Opplæring innanfor kriminalomsorga 2009
|
|
|
- Martine Jansen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Opplæring innanfor kriminalomsorga
2 Fylkesmannen i Hordaland Kopiering er ikkje tillate utan etter avtale med den som har opphavsretten ISSN: Formgjeving omslag: Herrene Grimstad & Skogen AS, herrene.com Trykk og layout: 2
3 FYLKESMANNEN I HORDALAND RAPPORT Rapport OPPLÆRING opplæring INNANFOR innanfor KRIMINALOMSORGA kriminalomsorga
4 4
5 Føreord Fylkesmannen i Hordaland utarbeider kvart år ein samla nasjonal rapport om opplæringa innanfor kriminalomsorga. Rapporten for 2009 inneheld oppsummering av tilbakemeldingane frå skolane om dei ulike sidene ved opplæringa som opplæringstilbod, elevtal, forvaltningssamarbeid og oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 ( ). Rapporten inneheld og eit oversyn over delar av aktiviteten på dette området hos Fylkesmannen i Hordaland. Rapporten byggjer på eit rapporteringsskjema som er utfylt av skolane og sendt til fylkeskommunen ved opplæringsavdelinga. Rapporteringa er ein lekk i ei systematisk resultatoppfølging av dette området innanfor utdanningssektoren. Det er no etablert opplæring ved 51 anstaltar. Det er opplæring ved alle fengsel som skal ha skole. Frå og med 2009 blir elevplassane talde på ein ny måte. Skolane registrerer tal elevar både på heiltid og deltid. Slik får vi eit meir presist bilete av den faktiske opplæringsaktiviteten som føregår. Vi får eit gjennomsnittleg elevtal på heiltid og deltid. I 2009 var det gjennomsnittlege elevtalet på 1751, 784 på heiltid og 967 på deltid. Dei siste åra har det vore fokusert på å få meir yrkesopplæring. Vi ser at det innanfor vidaregåande skole også i 2009 er ei dreiing frå teori mot meir yrkesretta opplæring. Nesten to av tre elevar (heiltid) er innanfor yrkesretta opplæring. Det er positivt at fleire skolar legg til rette for korte, arbeidskvalifiserande kurs som gir kompetanse i arbeidslivet. Talet på inngåtte lærekontraktar og på dei som har tatt fagprøve/sveinebrev har fordobla seg i høve til føregåande år. Det er ei god utvikling, men gjennom eit enda betre samarbeid mellom skolane og arbeidsdrifta i fengsla, må det leggjast til rette for at fleire kan ta fagprøve. Realkompetanseprosjeket blei avslutta hausten Erfaringa frå prosjektet skal medverke til auka bruk av realkompetansevurderingar innan opplæring i kriminalomsorga og til eit meir heilskapleg og tilrettelagt opplæringsløp. Men framleis er det mange skolar som ikkje gjennomfører realkompetansevurderingar. Rapporten viser at det framleis er slik at mange skolar ikkje har gode nok undervisningslokale og dette går utover ressursutnyttinga i opplæringa når kriminalomsorga ikkje stiller eigna lokale til disposisjon. Dei innsette har rett til opplæring innom IKT på lik line med andre elevar. Digital kompetanse er ein av dei grunnleggjande dugleikane som er heimla i Opplæringslova. Den nasjonale løysinga IFI - internett for innsette skal sikre denne retten, og det er vedteke ein utrullingsplan som skal sikre at alle skolane/fengsla får ta i bruk denne løysinga i 2009 og Fylkesmannen i Hordaland vonar denne rapporten vil verka som eit viktig innspel i drøftingane omkring opplæring innanfor kriminalomsorga. Arbeidet med rapporten er gjort av seniorrådgjevar Torfinn Langelid og rådgjevar Paal Chr. Breivik, Fylkesmannen i Hordaland. Bergen, juni 2010 Kjellbjørg Lunde Utdanningsdirektør 5
6 6 Innhald Føreord INNLEIING TILRETTELEGGING OG GJENNOMFØRING AV RAPPORTERINGA Rapportering Gjennomføring RAPPORTERINGA Resultatmål for Generell vurdering av verksemda Tilsette, innsette og elevar Utdanningsnivå og kurs Alder Dom og varetekt Frigang til skole og arbeid Opplæringstilbod og resultat...16 Det gjennomsnittlege elevtalet i 2009 var på 1751, fordelte med 784 elevar på heiltid og 967 på deltid Lærekontraktar og fagbrev/sveinebrev Eksamen Forvaltningssamarbeid Elevdemokrati Prosjekt og utviklingsarbeid Evaluering av eiga verksemd Oppfølging av Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, Enda en vår Yrkesfagleg opplæring Bruk av IKT på skolen Spesialpedagogisk kompetanse Informasjon om skolen Kompetanseheving Opplæring gjennom heile året Undervisningslokala RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA Arbeidsoppgåver Tilsyn og kontroll Etablering av opplæring i Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid Kartleggingsarbeid Internasjonalt arbeid...36
7 Oversyn over tabellar, figurar og vedlegg Tabellar: Tabell 1 Samla tal elevar heiltid og deltid fordelte på utdanningsprogram i vgs (i prosent)...17 Tabell 2 Oversyn over skolar som har medverka til at elevar har fått gjennomføra realkompetansevurderingar i 2009, fordelt på tryggleiksnivå...17 Tabell 3 Oversyn over kven som møter på ulike nivå i samarbeidet...21 Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning...30 Tabell 5 Oversyn over opplæringa...39 Figurar: Figur 1 Tal heiltid- og deltidsstillingar frå 2002 til Figur 2 Tal elevar som fekk opplæring i 2009 fordelte på utdanningsnivå og kurs...13 Figur 3 Gjennomsnittleg elevtal i prosent for elevane på heiltdi og deltid fordelte på utdanningsnivå og kurs...13 Figur 4 Tal elevar i anstalt fordelt på alder...14 Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå Figur 7 Gjennomsnittleg elevtal samla på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs...16 Figur 8 Tal på inngåtte lærekontraktar...18 Figur 9 Tal på fagbrev/sveinebrev...18 Figur 10 Tal elevar som har teke eksamen og ulike kurs i Figur 11 Evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, NAV-arbeid og programverksemda i prosent...20 Figur 12 Samarbeidet med arbeidsdrifta har ført til nye opplæringstilbod...21 Figur 13 Tal skolar som har/ikkje har elevråd og tillitsvalde elevar...22 Figur 14 Tal skolar som deltar i ulike utviklingsprosjekt...22 Figur 15 Oversyn over korleis skolane gjennomfører evaluering av eiga verksemd (tal skolar)...23 Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar)...24 Figur 18 Tal skolar som nyttar nettstøtta opplæring, integrerer IKT i undervisninga og har nettilgang via nasjonal brannmur...25 Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring fordelt på utdanningsnivå...25 Figur 20 Tal skolar som har tilbod om spesialundervisning, har spesialpedagogisk kompetanse og kontakt med PPT...26 Figur 21 Oversyn over kven som informerer om skolen ved inntak i fengslet ved inntak i fengslet (tal skolar)...26 Figur 22 Oversyn over kompetansehevande tiltak som blir gitt, og om tiltaka har vore i tråd med behov (tal skolar)...27 Figur 23 Skolar som gir opplæring i feriane...28 Figur 24 Oversyn over kva slags opplæringstilbod som blir gitt dersom skolane gir undervisning heile året (også sommar) tal skolar
8 Vedlegg: Vedlegg 1: Rapporteringsskjema Vedlegg 2: Elevar i fengsel/skole fordelte på opplæringstilbod, heiltid og deltid Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av mars/ Vedlegg 4: Aldersfordeling innsette/elevar Vedlegg 5: Registrerte elevar på årsbasis, gjennomsnittleg elevtal - gjennomtrekk Vedlegg 6: Fordeling av insette/elevar - dom/varetekt/forvaring og sikring Vedlegg 7: Registrerte elevar i fordelte på fengsel/oppfølgingsklassar Vedlegg 8: Fordeling av innsette/elevar - kjønn Vedlegg 9: Innsette/elevar - frigang til skole og arbeid Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassane fordelte på; - under straffegjennomføring og har vore under straffegjennomføring Vedlegg 11: Tildelte lærarårstimar Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassane rekrutterte frå ulike samarbeidspartar Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs - elevar fordelte på heiltid og deltid Vedlegg 14: Andre kurs - elevar fordelte på heiltid og deltid Vedlegg 15: Praksis og opplæring i bedrift og skole Vedlegg 16: Elevar fordelte på avlagde eksamenar innan ulike utdanningsnivå Vedlegg 17: Ulike typar avbrot der undervisninga stoppar opp Vedlegg 18: Tal elevar som har gjennomført ulike kurs Vedlegg 19: Lærarar fordelte på heil- og deltidsstilling Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon, kontorpersonale, rådgjeving og lærarårsverk 104 Vedlegg 21: Vedlegg 22: Elevar i prosent i fengsel og i oppfølgingsklasse på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs Tal på elevar som har teke eksamen/kompetansebevis/delkompetanse/ universitet og høgskole/ikkje-kompetansegjevande kurs/ arbeidskvalifiserande kurs og andre kurs Vedlegg 23: Innsette - frigang til skole og arbeid i tidsrommet
9 1 INNLEIING Målsetjinga med rapporten er at han skal vera eit faktabasert utgangspunkt for drøfting av verksemda med sikte på vidareutvikling av området. Sentrale aktørar i denne drøftinga er fylkeskommunen og skolane i lag med kriminalomsorga. Fylkesmannen kan nytte rapporten som utgangspunkt for gjennomføring av tilsyns- og kontrollverksemd og rettleiings- og informasjonsarbeid overfor fylkeskommunen. 2 TILRETTELEGGING OG GJENNOMFØRING AV RAPPORTERINGA 2.1 Rapportering Rapporteringsskjemaet blei sendt ut i desember 2008 (sjå vedlegg 1). Det har sju hovudområde: Om anstalten og fangebefolkninga (Desse opplysningane får skolane gjennom KOMPIS - kriminalomsorga sitt eige dataregister) Om skolen Om dei innsette/frigjevne Om elevane Skoleoppsummering for året Om lærarane Andre sider ved opplæringsverksemda Rapporteringsskjemaet har på nokre spørsmål to teljedatoar og på eitt spørsmål (spm 20) fire teljedatoar. Det er for å sikre at ikkje berre ein dato skal bli utslagsgjevande og at data blir korrekte og samanliknbare. Ulike fengselsfaglege disposisjonar og andre tilhøve, kan på ein teljedato føre til svært lågt registrert elevtal og dermed gi inntrykk av dårleg kapasitetsutnytting. Når elevtalet blir tald fire gonger, er vi sikra eit betre bilete av kapasitetsutnyttinga. I rapporten opererer vi med eit gjennomsnittstal. Frå og med 2001 har rapporteringsskjemaet blitt utvida med kvalitative spørsmål som gjeld ulike sider i samband med samarbeidet med fengslet, standard på undervisningslokale, bruk av IKT og andre forhold ved skoleverksemda som det er ønskjeleg å ta opp. Frå og med 2009 har vi sløyfa tal elevplassar, og gått over til å registere elevtal på heiltid og deltid fire gonger i året. På denne måten får vi fram eit gjennomsnittleg elevtal som på ein betre måte dekkjer den samla aktiviteten ved skolane. Frå og med 2005 er det også lagt inn spørsmål om oppfølging av St.meld.nr.27 ( ). Det er 37 skolar som har rapportert på aktiviteten i til saman 51 fengsel/ fengselsavdelingar i Det er til saman 51 utfylte rapporteringsskjema, eitt skjema kan ha informasjon om fleire fengsel/avdelingar. 9
10 2.2 Gjennomføring. Skolane skal levere rapporteringsskjemaet ved utgangen av kvart år til fylkeskommunen v/utdanningsetaten. Fylkeskommunen sender rapporteringsskjema samla til Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga m/kopi til utdanningsavdelinga hos fylkesmannen i kvart fylke. Fylkesmannen i Hordaland utarbeider på grunnlag av rapporteringsskjema kvart år ein samlande nasjonal rapport om fengselsundervisninga. Som vedlegg følgjer eit samla oversyn over tabellar, figurar og vedlegg for dei som ønskjer å gå grundigare inn i materialet. Gjennom desse årlege rapportane vil ein over tid sjå utvikling og forandring og dermed ha ei sikrare plattform for å setje i gang tiltak som kan fornye og på ein betre måte tilpassa opplæringa til framtidige yrke. 3 RAPPORTERINGA 3.1 Resultatmål for 2009 I stortingsproposisjon nr 1 for formulerte Kunnskapsdepartementet målsetjinga for og omtale av Opplæring innanfor kriminalomsorga Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga slik: Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller frisette som har rett til utdanning, og som ønskjer det. Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som er arbeidskvalifiserande, men ikkje formelt kompetansegivande. Rapport for Frå 2005 til 2007 har budsjettet for opplæring innafor kriminalomsorga auka frå 107,3 mill. kroner til 160,9 mill. kroner. Styrkinga av budsjettet har ført til at det er starta opplæringstilbod ved 15 nye fengsel i denne perioden, og fleire fengsel har utvida skoletilbodet som følgje av auka soningskapasitet i dei seinare åra. I 2008 vil det bli gitt opplæringstilbod ved alle anstaltar i Noreg. Det var personar, i fengsel og 301 i oppfølgingsklassar, som tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av Litt færre enn før tok ei eller anna form for eksamen, 644 i 2007 mot 688 i Det var ein auke i talet på elevar som tok ikkje-kompetansegivande kurs, frå elevar i 2006 til elevar i Det har også vore stor auke i talet på lærarar. Utdanningsdirektoratet er delegert ansvaret for å følgje opp utviklinga av opplæringstilbodet i kriminalomsorga. Fylkesmannen i Hordaland har nasjonale koordineringsoppgåver på dette området. Digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i dei nye læreplanane, og det er viktig å få til ei fullgod opplæring på dette området i kriminalomsorga. Det er i samarbeid med Justisdepartementet lagt ein plan for bruk av IKT/Internett i opplæringa i kriminalomsorga som sikrar både dei pedagogiske og tryggingsmessige løysingane. For å få 10
11 fleire og meir fleksible opplæringstilbod er det sett i gang eit prosjekt om fjernundervisning / nettstøtta læring. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på posten på same nivå som i Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen I samband med drøftinga av tilskottsordninga sa komiteen under KRIMINALOMSORG (POST 68): Komi t e e n viser til at det har vært et overordnet prinsipp at innsatte/domfelte har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere, jf. opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene.fra har budsjettet for opplæring innen kriminalomsorgen økt fra 107,3 mill. kroner til 183,3 mill. kroner. K omi t e e n viser til at det er satt i gang flere prosjekter for å utvikle og forbedre opplæringen. Komiteens medlemmer fra Fremsk r i t t s p a r t i e t vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn vil d i s s e me d l emme r vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å ha en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. D i s s e medlemmer vil understreke at de ressursene som bevilges til utdanning i kriminalomsorgen, i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud. 3.2 Generell vurdering av verksemda Tilsette, innsette og elevar Det vart ved utgangen av 2009 gitt tilbod om opplæring i 51 fengsel og fengselsavdelingar. Alle fengsla regjeringa meiner skal ha opplæring, har no fått etablert skole. Moss og Fredrikstad fengsel blei lagt ned med verknad frå 1. oktober Det er etablert oppfølgingsklassar 10 stader i landet. I 2009 var det tilsett 442 lærarar (158 heiltid og 284 deltid) som til saman utgjorde 276 årsverk. 11
12 10 Figur 1 Tal heiltid- og deltidsstillingar frå 2002 til 2009 Figur 1 Tal heiltid- og deltidsstillingar frå 2002 til 2009 Figur 1 viser utviklinga over heiltid- og deltidsstillingar i perioden Vi ser Figur 1 viser utviklinga over heiltid- og deltidsstillingar i perioden Vi ser at d at det sidan 2002 har vore ein jamn auke i talet på lærarar, både på heil- og deltid. I 2002 var har vore ein jamn auke i talet på lærarar, både på heil- og deltid. I 2002 var talet på lærarar 300 (1 talet på lærarar 300 (134 heiltid og 166 deltid). Talet på årsverk har auka med 40,5 prosent i denne 166 deltid). perioden. Talet Fengsla på årsverk som er har med auka i rapporten med 40,5 hadde prosent til saman i denne ein kapasitet perioden. på 3515 Fengsla plassar. som er med i rap Frå til saman og med ein 2009 kapasitet har vi gått på over 3515 til plassar. å telje elevplassar Frå og på med ein ny 2009 måte. har Skolane vi gått registrerer over til å tal telje elevplassar elevar måte. på Skolane heiltid registrerer og deltid. Slik tal får elevar vi eit på betre heiltid bilete og av deltid. den faktiske Slik får opplæringsaktiviteten eit betre bilete av som den faktiske føregår. opplæringsaktiviteten Vi får eit gjennomsnittleg som føregår. elevtal Vi på får heiltid eit gjennomsnittleg og deltid. I 2009 elevtal var det gjennomsnittlege på heiltid og deltid. I 2009 va elevtalet gjennomsnittlege på 1751, 784 elevtalet på heiltid på og 1751, 967 på 784 deltid. på heiltid (sjå vedlegg og 9672). på Det deltid. medfører (sjå at vedlegg nesten 2). Det medfører a halvparten (48,7 prosent) av dei av dei innsette innsette var i var ein i ein opplæringssituasjon. Om lag lag innsette (9120 (9120 i fengsel i fengsel og 924 og i 924 i oppfølgingsklassar) tok del i tok ei del i ei eller anna fo eller opplæring anna form i for opplæring Dette talet i er høgt Dette mellom talet er anna høgt på mellom grunn anna av på at den grunn gjennomsnittlege av at den soningstida gjennomsnittlege dagar) og at ein soningstida del elevar er kort talt fleire (97 dagar) gonger. og at Ein ein innsett del elevar kan er delta talt fleire på fleire gonger. opplæringstilbod Ein gjen innsett kan I snitt delta sona på fleire 208 opplæringstilbod kvinner fordelt gjennom på 24 fengsel året. (sjå vedlegg 8). I rapporteringsperioden var 27 innsette I snitt av utanlandsk sona 208 kvinner opphav fordelt (sjå på vedlegg 24 fengsel 3). Dette (sjå vedlegg er ein 8). auke I rapporteringsperioden på 3,9% frå 2008 og frå 2007 på 7 var 27,3% av dei innsette av utanlandsk opphav (sjå vedlegg 3). Dette er ein auke på 3,9% frå 2008 og frå 2007 på 7,6% Utdanningsnivå og kurs Vi har fordelt Utdanningsnivå på elevane på utdanningsnivå; og kurs grunnskole, vidaregåande opplæring og høgskole/univ tillegg ulike kurs som engelsk for utanlandske innsette, norsk som andrespråk (NOA), arbeidskvali Vi har fordelt elevane på utdanningsnivå; grunnskole, vidaregåande opplæring og høgskole/ kurs, andre kurs og frigang. universitet. I tillegg har vi ulike kurs som engelsk for utanlandske innsette, norsk som andrespråk (NOA), arbeidskvalifiserande kurs, andre kurs og frigang. 12
13 11 11 Figur Figur 2 Tal elevar 2 Tal elevar som fekk som opplæring fekk opplæring i 2009 i fordelte 2009 fordelte på utdanningsnivå på utdanningsnivå og kurs og kurs Figur 2 Tal elevar som fekk opplæring i 2009 fordelte på utdanningsnivå og kurs Figur 2 Figur viser 2 tal viser elevar tal elevar i 2009 i som 2009 fekk som opplæring fekk opplæring fordelte fordelte på utdanningsnivå på utdanningsnivå og kurs. og Det er positivt at mange kurs. innsette Figur Det 2 gjennomfører viser er positivt tal elevar at mange arbeidskvalifiserande i 2009 innsette som fekk gjennomfører opplæring kurs. Det fordelte arbeidskvalifiserande er korte på kompetansegjevande utdanningsnivå kurs. og Det kurs. er kurs korte Det som er gir positivt at sertifisering mange innsette i arbeidslivet. gjennomfører arbeidskvalifiserande kurs. Det er korte kompetansegjevande kurs som gir kompetansegjevande kurs som gir sertifisering i arbeidslivet. sertifisering i arbeidslivet. Det var Det var Figur 3 Gjennomsnittleg elevtal i prosent for elevane på heiltid og deltid fordelte på utdanningsnivå 3 Gjennomsnittleg og kurs elevtal i prosent for elevane på heiltid og deltid fordelte på mannlege om lag ein innsette av tre om lag ein av tre Figur utdanningsnivå Figur 3 Gjennomsnittleg og kurs elevtal i prosent for elevane på heiltid og deltid fordelte på (36,6%) mannlege og innsette nesten utdanningsnivå Figur 3 viser og kurs korleis gjennomsnittleg elevtal er fordelt på utdanningsprogram og halvparten (36,6%) og nesten kurs. (45,2%) av dei Over halvparten Figur 3 viser (55%) korleis av elevane gjennomsnittleg er innanfor elevtal vidaregåande er fordelt opplæring. på utdanningsprogram halvparten Dette gjeld dei som og kvinnelege går kurs. på heiltid. Figur Over 3 halvparten Ein viser av korleis ti går (55%) på gjennomsnittleg arbeidskvalifiserande av elevane er elevtal innanfor kurs. er vidaregåande fordelt Andre på kurs utdanningsprogram opplæring. (45,2%) av dei får oppslutnad frå 21,2 Dette innsette som gjekk % og av kurs. elevane, gjeld Over dei medan halvparten som går 7,8 på prosent (55%) heiltid. av av Ein elevane elevane av ti går er går innanfor på på arbeidskvalifiserande høgskole/universitetsutdanning. vidaregåande opplæring. kurs. Andre kvinnelege kurs Dette får gjeld oppslutnad dei som frå går 21,2 på heiltid. % av elevane, Ein av ti medan går på 7,8 arbeidskvalifiserande prosent av elevane kurs. går på Andre på innsette skolen som (sjå gjekk høgskole/universitetsutdanning. kurs får oppslutnad frå 21,2 % av elevane, medan 7,8 prosent av elevane går på på skolen (sjå høgskole/universitetsutdanning. 13
14 Det var om lag ein av tre mannlege innsette (36,6%) 12 og nesten halvparten (45,2%) av dei kvinnelege innsette som gjekk på skolen (sjå vedlegg 8). Samanlikna med føregåande år er det ein aukande del av fangebefolkninga som tar del i opplæring. For mannlege innsette utgjer auken 5,8 vedlegg prosent 8). og Samanlikna for kvinnelege med innsette føregåande 8 prosent. år er det ein aukande del av fangebefolkninga som tar del i opplæring. For mannlege innsette utgjer auken 5,8 prosent og for kvinnelege innsette 8 prosent Alder Alder Elevane er i all hovudsak godt vaksne elevar og om lag to av tre (65,2%) er i alderen Elevane er i all hovudsak godt vaksne elevar og om lag to av tre (65,2%) er i alderen å Dette år. Dette talet talet har har halde halde seg seg nokolande nokolande stabilt stabilt dei dei siste siste fire-fem fire-fem åra, åra, men men det det er ein er ein nedgang i høve til 200 nedgang talet i høve var til 72, prosent. då talet Elevar var 72,9 i alderen prosent. 41 Elevar -50 i alderen år har auka frå 8,9 prosent i 2003 til år 15,9 har auka prosent frå 8,9 i 2009 prosent (sjå vedlegg i 2003 til 4). 15,9 Dette prosent gjer det i 2009 viktig (sjå for vedlegg skolane 4). å Dette gjer det viktig fokusere skolane på vaksenpedagogikk å fokusere på vaksenpedagogikk innan opplæring for innan dei innsette. opplæring for dei innsette. Berre omlag Berre fem omlag prosent fem prosent av elevane av elevane er i alderen i alderen år og 20 like år stor og like del stor er over del 50 er over 50 år. Dett år. Dette tilsvarar omlag aldersfordelinga i i fangebefolkninga generelt (sjå (sjå vedlegg 4). 4). Figur 4 Tal elevar i anstalt fordelt på alder, i perioden Figur 4 Tal elevar i anstalt fordelt på alder Av dei 959 innsette med utanlandsk bakgrunn, deltok i snitt 320 i opplæring (sjå vedlegg Figur 4 3). viser Det elevane vil seia at aldersfordelt nesten 1 av i 3 perioden innsette 2001 i denne gruppa tok ei eller anna form for utdanning medan dei sat inne. Det er ein auke frå 22 prosent i 2008 til 33,4 prosent i Av dei 959 innsette med utanlandsk bakgrunn, deltok i snitt 320 i opplæring (sjå vedlegg 3). Det vil Det var 403 elevar som var innom opplæring i norsk som andrespråk, og 348 fekk at nesten 1 av 3 innsette i denne gruppa tok ei eller anna form for utdanning medan dei sat inne. Det er ein a engelskopplæring for utanlandske innsette (sjå vedlegg 7). Over halvparten (55,9%) av frå 22 prosent i 2008 til 33,4 prosent i Det var 403 elevar som var innom opplæring i norsk som dei andrespråk, innsette med og utanlandsk 348 fekk engelskopplæring bakgrunn finn ein for fordelt utanlandske på 6 fengsel: innsette Oslo (sjå fengsel, vedlegg Ullersmo 7). Over halvparten (55,9% fengsel, dei innsette Ringerike med fengsel, utanlandsk Åna bakgrunn fengsel, Bergen finn ein fengsel fordelt og på Trondheim 6 fengsel: Oslo fengsel fengsel, (sjå vedlegg Ullersmo 3). fengsel, Ringeri fengsel, Åna fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel (sjå vedlegg 3) Dom og varetekt Det er 20,4% av elevane som sit i varetekt, medan ca 26,0% av den totale fangebefolkninga er varetektsdømde (sjå vedlegg 6). Av alle som sit i varetekt, er 27,8% elevar. Av alle som sonar dom, e 39,5% elevar. 14
