Saksnr. Beskrivelse / tiltak Ansvarlig / tidsfrist 44/2010 Godkjenning av innkalling og saksliste

Transkript

1 MØTEREFERAT Samhandlingsavdelingen Referent: Steinar Pleym Pedersen MØTE I BRUKERUTVALGET Møterom/sted: Vår ref.:2010/1889 /SPP Deltagere : Tilstede Forfall Laila Aslaksen FFO Karl Johan Henriksen FFO Tonelise Holm Mental Helse Barbara Priesemann SAFO X Fredrikke Myhre Kreftforeningen Turid Heyersten Holm Norsk Pensjonistforbund Carl Eliassen MARBORG X Fra NLSH: Gørill Klette Per Ingve Norheim Wenche Amundsen Steinar Pleym Pedersen Lærings og mestringssentret Avd for kvalitet og HMS Utbyggingsavd. Samhandlingsavd. Det er bestilt julebord/juletallerken på Zephyr Hotel kl. 17:00. Hvis noen av dere ikke kan delta, vennligst gi meg rask beskjed. Saksnr. Beskrivelse / tiltak Ansvarlig / tidsfrist 44/2010 Godkjenning av innkalling og saksliste 45/2010 Godkjenning av referat fra forrige møte. Referatet sendt til medlemmene via . 46/2010 Pasientverter i NLSH Jeg viser til sak 36/2010. Saken ble videresendt direktørens ledergruppe, og framstilt slik: Pasientverter i NLSH v/steinar Med henvisning til Sykehuset Østfold og AHUS tok Brukerutvalget opp saken i sitt møte Innholdet i ordningen i Sykehuset Østfold er nærmere beskrevet i Side 1

2 vedlegg. Det er muligens akkurat rett tidspunkt å tenke pasientverter på nu når sykehuset i Bodø er under betydelig ombygging. Om en bruker modellen fra Østfold og AHUS, så er dette en frivillig og ulønnet virksomhet. Utøverne er pensjonerte medarbeidere som har lyst å bidra. Om en skal la de få servere kaffe, vil noe småutgifter følge. Spørsmål til ledergruppen: Er dette noe vi skal arbeide videre med? Konklusjon Ledergruppen slutter seg til forslaget om å arbeide videre med å få utredet en ordning med pasientverter i tråd med ordninger som er etablert andre steder. Direktørens ledergruppe drøftet saken med en betydelig entusiasme, og satte følgelig stor pris på initiativet. Nu blir spørsmålet hvordan Brukerutvalget tar dette videre. 47/2010 Verdibasert hverdag i Nordlandssykehuset HF Bakgrunn og formål: Prosjektet Verdibasert Hverdag har som mål å bidra til byggingen av en organisasjonskultur med økt oppmerksomhet om verdier og etikk, slik at arbeidet kommer våre brukere, pårørende, samarbeidspartnere og alle medarbeidere til gode. Våre verdier er avgjørende for hvordan vi tenker, handler og samarbeider med andre. Verdiene er derfor viktige i vårt arbeid for å gi helsetjenester med god kvalitet, som er tilgjengelige, rettferdig fordelt og utøves med kvalitet, slik at det gis trygghet og respekt. Kvalitet trygghet og respekt er spesialisthelsetjenestens kjerneverdier. Verdiene er felles for de regionale helseforetakene i Norge. Helse Nord har i tillegg sine etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte i foretaksgruppen. Prosjektet Verdibasert hverdag omfatter hele foretaksgruppen. Med utgangspunkt i det enkelte helseforetaks identitet, skal verdiene komme til uttrykk gjennom virksomhetskultur og medarbeidernes holdninger. Helse Nord ønsker å definere hva kjerneverdiene betyr på alle nivåer i organisasjonen. Verdibasert hverdag setter fokus på ledelse, medarbeiderskap og organisasjonen som arbeidsplass og tjenesteyter. Å frembringe tjenester og behandlingstilbud preget av kvalitet trygghet og respekt handler mye om hvordan vi forholder oss til hverandre i vårt indre samspill, men det viktigste formålet knyttes til hvordan våre pasienter/brukere og pårørende opplever oss. Det er fullt mulig at alle medarbeidere gjør så godt som de kan, uten at totalresultatet blir godt. Side 2 av7

