STARTKURS PASSIVHUS PLANLEGGING OG UTFORMING

Transkript

1 STARTKURS PASSIVHUS PLANLEGGING OG UTFORMING Vennesla bibliotek Foto: Emilie Ashley Arkitekt Helen & Hard AS

2 Ferry Smits, M.Sc. Fagsjef Bygningsfysikk / Oppdragsleder ENOVA rådgiverteam Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2

3 DESIGN AV ET PASSIVHUS ER INGEN ROMFARTSTEKNOLOGI

4 INNHOLD Konkurranser og tilbudsgrunnlag Analyse av problemstillinger Bygningsutforming Orientering Plassering termisk skille Prosess

5 Each new situation requires a new architecture Architect Jean Nouvel

6 KONKURRANSER OG TILBUDSGRUNNLAG Hvilken krav skal man stille ved design av et nytt bygg eller ved rehabilitering? Illustrasjoner : Rambøll / Arkitekt: Ark. Kvadrat AS Vurder om prosjektanvisninger må nedprioriteres Hvilken bygningskategori velges? Energiforsyning, skal man sette krav her? Krav til energimåling Krav til energibruk av brukere Involver en dyktig jury Illustrasjoner : Rambøll / Arkitekt: Helen & Hard AS

7 ANALYSE AV PROBLEMSTILLINGER Hvilken bygningskategori hører bygget til: Hvilken utfordringer har vi i dette bygget: Kjøling Belysning Oppvarming Kan man kombinere flere bygningskategorier i ett og samme bygg?

8 STRATEGI: TRIAS ENERGETICA kilde: Stein Stoknes / A.G. Hestnes

9 PASSIVE VS. AKTIVE TILTAK Kompakt bygningskropp Optimalisert orientering Passiv soloppvarming God isolerte bygningsdeler Tekniske installasjoner Varmepumpe Solfanger / solceller Avanserte styringssystemer Meget god lufttetting Høy varmegjennvinning Lavt trykktap ventilasjon Økt dagslysfaktor

10 Varmetap via Illustrasjoner : Rambøll / Arkitekt: AART A/S 01 Dører og vinduer 02 Vegger 03 Dekker mot grunn 04 Tak 05 Luftlekkasjer / infiltrasjon 06 Ventilasjon

11 Arkitekturen er svært avgjørende for bygget energiforbruk; ingeniørens jobb er bare små flikking i forhold til utforming av bygget Bilde: Placebo Effects AS

12 A: Konst. A FACADE / A GULV A FACADE / V OPVARMET 1 0,51 0,14 2 0,64 0,18 3 0,55 0,16 4 0,49 0,12 A FACADE 5 0,50 0,13 6 0,47 0,13 7 0,37 0,10 8 0,47 0,13 A GULV V OPVARMET 9 0,39 0,11 Bilde: Rambøll Norge AS

13 CASE KOMPAKT BYGG TIPS 1. Økt areal uten betydelig økt volum 2. Ekstra etasje som kompenserende tiltak 3. Atrium (uoppvarmet) som solfanger for å redusere varmetapet Ill: Ferry Smits (Rambøll) READY - BYGNINGSTEKNISKE LØSNINGER 13

14 BYGNINGSUTFORMING STORØYA GRENDESENTER, BARNEHAGEN illustrasjoner: Rambøll Norge AS / Kvadrat Arkitektkontor AS

15 KOMPAKTE BYGNINGSKROPP Kilde & Arkitekt: Rambøll Norge

16 Bilde & Arkitekt: Rambøll 03 Strinda Adm Bygg 01 Dører og vinduer U=0,8 02 Vegger U=0,15 03 Dekker mot grunn U=0,10 04 Tak U=0,09 05 Luftlekkasjer / infiltrasjon n50=0,5 06 Ventilasjon SFP = 1,4