15 Dom og varetekt Det er 20,4% av elevane som sit i varetekt, medan ca 26,0% av den totale 13 fangebefolkninga er varetektsdømde (sjå vedlegg 6). Av alle som sit i varetekt, er 27,8% elevar. Av alle som sonar dom, er 39,5% elevar. Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009 Figur 5 viser at delen av elevar som sit i varetekt (20,4%), er om lag på same nivå som han vore dei siste åra. Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009 Figur 5 Elevar i anstalt fordelte på dom og varetekt frå 2004 til 2009 Figur viser Frigang at delen til av skole elevar som og sit arbeid i varetekt (20,4%), er om lag på same nivå som Skolane Figur han 5 har rapporterer viser vore at dei delen siste på av kor åra. elevar mange som av sit elevane i varetekt som (20,4%), har frigang er om lag til på skole same eller nivå arbeid. som han har vore dei siste åra Frigang til skole og arbeid Frigang til skole og arbeid Skolane rapporterer på kor mange av elevane som har frigang til skole eller arbeid. kolane rapporterer på kor mange av elevane som har frigang til skole eller arbeid. Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå Figur 6 Tal innsette som har frigang til skole og frigang til arbeid frå Figur 6 viser tal innsette som har hatt frigang til skole og frigang til arbeid frå Figur Tal 6 på viser elevar tal som innsette får frigang som har til skole hatt i frigang denne rapporteringa, til skole og frigang har hatt til ei arbeid positiv frå utvikling Tal p Figur som 6 Tal og får har innsette frigang nesten som til fordobla skole har frigang seg i denne frå til føregåande skole rapporteringa, og frigang år, frå har til 1,3% arbeid hatt til ei frå 2,1% positiv i 2009 utvikling (sjå vedlegg og har 23). nesten fordobla seg fr føregåande år, frå 1,3% til 2,1% i 2009 (sjå vedlegg 23). Figur 6 viser tal innsette som har hatt frigang til skole og frigang til arbeid frå Tal på elevar om får frigang til skole i denne rapporteringa, har hatt ei positiv utvikling og har nesten fordobla seg frå øregåande år, frå 1,3% til 2,1% i 2009 (sjå vedlegg 23). 15
16 Opplæringstilbod og resultat 3.3 Opplæringstilbod og resultat Det gjennomsnittlege elevtalet i 2009 var på 1751, fordelte med 784 elevar på heiltid og 967 på deltid. Det gjennomsnittlege elevtalet i 2009 var på 1751, fordelte med 784 elevar på heiltid og 967 på deltid. 16 Figur 77 Gjennomsnittleg elevtal elevtal samla samla på heiltid på heiltid og deltid og deltid fordelt fordelt på utdanningsnivå på utdanningsnivå og kurs og kurs I figur 7 ser vi på korleis I figur korleis 7 ser vi det korleis gjennomsnittlege det gjennomsnittlege elevtalet elevtalet fordeler fordeler seg seg totalt totalt på utdanningsnivå på og kurs. Av det samla utdanningsnivå gjennomsnittlege og kurs. elevtalet Av det på samla 1751 gjennomsnittlege finn vi at 729,75 elevtalet elevar på (heiltid 1751 finn og deltid) vi at er innanfor 729,75 elevar (heiltid og deltid) er innanfor vidaregåande opplæring. Det er få elevar vidaregåande opplæring. Det er få elevar som tek grunnskolen, ein situasjon som har vart i fleire år. Innanfor som tek grunnskolen, ein situasjon som har vart i fleire år. Innanfor arbeidskvalifiserande arbeidskvalifiserande kurs er det samla talet 131,75 elevar og det er også ein del elevar som tar høgskole/ kurs er det samla talet 131,75 elevar og det er også ein del elevar som tar høgskole/ universitetsutdanning. I samband med etablering av skole i fengsel dei siste åra, har det vore ein auke i korte universitetsutdanning. I samband med etablering av skole i fengsel dei siste åra, har det vore arbeidskvalifiserande kurs. Det gjennomsnittlege elevtalet for andre kurs ligg samla på 731,50. Andre kurs er ein auke i korte arbeidskvalifiserande kurs. Det gjennomsnittlege elevtalet for andre kurs ofte korte og ligg motivasjonsfremjande samla på 731,50. Andre tilbod kurs som er ofte blir korte gitt og for motivasjonsfremjande å fremje interessa for tilbod opplæring. som blir Dersom ein samanliknar gitt fordelinga for å fremje av elevplassar interessa for mellom opplæring. fengsel Dersom og i ein oppfølgingsklasser, samanliknar fordelinga ser vi av at elevplassar det er litt mindre bruk av opplæring mellom gjennom fengsel andre og kurs i oppfølgingsklasser, og litt større del ser elevplassar vi at det er i litt vidaregåande mindre bruk opplæring av opplæring i oppfølgingsklassane gjennom enn opplæring andre i fengsel(sjå kurs og litt vedlegg større del 21). elevplassar i vidaregåande opplæring i oppfølgingsklassane enn Ser vi opplæring på fordelinga i fengsel av (sjå gjennomsnittleg vedlegg 21). elevplassar innan vidaregåande skole -heiltid, er nesten to av tre elevar innanfor yrkesretta Ser vi på opplæring. fordelinga Tal av gjennomsnittleg elevplassar er høgast elevplassar når det innan gjeld vidaregåande utdanningsprogramma skole -heiltid, teknikk og industriell produksjon er nesten to og av i tre bygg- elevar og innanfor anleggsteknikk. yrkesretta Men opplæring. der er Tal også elevplassar ein del elevplassar er høgast når i det utdanningsprogramma gjeld utdanningsprogramma restaurant- matfag teknikk og og design industriell og handverk. produksjon Når og i det bygg- gjeld og deltid, anleggsteknikk. er om lag fire av 10 (41,8 prosent) Men elevplassar der er også innanfor ein del elevplassar yrkesretta i opplæring. utdanningsprogramma Denne dreiinga restaurant- frå teoriundervisning og matfag og til meir yrkesretta opplæring design og er handverk. heilt i tråd Når med det gjeld Stortingsmelding deltid, er om lag 27 fire ( ) av 10 (41,8 Om prosent) opplæringen elevplassar innenfor kriminalomsorgen innanfor Enda yrkesretta en vår. opplæring. Stortingsmeldinga Denne dreiinga tilrår frå teoriundervisning ein auke i yrkesfagleg til meir opplæring yrkesretta innanfor kriminalomsorga. opplæring er heilt i tråd med Stortingsmelding 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Stortingsmeldinga tilrår ein auke i yrkesfagleg opplæring Tabell 1 Samla innanfor tal elevar kriminalomsorga. heiltid og deltid fordelte på utdanningsprogram i vgs (i prosent) Samla elevtal fengsel og oppf.kl i Utdanningsprogram prosent HT DT ID idrettsfag 0,0 % 5,5 % MK medier og kommunikasjon 1,6 % 4,0 %
17 13 Tabell Tabell 1 Samla Samla tal tal elevar elevar heiltid heiltid og og deltid deltid fordelt fordelte på på utdanningsprogram utdanningsprogram i vidaregåande i vgs (i prosent) skole (i prosent) Samla elevtal fengsel og oppf.kl i Utdanningsprogram prosent Utdanningsprogram Samla elevtal fengsel og oppf.kl i HT prosent DT ID idrettsfag 0,0 % 5,5 % HT DT MK medier og kommunikasjon 1,6 % 4,0 % ID - idrettsfag 0,0 % 5,5 % EL elektrofag 1,7 % 0,2 % MK medier og kommunikasjon 1,6 % 4,0 % HS helse og sosialfag 1,7 % 6,3 % EL elektrofag 1,7 % 0,2 % MD musikk, dans og drama 1,8 % 12,7 % HS helse- og sosialfag 1,7 % 6,3 % NA naturbruk 2,6 % 0,6 % MD musikk, dans og drama 1,8 % 12,7 % SS service og samferdsel 3,8 % 2,9 % NA naturbruk 2,6 % 0,6 % DH design og handverk SS service og samferdsel 6,0 % 3,8 % 6,4 % 2,9 % RM restaurant og matfag DH design og handverk 9,4 % 6,0 % 7,9 % 6,4 % BA bygg og anleggsteknikk RM restaurant- og matfag 16,5 % 9,4 % 5,7 % 7,9 % TIP teknikk og industriell produksjon BA bygg-og anleggsteknikk 18,8 % 16,5 % 7,8 % 5,7 % ST studiespesialisering TIP teknikk og industriell produksjon 36,0 % 18,8 % 39,9 % 7,8 % Totalt ST studiespesialisering 100,0 % 36,0 % 100,0 % 39,9 % Totalt 100,0 % 100,0 % Som ei oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) har Vox etter oppdrag Som ei oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) har Vox etter oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland jennomført eit treårig om realkompetansevurdering. Prosjektet blei frå Fylkesmannen i Hordaland gjennomført eit treårig prosjekt om realkompetansevurdering. Prosjektet blei avslutta i desember Det avslutta har ført i til desember større grad av kunnskap Det har ført om til realkompetansevurdering større grad av kunnskap om og også realkompetansevurdering vektlegging og også av vektlegging at når innsette av at har når ein innsette rett til vidaregåande har ein rett til opplæring, vidaregåande har opplæring, har dei også dei også ein rett ein til rett realkompetansevurdering. til realkompetansevurdering. For meir For meir informasjon informasjon om prosjektet om sjå rapporten Din prosjektet tur til sjå å bevise rapporten Realkompetansevurdering Din tur til å bevise Realkompetansevurdering i opplæringen innenfor kriminalomsorgen i Sluttrapport. opplæringen I innenfor 2009 var kriminalomsorgen talet på realkompetansekandidatar Sluttrapport. I var Av talet tabellen på under ser vi at det realkompetansekandidatar framleis er mange skolar 212. som Av ikkje tabellen har medverka under ser til vi å at gjennomføra det framleis realkompetansevurderingar. mange skolar som ikkje har medverka til å gjennomføra er realkompetansevurderingar. Tabell 2 Oversyn over skolar som har medverka til at elevar har fått gjennomføra realkompetansevurderingar i 2009, fordelt på tryggleiksnivå Tryggleiksnivå Ja Ja Nei Nei Høg grad av tryggleik % 9 Begge tryggleiksnivå 7 70 % 3 Låg grad av tryggleik % 3 Totalt % 15 Fylkesmannen Fylkesmannen i Hordaland i Hordaland har vedtatt har ein vedtatt oppfølgingsplan ein oppfølgingsplan som går som ut på går implementere ut på implementere resultata frå det nasjonale frå det nasjonale prosjektet prosjektet til alle skolane til alle som skolane har ansvar som har for ansvar opplæring for opplæring innanfor resultata kriminalomsorga. innanfor kriminalomsorga. 17
18 3.3.1 Lærekontraktar og fagbrev/sveinebrev Talet på lærekontraktar og fagbrev/sveinebrev har halde seg stabilt i mange år, sjølv om elevtalet innan kriminalomsorga har auka og rapporteringa viser ei dreiing mot meir yrkesretta opplæring. Figur 8 Tal på inngåtte lærekontraktar Figur Figur 8 Tal på Tal inngåtte på inngåtte lærekontraktar lærekontraktar i perioden Figur 8 viser tal på inngåtte lærekontraktar i perioden Figur Utviklinga viser tal på inngåtte lærekontraktar perioden Utviklinga når det når gjeld det gjeld inngåtte inngåtte lærekontraktar lærekontraktar og talet og på talet dei på som dei har som tatt har fagprøve/ tatt fagprøve/sveinebrev h sveinebrev Utviklinga når det gjeld inngåtte lærekontraktar og talet på dei som har tatt fagprøve/sveinebrev positiv har i vore positiv Tala har i om lag Tala fordobla har om seg lag i høve fordobla til føregåande seg i høve år. til føregåande Sjå også figur år. 9 Sjå under. også figur positiv 9 under Tala har om lag fordobla seg høve til føregåande år. Sjå også figur under. 18 Figur 9 Tal på fagbrev/sveinebrev Figur Figur 9 Tal på Tal fagbrev/sveinebrev på Det er urovekkjande at fleire av dei store fengsla med verkstader som er godkjente som lærebedrifter, ha Det er at av dei store med som er godkjente som lærebedrifter, ha inngåtte Det er lærekontrakter urovekkjande at og fleire få gjennomførte av dei store fengsla fagbrev. med Skolen verkstader ved Vestoppland som er godkjende fengsel, avd. Valdres (ope som lærebedrifter, inngåtte lærekontrakter og få gjennomførte fagbrev. Skolen ved Vestoppland fengsel, avd. Valdres (ope med 26 innsette), har få skolen inngåtte ved lærekontrakter Berg fengsel (ope og få fengsel gjennomførte 48 innsette), fagbrev. skolen Skolen ved ved Trondheim fengsel (lu Vestoppland med 26 innsette), skolen ved Berg (ope fengsel 48 innsette), skolen ved Trondheim fengsel (lu fengsel fengsel, med 142 avd. innsette) Valdres og (ope Åsane fengsel vgs, avd. med Fossane 26 innsette), (oppfølgingsklasse) skolen ved Berg har fengsel dei høgaste (ope tala med fengsel fengsel med 142 innsette) og Åsane vgs, avd. Fossane (oppfølgingsklasse) har dei høgaste tala med lærekontrakter. 48 innsette), skolen ved Trondheim fengsel (lukka fengsel med 142 innsette) og Åsane lærekontrakter. vgs, avd. Når Fossane det gjeld (oppfølgingsklasse) talet på praksiskandidatar, har dei høgaste er det skolen tala med ved lærekontrakter. Åna fengsel som kan vise det høgaste t Når det gjeld talet på praksiskandidatar, er det skolen ved Åna fengsel som kan vise det høgaste med Når 25 det personer gjeld talet (sjå på vedlegg praksiskandidatar, 15). Utviklinga er det er positiv, skolen ved men Åna tala fengsel er samla som sett kan for vise låge. Framleis er det det høgaste med 25 personer (sjå vedlegg 15). Utviklinga er positiv, men tala er samla sett for låge. Framleis er det utfordring talet å med få til 25 eit personer betre samarbeid (sjå vedlegg mellom 15). skole Utviklinga og arbeidsdrift, er positiv, slik men at tala fleire er innsette samla får høve til å ta utfordring få til eit betre samarbeid mellom skole og arbeidsdrift, slik at fleire innsette får høve til ta fagprøve. fagprøve. I tillegg har heile 1212 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs om gir kompetanse tillegg har heile 1212 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs om gir kompetanse arbeidslivet. Det er skolane ved dei fengsla som har fått opplæringstilbod dei siste åra, som særleg har la arbeidslivet. Det er skolane ved dei fengsla som har fått opplæringstilbod dei siste åra, som særleg har la
19 sett for låge. Framleis er det ei stor utfordring å få til eit betre samarbeid mellom skole og arbeidsdrift, slik at fleire innsette får høve til å ta fagprøve. I tillegg har heile 1212 innsette gjennomført korte 17 arbeidskvalifiserande kurs om gir kompetanse i arbeidslivet. Det er skolane ved dei fengsla som har fått opplæringstilbod dei siste på åra, slike som arbeidskvalifiserande særleg har lagt vekt kurs. på slike Det gjeld arbeidskvalifiserande til dømes Mysen kurs. vgs Det Indre gjeld Østfold til dømes fengsel, avd. Trøgstad, Mysen Skarnes vgs vgs Indre Bruvoll Østfold fengsel, Valdres avd. Trøgstad, vgs Vestoppland Skarnes vgs fengsel, Bruvoll avd. fengsel, Valdres, Valdres Vest Telemark vgs vgs Aren Vestoppland fengsel, avd. fengsel, Kleivgrend, avd. Ølen Valdres, vgs Vest Sandeid Telemark fengsel vgs og Arendal Steinkjer fengsel, vgs avd. Verdal Kleivgrend, fengsel (sjå vedlegg 18). Ølen vgs Om Sandeid lag 2500 fengsel innsette og Steinkjer har gjennomført vgs Verdal andre fengsel kurs (sjå (sjå vedlegg 18). 18). Det kan vera datakurs, formgjevingskurs, Om lag 2500 språkkurs innsette har osb gjennomført (sjå vedlegg andre 14). kurs (sjå vedlegg 18). Det kan vera datakurs, formgjevingskurs, språkkurs osb (sjå vedlegg 14) Eksamen Fleire Eksamen elevar enn før tok eksamen og kompetansebevis, 1254 i 2009 mot 1053 i 2008 (?). Fleire elevar enn før tok eksamen og kompetansebevis, 1254 i 2009 mot 1053 i Figur Figur Tal Tal elevar elevar som som har har teke teke eksamen eksamen og og ulike ulike kurs kurs i 2009 i 2009 Figur Figur viser 10 kor viser mange kor elevar mange som elevar tok som eksamen tok eksamen og ulike og kurs ulike i kurs i Det er 371 Det elevar er 371 som elevar har avlagt eksam vidaregåande opplæring og grunnskole. Det er nesten 2500 innsette som har delteke på ulike andre kurs. De som har avlagt eksamen i vidaregåande opplæring og grunnskole. Det er nesten 2500 innsette blei også tatt fleire eksamenar enn tidlegare år innanfor vidaregåande opplæring (frå 829 i 2008 til 844 i 200 som har delteke på ulike andre kurs. Det blei også tatt fleire eksamenar enn tidlegare år innanfor Talet på eksamenar innanfor høgskole/universitet meir enn fordobla seg i høve til året før (frå 68 i 2008 til 1 vidaregåande opplæring (frå 829 i 2008 til 844 i 2009). Talet på eksamenar innanfor høgskole/ 2009) (sjå vedlegg 22). universitet meir enn fordobla seg i høve til året før (frå 68 i 2008 til 176 i 2009) (sjå vedlegg 22) Forvaltningssamarbeid Forvaltningssamarbeid Å få til gode opplæringstilbod innan kriminalomsorga, krev forvaltningssamarbeid mellom fleire instansar. Å få Kriminalomsorga til gode opplæringstilbod har eit overordna innan kriminalomsorga, ansvar når det krev gjeld forvaltningssamarbeid å samordna samarbeidet. Dette kjem fram mellom fleire anna instansar. i Straffegjennomføringsloven Kriminalomsorga har 4 eit om overordna forvaltningssamarbeid ansvar når det gjeld Kriminalomsorgen å skal gjennom samordna samarbeid samarbeidet. med andre Dette offentlige kjem etater fram mellom legge til anna rette i for Straffegjennomføringsloven at domfelte og innsatte i varetekt 4 om får de tjenester so forvaltningssamarbeid lovgivningen gir dem krav Kriminalomsorgen på. Samarbeidet skal skal gjennom bidra til samarbeid en samordnet med innsats andre offentlige for å dekke domfelte og inns etater behov legge og fremme til rette deres for at tilpasning domfelte og til innsatte samfunnet. i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav I på. juni Samarbeidet 2005 ga Justisdepartementet skal bidra til en samordnet og Utdannings-og innsats for forskingsdepartementet å dekke domfelte og innsattes ut eit felles rundskriv o behov Forvaltningssamarbeid og fremme deres tilpasning mellom til opplæringssektoren samfunnet. og kriminalomsorgen (Rundskriv G-5/2005 dagsett ). Føremålet med rundskrivet er at kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggje til rette fo forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjera ansvars- og oppgåvefordelinga for eta på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette rundskrivet er no revidert og ligg føre som Rundskriv G-1/2008, dagsett I Stortingsmelding 27 ( ) blir forvaltningssamarbeidet understreka på nytt o 19 blir mellom anna vist til det ovannemnde rundskrivet. Departementet legg vekt på at dersom
20 I juni 2005 ga Justisdepartementet og Utdannings-og forskingsdepartementet ut eit felles rundskriv om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (Rundskriv G-5/2005 dagsett ). Føremålet med rundskrivet er at kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggje til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjera ansvars- og oppgåvefordelinga for etatane på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette rundskrivet er no revidert og ligg føre som Rundskriv G-1/2008, dagsett I Stortingsmelding 27 ( ) blir forvaltningssamarbeidet understreka på nytt og det blir mellom anna vist til det ovannemnde rundskrivet. Departementet legg vekt på at straffegjennomføringa dersom straffegjennomføringa skal ha ein best skal mogeleg ha ein rehabiliterande best mogeleg rehabiliterande effekt, er det effekt, viktig er at det at viktig den at innsatte ved løslatelse at i rimelig den innsatte grad har ved dekket løslatelse de i behov rimelig som grad er har nødvendige dekket de for behov å fungere som i nødvendige samfunnet. for Slike å behov er blant annet bolig, fungere arbeid, i samfunnet. utdanning, Slike helsetilbud, behov er blant tilbud annet fra bolig, rusomsorgen arbeid, utdanning, og et godt helsetilbud, sosialt nettverk tilbud (St.meld.nr.27, , fra rusomsorgen s.28). Sentrale og samarbeidspartnarar et godt sosialt nettverk for (St.meld.nr.27, skolen er arbeidsdrifta , og s.28). programverksemda i fengselet og NAV. St.meld.nr.37 Sentrale ( ) samarbeidspartnarar Straff som for virker skolen mindre er arbeidsdrifta kriminalitet og programverksemda tryggere samfunn understrekar kor viktig det i fengselet er å få til og eit NAV. godt St.meld.nr.37 forvaltningssamarbeid ( ) og Straff peikar som særleg virker på at mindre tilbakeføringstiltaka kriminalitet er avhengig av eit godt samarbeid tryggere mellom samfunn kriminalomsorga understrekar kor og viktig andre det etatar. er å få til eit godt forvaltningssamarbeid og peikar særleg på at tilbakeføringstiltaka er avhengig av eit godt samarbeid mellom kriminalomsorga og andre etatar. Figur 11 Evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, NAV-arbeid og programverksemda i prosen Figur 11 Evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, NAV-arbeid og programverksemda i prosent Figur 11 viser evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, programverksemda og NAV-arbeid. Når det gjeld samarbeidet med arbeidsdrifta, melder 44 av 46 skolar/skoleavdelingar at dei har eit svært godt eller godt Figur 11 viser evaluering av samarbeidet med arbeidsdrifta, programverksemda samarbeid med arbeidsdrifta og berre ein av skolane seier at samarbeidet fungerer mindre godt. Alle dei andre og NAV-arbeid. Når det gjeld samarbeidet med arbeidsdrifta, melder 42 av 43 skolar/ definerer samarbeidet som enten svært godt eller godt. Dette viser at den positive utviklinga på dette området skoleavdelingar at dei har eit svært godt eller godt samarbeid med arbeidsdrifta og berre ein held fram. av skolane seier at samarbeidet fungerer mindre godt. Dette viser at den positive utviklinga på NAV dette er området ein av dei held viktigaste fram. eksterne samarbeidspartnarane. Det er 43 skolar som seier at dei har samarbeid med NAV NAV-arbeid er ein av dei og viktigaste 36 skolar eksterne melder at samarbeidspartnarane. samarbeidet er godt Det eller er svært 43 skolar godt. som seier Biletet at dei er har framleis samarbeid mindre med positivt NAV-arbeid når det og 36 gjeld skolar samarbeidet melder at med samarbeidet programverksemda. er godt eller svært Berre 16 av 46 skolar seier godt. at dei har samarbeid med programverksemda. Det er positivt at av dei som har eit slikt samarbeid, seier 14 at samarbeidet Biletet er framleis er godt eller mindre svært positivt godt. når Det det høyrer gjeld samarbeidet med til biletet med at programverksemda. nokre få av anstaltane ikkje har programverksemd. Berre 16 av 46 skolar seier at dei har samarbeid med programverksemda. Det er positivt at av dei som har eit slikt samarbeid, seier 14 at samarbeidet er godt eller svært godt. Det høyrer med til biletet at nokre få av anstaltane ikkje har programverksemd. 20
21 19 Figur Figur 12 Samarbeidet 12 Samarbeidet med arbeidsdrifta med arbeidsdrifta har ført har til ført nye til opplæringstilbod nye opplæringstilbod Figur 12 Figur viser 12 at samarbeidet viser at samarbeidet med arbeidsdrifta med arbeidsdrifta har ført har til mange ført til mange nye opplæringstilbod. nye Det gjeld særleg bygg opplæringstilbod. og anlegg, reinhald Det gjeld og hygiene, særleg bygg mat/reinhald/kantine, og anlegg, reinhald men og hygiene, også innanfor mat/reinhald/ andre område. Eit godt samarbeid kantine, med arbeidsdrifta men også innanfor er svært andre viktig område. for å kunna Eit godt nytta samarbeid kjøkken med og verkstader arbeidsdrifta som er er svært godkjende som lærebedrifter, viktig til for å å utvikle kunna fleire nytta opplæringstilbod, kjøkken og verkstader og få som fleire er godkjende lærekontraktar som lærebedrifter, og fagprøvar. til Her å er det framleis eit stort potensiale utvikle fleire for opplæringstilbod, betring. og få fleire lærekontraktar og fagprøvar. Her er det framleis På eit spørsmål stort potensiale om kven for som betring. møter i samarbeidet skolen har med arbeidsdrifta, er tilbakemeldingane varierande. Både På inspektørar, spørsmål om rådgivarar, kven som lærarar, møter i samarbeidet fengselsleiing, skolen leiar har i arbeidsdrift med arbeidsdrifta, og betjentar er deltar i møta og to skolar tilbakemeldingane melder at også rektor varierande. deltar. I Både samarbeidet inspektørar, med rådgivarar, programverksemda lærarar, fengselsleiing, er det stort sett leiar dei i same aktørane som møtest, arbeidsdrift men leiar og for betjentar arbeidsdrifta deltar i er møta bytt og ut to med skolar leiar melder for programverksemda at også rektor deltar. og I fengselsleiinga samarbeidet deltek sjeldan. Ingen med programverksemda rapporterer at rektor er det møter stort og sett berre dei sju same fortel aktørane at fengselsleiinga som møtest, møter. men leiar Dei for same tala for samarbeidet arbeidsdrifta med arbeidsdrifta er bytt ut er med to leiar og 20. for I programverksemda samarbeidet med NAV-arbeid og fengselsleiinga møter i deltek hovudsak sjeldan. dei same aktørane som møter Ingen i samarbeidet rapporterer med at rektor arbeidsdrifta. møter og berre sju fortel at fengselsleiinga møter. I samarbeidet med NAV-arbeid møter i hovudsak dei same aktørane som møter i samarbeidet med Tabell 3 Oversyn over kven som møter på ulike nivå i samarbeidet arbeidsdrifta. Arbeidsdrifta Programverksemda NAV arbeid Rektor Tabell 3 Oversyn over kven som møter på ulike nivå i samarbeidet Inspektør/avdelingsleiar Rådgjevar Arbeidsdrifta 22 Program- NAV Lærarar 29 verksemda arbeid 5 15 Fengselsleiing Rektor Leiar arbeidsdrift/programverksemd/nav arbeid Inspektør/avdelingsleiar Betjentar Rådgjevar Andre Lærarar Fengselsleiing Leiar arbeidsdrift/programverksemd/nav-arbeid Betjentar Elevdemokrati I følgje Andre Opplæringslova ( 11-6) skal kvar vidaregåande skole ha eit elevråd med minst 11 eit medlem for kvar tjuande elev. Dette gjeld skolane der deltakarane har elevstatus. Elevrådet skal mellom anna jobba for 21
22 20 læringsmiljøet, arbeidstilhøva og velferdsinteressene 20 til elevane. Lova seier og at dersom elevrådet eller femdel av elevane ønskjer Elevdemokrati det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. I følgje Opplæringslova ( 11-6) skal kvar vidaregåande skole ha eit elevråd med minst læringsmiljøet, eit medlem arbeidstilhøva for kvar tjuande og velferdsinteressene elev. Dette gjeld skolane til elevane. der deltakarane Lova seier har og elevstatus. at dersom Elevrådet elevrådet eller ein femdel av skal elevane mellom ønskjer anna jobba det, skal for læringsmiljøet, det haldast allmøte arbeidstilhøva for elevane og velferdsinteressene på skolen. til elevane. Lova seier og at dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Figur 13 Tal skolar som har/ikkje har elevråd og tillitsvalde elevar Figur Figur 13 Tal 13 skolar Tal skolar som har/ikkje som har/ikkje elevråd har elevråd og tillitsvalde og tillitsvalde elevar elevar Figur 13 viser at på spørsmål om skolen i fengselet har elevråd, svarar berre tre av skolane skolar seier Figur at 13 dei viser har at tillitsvalde på elevar. Likevel svarar dei fleste skolane svarar berre at dei tre legg av til skolane rette ja for Figur 13 viser at på spørsmål om skolen i fengselet har elevråd, svarar berre tre av og 1 elevdemokrati skolar skolane seier ja og dei gjennom 10 har skolar tillitsvalde seier god kontakt at dei elevar. har med tillitsvalde Likevel elevane svarar elevar. og dei at Likevel fleste lærarane svarar skolane er dei tilgjengelege. at fleste dei skolane legg Døme rette for her er allm elevsamtaler elevdemokrati dei legg til og gjennom rette samtaler for elevdemokrati god i klasserommet. kontakt med gjennom elevane Det god er og kontakt viktig at lærarane med at skolane elevane er tilgjengelege. arbeider og at lærarane for Døme å er sikra her rettane er allmøte, til elevdemokrati elevsamtaler tilgjengelege. og slik samtaler Døme opplæringslova her i klasserommet. allmøte, elevsamtaler legg Det opp er til. viktig og samtaler at skolane i klasserommet. arbeider for Det å er sikra viktig rettane at til elevdemokrati skolane arbeider slik opplæringslova for å sikra rettane legg til elevdemokrati opp til. slik opplæringslova legg opp til Prosjekt og utviklingsarbeid Skolane rapporterer Prosjekt kva slags og prosjekt utviklingsarbeid og utviklingsarbeid dei er med i. Skolane rapporterer kva Prosjekt slags prosjekt og utviklingsarbeid og dei er med i. Skolane rapporterer kva slags prosjekt og utviklingsarbeid dei er med i. 22 Figur Figur 14 Tal skolar Tal Tal som skolar deltar som som i deltar ulike deltar i utviklingsprosjekt ulike i ulike utviklingsprosjekt Seksten skolar skolar rapporterer rapporterer at at dei dei deltar deltar i ulike i ulike typar typar prosjektarbeid. prosjektarbeid. Dette Dette er ein er framgang ein framgang frå 2008 frå då 200 i alt av skolane var med i prosjektarbeid. Seks av skolane i 2009 deltok i EU-prosjekt. Det er positivt for alt 7 av skolane var med i prosjektarbeid. Seks av skolane i 2009 deltok i EU-prosjekt. Det er positivt fo utviklinga av opplæringa i kriminalomsorga at skolane deltar ulike prosjekt og samarbeid på tvers av utviklinga av opplæringa i kriminalomsorga at skolane deltar i ulike prosjekt og samarbeid på tvers av landegrenser. Skolane får kontakt med andre skolar i Europa, og kan utveksle erfaringar og få nye idear til landegrenser. vidareutvikling Skolane av opplæringstilbodet. får kontakt med Det andre er ingen skolar skolar i Europa, som er og med kan i det utveksle nordiske erfaringar samarbeidet og få gjennom nye idear vidareutvikling av opplæringstilbodet. Det er ingen skolar som er med i det nordiske samarbeidet gjenn
23 Seksten skolar rapporterer at dei deltar i ulike typar prosjektarbeid. Dette er ein framgang frå 2008 då i alt 7 av skolane var med i prosjektarbeid. Seks av skolane i 2009 deltok i EU-prosjekt. Det er positivt for utviklinga av opplæringa i kriminalomsorga at skolane deltar i ulike prosjekt og samarbeid 21 på tvers av landegrenser. Skolane får kontakt med andre skolar i Europa, og kan utveksle erfaringar og få nye idear til vidareutvikling av opplæringstilbodet. Det er ingen skolar som er med i det nordiske samarbeidet gjennom ordpluss programmet. Nordpluss Sjå programmet. Sjå Når det er så mange Når det skolar er så mange (16) som skolar svarar (16) anna, som svarar kan anna, det vera olane som var kan med det i vera det nasjonale skolane som prosjektet var med om i det realkompetansevurdering nasjonale prosjektet realkompetansevurdering og/eller nettstøtta læring. og/ eller nettstøtta læring Evaluering av eiga verksemd Opplæringslova (( 2-1) Evaluering seier at skolen av og eiga lærebedrifta verksemd jamleg skal vurdere i kva grad organiseringa, lrettelegginga og gjennomføringa Opplæringslova av ( 2-1) opplæringa seier at medverkar skolen og til lærebedrifta å nå dei mål jamleg som skal er fastsette vurdere i i den kva generelle grad elen av læreplanen organiseringa, og i dei enkelte tilrettelegginga læreplanane og gjennomføringa for dei ulike faga. av opplæringa Vidare blir medverkar det sagt ( 2-3) til å nå at dei elevane mål i runnskolen og som i vidaregåande er fastsette i opplæring den generelle skal delen ta del av i læreplanen nasjonale undersøkingar og i dei enkelte som læreplanane gjeld motivasjon, for dei mobbing, levmedverknad, ulike elevdemokrati faga. Vidare og blir det det fysiske sagt ( 2-3) miljøet. at elevane Skolen i grunnskolen skal har ansvar og i for vidaregåande at kartleggingar opplæring blir følgde pp internt i samarbeid skal ta del med i nasjonale elevrådet. undersøkingar Sjølv om dei som fleste gjeld skolane motivasjon, svarar mobbing, at dei gjennomfører elevmedverknad, evaluering av eiga erksemd, er det elevdemokrati to avdelingar og som det svarar fysiske nei miljøet. på dette Skolen spørsmålet skal ha. ansvar for at kartleggingar blir følgde opp internt i samarbeid med elevrådet. Sjølv om dei fleste skolane svarar at dei gjennomfører evaluering av eiga verksemd, er det to avdelingar som svarar nei på dette spørsmålet. Figur Figur Oversyn over over korleis skolane gjennomfører evaluering av av eiga verksemd (tal (tal skolar) skolar) Mange av skolane Mange som av gjennomfører skolane som gjennomfører vurdering av eiga vurdering verksemd av eiga svarar verksemd at dei svarar gjennomfører at dei evalueringa jennom ein kombinasjon gjennomfører av evalueringa ulike verkemiddel: gjennom allmøte, ein kombinasjon skriftleg av evaluering ulike verkemiddel: frå elevane, allmøte, personalmøte, skriftleg levsamtalar eller evaluering andre tiltak. frå elevane, personalmøte, elevsamtalar eller andre tiltak..4 Oppfølging 3.4 Oppfølging av Stortingsmelding av Stortingsmelding nr. 27 ( ) nr. 27 ( ) Om opplæring Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, innenfor Enda kriminalomsorgen, vår Enda en vår Skolane vart bedne om å rapportera på nokre av dei prioriterte områda i Skolane vart bedne om å rapportera på nokre av dei prioriterte områda i stortingsmeldinga. stortingsmeldinga Yrkesfagleg opplæring Yrkesfagleg opplæring Stortingsmelding 27 ( ) seier at Det er et mål at opplæringen i fengsel i større grad skal tilby ele eller deler av yrkesfaglig Stortingsmelding opplæring. 27 ( ) Dette er og i seier tråd at med Det funna er et i mål undersøkinga at opplæringen gjort i av fengsel Eikeland, i anger og Diseth større både grad i 2006 skal og tilby av hele Eikeland, eller deler Manger av yrkesfaglig og Asbjørnsen opplæring Dette Av dei er og som i tråd ønskjer med vidaregåande funna pplæring i 2006, i undersøkinga var det 63% gjort av dei av innsette Eikeland, som Manger ønska og yrkesfaglege Diseth både opplæringstilbod. i 2006 og av Eikeland, Manger og 23
24 22 22 Asbjørnsen i Av dei som ønskjer vidaregåande opplæring i 2006, var det 63% av dei innsette som ønska yrkesfaglege opplæringstilbod. Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i 2009 Figur 16 Tal skolar som har/ikkje har oppretta yrkesfaglege tilbod i 2009 Figur 16 Figur får fram 16 Tal at 22 skolar av skolane som har/ikkje oppretta har fleire oppretta yrkesfaglege yrkesfaglege opplæringstilbod i 2009 i Dette er ei positiv utvikling. Figur Det er 16 likevel får fram slik at at 22 for av å skolane kunna nytta har oppretta kapasiteten fleire maksimalt yrkesfaglege innan opplæringstilbod yrkesfagleg opplæring er ein avhengig Figur i av 16 kriminalomsorga Dette får fram er ei at positiv 22 av si utvikling. tilrettelegging skolane Det har er oppretta på likevel to område: slik fleire at tilgang for yrkesfaglege å kunna på eigna nytta opplæringstilbod lokale kapasiteten for yrkesfagleg i Dette er opplæring positiv utvikling. maksimalt og godt samarbeid Det innan er likevel yrkesfagleg med arbeidsdrifta slik opplæring at for å kunna mellom er ein nytta avhengig anna kapasiteten for av å kunna kriminalomsorga nytta maksimalt verkstader si innan tilrettelegging og yrkesfagleg kjøkken som opplæring lærebedrifter. ein avhengig på to av område: kriminalomsorga tilgang på eigna si tilrettelegging lokale for yrkesfagleg på to område: opplæring tilgang og godt på samarbeid eigna lokale med for yrkesfagleg opplæring arbeidsdrifta og godt samarbeid mellom anna med for arbeidsdrifta å kunna nytta mellom verkstader anna og for kjøkken å kunna som nytta lærebedrifter. verkstader og kjøkken som lærebedrifter. Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar) Figur 17 Oversyn over opplæringstilbod som er oppretta i 2009 (tal skolar) Figur 17 viser at det er særleg innanfor tre-og byggfag (11 skolar) og restaurant- og Figur 17 viser at det er særleg innanfor tre-og byggfag (11 skolar) og restaurant- og matfag (6) vi har den største matfag (6) vi har den største auken av yrkesretta opplæring. Stortingsmelding 27 ( ) auken av yrkesretta opplæring. Stortingsmelding 27 ( ) seier og at skolane og fengsla må vera særleg seier og at skolane og fengsla må vera særleg merksame på kvinner sine behov når det gjeld merksame Figur 17 Oversyn på kvinner over sine opplæringstilbod behov når det gjeld som yrkesfagleg er oppretta opplæring. i 2009 (tal skolar) yrkesfagleg opplæring. Figur 17 viser at det er særleg innanfor tre-og byggfag (11 skolar) og restaurant- og matfag (6) vi har den st auken av yrkesretta Bruk opplæring. av IKT Stortingsmelding på skolen Bruk av IKT på skolen 27 ( ) seier og at skolane og fengsla må vera sær merksame Tilgang på til kvinner digital sine kompetanse behov når er ein det av gjeld dei fem yrkesfagleg basisdugleikane opplæring. i Kunnskapsløftet. Det krev at elevane i fengsla så langt råd Tilgang er har til tilgang digital til kompetanse IKT/Internett er ein på av linje dei fem med basisdugleikane elevane i det øvrige i Kunnskapsløftet. skoleverket. Det Det er dette IFI løysinga, Internet krev at elevane for innsette, i fengsla skal så legge langt til råd rette er har for. tilgang til IKT/Internett på linje med elevane i det øvrige skoleverket. Det er dette IFI løysinga, Internet for innsette, skal legge til rette for Bruk av IKT på skolen Tilgang til digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i Kunnskapsløftet. Det krev at eleva fengsla så langt råd er har tilgang til IKT/Internett på linje med elevane i det øvrige skoleverket. Det er dett løysinga, Internet for innsette, skal legge til rette for. 24
25 23 Figur 18 Tal skolar som nyttar nettstøtta opplæring, integrerer IKT i undervisninga og har nettilgang nasjonal brannmur Tjueseks Figur Tal skolar Tal skolar skolar som som seier som nyttar nyttar dei nettstøtta har nettstøtta elevar som opplæring, nyttar integrerer seg integrerer av IKT nettstøtta IKT i i undervisninga opplæring og og har og litt har færre nettilgang (23) som via gjer nasjonal det. nettilgang Mange brannmur via skolar nasjonal (16) brannmur opplever at IKT ikkje er integrert i opplæringa slik Kunnskapsløftet krev. Det k ha samanheng med at IFI løysinga (Internett for innsette) ikkje har nådd ut til alle skolane (33). Utrullinga a Tjueseks Tjueseks skolar skolar som som seier seier dei dei har har elevar elevar som som nyttar nyttar seg seg av av nettstøtta opplæring og og litt færre (23) som ikk IFI skal vera ferdig ved utgangen av gjer litt det. færre Mange (23) skolar som ikkje (16) gjer opplever det. Mange at IKT skolar ikkje (16) er integrert opplever i opplæringa at IKT ikkje slik er integrert Kunnskapsløftet i krev. Det kan ha samanheng opplæringa med slik Kunnskapsløftet at IFI løysinga (Internett krev. Det for kan innsette) ha samanheng ikkje har med nådd at IFI ut løysinga til alle skolane (Internett (33). Utrullinga av IFI skal for innsette) vera ferdig ikkje ved har utgangen nådd til av alle skolane (33). Utrullinga av IFI skal vera ferdig ved utgangen av Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring fordelt på utdanningsnivå Figur 19 Tal skolar som har elevar som nyttar seg av nettstøtta opplæring fordelt på utdanningsnivå 19 er Tal særleg skolar elevar som som har elevar tar høgskole/universitet som nyttar seg av nettstøtta og vidaregåande opplæring opplæring fordelt på som utdanningsnivå nyttar seg av nettstø Figur Det opplæring. Ein skole kan ha elevar som både er på vidaregåane skole og som er med på høgskole/universitetsutdanning. Det Det er særleg er særleg elevar elevar som som tar tar høgskole/universitet og og vidaregåande opplæring som som nyttar seg av nettstøtta opplæring. seg av nettstøtta Ein skole opplæring. kan ha elevar Ein skole som både kan ha er elevar på vidaregåane som både skole er på og vidaregåane som er med skole på og som høgskole/universitetsutdanning. er med på høgskole/universitetsutdanning Spesialpedagogisk kompetanse Stortingsmelding 27 ( ) understrekar at den einskilde skole og skoleeigar må sørgja for Spesialpedagogisk kompetanse tilstrekkeleg Stortingsmelding spesialpedagogisk 27 ( ) kompetanse. Stortingsmelding 27 ( ) understrekar understrekar at at den den einskilde einskilde skole skole og og skoleeigar skoleeigar må må sørgja for tilstrekkeleg sørgja for spesialpedagogisk tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse. kompetanse. 25
26 24 24 Figur 20 Tal skolar som har tilbod om spesialundervisning, har spesialpedagogisk kompetanse og kontakt Figur med 20 PPT Figur Tal skolar 20 Tal som skolar har tilbod som har om tilbod spesialundervisning, om spesialundervisning, har spesialpedagogisk har spesialpedagogisk kompetanse og kompetanse kontakt med og PPT kontakt med PPT Figur 20 får fram at 37 skoleavdelingar seier at dei har tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse og 17 avdelingar Figur melder Figur 20 at får dei 20 fram får ikkje fram at har 37 at det. skoleavdelingar 37 På skoleavdelingar same tid svarar seier seier at 32 dei av at har dei skolane tilstrekkeleg har tilstrekkeleg at dei har spesialpedagogisk regelmessig spesialpedagogisk kontakt kompetanse med og PPT. Om 17 avdelingar lag like mange melder skolar at dei tilbyr ikkje spesialundervisning. har det. På same tid svarar 32 av skolane at dei har regelmessig kontakt med kompetanse og 14 avdelingar melder at dei ikkje har det. På same tid svarar 32 av PPT. Spesialpedagogisk Om lag like mange kompetanse skolar tilbyr er viktig spesialundervisning. skolane at dei ikkje har regelmessig kontakt med tanke med på PPT. at 37% Om av lag alle like innsette mange rapporterer skolar tilbyr å ha vanskar med lesing og Spesialpedagogisk skriving at om kompetanse lag halvparten er av viktig dei med innsette tanke melder på at å 37% ha vanskar av alle innsette med matematikk rapporterer (Manger, å ha vanskar spesialundervisning. Eikeland, med Diseth lesing og og Hetland skriving 2006). og at I om 2009 lag seier halvparten litt meir av enn dei 1 innsette av 5 (22,3 melder prosent) å ha vanskar at dei har med vanskar matematikk i noko (Manger, grad og Eikeland, i svært Diseth Spesialpedagogisk stor grad og Hetland med lesing. 2006). kompetanse Når I det 2009 gjeld seier er viktig skriving, litt meir med er enn tanke det 1 nesten av på 5 at (22,3 37% 1 av prosent) av alle innsette 3 (29,2 prosent) at dei har som vanskar svarar i noko slik. Det grad rapporterer er faget og i matematikk svært å stor ha vanskar grad dei innsette med med lesing. lesing opplever Når og skriving det som gjeld og vanskelegast. skriving, at om lag er Her det halvparten rapporterer nesten 1 av av dei nesten 3 (29,2 innsette halvparten prosent) som (45 svarar prosent) slik. melder av Det dei innsette er faget å ha vanskar matematikk med dei har vanskar dei matematikk innsette i noko opplever (Manger, grad og som Eikeland, i svært vanskelegast. Diseth og stor grad Her Hetland (Eikeland, rapporterer 2006). Manger nesten I 2009 og halvparten Asbjørnsen ( ) prosent) seier av litt dei meir innsette enn 1 at av dei 5 (22,3 har vanskar prosent) i at noko dei grad har vanskar og i svært i noko stor grad grad og (Eikeland, i svært stor Manger grad og Asbjørnsen 2010) med lesing. Når det gjeld skriving, er det nesten 1 av 3 (29,2 prosent) som svarar slik. Det er faget matematikk Informasjon dei innsette om skolen opplever som vanskelegast. Her rapporterer nesten halvparten (45 prosent) Skolen bør av i større Informasjon dei innsette at dei grad involveres om har i informasjon skolen vanskar i noko grad og i svært stor grad (Eikeland, til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. heiter det i Manger Stortingsmelding Skolen og 27, ( ). bør Asbjørnsen i større grad 2010) involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. heiter det i Stortingsmelding 27, ( ) Informasjon om skolen Skolen bør i større grad involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. heiter det i Stortingsmelding 27, ( ). Figur 21 Oversyn over kven som informerer om skolen ved inntak i fengslet ved inntak i fengslet Figur 21 (tal skolar) Figur Oversyn 21 Oversyn over kven over som kven informerer som informerer om skolen om ved skolen inntak ved i fengslet inntak i ved fengslet inntak ved i inntak i fengslet fengslet (tal skolar) (tal skolar) Alle skolane seier at alle innsette blir informerte om skolen ved innsetting i fengsel. Av skolane er det 39 som fortel at dei sjølve informerer om opplæringstilboda, medan 45 26
27 25 Alle skolane seier at alle innsette blir informerte om skolen ved innsetting i fengsel. Av skolane er det 39 som fortel har at kryssa dei sjølve av på informerer at fengselet om utfører opplæringstilboda, dette arbeidet. I medan tillegg 45 blir har det kryssa også oppgitt av på at at fengselet NAV og utfører dette arbeidet. andre I tillegg informerer blir det om også skolen. oppgitt Dette at NAV må innebera og andre at informerer det i mange om tilfelle skolen. blir Dette gitt informasjon må innebera at det i mange tilfelle blir frå både gitt informasjon skole, fengsel frå og både andre, skole, men fengsel at det og er fleire andre, fengsel men at der det skolen er fleire ikkje fengsel deltek der i dette skolen ikkje deltek i dette informasjonsarbeidet. informasjonsarbeidet. For For å få få god god og og rett rett informasjon informasjon om om skole, skole, opplæringstilbod opplæringstilbod og og rettar rettar i høve til utdanning, i høve er det til utdanning, viktig å understreke er det viktig at å det understreke er skolane at sjølve det er som skolane må gje sjølve denne som informasjonen. må gje denne Det er noko varierande informasjonen. korleis informasjonen Det er noko blir varierande gitt. Det korleis kan vera informasjonen ved oppslag blir på oppslagstavle, gitt. Det kan vera ved ved at ein får utlevert eit informasjonsskriv, oppslag på oppslagstavle, ved at ein får munnleg ved at ein informasjon får utlevert eit eller informasjonsskriv, ved kombinasjonar ved av at ein desse. får munnleg I rapporten Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning (Manger, Eikeland, Diseth og Hetland 2006) informasjon eller ved kombinasjonar av desse. kjem det fram at blant dei som ikkje tok utdanning i fengsel på det tidspunktet undersøkinga vart gjort, var det I rapporten Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning (Manger, Eikeland, 17,7 % som sa at grunnen var at dei ikkje fekk informasjon om utdanningstilbod i fengselet. Det er difor viktig Diseth og Hetland 2006) kjem det fram at blant dei som ikkje tok utdanning i fengsel på det å betra informasjonen om opplæringstilbodet i fengsla. Det kjem og fram at informasjonen som blir gitt, ikkje er tidspunktet undersøkinga vart gjort, var det 17,7 % som sa at grunnen var at dei ikkje fekk god nok. Det er difor ei oppgåve for skolen å styrka informasjonsarbeidet slik at innsette kan få innfridd retten informasjon om utdanningstilbod i fengselet. Det er difor viktig å betra informasjonen om sin til opplæring. Med tanke på at gjennomsnittleg soningstid er litt over tre månader, er det og viktig at opplæringstilbodet i fengsla. Det kjem og fram at informasjonen som blir gitt, ikkje er god informasjon om skolen blir gitt ved innsetting slik at den innsette kan koma raskt i gang og få utnytta tida på ein nok. Det er difor ei oppgåve for skolen å styrka informasjonsarbeidet slik at innsette kan få god måte. innfridd retten sin til opplæring. Med tanke på at gjennomsnittleg soningstid er litt over tre månader, er det og viktig at informasjon om skolen blir gitt ved innsetting slik at den innsette Kompetanseheving kan koma raskt i gang og få utnytta tida på ein god måte. Stortingsmelding 27 ( ) understrekar at skolane i fengsla må sikrast tilbod om kompetanseheving gjennom Kompetanseheving midlar frå Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa I 2009 kom Kompetanse for kvalitet Strategi for vidareutdanning av lærarar, I tillegg vert det framleis Stortingsmelding 27 ( ) understrekar at skolane i fengsla må sikrast delt ut statlege midlar til etterutdanning innan prioriterte område. tilbod om kompetanseheving gjennom midlar frå Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa I 2009 kom Kompetanse for kvalitet Strategi for vidareutdanning av lærarar, I tillegg vert det framleis delt ut statlege midlar til etterutdanning innan prioriterte område. Figur 22 Figur Oversyn 22 Oversyn over kompetansehevande over kompetansehevande tiltak som tiltak blir som gitt, blir og gitt, om og tiltaka om tiltaka har vore har i vore tråd i med tråd behov (tal skolar) med behov (tal skolar) På spørsmål om skolen har fått tilbod om kompetansehevande tiltak i 2009, svarar 43 av skolane ja. På spørsmål om tiltaka På spørsmål er i tråd om med skolen behov, har er fått det tilbod 36 som om svarar kompetansehevande ja på dette. Dette tiltak inneber i 2009, at nesten 80% av skolane svarar gir uttrykk 43 av for skolane at dei ja. får På tilbod spørsmål om kompetansehevande tiltaka er i tråd med tiltak behov, som er er det i tråd 36 med som svarar behovet. Det er viktig at lærarane ja innan på dette. opplæring Dette inneber i kriminalomsorga at nesten 80% får av tilgang skolane på gir kompetansehevande uttrykk for at dei får tiltak tilbod på om lik linje med andre lærarar. kompetansehevande tiltak som er i tråd med behovet. Det er viktig at lærarane innan opplæring i kriminalomsorga får tilgang på kompetansehevande tiltak på lik linje med andre lærarar. 27
28 3.4.6 Opplæring gjennom heile året Stortingsmelding 27 ( ) gjer det klart at skoleeigar og den lokale skole, har ansvar for å kun leggja til rette for at ein skal kunna tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Dette for å betra tilbodet og møt behovet til alle uavhengig av om den innsette har lang eller kort soningstid, for å få til betre ressursutnytting for å møte behovet til institusjonen. Opplæring gjennom heile året Stortingsmelding 27 ( ) gjer det klart at skoleeigar og den lokale skole, har ansvar for å kunna leggja til rette for at ein skal kunna tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Dette for å betra tilbodet og møta behovet til alle uavhengig av om den innsette har lang eller kort soningstid, for å få til betre ressursutnytting og for å møte behovet til institusjonen. Figur Figur 23 Skolar 23 Skolar som gir som opplæring gir opplæring i ferianei feriane På spørsmål På spørsmål om skolane om skolane gir undervisning gir undervisning i feriane, i feriane, det er det skolar skolar som som seier at at dei organiserer opplæring organiserer i sommarferien, opplæring 36 i sommarferien, melder at 36 dei som gir melder undervisning at dei gir i undervisning haustferien og i haustferien 35 som rapporterer og at dei h skole i vinterferien. 35 som rapporterer Det tyder at dei at har litt skole meir i enn vinterferien. 2/3 (68 prosent) Det tyder av at litt skolane meir enn tilbyr 2/3 opplæring (68 prosent) i dei tradisjonelle sommarferiane, av skolane medan tilbyr omlag opplæring 72% i dei av skolane tradisjonelle gir opplæring sommarferiane, i haust- medan og omlag vinterferie. 72% av skolane gir opplæring i haust- og vinterferie. 28
29 27 Figur 24 Oversyn over kva slags opplæringstilbod som blir gitt dersom skolane gir Figur undervisning 24 Oversyn heile over året kva (også slags sommar) opplæringstilbod tal skolarsom blir gitt dersom skolane gir undervisning heile året (også sommar) tal skolar Det som og kjem fram gjennom figur 24, er at ein del av det opplæringstilboda som Det som blir og gitt, kjem i større fram gjennom grad figur før er 24, dei er same at ein som del for av resten det opplæringstilboda av året. Framleis som er det blir ulike gitt, typar i større grad enn før er dei same sommarundervisning for resten av året. som Framleis ikkje utan er vidare det ulike heng typar saman sommarundervisning med resten av opplæringstilbodet, som ikkje utan vidare heng saman og som med kanskje resten er av meir opplæringstilbodet, sysselsettingstiltak og som enn kanskje ordinær er opplæring meir sysselsettingstiltak i tråd med gjeldande enn ordinær opplæring i tråd læreplanar. med gjeldande læreplanar. 3.5 Undervisningslokala 3.5 Undervisningslokala På spørsmål knytt På spørsmål til standarden knytt på til standarden lokala som på vert lokala nytta som til opplæring, vert nytta rapporterer til opplæring, skolane rapporterer både på standarden på skolane lokala nytta både til på opplæring standarden i teori på lokala og på nytta lokala til nytta opplæring til yrkesfag. i teori og Dette på betyr lokala at nytta skolane til yrkesfag. svarar på to spørsmål og at Dette ein skole betyr kan at skolane ha ulik standard svarar på på to ulike spørsmål lokale. og Skolane at ein skole rapporterer kan ha ulik om standard same standard på ulike på undervisningslokala lokale. i Skolane 2009 som rapporterer i føregåande om år. same standard på undervisningslokala i 2009 som i føregåande Det er 33 år. skolar som seier at lokala nytta til teori, er enten svært gode eller gode, 26 skolar svarar at lokala nytta til yrkesfag Det er er enten 33 skolar svært som gode seier eller at gode. lokala Det nytta er 17 til skolar teori, er som enten rapporterer svært gode at standarden eller gode, på 26 lokala brukt til opplæring skolar i teori svarar er at mindre lokala gode nytta eller til yrkesfag dårlege. er Når enten det svært gjeld yrkesfaga, gode eller gode. er det Det 18 skolar er 17 skolar som svarar som at undervisningslokale rapporterer mindre at standarden gode eller på dårlege. lokala brukt Dårleg til standard opplæring på i desse teori er lokala mindre kan gode innebera eller at dårlege. det er behov Når for opprusting det eller gjeld at lokala yrkesfaga, er for er små det og 18 difor skolar gir som dårleg svarar kapasitetsutnytting. at undervisningslokale er mindre gode eller Det er kriminalomsorga dårlege. Dårleg standard sitt ansvar på desse å skaffa lokala tilfredstillande kan innebera lokale at det for er opplæring behov for i opprusting fengsla. Dette eller kjem at fram i Rundskriv lokala G-1/2008 er for små om Forvaltningssamarbeid og difor gir dårleg kapasitetsutnytting. mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga og i Avtalen mellom staten Det ved er Kyrkje-og kriminalomsorga undervisningsdepartementet sitt ansvar å skaffa tilfredstillande og fylkeskommunen lokale for om opplæring statstilskudd til fengselsundervisning i fengsla. frå Dette kjem fram i Rundskriv G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom At standarden opplæringssektoren på undervisningslokala og kriminalomsorga er mindre og gode i Avtalen eller dårlege mellom kan staten få store ved konsekvensar Kyrkje-og for kva opplæringstilbod undervisningsdepartementet ein kan gi ved dei ulike anstaltane, og fylkeskommunen for korleis ressursane om statstilskudd kan utnyttast til fengselsundervisning og ikkje minst for frå i kva grad innsette kan få innfridd rettane sine. Dette kan i siste instans innebera at ein må revurdera tildelinga av ressurs til opplæring ved nokre av anstaltane som tilbyr alt for dårlege lokale til at ressursane kan nyttast på ein fornuftig måte. 29
30 At standarden på undervisningslokala er mindre gode eller dårlege kan få store konsekvensar for kva opplæringstilbod ein kan gi ved dei ulike anstaltane, for korleis ressursane kan utnyttast og ikkje minst for i kva grad innsette kan få innfridd rettane sine. 28 Dette kan i siste instans innebera at ein må revurdera tildelinga av ressurs til opplæring 28 ved nokre av anstaltane som tilbyr alt for dårlege lokale til at ressursane kan nyttast på ein fornuftig måte. 30 Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning Tabell 4 Skolane si vurdering av lokala som vert nytta til undervisning Svært Mindre REGION ØST REGION ØST Teori god God Svært god god Dårleg God Mindre god Dårl Oslo fengsel Yrkesfag Teori Oslo fengsel Teori Yrkesfag Bredtveit fengsel Yrkesfag Teori Bredtveit fengsel Teori Yrkesfag Fredrikstad fengsel Yrkesfag Teori Fredrikstad fengsel Teori Yrkesfag Moss fengsel Yrkesfag Teori Moss fengsel Teori Yrkesfag Indre Østfold fengsel Yrkesfag Teori Indre Østfold fengsel Teori Yrkesfag Ravneberget fengsel Yrkesfag Teori Ravneberget fengsel Teori Yrkesfag Sarpsborg fengsel Yrkesfag Teori Sarpsborg fengsel Yrkesfag REGION NORDØST REGION NORDØST Ila fengsel, forvarings og sikringsanstalt Teori Yrkesfag Teori Ila fengsel, forvarings og sikringsanstalt Teori Yrkesfag Ullersmo fengsel Yrkesfag Teori Ullersmo fengsel Teori Yrkesfag Hamar fengsel Yrkesfag Teori Hamar fengsel Teori Yrkesfag Kongsvinger fengsel Yrkesfag Teori Kongsvinger fengsel Teori Yrkesfag Bruvoll fengsel Yrkesfag Teori Bruvoll fengsel Teori Yrkesfag Ilseng fengsel Yrkesfag Teori Ilseng fengsel Teori Yrkesfag Vestoppland fengsel avd. Valdres Yrkesfag Teori Vestoppland fengsel avd. Valdres Teori Yrkesfag Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Yrkesfag Teori Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Yrkesfag REGION SØR REGION SØR Drammen fengsel Teori Yrkesfag Teori Drammen fengsel Teori Yrkesfag Ringerike fengsel Yrkesfag Teori
31 Ilseng fengsel Yrkesfag Teori Vestoppland fengsel avd. Valdres Yrkesfag Teori Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Yrkesfag eg REGION SØR Teori Drammen fengsel Yrkesfag 29 Teori Ringerike fengsel Yrkesfag Teori Hassel fengsel Yrkesfag Teori Bastøy fengsel Yrkesfag Teori Sem fengsel Yrkesfag Teori Nordre Vestfold fengsel avd. Horten Yrkesfag Teori Berg fengsel Yrkesfag Teori Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik Yrkesfag Teori Sandefjord fengsel Yrkesfag Teori Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Yrkesfag Teori Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Yrkesfag Teori Færder vgs. Oppfølgingsklassen Yrkesfag Teori Telemark fengsel, avd. Kragerø Yrkesfag REGION SØRVEST Arendal fengsel Yrkesfag Teori Arendal fengsel avd. Kleivgrend Yrkesfag Teori Kristiansand fengsel Yrkesfag Teori Stavanger fengsel Yrkesfag Teori Haugesund fengsel Yrkesfag Teori Sandeid fengsel Yrkesfag Teori Åna fengsel Yrkesfag REGION VEST Teori Bergen fengsel Yrkesfag Teori 31
32 Haugesund fengsel Yrkesfag Teori Sandeid fengsel Yrkesfag Teori Åna fengsel Yrkesfag REGION VEST Teori Bergen fengsel Yrkesfag 30 Teori Bjørgvin fengsel Yrkesfag Teori Bergen fengsel, avd. Osterøy Yrkesfag Teori Åsane vgs. avd. Fossane Yrkesfag Teori Ålesund fengsel Yrkesfag Teori Vik fengsel Yrkesfag Teori Hustad fengsel Yrkesfag REGION NORD Teori Trondheim fengsel Yrkesfag Teori Tromsø fengsel Yrkesfag Teori Bodø fengsel Yrkesfag Teori Bodø fengsel avd. Fauske Yrkesfag Teori Vadsø fengsel Yrkesfag Teori Mosjøen fengsel Yrkesfag Teori Verdal fengsel Yrkesfag Teori Steinkjer vgs. avd. Furuskogen Yrkesfag 4 RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA Arbeidsoppgåver Fylkesmannen i Hordaland har med verknad frå ansvaret for dei nasjonale samordnings- og utviklingsoppgåvene for opplæring innanfor kriminalomsorga. Desse oppgåvene kan grupperast i desse hovudområde: Fordeling av tilskott Tilsyn/fagleg kontroll Fagleg/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid Internasjonalt arbeid Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland har tre stillingar på dette området, to faste og ein på engasjement.
33 4 RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA 4.1 Arbeidsoppgåver Fylkesmannen i Hordaland har med verknad frå ansvaret for dei nasjonale samordnings- og utviklingsoppgåvene for opplæring innanfor kriminalomsorga. Desse oppgåvene kan grupperast i desse hovudområde: - Fordeling av tilskott - Tilsyn/fagleg kontroll - Fagleg/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid - Internasjonalt arbeid Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland har tre stillingar på dette området, to faste og ein på engasjement. 4.2 Tilsyn og kontroll Tildelinga for 2009 er samla på kr og er nytta i samsvar med føresetnadene Etablering av opplæring i Arendal fengsel, avd. Evjemoen. Møte i mars. - Bodø fengsel, avd. Fauske. Møte i mars. - Halden fengsel. Møte i mai. 4.3 Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid a) Koordineringsgruppa for opplæring innanfor kriminalomsorga Gruppa er sett saman av representantar frå Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og Fylkesmannen i Hordaland. Gruppa har møte 3 4 gonger i året. b) Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Fylkesmannen i Hordaland har i 2009 halde fram arbeidet med å følgja opp den reviderte planen for oppfølging av St. meld. nr 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Fylkesmannen i Hordaland har eit overordna ansvar for å følgje opp Stortingsmeldinga. Planen fordeler i tillegg ansvar mellom dei ulike aktørane for å følgje opp sine område. Prosjekta som vart starta opp i 2007 har halde fram som del av verksemda. c) Prosjekt IKT/nettstøtta opplæring Fylkesmannen i Hordaland starta i juni 2007 prosjektet Nettstøtta læring. I prosjektet har vi fokus på ei utviding av opplæringstilboda i grunnopplæringa og i høgare utdanning gjennom nettstøtta læring. 33
34 Målsetjinga for prosjektet er å nytta nettstøtta læring for innsette i fengsel med låg grad av tryggleik (opne fengsel) og alle elevar i oppfølgingsklasser. Prosjektet er eit ledd i oppfølginga av Stortingsmelding nr. 27 ( ) og den påfølgjande innstillinga (Innst.nr.196, ). Det er fem fengsel med låg grad av tryggleik (Åsane vgs/avd Osterøy, Mysen vgs/trøgstad fengsel, Horten vgs/bastøy fengsel, Færder vgs/berg fengsel og Storhamar vgs/hamar fengsel) og ein oppfølgingsklasse Drammen vgs/oppfølgingsklassen) er med i prosjektet. Det er vedtatt at prosjektet skal forlengast med eit år til og med Oxford Research AS har ansvaret for evalueringa, og har i delar av tida støtta dei lokale prosjekta med rettleiing og tett oppfølging. Prosjektet skal både prøve ut ulike leverandørar av nettstøtta tilbod og utvikle gode metodar for rettleiing på nett og slik utvide opplæringa gjennom nettbasert læring. Prosjektet har hatt fleire samlingar i d) Realkompetanseprosjektet På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland, leiar Vox eit prosjekt for å auka bruken av realkompetansevurdering i opplæringa innan kriminalomsorga. Dette skal medverka til eit meir heilskapleg og tilrettelagt opplæringsløp. Det er fem skolar som deltar i prosjektet. Fylkesmannen i Hordaland leiar styringsgruppa for prosjektet. Dei fem skolane og anstaltane som var med i prosjektet: Glemmen vgs. med Ravneberget fengsel, Færder vgs. med Berg fengsel, Åsane vgs. med Bergen fengsel, Romsdal vgs. med Hustad fengsel og Brundalen vgs. med Trondheim fengsel. Dei fem skolane har arbeidd for å på plass gode rutinar for å informere innsette om realkompetansevurdering. Det er utvikla gode samarbeidsrutinar med fengsla. Fleire tilsette i arbeidsdrifta er no aktive som fagkonsulentar i arbeidet med realkompetansevurdering. Undervegsevalueringa frå Oxford Research AS gir positiv tilbakemelding til prosjektet og prosjektleiinga og peikar på at det i avslutningsfasen er viktig med god dokumentasjon av arbeidsrutinar. I tillegg peikar evaluator på minst tre utfordringar for prosjektet; - kva skal ein krevje av dokumentasjon (skriftleg) frå den innsette som skal vurderast? - forholdet mellom soningstid og kor lang tid ein må bruke på ei vurdering? - kva kvalifikasjonar skal ein fagkonsulent ha? I prosjektet har det vore fleire møte med alle prosjektdeltakarane, prosjektleiarmøte og møte i styringsgruppa. Prosjektet blei avslutta i desember e) TUA tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid Fylkesmannen i Hordaland fekk i oppdrag frå Utdanningsdirektoratet, oppdragsbrev dagsett , å leie eit nasjonalt prosjekt tilsvarande KrAmi i Sverige. Prosjektet fekk i norsk versjon namnet TUA tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid. Målsetjinga er redusere tilbakefall til kriminalitet og syte for at straffedømte etter avslutta soning blir tilbakeført til samfunnet gjennom arbeid og/eller opplæring etter avslutta soning (opplæring er nytt i høve til KrAmi i Sverige). Deltakarane sine planar med arbeid og opplæring etter avslutta soning skal følgjast opp innanfor det ordinære system. Målgruppa er menn og kvinner i alderen år. Alle skal vera straffedømte og ha gjennomført soning. Prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid - eit norsk KrAmiprosjekt skal prøve ut gode modellar for samarbeid mellom berørte og ansvarleg partar og fungere som tiltaksmodell i tilbakeføringsgarantien. Det skal utvikle gode samarbeidsrutinar mellom kommune/fylkeskommune, skole, kriminalomsorg, NAV og andre aktuelle samarbeidspartnarar. Vidare skal prosjektet skape kontinuitet i både arbeidssituasjon og opplæring slik at straffedømte får halde fram med arbeid, kurs eller opplæring etter avslutta 34
35 soning. Det skal syte for at ansvaret blir forankra lokalt med NAV som ein sentral aktør, slik at det ordinære systemet kan ivareta behova til dei tidlegare innsette. Prosjektet blir gjennomført i Rogaland og Tromsø. Fylkesmannen hadde oppstartkonferanse i juni og har elles hatt møte med dei lokale prosjekta. Det er etablert ei nasjonal styringsgruppe med representantar frå Kunnskapsderpartementet og Justisdepartementet. Prosjektet skal avsluttast i f) Minoritetsspråklege Utdanningsdirektoratet har hatt det overordna ansvaret for eit prosjekt som er eit resultat av Stortingsmelding nr. 27. Målsetjinga for prosjektet er å betra skoleprestasjonane til minoritetsspråklege innsette, å auke kompetansen hos lærarar som arbeider innanfor opplæring i kriminalomsorga og å identifisera gode modellar. Prosjektet er leia av Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) og Fylkesmannen i Hordaland sit i referansegruppa for prosjektet. Deltakarar i prosjektet er Jessheim vgs og Grønland Voksenopplæringssenter. Prosjektet blei avslutta hausten Det er laga eit idehefte som kan lastast ned på NAFO (Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring) sine heimesider: g) Koordinatorar og fagsamlingar Fylkesmannen i Hordaland inviterte hausten 2007 skolane til å koma med framlegg om lærarar innan ulike fagområde som kan fungera som koordinatorar blant lærarar innan same fagområde og samarbeida med Fylkesmannen om å utvikla fagsamlingar. Vi har fått på plass koordinatorar på fem område: IKT, yrkesfag, praktisk estetiske fag, språkfag og minoritetsspråklege. Koordinatorane førebudde i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ei fagsamling for alle lærarar innan desse fagområda som blei arrangert på Gardermoen i februar Fagkoordinatorane vil medverka til fagdiskusjonar og informasjonsutveksling via læringsplattforma It s learning. Fylkesmannen i Hordaland skal ikkje overta fylkeskommunane sitt opplæringsansvar for eigne tilsette, men er eit supplement til dette. h) Nasjonalt forum IKT/Internet i skole og kriminalomsorg Fylkesmannen i Hordaland er representert i den nasjonale arbeidsgruppa, oppnemnd av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Nasjonalt forum skal følgje med i utviklinga og vurdere pedagogiske og tekniske løysingar når det gjeld bruk av IKT i opplæringa i kriminalomsorga. Nasjonalt forum hadde sju møte i I følgje opplæringsloven har innsette rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå og rett til vidaregåande opplæring. Alle elever har rett til opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det omtalar fem basisdugleikar; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dugleik i bruk av internett i opplæringa inngår i denne kompetansen. Kriminalomsorga har i samarbeid med skolestyresmaktene utarbeidd ei teknisk løysing som gir elevane ein kontrollert tilgang til internett - IFI. Dette inneber at elevane får tilgang til pedagogiske nettsider, lærestader og tilgang til sider med meir generelt innhald som søkesider, offentlege informasjonssider, diverse sider med faktaopplysningar m.m. Den tekniske løysinga gjer skilnad på fengsel med høg grad av tryggleik og låg grad av tryggleik. Fengsel med låg grad av tryggleik får ein tilgang til internett som gjer det mogeleg å nytte pedagogiske læringsplattformer. Det er vedtatt ein utrullingsplan som går ut på at alle skolane/fengsla får ta i bruk denne løysinga i 2009 og I samarbeid med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gjennomførte Fylkesmannen fem utrullingssamlingar i
36 Den nasjonale IFI løysinga blei presentert på EPEA konferansen som blei arrrangert på Kypros i oktober/november 2009, og vekte stor merksemd både blant deltakarar frå USA og andre land i Europa. i) Referansegruppe for prosjektet Musikk i fengsel og frihet Fylkesmannen i Hordaland er representert i referansegruppa for prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Prosjektet arbeider for fast finansiering og for å vidareutvikle samarbeidet med Way Back. j) Kriminalomsorga region nordøst forum for opplæring i kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland er representert i dette forumet som er samansett av fylkesmenn og fylkeskommunar i region nordaust og som mellom anna drøfter opplæringslæringstilboda i regionen. Forumet møtes to gonger årleg og tar opp aktuelle problemstillingar. Samarbeidet er konstruktivt ved at representantar frå både kriminalomsorg, fylkeskommunar og fylkesmenn i regionen møter. I Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorga, går det fram at slike samarbeidsfora skal etablerast i alle regionar og at ansvaret for å få dette i stand ligg hos kriminalomsorga. Kriminalomsorga region nordøst er i dag den einaste regionen som har etablert eit slikt forum. 4.4 Kartleggingsarbeid Fylkesmannen i Hordaland har i fleire år hatt samarbeid med forskingsinstitusjonar for å gjennomføre kartlegging og forsking på området opplæring i kriminalomsorga. Forskargruppa REAG (Research on Education for At-risk Groups ved det Psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen gjennomførte i 2009 ei ny kartlegging av innsette sin utdanningsbakgrunn. Rapportane vil liggje føre i Fylkesmannen i Hordaland gav i samarbeid med andre aktørar støtte til evaluering av prosjektet KompAS, eit prøveprosjekt som blei gjennomført ved Åna fengsel i perioden Namnet KompAS står for Kompetanse Arbeid Skole og målsetjinga for prosjektet er at alle innsette skal kunne få dokumentasjon på det arbeidet dei gjer under soninga. Arbeidet skal kunne dokumenterast og tilpassast sentrale læreplanar slik at praksis blir kompetansegivande. Målet er vidare at arbeidsdrifta skal styrke stillinga si som reintegrerande faktor og at forvaltningssamarbeidet mellom fengsel, skole og NAV arbeid skal styrkast. Universitetet i Stavanger evaluerte prosjektet som resulterte i rapporten Rett kurs ut av fengslet. Som ei oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) blei det gjennomført ei kartlegging av situasjonen for norske innsette som ønskjer å ta høgare utdanning. Undersøkinga blei gjennomført av førsteamanuensis Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UIO og lektor Nina Lindbo Hansen, Grønland Voksenopplæringssenter. Arbeidet førte til rapporten Fange og student? Et utredningsprosjekt om universitets- og høyskoleutdanning for innsatte i norske fengsler. Pedagogisk entreprenørskap har ingen lang tradisjon korkje innanfor norsk skole eller innanfor kriminalomsorga. Vi ønska difor å få meir kunnskap om temaet. Rapporten SPORSKIFTE pedagogisk entreprenørskap i kriminalomsorgen er ein grundig gjennomgang av arbeidet med pedagogisk entreprenørskap innan kriminalomsorga. Rapporten er skriven av Anniken Sund, rådgjevar og entreprenørskapskoordinator ved Brundalen vidaregåande skole, avdeling Trondheim fengsel. 36
37 4.5 Internasjonalt arbeid a) Nordisk nettverk for fengselsundervisning Nordisk nettverk for fengselsundervisninga vart oppretta i Nettverket får støtte frå NVL (Nordisk Nätverk för Vuxnas Lärande) til å gjennomføre møte for å utvikle det nordiske samarbeidet innanfor dette området. Fylkesmannen i Hordaland er oppnemnd som kontaktperson for det nordiske nettverket. Nettverket hadde fire møte i b) Samarbeid med Alfarådet Nordisk nettverk har hatt to møte med Alfarådet (eit nordisk nettverk for spørsmål omkring alfabetiseringsområdet) for å drøfte problemstillingar rundt utanlandske innsette i nordiske fengsel. c) Kartlegging av utdanning hos utanlandske innsette i nordiske fengsel Nordisk nettverk for fengselsundervisning har i samarbeid med Alfarådet og forskarar frå dei nordiske landa fått støtte frå Nordplus Framework programme Nordplus v/cirius, Danmark til prosjektet Utvikling av kartleggingsverktøy for en nordisk undersøkelse av innsatte med utenom nordisk statsborgerskap, deres utdanningsbakgrunn, motivasjon og ønsker. Den økonomiske støtten er på EUR. Føremålet med prosjektet er å utvikle eit kartleggingsverktøy som skal nyttast for å gjennomføre nasjonale undersøkingar blant innsette med utanomnordisk statsborgarskap i dei nordiske landa (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige). Målsetjinga er å kartleggje kompetanse, utdanningsbakgrunn, utdanningsmotivasjon og utdanningsbehov, for på denne måten å få eit betre oversyn over utdanningsbakgrunnen og slik få eit opplæringstilbod tilpassa denne gruppa. Dette gjeld grunnskole- og vidaregåande opplæring. Prosjektet og midlane blir administrert av Fylkesmannen i Hordaland. Forskarane i dei nordiske landa under leiing av Universitetet i Bergen, Forskningsgruppen for kognisjon og læring, nyttar seg av all tilgjengeleg informasjon og utviklar eit nytt kartleggingsverktøy for denne gruppa. Arbeidet skal vera ferdig hausten d) Revidering av Nordic Prison Education Det nordiske nettverket for fengselsundervisning vart samde om at Nordic Prison Education A Lifelong Learning Perspective skulle reviderast. Bakgrunnen er at rapporten er etterspurd og at ein ønskjer oppdatert informasjon ved nytrykk. Prosjektet er finansiert gjennom støtte frå utdannings- og kriminalomsorgsstyresmaktene i dei nordiske landa. Fylkesmannen i Hordaland leiar prosjektet og arbeidet blei ferdig i Rapporten er trykt i Nordisk Ministerråd TemaNord 2009:536 og sendt alle utdannings- og justisdepartement i Europa og aktuelle fagmiljø i USA, Canada og Australia e) Nordisk heimeside for fengselsundervisning I samband med etablering av Nordisk nettverk for fengselsundervisning blei ei nordisk heimeside for fengselsundervisning opna i november Heimeside er www. fengselundervisning.net Redaksjonsrådet, der også Fylkesmannen i Hordaland er representert, hadde eitt møte i f) Baltisk/nordisk seminar Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte i samarbeid med Nordisk nettverk for fengselsundervisning og justisdepartementet i Estland eit baltisk/nordisk seminar om fengselsundervisning i september. Det var deltakarar frå alle dei baltisk statane og frå dei nordiske landa. Seminaret blei støtta økonomisk av Nord Pluss Horisontal. 37
38 g) Planlegging av nordisk konferanse om fengselsundervisning Som kontaktperson for Nordisk nettverk for fengselsundervisning, er Fylkesmannen med i planlegginga av den nordiske konferansen om fengselsundervisning som skal avviklast i Skövde i Sverige hausten h) Nordisk IT seminar Det nordiske nettverket for fengselsundervisning under leiing av Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte eit nordisk IKT-seminar i Malmø i juni Representantar frå dei nordiske landa informerte kvarandre om utviklinga innanfor dette området. Alle dei nordiske landa arbeider med ulike løysingar for bruk av IKT/Internet i opplæringa. Det er difor viktig å koma saman og informere kvarandre og diskutere felles løysingar. i) Besøk frå Latvia På bakgrunn av ein avtale mellom Latvian Prison Administration og Fylkesmannen i Hordaland om Resociaalisation of inmates in Zemgale prisons tok vi i mot ein delegasjon på 10 personar frå latvisk fengselsvesen ei veke i februar. Deltakarane fekk informasjon om norsk kriminalomsorg, opplæring i kriminalomsorga, forsking omkring opplæring i fengsla, besøk til; Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Åsane vgs, avd. Fossane, friomsorgskontoret, Narkotikaprogram med domstolskontroll og til Lyderhorn overgangsbolig j) Informasjonsmøte om opplæring i kriminalomsorga - Møte med representantar frå EU og SiU i april - Møte med representantar for NHO og NKI i juni - Møte med John Samuels engelsk domar og leiar for Prisoners Education Trust i England i september k) EPEA konferanse Kypros Den 12th EPEA International Conference on Prison Education blei gjennomført på Kypros i tidsrommet Fylkesmannen var representert ved Paal Chr. Breivik, Torfinn Langelid og Sissel Mehammer som alle hadde presentasjonar i workshop. l) Planlegging av EU-konferanse EU- kommisjonen bestemte seg for å gjennomføre ein europeisk konferanse om fengselsundervisning i Fylkesmannen v/torfinn Langelid blei bedt om å sitje i ekspertgruppa som fekk i oppgåve å planleggje konferansen. m) 8th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education Fylkesmannen i Hordaland er med i planlegginga av den 8th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education som skal avviklast i Luzern i Sveits i september n) Leonardo da Vinci LICOS Fylkesmannen er med som partnar i EU programmet Leonardo da Vinci. Prosjektet LICOS Learning Infrastructure for Correctional Services er koordinert av Tyskland og i tillegg til Noreg er England, Nederland, Austerrike og Spania med. Prosjektet blir avslutta i
39 Tabell 5 Oversyn over opplæringa Fylkeskommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse Oslo Bredtveit fengsel, Grønland forvarings- og sikringsa. Voksenopplæringssenter (GVO) Bredtveit fengsel, GVO avd. Bredtveitvn. Oslo fengsel GVO Oppfølgingsklasse Akershus Ila fengsel, Rud vgs forvarings-og sikringsa. Ullersmo fengsel Jessheim vgs Ullersmo avd. Krogsrud Jessheim vgs Østfold Moss fengsel Malakoff vgs Fengslet lagt ned frå Sarpsborg fengsel Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Fengslet lagt ned frå Ravneberget fengsel Glemmen vgs Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad Mysen vgs Indre Østfold fengsel, avd Eidsberg Mysen vgs Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Hamar fengsel Storhamar vgs Oppfølgingsklasse Hamar f. open avd. Storhamar vgs Bruvoll fengsel Skarnes vgs Ilseng fengsel Storhamar vgs Oppland Vestoppland fengsel, avd. Gjøvik Vesoppland fengsel, avd. Valdres Gjøvik vgs Valdres vgs Buskerud Hassel fengsel Rosthaug vgs Ringerike fengsel Hønefoss vgs Drammen fengsel Drammen vgs Oppfølgingsklasse Vestfold Horten fengsel Horten vgs Larvik fengsel Thor Heyerdahls vgs Sandefjord fengsel Thor Heyerdahl vgs Berg fengsel Færder vgs Oppfølgingsklasse Bastøy fengsel Horten vgs Sem fengsel Færder vgs Hof fengsel Horten vgs 39
40 Fylkeskommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse Telemark Skien fengsel Hjalmar Johansen vgs Oppfølgingsklasse Kragerø fengsel Hjalmar Johansen vgs Arendal fengsel, avd. Kleivgrend Vest-Telemark vgs Aust-Agder Arendal fengsel Blakstad vgs Arendal fengsel avd. Evje Setesdal vgs Vest-Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs Oppfølgingsklasse Rogaland Stavanger fengsel Time vgs Haugesund fengsel Haugaland vgs Åna fengsel Time vgs Sandeid fengsel Ølen vgs Hordaland Bergen fengsel, Osterøy Åsane vgs Bergen fengsel Åsane vgs Bjørgvin fengsel Åsane vgs Åsane vgs Oppfølgingsklasse Sogn og Fjordane Vik fengsel Sogndal vgs Møre og Romsdal Ålesund fengsel Fagerlia vgs Hustad fengsel Romsdal vgs Sør- Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs Oppfølgingsklasse Trondheim f. avd. Leira Brundalen vgs Nord- Trøndelag Verdal fengsel Steinkjer vgs Steinkjer vgs Oppfølgingsklasse Nordland Bodø fengsel Bodø vgs Oppfølgingsklasse Bodø fengsel, avd. Fauske Bodø vgs Mosjøen fengsel Mosjøen vgs Troms Tromsø fengsel Breivika vgs Finnmark Vadsø fengsel Vadsø vgs 40
41 Vedlegg 1 : Rapport om opplæring innenfor kaiminalomsorgen 2009 RAPPORT OM OPPLÆRING INNENFOR KRIMINALOMSORGEN 2009 I OM FENGSLET OG FANGEBEFOLKNINGEN 1. Fylkeskommune 2. Namn på fengsel/fengselsavd. 3. Fengselskategori (sikkerhetsnivå) 4.Ordinær kapasitet 5 A. Antall innsatte pr dato fordelt på: Kjønn Domstyper Frigang Høy sikkerhet Lav sikkerhet a) Kvinner b) Menn c) Dom d) Sikring/forvaring e) Varetekt f) Frigang til skole g) Frigang til arbeid Antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap (pr og ) Hvorav nordiske 7. Aldersfordeling blant de innsatte (pr og ) år år år år år år år år Over 60 år Totalt a) b) e) d) 1 41
42 II OM SKOLEN 8. Navn på hovedskolen: Læreårstimer fordelt på ulike opplæringstilbud Lærerårstimer Skoleslag I fengsel I oppf.kl. 9. Grunnskole 10. Videregående opplæring 11. Kurs a) Arbeidskvalifiserende kurs (stillas-, truckfører-, forskaling-) b) Andre kurs (div.kurs som språk-, noen datakurs, kunstmaling osv) 12. Høgskole/ universitet 13. Ressurser til administrasjon/ledelse (opplæring i kriminalomsorgen) 14. Ressurser til kontorpersonale (opplæring i kriminalomsorgen) a) Hovedskolen % b) Filialskolen % c) Hovedskolen % d) Filialskolen % 15. Ressurser til rådgivning e) Filialskolen % 2 42
43 III OM DE INNSATTE/LØSLATTE Innsatte fordelt etter rett til opplæring og søknad om opplæring: Antall pr Antall pr I fengsel I oppf.kl. I fengsel I oppf.kl. 16 a) Antall innsatte/løslatte uten fullført grunnskole: b) Hvor mange av disse deltar i grunnskoleopplæring: 17 a) Antall innsatte/løslatte med fullført grunnskole, men som ikke har fullført 3-årig videregående opplæring eller tilsvarende: b) Hvor mange av disse deltar i videregående opplæring eller tilsvarende: 18a) Antall innsatte/løslatte som har fullført videregående opplæring eller tilsvarende: b) Hvor mange av disse får opplæring: 19) Antall innsatte/løslatte der en ikke har oversikt over utdanningsbakgrunn 3 43
44 IV OM ELEVENE / DELTAKERNE 20. Faktisk elevtall ved skolen HT = heltidselev (elev som har over 15 timer opplæring pr. uke) DT = deltidselev (elev som har under 15 timer opplæring pr. uke) Skoleslag Uke 11( ) Uke 21( ) Uke 42( ) Uke50( ) fengsel oppf.kl fengsel oppf.kl. fengsel oppf.kl fengsel oppf.kl HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT a)grunnskole b)vgs. Program: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studie spesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasj. Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industr. prod. 4 44
45 Uke 11( ) Uke 21( ) Uke 42( ) Uke50( ) fengsel oppf.kl fengsel oppf.kl. fengsel oppf.kl fengsel oppf.kl. c) Kurs Arbeidskvalifiserende kurs / kurs som gir sertifisering: (eks: stillas-, truckfører-, forskaling-) HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT Andre kurs: (eks: språk-, kunstmaling, noen data-) d) Høgskole/ universitet e) Frigang til: (f.eks vgs, voksenoppl., høyskole og univ.) Totalt 5 45
46 21. Antall innsatte som er i SKOLE fordelt på: Kjønn Domstyper Frigang Kvinner Menn Dom Sikring/forvaring Varetekt Frigang til skole Frigang til arbeid 22. Antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap som er i skole (pr og ) Herav nordiske: 23. Aldersfordeling blant innsatte som er i skole år år år år år år år år Over 60 år totalt 6 46
47 BARE FOR OPPFØLGINGSKLASSER: 24. Antall elever pr. dato i oppfølgingsklassa fordelt på: Antall pr Antall pr Under straffegjennomføring a) Frigang fra fengsel b) I overgangsbolig c) Gjennomføring av straff utenfor fengsel ( 12,16) d) Elektronisk kontroll e) Samfunnsstraff f)tilsyn i forbindelse med betinget dom g) Prøveløslatelse med meldeplikt/tilsyn h) Prøveløslatelse uten meldeplikt/tilsyn i) Sikring i frihet*/forvaring prøveløsl. Har vært under straffegjennomføring j)direkte videreføring etter straffegjennomføring Andre grupper k)henvist i forbindelse med personundersøkelse l)venter på rettskraftig dom m)annet(spesifiser): 25. Antall elever i oppfølgingsklassa/ene rekruttert fra: a) Skolen i fengslet b) Friomsorgen c) Fengslet (v/sosialsekr.,kontaktbetjent) d) NAV e) Andre (spesifiser): Antall pr Antall pr
48 V SKOLEOPPSUMMERING FOR ÅRET 2009 A. EKSAMEN 26. Antall elever som har bestått grunnskoleeksamen i ett eller flere fag i løpet av året: 27. Antall beståtte eksamener i grunnskolen: Antall I fengsel I oppf.kl. 28. Antall elever som har bestått eksamen i ett eller flere programområde på videregående skoles nivå: 29. Antall beståtte eksamener på videregående skoles nivå: 30. Antall elever i vgs som har fått utstedt kompetansebevis: 31. Antall elever som har bestått eksamen på høgskole/universitet: 32. Antall beståtte eksamener på høgskole/ universitet B. OPPLÆRING I BEDRIFT 33. Antall inngåtte lærekontrakter i løpet av året: Antall I fengsel I oppf.kl. 34. Antall innsatte/løslatte som har tatt fagprøve/ svennebrev i løpet av året: 35. Antall praksiskandidater (som får teoriundervisning for å få fagbrev etter 3-5 iopplæringslova) i løpet av året: 36. Antall lærekandidater i løpet av året: C. GJENNOMFØRTE KURS m.m 37. Antall elever som har gjennomført brevkurs: 38. Antall elever som har gjennomført arbeidskvalif. kurs 39. Antall elever som har gjennomført andre kurs: Antall I fengsel I oppf.kl. 8 48
49 C. AVBRUDD OG STOPP I UNDERVISNINGEN (avbrudd og stopp i undervisningen fordelt etter årsak) 40. Undervisningen STOPPET OPP pga: a) Løslatelse: Antall I fengsel I oppf.kl b) Overføring til annet fengsel etter fengslets ønske/ pålegg c) Innsetting i fengsel fra andre gjennomføringsformer (fra betinget dom, prøveløslatelse, samfunnsstraff eller annet) d) Disiplinærforføyning fra fengslets side som fører til at skoletilbudet faller bort e) Andre disposisjoner fra kriminalomsorgens side (spesifiser): f) Annet (spesifiser): 9 49
50 D. PERSONER SOM HAR VÆRT REGISTRERT PÅ ULIKE OPPLÆRINGSTILTAK I 2009 (en elev kan være registrert flere ganger) Skoleslag Antall elever I fengsel I oppf.kl 41. Grunnskole 43. VideVid 42. Videregående skole fordelt på utdanningsprogram: a) Idrettsfag b) Musikk, dans og drama c) Studiespesialisering d) Bygg- og anleggsteknikk e) Design og håndverk f) Elektrofag g) Helse- og sosialfag h) Medier og kommunikasjon i) Naturbruk j) Restaurant- og matfag k) Service og samferdsel l) Teknikk og industriell prod. 43. Kurs: a) Arbeidskvalifiserende kurs (stillas-, truckfører-, forskaling-) b) Andre kurs: (hobby-, språk-, noen data-) 44. NOA (norsk som andrespråk) 45. Engelsk for utenlandske innsatte: 46. Høgskole/ universitet 47. Frigang til skole 10 50
51 VI TILSATTE I OPPLÆRINGA I KRIMINALOMSORGEN 48. Lærere, rådgivere og instruktører tilsatt ved skolen i hel- eller deltidsstillinger siste år Antall tilsatte a) Hel stilling b) Deltidsstilling c) Samlet antall årsverk ved skolen (medregnet administrativt personale og rådgivere) Kvinner Menn 11 51
52 VII ANDRE FORHOLD VED OPPLÆRINGSVIRKSOMHETEN Her vil vi få fram sider ved virksomheten som ikkje går på kvantitet, men på blant annet samarbeid, planarbeid, IKT, kompetanse og skolen sine lokaler 1. SAMARABEID A. Skolens samarbeid med arbeidsdrifta: a) Har skolen samarbeid med arbeidsdrifta? (svar Ja eller Nei) b) Hvis ja: er samarbeidet Ja Nei Svært godt Godt Mindre godt Dårlig c) Er samarbeidet formalisert (f.eks med faste møter)? d) Hvis ja: hvem møtes? Ja Nei Rektor Inspektør/avd.leder Rådgiver Lærere Fengselsledelse Leder arbeidsdrift Betjenter e) Hva har samarbeidet ført til? Nye opplæringstilbud f) Hvis samarbeidet har ført til nye opplæringstilbud, hvilke tilbud? Nye rutiner Bedre samordning av planer Bedre tilrettelagt undervsining Verkstad godkjent som lærebedrift Annet 12 52
53 B. Skolens samarbeid med programvirksomheten: a) Har skolen samarbeid med programvirksomheten? (svar Ja eller Nei) b) Hvis ja: er samarbeidet c) Er samarbeidet formalisert/fastemøte? (svar Ja eller Nei) d) Hvem møtes? e) Hva har samarbeidet ført til? f) Annet Ja Nei Svært godt Godt Mindre godt Dårlig Ja Nei Rektor Inspektør/avd.leder Rådgiver Lærere Fengselsledelse Leder programvirksomh. Betjenter Nye fag Nye rutiner Betre samordn. planer Bedre tilrettel.undervisn
54 C. Skolens samarbeid med NAV-arbeid: a) Har skolen samarbeid med NAV-arbeid? (svar JA eller Nei) b) Hvis ja: er samarbeidet Ja Nei Svært godt Godt Mindre godt Dårlig c) Er samarbeidet formalisert/fastemøte? Ja Nei d) Hvem møtes? Rektor Inspektør/avd.leder Rådgiver Lærere Fengselsledelse Betjenter NAV-konsulent Andre e) Hva har samarbeidet ført til? Nye fag Nye kurs Nye rutiner f) Annet Bedre samordning av planer Bedre tilrettelegging av høyere utdanning 14 54
55 D. Skolens samarbeid om planarbeid a) Samarbeider skolen med andre i arbeidet med individuell opplæringsplan (IOP)? (svar Ja eller Nei) Ja Nei Hvis ja: med hvem? b) Deltar skolen i arbeidet med Kriminalomsorgens framtidsplan? (svar Ja eller Nei) Ja Nei Hvis ja: i samarbeid med hvem? c) Deltar skolen i arbeidet med individuell plan? (svar Ja eller Nei) Ja Nei Hvis ja: i samarbeid med hvem? 15 55
56 2. UNDERVISNINGSLOKALER Standard og egnethet i forhold til behov a) Standard og egnethet på rom brukt til teori: (Sett ett kryss) Svært god God Mindre god Dårlig b) Standard og egnethet på rom brukt til yrkesfag (Sett ett kryss) Svært god God Mindre god Dårlig c) Hvis lokalen ikke er tilfredsstillende: er det konkrete og tidsfestede planer for utbedring? d) Har skolen vært stengt i år? Ja Nei Ja Nei Hvis ja, hvor mange måneder? e) Kommentarer: 16 56
57 3. UTVIKLINGSPROSJEKT Skolens deltakelse i utviklingsprosjekt a) Driver/deltar skolen i utviklingsprosjekter? (svar Ja eller Nei) b) Hvis ja: Ja Nei EU-prosjekt Nordisk prosjekt Annet c) Hvis ja: hvem samarbeider skolen med? d) Navn på prosjektet/ prosjekter: Land i Europa Andre fengselskoler Andre, Spesifiser e) Navn på samarbeidspartnere: 17 57
58 4. IKT Digital kompetanse står sentralt i Kunnskapsløftet og er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte. (program for digital kompetanse ) Skolens bruk av IKT a) Har skolen internettilgang via nasjonal brannmur? (svar Ja eller Nei) b) Er IKT integrert i undervisningen slik Kunnskapsløftet krever? e) Har skolen elever som benytter seg av nettstøtta opplæring? Ja Nei Ja Nei Ja Nei Hvis ja: på hvilket nivå? (sett kryss) Grunnskole Vgs Høgskole/Univ. Har skolen nok PCer Ja Nei e) Kommentarer 18 58
59 5. ELEVDEMOKRATI I opplæringsloven 11-6 står det at alle videregående skoler skal ha et elevråd som blir valgt ved skriftlig avstemming. Tilrettelegging for elevdemokrati a) Har skolen i fengselet elevråd? (svar Ja eller Nei) b) Har skolen i fengselet tillitsvalgte elever? (svar Ja eller Nei) Ja Nei Ja Nei c) Dersom skolen ikke har elevråd, hvordan prøver skolen å ivareta elevdemokrati? 6. VURDERING AV EGEN VIRKSOMHET Oppæringslova sier at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolens vurdering av virksomheten a) Gjennomfører skolen slik evaluering? (svar Ja eller Nei) b) Hvis ja, hvordan? Ja Nei Skriftlig evaluering fra elevene Allmøter Personalmøter Elevsamtaler d) Hvis nei: hvorfor ikke? Annet 19 59
60 7. OPPFØLGING AV STORTINGSMELDING NR. 27, : Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, Enda en vår 7a. YRKESFAGLIG OPPLÆRING Stortingsmeldingen sier at det er et mål at opplæringen i fengsel i større grad skal tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. Opplæring i yrkesfag a) Har skolen i 2008 opprettet flere yrkesfaglige opplæringstilbud? (svar Ja eller Nei) Ja Nei b) Hvis ja: Hvilke opplæringstilbud (fag, kurs osv) er opprettet? 7b. SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSE Stortingsmeldingen konkluderer ned at skoleeier må sørge for at skolen har tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse og at opplæringen må organiseres slik at retten til spesialundervisning ivaretas. a) Tilbyr skolen spesialundervisning? Ja Nei a) Har skolen tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse? (svar Ja eller Nei) b) Er skolen regelmessig i kontakt med PPT? (svar Ja eller Nei) Ja Nei Ja Nei c) Hvordan benytter skolen spesial pedagogisk kompetanse ved hovedskolen? d) Hvis nei: hvorfor ikke? 21 60
61 7c. INFORMASJON OM SKOLEN Stortingsmeldingen sier at skolen i større grad bør involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. Informasjon om skolen til nyinnsatte a) Blir alle informert om skolen ved innsettelse i fengselet? (svar Ja eller Nei) b) Hvis ja: hvem informerer? Ja Nei Skolen Fengselet NAV Andre c) Hvis ja: d) Hvis nei: hvordan får de informasjon? Skriftlig Muntlig 7d. KOMPETANSEHEVING Gjennom midler fra Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen må ansatte ved skolene i fengsel sikres tilbud om kompetanseheving, St.melding nr. 27, , Enda en vår Tilbud om kompetanseheving til ansatte a) Har ansatte ved skolen fått tilbud om kompetansehevende tiltak siste år? (svar Ja eller Nei) b) Hvor mange har deltatt? c) Er tiltakene i tråd med behov? (svar Ja eller Nei) Ja Nei Ja Nei d) Hvis nei: Hvilken type tiltak er det behov for? 22 61
62 7e. OPPLÆRING GJENNOM HELE ÅRET Skoleeier og den lokale skole har innenfor avtaleverket ansvar for å legge til rette for å kunne tilby opplæring uavhengig av skoleåret. St.melding nr. 27, , Enda en vår Gir skolen undervisning gjennom hele året a) Sommerferie? Ja Nei b) Hvis ja: hvilke tilbud blir gitt? Hvor mange innsatte deltar? c) Høstferie Ja Nei d) Vinterferie? Ja Nei e) Hvis skolen ikke tilbyr undervisning hele året: hvorfor ikke? 7f. REALKOMPETANSEVURDERING Skolen skal sørge for realkompetansevurdering for innsatte som har rett og ønsker det. St.melding nr. 27, , Enda en vår Realkompetansevurdering a) Har skolen medvirket til at elever har fått gjennomført realkompetansevurderinger i 2009? (svar Ja eller Nei) Ja Nei b) Hvis ja: Hvor mange realkompetansekandidater har skolen hatt i 2009? 8. Andre kommentarer: 23 62
63 63
64 64 Vedlegg 2 : Elevar i fengsel/skole fordelte på opplæringstilbod, heiltid og deltid Vedlegg 2 : Elevar i fengsel/skole fordelte på opplæringstilbod, heiltid og deltid æringstilbod, heiltid og deltid Faktisk elevtal Faktisk elevtal Grunnskole Vidaregåande opplæring Arbeidskvalifiserande kurs Andre kurs Høgskole/universitet Frigang til Til sammen Tilsaman Fylkeskommune Grunnskole Vidaregåande opplæring Fengsel Arbeidskvalifiserande kurs Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Andre kurs Oppf.kl. Fengsel Høgskole/universitet Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Frigang til Fengsel Oppf.kl. Fengsel Til sammen Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. HT DT HT Fengsel DT HT DT Oppf.kl. HT DT Fengsel HT DT HT Oppf.kl. DT HT Fengsel DT HT DT Oppf.kl. HT DT HT Fengsel DT HT Oppf.kl. DT HT DT Fengsel HT DT HT Oppf.kl. DT Oslo HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT HT DT GVO Bredtveit f. 0 2, , , , , ,75 0, ,25 43, GVO Oslo f. 2 0,5 0,5 0, ,25 9, , ,25 4,5 1, ,5 64,5 10,25 19,5 0 2, , , , , ,75 0, ,25 43, Akershus 2 0,5 0,5 0, ,25 9, , ,25 4,5 1, ,5 64, , ,5 0 Rud vgs , , ,75 0, , , Jessheim vgs , ,25 0 3, ,75 20,75 0, , , , , Østfold , , , , Malakoff vgs , , , Borg vgs , , , , , ,75 7,5 7, Glemmen vgs. (Fredrikstad f.) , , , ,75 0 7, Glemmen vgs. (Ravneberget f.) ,75 3, ,25 2 7, ,25 13, , , , Mysen vgs ,75 3, , , ,25 0 0,25 13, ,25 0, , , , Hedmark , , , Øvrebyen vgs. 1 2, ,75 5, ,5 2, ,75 0, , Storhamar vgs. (Hamar f.) 1 2, ,75 5, , , , ,75 0 0, ,5 6, Skarnes vgs. avd. Bruvoll , , , ,75 7, ,5 6,25 7, Storhamar vgs. (Ilseng f.) , , , ,5 0 7, ,5 7, , ,5 0 29,25 7,25 5,25 11,5 0 0 Oppland , ,5 0 12, , ,25 5, ,5 0 0 Gjøvik vgs. 2, , , ,75 0, , ,25 0 0, ,25 Valdres vgs , ,5 0 0, ,75 0 0,25 0, ,25 13, , ,25 0 2,25 0,5 33, Buskerud , , , , ,25 33, Rosthaug vgs , , , , Hønefoss vgs ,5 0 3, ,5 0, , ,5 0,5 8, , , Drammen vgs. 7 0, ,5 0,75 0 0, ,75 0 3, , , , ,5 1 2,75 2 5, ,75 11,75 11,5 0 4,5 10,25 0 Vestfold 0, ,75 3,25 1 1, ,5 2,75 5, ,75 11, ,5 0 10,25 0 Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Horten) , , sel avd. Horten) Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) ,75 36, ,75 3, , ,5 7,75 45, old f.avd. Larvik) Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord f.) ,75 36, , , , , ,5 0 45,75 7, ) Færder vgs. (Berg fengsel) , , , , ,75 0 0, ,5 0 22, , Færder vgs. Oppfølgingsklassen 0 1, , ,75 0 1, , , ,75 0 0, , , ,5 0 Horten vgs. (Bastøy fengsel) 0 0 0,75 1, , ,5 2, , , , ,75 0 0, , , ,5 0 Færder vgs. (Sem fengsel) ,5 2, , , ,5 2 1, ,25 3,75 0 0, , ,25 47,5 12, Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Hof) , , , , ,25 0 1,75 12, sel avd. Hof) Telemark , , Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet) , , f. avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f. avd. Kragerø) ,5 8, , ,75 0 9,
65 Horten vgs. (Bastøy fengsel) ,5 2, , , ,75 0, ,25 47,5 0 0 Færder vgs. (Sem fengsel) , , , ,25 12, Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Hof) , , Telemark Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet) , , Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f. avd. Kragerø) , , , Vest Telemark vgs , , Aust Agder Blakstad vgs , , , ,75 1, Setesdal vgs , ,5 0 0 Vest Agder Kvadraturen vgs , , , ,25 0, Rogaland Time vgs. (Stavanger f.) ,25 5, , ,5 0 0 Haugaland vgs , ,5 0 0 Time vgs. (Åna f.) 5, , , , , Ølen vgs , , , , , , Hordaland Åsane vgs. (Bergen fengsel avd. Osterøy) ,25 4, , ,75 0, , Åsane vgs. (Bergen fengsel) ,5 5, ,5 110,5 0 0 Åsane vgs. avd. Bjørgvin fengsel , , ,75 27, Åsane vgs. avd. Fossane , , , ,75 0 Sogn og Fjordane Sogndal vgs. 0 0, ,5 0, ,75 12, ,25 16,5 0 0 Møre og Romsdal Fagerlia vgs , ,25 11, ,25 30, Romsdal vgs , , Sør Trøndelag Brundalen vgs ,25 18,75 4,75 14, ,25 0 6,25 4 0, ,25 50,75 4,75 21 Nord Trøndelag Steinkjer vgs , , , , , Steinkjer vgs. avd. Furuskogen , , ,25 0,5 Nordland Bodø vgs ,75 1 3,25 2, ,75 3 0,75 0,25 0, , ,5 Bodø vgs, avd. Fauske ,25 0, ,25 0,5 0 Mosjøen vgs. avd. MRK , , , ,75 7,5 0 0 Troms Breivika vgs. 0 0, ,75 5, , , , , ,5 0 0 Finnmark ,75 4, , ,5 14, Totalt 23,25 16,75 1,25 2,25 379,5 265, ,5 52,75 59,25 17, ,8 528,8 17,5 36, ,25 13, ,5 894,25 95,5 73,25 65
66 Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av mars/oktober Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av mars/oktober Av desse nordiske Fylkeskommune Fengsel Skole Utanlandske innsette Elevar Innsette Elevar Oslo Bredtveit fengsel GVO Bredtveit f Oslo fengsel GVO Oslo f ,5 1,5 Akershus Ila fengsel forvaring og sikringsa. Rud vgs 31,5 10,5 0 0,5 Ullersmo fengsel Jessheim vgs ,5 Østfold Moss fengsel Malakoff vgs Sarpsborg fengsel Borg vgs ,5 0,5 Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Ravneberget fengsel Glemmen vgs 9,5 3 0,5 0 Indre Østfold fengsel Mysen vgs ,5 0 Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Hamar fengsel Storhamar vgs ,5 0 Bruvoll fengsel Skarnes vgs avd. Bruvoll 9 3 0,5 0 Ilseng fengsel Storhamar vgs Oppland Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Gjøvik vgs 11, Vestoppland fengsel avd. Valdres Valdres vgs 5 3,5 0,5 0,5 Buskerud Hassel fengsel Rosthaug vgs Ringerike fengsel Hønefoss vgs 90 17,5 3 0,5 Drammen fengsel Drammen vgs 18 10,5 1 0 Vestfold Nordre Vestfold fengsel avd. HortenHorten vgs Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik Thor Heyerdahl vgs 1,5 1,5 0 0 Sandefjord fengsel Thor Heyerdahl vgs 0,5 0,5 0 0 Berg fengsel Færder vgs Færder vgs Oppfølgingsklassen Bastøy fengsel Horten vgs ,5 0 Sem fengsel Færder vgs Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Horten vgs Telemark Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs 24,5 14,5 0,5 0 Telemark fengsel avd. Kragerø Hjalmar Johansen vgs 3 2,5 0 0 Arendal fengsel avd. Kleivgrend Vest Telemark vgs 4 2 0,5 0 Aust Agder Arendal fengsel Blakstad vgs 12,5 1,5 0 0 Arendal fengsel avd. Evje Setesdal vgs Vest Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs 5, Rogaland Stavanger fengsel Time vgs 23,
67 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sem fengsel Færder vgs Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Horten vgs Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs 24,5 14,5 0,5 0 Telemark fengsel avd. Kragerø Hjalmar Johansen vgs 3 2,5 0 0 Arendal fengsel avd. Kleivgrend Vest Telemark vgs 4 2 0,5 0 Arendal fengsel Blakstad vgs 12,5 1,5 0 0 Arendal fengsel avd. Evje Setesdal vgs Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs 5, Stavanger fengsel Time vgs 23, Haugesund fengsel Haugaland vgs Åna fengsel Time vgs 40, Sandeid fengsel Ølen vgs 7, Bergen fengsel avd. Osterøy Åsane vgs 2 2,5 0 0 Bergen fengsel Åsane vgs ,5 0 Bjørgvin fengsel Åsane vgs avd. Bjørgvin fengsel 12 5,5 1 1 Åsane vgs avd. Fossane Vik fengsel Sogndal vgs 12,5 4,5 0,5 0 Ålesund fengsel Fagerlia vgs 10, Hustad fengsel Romsdal vgs 7 4 1,5 0 Trondheim fengsel Brundalen vgs 52, Verdal fengsel Steinkjer vgs Steinkjer vgs avd. Furuskogen Bodø fengsel Bodø vgs 13,5 2,5 0,5 0 Bodø fengsel avd. Fauske Fauske vgs OPUS Mosjøen fengsel Mosjøen vgs avd. MRK 2,5 0,5 0 0 Tromsø fengsel Breivika vgs 2,5 4,5 1 0,5 Vadsø fengsel Vadsø vgs 5,5 1,5 0 0 Totalt ,5 67
68 Vedlegg 4: Aldersfordeling - innsette/elevar Vedlegg 4: Aldersfordeling innsette/elevar Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Over 60 Totalt InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar InnsetteElevar Bredtveit fengsel 0, ,5 3, ,5 7,5 1,5 1,5 0, Oslo fengsel 3 0, , , , Ila fengsel forvaring og sikringsa , , , ,5 39, ,5 3 7,5 3,5 125,5 50 Ullersmo fengsel ,5 8,5 5, ,5 27, , ,5 Moss fengsel , ,5 1, , Sarpsborg fengsel 0 0 1,5 0, ,5 0,5 4 0,5 7 1,5 4,5 0,5 1, Fredrikstad fengsel Ravneberget fengsel 0 0 1, , ,5 4,5 0,5 1,5 0, ,5 Indre Østfold fengsel 0 0 7,5 1, ,5 8, ,5 12 0, ,5 44 Kongsvinger fengsel 0 0 4,5 1,5 17 4,5 0 2,5 21,5 8,5 36,5 7,5 20,5 3,5 9,5 2 3,5 0, ,5 Hamar fengsel ,5 6 4, ,5 3, , ,5 16 Bruvoll fengsel 0,5 0,5 3,5 1,5 5,5 2 6,5 2, ,5 2,5 16,5 3, ,5 Ilseng fengsel ,5 12,5 4, ,5 19,5 2,5 19,5 2 6, ,5 73,5 16,5 Vestopplamd fengsel avd. Gjøvik ,5 1 0, , ,5 Vestopplamd fengsel avd. Valdres ,5 1, ,5 4 6, ,5 Hassel fengsel 0 0 2, ,5 4, , , ,5 Ringerike fengsel 1 0, , ,5 34, ,5 31,5 8, ,5 54 Drammen fengsel ,5 4, ,5 11, ,5 1,5 1 0, ,5 20 Nordre Vestfold fengsel avd. Horten , ,5 3 3,5 3 2,5 5 1,5 0, Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik 0 0 6,5 6,5 3,5 3,5 2,5 2,5 2,5 2,5 0,5 0, ,5 15,5 Sandefjord fengsel 0 0 0,5 0,5 1 0, , ,5 1,5 2 0,5 1 0,5 11,5 5,5 Berg fengsel 0 0 0,5 0, ,5 6,5 12, ,5 6 6, ,5 47,5 30,5 Færder vgs. Oppfølgingsklassen 0 0 3,5 1 3, ,5 2 0,5 1, , ,5 12,5 Bastøy fengsel 0 0 1,5 0 1,5 0, , ,5 13, Sem fengsel 1 0, ,5 1 5, ,5 17,5 7 8,5 2,5 3, ,5 20,5 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof ,5 8,5 1 13, , ,5 5,5 0,5 1 0,5 93,5 11,5 Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet 1 0, ,5 3, ,5 6 25, ,5 6 10, ,5 29 Telemark fengsel avd. Kragerø 0,5 0 3,5 1 2,5 1,5 1,5 3 1,5 0,5 2,5 2 5,5 1,5 0, ,5 Arendal fengsel avd. Kleivgrend 0,5 0 2,5 0, ,5 2,5 3,5 1, ,5 0,5 26,5 9 68
69 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Færder vgs. Oppfølgingsklassen 0 0 3,5 1 3, ,5 2 0,5 1, , ,5 12,5 Bastøy fengsel 0 0 1,5 0 1,5 0, , ,5 13, Sem fengsel 1 0, ,5 1 5, ,5 17,5 7 8,5 2,5 3, ,5 20,5 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof ,5 8,5 1 13, , ,5 5,5 0,5 1 0,5 93,5 11,5 Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet 1 0, ,5 3, ,5 6 25, ,5 6 10, ,5 29 Telemark fengsel avd. Kragerø 0,5 0 3,5 1 2,5 1,5 1,5 3 1,5 0,5 2,5 2 5,5 1,5 0, ,5 Arendal fengsel avd. Kleivgrend 0,5 0 2,5 0, ,5 2,5 3,5 1, ,5 0,5 26,5 9 Arendal fengsel 0, , ,5 22 1,5 5, , ,5 Arendal fengsel avd. Evje ,5 0,5 4,5 1 2, ,5 1,5 0,5 0,5 0 18,5 5,5 Kristiansand fengsel , ,5 8,5 2,5 19 3, , ,5 14,5 Stavanger fengsel , ,5 0 6,5 0 5, Haugesund fengsel 0 0 0,5 0,5 2,5 1,5 0 1,5 4 1,5 6,5 0 3, Åna fengsel ,5 3, , ,5 30, ,5 5 0,5 165,5 48 Sandeid fengsel , ,5 2, ,5 6,5 3 2,5 0 80,5 20,5 Bergen fengsel avd. Osterøy , ,5 3 4,5 4, , ,5 Bergen fengsel 1,5 0 9,5 4 33,5 9, ,5 0 20,5 68,5 28, ,5 12,5 0 1, Bjørgvin fengsel 0 0 1,5 0,5 5, , ,5 15,5 6,5 6,5 3,5 6 2, Åsane vgs. avd. Fossane ,5 0 7,5 0 3, ,5 Sogn og Fjordane Vik fengsel , ,5 7,5 14 5, ,5 0,5 1 36,5 19,5 Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Ålesund fengsel , , ,5 10,5 Hustad fengsel 0 0 1,5 0 5,5 3 6,5 5,5 8,5 7,5 10 3,5 9 4,5 1,5 0 1,5 0 44,5 24 Trondheim fengsel 0, ,5 7,5 4,5 9, ,5 40, ,5 1, ,5 94 Verdal fengsel 0 0 4,5 1, ,5 3 7,5 2,5 9,5 3,5 11,5 0,5 6 1, ,5 14,5 Steinkjer vgs. avd. Furuskogen ,5 0 0, ,5 0 0, Bodø fengsel , , ,5 8,5 1 3,5 0 0,5 0 51,5 12 Bodø fengsel avd. Fauske , , ,5 5,5 0 1,5 0 1,5 0 16,5 0,5 Mosjøen fengsel ,5 2 0,5 0 1,5 4,5 1,5 2,5 1,5 2, , Troms Tromsø fengsel ,5 0 3,5 0 14,5 1,5 26, , ,5 0 73,5 17 Finnmark Vadsø fengsel 0 0 1, ,5 1 6,5 1,5 8 2,5 6,5 0,5 2,5 0 0, ,5 Totalt 11,5 2, , , , ,5 240,
70 Vedlegg 5: Registrerte elevar på årsbasis, gjennomsnittleg elevtal - gjennomtrekk Vedlegg 5: Registrerte elevar på årsbasis, gjennomsnittleg elevtal gjennomtrekk Registrerte elevar i Gjennomsnittleg elevtal Gjennomsnitt *) "Gjennomtrekks koeffisient" 2009 Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Skole Fengsel Oppf.kl. HT DT HT DT Oslo Bredtveit fengsel GVO, avd.bredtveit f ,25 43, , ,41 Oslo fengsel GVO, avd.oslo f. og oppf.kl ,5 64,5 10,25 19,5 83, ,98 6,45 Akershus Ila fengsel forvaring og sikringsa. Rud vgs, avd. Ila f., forv. og sikringsanstalt ,75 33, , ,17 Ullersmo fengsel Jessheim vgs, avd. Ullersmo f , , ,46 Østfold Moss fengsel Malakoff vgs, avd. Moss f , ,75 0 9,68 Sarpsborg fengsel Borg vgs, avd. Sarpsborg f ,75 7, , ,58 Fredrikstad fengsel Glemmen vgs, avd. Fredrikstad f ,33 Ravneberget fengsel Glemmen vgs, avd. Ravneberget f , ,75 0 9,18 Indre Østfold fengsel Mysen vgs, avd. Indre Østfold f , ,5 0 20,51 Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs, avd. Kongsvinger f , ,25 0 9,85 Hamar fengsel Storhamar vgs, avd. Hamar f , , ,67 Bruvoll fengsel Skarnes vgs, avd. Bruvoll f ,5 7, , ,22 Ilseng fengsel Storhamar vgs, avd. Ilseng f. og oppf.kl ,25 5,25 11,5 0 31,875 11,5 10,04 1,48 Oppland Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Gjøvik vgs, avd. Vestoppland f., avd. Gjøvik ,25 0, ,5 0 11,78 Vestoppland fengsel avd. ValdresValdres vgs, avd. Vestoppland f., avd. Valdres ,25 33, , ,03 Buskerud Hassel fengsel Rosthaug vgs, avd. Hassel f , ,25 0 3,35 Ringerike fengsel Hønefoss vgs, avd. Ringerike f , , ,49 Drammen fengsel Drammen vgs, avd. Drammen f. og oppf.kl ,75 11,5 4,5 10,25 15,5 9,625 2,65 2,70 Vestfold Nordre Vestfold fengsel avd. Horten Horten vgs, avd. Nordre Vestfold f. avd.horten , , ,90 Søndre Vestfold fengsel avd. LarvikThor Heyerdahl vgs, avd. Søndre Vestfold f., avd. Larvik ,5 45, , ,84 Sandefjord fengsel Thor Heyerdahl vgs, avd. Sandefjord f , ,5 0 13,48 Berg fengsel Færder vgs, avd. Berg f ,75 10, , ,91 Færder vgs, avd. oppf.kl ,5 0 7,25 8,55 Bastøy fengsel Horten vgs, avd. Bastøy f ,25 47, ,84 Sem fengsel Færder vgs, avd. Sem f ,25 12, , ,00 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Horten vgs, avd. Nordre Vestfold f. avd.hof , , ,65 Telemark Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs, avd. Telemark f., avd. Skien og oppf.kl , ,75 3,5 2,68 5,43 Telemark fengsel avd. Kragerø Hjalmar Johansen vgs, avd. Telemark f., avd. Kragerø , ,25 0 3,90 Arendal fengsel avd. Kleivgrend Vest Telemark vgs, avd. Arendal f., avd. Kleivgrend , , ,30 Aust Agder 70
71 Sem fengsel Færder vgs, avd. Sem f ,25 12, , ,00 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Horten vgs, avd. Nordre Vestfold f. avd.hof , , ,65 Telemark Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs, avd. Telemark f., avd. Skien og oppf.kl , ,75 3,5 2,68 5,43 Telemark fengsel avd. Kragerø Hjalmar Johansen vgs, avd. Telemark f., avd. Kragerø , ,25 0 3,90 Arendal fengsel avd. Kleivgrend Vest Telemark vgs, avd. Arendal f., avd. Kleivgrend , , ,30 Aust Agder Arendal fengsel Blakstad vgs, avd. Arendal f ,75 1, , ,50 Arendal fengsel avd. Evje Setesdal vgs, avd. Arendal f., avd. Evje , , ,87 Vest Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs, avd. Kristiansand f ,25 0, , ,04 4,75 Rogaland Stavanger fengsel Time vgs, avd. Stavanger f , ,75 0 6,64 Haugesund fengsel Haugaland vgs, avd. Haugesund f , ,75 0 4,73 Åna fengsel Time vgs, avd. Åna f , ,5 0 7,09 Sandeid fengsel Ølen vgs, avd. Sandeid f , ,5 0 10,38 Hordaland Bergen fengsel avd. Osterøy Åsane vgs, avd. Bergen f., avd. Osterøy , , ,18 Bergen fengsel Åsane vgs, avd. Bergen f ,5 110, ,75 0 8,87 Bjørgvin fengsel Åsane vgs, avd. Bjørgvin fengsel ,75 27, , ,30 Åsane vgs, avd. Fossane , ,75 6,30 Sogn og Fjordane Vik fengsel Sogndal vgs, avd. Vik f ,25 16, ,5 0 3,91 Møre og Romsdal Ålesund fengsel Fagerlia vgs, avd. Ålesund f ,25 30, , ,88 Hustad fengsel Romsdal vgs, avd. Hustad f ,5 0 13,72 Sør Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs, avd. Trondheim f. og oppf.kl ,25 50,75 4, ,625 15,25 3,81 5,25 Nord Trøndelag Verdal fengsel Steinkjer vgs, avd. Verdal f ,31 Steinkjer vgs, avd. Furuskogen ,25 0,5 0 9,5 25,05 Nordland Bodø fengsel Bodø vgs, avd. Bodø f. og oppf.kl , ,5 10,75 5,25 9,21 4,38 Bodø fengsel avd. Fauske Bodø vgs, avd. Bodø f., avd. Fauske ,25 0,5 0 0,125 0,5 304,00 46,00 Mosjøen fengsel Mosjøen vgs. avd. MRK, avd. Mosjøen f ,75 7, ,5 0 11,56 Troms Tromsø fengsel Breivika vgs, avd. Tromsø f , ,75 0 4,25 Finnmark Vadsø fengsel Vadsø vgs, avd. Vadsø f ,5 14, , ,13 0,00 Totalt ,5 894,25 95,5 73, , ,125 8,05 6,99 *) Gjennomsnitt er summen av elevar på heiltid pluss halvparten av talet på elevar på deltid 71
72 Vedlegg 6: Fordeling av insette/elevar - dom/varetekt/forvaring og sikring Vedlegg 6: Fordeling av insette/elevar dom/varetekt/forvaring og sikring Dom varetekt Innsette Elevar Fylkeskommune Fengsel Dom Forvaring/sikring Varetekt Skole Skule Dom Forvaring/sikring Varetekt Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Bredtveit fengsel 34,5 3 22,5 GVO Bredtveit f ,5 Oslo fengsel 160,5 0,5 228,5 GVO Oslo f. 35,5 0 67,5 Ila fengsel forvaring og sikringsa. 40,5 61,5 24,5 Rud vgs Ullersmo fengsel 135,5 0 46,5 Jessheim vgs ,5 Moss fengsel 0,5 0 5,5 Malakoff vgs. 0,5 0 3,5 Sarpsborg fengsel 1, Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Ravneberget fengsel Glemmen vgs. 12,5 0 2 Indre Østfold fengsel 85,5 0 11,5 Mysen vgs Kongsvinger fengsel 90,5 0 20,5 Øvrebyen vgs. 10,5 0 4 Hamar fengsel 45,5 0 10,5 Storhamar vgs Bruvoll fengsel 62,5 0 6,5 Skarnes vgs. avd. Bruvoll 16,5 0 0 Ilseng fengsel 57, Storhamar vgs. 14,5 0 0 Vestoppland fengsel avd. Gjøvik 12,5 0 11,5 Gjøvik vgs ,5 Vestoppland fengsel avd. Valdres Valdres vgs. 19,5 0 0 Hassel fengsel 28 0,5 0 Rosthaug vgs. 8,5 0,5 0 Ringerike fengsel ,5 Hønefoss vgs. 42,5 0 11,5 Drammen fengsel ,5 Drammen vgs. 13,5 2,5 4 Nordre Vestfold fengsel avd. Horten Horten vgs Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik ,5 Thor Heyerdahl vgs ,5 Sandefjord fengsel Thor Heyerdahl vgs. 5,5 0 0 Berg fengsel 47 0,5 0 Færder vgs. 30 0,5 0 Færder vgs. Oppfølgingsklassen Bastøy fengsel Horten vgs Sem fengsel ,5 Færder vgs. 11,5 0 9 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Horten vgs. 11,5 0 0 Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet ,5 Hjalmar Johansen vgs. 23,5 0 5,5 Telemark fengsel avd. Kragerø 11,5 0 6,5 Hjalmar Johansen vgs. 9,
73 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Bastøy fengsel Horten vgs Sem fengsel ,5 Færder vgs. 11,5 0 9 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Horten vgs. 11,5 0 0 Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet ,5 Hjalmar Johansen vgs. 23,5 0 5,5 Telemark fengsel avd. Kragerø 11,5 0 6,5 Hjalmar Johansen vgs. 9,5 0 0 Arendal fengsel avd. Kleivgrend Vest Telemark vgs Arendal fengsel 72,5 0 14,5 Blakstad vgs Arendal fengsel avd. Evje Setesdal vgs. 4,5 0 0 Kristiansand fengsel 15, Kvadraturen vgs. 6 0,5 6,5 Stavanger fengsel Time vgs Haugesund fengsel Haugaland vgs. 0,5 0 4,5 Åna fengsel 111, Time vgs. 35,5 0 12,5 Sandeid fengsel 76,5 0 4 Ølen vgs Bergen fengsel avd. Osterøy Åsane vgs. 20,5 0 0 Bergen fengsel 150 2,5 79 Åsane vgs Bjørgvin fengsel Åsane vgs. avd. Bjørgvin Åsane vgs. avd. Fossane Vik fengsel ,5 Sogndal vgs ,5 Ålesund fengsel 13, Fagerlia vgs 6 0 4,5 Hustad fengsel Romsdal vgs Trondheim fengsel ,5 Brundalen vgs. 89,5 3 1,5 Verdal fengsel 46,5 0 0 Steinkjer vgs 14,5 0 0 Steinkjer vgs avd. Furuskogen Bodø fengsel 41,5 0 9 Bodø vgs Bodø fengsel avd. Fauske Fauske vgs, OPUS 0,5 0 0 Mosjøen fengsel 9,5 0 4,5 Mosjøen vgs. avd. MRK 7,5 0 1 Troms Tromsø fengsel 61,5 0,5 9 Breivika vgs Finnmark Vadsø fengsel 26,5 0 7 Vadsø vgs. 6,5 0 0 Totalt 2395,
74 Vedlegg 7: Registrerte elevar i fordelte på fengsel/oppfølgingsklassar. Vedlegg 7: Registrerte elevar i 2009 fordelte på fengsel/oppfølgingsklassar. Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder NOA (Norsk som Engelsk for utanl. Fengsel Oppf.klasse andrespråk) innsette Høgskole/universitet Frigang til skole Gs. Vgs. Arb.kv.kurs Andre kurs Gs. Vgs. Arb.kv.kursAndre kursfengsel Oppf. Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. GVO Bredtveit f, Bredtveit f GVO Oslo f, Oslo f Rud vgs, Ila f. forvaring og sikringsa Jessheim vgs, Ullersmo f Malakoff vgs, Moss f Borg vgs, Sarpsborg f Glemmen vgs, Fredrikstad f Glemmen vgs, Ravneberget f Mysen vgs, Indre Østfold f Øvrebyen vgs, Kongsvinger f Storhamar vgs, Hamar f Skarnes vgss. avd. Bruvoll, Bruvoll f Storhamar vgs, Ilseng f Gjøvik vgs, Vestoppland f. avd. Gjøvik Valdres vgs, Vestoppland f. avd. Valdres Rosthaug vgs, Hassel f Hønefoss vgs, Ringerike f Drammen vgs, Drammen f Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd. Horten Thor Heyerdahl vgs, Søndre Vestfold f.avd. Larvik Thor Heyerdahl vgs, Sandefjord f Færder vgs, Berg f Færder vgss. Oppfølgingsklassen Horten vgs, Bastøy f Færder vgs, Sem f Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd. Hof Hjalmar Johansen vgs, Telemark f. avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs, Telemark f.avd. Kragerø Vest Telemark vgs, Arendal f. avd. Kleivgsrend
75 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Færder vgss. Oppfølgingsklassen Horten vgs, Bastøy f Færder vgs, Sem f Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd. Hof Hjalmar Johansen vgs, Telemark f. avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs, Telemark f.avd. Kragerø Vest Telemark vgs, Arendal f. avd. Kleivgsrend Blakstad vgs, Arendal f Setesdal vgs, Arendal f. avd. Evje Kvadraturen vgs, Kristiansand f Time vgs, Stavanger f Haugaland vgs, Haugesund f Time vgs, Åna f Ølen vgs, Sandeid f Åsane vgs, Bergen f. avd. Osterøy Åsane vgs, Bergen f Åsane vgss. avd. Bjørgvin fengsel, Bjørgvin f Åsane vgss. avd. Fossane Sogndal vgs, Vik f Fagerlia vgs, Ålesund f Romsdal vgs, Hustad f Brundalen vgs, Trondheim f Steinkjer vgs, Verdal f Steinkjer vgss. avd. Furuholmen Bodø vgs, Bodø f Bodø vgs, avd. Fauske Mosjøen vgss. avd. MRK, Mosjøen f Breivika vgs, Tromsø f Vadsø vgs, Vadsø f
76 Vedlegg 8: Fordeling av innsette/elevar etter kjønn. Vedlegg 8: Fordeling av innsette/elevar kjønn: FylkeskommuneFengsel Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Fengsel Skole Kvinner Menn Kvinner Menn Bredtveit fengsel ,5 0 Oslo fengsel 0 391, Ila fengsel forvaring og sikringsa , Ullersmo fengsel ,5 Moss fengsel Sarpsborg fengsel 1,5 24 0,5 4,5 Fredrikstad fengsel Ravneberget fengsel ,5 0 Indre Østfold fengsel 0 104, Kongsvinger fengsel ,5 Hamar fengsel 0 56, Bruvoll fengsel ,5 Ilseng fengsel 0 73,5 0 14,5 Vestoppland fengsel avd. Gjøvik 0,5 23,5 0 13,5 Vestoppland fengsel avd. Valdres ,5 Hassel fengsel 0 28,5 0 8 Ringerike fengsel 0 159, Drammen fengsel 8 45, Nordre Vestfold fengsel avd. Horten Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik 0 15,5 0 15,5 Sandefjord fengsel ,5 0 Berg fengsel ,5 30,5 Færder vgs. Oppfølgingsklassen 2 10,5 2 5,25 Bastøy fengsel Sem fengsel 0 58,5 0 20,5 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof 0 93,5 0 11,5 Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet 4, Telemark fengsel avd. Kragerø ,5 Arendal fengsel avd. Kleivgrend 0 26,
77 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Færder vgs. Oppfølgingsklassen 2 10,5 2 5,25 Bastøy fengsel Sem fengsel 0 58,5 0 20,5 Nordre Vestfold fengsel avd. Hof 0 93,5 0 11,5 Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet 4, Telemark fengsel avd. Kragerø ,5 Arendal fengsel avd. Kleivgrend 0 26,5 0 9 Arendal fengsel Arendal fengsel avd. Evje 3, ,5 Kristiansand fengsel 3 41,5 0 14,5 Stavanger fengsel 15,5 47, Haugesund fengsel 0,5 17,5 0,5 4,5 Åna fengsel 0 165, Sandeid fengsel 6 74, Bergen fengsel avd. Osterøy ,5 Bergen fengsel ,5 7,5 80,5 Bjørgvin fengsel Åsane vgs. avd. Fossane 0 0 2,5 28 Sogn og Fjordane Vik fengsel 0, ,5 Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Ålesund fengsel 0 26,5 0 10,5 Hustad fengsel 0, Trondheim fengsel ,5 3,5 90,5 Verdal fengsel 4 48,5 0,5 8 Steinkjer vgs. avd. Furuskogen Bodø fengsel Bodø fengsel avd. Fauske 0, Mosjøen fengsel 0,5 13,5 0,5 8 Troms Tromsø fengsel 1 72, Finnmark Vadsø fengsel ,5 Totalt ,5 141,5 1172,75 77
78 Vedlegg 9 : Innsette/elevar - frigang til skole og arbeid Vedlegg 9 : Innsette/elevar frigang til skole og arbeid Fylkeskommune Fengsel Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Frigang til Frigang til skole arbeid Kapasitet Bredtveit fengsel Oslo fengsel Ila fengsel forvaring og sikringsa Ullersmo fengsel Moss fengsel Sarpsborg fengsel Fredrikstad fengsel Ravneberget fengsel Indre Østfold fengsel Kongsvinger fengsel Hamar fengsel Bruvoll fengsel Ilseng fengsel Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Vestoppland fengsel avd. Valdres Hassel fengsel Ringerike fengsel Drammen fengsel Nordre Vestfold fengsel avd. Horten Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik Sandefjord fengsel Berg fengsel Bastøy fengsel Sem fengsel Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Telemark fengsel avd. Kragerø Arendal fengsel avd. Kleivgrend
79 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Sandefjord fengsel Berg fengsel Bastøy fengsel Sem fengsel Nordre Vestfold fengsel avd. Hof Telemark fengsel avd. Skien og avd. Sluseprosjektet Telemark fengsel avd. Kragerø Arendal fengsel avd. Kleivgrend Arendal fengsel Arendal fengsel avd. Evje Kristiansand fengsel Stavanger fengsel Haugesund fengsel Åna fengsel Sandeid fengsel Bergen fengsel avd. Osterøy Bergen fengsel Bjørgvin fengsel Vik fengsel Ålesund fengsel Hustad fengsel Trondheim fengsel Verdal fengsel Bodø fengsel Bodø fengsel avd. Fauske Mosjøen fengsel Troms Tromsø fengsel Finnmark Vadsø fengsel Totalt
80 Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassane fordelte på - under straffegjennomføring, har vore under straffegjennomføring og andre Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassane fordelte på under straffegjennomføring, har vore under straffegjennomføring og andre Under straffegjennomføring Under straffegen Frigang I Straff Elektronisk Samfunnsovergangsbustad utanfor fengsel kontroll straff Oslo GVO, avd. Sentrum 1 3,5 0,5 0 2, Hedmark Storhamar vgs, avd.oppf.kl. "Alternative læringsarenaer" Buskerud Rosthaug vgs, Hassel f. 5, Drammen vgs, avd. oppf.kl Vestfold Færder vgs, Oppfølgingsklassen Telemark Hjalmar Johansen vgs, avd. Sluseprosjektet Vest Agder Kvadraturen vgs, avd. oppf.kl. "Skruen" 0,5 0,5 0 0 Hordaland Åsane vgs, avd. Fossane 19,5 4, , Sør Trøndelag Brundalen vgs, avd. Oppfølgingsbasen Nord Trøndelag Steinkjer vgs, avd. Furuskogen , Nordland Bodø vgs, avd. oppf.kl , Totalt 38,5 13,5 2,
81 Under straffegennomføringunder straffegjennomføring Har vore under straffegj. Andre ktronisk Samfunns Tilsyn under Prøvelausl. Prøvelausl. Sikring i fridom/ Direkte vidareføring Tilvist i samband med Ventar på Anna troll straff bet. dom m/møteplikt u/møteplikt forvaring prøvelausl. etter straffegjennomføring personundersøkjing rettskr. dom 0 2, , , , , , , ,5 1,5 0 4, , , , , , , ,5 15,5 81
82 Vedlegg 11: Tildelte lærarårstimar Vedlegg 11: Tildelte lærarårstimar Grunnskolen Vidaregåande opplæring Universitet/høgskole Tildelte lærarårstimar Tildelte lærarårstimar Tildelte lærarårstimar Arbeidskvalifiserande kurs Tildelte lærarårstimar Andre kurs Tildelte lærarårstimar Fylkeskommune Skole I fengsel: I oppf.klasse: I fengsel: I oppf.klasse: I fengsel: I oppf.klasse: I fengsel: I oppf.klasse: I fengsel: I oppf.klasse: Oslo GVO Bredtveit f GVO Oslo f Akershus Rud vgs Jessheim vgs Østfold Malakoff vgs Borg vgs Glemmen vgs. (Fredrikstad f.) Glemmen vgs. (Ravneberget f.) Mysen vgs Hedmark Øvrebyen vgs Storhamar vgs. (Hamar f.) Skarnes vgs. avd. Bruvoll Storhamar vgs. (Ilseng f.) Oppland Gjøvik vgs Valdres vgs Buskerud Rosthaug vgs Hønefoss vgs Drammen vgs Vestfold Horten vgs. (Nordre Vestfold f.avd. Horten) Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord f.) Færder vgs. (Berg f.) Færder vgs. Oppfølgingsklassen Horten vgs. (Bastøy f.) Færder vgs. (Sem f.) Horten vgs. (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Telemark Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Aust Agder Blakstad vgs Setesdal vgs Vest Agder Kvadraturen vgs Rogaland 82
83 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Blakstad vgs Setesdal vgs Kvadraturen vgs Time vgs. (Stavanger f.) Haugaland vgs Time vgs. (Åna f.) Ølen vgs Åsane vgs. (Bergen fengsel avd. Osterøy) Åsane vgs. (Bergen fengsel) Åsane vgs. avd. Bjørgvin fengsel , ,5 0 Åsane vgs. avd. Fossane Sogndal vgs Fagerlia vgs Romsdal vgs Brundalen vgs Steinkjer vgs Steinkjer vgs. avd. Furuskogen Bodø vgs Bodø vgs, avd. Fauske Mosjøen vgs. avd. MRK Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt , ,
84 Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassane rekrutterte frå ulike samarbeidspartar Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassane rekrutterte frå ulike samarbeidspartar Tal elevar i oppfølgingsklassane rekrutterte frå: Oslo Hedmark Buskerud Vestfold Telemark Vest Agder Hordaland Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Skolen i Friomsorga Fengslet v/ Nav Andre fengslet sosialsekr., kontaktbetj. GVO, avd. Sentrum 11 4, ,5 Storhamar vgs, avd. oppf.kl. "Alternative læringsarenaer" Drammen vgs, avd. oppf.kl ,5 0 4 Færder vgs, avd. oppf.kl ,5 Hjalmar Johansen vgs, avd. Sluseprosjektet 0 6 1,5 1,5 0 Kvadraturen vgs, avd. oppf.kl. "Skruen" 1,5 0,5 1 0,5 0 Åsane vgs, avd. Fossane 21, ,5 8,5 Brundalen vgs, avd. Oppfølgingsbasen ,5 0 5 Steinkjer vgs, avd. Furuskogen 0 1, Bodø vgs, avd. oppf.kl ,5 Totalt 44 47,5 10,5 6,
85 Vedlegg 13: Utanlandske innsette/elevar; snitt av mars/oktober Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs elevar fordelte på heiltid og deltid Elevar Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram I fengsel Oppf.kl. HT DT HT DT Oslo GVO Bredtveit f. MD ST 4 9, DH RM 0 0, GVO Oslo f. MD 5, ST 11 6,5 7,75 4,25 BA 0 0 0,5 0 DH 5,25 0, HS 0 0 0,75 0,75 SS 0 0 0,75 0 TP 3,5 2, Akershus Rud vgs. ST BA MK 5, RM 3,5 0, SS 0 2,5 0 0 TP 2 0,5 0 0 Jessheim vgs. ST BA 12, RM 2, TP Østfold Malakoff vgs. ST 1 1, Borg vgs. ST 4, HS 4, RM 4, Glemmen vgs. (Fredrikstad f.) ST RM Glemmen vgs. (Ravneberget f.) ST 0,75 1,5 0 0 RM 4 1, Mysen vgs. ST 0 1, BA 2,5 4,5 0 0 RM 0,5 5, Norsk Grl. matematikk 0 1,5 0 0 Hedmark Øvrebyen vgs. Kroppsøving 0,75 0, ST 3,75 1,5 0 0 BA DH 1,75 2, Visuelle kunstfag 0 0, EL 0, TP Storhamar vgs. (Hamar f.) MD 2, ST 6 0,5 0 0 BA 1, DH 0, RM TP 0, Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs elevar fordelte på heiltid og deltid Skarnes vgs. avd. Bruvoll BA 1, Storhamar vgs. (Ilseng f.) BA 0 Elevar 0 2,5 0 Fylkeskommune Skulenamn DH Utdanningsprogram I fengsel 0 1 Oppf.kl. 0 0 EL HT 5,5 DT 0 HT 0 DT 0 TP 7, Vedlegg 13 framhald 85
86 Framhald vedlegg 13 Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs elevar fordelte på heiltid og deltid Elevar Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram I fengsel Oppf.kl. HT DT HT DT Oppland Gjøvik vgs. ST 1, BA TP 0, Valdres vgs. MD 0 2, ST 0,75 4, BA 0,5 0,5 0 0 EL 0,25 0, NA 0 1, RM 0, TP 0, Buskerud Rosthaug vgs. ST 7, RM 0, SS 0, TP 0, Hønefoss vgs. ST 7, BA 3, DH 3, RM SS 2, TP 3,5 0, Drammen vgs. ST 1,5 0,25 1,25 1,75 BA 0,5 0,25 0,25 0,75 HS 0,25 0,25 0 0,5 MK 0,25 0, RM 0, SS 0, TP 0,25 0 0,25 0 Vestfold Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Horten) MK 0, RM 0, TP 0, Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik) ID ST 1, BA HS MK 0 4,5 0 0 TP Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord fengsel) ST 2, DH 0 2,5 0 0 MK RM 0 5,5 0 0 Færder vgs. (Berg fengsel) ST 2, BA 2, RM TP 4,75 0,5 0 0 Færder vgs. Oppfølgingsklassen ST 0 0 0,25 2,5 BA ,25 TP ,25 Horten vgs. (Bastøy fengsel) MD BA 0, NA 6, SS 0 1, Vedlegg 13 framhald 86
87 Framhald vedlegg 13 Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs elevar fordelte på heiltid og deltid Elevar Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram I fengsel Oppf.kl. HT DT HT DT Færder vgs. (Sem fengsel) ST 2, BA 1, DH 0, EL 0, HS 0, RM SS 0, TP Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Hof) Telemark Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet ST BA 4, DH TP 4, Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Kragerø) ST Vest Telemark vgs Aust Agder Blakstad vgs. ST 3, BA DH 0, NA 0, SS 0, TP 1, Setesdal vgs. BA 0 0,5 0 0 Vest Agder Kvadraturen vgs. ST 3,5 0, BA 2, RM TP Rogaland Time vgs. (Stavanger f.) ST 3, TP 1,75 1,5 0 0 Haugaland vgs. ST 0 4,5 0 0 Time vgs. (Åna f.) MD SS 4, BA 4, NA 3, RM TP 5, Ølen vgs. Fellesfag 6, Hordaland Åsane vgs. (Bergen fengsel avd. Osterøy) ST 4,5 3, RM 2, TP 4,25 0,5 0 0 Åsane vgs. (Bergen fengsel) ST 4, BA 4 0,5 0 0 DH 8, RM 4, TP Åsane vgs. avd. Bjørgvin fengsel ST 6,5 7, Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs elevar fordelte på heiltid og deltid RM 2, Åsane vgs. avd. Fossane ST 0 Elevar 0 12,25 0 Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram BA I fengsel 0 0 Oppf.kl. 2 0 DH HT 0 DT 0 HT 1 DT 0 RM TP Vedlegg 13 framhald 87
88 Framhald vedlegg 13 Vedlegg 13: Utdanningsprogram i vgs elevar fordelte på heiltid og deltid Elevar Fylkeskommune Skulenamn Utdanningsprogram I fengsel Oppf.kl. HT DT HT DT Sogn og Fjordane Sogndal vgs. ST 2,5 1, BA 2, TP 2,75 0, Møre og Romsdal Fagerlia vgs Romsdal vgs. ST 3,5 3, BA EL 0,5 0, HS 0 0,5 0 0 NA 0 0,5 0 0 RM 0 0,5 0 0 TP Sør Trøndelag Brundalen vgs. ST 7,5 9,75 4,5 10 BA 7,5 0,5 0 0 DH 5 5,25 0 2,25 HS 0, MK 0,25 0,75 0,25 0,25 NA 0, RM 0, SS 7 2,5 0 2,25 TP Nord Trøndelag Steinkjer vgs. ST 0, EL 0, TP 0, Steinkjer vgs. avd. Furuskogen ST 0 0 2,75 0,5 TP 0 0 0,25 0 Nordland Bodø vgs. ST 4,5 1 3,25 2,25 BA HS 0, NA 0, TP 0, Bodø vgs, avd. Fauske ST 0 0, BA 0 0 0,5 0 Mosjøen vgs. avd. MRK ST 0 0, BA 0 0, DH 0, HS 0,25 0, RM 0 0, TP 0 0,5 0 0 Troms Breivika vgs. ST 2,25 2, RM 0, TP 0 3,5 0 0 Finnmark Vadsø vgs. ST 2, MK 0,5 1, Totalt 391,5 263, ,5 88
89 Vedlegg 14: Andre kurs - elevar fordelte på heiltid og deltid Vedlegg 14: Andre kurs elevar fordelte på heiltid og deltid Elevar på heiltid og deltid FylkeskommuneSkole Kurs I fengsel Oppf.kl. HT DT HT DT Oslo GVO Bredtveit f. Eng for utl. 0 4, Norsk for utl. 0 3, Eng. analfabet Data 0 5, GVO Oslo f. Norsk med samf.fag 13,5 4, Eng for min.språkl 6,5 3, Alfabetisering (tilb til de aller svakeste) 0 5, Data 0 8,75 0 1,5 Stifinneren Ung team 0 2, Selvstudium 0 2,5 0 0 Musikk valg ,75 Akershus Rud vgs. Maling 0 3, Teater Skrivekurs 0 3,5 0 0 Norsk f.fr.språk Jessheim vgs. NoA 0 9, Datakort 0 11,5 0 0 Østfold Malakoff vgs. Språk 0 1, Gitar 0 2,5 0 0 Spinning Borg vgs. Musikk i fengsel og frihet 0 3, Norsk II Glemmen vgs. (Fredrikstad f.) NOA Glemmen vgs. (Ravneberget f.) Språk 0 Elevar på heiltid og deltid FylkeskommuneSkole Kunstmaling Kurs 0,25 I fengsel 3,25 Oppf.kl. 0 0 Tegning 0 2, Toving 0 3, Mysen vgs. Dig.komp 11,25 1,5 0 0 Fluebinding 0 2, Bridge 0 5, Hedmark Øvrebyen vgs. Datakortet 5,5 1, Flerfagskurs 4, Selvstudieplasser 6,75 0, Storhamar vgs. (Hamar f.) Datakortet 2, NOA 1, Skarnes vgs. avd. Bruvoll Norsk 0,25 2, Spansk 0 1, Botrening 0,25 0,5 0 0 Tømrer Driftsoperatør Selvstudium 3,25 0,5 0 0 Bedriftsetablering 0 2, Storhamar vgs. (Ilseng f.) NOA 1, IKT 2,5 1, Kunstprosjekt Oppland Gjøvik vgs. Musikk 2,25 0,5 0 0 Botrening 3, Forming 1, Språk 0, Valdres vgs. Nybeg. spansk 0 1, Vedlegg 14 framhald Hjelp deg selv 0 1,5 0 0 FYSAK 5, Musikk 0 4, Norsk 0 0,5 0 0 Buskerud Rosthaug vgs. Datakortet 4 uker heltid 0,
90 90 Storhamar vgs. (Ilseng f.) NOA 1, IKT 2,5 1, Kunstprosjekt Oppland Framhald vedlegg Gjøvik vgs. 14 Musikk 2,25 0,5 0 0 Botrening 3, Forming 1,5 Elevar på heiltid og deltid FylkeskommuneSkole Språk Kurs 0,5 I fengsel 0 Oppf.kl. 0 0 Valdres vgs. Nybeg. spansk Jobbsøkerkurs NAV 0,250 1, Hønefoss vgs. Hjelp deg selv Fremmedspråklige 5,50 1, FYSAK Selvstudium med lærerveiledning 5, Musikkopplæring, individuell 0 4,75 1,5 0 0 Norsk Selvstudium 0 5,25 0,5 0 0 Buskerud Bedriftsetableringskurs 3 t/uke 0 Elevar på heiltid og deltid 1, FylkeskommuneSkole Rosthaug vgs. Drammen vgs. Datakortet 4 uker heltid Kurs Å bo 0,25 I fengsel 0 1,750 Oppf.kl. 0 0 Jobbsøkerkurs NAV Hverdagsmatematikk 0,25 0 1, Hønefoss vgs. Fremmedspråklige Data 5,51 2,50 2,50 4,50 Selvstudium med lærerveiledning Språk (eng/tysk) 4,55 4, ,25 0 No2 Musikkopplæring, individuell 0,50 0,5 1,5 0 0 Førerprøven Selvstudium 0 5,25 0 0,25 0 0,75 0 Vestfold Bedriftsetableringskurs 3 t/uke 0 1, Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Horten) Drammen vgs. Å bo Engelsk 0,25 0 1, Hverdagsmatematikk Botrening 0 1,75 3, Norsk for minoritetsspråklig Data 0,25 1 2,50 2,50 4,50 DAK/AutoCad Språk (eng/tysk) 0,75 4,5 4, ,25 0 Datakortet No2 2,75 0,5 0, Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik) Samfunnsfag Førerprøven ,25 0 0,75 0 Vestfold Kulturkompetanse Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Horten) Engelsk Teatersport 0,25 0 1, Botrening Jobbsøkerkurs 03 3, Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord fengsel) Andre kurs Norsk for minoritetsspråklig 0,25 4, Færder vgs. (Berg fengsel) Datakortet DAK/AutoCad 0,75 0 2, Basiskurs data Datakortet 2,75 0 2, Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik) Samfunnsfag Norsk for fr språklige Færder vgs. Oppfølgingsklassen Kulturkompetanse Data ,25 0 Teatersport Gitarkurs 0 1, ,75 0 Jobbsøkerkurs Mitt valg ,75 0 Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord fengsel) Andre kurs Livsmestring 4, ,50 Færder vgs. (Berg fengsel) Horten vgs. (Bastøy fengsel) Datakortet 0 2, DAK/AutoCad Basiskurs data 0 7,25 2, PC verksted Norsk for fr språklige 0 5, Færder vgs. Oppfølgingsklassen Data ,25 Gitarkurs ,75 Mitt valg ,75 Livsmestring ,5 Horten vgs. (Bastøy fengsel) Datakortet DAK/AutoCad 0 Elevar på heiltid og deltid 7, FylkeskommuneSkole Kurs PC verksted I fengsel 0 5,25 Oppf.kl. 0 0 Botrening Lærsøm 0 2,5 0 0 Håndverkskurs NOA 0 5,5 0 0 Engelsk minorietsspr Færder vgs. (Sem fengsel) Engelsk fr.spr Norsk fr.spr Und. på cella 0 2,5 0 0 Botrening Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Hof) Ikt fag Norsk 0 4,5 0 0 Jobbsøker 0 1,5 0 0 Telemark Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) SoS Min.språklige Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f. avd. Kragerø) Botreningskurs Grunnleggende norsk/matte 4, Vest Telemark vgs Aust Agder Vedlegg 14 framhald Blakstad vgs. Datakortet, Autocad Norsk for frm.språk. 0, Engelsk innføring 0,25 0, Tegnekurs 0, Spanskkurs på data 0,
91 Norsk 0 4,5 0 0 Jobbsøker 0 1,5 0 0 Telemark Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) SoS Framhald vedlegg 14 Min.språklige Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f. avd. Kragerø) Botreningskurs Grunnleggende norsk/matte 4,5 Elevar på heiltid og deltid FylkeskommuneSkole Vest Telemark vgs. Kurs I fengsel 0 0 Oppf.kl. 0 0 Aust Agder Jobbsøkerkurs NAV 0, Blakstad vgs. Hønefoss vgs. Datakortet, Autocad Fremmedspråklige 5, Norsk for frm.språk. Selvstudium med lærerveiledning 0, Engelsk innføring Musikkopplæring, individuell 0,250 0,25 1,5 0 0 Tegnekurs Selvstudium 0,250 5, Spanskkurs på data Bedriftsetableringskurs 3 t/uke 0,250 1, Drammen vgs. Engelskkurs på data Å bo 0,50 1, Norsk: grl. Skr.kurs Hverdagsmatematikk 0,250 1,75 0,5 0 0 Setesdal vgs. Data 01 4,5 2,5 2,50 4,50 Kosthold/hyg. Språk (eng/tysk) 4,50 4,25 2,5 0 0,25 0 Vest Agder No2 0,5 0,5 0 0 Kvadraturen vgs. Data Førerprøven 1, ,25 0 0,75 0 Vestfold Norsk 0, Horten vgs. (Nordre Vestfold fengsel avd. Horten) Båtfører Engelsk 0,25 Elevar på heiltid og deltid FylkeskommuneSkole Kurs Førerprøven Botrening 0,25 I fengsel 0 3,75 0 Oppf.kl. 0 0 Rogaland Norsk for minoritetsspråklig 0, Time vgs. (Stavanger f.) Språkopplæring: norsk, engelsk DAK/AutoCad 0,75 0, Botrening Datakortet 2,25 2,75 2, Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold fengsel avd. Larvik) Div kunst & håndverk Samfunnsfag 0 5, Data; grunnopplæring og datakort Kulturkompetanse 04 7, Haugaland vgs. Datakurs Teatersport 0 1, Time vgs. (Åna f.) Autocad Jobbsøkerkurs 1, Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord fengsel) Datakurs Andre kurs 4, Ølen vgs. Færder vgs. (Berg fengsel) Fremmedspråklige Datakortet 3,50 2, Hordaland Basiskurs data 0 2, Åsane vgs. (Bergen fengsel avd. Osterøy) Datakortet/nettstøttet Norsk for fr språklige 0 3, Færder vgs. Oppfølgingsklassen Musikk Data 0 1, ,25 0 Åsane vgs. (Bergen fengsel) Datakurs Gitarkurs 0 19, ,75 0 Musikk Mitt valg 0 20,50 0 2,75 0 Språk Livsmestring 0 26,50 0 1,5 0 Horten vgs. (Bastøy fengsel) Mekaniske fag Datakortet 0 10, Tegning DAK/AutoCad 0 14,25 7, Flerfag PC verksted 0 3,25 5, Idrettskurs Kantinekurs 0 1,5 0 0 Lese/skrivek. 0 2, Åsane vgs. avd. Bjørgvin fengsel Data 2, Sykkel 1,75 0,5 0 0 Steinsliping 0 4,5 0 0 Åsane vgs. avd. Fossane Solid Edge ,5 0 Varme arbeider 0 0 2,5 0 Sogn og Fjordane Sogndal vgs. Data 2, Gitar 0, Engelsk 0,75 2,5 0 0 Norsk framandspråk 0, Spansk 0,75 0, Møre og Romsdal Vedlegg 14 framhald 91
92 Framhald vedlegg 14 Elevar på heiltid og deltid FylkeskommuneSkole Kurs I fengsel Oppf.kl. Fagerlia vgs. Data/norsk for utlend 0 4, Botrening 0 4, Sveis 0 1,5 0 0 CNC program. 0 1,5 0 0 Norsk/engelsk 0 2, Maling/teater 0 4,5 0 0 Romsdal vgs. IKT 0 9, Foto 0 1, Musikk Sør Trøndelag Brundalen vgs. Tysk 0 2, Datakortet 0 7,25 0 5,75 Samfunn/helse ,5 Norsk for fremmedspråkl. 0 5,5 0 0 Engelsk for fremmedspråkl. 0 16, Nord Trøndelag Steinkjer vgs. Tjærebrenning/kultur Trening og helse 1, Steinkjer vgs. avd. Furuskogen Selvbiografi/prosess skriving 0 0 1,25 0 Læring og mestring Bo trening 0 0 0,5 0 Båtførerprøven 0 0 0,75 0 Data 0 0 0,75 0 Nordland Bodø vgs. EDB 1 0 0,75 0,25 Formingskurs 0, Engelskkurs 0 2, Franskkurs 0 0, Fauske vgs. OPUS Mosjøen vgs. avd. MRK 0 5,5 0 0 Troms Breivika vgs. Norsk som 2.språk 0 Elevar på heiltid og deltid 2, FylkeskommuneSkole Finnmark Kurs I fengsel Oppf.kl. Vadsø vgs. IKT 0, Trafikk 0, Botrening 0,5 1, Sveising 0 2, Totalt 154,5 523,25 24,75 36,5 92
93 93
94 Vedlegg 15: Praksis og opplæring i bedrift og skole Vedlegg 15: Praksis og opplæring i bedrift og skole Inngåtte lærekontrakter Fagprøve/ sveinebrev Praksiskandidatar fagbrev Lærekandidatar i året Fylkeskommune Skole Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Oslo GVO Bredtveit f GVO Oslo f Akershus Rud vgs Jessheim vgs Østfold Malakoff vgs Borg vgs Glemmen vgs. (Fredrikstad f.) Glemmen vgs. (Ravneberget f.) Mysen vgs Hedmark Øvrebyen vgs Storhamar vgs (Hamar f.) Skarnes vgs. avd. Bruvoll Storhamar vgs (Ilseng f.) Oppland Gjøvik vgs Valdres vgs Buskerud Rosthaug vgs Hønefoss vgs Drammen vgs Vestfold Horten vgs. (Nordre Vestfold f.avd. Horten) Thor Heyerdahl vgs. (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) Thor Heyerdahl vgs. (Sandefjord f.) Færder vgs. (Berg f.) Færder vgs. Oppfølgingsklassen Horten vgs. (Bastøy f.) Færder vgs. (Sem f.) Horten vgs. (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Telemark Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Kragerø)
95 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Færder vgs. Oppfølgingsklassen Horten vgs. (Bastøy f.) Færder vgs. (Sem f.) Horten vgs. (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs. (Telemark f.avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Blakstad vgs Setesdal vgs Kvadraturen vgs Time vgs. (Stavanger f.) Haugaland vgs Time vgs. (Åna f.) Ølen vgs Åsane vgs. (Bergen f.avd. Osterøy) Åsane vgs. (Bergen f.) Åsane vgs. avd. Bjørgvin fengsel Åsane vgs. avd. Fossane Sogndal vgs Fagerlia vgs Romsdal vgs Brundalen vgs Steinkjer vgs Steinkjer vgs. avd. Furuholmen Bodø vgs Bodø vgs, avd. Fauske Mosjøen vgs. avd. MRK, Mosjøen f Breivika vgs Vadsø vgs Totalt
96 Vedlegg 16: Elevar fordelte på avlagde eksamenar innan ulike utdanningsnivå Vedlegg 16: Elevar fordelte på avlagde eksamenar innan ulike utdanningsnivå Elevar Grunnskolen Vidaregåande opplæring Eksamenar Elevar Eksamenar Kompetansebevis Elevar Høgskole/universitet Fylkeskommune Skole Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Oslo GVO Bredtveit f GVO Oslo f Akershus Rud vgs Jessheim vgs Østfold Malakoff vgs Borg vgs Glemmen vgs (Fredrikstad f.) Glemmen vgs (Ravneberget f.) Mysen vgs Hedmark Øvrebyen vgs Storhamar vgs (Hamar f.) Skarnes vgs avd. Bruvoll Storhamar vgs (Ilseng f.) Oppland Gjøvik vgs Valdres vgs Buskerud Rosthaug vgs Hønefoss vgs Drammen vgs Vestfold Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Horten) Thor Heyerdahl vgs (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) Thor Heyerdahl vgs (Sandefjord f.) Færder vgs (Berg f.) Færder vgs Oppfølgingsklassen Horten vgs (Bastøy f.) Færder vgs (Sem f.) Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Telemark Elevar Eksamenar Aust Agder Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Kragerø) Vest Telemark vgs
97 Telemark Færder vgs Oppfølgingsklassen Horten vgs (Bastøy f.) Færder vgs (Sem f.) Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Blakstad vgs Setesdal vgs Kvadraturen vgs Time vgs (Stavanger f.) Haugaland vgs Time vgs (Åna f.) Ølen vgs Åsane vgs (Bergen f.avd. Osterøy) Åsane vgs (Bergen f.) Åsane vgs avd. Bjørgvin fengsel Åsane vgs avd. Fossane Sogndal vgs Fagerlia vgs Romsdal vgs Brundalen vgs Steinkjer vgs Steinkjer vgs avd. Furuskogen Bodø vgs Fauske vgs OPUS Mosjøen vgs avd. MRK, Mosjøen f Breivika vgs Vadsø vgs Totalt
98 Vedlegg 17: Ulike typar avbrot der undervisninga stoppar opp. Vedlegg 17: Ulike typar avbrot der undervisninga stoppar opp. Frigjeving Andre disposisjon. Overføring anna fengsel Tilbakeføring til fengsel Disiplinær forføyning, teken ut av skolen FylkeskommuneSkole Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Oslo GVO Bredtveit f GVO Oslo f Akershus Rud vgs Jessheim vgs Østfold Malakoff vgs Borg vgs Glemmen vgs (Fredrikstad f.) Glemmen vgs (Ravneberget f.) Mysen vgs Hedmark Øvrebyen vgs Storhamar vgs (Hamar f.) Skarnes vgs avd. Bruvoll Storhamar vgs (Ilseng f.) Oppland Gjøvik vgs Valdres vgs Buskerud Rosthaug vgs Hønefoss vgs Drammen vgs Vestfold Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Horten) Thor Heyerdahl vgs (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) Thor Heyerdahl vgs (Sandefjord f.) Færder vgs (Berg f.) Færder vgs Oppfølgingsklassen Horten vgs (Bastøy f.) Færder vgs (Sem f.) Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Telemark Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Aust Agder Blakstad vgs Setesdal vgs Vest Agder Kvadraturen vgs Rogaland Time vgs (Stavanger f.) Haugaland vgs Time vgs (Åna f.) Ølen vgs Hordaland Anna 98
99 Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Blakstad vgs Setesdal vgs Kvadraturen vgs Time vgs (Stavanger f.) Haugaland vgs Time vgs (Åna f.) Ølen vgs Åsane vgs (Bergen f.avd. Osterøy) Åsane vgs (Bergen f.) Åsane vgs avd. Bjørgvin fengsel Åsane vgs avd. Fossane Sogn og Fjordane Sogndal vgs Møre og Romsdal Fagerlia vgs Romsdal vgs Sør Trøndelag Brundalen vgs Nord Trøndelag Steinkjer vgs Steinkjer vgs avd. Furuskogen Nordland Bodø vgs Fauske vgs OPUS Mosjøen vgs avd. MRK Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt
100 Vedlegg 18: Tal elevar som har gjennomført ulike kurs Vedlegg 16 b: Tal elevar som har gjennomført ulike kurs Gj.ført brevkurs Gj.ført arbeidskvalif. kurs Gj.ført andre kurs Elevar Elevar Elevar Fylkeskommune Skole Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Oslo GVO Bredtveit f GVO Oslo f Akershus Rud vgs Jessheim vgs Østfold Malakoff vgs Borg vgs Glemmen vgs (Fredrikstad f.) Glemmen vgs (Ravneberget f.) Mysen vgs Hedmark Øvrebyen vgs Storhamar vgs (Hamar f.) Skarnes vgs avd. Bruvoll Storhamar vgs (Ilseng f.) Oppland Gjøvik vgs Valdres vgs Buskerud Rosthaug vgs Hønefoss vgs Drammen vgs Vestfold Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Horten) Thor Heyerdahl vgs (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) Thor Heyerdahl vgs (Sandefjord f.) Færder vgs (Berg f.) Færder vgs Oppfølgingsklassen Horten vgs (Bastøy f.) Færder vgs (Sem f.) Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Telemark Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Aust Agder 100
101 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Færder vgs Oppfølgingsklassen Horten vgs (Bastøy f.) Færder vgs (Sem f.) Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Skien og Sluseprosjektet) Hjalmar Johansen vgs (Telemark f.avd. Kragerø) Vest Telemark vgs Blakstad vgs Setesdal vgs Kvadraturen vgs Time vgs (Stavanger f.) Haugaland vgs Time vgs (Åna f.) Ølen vgs Åsane vgs (Bergen f.avd. Osterøy) Åsane vgs (Bergen f.) Åsane vgs avd. Bjørgvin fengsel Åsane vgs avd. Fossane Sogndal vgs Fagerlia vgs Romsdal vgs Brundalen vgs Steinkjer vgs Steinkjer vgs avd. Furuskogen Bodø vgs Bosø vgs, avd. Fauske Mosjøen vgs avd. MRK, Mosjøen f Breivika vgs Vadsø vgs Totalt
102 Vedlegg 19: Lærarar fordelte på heil- og deltidsstilling. Vedlegg 19: Lærarar fordelte på heil og deltidsstilling. Vedlegg 19: Lærarar fordelte på heil og deltidsstilling. Tal lærarar Tal lærarar Heil stilling Deltidsstilling Heil stilling Fylkeskommune Skole Kvinner Menn Kvinner Menn Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder GVO Bredtveit f, Bredtveit f ,1 GVO Oslo f, Oslo f Rud vgs. Ila f.forvaring og Jessheim vgs, Ullersmo f ,5 Malakoff vgs, Moss f Borg vgs, Sarpsborg f Glemmen vgs, Fredrikstad f ,2 Glemmen vgs, Ravneberget f ,5 5 Mysen vgs, Indre Østfold f ,7 Øvrebyen vgs, Kongsvinger f ,7 Storhamar vgs, Hamar f ,37 Skarnes vgss. avd. Bruvoll, Bruvoll ,8 Storhamar vgs, Ilseng f ,7 Gjøvik vgs, Vestoppland f. avd ,4 Valdres vgs, Vestoppland f. avd Rosthaug vgs, Hassel f. Buskerud ,5 Hønefoss vgs, Ringerike f ,8 Drammen vgs, Drammen f Tal lærarar Årsverk Deltidsstilling Heil stilling Årsverk Fylkeskommune Skole Skole Kvinner Menn Kvinner Menn Menn Kvinner M Oslo Oslo Akershus Akershus Østfold Østfold Hedmark Hedmark Oppland Oppland Buskerud Deltidsst GVO Bredtveit f, Bredtveit f. GVO Bredtveit f, Bredtveit f ,1 2 2 GVO Oslo f, Oslo f. GVO Oslo f, Oslo f Rud vgs. Ila f.forvaring og Jessheim vgs, Ullersmo f ,5 Rud vgs. Ila f.forvaring og Jessheim vgs, Ullersmo f Malakoff vgs, Moss f. Malakoff vgs, Moss f Borg vgs, Sarpsborg f Borg vgs, Sarpsborg f Glemmen vgs, Fredrikstad f ,2 Glemmen vgs, Fredrikstad f Glemmen vgs, Ravneberget f ,5 5 Glemmen vgs, Ravneberget f Mysen vgs, Indre Østfold f ,7 Mysen vgs, Indre Østfold f Øvrebyen vgs, Kongsvinger f ,7 Storhamar vgs, Hamar f ,37 Skarnes vgss. avd. Bruvoll, Bruvoll ,8 Storhamar vgs, Ilseng f ,7 Øvrebyen vgs, Kongsvinger f Storhamar vgs, Hamar f Skarnes vgss. avd. Bruvoll, Bruvoll Storhamar vgs, Ilseng f Gjøvik vgs, Vestoppland f. avd ,4 Valdres vgs, Vestoppland f. avd Gjøvik vgs, Vestoppland f. avd Valdres vgs, Vestoppland f. avd Rosthaug vgs, Hassel f ,5 Hønefoss vgs, Ringerike f ,8 Drammen vgs, Drammen f Rosthaug vgs, Hassel f Hønefoss vgs, Ringerike f Drammen vgs, Drammen f Vestfold Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd. Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd , ,37 Thor Heyerdahl vgs, Søndre Thor Heyerdahl vgs, Søndre Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd , ,2 0 3 Thor Heyerdahl vgs, Sandefjord f. Thor Heyerdahl vgs, Sandefjord f. Thor Heyerdahl vgs, Søndre , , Færder vgs, Berg f. Færder vgs, Berg f. Thor Heyerdahl vgs, Sandefjord f , ,7 0 3 Færder vgss. Oppfølgingsklassen Færder vgss. Oppfølgingsklassen Færder vgs, Berg f , ,1 2 3 Horten vgs, Bastøy f. Horten vgs, Bastøy f. Færder vgss. Oppfølgingsklassen , , Færder vgs, Sem f. Færder vgs, Sem f. Horten vgs, Bastøy f , ,7 2 6 Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd. Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd. Færder vgs, Sem f , , Telemark Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd Hjalmar Johansen vgs, Telemark f. Hjalmar Johansen vgs, Telemark f Telemark Hjalmar Johansen vgs, Telemark f. Hjalmar Johansen vgs, Telemark f Hjalmar Johansen vgs, Telemark f Vest Telemark vgs, Arendal f. avd. Vest Telemark vgs, Arendal f. avd Hjalmar Johansen vgs, Telemark f Aust Agder Vest Telemark vgs, Arendal f. avd Blakstad vgs, Arendal f. Blakstad vgs, Arendal f , ,25 102
103 Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Færder vgss. Oppfølgingsklassen ,1 Horten vgs, Bastøy f ,33 Færder vgs, Sem f ,7 Horten vgs, Nordre Vestfold f. avd ,55 Hjalmar Johansen vgs, Telemark f Hjalmar Johansen vgs, Telemark f Vest Telemark vgs, Arendal f. avd Blakstad vgs, Arendal f ,25 Setesdal vgs, Arendal f. avd. Evje ,8 Kvadraturen vgs, Kristiansand f ,4 Time vgs, Stavanger f ,8 Haugaland vgs, Haugesund f ,7 Time vgs, Åna f ,2 Ølen vgs, Sandeid f Åsane vgs, Bergen f. avd. Osterøy ,8 Åsane vgs, Bergen f ,41 Åsane vgss. avd. Bjørgvin fengsel, Åsane vgss. avd. Fossane Sogndal vgs. Vik f ,96 Fagerlia vgs, Ålesund f ,55 Romsdal vgs, Hustad f ,2 Brundalen vgs. Trondheim f ,5 Steinkjer vgs. Verdal f ,2 Steinkjer vgs. avd. Furuskogen ,8 Bodø vgs, Bodø f ,6 Bodø vgs, avd. Fauske ,4 Mosjøen vgss. avd. MRK, Mosjøen ,7 Breivika vgs, Tromsø f ,28 Vadsø vgs. Vadsø f ,25 Totalt ,5 275,77 103
104 Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon, kontorpersonale og rådgjeving Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon, kontorpersonale og rådgjeving Administrasjon Kontorpersonale Rådgjeving Gjennomsnittleg elevtal Lærarårsverk Hovudskole Filialskole Hovudskole Filialskole Filialskole Fengsel Oppf.kl. Fylkeskommune Skole i % i % i % i % i % HT DT HT DT Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder GVO Bredtcveit f ,25 43, ,1 GVO Oslo f ,5 64,5 10,25 19,5 25 Rud vgs ,75 33, Jessheim vgs , ,5 Malakoff vgs , Borg vgs ,75 7, Glemmen vgs (Fredrikstad f.) ,2 Glemmen vgs (Ravneberget f.) , mysen vgs , ,7 Øvrebyen vgs , ,7 Storhamar vgs (Hamar f.) , ,37 Skarnes vgs avd. Bruvoll ,5 7, ,8 Storhamar vgs (Ilseng f.) ,25 5,25 11,5 0 3,7 Gjøvik vgs ,25 0, ,4 Valdres vgs ,25 33, Rosthaug vgs 25 29, ,65 12, ,5 Hønefoss vgs , ,8 Drammen vgs ,75 11,5 4,5 10,25 6 Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Horten) , ,37 Thor Heyerdahl vgs (Søndre Vestfold f.avd. Larvik) 12, ,5 45, ,2 Thor Heyerdahl vgs (Sandefjord f.) 12, , ,25 Færder vgs (Berg f.) ,75 10, ,7 Færder vgs Oppfølgingsklassen ,5 2,1 Horten vgs (Bastøy f.) ,25 47, ,33 Færder vgs (Sem f.) ,25 12, ,7 Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) , ,55 Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet) , Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Kragerø) , Vest Telemark vgs , Blakstad vgs ,75 1, ,25 Setesdal vgs , ,8 Vest Agder
105 Telemark Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) , Horten vgs (Nordre Vestfold f.avd. Hof) 0 1,55 Telemark Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Skien og Sluseprosjektet) , Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. S 7 9 Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. Kragerø) , Hjalmar Johansen vgs (Telemark f. avd. K 0 2 Vest Telemark vgs , Vest Telemark vgs 0 1 Aust Agder Blakstad vgs ,75 Aust Agder 1,75 0 Blakstad vgs 0 5,25 Setesdal vgs ,5 0 Setesdal vgs 0 0,8 Vest Agder 0 Vest Agder Kvadraturen vgs ,25 0,25 4 Kvadraturen vgs 0 6,4 Rogaland Rogaland Time vgs (Stavanger f.) ,5 0 Time vgs (Stavanger f.) 0 4,8 Haugaland vgs ,5 0 Haugaland vgs 0 1,7 Time vgs (Åna f.) , Time vgs (Åna f.) 0 12,2 Ølen vgs ,5 0 0 Ølen vgs 0 4 Hordaland Hordaland Åsane vgs (Bergen f.avd. Osterøy) ,75 0 Åsane vgs (Bergen f.avd. Osterøy) 0 4,8 Åsane vgs (Bergen f.) ,5 110,5 0 Åsane vgs (Bergen f.) 0 16,41 Åsane vgs avd. Bjørgvin fengsel ,75 27,25 0 Åsane vgs avd. Bjørgvin fengsel 0 5 Åsane vgs avd. Fossane ,75 Åsane vgs avd. Fossane 0 7 Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Sogndal vgs ,25 16,5 0 Sogndal vgs 0 2,96 Møre og Romsdal Møre og Romsdal Fagerlia vgs 14, ,25 30,75 0 Fagerlia vgs 0 2,55 Romsdal vgs Romsdal vgs 0 4,2 Sør Trøndelag Sør Trøndelag Brundalen vgs ,25 50,75 4,75 Brundalen vgs 21 18,5 Nord Trøndelag Nord Trøndelag Steinkjer vgs Steinkjer vgs 0 2,2 Steinkjer vgs avd. Furuskogen ,25 Steinkjer vgs avd. Furuskogen 0,5 3,8 Nordland Bodø vgs ,75 Nordland 4 4 Bodø vgs 2,5 6,6 Bodø vgs, avd.fauske ,25 0,5 Bodø vgs, avd.fauske 0 0,4 Mosjøen vgs avd. MRK ,75 7,5 0 Mosjøen vgs avd. MRK 0 1,7 Troms Troms Breivika vgs ,5 0 Breivika vgs 0 5,28 Finnmark Finnmark Vadsø vgs ,5 14,75 0 Vadsø vgs 0 3,25 688,5 894,25 95,5 73,25 Totalt 1008,1 1732, , ,5 Totalt ,5 275,77 272,52 105
106 Vedlegg 21: Elevar i prosent i fengsel og i oppfølgingsklasse på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs Vedlegg 21: Elevar i prosent i fengsel og i oppfølgingsklasse på heiltid og deltid fordelt på utdanningsnivå og kurs Utdanningsnivå og kurs Gjennomsnittleg elevtal Fengsel Oppf. Kl HT DT HT DT Grunnskole 3,4 % 1,9 % 1,3 % 3,1 % Vidaregåande oppl. 55,1 % 29,7 % 54,5 % 44,4 % Andre kurs 21,6 % 59,1 % 18,3 % 49,8 % Arbeidskvalifiserande kurs 7,7 % 6,6 % 18,6 % 2,7 % Høgskole/universitet 7,8 % 1,1 % 7,3 % 0,0 % Frigang 4,4 % 1,5 % 0,0 % 0,0 % Totalt 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Utdanningsnivå og kurs Elevtal samla Fengsel HT DT Grunnskole 3,10 % 2,00 % Vidaregåande oppl. 55,00 % 30,80 % Andre kurs 21,20 % 58,40 % Arbeidskvalifiserande kurs 9,00 % 6,30 % Høgskole/universitet 7,80 % 1,00 % Frigang 3,90 % 1,40 % Totalt 100,00 % 100,00 % 106
107 107
108 Vedlegg 22: Tal på elevar som har teke eksamen/kompetansebevis/delkompetanse/universitet og høgskole/ikkje-kompetansegjevande kurs/arbeidskvalifiserande kurs og andre kurs Vedlegg 22: Tal på elevar som har teke eksamen/kompetansebevis/delkompetanse/universitet og høgskole/ikkje kompetansegjevande Fengsel Oppfølgingskl Eksamen grunnskole Eksamen vidaregåand e skole Kompetanse 771 bevis Delkompeta nse vgs Universitet/ 79 høgskole Totalt eksamen/d elkompetan se Ikkjekompetans egjevande kurs Arbeidskvali 1152 fiserande kurs Andre kurs 2134 Kjelde: Vedlegg 16 Kurs i 2009 Fengsel Oppfølgings kl. Eksamen 3 0 grunnskole Vedlegg 23: Innsette - frigang til skole og arbeid i tidsrommet Vedlegg 23: Innsette frigang til skole og arbeid i tidsrommet Eksamen Frigang til skole vidaregåand e skole Kompetanse Tal på bevis innsette Universitet/ I prosent av 79 1,6 5 1,2 1,7 1,5 1,5 1,3 2,1 1,3 høgskole fangebefolk Totalt ningeeksamen/d elkompetan se Arbeidskvali fiserande kurs 108Andre kurs
109 gjevande kurs/arbeidskvalifiserande kurs og andre kurs Samla Frigang til arbeid ,1 1,3 1,4 2,1 2,2 1,4 2 1,9 109
110 110
111 111
112 Statens hus Utdanningsavdelinga Besøksadresse Kaigaten 9, 5020 Bergen Postadresse Psotboks 7310, 5020 BERGEN Telefon: Telefaks: Epost Internett 112
Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA
FYLKESMANNEN I HORDALAND RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA 2011 3 4 5 6 Innhald 1.1 Innleiing... 9 1.2 Om rapporteringa... 9 1.2.1 Metodiske utfordringar i rapporteringa... 10 1.3 Resultatmål
Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien
Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet
RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA
FYLKESMANNEN I HORDALAND RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA 2006 Fylkesmannen i Hordaland Kopiering er ikkje tillate utan etter avtale med den som har opphavsretten ISSN:1501-7056 Trykk: Kalleklev
Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA
Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta
Retten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet
Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er
Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk
GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle
Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter
Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te
Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)
INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01
Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar
Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE
Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE
Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet
Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar
Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0
Samandrag Norconsult har på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vurdert dagens modell for organisering av vidaregåande opplæring, og utarbeida framlegg av tre anbefalte modellar for framtidig organisering.
Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
Lønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
Fra Forskrift til Opplæringslova:
Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
Vgs-tilbodet i Nordfjord
Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag
Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune
rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt
Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011
3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier
Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten
Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. oktober 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 1. november 2018 11.10.2018 nr. 1613 Forskrift om
Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa
Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa Etterutdanningskurs for rådgjevarar i Bergen 20.jan.2009 Innlegg ved Ingmar Ljones 1 Grunnlag for prosjektet Satsing mot fråfall Kunnskapsløftet: Utnytta
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring
Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring 2014 2017 www.sfj.no 1. Innleiing. Hovudutval for opplæring vedtok i sak 38/09 Utviklingsplan pedagogisk-psykologisk teneste
Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: 200902532-1/NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket
ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009
OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED
Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:
SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE
Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...
Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:
Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.
Lovvedtak 93. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 336 L ( ), jf. Prop. 72 L ( )
Lovvedtak 93 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 336 L (2015 2016), jf. Prop. 72 L (2015 2016) I Stortingets møte 9. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringar i opplæringslova
IKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
Rådgjevarkonferanse 2009
Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget
Strategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360
Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde
Vgs-tilbodet i Nordfjord
Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag
Søking til skuleåret 2013-2014
Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,
Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule
Informasjon om Lærekandidatordninga Elev, Opplæring i bedrift Revidert Januar 2017 Opplæring i bedrift for lærekandidatar Ein lærekandidat får ein opplæringskontrakt og tilrettelagt opplæring i bedrift.
Internasjonal vidaregåande skule
Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing
