Finsk sisu stort ølmangfold

Transkript

1 Nr. 2, 2006 Tidsskrift utgitt av Norøl ISSN Kr. 40, Reisebrev: Finsk sisu stort ølmangfold Side NYTT FRA NORØL: Generalforsamlingen, 2 AKTUELT: Bokkølsymposiet, 4 AKTUELT: EBCU-møtet våren 2006, 6-7 BELGISK ØL: Belgian Beer Fair, 8-9 TEMA: Sake, NORBRYGG: Spør bryggeren, REISEBREV: Finsk sisu, TEMA: Den danske bajer, del 2, 20-22

2 Nytt fra norøl >>> Generalforsamlingen 2006 Leder: siste årene har 50 nye bryggerier, mikrobryggerier og bryggeripuber De sett dagens lys i Danmark. Look to Denmark Styret i NORØL Foran fra venstre: Wiggo Vinje, Vidar Johnsen. Midten: Lars Bjørnstad, Olav Dvergsdal, Hans Olav Flatemo. Bakerst: Ole Enger, Asle Aasland, Bent Engen. Økt medlemskontingent Siden NORØL har satset friskt med fornyet Ølgjerd i fire farger og profesjonell setting, har også våre utgifter økt. For å kunne opprettholde denne kvaliteten trenger vi å øke inntektene. Vår Generalforsamling i mars vedtok derfor å heve medlemskontingenten til kr 200,- per år. Vi håper du som medlem har forståelse for dette. Endringen trer i kraft fra juli ØLGJERD, Postboks 6567 Etterstad, 0607 Oslo Epost: [email protected] ISSN Opplag: 2000 ØLGJERD utgis av Norøl, Norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Lars Bjørnstad, epost: [email protected], tlf Grafisk utforming: Trond Thorsen/Design & sånt Trykk: Melings Offset Redaksjonen er avsluttet uke 23/2006 Materiellfrist for neste nr: 1. september Annonsepriser: Ta kontakt med redaktøren. Abonnementspris for 4 nr: 140,- kr. Sitat og utdrag fra artikler er tillatt mot kildeangivelse (bladets navn og artikkelforfatter). Generalforsamlingsdeltakere med representanter fra Stavanger Øllag og Norbrygg. NORØLs generalforsamling ble avholdt 11. mars på Btiz i Oslo. Det ble ikke de store utskiftningene i styret denne gangen, men Olav Dvergsdal kom inn som styremedlem i stedet for Svein Kvinnsland som trappet ned til vararepresentant. De Tørste Kamelers ølfestival på Hønefoss februar arrangerte ølklubben De Tørste Kameler ølfestival på Hønefoss, i lokalene etter gamle Hønefoss Bryggeri. Styret i NORØL hadde arbeidsmøte i forbindelse med festivalen, og i tillegg til å diskutere interne saker hadde vi avsatt tid til et møte med De Tørste Kameler, som kunne komme med innspill og ønsker overfor NORØL. Styret ønsker i fremtiden også å komme rundt til ølklubbene i forbindelse med festivaler eller andre arrangementer, for på den måte å se hva som foregår rundt omkring i øl-norge, samt å komme i dialog med ølklubbene for å ytterligere forbedre oss. Hvis din ølklubb er interessert i et slikt møte, ta kontakt på [email protected] Ølgjerd mottar mer enn gjerne: n Artikler n Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk n Notater om lokale forhold n Beskrivelse av gode ølsteder n Ølpolitiske innlegg n Spørsmål om øl og ølpolitikk Du bestemmer selv om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet. Etter en langhelg i kongens by København er det påfallende hvilke endringer som har skjedd i det danske ølmarked på et par tiår. Fra å være regnet som ganske ensrettet med Carlsberg og Tuborg, Ceres og Faxe, blomstrer bryggeribransjen mer enn den har gjort på over 100 år. De siste årene har 50 nye bryggerier, mikrobryggerier og bryggeripuber sett dagens lys i Danmark. Så får vi håpe at vi smittes her til lands. Danmark har tradisjonelt vært forbundet med sin «bajer» altså pils etter norsk språkbruk, men nå strømmer stadig flere typer øl ut på det danske marked. Ikke bare de nye mikrobryggeriene, men også de tradisjonelle bryggeriene har utvidet ølsortimentet og eksperimenterer med nye øl. For eksempel har Carlsberg 20 forskjellige øl under eget navn, 11 fra Tuborg og 5 fra Husbryggeriet Jacobsen. Og mikrobryggeriene eksperimenterer, ikke bare med kjente øltyper fra andre land, men også med nye øltyper med «nordisk» vinkling. De bruker gjerne pors, einer, epler, tyttebær i ølene, og særlig har blomster eller bær fra hyll blitt en populær tilsetning. I Norge ser vi en antydning av trenden med et utvidet ølsortiment, så får vi håpe vi følger Danmark. Flere småbryggerier og mikrobryggerier har meldt seg inn i den danske bryggeriforeningen slik at den har blitt en sterk og representativ organisasjon. Den norske bryggeriforeningen som har blitt bygget ned til et minimum, burde se litt på hva deres kollegaer har gjort i Danmark. Også på organisasjonsfronten må vi se oss slått av Danmark. Danske Ølentusiaster har vokst seg til en sterk og effektiv organisasjon og er etter folketallet større enn britiske CAMRA. Her har vi mye å lære i NORØL. Til og med pantesystemet i Danmark overgår det norske. Fra å være et rent u-land når det gjaldt emballasjeretur, har de nå et effektivt retursystem for ølflasker som takler mange forskjellige typer, inkludert en del spesielle flasker som mikrobryggeriene bruker. Så i mange henseende har vi mye å lære av Danmark - og da har jeg ikke en gang tatt for meg avgiftsnivået, som er 1/6 av det norske.

3 Nytt fra norøl >>> Bokkølsymposiet 2006 Tradisjonen tro ble det også i år avholdt Bokkølsymposium på Btiz etter generalforsamlingen. Publikum fikk smake på alle fire norske bokkøl, Aass, Borg, Frydenlund og Mack, samt fem utenlandske varianter; Einbecker Ur-Bock Hell og Dunkel, Erdinger Pikantus Weizenbock, Weltenburger Kloster Asam-Bock og Kulmbacher Mönchshof Bockbier. Bløtkaken var selvfølgelig også på plass. Den gjeve tittelen «bokklærd» henger høyt, og av de rundt ti personene som prøvde å gjenkjenne alle de fire norske bokkølene i en blindtest, var det også i år bare én person som kom gjennom nåløyet. Frode Villumstad heter mannen, og Ølgjerd gratulerer med prestasjonen! Bløtkake er velegnet tilbehør til bokkøl, og var i år ekstra kunstferdig pyntet. Stemningen rundt bordene var høy. Representanter fra Drammens-Ølets Venner hadde tatt turen til Oslo. Bokklærd-kandidatene i dyp konsentrasjon. Nytt fra de norske mikrobryggeriene nn De lenge etterlyste ølene fra Atna bryggeri begynner nå å se dagens lys. Cardinal i Stavanger har hatt dem en stund og ryktene sier at de snart også dukker opp hos Champagneriet på Frogner. Hvete og Økologisk Export dukket av en eller annen årsak ikke opp på polets mai-slipp som tidligere varslet, men det ryktes om nye muligheter i juni. Se nn Trondhjem Mikrobryggeri lanserte sitt sommerøl 17. mai. Dette ølet vil være av lys ale type med et innslag av hvete (en «halv-weiss»). Som vanlig fra den kanten er ingrediensene økologiske og ølet godkjent av Debio. nn Nøgne Ø hadde offisiell åpning av det nye brygghuset fredag 2. juni. Omtrent 100 spesielt inviterte gjester, deriblant bryggeriets venner og støttespillere kunne hygge seg med god mat og drikke mens de tok den nye herligheten i nærmere ettersyn. Tidligere i vår var Nøgne Ø på besøk hos Nørrebro Bryghus i København for å gjøre et gjestebrygg. Resultatet ble en Double Knot Brown, som er et lite ordspill på en kraftig Nut Brown Ale. Resultatet ble lansert hos Nørrebro Bryghus i forbindelse med arrangementet Nordiske Dage. Her ble det servert en fire-retters middag med ølmeny fra Nørrebro og Nøgne Ø. Samme sted kunne man også smake på Imperial Brown Ale fra Nøgne Ø, dette ølet selges nå i Danmark. nn Baatbryggeriet i Vestnes sliter i litt ruskevær for tiden. Lokalene de leier for produksjon er solgt og fremtiden der er usikker. Dagens anlegg er også av en upraktisk størrelse så dette vurderes solgt. Dersom noen er interessert i et komplett bryggeri for 650l øl pr. batch til en rimelig penge anbefaler vi å kontakte Baatbryggeriet. Ale Consult er importør av Nøgne Ø og Haandbryggeriet nn Under den store ølfestivalen i København i slutten av mai kunne vi smake på Weizenbock fra Haandbryggeriet på standen til Ale Consult. Dette er samme importør som fører øl fra Nøgne Ø og Nils Oscar. Snart kommer også de andre ølene fra Haandbryggeriet til å bli importert til Danmark gjennom Ale Consult. Ny norsk ølbok En av Norges ledende ølskribenter, Espen Smith, har lansert en ny norsk ølbok med tittelen «Ikke bare ØL». Boka gir kunnskaper og råd som skal inspirere til å prøve ut ulike typer øl, øl til og i mat, og inneholder også et minikurs i øltesting. Videre gis det råd om servering og lagring, og en rekke anekdoter om øl krydrer fremstillingen. Forfatterens 20 favoritter er også presentert i boken. Ølgjerd planlegger å komme tilbake med en nærmere bokanmeldelse. Cardinal, Norges beste pub? Inntil noen klarer å overbevise oss om noe annet, kårer vi Cardinal i Stavanger til Norges desidert beste pub. Puben fører stort sett alt som finnes av øl tilgjengelig i Norge. I tillegg til dette importerer de selv et par merker. Nytt av året er såkalte «cask nights» hvor man har anledning til å smake på noe så uvanlig her til lands som real ale fra cask, helt fritt for kunstig tilsatt kullsyre. Nøgne Ø og Nørrebro Bryghus har allerede vært servert til store glede for lokalbefolkning og overraskede tilreisende. Men det beste av alt er at betjeningen faktisk har interesse og kunnskaper om ølet de serverer, det er bare å spørre i vei. En sjeldenhet i dette landet som er en pilegrimsferd verdt. Trenger du flere grunner til å legge ferien om Stavanger i år? Disse smilende damene er også fra Drammens-Ølets Venner. Frode Villumstad poserer stolt med beviset på at han er «bokklærd». Vil den danske bryggeriboomen fortsette? Vi så med misunnelse på danskene som gjennom hele 2005 fikk minst ett nytt mikrobryggeri i måneden. Det ser heller ikke ut til å bremse opp med det første. Nye bryggerier har allerede kommet til i år og hele 25 til har konkrete planer om å starte opp i løpet av Tar vi med ryktene som går kan vi legge til enda 20 stk. Klaffer alt dette kan Danmark mot årets slutt ende opp med å ha hele 112 bryggerier, hvorav 12 store og 14 vertshusbryggerier. Er dette mulig, kan man spørre seg? Vi vil nok dessverre også se de første bryggeriene lukke døren dette året. Med et slikt mangfold vil det nok bli et skille mellom de mest seriøse og dem man må anse som ivrige hobbybryggere uten tilstrekkelig forretningssans. Men det er ikke det samme som om at det ikke hele tiden vil være rom for nye dyktige bryggere. La oss se litt på USA som ligger år foran danskene med sin mikrobryggerikultur. Her ser det ut til å ha stabilisert seg. I løpet av 2005 stengte 47 bryggerivertshus og 3 mikrobryggerier, men 31 nye bryggerivertshus og 18 mikrobryggerier startet opp. Antallet bryggerier som stenger er med andre ord tilnærmet det samme som starter opp. USA hadde til sammen bryggerier ved utgangen av 2005, hvorav hele regnes som mindre bryggerier. Great British Beer Festival NORØL pleier å delta på EBCUs stand på GBBF. Der informerer vi om norsk øl og NORØL og forsøker å verve medlemmer, spesielt blant tilreisende nordmenn. Det blir også god tid til å snakke med medlemmer fra våre søsterorganisasjoner og til å smake på øl. Skal du en tur til London og kan tenke deg å benytte 25-50% av tida på ølfestivalen til å stå på EBCU-standen, vil du få gratis adgang, rabatt på øl og sosialt samvær med ølhunder. Eneste kvalifikasjon er at du setter deg litt inn i NORØLs arbeid, kan litt om ølforholdene i Norge og behersker noe engelsk. GBBF arrangeres 1-5. august på Earls Court Exhibition Centre i London. For nærmere informasjon kontakt NORØL på e-postadresse: [email protected]

