Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Transkript

1 NR Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Til Topps Søndagsturen Schølberghytta

2 Postboks 1185, Nyborg 7420 Trondheim Daglig leder: Gry Haug Binde, Besøksadresse: Skistua. Telefon: LEDER Daglig leder Trondhjems Skiklub Gry Haug Binde Forsidebildet Herberndammen er et av de bortgjemte vannene i Bymarka hvor lite folk ferdes. Her er det utrolig vakkert med både fugel og dyreliv og fine rasteplasser. Navnets opprinnelse er ukjent, men sagnet sier at en prest med navn Berent kjørte gjennom isen med hest og slede og forsvant. Dette var mens det ennå var et tjern. Herr Berent ble så til hr. Berentstjønna, og senere Herberndammen. Dammen ble bygget i 1857 for å sikre vannforsyningen til Trollabekken og driften på Trolla Brug. (Foto: Gaute Myhre) Juni er her og sommeren gjør sitt inntog. En kald vår ligger bak oss, men som trøndere flest ser vi optimistisk fremover. Vi venter på en god sommer. Flere av sommeraktivitetene våre er godt i gang. Både Søndagsturen og Til Topps startet i mai. Vi håper du vil finne glede i turene som er lagt i variert terreng med spennende og hyggelige muligheter på veien. Her vil du finne hytter, topper, stup og spennende terreng som kan trigge turopplevelsen. Treningsgruppene på barmark har holdt i gang siden skiføret forsvant, så her holdes formen ved like. En av TSK sine dugnadsgrupper, Bymarkveteranene er godt i gang med sommersesongens gjøremål. Stier og løyper skal kvistes og ryddes. Samarbeidet mellom Trondheim Kommune Bydrift og Bymarkvetranene er et og godt og gjensidig forhold, her jobbes det på lag. Det er vel unødvendig å si at vi er stolte av denne gjengen på rundt 15 mann, med Inge Sigstad i spissen som koordinator. Årets Multisportsuke går også i år i de to første ukene av skolens sommerferie. At denne har befestet seg som et meget populært tiltak er uten tvil. Fulltegnet ble den så fort plassene ble lagt ut for påmelding. Det er godt å vite at det også her er medlemsfordeler både på pris og påmelding. På samme måte som andre av våre aktiviteter, skal det være en fordel å være medlem av Trondhjems Skiklub. Alt til turen, også på søndager! Finn din nærmeste Bunnpris på mobil.bunnpris.no Med ønske om en god forsommer til alle våre medlemmer! 2

3 TIL TOPPS 2015 Årets topper er St. Olavsspranget, Storheia, Månen, Gråskarven, Øyvindtjønna, Gråkallen og Hevillen. Gjennom sesongen som går fra 10. mai til 11. oktober kan en besøke toppene og registrere kodeord for å bli med i konkurransen som trekkes etter avslutningen. Turene går gjennom variert terreng og ulike steder i og rundt Trondheim. Brosjyren finner du på vårt kontor, på og på Vi selger også pins til kr 40 og T-skjorter til kr 100 for Til Topps entusiaster. Ta kontakt med oss på kontoret. Send oss gjerne bilder fra din Til Topps tur. Adressen er post@skiklubben.no. God tur Til Topps! TRONDHEIMS BRATTESTE! Lørdag den 19. september arrangerer Trondhjems Skiklubb motbakkeløpet Trondheims Bratteste. Dette er Utfordringen alle kan klare. Starten er ved Fjellseter kapell og mål er på toppen av Gråkallen. Løypa er knappe 2000 meter med en stigning på 242 meter. Lengden på løpet tilsier at dette ER en utfordring alle kan klare, ta utfordringen og meld deg på! Du finner mer informasjon på skiklubbens hjemmeside: 3