3 Verdibasert Hverdag handler derfor mer enn noe om hva som skal til for at tjenestetilbudet skal henge sammen, og i alle ledd og i sum oppleves å ha preg av kvalitet trygghet og respekt. Verdibasert Hverdag er handler om å arbeide både på individuelt nivå, og på systemnivå! Hva skal vi gjøre? Gjennomføre en bred prosess der verdiene Kvalitet Trygghet Respekt defineres på alle nivå i organisasjonen, hvor alle ansatte inviteres til å delta. Prosessen skal omhandle betydningen av verdier for den enkelte, for arbeidsplassen og for de som vi er til for; brukere/pasientene med pårørende. Helse Nord sine Etiske retningslinjer skal også tas i bruk. Fremme en kultur der dialog brukes aktivt gjennom at etikken løftes frem i hverdagen Undervise og veilede ledere i verdibasert ledelse og etikk slik at lederne selv kan ta ansvar for å gjennomføre tiltak som inkluderer alle ansatte med formål å forbedre prosesser som påvirker pasienters/brukeres og pårørendes opplevelse av oss som helseforetak. Finne arbeidsmåter der verdiene brukes aktivt i oppøvelsen av etisk refleksjon og som styringsredskap. Bidra til at prosesser og systemer henger sammen som gode samhandlingskjeder både slik vi selv opplever det, våre samarbeidspartnere opplever det, og slik de fremstår for pasienter/brukere og pårørende. Gi innspill til revisjon av Nordlandssykehuset sitt Basisdokument. Verdiene skal i tillegg gjøres synlige i beslutninger og i styrende dokumenter. Arbeidet er initiert av Helse Nord som også har tilsatt egen prosjektleder. Hun heter Gunnell Axelsson og vil orientere Brukerutvalget om status i arbeidet, samt gå dypere inn i hensikt og mål 48/2010 Salten Politidistrikt bistand psykiatri I sak 22/2010 behandlet brukerutvalget Innleggelsesrutiner ved tvang i psykiatrien inkludert samarbeid med politiet. Klinikksjef Torunn Alveng orienterte. I eget skriv til Salten politidistrikt ba Brukerutvalget om å bli orientert om status. Politiet gav en foreløpig svar 20.10, og gir et fyldig svar. Det er formulert slik: Bistand - psykiatrioppdrag Viser til Deres henvendelse av 23. september og vårt skriv av 20.oktober Side 3 av7

4 I tiden 18.oktober oktober 2010 er det i det politioperative loggsystem for Salten politidistrikt registrert 450 oppdrag som kan gjenfinnes med søkeordet " psykiatri". Vi har gjennomgått 100 av disse oppdragene for å skaffe oss et bilde av oppdragenes innhold. Analysen viser at de fleste oppdragene dreier seg om at politiet bistår ved fremstilling hos lege, innleggelse i sykehus og ved leting etter person som er savnet fra sykehus /institusjon. Det ser ut som at når politiet initierer oppdraget pga ordensforstyrrelser, kriminalitet etc - og oppdraget viser seg å innbefatte personer med psykiske lidelser - så loggføres ikke oppdraget under " sykdom, psykiatri". Dette må bety flesteparten av de 450 oppdragene er initiert på grunn av bistandsanmodninger fra helsevesenet. 450 meldinger er registrert i perioden , under søkeord "psykiatri" i overskriften til journalen (beskrivelse av oppdrag, PAL for PO) For forklaring av inndelinger, se siste side. 100 av disse meldingene er gjennomgått, med følgende resultat: Oppdragene er i hovedsak registrert under kode "Sykdom, psykiatri" i PO. Dette er stort sett bestilte oppdrag fra annen part (med unntak av 2 oppdrag)! Det betyr at det reelle tall psykiatrioppdrag er mye høyere pr. år. Politiinitierte oppdrag vil føres under annen kode, for eksempel "kontroll person", ordensoppdrag, husbråk, osv. Journalene viser at dette er oppdrag som krever veldig mye tid og ressurser, impliserer samarbeidspartnere som NPS, lege, AMK m.fl. Disse 450 oppdrag i løpet av ett år utgjør bestilte oppdrag fra annen part, hvorav 28 % er bestilt av Nordlandssykehuset (1 % av sykehuset NSS, 27 % av avdeling psykiatri) Oppdragene bestod i 28 % av sakene av bistand til framstilling for lege eller legevakt. Oppdragene bestod i 35 % av sakene til bistand i forbindelse med innleggelse på NPS. 16 % av meldingene var savnet-melding, dvs. stille eller full etterlysning av pasient fra NPS eller annen institusjon. Slike oppdrag krever mye ressurser i form av mannskap og tid. 23 % av personene omhandlet i oppdraget, viste ingen spesifikk oppførsel i loggføringen, derav "nei" i tabellen. 17 % var i suicidal sinnsstemning, eller har tilsvarende historikk 21 % var "vanskelige", dvs. ikke samarbeidsvillige, nektet å etterkomme beskjeder eller ordre, diskuterte, la seg ned, ville ikke prate og lignende 13 % kom med trusler - mot tjenestemenn, helsepersonell, eller andre 12 % var bekymret, dette kan være enten melder eller omtalte person i oppdraget (bekymringsmelding). Side 4 av7

