk og investering i tjenester som kan skape nye arbeidsplasser. For mer informasjon: Trevor Graham, Miljöförvaltningen Malmö stad, tel +46 (0) Stiftelsen Idébanken B. STAVANGER Partnerskap langsiktighet medvirkning globalt ansvar I mange år har byen Stavanger arbeidet med bærekraftig utvikling en viktig holdning i det som har vært Norges oljeby nr.1. Som andre steder kjennetegnes Stavangers suksess av den avgjørende evne til å bygge partnerskap mellom ulike sektorer. Med god drahjelp av visjonære enkeltpersoner og ildsjeler. Stavanger har vært tidlig ute med en rekke av de viktige, om forholdsvis usynlige, tiltak som skal til for å transformere fremtiden: integrert avløps- og avfallsbehandling, regional trafikksamordning, miljøvennlig områdeutbygging, grønne innkjøp, og ikke minst en kontinuerlig innsats i form av folkelig opplysning og deltakelse. Denne siste er blitt ytterligere forsterket i arbeidet med den siste kommuneplanen, som har omfattet visjonsverksteder i alle
4 bydeler og en rekke andre tiltak som har sluppet folk fram. På den sosiale siden er det nylig også utarbeidet en egen plan for forebyggende folkehelse. Byen har en rekke nettverks- og samarbeidstiltak både regionalt i Norge, med andre energibyer rundt om i verden, og med byer i utviklingsland med et spennende fokus på energi. På klimafronten har byen også vært blant de fremste i Norge. Alt i alt preges Stavangers innsats av kontinuitet og en usedvanlig bredde i arbeidet. Det er prisverdig ikke minst fordi bærekraftig utvikling neppe realiseres gjennom spektakulære resultater i enkelte sektorer, men at hele lasset må dras sammen. Partnerskapet mellom kommunen, næringssektoren og sivilsamfunnet har vært enestående i Norge. Enkelte utfordringer kommer av krise og mangel på ressurser, andre av overflod. Byen Malmö som har benyttet krise som springbrett mot bærekraftig utvikling, er et godt eksempel på det første. Gjennom de siste par tiår har oljebyen Stavanger derimot måttet fokusere på de utfordringer som er typiske for byer i kraftig vekst og der sterk økonomi kan føre til lite bærekraftige trender, både når det gjelder klimautslipp, arealutnyttelse, transport og forbruksmønstre. På klimafronten var Stavanger tidlig ute med sin første klimaplan, der de også var foregangskommune ved å beregne de indirekte utslippene som knytter seg til innbyggernes forbruk. De var først ute med en hydrogenstasjon, også først med en hurtigladerstasjon for elbiler, tidlig med i økomatnettverket, en prisvinner i 90-tallets Miljøbyprogrammet, og en av de første Fairtrade-byer i Norge. Samtlige kommunale virksomheter er snart miljøsertifisert, og økologisk mat er på vei inn i kommunen og i alle de kommunale barnehager, skoler og helseinstitusjoner. Det satses stort på utviklingen av biogass, spesielt for offentlig transport, og inklusiv mye samarbeid med de regionale forskningsinstitutter og næringen. Bygging av passivhus skyter fart. Noen av Norges første områdeutviklinger med fokus på miljø ble satt i gang i Hundvåg allerede for over 15 år siden, og flere er nå på gang med høyere miljømål. Samtidig har byen fokusert mye på sosiale og kulturelle tiltak, og dermed styrket byens identitet, innovasjonsånd og kulturhistorie. Vi ser et stort engasjement i retning av klima- og miljøvennlig utvikling, kombinert med kreativ næringsutvikling og sosiale tiltak. Altså alle tre bunnlinjer. Stavanger kan være spesielt stolt av den enestående samarbeidstroikaen: det offentlige, næringslivet og sivilsamfunnet, og de muligheter dette partnerskapet har gitt for å mobilisere hele befolkningen. Her kan nevnes bruken av metoder som framtidsverkstedet, scenarier, kafédialoger og opplæring av kommunens ansatte i bruk av slike. For mer informasjon: Miljøleder, Olav Stav, olav.stav@stavanger.kommune.no Stav , i NY til torsdag! Stiftelsen Idébanken C. TINGVOLL Samfunnsaktiv kommune tverrpolitisk økologisk forankring global vennskapssamarbeid Tingvoll kommune er typisk for mange utkantkommuner i Norge: Naturrik og vakker men skjør i forhold til avsides beliggenhet, arbeidsplasser, service og befolkningsgrunnlag. Her har folk bestemt seg for å satse på fremtiden. Tingvoll ble tidlig en økokommune, og har fokusert sterkt på utviklingen av landbruket, lokale produkter og økomat, ikke minst med inspirasjon fra Bioforsk-senteret som er nasjonalt senter for økologisk landbruk.
5 Tingvoll har lagt stor vekt på engasjement hos innbyggerne sine. Kommunen var først ute med politikeropplæring, med kursing i bærekraft for de folkevalgte etter hvert kommunevalg. Dette er et opplegg som siden har inspirert flere kommuner til lignende tilbud men det er kun i Tingvoll at opplegget er blitt gjennomført så bredt, og for hvert nytt kommunestyre i mer enn 20 år. Dette har også gitt bærekraft-arbeidet en ekte tverrpolitisk basis. Også her er kontinuiteten en viktig ledetråd. Med det nylig etablerte regionalt senter for fornybar energi på Tingvoll gård, og prisen som fylkesvinner av Klimakampen, viser Tingvoll at langsiktig arbeid bærer frukter. Kommunen og dens ildsjeler har arbeidet med flere innsatsområder inklusiv sentrumsutvikling, lokal mat, mikrokraftverk og avfall, der de er blant fylkets mest effektive. Tingvoll på Nordmøre var blant de ni norske kommunene som i 1990 erklærte seg som "økokommuner" og dermed markerte at de ville gå foran i arbeidet for bærekraftig utvikling. To år seinere opprettet kommunen en vennskapskontakt med Bunda i Tanzania. Etter at Økokommuneprogrammet ble avsluttet i 1997, har Tingvoll fortsatt å markere seg som foregangskommune for en bærekraftig utvikling, både gjennom egne prosjekter og deltakelse i en rekke andre nasjonale program. Om lag 20 organisasjoner i Tingvoll deltar i vennskapssamarbeidet med Bunda. Samarbeidet har omfattet kulturutveksling, prosjekter i skolen, besøk i begge retninger, og innsamlinger i Tingvoll til mindre prosjekter i Bunda. Bioforsk økologisk, det nasjonale forskingssenteret for økologisk landbruk, har hatt besøk av bønder fra Bunda og hatt en fredskorpsdeltaker utplassert hos den tanzanianske miljøorganisasjonen ENVIROCARE. I 2007 vedtok Tingvoll kommune å kompensere for klimagassutslippene som utløses av tjenestereiser med fly. Ikke ved at en kjøper "kvoter" av et selskap som er spesialisert på formålet, men ved at pengene - anslått til kr årlig - brukes direkte til skogreising og fornybar energi i vennskapskommunen Bunda. I Nord-Sør samarbeid har Tingvoll vært et foregangseksempel i hele Norden. Tingvoll blir nå vertskommune for det interkommunale energispare-prosjektet ORKidé Krafttak, og ble fylkesvinner av Klimakampen. En rekke aktiviteter omfattet blant annet å slukke lyset under Earth Hour, kollektivtransport på jobb, kompiskjøring på jobb, syklene plassert ut, klimatesten gjennom Grønn Hverdag, bilfri dag, og Klimaquissen på skolen. Etter mange års forskning og utvikling rundt økologisk landbruk, er Bioforsk nylig også tildelt oppgaven som ett av tre regionale kompetansesentre for fornybar energi med spesielt ansvar for sol- og bioenergi. Senteret vil inngå i den planlagte Tingvoll Økopark med planlagt byggestart i Her er det også bygd et anlegg for produksjon og utprøving av biogass i landbruket samt kommunens nye flisbaserte varmesentral som bygges nå. Samhandlingen på tvers mellom kommunen og Bioforsk-senteret er et stjerneeksempel på synergieffektene som har gitt både inspirasjon og praktisk handlingskompetanse gjennom årene. For mer informasjon: odd.brild.bugge@tingvoll.kommune.no økologisk@bioforsk.no Bugge tlf , Stiftelsen Idébanken D. SAMSØ Kompromissløst høye mål ildsjeler kompetansebygging lokalt eierskap Samsø er allerede berømt for den dristige satsing som førte øya til 100 % fornybar energi i løpet av kun 10 år. Det er et forbilde som bygger på noen av de ingrediensene som vi i Idébanken stadig ser i
6 bærekraft-arbeidet: Visjon, ildsjeler, og evne til å engasjere folk flest. Det forteller oss at faktorer som teknologi, lovgivning, penger, er faktisk ikke de største barrierene. Nå arbeider Samsø videre, og skal bli fossilfri øy innen Gjennom kommunen og Energiakademiet fortsetter Samsø også å delta i utdanning for bærekraftig utvikling, i viktige nettverk, og å spre erfaringene både til unge og voksne, både til lekfolk og politikere, både i Norden og i det fjerne utland. Hovedfokuset i dagens verden er på byene men dette er ikke nok for å skape en bærekraftig verden. På Samsø kan vi skimte konturene av en ny verden, der landsbygda på ny kommer til sin rett innen en helhetlig samfunnsstruktur. I denne visjonen ser vi hvordan landsbygda blir kilden til den fornybare energien som byene trenger, i tillegg til mat, frisk luft, rekreasjon, biologisk mangfold, ro, og mye annet som byene ikke har. Ikke minst skaper dette en sterkere økonomisk basis som gir landsbygdene muligheten til å forbli gode, viktige og levende lokalsamfunn i fremtiden. Da snakker vi om bærekraft. Et samfunn bygget på samhandling og gjensidighet på tvers mellom by og land. Samsø er dermed et lite forbilde på noe meget stort. Gratulerer! I 1997 vant øya Samsø, med sin befolkning på noe over 4000, en konkurranse om fornybar energi. Det mildt sagt ambisiøse målet om å bli 100 % selvforsynt med fornybar energi ble oppnådd i løpet av kun 10 år. Rent teknisk sett ble det for det meste vindmøller, samt en del sol- og bioenergi. Men prosjektets forutsetning var bredt engasjement, folkeopplysning, modige kommunepolitikere og klare visjoner. Med dette har hele øya fått en ny identitet og dynamikk i utviklingen, som ellers var preget av typiske utkantproblemer. Så ble Energiakademiet stiftet, og er blitt en sentral aktør for forskning og kompetansebygging på Samsø og for aktiviteter utad, både regionalt og internasjonalt. Erfaringen og kunnskapene har ført til oppdrag så langt unna som Niue i Stillehavet og Uleoung Do i Korea. Energisatsingen har ført til en rekke andre initiativer, inklusivt innen turisme, organisk matproduksjon, energieffektivisering og transport. Det skal arbeides mer med effektivt forbruk og ressursutnyttelse et viktig fokus da bærekraft krever endringer i adferd og forbruk, ikke bare tekniske virkemidler. Alle energitiltak med en nedbetalingstid på under 20 år skal gjennomføres. Alle nye bygg skal være lavenergibygg. Dette viser hvordan et lite lokalsamfunn faktisk går foran den nasjonale lovgivningen og forplikter seg til høyere, og forhåpentligvis trendsettende mål. Slik mange opplever det i forhold til klima og bærekraft, er transport ofte den største utfordringen. I praksis ble det umulig å gå over til biobrensel eller elektriske biler innen den nevnte tiårsperioden, så det ble bygget en vindpark til, med 10 store møller ute i sjøen, noe som også for det meste ble finansiert lokalt og med flere hundre lokale husstander som deleiere. Øya produserer dermed et stort overskudd av vindkraft, som tilsvarer den fossile transportenergien som brukes på øya. Samsø satser nå videre og har nylig forpliktet seg til å fase ut all fossil energi innen Mange av bussene kjører allerede på biogass, og både ferjene, annen kollektiv transport, samt privatbilene skal kjøre med fornybar elektrisitet eller biobrensel. Øya har også knyttet seg til flere regionale- og EU nettverk og energiprosjekter. Teknologi er ikke det viktigste det er de kulturelle eller individuelle forutsetningene som ofte er barrieren. En annen viktig suksessfaktor som vi derfor ofte trekker frem i forbindelse med våre nordiske foregangseksempler, er tillit. Det er derfor ett av våre viktigste stikkord er lokaldemokrati. Det er de korte avstander mellom individet og makten, tradisjonen om sterkt lokaldemokrati, og småskala med nærhet til handlingene, som muliggjør den type innsats og samfunnstransformasjon som Samsø vitner om. Dette er en kjempeviktig påminnelse om at bærekraftig utvikling først og fremst er et spørsmål om oss om vår egen visjon og handlingsvilje. Info: Søren Hermansen, sh@energiakademiet.dk Søren Hermansen , og Malene Lundén:
7 Stiftelsen Idébanken SLUTTORD Felles for alle deler av bærekraftpila er at de forutsetter en utstrakt grad av tillit mellom det nasjonale og det lokale, og mellom ulike aktører i lokalsamfunnet. Denne tilliten er selve grunnmuren i den nordiske modellen noe som mange mener er blitt noe svekket i de siste åra. Den nordiske modellen er vi glade i, men den må stadig fornyes. Dette er noe av kjernen i bærekraftarbeidet. Disse fire vinnerne av Idébankens Balansepris viser til sammen hvordan det store begrepet og visjonen bærekraftig utvikling kan håndteres i praksis til glede for så vel for planeten som for mennesket. I dag markerer Idébanken altså den første utdeling av den nordiske Balanseprisen. Neste anledning blir på den kommende Nordiske bærekraftskonferansen i Umeå i 2013 den neste i serien av nordiske konferanser som Idébanken har hatt gleden av å medvirke til gjennom åra. Og så er det Rio+20 i juni neste år. Her tar vi sikte på å formidle de gode nordiske eksemplene til hele verden. Gratulerer til disse fire lokalsamfunn, og takk for den inspirasjon som dere tilfører mange andre!
Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1
Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1 Innovasjon Nye (?)ideer/produkter/prosesser som fører til økt verdiskaping.
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
Detaljerog Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund
og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerMed hjerte for hele landet
Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling
DetaljerPolitikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor
V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerNorsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi
Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerEksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla
Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla Rådmann Trond Stenvik Høstkonferansen 9.11.16 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Klima og miljø
DetaljerKlimaundersøkelsen 2019
Klimaundersøkelsen 2019 Holdninger til klimatiltak blant bergensere Bergen skal være fossilfri i 2030. Det vil gjøre byen bedre å bo i, mener bergenserne. Grønn strategi, som er klima- og energihandlingsplanen
DetaljerSTRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo
2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig
DetaljerFremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune
Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO Guttorm Grundt, Oslo kommune EN BY ER EN KULTURELT SKAPT BIOTOP GODT FUNGERENDE KRETSLØP BETYDELIG BIOLOGISK MANGFOLD GODT HABITAT FOR HOMO
DetaljerKlimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15
Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerOm Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune
Om Sandnes Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes i dag Sandnes har passert 66 400 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges tredje største byområde Sandnes
DetaljerFrivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas
Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerInnledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef
Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,
DetaljerLokaldemokrati og kommunesammenslåing
4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om
DetaljerFremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen
Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerKommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Samarbeidsavtale KS og Miljøverndepartementet
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Samarbeidsavtale KS og Miljøverndepartementet 2006-2010 LUK 19. oktober 2011 200 kommuner 41 nettverk - Klima og energi - Viktige arealpolitiske hensyn -
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerGrønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk
Grønn anleggssektor Tekna Kursdagene 2019 9.januar 2019 Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk SINTEF = Anvendt forskning, teknologi og innovasjon Ekspertise og spisskompetanse fra havrom til verdensrom:
DetaljerI sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.
Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerNettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter
DetaljerBYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.
BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av
DetaljerLokalsamfunnsmodellen Kort historikk:
Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro, 1992. Agenda ble 21 videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerANTSIRABÉ STAVANGER. sammen for en bærekraftig utvikling
ANTSIRABÉ og STAVANGER sammen for en bærekraftig utvikling Kommune-til-kommunesamarbeid for bærekraftig utvikling Antsirabé kommune på Madagaskar og Stavanger kommune har inngått et samarbeid med hovedformål
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerPresentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30
Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerUNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN
UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Bedre bymiljø OPPFØLGING Storsamlingen 23.-24. april 2012 14.05.2012 framtidensbyer.no 2 Oppfølging av bymiljø-pilotene Hva er Bedre bymiljø og hva
DetaljerTankesmie om forbruk og livsstil
Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste
DetaljerKriterier for Fairtrade-byer
Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer
DetaljerKlimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli
Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerPlannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:
Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til
DetaljerESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:
ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet
DetaljerUndervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere
Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer Vinn vinn vinn Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Energibruk i offentlige bygg Lavere klimagassutslipp Forbruk Fylket
DetaljerNasjonalt senter for komposittkompetanse
nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerMedarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis
Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2018-2021 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
Detaljer«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,
«Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor
DetaljerØystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL
Klepp er i farta Hvordan mindre kommuner kan utvikle seg selv Sola 2.desember 2016 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Hva hvis dette anlegget lå i Sola sentrum? Jeg skal
DetaljerRepresentantskapets konferanse 9. februar Jan Erik innvær
Representantskapets konferanse 9. februar 2012 Jan Erik innvær «Det handler om å leve» Men det handler også om de som kommer etter oss Det handler om samfunnsutvikling! «Det var den gong..» «Things
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerGrønn bølge og miljøledelse
Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin spesialrådgiver Oslo skal Byøkologisk program 1. redusere
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerFortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger
Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
DetaljerØyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet
Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis
Detaljer- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE
RAMBØLL - BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE Management Consulting Energi Bygg og arkitektur Samferdsel Miljø og helse Vann KLIMABUDSJETT HVA OG HVORFOR? Klimabudsjett som verktøy Øvre ramme for klimagassutslipp
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerVi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.
Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160
DetaljerKristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas
TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling
DetaljerKOLUMBUS STRATEGI
STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021
DetaljerEr vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter
Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern
DetaljerUrban dyrking. Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU
Urban dyrking Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU Planrock, Trondheim 13. februar Hva er urban dyrking? Dyrking av spiselige vekster
DetaljerSmartCity Bærum. Lønnsomt samspill for en grønnere framtid. Varaordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum
SmartCity Bærum Lønnsomt samspill for en grønnere framtid Varaordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum Utgangspunkt Energi- og klimaplan november 2009 Enstemmig kommunestyre vedtok energi- og klimaplan for
DetaljerVil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia?
Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia? Søke støtte til et prosjekt innenfor grønn økonomi fra EU-programmet Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak INNHOLD Jobbe med bærekraftig energi på tvers
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerKonseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv
Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv Jørn Longem, daglig leder, Teleplan Holding AS Vestkorridoren (E18++) 13.06.2017 2 Lysakerbyen Fornebu (KDP3) 13.06.2017 3 «Bestillingen»:
Detaljer