SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt

Transkript

1 SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt RIBrann Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Brannteknikk

2

3 Innhold 1 Innledning Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK 7-21) Generelt Vurdering om hvorvidt kan benyttes Dokumentasjonsform Kravspesifikasjon Dokumentasjon Risikoklasser og brannklasser Bæreevne og stabilitet ved brann Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, (del 2 antennelse og utvikling av brann) , del 3a, brannceller , del 3b, brannseksjoner , del 4, Tekniske installasjoner Tilrettelegging for slokking av brann Brannspredning mellom byggverk Rømning av personer (del 2, tiltak for å påvirke rømningstider) Rømning av personer (del 3, utgang fra branncelle) Rømning av personer (del 4, rømningsvei) Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Ytterligere utdypning av kravspesifikasjon Åpenhet over 4 plan i leilighetene i Townhouse Rømning i Townhouse Taktekking i sedumvegetasjon Referanser Tegningsliste

4 1 Innledning Generelt Sweco Norge AS er engasjert av SKANSKA for å prosjektere brannsikkerhet i Tiedemannsbyen, felt D, Oslo Kommune. Den branntekniske løsningen fremkommer, i tillegg til denne rapporten, også i form av branntegninger. Sweco Norge AS skal være ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for brannsikkerhet, og har brukt Teknisk forskrift (TEK) med veiledning () som referansegrunnlag for definisjonen av tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Denne rapport inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå, og gir informasjon om hvilke krav de andre fags rådgivere må ivareta i videre prosjektering. Underlagsdokumenter og underlagstegninger Følgende dokumenter danner underlag for de branntekniske vurderingene i denne rapporten. Filnavn Datert Innhold Utført av firma Skisseprosjekt.pdf Skisseprosjekt Tiedemann Felt D SKANSKA A_D_PL12_0- PlanKjeller.dwg A_D_PL12_1-Plan1- etasjem-utomhus.dwg A_DA_PL12_1-6- HusAPlan1-6.dwg A_DB_PL12_1-8- HusBPlan1-8.dwg A_DC_PL12_1-2- HusCPlan1-2.dwg A_DC_PL12_3-5- HusCPlan3-5.dwg A_DC_PL12_6-8- HusCPlan6-8.dwg A_DR_PL12_1-2- RekkehusenePlan1og2.dwg A_DR_PL12_3-4- RekkehusenePlan3og4.dwg Plantegning kjeller TAG itekter Plantegning utomhus TAG itekter Plantegning hus A plan 1-6 TAG itekter Plantegning hus B plan 1-8 TAG itekter Plantegning hus C plan 1-2 TAG itekter Plantegning hus C plan 3-5 TAG itekter Plantegning hus C plan 6-8 TAG itekter Plantegning rekkehus plan 1 og 2 TAG itekter Plantegning rekkehus plan 3 og 4 TAG itekter Disse tegningene danner underlaget for håndskisserte branntegninger, utarbeidet av Sweco. Lover, forskrifter, standarder, m.v. som er lagt til grunn i prosjektering Prosjektet er utført på grunnlag av følgende lover, forskrifter, veiledninger, standarder, m.v.: Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) [1]. Veiledning til teknisk forskrift (4.utgave) () [2]. 1

5 Prosjekteringsforutsetninger Følgende prosjekteringsforutsetningene er lagt til grunn i dette oppdraget. Ved endringer vil det branntekniske konseptet måtte revideres. Det er viktig at prosjekteringsforutsetningene blir videreført i de neste fasene av prosjektering, oppføring og drift av objektet. I merknad er det også beskrevet hvilke begrensninger som ligger i måten bygget er prosjektert på. Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Merknader Bruk/virksomhet Bolig Garasje Næring Antall etasjer Townhouse: 4 Leilighetsbygg: 7 Grunnflate Ca m 2 Totalt bruksareal Ca m 2 Risikoklasse Kjeller: 1, 2. Næring i 1. etasje: 2 1 Brannklasse Plan 1-7: 4 Townhouse BKL2 Leilighetsbygg BKL 3 Personbelastning Lav personbelastning i boenheter Brannenergi MJ/m 2 Plassering til nabobebyggelse Spesiell risiko Dokumentasjonsform omhyllingsflate I 1. etasje er flere enkeltstående småarealer til bruk for næring. Garasjeplan er ikke tellende etasje da himling er under 1,5 m over planert terreng og den bare inneholder tilleggsdel. Forutsetter at garasjeplan ikke er tellende etasje Bolig 948 MJ/m 2 gulvareal iht. Byggdetaljblad Garasje/parkeringskjeller samt næringsareal for normal bruk av butikk antas å gi brannbelastning innenfor gitte kriterier. Mer enn 8 meter til nærmeste byggverk. Nei Blandingsmodellen Røykvarslere i hver boenhet (evt. brannalarmanlegg). Sprinkleranlegg. Slokkeapparater. Brannslanger. Røykluker i trapperom Brannsikringstiltak som krever Brannklassifiserte bygningsdeler. ettersyn internt: Særskilt brannobjekt Nei Innsatstid brannvesenet 10 minutter Bryn brannstasjon i Tvetenveien og Sagene brannstasjon. Brannvesenets beredskap og God Brannvesenet i Oslo Kommune utstyr Spesielle rammebetingelser Nei, ref. oppdragsgiver Kravsreferanse Plan og bygningsloven. 1 Butikk med utgang direkte til det fri er i risikoklasse 2 da alle som benytter denne vil kjenne til rømningsveien og kunne bringe seg selv til sikkerhet. 2

6 Andre forhold som er vesentlige for bygget i bruksfase: Jevnlig kontroll (internt og eksternt) av alle brannsikringstiltak. Bygningen er ikke særskilt prosjektert for sikkerhet ved eksplosjon. Dersom bruker tar inn brannfarlig vare/gass under trykk, må bruker sørge for at regelverk om dette tilfredsstilles. 3

7 2 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK 7-21) 2.1 Generelt Teknisk forskrift av 1997 (TEK) er benyttet som kravreferanse. Disse kravene er funksjonsbaserte, med unntak av enkelte løsningsbaserte krav. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan man benytte en av 3 modeller: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (). Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger () benyttes og at aktuelle fravik fra dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. 2.2 Vurdering om hvorvidt kan benyttes. De preaksepterte løsningene skal i utgangspunktet gi tilstrekkelig sikkerhetsnivå i et hvert bygg. Imidlertid er det enkelte objekter som har svært spesiell bruk, utforming eller rammebetingelser som gjør at ikke ivaretar de funksjonskravene som er angitt i TEK. Leilighetene i Townhouse er spesielle da de har svært liten grunnflate, men relativt mange etasjer. Det er likevel valgt å bruke som referansenivå, og utarbeide brannteknisk analyse for de områder i som ikke tilfredsstilles. 2.3 Dokumentasjonsform. I denne prosjekteringen er blandingsløsningen valgt, da det er enkelte fravik fra preaksepterte løsninger. Ut i fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet. Kontrollform som er benyttet er sidemannskontroll. 4

8 3 Kravspesifikasjon I dette kapittelet angis den branntekniske kravspesifikasjonen for videre prosjektering. I de følgende tabellene gis det en kort angivelse av krav og de valgte løsninger i dette prosjektet. Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som er ansvarlig for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget (detaljprosjektering). Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Ansvarlig: I tabellene vil det i felt for ansvarlig bli angitt hvilket fagområde som skal ivareta ytelseskravene videre i prosjektet. Det er hvert enkelt fagområde sitt ansvar å ivareta ytelseskravene, og be om ytterligere utredning/forklaring på hvordan dette skal utføres dersom det er uklarheter i hvordan ytelseskravene skal ivaretas. Dette vil kunne bli angitt med følgende forkortelser for fagområde. Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBr Rådgivende ingeniør brann Merknad/kommentar I merknad-/kommentarfeltet vil det bli gitt ytterligere informasjon om hvordan kravspesifikasjonen skal ivaretas. Dersom det er nødvendig med ytterligere kommentarer eller redegjørelse for valgt løsning utover det som står i kommentarfeltet, vil det bli lagt inn en referanse til hvor man finner denne. Videre vil man også legge inn kommentar der løsningen er utover minimumsløsningene i. Dette da slike økte ytelser blir relatert til økning av sikkerhetsnivået grunnet nødvendighet for dette for å dokumentere mindre fravik fra. 5

9 7-21 Dokumentasjon Kravspesifikasjon med løsning Dok. Ansvarlig Merknad / Kommentar metode Valgt dokumentasjonsform TEK RIBr Valgt kontrollform Sidemann RIBr Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering 3 RIBr 7-22 Risikoklasser og brannklasser Kravspesifikasjon med løsning Risikoklasse for objektet Kjeller: 1, 2. Næring i 1. etasje: 2 Plan 1-7: 4 Brannklasse for objektet Townhouse: BKL 2 Leilighetsbygg: BKL Bæreevne og stabilitet ved brann Kravspesifikasjon med løsning Brannmotstand på bærende hovedsystem og etasjeskiller Brannmotstand på balkonger i leilighetsbygg: Brannmotstand på sekundære, bærende bygningsdeler, Trappeløp Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Leilighetsb.: R90 A2-s1,d0 [A90] Townhouse: R60 [B60] R60 A2-s1,d0 [A90] Leilighetsb.: R60 A2-s1,d0 [A60] Townhouse: R60 [B60] Leilighetsb.: R30 A2-s1,d0 [A30] Townhouse: R 30 [B30] R30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbart] Dok. Ansvarlig Merknad / Kommentar metode RIBr Boenheter RKL 4 RIBr Forutsetter at garasjeplan ikke er tellende etasje Dok. Ansvarlig Merknad / Kommentar metode RIB Dekke over parkeringskjeller utføres med brannmotstand R90 [A90]. RIB RIB RIB/ Dette gjelder alle innvendige trappeløp, også interntrapp i Townhouse. 6

10 Kravspesifikasjon med løsning Takkonstruksjon Leilighetsb.: R60 A2-s1,d0 [A60]. Townhouse: R 60 [B60] Dok. Ansvarlig Merknad / Kommentar metode RIB Kravet er for de deler av takkonstruksjonen som defineres som sekundært bærende bygningsdeler, samt de deler av konstruksjonen som ved kollaps vil kunne påvirke branncellebegrensende konstruksjoner. Definisjon av hoved- og sekundært bæresystem Som bærende hovedsystem regnes konstruksjoner - søyler, bjelke og vegger/dekker som er avstivende og stabiliserende - der eventuelt brudd vil forårsake at flere felt eller større områder av byggverket raser. Som sekundære, bærende bygningsdeler regnes konstruksjoner der et eventuelt brudd vil forårsake at et mindre område raser. Takkonstruksjon er å anse som sekundært bærende bygningsdel når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. 7

11 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, (del 2 antennelse og utvikling av brann) Kravspesifikasjon med løsning Dok. metode Overflater. Overflate på vegger og tak i D-s2,d0 [In2] branncelle inntil 200 m 2 Overflater på vegger og tak i B-s1,d0 [In1] sjakter og hulrom, brannceller som er rømningsvei og brannceller over 200 m 2 Overflater på gulv i D fl -s1 [G] rømningsvei Nedforet himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med minst 10 minutter brannmotstand, evt. kledning med klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Utvendige overflater Overflater på ytterkledning Leilighetsb.: B-s3,d0 [Ut1] Langfasader i Townhouse: D-s3,d0 [Ut2] Kledninger Kledninger i brannceller inntil K 2 10 D-s2,d0 200 m 2 [K2] Kledninger i brannceller over K 2 10 B-s1,d0 200 m 2. Kledninger i brannceller som er rømningsvei og i sjakter og hulrom. [K1] K 2 10 A2- s1,d0 [K1-A] Ansvarlig Merknad / Kommentar TEK Da bygning er inntil fire etasjer og det er liten fare for brannspredning til/fra fasaden. Kortfasadene må ha Ut1 pga skjerming av rømningsveier. Se kap. 4.2 Gjelder alle innvendige rom Isolasjon Rør og kanalisolasjon P II RIV Rør og kanalisolasjon i rømningsvei P I RIV Enkeltstående små rør og kanaler kan ha klasse PII Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Det aksepteres bruk av uklassifisert sedumvegetasjon på deler av taket. TEK Dette forutsetter betongdekke med brannmotstand REI60 på undersiden av vegetasjonen. Løsningen er utdypet i kap. 4.3 I hus B plan 5 er det tilrettelagt for takterrasse ut fra leilighet i akse B4. Dersom denne takterrassen er en støpt konstruksjon, og gulvet ikke 8

12 Isolasjon Isolasjonsmaterialer skal være ubrennbare. Isolasjon av yttertak: I hovedtrekk ubrennbar, men kan være inntil 400 m 2 brennbar på yttertak. Dette gjelder de takene hvor brannvesenets stigemateriell har tilkomst. For yttertak der brannvesenet ikke har tilkomst: Ubrennbar isolasjon. er kledd i brennbare materialer, kan sikkerheten mht. brannspredning mellom tak og leilighet ivaretas ved 6 meter avstand mellom fasade til leiligheten og sedumvegetasjonen. Dersom det er brennbart gulv/dekke på terrassen, må det tilrettelegges for 6 meter ubrennbar overflate mellom vegetasjon og terrassen. Innbyggingsdetaljer skal følge TPF nr. 6 [3]. 7-24, del 3a, brannceller Kravspesifikasjon med løsning Branncelleinndeling er vist på branntegningene. Brannmotstand branncelle Townhouse: EI 60 [B 60] Leilighetsb.: EI 60 A2- s1,d0 [A 60] Tak over plan 4 i hus B utføres i konstruksjoner med brannmotstand EI 60 A2- s1,d0 [A 60]. Dette for å hindre brannsmitte til leilighet i plan 5 via fasade. Skille mellom sprinklet og EI 60 A2- usprinklet område s1,d0 [A 60] Brannmotstand dør til trapperom EI 2 30-CS a [B30S] Dok. metode Ansvarlig Merknad / Kommentar Townhouse: Hver boenhet er egen branncelle. Leilighetsb.: Hver boenhet, næringslivsarealer, garasje og rømningsveier er egne brannceller. Gjelder dersom den som beskriver sprinkleranlegget definerer områder som ikke trenger sprinkles. Gjelder for leilighetsblokkene Brannmotstand dør til teknisk rom EI 2 60-CS m /A2-s1,d0 [A60S] Heiser i leilighetsblokken ligger i trapperommet. Det vil ikke være nødvendig med 9

13 Kravspesifikasjon med løsning brannmotstand på heisdørene da trapperommet, inkl. heis er utformet som egen branncelle med konstruksjoner EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Sjakter i leilighetsbygg, BKL 3, branntettes i hvert etasjeskille. Garasjen må, grunnet bruttoareal større enn 400 m 2, skilles fra resten av bygningen med konstruksjoner med brannmotstand minst EI 90 A2-s1,d0 [A90] Det må mellom garasje og trapperom etableres mellomliggende rom med brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A60]. Dok. metode Ansvarlig Merknad / Kommentar /RIV Sjaktene trenger da ikke ha brannmotstand på sjaktveggene, og heller ikke røykventileres. Trapp fra parkeringskjeller til det fri vil ikke være nødvendig å utføre som egen branncelle. Avstand til bygg fra oppgangen til denne trappen er mer enn 8 meter. Dør til brannsluse. EI 2 60-CS a [B 60 S] Trapperom Leilighetsb.: Tr1 Fra parkeringskjell er til det fri: Interntrapp Townhouse: Interntrapp Trapperom har utgang til det fri via korridor Krav til konstruksjoner er vist med Tr1-utførelse på branntegninger. Brannsmitte i fasaden (horisontalt og vertikalt) hindres ved at Felt D fullsprinkles. En branncelle kan ha åpen forbindelse på TEK Se kapittel 4.1 inntil 3 plan. Leilighetene i Townhouse har fire åpne plan med hems og takterrase i 4. etasje. Det er ikke fare for Mer enn 8 brannspredning til nabobygg meter til nabo 7-24, del 3b, brannseksjoner Kravspesifikasjon med løsning Dok. Ansvarlig Merknad / Kommentar Metode Største tillatte bruttoareal pr brannseksjon m 2 RIV Bygningene fullsprinkles. 10

14 7-24, del 4, Tekniske installasjoner Kravspesifikasjon med løsning Leilighetsblokken: I forbindelse med trapperommene etableres det ventilasjonsrom i kjeller. Ventilasjonanlegg i dette rommet betjener leilighetene som har rømning via den respektive trappen. Townhouse utføres med balansert ventilasjon for hver leilighet. Ventilasjonsanleggene utføres i ubrennbare materialer. Kanaler og annet utstyr må festes slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Oppheng skal ha brannmotstand iht. branncellebegrensende konstruksjoner i bygget. Ved bruk av brannspjeld, må det gjøres en overordnet vurdering av hva som skjer ved evt. lukking av spjeld, Dette da lukking av spjeld vil kunne medføre overtrykk/undertrykk og medførende brannsmittefare. Dok. Metode Ansvarlig RIV RIV RIV. RIV Merknad / Kommentar Det skal ikke lagres brannfarlig vare i bygget. Bruker Gjennomføring i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med brannisolering og branntetting med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger RIV Samme brannmotstand på brannisolering og branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til NBI [7]. Elektriske installasjoner utføres i henhold til. Kabler som er gjennomgående i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger RIE Samme brannmotstand på brannisolering og branntetting, som for konstruksjonen forøvrig. (EI 60) I trapperom eller rømningsvei, kan det ikke legges kabler som representerer en brannbelastning på over 50 MJ/løpemeter. Vann- og avløpsrør og deres gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger RIE RIV Samme brannmotstand på brannisolering og branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Vises til NBI [7] 11

15 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Kravspesifikasjon med løsning Bygninger i risikoklasse 4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Husbrannslanger anbefales i hver leilighet for økt pålitelighet og slokkekapasitet. Dok. metode Ansvarlig RIV Merknad / Kommentar For områder beregnet for næring må det monteres brannslanger som dekker hele arealet. Parkeringskjelleren er i risikoklasse 2 og kan oppføres med håndslokkere. Det anbefales å montere brannslanger i dette området. Disse må da plasseres slik at slangestrekket ikke blir lengre enn 30 meter, og alle rom dekkes. Dersom brannslanger plasseres i frostutsatt område, må dette sikres særskilt. Brannslanger kan, grunnet fare for brann- og røykspredning ikke plasseres i trapperom Brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon med løsning Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg er mer enn 8 meter. Dok. metode Ansvarlig RIBr Merknad / Kommentar 7-27 Rømning av personer (del 2, tiltak for å påvirke rømningstider) Kravspesifikasjon med løsning Bygninger i RKL 4 må ha røykvarslere som plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dør er lukket. Det må være minst én røykvarsler pr etasje i hver leilighet, og disse skal være seriekoblet. Arealer for næring kan, grunnet størrelse og gode rømningsforhold, oppføres med røykvarslere. Dok. metode Ansvarlig Merknad / Kommentar RIE Brannalarmanlegg istedenfor røykvarslere i boliger vil gi et vesentlig høyere sikkerhetsnivå i bygget. Brannalarmanlegget må da være kategori 2, iht. HOmelding 2/98 [4] eller FG regelverket [5]. Det er heller ikke krav til brannalarmanlegg i kjeller, så lenge denne fullsprinkles. 12

16 Det er ikke krav til ledesystem, men anbefales at rømningstrappene merkes med gjennomlyste skilt og ledesystem. Det er ikke krav til rømningslys i utvendig trapp. Porter/dører mellom rømningsbalkonger i Townhouse må merkes med Rømningsvei, kan ikke blokkeres. Portene skal hengsles slik at de kan slå begge veier. Trapperom i boligblokkene må være røykventilert slik at røyk som kommer inn i trapperommet på grunn av åpne dører eller utettheter kan ventileres ut. Tiltaket er av hensyn til brannvesenets innsats og skal tilrettelegges for manuell utløsning ved innsats. Ut over RIE RIV Ref. Byggdetaljblad [8] Bygningene skal fullsprinkles. RIV Sprinkleranlegget skal tilfredsstille NS [10] / NS-INSTA [11]. Det skal være hurtigreagerende sprinklerhoder i leilighetene i Townhouse. RIV 13

17 7-27 Rømning av personer (del 3, utgang fra branncelle) Kravspesifikasjon med løsning For leilighetsbygg i 7 etasjer må utgang fra branncelle føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Lokalene til næringsbruk har mindre enn 150 personer og utgang direkte til det fri. Det må fra de to sykkelparkeringene i kjelleren, tilrettelegges med en sekundær dør ut til parkeringskjeller grunnet avstand i blindkorridor mer enn 15 meter Townhouse: Hver boenhet har utgang til terreng på plan 1. Interntrapp til denne er primær rømningsvei. Fra plan 2 er det mindre enn 5 m til terreng, og vindu kan benyttes som sekundær rømning. Fra plan 3 er det mindre enn 7,5 m og stige med ryggbøyle kan benyttes som rømning. (Det utredes mulighet for å dokumentere særskilt at sikker rømning via interntrapp, uten slik stige ivaretas dersom Townhouse fullsprinkles.) Fra plan 4, rekke 1 og 2 er det mer enn 7,5 m til terreng. Det er åpent mellom balkongene, og tilrettelegges med rømning via trapp fra balkongen lengst mot nord. Fra balkongen lengst mot syd tilrettelegges det for tilkomst med stigebil. Fra plan 4, rekke 3 er det tilkomst for brannvesenets stigemateriell (stigebil) i hele 4. etasje. Rømning fra takterrasser i plan 5 i hus A og B, og plan 6 i hus C, ivaretas med rømning direkte til trapperom samt tilkomst for brannvesenet langs ytterfasaden av hele bygget. Avstand til nærmeste rømningsvei er mindre enn 50 m fra parkeringskjelleren. Dok. metode Ansvarlig Merknad / Kommentar Det er 3-4 leiligheter pr trapperom som fører direkte til det fri. Sprinkleranlegg gir mulighet for å ha kun ett trapperom for rømning, men det kreves da at minst ett vindu eller balkong i hver leilighet må være tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell. TEK Se kap. 4.2 Fra leiligheter er det utgang direkte til det fri eller trapperom Slagretning på dører, skal være i rømningsretning, med unntak av dører som skal benyttes til rømning av et lite antall personer (mindre enn 10 stk). Dører fra sykkelparkering kan slå innover mot rømningsretning. 14

18 Fri bredde på dør til rømningsvei Bredde på rømningstrapp i gavl fra terrasse i Townhouse må ha fri bredde 0,9 m. Låsesystem skal utformes slik at det er mulig med tilbakerømning. 0,9 meter Redusert risikoklasse for næringsarealer. Dersom personbelastningen for disse arealene er lavere enn 90 personer vil det være tilstrekkelig med 0,9 meter bredde på utgangsdør. Vil være aktuelt for parkeringskjeller 7-27 Rømning av personer (del 4, rømningsvei) Kravspesifikasjon med løsning Vindu som skal benyttes som rømningsvei skal ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde skal være minimum 1,5 m. Avstand til terreng fra underkant av vindu kan ikke overstige 5 m. Utforming av rømningsvei; rømningsvei er egen branncelle, tilrettlagt for sikker rømning. Det er ikke brennbar innredning eller lignende i trapperommene i leilighetsblokken. Utvendig rømningstrapp ved Townhouse må ha avstand minst 5 meter fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Avstand i rømningsvei Maks 15 meter der det kun er én rømningsvei Fri bredde på dør i rømningsvei Det antas et lavt personantall i leilighetene, så rømning fra to etasjer samtidig er ivaretatt med dører med bredde 0,9 meter til trapperom. Det må tilrettelegges for tilkomst/gjennomgang til verandaer i 4. etasje av Townhouse rekkehusene. Dette gjøres gjennom svingporter ytterst mot fasaden mellom leilighetene. Portene må kunne slå begge veier da rømning kan skje i begge ender av rekkehusene. Dok. Ansvarlig Merknad / Kommentar metode Det er verandaer fra alle leiligheter. Høyden er under 5 meter for 1. og 2. etasje. Fra 3. etasje og oppover må derfor verandaene eller vindu være tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell. Se kapittel 4.2 for utdypning av rømningsforhold fra rekkehusene Townhouse 0,9 meter Dette ivaretar 1 cm/person og samtidig rømning fra to etasjer. Se kapittel 4.2. Portene/dørene må merkes med Rømningsvei, kan ikke blokkeres. 15

19 Kravspesifikasjon med løsning Innredning i brannceller må ikke vanskeliggjøre rømning. Dok. metode Ansvarlig Merknad / Kommentar For salgslokaler må bredden mellom salgsreoler ikke være mindre enn 0,9 meter. Heis skal ikke benyttes som rømningsvei Dersom selvlukkende dører ønskes å holdes RIE åpen må dette gjøres på magnet som er tilkoblet brannalarmanlegg Kraft for å åpne dører Maks 67 N 16

20 7-28 Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Kravspesifikasjon med løsning Adkomstveier og oppstillingsplass for innsats fra brannvesenet skal tilfredsstille følgende krav fra Oslo kommune, Brann og redningsetat [6]: Kjørebredde minst 3,5 m Oppstillingsplass minst 5,5 m Avstand fra fasade til oppstillingsplass minst 3 m. Avstand fra fasade til oppstillingsplass maks 12 m. Stigning maks 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde minst 4 m Svingradius 13 m Akseltrykk 10 tonn Boggitrykk og punktbelastning for støtteben hhv. 16 og 19 tonn. Punktbelastningen skal da være på areal 60 cm * 60 cm. Hulrom skal tilrettelegges for tilkomst til brannvesenet. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. meter. Det skal plasseres brannkum innenfor m fra inngangen. Slokkevann skal ha kapasitet minimum 50 l/s fordelt på to uttak. Dok. Metode Ansvarlig Merknad / Kommentar Trapperomsløsning med ett Tr1 trapperom medfører krav til tilgjengelighet for brannvesenets stigemateriell til minimum ett vindu/balkong pr. leilighet i hele Felt D. Kapasiteten for stigebil (i henhold til Oslo kommune, Brann- og redningsetaten) er ca 24 meter. Bygget har øverste balkong på under 20 meter RIV Beregnet vannforbruk på 2500 l/min ( 42 l/s) pr. mannskapsbil. Det må avklares med brannvesenet om antall biler i forhold til størrelse på bygget. I store parkeringskjellere under bakkenivå må brannvesenet ha god mulighet for utluftning av røyk. Sikring mot nedfall av bygningsdeler gjøres ved å benytte ubrennbare festemidler på vinduer, fasadeplater etc. Brannkum/hydrant bør være plassert meter fra oppstillingsplass. Det kan derfor maksimalt være 100 m (50m+50m) fra brannkum/hydrant til et hvilket som helst sted på fasade. Dette skjer via utvendig trapp mellom parkeringskjeller og terreng.. Denne må plasseres minst 8 m fra nærmeste rekkehus. 17

21 4 Ytterligere utdypning av kravspesifikasjon I dette kapittelet vil det bli ytterligere spesifisering av løsninger i brannteknisk prosjektering. 4.1 Åpenhet over 4 plan i leilighetene i Townhouse Preakseptert kan et bygg oppføres med åpenhet over tre plan og kan utføres uten sprinkling så lenge det totale arealet er mindre enn 800 m 2. Hver leilighet i Townhouse er åpent over fire plan, med et totalt areal på ca 151 m 2. Øverste etasje er utført som hems med tilgang til et lite kott, samt utgang til takterrasse. Leilighetene sprinkles med hurtigreagerende sprinklerhoder. Sprinkleranlegget skal tilfredsstille NS-INSTA 900-1:2009, Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installasjon og vedlikehold og NS-INSTA 900-2:2010, Boligsprinkler - Del 2: Krav og prøvingsmetoder for sprinklere med tilhørende rosetter. Fraviket er relatert til verdisikkerhet. For å dokumentere dette, ses det opp mot en preakseptert løsning med åpen branncelle over tre plan, uten sprinkling. Da aksepteres det et verditap på inntil 800 m 2. Leilighetene i Townhouse er sprinklet, med hurtigreagerende sprinklerhoder. En brann vil da med 90 % sannsynlighet [9], begrenses til det rommet der den startet, men det må påregnes røykskader i resten av leiligheten. Dette er imidlertid under 1/5 av tapet i en preakseptert løsning. Det er med dette verifisert at åpenhet over 4 plan i Townhouse gir et minst like bra verdisikkerhetsnivå som preakseptert løsning. Rømning omtales i kap

22 4.2 Rømning i Townhouse Preakseptert løsning for rømning, er at det fra hver etasje skal være utgang til sikkert sted eller til to rømningsveier til sikkert sted. I branncelle som er åpen over flere plan kan interntrapp utgjøre en av disse rømningsveiene. Vindu spesielt tilrettelagt for rømning kan utgjøre en av rømningsveiene. I Townhouse er rømning fra etasjene løst på følgende måte: Plan 1: Hver boenhet har utgang til terreng på plan 1. Preakseptert løsning. Plan 2: Interntrapp til plan 1, og vindu med mindre enn 5 m til terreng. Preakseptert løsning. Plan 3: Interntrapp til plan 1, eller til takterrasse i plan 4. Vindu har mindre enn 7,5 m til terreng men har ikke stige med ryggbøyle. Vindu teller derfor ikke som rømningsvei. Fravik fra preakseptert løsning. Plan 4, rekke 1 og 2: Interntrapp til plan 1, eller rømning via nabobalkonger. Det er åpninger mellom balkongene, og rømning via trapp fra balkongen lengst mot nord. Fra balkongen lengst mot syd tilrettelegges det for tilkomst fra brannvesenet med stigebil. Fravik fra preakseptert løsning. Plan 4, rekke 3: Interntrapp til plan 1, tilkomst for brannvesenets stigemateriell (stigebil) hele 4. etasje. Preakseptert løsning. Fravikene har betydning for personsikkerhet. Det kompenserende tiltaket er installering av sprinkleranlegg med hurtigreagerende sprinklerhoder. Ved utløst sprinklerhode tidlig i brannfasen, vil brannutviklingen begrenses, samt gi økt tilgjengelig rømningstid for personer som oppholder seg i området. Påliteligheten for sprinkleranlegget kan antas å være ca 90 % [9]. Det installeres røykvarslere i hver etasje i leilighetene. Disse er seriekoblet internt i leilighetene, slik at de på et tidlig tidspunkt varsler i hele boenheten om røykutvikling. Plan 3 Rømning fra plan 3 sammenlignes med preakseptert løsning for en tilsvarende leilighet løst iht. preakseptert løsning. Sammenligningsleiligheten er åpen over tre plan, har vindu med 7,5 m til terreng ut fra ett av soverommene, og stige med ryggbøyle. Leiligheten er utstyrt med én røykvarsler på hvert plan, dvs. i korridoren utenfor soverommene. Det er ikke krav til at disse seriekobles. Røykvarsleren har en pålitelighet på 75 % [9]. Ved brann i 1. etasje, og fungerende røykvarsler i 3. etasje, vil denne først løse ut når det er røyk i korridor utenfor soverommene i 3. etasje. Det vil være begrenset tid det er mulig å ta seg gjennom korridoren inn til det soverommet som har rømningsvindu, og personene i denne etasjen kan evakuere. I Townhouse installeres hurtigreagerende sprinklerhoder. Sprinkleranlegg har en pålitelighet på ca 90 % [9]. Ved fungerende sprinkleranlegg, vil tid til kritiske forhold forlenges i forhold til preakseptert løsning, da sprinkleranlegget er dimensjonert for å kontrollere brannen. Dette gjør at det er større sannsynlighet for at korridoren i 3 etasje, der trapperommet er, er tilgjengelig ved fungerende sprinkleranlegg enn i en preakseptert løsning ved utløst røykvarsler. Det er også en viss sannsynlighet for at sprinkler slukker brannen. Da vil sprinklet løsning gi et høyere sikkerhetsnivå enn preakseptert løsning. 19

23 Konklusjon plan 3: Sikkerheten er minst like bra som preakseptert løsning fordi: Det aktive tiltaket (sprinkleranlegg med hurtigreagerende sprinklerhode) har større pålitelighet enn tiltaket i preakseptert løsning (røykvarsler). Ved fungerende aktivt tiltak er det større sannsynlighet for at den interne rømningsveien er tilgjengelig for rømning fra prosjektert løsning (interntrappen opp) enn for preakseptert løsning (korridor og nabosoverom). Plan 4 Preakseptert må boligbygninger med kun ett trapperom ha minst ett vindu eller balkong pr. etasje i hver leilighet tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell. I Townhouse, rekke 1 og 2, plan 4 har brannvesenet kun tilkomst til terrassen på den ene kortsiden. Det tilrettelegges derfor med fluktvei langs ytterkant av terrassene, og det prosjekteres en utvendig trapp i den enden av rekkehuset som ikke brannvesenet har tilkomst til. Rømningstrappen skjermes mot flammer og strålevarme, samtidig som kortsidene av rekkehuset utføres med overflater Ut1. Rømningen mellom terrassene skjer gjennom en hengslet port som plasseres ytterst i veggen langs skilleveggen mellom hver av disse. De skal kunne åpnes i begge retninger for å ha to rømningsretninger fra hver takterrasse. Åpning i begge retninger vil redusere sannsynligheten for blokkering av porten. Å rømme via andre terrasser kan sammenlignes med rømning i svalgang, med branncellebegrensende gulvdekke, uten tak over rømningsvei. Når det er to rømningsretninger er det iht. preakseptert løsning ikke krav til brannmotstand i yttervegg. Fraviket fra preakseptert løsning er altså at i stedet for å rømme direkte til brannvesenet fra egen terrasse på plan 4, er det to rømningsretninger fra terrassen, hvorav den ene er til trapp til terreng og den andre gir tilkomst til terreng via brannvesenets materiell. Hovedrømningsveien fra hver enhet er egen interntrapp til terreng. Ved brann alle andre steder enn i egen boenhet, vil denne rømningsveien være beskyttet mot brann i minimum 60 minutter (brannmotstand på vegger mellom boenheter). Ved brann i egen boenhet, vil det gi et bedre sikkerhetsnivå å rømme vekk fra takterrassen utenfor startbranncellen, enn å holde seg i/like utenfor startbranncellen og vente på brannvesenet. Det er med dette verifisert at sikkerheten ved valgt løsning er minst like bra som preakseptert løsning. 20

24 4.3 Taktekking i sedumvegetasjon Det er ønskelig å benytte sukkulent vegetasjon som taktekking for hus B og C. Denne typen taktekking vil ikke tilfredsstille krav B ROOF (t2) [Ta]. Hus C plan 8 Hus B plan 5/8 Leilighetene i hus B og C er sprinklet. Takkonstruksjonen for leilighetsbygget har brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 samt bæring R 60. Ved svikt i sprinkleranlegg i én av toppleilighetene i hus B eller C, vil det være fare for spredning av brann via flygebrann (gnister fra brann som tar fyr i vegetasjon) til vegetasjon på tak. Det er seks ulike områder på taket i hus B og C der en takbrann kan finne sted. Som skissene over viser, er det fire områder på taket av hus C (plan 8), ett område som går over både hus B og C (plan 8), samt et område i plan 5 i hus B. Brannmotstand på takkonstruksjonen vil hindre brannsmitte fra tak til underliggende branncelle i minimum 60 minutter. Avstand mellom de ulike vegetasjonsområdene på hus C er over 6 meter, noe som er preakseptert i forhold til brannspredning mellom motstående yttervegger innenfor samme seksjon. Nivåforskjell over tre etasjer for taket i akse B4 på hus B, vil også bidra til å hindre brannsmitte mellom disse to områdene med brennbar takoverflate. I hus B plan 5 er det tilrettelagt for takterrasse ut fra leilighet i akse B4. Dersom denne takterrassen er en støpt konstruksjon, og gulvet ikke er kledd i brennbare materialer, kan sikkerheten mht. brannspredning mellom tak og leilighet ivaretas ved 6 meter avstand mellom fasade til leiligheten og sedumvegetasjonen. Dersom det er brennbart gulv/dekke på terrassen, må det tilrettelegges for 6 meter ubrennbar overflate mellom vegetasjon og terrassen. Da det ved brann på tak i overnevnte områder ikke er fare for videre brannspredning fra taket til andre leiligheter eller andre deler av bygget, vurderes sikkerheten ved bruk av brennbar overflate på tak tilfredsstillende. At taket ikke tilfredsstiller Broof (t2) [Ta] øker ikke sannsynligheten for at en brann skal spre seg mellom ulike brannceller. Funksjonskrav i TEK [1] om at fare for brannspredning mellom brannceller er derfor ivaretatt. Fraviket dokumenteres ikke ytterligere. 21

25 5 Referanser 1. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Kommunal- og arbeidsdepartementet, 2. veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. Utgave mars 2007, Statens Bygningstekniske Etat 3. Takprodusentenes Forskningsgruppe, Informasjonsblad Nr. 6 Rev Sist korrigert desember HO-melding 2/98 Temaveiledning brannalarmanlegg, Statens Byggtekniske Etat. 5. Regler for automatiske brannalarmanlegg, gjeldende fra , 3. utgave gjeldende fra Forsikringsselskapenes godkjenningsnevnd. 6. Oslo brannvesen informerer. Tilrettelegging for brannvesenets slokkeinnsats. /roller_/konsulent/tilrettelegging/ Gjennomføringer i brannskiller, Byggdetaljer , Sintef Byggforsk Røykkontroll i bygninger, Byggdetaljer , Sintef Byggforsk 9. British Standard. PD : Application of fire safety engineering principles to the design of buildings. Part 7: Probabilistic risk assessment 10. NS-EN 12845: Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer dimensjonering, installering og vedlikehold, Standard Norge, november NS-INSTA 900-1:2009, Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installasjon og vedlikehold. Del 2: Krac og prøvingsmetoder for sprinklere med tilhørende rosetter. 22

26 6 Tegningsliste Tiedemann Felt D Tegningsliste RIBR Pr. nr Brannteknisk prosjektering Dato: Tegn.Nr. Rev. Tittel Dato Revisjon PLANTEGNINGER _RIBr_100_PlanKjeller A1.pdf 1 Branntegning Kjeller _RIBr_101_HusAPlan1-6 A1.pdf 1 Branntegning hus A _RIBr_102_HusBPlan1-8 A1.pdf 1 Branntegning hus B _RIBr_103_HusCPlan1-2 A1.pdf 1 Branntegning hus C _RIBr_104_HusCPlan3-5 A1.pdf 1 Branntegning hus C _RIBr_105_HusCPlan6-8 A1.pdf 1 Branntegning hus C _RIBr_106_RekkehusPlan1og2 A1.pdf 1 Branntegning rekkehus _RIBr_107_RekkehusPlan3og4 A1.pdf 1 Branntegning rekkehus