5 Etter egen vurdering var det 3 feilførte meldinger, som ikke omhandlet psykiatri som oppdragsformål. 5 kan vurderes som ført "sykdom, psykiatri" i stedet for "framstilling", se vedlegg siste side. For øvrig vises loggen at meldingene stort sett registreres riktig. Brukerutvalget setter stor pris på at Salten politidistrikt har lagt så mye arbeid i å svare på Brukerutvalgets henvendelse. For øvrig tas saken til orientering. 49/2010 Oppfølging av saker som behandles i Brukerutvalget. Fredrikke har bistått med følgende innspill som Brukerutvalget bør drøfte: Jeg har opplevd ved flere anledninger at vi har tatt opp saker, som vi skal jobbe videre med, men som renn ut i sanden. Forslaget mitt er at vi lag en oversikt over styrevedtak siste året og status på gjennomføring av disse. Sender ved et utkast/forslag om hvordan jeg tenker det. Brukerutvalget ved Nordlandssykehuset Status styrevedtak Etter avtale med brukerutvalget er det laget en oversikt over styrevedtak siste året og status på gjennomføring av disse. Det er for styrevedtak hvor administrasjon og brukerrepresentanter skal følge opp og gjennomføre. Eksempel hun angir : Saksnummer Sak Vedtak/oppfølging Fredrikke orienterer nærmere om sitt innspill i møtet. Det er fra sekretærens side uproblematisk at vi i referatet angir oppfølging og at vi i neste møte angir status. 50/2010 Opplæring Brukerutvalget Fra Fredrikke har jeg mottatt følgende innspill: Jeg etterlyser opplæring av brukerrepresentanter i brukerutvalget ved NLSH. Side 5 av7

6 Helse Sør-Øst har modulbasert opplæring i brukermedvirkning for brukerrepresentanter for hele Norge. Jeg mener dette er noe vi bør se på. Det er viktig at brukerrepresentantene får kompetanse om hva brukermedvirkning faktisk er, og vet hva deres rolle går ut på. Rep. må også ha kunnskap om helseforetaket de representerer. I mars 2011 (Hvis jeg ikke tar helt feil) utnevnes det nye representanter for en 2-årsperiode, og det er viktig at de nye brukerepresentantene får kompetanse om hva de representerer. Eksempel på hvordan Helse Sør-Øst gjør det. Modul 1 - Introduksjon Internkurs i egen organisason- sikre rekruttering Opbligatorisk for alle brukerrepresanter Modul 2 - Grunnopplæring Bli kjent med egen oppdragsgiver (Gjennomføres av helseforetaker) Ble kjent med hverandre Obligatorisk for alle brukerutvalg Pratet med lederen, Alf Mange Bårdslett i helse sør-øst. Han sa at i regi av SAFO, FFO og Helse Sør-Øst gjennomføres det kurs i Modul 1 flere ganger i året. Helseforetaket melder på sine egne brukerrepresentanter. Vurdering: Om det er interesse fra Brukerutvalgets medlemmer, er det ingen ting i veien for å få til et opplæringsprogram i Det skal dog bemerkes herfra at nivået på medlemmene i NLSH er langt høyere enn om det var nybegynnere. Det må det tas hensyn til når vi evt. bygger opp et program. 51/2010 Årsberetning Brukerutvalget Fra Fredrikke har jeg mottatt følgende: Årsberetning 2010 Brukerutvalget har ikke skrevet en årsberetning på mange år.. Det er utrolig! Hvem har ansvaret for å skrive årsberetningen for 2010? Det må settes en tidsfrist! Sekretæren skriver en oversiktlig årsmelding for Ferdigstillelse ultimo februar /2010 Et trygt fødetilbud Turid Høyersten Holm har vært Brukerutvalgets representant i gruppen i NLSH som har sett på denne saken, og gitt sin høringsuttalelse til Helse Nord. Turid gir en nærmere orientering. 53/2010 Valnesfjord Helsesportsenter Side 6 av7

7 54/2010 Eventuelt Sekretæren forsøker å få en representant fra Helse Nord til å komme for å gi en orientering om anbud og valg av tilbyder avansert rehabilitering. Pasientombudet inviteres til neste møte Side 7 av7