I følge Lover for Norsk Psykologforening har organisasjonen følgende formål:

Transkript

1 Innledning Formålsparagrafen, vedtatt av Landsmøtet er det mest grunnleggende uttrykk for hvorfor Norsk Psykologforening eksisterer, og for hva organisasjonen skal legge til grunn og prioritere i sitt virke. Derfor er innholdet og oppbyggingen av formålsparagrafen bestemmende for utformingen av prinsipprogrammet. Og sammen danner disse det ideologiske grunnlaget for psykologforeningens arbeid, som kan sammenfattes i følgende setning: Norsk Psykologforening har både interessepolitisk, samfunnspolitisk og fagpolitisk forankring. Til sammen danner formål, prinsipprogram og satsingsområder foreningens målstyringshierarki. Dette er med andre ord den overordnede politiske rettesnoren organisasjonen skal styres etter. I tillegg kommer en rekke vedtekter, reglement, etiske retningslinjer, utfyllende bestemmelser og statutter, men disse er mer å betrakte som organisatoriske verktøy for å realisere de politiske målene. Tor Levin Hofgaard President i Norsk Psykologforening FORMÅLSPARAGRAFEN I følge Lover for Norsk Psykologforening har organisasjonen følgende formål: 1. Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer. 2. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. 3. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. 4. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. 5. Å arbeide for (red. endring )forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. 6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper. (red. endring) 7. Å organisere virksomheten slik at Psykologforeningens målsetting til enhver tid blir ivaretatt. PRINSIPPROGRAMMET 1. I arbeidet med å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser i deres arbeid som psykologer mener Psykologforeningen at: Et velfungerende tillitsvalgtapparat som kan ivareta arbeidstakerne er en viktig ressurs for arbeidsgiver. Tillitsvalgte må kunne utføre sine oppgaver på en god måte på arbeidsplassen. Grunnleggende rettigheter for medbestemmelse og etablerte prinsipper for forhandlinger må være en selvfølge for alle arbeidstakerorganisasjoner, Psykologers ressurs er deres fagkompetanse. God fagpolitikk er derfor også god fagforeningspolitikk. Psykologers seksårige grunnutdanning er grunnlag for selvstendig Merknad [TLH1]: Samlet sett: savner det litt løftige og visjonære. Fortsatt er dette litt innadvendt og forholder seg mest til nå situasjonen. Noen steder kan man se antydninger til hvor vi vil, men ikke mange steder. Dessuten er det veldig lokalt det handler om Norge as an island Merknad [TLH2]: Punktet er ment å sikre at tillitsvalgapparatet fungerer, og at de tillitsvalgte og medlemmer får tid og rom til å drive med fagforeningsarbeid. I setningen legges til rette for at tillitsvalgte ligger det i prinsippet inne at det skal være mulig å holde medlemsmøter, informasjonsmøter osv i arbeidstiden. Derfor tillegget på arbeidsplassen

2 behandlingspraksis innenfor rammen av forsvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven. Anerkjennelse av psykologenes kompetanse, og nytten av å bevare og utvikle denne bør stimulere til at arbeidsgivere legger forholdene godt til rette for selvstendighet i yrkesutøvelsen, og kompetanseutvikling gjennom muligheter for spesialisering, samt annen etter- og videreutdanning. Høy kompetanse mån kompensres, og utvikling av spiss- og lederkompetanse må lønne seg også for arbeidstaker. Grunnleggende prinsipper: Organisasjonsfrihet, fri forhandlingsrett og streikerett er umistelige verdier. Psykologers arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger skal være forenlige med et langt yrkesliv. Likelønn er en selvfølge for den enkelte og gruppen gjennom uttelling for utdanning, erfaring, kompetanse og ansvar, og på tvers av sektorer. Merknad [TLH3]: Dette skal dekke opp prinsippet om at vi skal kunne etableres oss som avtalespesialister ved endt utdanning og ikke bare som spesialist. Merknad [TLH4]: I dette punktet dekkes retten til spesialisering, deltakelse på kurs og konferanser og retten til vedlikehold og studiepermisjon. 2. I arbeidet med å forbedre menneskers livsvilkår gjennom utvikling og formidling av, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap, mener Psykologforeningen at: Menneskenes livsvilkår blir bedre dersom psykologisk fagkunnskap blir tatt hensyn til på alle nivåer og sektorer i samfunnsplanleggingen. Psykologiske forklaringsmodeller er alltid relevante i samfunnsutviklingen, og psykologisk fagkunnskap bør anvendes i offentlig utredningsarbeid, også i andre sektorer enn helsevesenet. Psykologer kan og bør brukes i dette, og til kompetanseheving gjennom veiledning, undervisning og annen formidling. Det er viktig å fremme kunnskapen om psykologien og psykologer som endringsagenter, uansett om det er mennesker eller systemer/organisasjoner som skal endres. Grunnleggende prinsipper: Psykologer må ikke bruke sin fagkunnskap til krenkende eller undertrykkende formål Psykologisk fagkunnskap skal anvendes i arbeidet for fred, konfliktløsning og respekten for menneskerettigheter. For å oppnå best mulig helse og livskvalitet for befolkningen må offentlig planlegging vektlegge psykologisk fagkunnskap 3. I arbeidet for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand den har behov for og krav på, mener foreningen at: Psykisk helse og fysisk helse må ha samme prioritet i helsevesenet. Viljen til å benytte alle tilgjengelige politiske virkemidler, som lovforankring og øremerkede midler, for å sikre dette må være en selvfølge. Pasienters primære behandlingsansvarlige for de plagene de har, må ha tilgang til alle de virkemidler som er relevante i behandlingsforløpet. Det skal ikke være behov for annet helsepersonell for å få utløst - eller fulgt opp - pasientens rettigheter. En sterk og høykvalifisert spesialisthelsetjeneste som har fokus på sine kjerneoppgaver krever en sterk og høykvalifisert førstelinje. Sekundær- og tertiærforebygging på kommunalt nivå må derfor være hjørnesteiner i helsetjenesten. Kompetansen må være tilgjengelig i kommunene, og være lovpålagte., og lav terskel til hjelp må være et grunnleggende prinsipp. Lavterskel tjeneste er direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid. Den er tilgjengelig for alle, også brukere uten betalingsevne Merknad [TLH5]: Positivt reformulert. Vil ha minst mulig av hva vi ikke vil ha mer om hva vi vil ha. Merknad [TLH6]: Her mener jeg det er naturlig å bruke psykolgisk begge steder fordi setningen i utgangspunktet er generell og for å faktisk anerkjenne at det er flere enn oss som har en slik fagkunnskap. Henter inn psykologen i neste setning, der den kobles til det ovenfor og videre det nedenfor. Merknad [TLH7]: Blir disse litt underlige nå? Overordnet ser jeg poengene knyttet til det ovenfor, men linken er kanskje litt søkt nå? Merknad [TLH8]: Poeng som fanger opp at kvaliteten i 2.l henger sammen med kvaliteten på 1.l Og at 2.linjen blir bedre på sin kjernevirksomhet dersom de avlastes av et høykvalifisert kommunehelsevesen. Merknad [TLH9]: Her inkluderes alle oppgaver som har med forebygging å gjøre. Merknad [TLH10]: Understrek ing av at kompetansen må lovpålegges.

3 Helse-, sosial- og omsorgstjenester et offentlig ansvar. De må være underlagt politisk styring og kontroll, med klare mål, prioriteringer, ressurstildelinger og tilgjengelighet Primærforebygging må være et ideal, og må sikres gjennom tiltak på alle samfunnsområder. Alle grupper i befolkningen skal ha samme rett til psykiske helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomi, språk, etnisitet, seksuell legning, religionstilhørighet, og oppholdsstatus i landet Retten til psykiske helsetjenester må være like selvsagt som retten til somatisk helsehjelp. Befolkningen skal ha tilgang til et differensiert tilbud av psykologtjenester, både offentlige og private. Tilgangen tikl helsepersonell må i all hovedsak skje gjennom nasjonal rekruttering. Drenering av helseressursene i land i den tredje verden er uakseptabelt. 4. I arbeidet for høy faglig og etisk standard for psykologene mener psykologforeningen at: Behovet for livslang læring generelt må anerkjennes. Psykologifagets kompleksitet tydeliggjør nødvendigheten av stadig faglig oppdatering. Dette må sikres gjennom avtaleverket alle steder der psykologer arbeider. For å kunne gi god hjelp er det nødvendig å være faglig oppdatert til enhver tid. Cand. Psychol-graden skal basere seg på et vitenskapelig, teoretisk og praktisk studium, der teori og praksis kombineres gjennomgående i et seksårig studieløp. Psykologforeningen må ha en aktiv rolle i utviklingen og kvalitetssikringen av grunnutdanningen, i dialog med universitetene og legge vekten på en bred utdanning med praktisk, teoretisk og vitenskapelig forankring som er egnet til å møte samfunnets behov. Det er et offentlig ansvar å legge til rette for utdanning av spesialister i psykologi. Spesialistutdanningen må ta utgangspunkt i at utdanningen fra universitetene er på et høyt akademisk nivå, og den må bygge på de samme prinsipper som gjelder for profesjonsutdanningen hva gjelder nivå og kompetansekrav. Spesialistutdanningen må utvikles og justeres i tråd med befolkningens behov, og i tråd med psykologifagets utvikling. Autorisasjon som psykolog forplikter etter Helsepersonelloven, og andre helselover, forkrifter og veiledere for å sikre pasientenes rettigheter. Alle medlemmer må også forholde seg til de felles nordiske fagetiske prinsipper, og øvrige vedtak som utfyller disse, fattet i foreningens demokratiske organer i alle roller der de opptrer, eller kan oppfattes som å opptre som psykolog. Fagetisk råd har en viktig rolle som forvalter av fagetikken, og må ha nær kontakt med profesjonen. Utdanningen for psykologer må ha en høy faglig og etisk standard. Kapasiteten i profesjonsstudiet og spesialistutdanningen må stå i forhold til samfunnets behov, og dimensjoneres deretter. 5. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer betyr at: Merknad [TLH11]: Her slår vi fast at profesjonsstudiet er den beste modellen for utdanning av psykologer. Merknad [TLH12]: Her åpner vi for et tett samarbeid med universitetene og en aktiv rolle i utdanning. Merknad [TLH13]: Her fastslår vi at de må betale for å få spesialister. Merknad [TLH14]: Dette punktet adresserer det faktum at vi stadig blir sett sammen med høyskoleutdannede når direktoratet snakker om vår spesialistutdanning. Her fastslår vi at dette ikke er et akseptabelt nivå å se på vår utdanning. Merknad [TLH15]: Dette er et tilsynelatende enkelt punkt, men det kan åpne for at vi setter max grenser på enkelte populære spesialiteter som forhindrer utvikling og rekruttering til mindre populære. Mener vi dette eller mener vi det ikke? Merknad [TLH16]: Her innfører vi en kobling mellom fagetiske retningslinjer og øvrige vedtak som utfyller disse. Dette gir prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og veilederen for psykologer som er konsulenter en ny status i foreningen, og dette prinsippet går da rett inn i fagetisk råd som forvaltning av fagetikken. Merknad [TLH17]: Dette er også et punkt man kan si er trivielt. Men det er viktig. Det at fagetisk råd ikke er et selvstendig råd i den forstand ar de kan operere uavhengig av medlemmene er viktig, også i forståelsen av hva fagetiske retningslinjene betyr.

4 Kombinasjonen av forsker- og praktisk kompetanse er en av de grunnleggende forutsetninger for psykologifagets evne til å være relevant for samfunnet, uansett hvilket felt man arbeider innenfor. Det å sikre dobbeltkompetansens vekst- og utviklingsmuligheter er derfor et helt sentralt offentlig ansvar. Fagutvikling skjer best i åpen meningsbrytning, gjennom publiseringer og fagdebatter i ulike tidskrift, bøker og andre media. Det å bidra til dette gjennom et eget tidsskrift, med en redaktør som følger redaktørplakaten, men som eies av Psykologforeningen er viktig.. Merknad [TLH18]: Dette skal dekke opp at vi bl.a ønsker videreføring av dobbelkompetanseprosjektene. Sikring av dobbeltkompetanse er et selvfølgelig ansvar som ligger hos universitetene. Gode rammevilkår for forskning i primærhelse og spesialisthelsetjeneste er viktig for å sikre at forskning blir en integrert og naturlig del av psykologisk virksomhet, og for å sikre nasjonal kompetanse til å møte fremtidens utfordringer. Psykologisk forskning må gis prioritet. 6. I arbeidet med å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det ønskelig å samarbeide med, mener Psykologforeningen at: Et viktig bidrag vil være å hele tiden tydeliggjøre hva psykologer kan, og respektere andres yrkes/faggruppers unike kompetanse. En slik bevisstgjøring av egen og andres spesialkompetanse er den beste plattform for fruktbart samarbeid. Psykologisk virksomhet krever et høyt refleksjonsnivå om egen kompetanse og egne begrensninger. Brukerorganisasjoner og andre tjenstemottakere er blant de viktigste samarbeidspartnere for å sikre et godt helsevesen, fordi deres ståsted representerer den viktigste kunnskapen om tjenestenes nytteverdi. I psykologisk fagutøvelse må det gis rom for refleksjon rundt egen psykologisk praksis. Tett samarbeid med mottakere av psykologiske tjenester skal ha prioritet 7. I arbeidet for å organisere virksomheten slik at Norsk Psykologforenings målsettinger til enhver tid blir ivaretatt mener Psykologforeningen at: Interesse-, fag-, og samfunnspolitiske forhold skal i alle sammenhenger reflekteres i arbeidet i foreningen, disse er gjensidig avhengig av hverandre og skaper synergier. Rollen som samfunnsaktør som søker innflytelse, krever at foreningen skal ha sitt sekretariat og politiske ledelse plassert i størst mulig nærhet til myndigheter og styringsverk Internasjonalt samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå er viktige bidrag til å nå nasjonale mål. Foreningen må sikre seg at man følger med i den teknologiske utviklingen slik at medlemmer tilbys tjenester de er vant med ellers i samfunnet, og som letter deres og organisasjonens hverdag. Psykologfaglige vurderinger skal tillegges nødvendig vekt ved politiske beslutninger på alle forvaltningsnivåer. Det skal være jevn kjønnsfordeling i foreningens styrer og utvalg. Kjønnsperspektivet skal ivaretas i all aktivitet og organisering i psykologforeningen, med det formål å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Ved valg til foreningens ulike sentrale styrer og utvalg skal geografisk spredning vektlegges.

5 . SAK 63/09