17 RANHEIMSVEIEN 149 PLAN 1 kilde: Vis A Vis Arkitekter

18 RANHEIMSVEIEN SNITT kilde: Vis A Vis Arkitekter AS

19 Kilde: Rambøll Norge AS

20 BYGNINGSUTFORMING SINTEF RAPPORT 48 Sammenlignet 5 forskjellige kontorbygg Vurdering av alle relevante forhold som kan ha påvirkning på byggets energiforbruk Arealeffektivitet har et meget stort utslag i bygget energiforbruk, samt drift (vaktmester / driftleder) Bilde: SINTEF Byggforsk

21 BYGNINGSUTFORMING SINTEF RAPPORT 48 illustrasjoner: SINTEF Byggforsk

22 BYGNINGSUTFORMING SINTEF RAPPORT 48 illustrasjoner: SINTEF Byggforsk Bilde: SINTEF Byggforsk

23 BYGNINGSUTFORMING KOMPAKTE BYGG MINIMALISER MATERIALBRUK illustrasjoner: Nicholas Grimshaw Architects

24 illustrasjoner: Nicholas Grimshaw Architects

25 illustrasjoner: Nicholas Grimshaw Architects

26 ORIENTERING Relevant for boliger og boligblokk, bygningskategorier med høyt varmebehov Regulerings- og bebyggelsesplan Utnyttelse av passiv og aktiv solenergi Passiv: solinnstråling som brukes til oppvarming av bygg Aktiv: solstråling som konverteres til elektrisitet eller oppvarming av vann Orientering mot solen kan skape overoppheting

27 ORIENTERING Kompakte form Plassering av rom mot sør Rom med kjølebehov mot nord

28 ORIENTERING - SOLOPPVARMING Orientering Helning Månedsverdier (kwh/m² mnd) År ( ) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des OSLO HOR N N NØ/NV NØ/NV Ø/V Ø/V SØ/SV SØ/SV S S illustrasjon: NS 3031

29 OPPVARMING OG VARMETAP VIA VINDUER VED KOMFORTHUSENE, VEJLE I DANMARK Kilde: Rambøll Danmark

30 PLASSERING TERMISK SKILLE Sjakter, heis og trapperom Uoppvarmet kjeller Terrasser Balkonger Utkragende deler «Hvor plasseres termisk skille i bygget» illustrasjon: ROJO arkitekter AS

31 PLASSERING TERMISK SKILLE Utfordringer: Kan du tegne en kontinuerlig vindsperre og dampsperre på snittet? Er det bygningselementer som ikke kan isoleres fult så mye pga andre elementer / krav (terrasser)? Vurder kompensering. Er det arkitektonisk elementer som kan være noe utfordrende? Skal man se etter kompenserende tiltak?

32 Prosjektet har vist at ved å legge ressursene og omtanken på rett sted, og ved å ta de rette grepene, er det mulig å bygge fremtidsrettede boliger til om lag samme pris som dagens boliger Arkitekt Jan Haaland

33 PROSESS Passivhusdesign er mer enn kun tall i et beregningsprogram Gode integrerte løsninger Start fra bebyggelsesplan / reguleringsplan Integrert design der også VVS, RIB og Bygningsfysikk må delta aktivt fra starten av i prosjektet Sett av nok prosjekteringstid Simulering av fasader, skyggevirkning, dagslys m.m. kan kombineres med BIM illustrasjoner: Rambøll Norge AS

34 Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Utførelse Ferdig bygg E nergi Konsept Des ign Uttrykk Fasade Form energiforsyning Energiberegninger M aterialer Form Fasade Detaljer Sols tudi Energiforsyning daglys Energiberegninger Fasade design Kuldebroberegninger Detaljering M aterialvalg Energiforsyning Dagslyssimulering Kontroll tetthet Kontroll luftlekkasjer Kuldebroberegninger SFP faktor beregning G jenvinningsgrad Detaljkontroll KU T Kontroll leverandører Energimerking Dokumentasjon beregninger luftletthetsmålinger Kilde: Rambøll Norge AS

35

36 illustrasjon: Rockwool AS STARTKURS PASSIVHUS BYGNINGSTEKNISKE METODER OG LØSNINGER

