Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776"

Transkript

1

2

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Overordnet ramme for aktiviteten Havbunnsundersøkelse 8 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 9 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringskjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Utboret borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 19 5 UTSLIPP TIL LUFT 20 6 AVFALLSHÅNDTERING 21 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 22 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 24 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Dimensjonerende hendelser Egenskaper til referanseoljen Lokasjon og tidsperiode Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP REFERANSER VEDLEGG NATURRESSURSER I INFLUENSOMRÅDET TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK SUBSTITUSJONSPLAN 51

4 FORKORTELSER FORKORTELSER ALARP As Low As Reasonably Practicable BAT Best Available Technology BOD Bionedbrytbarhet BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner DN Direktoratet for Naturforvaltning (Miljødirektoratet fra 2013) DNV Det Norske Veritas HI Havforskningsinstituttet HMS Helse, miljø og sikkerhet HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format MD Measured Depth MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse NCS NEMS CHEMICALS Norvwegian Continental Shelf Database for miljødokumentasjon på kjemikalier NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon NSSR Redningsselskapet OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) P&A Plug and Abandon PL Produksjonslisens PLONOR Pose Little or No Risk ROV Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) RT Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl SUT Samsvarsuttalelse TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder THC Total Hydrocarbon Concentration TONAS Tullow Oil Norge AS TVD True Vertical Depth 1

5 1 SAMMENDRAG 1 SAMMENDRAG I henhold til Aktivitetsforskriften 66 og Forurensingsforskriften kapittel 36, søker Tullow Oil Norge AS (TONAS) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i utvinningstillatelse PL776. I forbindelse med denne søknaden henvises det til søknad om tillatelse til boring av avgrensningsbrønn 16/5-6 Rome (ref. 2016/2550) oversendt Miljødirektoratet 3. mars /5-7 Rome West er lokalisert ca. 3 km vest for Rome brønnen og vil kun bli boret dersom det påtreffes et kommersielt funn under boringen av 16/5-6 Rome. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Forventet borestart for leteboringen er ultimo august Brønnen er lokalisert i Nordsjøen, ca 34 km sørøst for Edvard Grieg feltet. Tabell 1.1 viser sentrale avstander og havdyp på lokasjon. Tabell 1.1 Sentrale avstander og havdyp Parameter Havdyp Korteste avstand til land Avstand til Sleipner/Volve områdeberedskap Avstand til Stavanger Informasjon 95 m ca. 163 km, Utsira, Rogaland ca. 21 km ca. 185 km NOFO Base Stavanger, Tanager forsyningsbase Det vil bli benyttet både vannbasert og oljebasert borevæske under boring av brønnen. Søknaden omfatter utslipp av totalt 40,5 tonn gule kjemikalier og 877,0 tonn grønne/plonor kjemikalier. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. En oversikt over omsøkte kjemikalier er vist i Tabell 1.2 Tabell 1.2 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske. Stoff kategori Forbruk grønn kategori Utslipp grønn kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk gul kategori Utslipp gul kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk rød kategori Utslipp rød kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk svart kategori Utslipp svart kategori Utslipp % av totalt utslipp Sum forbruk alle miljøkategorier Sum utslipp alle miljøkategorier Borevæskekjemikalier 1, % % % 0 0 0% 1, Sementeringskjemikalier % % 0 0 0% 0 0 0% Rigg- og hjelpekjemikalier % % 0 0 0% 0 0 0% Kjemikalier i lukket system % % % % Sum alle kjemikalier % % Totalt utslipp av borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske er beregnet til 632 tonn. All borekaks generert fra boring med oljebasert borevæske vil bli sendt i land for behandling. TONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. 2

6 1 SAMMENDRAG Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1.3 Tabell 1.3 Utslipp til luft fra kraftgenerering ved forbrenning av drivstoff. Dieseldrevne motorer Totalt dieselforbruk CO2 NOx nmvoc SO2 Dieselforbruk og utslipp Boretiden er estimert til totalt 30 døgn ved tørr brønn og 9 dager ekstra ved funn, dette inkluderer "venting på vær". Det er ikke planlagt boring av sidesteg eller gjennomføring av brønntest. Ved et kommersielt funn vil brønnen bli midlertidig tilbakeplugget for eventuell kjøring av brønntest på et senere tidspunkt. Ved tørrhullstilfelle vil brønnen bli permanent tilbakeplugget. Primærmålet for brønnen er å påvise hydrokarboner i Draupne formasjon av øvra Jura alder, prognosert til 2196 m TVD RT (målt fra riggens boredekk). Forventet hydrokarbonfase er olje. Basert på reservoaregenskapene er Luno II valgt som referanseolje. PL776 er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. For 16/5-6 Rome ble det gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. Analysen er gjennomført for den aktuelle aktivitetsperioden, mens oljedriftsberegninger er foretatt for hele året slik at miljørisiko og beredskapsbehov kan oppdateres ved endringer i fremdriftsplanen. Fordi Rome West har samme inngangsdata til utblåsningsanalysen som letebrønn Rome, er oljedriftsimuleringene for Rome også gjeldende for Rome West. Det er imidlertid gjennomført en en full reberegning av miljørisiko for aktivitetsperioden for Rome West (september-november). Beredskapsanalysen for letebrønn Rome dekker beredskapsbehov for hele året, men det er utført en reberegning av emulsjonsmengder basert på aktivitetsperioden for Rome West. Simuleringene viser høy strandingssannsynlighet ved en potensiell oljeutblåsning i området fra Ognabukta til Stadtlandet. Strandingssannsynligheten i aktivitetsperioden er 92,4 %, med en 95- persentil korteste drivtid på 7,1 døgn. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte boreperioden er for sjøfugl i åpent hav, med inntil 6,4 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat". Behovet for beredskap mot akutt oljeforurensning er beregnet til tre NOFO-systemer i den havgående beredskapen (to system i Barriere 1a og ett system i Barriere 1b). Fullt utbygget barriere 1 kan etableres innen 19 timer. Den kystnære beredskapen (Barriere 2) omfatter ett kystsystem for hvert av 9 utvalgte områder i aktivitetens influensområde. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFOs avtaler etter behov. Det er gitt en oppsummering av denne analysen, samt konklusjoner og anbefalinger, i kapittel 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP. TONAS vurderer miljørisikoen ved boring av brønnen til å være moderat og akseptabel. 3

7 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Tullow Oil Norge AS (TONAS) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West i utvinningstillatelse PL776. I forbindelse med denne søknaden henvises det til søknad om tillatelse til boring av letebrønn 16/5-6 Rome (ref. 2016/2550) oversendt Miljødirektoratet 3. mars 2016 (ref./01/). 16/5-7 Rome West er lokalisert ca. 3 km vest for Rome brønnen og vil kun bli boret dersom det påtreffes et kommersielt funn under boringen av 16/5-6 Rome. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningslovens 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./02/). Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse PL776. Tillatelsen ble tildelt i februar 2015 i forbindelse med Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2014). TONAS er rettighetshaver og operatør av lisensen med 40 % eierandel. Concedo ASA, Wintershall Norge AS og Petoro AS er lisenspartnere med henholdsvis 20 % eierandel hver. TONAS har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. TONAS har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer. 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Rome West er lokalisert i Nordsjøen i PL776, ca 34 km sørøst for Edvard Grieg feltet, se Figur '0"E JETTE PL 627 PL 820 S 25/8PL 169 E 25/7PL 782 SB 25/9 24/9 RINGHORNE ØST PL 340 BS PL 027 PL 169 PL 819 PL 782 S PL 571 PL 001 PL 571 B PL 169 B2 PL 821 PL 782 SB BALDER PL 783 PL 028 GRANE PL 028 S SVALINPL 169 B1 PL 340 BØYLA 24/12 25/10 PL 626 PL 028 C 5 0'0"E 27/9 26/7 26/8 26/9 27/7 27/8 26/10 26/11 26/12 27/10 27/11 Skudeneshavn 27/12 28/10 PL 674 CS PL 028 BPL 625 PL 169 HANZ PL 167 B PL 780PL 457 PL 167 PL 025 PL 025 B PL 001 BPL 457 IVAR AASEN PL 818 PL 817 PL 242 PL '0"N PL 187 ENOCH 16/2 16/1 PL 187 PL 777 PL 777 B GLITNE PL 814 PL 048 E PL 029 B PL 778 PL /6 EDVARD GRIEG PL 338 PL 265 PL 338 C PL /4 15/5 PL 048 GINA KROGPL 303 PL 303 PL 029 C 0 17/2 17/4 17/5 PL /3 18/1 17/6 18/4 18/2 18/3 19/1 PL /5 16/6 PL /5 18/6 19/4 16/8 16/9 17/7 17/8 17/9 16/11 16/12 17/10 17/11 17/12 18/7 18/8 18/10 18/11 18/9 19/7 PL 774 B PL /10 50 Km 7/3 8/1 8/2 8/3 9/1 18/12 19/10 Tullow Oil Operator Tullow Oil Partner PL 406 7/2 Rome Well Location 9/2 Other licensed areas 9/3 Figur 2.1 Lokalisering av avgrensningsbrønn Rome West, samt omkringliggende felt og funn. 4 19/5 19/8 PL 774 PL 038 C REV 25 PL 292 GAUPE 6/3 7/1 19/2 PL 816 SIGYN PL /12 PL 672 PL 038 VARG 17/1 PL 775 PL 046 DGUNGNE PL 038 D PL /3 PL 502 PL 544 SLEIPNER VESTVOLVE PL 812 PL 501 PL 815 PL /11 28/11 PL 674 BS JOHAN SVERDRUP PL 501 B PL 072 D PL /8 PL 072 B 15/9 SLEIPNER ØST PL 072 F PL 046 F PL 072 D16/7 58 0'0"N 25/12 4 0'0"E 24/11 15/3 15/2 GUDRUN 58 30'0"N 25/11 3 0'0"E 10/1

8 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester Nøkkelinformasjon for brønnen er vist i Tabell 2.1 Tabell 2.1 Nøkkelinformasjon om brønn 16/5-7 Rome West. Parameter Brønnidentitet Utvinningstillatelse Rettighetshavere Lengde/breddegrad UTM koordinater (31N) Havdyp Korteste avstand til land Planlagt boredyp Varighet v/ funn Informasjon 16/5-7 Rome West PL776 Tullow (Operatør, 40 %) Concedo (20 %) Wintershall (20 %) Petoro (20 %) 2 28' 52.67"E / 58 32' 32.99"N m Ø / m N 95 m 163 km, Utsira, Rogaland 2360 m TVD RT 39 dager Borgland Dolphin Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin som ble bygget i 1977 og oppgradert i 1998/1999. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT) og driftes av Dolphin Drilling. Riggen opererer under en konsortiumsmodell (NCS 5) i perioden hvor TONAS utgjør et av medlemmene. Oppankring av riggen vil foregå med 8 prelagte ankre. Fartøy og forsyningsbase Som en del av NCS 5-oppsettet er det inngått avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy i konsortiumsperioden. Følgende fartøy vil støtte riggen under operasjonen: Esvagt Cobra - i henhold til Forskrift om beredskapsfartøy «FOR », med en kapasitet på 250 personer Ocean Pride - forsyningsfartøy Beredskapsfartøyet vil også ivareta oppgaver i forbindelse med oljedeteksjon. NorSea Group er basekontraktør, med base i Stavanger og Maritime Waste Management som underleverandør for avfallshåndtering. 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten Miljøstyring i TONAS Miljøstyring er en integrert del av styringssystemet i TONAS, der de miljømessige aktivitetene som skal gjennomføres er definert for de ulike fasene av virksomheten. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert. Før tildeling ble det gjennomført en tidligfasevurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen. Som en del av operatøransvaret foretok TONAS ved tildeling av operatørskapet en mer inngående kartlegging for identifisering av egnede aktivitetsperioder og øvrige forhold som burde hensyntas i forbindelse med boreplanleggingen. Resultatene fra disse kartleggingene er videreført i en mer omfattende HMS-evaluering som vil følge lisensen gjennom livsløpet. 5

9 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten De fastsatte aktivitetene blir videre tidfestet og eventuelt supplert på bakgrunn av resultatene i HMSevalueringen. På denne måten blir miljøvurderinger en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. Figur 2.2 illustrerer de ulike miljømessige vurderingene som har blitt foretatt i forbindelse med planleggingen av Rome og Rome West brønnene. License Award License Application Drill Decision Data Acquisition (Well Order) (Seismic Surveys) Highlighted license activities Environmental Studies and Assessments integrated in the TONAS Management System Asset Acquisition Exploration Field Development Early Phase Environmental Assessment (Environmental Conditions) HSE Evaluation update (Well Related Issues) Blowout an Kill Simulations HSE Evaluation (Area Related Issues): Site Survey: Habitat Assessment Evaluation of drilling location and activities related to license conditions Oil Drift Simulations, Environmental Risk Analysis Oil Spill Emergency Preparedness Assessment Coordination of Oil Spill Emergency Preparedness set up with NOFO Experience transfer from environmental activities from previous wells Assessment of Chemical & Waste input, Rig Verification and Assurance Well Design basis: Environmental Constrain Figur 2.2 Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn16/5-7 Rome West. 6

10 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten Miljøstyring i konsortiet og i Dolphin Drilling Borgland Dolphin opereres under en konsortiumsmodell (NCS 5), hvor konsortiumspartnerne består av DEA Norge AS, Wintershall Norge ASA, Suncor Energy Norge AS og TONAS. Konsortiumspartnerne har etablert en felles HMS-strategi og et felles HMS-program for konsortiumsperioden. Programmet vil være styrende for HMS-aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumsperioden. Dolphin Drilling, som eier og drifter Borgland Dolphin, følger miljøstyringsstandard ISO Vesentlige miljøaspekter skal overvåkes og evalueres mot standarden. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav. HMSprogram i Dolphin Drilling for er godkjent i arbeidsmiljøutvalg og har følgende miljømål for sine aktiviteter: Miljøaspektene for virksomheten skal kartlegges og håndteres Forbruk og utfasing av riggkjemikalier skal kartlegges og kontrolleres Det skal ikke være utilsiktede utslipp til sjø Den styrende HMS-strategien for konsortiet i perioden er en videreføring av mål satt i 2015, og følgende miljørelaterte mål er gitt: Tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven skal ikke overskrides 25 % reduksjon av ukontrollerte utslipp per år Mengde usortert restavfall skal ikke overskride 20 % av total mengde generert avfall TONAS vil gjennom tett oppfølging og samarbeid med riggen og de øvrige konsortiumspartnerne være pådriver for at de satte målsetningene etterstrebes. Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL776. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Rome West brønnen. 7

11 2.3 Havbunnsundersøkelse 2.3 Havbunnsundersøkelse Det har blitt utført en geofysisk og miljørettet borestedskartlegging i område rundt borelokasjonen. Undersøkelsen ble gjennomført av Fugro Survey i perioden februar Et område på omtrent 9 km x 5,45 km i blokk 16/5 har blitt kartlagt, og dekker planlagt borelokasjon for Rome West. Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Resultatene fra havbunnsundersøkelsen viser ingen tegn til skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledning er Statpipe som ligger ca. 4,7 km unna brønnlokasjonen. I arealrapporten for forvaltningsplan i Nordsjøen (ref./03/) er det gitt en grundig beskrivelse av miljøressursene som kan bli berørt av aktiviteten og ressurser som finnes i regionen. I tillegg er det gjennomført flere undersøkelser og analyser av miljøressurser i området (ref./04/). Området er beskrevet som relativt homogent og dominert av sand og fin sand/silt. Det er ikke identifisert revdannende koraller eller andre sensitive habitater i området. Dette er i tråd med innsamlet sidesøkende sonar data, og eksempel-bilder mottatt fra båten mens undersøkelsene pågikk. Området er dominert av sand og generelt lite epifauna. En detaljert analyse av innsamlet data pågår nå og vil bli ferdigstilt i løpet av april. Det forventes imidlertid ikke at den detaljerte analysen vil avdekke sensitive habitater i området og TONAS vurderer derfor at den planlagte aktiviteten ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser rundt borelokasjon og havområdet forøvrig. En oppsummering av naturressurser i influensområdet er gitt i Tabell Figur 2.3 viser innsamlet mosaikk og planlagte miljøtransekter. Innsamlet sidesøkende sonar data viser en generelt flat og ensformig havbunn. Figur 2.3 Oversikt over innsamlet mosaikk og planlagte miljøtransekter for Rome West (lokasjon A). 8

12 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Primærmålet for 16/5-7 Rome West er å påvise hydrokarboner i Draupne formasjonen av øvre Jura alder prognosert til 2196 m TVD RT. Brønnen vil bli boret til totalt dyp på ca m TVD RT. Brønndesign Brønnen er planlagt boret vertikal med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26", 12 1/4" og 8 1/2". Brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske for alle hullseksjoner utenom for 12 1/4" som planlegges boret med oljebasert borevæske. Det planlegges for utslipp av kaks fra 9 7/8" pilothull, 36" og 26" hullseksjonene på havbunn, før utblåsningsventil (BOP) og marint stigerør installeres. Under boring av 12 1/4" seksjonen vil borekaks gå i retur til riggen, for deretter å bli fraktet til land for behandling og sluttdeponering. Borekaks fra 8 1/2" seksjonen vil også gå i retur til riggen, men er planlagt sluppet til sjø. Figur 3.1 viser brønnskisse av 16/5-7 Rome West. Dry case design 20" & 9 5/8" casing PL /5-7 Rome West Depth reference RT 0 m MD RT Rotary table 31 m MD RT MSL Wellhead datum 95m +/- 1 m Pilot hole 9-7/8" to 650 m 126 m TVD / MD 36" Open hole 30" Conductor shoe 17 1/2" Open hole 190 m TVD / MD 650 m TVD / MD 20" Casing shoe Utsira m TVD Skade m TVD 12 1/4" Open hole 9 5/8" Casing shoe 8 1/2" Open hole 2050 m TVD / MD Draupne 2196 m TVD TD 2360 m TVD / MD Figur 3.1 Brønnskisse for 16/5-7 Rome West ved tørr brønn. 9

13 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Rome West er planlagt boret på følgende måte: Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fôringsrør, for å undersøke for grunn gass/grunt vann og eventuelle kampesteiner Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn Bore 26" seksjon, før kjøring av 20" fôringsrør som sementeres tilbake til sjøbunn Installere BOP på brønnhode etter at 20" fôringsrør er satt og sementert tilbake til havbunn Bore 12 1/4" seksjon og sette 9 5/8" fôringsrør. Fôringsrøret vil settes i god avstand fra primær mål (Draupne formasjonen) Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 2360m TVD RT Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoar Ved tørr brønn - permanent tilbakeplugge brønnen Ved funn - kjøre 7" liner slik at en brønntest kan gjennomføres senere og midlertidig tilbakeplugge brønnen Oppsummering av planlagte hullseksjoner og lengder er vist i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Oversikt over hullseksjoner og lengder. Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp m (TVD RT) Til dyp m Seksjonslengde (TVD RT) 9 7/8" pilothull Sjøvann og polymerpiller, vannbasert borevæske " Sjøvann og polymerpiller, vannbasert borevæske " Sjøvann og polymerpiller, vannbasert borevæske /4" Oljebasert borevæske /2" KCL/GEM, vannbasert borevæske Tidsestimat Boretiden er estimert til totalt 30 døgn ved tørr brønn og 9 dager ekstra ved funn. Til sammen utgjør dette 39 dager, inkludert ikke-operasjonell tid (10 %) og "venting på vær" (5 %). Ved et kommersielt funn vil brønnen bli midlertidig tilbakeplugget for eventuell kjøring av brønntest på et senere tidspunkt. Ved tørrhullstilfelle vil brønnen bli permanent tilbakeplugget. Grunn gass/grunn vannstrømming Borestedsundersøkelsen viser høy sannsynlighet for grunn gass på 681 m TVD RT. Dette mitigeres ved å bore en 26" seksjon og setting av 20" fôringsrør på 650 m TVD RT. Borestedsundersøkelsen og erfaringer fra referansebrønner viser lav risiko for grunn gass/grunn vannstrømming over 650 m TVD RT. Dersom det likevel påtreffes grunn gass/grunn vannstrømming vil pilothullet støpes tilbake minimum 50 m over hydrokarbonførende/vannførende sone og 20" foringsrør vil bli installert før det aktuelle intervallet bores på nytt. Dette fører til endret kjemikalieforbruk og endret utslipp av vannbasert borevæske og sement. Søknaden omfatter ikke kjemikalieforbruk knyttet til dette alternativet. TONAS vil umiddelbart oversende informasjon om endring i kjemikalieforbruk dersom grunn gass/grunn vannstrømming påtreffes. 10

14 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført i henhold til aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige I forbindelse med planlagt boring av Rome West søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske. Stoff kategori Forbruk grønn kategori Utslipp grønn kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk gul kategori Utslipp gul kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk rød kategori Utslipp rød kategori Utslipp % av totalt utslipp Forbruk svart kategori Utslipp svart kategori Utslipp % av totalt utslipp Sum forbruk alle miljøkategorier Sum utslipp alle miljøkategorier Borevæskekjemikalier 1, % % % 0 0 0% 1, Sementeringskjemikalier % % 0 0 0% 0 0 0% Rigg- og hjelpekjemikalier % % 0 0 0% 0 0 0% Kjemikalier i lukket system % % % % Sum alle kjemikalier % %

15 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boreaktivitet på 16/5-7 Rome West, søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av følgende: Til boreoperasjon: Drift av borerigg: - Borevæskekjemikalier - Renhold og vaskekjemikalier - Sementkjemikalier - Utslipp til luft ved kraftgenerering - Gjengefett - Dreneringsvann (renset slop) - Utboret kaks - Sanitærvann fra riggens boligkvarter - Beredskapskjemikalier - Organisk kjøkkenavfall - ROV kjemikalier - Bruk av kjemikalier i lukket system* - Beredskapskjemikalier (brannvannsystem) *Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften 62. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/plonor kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier i de ulike miljøkategoriene fremgår av Tabell Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER. Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. TONAS vil begrunne og rapportere eventuell økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg 12.4 SUBSTITUSJONSPLAN. 12

16 4.1.1 Borevæskeprogram Borevæskeprogram Rome West er planlagt som en vertikal brønn med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26", 12 1/4" og 8 1/2". Tabell 4.2 viser hvilket borevæskesystem som blir benyttet i de ulike seksjonene. Halliburton er leverandør av borevæsker. Tabell 4.2 Borevæskesystem i de ulike seksjonene for 16/5-7 Rome West. Hullseksjon Borevæskesystem Utslipp til sjø/avfallbehandles 9 7/8" pilothull Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 36" Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 26" Sjøvann og bentonittpiller, vannbasert Utslipp til sjø 12 1/4" Innovert NS, oljebasert Avfallbehandles 8 1/2" KCl/Pol/Gem, vannbasert Utslipp til sjø 9 7/8" pilothull, 36" og 26" seksjonene er planlagt boret med sjøvann og bentonitt som kun inneholder kjemikalier i grønn/plonor miljøklasse. For å unngå eventuell kamuflasje eller feiltolking av hydrokarboner i 8 1/2" seksjonen vil det vannbaserte borevæskesystemet KCl/Pol/GEM bli benyttet. Dette består av kjemikalier i gul og grønn/plonor miljøklasse. Under boring av intermediærseksjonen 12 1/4" vil det bli brukt oljebasert borevæske av typen Innovert NS. Dette er et borevæskesystem som ikke inneholder leire, noe som gjør at viskositeten i borevæsken ikke blir påvirket av temperatur på samme måte som ved bruk av andre tradisjonelle oljebaserte borevæsker. For å oppnå god hullstabilitet før man entrer de ustabile Utsira og Skade formasjonene er det nødvendig å bruke oljebasert borevæske ved boring av denne seksjonen. Dette vil bidra til at man raskere bygger filterkake mot hullveggen, og som også vil være tynnere enn ved bruk av vannbasert borevæske. Risikoen for fastkjøring av borestreng og foringsrør i 12 1/4" seksjonen vil også bli redusert. Oljebasert borevæske tåler opp til 30 % høyere innhold av faste partikler og det er en stor fordel i ustabile seksjoner. Utsira og Skade formasjonene består av mye ukonsolidert sand, noe som har gitt flere operatører problemer med store sandmengder over shaker med påfølgende tap av boreslam. Formasjonen vil være mer stabil ved bruk av oljebasert borevæskesystem fordi dette systemet vil forhindre at sementeringen av sanden løses opp under boreoperasjonen. Det er i tillegg forventet reaktiv leire i Hordaland og Rogaland gruppene. En oljebasert borevæske vil inhibere leiren i større grad enn et vannbasert system som ikke stabiliserer leirpartiklene like effektivt. Dette kan igjen føre til hull-instabilitet og påfølgende operasjonelle problemer som forverres ved økt eksponeringstid av leiren. Det forventes også boring av ca. 200 meter med kalksteinslag, noe som ofte er tidkrevende, og da er et borevæskesystem som holder hullet stabilt over tid viktig. Borevæskesystemet vurderes til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Sammenlignet med andre oljebaserte borevæsker har Innovert NS egenskaper som medfører mindre risiko for tap av borevæske til formasjonen, mindre vedheng på utboret borekaks og dermed redusert mengde av borekaks som vil bli sendt til land for behandling. Innovert NS består av kjemikalier i grønn/plonor, gul (Y1) og et kjemikalie i rød miljøklassifisering. Kjemikalie i rød kategori (filterkontroll BaraFLC IE-513) står på leverandørens substitusjonsliste i vedlegg 12.4 SUBSTITUSJONSPLAN. 13

17 4.1.1 Borevæskeprogram Estimert forbruk av borevæske Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 30 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet er ved tap av borevæske til formasjonen. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 9 5/8" pilothull, og i 36" og 26" seksjonene. Vedlegg 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER, Tabell 12.2 og Tabell 12.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. Gjenbruk av borevæske Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og bli sendt til land for gjenbruk i et annet brønnprosjekt eller til behandling og destruksjon. I reservoarseksjonen vil den vannbasert borevæsken som ikke slippes ut som vedheng på borekaks, bli returnert til riggen og sendt til land for gjenbruk eller behandling og destruksjon. Estimert utslipp av borevæske Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på borekaks, men dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert. Oljebasert borevæske vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Sementeringskjemikalier Det planlegges sementjobber i forbindelse med setting av 30" lederør, 20" og 9 5/8" fôringsrør. I tillegg er det planlagt bruk av sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av brønnen. Vedlegg 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER, Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø klassifisering. Et av sementeringskjemikaliene, SCR-100L NS med miljøklassifisering gul (Y2), står på substitusjonslisten i vedlegg 12.4 SUBSTITUSJONSPLAN. Estimert forbruk av sementeringskjemikalier På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 20" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fôringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Permanent tilbakeplugging: 50 % av teoretisk volum Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen. Dette medfører at alle kjemikaliene som innblandes blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb. 14

18 4.1.2 Sementeringskjemikalier Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 20" fôringsrør, fordi disse seksjonene sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blandes. All skillevæske utenom for 12 1/4" er beregnet som ustlipp til sjø. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Rigg- og hjelpekjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er BOP-væske, gjengefett, riggvaskmiddel, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy. Oversikt over forbruk og utslipp av rigg- og hjelpe kjemikalier er gitt i Tabell 12.5 i vedlegg 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER. BOP-væske BOP-væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Hovedsystemet er åpent, det vil si at utslipp av BOP-væske er tilsvarende forbruk. Væskekonsentratet som benyttes er av typen Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate (gul/y1 miljøklasse) og fortynnes 3:100 i vann. Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/plonor miljøklasse) tilsettes som frostvæske etter behov. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes. Gjengefett Gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Jet-Lube Seal Guard ECF med gul miljøklasse, vil bli benyttet ved sammenkobling av henholdsvis borestreng og fôringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Ved boring med vannbasert borevæske vil deler av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø estimert til 10 % av forbruket. Ved boring med oljebasert borevæske vil gjengefettet sendes til land med borevæsken. For marint stigerør og BOP blir gjengefettet Jet-Lube Alco EP ECF med gul miljøklassifisering benyttet. Ca 90 % av gjengefettet samles opp og sendes til land for behandling. Det er omsøkt 10 % til utslipp. Grovvask av rigg For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes det gule kjemikaliet CleanRig. Rengjøringskjemikalie består av overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løsligheten av olje i vann. Forbruk av riggvaskemiddel er avhengig av aktivitet. Generelt vil ca. 50 % av forbruk gå til utslipp og resterende 50 % til slop ved boring med vannbasert borevæske. Ved vasking av dekksområdet under operasjon hvor borevæskevolum skal sendes til land for avfallshåndtering, vil vaskevann i skitne områder gå til lukket avløp for slopbehandling. Forbruk og utslipp av riggvaskemiddel er estimert ut fra maksimalt antall operasjonsdager. Vannrensekjemikalier Ombord på Borgland Dolphin benyttes et vannrenseanlegg fra Halliburton BSS for rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. Det blir benyttet to gule 15

19 4.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 (kaustisk soda) og BDF-908 (aluminiumklorid). Kjemikaliene tilsettes det oljeholdige vannet for å stimulere prosessen. Erfaringsmessig renses 400 m3 oljeholdig vann per måned. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Flokkulert faststoff blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke vil følge vannfasen som går til utslipp. Utslipp av kjemikalier estimeres allikevel med vannfasen som 10 % av forbruk for begge kjemikaliene. Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er bl.a. hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften 62. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på ROV-armene under operasjon, men oljene vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Det søkes om bruk av hydraulikkvæske (Panolin Atlantis 22) og korrosjonsinhibitor (Lanopro G), begge i gul kategori. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket Kjemikalier i lukkede systemer TONAS har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert tre hydraulikkoljer som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg per innretning, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.3 oppsummerer disse systemene samt systemvolumer. Tabell 4.3 Systemer og systemvolum på Borgland Dolphin som krever HOCNF-datablad i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Produktnavn Miljøklassifisering Krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften 62 Houghto Safe NL1 Rød Underhullsguide 1000 liter Ja Hyspin AWH M 32 Svart Hydraulikksystem dører og ventiler 300 liter Ja Hyspin AWH M 46 Svart Hydraulikksystem HPU og HPU liter ankervinsjsystem Ankervinsjer 6000 liter Ja Borgland Dolphin opererer på flere lokasjoner og for flere operatører i løpet av et kalenderår, hvilket gjør det krevende å forutsi hvilke produkter og hvor store mengder som det potensielt kan bli forbruk av i lukket system i løpet av en boreoperasjon. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Tabell 12.6 i vedlegg 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER. Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til krav i avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. 16

20 4.1.5 Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige eller praktiske årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer (eksempelvis ved fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav, og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. For boring av Rome West er aktuelle borerelaterte beredskapskjemikalier i grønn/plonor og gul kategori (tre kjemikalier er klassifisert gul Y1). Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil TONAS begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i forhold til anslagene, i henhold til HMSforskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 12.3 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK, i henhold til Aktivitetsforskriften 67. Kjemikalier i brannvannsystemer Borgland Dolphin benytter det fluor-frie brannvernkjemikaliet Re-healing RF3LV i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert. Se Tabell 12.8 i vedlegg 12.3 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK for utvidet miljøklassifisering. 17

21 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø 4.2 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Borgland Dolphin har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder: Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og store deler av hoveddekksområdet) hvor vannet ledes direkte til sjø ved å manuelt åpne sluser Lukket avløpssystem (områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, drenasje fra prosessområdene) med rensing gjennom sloprenseenheten Lukket avløpssystem (drenering av maskinrom og helifuelanlegg) med rensing gjennom lukket system til tank Rensekapasiteten til Halliburton sin «Offshore Slop Treatment Unit» er 5-16 m3/time hvor oljeinnholdet ikke skal overstige 30 ppm som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling. Oversikt over forbruk av sloprensekjemikalier er vist i vedlegg 12.2 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER, Tabell Utboret borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 952 tonn, der 632 tonn borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske (9 5/8" pilothull, 36" 26" og 8 1/2"), blir sluppet til sjø. 319 tonn borekaks generert fra 12 1/4''-seksjonen, som blir boret med oljebasert borevæske, vil bli sendt til land for behandling. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.4. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m 3 teoretisk utboret hullvolum). Tabell 4.4 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 16/5-7 Rome West Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m3) Kaks generert Borevæske/sjebne 9 7/8" pilothull * Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 36" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 26" Sjøvann, polymerpille/utslipp til sjø 12 1/4" Oljebasert/avfallhåndteres 8 1/2" Vannbasert KCL/GEM/utslipp til sjø TOTAL * Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 26" seksjonene. 18

22 4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut. 19

23 5 UTSLIPP TIL LUFT 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til til luft i forbindelse med boringen av Rome West vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord. Borgland Dolphin får kraftforsyning fra fire 4500 kva generatorsett av typen Caterpillar 3612 TA. Nødgeneratoren er av typen Caterpillar 3500 B med kapasitet på 2280 kva. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 17 m 3 /døgn (14,5 tonn per døgn). Tettheten til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3. Svovelinnholdet er lavt, kun 0,05%. Norsk Olje og Gass sine standardfaktorer (ref./05/) er benyttet for å estimere utslipp til luft; CO 2 : 3,17 tonn/tonn diesel nmvoc: 0,005 tonn/tonn diesel SOx: 0,001 tonn/tonn diesel For utslipp av NOx har Borgland Dolphin egne målinger på 26,75 kg NOx/tonn drivstoff. To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en nedjustert NOx-faktor (BAT). Tabell 5.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønnen. Forbruks- og utslippsmengder er beregnet for den totale aktivitetsperioden på 39 dager. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgererering ved forbrenning av drivstoff. Totalt CO2 NOx nmvoc SO2 Dieseldrevne motorer dieselforbruk Faktor (tonn/tonn) Utslipp Faktor (tonn/tonn) Utslipp Faktor (tonn/tonn) Utslipp Faktor (tonn/tonn) Utslipp Dieselforbruk og utslipp 566 3, , , ,001 0,6 Miljøvurdering av utslippene til luft er presentert i søknadens kapittel 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP. 20

24 6 AVFALLSHÅNDTERING 6 AVFALLSHÅNDTERING Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje. Det vil også være fokus på å drive forebyggende vedlikehold, velge produkter med lang levetid, samt erstatte kjemikalier med mindre skadelige alternativer. Riggen har etablert et system for avfallssortering og avfallshåndtering som er i overensstemmelse med retningslinje 093 Retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten utgitt av Norsk olje og gass (ref./06/). Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall vil bli sendt i land til avfallskontraktøren, Maritime Waste Management, for videre behandling hos godkjente avfallsmottak. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Halliburton BSS har eget behandlingsanlegg i Risavika, der sluttproduktet i hovedsak blir levert til Svåheia Avfall AS i Egersund. Avfallskontraktørene sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Miljødirektoratet og Statens Strålevern har etablert et elektronisk system for deklarering av farlig avfall ( dette systemet er tatt i bruk på Borgland Dolphin. 21

25 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK I tråd med det som er beskrevet i kapittel 2.2 Overordnet ramme for aktiviteten jobber TONAS aktivt med å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i lisenslivsløpet. Under selve brønnplanleggingen er det i tillegg blitt lagt vekt på risikostyring som en integrert del av planleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort i henhold til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Risikoidentifisering, -håndtering og -oppfølging er dokumentert i et risikoregister for prosjektet. Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder. Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje) Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget for å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstedet. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP. Tiltak for å redusere sannsynligheten for utblåsning er også vurdert i arbeidet med brønndesignet. Blant annet er programmet for setting av fôringsrør utarbeidet i henhold til retningslinjer og krav i NORSOK-standarder og etablerte barriereprosedyrer og basert på vurderinger i utblåsningsanalysen (ref./07/). Analysen viser at brønndesign med fôringsrør i reservoarseksjonen gir betydelig lavere utblåsningsrater enn brønndesign med 9 5/8" liner. Som et miljørisikoreduserende tiltak ble det derfor valgt et brønndesign med 9 5/8" fôringsrør. Det er også etablert prosedyrer for forsiktig inngang i reservoarsonen. Potensielle nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med den detaljerte brønnplanleggingen og i løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet I søknadens kapittel 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Som en del av verifikasjonsplanen for NCS 5 konsortiet, ble det i august 2014 utført en "tett rigg"- verifikasjon av Borgland Dolphin i regi av Det Norske oljeselskap AS (ref./08/). Rapporten fra verifikasjonen konkluderte med at det er god kontroll og gode prosesser relatert til håndtering av oljebasert borevæske om bord på riggen og at personlig verneutstyr er lett tilgjengelig. Borgland Dolphin var inne til klassing i 2014/2015. Suncor gjennomførte en verifikasjon på systemene om bord relatert til oljebasert borevæske som en den del av rigginntaket etter klassingen. TONAS har verifikasjonsaktivitet knyttet til bruk av oljebasert borevæske som en del av sin revisjons- og aktivitetsplan for Rome West. 22

26 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK Operasjonelle utslipp til sjø Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet om bord gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til sjø. I henhold til Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier ombord på Borgland Dolphin, samt minimering i bruken av disse. Det er etablert utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen. Vedlegg 12.4 SUBSTITUSJONSPLAN omtaler substitusjonsplaner for kjemikalier som inngår i boringen av brønnen. Det er installert renseanlegg for oljeholdig vann på Borgland Dolphin for å redusere transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (< 30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling. Mengden borekaks fastsettes av brønndesignet og lengden av brønnbanen. Et "slankt" brønndesign er valgt av operasjonelle hensyn og for å redusere utslipp til sjøbunn. TONAS har gjort en vurdering om hvorvidt utboret kaks fra den planlagte boreoperasjonen skal gå til utslipp eller sendes til land for avfallshåndtering. Faktorer som er blitt vurdert er bunnforholdene på lokasjonen, utslipp til luft i forbindelse med transport av kaks til land, samt utslipp til luft ved forbrenning på land. Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske (som inneholder kun gule og grønne/plonor kjemikalier) vurderes å være det mest miljøvennlige alternativet. Operasjonelle utslipp til luft To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 mens de to andre i Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer og en reduksjon i NOx-faktor (BAT). Påvirkning på andre aktiviteter i området Det er gjort kartlegginger av fiskeri og skipstrafikk i området for å identifisere høyaktivitetsperioder. Operasjonen forventes ikke å komme i konflikt med andre aktiviteter i området i boretidspunktet. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen. 23

27 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges å brukes og slippes ut under boring av Rome West. TONAS vurderer at den planlagte aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlig negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig, på bakgrunn av kjemikalievalg og fokus på å redusere skadelige utslipp. Kjemikalier klassifisert som gule er nedbrytbare og har derfor lite potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Kjemikalier som er klassifisert i gul Y1-kategori forventes å være fullstendig nedbrytbare, mens kjemikalier i gul Y2-kategori forventes nedbrutt til produkter som ikke er miljøfarlige. Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet. Det er planlagt for bruk av et rødt kjemikalie i den oljebaserte borevæsken, dette går ikke til utslipp. Svarte kjemikalier som er omsøkt for bruk holdes i lukkede systemer og vil under normalt ikke gå til utslipp. Det er per dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Ved boring av brønnen vil vannbaserte borevæskekjemikalier (grønn/plonor og gul) og generert borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske gå til utslipp. Borekaks All borekaks generet ved boring med sjøvann/bentonittpiller og vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø. Ved utslipp vil kaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakset er finpartikulært materiale som raskt vil fortynnes i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfauna i et meget begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Utslipp av borevæskekjemikalier Ved boring av topphullseksjonen vil sjøvann/bentonitt gå til utslipp. Vannbasert borevæskekjemikalier med grønn/plonor og gul går til utslipp fra reservoarseksjonen som bores med væskesystemet KCl/Pol/GEM. Kjemikaliene er vannløselige eller partikulære og vil fortynnes i vannmassene. Det planlagte utslippet vil ikke bioakkumulere i marine organismer og er helhetlig vurdert til ikke å påføre betydelig skade på miljøet. Utslipp av sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene (grønn/plonor og gul/y2) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet. BOP-kontrollvæske De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved utskiftning eller testing av system under aktivitetsperioden. Kjemikaliene er klassifisert som gule og grønne/plonor, med prosentvis mengde Y1-klassifisert stoff i den ene væsken (13,6 % for Pelagic 50 BOP fluid concentrate). Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige. 24

28 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP Riggvaskemidler Riggvaskemidlet på Borgland Dolphin er et vannbasert vaskemiddel til bruk for utstyrs- og dekksvask. Produktet består av flere tensider løst i vann og har gul miljøklasse. Komponentene er uorganiske eller lett biologisknedbrytbare og blir fortynnet til bruksløsning før bruk. Kjemikaliene som benyttes i vannseparatoren er av gul og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. TONAS vurderer utslipp av disse kjemikaliene gjennom anlegget til ikke å ha negativ miljømessig betydning. Gjengefett Gjengefettet benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes å ikke ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefett som er planlagt brukt består av omtrent 99 % stoff med gulklassifisering. Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering eller ved spesielle problemer. De aktuelle borerelatere beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og er klassifiserte gule/y1 og grønne/plonor. Borgland Dolphin har nylig substituert det svarte fluorholdig AFFFbrannskummet til et "RE-HEALING RF3, 3% Low Viscosity Freeze Protected Foam Concentrate" som har rød miljøklassifisering. Utslipp til luft Miljøeffekten av CO 2 -utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer globale karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. 25

29 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Kapitlet omfatter et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for 16/5-7 Rome West (ref./08/), samt TONAS sitt forslag til oljevernberedskap. 9.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler er: Styringsforskriftens 16, som b.la. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser Rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon, 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk Olje og Gass sine veiledninger for denne type analyser, basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte Avgrensningsbrønn 16/5-7 Rome West ligger om lag 3 km vest for letebrønn 16/5-6 Rome. Brønndesign er tilnærmet det samme som for Rome brønnen og reservoaret antas å ha marginalt dårligere strømingspotensial. Samme referanseoljen er valgt for begge brønnene. Basert på dette er "Blowout & kill"-analysen (ref./07/) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene for Rome, vurdert gyldig også for Rome West (ref./16/). Beregnede utblåsningsrater for Rome West vil være identiske eller litt lavere enn for Rome brønnen. Oljedriftssimuleringene for Rome ble gjennomført for hele året med MEMW 7.01 og borelokasjonene ligger innenfor samme anlyserute. Oljedriftsimuleringene er derfor dekkende også for Rome West og det har ikke vært nødvendig å kjøre nye simuleringer. Miljørisiko- og beredskapsanalysen for Rome dekket fire perioder, og beskriver miljøforhold og beredskapsforhold som er gyldige også for Rome West. For avgrensningsbrønn 16/5-7 er det gjennomført en full reberegning av miljørisiko for aktivitetsperioden. Denne er rapportert i et memo (ref./10/). Beredskapsanalysen for Rome dekker beredskapsbehov for hele året, (ref./09/), memoet med tilleggsberegning for Rome West inneholder en reberegning av emulsjonsmengder med bakgrunn i klimaendringene for perioden. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav TONAS har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt mot. TONAS har også formulert ytelseskrav for oljevernberedskap, som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. 26

30 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav Akseptkriterier for miljørisiko TONAS har etablert akseptkriterier (ref./11/) for aktiviteten, i samsvar med selskapets overordnede retningslinjer og kriterier for risikostyring. I Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./12/) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt (per år). TONAS har valgt å benytte noe strengere akseptkriterier enn eksempelet vist i Norsk Olje og Gass sin veileder, og har utarbeidet operasjonsspesifikke akseptkriterier som vist i Tabell 9.1. Tabell 9.1 TONAS sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten. Konsekvenskategori Betegnelse Varighet av miljøskade Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) Mindre Moderat Betydelig Alvorlig 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) 1,0 x ,5 x ,14 x ,5 x 10-5 Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabel og risikoreduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, i analysen er 50 % av akseptkriteriet benyttet. Ytelseskrav til oljevernberedskap TONAS har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse er tilsvarende kravene anvendt av Statoil og inngår som grunnlaget for beredskapsanalysen for oljevern. 27

31 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav Tabell 9.2 TONAS sine ytelseskrav til oljevernberedskap. Element Relevant for Krav Dimensjonerende hendelse Inngangsdata Tap av brønnkontroll Dimensjonerende rate Inngangsdata Vektet strømningsrate Omfang av respons Alle barrierer Tilstrekkelig kapasitet i hver barriere, definert slik: Åpent hav: Emulsjonsmengden som følger av vektet rate. Kystnært: 95-prosentil av største strandede mengde emulsjon, hensyntatt effekten av beredskap i de foregående barrierer. Responstid for første system Barriere 1a Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid Responstid for full barriere Barriere 1a og 1b Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid, senest innen 95-prosentil av minste drivtid til land fratrukket 6 timer Responstid kystnært Barriere 2 og 3 95-prosentil av minste drivtid til berørte prioriterte områder Kartlegging Alle barrierer Effektiv kartlegging av forurensningen, uavhengig av sikt og lysforhold 9.4 Dimensjonerende hendelser Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Fordelingen mellom sannsynligheten for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er 18/82 (ref./13/). For 16/5-6 Rome ble det gjennomført en brønnspesifikk vurdering av utblåsningsfrekvens (ref./14/). Vurderingen ble utført i en workshop hvor fagekspertise innen geologi, brønndesign, boring, HMS og risikovurdering deltok og gjennomgikk sentrale elementer ved bla. formasjonen, brønndesignet og borekontraktøren. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll ble vurdert å være 3,81 x Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra Rome er foretatt av Add Energy, (ref./07/). Uten endringer i inngangsdata, som ville medført økte rater, er analysene vurdert til også å være gyldige for Rome West (ref./16/). Overflateutblåsning Ratene ved et overflateutslipp ble plassert i følgende fire grupper (ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringene): Rundt 2625 Sm3/d (varierende fra 1920 til 2950 Sm3/d) (62 % av overflateutslippene) Rundt 4216 Sm3/d (varierende fra 3910 til 4700 Sm3/d) (31 % av overflateutslippene) 28

32 9.4 Dimensjonerende hendelser Rundt 6844 Sm 3 /d (varierende fra 5830 til 8780 Sm 3 /d) (5 % av overflateutslippene) Sm 3 /d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (1,5 % av overflateutslippene) Vektet utstrømningsrate ved en overflateutblåsning er beregnet til 3496 Sm 3 /d. Sjøbunnsutblåsning Restriksjoner i strømningsveiene fører til økt innblanding i vannmassene ved eventuelle utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er utslippsratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP. Ratene ved et sjøbunnsutslipp ble plassert i følgende fem grupper (ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringene): Rundt 2625 Sm 3 /d (varierende fra 1920 til 2950 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP) (62 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 4983 Sm 3 /d (varierende fra 4290 til 5830 Sm 3 /d) (5 % åpen BOP, ved åpent hull) (7,7 % av sjøbunnsutslippene) Rundt 4109 Sm 3 /d (varierende fra 3540 til 4580 Sm 3 /d) (100 % åpen BOP, utslipp gjennom borestreng og annulus) (27 % av sjøbunnsutslippene) 8260 Sm 3 /d (100 % åpen BOP, og utstrømning fra øvre del av reservoaret og åpent hull) (1,8 % av sjøbunnsutslippene) Sm 3 /d (ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og BOP er 100 % åpen) (1,5 % av sjøbunnsutslippene) Vektet utstrømningsrate ved en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 3455 Sm 3 /d. 29

33 9.4 Dimensjonerende hendelser Dimensjonering av oljevernberedskap TONAS dimensjonerer oljevernberedskapen etter definerte ytelseskrav beskrevet i kapittel 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav, hvor emulsjonsmengder som følge av vektet rate ved et overflateutslipp er et av kriteriene. I analysen diskuteres også konsekvensene de ulike utblåsningsratene har for beredskapsbehovet. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner kan påvirke beredskapsbehovene. 9.5 Egenskaper til referanseoljen Basert på kunnskap om forholdene i reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felt, er Luno II valgt som referanseolje. Råoljen danner emulsjon med ulikt vanninnhold under ulike temperaturer. Ved sommerforhold (13 C) har emulsjonen et maksimalt vanninnhold på 41 %, mens den ved vinterforhold (5 C) har et maksimalt vanninnhold på 38 % (ref./15/). Dispergerbarhet Emulsjonen som dannes har et begrenset vindu for kjemisk dispergering. Ved sommerforhold er emulsjonen kjemisk dispergerbar i 24 timer ved 2 m/s vind, 9 timer ved 5 m/s, 3 timer ved 10 m/s og 1 time ved 15 m/s. I senere tidssteg har emulsjonen redusert dispergerbarhet, eller den vurderes som ikke dispergerbar. Levetid på havoverflaten Luno II har en lang levetid på havoverflaten ved lave og moderate vindstyrker. Ved sterkere vind er nedblandingen betydelig høyere og restmengder på overflaten blir raskt mye lavere. Ved 13 C (sommerforhold) og 5 m/s vind er 53 % av oljen igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved samme vindhastighet og en temperatur på 5 C (vinterforhold) er 56 % igjen på overflaten etter 5 døgn. Ved sterk vind (15 m/s) er det ikke olje igjen på overflaten etter 96 timer, både sommer og vinter. Emulsjonens egenskaper ved sommerforhold og 10 m/s regnes som representative for Rome West i den planlagte boreperioden. Ved disse forholdene er ca. 40 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 15 % etter 5 døgn. 9.6 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet i kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet. Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. Analyseperioden er definert med utgangspunkt i antatt borestart ultimo august En utblåsning kan kun skje i forbindelse med boring i oljeførende lag. Analyseperioden for miljørisiko starter derfor ved dette tidspunktet (konservativt antatt i september). Deretter legges det til 30 dager, som vil representere en midlere varighet av en utblåsning, samt 30 dagers følgetid (dvs. at oljen følges i 30 dager etter at et utilsiktet utslipp er stanset). Den primære analyseperioden for Rome West er derfor september-november. Miljørisikoen beregnes for denne perioden. Beredskapsbehov er beregnet også per måned gjennom året i beredskapsanalysen for Rome, emulsjonsmengder som kan forventes i perioden september-november er vist i memo med tilleggsberegning for Rome West (ref./10/). 30

34 9.7 Naturressurser i området 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysens kapittel 4 (ref./09/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) fra 2014 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Rome West. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil være å anse som områder der gyting kan foregå. I perioden september-november er det kun tobis (Ammodytes marinus) som gyter nær lokasjonen (vinter, rundt årsskiftet). Et eventuelt overlapp forventes kun å være aktuelt i siste del av svært langvarige hendelser. Tobis er bunngyter og forventes kun berørt av olje som treffer havbunnen Sjøfugl Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare overfor oljeforurensning, og trekkmønstre, og som vil påvirke deres utbredelse over året. Det er også relevant å dele dem inn etter deres geografiske tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært. Boringen av Rome West planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med høsttrekket og første del av overvintringen. Sjøfugl i analyseområdet Pelagiske dykkere Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle fugleartene i åpent hav som det finnes datasett for i SEAPOP. Alke, lomvi og lunde (alkefugl) har helårlig tilstedeværelse, mens alkekonge hekker i Barentshavet, men ankommer Nordsjøen og Skagerrak/Oslofjorden for overvintring etter avslutning av hekkesesongen. Kystbundne dykkere Kystbundne dykkere, som flere arter av lommer, dykkere og ender, er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden. Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Enkelte av artene har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder iht. datasettet. Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOP-datasettene er individuell og månedsoppløst. Miljørisikoanalyse er foretatt for samtlige arter for alle månedene i analyseperioden. Pelagiske og kystbundne overflatebeitere Havhest, havsule og krykkje er til stede hele året i analyseområdet i åpent hav. Runde er en viktig hekkekoloni for disse artene i Sør-Norge. Kystnært er krykkje til stede hele året, mens havhest er til stede deler av året, men hele hekkeperioden (mars til august). Sildemåke er til stede i analyseområdet hele året, men har en sterkere tilstedeværelse sommerstid (SEAPOPs kystnære datasett). 31

35 9.7.2 Sjøfugl Spesielt viktige områder for sjøfugl Det finnes en lang rekke viktige områder for sjøfugl langs kysten fra Rogaland i sør til Lofoten og Vesterålen i nord, inkludert bla. Nord-Jæren, Utsira og Sula. Ved mer langvarige hendelser kan Runde, Smøla, Frøya/Froan, Vega, Lovunden og Røst treffes av olje. Områdene er sentrale hekkelokaliteter, og flere er også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høst- og vårperioden, samt overvintringsområder for en lang rekke arter. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom. En mer utførlig beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (Ref./09/) (for arter med stor bestandsandel innenfor influensområdet) eller på nettsted etablert i forbindelse med utarbeidelse av analysen (samtlige arter, norske bestander). Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, vårtrekk og hekkesesong er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning Marine pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom både Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Voksne seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Kystselenes unger er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er sårbarheten derfor høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Analyseperioden sammenfaller med deler av kasteperioden i september-desember. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i juni og juli, og har hårfelling i august, potensialet for konflikt med steinkobbe er derfor mindre enn for havert. Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Nisens viktige område er sør i Nordsjøen, og arten forventes å kunne bli berørt. Nord i analyseområdet er det registrert viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus), i april til oktober. For spekkhogger (Orcinus orca) er perioden med særlig tilstedeværelse fra oktober til januar, denne forventes derfor ikke berørt. Flere andre arter er vanlige i Nordsjøen, bl.a. delfinartene kvitnos og kvitskjeving. 32

36 9.8 Drift og spredning av olje 9.8 Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 7.01 av MEMW (OSCAR), med oppdaterte data for vind og strøm. Det er gjennomført modellering av 27 kombinasjoner av utslippsrater og varigheter, tilsammen simuleringer (overflate- og sjøbunnsutblåsninger) fordelt over hele året av simuleringene er gjennomført i analyseperioden (september-november). Influensområdet for det mest sannsynlige sjøbunnsscenariet er vist i Figur 9.1 og for det mest sannsynlige overflatescenariet i Figur 9.2 Figur 9.1 Influensområde (sjøbunnsutslipp). Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et utslipp med laveste rate og korteste varighet ved et sjøbunnsutslipp. 33

37 9.8 Drift og spredning av olje Figur 9.2 Influensområde (overflateutslipp). Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et utslipp med laveste rate og korteste varighet ved et overflateutslipp. Figur 9.3 viser påslagsområdet på land for sjøbunnsutslipp, og Figur 9.4 for overflateutslipp. Den miljørettede risikoberegningen for Rome West (ref./10/) viser resultatene for flere av de andre kombinasjonene av rate og varighet. 34

38 9.8 Drift og spredning av olje Figur 9.3 Influensområde på strand. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute ved et sjøbunnsutslipp av laveste rate og korteste varighet. 35

39 9.8 Drift og spredning av olje Figur 9.4 Influensområde på strand. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute ved et overflateutslipp av laveste rate og korteste varighet. Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten i analyseperioden beregnet til 92,4 % 95-persentilen av størst strandet mengde er tonn emulsjon (ikke medregnet effekten av beredskapen som etableres for Rome West). 95-persentilen av minste drivtid er 7,1 døgn. 36

40 9.8 Drift og spredning av olje Merk at bruken av versjon 7.01 av oljedriftsmodellen samt driverdata (strøm og vind) med høyere oppløsning vil, under ellers like forhold, kunne medføre et større influensområde på overflaten fra sjøbunnsutslipp, og potensielt vesentlig høyere miljørisiko, enn i analyser gjennomført med forrige versjon av modellen og strømdatasett med lavere oppløsning. 9.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen (ref./10/) er gjennomført for alle artene av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand, samt for utvalgte arter av fisk. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nyeste tilrettelagte data for kystnær tilstedeværelse (2015) og i åpent hav (2013) Fisk Oljekonsentrasjoner i vannsøylen (THC), hentet fra et sjøbunnsutslipp med rate nærmest over vektet, varighet nærmest vektet og restriksjon i utstrømningsveien (4983 Sm3/døgn i 15 døgn), er benyttet i en "Trinn 1" miljørisikoanalyse for fisk. Av de artene som har gyteområder innen influensområdet, er det kun tobis som har en gyteperiode som i noen grad overlapper med analyseperioden. Miljørisikoanalysen viser at konsekvensen for tobis ved et utilsiktet utslipp ifm. boringen av Rome West er svært begrenset. Figur 9.5 viser er det ingen deler av gyteområdene til tobis som overlapper med områder med mer enn 50 ppb THC. Miljørisikoen for fisk ansees å være minimal i perioden september-november (Ref./10). Figur 9.5 Overlapp med gytefelt for Tobis. Gjennomsnittlige THC-konsentrasjoner i øvre del av vannsøylen etter et sjøbunnsutslipp med 5 % åpning i BOP, rate over vektet rate og 15 dagers varighet, vist med gyteområder for tobis, som gyter i nærheten av lokasjonen om vinteren. 37

41 9.9.2 Sjøfugl Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i vedlegg til miljørisiko- og beredskapsanalysen for Rome (ref./09/). Resultatene av miljørisikoberegningen for perioden september-november viser at den mest utsatte VØK-gruppen i analyseperioden er sjøfugl i åpent hav. Høyest miljørisiko er beregnet for havhest, med rundt 6,4 % av TONAS sine akseptkriterier i skadekategorien Moderat. Miljørisiko for alkekonge er 6,3 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Alvorlig", 6,1 % i "Betydelig", 3,3 % i "Moderat" og 0,5 % i "Mindre". Figur 9.6 Figur 9.6 Miljørisiko - åpent hav. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfugl i åpent hav (september-november). I Norskehavet er miljørisikoutslaget for alkekongen 1,9 % av akseptkriteriet i "Betydelig" og 1,8 % i "Alvorlig". For de øvrige artene er miljørisikoutslaget mindre enn 2,5 % i alle kategorier. Utslagene i Barentshavet er mindre enn 0,01 % av akseptkriteriet i alle kategorier. Høyest miljørisiko i de kystnære datasettene i september-november er beregnet for taffeland, med rundt 2 % av TONAS` akseptkriterium i skadekategorien "Alvorlig". Deretter følger toppdykker, toppand, laksand og dvergdykker, som alle har høyeste utslag i skadekategori "Moderat" med ca. 0,4 % av akseptkriteriet. Miljørisikoen for artene med de høyeste utslagene kystnært er vist i Figur

42 9.9.2 Sjøfugl Figur 9.7 Miljørisiko - kystnært. Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfugl kystnært (september-november) Marine pattedyr Det er gjennomført kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for kystselene steinkobbe og havert kystnært på fastlandet for september-november. Miljørisiko for havert er et utslag av overlapp med kasteperiode for denne arten, mens steinkobbe er nesten ferdig med sine mest sårbare perioder og dermed ikke slår ut i miljørisiko i like stor grad. Det var høyest utslag i miljørisiko for havert sør for Stad, med ca. 6,1 % av akseptkriteriet i skadekategori «Betydelig» for denne havertbestanden. For steinkobbe er det høyeste utslaget på Oslofjorden-Skagerrak-bestanden, med ca. 0,2 % av akseptkriteriet i skadekategori «Moderat». For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter er tilstede i egnede kystområder og vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. 39

43 9.10 Beredskapsanalyse 9.10 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (ref./09/), som er innen rammene av Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse ( Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid. Oljedriftsberegninger er gjennomført med historiske data av vind og bølgeforhold. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lysforhold, bølge-, temperatur- og vindforhold i området i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som TONAS har satt for aktiviteten. I analysen er det lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenarier som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap. Miljørisikoanalysen identifiserer områder hvor konsekvenser av et akuttutslipp kan være store. Disse resultatene er bla. benyttet til å identifisere fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og ved kysten. Utblåsningsrater Utstrømningsratene fra brønnen ved eventuelt tap av brønnkontroll er simulert til mellom 1920 og Sm 3 /d. Vektet rate for en overflateutblåsning er 3496 Sm 3 /d, mens vektet rate for en sjøbunnsutblåsning er 3455 Sm 3 /d. Bekjempelsesstrategi Emulsjonen som referanseoljen (Luno II) danner ved utslipp til sjø har en begrenset kjemisk dispergerbarhet. Mekanisk opptak anses av den grunn som primær bekjempelsesstrategi. Et beslutningsgrunnlag for valg av de tiltak som gir lavest netto miljøkonsekvens vil imidlertid utarbeides som en del av den brønnspesifikke beredskapsplanen. Virkningen av beredskap Virkningen av beredskapen på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere drift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene og dermed kortere levetid på sjøen. Prioriterte områder Utvalgte områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak, med følgende fokus: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering De ni prioriterte, utvalgte områdene for Rome West er (rangert etter kortest beregnet drivtid til kysten); Utsira, Nord-Jæren, Karmøy, Austevoll, Bømlo, Ytre Sula, Ognabukta, Atløy-Værlandet og Onøy (Øygarden). Områdene har beredskapsmessige utfordringer av ulike slag, blant annet med hensyn til strøm- og tidevannsforold, potensiale for remobilisering av olje, tilkomstmuligheter, samt utfordrende strandtyper. 40

44 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsanalysen (ref./09/) for 16/5-6 Rome, reberegning for 16/5-7 Rome West (ref./10/), og TONAS sine ytelseskrav til beredskap, er det anbefalt en beredskapsløsning med følgende hovedelementer for den omsøkte aktiviteten: Deteksjon og kartlegging Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (oljedetekterende radar og IR kamera) og visuelle observasjoner. Sensorer vil bli betjent av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 9 timer (fartøy i stående beredskap ved Sleipner/Volve, med sleper fra Redningsselskapet i Haugesund). Fullt utviklet barriere 1a og 1b, med ytelse tilsvarende 3 systemer, vil kunne etableres innen 14 timer. Men, med bakgrunn i anbefalinger fra NOFO, søker TONAS om en responstid for fullt utviklet barriere 1a og 1b på 19 timer. Det sikrer at et system kan mobiliseres fra NOFOs base i Stavanger og dermed tilgang til a) en InnsatsLeder Sjø (ILS) fra NOFO, b) en aerostat for fjernmåling og c) større dekksplass enn det som vanligvis er tilgjengelig på fartøy i stående beredskap. Det siste vurderes som en ubetinget fordel ved bekjempelse av høyviskøs olje/emulsjon, slik som Luno II. Slepere vil bli mobilisert via NOFOs avtaler. Beredskapsbehovet i barriere 1 b er beregnet med utgangspunkt i ytelsestall for HiVisc-systemer. Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser er presentert i Tabell 9.3 og Tabell 9.4. Tabell 9.3 OR-fartøy. Responstid for aktuelle oljevernfartøy for den omsøkte aktiviteten. Beredskapsressurs Avstand til Rome (n.m.) Frigivelsestid og utsetting (timer) Gangtid (timer) Total responstid (timer) Sleipner/Volve, stående beredskap Balder, stående beredskap Ula/Gyda/Tambar, stående beredskap NOFO-base, Stavanger OR-fartøy 41

45 9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Tabell 9.4 Slepefartøy. Responstid for aktuelle slepefartøy for den omsøkte aktiviteten. Beredskapsressurs Avstand til Rome (n.m.) Frigivelsestid og utsetting (timer) Gangtid (timer) Total responstid (timer) Redningsselskapet, Haugesund Redningsselskapet, Egersund Redningsselskapet, Kleppestø Redningsselskapet, Måløy Slepefartøy Kystnær beredskap I analyseperioden vil en kapasitet tilsvarende 9 kystsystemer fordelt på totalt 9 prioriterte områder dekke aktivitetens behov for en kystnær beredskap. Responstiden for systemene settes lik 95persentilen for minste drivtid til områdene. Tabell 9.5 viser treffsannsynlighet, dimensjonerende drivtid og emulsjonsrate (95-persentil) inn til barriere 2, med og uten effekt av beredskapen som etableres i barriere 1, for de 10 utvalgte områdene som har en minste drivtid < 21 døgn. Tabell 9.5 Kystnær beredskap. Treffsannsynlighet, dimensjonerende drivtid og emulsjonsrate (95-persentil) inn til barriere 2, med og uten effekt av beredskapen som etableres i barriere 1, for de 10 utvalgte områdene som har en minste drivtid < 21 døgn. 42

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 16/5-6 Rome i PL 776 FORKORTELSER 1 1 SAMMENDRAG 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 4 2.1 Geografisk lokasjon, borerigg og

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Document last updated :11 CEST

Document last updated :11 CEST Document last updated 27-07-2015 16:11 CEST Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 34/4-14 S Beta Statfjord Nord i lisens PL 375 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

TULLOW. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i lisens PLS07

TULLOW. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i lisens PLS07 TULLOW Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for boring av letebrønn 31/10-1 Lupus i lisens PLS07 Document No.: 31jl0-l-HSE-OOS Document Owner: Director Drilling --. - - - -~ -.._-

Detaljer

Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571

Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571 Suncor Energy Norge AS Postboks 269 4002 STAVANGER Oslo, 04.09.2015 Deres ref.: 14-01356-SUN-WD-APL 00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/7404 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591 FORKORTELSER 1 OPPSUMMERING 1 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus, PL507

Boring av letebrønn 31/10-1 Lupus, PL507 Tullow Oil Norge AS Tordenskiolds gate 6 B 0160 OSLO Oslo, 9. mai 2014 Deres ref.: 31/10-1-HSE-005 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1965 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Boring av letebrønn 31/10-1

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er:

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5 2.2 Geografisk

Detaljer

4.2 Andre planlagte utslipp til sjø... 22

4.2 Andre planlagte utslipp til sjø... 22 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER... 1 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON... 4 2.1 Geografisk lokasjon... 4 2.2 Havbunnsundersøkelse... 6 2.3 Borerigg... 7 2.4 Forsyningstjenester...

Detaljer

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494

Boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø, PL494 Det Norske Oljeselskap AS Bryggetorget 1, Aker brygge 0250 Oslo Oslo, 08.05.2014 Att: Kjell Jødestøl Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1961 Saksbehandler: Bent Barman Skaare

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 3/7-11 S Otta/Vinstra i PL 539

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 3/7-11 S Otta/Vinstra i PL 539 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER... 1 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON... 5 2.1 Geografisk lokasjon... 5 2.2 Havbunnsundersøkelse... 7 2.3 Borerigg... 8 2.4 Forsyningstjenester...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 6406/12-3S & A, PL 586 Pil & Bue Document last updated 18-06-2013 17:46 CEST Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnene 6406/12-4 S & A og 6406/12-5 S & A Document last updated 18-12-2014 13:57 CET 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 2 GENERELL

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579

Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel i PL 579 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 19.01.2015 Deres ref.: P579-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12183 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 33/2-2 Morkel

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg 1 av 11 Miljødirektoratet v/ Angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 26.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6406/6-5 Jasper Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 18.02.2015 Deres ref.: #1034109 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/606 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-27 på lisens PL 338 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7321/4-1, Gråspett DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba

Boring av letebrønn 6507/11-11, Zumba Tullow Oil Norge AS Tordenskiolds gate 6 B 0160 OSLO Oslo, 24.04.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1664 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av letebrønn 6507/11-11,

Detaljer

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v/ Audhild Lofnes Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W ED-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13972 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 15/6-13

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199

Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL 148B/199 Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 19.08.2013 Deres ref.: AU-EPN D&W DNO-00184 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/564-8 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Rekomplettering av brønn 6406/2-S-1 H på Kristin PL

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE. Årsrapport for Atla feltet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser... 5 2. FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING... 5 3. OLJEHOLDIG VANN... 5 4. BRUK

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7122/7-7 S Goliat West Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338

Boring av letebrønn 16/1-24 Gemini, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker v/ Axel Kelley Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: P338-LUN-S-RA-3018 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13282 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 16/1-24

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6608/10-18 Cape Vulture Appraisal, PL 128 D Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens PL 338

Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Deres ref.: 002305 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Oslo, 19.01.2017 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av avgrensningsbrønn 16/1-27 i lisens

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 7220/2-1 Isfjell AU-EPN D&W EXNC-00702

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 7220/2-1 Isfjell AU-EPN D&W EXNC-00702 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Ramme for aktiviteten... 6 3 Generell informasjon... 7 3.1 Beliggenhet og lisensforhold... 7 3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten... 8 3.3 Boring

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/5-7 Terne NO-EX-558-B017-ER-S-GA-0001 0 01.11.13 Endelig versjon Rev Nr. Dato Beskrivelse Ansvarlig for dette dokumentet

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av to produksjonsbrønner og en vanninjektor på Odafeltet Spirit Energy Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Årsrapport Rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Utslipp fra letevirksomhet Tullow Oil Norge AS. Document No.

Årsrapport Rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Utslipp fra letevirksomhet Tullow Oil Norge AS. Document No. Årsrapport 2016 Rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Utslipp fra letevirksomhet Tullow Oil Norge AS Document No.: DM#8679 Rev. No. Date Reason for issue Prepared by Checked by Approved by Draft

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 8/10-7 S og avgrensningsbrønn 8/10-8 S Spirit Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420

Boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS Karenslyst allé 53 0279 Oslo Oslo, 1.7.2014 Deres ref.: J2014-000656 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/2887-9 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/1-13 Balcom Wellesley Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

À Ã Õ Õ Œ fl Œ Ã. fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ

À Ã Õ Õ Œ fl Œ Ã. fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ Ã Ãfl fl Õ À Ã Õ Õ Œ fl Œ à fl à fl Ã Ã Ó ÔÏ Ÿ à fl À à fl Œ fi à fl Œ à Œ Œ fl Ã Õ Œ Ã Õ fi À INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FELTETS STATUS... 3 1.1. Generelt... 3 1.2. Produksjonen på feltet... 5 1.3. Utslippstillatelser...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III OMV Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet

Tillatelse til pluggeoperasjoner i letebrønn 6407/7-4 og produsent 6407/7-A-16 H på Njordfeltet Statoil Petroleum AS Njord 4035 STAVANGER Oslo, 12.08.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ENV-00010 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1864 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Tillatelse til pluggeoperasjoner i

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 29.09.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00143 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 644 B - Letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til installasjonsfasen for Johan Sverdrup fase I Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 - Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 14.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10435 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til permanente

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Draupner S/E Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-19 S Orion

Boring av letebrønn 35/11-19 S Orion Wintershall Norge AS Postboks 230, Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 21.04.2016 Deres ref.: OR00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2179 Saksbehandler: Eirik Drabløs Pettersen Boring av letebrønn

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 36/1-3 Presto Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

AU-TPD DW ED Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 77

AU-TPD DW ED Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 77 letebrønnene 7121/8-1 Blåmann med Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 77 Innhold 1 Sammendrag... 6 2 Ramme for aktiviteten... 8 3 Havbunnsundersøkelser og sårbar bunnfauna... 8 3.1

Detaljer