4 EBCU-møtet >>> EBCU avholdt sitt halvårlige møte i København i forbindelse med den danske ølfestivalen, og NORØL var selvfølgelig til stede for å representere de norske ølkonsumentene. Her presenteres noen av hovedtemaene som ble tatt opp på møtet. Av Vidar Johnsen EBCU-møtet våren 2006 Carlsbergkonsernet vil utvikle «Carlsbergs vinnerkultur» i egne bryggerier og i bryggerier de kjøper opp, og ønsker å bygge opp serier med sterke merke- og produktnavn, mens driften må være kundeorientert og kosteffektiv. Administrerende direktør Niels Smedegaard Andersen. Fredag startet med et besøk i Rådhuset hvor viseborgermester for kultur, Martin Geertsen, viste rundt. Deretter drog vi ut til den danske bryggeriforeningens lokaler hvor lederen for Danske Ølentusiaster, Anne- Mette Meyer Pedersen ønsket velkommen. Så holdt tidligere europaparlamentsmedlem og tidligere leder av det Danske Forbrukerrådet, Kirsten Jensen, et innlegg om forbrukerorganisering. I motsetning til i Norge, er det Danske Forbrukerrådet en frittstående paraplyorganisasjon for forbrukergrupper, hvor Danske Ølentusiaster er ett av medlemmene og faktisk har en plass i hovedstyret. Mattrygghet Jensen la spesielt vekt på at forbrukerne må føle seg trygge på det de putter i munnen, og her inngår også øl. Hun mener at forbrukerne vil foretrekke øl hvor ingrediensene ikke genmanipulert, tilsatt hormoner eller kunstoffer, og at ølemballasje må få en mer detaljert liste over ingrediensene i ølet. Hun viste da til at enkelte mikrobryggerier har vært flinke til dette. Ellers skrøt hun av det danske pantesystemet. Tidligere var Danmark langt dårligere på dette med retur- og gjenbruksemballasje enn Norge, men har nå gått forbi oss ved at de tar langt flere flaskevarianter i retur. NORØL og sveitsiske ABO ble også oppfordret til å delta på EBCUs årlige mottakelse for medlemmer av EU-parlamentet. Selv om Norge og Sveits ikke er medlemmer av EU og derfor ikke har noen parlamentsmedlemmer, mener EBCU at det kan være nyttig for oss å stille opp med lobbyvirksomhet rettet mot EU. Den Skandinaviske Bryggerihøyskole Lederen for Den Skandinaviske Bryggerihøyskole, Aksel G. Kristiansen, foredro om denne institusjonen. Den startet opp i 1925 og eies nå av bryggeriforeningene i Danmark, Norge, Sverige og Finland. Tidligere foregikk undervisningen på skandinavisk, men i de senere år har den foregått på engelsk. Høyskolen har kun tre fast ansatte, men har 50 tilknyttede foredragsholdere fra hele Europa. Disse kan være bryggere, kjemikere, biokjemikere, logistikkeksperter, økonomer m.m. Høyskolen har flere utdannelsesgrader hvor «Diploma Master Brewer» er den høyeste. Den krever universitetsutdannelse i relevante fag som for eksempel kjemi og biokjemi, og minst ni måneders praksis i et bryggeris seks forskjelllige hovedavdelinger. Høyskolen har også kurs i bryggeriadministrasjon, rene bryggekurs og kan skreddersy kurs etter kundenes behov. I de senere år kommer en stadig større andel av både studenter og lærere fra mikrobryggerier. Det danske ølmarkedet Den Danske Bryggeriforenings informasjonssjef, Kaspar Bach, fortalte om det danske ølmarked. For 20 år siden hadde Danmark 13 bryggerier, nå er det 63 bryggerier og bryggepuber og det anslås at nye vil se dagens lys i løpet av et par år. De store danske bryggeriene har i de siste år skiftet mening når det gjelder mikrobryggerier. Fra å ha sett på dem som brysomme eller vi beste fall ubetydelige, ser de nå på mikrobryggeriene som et positivt bidrag til ølkulturen og utviklingen av ølmarkedet. Det finnes nå like mange mikrobryggerier som er medlemmer av bryggeriforeningen som tradisjonelle bryggerier. De store matvarekjedene i Danmark har begynt å ta inn øl fra mikrobryggerier og spesielt én av dem har gjort det til en spesialitet å føre slikt øl. Serveringssteder i Danmark har lov til å føre hvilke flaskeøl de måtte ønske, selv om de har en hovedavtale med et bryggeri. Carlsberg gir de i tillegg lov til å føre et fatøl fra et annet bryggeri. Pantesystemet i Danmark ga en retur på 99% av alle gjenbruksflasker og 80% av engangsemballasje. Av gjenbruksflasker finnes det forskjellige flasker på 0,25, 0,33 og 0,7 liters glassflasker og 0,5 og 1,5 liters plastflasker (PET-flasker). Panten er fra 1,- til 3,- kroner alt etter flasketype og størrelse. I tillegg kommer en emballasjeavgift som varierer fra 10 øre for småflasker til 48 øre for halvannen-liters-flasker. Medlemsrekruttering Markedsdirektør Peter Bridle i britiske CAMRA, og leder for medlemshåndteringen, John Cottrell, fortalte hvordan CAM- RA driver medlemsrekruttering. Halvparten av rekrutteringen foregår på ølfestivaler, som CAMRAs lokale og regionale organisasjoner arrangerer 160 av i året, og en fjerdedel kommer via hjemmesidene på internett. Ellers distribuerer de vervebrosjyrer til en rekke puber og tilbyr medlemskap når de kjører kampanjer. Som flere av EBCU-medlemmene har erfart, er førstegangsinnmeldte også de som forsvinner raskest. CAMRA tilbyr derfor 3 måneders ekstra medlemskap for de som aksepterer bruk av autogiro. Bridel var også opptatt av et vi må tenke aldersprofil når vi driver vervekampanjer. Carlsberg Til sist møtte vi toppsjefen i Carlsberg, administrerende direktør Niels Smedegaard Andersen. Han snakket om konsernets foretningsstrategi og ølmarked. Carlsbergkonsernet vil utvikle «Carlsbergs vinnerkultur» i egne bryggerier og i bryggerier de kjøper opp, og ønsker å bygge opp serier med sterke merke- og produktnavn, mens driften må være kundeorientert og kosteffektiv. I klar tale vil vel dette si at de vil styrke og promotere merker som allerede har en solid posisjon i de forskjellige land, men at svakere merker vil bli lagt ned. Carlsberg har avgrenset sin markedssatsing til Europa og Asia. De har i dag 50% av sin omsetning i Europa, 40% land som tidligere utgjorde Sovjetunionen og 10% i Asia. Smedegaard Andersen omtalte det vest- og sentraleuropeiske markedet som modent og han regner ikke med særlig vekst i dette markedet. Markedet i Øst-Europa omtalte han som økende og at ølomsetningen her vil øke sterkt de nærmeste årene. Dette er et marked som Carlsberg har investert mye i de siste år. Markedet i Asia betegnet han vel mest som «i startgropa», og her er Carlsberg i gang med å bygge flere allianser og invester i bryggerier. Det ble til slutt en diskusjon om Carlsbergs behandling av bryggerier de har kjøpt opp i utlandet. Representanter fra flere EBCU-land mente at Carlsberg kanskje er flinke til å brygge et variert utvalg av øl i Danmark, men at de i andre land heller har redusert tilbudet. Smedegaard Andersen var ikke enig i dette, men han henviste til firmaets policy og sa de ikke kunne brygge øl det ikke var stort nok marked for. Særlig var den polske delegasjon hissige siden en polskbrygget porter eksporteres til USA, mens den er umulig å få kjøpt i Polen. Smedegaard Andersen lovet å ta det opp med den stedlige ledelsen for Carlsberg. Statusrapport fra EBCU-organisasjonene Lørdag møttes vi på Carlsbergs besøkssenter hvor det regulære EBCU-møtet fant sted. I tillegg til korte rapporter fra hver medlemsorganisasjon, ble bl.a. følgende temaer diskutert: n EBCU jobber med å få opp en egen hjemmeside på internett, men foreløpig er det kun en testside på nederlandske PINT sine hjemmesider: n EBCU ønsker samarbeid med bevegelsen «Slow Food». Dette er en internasjonal bevegelse som ble startet i Italia og har medlemmer fra hele verden. Som en motvekt til «fastfood» og standardisering ønsker bevegelsen å legge vekt på smaksopplevelser og på håndverksmessig mat og drikke som har lokale røtter. Bevegelsen arbeider for å styrke mangfoldet av råvarer og ferdige produkter. EBCU ønsker å sende delegater til Slow Foods arrangement «Terra Madre» som avvikles i Torino i oktober. n EBCU ønsker en varedeklarasjon på ølflasker hvor det klart skal framkomme hvilke ingredienser ølet inneholder og hvilket (fysisk) bryggeri det er brygget på, og ønsker å påvirke EU-direktivet for dette. n CAMRA rapporterer at de britiske myndigheter har betalt 3,5 millioner kroner for å få laget en rapport om alkohol og helse. De som fikk oppdraget med å utarbeide rapporten var en organisasjon for totalavhold. Snakk om å sette bukken til å passe havresekken. Rapporten konkluderte med at liv og helse vil bli spart om pubenes åpningstider ble innskrenket og avgiftene satt opp 10%. Nå tror ikke jeg at britene vil drikke mindre om prisen på en pint øker med øre. n At et moderat inntak av alkohol er sunt for blodomløp og hjerte har vært kjent en stund, men nå har forskere også påvist at øl styrker beinbygningen. Fa k t a >>> n EBCU European Beer Consumers Union er en sammenslutning av forbrukerorganisasjoner for øl i Europa hvor NORØL representerer Norge. Representanter for de forskjellige EBCU-medlemmene møtes to ganger i året for å utveksle erfaringer, lære av hverandre og koordinere sin ølpolitikk. For tiden er følgende land representert: Norge, Sverige, Danmark, Finland, n Det har vært jobbet med å ferdigstille EBCUs vedtekter ( Constitution ) i komplett form. De ble ikke ferdig til dette møtet, men kan forhåpentligvis legges fram for avstemming på høstens EBCU-møte. n Danske Ølentusiaster ønsker at deres ølfestival i København i mai skal bli The Great Europeean Beer Festival. Til dette ønsker de å få med seg de andre organisasjonene i EBCU og de forskjellige lands bryggerier. n Danske Ølentusiaster foreslo å gjøre første lørdag i september til den europeiske øldagen. n Kvinneandelen i de fleste EBCU-organisasjoner er lav og EBCU foreslår en kampanje for å få flere kvinner til å drikke øl (og melde seg inn i de respektive lands organiasasjoner). n Neste EBCU-møte avholdes i Belgia 3. oktober. n NORØL har tatt på seg ansvaret for å avholde EBCU-møtet våren Storbritannia, Nederland, Belgia, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia, Polen og Tsjekkia. n I tillegg til de halvårlige møtene holder EBCU en årlig mottakelse for medlemmer av EU-parlamentet, deltar på de respektive lands ølfestivaler og holder møter med nøkkelpersoner innen europeisk bryggerinæring og med politikere. 6