37 All that is not perfect down to the smallest detail is doomed to perish Gustav Mahler

38 BYGNINGSFYSIKK - VARME NBI Beregning av U-verdier etter NS-EN ISO 6946 R = d / λ Rt = Rsi + R1 + R.. + Rse illustrasjoner: SINTEF Byggforsk 38

39 BYGNINGSFYSIKK - VARME Materialets varmekonduktivitet er avgjørende for den totale varmeisolering av bygningsdeler Isolasjon er delt i klasser Klasse Andel trevirket er avgjørende for den samlede U-verdi Betong λ = 2,5 Mineralull λ = 0,033 0,040 Tre λ = 0,12 LECA λ = 0,3 Luft λ = 0,025 PUR λ = 0,022 Stål λ = 50 illustrasjoner: SINTEF Byggforsk

40 VARME, FUKT OG LUFT FINNER ALLTID VEIEN MED MINST MOTSTAND FERRY SMITS

41 HVA ER EN KULDEBRO En kuldebro er en del av en termisk skille som har et vesentlig større varmetap enn omliggende og tilgrensende bygningsdeler Alle detaljer er kuldebroer Det finnes gode og dårlige kuldebroer! 0,02 < Ψ > 1,0 (W/m 1 K) Utgjør ca. 20% av byggets transmisjonsvarmetap illustrasjon: Rambøll Norge AS

42 BYGNINGSFYSIKK KULDEBROER I BYGG Illustrasjon & Arkitekt: ROJO Arkitekt AS 42

43 BYGNINGSFYSIKK - KULDEBRO Konsekvenser Overflatetemperatur Kulderas Fukt Termisk avvik / økt varmetap Beregninger Therm HEAT Tabeller Byggforsk illustrasjon: SINTEF Byggforsk 43

44 BYGNINGSFYSIKK illustrasjon: SINTEF Byggforsk 44

45 KULDEBROVERDIER t t k Dekketykkelse mm mm 200 mm 250 mm ,09 0, ,11 0, ,04 0, ,12 0, ,05 0, ,06 0,07 t t k Takisolasjonstykkelse mm mm 300 mm 400 mm ,16 0, ,17 0, ,17 0, ,12 0, ,12 0,12 illustrasjon: SINTEF Byggforsk

46 KULDEBRO - DEKKE illustrasjon: Rambøll Norge AS 46

47 KULDEBRO REGNSKAP NS 3031 Normalisert kuldebroverdi Boliger 0,06 (W/m2K) (BRA) Andre bygg 0,03 (W/m2K) (BRA) Passivhus 0,01 0,03 (W/m2K) (BRA)

48 KULDEBROER Components / Details Lenght ψ-value Heat loss (H) m 1 W/(m 1 K) W/K Outer walls Foundation 112,80 0,050 5,64 Slabs 87,90 0,010 0,88 Side walls skylights 24,40-0,101-2,46 Steel column in walls 29,60 0,070 2,07 Total 254,70 6,13 Windows / Doors Hor. / Vert 305,90 0,024 7,34 Facade system in front of slab 14,10-0,190-2,68 Facade system sides 51,20 0,024 1,23 Facade system top and lower connection 28,10 0,090 2,53 Total windows & doors 399,30 8,42 Roofing Skylight edges vertical 22,20 0,020 0,44 Skylight edges horizontal 62,40 0,050 3,12 Roofing detail 74,30 0,060 4,46 Roofing top curved wall 5,50 0,040 0,22 Detail roof wall 5,50-0,160-0,88 Roofing along canopy 21,30-0,040-0,85 Total roof 191,20 6,51 Corners Outer standard 26,00 0,050 1,30 Inner standard 22,20-0,010-0,22 Outer corner window 10,40 0,010 0,10 Outer corner wall windows 10,50 0,150 1,58 Total Corners 52,90 2,76 Total (ψ*l) 23,81 Floor Area, heated A fl 2025 Ψ (W/m 2 K) (Σ(ψ*l)/A fl 0,012

49 BÆRESYSTEM YTTERVEGGER Reduser størrelse på bæring i vegger Øk antall og reduser størrelse Reduser dermed også størrelse på bjelkene Dette fører til bedre kuldebroverdier illustrasjon: Rambøll Norge AS 49

