Læringsmappe for pleieassistenter

Transkript

1 Læringsmappe for pleieassistenter Kurs Deltaker

2 DEL 1 Profil DEL 2 Mål for opplæringen DEL 3 Kompetanse og arbeidserfaring DEL 4 Bilder fra arbeidsplassen DEL 5 Tekster fra arbeidsplassen DEL 6 Sjekklister for egenvurdering DEL 7 Arbeidskultur DEL 8 Visningsmappe

3 Del 1 Profil Profilen «Basisferdigheter på jobben for pleieassistent» gir en oversikt over lese- og skriveoppgaver og oppgaver knyttet til muntlig kommunikasjon som pleieassistenten trenger i utøvelsen av sitt arbeid.

4 BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT Profiler for basisferdigheter på jobben beskriver hvordan basisferdigheter er en del av yrkesutøvelsen. De er basert på kompetansemålene. Arbeidsgivere kan få et bilde av hvilke ferdigheter som må styrkes, og arbeidstakere kan se hva de har behov for av opplæring innen lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og bruk av data. Profilene kan tilpasses den enkelte og de lokale behov. De beskriver koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og arbeidstakernes faktiske arbeidsoppgaver, og gjør det enklere for opplæringsansvarlige å lage tilpassede kurs. Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring og være gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesutdanningen.

5 2 BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT Arbeidsoppgaver for pleieassistent: delta i planlegging og fordeling av arbeidsoppgaver for arbeidsdagen forberede og servere frokost, lunsj, middag og kveldsmat rydde beboernes rom og re senger delta i stell morgen, ettermiddag, kveld følge beboere til aktiviteter og avtaler samtale med beboerne gi vaktskifterapport både muntlig og skriftlig > Lesing og skriving LESING Hver dag vil pleieassistenten: lese skilt og symboler lese menyer lese vaktlister lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan i elektronisk journal og arbeidsplan lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel e-post, sms og gule lapper lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes avtaler lese vaktskifterapport og logger i journalen lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling Regelmessig vil pleieassistenten: lese tiltaksplaner for beboere lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter lese informasjonsbrev fra ledelsen lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for hele sykehjemmet lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning for beboere SKRIVING Hver dag vil pleieassistenten: fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer for daglige rutiner skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport ved vaktskifte skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for eksempel e-post, sms og gul lapp skrive inn avtaler inn i timeavtalebok navnemerke beboernes tøy Regelmessig vil pleieassistenten: fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller elektronisk fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling Av og til vil pleieassistenten: fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale skrive møtereferat skrive plakater og oppslag Av og til vil pleieassistenten: lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) for hygiene og brann lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, taushetserklæringen

6 BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT 3 lese tiltaksplaner i journalen sende inn bestillingslister for matvarer, utstyr og lignende delta på møter og øvrige aktiviteter for personalet svare på telefonhenvendelser hjelpe til med andre praktiske oppgaver i avdelingen Muntlig kommunikasjon Hverdagsmatematikk Hver dag vil pleieassistenten: lytte til ønsker og behov som beboeren har lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger småprate med beboere om været og dagligdagse rutiner samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj og middag samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter og avtaler ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende lytte til muntlig rapportering fra forrige skift gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte samtale om rapport ved vaktskifte samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel fortelle beboer hva han/hun skal gjøre informere beboerne om dagens avtaler be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger hjelp til samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver og planer for dagen Hver dag vil pleieassistenten: måle en pasients temperatur, vekt holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres i et skjema) registrere og plotte en pasients temperatur i et diagram og følge med på avvik vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient, påkledning, bading, dusjing, og lignende Regelmessig vil pleieassistenten: kontrollere lagerbeholdning kontrollere egen lønnslipp Regelmessige vil pleieassistenten: gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende, kolleger og ledere samtale med beboerne om for eksempel familien og om gamledager samtale med pårørende om beboer, for eksempel om tilstand og trivsel samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter Av og til vil pleieassistenten: samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere, pårørende og prest ha medarbeidersamtale med egen leder

