NTNU S-sak 40/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Petter Wiig

Transkript

1 NTNU S-sak 40/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Petter Wiig NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Midlertidige tilsettinger ved NTNU desember Tilråding: Styret konstaterer at det arbeides godt med reduksjon av uønsket midlertidighet, og er tilfreds med at NTNU har lav midlertidighet sammenliknet med de andre store universitetene. Styret ber rektor fortsette dette arbeidet, og ha et spesielt fokus på langvarig uønsket midlertidighet. 1. Innledning Saken legger frem oppdatert statistikk over midlertidighet i sektoren (Kilde: NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Statistikken viser at NTNU samlet sett har en svak nedgang i bruken av midlertidige tilsettinger innenfor undervisnings- og forskerstillinger, saksbehandlerstillinger samt ingeniørstillinger, og ligger ca. 4 prosentpoeng under snittet for de fire breddeuniversitetene. Det har vært små endringer i andel midlertidighet blant utvalgte stillingstyper, kanskje med unntak av stilling som avdelingsingeniør der nedgangen har vært ca. 5 prosentpoeng. Nytt i år er en oversikt over langvarig midlertidighet blant forskere det er ønskelig at å se nærmere på hva som ligger bak disse tallene med sikte på å avdekke og redusere unødvendig midlertidighet i denne gruppen. Universitetsstyret har for øvrig under tidligere behandlinger truffet vedtak om hvordan midlertidigheten skal kunne reduseres, og pekt på elementer i en personalpolitikk for midlertidige tilsatte. I saken pekes det derfor på at behovet for nye tiltak ikke synes å være presserende; det er snarere et sterkere lederfokus på problemstillingene som skal til. Statistikk over midlertidighet pr er først klar etter Det er derfor problematisk å legge frem en styresak om midlertidighet i desember dersom en ønsker enhetenes kommentarer til statistikken. Det tas derfor sikte på å be enhetene kommentere statistikken i løpet av første kvartal 2015, og samtidig be om tilbakemeldinger om langvarig midlertidighet, om hvilke konkrete tiltak enhetene har gjennomført i o.l. 2. Bakgrunn Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal tilsettes fast, og gjennom dette sikres stillingsvern og forutsigbarhet. Side 1 av 10

2 Så vel Arbeidsmiljøloven, Tjenestemannsloven og Universitets- og høgskoleloven åpner imidlertid alle for at det i visse tilfeller kan tilsettes midlertidig. Universitetsstyret har behandlet problemstillinger omkring midlertidighet i 2011, 2012 og 2013 og truffet vedtak med sikte på å redusere midlertidigheten: Mai Strategiske planer med tilhørende bemanningsplaner skal brukes for å skape forutsigbarhet og dermed minske behovet for midlertidighet. - Midlertidige tilsettingsforhold skal gjøres om til faste dersom arbeidstakeren allerede har sterkt stillingsvern og fortrinnsrett til annen stilling. - NTNU skal i større grad tilsette eksternt finansierte forskere og teknisk/administrativt personale i faste stillinger selv om det er lovhjemmel for midlertidighet, spesielt dersom tilsettingen skjer innenfor strategi og strategiske bemanningsplaner. - Bruk av vikarbyrå begrenses til å løse akutte situasjoner, og innenfor en periode på 6 måneder. Ledere skal aktivt bidra til karriereplanlegging for alle tilsatte, men spesielt for stipendiater og postdoktorer for å sannsynliggjøre overgang til stilling utenfor virksomheten etter endt periode, og derigjennom skape forutsigbarhet. Som oppfølging av vedtaket utformet Personalsjefen noen utfyllende kommentarer til vedtaket og la til følgende punkter (notat av ): - Det er ønskelig å avsette økonomiske midler til lønn for eksternt finansiert ansatte under kortvarig prosjekttørke som alternativ til oppsigelse. - Det er ønskelig i større grad enn i dag å vurdere utlysning av eksternt finansierte stillinger for å sikre mer kvalifiserte søkere selv om Tjenestemannsloven og NTNUs egne bestemmelser åpner for tilsetting uten kunngjøring. - Det er ønskelig å bruke lengre tilsettingskontrakter for å redusere antall kontakter for den enkelte midlertidige tilsatte. - Det er ønskelig å vurdere merittering for eksternt finansierte forskere Desember Styret slutter seg til vurderingene i saksframlegget. - Styret presiserer at hovedregel for alle tilsettinger ved NTNU (både eksternt og internt finansiert) er fast tilsetting, med unntak av tilsetting i utdanningsstillinger, vikariater og åremålsstillinger. Tilsetting i midlertidig stilling skal derfor begrunnes særskilt. - Problematikken omkring midlertidighet drøftes med tjenestemannsorganisasjonene minst to ganger i året. Oktober 2013: Styret ber rektor fremlegge sak i desember 2013 basert på foreliggende notat og drøftinger i møtet. Desember 2013: Styret slutter seg til vurderingene i notatet og ber rektor arbeide videre med aktuelle tiltak. Styret ber om å få en tilbakemelding om utviklingen i løpet av. Side 2 av 10

3 3. Virksomhetens behov for midlertidige tilsettinger Universitets- og høgskolesektoren som i resten av arbeidslivet har behov for å foreta midlertidige tilsettinger. En del av midlertidige tilsettinger skyldes at stillingene i seg selv er midlertidige dvs. åremålsstillinger og som er typiske for sektoren: Rektor, dekanus, instituttleder, stipendiat og postdoktor. Men også andre midlertidige tilsettingsforhold vil forekomme: Tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller kunstnerisk kompetanse inngår som vesentlig element i kompetansekravet kan tilsettes på åremål. Videre kan det tilsettes midlertidig i undervisnings- og forskerstillinger for en periode dersom det til utlyst stilling ikke har meldt seg klart kvalifiserte for fast tilsetting. Og endelig har vi bistillinger, dvs. midlertidige tilsettinger i inntil 20 % av undervisnings- og forskerstilling, gjesteforelesere, sensorer, eksamensinspektører, læringsassistenter og studentassistenter osv. Disse variantene av universitetsspesifikke midlertidige tilsettinger oppleves i all hovedsak som ukontroversielle. Men også andre varianter av midlertidige tilsettinger forekommer midlertidige tilsettinger i stillinger som ikke er midlertidige i seg selv: Tilsetting på tidsavgrensede prosjekter (typisk som forsker og avdelingsingeniør), vikarer (bl.a. ved forskningstermin), timelærere ved spesielle behov og andre mer kortvarige midlertidige tilsettinger. 4. Midlertidige og faste tilsettinger noen forskjeller Dersom et tilsettingsforhold avsluttes med oppsigelse (forutsatt at grunnen til oppsigelse ligger i virksomheten og ikke hos tjenestemannen), vil dette kunne utløse rettigheter til annen stilling og til ventelønn. Rettighetene er avhengige av om vedkommende er internt eller eksternt lønnet, om vedkommende er i en undervisnings- og forskerstilling eller i en teknisk/administrativ stilling og om vedkommende er fast eller midlertidig tilsatt. I åremålsstillinger og utdanningsstillinger fratrer tjenestemannen uansett tilsettingsperiodens lengde når tiden er ute. Følgende tabell viser i hvilke situasjoner en oppsigelse utløser rettigheter: Type stilling/finansiering 1 Intern finansiering, fast tilsatt i mer enn ett år, mindre enn i to år. 2 Intern finansiering, fast tilsatt i mer enn to år eller midlertidige tilsatt i mer enn fire år 3 Ekstern finansiering, fast tilsatt mer enn to år i undervisnings- og forskerstilling 4 Ekstern finansiering, midl. tilsatt mer enn fire år i undervisnings- og forskerstilling 5 Ekstern finansiering, fast tilsatt mer enn to år i tekn./adm. stilling Annen passende stilling i virksomhet en? Annen passende stilling i staten? Ja Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei Ventelønn? Side 3 av 10

4 Når fakultetene vegrer seg for å tilsette eksternt finansierte forskere i faste stillinger, skyldes dette i første rekke konsekvensene av rettighet som følge av oppsigelse som vil inntre når prosjektet opphører krav om annen passende stilling. Men denne bestemmelsen er ikke unik: Arbeidsmiljøloven har 14-2 bestemmelser som sikrer midlertidige tilsatte på tilsvarende måte: (1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. (2) Fortrinnsretten gjelder også arbeidstaker som er midlertidig ansatt og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Dette gjelder likevel ikke arbeidstaker i vikariat. Fortrinnsretten gjelder dessuten for arbeidstaker som har akseptert tilbud om redusert stilling i stedet for oppsigelse. Disse bestemmelsene innebærer at NTNU som er underlagt Tjenestemannsloven, og f.eks. SINTEF som er underlagt Arbeidsmiljøloven, har de samme forpliktelsene ovenfor arbeidstakere som sier opp f.eks. på grunn av manglende prosjektinntekter. Etter Arbeidsmiljøloven 14 (2) har arbeidsgiver en ytterligere forpliktelse: Plikten til å ansette en oppsagt arbeidstaker i en ledig stilling vedkommende er kvalifisert for gjelder også for midlertidige ansatt, noe som ikke er tilfelle for midlertidig tilsatte eksternt finansierte forskere i staten. Det har vært noen tilfeller der fast ansatt forsker ved oppsigelse har krevd ledig stilling som førsteamanuensis innen vedkommendes fagområdet. Dette kravet har blitt avvist til nå. Begrunnelsen er at en forskerstilling og en stilling som førsteamanuensis har for forskjellig innhold: Mens forskeren i prinsippet forsker i 100 % av stillingen, vil en førsteamanuensis normalt bruke like mye tid til undervisning som til forskning. Dette prinsippet har blitt håndhevet også i de tilfellende der den oppsagte forskeren i begrenset omfang har drevet undervisning og veiledning med utgangspunkt i sitt prosjekt. Prinsippet er vesentlig: Dersom det fravikes, vil en for det første stå i fare for i økt grad å rekruttere inn i stillinger som førsteamanuensis med utgangspunkt i rettigheter og ikke etter kvalifikasjoner. For det andre vil dette vanskelig la seg forsvare samtidig som det nå er satt et fokus på undervisernes pedagogiske kvalifikasjoner. Et annet prinsipp er dette: Virksomheten har på ingen måte noen forpliktelse til å opprette en stilling for å imøtekomme rettighetene til en overtallig tjenestemann. Dennes rettigheter er utelukkende knyttet til stillinger som er opprettet og klar for en tilsettingsprosess. 5. Noen dilemmaer ved bruk av midlertidighet Det er en rekke dilemmaer knyttet til bruk av midlertidighet slik det er redegjort i pkt. 4 i S-sak 53/13 (vedlagt). Selv om en generelt ønsker å redusere midlertidighet, er det nå ønskelig å rette fokus på også langvarig uønsket midlertidighet. Side 4 av 10

5 Svært mange av våre midlertidige ansatte forskere har lang fartstid ved NTNU gjennom ulike midlertidige tilsettingsforhold: Mange har vært ansatt 3 4 år som stipendiat, noen har i tillegg vært ansatt 2 4 år som postdoktor, og noen har en rekke prosjekttilsettinger bak seg. Innføringen av de nye innstegsstillingene, som vil ha en varighet på 6-7 år, vil videre øke antall midlertidige tilsettingsforhold, og også kunne bidra til at flere ansatte totalt sett får langvarig midlertidighet. Det er også grunn til å tro at en del universitetslektorer har hatt mange midlertidige tilsettingsforhold. Paga mangler dessverre funksjonalitet som gjør det enkelt å få frem statistikk som viser hvor lenge midlertidige ansatte forskere har vært ansatt ved NTNU. Det har likevel lykkes å fremskaffe noen tall som gir et bilde av situasjonen, jfr. pkt. 6 nedenfor. 6. Statistikk Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) inneholder interessant og relevant statistikk for sektoren, deriblant tallmateriale som viser midlertidige tilsettinger. Dessverre inneholder ikke databasen opplysninger som i detaljert grad viser grunnlaget eller lovhjemmelen for den enkelte midlertidige tilsettingen, hvilket gjør det svært vanskelig å kunne anslå hvilke av disse som alternativt kunne vært gjort om til fast tilsetting. Heller ikke NTNUs lønns- og personalsystem kan benyttes til dette. Det vies til vedlagte tabeller. I tabellene nedenfor er det årsverk og ikke antall personer som er vist. Alle tall er pr Sammenlikning med andre universiteter Det er foretatt en sammenlikning med Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsø (UiT) hva angår stillingsgruppene undervisnings- og forskerstillinger, saksbehandler og utrederstillinger og ingeniørstillinger. Når nettopp disse stillingsgruppene er valgt skyldes dette at midlertidigheten ved NTNU i all hovedsak finnes her, og ikke innenfor andre grupper som f.eks. bibliotekarstillinger, renholdstillinger osv. Den kraftige økningen av stillinger fra 2013 til ved UiT antas å skyldes sammenslåing av Universitetet i Tromsø Høgskolen i Finnmark. Side 5 av 10

6 Tabell 6.1 (1) Undervisnings- og forskerstillinger, bistillinger fratrukket Institusjon Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % NTNU , , , , ,3 UiB , , , , ,3 UiO , , , , ,1 UiT , , , , ,0 Sum , , , , ,7 Med «Undervisnings- og forskerstillinger, bistillinger fratrukket» menes stillinger som høgskolelærer, amanuensis, førsteamanuensis, professor, universitetslektor, førstelektor, dosent, forsker og forskningssjef. Kommentar: Mens gjennomsnittlig midlertidighet for denne stillingsgruppen har sunket fra 21,5 % i 2013 til 20,7 % i, er midlertidigheten ved NTNU økt fra 15,6 % til 16,3 % i. Tabell 6.1 (2) Saksbehandler- og utrederstillinger Institusjon Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % NTNU , , , , ,2 UiB , , , , ,9 UiO , , , , ,4 UiT , , , , ,7 Sum , , , , ,2 Med «Saksbehandler- og utrederstillinger» menes stillinger som førstesekretær, konsulent, førstekonsulent, seniorkonsulent, rådgiver, seniorrådgiver, prosjektleder og seniorarkitekt. Kommentar: Mens gjennomsnittlig midlertidighet for denne stillingsgruppen har økt fra 15,0 % i 2013 til 15,2 % i, er midlertidigheten ved NTNU sunket fra 12,5 % til 12,2 % i. Tabell 6.1 (3) Ingeniørstillinger Institusjon Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % NTNU , , , , ,6 UiB , , , , ,8 UiO , , , , ,7 UiT , , , , ,0 Sum , , , , ,4 Med «Ingeniørstillinger» menes stillinger som ingeniør, avdelingsingeniør, overingeniør og senioringeniør. Kommentar: Mens gjennomsnittlig midlertidighet for denne stillingsgruppen har steget fra 11,2 % i 2013 til 11,4 % i, er midlertidigheten ved NTNU sunket fra 9,2 % til 7,6 % i. Side 6 av 10

7 Tabell 6.1 (4) Sammendrag Institusjon Totalt Midl. Andel Totalt Midl. Andel Totalt Midl. Andel Totalt Midl. Andel Totalt Midl. Andel NTNU ,5 % ,7 % ,9 % ,3 % ,1 % UiB ,3 % ,3 % ,4 % ,6 % ,6 % UiO ,2 % ,8 % ,8 % ,1 % ,2 % UiT ,5 % ,3 % ,4 % ,4 % ,0 % Sum ,6 % ,4 % ,1 % ,5 % ,2 % Kommentar: Mens gjennomsnittlig midlertidighet for disse tre stillingsgruppene har sunket fra 17,5% i 2013 til 17,2 % i, er midlertidigheten ved NTNU sunket fra 13.3 % til 13,1 % i NTNU har for øvrig en samlet midlertidighet innen disse stillingsgruppene som fortsatt ligger ca. 4 prosentpoeng under gjennomsnittet. 6.2 Stillinger ved NTNU Et utvalg av stillinger ved NTNU er plukket ut fra NSD og gransket nøyere. Utvalget er delvis bestemt ut fra antall tilsatte i stillingstypene og om det i perioden har vært høy andel med midlertidighet. Tabell 6.2 (1) Stillinger ved fakultetene og Fellesadministrasjonen Stillinger Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Totalt Midl. % Avdelingsingeniør , , , , ,1 Forsker , , , , ,8 Førsteamanuensis , , , , ,1 Førstekonsulent , , , , ,9 Ingeniør , , , , ,1 Konsulent , , , , ,9 Kontorsjef , , , , ,3 Overingeniør , , , , ,3 Professor , , , , ,0 Prosjektleder , , , , ,5 Rådgiver , , , , ,7 Senioringeniør , , , , ,7 Seniorkonsulent , , , , ,0 Seniorrådgiver , , , , ,8 Universitetslektor , , , , ,5 Sum , , , , ,1 Kommentar: Ser en på midlertidighet i skiller følgende stillingstyper seg ut: Avdelingsingeniør, forsker, førstekonsulent, konsulent, prosjektleder, rådgiver og universitetslektor. Innen disse stillingene er høy grad av midlertidighet i stilling som prosjektleder naturlig. Midlertidigheten i stillinger som førstekonsulent, konsulent og rådgiver må antas å skyldes vikariater uten at dette fremgår av tallmaterialet. Likeså stilling som universitetslektor en stillingstype som ofte brukes som vikar når fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger har forskningstermin. Stillingene avdelingsingeniør og forsker er de hyppigst brukte stillingstypene innen eksternt finansiert prosjekter, noe følgende tabell gir en indikasjon på: Side 7 av 10

8 Tabell 6.2 (2) Utvalgte stillinger ved NTNU fordelt på type finansiering Stillinger Totalt Intern EksternTotalt Intern EksternTotalt Intern EksternTotalt Intern EksternTotalt Intern Ekstern Avdelingsingeniør Forsker Sum Tabellene viser oppsummert dette: - NTNU ligger på samme nivå hva angår midlertidighet som i Bortsett fra for stillingen avdelingsingeniør, der midlertidigheten har sunket med ca. 5 prosentpoeng, er endringene små % av midlertidigheten blant avdelingsingeniører og forskere er knyttet til eksternt finansierte prosjekter. - Midlertidighet på eksternt finansierte prosjekter utgjør 35 % av den totale midlertidigheten. Konklusjon: Dersom antall midlertidige tilsettinger skal reduseres ytterligere, bør NTNU følgelig konsentrere seg om eksternt finansierte prosjekter. En ambisjon om en ytterligere reduksjon av andelen midlertidige tilsettinger i eksternt finansierte prosjekter må imidlertid ikke være til hinder for NTNUs ambisjoner om flere slike prosjekter. I vedlagte tabeller finner en at utviklingen har vært noe ulike for ulike fakulteter og ulike stillingstyper, og at det er ulike utfordringer. Her trekkes det frem stillingstyper der det både er relativt store absoluttall og stor andel midlertidighet (alle tall er cirkatall): HF-fakultetet - Forsker : 71 % midlertidighet av 12 årsverk - Førstekonsulent : 25 % midlertidighet av 38 årsverk - Totalt : Ned 2 prosentpoeng fra 2013 SVT-fakultetet - Førstekonsulent : 18 % midlertidighet av 68 årsverk - Førsteamanuensis : 8 % midlertidighet av 116 årsverk - Universitetslektor : 41 % midlertidighet av 35 årsverk - Totalt : Opp 3 prosentpoeng fra 2013 DMF - Avdelingsingeniør : 33 % midlertidighet av 54 årsverk - Forsker : 72 % midlertidighet av 73 årsverk - Førstekonsulent : 24 % midlertidighet av 35 årsverk - Overingeniør : 14 % midlertidighet av 58 årsverk - Universitetslektor : 44 % midlertidighet av 23 årsverk - Totalt : Ned 3 prosentpoeng fra 2013 Side 8 av 10

9 IME - Totalt : Opp 1 prosentpoeng fra 2013 IVT - Forsker : 82 % midlertidighet av 40 årsverk - Førstekonsulent : 19 % midlertidighet av 44 årsverk - Totalt : Opp 2 prosentpoeng fra 2013 NT - Forsker : 77 % midlertidighet av 46 årsverk - Totalt : Opp 2 prosentpoeng fra 2013 AB - Totalt : Ned 5 prosentpoeng fra 2013 VM - Totalt : Ned 2 prosentpoeng fra 2013 Fellesadministrasjonen - Førstekonsulent : 12 % midlertidighet av 89 årsverk - Totalt : Ned 2 prosentpoeng fra 2013 Det skal for øvrig understrekes her at NTNU ikke har satt måltall på midlertidighet. I tillegg til at det er utfordrende å fastsette tallmessig hva som er et akseptabelt nivå på midlertidighet, vil det åpenbart være nødvendig med ulike måltall for ulike stillinger, og antagelig også med ulike måltall for ulike enheter avhengig av først og fremst innslaget av eksternt finansiert virksomhet. 6.3 Langvarig midlertidig tilsettinger ved NTNU Som nevnt ovenfor er det fremskaffet tall som viser varigheten av midlertidighet i de fleste av forskerstillingene. Det er inkludert ansatte som har sluttdato frem mot 2018: Tabell 6.3 (1) Lengde på midlertidighet i forskerstillinger Lengde på midlertidighet Årsverk 1 mnd - 3 år og 11 mnd 68 4 år - 7 år og 11 mnd 50 8 år - 11 år og 11 mnd år eller mer 7 Totalsum 143 Som nevnt under pkt. 5 kan det være flere grunner til langvarig midlertidig tilsettinger: Tidligere tilsettinger kan ha vært som stipendiat, noen ganger som postdoktor, og nå på eksternt finansiert prosjekt. Midlertidige tilsettinger i slike åremålsstillinger er både legitimt og nødvendig. Men når dette etter disse periodene fortsetter med nye midlertidige tilsettinger i forskerstillinger der det kan tilsettes i faste stillinger, kan den totale lengden bli for lang. Side 9 av 10

10 7. Rapportering fra enhetene om bruk av LOSAM Styret ba i desember 2012 om at midlertidighet drøftes med tjenestemannsorganisasjonene minst to ganger i årene. Dersom slike drøftinger skal være meningsfylte må de foregå nærmest mulig virkelighet, dvs. i LOSAM for de forskjellige enhetene. Det er også en forutsetning for gode drøftinger at det foreligger relevant statistikk, best mulig dokumentasjon på hva som har skjedd av tilsettinger og hvilke planer ledelsen av enheten har. Det er foretatt en enkel kartlegging av LOSAMs involvering på enhetene. Rapporteringen tilbake tyder på at det er noe varierende i hvilken grad LOSAM blir trukket inn i arbeidet med å redusere omfanget av midlertidighet. 8. Tiltak som det arbeides videre med Siden 2011 er det truffet vedtak om en lang rekke tiltak som dels er ment å redusere omfanget av midlertidige tilsettinger, og som dels som skal føre til en bedre personalpolitikk for de som faktisk er midlertidig ansatt enten dette er gjennom tilsetting i åremålsstillinger eller i ordinære stillinger. Det er derfor vanskelig å se for seg ytterligere tiltak som skal bedre situasjonen, og at det nå snarere er om å gjøre å ta i bruk de redskapene som foreligger. I så fall er det et sterkere lederfokus på problematikken som skal etterspørres, samtidig som en for enhetenes HR-seksjonene kan ønske seg en større bevissthet omkring de mulighetene som foreligger. Oversikten mot slutten av pkt. 6.2 viser innen hvilke stillinger de forskjellige enhetene har med midlertidighet av en viss størrelse. Det vil være interessant å få enhetenes kommentarer til dette. Likeså ville bakgrunnen for den langvarige midlertidigheten være interessant å se, jfr. pkt Hvilke konkrete tiltak enhetene har gjennomført for å få redusert midlertidigheten vil også være nyttig å få en oversikt over, spesielt vil en oversikt over når det ble tilsatt fast det det var lovhjemmel for å tilsette midlertidig være interessant. Det tas sikte på å foreta en kartlegging av disse forholdene i løpet av første kvartal Vedlegg: - S-sak 53/13: - Enhetsvise tabeller Side 10 av 10