50 KULDEBRO U-vegg = 0,15 (W/m2K) Høyde vegg = 3 m 1. U inkl. kuldebro = 0,21 2. U inkl. kuldebro = 0,18 3. U inkl. kuldebro = 0,15 illustrasjon: Rambøll Norge AS 50

51 TILTAK 1. Kompakt bygningskropp 2. Søyler plassert på innside av ytterveggen 3. Yttervegg komplettt montert på utside av dekker. Ill: Ferry Smits (Rambøll) 51

52 illustrasjon: Rambøll Norge AS

53 YTTERVEGGER Velg konstruksjoner og byggemetoder som gir få kuldebroer Reduser andel trevirket Vurder om man kan kompensere andre plasser enn ved ekstra isolering av yttervegg (reduser kostnader) Vurder byggesystemer Bruk konveksjonssperre ved tykke isolasjonstykkelse Utfordringer: Reduser tykkelse Forenkle system, reduser antall elementer Fukt- og vindtetting Uttørking Unngå konveksjon i sjiktet

54 BYGNINGSFYSIKK U-verdier. Vegger over terreng Illustrasjoner : SINTEF Byggforsk 54

55 BYGNINGSFYSIKK 55

56 YTTERVEGGER Prefab betong, sandwich elementer RANTI I-bjelker og profiler Rockwool Flexsystem Delt bindingsverksvegg Puss system Moelven ISO stender illu: contiga, byggforsk, Moelven, Ranti, Rockwool, Rambøll

57 Illustrasjoner & Arkitekt : Helen & Hard AS

58 illustrasjoner: Rambøll Norge AS

59 FASADELØSNING LERKENDAL HOTEL Images: Rambøll

60 TAK, EKSEMPLER Vurder takutforming med hensyn til lufting, oppvarmet volum, tetting og avrenning Flate tak er meget kompakt, sikkert og gir høye isolasjonsverdier Kompakt tak Omvent / duo tak I bjelker Illustrasjoner : SINTEF Byggforsk

61 TAK Illustrasjoner : SINTEF Byggforsk

62 TAK Utfordringer: Luft og damptetting Gjennomgående detaljer Fuktsikring Snøsmelting og avrenning Takhøyde Utførelse (regn, snø) Uttørking (damptetting vs. Dampåpent) Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

63 TAKDETALJ Illustrasjoner : Vis A Vis Arkitekter AS

64 GULV Tradisjonelt gulv på grunn Gulv over uoppvarmet kjeller Kryperom (unngås) Oppforet gulv (Granab) Termisk komfort uten oppvarming Beregninger etter NS EN ISO Illustrasjoner : Rambøll Norge AS / Arkitektkontor Kvadrat AS

65 GULVLØSNING Illustrasjoner : Granab AB

66 GULV Spesielle utfordringer: Fuktsikring Uttørking Ingen bruk av organisk material Lufttetting mot grunn Frostsikring av fundament ringsmursdetaljer Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

67 FUNDAMENTDETALJ Illustrasjoner : Vis a Vis Arkitekter AS

68 Illustrasjoner : Rojo Arkitekter AS

69 DETALJ STRINDA ADMINISTRASJONSBYGG Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

70 VINDUER Plassering av vinduene er viktig for å kunne utnytte isolering i karm Utfordringer: Plassering for å redusere kuldebroeffekten Luft- og damptetting Overflatetemperatur Utvendig kondens Illustrasjoner : Nordan AS / Energate AS

71 VINDUER - DETALJ Illustrasjoner : Rambøll Norge AS / Ark. Kvadrat AS

72 VINDUER PLASSERING I VEGG Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

73 Illustrasjoner : Vis A Vis Arkitekter AS

74 VINDUSDETALJ EKSEMPEL RANHEIMSVEIEN 149 TRONDHEIM Bilder : Rambøll Norge AS

75 Illustrasjoner & Arkitekt : Helen & Hard AS

76 illustrasjon: Rambøll Norge AS

77

78 STARTKURS PASSIVHUS MATERIALER, DOKUMENTASJON OG UTFØRELSE

79 Dårlig prosjekterte løsninger på papir blir ikke bygd bedre på byggeplass Ferry Smits illustrasjon: Rambøll Norge AS

80 VINDSPERRE LØSNINGER Bruk rullprodukt fremfor platematerialer Vindsperre med lav dampmotstand (Sd < 0,5 m) Ingen spesielt behov for 2 lags vindsperre, reduserer uttørking Vurder fare for innestengt fukt i mellom flere sjikt Bruk tape, godkjent for utendørsbruk (isola, rockwool, m.fl.) Bruk mansjetter Illustrasjoner : ISOLA AS

81 Illustrasjoner : Byggforsk

82 FUGING, KLEBING, TETTING Fuging, silikon basert Vindsperre rems (ISOLA) ekspansjons Bånd (ISOLA) klemlekt Fuging, silikon basert Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

83 FUGING, KLEBING, TETTING VINDSPERRE MONTERT PÅ VINDU Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

84 KOMFORTHUSENE VEJLE, DK Illustrasjoner : Rambøll DK

85 TETTING VED VINDUER Illustrasjoner : Isola AS

86 VINDSPERRELØSNINGER Utfordringer: Fokus på byggeplassen Opplæring og introduksjon Introduksjon av nye løsninger og materialer, tape Usikkerhet om løsninger vil gi gode resultater Interne luftlekkasjer Sjakter og åpninger mot grunn Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

87 PASSIVHUS VINDU Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

88 VINDUER, TYPER OG DOKUMENTASJON Utfordringer: Riktig dokumentasjon, krev beregninger etter NS EN ISO eller tilsv. for hele leveranse Kontroller lufttetthet av produktet Beskriv detaljert glass og alu konstruksjoner, evt. bruk rådgiver Facadeteknikk Dører og spesielle konstruksjoner (skyve, heve,.) Få produkter i Norge, bruk evt. utlandet Illustrasjoner : Passivhaus.de

89 VINDUER - PRODUKTEKSEMPLER Illustrasjoner : Lian Trevarefabrikken, Energate AS, ProTec, Nordan AS

90 Vindudetalj Purenit, λ = 0,07 W/mK U glas = 0,6 0,75 W/m 2 K Heussler Energate (3 lag & Argon) U-rammer = 0,60 W/m 2 K g-verdi = 0,51 Illustrasjoner : Aart Arkitekter / Rambøll DK

91 DETALJKONTROLL Passivhus prosjekter krever god kontroll av detaljer gjennom alle faser, utføres av bygningsfysisk rådgiver Utfordringer: Tetting Byggbarhet Kuldebroverdier Materialbruk

92 LUFTLEKKASJETALL Trykktesting utføres etter godkjente metoder NS EN ISO / NS EN ISO Bruk av undertrykk og overtrykk Flere tester gjennom byggefasen Slutt test ved bruk av blower door eller byggets eget ventilasjonsanlegg Luftlekkasjetall bestemmes ved prosjektering (< 0,6) Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

93 LUFTLEKKASJETALL - KRAV TIL TETTHET Illustrasjon : NS 3031

94 MÅLTE LEKKASJETALL Kontorbygg Prof. Brochsgate 2 0,40 Ranheimsveien bofellesskap 0,50 Storøya Grendesenter Barnehagen 0,55 Nedre Flatåsen Barnehagen 0,20 Komforthusene (eneboliger) 0,60 Lavenergiboliger Nypansletta <1,0 Ranheims friidrettshall 0,16 Illustrasjoner : PIR II Ark / PKA Arkitekter

95 LUFTLEKKASJEMÅLING Trykktesting ved 50 (Pa) Avdekkes feil i termisk skille ved bruk av røyk, lufthastighetsmåler eller termografisk kamera Lufthastighet > 0,15 (m/s), oppleves som trekk Avkjølte kalde flater kan skape kondens, dermed sopp / muggvekst Høy tetthetsfaktor betyr økt energiforbruk! Illustrasjon : SINTEF Byggforsk Flere tester gjennom byggefasen 95

96 LUFTLEKKASJEMÅLING Illustrasjon : Rambøll Norge AS

97 LUFTLEKKASJEMÅLING STORE BYGG Nybygg kontor 2. Nybygg glassgård Eksisterende bygg Illustrasjon : Rambøll Norge AS / PKA Arkitekter / Statsbygg

98 LUFTTETTHETSKONTROLL Typiske feil og avvik: Glasslister, produktavvik Kabelrør for styring persienner Interne lekkasjer Brannvegger Sjakter Dører, pakninger Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

99 LUFTTETTHETSKONTROLL Illustrasjoner : Rambøll Norge AS 99

100 LUFTTETTHETSKONTROLL Illustrasjoner : Rambøll Norge AS 100

101 FINN FEM FEIL Illustrasjoner : Glava AS

102 ETTER ELEKTRIKEREN Illustrasjoner : Glava AS

103 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Anbefalt ved bygging av passivhus, spesielt ved bruk av dobbel stenderverksvegger Ved bruk av massiv tre / Flexvegg SINTEF rapport om WPS som grunnlag for økonomiske beregninger Svært effektivt og meget god kvalitetssikring Bør prises inn i prosjekter ikke som opsjon Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

104 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

105 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

106 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Illustrasjoner : Rambøll Norge AS (Vidhaugen Bhg / NINA Trondheim)

107 SLIK AT VI KAN UNNGÅ SLIKT Illustrasjon : Rambøll Norge AS

108 DOKUMENTASJON IHT NS 3700 / NS Resultater (NS 3031) For hele bygningen oppgis: a) om nødvendig, varmetapsbudsjett etter punkt 5; b) årlig netto energibudsjett etter 6.2; c) om nødvendig, årlig levert energibehov etter 7.8; d) om nødvendig, årlig primærenergibehov, CO2-utslipp, energikostnad og energipolitisk vektet levert energi etter 8.5.

109 KULDEBROREGNSKAP - EKSEMPEL Bygningsd eler Konstruksj oner mot grunn Tegningsnum mer Beskrivelse/ Tegningstittel ψ lengde [m] ψ x l P Prinsippsnitt vegg ved teknisk rom 0,09 5,0 0,45 xx Prinsippsnitt isolering ved bankett 0,17 34,0 5,78 xx Søyleoppstikk 0,27 3,9 1,04 P Bankett akse 6 0,15 8,5 1,28 Snitt D-D Detalj ved ringmur 0,12 24,5 2,94 Snitt E-E RIB Bankett akse A, 6-7 0,33 12,0 3,99 Snitt F-F RIB Bankett akse C, 6-7 0,15 11,4 1,71 Snitt G-G Heisgrube 0,4 8,0 3,2 Illustrasjoner: Rambøll Norge AS 109

110 SLUTTDOKUMENTASJON IHT NS 3700 / 3701 / NS 3031 Vinduer - ISO Anbefalt: Glass EN 410 Konstruksjoner mot grunn NS EN ISO U-verdier bygningsdeler NS EN ISO 6946 Daglysberegning Inneklimasimulering Teknisk godkjenning av de viktigste produkter Trykktest - NS EN Termografering - NS EN Kuldebroer NS EN ISO Solavskjerming / fasader ISO tekniske installasjoner

111

112 STARTKURS PASSIVHUS FASADER, GLASS OG DAGSLYS Illustrasjoner : Rambøll United Kingdom Ltd.

113 We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them Albert Einstein

114 BEREGNING U-VERDI AV VINDUENE Beregninger i henhold til NS 3031 og NS EN ISO Krev god dokumentasjon Samlet gjennomsnittsverdi som gjelder Krav til U-verdi passivhus = 0,8 Reduser andel karm! Bruk superspacers U-verdi egenskaper endres ved lave utetemperaturer

115 BEREGNING U-VERDI AV VINDUENE 115

116 BEREGNING U-VERDI AV VINDUENE Illustrasjon : Schuco 116

117 GLASSTAK Samlet gj. U-verdi < 0, U-verdi fasade < 0,7 U-verdi tak < 0,9 Helning sikkerhetsglass illustrasjon: Rambøll Arkitektur

118 GLASS EGENSKAPER, SOLFAKTOR, DAGSLYS U-verdi G-faktor / TST faktor LT faktor -> varmeisolering -> solskjerming -> lystransmisjon, dagslys Illustrasjoner : Pilkington Norge AS

119 VINDUER SOLFAKTOR Kilde: NS 3031

120 GLASS EGENSKAPER, SOLFAKTOR, DAGSLYS Eksempel oppbygging: Sikkerhetsglass med LE belegg (innside) (4 8,76 mm) Argon / Krypton fylling (12mm) Float glass (4mm) Argon / Krypton fylling (12mm) Sikkerhetsglass med LE belegg (utside) (4 8,76 mm)

121 GLASS EGENSKAPER, SOLFAKTOR, DAGSLYS Utfordringer: Takvinduer har dårlig U-verdi / overlys Glass plassert i en vinkel har lavere U-verdi Kulderassikring (3 lags glass ved høyder over ca. 2,5 m) Solavskjerming Glassbrudd på grunn av store temperaturdifferanse i glasset (bruk av folier / termisk brudd pga skygger) Sikkerhetsglass i tak og fasader (dårligere U-verdi) Redusert dagslys med lavt LT-verdi

122 SOLAVSKJERMING Passivhus krever gode solavskjermingsløsninger Bruk av glass med lav solfaktor <0,3 er ikke gode nok, anbefalt Gt < 0,1 Utvendig solavskjerming mest effektivt Kombinasjon av fast og fleksibelt solavskjerming kan vurderes Husk behov for dagslys når solavskjerming er nede Illustrasjoner : Passivhaus.de / Rambøll Norge AS

123 SOLAVSKJERMING Kilde: NS 3031

124 And when an architect has designed a house with large windows, which is a necessity today in order to pull the daylight into these very deep houses, then curtains come to play a big role in architecture Arne Jacobsen

125 Illustrasjoner : D2

126 DAGSLYS % andel av luminansen som måles på en overflate i et rom i forhold til en overskyet standard himmel (CIE himmel) Krav til minst 2% gjennomsnittlig dagslysfaktor UK har 4-5% som krav Tilfredsstiller våre bygg dette? For passivhus anbefalt ca % glassandel i forhold til oppvarmet BRA Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

127 DAGSLYS Utfordringer: Skjerm fasade mot solinnstråling men behold dagslyset Økt dagslys reduserer behovet for kunstbelysning Jevnt dagslysfaktor i lokaler Redusert glassareal og bedre vinduer reduserer dagslyset

128 DAGSLYS Illustrasjoner : NTNU

129 DAGLYS Illustrasjoner : Rambøll kurs Daglys ROMLAB NTNU NTNU Bolig Ångared i Tollered

130 DAGSLYS Illustrasjoner : NTNU

131 DAGSLYS SYSTEMER OG LØSNINGER Illustrasjoner : Gartner / Lightshelves / Colt

132 STRINDA ADMINISTRASJONSBYGG Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

133 Strinda Adm Bygg 01 Økt dagslysfaktor 02 Sentralt avtrekk, redusert SFP 04 God lufttetting 05 Overstrømning fra kontorene Bilde: Rambøll Norge AS 03 Transparante skillevegger

134 NINA KONTORBYGGET - TRONDHEIM Solbelastning på en fasade med vertikale finner Sommersimulering 15. Juni kl Solavskjerming og daglyshylle Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

135 AVANSERTE FASADE LØSNINGER, DOBBEL- OG BOKSFASADER Illustrasjoner : Rambøll Norge AS / Lusparken Arkitekter AS

136 UTVENDIG KONDENS Utvendig kondens pga stråling fra det utvendige glassflate som skaper lokalt en lavere temperatur enn omgivelse Høy fuktighet i luften skaper kondens Reduseres ved bruk av: Utvendig overbygging LE belegg Selvrensende belegg (titanoxid) Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

137 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN FOR MER INFO: