INNHOLD. FutureBuilt består nå av 31 prosjekter fordelt på: byområder barnehage og skoler kontorbygg kulturbygg boligprosjekter alpinanlegg

Transkript

1 á

2 á

3 Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor, og våre utslipp av klimagasser må reduseres dramatisk. Dette får store konsekvenser for byutvikling og arkitektur. FutureBuilts visjon er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere 50 forbildeprosjekter både områder og enkeltbygg som skal redusere klimagassutslipp med minimum 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og bidra til et godt bymiljø. FutureBuilt skal være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt og stimulere til nyskapning og endret praksis. FutureBuilt består nå av 31 prosjekter fordelt på: byområder barnehage og skoler kontorbygg kulturbygg boligprosjekter alpinanlegg FutureBuilt er et tiårig program som går fram til Programmet er et bredt partnerskap mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Husbanken, Enova, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Transnova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilt er en del av Framtidens byer. Denne rapporten gir en kort beskrivelse av status i programmet. Oslo, mars 2014 INNHOLD Utstillingsvindu for de smarteste utbyggerne Å rive eller ikke rive det er spørsmålet En viktig modell Småstoff Satser på sola! Kan Oslo ta del i kollektivtrafikkens nye gullalder? 4 partnere om FutureBuilt Konkurranser Get a bike. Break free! Oslo en sykkelby? Internasjonalt Futurebuilt i media Forbildeprosjekter Presentasjon av forbildeprosjektene Om FutureBuilt FutureBuilt 2014

4 Tekst: FutureBuilt ITSTILLINCISVINDU FOR DE MARTESTE 1TBYGGERNE Ta I eornl..;1;k nstu1i Oslo. Fotcs I oso Kjorom -Vi ønsker BREEAM og FutureBuilt hjertelig velkommen, for de setter klima og miljø i system. Prosjektet har blitt billigere fordi vi har system, samarbeid og gode folk. Jeg roper hurra og velkommen!, sa Lage Grefsrud, anleggsleder i Bundesbygg, på byggeplassbefaringen til Grensesvingen 7 i oktober. FutureBuilt er både et nasjonalt og et internasjonalt utstillingsvindu. Utbyggere, kommuner og andre involverte i FutureBuilts forbildeprosjekter profileres som aktører som tar samfunnsansvar og går foran i utviklingen av nye miljøløsninger. Vi jobber mot dagspresse og fagpresse, arrangerer byggeplassbefaringer og visninger av forbildeprosjektene og ikke minst rydder vi plass på Norges største møteplass for alle som er opptatt av klimavennlig arkitektur og byutvikling den årlige FutureBuiltkonferansen. Alle forbildeprosjektene presenteres i Norges mest omfattende database for miljøvennlig arkitektur og profileres jevnlig i våre nyhetsbrev som når ut til over abonnenter. Det siste året har vi også fått internasjonal oppmerksomhet om forbildeprosjektene, med omvisning for over 50 internasjonale journalister, oppslag i anerkjente internasjonale tidsskrifter, samt presentasjoner av FutureBuilts forbildeprosjekter på arenaer som eiendomsmessen MIPIM i Frankrike og i Tyrkia med norsk næringslivsdelegasjon og kongeparet i spissen. ERT ANDLIN FutureBuilt-kommunene ønsker å stimulere til gode miljø-prosjekter og å bidra til redusert risiko for utbyggere som går foran. Derfor tilbys prioritert saksbehandling og reduserte gebyrer for forbildeprosjektene i FutureBuilt. Rask og dialogbasert saksbehandling sikrer "rød løper" gjennom byråkratiet. Oslo, Asker og Drammen kommuner tilbyr også reduserte byggesaksgebyrer for prosjekter i FutureBuilt. Det forventes at alle prosjektene identifiserer tydelige forbildeegenskaper hvor det leveres utover det som er vanlig, og hvor det tas i bruk nyskapende konsepter og løsninger. Prosjektene må bemannes opp med kompetente prosjekteringsteam og utførende som deler FutureBuiltutbyggernes høye ambisjoner. For å hjelpe utbyggere til å FutureBuilt 2014

5 Artikkel Rolf Thorsen, tidligere direktør i NCC, på omvisning i Østensjøveien februar utbyggørevelgerå Strekketeglanger fond"pne påaneagi-ogmåleområdet. Dettegjefde-forå vare attraktivefor krevende Ilgge1ferkeettav fiemtblige ela verdlenav byggeneogforå an Illekedeferklgeeffekt.Futurelkålter f11nke'på å lefteframforbildeprosjektene sine,ogvedåveaoei Futureoullt-Proajekt.får 1fbYggernsbetydellgdrehjelptd roarkedsfering PreliaktetemlljaprofIL lir011ektenå. fårogsåoriftibt kommunen,somkanbldratil asaldiglaksbehandling. Detkanviereen storfordefnårmenpløyernymark.ambislese proajekterkreverat vitenkernytt ogikkegjer iornvi pleierdetkreverkreativitetogåpenhet hoebådearkltekter,rådgivem,entreprenerer og1wmmurade søkebalhandlere. Futureoullt lighertil rettalornytanidnguedå påvirke Ine ikåliffiej w4eltebøret,, Is1(1 ta J<ole I I 01() Inck3n,r,n,n(r>biq,-1 nå innovasjonsmålene tilbyr også FutureBuilt faglig bistand. Form og omfang avtales løpende og etter behov, men vi tilbyr bl.a. skreddersydde workshops med fagekspertise fra innland og utland. For å sikre høye kvaliteter på bymiljø og arkitektur forventes det at forbildeprosjektene i størst mulig grad framkommer gjennom arkitekturkonkurranser. FutureBuilt tilbyr bistand til utforming og gjennomføring av konkurransene og til markedsføring og kommunikasjon.

6 Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media Se den utsikten, da! Her var det bare en lukket rømningstrapp før, men nå har vestveggen fått store, høyisolerte glassfiater, sier arkitekt Haukur Morthens fra KIMA arkitektur. Foran oss ligger et disig Oslo og småhutrer i vinterkulda. Rundt oss arbeider håndverkerne på spreng i åtte etasjer. Vi er i Grensesvingen 7 på Helsfyr. Et postmoderne kontorbygg fra 1986, som er ett av FutureBuilts forbildeprosjekter. Etter en omfattende rehabilitering skal Grensesvingen 7 huse blant annet Miljødirektoratet og Undervisningsbygg. 27 år er ikke lang tid, men bygget var likevel utrangert både miljømessig og teknisk. Samtidig har det mange iboende kvaliteter, sier Morthens. En av disse kvalitetene er en solid og vedlikeholdsfri tegisteinsfasade, som føyer seg godt inn i den historiske industribebyggelsen i området særlig fyrstikkfabrikken i tegistein, som var i drift frem til Men når ambisjonen er å bli det første rehabiliteringsprosjektet i Norge med både BREEAM-NOR-klassifiseringen Excellent og energiklasse A, er den eksisterende fasaden også en del av utfordringen. Kuldebroer gjorde det vanskelig å nå energimålene, selv med ny isolering på innsiden og nye høyenergivinduer. Likevel er den originale fasaden i stor grad bevart. Av og til er det mest klimavennlige nemlig det som aldri bygges, sier Morthens. Han får støtte av Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggalianse, som i 2013 la frem en rapport om klimaeffekten av ulike rehabiliteringsstrategier. Hun påpeker at en klimamotivert bevaringstanke i dag ofte ikke strekker seg lenger enn til bevaring av fundament og bærekonstruksjon som helt klart står for de største klimagassutslippene. For fasaden har strategien ofte vært "riv og bygg nytt", for å få gode nok isolasjonsverdier til å nå høyeste energiklasse, forteller Bramslev, og påpeker at det er på tide at det ensidige energifokuset endres til et mer helhetlig fokus på et byggs totale klimafotavtrykk. Da må vi ta med i regnestykket at å rive fasaden innebærer nye klimagassutslipp fra produksjon og transport av nye materialer, sier Bramslev. Det totale klimaregnskapet kan med andre ord være best med opprinnelig fasade, til tross for at bygget ikke oppnår høyeste energiklasse for videre drift. Hvor skjæringspunktet går vil variere fra bygg til bygg. Ny tasade på FauckikSemers vei d Fote: Tovn Laukiten Vi sier ikke at det alltid er feil å rive fasaden, men at det må være gode grunner til å skifte den ut, påpeker Bramslev, og bruker et annet, sammenlignbart FutureBuiltforbildeprosjekt på Helsfyr som eksempel. I november 2011 flyttet Skattedirektoratet inn i et rehabilitert kontorbygg fra 1982 i Fredrik Selmers vei 4. FutureBuilt 2014

7 Artikkel Her falt valget på å rive fasaden og bygge ny, forteller Bramslev, som har vært miljørådgiver for prosjektet. Fredrik Selmers vei 4 var et upraktisk bygg med mange utspring, lite lys og høyt energiforbruk. En ny fasade var nødvendig for å fjerne utspringene og øke vindusflatene, og dermed skape mer funksjonelle og lyse arealer. Det var heller ikke mulig å oppnå energikravene til passivhus og kvalifisere til ENOVA-støtte dersom fasadene ikke ble byttet ut. Dermed ble målet å bygge en ny fasade som bidro til så lave materialutslipp som mulig, forteller Bramslev. Valget falt på tre og resirkulert aluminium som har 90 prosent lavere utslipp fra produksjonen enn nyprodusert aluminium. Bygget har i dag energiklasse A, holder passivhusstandard og oppfyller kravene til BREEAM-NOR Very Good. Energiforbruket er halvert. Det finnes ingen allmenngyldig fasit. Ulike hensyn må veies mot hverandre for best resultat i hvert enkelt tilfelle, påpeker Bramslev. Dagens regelverk er ikke godt nok til å oppnå optimale resultater, det vil si minst mulig total miljøbelastning, fortsetter hun, og etterlyser mer funksjonsbaserte forskrifter som stiller krav til totale CO2-utslipp. Da er det opp til hvert enkelt prosjekt å vise at den valgte kombinasjonen av nye og bevarte materialer samt energiforbruk gjør byggets totale klimafotavtrykk minst mulig. FutureBuilt og BREEAM-NOR har vært med på å sette helhetstanken på agendaen. Nå håper jeg myndighetene følger etter med en teknisk forskrift som ser materialer og energi i sammenheng; slik at vi for eksempel ikke får energikrav som er så spesifikke at å skifte fasade blir eneste mulighet for å leve opp til kravene, og klimavinningen dermed av og til går opp i spinningen, fortsetter hun. Ved å se på energi og materialbruk i sammenheng, kan man også komme en annen, begrensende myte til livs at energisparing og vern er motsetninger. Grensesvingen 7 er et godt eksempel på at det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Å beholde fasaden var et riktig valg i historisk perspektiv, sier Haukur Morthens, som liker tanken på at den røde teglsteinen er med på å knytte et moderne bygg til områdets industrielle historie. For fremtidens gode bymiljøer er ikke bare klimanøytrale, de har også godt bevarte arkitektoniske tidsvitner til byens utvikling, og bidrar til den unike stedskarakteren. Arkitekten har også sørget for å ta vare på litt av det utskjelte 80-tallet; de originale trappene i solid Fauskemarmor er bevart, med all sin patina etter nesten tre tiårs slitasje. Denne trappen er en påminnelse om at kvalitetsmaterialer aldres med verdighet, sier Morthens, som understreker at det sterke bevaringsfokuset har gått hånd i hånd med et vel så sterkt energifokus. Fasadene har blant annet fått 150 millimeter tilleggsisolasjon på innsiden og vinduene er høyisolerte, mens mindre fasadeinngrep har gjort det mulig å fjerne de mest problematiske kuldebroene. Vi har klart å oppnå BREEAM-NOR Excellent-standard i byggefasen. Vi bruker faktisk mindre energi per dag i byggefasen enn bygget brukte på drift før arbeidene startet. Det er jeg stolt av, sier Morthens. Når nye Grensesvingen 7 står klart i løpet av 2014, skal det i likhet med Fredrik Selmers vei 4 holde energiklasse A. Det vil ikke oppfylle målene til passivhusstandard, men fikk noe utredningsstøtte fra ENOVA. Og på BREEAM-NOR-skalaen vil Grenseveien 7 ligge ett hakk over Fredrik Selmers vei 4: Excellent. At Grensesvingen 7 ble tatt opp som forbildeprosjekt i FutureBuilt, har hatt stor betydning for resultatene: Det er lett å si at man skal gjøre ting, men en annen ting å gjøre det man har sagt. Som FutureBuilt-prosjekt har vi både fått eksperthjelp til å nå målene og et spark bak til å beholde fokus helt i mål, smiler Morthens. FutureBuilt 2014

8 Bård Folke Fredriksen Byråd for byutviklingi Oslo '. ' '".?:

9 á

10 Tekst: Pål Mugaas / Millimeterpress - KTIGMODELL Klimameldingen setter klare mål om et karbonnøytralt Norge innen 2050, og en endring i byggemetoder og -teknologi er nødvendig om vi skal nå målene. Jan Tore Sanner mener at modellen med FutureBuilt gir verdifulle pilotprosjekter til etterfølgelse fra både private og offentlige aktører. Det at vi får frem slike eksempler og lærer av dem, er uhyre viktig. Da kan andre aktører komme inn og forbedre løsningene og gjøre dem enda mer miljøvennlige og ikke minst mer kostnadseffektive. Så her har FutureBuilt en viktig rolle. Det å nå målene i klimameldingen er et samlet ansvar for hele Regjeringen. Det overordnede ansvaret ligger hos Klima- og miljødepartementet, men alle sektorer må følge opp. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det viktig at vi tilrettelegger gjennom en god areal- og bypolitikk. Vi skal legge til rette for gode miljø- og klimasatsinger gjennom økt kollektivtransport, knutepunktutbygging og bygningspolitikk. Og kontinuerlig kunnskapsutvikling og eksempler på gode byggeprosjekter er meget viktig, understreker Sanner. FutureBuilt har en viktig rolle gjennom satsingen på piloter som strekker seg lenger enn dagens krav. Det er også viktig at det bygges et faglig nettverk hvor man kan lære av hverandre. Og det opplever vi at skjer. Et annet område hvor Sanner er glad for at Oslo har gått foran, er arbeidet med utfasing av oljefyrer i offentlige bygg. Kommunens "Oljefri"-kampanje, med tilskudd til dem som bytter til alternative oppvarmingsmetoder, har gitt gode resultater, og Sanners departement følger opp. Oljebasert oppvarming skal fases ut fra offentlige bygg på nasjonalt nivå innen Her kan vi lære mye av Oslo om hvordan dette kan gjøres i praksis. Og også her ser vi en kobling mellom nasjonens interesser og byenes interesser. Oljefyring er ikke bare en utfordring for klimaet, men skaper også store lokale luftforurensningsproblemer. Når vi løser de lokale problemene, løser vi også de nasjonale. - Y,f Kommunal- og moderniseringsministeren ser gjerne at byene i Norge blir bedre på tilrettelegging for gående og syklende. Jan Tore Sanner trekker fram nødvendigheten av at byene selv tar tak i utfordringene. Jeg opplever at byene i økende grad er bevisste på sin rolle og ansvar i miljøpolitikken. Byene har en sterk egeninteresse i tematikken. Man ønsker jo ikke at det bare skal være store veikryss, men trenger gode byrom og skikkelig luftkvalitet. Byer skal være steder der mennesker bor og trives. Når byene tar ansvaret for å løse lokale problemer, bidrar de samtidig til å oppfylle den nasjonale klimamålsettingen. Mange land har kommet lenger enn oss når det gjelder tilrettelegging for sykkel i hverdagen. Og det er ikke bare flate land som Danmark og Nederland, men også Finland og andre land som har mange av de samme topografiske og klimamessige utfordringene som Norge. Her er det mye å lære. I forbindelse med FutureBuilts pilotprosjekter har de deltakende kommunene tatt et stort ansvar, påpeker Sanner, og trekker fram de forskjellige skolebyggprosjektene i Oslo og Drammen som gode eksempler. Sanner mener også at boligsektoren vil komme etter og ta til seg de nye løsningene som FutureBuilt er med på å utvikle. I dag er det først og fremst innen offentlige bygg FutureBuilt 2014

11 Intervju Foto: Terje Heiestad / Millimeterpress og næringsbygg at pilotprosjektene utføres. Spennende i så måte er Hamang i Bærum sin transformasjon fra industriområde til sentrumsnær bydel. Det er riktig at man har kommet lengst på disse områdene. Eksempelvis har næringslivet vært flinke på forretningsbygg. Jeg var akkurat i det nye plusshuset på Kjørbo i Bærum og plasserte den siste solcellen på taket. Dette er Norges største solcellepark, og et godt eksempel på at noen tør gå foran. Jeg er imidlertid overbevist om at boligsektoren kommer etter. Læringsprosessen er viktig her. Det holder ikke bare å sette tøffe krav og tro at det kommer av seg selv. Først må vi utvikle kunnskapen, og da må vi finne den gode balansen mellom tøffere krav og økte kostnader. Så må vi lære av dette. Skal vi utvikle dette videre, må kostnadene ned. Først da vil endringene skje i stort omfang. Også her mener Jan Tore Sanner at FutureBuilt har en viktig rolle gjennom pilotprosjektene i Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Pilotene viser at det er mulig å få til, samtidig som man bygger kompetanse og nettverk byene imellom. Og når byene får økt kompetanse, kommer det en erkjennelse og et trykk nedenfra som gjør at vi får de mange gode resultatene. Og lokalt trykk er viktig. Sanner er åpen for tilsvarende prosjektutvikling andre steder i landet, men påpeker at det må komme som et resultat av lokale prosesser og ønsker, og ikke bli presset ned over hodene på lokale krefter. Men jeg opplever at lokalpolitikere og byplanleggere har en økende bevissthet rundt klima- og miljøspørsmål og ser helheten i problemstillingene. Dette kommer både ut fra egeninteresse, fordi byene skal være steder hvor folk bor og trives, men også ut fra en erkjennelse av at byene har et betydelig ansvar for de nasjonale resultatene på klimasidene. Sanner påpeker at det nå også pågår et omfattende arbeid med å forenkle plan- og bygningsloven og byggeforskriftene. Dette frigjør kapasitet i den kommunale saksbehandlingen og gir mer ressurser som kan brukes til byutvikling. "Bedre byggesak"-prosjektet i Oslo er en del av dette arbeidet. Målet er at all byggesaksbehandling skal over i elektronisk form etter hvert. Dette betyr kortere planprosesser, noe som er meget viktig for å vri ressursbruken mot bedre planlegging og løsninger, avslutter han. FutureBuilt 2014

12

13 Osloregionenstår ov6,~stenz DerT pver kommunegrensene. FutureBuiltfor å tærevv'hverandre,sette nye må finne virkemidiene LisbethHamm crer i Bærum

14 Småstoff Dette tror vi på! Fjorårets julegave fra FutureBuilt var en blogg. Vi har invitert et knippe ressurspersoner i FutureBuilts nettverk til å løfte fram det nye i klimavennlig arkitektur. Hva tror vi på? Hva ser vi konturene av? Rolf Hagen fra Context, Asbjørg Næss fra Civitas, Inger Andresen fra Sintef, Kirsti Gimnes Are fra Statsbygg, Arne Førland- Larsen fra Asplan Viak og Linda Kummel fra Spacescape vil dele ideer, produkter, nettsider og rapporter med oss gjennom nye blogginnlegg annenhver uke. Åpning av parkourparken på Furuset Norges første anlegg for den urbane ekstremsporten parkour åpnet på Furuset i mai. Parkour handler om å komme seg raskest mulig fra et punkt til et annet ved å forsere hindringer gjennom å hoppe, rulle, klatre og løpe. Furuset har et av Norges mest aktive parkourmiljøer, og nå har drabantbyen fått et treningsanlegg av topp kvalitet både sportslig og designmessig. På åpningen klippet miljøverminister Bård Vegar Solhjell og byutviklingsbyråd i Oslo Bård Folke Fredriksen snorer, det var parkourshow av internasjonal klasse og også mulighet for å lære seg noen triks. Parkouranlegget inngår i den nye Verdensparken på Furuset. Furuset er Oslo kommunes områdeprosjekt i FutureBuilt. Neste stopp Furuset Grønn byutvikling og drabantbyenes historie var tema for byvandringen som Områdeløft Furuset og FutureBuilt arrangerte i september. 70 store og små hørte Don Martin rappe sin hyllest til Oslo. Jon Guttu fortalte om utviklingen av Groruddalen, og Oslo kommune om den klimavennlige veien videre. Det hele ble krydret med et fantastisk parkourshow for rundt 300 pulikummere i den nye Verdensparken. Arrangementet var en del av Oslo åpne hus og inngikk i Oslo arkitekturtriennale. Furuset er Oslo kommunes områdeprosjekt i FutureBuilt. Oslo arkitekturtriennale Oslo åpne hus Bærekraft i arkitektur og byutvikling var tema for Oslo arkitekturtriennale Med andre ord midt i blinken for FutureBuilt. Flere av prosjektene våre ble presentert i utstillingen Bak den grønne døren som ble vist på DogA fra 19. september til 1. desember. Powerhouse Kjørbo, Fredrik Selmers vei 4, og Tallhall var blant prosjektene publikum kunne studere i utstillingen, kuratert av belgiske Rotor. I tillegg hadde FutureBuilt ni arrangementer som inngikk i triennalen: Oslo åpne hus, befaring i Oslo for 50 internasjonale journalister, grønn byvandring på Furuset, debatt på DogA om sykkelkultur, byggeplassbefaring til Grensesvingen 7, premieutdeling for Get a bike. Break free! med fagseminar og utstilling og Bike Film Night på Cinemateket ble et rekordår for Oslo arkitekturtriennale, som er Nordens største arkitekturfestival. FutureBuilt-prosjektene Tallhall og Bellonahuset åpnet dørene for publikum under Oslo åpne hus i september. Forrige gang Oslo åpne hus ble arrangert, var Tallhall det best besøkte prosjektet. I 2013 benyttet over 150 publikummere muligheten til å komme på innsiden av bygget, som vanligvis er stengt for folk flest. De som tok turen til Bellonahuset fikk høre om bærekraftig byggeri og energieffektivisering, og det var også muligheter for et dypdykk i rehabiliteringen av Vulkanområdet og energiløsningene som er valgt. FutureBuilt 2014

15 Småstoff Åtte nye prosjekter i FutureBuilt-portefoljen FutureBuilt har fått åtte nye prosjekter i Dette er: Powerhouse Kjørbo i Bærum, som er verdens første kontorbygg rehabilitert til plusshus. Utbygger Entra. Ulsholtveien 31, som er nybygging og rehabilitering av førstehjemsboliger på Furuset. Utbygger Betanien Menighet Skovbakken borettslag på Holmlia, som er rehabilitering av et stort borettslag med blokker og rekkehus. Utbygger Skovbakken borettslag. Økern sykehjem, som er et rehabiliteringsprosjekt i Oslo. Utbygger Omsorgsbygg. Munchmuseet, som nå er tatt opp igjen i FutureBuilt-porteføljen etter ett års "timeout" som prosjekt. Utbygger Kulturbyggene i Bjørvika. Folkehelseinstituttet, som skal bygge nytt og rehabilitere og samle alle funksjoner på Lindern i Oslo. Utbygger Statsbygg. Tryvann sommer- og vinterpark, som er nybygg og utvikling av anlegg, Oslo. Heggedal barnehage, Utbygger Asker kommune Byggeplassbefaringer Å besøke byggeplasser er populært ventelister. Byggeplassbefaringene for FutureBuilts målgruppe. I 2013 gir en unik mulighet til å se bygget arrangerte vi byggeplassbefaringer under utvikling og få presentert til Bjørnsletta skole, Fredrik detaljer som siden lukkes inn i Selmers vei 4, Powerhouse Kjørbo veggene. FutureBuilt er opptatt av og Grensesvingen 7. Utbyggere, å synliggjøre de ulike profesjonene entreprenører, arkitekter, som er med på å realisere et bygg miljørådgivere og offentlig ansatte og høre deres erfaringer underveis i møtte opp, og flere av befaringene byggeprosessen. var så populære at vi måtte ha Seks ferdigstilte FutureBuilt-prosjekter i 2014 Hele seks forbildeprosjekter ferdigstilles i løpet av Østensjøveien 27 på Helsfyr var første bygg ut. Så følger Powerhouse Kjørbo i Bærum, Bjørnsletta og Stasjonsfjellet skoler i Oslo, Frydenhaug skole i Drammen og til slutt Grensesvingen 7 også det på Helsfyr. Vi gleder oss til mange åpninger i året som kommer! ra a: CHO:intel r K/ FrbeflSrofle Larsefl FutureBuilt2014: Klima for innovasjon? E Jeber/aMhpE,E3= Klimaendringene utfordrer oss til å tenke nytt rundt byutvikling og arkitektur. Klima for innovasjon er tema for årets FutureBuiltkonferanse. Kan grønne mobilitetsløsninger, klimavennlige byggematerialer og smarte energisystemer gi oss mer attraktive byer og sunnere hus? Hvordan kan norske byregioner bli internasjonale innovasjonsarenaer og våre politikere skape bedre klima for innovasjon? Vi tror på eksemplets makt og har invitert en rekke foredragsholdere til å presentere og debattere nye og grensesprengende prosjekter og initiativer. Dag 1 blir det plenumskonferanse med presentasjoner og debatt av nyskapende, internasjonale byutviklingsprosjekter og arkitektur. Det blir utdeling av Bymiljøprisen og Pecha Kucha med fokus på innovative løsninger og konsepter fra Futurebuilt-porteføljen. Dag 2 går vi i dybden med en rekke parallelle sesjoner i ulikt format; seminarer, workshops og befaringer. Aktørene bak forbildeprosjektene i FutureBuilt deler kompetanse og diskuterer erfaringer og forutsetninger for innovativ, klimavennlig og framtidsrettet arkitektur, byggeri og byutvikling. FutureBuilt går av stabelen i Asker kulturhus 4. og 5. juni. Følg med på for mer informasjon. FutureBuilt 2014

16 Illustrasjon Powerhouse Kjørbo: Snøhetta/M'

17 Tekst: Artikkel Helle Benedicte Berg SATSER - I løpet av fem år tror vi at solcellemarkedet ser helt annerledes ut enn i dag, bekrefter Rolf Hagen, partner og fagansvarlig i Context. Han er arkitekt, godt inne i tematikken, og kjenner det internasjonale bildet. En av årsakene til oppsvinget i markedet, forklarer han, skyldes ren og skjær produktutvikling. - Til nå har solceller stort sett vært fiate glassplater med mørkeblå, krystallinske celler, levert som standardprodukter. Nå ser vi imidlertid at mange selskaper begynner å jobbe mer kreativt med solceller, ved å bearbeide overflaten, legge på farger og mønster og integrere dem i andre bygningsmaterialer. Vi ser også tegn til det mer kunstneriske; solceller som ser ut som blader eller små kuler på en snor. Dette gir større valgfrihet og kan gjøre solceller lettere å integrere i bygg og overfiater. - I dette er arkitektene sentrale. De kan gjøre viktige bidrag ved utforskning av de formmessige mulighetene som ligger i solcellen. Det finnes mange produkter og løsninger på markedet og som er under utvikling. Arkitektene kan bidra til å skape inspirerende prosjekter der solenergi og arkitektur blir til en integrert helhet, påpeker Hagen. Rolf Hagen, Context ENEK-3:PRISENE - Tyskland har lenge ligget en god del foran Norge og andre land i Europa. Hva har de lagt vekt på, som vi ikke har fått til her? - En av de største utfordringene her hjemme har vært den lave strømprisen. Dette har gjort solceller lite konkurransedyktige i forhold til andre energikilder. Dessuten har det vært få offentlige støtteordninger og insentiver til å installere solceller. Norge har heller ingen nasjonal ordning som forplikter energiselskapene til å kjøpe elektrisitet fra lokale solcelleanlegg til en bestemt pris. Da er det vanskelig å lage en forutsigbar økonomisk prognose når man skal ta en beslutning om solcelleanlegg. Når det er sagt; vi har utstrakt bruk av solceller innenfor en bygningstype, og det er fritidsboliger. - Hvordan kan vi sette fart på utviklingen? - Gode rammebetingelser er avgjørende. Det tyske solcellemarkedet har tatt av de siste ti årene, særskilt på grunn av gode økonomiske støtteordninger og langsiktige nasjonale avtaler om salg av elektrisitet til nettet til en fast og relativt høy pris. Jeg skulle gjerne ha sett et større engasjement rundt etablering av gode og langsiktige rammebetingelser også her til lands. På spørsmål om vi har nok kompetanse på feltet, svarer Hagen at vi har gode forutsetninger for bruk av solenergi, også langt nord i landet. I likhet med mange mener han det er en misforståelse at vi ikke har nok sollys. - Samtidig er det mange prosjekter som avskriver slike løsninger uten egentlig å utrede dem, fordi man "antar" at de er vanskelige og dyre. Forhåpentligvis bedrer dette seg etterhvert som vi får flere gode referanseprosjekter. Her er FutureBuilt med på å spille en viktig rolle. - I London har man nylig rehabilitert den sentrale togbrua ved Blackfriars, over Themsen, der hele taket er kledd med solcellepanel. Dette peker i retning av et massivt, uutnyttet potensial i storbyer? - Selve potensialet er ikke helt enkelt å anslå, det avhenger veldig av sted, sol- og skyggeforhold, nabobygg, energibehovet til selve bygget, bydelen og så videre. Med tanke på hjemlige forhold er det viktigste kanskje å vise til at det allerede i dag er flere null- og plussenergihus under planlegging og bygging. Plussenergihus genererer mer energi enn de forbruker, og solceller er et av nøkkelelementene i dette. Plussfaktoren er mulig å få til på nesten alle hus, også rehabiliteringer. Potensialet er derfor i prinsippet at alle bygg i Norge kan produsere mer energi enn de forbruker, sier Rolf Hagen. FutureBuilt 2014

18 CASE 1: Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, Asplan Viak, ZERO, Hydro, Sapa og forskningssenteret ZEB Dr. ing. Bjørn Jenssen, seniorrådgiver i Skanska Teknikk, forteller om prosjektet, som er utviklet i det såkalte Powerhouse-samarbeidet mellom Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, Asplan Viak, Hydro, Sapa Building systems, miljeorganisasjonen ZERO og forskningssenteret for nullutslippsbygg; ZEB. Ambisjonen er å realisere bygg som har et positivt energiforbruk regnet over levetiden. - Vi vurderte muligheten for å utnytte vind og termiske solfangere, men konkluderte raskt med at solcelleteknologien er den klart best egnede for produksjon av fornybar energi for plussenergibygg i dag. Anlegget er optimalisert for å få mest fra de områdene som var minst utsatt for skygge. Vi installerte også solcellemoduler på en andel av garasjetaket, men ikke mer enn at eventuelle fremtidige Powerhouse-rehabiliteringer av nabobygg også kan utnytte sin respektive andel av garasjetaket til solkraftproduksjon. Bjørn Jenssen, SKANSKA - Hvordan har det latt seg gjøre å ivareta arkitektoniske kvaliteter i kombinasjon med et stort omfang av solcellepanel? - Siden det var klare føringer på at det arkitektoniske uttrykket skulle beholdes, var det ikke aktuelt å endre byggenes form for å optimalisere solkraftproduksjonen. Takets form er som før, og modulene er plassert på toppen. Helningsvinkel og plassering på taket ble utnyttet for å få ut mest mulig solkraft per m2 takflate. Modulene er plassert "rygg mot rygg" og orientert ti grader mot henholdsvis nordøst og sørvest. Modulene synes ikke fra bakkeplan, og har derfor liten innvirkning på det arkitektoniske uttrykket. - Hvor mye av det totale energibehovet dekker det som kommer inn via solceller? - Solkraftanlegget skal etter planen produsere om lag 40 kwh per m2 oppvarmet BRA i de rehabiliterte byggene. Det er omtrent dobbelt så mye som beregnet behov for levert energi til romoppvarming, ventilasjonsvarme, oppvarming av tappevann, vifte- og pumpedrift, belysning og kjøling. Overskuddet på ca. 20 kwh/m2/år skal være tilstrekkelig for å kompensere for all energi som har gått med til bygging (rehabilitering), bundet energi i materialer og fremtidig rehabilitering. - Blir dette lønnsomt? - Med ENOVA-støtte vil anlegget etter all sannsynlighet være en lønnsom investering for Entra. Det vil si at investeringen betaler seg tilbake i løpet av sin levetid i form av reduserte energiutgifter. - Dere har vektiagt tverrfaglig spisskompetanse? - Det unike samarbeidet mellom alle aktørene har vært avgjørende. Det å kombinere målet om ekstrem energiytelse med godt innemiljø, lav miljøbelastning og robuste løsninger, på kommersielle vilkår, krever en annen tilnærming enn i tradisjonelle byggeprosjekter. Selve nøkkelen til å oppnå et energipositivt bygg ligger i måten vi integrerer energieffektive tekniske løsninger og arkitektur på. Det krever spisskompetanse, helhetstenking og samhandling i alle faser av byggeprosessen. - Hvordan skapes overføringsverdien? - Vi deler kunnskapen om prosjektet åpent. Holder kurs, presentasjoner, er aktive i media og bidrar til undervisning av studenter. Powerhouse Kjørbo er et pilotprosjekt i forskningssenteret ZEB, som er en viktig støttespiller med hensyn til utvikling av metoder, forskning og kunnskapsformidling. Og så håper vi at underentreprenører og leverandører som har vært involvert tar med seg erfaringer og nyervervet kunnskap videre inn i andre prosjekter. Gjennom et helt sett med prioriteringer, fremgangsmåter og løsninger håper vi å bidra til at næringen blir en del av klimaløsningen, og ikke en del av problemet, sier Bjørn Jenssen. FutureBuilt 2014

19 CASE 2 : Omsorgsbygg, Oslo KF Elder Brynjulfsen,seksjonslederved fag- og utviklingsseksjoneni Omsorgebygg,Oslo KF, forklarer at det karakterlstiske sykehjemmet ble valgt ut blant annet på grunn av selve beliggenheten. Sykehjemmet ligger i et urbent område, der det er ekstra Interessant å se på ulike potenslaler for bruk av solenergi.ettersom embisjonene utviklet seg, her sykehjemmet blitt demonstresjonscasei det europelskeforskningsprosjektet"nearly Zero Energy Neighborhoods" (ZenN), der en del av prosjektet er å ta i bruk fornyber energiproduksjoni tillegg tll å gjennomføre energibesperendetiltak. \ \ \ Etter en vurderingsammen med forskningsmiljøeneav hva som egnet seg best for dette bygget samt hva det var behov for mer kunnskapom, valgte vl å prioritere solstrøm aom teknologl, sier Brynjulfsen. - Er dit noe saerskiltved dette bygget som egner seg spesleit for en utvidet solcellepark? - Det er godtligang på arealer på taket og det er Ilte skygger fre omkringliggendebygg. I tillegg har sykehjemmenegenerelt et høyt strømforbrukog de er i bruk 24 timer I døgnet, hele året. Vi ser et stort potenslalfor bruk av solstrømpå denne typen bygg. - Vil rehabillteringenha noe d si for arkitekturen og originalearkitektoniske kvaliteter? - Økern sykehjem,med sine 140 beboere, består I dag av to deler. Den ene delen som vl kaller lavblokkaer tegnet av Sverre Fehn og Geir Grung. Den andre delen, høyblokka, er den vi nå skal rehabilitere.gjennom rehabiliteringenhar vl som mål at høyblokkaskal få et uttrykk som er Ilkere lavblokka.dette skjer blant annet gjennomfargevalg og rivningav permanente stillasfor vindusvask. - På hvilke måter blk dette et forbildeprosjekt? - Våre eksisterendesykehjemutgjør en energikrevende bygningsmasse.på Økern får vi redusert strømbehovet med 68 prosent, i tillegg til at vi installereret av Norges største solcelleanlegg.vi har alleredefått henvendelserfra skoler som ønsker å bruke bygget i undervisningsøyemed.en stor del av ZenN er også å formidle resultatene fra prosjektet. Dette gjøres gjennomen rekke ullkefora, som nyhetsbrev, konferanser,artikler og en nesjonalrådgivningsgruppe, og overfor ulike bedrifter og orgenisesjoneri bygg- og anleggsneeringen.vi gjennomførertematiske møter regelmessigfor å dele erfaringer. Vi har også som mål å gjøre all data fra solcelleanleggetåpent og tilgjengelig. - Hva er de faktiske besparelsene? - For de totale tiltakene regner vi med å få spart cirka 2,2 GWh i året, noe som utgjør rundt 1,7MNOK ved en strømprisinkludert nettlele på 80 øre/kwh. I tillegg til denne besparelsenforventer vl en årlig produkajonav solstrømpå rundt 100 MWh, som tilsverer en ytterligere besparelsepå cirke kroner. - Hva betyr det for dereerinngåsomet prosjekti FutureBullt? Omsorgsbyggher som amblsjonå være ledende på utvlkling, byggingog forvaltning av miljøvennligeog energieffektive helse- og omsorgsbygg.å bli en del av FutureBuiltporteføljen er helt klart en mileplelfor osssom viser at vi er på riktig vei. I tillegg sitter FutureBuilt på kompetansesom vl er sikre på at bidrar til å gjøre prosjektenevåre nda bedre. FutureBullt 2014

20 á

21 Tekst: Artikkel Jeff Kenworthy muligens overgår det som skjedde i vår del av verden på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Hvordan ligger så Oslo an? Oslo ser ut til å balansere mellom to konkurrerende regimer. På den ene siden har byen et godt utbygd kollektivnett. Dette er en unik mulighet for byen. Den høye andelen gående og syklende er enda et pluss. Ifølge en studie fra 2005 er andelen bileiere beskjeden sammenlignet med andre europeiske byer (den sjette laveste i studien). Parkeringstilbudet i bykjernen er relativt lavt (det sjuende laveste i studien), noe som gjerne gjør bilbruk mindre attraktivt i dette området. I årtusener skjedde all transport i byer til fots eller ved hjelp av dyr. Verdens byer var "gåbyer". I andre halvdel av 1800-tallet sprengte byene sine gamle grenser og utviklet seg som "kollektivbyer". Først kom hestesporvognen, så damptrikk- og tog, og til slutt elektriske trikker og tog. Menneskene kunne reise lengre og raskere. Boliger og næring vokste fram, de fleste innenfor en radius på 800 meter rundt hver stasjon eller 10 minutters gange. I dag ville vi kalt dette kollektivbasert arealutvikling. På den tiden var det bare det man gjorde. I den industrialiserte verden dominerte den banebaserte byen i omtrent hundre år, og satte et varig preg på en rekke byer. Oslo var en slik by, med trikk- og banesystem, og fikk derfor en kollektivbasert byform. Oppfinnelsen av bilen fikk store konsekvenser. Byene kunne plutselig vokse overalt der det kom veier, og trengte ikke lenger nærhet til skinnegangene. Etter andre verdenskrig tilpasset mange byer seg dette nye transportmiddelet, og ble gradvis til "bilbyer". På den annen siden har Oslo relativt spredt bosetning. Byen har også det åttende høyeste nivået av motorveiutbygging og mest vei per innbygger blant de europeiske byene. Oslo kan lett falle inn i et mønster med økt bilavhengighet, særlig hvis bærekraftig transport blir ensbetydende med elektriske biler. Det øker behovet for veier og parkering og gir dårligere forhold for gående og syklende. Det vil ikke være bra for byen, og vil gjøre den mer bilbasert og mindre menneskevennlig. For å unngå en uheldig utvikling, må Oslo være bevisst på sin lave befolkningstetthet og satse på kollektivtransport. Oslo trenger en plan for utvikling av sentra langs byområdets omfattende skinnesystem, samt å fortette ved alle metro-/ trikkelinjer. Nøkkelfaktorer i en slik utvikling må være: høy tetthet og variert arealbruk. supre byrom som er skjermet for biltrafikk. førsteklasses kollektivsystem hvor buss og bane er godt integrert, og med god tilrettelegging for atkomst til fots og med sykkel mer satsing på bysykler og bruk av el-sykler. En ny tidsalder er nå i emning. Bruken av bil har nådd toppen i mange velstående land og byer, og kollektivtrafikken har fått en renessanse. Mange byer opplever store køproblemer, og har nådd en kritisk grense for biltrafikk. Hos unge mennesker er bilbruken synkende. Kollektivtrafikken øker mye, og veksten er særlig knyttet til de skinnegående systemene, som opplever massiv vekst i antall passasjerer og linjer. Stasjoner på hovedbanene er i ferd med å bli de nye vekstområdene i byer så store som Los Angeles og så små som Freiburg. Byer i Kina, Latin-Amerika og Midtøsten bygger skinnegående kollektivsystemer i et tempo som -,Qabøwfisit FutureBuilt 2014

22 FutureBuilt-konferansen2013 FutureBuilt 2014

23 FutureBuilt-konferansen2013 FutureBuilt 2014

24 Intervju LEDER TRANSNOVA DIREKTØR DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET For Transnova er det viktig å få fram de nytenkende og banebrytende eksemplene på klimavennlig byutvikling som også andre aktører kan bruke i sitt arbeid. De som går foran inspirerer andre samtidig som de reduserer risikoen for dem. Det er mye uprøvd når det kommer til å gi folk muligheten til å velge klimavennlig for hverdagens transportutfordringer, og vi behøver innovasjon for å nå målet om at trafikkveksten skal tas av gåing, sykling og kollektivtransport. FutureBuilt jobber målrettet for å få fram forbildeprosjekter langs flere dimensjoner, både arkitektur, områdekvaliteter og klimavennlig byutvikling. FutureBuilt bidrar til å gjøre de gode ideene enda bedre, jobber systematisk med dem som gjennomfører forbildeprosjektene og kommuniserer forbildeprosjektene på en god måte. Vår visjon er "Gode bygg for et godt samfunn". Vi bidrar til at kunnskapsgrunnlaget utvikles, at regelverket blir brukervennlig og effektivt, og ikke minst til informasjon om regelverket og god byggkvalitet. Direktoratet ønsker å spille på lag med kommuner, næring og relevante fagmiljøer. Vi tror at kvalitet skapes i godt samspill mellom de involverte aktørene. Vi støtter de ambisiøse og utålmodige som utfordrer dagens praksis. Vi tror på det gode eksemplets makt. FutureBuilts arbeid er viktig fordi det stimulerer til utvikling og skaper gode forbilder. FutureBuilt 2011

25 Intervju fl ADMINISTRERENDE HUSBANKEN DIREKTØR ADMINISTRERENDE DIREKTØR ENOVA Husbanken kan bidra både med økonomiske virkemidler og spredning av kompetanse. Vi gir tilskudd til kompetanseutvikling på området, og grunnlånet skal stimulere til energisparing i nybygg og utbedring. På nettsidene våre viser vi fram gode forbildeprosjekter og formidler kunnskap. Gjennom vår deltakelse i program som FutureBuilt og Fremtidens byer, bidrar vi også til utviklingen. FutureBuilt har bidratt til at de gode prosjektene blir godt synlige. I tillegg synliggjøres utviklingen av prosjektene underveis, og kompetansen om dem spres til mange. Dette er nødvendig for å gjøre disse og fremtidige prosjekter best mulig. Det er viktig at FutureBuilt fortsetter å dyrke fram gode forbildeprosjekter, ikke minst innen rehabilitering av eksisterende bebyggelse. I Husbanken er vi først og fremst opptatt av å bidra til at det blir bygget nøkterne boliger med energi- og universelle kvaliteter ut over dagens tekniske forskrift, TEK10. Program som FutureBuilt bidrar til at bransjen strekker seg lengre, at forbildeprosjektene utvikles i en sammenheng, og at de blir dokumentert og formidlet. Hvis jeg skulle ønske meg noe innen programmet, ville det være fiere boligprosjekter, og særlig rehabilitering på smarte måter. Gjennom vår investeringsstøtte sørger vi for at det er attraktivt å velge klimavennlige løsninger. Det viktigste Enova kan gjøre er å tilby fremtidsrettede støtteprogram som fører til markedsendringer som bringer både byer og bygg i riktig retning. Et eksempel er passivhus-støtten som har bidratt til at over 10 prosent av alle yrkesbygg som oppføres i dag er på passivhusnivå. Nylig lanserte vi et nytt byggprogram som skal sørge for videre utvikling i dette markedet. Men skal vi få klimavennlige byer må også infrastrukturen være tilrettelagt for det. Derfor er det viktig at vi fortsetter å støtte fjernvarmeutbygging og andre energiløsninger basert på fornybar energi som bidrar til å redusere klimautslippene. Vi er avhengige av at de beste eksemplene og gode historiene fra energiog klimavennlige prosjekter blir godt kjent. Her opplever vi at FutureBuilt er en svært viktig samarbeidspartner for oss. FutureBuilt sprer kunnskap og er en viktig læringsarena for både fagfolk og beslutningstakere. Det at ulike aktører får kunnskap om ulike forbildeprosjekter, kan føre til enda bedre løsninger i fremtidige prosjekter. Ved å synliggjøre at de energi- og klimavennlige byggene også holder svært høy standard på alle måter, bidrar FutureBuilt til at det blir mer attraktivt å velge slike bygg for både utleiere og leietakere. FutureBuilt 2014

26 Konkurranser Europan 12 Vinnerne av Europan 12 i Bærum, Asker og Ås ble kåret i desember. De norske landskapsarkitektene Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr vant konkurransen om Hamang i Bærum, som er et områdeprosjekt i FutureBuilt. Vinnerforslaget Social Riverscape viser hvordan elvelandskapet kan utvikles for å bli en viktig ressurs og offentlig rom i byen. Juryen mener vinnerne har forstått den regionale konteksten og utfordringer knyttet til flyt mellom de ulike delene av byen. Andreplassen i Bærum gikk til prosjektet Elasti-city ved Elisabeth Sjødahl og Alejandro Navarrete, mens prosjektet Hamang riperian zone ved Moxon Architects fikk hedrende omtale. Tema for Europan 12 har vært Adaptable City. Førstehjemsboliger på Furuset Med prosjektet God morgen Alna vant Haugen/Zohar arkitekter, Steinsvik Arkitektkontor og Dronninga Landskap konkurransen om klimavennlige førstehjemsboliger på Furuset. I Ulsholtveien 31 skal Stiftelsen Betanien bygge utleieboliger. Furuset-ungdom ønsker å bosette seg på hjemstedet, men det er underskudd på leiligheter de har råd til. Målet er at både single og par, med og uten barn, skal få mulighet til å etablere seg i bydelen. Furuhuset, som står på tomten i dag, skal rehabiliteres og inndeles i leiligheter. I tillegg planlegges nye leilighetsbygg på tomten. Vinnerprosjektet foreslår prefabrikkerte elementer i massivtre i alle hovedkonstruksjoner, innovativ gjenbruk og bruk av lokale aktører, både grossister og fagfolk. Furuhuset oppgraderes energieffektivt, og tak og vegger på nybyggene skal utnytte solenergien. Egen sykkelpaviljong med verksted og sykkelpool ved hovedinngangen inviterer til å bruke sykkel. Ønsket byggestart er våren Nytt hovedkontor for Uloba Fem arkitektfirmaer kvalifiserte seg for konkurransen om utbygging av Ulobas eiendom Gulskogen Park i Drammen. Konkurransen var krevende. Teamene skulle gi innspill til transformasjon av eiendommen, lage en klimavennlig utviklingsplan og designe et nytt hovedkontor for Uloba med svært høye krav til universell utforming. Juryen konkluderte med at Stier av Line Solgaard Arkitekter AS er prosjektet med best utviklingsmuligheter. Navnet Stier henspeiler på det foreslåtte rutenettet med overdekkete stier hvor man kan ferdes både sommer og vinter. Arkitekten har tegnet Ulobabygget som et treetasjers bygg med heis og rampeløsninger som ivaretar god tilgjengelighet. Samtidig løser prosjektet evakuering på en enkel måte uten kompliserte og i Norge uprøvde tekniske løsninger. Byggets kompakthet og de interne kommunikasjonsveiene gjør det lett å orientere seg og er et godt utgangspunkt for å innfri miljøambisjonene. Uloba er et samvirkeforetak som eies og drives av funksjonshemmede, med arbeidsgiveransvar for 6000 assistenter for funksjonshemmede over hele landet. FutureBuilt 2014

27 Konkurranser Teket: Kim Skaara, presidant, Norake arkitakters landsforbund SvaertmangeavlandetsvIktIgatebygnIngerer resultat avenarldtektkonkurranse. Arldtektkonkurranser handler omproblemløsning i bredforstand.godelesningerfor klimavennligarkltekturogbyutvildinginnebtereroppfyllels. av en rekkekrav:omgodarealekonoml ogressursbruk, godtomteutnyttelseogforståelsefor kontekst,fornuftig materialbrukogbyggteknikk,unlversellutformingogikke minstivaretakelseav ogenergikrav.altdettieskal samlestll en helhatligløsninginnenforgodearldtektonleke rammer.enarkltektkonkurransa hendleri litengredorn "stygtellerpent". Nordic Built Challenge Den norske delen av Nordic Built Challenge hadde Posthuset i Biskop Gunnerus gate 14 som case. Med prosjektet Urban Mountain vant Schmidt hammer lassen architects, LOOP architects, COWI, Transsolar Energitechnik GmbH og Vugge til Vugge Danmark konkurransen om mulig rehabilitering av Norges kanskje mest utskjelte bygg. I forslaget er energiforbruket i bygningen kraftig redusert, det foreslås grønne lunger med vegetasjon og nye publikumsområder etableres. Nå vil Entra, som er utbygger, gjennomgå forslaget og se på muligheten for å realisere prosjektet. Formålet med Nordic Built Challenge har vært å oppmuntre til innovasjon og utvikling av bærekraftige, gjennomførbare og skalerbare renoveringskonsepter for noen av de vanligste bygningstypene i Norden. Alle de fem nordiske landene har stilt med et prosjekt i konkurransen. Adam Khan Architects, Daniel Serafimovski Architects, Kristine Jensens Tegnestue og Price & Myers vant den samlede nordiske konkurransen for sitt nyskapende forslag til rehabilitering av et boligkompleks i Ballerup utenfor København. I sin begrunnelse peker juryen blant annet på at Ellebo Garden Room har potensial til å plassere de nordiske landene helt i teten internasjonalt på byggefronten. Enarkltektkonkurranse er Ingenlettvintprosess.Engod konkurranseforutsetteren bevisstbyggherre,somkan formulereslnebehov,kravogforventninger I et inspirerende program,mednedvendlgpreslajon,mensamtldigmed tiletrekkellgåpningforå utlesedeltakemeskreativitet, kompetanseogidåkraft.detvlsersegsveertofte at dette arbeldettvingerfremen styrketbevlsathetogengesiernent, Ikkebarehosdeltakerne,menogsåhoaoppdragegIveren selv. avholdoenark-hektkonkurranse InnebeererenIkkle ubetydeligkostnad.dennekostnedener likevelbeakjeden, sett I forholdtll et byggeprosjekts samledesterrelseeg forholdtil verdienavdetarbeldetdeltakernenedlegger. Erfaringsmessig vllkostnadeneutglereomlag0,5-2 prosent avprosjektkostnaden, hvilketer anfornuftiginvesteringfor å skapeet trygt beslihningsgrunnlag pået timigtidspunkt. KlmSkeare,preeldent,Noreleurkitekterelandef~d +

28 Tekst: FutureBuilt - Vinnerforslaget er en storslagen masterplan for sykling i Oslo, sier Stein Stoknes juryleder og prosjektleder i FutureBuilt. - Det er visjonært og overbevisende, og viser at også Oslo kan bli en sykkelby av europeisk format hvis vi vil. Det kom inn nesten 80 forslag fra et stort antall europeiske land og mange ulike faggrupper: arkitekter, transportplanleggere, designere og kommunikasjonsbyråer. Besvarelsene omfattet alt fra overordnet organisering av sykkelarbeidet, redesign av byvev, gaterom og sykkelinfrastruktur, via kampanjer, apper og bysykler, til "sykkelkjøkken" og sykkellekeplasser. Juryen mener at de samlede besvarelsene på en god måte synliggjør sykkelens potensial som byutvikler, og hvordan tilrettelegging for sykkel gir oss menneskevennlige og levende byer på kjøpet. Nå handler det om å ta med seg dette rike i~ilfanget inn i styrerommene og ut i gatene. Førstepremien gikk til Lala Tøyen og svenske Glada for forslaget #0slofølelsen. Forslaget tar for seg både de sentrale delene av Oslo og tilkobling til ytre bydeler. Det gjenskaper og nytolker de grønne fingrene i Harald Hals plan for Stor-Oslo fra De grønne fingrene videreutvikles som et eget grønt sykkelveinett i tillegg til eksisterende transportsystemer. Denne "Oslomåten" etableres som et hierarki med tre forskjellige typer sykkelveier friveier, sykkelgater og nabolagstun, som sammen danner en helhetlig struktur. Forslaget er ifølge juryen klart, pedagogisk og vakkert presentert og et viktig innlegg i diskusjonen om arealbruk, gatebruk og prioritering av trafikantgrupper i by, både i Oslo og andre byer i Norge. Juryen kåret i tillegg tre andreplasser, tre tredjeplasser, foretok 10 innkjøp og delte ut én spesialpremie. Sammen belyste disse et bredt spekter av problemstillinger: Europeiske byer opplever en renessanse for sykkelen som transportmiddel. Hierarkiet snus på hodet: Fotgjengere og syklister først, så kollektivtransporten og til slutt bilen. Gater, byrom og transportsystemer omorganiseres for best mulig tilgjengelighet for myke trafikanter. Resultatet er levende og bærekraftige byer økonomisk, sosialt og økologisk. Men Norge ligger etter. I Oslo sykler åtte prosent til jobb. I København gjør snart 40 prosent det. Og målet er 50 prosent. Dit, og enda lenger, kan vi også komme. Hvis vi vil. Det handler om å ta sykkelen på alvor som transportmiddel og designparameter. Det handler om å bygge en sykkelkultur i bred forstand og tenke sykkel som system og byutvikler. Hvilke store og små, lokale og regionale, fysiske og organisatoriske grep må gjøres for at minst 50 prosent skal sykle til jobb og skole? Id&onkurransen hadde fem valgfrie oppgaver. Den første oppgaven var åpen på tema og geografi og favnet hele bybåndet Oslo Drammen. De fire øvrige var konkrete case, ett i hver av FutureBuilt-kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Full Rulle (2. premie) tar for seg Asker sentrum og viser hva som må til for at 50 prosent skal sykle til toget, inklusiv sykkelekspressvei, vesentlig forbedret sykkelnett og "100 prosent sykkeltilrettelagt stasjon" med tørr og sikker sykkelparkering over sporene. SX18 (2. premie) viser hvordan den optimale sykkelekspressveien langs nye E18 kan se ut, med fire overbygde felt for tørrskodd vintersykling for alle typer syklister. Syklistene og de syv eikene (2. premie) presenterer en overordnet politisk og organisatorisk strategi for økt sykkelandel, visualisert i en sirkel med syv "eiker" med egne mål og tiltak fram til Storinnkjøp på sykkel (3. premie) utfordrer den gjengse oppfatning om at man trenger bilen for å handle, og foreslår å supplere dagens bysykkelordning med lastesykler og sykkeltraller. Sykkellek (3. premie) foreslår å etablere permanente og temporære sykkellekeplasser for å fremme sykkelglede, sykkelkompetanse og økt sykkelbruk blant barn og unge. Oslo cycling for all (3. premie) foreslår et sentrum uten gjennomgangstrafikk, max 30 km/t og omfattende FutureBuilt 2014