7 4 BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT «Praksisnær opplæring motiverer de voksne til å delta» Digital kompetanse Hver dag vil pleieassistenten: kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for eksempel sending av avviksmelding sjekke møter og avtaler fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i elektroniske journaler registrere arbeidstiden i elektroniske skjema Regelmessig vil pleieassistenten: inne relevante skjema på Intranett for eksempel om medisinutdeling finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen bruke standard tekstbehandlingsprogrammer sende e-post med vedlegg Av og til vil pleieassistenten: finne nye oppskrifter for næringsriktig mat lagre aktivitetsplaner i mapper sjekke HMS-rutiner på nettet bruke digitale programmer i opplæringstiltak hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett Kompetansemål for opplæring i grunnleggende ferdigheter er et verktøy for å utforme og tilpasse opplæring for voksne. De beskriver og konkretiserer mål for opplæring i: digital kompetanse hverdagsmatematikk lesing og skriving muntlig kommunikasjon Kompetansemål og veiledning kan bestilles eller lastes ned fra vox.no/kompetansemål Veiledningen utdyper problemstillinger i arbeidet med opplæring i grunnleggende ferdigheter. På vox.no finner du flere ressurser for opplæring av voksne. Olaf Helsetsvei 5b, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: , Telefaks: postmottak@vox.no

8 Del 2 Mål for opplæringen Del 2 inneholder et eksempel på en kursplan med mål for undervisningen og en individuell plan som viser eksempler på mindre delmål som en deltaker kan jobbe med. Eksemplene er basert på Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

9 Del 2 Mål for opplæringen Eksempel på kursplan Arbeidsrettet norskkurs Kurs: Arbeidsrettet norskkurs Kursmateriell: Læringsmappe for pleieassistent med eksempler fra sykehjem Kompetanseområder Mål for opplæringen Jeg kan det. Jeg vil øve mer. Skriftlig kommunikasjon Lese Lese og forstå korte og enkle tekster knyttet til eget arbeid Finne bestemt informasjon i enkelt skriftlig materiell Teksteksempler: Skilt Beskjeder Menyer Aktivitetsplaner Arbeidslister Ukeplaner Bestillingslister Enkel hygieneinstruks Branninstruks Enkel rapport Skriftlig kommunikasjon Skrive Skrive korte og enkle beskjeder Beskrive personlige opplevelser eller aktiviteter Fylle ut skjemaer i tilknytning til jobben min Teksteksempler: Beskjeder til kolleger, leder og pårørende Bestillingsliste Egenmelding Enkel rapport Del 2 side 1

10 Del 2 Mål for opplæringen Eksempel på kursplan Kompetanseområder Mål for opplæringen Jeg kan det. Jeg vil øve mer. Muntlig kommunikasjon Diskutere praktiske oppgaver på en enkel måte Forstå hovedinnholdet i klare og enkle beskjeder og meldinger Bruke ulike ord, uttrykk og setninger for å presentere og beskrive eget arbeid Lytte,snakke, samtale Eksempelsituasjoner: Be om hjelp Beskjeder Arbeidsinstruks Måltider Branninstruks Stell Vaktrapport Strategier Bruke ulike: lesestrategier skrivestrategier læringsstrategier Refleksjon rundt temaet arbeidskultur Sammenlikne ulike arbeidskulturer Samtale om for eksempel: helse, miljø og sikkerhet, fagforening, leder og ansatt, sosialt miljø, skrevne og uskrevne regler på sykehjem Del 2 side 2

11 Del 2 Mål for opplæringen Eksempel på en individuell plan, A2-nivå Individuell plan Deltaker: Kurs: Periode: Nivå: A2 Muntlig kommunikasjon Lytte: Kan oppfatte hovedbudskapet i klare og enkle beskjeder og meldinger For å nå dette målet må jeg: Øve på å lytte aktivt når jeg får beskjeder om hva jeg skal gjøre på praksisplassen Øve på å ta i mot muntlige beskjeder og meldinger Samtale: Kan gjøre avtaler og diskutere hva en skal gjøre og hvor en skal gå For å nå dette målet må jeg: Øve på å snakke med beboere og foreslå aktiviteter de kan gjøre Øve på å presentere informasjon og gjøre en avtale Skriftlig kommunikasjon Lese: Kan forstå korte, enkle tekster knyttet til eget arbeid For å nå dette målet må jeg: Finne ulike skilt på praksisplassen, og spørre når jeg ikke forstår Finne ulike typer tekst på praksisplassen Ta med eksempler på tekst til norskkurset Ta bilder av skilt og tekst som finnes på praksisplassen min Se etter kjente ord og uttrykk når jeg leser skilt og tekst Øve på å lese og skrive nye ord jeg lærer på praksisplassen Skrive: Kan skrive korte, enkle beskjeder og meldinger For å nå dette målet må jeg: Øve på å skrive vanlige ord og setninger i enkle beskjeder Øve på å skrive beskjeder som jeg trenger for å kunne skrive på jobben Øve på å skrive beskjeder for hånd, med tekstmelding og e-post Øve på å skrive nye ord jeg lærer på praksisplassen Dato: Deltaker: Lærer: Del 2 side 3

12 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Del 3 har som mål å synliggjøre kompetanse og kvalifikasjoner som deltakeren har opparbeidet seg i løpet av livet. Her finner du ulike arbeidsark som inviterer til diskusjon, refleksjon og bevisstgjøring rundt for eksempel erfaringer med lesing og skriving, og bruk av ulike læringsstrategier.

13 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Oversikt over arbeidserfaring Her kan du skrive stikkord om din arbeidserfaring fra både lønnet og ulønnet arbeid. Dersom du har dokumentasjon fra arbeidsplassen, kan du legge den i visningsmappen din. Fyll ut. Arbeidssted Yrke (stilling) Arbeidsoppgaver Fra-til Dokumentasjon Mine sterke sider: Del 3 side 1

14 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Oversikt over kurs og utdanning Her kan du skrive stikkord om kurs du har vært på og utdanning du har. Dersom du har dokumentasjon fra kurs eller utdanning, kan du legge den i visningsmappen din. Skole eller arbeidssted Type kurs eller utdanning Fra-til Dokumentasjon Del 3 side 2

15 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Tidligere arbeidserfaring Hva slags jobber hadde du før du kom til Norge? Her er noen stikkord. Bruk disse som hjelp til å fortelle mer om arbeidserfaringen din. Du kan også skrive stikkord i skjemaet. Navn på arbeidsplass Stikkord Yrke Kontrakt (Fast, vikar, engasjement, lærling, praksis?) Arbeidstid Arbeidsoppgaver Hvilke arbeidsoppgaver likte du best? praktiske oppgaver lese- og skriveoppgaver snakke med folk kreative oppgaver administrative oppgaver Hva lærte du i denne jobben? Del 3 side 3

16 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Hva slags jobber eller praksisplasser har du hatt i Norge? Her er noen stikkord. Bruk disse som hjelp til å fortelle mer om arbeidserfaringen din. Du kan også notere stikkord i skjemaet. Navn på arbeidsplass Stikkord Yrke Kontrakt (Fast, vikar, engasjement, lærling, praksis?) Arbeidstid Arbeidsoppgaver Hvilke arbeidsoppgaver likte du best? praktiske oppgaver lese- og skriveoppgaver snakke med folk kreative oppgaver administrative oppgaver Hva lærte du i denne jobben? Del 3 side 4

17 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Erfaringer med lesing og skriving på jobben Hva leser og skriver du på jobben? Sett kryss. Tekster Ja, ofte. Ja, av og til. Nei, sjelden eller aldri. Skilt og symboler Beskjeder (på lapp, sms, e-post) Bestillingslister (varer, rekvisita, mat med mer) Menyer Bruksanvisninger Skjemaer (timeliste, egenmelding, permisjon, ferie med mer) Vaktlister og arbeidslister Ukeplaner og aktivitetsplaner Instruks (brann, sikkerhet) Vaktrapport (journalføring) Oppslag Brev (e-post, papir) Faktura (regning) Møtereferat Aviser Ukeblader Informasjon på intranett Internett Del 3 side 5

18 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Lesing og skriving i dagliglivet Hva leser og skriver du i dagliglivet? Sett kryss. Tekster Ja, ofte. Ja, av og til. Nei, sjelden eller aldri. Reklamebrosjyrer Post og brev Ukeblader og tegneserier Sms E-post Tv (leser teksten, programoversikt) Skilt Oppslag Aviser Bruksanvisning/ instruksjon (medisin, møbler, tv, mobil med mer ) Bøker Internett (nettbank, ruteopplysning, bestille reiser, aviser) Informasjon fra barnehagen, og skolen Informasjon fra kommunen og staten Innkalling til møte eller time med tannlege med mer Matoppskrifter Lekser (egne eller hjelper barn) Togtabell, busstabell, trikketabell, T- banetabell Meny Faktura (regninger) Informasjon med svarslipp Del 3 side 6

19 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Arbeidsplassen min Lag en kort presentasjon hvor du forteller litt om arbeidsplassen eller praksisplassen din. Her er noen stikkord du kan bruke for å fylle ut informasjon om arbeidsplassen din. Bedriftens navn: Sted: Avdelinger: Min avdeling: Antall ansatte: Statlig, kommunal eller privat: Bransje eller sektor: Yrkesgrupper på jobben: Fagforeninger: Er det andre ting du vil fortelle om arbeidsplassen din? Del 3 side 7

20 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Arbeidsoppgaver og arbeidstid Hva er arbeidsoppgavene dine? Gjør du ulike ting til ulike tider? Hvilke rutiner har du? Jobber du skift? Hvilken arbeidstid har du? Fyll inn informasjon. Arbeidstid Noter eksempler på daglige arbeidsoppgaver Om morgenen Før lunsj Etter lunsj Om ettermiddagen Om kvelden eller natta Del 3 side 8

21 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Praksislogg Dag: Dato: Avdeling: Arbeidstid: Her har du noen spørsmål som kan hjelpe deg når du skriver logg. Du kan også gjøre loggen muntlig. Hvilken vakt har du hatt i dag? Hvem var vaktleder? Hvilke arbeidsoppgaver har du hatt? Samarbeidet du, eller jobbet du alene? Hvem har du arbeidet sammen med? Hvem har du snakket med i dag? Hva har du lest i dag? Hva har du skrevet i dag? Har du vært med på møte i forbindelse med vaktskifte? Har du lest noen vaktskifterapporter? Leste du alene eller sammen med noen? Har du lært noen nye arbeidsoppgaver, ord, uttrykk eller setninger? Hvilke? Del 3 side 9

22 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Opplæring på praksisplassen Noen sykehjem har sjekklister for opplæring av nyansatte. Her er en sjekkliste for deg som starter i praksis på sykehjem. Noe informasjon og opplæring kan lederen gi deg, og noe får du av en kontaktperson (eller fadder) på praksisplassen. HUSK: Det er viktig å spørre på praksisplassen når du ikke forstår. Det er fint å ta med seg tekster fra praksisplassen til norskkurset ditt. Når du ikke forstår informasjon fra arbeidsplassen, kan du spørre læreren din om hjelp. For å lære nye ord og oppgaver er det lurt å skrive logg fra praksisplassen. Oppgaver Signere på praksisplass- kontrakten Få omvisning på arbeidsplassen (avdelinger, rom, informasjonstavler) Få utdelt arbeidstøy og nøkler Få informasjon om regler for frammøte (vakt og arbeidstiden) Få informasjon om rutiner og regler i forbindelse med fravær Få informasjon om taushetsplikt og signere på skjema for taushetsplikt Få informasjon om dagsrytmen: arbeidstid, turnus, pauser og spisepauser Få informasjon om faste rutiner som måltider, stell, vaktrapport og aktiviteter Lære om HMS-rutiner: Hygiene Branninstruks og brannslukningsutstyr Lære hva og hvordan man svarer hvis man må ta telefonen Lage avtale om fast tid til veiledning med tilbakemelding og spørsmål én gang pr dag (ca. 15 min) Lage avtale for praksisplassbesøk av lærer Ansvarlig Praksisplass, deltaker og skole (NAV/ introprogram) Kontaktperson Leder/kontaktperson Leder/kontaktperson Praksisplass og skole (Nav/introprogram) Praksisplass og deltaker Kontaktperson Kontaktperson Kontaktperson Kontaktperson Kontaktperson, deltaker og lærer Kontaktperson, lærer og deltaker Jeg har fått informasjon og opplæring (dato) Lage avtale om tid til loggskriving (læringslogg) Kontaktperson, deltaker og lærer Lage en plan for videre opplæring på praksisplassen Kontaktperson, deltaker og lærer Del 3 side 10

23 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Skrive- og læringsstrategier Diskuter med læreren og andre deltakere før du setter kryss i skjemaet. Ja, ofte. Ja, av og til. Nei, sjelden eller aldri. Jeg bruker en annen tekst som eksempel for min tekst. Jeg tenker på hvem jeg skriver til før jeg skriver. Jeg begynner å skrive uten å planlegge hva jeg skal skrive. Jeg ber om hjelp til å forstå hva teksten skal brukes til. Før jeg skriver, lager jeg en plan over hva jeg vil skrive. Jeg gir opp når jeg ikke får til å skrive noen ting. Jeg skriver ord slik jeg tror de skrives. Jeg bruker ordbok eller stavekontroll, eller spør andre om hjelp til å stave ord. Jeg skriver ned nye ord for å lære dem. Jeg ber andre om å se på teksten jeg har skrevet før jeg før jeg er ferdig. Jeg øver på beskjeder og skjemaer som blir brukt til daglig i jobben min. Hvilke av lese- og læringsstrategiene synes du er gode? Diskuter dette med læreren og de andre deltakerne. Jeg vil øve mer på: Del 3 side 11

24 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Arbeidsark Lese- og læringsstrategier Diskuter med læreren og andre deltakere før du setter kryss i skjemaet. Ja, ofte. Ja, av og til. Nei, sjelden eller aldri. Jeg finner ut hvem som har skrevet teksten før jeg leser den. Når jeg leser, bruker jeg det jeg kan fra før. Jeg leser alle tekster på samme måte. Jeg leser alltid overskriften, og gjetter hva som står videre i teksten. Jeg ser på bilder, og gjetter hva som står i teksten. Jeg leter etter ord jeg forstår i teksten, og gjetter hva resten av teksten handler om. Når det er mange ord jeg ikke forstår i teksten, stopper jeg å lese. Når det er mange ord jeg ikke forstår i teksten, fortsetter jeg likevel å lese. Jeg bruker ordbok når jeg ikke forstår ord i teksten. Jeg spør andre når jeg ikke forstår det som står i teksten. Jeg liker å snakke med noen om ting jeg har lest. Jeg er kritisk til det man leser, for eksempel på Internett. Hvilke av lese- og læringsstrategiene synes du er gode? Diskuter dette med læreren og de andre deltakerne. Jeg vil øve mer på: Del 3 side 12

25

26 Del 4 Bilder fra arbeidsplassen Bildene i del 4 viser bruk av skrift i ulike sammenhenger og synliggjør behovet for lese- og skriveferdigheter i sykehjemskonteksten. Bilder av oppslagstavler og andre informasjonssteder vil være med på å tydeliggjøre behovet for sjangerforståelse og lese- og skriveferdigheter i tilknytning til dette.

27 Åpen avtalebok

28 Arbeidslister

29 Arbeidslister, vaktrom

30 Beskjed

31 Elektronisk journal

32 Elektronisk vaktrapport

33 Faginformasjon

34 Forflytningsvise

35 Gamle ting

36 Håndhygiene

37 Informasjon om forflytning

38 Informasjon om måltider

39 Informasjon om velvære

40 Invitasjon til møte

41 Legedekning

42 Meny

43 Morspakke

44 Oppslagstavle

45 Program i resepsjonen

46 Rømningsplan

47 Skilt

48 Timeavtalebok

49 Tøykladder

50 Ukeplan på enheten

51 Ukeplan

52 Vaktrommet

53

54 Del 5 Tekster fra arbeidsplassen I del 5 finner du tekster fra sykehjem.

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68 E-post fra kollega

69 Sykehjemsetaten Erklæring om taushetsplikt skjema og lovbestemmelser ERKLÆRING OM TAUSHETSPLIKT Jeg forplikter meg til å bevare taushet i samsvar med gjeldende lovbestemmelser og instrukser om det jeg i forbindelse med utføring av arbeid eller tjeneste for bydelsforvaltningen får vite om noens personlige forhold. Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffelovens 121, som lyder: «Den som forsettelig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelser eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på en annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.» Side 1 returneres arbeidsgiver i underskrevet stand. Sidene 2,3,4 og 5 beholdes av arbeidstakeren. Oslo, den 19 Underskrift Stilling Personnummer Tjenestested 1

70 Sykehjemsetaten Erklæring om taushetsplikt skjema og lovbestemmelser Lovbestemmelser som pålegger taushetsplikt er som følger: Straffeloven 121 og 144, 1 ledd: 121. Den som forsettelig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelser eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statelig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Denne bestemmelsen rammer også taushetsbrudd m.m. etter vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. 144, 1 ledd. Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i embets medfør, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Forvaltningsloven 13, 13a, 13b, 13c, og 13f: 13 (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjeneste eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessige betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han heller ikke utnytte opplysninger som er nevnt i denne paragrafen i egen virksomhet eller i tjeneste for andre. 13a (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse). Taushetsplikten etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekningen de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller at individualiserende kjennetegn utelates på en annen måte, og 3. at opplysninger brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 2

71 Sykehjemsetaten Erklæring om taushetsplikt skjema og lovbestemmelser 13b (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlig interesser). Taushetsplikten etter 13 er ikke et hinder for: 1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene kan brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. til bruk ved saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeid- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelsen som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlaget, og 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jf.også nr.5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelige av allmenne hensyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgivererorganets oppgaver. Part eller partsrepresentant som blir kjent med opplysninger etter første leddnr.1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre han merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner og lignende får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge. 13c (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysning undergitt taushetsplikt). Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum. 13f (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover). Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesse, gjelder 13 til 13e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. 3

72 Sykehjemsetaten Erklæring om taushetsplikt skjema og lovbestemmelser Lov om sosiale tjenester m.v Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 13e. Overtredelse straffes etter straffelovens 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysninger om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning. Opplysninger til andre forvaltningsorganer jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig far for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dersom et barns interesse tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. Lov om godkjenning av helsepersonell, 5. Helsepersonell som går inn i denne lov skal med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøving av deres virksomhet eller som han herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold. Samme taushetsplikt har godkjent helsepersonells medhjelpere. Bestemmelsene i første og andre ledd er ikke til hinder for at det i samsvar med forskrifter fastsatt av Kongen, Blir gitt opplysninger til bruk for vitenskapelig forskning. Lov om godkjenning av sykepleiere, 11. Sykepleiere har plikt til, med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, å iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøvelsen av deres virksomhet eller som de derunder får rede på om folks sykdomsforhold eller andre personlige forhold. 4

73 Sykehjemsetaten Erklæring om taushetsplikt skjema og lovbestemmelser Lov om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnasiaster 8. Fysioterapeuter og deres medhjelpere skal med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet om det som under deres virksomhet blir dem betrodd eller som de under sin virksomhet får rede på om folks legems- og sykdomsforhold. Slik taushetsplikt påhviler også den som i medfør av bestemmelsene i denne lov får kunnskap om forhold som nevnt. Lov om leger 31 og En lege skal iaktta taushet og hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold samt han får kunnskap om under sin legevirksomhet. Dette gjelder ikke når det i lov er fastsatt at legen ikke skal ha taushetsplikt, eller når det av særlige grunner må anses rettmessig å meddele opplysninger som er underlagt taushetsplikt. I forhold til den fra før er kjent med opplysningene, gjelder ikke taushetsplikt. 34. Taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til annet helsepersonell, eller medhjelper av hensyn til undersøkelsen eller behandlingen av en pasient, med mindre denne motsetter seg dette, og det etter forholdene kan og bør respekteres. Helsepersonell og andre som samarbeider eller bistår legen i hans virksomhet, har samme taushetsplikt som han. 5