Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591

Transkript

1

2 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591 FORKORTELSER 1 OPPSUMMERING 1 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Overordnet ramme for aktiviteten Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester 7 3 BIOLOGISKE RESSURSER PÅ HAVBUNNEN Havbunnsundersøkelser Risikovurdering av sårbare bunnfauna Håndtering av borekaks Ankring og ankerhåndtering 14 4 AKTIVITETSBESKRIVELSE Håndtering av borekaks 18 5 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 26 6 UTSLIPP TIL LUFT 27 7 AVFALLSHÅNDTERING 28 8 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 29 9 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Dimensjonerende hendelser Lokasjon og tidsperiode Egenskaper til referanseoljen Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine Pattedyr Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 59

3 13.3 SUBSTITUSJONSPLAN 60

4 Figurliste 1.1 Lokalisering av letebrønn Zumba, samt omkringliggende felt og funn Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn 6507/ Tolkning av data fra sidesøkende sonar Kartlagte korallforekomster langs ROV-banene fra visuell undersøkelse gjennomført i mai Korallrisikovurdering oprinnelig (t.v.) og ny lokasjon (t.h.) Brønnlokasjon med 250 m sikkerhetssoner rundt korallforekomster i området Illustrasjon av RMR oppsett Foreløpig ankerkonfigurasjon med optimal plassering ift korallstrukturer Brønnskisse for 6507/11-11 Zumba ved tørr brønn Influensområde ved overflateutslipp Influensområde på strand (overflateutslipp) Miljørisiko i åpent hav Miljørisiko kystnært Avstandstabell

5 Tabelliste 3.1 O p p s u m m e r i n g a v l o g g f ø r t e k o r a l l f o r e k o m s t e r o g d e r e s t i l s t a n d R i s i k o m a t r i s e f r a k o r a l l r i s i k o v u r d e r i n g O v e r s i k t o v e r h u l l s e k s j o n e r o g l e n g d e r B e r e g n e t m e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v / Z u m b a T o t a l o v e r s i k t o v e r f o r b r u k o g u t s l i p p a v o m s ø k t e k j e m i k a l i e r E v a l u e r i n g a v s y s t e m e r p å L e i v E i r i k s s o n s o m k r e v e r H O C N F i h e n h o l d t i l a k t i v i t e t s f o r s k r i f E s t i m e r t e u t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g v e d f o r b r e n n i n g a v d r i v s t o f f T O N A S s i n e o p e r a s j o n s s p e s i f i k k e a k s e p t k r i t e r i e r f o r d e n o m s ø k t e a k t i v i t e t e n T O N A S s i n e y t e l s e s k r a v t i l o l j e v e r n b e r e d s k a p T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v / Z u m b a K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v / Z u m b a K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v / Z u m b a K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v / K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v / 1 1 Z u m b a F o r b r u k u n d e r a k t u e l l o p e r a s j o n s p e r i o d e a v k j e m i k a l i e i l u k k e t s y s t e m m e d å r l i g f o r b r u k o v e K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v s l o p e b e h a n d l i n g s k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v / Z u m T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v R O V - k j e m i k a l i e r f o r / Z u m b a B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r ( b o r e v æ s k e - o g s e m e n t k j e m i k a l i e r ) o g f u n k s j o n f o r b o r i n g a v l e t e b r ø B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e i b r a n n s k u m m e d u t v i d e t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g p å L e i v E i r i k s s o n S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r p l a n l a g t b e n y t t e t f o r b o r i n g a v / Z u m b a

6 FORKORTELSER FORKORTELSER ALARP As Low As Reasonably Practicable BAT Best Available Technology BOD Biological Oxygen Demand (bionedbrytbarhet) BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil) CTS Cuttings Transport Sytem (kakstransportsystem) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner HI Havforskningsinstituttet HMS Helse, miljø og sikkerhet HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format IMO International Maritime Organization IR Infrarødt MAREANO Marine AREAdatabase for NOrwegian coast and sea areas MD Measured Depth MIRA Miljørettet Risikoanalyse NEBA Net Environmental Benefit Analysis NEIA Net Environmental Impact Analysis NEMS Accounter NEMS Chemicals Miljøstyring- og rapporteringsystem Database for miljødokumentasjon på kjemikalier NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon NSSR Norwegian Society for Sea Rescue (Redningsselskapet) OR-fartøy Oil Recovery fartøy OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) P&A Plug and Abandon PL Produksjonslisens PLONOR Pose Little or No Risk ROV Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) RMR Riserless Mud Recovery RT Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl

7 FORKORTELSER SUT Samsvarsuttalelse TD Total Depth TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder THC Total Hydrocarbon Concentration TONAS Tullow Oil Norge AS TVD True Vertical Depth

8 1 OPPSUMMERING 1 OPPSUMMERING Tullow Oil Norge AS, heretter kalt TONAS, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba i PL591. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningslovens 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Søknaden omfatter: Generell beskrivelse av aktiviteten, ref. kapittel 2 og 4. Beskrivelse av gjennomførte havbunnsundersøkelser, risikovurderinger og planlagte risikomitigerende tiltak i forbindelse med tilstedeværelse av sårbare bunnhabitater, ref. kapittel 3. Bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba, inklusive miljøvurderinger, ref. kapittel 5. Beskrivelse av håndtering av borekaks, ref. kapittel 4.1. Oversikt over beredskapskjemikalier med bruksområde, ref. kapittel Utslipp til luft ved kraftgenerering, ref. kapittel 6. Avfallshåndtering relatert til operasjonen, ref. kapittel 7. Risiko- og utslippsreduserende tiltak ved boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba, ref. kapittel 8. Samlet vurdering av planlagte utslipp, ref. 9. Oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalyse, inklusive anbefalt oljevernberedskap, ref. kapittel 10. Rutiner for kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier, ref. kapittel 11. Figur 1.1 Lokalisering av letebrønn Zumba, samt omkringliggende felt og funn. 1

9 1 OPPSUMMERING Lokasjon, borerigg og tidsestimat Norskehavet Brønnen er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) ca 14 km sørøst for Heidrun. Havdyp på lokasjonen og sentrale avstander er presentert under: Havdyp: 272 m Korteste avstand til land: 157 km (Nordøyan, Vikna) Avstand til Halten områdeberedskap: ca 22 km Avstand til Brønnøysund: ca. 235 km (NOFO Base Sandnessjøen) Avstand til Kristiansund: ca. 250 km (Forsyningsbase Vestbase, NOFO Base Kristiansund) Leiv Eiriksson Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson. Riggen ble bygget i 2001, og tildelt samsvarsuttalelse (SUT) i Riggen driftes av Ocean Rig AS. 58 boredøgn Boretiden er estimert til totalt 50 døgn ved tørr brønn og 8 dager ekstra ved funn, dette inkluderer "venting på vær". Det er ikke planlagt for boring av sidesteg eller for gjennomføring av brønntest. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget. Estimert oppstart er i begynnelsen av juni og vil avhenge av foregående operasjoner på riggen. Beskrivelse av prospektet Gass/kondensat Primærmål for letebrønnen er Rognformasjonen, prognosert til 2645 m TVD RT (målt fra riggens boredekk). Forventet hydrokarbonfase er gass/kondensat. Basert på reservoaregenskapene er Midgard kondensat valgt som referanseolje. Havbunnsundersøkelser Kaldtvannskoraller Det er gjennomført geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse, samt visuell kartlegging av bunnfauna i området. Det ble identifisert koraller og svamper i området, herunder den revdannende steinkorallen Lophelia pertusa og ikkerevdannende gorgoniankorallene som Paragorgia arborea (sjøtre) og Primoa. Ingen andre rødlistede arter eller svamper som anses som sensitive ble registrert. Borelokasjon flyttet 100 m Ilandføring av borekaks "Best fit" ankringsanalyse På bakgrunn av resultatene fra den visuelle undersøkelsen er det gjennomført risikovurderinger med hensyn på sedimentasjon fra boreoperasjonen og potensiale for fysisk skade fra utstyr og aktiviteter på havbunnen. Resultatene har blitt hensyntatt i planleggingen av brønnen, blant annet ved optimalisering av borelokasjonen i forhold til nærmeste korallforekomst, oppsamling og ilandføring av borekaks, samt tilpasning av anker- og ankerline konfigurasjonen. Det vil bli benyttet RMR-system (Riserless Mud Recovery) ved boring av topphullseksjonene og all borekaks er planlagt å sendes til land for behandling og videre deponering. Den totale mengden borekaks generert (uten vedheng) er beregnet til 996 tonn. Det er også gjennomført analyser for å finne optimal plassering av ankerliner for å unngå fysisk skade på korallforekomstene i området. 2

10 1 OPPSUMMERING Vann- og oljebasert borevæske Helårlige oljedriftsberegninger Lav strandingssannsynlighet En oppsummering av resultatene fra havbunnsundersøkelsene, de gjennomførte risikovurderingene og planlagte risikoreduserende tiltak relatert til sårbar bunnfauna i området er gitt i kapittel 3. Boreprogram Zumba er planlagt boret vertikalt med følgende brønnseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26'', 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Totalt dyp avhenger av reservoarets egenskaper. Mer detaljert beskrivelse av boreplanen er gitt i kapittel 4. Det vil bli benyttet vannbasert borevæske i topphullsseksjonene og oljebasert borevæske i intermediær- og reservoarseksjonene. Forbruk og utslipp av kjemikalier Søknaden omfatter utslipp av totalt 3,2 tonn gule kjemikalier (0,6 % av totalt estimerte kjemikalieutslipp) og 496,7 tonn grønne/plonor kjemikalier, fra vannbasert borevæske, skillevæske og sement, samt rigg- og hjelpekjemikalier. Samlet mengde kjemikalier som omfattes av søknaden fremgår av søknadens kapittel 5, Tabell 5.1. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i aktivitetsforskriften 63. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg TONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Den totale mengden kjemikalieutslipp er redusert som følge av gjenbruk av borevæske og oppsamling og ilandføring av borekaks. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for brønnen. Analysen er foretatt for den aktuelle aktivitetsperioden (juni til og med november), mens oljedriftsberegninger er gjennomført for hele året, slik at miljørisiko og beredskapsbehov kan oppdateres ved eventuelle endringer i fremdriftsplanen. Utslippsratene er lave, med vektede rater på 359 Sm 3 /d og 354 Sm 3 /d for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn, ref. /24/. I følge forvitringsstudien utført av SINTEF har Midgard kondensat (referanseoljen) høy fordampning og kort levetid på sjøen. Kondensatet danner heller ikke vannholdig emulsjon, verken ved sommer- eller vinterforhold. Disse egenskapene fører til lav strandingssannsynlighet. Maksimalt utslag for sjøfugl i åpent hav er 1,4 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (alke i Norskehavet). Høyeste utslag for sjøfugl kystnært er inntil 0,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (lunde kystnært). Beredskapsbehovet i åpent hav er primært overvåking da Midgard kondensatet ikke er forventet å danne vannholdig emulsjon. En kapasitet tilsvarende ett av NOFOs havgående systemer, samt grunnberedskap kystnært for ett eksempelområde forventes å dekke behovet for oppsamling dersom det dannes 3

11 1 OPPSUMMERING noe emulsjon. Nærmeste NOFO system vil befinne seg i Halten områdeberedskap (ca. 12 nautiske mil fra brønnlokasjonen) og nærmeste NOFO-base ligger i Kristiansund. Nærmere betraktninger rundt tilgjengelige ressurser og responstid er presentert i søknadens kapittel En oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalysen samt konklusjoner og anbefalinger er gitt i kapittel 10. TONAS vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba til å være lav og akseptabel. 4

12 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse for PL591 gitt i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) TONAS har 80 % eierandel og operatørskapet i lisensen med North Energy ASA (15 %) og Lime Petroleum Norway AS (5 %) som lisenspartnere. TONAS har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. TONAS har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, miljø og sikkerhet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer. 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten Miljøstyring i TONAS Miljøstyring er en integrert del av styringssystemet i TONAS, der de miljømessige aktivitetene som skal gjennomføres er definert for de ulike fasene av virksomheten. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert. I forkant av søknadsprosessen for tildeling av lisensen ble det gjennomført en tidligfasevurdering av miljø- og interessentmessige aspekter i de aktuelle blokkene, ref./02/. Ved tildeling av operatørskapet ble det gjennomført en mer inngående kartlegging av lisensområdet for å identifisere egnede aktivitetsperioder og øvrige forhold som burde hensyntas i forbindelse med videre aktivitet i lisensen, ref./03/. Resultatene fra disse kartleggingene inngår i en mer omfattende HMS-evaluering (ref. /04/), som sammenfatter og vurderer en rekke aspekter relatert til ressurser, aktiviteter og interessenter i området, metrologiske og geografiske forhold, samt ytre miljø og beredskap. HMS-evalueringen er et selskapsinternt verktøy for styring og dimensjonering av HMS arbeidet i lisensen og vil følge lisensen gjennom livsløpet. De faste planleggingsaktivitetene, som definert i styringssystemet, blir videre tidfestet og eventuelt supplert på bakgrunn av resultatene i HMS-evalueringen. På denne måten sikrer TONAS at miljøvurderinger en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. Resultatene fra HMS-evalueringen og relevante lisenskrav inngår i beskrivelsen av forutsetninger og rammebetingelser for brønnen i et oppdragsdokument, "Well Design Basis" (ref./05/), til brønnprosjektorganisasjonen ved prosjektets oppstart. Figur 2.1 illustrerer de ulike miljørettede analysene og vurderingene foretatt i forbindelse med planleggingen av brønn 6507/11-11 Zumba. Det har blant annet blitt gjennomført en rekke tilleggsaktiviteter (uthevet i figuren) tidlig i planleggingsløpet som følge av tilstedeværelse av sårbar bunnfauna i området. Disse tilleggsaktivitetene er valgt basert på et internt TONAS veiledningsnotat (ref. /06/), som blant annet sammenfatter: 5

13 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten kunnskapsbasen vedrørende sårbar bunnfauna på norsk sokkel gjeldende regelverk, forvaltningspraksis og industripraksis analysemetoder, teknologiske virkemidler (tiltak) og erfaringer fra industrien anbefalt planleggingsprosess og beslutningskriterier Asset Acquisition Exploration Field Development Early Phase Environmental Assessment (ref. /02/) Identification of Environmental Challenges and Fisheries (ref. /03/) EHS Evaluation (Area Related Issues) (ref. /04/) Site Survey: Habitat Assessment (ref./07-08/) Well Design Basis: Environmental Constrains (ref./05/) Initial Coral Risk Assessment (ref. /11/) Visual Coral Survey: Coral Resource Map Report (ref./12/) Final Coral Risk Assessment based on visual survey results and new well location (ref./13-14/) Plan mitigating measures Based on evaluation of options Anchor Best Fit Analysis (ref./16/) Blowout and Kill Simulations (ref./20/) Oil Drift Simulations, Environmental Risk Analysis, Oil Spill Emergency Preparedness Assessment (ref./19/) Coordination of Oil Spill Emergency Preparedness set up with NOFO Assessment of Chemicals & Waste input, Rig Verification and Assurance Figur 2.1 Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn 6507/11-11 Zumba. Spesielle lisenskrav Utover de generelle lisenskravene som er gitt i PL591 er det ingen spesifikke krav knyttet til blokk , eller de omkringliggende blokkene. Lisenskravene som omfatter leteboring har blitt kommunisert internt i prosjektorganisasjonen og hensyntatt i planleggingen av brønnen, herunder kravene relatert til sårbare bunnfauna: Det pålegges å foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn [...] og sikre at eventuelle forekomster ikke nedslammes eller skades av petroleumsaktiviteten. I spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna [...] vil det kunne stilles krav om å benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hinde nedslamming. Leiv Eiriksson HMS-program TONAS har inngått en avtale med Bayerngas Norge AS om leie av Leiv Eiriksson, og vil dermed ta del i Leiv Eiriksson konsortiet bestående av Bayerngas Norge AS, Maersk Oil Norway AS, OMV (Norge) AS, RWE Dea Norge AS og Total E&P Norge AS. Konsortiet jobber etter et felles HMS-program. For ytre miljø er det sammen med riggreder satt målsetninger om å redusere antall utslipp om bord på riggen, samt unngå utilsiktede utslipp til sjø. 6

14 2.2 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester 2.2 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Zumba er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) på 272 m havdyp, 14 km sørøst for Heidrun og 220 km fra Brønnøysund. Korteste avstand til land er 157 km (Nordøyan, Vikna). Borestedslokasjon har følgende koordinater: Nord: 65 o 14' 16,058'' N (ED50-UTM32N, Y: m) Øst: 07 o 30' 39,314'' E (ED50-UTM32N, X: m) Lokasjonen er vist i Figur 1.1. Leiv Eiriksson Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare 5. generasjons boreriggen Leiv Eiriksson som opereres av Ocean Rig AS. Riggen ble bygget i 2001, og tildelt samsvarsuttalelse (SUT) i Fartøy og forsyningsbase Det er inngått avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy og følgende fartøy vil støtte riggen riggen under operasjon på 6507/11-11 Zumba; Viking Athene - med en kapasitet på 200 personer. DNV notasjonene Standby Vessel, SF, Clean, FiFi I. Viking Lady - med en kapasitet på 240 personer. DNV notasjoner Supply Vessel, SF, E0, Gas Fuelled, Oil Rec, Clean Design, Comfort -V (3), FiFi l. Begge fartøyene er i henhold til forskrift om beredskapsfartøy «FOR ». Norsea Group i Kristiansund vil være basekontraktør, med Vestbase som leverandør for avfallshåndtering. 7

15 3 BIOLOGISKE RESSURSER PÅ HAVBUNNEN 3 BIOLOGISKE RESSURSER PÅ HAVBUNNEN 3.1 Havbunnsundersøkelser Borestedsundersøkelse En geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble gjennomført i perioden august i 2013 (ref./07/-/08/). Et område på 10,9 km x 4,7 km i blokk 6507/8 og 6507/11 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Det undersøkte området er preget av pløyemerker fra isfjell. Pløyemerkene er omkring 50 m lange og 3,5 m dype. Havbunnen i det omkringliggende området er forventet å variere lokalt mellom sand, silt og leire med mindre steiner og steinblokker. Undersøkelsene indikerte flere områder som kunne være av bevaringsverdig eller av biologisk interesse. Figur 3.1 viser tolkning av data fra sidesøkende sonar i det undersøkte området. Tolkningen viser mulige områder med: Isolert akkumulering av grovere materiale etterlatt av isfjell eller potensielle biologiske modifikasjoner (som for eksempel svampsamfunn eller rester av korallforekomster) Distinkt morfologi tilsvarende det som kan forekomme omkring områder med kaldtvannskoraller Under borestedsundersøkelsen ble det kun gjennomført visuelle undersøkelser på forhåndsdefinerte lokasjoner, ingen av disse viste forekomster av koraller. Det ble derfor besluttet tå gjennomføre nye visuelle undersøkelser av havbunnen i et mer avgrenset område rundt brønnlokasjonen, basert på tolkningsresultatene fra sidesøkende sonar. Figur 3.1 Tolkning av data fra sidesøkende sonar. Brønnlokasjon med radius på 500 m og 1000 m er indikert på kartet. 8

16 3.1 Havbunnsundersøkelser Visuell kartlegging av koraller Ny visuell kartlegging av havbunnen i ormrådet rundt selve borelokasjonen ble gjennomført våren Programmet for denne undersøkelsen ble utarbeidet i samsvar med gjeldende industripraksis (ref. /09/-/10/) og var basert på tolkningene fra borestedsundersøkelsen og en initiell korallrisikovurdering (ref. /11/). Formålet med den visuelle kartleggingen var å: Innhente visuelle data for å dokumentere eventuell tilstedeværelse av sensitive og vernede arter av koraller og svamper innenfor mulig influensområde fra brønnen og ankerlinene Fastsette tilstandskategori på de identifiserte korall- og svampforekomstene Lokalisere alternative utslippspunkter for brønnen DNV GL gjennomførte undersøkelsen ved hjelp av fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) i perioden mai 2014 (ref./12/), der korall- og svampforekomster, samt andre arter av interesse som lå innenfor 500 meter fra planlagt brønnlokasjon, samt forekomster som kunne komme i konflikt med ankerkorridorer, ble filmet, fotografert og loggført. Koraller Den visuelle undersøkelsen viste høy tilstedeværelse av kaldtvannskoraller i området, både den revdannende steinkorallen Lophelia pertusa og ikkerevdannende gorgoniankoraller som Paragorgia arborea (sjøtre) og Primoa. Totalt ble 349 korallenheter identifisert; 149 av typen Lophelia-koraller og 200 av Gorgonian-koraller. Tabell 3.1 og Figur 3.2 viser loggførte forekomster langs ROV-banene. Resultatene viser generelt at tolkningene fra sidesøkende sonar har vært pålitelige i dette området. Tabell 3.1 Oppsummering av loggførte korallforekomster og deres tilstand. Structure Lophelia Grand Total Condition Dead Poor Moderate Good Total Structure Gorgonian Grand Total Density Single Scattered Common High Density Total

17 3.1 Havbunnsundersøkelser Figur 3.2 Kartlagte korallforekomster langs ROV-banene fra visuell undersøkelse gjennomført i mai Svamper Undersøkelsen viste også forekomster av hardbunnsvamper i området, bl.a. av typen Phakellia og Mycale. Enkelte forekomster av bløtbunnsvamper, som Geodia spp. ble også registrert. Undersøkelsen viste ingen tilstedeværelse av rødlistede arter av svamp eller arter som regnes som sensitive. 3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna Basert på resultatene av den visuelle kartleggingen ble det gjennomført en korallrisikovurdering etter metode utviklet av DNV GL (ref./13/). Resultatene er presentert i Tabell 3.2. Tabellen viser antall korallstrukturer i de ulike risikokategoriene for oprinnelig og planlagt borelokasjon. 10

18 Probability of negative impact on habitat (current) 3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna Tabell 3.2 Risikomatrise fra korallrisikovurdering. Oprinnelig og ny brønnlokasjon. Zumba Coral Risk Assessment Expected Original location: 74 Original location: 1 Original location: 3 Original location: 3 New location: 82 New location: none New location: 4 New location: 2 Likely Rare Unlikely Minor Moderate Serious Severe Consequence for habitat Metoden gir en systematisk vurdering av risikoen for skade på aktuelle bunnhabitater basert på deres tilstand og forventet sedimentasjon/avsetning av partikler fra boreaktivitet. Korallstrukturne blir basert på dette plassert i ulike konsekvenskategorier. Metoden anvender grenseverdier fra rapport utgitt for Norsk Olje og Gass, ref. /09/. Da det ikke foreligger reelle strømdata fra lokasjonen, og bunnforholdene i tillegg er svært varierte ble det i kombinasjon med den romlige utbredelsen av korallforekomstene ansett som lite relevant å gjennomføre spredningsberegninger på borekaks. Høyeste sannsynlighetskategori for negativ påvirkning på habitatene har derfor blitt anvendt i risikovurderingen, hvilket gir et noe konservativt resultat. Borelokasjon flyttet 100 m I tillegg til korallrisikovurderingen som hovedsakelig adresserer risiko i forbindelse med avsetning av partikler har TONAS vurdert risiko for fysisk skade på korallforekomstene fra utstyr og aktiviteter på havbunnen. Det ble på bakgrunn av disse vurderingene besluttet å flytte borelokasjonen for å øke avstanden til nærmeste korallforekomst. Følgende parametere har blitt hensyntatt ved valg av ny borelokasjon: forekomster av bunnhabitater (øke avstand for å redusere risiko for fysisk skade og eksponering av partikler og kjemikalier) brønnens geologiske mål (optimal plassering for å få undersøkt potensielt reservoar) boretekniske- og sikkerhetsmessige vurderinger (bl.a. oppløsning av tilgjengelige seismiske data) grunn gass bunnforhold (batymetri) Risikovurdering av ny borelokasjon Etter flyttingen av lokasjonen er avstanden til nærmeste korallforekomst økt til ca. 150 m. Tabell 3.2 viser at antall korallstrukturer i de høyeste konsekvenskategoriene (innenfor 160 m fra borelokasjonen) er blitt noe redusert, samtidig har antall korallstrukturer i den laveste konsekvenskategorien (innenfor radius på 1000 m) økt noe. Figur 3.3 illustrerer samme resultat på kartet, der figuren til høyre viser endring i risikovurdering av korallstrukturene nærmest brønnen. 11

19 3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna Figur 3.3 Korallrisikovurdering oprinnelig (t.v.) og ny lokasjon (t.h.). Korallrisikovurdering innenfor 500m fra brønnlokasjon (grå ring). Korallrisiko ranger fra 1 (lav risiko) til 5 (høy risiko) Buffersoner indikerer forventet sedimentasjon ved ordinært utslipp av borekaks: >10 mm (0-90m), 3-10 mm (90-160m), 1-3 mm ( m) and mm ( m). Basert på disse resultatene ble det iverksatt vurdering av ulike alternativer for å hindre eller redusere sedimentering av borekaks i forbindelse med boringen av denne brønnen. Alternativene og valgt løsning er presentert i kapittel Håndtering av borekaks For å redusere risikoen ytterligere har TONAS vurdert ulike tekniske løsninger for å redusere nedslamming av korallforekomstene i området. Alternativene som er blitt vurdert er: Transport av kaks til alternativ utslippslokasjon i sikker sone fra korallforekomster ved hjelp av et kakstransportsystem (Cuttings Transport System, CTS). Tre alternative lokasjoner ble vurdert. Håndtering av borekaks ved bruk av RMR teknologi med utslipp fra overflaten for å oppnå lavere konsentrasjoner av kaks i området nærmest brønnlokasjonen. Håndtering av borekaks ved bruk av RMR teknologi med frakt av borekaks til land for behandling og deponering. Transport av kaks til alternativ utslippslokasjon Alternative utslippslokasjoner ble identifisert 250 og 500 meter fra de påviste korallforekomstene. Figur 3.4 illustrerer området rundt borelokasjonen med 250 m sikkerhetssone rundt påviste og potensielle korallforekomster. 12

20 3.3 Håndtering av borekaks Figur 3.4 Brønnlokasjon med 250 m sikkerhetssoner rundt korallforekomster i området. Fargeintensiteten indikerer overlappende sikkerhetssoner. Nærmeste lokasjon for kaksdeponering med 250 m sikkerhetssone rundt korallstrukturene var 710 m fra brønnlokasjonen, med sikkerhetssoner på 500 m var avstanden 1600 m fra brønnlokasjonen. Leverandørene av CTS teknologi hadde begrenset erfaring med kakstransport over så store avstander. Det har aldri vært gjennomført CTS operasjoner på avstander opp til 1600 m. På grunn av teknologisk usikkerhet, høy tetthet av korallforekomster og batymetriprofilen i området ble disse alternativene forkastet. Det ble også identifisert ett svært begrenset område 240 m fra alle omkringliggende korallforekomster ca. 310 m fra brønnlokasjonen. Håndtering av borekaks ved bruk av RMR teknologi Bruk av RMR teknologi for opptak av borekaks fra topphullseksjonene ble vurdert både med utslipp av kaks fra rigg og transport av kaks til land. Valg av metode for håndtering av borekaks Alternativene ble rangert basert på en sammenligning av ulike aspekter relatert til: Driftsikkerhet Miljøregnskap Omdømme Kostnader Oppsamling og ilandføring av borekaks TONAS har for boringen av Zumba besluttet å anvende RMR teknologi for boringen av topphullseksjonene og transportere all kaks til land for behandling og deponering. Løsningen er drifts- og kostnadsmessig krevende, men er vurdert å være det beste miljømessige løsningen for å redusere risiko for nedslamming av bunnfauna i området. I den miljømessige vurderingen er hensyn til naturmangfoldloven vært utslagsgivende i forhold til anslått økning i klimagassutslipp forbundet med transport og behandling av borekaks. Løsningen representerer også minst usikkerhet i forhold til evaluering og dokumentasjon av miljøpåvirkning på korallforekomstene og det er derfor ikke planlagt for ytterligere miljøovervåkningsstudier i forbindelse med boring av denne brønnen. I forbindelse med vurderingen av alternativene for risikoreduserende tiltak har følgende momenter kommer frem: 13

21 3.3 Håndtering av borekaks Økt risiko for HMS og driftstans Det introduseres økt risiko i forbindelse med håndtering av store kaksmengder ombord på riggen, samt overføring av kaks fra rigg til båt. Operasjonen innebærer installasjon av nytt utstyr på havbunnen, ombord på riggen, samt ekstra transportbehov. Det introduseres en rekke nye komponenter som er med på å sette tekniske begrensninger på boreoperasjonen. Dette har blant annet påvirket valg av borevæskesystemer, hvilket gir utslag på bruk og utslipp av spesielle typer kjemikalier. Losse- og lasteoperasjoner vil også være utsatt for værbegrensninger og kan representere nye potensielle utslippspunkter. Håndtering av kaks i forbindelse med transport til land generer også et økt antall løfteoperasjoner hvilket påvirker risikonivået for involvert personell. Økte kostnader Det har vært krevende å estimere kostnader for sammenligning av alternativene, spesielt på grunn av usikkerheten knyttet til driftssikkerhet og økt aktivitetsomfang. Den valgte løsningen innebærer en høy merkost relatert til: mobilisering og leie av utstyr og ekstra personell ekstra riggtid for installering og operasjon økt sannsynlighet for værbegrensninger og nedetid oppsamling og transport av borekaks til land transport av borekaks på land behandling og deponering borekaks på land bruk av alternativt borevæskesystem Figur 3.5 Illustrasjon av RMR oppsett. Kilde: Enhanced Drilling. 3.4 Ankring og ankerhåndtering Leiv Eiriksson er en borerigg med dynamisk posisjoneringsystem, systemet er imidlertid ikke egnet for operasjoner på denne typen vanndyp. Riggen vil derfor bli ankret på lokasjon med en standardkonfigurasjon bestående av 8 ankre. Ankringskonfigurasjonen er definert på bakgrunn av ankringsanalyse gjennomført av Viking SeaTech (ref./15/) i henhold til gjeldende krav i Innretningsforskriften og Ankringsforskriften. Analysen tar hensyn til registrerte værdata i ormådet og bunnforhold kartlagt i havbunnsundersøkelsen. 14

22 3.4 Ankring og ankerhåndtering I tillegg er det foretatt en egen korallrisikovurdering av anker- og ankerlineplasseringene, ref./16/. Ved å etablere sikkerhetssoner rundt korallstrukturene er det blitt vurdert hvorvidt ankre eller ankerliner representerer risiko for skade på korallstrukturene. Sikkerhetssonene og tilhørende risikopotensial er definert på bakgrunn av anbefaling fra DNV GL, der avstand på over 30 meter representerer lav eller ingen risiko. Som resultat, ble to av ankerlinene flyttet for å for å sikre at samtlige ankre og ankerliner vil være minimum 30 meter fra nærmeste korallstruktur. Øvrige tiltak i forbindelse med ankringsoperasjonen innebærer: Forhåndsutlegging av ankre for bedre posisjoneringskontroll Bruk av fiber i deler av ankringslinene 3.partsverifikasjon av posisjonering Bekreftelse av ankerposisjoner med ROV Figur 3.6 Foreløpig ankerkonfigurasjon med optimal plassering ift korallstrukturer. Endelig ankerkonfigurasjon kan blir tilpasset basert på resultatenene fra pågående styrkeberegninger. Eventuell boring av alternativt topphull som følge av grunn gass vil kunne gjøres innenfor samme ankringskonfigurasjon. 15

23 4 AKTIVITETSBESKRIVELSE 4 AKTIVITETSBESKRIVELSE Primærmålet for 6507/11-11 Zumba er Rognformasjonen prognosert til 2645 m TVD RT. Brønnen vil bli boret til totalt dyp på ca m TVD RT. Brønndesign Brønnen er planlagt boret vertikal med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26'', 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene (9 7/8'' pilothull, 36'' og 26'') og med oljebasert borevæske for intermediær- og reservoarseksjonene (17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2''). Figur 4.1 viser brønnskisse av 6507/11-11 Zumba. Bakgrunn for valg av borevæskesystemer er nærmere beskrevet i kapittel Figur 4.1 Brønnskisse for 6507/11-11 Zumba ved tørr brønn. 16

24 4 AKTIVITETSBESKRIVELSE Borekaks fra topphull, intermediær- og reservoarseksjonene vil bli transportert opp til riggen, for deretter bli sendt til land for behandling og deponering. Det er ikke planlagt utslipp av kaks under boringen av brønnen. Det planlegges for utslipp av grønne og gule kjemikalier fra vannbasert borevæske, skillevæske og sement. Zumba er planlagt boret på følgende måte: Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" foringsrør, for å undersøke grunn gass og eventuelle kampesteiner. Bore 36" hullseksjon før kjøring av 30" lederør som sementeres tilbake til havbunnen. Bore 26'' hullseksjon før kjøring av 20'' foringsrør som sementeres tilbake til havbunnen. Installere utblåsningsventil (BOP) på brønnhodet. Bore 17 1/2" seksjon før kjøring og sementering av 13 3/8" foringsrør. Bore 12 1/4" seksjon før kjøring og sementering av 9 5/8" foringsrør. Bore 8 1/2'' hull inn i reservoaret, og deretter til TD (Total Depth) Påtreffes hydrokarboner i reservoaret skal det kjernebores. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoar. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt. Oppsummering av planlagte hullseksjoner og lengder er vist i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Oversikt over hullseksjoner og lengder. Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp m (TVD RT) Til dyp m (TVD RT) Seksjonslengde (m) 9 7/8" pilothull Vektet slam, vannbasert borevæske " Vektet slam, vannbasert borevæske '' Vektet slam, vannbasert borevæske /2" Oljebasert borevæske /4" Oljebasert borevæske /2" Oljebasert borevæske Grunn gass Borestedsundersøkelsen og erfaringer fra referansebrønner viser moderat risiko for grunn gass. Dersom det påtreffes grunn gass, vil pilothullet støpes tilbake minimum 50 m over hydrokarbonførende sone, 20" foringsrør vil bli installert høyere enn planlagt og det vil i tillegg bli installert 16" forlengelsesrør. Dette er tatt hensyn til ved beregning av kjemikalieforbruk. Tidsestimat Varigheten av boreoperasjonen er estimert til 50 dager ved tørr brønn og 8 dager ekstra ved funn. Dette utgjør tilsammen 58 dager inkludert 10% tidspåslag for "venting på vær". Det er ikke planlagt for brønntest eller sidesteg. 17

25 4.1 Håndtering av borekaks 4.1 Håndtering av borekaks All borekaks vil bli transportert tilbake til riggen ved hjelp av RMR og marint stigerør for så å bli sendt til land for behandling og deponering. Til dette vil det benyttes ISO-tanker ombord på riggen, for deretter å frakte borekaksen til land via båt. Konteinere (skip) kan bli brukt som alternativ løsning ved behov. Totalt teoretisk mengde borekaks generert er beregnet til 996 tonn (uten vedheng). Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.2. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum). Tabell 4.2 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 6507/11-11 Zumba. Seksjonslengde Kapasitet Utboret kaks Utboret kaks Hullseksjon (m) (l/ meter) (m3) (tonn) 9 7/ 8" Pilothull * 36" " / 2'' / 4" / 2" Sum * Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 26'' seksjonene. Endelig settedyp av 20" og 13 3/8" foringsrør vil avhenge av de faktiske brønnforholdene. Dette kan føre til mindre endringer av faktiske volumer av utboret masse. Videre håndtering av borekaks på land er nærmere beskrevet sammen med avfallshåndtering i kapittel 7. 18

26 5 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 5 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften 62 og 63. Kjemikaliene som er valgt er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. 7 av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen (3 sementkjemikalier og 4 borevæskekjemikalier) er identifisert for utfasing. Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlig Totalt forbruk av kjemikalier ved boring av 6507/11-11 Zumba er presentert i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske og sement. Forbruk (tonn) grønn kategori Utslipp (tonn) grønn kategori Forbruk (tonn) gul kategori Utslipp (tonn) gul kategori Forbruk (tonn) rød kategori Sum forbruk alle miljøkategorier (tonn) Utslipp % Utslipp % Utslipp % Utslipp % Sum utslipp alle av totalt av totalt av totalt av totalt miljø-kategorier Stoff kategori utslipp utslipp utslipp utslipp (tonn) Borevæskekjemikalier 3.829,0 432,2 86,4 % 1.377,0 0,0 0,0 % 59,6 0 0% 0 0 0% 5.265,5 432,2 Sementeringskjemikalier 608,7 55,2 11,0 % 12,4 0,5 0,10% 0 0 0% 0 0 0% 621,1 55,7 Riggkjemikalier 10,1 9,4 1,9 % 3,2 2,7 0,5 % 0 0 0% 0 0 0% 13,3 12,1 Kjemikalier i lukket system 0 0 0% 0 0 0% 3,3 0 0% 0,2 0 0% 3,5 0,0 Sum alle kjemikalier 4447,8 496,7 99,4 % 1392,6 3,2 0,6 % 62,9 0,0 0% 0,2 0,0 0% 5.903,4 500,0 Utslipp (tonn) rød kategori Forbruk (tonn) svart kategori Utslipp (tonn) svart kategori 19

27 5.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 5.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boreaktivitet på Zumba, søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av følgende: Til boreoperasjon: Drift av borerigg: - Borevæskekjemikalier - Renhold og vaskekjemikalier - Sementkjemikalier - Utslipp til luft ved kraftgenerering - Gjengefett - Dreneringsvann (renset slop) - Beredskapskjemikalier - Sanitærvann fra riggens boligkvarter - ROV-kjemikalier - Organisk kjøkkenavfall - Bruk av kjemikalier i lukket system* - Beredskapskjemikalier (brannvannsystem) *Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften 62. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/plonor kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier i de ulike miljøkategoriene med utvidet miljøklassifisering fremgår av Tabell Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. TONAS vil rapportere og begrunne eventuell økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg

28 5.1.1 Borevæskeprogram Borevæskeprogram Bakgrunn for valg av borevæskesystemer Beskrivelse av borevæskeegenskapene Gjenbruk av borevæske Borevæskesystem Zumba er planlagt boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene 9 7/8" pilothull, 36" og 26" (grønn/plonor miljøklassifisering), mens for intermediærseksjonene 17 1/2'', 12 1/4" og reservoarseksjonen (8 1/2") vil det benyttes oljebasert borevæske av typen EMS RMR teknologi og ilandføring av kaks har påvirket valg av borevæskesystemene. Vannbasert borevæske er nødvendig i topphullseksjonene for å håndtere nivåmålere og operere RMR systemet. Det bidrar også til bedre hullstabilitet og er med på å redusere behov for overskuddsement ved sementering av disse seksjonene. Ulike deler av kakshåndteringsystemet er sårbart for gjenplugging noe som begrenser boreraten og øker eksponeringen i brønnen. Bruk av oljebasert borevæske vil redusere risikoen for gjenplugging, øke borehastigheten og egner seg bedre for den termiske behandlingen av borekakset. Borevæskesystemet EMS-4400 gir god hullstabilitet og lavere risiko for svelling av leire, som igjen bedrer vilkårene for loggeaktivitet i reservoarseksjonen. Systemet er stabilt ved høye temperaturer og er optimalisert med tanke på datainnsamling. Tre røde kjemikalier (VG Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT) vil benyttes i borevæsken. VG Supreme brukes for å gi optimal reologiprofil og hullrensing, samt har gode egenskaper for å unngå utfelling av vektmateriale. Kjemikaliet bidrar i tillegg med filtertapsegenskaper mot formasjonen. Ecotrol RD og One-Trol HT brukes sammen for å sikre de beste filtertapsegenskapene og for å optimalisere for loggeaktivitet, samt har egenskaper som reduserer risiko for at den oljebaserte borevæsken maskerer naturlige hydrokarboner i den geokjemiske analysen. 5 kjemikalier står på leverandørens substitusjonsliste, presentert i vedlegg Borevæskesystemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Estimert forbruk av borevæske Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som for eksempel at borevæsken kan forsvinne ut i formasjonen eller annet poretrykk i formasjon enn prognosert. Vedlegg 12.1, Tabell 13.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. I planene inngår borevæske egnet til gjenbruk og denne vil bli brukt i påfølgende seksjon eller bli overført til neste brønnprosjekt. Estimert utslipp av vannbasert borevæske til sjø Estimert utslipp av borevæske angir den delen av vannbasert borevæske som går til sjø. Under boring av topphullseksjonene vil borevæske og kaks gå i retur til riggen via RMR-systemet, for gjenbruk av borevæske og for oppsamling og ilandføring av kaks. Etter boring av topphullseksjonene vil borehullet bli sirkulert 21

29 5.1.1 Borevæskeprogram rent for borekaks med retur til boreriggen, deretter frakobles RMR-systemet. Når topphulls foringsrørene kjøres vil borevæsken bli fortrengt med retur til havbunnen. Før pumping av skillevæske og sement pumpes borevæske for å verifisere fri retur til havbunnen før sementering, denne borevæsken går til utslipp. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel Sementeringskjemikalier Det planlegges for følgende sementjobber; 30" lederør, 20", 13 3/8" og 9 5/8" foringsrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av 6507/11-11 Zumba. Vedlegg 13.1, Tabell 13.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. Tre av kjemikaliene står på substitusjonslisten i vedlegg Estimert forbruk av sementeringskjemikalier På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: 9 7/8" pilothull: 30 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom grunn gass påtreffes og pilothull må tilbakesementeres 30" lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum 20" foringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum 16" foringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom grunn gass påtreffes og ekstra seksjon må fôres. 13 3/8" foringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" foringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 20 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger Estimert utslipp av sementeringskjemikalier Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 500 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Leiv Eiriksson gjør at overskudd av sementkjemikalier minimeres. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av ett hullvolum for 30" lederør og 25 % av et hullvolum for 20" foringsrør, da disse sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering av foringsrør pumpes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. For topphullsseksjonene som sementeres tilbake til sjøbunnen (30" og 20") er all skillevæske estimert til utslipp. For de påfølgende seksjonene vil skillevæske gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel 9. 22

30 5.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Riggkjemikalier omfatter BOP-kontrollvæske, gjengefett og riggvaskemiddel, mens hjelpekjemikalier omfatter kjemikalier til ROV. Oversikt over forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg 13.1, Tabell 13.5 og Tabell BOP-kontrollvæske BOP-væske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D For boring av 6507/11-11 Zumba vil BOP-væskene Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor) og Pelagic 50 BOP fluid consentrate (gul Y1) brukes. Pelagic Stack Glycol V2 blir brukt til å spyle gjennom pilotsystem ved start om vinter og ved spyling gjennom hovedsystemet ved behov. Det er ingen retur til tank, alt går til utslipp. Ved bruk av Pelagic 50 BOP fluid consentrate blir kjemikaliet fortynnet i vann til 3 % konsentrasjon. Det er forbruk av konsentrat som ligger til grunn for beregninger av forbruk og utslipp til sjø. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Selv om all borekaks blir sendt til land vil noe av gjengefettet følge med utslipp av væske til sjø. Utslipp til sjø er vurdert konservativt til 10 % av forbruket. Borestreng: For borestreng planlegges det å bruke de gule gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Bestolife 3010 NM Special. Foringsrør: For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF. Marint stigerør: Leiv Eiriksson benytter Jet-Lube Alco EP ECF som er et gult kjemikalie til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Det anslås at også her at utslippet vil være 10 % av forbruket. Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes Cleanrig HP som er klassifisert som gult kjemikalie. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 66 liter Cleanrig HP, men dette kan variere fra uke til uke avhengig av aktivitet. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet, men ved eventuell forurensning av olje/hydrokarboner vil det føres til sloptanken og renses i henhold til myndighetskrav. Kjemikalier til ROV ROV med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 og korrosjonsinhibitoren Lanopro G, som begge er i gul kategori. Panolin 23

31 5.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier Atlantis 22 går i lukket system. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke ha utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. Lanopro G er en væske som påføres jevnlig løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon, hvorav forbrukt væske vil gå til sjø over tid Kjemikalier i lukkede systemer TONAS har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert en hydraulikkolje (Shell Tellus S2 V 32) som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg per innretning, inkludert første påfylling. Tabell 5.2 evaluerer hvilke systemer som krever HOCNF. Leiv Eiriksson er blant de riggene som opererer på flere felt og for flere operatører i løpet av samme kalenderår, hvilket gjør det krevende å forutsi hvilke produkter som det potensielt kan bli forbruk av i lukket system over tid. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Vedlegg 13.1, Tabell 13.5 og er estimert på basert på forbruk registrert ombord på Leiv Eiriksson i Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til krav i avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Tabell 5.2 Evaluering av systemer på Leiv Eiriksson som krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften 62. Produktnavn Klassifisering Bruksområde Forventer forbruk >3000 kg per år Krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften 62 Shell Tellus S2V 15 Hydraulikk olje Ballastsystem, vanntette dører og luker, hydraulisk trykk, bøying av rør, Nei Nei komprimator, justerbart bord Shell Tellus S2 V32 Hydraulikk olje Alle kraner på dekk, HPU ringline, Davit MOB båt, aktiv borestreng kompensator Ja Ja Shell Tellus S2V 46 Hydraulikk olje Truster system Nei Nei Shell Tellus S2V 68 Hydraulikk olje Tripleks pumper BOP Nei Nei Shell Tellus S2V 100 Hydraulikk olje Anker vinsjer Nei Nei Omala S2G150 Smøreolje Ulike lukkede gear systemer Ja Nei 24

32 5.1.5 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av 6507/11-11 Zumba er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul kategori (ett kjemikalie er klassifisert gul Y1). Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil TONAS begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 13.2, i henhold til Aktivitetsforskriften Kjemikalier i brannvannsystemer Det er innført krav om HOCNF for kjemikalier i brannvannsystemer fra og med 1. januar 2014 hjemlet i Aktivitetsforskriften 62. I følge retningslinjene er kjemikalier i brannvannsystemer beredskapskjemikalier, og operatørene trenger derfor ikke å søke om bruk og utslipp av disse kjemikaliene. På Leiv Eiriksson blir de to fluorholdige kjemikaliene Arctic Foam 203 AFFF 3 % og Arctic Foam 201AF AFFF 1% benyttet i riggens brannvannsystem. Begge kjemikaliene innehar HOCNF og er klassifisert som svarte. Se Tabell i vedlegg 13.2 for utvidet miljøklassifisering. 25

33 5.2 Andre planlagte utslipp til sjø 5.2 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Slopbehandling Behandling av drenasje og oljeholdig vann vil foregå i riggens egne behandlingssystem samt i temporært utstyr som er installert om bord riggen. Riggens permanente utstyr har måleutstyr som er innstilt i henhold til IMO krav med en grense på 15 ppm olje i vann. Lensevann fra maskinrom, pontonger og andre rom med oljeholdig vann blir pumpet til lensevannstank og behandlet av en Westfalia lensvannsseparator med kontinuerlig 15 ppm overvåking. Sludge (20 m 3 ) og waste oil (10 m 3 ) blir lagret på to tanker før innholdet transporteres til land. Resterende drenasjevann som går i lukket system vil samles opp og behandles av EnviroUnit. Enviro Unit Leiv Eiriksson har installert en temporær renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av MI Swaco og anlegget blir operert av MI Swaco personell. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann/ 30 ppm (ref. aktivitetsforskriften 60). Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg i land for videre behandling. Estimert forbruk og utslipp av slopbehandlingskjemikalier Det vil bli benyttet 4 kjemikalier for slopbehandling: EMR-962, TC Surf, WT og Lime. Alle er i grønn/plonor eller gul miljøklasse. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert som igjen avhenger av forskjellige variabler som rengjøring ombord, regn, type borevæske etc. Erfaringsmessig blir det behandlet mellom m 3 slop per dag ved en boreoperasjon på Leiv Eiriksson. Det blir opplyst fra leverandør at det erfaringsmessig benyttes omtrent 0,04 l/m 3 av TC Surf, 0,65 kg/m 3 av EMR-962 og 0,03 l/m 3 av WT Normalt er det ikke forbruk av Lime, men produktet vil anvendes ved behov for ph-justering med et forbruk på 0,02 kg/m 3. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Det antas derfor konservativt 10 % utslipp av totalt forbruk til sjø. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/plonor og gul andel er vist i vedlegg 13.1, Tabell Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Leiv Eiriksson har kapasitet til 120 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut. 26

34 6 UTSLIPP TIL LUFT 6 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til til luft i forbindelse med boringen av 6507/11-11 Zumba vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord. Leiv Eiriksson får kraftforsyning fra seks motorer av typen Wartsila Vasa 18V32 LN E Low Nox. Nødgeneratoren er av typen Cummins Wartsila med kapasitet på 1000 kw. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 25 tonn per døgn når riggen er oppankret. Tettheten til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3. Svovelinnholdet er lavt, kun 0,05 %. Norsk Olje og Gass sine standardfaktorer (ref./17/) er benyttet for å estimere utslipp til luft; CO 2 : 3,17 tonn/tonn diesel nmvoc: 0,005 tonn/tonn diesel SOx: 0,001 tonn/tonn diesel For utslipp av NOx har Leiv Eiriksson egne målinger på 52,05 g NOx/kg drivstoff under boring (BAT). Tabell 6.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba. Tabell 6.1 Estimerte utslipp til luft fra kraftgenerering ved forbrenning av drivstoff. Estimatet er basert på daglig dieselforbruk på 25 tonn/døgn for 58 døgn. Forbruk diesel (tonn) Utslipp CO 2 (tonn) Utslipp NOx (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp SOx (tonn) 1450,0 4596,5 75,5 7,3 1,5 Miljøvurdering av utslippene til luft er presentert i søknadens kapittel 9. 27

35 7 AVFALLSHÅNDTERING 7 AVFALLSHÅNDTERING Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinje 093 Retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten utgitt av Norsk olje og gass (ref./18/). Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall vil bli sendt i land til avfallskontraktøren, Vestbase i Kristiansund, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. Avfallskontraktøren sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Håndtering av borekaks på land All borekaks vil bli transportert fra riggen i ISO-tanker på forsyningsskip til Vestbase. Total mengde borekaks inkludert vedheng av boreveske er estimert til ca tonn. Kakset vil transporteres 8 km til Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg for termisk behandling. Behandlingen skiller borekaks, vann og olje. Vannet renses, mens overskuddsolje vil gå til gjenbruk. Det behandlede borekakset vil bli transportert til et lokaldeponi, Vestnes Renovasjon AS, for deponering. Franzefoss har tillatelse til drift etter forurensningsloven fra Miljødirektoratet, mens deponiet har tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 28

36 8 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 8 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK I tråd med det som er beskrevet i kapittel 2.1 jobber TONAS aktivt med å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i lisenslivsløpet. Under selve brønnplanleggingen er det i tillegg blitt lagt vekt på risikostyring som en integrert del av planleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort i henhold til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Risikoidentifisering, -håndtering og -oppfølging er dokumentert i et risikoregister for prosjektet. Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder. Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje) Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget for å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstedet. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP. Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er også vurdert i arbeidet med brønndesignet, bl.a. er programmet for setting av foringsrør utarbeidet ihht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og basert på vurderingene i utblåsningstudien, ref. /20/. Det er også etablert prosedyrer for forsiktig inngang i reservoarsoner og alternative (contingent) design for å kunne sette flere foringsrør og bore tynnere hull ved behov. Potensielle nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og i løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel i søknaden. Beredskapskrav og løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Spesielle verifikasjonsaktiviteter vil bli gjennomført på riggen i forkant av operasjoner med oljebasertborevæske. 29

37 8 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK Forbruk av borevæske og sementeringskjemikalier Substitusjonsvurderinger av kjemikalier Påvirkning på sårbare bunnhabitater Risikovurdering og risikoreduserende tiltak for å begrense påvirkning på sårbare bunnhabitater i området er beskrevet i kapittel 3. I vurderingen har det vært lagt vekt på "føre var prinsippet" for å unngå skade på sårbar bunnfauna. De risikoreduserende tiltakene omfatter: detaljert kartlegging av bunnfauna tiltak for å redusere sedimentasjon (RMR og ilandføring av kaks) reduserte utslipp av kjemikalier "Best fit" ankringsanalyse for å legge ankre i sikker avstand fra korallforekomstene Operasjonelle utslipp til sjø Under operasjon vil det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av borevæske. Ubrukt borevæske og borevæske som kan gjenbrukes vil bringes til land for senere bruk. På grunn av ilandføring av borekaks vil total mengde utslipp fra borevæskesystemer bli redusert, da noe av væsken, som ikke går til gjenbruk, vil følge med borekaks for videre behandling. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. I henhold til Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Leiv Eiriksson, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 13.3 omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av brønnen. Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Leiv Eiriksson for å redusere transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (< 30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling. Operasjonelle utslipp til luft Leiv Eiriksson har motorer med NOx-sertifikat, noe som gir reduksjon i NOxfaktor (BAT) sammenlignet med standard faktor fra Norsk olje og gass. Påvirkning på andre aktiviteter i området Det er gjort kartlegginger av fiskeri og skipstrafikk i området for å identifisere høyaktivitetsperioder. Operasjonen forventes ikke å komme i konflinkt med andre aktiviteter i området i boretidspunktet. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen. 30

38 9 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 9 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som brukes og slippes ut. TONAS vurderer at den planlagte aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig, på bakgrunn av kjemikalievalg og fokus på å redusere skadelige utslipp. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventes å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet. Svarte kjemikalier som er omsøkt for bruk holdes i lukkede systemer og vil normalt ikke gå til utslipp. Det er per dags dato ikke funnet bedre egnet alternativer for disse. Borekaks Borekaks er planlagt tatt opp til riggen ved hjelp av RMR-teknologi og marint stigerør og for deretter å bli fraktet til land for behandling og deponering. Dette vil minimere fysisk tildekking av bunnsedimenter på bunndyr og bunnfauna. Utslipp av borevæskekjemikalier Fordi borekaks blir samlet opp og fraktet til land vil det kun være ustlipp av mindre mengder grønne kjemikalier fra seksjonene boret med vannbasert borevæske. Kjemikaliene er vannløselige eller partikulære og vil fortynnes i vannmassene. Det planlagte utslippet vil ikke bioakkumulere i marine organismer og er helhetlig vurdert til ikke å påføre betydelig skade på miljøet. Utslipp av sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene (grønn/plonor og gul/y2) som slippes ut vil hovedsakelig sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon. Ved å flytte borelokasjonen 100 m og optimalisere avstanden til de nærmeste korallstrukturene er risikoen for påvirkning fra sementpartikler blitt redusert. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet. TONAS anser derfor ikke at sementering kan påføre skader på korallene da sementpartiklene er begrenset lokalt rundt borestedslokasjon og det vil bli benyttet ROV for overvåkning av prosessen for å minimere mengde sement som kommer i retur til havbunnen. BOP-kontrollvæske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken 31

39 9 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP (13,6 % for Pelagic 50 BOP fluid concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. Slopbehandlingskjemikalier Slopbehandlingskjemikaliene på Leiv Eiriksson som benyttes i vannseparatoren er av gul/y2 og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder og lite går til utslipp. TONAS vurderer utslipp av disse kjemikaliene til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Riggvaskemiddel Riggvaskemiddelet som benyttes er vannbasert og består av en blanding overflateaktive stoffer i gul og grønn/plonor klassifisering. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre foringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruket er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av gul og grønn/plonor klassifisering. Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelatere beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og er klassifiserte gule/y1 og grønne/plonor. I tillegg kan brønnrelaterte problemer føre til behov for økt forbruk av de omsøkte borevæskekjemikaliene. De fluorholdig AFFF-kjemikaliene som benyttes i brannskumsystemet på Leiv Eiriksson er ikke biologisk nedbrytbare i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden og kan derfor gi langtidseffekter på marine organismer. Det er kommet alternative fluorfrie AFFF-brannskum på markedet og konsortiet har forespurt Ocean Rig om å foreta en vurdering om substitusjon. Utslipp til luft Miljøeffekten av CO 2 -utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. 32

40 10 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 10 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for 6507/11-11 (ref./19) er gjengitt, samt TONAS sitt forslag til beredskapsløsning Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: Styringsforskriftens 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon og 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap Gjennomførte analyser Analyse av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk Olje og Gass sin veiledning for denne typen analyser (ref. /22/), basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. For letebrønn 6507/11-11 Zumba er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./19/), basert på oljedriftsanalyser med referanseolje som TONAS mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill"- analyse (ref./20/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. Analysene er gjennomført av Akvaplan-niva i samarbeid med TONAS og det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte Akseptkriterier og ytelseskrav TONAS har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. TONAS har også formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Akseptkriterier for miljørisiko TONAS har etablert akseptkriterier (ref. /21/) for aktiviteten i samsvar med selskapets overordnende retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk Olje og Gass sin veiledning for metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (ref./22/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for 33

41 10.3 Akseptkriterier og ytelseskrav akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). TONAS har valgt å benytte noe strengere akseptkriterier enn eksempelet vist i Norsk Olje og Gass sin veileder, og har utarbeidet operasjonsspesifikke akseptkriterier som vist i Tabell Tabell 10.1 TONAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten. Miljørisiko som overstiger akseptkriteriet anses som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter "ALARP-prinsippet (as low as reasonably practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, i analysen er det benyttet 50 % av akseptkriteriet. Ytelseskrav til oljevernberedskap TONAS har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlag for beredskapsanalysen for oljevern. Tabell 10.2 TONAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap. Element Relevant for Krav Deteksjon Barriere 0 Innen 3 timer Dimensjonerende hendelse Inngangsdata Tap av brønnkontroll Dimensjonerende rate Inngangsdata Vektet strømningsrate Responstid første system Barriere 1 Avhengig av miljørisiko og kost/nytte vurderinger Omfang av respons Responstid for full barriere Alle barrierer Barriere 1 og 2 Tilstrekkelig kapasitet i hver barriere, definert slik: Åpent hav: Emulsjonsmengden som følger av vektet rate. Kystnært: 95-prosentil av største strandede mengde emulsjon, hensyntatt effekten av beredskap i de foregående barrierer Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid. Responstid kystnært Barriere 3 og 4 95 prosentil av resultater av oljedriftsberegninger mht. minste drivtid Kartlegging Alle barrierer Effektiv kartlegging av forurensningen, uavhengig av sikt og lysforhold. 34

42 10.4 Dimensjonerende hendelser 10.4 Dimensjonerende hendelser Vektet rate: 359 Sm 3 /d Av de definerte fare-og ulykkessituasjonene (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er estimert å være 0, (ref./20/), med en 20/80 fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra letebrønn 6507/11-11 Zumba er foretatt av Add Energy. Overflateutblåsning Ratene ved et overflateutslipp fra Zumba ble plassert i følgende fire grupper (ratene ble benyttet i oljedriftsimuleringene): Rundt 216 Sm 3 /d (varierende fra 150 til 250 Sm 3 /d) (58 % av overflateutslippene) Rundt 444 Sm 3 /d (varierende fra 350 til 450 Sm 3 /d) (26 % av overflateutslippene) Rundt 650 Sm 3 /d (varierende fra 600 til 800 Sm 3 /d) (14 % av overflateutslippene) 1750 Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (<2 % av overflateutslippene) Vektet rate: 354 Sm 3 /d Sjøbunnsutblåsning Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP. Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Zumba ble plassert i følgende fem grupper (ratene ble benyttet i oljedriftsimuleringene): Rundt 296 Sm 3 /d (varierende fra 200 til 350 m 3 /d) (5 % åpen) (67 % av sjøbunnsutslippene) 800 Sm 3 /d (5 % åpen BOP, ved åpent hull) (3,5 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 253 Sm 3 /d (varierende fra 150 til 400 m 3 /d) (100 % åpen BOP) (18 % av sjøbunnsutslippene) 550 Sm 3 /d (100 % åpen BOP, og utstrømning fra hele reservoaret gjennom ringrom) (10,5 % av sjøbunnsutslippene) 1700 Sm 3 /d Ved utstrømning fra åpnet hull dersom hele reservoaret er eksponert og 100 % åpen BOP (1,5 % av sjøbunnsutslippene) Dimensjonering av oljevernberedskap TONAS dimensjonerer oljevernberedskap etter definerte ytelseskrav beskrevet i kapittel 10.3, hvor emulsjonsmengder som følger av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. Grunnet egenskapene til referanseoljen er beredskapsanalysen for Zumba noe forkortet. 35

43 10.5 Lokasjon og tidsperiode 10.5 Lokasjon og tidsperiode Planlagt borestart i juni 2015 Lokasjonen for brønnen er beskrevet og illustrert i kapittel 2.2. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Norskehavet. Planlagt borestart er i juni 2015, men vil avhenge av foregående aktiviteter på riggen. Analyseperioden tar hensyn til eventuell forskyvning av borestart, samt inkludering av følgetid for langvarige utslipp. Aktivitetsperioden for aktiviteten er 50 dager ved tørr brønn og 58 dager ved funn. En utblåsning kan kun skje i forbindelse med boring i oljeførende lag. Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra dette tidspunktet (konservativt antatt et tidspunkt i juni) med følgetid for oljen etter eventuelle middels langvarige utblåsninger (30 dager), samt 30 dagers følgetid etter stoppet utslipp. Lengste varighet for den aktuelle aktiviteten er tiden det tar å bore en avlastningsbrønn, estimert av Add Energy (ref./20/) til 52 dager. For å inkludere mulig to måneders utsettelse av oppstart er miljørisiko og beredskapsbehov analysert for perioden juni til og med november (6 måneder). Oljedriftsimuleringer er gjennomført for hele året for alle rater og varigheter. Total miljørisiko beregnes for denne perioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehov beregnes også per måned gjennom året Egenskaper til referanseoljen Midgard kondensat Levetid på overflaten Basert på kunnskap om reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felt og referansebrønner er kondensat fra Midgardfeltet best egnet som referanseolje. Midtgard kondensat beskrives i forvitringsstudien (ref. /23/) å være å være et lett fordampbar kondensat med lavt voksinnhold og ikke påviselige asfaltener. Den danner ikke emulsjon, men vil ha lav viskositet også etter noe tid på sjøen, og forventes å kunne ha stor spredningsgrad og være vanskelig å samle opp mekanisk. Midtgard kondensat har høy nedblanding, spesielt ved høyere vindstyrker, og høy avdampning som fører til en kort levetid på sjøen. Ved 15 C og 5 m/s vind er det ikke olje igjen på overflaten etter 9 timer. Ved samme temperatur og 10 m/s er det ikke olje igjen på sjøen etter 1 time. Ved 5 m/s og temperatur 5 C er det ikke olje igjen etter 12 timer. Flammepunkt Flammepunktet er lavere enn sjøtemperaturen i mindre enn en halv time ved 2 m/s og sommerforhold, mens ved høyere vindstyrker er fordampningen så rask at flammepunktet ikke er lavere enn sjøtemperaturen på noe tidspunkt. Ved vintertemperaturer er flammepunktet lavere enn sjøtemperaturen i den første halvtimen ved 2 m/s. Dispergerbarhet Den naturlige dispergerbarheten av Midgard kondensat er meget høy, det er ikke angitt noen informasjon om kjemisk dispergerbarhet i SINTEFs forvitringsstudie. 36

44 10.7 Naturressurser i området 10.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 5 (ref./19/) Fisk I Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) i 2013 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell utblåsning fra Zumba. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Av fiskeressurser er det få arter som gyter i analyseperioden (juni til og med november) i det aktuelle området. Blåkveite gyter lengst nord i analyseområdet, gyteperioden omfatter de to siste månedene av analyseperioden. Disse er analysert i en "Trinn 1" miljørisikovurdering for fisk gjennomført i miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen Sjøfugl Sjøfugl i analyseområdet Sjøfugl som er tilknyttet Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Boring av Zumba planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekkeperioden, høsttrekket og begynnelsen av overvintringen for sjøfugl. Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) er det spesielt alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) som har utbredelse i influensområdet hele året, og har spredte hekkekolonier. Alkekonge (Alle alle) har en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid i åpent hav, og da kan det også observeres polarlomvi (Uria lomvia). De to sistnevnte hekker i liten grad i analyseområdet. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), islom (Gavia immer), smålom (Gavia stellata) og svartand (Melanitta nigra), samt flere andre arter av lommer, dykkere og ender er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden som hekkende arter. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. Viktige områder Spesielt viktige områder for sjøfugl finnes langs kysten fra Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene, Helgelandskysten, Lofoten og Vesterålen, områder som Runde, Smøla, Frøya/Froan, Vega, Lovunden og Røst er kjente, viktige områder 37

45 Sjøfugl for ulike grupper av sjøfugl. I tillegg til hekkeområder er det også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høstperioden, og overvintringsområder for en lang rekke arter. Området har dermed helårlig sensitivitet mht. sjøfugl, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom Marine Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. På grunn av den korte levetiden til Midgard kondensat, forventes liten generell konflikt med pattedyr som i stor grad lever kystnært. Seler Voksne seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er dermed sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Havert Haverten (Halichoerus grypus) har i dette området en utbredelse fra Stadt og nordover. Deler av analyseperioden sammenfaller med kasteperioden i septemberdesember. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning med lange varigheter. Steinkobbe Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved eventuell oljeforurensning i kystområdene i juni-august. Oter Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Hval Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, lengst nord i analyseområdet er det viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus) sommerstid og spekkhogger (Orcinus orca) vinterstid. Andre hvalarter har stort sett næringsvandringer gjennom influensområdet. 38

46 10.8 Drift og spredning av olje 10.8 Drift og spredning av olje Influensområde: overflateutslipp Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av MEMW (OSCAR). Strøm- og vinddata er tilrettelagt av SINTEF for bruk i oljedriftsmodellen, på grunnlag av data fra Meteorologisk institutt. Dataene dekker hele landet for perioden (vind) og (strøm). Totalt er det gjennomført modellering av 27 kombinasjoner av rate og varighet (se 10.4), til sammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger) for hele året, av disse simuleringene er gjennomført for analyseperioden juni-november. Resultater fra oljedriftssimuleringer er presentert i kapittel 5 i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./19/). Influensområdet på overflate er vist i Figur 10.1 for raten nærmest over vektet rate og varighet nærmest over vektet varighet. Dette scenariet vurderes å være mest representativt for miljørisiko. Figur 10.1 Influensområde ved overflateutslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute for overflateutslipp med raten over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet. 39

47 10.8 Drift og spredning av olje Strandingssannsynlighet Influensområde: på strand v/ overflateutslipp Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rater og varigheter) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten 5,1 % i analyseperioden. Den maksimale strandingsmengden i noen simuleringer innen analyseperioden er 41 tonn olje. 95-persentil av største strandede mengde er mindre enn 1 tonn olje. Korteste drivtid av samtlige scenarier er 12,2 døgn. 95 persentil av korteste drivtid er 80 døgn i analyseperioden. Influensområdet på strand er vist for raten nærmest over vektet rate og varigheten nærmest vektet varighet i Figur Figur 10.2 Influensområde på strand (overflateutslipp). Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med raten nærmest over vektet rate og varighet nærmest over vektet varighet. 40

48 10.9 Miljørisikoanalyse 10.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med tilrettelagte data fra 2013 for kystnær tilstedeværelse og i åpent hav. Det er også vurdert miljørisiko på strand og for fiskeressurser. I tillegg er nylig oppdaterte data fra Meteorologisk institutt for målinger av vind og temperatur offshore, og 2013-utgaven av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning (ref./24/) benyttet i analysen. Resultatene fra miljørisikoanalysen er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 6 (ref./19/) Fisk Oljekonsentrasjoner i vannsøylen (THC) er benyttet i en "Trinn 1" miljørisikoanalyse for fisk. Til denne analysen er resultater med MEMW 6.2 benyttet (se kapittel 10.8). Kun blåkveite gyter delvis i analyseområdet og med en gyteperiode som omfatter de to siste månedene av analyseperioden (oktober og november). På grunn av at ingen modellruter i influensområdet for det representative scenariet (overflateutslipp med rate over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet, 444 Sm 3 /døgn i 15 døgn) har en gjennomsnittlig [THC] >50 ppb, er det ingen overlapp med gyteprodukter for noen arter. Miljørisiko for fisk ansees derfor å være svært lav for den omsøkte aktiviteten Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./19/). Åpent hav Resultatene fra den skadebaserte miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav er for alle arter mindre enn 1,5 %. Høyeste utslag er for alkebestanden i Norskehavet, med i overkant av 1,4 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Nest høyeste miljørisiko finner vi for alkekonge i åpent hav, med <0,4 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Miljørisiko i åpent hav er vist i Figur Kystnært I de ytre kystområdene i influensområdet er det flere viktige hekkeplasser og overvintringsplasser. For sjøfugl langs kysten er høyeste utslag miljørisiko for lunde i hekkeperioden, med i underkant av 0,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat. Miljørisiko for fugl kystnært er meget lav fordi det er lav treffsannsynlighet av olje i kystområdene, og oljemengdene er meget lave, ref. Figur

49 Sjøfugl Figur 10.3 Miljørisiko i åpent hav. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (juni-november). Tilrettelegging av datasett Figur 10.4 Miljørisiko kystnært. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært (juni-november). Datasett fra SEAPOP over kystnær tilstedeværelse av sjøfugl kystnært er tilrettelagt med funksjonsområder for de artene som har næringssøk langt ut fra kolonien, eksempelvis havsule, krykkje, havhest og alkefugl. Dette fører til en 42

50 Sjøfugl fordeling av bestandsandeler i rutene som bedre reflekterer fordelingen enn om alle var plassert i ruta der hekkekolonien ligger, men tilretteleggingen er slik at summen av bestandsandeler i rutene overstiger totalbestanden et ulikt antall ganger for de ulike artene. Akvaplan-niva har i flere foregående miljørisikoanalyser i 2013 påpekt at tilretteleggingen fører til en sterk overestimering av miljørisiko kystnært i hekkesesongen. Miljørisiko kan således antas å være enda lavere enn det som er angitt over. Datasettene som benyttes i miljørisikoanalyse for kystbundne ressurser er nasjonale, og miljørisiko blir dermed under ellers like forhold tilsvarende lavere, enn for de regionale datasettene for åpent hav ettersom dagens akseptkriterier ikke tar hensyn til ulikheter mellom datasettene Marine pattedyr De ytre kystområdene er viktige kaste- og hårfellingsplasser for havert og steinkobbe. Analysene viser svært lav miljørisiko for marine pattedyr. Høyeste utslag er i underkant av 0,0012 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (havert, Stadt-Lofoten-bestanden), det var ingen utslag i de to alvorligste kategoriene. For steinkobbe er høyeste utslaget under 0,0002 % i kategori Moderat. Havert gir ikke utslag i juni- august og steinkobbe gir ikke utslag i september - november. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter kan være til stede i egnede strand/kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene, men også for denne arten forventes skadepotensialet å være meget lavt. Overlappsanalyse mellom scenariet som ansees mest representativ for overflateutslipp (raten over vektet og varighet nærmest vektet) og viktige områder for spekkhogger (oktober-november) og spermhval (juni-november) viser at det er kun 7 ruter av området til spekkhogger som overlapper med influensområdet (1-5 % treffsannsynlighet) i siste del av analyseperioden (oktober og november). Også for hvaler er miljørisiko vurdert å være meget lav Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (ref./19/), som er innen rammene av Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse ( r/). Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lysforhold, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som TONAS har satt for aktiviteten. 43

51 10.10 Beredskapsanalyse I analysen er det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Høyeste miljørisiko er 1,4 % av akseptkriteriet. Miljørisiko er i hovedsak knyttet til åpent hav for letebrønn Zumba, da referanseoljen Midgard kondensat har meget kort levetid på sjøen. Resultatene er blant annet benyttet til å identifisere miljøstrategi for utsatte miljøressurser i åpent hav. Midgard kondensat har meget høy naturlig dispergerbarhet. Kjemisk dispergerbarhet er ikke vurdert i forvitringsstudien. Dersom de reelle hydrokarbonene viser seg å være dispergerbare i feltprøvene, vil effektiviteten av kjemiske dispergeringsmidler bli vurdert. Utblåsningsrater Utstrømningsratene fra brønnen ved et eventuelt tap av brønnkontroll er simulert til mellom 150 til 1750 Sm 3/ d. Vektet rate for overflateutblåsning er 359 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutblåsning er 354 m 3 /d. Bekjempelsesstrategi Referanseoljen danner i forvitringsstudien ikke emulsjon ved utslipp til sjø, og viskositeten av vannfri olje er meget lav. Mekanisk opptak anses av den grunn som en mindre egnet bekjempelsesstrategi. Et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens (NEBA/NEIA) vil bli utarbeidet i forkant av borestart. Av alternative beredskapsløsninger vil overvåking av kondensat på sjøen og observasjon av miljøressurser i området være den primære bekjempelsesstrategi. Skremming av sjøfugl kan være aktuelt for å redusere skadevirkninger på disse. Mekanisk opptak forventes å ville ha liten effekt for kondensat med lavt asfalteninnhold, men utstyr vil være tilgjengelig ved eventuell dannelse av bekjempbare mengder emulsjon. Gitt standard frigivelsestider, gangtider, responstid for slepefartøy og tid for utsetting av lenser vil Haltenbanken stående beredskap med slepefartøy fra Redningsselskapet (NSSR) kunne ha en responstid for mekanisk oppsamling på 8 timer. Oljeemulsjon i kystsonen Dimensjonerende restmengde av olje inn til kystsonen, uten effekt av beredskap mindre enn 1 tonn olje (95-persentil). 95-persentilen for minste drivtid i perioden juni til og med november er 80 døgn, som er satt som responstidskrav i kystsonen. Prioriterte områder Utvalgte områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak, med følgende fokus: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten dersom olje observeres i kystsonen. For Zumba er det Vega som fyller kriteriene for valg av eksempelområde. Vega har beredskapsmessige utfordringer av ulike slag, blant annet med hensyn til 44

52 10.10 Beredskapsanalyse strøm- og tidevannsforhold, potensiale for remobilisering av olje og tørrfallsområder. Vega er også et verdensarvområde. Det er tilgjengelige miljøstrategiske plankart for Vega Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsanalysen (ref./19/) og TONAS ytelseskrav til beredskap er det anbefalt beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Deteksjon vil skje ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (eksempelvis volummonitorering i boresystemer, oljedetekterende radar, IR, satellitt), samt visuelle observasjoner. TONAS har kontrahert Aptomar for leie av Infarød (IR) sensor og radarutstyr som er montert på Viking Lady. Radar benyttes for deteksjon av oljeutslipp uavhengig av lysforhold, og kan gi informasjon om et oljeflaks posisjon, utbredelse og driftsretning. IR sensor detekterer også oljeutslipp og bidrar til informasjon om et oljeflaks tykkelse. Aptomar gir mulighet for sanntids informasjon og digitale rapporter og trener båtens mannskap i bruk av utstyret. Dette utstyret er primært planlagt benyttet under boring av reservoarseksjonen da dette representerer størst risikopotensiale. Under boring av de øvrige seksjonene vil Viking Lady bli benyttet til transport av borekaks til land, da det er dette fartøyet som har tilstrekkelig dekkskapasitet for innstallering av ISO-tanker. Deteksjon vil i de øvrige seksjonene ivaretas med håndholdt IR kamera ombord på Viking Athene. Halten stående beredskap kan bistå med overvåkning med responstid 2 timer. Havgående beredskap Barriere 1 og 2 Basert på resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er det anbefalt å ha ett system i den havgående beredskapen. Primæroppgavene til dette systemet vil være overvåking og eventuelt mekanisk dispergering og skremming av sjøfugl. Dersom det likevel dannes emulsjon, skal systemet også være i stand til å gjennomføre bekjempelsestiltak som mekanisk oppsamling. Basert på bruk av Haltenbanken stående beredskap med slepefartøy fra NSSR vil systemet ha en responstid for mekanisk oppsamling på 8 timer. Brønnen er lokalisert i et i et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivå og god tilgjengelighet av OR-fartøy og den havgående beredskapen vil kunne eskaleres basert på behov. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser er presentert i Figur Kystnær beredskap Barriere 3 og 4 Det er lite behov for kystnær beredskap for aktiviteten, og ett område fyller kriteriene for utvalgt eksempelområde. Dimensjonerende mengde kondensat i kyst- og strandsone er <1 tonn (95-persentil) uten at eventuell effekt av havgående beredskap er hensyntatt. Ytelseskravet for responstid (95-persentil av minste drivtid i totalstatistikken) er 80 døgn i disse barrierene. En grunnberedskap bestående av ett kystsystem og ett fjordsystem er tilstrekkelig. 45

53 10.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Figur 10.5 Avstandstabell. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktivieteten. Gangtid og responstid er rundet oppover til nærmeste hele time. Strandrensing Strand Ressurser vil mobiliseres gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengde oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer innen utslippet er varslet. Beredskapsplan En brønnspesifikk oljevernsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil utarbeides i detalj før borestart. Kompetanse TONAS sin beredskapsorganisasjon gjennomfører fortløpende trening og opplæring og vil gjøres kjent med operasjonsspesifikke analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. 46