4 Søndagsturen Søndagsturen gode turforslag Tekst og foto: Kjartan Floer 2015 Mange er godt kjent med Dagens løype på ski, Søndagsturen er sommerens utgave med 13. turforslag merket over samme lest. Det trykkes et eget hefte som presenterer alle turene, med tips om parkering, kollektivtilbud og hvor du finner nærmeste søndagsåpne Bunnpris butikk. Både høst og vår er det turer med turleder og i høstsesongen stiller Trondheim Soppog Nyttevekstforening opp og arrangerer soppkontroll i forbindelse med søndagsturen. Om du ikke har skaffet deg hefte som beskriver de ulike turene så stikk innom nærmeste Bunnpris-butikk og spør der. Heftet er også presentert på Trondhjems Skiklub sin hjemmeside, der vil også kommende tur bli presentert i forkant av helgen. Som medlem i TSK har du fått heftet tilsendt i posten. Lørdag 16. mai markerte vi sesong åpning for Søndagsturen i Ringvebukta. Der ble det gitt informasjon om turene, heftet ble delt ut og skiklubben serverte kaffe, saft og boller. Selv om heftet for Søndagsturen distribueres bredt i byen vår, erfarte vi under denne markeringen at Søndagsturen fortsatt er ukjent for mange. Men det var også tydelig at mange satte stor pris på å bli kjent med tilbudet. Vi tar gjerne imot forslag til nye turer, har du noen gode turforslag som du vil dele med andre så send de til post@skiklubben.no. 4

5 Hytteboka forteller om de som til slutt etter flere forsøk, endelig fant frem! DEN HEMMELIGE HYTTA I BYMARKA Tekst og foto: Gaute Myhre Det er fredag morgen, januarsola har ennå ikke rukket å strekke solstrålene helt inn til Tømmerdalen. Jeg har nettopp parkert bilen min på Tømmerdalstorget, hvor jeg skal treffe to personer som jeg skal være guide for. Jeg skal vise dem veien inn til en av de mest bortgjemte hyttene i Bymarka, nemlig Schølberghytta. Enkelte har gjort opp til flere forsøk, uten å finne den. Hytta har hatt flere benevnelser som Sjølberghytta, Fugletitterhytta og Russerhytta. Selv er jeg også spent om jeg kommer til å finne denne bortgjemte og primitive hytta. Det er mange år siden jeg var der første gang, helt tilbake til Vi som den gang vokste opp i Fagerlia, hadde marka som lekegrind. Det var lettvint for oss å gå opp geilan (senere kalt Keiserstien) til Strandlinje, og videre innover til Driftsveien. Målet var ofte Svarttjønna, dette idylliske tjernet som ligger for seg selv på nordsiden av Driftsveien. Men først må du passerer Tyandalsdammen, vannet som blir mindre og mindre for hvert år. Etter siste verdenskrig var det som regel to aktiviteter som ungdommen hadde å velge mellom, idrett eller speider`n. Vi var fem brødre og alle ble med som speidere, en aktivitet som faren vår inspirerte oss til å delta i. Friluftsliv kombinert med mange praktiske oppgaver, ga oss et godt grunnlag som vi har hatt nytte av. Vi lærte å bruke kart og kompass, og det skulle føre til at jeg ble både orienteringsløper og langrennsløper. Mine to eldre brødre hadde sine kamerater i Møllebakken, Schøningsdal og Fagerlia. De var svært ofte på tur i marka, og de inspirerte selvsagt meg 5

6 Når du sitter i hytta, kan du gjennom det lille vinduet følge med småfuglene som gjerne viser seg frem og forsyner seg av det som blir tilbudt av mat! Det er et rikt fugleliv rundt den bortgjemte hytta. og mine kamerater på samme måte. Jeg husker godt da min bror Arild kom hjem en dag etter en søndagstur i marka, og fortalte, nokså entusiastisk, at de hadde funnet ei bortgjemt hytte i marka. Ingen hadde hørt om den og ingen visste hvem som hadde bygget den. Dette var jo like etter krigen, og vi antok at den var bygd like før eller under krigen. Kanskje noen som ville skjule seg for tyskerne eller andre? Men gikk du noen meter ovenfor hytta, hadde du utsikt ned på Garnisonsmyra hvor tyskerne hadde stor aktivitet, spesielt den første tiden av krige. Derfra hadde de utsikt over fjorden og innløpet, så enhver som var på sjøen ville fort bli oppdaget. De hadde også god oversikt over luftrommet også, dersom uønsket flytrafikk kom inn mot Trondheim. Så nå sto jeg her sammen med to personer jeg skulle guide til hytta som jeg selv var usikker på om jeg nå ville finne. Det var fint skiføre denne fredags morgenen da vi staket i vei fra Tømmerdalstorget, forbi Snøplogen og ned driftsveien. Vi passerte også der stien inn til Dreisers Minne tok av, og så at her var det masse spor etter folk både med og uten ski. Dreiers Minne var en bortgjemt hytte, helt til den ble oppdaget etter krigen, og nå blitt et turmål for både ung og gammel. På venstre side Tikneppen, klatrefjellet som i gamle dager fortalte de som bodde i Tømmerdalen, at når sola passerte over toppen var klokka ti. Vi fikk stor fart nedover bakkene, og det var sikrest å holde seg i sporet, farten var såpass at et fall her ville ikke vært særlig hyggelig. Vi passerte skiltet på høyre side som viste hvor Gammelstien tok av, og vi passerte også skiløypa som tok av til Nydammen og Damhaugen. Før visste ordet av det var vi på Kumyra, navnet som her nord i marka minner om beite og storfedrift i Bymarka. I dag er vel det meste av krøtter forsvunnet, bare en håndfull sauer i Tømmerdalen og noen flere på Byneset. Bymarkas opprinnelige funksjon er over, beitedyrene er borte, bare noen få plukker bær og enda færre henter ved. Funksjonen som byens takemark er historie! På Kumyra tar vi av fra Driftsveien og legger over myrdragene med mål å finne igjen Gammelstien. Her i skyggen av Geitfjeller har ingen sol nådd frem så tidlig på året. Vi tråkler oss gjennom tett skog og buskas, ingen oppkjørt løype her, nei! Men så finner vi stien, nedsnødd, men vi ser konturene av tråkket inn mellom den tette skogen. Da er kunsten å holde seg på beina i det ulendte terrenget. Så må vi ned i et dalsøkk og over en bekk, Kinnbekken som starter ved myrdragene øverst og 6

7 øst for Geitfjellet, og har som endelig mål Tyandalsdammen, som også har gått under navnet Tyadalsdammen, derfra til Lykkdammen for så å renne ut i fjorden ved Trolla Brug. Tyandalsdammen ble bygget av grov naturstein og var en del av vanntilførselen til industri virksomheten på Trolla Brug, en av tre dammer. Fra Kinnbekken går det oppover igjen og vi kom inn i sløgda mellom Geikinn og det bratte terrenget opp mot Geitfjellet. Her er det dårlig skiterreng, selv om det ligger en del snø etter stien. Hva gjør vi så, skal vi brøyte oss oppover den bratte lia uten ski? Vi velger å fortsette litt til før vi spenner skiene av. Brattbakken ligger foran oss, kartet blir studert, og vi legger i vei. Her skulle vi hatt truger bli det sagt. Vi tråkker gjennom til knes enkelte steder, men vi kommer oss oppover etter å ha strevet en stund. Det var åtte minus da vi startet, men til tross for det, ble vi varm i kroppen. Så er vi oppe på haugen og ser oss tilbake. Geitkinn rett nedenfor, vi skimter Garnisonsmyra mellom trærne, og vi ser den blå og blanke fjorden. Fantastisk utsikt! Vi har passert flere ferske elgtråkk og harespor, men ingen å se. De har nok observert oss for lenge siden. Dette bildet er tatt av Sverre Kirksæter som er en av de som fant hytta for noen år siden. En av oss går litt foran og runder toppen. Her! utbryter han, her ligger hytta! Vi er overrasket over at vi fant den så raskt, kanskje på grunn av at vi kom rett over taket og ned til fronten. Hadde vi kommet fra østsiden er det nesten umulig, du ser bare et svart hull som et bjønnhi, nærmest som en nødutgang. Men fronten er fin med oppmurt gråstein i tørrmur, og et lite vindu midt i veggen. Denne hytta er det nesten umulig å finne dersom du ikke vet at den ligger her, du ser den først når du er bare noen meter fra. Kommer du fra øversiden, altså fra Geitfjellet og ned, står du plutselig på taket hvis du ikke følger Kinnbekken nedover. I vinduet henger et par fuglebrett, og hun som er med oss er glad i fugler, og har selvsagt fuglefrø hun fyller opp. Lite fugler å se nå på svarte vinteren, men så spiller hun av fuglelåter med mobiltelefonen og holder den opp i lufte. Plutselig hører vi en nøtteskrike som svarer oss. En stor opplevelse.! Vi åpner forsiktig døra og går inn. En brisk langs den ene veggen og bortenfor den i hjørnet en liten jernovn. Under vinduet et lite bord og et par krakker i tre. På bordet mange lys som vi tenner, og i taket ei parafinlampe. Med lysene på, blir det riktig så trivelig inne i det lille rommer. Mine tanker går 66 år tilbake da jeg som ti-åring aller nådigst fikk bli med hit for første gang. Den gang syntes jeg rommet var mye større, kanskje var langveggen flyttet siden den gang, for det viste seg også å være et uinnredet rom bak denne veggen. Sikkert beregnet til oppbevaring av ved og andre ting. Men for meg er det en merkelig opplevelse å sitte her på nytt, og når varm solbærsaft og julekaker kommer på bordet, går praten mellom oss tre. De var forbauset over hvor godt gjemt den er, og til tross for at vi fant den med en gang, kan hytteboka fortelle om de som har prøvd både fire og fem gang får de lyktes. Noen flittige gjester ser vi også av boka, han som sammen med hunden sin hadde 34 turer hit i 2001 og var her tredje nyttårsaften på rad. Jeg fortalte at mine brødre og resten i speiderpatruljen Ørn, annekterte hytta som Du oppdager ikke hytta før du er like innpå. 7

8 sin da de fant den. De døpte den derfor Ørnehytta. Men en dag de kom opp, lå det en lapp på bordet. Dere som bruker hytta, møt meg utenfor Misjonshotellet i Prinsenkrysset, og det var nevnt dato og tidspunkt. Dette syntes de var skummelt, men også spennende. Torde de å gjøre det, var det en person med vonde hensikter, eller var det en som ville takke for at de hadde stelt god med stedet? Etter mange veininger for og imot, ble de enig om at tre gutter skulle møte opp, de var da i 15 års alderen. De ble stående på motsatt side av gata, halvt skjult for å få et glimt av hvilken person dette kunne være. De ventet og ventet, men ingen mistenkelig viste seg. Etter en stund gikk de så over gata, men ingen skummel mann dukket opp nå heller på det avtalte hjørnet. Etter denne hendelsen hadde man ikke den samme lysten til å besøke hytta mer, og etter hvert, selv om den aldri ble glemt, ble det ikke flere turer til Ørnehytta.. Det begynner å lakke på dag, og vi tre pakker sekken og akte oss ned til stedet vi satte fra oss skiutstyret. Vi tar samme vei tilbake, etter Gammelstien til Kumyra og på glatte ski oppover Driftsveien til Tømmerdalstorget. Vi har vært på besøk til Bymarkas mest bortgjemte hytte, og kanskje er det like greit at det ikke er så mange som vfinner denne steinhytta som skjuler så mange hemmeligheter. Litt mer om Schølberghytta: Jeg snakket med Anna som var på Elgsethytta fra 1973 frem til hun sluttet der for 12 år siden. Hun var ansatt på Skistua fra 1962 til 1973 da Helmut Møbius var restauratør der. De fikk da besøk av en kar som het Leif Schjølberg som hadde bodd i Trolla og visstnok arbeidet på Trolla Brug. Han var gift, men kona hans ble syk og etter en tid døde hun, noe som gikk sterkt innpå han. Hun hadde et siste ønske før hun døde; hun ville gjerne til toppen av Våttakammen og se utover fjorden og byen. Leif bar henne, mer og mindre, til toppen av Våttakammen slik at hun fikk oppfylt ønsket sitt. Men han kom ofte til Skistua, og hadde alltid en rød topplue på. Møbius tok seg litt av denne karen, og Leif hjalp til på Skistua, bl. a. med å bære varer inn til Elgsethytta. Han inviterte så ungjentene som jobbet på Skistua, Anna var en av dem, til å besøke han der han bodde. Han forklarte veien, men de lurte fælt på om de ville finne veien. Han sa da at de måtte gå etter røyken. De dro på besøk, de kravlet opp de bratte bakkene, og fant frem til hytta hans i brattlendte. Anna kjente den igjen fra oppslaget i UKE-Adressa forleden. Da de kom inn i det enkle husværet, hadde han dekket på bordet med kaffe kopper og lagt på duk. Duken var en avis. Han hadde dette bordet, et par stoler, en brisk å ligge på og en jernovn i det ene hjørnet. Videre fortalte han at ute i bekken hadde han en folkful ørret! Han fortalte at han bodde der etter at kona hans døde. Han gikk til byen derfra og han bar opp det han hadde bruk for av mat med mer. Han var en slank, litt lutrygget, men en sterk mann. Anna sluttet på Skistua i 1973 og begynte da som driver av Elgsethytta. Hun mistet da kontakten med Leif, og vet ikke når han døde og hvor han er begravd. Hun tror ikke han hadde barn, i alle fall snakket han ikke om det. Gaute Myhre K I N G S H O E S M O C C A S I N S H I G H H E E L S E S P A D R I L L E S R U B B E R B O O T S L O A F E R S S L I P - R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S W I N T E R S H O E S I N G S H O E S D R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S K I N G S H O E S M O C C A S I N S S U M M E R S H O E S P A R T Y S H O E T E E N S H O E S T R A C K I N G S H O E S K I N G S H O E S M O C C A S I N S H I G H H E E L S E S P A D R I L L E S R U B B E R B O O T S L O A F E R S S L I P - R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S W I N T E R S H O E S A C K I N G S H O E S D R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S K I N G S H O E S M O C C A S I N S S U M M E R S H O E S P A R T Y S H O E T E E N S H O E S T R A C K I N G S H O E S I L L E S S L I P P E R S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S P A R T Y S H O E S R U B B E R B O O T S E S P A D R I L L E S S L I P P E R S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S P A R T Y S H O E S R U B B E R M O C C A S I N S H I G H H E E L S E S P A D R I L L E S R U B B E R B O O T S L O A F E R S S L I P I N S S L I P P E R S A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S W I N T E R S H O E S E S P A D R I L L E S S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S B A L L E R I N A S S H O O T I E S W A L K I N G S H O E S M O C C A S I N S S U M M E R S H O E S P A R T Y S H O E T E E N S H O E S T R A C K I N G K I N G S H O E S M O C C A S I N S H I G H H E E L S E S P A D R I L L E S R U B B E R B O O T S L O A F E R S S L I P - R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S W I N T E R S H O E S I L L E S S L I P P E R S C ADen S U A LGrønne S H O E S BBrygge R A N D N A MTrondheim E S H O E S P ATorg R T Y S HKBS O E S R U B B E R B O O T S I N G S H O E S D R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S K I N G S H O E S M O C CByhaven A S I N S S U M MCity E R SSyd H O E S PMelhus-Torget A R T Y S H O E T E E N SSolsiden H O E S T R A C K I N G S H O E S I L L E S S L I P P E R S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S P A R T Y S H O E S R U B B E R B O O T S Byåsen Butikksenter K I N G S H O E S M O C C A S I N S H I G H H E E L S E S P A D R I L L E S R U B B E R B O O T S L O A F E R S S L I P - R E S S Y S H O E S C A S U A L S H O E S B R A N D N A M E S H O E S C O M F O R T S H O E S W I N T E R S H O E S midt i Bymarka man-fred: kl lør-søn: kl tlf kurs møter selskap 8