5 Belgisk øl >>> Belgian Beer Fair Oslo, 28. mars: Som kjent har Belgia en meget rik ølkultur, og den belgiske ambassaden i Norge ønsker å være med på å fremme denne kulturen. For andre år på rad hadde de invitert til Belgian Beer Fair i Oslo. n Erik Dahl og Yngvar Ørebek Foto: PINT en ølklubb og forfatterne Dette var et bransje-arrangement, med representanter for importører, butikker, serveringssteder, Vinmonopolet, grossister, presse og et lite knippe øl-klubber. Da invitasjonen dumpet ned i postkassa til Norske Ølbrev-redaksjonen var det bare å ordne med overnatting og transport i en fei. Ambassadør Frank Recker lokket med hele 80 (!) forskjellige øl fra Belgia, og samtidig en unik mulighet for å treffe representanter fra mange av bryggeriene. En slik sjanse kan en ikke la gå fra seg. Det er ikke så alt for ofte vi er i Oslo så det ble heldigvis også tid til en liten IPA på Oslo Mikrobryggeri langs ruta før vi banket på hjemme hos ambassadøren. Her ble vi mottatt i inngangspartiet og utstyrt med navneskilt som også henviste til hvilket firma/organisasjon man tilhørte. I hallen hvor vi alle hilste på ambassadøren var også alle ølene som skulle være tilgjengelig for smaking utstilt. Et meget imponerende syn og blant flere gamle kjenninger fra pol og diverse utenlandsturer fant vi også riktig mange øl som for oss var helt ukjente. Det blir en ekstra dimensjon over et slikt arrangement når man finnes såpass mange bryggerier som ikke allerede har et bredt distribusjonsnett. Videre inn i residensen var det fire stuer hvor utstillerne var fordelt. Det var totalt 26 bryggerimerker representert og vi benyttet tiden før den offisielle åpningen til å orientere oss litt blant de mange witbier, lambic, dubbel, trippel m.m. Husker vi ikke helt feil så var Stella Artois eneste pils som fikk lov å være med denne kvelden. Her gjaldt det å være taktisk med tanke på at det var mange øl, mange mennesker og liten tid. Blant de ca. 200 inviterte var det litt over 100 personer som hadde funnet veien hit denne kvelden. Riktig glass til riktig øl Ambassadøren stod selv for åpningen, han snakket forholdsvis kort om formålet med messa og om den belgiske ølkulturen. Han overlot raskt ordet til Espen Smith, en av våre mest aktive foredragsholdere innen emnet øl, og han informerte litt mer om de tilstedeværende bryggeriene og ølene. Etter en litt morsom fortelling om bakgrunnen for navnet til ølmerket Delirium fikk han også reklamert litt for sin nye bok, som dessverre ikke var ferdig der og da. Til slutt ble ordet gitt til Johan Merckx fra Brouwerij de Block, som presiserte hvor viktig det er for belgierne å benytte riktig ølglass. Det skulle også vise seg at de på denne messa var nøye på å servere ølet i riktig glass. Det skjedde mer enn en gang at en måtte komme tilbake senere da det ikke var flere riktige glass igjen til akkurat den ølen en hadde lyst å smake. Det var et helt lag med servitører som løp travelt rundt og sørget for at alle glassene ble hurtig vasket og brakt tilbake til riktig stand. Tenk om vi i Norge hadde hatt et forhold til våre øl som bare var litt i nærheten av hva de har i Belgia. Fruktøl Etter introduksjonen var tiden endelig kommet til det vi alle var kommet for smaking. Belgiske øl er ofte ganske sterke og komplekse, så det blir et kompromiss mellom hvor mye man må drikke for å få med alle nyansene kontra det å ikke drikke for mye. Særlig i starten var utstillerne glade i å skjenke en halv flaske av gangen, og når gjennomsnittsølet hadde en alkoholprosent på ca 7 %, så sier det seg selv at det er en fordel med små smaksprøver. Som sagt var det mange øl til stede som ikke er tilgjengelige i Norge, og noe av formålet med arrangementet var å lodde stemningen for å finne ut om de kunne være interessante å importere. Alle fikk derfor hvert sitt skjema der en kunne gi kommentarer til de ølene en smakte, og samtidig krysse av for de ølene man mente burde importeres til Norge. Vi observerte også at det var en del fruktøl representert, og mange av disse holder en alkoholprosent som gjør at de kan selges i butikk. Noen husker kanskje at vi hadde en kriek tilgjengelig i butikker for noen år siden? Den gang var kanskje ikke markedet klart for slikt, men etter Polets litt utvidete satsning på øl, og ikke minst Systembolagets og deler av dagligvarehandelens satsing, bør det kunne åpnes for å teste dette ut igjen. Spontangjæret øl En ting undertegnede reagerte noe på, er at det var få fullblods fruktøl representert. Det finnes i dag en rekke fruktøl som ikke er representative for de virkelige klassiske smakene. I 1993 endret nemlig det belgiske parlamentet reglene for hva man hadde lov å kalle for en lambic. Nå er det nok at en liten del av brygget inneholder spontangjæret øl. I praksis vil det si at et bryggeri kan kjøpe inn ekte lambic og kun blande inn 10 % av dette i et tørt hveteøl og selge dette som en oude gueuze. Tradisjonelt betraktes det som en kunst hvor man blander gammel og ung lambic for å lage en oude gueuze. Det særpregede med et slikt øl er en behagelig, men intens syrlighet som gjerne trenger litt tilvenning for å settes pris på. Tradisjonelle belgiske fruktøl er en variant av denne blandingsteknikken der en lambic blandet med frukt benyttes. Disse ølene er svært lagringsdyktige og man vil ettervert kunne oppleve en kompleksitet mellom syrlighet og fruktsødme som for enkelte gir en forsmak på himmelriket. Vi som er tilhengere av disse ølene hopper ikke helt i taket når vi egentlig blir servert hveteøl iblandet fruktsirup. Det er godt mulig disse ølene kan ha et marked som sannsynligvis vil konkurrere med rusbrus, men på det stadiet Norge befinner seg i nå frykter vi at de bare bidrar til å gi øltypen en dårlig rykte. Vi bønnfaller derfor importører og Vinmonopolet til å begynne i den riktige enden av skalaen når fruktøl skal introduseres for det norske markedet. Alkoholholdig ost På standen til bryggeriet de Ryck kunne man i tillegg til øl også finne øl-snaps, ølsjokolade og en ost bestående av hasselnøtt og øl. Vi har smakt ost fra bryggerier før, men aldri sett en ost påstemplet 5,6 % alkohol. Alt dette smakte også fortreffelig. Det blir kanskje litt drøyt å nevne alle ølene og bryggeriene som var tilgjengelige, men vi kan jo nevne noen. Corsendonk Christmas Ale er jo kjent fra sist jul, og både Pater, som er en dubbel, og Agnus, som er en tripel, var tilstede. Noen husker kanskje at Delirium Christmas ble et litt for heftig navn for det norske ølmarkedet i fjor? Det kom heldigvis inn i hyllene igjen etter hvert, men det spørs hva som vil skje med Brouwerij de Blocks øl Satan Gold og Satan Red hvis noen velger å importere disse? Da blir det kanskje litt lettere å få aksept for de nydelige ølene fra Brouwerij de Leyerth, Ølene kalles Urthel, og finnes i seks varianter. Alkoholstyrken varierer fra 5,9 % til 12 %, og innbefatter både bock (med en belgisk vri), tripel, Samaranth og Hop-it som var et aldeles nydelig øl med på hele 80 IBU uten at humlepreget ble for fremtredende. Brouwerij de Troch var også representert med sin Chapeau-serie av fruktøl med smaker som kirsebær, banan, bringebær, fersken og flere. Fra Mechelen var bryggeriet Het Anker til stede med sine Gouden Carolus i forskjellige varianter, og fra Oudenaarde stilte Roman med sin Enameserie. Fra Lindemans smakte vi kveldens eneste fullblods Gueuze, som var en Cuvée René fra Det skulle også være muligheter for noen nye smaker til neste jul, Brasserie Abbaye du Val-Dieu serverte en nydelig winter ale og Brasserie de Malonne hadde en god, lett krydret juleøl. Alle sammen herlige øl, så er det bare å håpe noe av alt dette snart kommer nordover til oss her i Norge.

6 Sake >>> SAKE Sake er ikke brennevin. Sake er ikke fusel. Sake skal ikke skylles ned med øl. Sake passer ikke bare til sushi. Sake må ikke drikkes varm. Sake er ikke en smaksmessig underlegen drikke. Foto: Daren Epstein som bryr oss om øl, burde også bry oss om sake. Hvorfor? Fordi sake er nærmere øl enn noe annet. Kjetil Jikiun Vi n Av Kjetil Jikiun (bildet over), sjefsbrygger på Nøgne Ø. Forutinntatthetene er mange, og det er ikke så rart, for i vår del av verden er det ikke lett å bli eksponert overfor sake. Det som i enda større grad er både merkelig og bedrøvelig, er at det dessverre er slik i hele verden, inkludert Japan. Vi som bryr oss om øl, burde også bry oss om sake. Hvorfor? Fordi sake er nærmere øl enn noe annet. Sake og øl har det felles at de er laget av korn. Sake av ris. Øl av bygg. Begge trenger enzymatisk omdannelse av karbohydratene fra stivelse til sukker før gjæringen kan finne sted. Og det er i denne prosessen vi ser hovedforskjellene mellom øl og sake, ettersom disse enzymene dannes naturlig i bygg, men ikke finnes i ris. De fleste som har smakt sake sitter igjen med et inntrykk av at dette ikke er en særlig edel drikk. De har gjerne smakt dette på en japansk restaurant. Om dette har vært i eller utenfor Japan er egentlig likegyldig, for felles for de fleste restauranter er at de serverer relativt enkle saker og i mange tilfeller også sake av underlegen kvalitet. Dette er synd, for i sakens verden finnes det et utall av smaker. Mangfoldet er enormt og anvendeligheten tilsvarende. Sake kan være søtt, syrlig, sprudlende, fruktig, tørt. Min påstand er at det finnes et like stort mangfold i sakens verden som det finnes i ølets eller vinens. Generelt er sake en klar veske laget av gjæret ris, med et alkoholinnhold på volumprosent. Opprinnelig er saken på ca 20%, men den tilsettes vann for at den skal bli lettere å drikke. Det formelle navnet er seishu, men rent språklig er nihon-shu det mest korrekte. Sake brygges i alle deler av Japan, bortsett fra Kagoshima. Man kjenner til at sake har vært brygget i ca. 800 år. Røttene til dette strekker seg likevel lenger tilbake, ettersom man kjenner til at det har vært laget alkoholholdige drikker basert på ris i Japan i ca år. Det kan derfor utvilsomt kalles Japans nasjonaldrikk. Mens sake tidligere var den dominerende alkoholholdige drikk, har den de siste 50 årene fått sterk konkurranse. Sake kan drikkes både varm og kald, selv om den generelle regelen er at sake av høyere kvalitet drikkes kald. Den kan drikkes av små keramikkopper eller av store glass, og kan parres med nesten alle typer mat, eller drikkes for seg selv. Smaksprofilen på sake bestemmes av flere ting: ristype, gjærtype, produksjonsteknikk og kvalitet. Kvalitet referer seg i stor grad til hvor mye av risen som poleres vekk før brygging, og generelt kan man si at jo mer risen er polert, jo edlere og mer raffinert blir smaken på saken. Hva sake er laget av Sake lages av ris, vann, koji og gjær. Av disse ingrediensene er ris helt klart den viktigste ingrediensen. Sakeris er ikke det samme som matris. Forskjellen ligger i at matris har et homogent oppbygget korn, der stivelse, protein og fett er jevnt distribuert, mens sakeris har stivelsen konsentrert i midten av kornet (shinpaku), og fett og protein mot kornets overflate. Dette er viktig i forbindelse med at man ved polering oppnår å slipe av fett og protein, mens man beholder risens rene stivelse. Sakeris har lenger aks enn matris. I tillegg må hvert aks plantes i stedet for å bli sådd direkte i åkeren. Dette gjør selvsagt sakeris vesentlig mer krevende og kostbar å dyrke. Den mest utbredte sakerisen er Yamada Nishiki, som gir fruktig og rund sake. Som en god nummer to kommer Gohyakumangoku, som er svært vanlig i Niigata. Denne gir ofte en veldig lett og nøytral sake. En annen risvariant en bør merke seg er Omatchi. Dette er en veldig gammel og tradisjonell ris som gir rik, kraftig og aromatisk sake. Vann er også en viktig ingrediens i sake. Vann egnet til brygging av sake må være bløtt, og må være absolutt fritt for jern. Koji er enzymet som omdanner risens stivelse til sukker. Dette er egentlig en sopp, og ved å strø sporer over risen, kan denne begynne å vokse på hvert enkelt riskorn. Dette kalles igjen koji-ris. Gjæren som benyttes ved brygging av sake er beslektet med alegjær. Den er likevel veldig forskjellig, gjærer bra og produserer estere også ved lave temperaturer. Den japanske sakebryggerforeningen har egen gjærbank, og det er ofte spesifisert på etiketten hvilken gjær som har vært brukt i den individuelle saken. Tradisjonelt var gjær nr. 6 veldig populær. I dag er nr. 15 og 16 populære og fruktige typer, mens nr. 9 blir sett på som en litt konservativ og god gjær. Polert ris. Foto: Elise Gee Hvordan sake blir brygget Sakebrygging starter alltid med at risen poleres. Dette gjøres for at protein, fett og andre stoffer i overflaten av kornet som kan forårsake uønskede smaker, blir fjernet. Så vaskes og skylles risen, for deretter å bli dampkokt. Noe av risen bruker man til å lage koji-ris, altså ris der koji-soppen vokser. I flere omganger og med omsorgsfull styring av temperatur, blandes ris, kojiris, gjær og vann. Det som da skjer er en kompleks prosess der koji og gjær arbeider parallelt med å omdanne stivelse til sukker og sukker til alkohol og karbondioksid. Når gjæringen nærmer seg slutten blir den gjærende mesken (moromi) presset, slik at man får klar sake, og restene av risen (kasu) blir igjen. Saken blir deretter pasteurisert og lagret noen måneder på tank. Så blir den pasteurisert igjen og tappet på flaske. Kvalitetssystemet Graderingssystemet for å fastslå en sakes kvalitet ble revidert rundt Dette ble tvunget frem grunnet en GATT-tvist med fokus på det japanske avgiftssystemet. Det eksisterende kvalitetssystemet er derfor av relativt moderne dato, og derfor også i tråd med moderne produksjonsprinsipper. Det meste av all sake som brygges i Japan i dag (75%) er av enkel og udefinert kvalitet. Denne kalles futsu-shu. Sake som faller inn under begrepet kvalitetssake, eller tokutei meishoshu, blir klassifisert etter følgende: 1) hvor mye av risen som er igjen etter poleringen (seimaibuai), og 2) om det har vært tilsatt noe ren alkohol under bryggeprosessen (dette er en teknikk som brukes for å trekke ut flere aromastoffer fra risen før den gjærede rismassen (moromi) presses, og denne tilsetningen er begrenset til 116 liter pr. tonn ris.) Bla om! 10 11

7 Sake >>> Fortsettelse fra forrige side. is. Foto: Elise Gee Koji-ris. Foto: Elise Gee Produksjon av Koji-ris. Foto: Daren Epstein Dampkoking av ris. Foto: Daren Epstein Skål. Foto: Daren Epstein Risens poleringsgrad La oss først ta for oss den saken som har fått tilsatt alkohol. Om risen er polert ned til 70% av opprinnelig størrelse (30% polert vekk) klassifiseres denne saken som honjozo-shu (ca 12% av den totale sakeproduksjon). Om risen er polert ned til 60% av opprinnelig størrelse (40% polert vekk), kalles denne ginjo-shu. Om risen er polert ned til 50% av opprinnelig størrelse defineres denne som daiginjo-shu. Når det gjelder ren rissake, altså sake der alkohol ikke er tilsatt (aru-ten), så kalles denne junmai-shu om risen er polert til 70%. (Markedsandelen for junmai-shu er ca 7%.) Poleres risen til 60%, kalles saken junmai-ginjo-shu, og poleres den til 50% eller lavere er klassifikasjonen junmai-daiginjo-shu. Ginjo-shu og daiginjo-shu har til sammen en markedsandel på drøyt 3%. Det samme er tilfellet for junmai-ginjo-shu og junmai-daiginjo-shu. Om en brygger ønsker å identifisere sin sake med en lavere kvalitetskategori enn den kategorien rispoleringen skulle tilsi, benyttes terminologien tokobetsu, som betyr spesiell. Det er derfor ikke uvanlig å finne for eksempel en tokobetsu junmai-ginjoshu med en seimaibuai på 50% eller under. Dette er ofte uttrykk for at bryggeren har en ydmyk innstilling til sitt produkt. Sake, smak og parametere Sake-etiketter har ofte mye teknisk informasjon, og det skal ikke et så veldig høyt kunnskapsnivå til for at denne informasjonen kan gi mening. Alkoholnivået er alltid angitt, men sjelden helt eksakt. Vanligvis angitt som at det ligger mellom verdier, som for eksempel 16-17%. Det viktigste er restsødmen i saken. Den måles etter en skala som kalles nihonshu-do, og graderes fra til +. er søtere og + er tørrere. Denne skalaen ble laget i en tid da sake i Japan generelt var søtere enn i dag, og derfor anses ikke 0 for å være nøytralt, men noe søtlig. Normen ligger nå på ca. +5, og trenden er at tørre saker foretrekkes av majoriteten. Stort sett ligger de fleste saker på mellom 2 og +10, men det finnes selvsagt ekstremiteter i begge ender av skalaen. Syrlighet er et viktig element i sake, og er angitt som san-do. Dette er et tall for hvor sur saken er, og ligger ofte mellom 1,0 og 2,0. Høyere tall betyr større syrlighet. Ofte er aminosyreinnholdet (aminosan) også angitt, og ligger typisk mellom 0,8 og 1,2. Lave verdier indikerer ofte en lett og elegant sake, mens et høyere tall kan tyde på en røffere (men ikke derved dårligere) sake. Aminosyrer er ofte assosiert med smaksretningen umami, som best kan oversettes med en rik, fyldighet, og betydningen av dette må ikke undervurderes. Hvordan drikkes sake? Sake kan drikkes på mange måter. Generelt kan man si at sake skal drikkes kjølig, men det finnes mange unntak. Mange yamahai er kan med fordel serveres varme, og veldig mye futsu-shu serveres ved ganske høy temperatur. Sake serveres ofte i en liten karaffel, kalt en tokkuri, og skjenkes deretter i små glass eller beger laget av porselen eller keramikk (choko). Disse små glassene er ofte ufordelaktige å bruke om fokus er å få frem sakens smak og aroma, men benyttes ofte fordi ritualet rundt det å skjenke sake er viktig. Man skal nemlig aldri skjenke sake til seg selv, men kun til de man sitter ved bordet med. Mange steder serveres sake i vanlige glass, ofte plassert i en treeske (masu) (tradisjonelt drakk man rett fra masu). Uansett hvordan saken serveres, er det vanlig at en serveringsenhet er en og, eller 180 ml. Det er derfor tradisjonelle sakeflasker inneholder 1,8 l. (1 sho), ettersom dette utgjør 10 go. Det er også vanlig å få sake på 720 ml flaske (4 go). Andre varianter av sake Det finnes en rekke forskjellige varianter av sake. Mange av disse er av nyere dato, og mange tradisjonalister er kritiske til dem. Det er likevel viktig å huske at disse er med å bidra til et mangfoldig og fargerikt felleskap, og for oss i vesten, som ofte har andre utfordringer i forbindelse med å kombinere mat og sake, er noen av disse variantene veldig spennende. De to viktigste av disse er yamahai og kimoto. Disse er brygget på vanlig måte, men gjærstarteren (moto) blir laget etter en slik metode at det dannes naturlig melkesyre. Dette gir ofte en markert syrlighet, eller friskhet. I noen saker lar bryggeren noe av rissedimentene bli igjen, slik at det ligger et hvitt lag med sedimenter igjen i flasken. Mengden og tykkelsen på dette laget kan variere fra noen millimeter til nesten helt til topps i flasken. Konsistensen kan variere og i noen tilfeller være full av klumper. Dette er nigori. Nigori er i noen tilfeller også sprudlende, det vil si at saken har fått ettergjære på flaske, og har naturlig karbondioksid. Sake kan også lagres, og skifter da karakter. Dette kalles koshu. Koshu er ofte gul eller brunlig. Dette skyldes at proteiner binder seg til aminosyrer, og disse forbindelsene gjør saken mørkere. Mye av sakens friskhet forsvinner ved lagring, men nye og komplekse smakselementer dannes. I noen tilfeller ønsker ikke bryggeren å tilsette vann i saken. Det kan være ønskelig med en kraftig smak, og da tappes den på flaske i naturlig styrke. Dette kal- les genshu. Genshu er ofte rike og store smaksopplevelser, men kan være noe mer utfordrende å kombinere med mat. Noe sake selges upasteurisert. Dette kalles namazake. Namazake stiller krav til at den holdes kjølig. Slik sake har ofte en friskhet som det kan være vanskelig å finne i vanlige saker. Sake gjennom historien Sake er utvilsomt Japans nasjonaldrikk. Det har alltid vært knyttet sterke tradisjoner til sake og sakeproduksjon. Sake brukes i religiøse ritualer og høytider og har alltid vært både høyt skattet og beskattet. For 60 år siden kom 30% av den japanske stats inntekter fra sake. Under andre verdenskrig ble det imidlertid mangel på og rasjonering av ris, og dette medførte at sakebryggeriene begynte å tilsette sukker i saken (noe som tidligere hadde vært forbudt). Etter krigen vokste det opp en stor svartebørsvirksomhet rundt sake-produksjon og salg. For å hjelpe den legitime delen av sakenæringen til å kunne konkurrere med svartebørsvirksomheten ble det tillatt å tilsette ren alkohol i sake. Det er liten tvil om at dette med å bruke sukker og alkohol har vært med på å styre sakeindustrien inn på et spor som ikke har ført til øket kvalitet. Kravene til sakebryggeriene de siste femti årene har stort sett dreid seg om pris, og som en følge av det har industrien sett mange konkurser. Bare de siste ti årene har antallet sakebryggerier blitt redusert fra 2500 til ca Men det er ikke bare intern priskrig som er årsaken til dette. Sake har fått sterk konkurranse fra andre alkoholholdige drikker. Øl og importert vin er selvsagt viktig å nevne, men den sterkeste konkurrenten er sannsynligvis shochu. Shochu er brennevin laget av søtpotet eller rørsukker. Tradisjonelt var dette arbeiderklassens drikke, men de siste tjue årene har shochu blitt enormt populært, også blant unge. Bryggeriene og de som jobber der Tradisjonelt brygges sake kun om vinteren. Årsaken er at sake skal gjære på lav temperatur. Det var tidligere vanlig at bønder forlot sine gårder sent på året, etter at innhøstingen var ferdig, for å jobbe i et sakebryggeri (kura) om vinteren. Disse arbeiderne blir kalt kurabito, og er en yrkesgruppe det bare blir færre og færre av. I våre dager er det ikke mange som vil forlate familien halve året og det er derfor dårlig rekruttering til denne profesjonen. Gjennomsnittsalderen for kurabito er derfor i dag over 60 år. Eieren av en kura er vanligvis ikke den som brygger selv, men han har ansatt en bryggermester eller toji. Toji ene pleide også å være sesongarbeidere på linje med kurabito ene, og mangelen på kvalifiserte toji i dag har tvunget flere eiere av sakebryggerier til å ta denne oppgaven selv. Mange toji er organisert i et av de atten laugene (toji ryuha) som finnes. Disse laugene representerer regionale tradisjoner, og driver i mange tilfeller velorganiserte opplæringsprosjekter. Regionale profiler En sakes smaksprofil er i stor grad avhengig av hvor den er brygget. Dette har sammenheng med lokale tradisjoner og lokale råvarer. Dette er i endring, ettersom det blir stadig vanligere at man kjøper ris fra andre deler av landet, samt at toji er ikke nødvendigvis jobber i samme region hele tiden, men reiser for å ta jobb i bryggerier i andre deler av Japan. Her er noen få ord om de mest betydningsfulle områdene. Den mest kjente regionen er Niigata. Sake herfra er ofte tørr, med et kort og samlet smaksbilde. Sake fra Nada, i nærheten av Kobe, er ofte tørre, maskuline og robuste. Fushimi, som er en del av Kyoto, er kjent for bløte og søte saker. Akita har mange harmoniske saker, ofte med en tett og kompakt smak. Bryggerier i Hiroshima lager ofte bløte og relativt søte saker. Fukushima er kjent for god ris, og har sake med myke smaksprofiler og forsiktige smaksnyanser. Selv om Yamagata ikke er et område som er spesielt kjent for sake, kan det være viktig å få med seg at denne regionen har et konglomerat av spennende saker, ofte med god syrebalanse. Noen personlige kommentarer Denne lille introduksjonen i sake og ting relatert til sake-produksjon og nytelse er skrevet på oppfordring. Jeg vet ikke hvor mye nytte den gjennomsnittlige nordmann vil ha av å lese dette, ettersom sake er så vanskelig tilgjengelig. Vanskelig tilgjengelig i Norge fordi det ikke importeres mye sake hit, og fordi det ikke er et miljø rundt det. Vanskelig tilgjengelig i Japan, fordi den jevne japaner ikke bryr seg om kvalitetssake, og fordi alle etiketter er skrevet på japansk, slik at selv enkel informasjon derved blir vanskelig tilgjengelig. Min egen eksponering overfor sake relaterer seg til mange besøk i Japan og gode venner der med lidenskap for denne mangfoldige drikk. I senere tid har jeg også deltatt i noen kurs om temaet, og forventer at det blir noen praksisperioder i sakebryggerier de neste bryggesesongene. For alle som ønsker å fordype seg i dette kan jeg anbefale å sjekke ut www. sake-world.com, samt lese «The Sake Handbook» av John Gaunter og «The Insiders Guide to Sake» av Philip Harper

8 Norbrygg >>> 14 Spør bryggeren «Spør bryggeren» er Norbryggs faste spalte for spørsmål om hjemmebrygging. Vi svarer på alle spørsmål, enten det er for deg som ønsker å starte å brygge eller deg som er nesten profesjonell. Har du spørsmål kan de sendes til Hvordan kan jeg fryse ned gjær ved hjelp av glyserol? Er ikke glyserol farlig? Glyserol er noe av det minst farlige du kan putte i vørteren din. Gjæren spiser nok opp glyserolen lenge før den er ferdig med de litt tyngre sukkerartene. Glyserol er et viktig stoff i kroppen vår, både som et mellomprodukt under nedbrytning av sukker, og som en bestanddel av fett. Når man koker såpe av fett (trigylerider) vil man derfor få glyserol som et biprodukt. Glyserol er også et vanlig brukt søtningsstoff i andre sammenhenger enn øl. Når man tilsetter glyserol til gjærcellene er det for at vannet ikke skal fryse til is. Da vil nemlig iskrystallene lett dannes på tvers av celleveggene og ødelegge disse. 30% glyserol er normalt å bruke for å hindre dette. Ved -60 C og lavere vil man da kunne lagre gjær nærmest uendelig. I en vanlig fryser på -20 C vil det nok også gå bra over lengre tid. På labben ville jeg bare blandet 1 ml gjærkultur og 1 ml 60% glyserol og puttet i et plastrør. Klarer man å holde det sterilt er det ikke noe i veien for å dyrke opp store mengder fra en liten startkultur! Espen Harbitz, [email protected] Hva er Imperial IPA eller Double IPA? Double IPA (også kalt Imperial IPA) er en relativt ny øltype, og kan defineres som en ekstra sterk versjon av en vanlig (amerikansk) IPA India Pale Ale. For øltypen har sitt utspring i den amerikanske mikrobryggeribransjen, og den første double IPA regnes for å være Rogue IPA, som så dagens lys i Som kjent har den amerikanske IPA gjerne litt mer av alt enn engelske IPA er, og en double IPA er enda et par hakk kraftigere. Fargen er gjerne en tanke mørkere enn en vanlig IPA, og bitterheten er svært kraftig med opptil 100+ IBU. Denne svært høye verdien er imidlertid til en viss grad balansert av en høy OG, som ligger i området eller mer. Det er imidlertid humlen som står i fokus i dette ølet, og de fleste varianter er tørrhumlet med generøse mengder amerikansk humle som Cascade etc. Gode eksempler på øltypen er Three Floyds Dreadnaught (Imperial IPA), Nørrebro Bryghus North Bridge Extreme, Pizza Port Frank (Double IPA), Valley Brew Uberhoppy (IPA) Hvor kan jeg få tak i undermodifisert pilsnermalt? Undermodifisert pilsnermalt med lav Kolbach-index har tradisjonelt vært brukt i fremstilling av kontinental pilsner, og krever proteinrest for å unngå uklart øl. Malten fra Ottadalen mølle er undermodifisert og egner seg svært godt for tradisjonell dekoksjonsmesking eller stegmesking for å lage en «historisk korrekt» pilsner. Bruk gjerne proteinrest på C i minutter og så forsukringsrest på rundt 67 C i en times tid. Brukere av malten rapporterer også at den krever lang modningstid på ølet, 2-3 måneder. Ta kontakt med Ottadalen mølle her: no/, tlf Sølvvinneren Espen Lothe (t.v.) var selv til stede på festivalen og tok imot diplomet. Den norske dommeren Kjell Dahle t.h. Norsk sølv i skandinavisk mesterskap i hjemmebrygging Søndag 21. mai ble det tredje skandinaviske mesterskap i hjemmebrygging arrangert i København, under Københavnske Øldage. Dommerne skrøt at gjennomgående høy kvalitet på alt ølet som deltok, selv om de fire beste ølene var et hakk hvassere enn resten. Med to av fire øl blant topplasseringene må vi si oss godt fornøyd med Norges innsats, selv om svenskene igjen trakk det lengste strået. Norbrygg gratulerer! Resultater: 1. Erik Olofssen & Joakim Adomat Petit Blau blåbærlambic (Sverige) 2. Espen Lothe Tykjen barleywine (Norge) 3. Åke Iverfeldt, Lars Nordenson, Claes Samuelson & Arne Pahl Brinkens Belgodubbel (Sverige) 4. Espen Lothe Whiteout Weizen (Norge) Uplasserte: n Bo Ström och Lars Sundberg Dancer in the dark extra stout (Sverige) n Hans-Ole Kraglund AMARDUB (Danmark) n Joakim Ruud Old Dirty Bastard (Norge) n Kenni og Robert 7a Opus #10 Diego Part III (Danmark) n Thomas Hoelgaard Bazooka Frambozen (Danmark) Norbryggs juleølkonkurranse 2006 Tradisjonen tro blir Norbryggs juleølkonkurranse avholdt i begynnelsen av november, slik at vinnerølet blir med i NORØLs juleøltest i kamp mot de store bryggerienes juleøl. Husk at juleøl krever lang lagring, så det er nå om sommeren det er på tide å brygge årets juleøl! Innleveringsfrist til konkurransen blir ca 1. november, følg med på for nærmere informasjon om regler og påmelding. Styret: Lars Bjørnstad, formann, tlf (Oslo) Olav Dvergsdal, sekretær, tlf (Frogn) Ole Enger, kasserer, tlf (Frogn) Anders Henriksen, arrangementsansvarlig, tlf (Oslo) Dagfinn Aas Rustad, informasjonsansvarlig, tlf (Rælingen) Espen A. Haavardsholm, styremedlem, tlf (Asker) Årets norgesmesterskap i hjemmebrygging ble arrangert lørdag 25. mars i Bokcaféen på Chateau Neuf. Oppmøtet i år var rekordstort, og hele 179 besøkende var innom arrangementet. Publikum fikk i år smake på 22 forskjellige typer hjemmebrygget fatøl, og stemte frem sine favoritter. I tillegg vurderte et dommerpanel et større antall innsendte flaskebrygg i fem forskjellige klasser. Totalt 66 brygg deltok i flaskekonkurransen. De tre beste flaskeølene gikk videre som Norges bidrag til skandinavisk mesterskap i København i s l u t t e n av mai (se egen sak). Norsk Hjemmebryggerforening c/o Lars Bjørnstad, Hovseterveien 56 A, 0768 Oslo Kontaktinformasjon: Internett: Epostliste for bryggespørsmål: [email protected] Epostadresse for medlemsskap: [email protected] Annen informasjon/spørsmål: [email protected] Bankkontonummer: NM i hjemmebrygging 2006 Dommerpanelet (f.v.): Espen Smith, Kjell Dahle og Attila Thuroczy. Begge foto: Ketil Froyn Ølet til Espen Lothe (Florø), Tykjen, fikk høyest poengsum totalt i flaskekonkurransen, og ble dermed kåret til «Årets hjemmebrygg». Resultater: Lys lager: 1. Joakim Ruud (Oslo) Bragepilsen 2. Børge Osvoll (Oslo) Osvolls Int. Lager #2 3. Tom Alfred Øimo og Vemund Jensen (Oslo) Fatal Fatøls pilsner Mørk lager: 1. John Town (Lier) Town Schwarz IV 2. Gahr Smith-Gahrsen (Bergen) Andrimne Münchener 3. Jo-Inge Paulsrud (Varteig) Oktoberfest Lys ale: 1. Espen Lothe (Florø) Whiteout Weizen Bamberger Rauchweiss 2. Harald Hedløv (Tranby) Triple A (American Amber Ale) 3. Joakim Ruud (Oslo) Blut und Weizen Mørk ale: 1. Tom Alfred Øimo og Vemund Jensen (Oslo) Winter solstice ale 2. Espen Lothe (Florø) Blackout Stout 3. Tom-Anders N. Røst og Anders Henriksen (Oslo) JGØ Fine Irish Stout Sterke spesialøl: 1. Espen Lothe (Florø) Tykjen 2. Joakim Ruud (Oslo) Old Dirty Bastard 3. lars Bjørnstad og Espen Haavardsholm (Oslo) Nissefluid Publikums favoritt: 1. Joakim Ruud (Oslo) Blut und Weizen 2. lars Bjørnstad og Espen Haavardsholm (Oslo) Nissefluid 3. Are Vattekar og Espen Harbitz (Oslo) Forbidden Peak Ale Etikettkonkurranse: 1. Eduard Möllenkamp og Birgitta M. Skavoll (Oslo) Killedkenny 2. Eduard Möllenkamp og Birgitta M. Skavoll (Oslo) Rammsteiner 3. Jo-Inge Paulsrud (Varteig) Varting

9 Reisebrev >>> Finsk sisu har gitt stort ølmangfold: Lar de hundre humleblomster blomstre! FAST BEGIVENHET: Den årlige ølfestivalen i Helsingfors i april er blitt et utstillingsvindu for finske mikrobryggerier og kreative finske ølimportører. I Norge har vi glade lakser. I Finland har de også glade gjedder. Gjennom hele påsken serverte ølstuen Hilpeä Hauki - Den glade gjedda - ti vidt forskjellige finske mikrobrygg på fat. Ølet kom fra hele landet. n Av Kjell Dahle ([email protected]) De samme bryggeriene og flere til stilte opp under den årlige finske ølfestivalen, som gikk av stabelen uken før. Såvel mangfold som kvalitet bar preg av den sagnomsuste finske sisuen. Den glade gjedda er en av ølstuene i den såkalte «fiske»-kjeden, som midt på 90-tallet sto for en ølrevolusjon i Finland. Gründeren Juha Lehti ga finske bryggerier og kneiper konkurranse ved å by på et stort mangfold av kvalitetsøl fra Belgia, Tyskland, Tsjekkia, England og andre land. Inntil da hadde øldrikkerne stort sett hatt to valg: stor eller liten, og klasse III eller klasse IV. Lehtis nye ølstuer fikk navn med fisketemaer, og kunne etterhvert også by på godt øl fra nye finske mikrobryggerier. Ti forskjellige finske mikrobrygg på fat i en og samme ølstue er en sjeldenhet, men Den glade gjedda inviterte til «finske dager» i påsken. Sjef for ølstuen er en ung kvinne, Milla Westerlund, som serverte i flott blå og hvit bunad disse dagene. Ved inngangen befant det seg et kornbånd, intet dagligdags syn i høyst urbane Vaasankatu (Vasagatan). Gaten ligger i det lettere slitne arbeiderstrøket Kallio i utkanten av sentrum, og ble i gamle dager ofte kalt Knivstikkeralleen. Ikke minst på lønningsdager kunne kniven sitte løst i og rundt kneipene der, er det blitt meg fortalt. I våre dager sitter høyst fredelige finner på Den glade gjedda og nyter et av byens beste ølutvalg. Selv om prisen er adskillig høyere enn på de tradisjonelle kneipene like ved. Kanskje bydelen er på vei inn i samme utvikling som Grünerløkka? Westerlund kunne fortelle at omsetningen steg da de finske mikrobryggene erstattet utenlandske brygg i de fleste ølkranene. Det var lett å forstå for en som nyss hadde vært på ølfestival i hovedstadens gamle kabelfabrikk. En trade session i forkant av den offisielle åpningen gjorde det mulig å gå rundt og nippe til øl fra de ulike mikrobryggeriene. Det var sjelden noe å utsette på kvaliteten. Et overraskende møte under festivalen var med en tysker som har drevet mikrobryggeri både i Moss og Trondheim før han fant veien til Åland! Marco Hacker (37) er økonom, og gikk på bryggerimesterskole i Berlin før han begynte karrieren som lærling i et lite tysk bryggeri. Med seg på festivalen hadde Hacker sine mest spennende øl, blant dem Stallhagen Dunkles Export (5,5 prosent). Den sorten han selger mest av på hjemmebane, tok han derimot ikke med til ølentusiastene i hovedstaden. Dette ølet minner ifølge Hacker mest om vanlige finske halvlitere. Dermed er det lettere å selge til dem som er mest opptatt av at øl skal gli lett ned, samtidig som de gjerne vil ha noe som er produsert lokalt. Dette ølet er også billigere enn de andre sortene hans. Her tenkes det både børs og katedral, med andre ord, og Ålands Bryggeri er i rask ekspansjon. Prisvinnere En rekke priser ble delt ut under festivalen, men det fantes mye spennende som ikke nådde helt opp. Jeg starter derfor med noen personlige funn. Rokrammi Pils (4,6 prosent) fra Saimaan-bryggeriet er en utmerket pilsner av tsjekkisk type med generøse mengder Saaz-humle. Huvila E.S.B. fra bryggerirestauranten Huvila i Savonlinna er sterkt inspirert av London-klassikeren Fuller s ESB. Med 5,2 prosent er ølet litt svakere enn sitt forbilde, samtidig som man helt bevisst har gjort det noe mer humlet. Et vellykket prosjekt! En annen bryggerirestaurant, Beer Hunter s i Björneborg (Pori) hørte med blant de mer kreative bryggeriene på festivalen. Deres stand kunne by på en kaffeaktig «Espresso aromabokk» og en «Single malt» whiskyporter. Begge holder 6,5 prosent og begge var absolutt verdt å prøve, men dette er hverken matøl eller øl man får lyst på mer enn ett glass av. Så til medaljevinnerne blant de finske mikrobryggene: Bronsen gikk til Koskipanimo i Tammerfors for en rauchbier kalt James. Denne holdt 5,2 prosent, og de som har vært i Bamberg har truffet på langt mer heftig røyksmak enn her. Øvrige utmerkede Fa k t a >>> Årets ølstue 2006 St. Urho s pub FRA BULE TIL ØLPALASS: St. Urho s pub oppkalt etter tidligere president Kekkonen er kåret til Årets ølstue i Finland Museokatu 10 Årets utkårede ølstue ligger maks fem minutters gange fra jernbanestasjonen. På veien passeres Parlamentet og statuer av tre finske presidenter (puben er oppkalt etter en fjerde). På 80-tallet var dette en skikkelig bule, full av tørste kunstnere, studenter, utlendinger (sjelden i Finland den gangen) og andre bohemer. Under bildet av president Kekkonen som drakk fra øltrau, ble det sunget og spilt gitar. I et annet hjørne var pianoet hyppig i bruk, mens det et tredje sted kunne sitte noen som underholdt seg selv og andre med munnspill. Midt oppi dette lydbildet satt folk i alle aldre i intense samtaler (heller ikke så vanlig i Finland den gangen), bortsett fra et par bord der det dreide seg om sjakk (en gang så jeg en ung punker spille mot en alderspensjonist). Trauste og solide vakter sørget for at dem som hadde fått for meget og de fantes - ble geleidet ut med respekt. Dette mangfoldet ble sopt ut i forbindelse med en oppussing rundt årtusenskiftet. Da jeg spurte hvor det var blitt av det gamle klientellet, svarte en stolt servitør at dem hadde den nye ledelsen raskt klart å kvitte seg med. Stedet er med andre ord ikke hva der var. Øltilbudet har derimot eksplodert de siste årene. Både på fat og flaske kan man velge mellom kvalitetsøl fra mange ulike land, kombinert med et enkelt, men greit utvalg mat. Åpent (03 fredag og lørdag) (og tidligere prisbelønnede) brygg fra samme bryggeri er Plevnan tumma (mørk lager - 4,7 prosent), Plevnan stout (irsk stout 7,0 prosent) og Siperia (kraftig humlet Imperial stout 8,0 prosent). Sølvet gikk til Teerenpeli-bryggeriet i Lahti for den mørke maltige lageren Laiskajaakko (4,5 prosent). Gullet for beste finske mikrobrygg gikk til American Dark Ale fra Stadin-bryggeriet i Helsingfors (uttales Staddin). De som står bak dette bryggeriet, er entusiaster fra NORØLs finske søsterorganisasjon Olutliitto. Utstrakt bruk av amerikanske humlesorter gjør at mange av bryggeriets produkter preges av markert bitterhet. American Dark Ale, som har en alkohol- Bla om! 16 17

10 Reisebrev >>> SPRER DET GODE ØLET: Tyske Marco Hacker gjorde seg bemerket både i Trondheim og Moss før han endte opp som bryggerimester for Ålands Bryggeri utenfor Mariehamn. Fortsettelse fra forrige side: Lar de hundre humleblomster blomstre prosent på 4,7, hører slett ikke med blant de aller bitreste. En fornøyd bryggerimester, Kari Likovuori, sier at årets vinner står overfor et dramatisk valg. Salget går så godt at bryggeriet ikke klarer å dekke etterspørselen, samtidig som nødvendige nyinvesteringer koster flesk og vil innebære nyansettelser. I dag er det bare én fast ansatt, og mye skjer på dugnad. Valget står mellom å ekspandere eller dø, gliser Likovuori. Utenlandske gullmedaljevinnere var Twisted Thistle IPA fra Belhaven i Skottland, Brooklyn Lager og Sierra Nevada Celebration Ale fra USA og dobbeltbokken Ayinger Celebrator fra Tyskland. Årets finske ølstue 2006 ble St. Urho s pub (se egen sak). EØS, Finland og Norge Da EØS-avtalen utpå 90-tallet gjorde det mulig å begynne med privatimport av øl i Norden, fikk vi en høyst ulik utvikling i Finland og Norge. I Finland lå landets største ølentusiaster klare i startgropa. De gledet seg til å by finnene på det aller beste som Belgia og andre store ølland kunne mønstre fra så vel tradisjonelle lokale håndverksbryggerier som nye innovative mikrobryggerier. Juha Lehto kunne supplere sin egen import med øl fra andre nye aktører i markedet. Noen av de nye småfirmaene ble døgnfluer, andre finnes fortsatt. Blant dem er Ultimator Ltd, drevet av Belgia-entusiasten Olli Sarmaja. Han importerer øl fra bryggeriene Cantillon, Kerkom, Ellezelloise, Dupont og Slaghmuylder. Denne porteføljen kan anbefales som huskeliste for NORØL-folk på tur, enten man er i Finland eller Belgia. Sarmajas virksomhet er like mye hobby som butikk, forteller han meg under ølfestivalens trade session. 250 euro i måneden er likevel en tilleggsinntekt til det han tjener på antikvariatet sitt like ved Senatstorget. Norske ølimportører var annerledes. Disse syntes å ha blikket stivt festet på bunnlinjen. Følgelig gikk de etter allerede kjente merkevarer, de gunstigste avtalene og de største rabattene. Slikt finnes stort sett hos multinasjonale produsenter som er like rundhåndede overfor markedsavdelingen som de er gjerrige overfor bryggerimestere og produksjonsavdeling. Resultatet blir stort sett pregløst øl. Riktignok av ulike slag og fra ulike land, men fellesnevneren er at man har spart på det meste bortsett fra fine flasker, flotte etiketter og trendy markedsføring. Her utgjør Finland og Norge virkelig kontraster! Et hjertesukk fra bereiste ølvenner i Belgia har gått ut på at landets mest spennende juleølsorter lettere finnes på ølstuer i Helsingfors enn på ølstuer i Brussel. Vi skal ikke her blande oss bort i kritikken av at også øl-belgia utsettes for kommersialisering. La oss heller si at dette var en flott kompliment til folk på begge sider av finske øldisker! Kreative kremmere Hva er så siste nytt fra Øl-Finland? Juha Juruanen heter en mann som valgte å forlate Mr Pickwick-kjeden for å bevege seg oppover i ølmarkedet. I april åpnet han sin andre ølstue. Den ligger i Fabriksgatan i Helsingfors, tett på det eksklusive Eirastrøket. Her er det bygg i jugendstil i slike mengder at vi må til Ålesund for å finne tilsvarende i Norge. Den første ølstuen hans ligger i arbeiderstrøket Kallio (Berghäll for finlandssvenskene). Begge stedene heter Poirotti. En og annen leser vil alt ha gjettet at her er det belgisk øl som befinner seg i høysetet, men Poirotti kan også by på andre spennende saker. Egentlig ville Juruanen ha kalt ølstuene sine for Poirot, kan han fortelle meg over bardisken i Eira. Men da sa finske myndigheter blankt nei. Det hadde betydd trøbbel med advokatene til Agatha Christie, som fant opp denne belgiske figuren. Hercule P. ble også vurdert som navn, men da fryktet han forvekslinger med en gay-klubb i byen. Altså Poirotti for Juruanen, som i motsetning til en del Helsingfors-kolleger synes å være minst like mye kremmer som ølentusiast. Iallfall var entusiasmen på topp da han beskrev klirringen fra kassaapparatet hver gang han slår inn en 3 liters magnumflaske belgisk øl som omtrent koster skjorta. Og når det regner på presten, drypper det på klokkeren. De edle varene på magnumflaske leveres av nyss omtalte Olli Sarmajas lille importfirma. Juruanen satser på at folk betaler mer for varer som kan knyttes til opplevelser. Han er raskt ute med de norske glosene han kan. De som har vært hos ham, har gjerne noe å fortelle til dem som ikke har vært der. Den kan handle om dyrt og godt øl fra magnumflaske, om det fantastisk bitre Big Foot-ølet fra USA (som fikk medalje på festivalen), eller om ølpølsen som han går fra bord til bord og byr kundene gratis når han føler for det. Ifølge Juruanen inneholder pølsen 170 prosent kjøtt. Ihvertfall målt etter EU-reglene, der det dreier seg om hvor mye kjøtt som går med for å produsere en kilo pølse. I dette tilfellet skal det være 1,7 kilo! Pølsene skal være populære blant langveisfarende fjellklatrere med liten plass til bagasje når toppen nærmer seg. I tillegg til å utgjøre rene energibomber, inneholder de store mengder salt. Kremmeren Juruanen vet med andre ord hva han skal by sine øldrikkende gjester, og han har ambisjoner om å vokse seg langt større enn han er i dag. Kan så Finland anno påsken 2006 også bli en snarlig ølframtid i Norge? Burde det ikke være mulig for kreative kremmere også hos oss å satse på kvalitetsøl fra mikrobryggerier? En særlig utfordring kunne være få ølet fra norske kompromissløse bryggere ut til folket. I vår hovedstad er det så vidt vites kun Bar & Cigar ved C. J. Hambros plass samt Beer Palace på Aker Brygge som selger brygg fra Nøgne Ø i Grimstad og Haandbryggeriet i Drammen. Mikrobrygg fra Oslo Mikrobryggeri, Trondheim Mikrobryggeri, Atna Bryggeri, Valdres Gardsbryggeri osv. må man stort sett til bryggerne for å få. Det blir ikke noen rivende omsetning av slikt. Dyktige ølgründere rundt om i landet fortjener bedre! Finnes det ikke en eller annen proaktiv Juha Lehto eller Juha Juruanen der ute? Eller må Juruanen gjøre alvor av trusselen om å komme hit og åpne Poirotti-steder? Fa k t a >>> Andre gode ølstuer i Helsingfors n Hilpeä Hauki Vasagatan 7 (ved Sörnäs metro) n vastarannan Kiiski Runeberggatan 26 n Punavuoren Ahven Punavuorenkatu 12 n Janoinen Lohi Linnankoskenkatu 12 n Kaunis Kampela Lauttasaarentie 10 Disse fleste av disse «fiske»-stedene - spredt ut over det sentrale Helsingfors - har fått navn etter ulike fiskeslag, mens Vastarannan Kiiski betyr fisken som svømmer mot strømmen. Gründeren Juha Lehto lyktes på 90-tallet med sin visjon, som gikk ut på å få finske øldrikkere interessert i noe mer enn halvlitere med pils og eksport. Meget godt utvalg av belgisk, britisk, tysk, finsk og annet øl på fat og flaske. Åpent (ofte 03 fredag og lørdag) n suomenlinnan Panimo Suomenlinna (Sveaborg) Gammeldags, trivelig atmosfære på denne kafeen. Ligger på ei øy som utgjør en av byens store turistattraksjoner. Sveaborg-festningen har en lang historie bak seg. Mikrobryggeriet er av nyere dato, men produserer utmerket pils og porter. Kvaliteten på det billige lunsjbordet i helgene er fullt på høyde med ølet, og inkluderte i påsken (i tillegg til finske delikatesser) norsk villaks av beste slag. Få minutters ferjetur fra sentrum (Salutorget), 50 m fra kaien. Ring päivää = god dag ilta = god kveld hei = hei (det enkle er ofte det beste!) kippis = skål yksi olut = en øl kaksi olut = to øl kolme olut = tre øl hanaoluet = fatøl pullo-oluet = flaskeøl oluthuone = ølstue kuukauden olut = månedens øl ravintola = restaurant panimo = bryggeri vaalea = lys tumma = mørk iso = stor pieni = liten vehnäolut = hveteøl luostariolut = klosterøl hedelmä = frukt og sjekk åpningstider/ferjetider. Vertskapet taler også svensk. n Kajsla Vilhonkatu 4 Hektisk, men atmosfærerikt sted like ved jernbanestasjonen (motsatt retning av Mannerheimgaten). Meget godt ølutvalg på både fat og flaske. Åpent (lørdager til 03, søndager til 02) n Teerenpeli Vuorikatu 16 Helsingfors-filial av meget populært mikrobryggeri i Lahti med fire til fem ulike sorter. Like ved Kaisla. Åpent (lørdager til 03, søndager 16-24). n One Pint Pub Santakatu 2 I nærheten av Ruoholahti metro. Har fått brygget «finske» spesial-lambicøl i Brussel (Cantillon-bryggeriet) gjennom tilsetting av blant annet multe og rips. Advarsel: En liten flaske koster rundt hundrelappen! n Poirotti Toinen Linja (Andra linien) 15 ved Hakaniemi metro Tehtaankatu (Fabriksgatan) 38 ta trikk til Eira Kreativ gründer steller ofte til spesialarrangementer i små, eksklusive lokaler med få og eksklusive øl. Tiltrekker seg kunder som vil ha med seg det siste, og ikke bryr seg så altfor mye om lommeboken. Advarsel: Skiltingen er også minimalistisk, så ikke gå forbi! Finsk norsk ølordliste De fleste stedene snakker folk engelsk. Om vi snakker langsomt og tydelig, er det også flere enn finlandssvenskene som forstår svensk eller svorsk. Finner flest setter uansett pris på at utlendinger behersker litt mer finsk enn «kippis» og «perkelä». Noen få gloser gjør seg godt, både i tale og dersom man vil studere krittavler med omfangsrike ølmenyer. suomalainen = finsk tsekkiläinen = tsjekkisk englantilainen = engelsk saksalainen = tysk belgialainen = belgisk norjalainen = norsk ruotsalainen = svensk ruokalista = meny lasku kiitos = regningen takk näkemiin = farvel hyvää yötä = god natt 18 19

11 Dansk bajer >>> Den danske bajer, del 2: What s in a name? I forrige nummer så vi blant annet på en rekke sterke lagerøl, så nå er det på sin plass å si litt om øl av mer konvensjonell styrke også. Det er naturligvis dem det er flest av, og selv om flertallet av disse er av en ganske ordinær kvalitet finnes det selvsagt noen det er verdt å smake på. I de senere årene har svært mange bryggerier i Danmark begynt å produsere øl med ordet «classic» som en del av navnet. De fleste bryggerienes classic-øl er av vanlig pilsnerstyrke (hvilket i Danmark stort sett vil si et øl med en stamvørterstyrke på 10,5-11 grader Plato og et alkoholinnhold rundt 4,6%) men er en tanke fyldigere og mørkere en vanlig pils. Man skulle kanskje tro at navnet tilsa et øl brygget i stil med gamle dagers lagerøl, altså uten råfrukt og tilsetningsstoffer, men det er som oftest ikke tilfelle. Brorparten av classic-ølene inneholder, i likhet med typisk dansk pils, mais eller glukosesirup (ofte begge deler) og i mange tilfeller også farge i form av sukkerkulør. Svært få lever opp til sitt pretensiøse navn. Av de undertegnede har smakt kan Tuborgs to eksemplarer nevnes som typiske for stilen. Tuborg Classic (4,6%) minner mye om en norsk pils. Bitterheten er nedtonet og ølet har en svakt gressaktig humlearoma. Tuborg Gylden Classic (4,6%) har en mer fruktig smak (fersken/ananas) enn førstnevnte, men er ellers svært nøytral. Begge Tuborgs eksempler er forøvrig kun brygget på malt. Royal Unibrews Royal Classic (4,8%) har en søtlig maltaroma. Humlen er forsvinnende lite tilstede, men et høyt kullsyreinnhold gjør at ølet likevel bevarer en god friskhet. Av de mer anerkjente typene kan man nevne Maribo Classic og Wiibroe Classic (begge 4,6%). Dessverre har det ikke lykkes meg å oppdrive noen av disse, men Maribos øl er av den danske ølskribenten Anders Evald beskrevet som et svært velbalansert øl, og Wiibroes classic karakteriseres som et lagerøl i eldre stil med innslag av ristet malt og nøtter. Det finnes altså ennå tradisjoner for å n Av Gahr Smith-Gahrsen produsere lagerøl med klare henspeilinger på gamle utgaver. Som sagt er ikke alle forsøk like gode, men noen er mer vellykkete. Mens Albanis vanlige classic, Odense Classic (4,6%), ikke er spesielt interessant (utenom det svært flotte skummet er det relativt tørt og nøytralt), er bryggeriets mørkere variant, Odense Rød Classic (4,6%), virkelig et øl man bør prøve. Det er en ny versjon av det smått legendariske ølet Odense Lager, og har gjennomgått en del justeringer i oppskriften. Det er brygget etter renhetsloven og har en behagelig ristet maltkarakter med innslag av karamell og jordbæraktig frukt. Det har en tørr brød- og nøttepreget avslutning, og er brunlig, tenderende mot rødt i fargen. Det minner ikke så lite om Tuborg Rød, et øl som dessverre ble tatt ut av produksjon for en tid tilbake. Porter, stout eller stout porter? Skal man lete etter de virkelig interessante ølene fra større bryggerier i Danmark er det en god idé å kjøpe porter eller stout. Flere bryggerier produserer øl av portertypen, navnene porter og stout brukes forøvrig om hverandre, og en del av dem er svært smakfulle. Det finnes riktignok ikke spesielt mange typer igjen i landet, men i det siste har enkelte nye kommet til. De fleste utgavene er «modernisert» i og med at de er undergjærete, men nyere utgaver er gjerne overgjæret. Det er kanskje ikke så rart at porterølet har fått fotfeste i Danmark. Landets beliggenhet, omtrent midtveis mellom England og Russland, skulle tilsi at en del porter også fant veien til danske havner mens øleksporten fra England til det russiske imperiet fortsatt var betydelig. Carlsbergs porter, kalt Carls Porter (7,8%) bærer sågar undertittelen imperial stout. Ølet er brygget med münchener- og sjokolademalt, og har stor fylde og en kraftig røstighet. Det er forfriskende bittert, og aromaer som lakris, eik samt bjørnebær og blåbær gjør det komplekst og meget tiltalende. Et bevis på at giganten kan når den vil! For den som vil ha en mer lettdrikkelig versjon finnes Ceres Royal Stout (7,7%). Bruken av mais og glukose gjør det lettere, men ølet er allikevel definitivt smakfullt. En tydelig røkt brentsmak kombinert med en fin, søt fruktighet gjør ølet til en hyggelig opplevelse. Det røkte står i sentrum også hos Thisted, i deres tidligere nevnte Limfjords-porter. Med en alkoholprosent på 7,9 er også dette ølet svært kraftig, men det blir aldri plumpt. Det brygges med et innslag av røykt malt og krydres med lakris. Begge deler merkes godt. Ølet er varmende, har et tydelig preg av tjære, bitter sjokolade og kaffe, og røykmalten sitter lenge i ettersmaken. Det bringer tankene hen på seilskuter og tauverk. Bortsett fra undergjæringen er det sannsynligvis mer autentisk enn mange andre moderne porter-øl. Et gledelig tilskudd til vårt hjemlige polsortiment! På Bornholm ligger det lille bryggeriet Svaneke Bryghus. De lager blant annet en overgjæret stout. Utgaven, Svaneke Stout (5,8%), er lys til stout å være, mer rødlig enn svart, og røstigheten er følgelig mild. Plommer og karamell (kanskje en anelse diacetyl?) trer frem i et behagelig øl som avsluttes med en nedtonet bitterhet. Også Willemoes Stout (6,0%) fra Bryggeriet Vestfyen er lysere enn vanlig for typen. Ølet er mer sjokoladepreget enn røstig, men humlen er mer dominerende enn i Svanekes versjon. Et annet fynsk bryggeri som også lager stout, Refsvindinge, skal vi komme tilbake til. Det virkelig danske ølet Når man skriver om dansk øl er det vanskelig å komme utenom den danskeste øltypen av dem alle, nemlig hvidtøl. Navnet henspeiler ikke på fargen, de langt fleste hvidtølutgaver er nemlig svært mørke, men er en overlevning fra svunne tider da det ble brukt hvete i fremstillingen. Hvidtøl, altså hveteøl, var øltypen man drakk i Danmark i tiden før bayerølet gjorde sitt inntog. Sannsynligvis var det, som nevnt tidligere, nettopp hvidtøl Christian Jacobsen brygget da han startet sin virksomhet, og den dag i dag lager de fleste bryggerier i landet en eller flere versjoner. Det som karakteriserer de fleste moderne utgaver av hvidtøl er at de har et lavt alkoholinnhold og følgelig er avgiftsfrie (alle øl med en alkoholprosent under 2,8 er avgiftsfrie i Danmark), og at de er mørke og svært søte. Noen bryggerier lager også lyse varianter, men de mørke er vanligere. Med ett unntak er alle hvidtøl i dag undergjærete, mens de tradisjonelt var de overgjærete. Det brukes heller ikke lenger hvete i ølene, men mais er en vanlig tilsetning. De tilsettes også farge og sukker for søtsmakens skyld. Ekstraktinnholdet er derfor høyt, men alkoholinnholdet ligger som regel i området rundt 2%. Mange bryggerier lager egne hvidtølversjoner til jul, andre bruker egne juleetiketter på sine vanlige versjoner. Hvidtøl serveres ofte til jul, spesielt til risengrynsgrøt, og også barna får drikke. Det nærmeste man kommer slikt øl i Norge er vel vørterøl. Ellers kan de kanskje sammenliknes med nederlandske oud bruin-typer, på nettsidene til Danske Ølentusiater blir mørkt hvidtøl ved ett tilfelle sågar nevnt som et eksempel på et øl i stil med sørengelsk brown ale, og i likhet med slike øl er hvidtøl en god energidrikk for den som måtte trenge det ølskribent Michael Jackson ynder å kalle en «restorative». Selv om de fleste hvidtøl egentlig er ganske like, bør noen typer nevnes spesielt. Thor Taffel Øl (1,8%) fra Thor i Randers er litt mindre søt enn mange andre. Ølet er kastanjebrunt og litt melkeaktig i smaken, nesten som en bolle med cornflakes. (Det brukes da også mais i bryggingen.) Det har en lett fruktighet og kornsmak i avslutningen. Kongens Bryg Prima Mørkt Hvidtøl (1,7%) fra Carlsberg minner om søt te. Det er tilsatt lakris, og dette gir ølet en tiltalende aroma av eik. Også dette ølet er mindre søtt enn de fleste hvidtøl. Ceres Malt Øl (1,8%) har en fin friskhet og dufter som maltekstrakt. Det er søtt men ikke overveldende og har noe av det samme melkepreget som Thors hvidtøl. Maltøl blir av noen regnet som en selvstendig øltype, men skiller seg ikke fra hvidtøl på noen måte som skulle tilsi at øltypene er forskjellige. Det eneste gjenlevende overgjærete hvidtøl blir brygget av Refsvindinge. Også dette vil bli nevnt senere. Gamle tradisjoner tas opp igjen i Valby Selv om det virkelig gamle danske ølet er hvidtøl, er det klart at det før lagerølets inntog må ha blitt brygget mange typer av overgjæret øl i landet. Denne praksisen ser ut til å være på vei inn igjen hos en del bryggerier. Flere bryggerier i Danmark brygger øl det er verdt å prøve, men enkelte fortjener mer spalteplass enn andre. Det første er kjempen som ble beskrevet i forrige nummer, Carlsberg. Jacob Christian Jacobsen skrev følgende i sitt testamente: «Ved driften af dette bryggeri skal det være det stadige formål, uden hensyn til den øjeblikkelige fordel at udvikle fabrikationen til den størst mulige fuldkommenhed, således at bryggeriet og dets produkter altid kan stå som et mønster og ved deres eksempel virke til, at ølbryggeriet her i landet holdes på et højt og hæderligt standpunkt.» Carlsberg eier altså en rekke bryggerier både i Danmark og ellers i verden. Internasjonalt er det kanskje ikke mye man får se av kvalitetsøl, men i Danmark finnes det flere eksempler på at bryggerne i Valby kan sitt fag hvis de bare Bla om! 20

12 Dansk bajer >>> Fortsettelse fra forrige side: Dansk bajer what s in a name? blir gitt friere tøyler enn hva økonomene kanskje føler for. Carlsbergs grunnlegger påpekte at ønsket om kvalitet burde gå foran hensynet til profitt, og bryggeriets utstrakte veldedighetsvirksomhet vitner om at ikke alt Carlsberg foretar seg er motivert av økonomisk vinning. Blant annet markedsføres en serie relativt interessante lagerøl under Carl-navnet. Carls Porter, er allerede nevnt, og felles for produktene er at de alle brygges i gammel stil. Undertegnede har, i tillegg til porteren, kun fått tak i Carls Special (4,6%), et rødlig-brunt lagerøl som er dominert av saftig malt, er kornaktig og friskt og har en lett, tørr bitterhet i ettersmaken. Produktene som dog tydeligst viser hva Carlsbergs brygghus er godt for, er de overgjærete ølene i Semper Ardens-serien. «Semper ardens» betyr «alltid brennende», og var et av Carl Jacobsens mottoer. Uttrykket er hugget inn i veggen over inngangen til Ny Carlsbergs administrasjonsbygg og var ment som en oppfordring til bryggeriets ansatte om å vise engasjement i arbeidet. (Når man tenker på Emil Hansens innsats kan det synes å ha virket.) Når mottoet ble valgt som navn på ølserien henspeiler det på at bryggerne med denne serien virkelig legger sjelen sin i utviklingen av produktene. Ølene er definitivt funklende juveler i Carlsbergs sortiment. Det har til nå blitt laget ni brygg i serien; Abbey Ale, Bock, Cerise, Christmas Ale, Criollo Stout, First Gold IPA, Honning Ale, Weisse og Winter Rye, de fleste av dem inneholdende mer eller mindre ukonvensjonelle ingredienser. De første ølene ble kun sendt til 30 forskjellige gourmetrestauranter, men da interessen for ølene viste seg å være svært stor bestemte bryggeriet seg for å videreføre prosjektet. Dessverre er volumet som produseres ikke særlig stort, og siden produktene kun er på markedet i begrensede perioder kan de være svært vanskelige å få tak i. Men kommer man over dem er de vel verdt å prøve. Under et transittopphold på Kastrup var jeg heldig og fikk tak i Abbey Ale (7,3%). Reklamen i baren sa riktignok at det var Criollo Stout (6,8%) som ble solgt, men det var Abbey Ale jeg ble servert. Ølet brygges med pils-, münchener-, karamell- og sjokolademalt, og er en klassisk overgjæret dubbel i belgisk stil. Det er ufiltrert og svært fruktig, preget av banan og bær, og har røstige toner i ettersmaken. Et øl fullt på høyde med klassikere som Westmalle Dubbel og Chimay Rouge. Criollo Stout fremstilles med en dose Valrhona-sjokolade laget av kakaobønner av criollo-typen (derav navnet). Fem malttyper; pilsner-, münchener-, karamell-, rug-, hvete- og sjokolademalt, og en tilsetning av engelsk lakris borger for et øl med stor kompleksitet. Sjokoladen fremtrer tydelig i både aroma og smak, og humle og krydder komplementerer smaksbildet. Ifølge Carlsbergs nettsider er dog det eklektiske men klart belgiskinspirerte Christmas Ale (8,3%) det aller mest komplekse ølet i serien. Basen i dette brygget er engelsk pale malt av korntypen Maris Otter. Det brukes litt hvetemalt for skummets skyld, og farge og fylde kommer fra münchenermalt og såkalt cara-aromamalt, en mørk krystallmalt. Det brukes også muscovadosukker fra Mauritius i ølet, og dette gir det et lettere preg enn alkoholinnholdet skulle tilsi, samtidig som det tilfører brygget rom-aktige toner. I tillegg til humle av Tettnangerog Hallertauer Mittelfrüh-variantene krydres juleølet med stjerneanis og koriander. Et siste spesielt trekk ved ølet er gjærstammen. Her har bryggerimester Morten Ibsen hentet frem en gammel dansk alegjær som tidligere ble nyttet i hvidtølfremstilling. De øvrige ølene er også relativt ukonvensjonelle. Bock (7,1%) er et klassisk bokkøl tilsatt porsekstrakt og både tørkede og friske rognebær, alen Cerise er, som navnet tilsier, tilsatt danske kirsebær, Honning Ale (5,3%) innehodder jysk lynghonning, Weisse er et tysk hveteøl tilsatt saft av epler, og Winter Rye er et undergjæret rugøl med innslag av den amerikanske Cascade-humlen. Det siste ølet i serien, First Gold IPA, er mer tradisjonelt. Det brukes dog, i tillegg til Challenger og East Kent Goldings, en relativt ny humletype, dvergvarianten First Gold, både som bitter-, aroma- og tørrhumle. Husbryggeriet Jacobsen Den 1. juni 2005 åpnet Carlsberg, som et ledd i moderniseringen av besøkssenteret sitt, mikrobryggeriet Jacobsen. Prosjektet er ment som en fortsettelse av arbeidet med Semper Ardens-serien, og er nok også tenkt som en konkurrent til de mange nye mikrobryggeriene som har dukket opp i landet den siste tiden. En brown ale, en mørk lager (brygget etter J. C. Jacobsens egen oppskrift), en blonde og en belgisk wit har allerede sett dagens lys. (Siste del i artikkelserien om dansk øl følger i neste nummer av Ølgjerd) Kilder: n Evald, Anders. Gyldendals Ølguide n Jackson, Michael. Den Store Ølboken n Protz, Roger. The Ultimate Encyclopedia of Beer n Protz, Roger. «Why not give us the good stuff?» What s Brewing, jan n n n n n Varebetegnelse Pris Ant. Ant. Sum Juleølpin 97 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleøl-slipsnål 97 60,- Juleølpin 98 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 99 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 00 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 01 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 02 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 03 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 04 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 05 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 97 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 98 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkøl-slipsnål 98 60,- Bokkølpin 99 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 00 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 01 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Heftet «God Smak» 45,- Guinness-kort 13 stk. 87,- Gavemedlemskap 150,- Bestilling sendes: NORØL, Postboks 6567 Etterstad, Totalsum: 0667 OSLO eller epost: [email protected] Navn:... Medlemsnr:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Ølfestivaler 28/7 Helsinki FI Big Beers - Small Breweries org: Olutliitto 1-5/8 London UK Great British Beer Festival org: CAMRA NORØL medlemseffekter 16/9-3/10 München D Oktoberfest 2006, Theresienwiese org: München-bryggeriene 28-30/9 & 5-7/10 Stockholm S Stockholm Beer & Whisky Festival org: Stockholms Öl & Vin AB 26-30/9 Denver, CO US Great American Beer Festival org: Brewers Association 7/10 Trøgstad N Ølfestival i Trøgstad, Østfold org: Smia Pub og Café 19-22/10 Nottingham UK Nottingham Beer and Cider Festival org: CAMRA 21/10 Söderbärke S Söderbärke Micro Öl Festival org: Svenska Ölfrämjandet 26-30/10 Hallein AT 24-Stunden-Bierfestival 2006 org: BierIG 27-29/10 Horsens DK Jyske Øldage org: Danske Ølentusiaster 27-29/10 Amsterdam NL 29e PINT Bokbierfestival org: PINT 3/11 Oslo N NORØLs juleølfestival (foreløpig dato) org: NORØL 3-4/ St. Niklaas B Zythos Bier Festival org: Zythos Hjemmebrygging 19/8 Öland S Sommarölsträff på Öland, Södra Möckleby Org: SHBF 5/8 Lövsta S Sommarölsträff hos Lövstaölets vänner org: SHBF 1/11 Oslo N Norbryggs juleølkonkurranse (foreløpig innl.frist) Org: Norbrygg Medlems-pin: Epoxybelagt pin med NORØL-logo. (Opplag 500.) Festival-pins: (Ettertraktede samleobjekter.) Selges i 3-pakning til redusert pris. Ekte emaljepins fra NORØLs Juleøl- og bokkøl-festivaler. Forskjellige farger hvert år. Slike som de til venstre her har årstall preget på forside og ca 300 i opplag. Disse har årstall preget på baksiden og ca 160 i opplag. Festival-slipsklyper: Til enkelte av festivalene har vi fått laget 30 slipsklyper med pin på fronten. Kjøpsbetingelser: NORØL-medlemmer får varene tilsendt fraktfritt. Faktura med giro følger varen og må betales innen ca 14 dager. Må vi purre på betalingen, påløper purregebyr. Bestillingen er bindende, men med full klagerett i henhold til kjøpsloven. Vi tar forbehold om at varer kan være midlertidig eller permanent utsolgt. Bergen 4-6 uker leveringstid

13 NORØL Norske Ølvenners Landsforbund Postboks 6567 Etterstad, 0607 Oslo Epost: Internett: Kontonr European Beer Consumers Union Leder: Vidar Johnsen Nestleder: Wiggo Vinje Kasserer: Hans Olav Flatemo Sekretær: Viggo Evensen Klubbmester: Asle Aasland Styremedlem: Bent Engen Styremedlem: Ole Enger Styremedlem: Olav Dvergsdal NORØLs pubguide På våre oppgraderte websider er det nå åpnet en PUB-GUIDE over anbefalte skjenkesteder rundt om i landet, samt visse steder i utlandet. Vi oppfordrer alle til å bidra med sine favorittsteder! På denne måten kan vi bygge opp en god oversikt over Norges beste puber og andre utsalgssteder for godt øl. Gå inn på for å gi dine bidrag til guiden! Ølfestival i Trøgstad 7. oktober 2006 Lørdag 7. oktober arrangeres ølfestival i Trøgstad av Smia Pub og Café, kl Festivalen avholdes i et telt på 3500 m 2 med plass til 3000 deltakere, og det ryktes om over 60 øltyper fra 30 forskjellige land. NORØL vurderer å sette opp buss fra Oslo. Følg med på for nærmere informasjon! NORØLs internettsider Den nye adressen til NORØLs websider er som kjent Nå er websidene utvidet med blant annet et forum der man kan diskutere alt som har med øl å gjøre. Vi oppfordrer medlemmene til å være aktive på forumet; dette gjelder både enkeltmedlemmer og øllaugene! Annonsere i Ølgjerd? Bladet har et opplag på 2000 eks. og går ut til en rekke skjenke- og utsalgssteder over hele landet samt sentrale aktører innen bransjen og politikken, i tillegg til NORØLs medlemmer. Ta kontakt på [email protected] for informasjon om muligheter og priser. Norøl ønsker leserne god sommer!