Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for letebrønn 3/7-11 S Otta/Vinstra i PL 539

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER SAMMENDRAG INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Geografisk lokasjon Havbunnsundersøkelse Borerigg Forsyningstjenester AKTIVITETSBESKRIVELSE Brønndesign Tidsestimat PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Borevæskeprogram Sementeringsprogram Kjemikalier for brønnopprensking og test Rigg- og hjelpekjemikalier Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Utboret borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT VED KRAFTGENEREING UTSLIPP TIL LUFT VED BRØNNTESTING AVFALLSHÅNDTERING RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Krav om miljørisiko og beredskapsanalyse Gjennomførte analyser Akseptkriterier og ytelseskrav Dimensjonerende hendelser Egenskaper til referanseolje... 39

3 9.6 Lokasjon og tidsperiode Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Sensitive strandområder Bunnfauna Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Sensitive strandområder Bunnfauna Beredskapsanalyse Forslag til beredskap mot akutt forurensning KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING REFERANSER VEDLEGG Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk Substitusjonsplan... 66

4 Figurliste 2.1 Lokalisering av letebrønn 3/7-10 S Otta/Vinstra Rowan Viking Brønnskisse for 3/7-11 S Vinstra øst Brønnskisse for 3/7-11 A Otta øst Brønnskisse for 3/7-11 B Vinstra vest Illustrasjonsbilde av brennerbom Influensområde på sjøoverflate - totalstatistikk Influensområde på sjøoverflate Influensområde på strand med eksempelområder Influensområde i vannsøyle Konfliktområde for hyse Gytefelt for tobis i Nordsjøen (herunder SVO i Norske farvann) Bidrag til yngeltap Miljørisiko i åpent hav i analyseperioden Miljørisiko for sel Sannsynlige oljemengder i niseområder... 56

5 Tabelliste 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Kontaktdetaljer for søknaden Generell brønninformasjon Oversikt over hullseksjoner og dybder Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske Systemer og systemvolum på Rowan Viking som krever HOCNF-datablad iht. Aktivitetsforskriften Beregnet mengde kaks generert ved boring Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting Utslipp til luft fra kraftgenerering Testsekvens - Otta øst-prospektet Testsekvens - Vinstra øst-prospektet Testsekvens - Vinstra vest-prospektet Utslipp til luft ved brønntest MOL Norge sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten MOL Norge sine ytelseskrav for oljevernberedskap Rate- og varighetsmatrise for sidesteg B, Vinstra vest (modifisert etter Add Energy, 2018, ref./08/) Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time Totaloversikt over omsøkte mengder kjemikalier for boring av Otta/Vinstra Kjemikalieforbruk og utslipp av vannbasert borevæske for boring av Otta/Vinstra (S) Kjemikalieforbruk av oljebasert borevæske for boring av Otta/Vinstra (S, A & B) Kjemikalieforbruk og utslipp for sementering for boring av Otta/Vinstra (S, A & B) Kjemikalieforbruk og utslipp ved testing for Otta/Vinstra (S, A & B) Kjemikalieforbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier for boreoperasjonene på Otta/Vinstra... 65

6 12.7 Forbruk under aktuell operasjonsperiode av kjemikalier i lukkede system med årlig forbruk over 3000 kg pr. år Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk for boring av brønn Otta/Vinstra Brannskum med utvidet miljøklassifisering på Rowan Viktig Substitusjonsplan for bore- og sementkjemikalier planlagt benyttet for boring av Otta/Vinstra Substitusjonsplan for riggkjemikalier planlagt benyttet for boring av Otta/Vinstra... 67

7 FORKORTELSER ALARP BAT BOD BOP DFU DNV-GL DST HI HMS HOCNF IMO IR MEMW MD MIRA MSL NE-systemet NEMS CHEMICAL NINA NOFO OSCAR OR PL PLONOR ROV RKB SEAPOP SG SSD SVO TD TFO THC TVD As Low As Reasonably Practicable Best Available Technology Bionedbrytbarhet Blow Out Preventer (utblåsningsventil) Definerte fare- og ulykkessituasjoner Det Norske Veritas Drill Stem Test Havforskningsinstituttet Helse, miljø og sikkerhet Harmonized Offshore Chemical Notification Format International Maritime Organization Infrarød Marine Environmental Modelling Workbench Measured Depth Metode for Miljørettet Risikoanalyse Mean Sea Level Nordøstlige systemet Database for miljødokumentasjon på kjemikalier Norsk Institutt for Naturforskning Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) Oil Recovery Produksjonslisens Pose Little or No Risk Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl Specific Gravity Species sensitivity distribution Særlig verdifullt område Total Depth Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Hydrocarbon Concentration Total Vertical Depth Page 1 of 67

8 1 SAMMENDRAG MOL Norge AS søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 3/7-11 S Otta/Vinstra med sidesteg i PL 539 i Nordsjøen. Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningsloven 11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/). Prospektet Brønnen er lokalisert i sørlige del av Nordsjøen på ca. 66 m vanndyp. Korteste avstand til norsk fastland er ca. 243 km (Lista). Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner i prospektene Otta og Vinstra. Referanseolje er Ula råolje for Vinstra-reservoarene og Trym kondensat for Ottareservoaret. Forventede totale dyp for de tre løpene i Otta/Vinstra er: Hovedløp 3/7-11 S Vinstra øst: 4060 m TVD/RKB / 4305 m MD/RKB Sidesteg 3/7-11 A Otta Øst: 3605 m MD/RKB / 3715 m TVD/RKB Sidesteg 3/7-11 B Vinstra vest: 3662 m TVD/RKB / 4290 m MD/RKB Brønn Otta/Vinstra vil bli boret med den oppjekkbare riggen Rowan Viking. Boretiden er estimert til totalt 175 dager (inkl. dager ved funn og tre brønntester) og forventet oppstart er april Havbunn En geofysisk borestedsundersøkelse og en miljømessig vurdering av området er gjennomført. Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera. Det er ikke påvist svampsamfunn eller koraller i nærområdet. Tobis er beskrevet under naturressurser og miljørisiko. Boreprogram Brønn Otta/Vinstra er planlagt som en avviksbrønn med følgende hullseksjoner for hovedløpet Vinstra øst (S); 36", 9 7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Sidesteget Otta øst (A) er planlagt med 8 1/2" hullseksjon og sidesteget Vinstra vest (B) med 12 1/4" og 8 1/2" hullseksjon. Det er planlegges for gjennomføring av inntil tre brønntester ved funn i brønnen. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget. Grunnet en relativ høy vinkel og utfordringer med hullstabilitet i lavere deler av brønnen, vil 17 1/2", 12 1/4" (S & B) og 8 1/2" (S, A & B) seksjonene bli boret med oljebasert borevæske. Forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Otta/Vinstra er presentert i Tabell 1.1 Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier Totalt pr. miljøklasse Forbruk grønn Forbruk gul Forbruk rød Forbruk svart Utslipp grønn Utslipp gul Utslipp rød Utslipp svart 11471,4 3886,9 80,7 0,2 874,3 69,3 0,0 0,0 Page 2 of 67

9 Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg Miljøvurdering av utslipp MOL Norge har vurdert det totale utslippet av kjemikalier og borekaks generert ved boring med vannbasert borevæske til ikke å ha negative konsekvenser på borested eller tilstøtende områder. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. All borekaks generert fra boring med oljebasert borevæske vil bli sendt i land for behandling. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Utslipp til luft skyldes avgasser fra dieseldrevne motorer på Rowan Viking og utslipp ved evt. gjennomføring av brønntest. Miljørisiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for Otta/Vinstra der sidesteget Vinstra vest (B) ansees dimensjonerende for miljørisiko og beredskap (ref./02/). Oljedriftsberegninger er gjennomført basert på full rate-/varighetsmatrise for hele året og miljørisikoanalyse er gjennomført basert på fullt utfallsrom. Analyseperioden er april til og med oktober med tilleggsperioder for hver tre-måneders sesong i hele året. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje, i hovedsak vil ligge i Nordsjøen, Skagerrak, samt i søndre deler av Norskehavet ved langvarige hendelser. Det kan i så fall forventes olje i britisk, dansk og svensk farvann og treff av kysten, spesielt i Danmark og Sverige. Total strandingssannsynlighet er i analyseperioden 38 % med 95-prosentil korteste drivtid på 15 døgn. 95-prosentil høyeste strandet mengde uten effekt av beredskap er 2980 tonn emulsjon. Miljørisiko er lav i åpent hav, der alkekonge er mest utsatt (konservativt datasett). Det er kun aktuelt med overflateutslipp og det er meget lav nedblanding av olje i vannmassene. For fiskeressurser er det et meget lite område med oljekonsentrasjoner over terskelverdi for skade. Det er et meget lite overlapp med områder det det kan foregå gyting av makrell og hyse. Det er gjennomført en egen studie av potensielle skader på tobis. Beredskapsbehovet mot akutt forurensning under boreperioden er forslått å omfatte 7 NOFOsystemer i havgående beredskap fullt utbygget innen 32 timer, som gir god robusthet av løsningen. Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen er inntil 1132 tonn gitt effekt av beredskap i vinterperioden som skal tas hånd om av den kystnære beredskapen. Lokasjonen ligger innenfor et område med god tilgjengelighet på "Oil Recovery" (OR)-fartøy. Nærmeste NOFO-base er i Stavanger. Ved en eventuell hendelse vil samarbeid med Danmark og Sverige om bekjempelse av olje under Kjøbenhavnavtalen komme til anvendelse gjennom Kystverket. På grunn av lange drivtider til prioriterte område stilles det ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært for disse områdene. Ressursbehovet kystnært er innenfor NOFO's kapasiteter i regionen. Ved strandrensing vil ressurser hentes gjennom NOFO's avtaler. Områder som kan treffes på kysten av Danmark må håndteres i samarbeid med danske myndigheter. Page 3 of 67

10 Det er gitt en oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalysen samt konklusjoner og anbefalinger om beredskap i kapittel 9. MOL Norge vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn Otta/Vinstra til å være lav sett opp mot MOL's akseptkreterier. Page 4 of 67

11 2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Bakgrunn for søknaden er utvinningstillatelse i PL 539 som ble tildelt i februar 2010 i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2009). MOL Norge overtok som operatør av lisensen og har 80 % eierandel. Lundin er lisenspartner med 20 % eierandel, (ref./03/). Tabell 2.1 viser kontaktinformasjon for søknaden. Tabell 2.1 Kontaktdetaljer for søknaden Kontaktdetaljer Navn Tittel Adresse Hermund Aasberg Environmental Advisor MOL Norge AS Trelastgata Oslo Organisasjonsnummer E-post HAasberg@molnorge.no Mobil MOL Norge har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav. Miljøstyring i MOL Norge Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften 11) beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. MOL Norge arbeider aktivt med å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger, fra vurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen (tidligfase vurderinger) til gjennomført boreoperasjon. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert. Målet for MOL Norge er å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon, minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø iht. selskapets HMSretningslinjer. Det er utarbeidet et eget HMS-aktivitetsprogram for Otta/Vinstra. Spesielle lisenskrav Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 539. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Otta/Vinstra. 2.1 Geografisk lokasjon Brønn 3/7-11 S Otta/Vinstra er lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, ca. 4,3 km fra Harald vest feltet på dansk side, 45 km øst for Valhall og 60 km øst for Ekofiskfeltene (ref./03/). Korteste avstand til fastland er ca. 243 km (Lista). Page 5 of 67

12 Vanndypet på lokasjonen er ca. 66 m. Planlagt oppstart er satt til 1. april Figur 2.1 viser et kart over lokasjon til 3/7-11 S Otta/Vinstra, sør i Nordsjøen. Tabell 2.2 gir en generell brønnoversikt. Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn 3/7-10 S Otta/Vinstra Page 6 of 67

13 Tabell 2.2 Generell brønninformasjon Parameter Verdi Utvinningstillatelse PL 539 Brønnidentitet Brønntype 3/7-11 S Otta/Vinstra Letebrønn Operatør MOL Norge AS (80 %) Lisenspartnere Lundin (20 %) Vanndyp Varighet på boreoperasjonen ca. 66 m MSL 116 dager ved tørr brønn i alle løp / 175 dager ved funn i alle løp (inkl. tre brønntester) Overflate lokasjon / Spud lokasjon Bredde-/ Lengdegrad ,171 N ,604 Ø UTM koordinater / Spudlokasjon ED50-UTM N Ø Planlagt totale dyp (TD) 2.2 Havbunnsundersøkelse 4060 m TVD/RKB / 4305 m MD/RKB Det er utført en geofysisk borestedsundersøkelse av Gardline Ltd (ref./04/) i perioden Et område på 5 km x 4 km ble undersøkt. Bunnen er grundig kartlagt med blant annet ekkolodd og sidesøkende sonar. Mer detaljerte undersøkelser av bunnforhold og fauna er gjennomført med undervannskamera ved borelokasjonen. Det er ikke registrert problemer med influks av vann fra grunne formasjoner i nærliggende brønner, men et tilfelle av grunn gass er registrert ca. 12 km unna. Ingen tegn til grunn gass innenfor 100 m fra borelokasjonen til 3/7-11 S Otta/Vinstra. Havbunnen i området er relativt ensartet og består hovedsakelig av veldig fin sand (silt og leire) med spredde skjellfragmenter. En kampestein, 0,3 m høy, er registrert ca. 115 m nordøst for lokasjonen. Havdypet i kartleggingsområdet er på ca m. Det er ikke registrert forekomster av koraller, svampsamfunn eller annen sårbar havbunnsfauna i området. Tobis Borelokasjonen til 3/7-11 S Otta/Vinstra ligger ca. 23 km nord for nærmeste tobisfelt på dansk sektor. Figur 9.6 i kapittel gir en oversikt over gyteområdene for tobis, inkludert norske SVO for tobis. Det er gjennomført en utvidet semikvantitativ miljørisikovurdering med hensyn til eksponering av pelagiske stadier av tobis overfor olje som blandes ned i vannmassene. Gitt tidspunktet for boringen er det stadiene av tobisyngel rett før bunnslåing som kan berøres, disse forventes å være mindre sensitive enn embryo og egg, eller de første sensitive stadiene rett etter klekking i februar-mars. Resultatene fra studien er presentert i kapittel og Page 7 of 67

14 2.3 Borerigg Brønnen skal bores med den oppjekkbare boreriggen Rowan Viking (Figur 2.2) som ble bygget i Singapore i 2010 og opereres av Rowan Drilling Norway AS. Riggen har 182 m lange ben og kan operere på havdyp opp til 132 m. Figur 2.2 Rowan Viking 2.4 Forsyningstjenester For Otta/Vinstra vil Siem Symphony og North Pomor fungere som forsynings- og beredskapsfartøy eller fartøy med tilsvarende kapasiteter. NorSea Group AS er basekontraktør, med base i Dusavika. Helikopterflyging til riggen vil bli fra Sola lufthavn, Stavanger. Page 8 of 67

15 3 AKTIVITETSBESKRIVELSE Det planlegges for boring ned til Vinstra-reservoaret i øst (3/7-11 S) i nedre del av Auk formasjonen. Uavhengig av funn i brønnen, planlegges det videre for boring av to sidesteg, Otta øst (3/7-11 A) og Vinstra vest (3/7-11 B). I Vinstra-reservoarene forventes det å påvise hydrokarboner av typen tilsvarende Ula råolje, mens i Otta-reservoaret (i Bryne/Lulu formasjonen) forventes hydrokarboner av typen Trym kondensat. Brønn Otta/Vinstra vil bores til totalt dyp på ca m TVD/RKB / 4305 m MD/RKB (ref./03/). Ved boring av sidesteg A vil hovedløpet vil bli permanent plugget tilbake, for så å bore et 8 1/2 " vindu gjennom 9 7/8" fôringsrør ved hjelp av en whipstock (stålkile) på 2889 m TVD / 2940 m MD. Sidesteg A vil bygges opp til maks 6 grader fra vertikal vinkel. Det bores en 8 1/2" seksjon gjennom reservoaret til 3605 m TVD RKB/3715 m MD RKB. Før boring av sidesteg B plugges sidesteget A tilbake til 100 meter over whipstock (stålekile) på ca m TVD / 2940 m MD. Deretter plugges hovedløpet tilbake inn i 13 3/8" fôringsrør til ca m TVD og det settes en "kick off" sementplugg før boring av 12 1/4" seksjon i sidesteg B fra 13 3/8" fôringsrørsko i hovedløp. Sidesteg B vil bygges opp til maks 48 grader fra vertikal vinkel. Etter setting av 9 7/8" fôringsrør bores en 8 1/2" seksjon gjennom reservoaret til 3662 m TVD RKB / 4290 m MD RKB. Det kan bli aktuelt å utføre inntil tre brønntester ved funn i brønnen. Det planlegges for testing av eolisk sandstein i hovedløpet og sidesteg B og lagdelt sandstein i sidesteg A. Testing vil gjennomføres dersom det finnes hydrokarboner i signifikant størrelsesorden og det er en trykkog strømningsbarriere mellom lagene. Ved brønntest vil det bli kjørt et 7" forlengelsesrør, med påfølgende sementjobb. En endelig beslutning om behovet for å utføre testing vil bli gjort etter en grundig evaluering av kjerneprøver, data fra kabeloperasjoner og væskeprøver fra reservoarbergarter fremskaffet under loggeoperasjonen. Se kapittel for nærmere redegjørelse av behovet for testing. Borestedsundersøkelsen og erfaringer fra referansebrønner viser ingen tegn til grunt vann og lav risiko for grunn gass. Et 9 7/8" pilothull vil bli boret for å bekrefte dette. Dersom det likevel påtreffes grunn gass, vil pilothullet støpes tilbake til minimum 50 m over hydrokarbonførende sone. 26" seksjonen bores så ned til "toppen av tilbakestøpningen" og 20" fôringsrør installeres og sementers. Avhengig av hvor dypt grunn gass sonen ligger kan det deretter bli aktuelt å bore en 17 x 20" seksjon og installert et 16" forlengelsesrør ned til planlagt settedyp for 20" fôringsrør. Ved et eventuelt grunn gass tilfelle så medfører dette endret forbruk av borevæske og sement, men forbruk og utslipp vil ligge innenfor omsøkte mengder. 3.1 Brønndesign Brønnen Otta/Vinstra er planlagt boret vertikalt til ca m for deretter å bores i en vinkel opp mot 31 grader (avviksbrønn). I tillegg er det planlagt boring av to sidesteg, Otta øst (A) og Vinstra vest (B). Tabell 3.1 viser oversikt over planlagte borevæskesystem for de ulike seksjonene i hovedløp og sidesteg. Det planlegges for utslipp av borevæske med vedheng av kaks fra 36", 9 7/8" pilothull og 26 " seksjonen. Under boring av 17 1/2", 12 1/4" (S og B) og 8 1/2" (S, A og B) seksjonen vil Page 9 of 67

16 borekaks gå i retur til riggen, for deretter å bli fraktet til land for behandling og sluttdisponering. Figur 3.1 viser brønnskisse av hovedløpet Vinstra øst (S), Figur 3.2 av sidesteget Otta øst (A) og Figur 3.3 av sidesteget Vinstra vest (B). 3/7-11 S _Vinstra Øst Hovedløp RKB: 0 m WH: +/-23 m Alle dyp refererer til RKB 30" Conductor: 180 m MD/TVD MSL: 53 m Seabed: 119 m MLH: ±135 m Pilot Hole 20" casing: 830 m MD/TVD TOC: 1790 m MD/TVD 13 3/8" casing: ± 1990 m MD/TVD Maks vinkel 31 deg. TOC: 2940/2889 m MD/TVD 9-7/8" casing: 3440m MD/3320m TVD Otta Topp Otta Reservoir 3647 m MD/3496 m TVD Topp Vinstra Reservoir 3865m MD/3683 m TVD Vinstra Figur 3.1 Brønnskisse for 3/7-11 S Vinstra øst 8-1/2 OH - TD: 4305 m MD/4060 m TVD Page 10 of 67

17 3/7-11 A Otta Øst RKB: 0 m WH: +/-23 m Alle dyp refererer til RKB 30" Conductor: 180 m MD/TVD MSL: 53 m Seabed: 119 m MLH: ±135 m Pilot Hole 20" casing: 830 m MD/TVD TOC: 1790 m MD/TVD 13 3/8" casing: ± 1990 m MD/TVD Maks vinkel 31 deg. TOC: 2940/2889 m MD/TVD Whipstock at 3245 m MD/3150 m TVD Maks vinkel 6 grader i Otta res. 9 7/8" casing: 3440m MD/3220m TVD Topp Otta Reservoir 3604 m MD/3496 m TVD Otta 8-1/2 OH - TD: 3715 m MD/3605 m TVD Figur 3.2 Brønnskisse for 3/7-11 A Otta øst Page 11 of 67

18 3/7-11 B Vinstra Vest RKB: 0 m WH: +/-23 m Alle dyp refererer til RKB 30" Conductor: 180 m MD/TVD MSL: 53 m Seabed: 119 m MLH: ±135 m 20" casing: 830 m MD/TVD TOC: 1790 m MD/TVD 13 3/8" casing: ± 1990 m MD/TVD Maks vinkel 48 grader. TOC: 3280/2980 m MD/TVD 9-7/8" casing: 3780m MD/3320m TVD Top Vinstra Reservoir 3955m MD/3438 m TVD Vinstra OH - TD: 4290 m MD/3662 m TVD Figur 3.3 Brønnskisse for 3/7-11 B Vinstra vest Page 12 of 67

19 Otta/Vinstra er planlagt boret på følgende måte: Hovedløp Vinstra øst (S) Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn. Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fôringsrør, for å undersøke for grunn gass og eventuelle kampesteiner. Bore 26" seksjon, før kjøring av 20" fôringsrør som sementeres tilbake til sjøbunn. Installere utblåsningsventil (BOP). Bore 17 1/2" seksjon, før kjøring av 13 3/8" fôringsrør som sementeres tilbake til ca. 200 m over fôringsrørsko. Bore 12 1/4" seksjon, sette 9 5/8" fôringsrør og sementeres tilbake til ca. 500 m over fôringsrørsko. Fôringsrøret vil settes i god avstand fra første mål (Vinstra øst (S) i Auk formasjonen). Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 4060 m TVD/RKB / 4305 m MD/RKB. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoaret. Ved funn i Vinstra øst-reservoaret vil det kjøres et 7" forlengelsesrør for å isolere hydrokarboner. Brønnen testes. Ved tørt løp tilbakeplugges brønnen for deretter å bore sidesteg A. Sidesteg Otta øst (A) Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 3605 m TVD/RKB / 3715 m MD/RKB, andre mål Otta øst i Bryne/Lulu formasjonen. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoaret. Ved funn i Otta øst-reservoaret vil det kjøres et 7" forlengelsesrør for å isolere hydrokarboner. Brønnen testes. Ved tørt løp tilbakeplugges brønnen for deretter å bore sidesteg B. Sidesteget Vinstra vest (B) Bore 12 1/4" seksjon, sette 9 5/8" fôringsrør og sementeres tilbake til ca. 500 m over fôringsrørsko. Fôringsrøret vil settes i god avstand fra tredje mål (Vinstra vest (B) i Auk formasjonen). Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnen, 3662 m TVD/RKB / 4290 m MD/RKB. Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoaret. Ved funn i Vinstra vest-reservoaret vil det kjøres et 7" forlengelsesrør for å isolere hydrokarboner. Brønnen testes. Ved tørt løp tilbakeplugges brønnen. Hovedløpet blir permanent tilbakeplugget. Oppsummering av planlagte hullseksjoner og dybder er vist i Tabell 3.1. Page 13 of 67

20 Tabell 3.1 Oversikt over hullseksjoner og dybder Hovedløp Vinstra øst (S) Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m RKB) 36" Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,3 sg vannbasert borevæske (Glydril) på TD 9 7/8" pilothull Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,3 sg vannbasert borevæske (Glydril) på TD " 1,3 sg vannbasert borevæske (Glydril) /2" 1,65 sg oljebasert borevæske (EMS 4600) /4" 1,85 sg oljebasert borevæske (EMS 4600) 3320 m TVD / 3440 m MD 8 1/2" 1,95 sg oljebasert borevæske (OB Warp) 4060 m TVD / 4305 m MD Sidesteg Otta øst (A) Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m RKB) 8 1/2" 1,95 sg oljebasert borevæske (OB Warp) 3605 m TVD / 3715 m MD Sidesteg Vinstra vest (B) Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m RKB) 12 1/4" 1,85 sg oljebasert borevæske (EMS 4600) 3320 m TVD/ 3780 m MD 8 1/2" 1,95 sg oljebasert borevæske (OB Warp) 3662 m TVD / 4290 m MD 3.2 Tidsestimat Boreoperasjonen på Otta/Vinstra er estimert med følgende varigheter: Hovedløp Vinstra øst (S): 58 dager Ved funn ca. 5,5 dager ekstra pr løp, totalt 17 dager. Dette inkluderer kjerning og kabeloperasjoner Brønntest: 14 dager pr. test, totalt 42 dager. Inkluderer kjøring av 7" forlengelsesrør, sementering, perforering og forbrenning av testestrøm Sidesteg Otta øst (A): 16 dager Sidesteg Vinstra vest (B): 42 dager Totalt: 175 dager Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert ikke-operasjonell tid på 15 %, utføring av tre brønntester og boring av to sidesteg, er estimert til totalt 175 dager. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget. Page 14 of 67

21 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført iht. aktivitetsforskriften 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene: Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige I forbindelse med planlagt boring av Otta/Vinstra søker MOL Norge om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske Stoff kategori Forbruk grønn kategori Utslipp grønn kategori Utslipp % av totale utslipp Forbruk gul kategori Utslipp gul kategori Utslipp % av totale utslipp Utslipp % av totale utslipp Utslipp % av totale utslipp Sum utslipp alle miljøkategorier Borevæskekjemikalier 10083,0 724,5 76,8 % 3671,0 64,4 7 % 73,8 0 0 % % 13827,8 788,8 Sementeringskjemikalier 1316,0 141,4 15,0 % 14,6 1,0 0,1 % % % 1330,5 142,4 Testekjemikalier 50,0 3,6 0,4 % 179,0 0 0,0 % % % 229,0 3,6 Rigg- og hjelpekjemikalier 19,0 4,8 0,5 % 22,2 4,0 0,4 % % % 41,1 8,8 Kjemikalier i lukket system 3,5 0 0 % 0,2 0 0 % 6,9 0 0 % 0,2 0 0 % 10,8 0 Sum alle kjemikalier 11471,4 874,3 92,7 % 3886,9 69,3 7,3 % 80,7 0,0 0 % 0,2 0,0 0 % 15439,2 943,6 Forbruk rød kategori Utslipp rød kategori Forbruk svart kategori Utslipp svart kategori Sum forbruk alle miljøkategorier 4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier I forbindelse med planlagt boreaktivitet på Otta/Vinstra søker MOL Norge om tillatelse til bruk og utslipp av følgende: Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske og sementkjemikalier) Bruk og utslipp av riggkjemikalier (gjenge- og jekkefett, vaskemidler) Bruk og utslipp av ROV-kjemikalier Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp og håndtering av borekaks Utslipp av oljeholdig vann (drenasjevann) Bruk av kjemikalier i lukket system* (hydraulikk og BOP-væske) Tilstedeværelse og mulig bruk av beredskapskjemikalier Bruk og utslipp av brønntestekjemikalier Page 15 of 67

22 *Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg pr. år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften 62. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/plonor kategori. En oversikt over alle omsøkte forbruk og utslipp av kjemikalier med tilhørende miljøkategori fremgår av Tabell Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. MOL Norge vil begrunne og rapportere eventuelt økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg Borevæskeprogram Borevæskeprogram Brønn Otta/Vinstra er planlagt som en avviksbrønn med følgende hullseksjoner for hovedløpet Vinstra øst (S); 36", 9 7/8" pilothull, 26", 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Sidesteget Otta øst (A) er planlagt med 8 1/2" hullseksjon og sidesteget Vinstra vest (B) med 12 1/4" og 8 1/2" hullseksjon. Tabell 3.1 i kapittel 3.1 viser hvilket borevæskesystem som planlegges benyttet i de ulike seksjonene i hovedløp og de to sidestegene. Topphullsseksjonene 36" og 9 7/8" pilothull er planlagt boret med sjøvann og bentonitt og 26 " seksjonen med vannbasert borevæske av typen Glydril. Under boring av intermediærseksjonene 17 1/2", 12 1/4" (S og B) vil det bli benyttet oljebasert borevæske av typen EMS For reservoarseksjonen 8 1/2" (S, A og B) vil oljebasert borevæske av typen OB Warp benyttes. Oljebasert borevæske er valgt pga. relativ høy vinkel, for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire. Glydril inneholder to komponenter som begge er inhibitorer, Glydril MC (gul) og Potassium Chloride Brine (grønn/plonor). Borevæsken brukes ved moderate temperaturer og gir brønnstabilitet, væsketapskontroll og god smøreevne. EMS 4600 er en forbedret mineralbasert borevæske med lavere reologi enn standard oljebasert borevæske. Borevæsken inneholder ett rødt kjemikalie, Versatrol M, som sikrer de beste filtertapsegenskapene gjennom å gi god hullstabilitet i formasjoner med leirskifer. OB Warp er en oljebasert borevæske med optimal væskestruktur som gir lav viskositet og utfellingspotensiale og er valgt pga. at vinduet mellom poretrykk og oppsprekkningsgradient er smalt. Borevæsken inneholder det røde kjemikaliet VG-Supreme i tillegg til Versatrol M. VG- Supreme brukes for å gi optimal reologiprofil og hullrensing ved høye temperaturer, samt har gode egenskaper for å unngå utfelling av vektmateriale. Erfaring fra referansebrønner i område viser at valg av oljebasert borevæske for de nedre seksjonene gir bedre brønnkontroll gjennom å sikre hullstabilitet og inhibering av leire, samt gi optimal reologi under boring av reservoarseksjon. Borevæskesystemene Glydril, EMS 4600 og OB Warp er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen. Page 16 of 67

23 MOL Norge anser det som nødvendig å anvende oljebaserte borevæsker som inneholder røde kjemikalier, for å redusere risikoen for tekniske hullproblemer som fastsetting av borestreng og utfelling av vektmatriale, samt redusere faren for en brønnkontrollhendelse. Estimert forbruk og utslipp Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet er ved tap av borevæske til formasjonen. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 36", 9 7/8" pilothull og 26" og seksjonene. Vedlegg 12.1, Tabell 12.2 og Tabell 12.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på borekaks, men dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert. Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste brønnprosjekt. Borevæske som ikke er egnet for gjenbruk vil bli sendt til land for behandling. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel Sementeringsprogram På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement: 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 20" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum 13 3/8" fôringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" fôringsrør: 25 % av teoretisk ringromsvolum (S og B) 7" forlengelsesrør: 10 % av teoretisk ringromsvolum - kjøres ved funn før testing (S, A og B) Permanent tilbakeplugging: 10 % av teoretisk ringromsvolum pr. plugg (S, A og B) Estimert utslipp av sementeringskjemikalier På Rowan Viking er det installert et blandesystem der tørr sement transporteres fra bulktank til sementblander ved hjelp av trykkluft. I sementblanderen mikses tørrstoff, vann og tilsetningsstoff. Når sementblandingen er testet og godkjent, pumpes den til brønnen. Dette medfører at alle kjemikaliene som blandes inn blir utnyttet i sementen og restkjemikalier i blandetanken unngås. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr. Spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding pr. sementjobb. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 20" fôringsrør, fordi disse seksjonene sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blandes. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Page 17 of 67

24 Vedlegg 12.1, Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Miljøvurdering for utslipp av sementkjemikalier er beskrevet i kapittel Kjemikalier for brønnopprensking og test Forutsatt at det blir funn på Otta/Vinstra planlegges det for brønntest. Det kan bli aktuelt å utføre inntil tre individuelle brønntester med avbrenning av brønnstrøm. Det planlegges for testing kun dersom funn av hydrokarboner er i signifikant størrelsesorden. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert 7" forlengelsesrør. I søknaden er det inkludert kjemikalieforbruk for tre brønntester. Begrunnelse av behov for brønntest Formasjonstesting av letebrønner gir grunnleggende informasjon om reservoarets egenskaper med hensyn til strømning, varighet, væske/gass-forhold og reservegrunnlag. Dette kan som regel ikke fremskaffes på annen måte. Informasjonen fra formasjonstesting gir igjen grunnlag for en mest optimal utbygging med hensyn til produksjonsforløp og kapasitet. Videre vil det ved formasjonstesting fremskaffes bedre informasjon om forkastninger, vannproduksjon, permeabilitet og skinneffekter. Formålet med brønnen er å utforske hydrokarbonpotensialet av sandstein av Jura og Perm alder. Pr. i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge eksakt tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. Bakgrunnen for å utføre tre individuelle brønntester er at reservoarene er forventet å være isolerte segmenter. Vinstra-prospektet er delt inn i tre deler; øst, vest og nord. Øst og vest segmentene er igjen delt av en betydelig forkastning. De elektriske loggene på Otta/Vinstra kan gi god informasjon angående tilstedeværelse av olje/ gass, samt reservoaregenskaper, slik som porøsitet, permeabilitet og lagdeling/skiferinnhold. Dette vil til en viss grad gjøre det mulig å beregne om et eventuelt hydrokarbonvolum er kommersielt interessant. Selv om beregningene viser at det er et kommersielt interessant hydrokarbonvolum, er det ikke gitt at hydrokarbonene vil være mulig å utvinne. Dersom reservoarkvaliteten er av lav kvalitet med små porer kan det vise seg å være vanskelig å få hydrokarbonene til å bevege seg, det vil si å utvinne hydrokarbonene. Otta/Vinstra-reservoarene er vurdert å ha varierende reservoarkvalitet (sandstein med små porer og dårlige strømningsegenskaper). Det stilles også spørsmål ved hvor kontinuerlig sandsteinene er utover i reservoaret, eller om det er snakk om små lommer som ikke kommuniserer med hverandre. Det er også usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for væskegjennomstrømning. For å få svar på om eventuelle hydrokarboner i Otta/Vinstra vil kunne strømme godt nok i reservoarsandsteinene, og om det er tilstrekkelig kommunikasjon utover i reservoaret, har partnerskapet på Otta/Vinstra tatt en beslutning om å foreta produksjonstest ved funn (Drill Stem Page 18 of 67

25 Test). Produksjonstestene (DST) på Otta/Vinstra vil kunne gi informajon om reservoaret i en radius på flere hundre meter og gi svar på om et hydrokarbonfunn er kommersielt utvinnbart, eller om hydrokarbonene ligger låst i sandstein med dårlige reservoaregenskaper. Vasketog/brønnopprensingskjemikalier For å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestrengen, føres et skrapeverktøy ned og sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet følgende kjemikalier: MB-5111 (biosid) Safe-Svav NA (oksygenfjerner) Safe-Cor EN (korrosjonsinhibator) Safe-Solv 148 (rengjøringsmiddel) Safe-Surf Y (rengjøringsmiddel) Duo-Tec NS (viskositetsregulator) Escaid 120 ULA (baseolje) Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Alle kjemikaliene som benyttes i vasketoget er i grønn/plonor og gul kategori. Før kjøring av testestrengen vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til sjøvann. Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske og sjøvann vil gå i retur til riggen for rensing. Testekjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseoljen Escaid 120 ULA inn i testestrengen og fortrenger sjøvann som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper, emulsjonsbryter og/eller vokshemmer bli benyttet. Disse inngår blant beredskapskjemikaliene. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert, som inhibitor og for å forhindre hydratdannelse. MEG vil bli injisert i starten av strømningsperiodene, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10% av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette Methanol som inngår blant beredskapskjemikaliene. Den totale mengden Methanol forbrukt vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testeanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og sjøvann. Page 19 of 67

26 Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i vedlegg 12.3, Tabell Rigg- og hjelpekjemikalier Rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er riggvaskmiddel, gjengefett, jekkefett, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy. Oversikt over forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier er gitt i Tabell 12.6 i vedlegg Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av overflater og utstyr. Vaskemiddelet som vil bli benyttet er Clean Rig CHP og er klassifisert som gult. Estimert forbruk er ca. 350 liter pr uke. Vaskemiddelet vil følge drenasjevannet og renses før utslipp eller gå til sloptanker for ilandføring om ikke tilstrekkelig rensegrad oppnås. Det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av vaskemiddelet som vil slippes til sjø. Det er konservativt anslått at 50 % av forbruket kan gå som utslipp til sjø. Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkobling av borestreng/fôringsrør for å beskytte gjengene. Om bord på riggen vil borestrengen bli smurt med Bestolife 3010 NM Special og sammenkobling av fôringsrørene med Jet-Lube Seal-Guard ECF. Begge er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet fra borestreng og fôringsrør bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Utslipp er satt til 10 % av forbruket utfra bransjestandard. Ved bruk av oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø. Jekkefett Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Castrol Bio Tac OG til opp- og nedjekking av Rowan Viking. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Estimert forbruk på ca. 750 kg for hver opp-/nedjekkingsoperasjon. I søknaden er utslipp satt lik forbruk. Forbruk og utslipp er basert på to opp-/nedjekkinger av Rowan Viking i forbindelse med posisjonering av brønnen. Castrol Bio Tac OG vil også være aktuelt å bruke ved "skidding" av riggen. Vannrensekjemikalier Om bord på Rowan Viking benyttes et vannrenseanlegg fra MI Swaco for rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset iht. myndighetskrav og går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. Det vil bli benyttet fire kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket av kjemikalier varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 350 m 3 pr. måned. Forbruket vil også påvirkes av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert). Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m 3 av TC Surf, 3 kg/m 3 av EMR-962, og 5 l/m 3 av EB Normalt er det ikke forbruk av lime, men det vil anvendes ved behov for ph-justering. Utslipp av kjemikalier som følger med vannfasen estimeres til 10 % av forbruk. Page 20 of 67

27 Kjemikalier til ROV Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) er planlagt benyttet under boreoperasjonen. ROV-en benyttes spesielt ved boring av pilothull gjennom mulig grunn gass sone. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er blant annet hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften 62. Utslipp av olje (svetting) kan forekomme når det kommer store belastinger på ROV-armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. Det benyttes i tillegg en væske på løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon. Korrosjonshemmeren påføres jevnlig ved bruk og all forbruk vil over tid gå til utslipp til sjø. Det søkes om bruk av hydraulikkvæske (Panolin Atlantis 22) og korrosjonshemmer (Lanopro Multi Oil 10 EAL), begge i gul kategori Kjemikalier i lukket system MOL Norge har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon iht. Aktivitetsforskriften 62. Det er identifisert 3 systemer som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr. innretning pr år, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.2 oppsummerer disse systemene og tilhørende systemvolumer. Hydraulikkolje Rowan Viking benytter flere typer hydraulikkoljer som alle går i lukkede system og er av typen Shell Tellus (byttet fra Castrol Hyspin oljer). Forventet årlig forbruk av Shell Tellus S2 VX 32 er 14,5 tonn. Hydraulikkvæsken Erifon 818 TLP ble tatt i bruk ved MOL Norge's pågående brønn Oppdal/ Driva. Erfaringstallene foreligger kun for en begrenset periode og gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for utregning av årlig forbruk. I søknaden er derfor årlig forbruk satt til 3 tonn. BOP-væske BOP-enheten er plassert på riggen og styres ved hjelp av pneumatisk signaloverføring. BOPvæsken Aqualink 300 FV2 brukes til aktivering av ram og ringromspakning og inngår i et lukket system. Årlig forbruk i lukket system er anslått til ca. 5,5 tonn. Det vil ikke være utslipp av BOPvæsken til sjø. Riggen opplyser om at de vil skifte ut Aqualink 300-Fv2 med Erifon CLS40, som har bedre miljøklassifisering, i løpet av Page 21 of 67

28 Tabell 4.2 Systemer og systemvolum på Rowan Viking som krever HOCNF-datablad iht. Aktivitetsforskriften 62 Kjemikalie Bruksområde Miljøklasse Systemvolum Aqualink 300-FV2 Gul (Y2) BOP-væske 3000 liter Shell Tellus S2 VX 32 Svart Deck crane HPU 1500L X 3. KBC HPU 1000L. Winch one way brake lifeboat 100L X 3. Hydraulic forklift 30L. Hatches 200L X 2. Main ringline HPU 6000L. Fixation HPU 600L x 3. Cantilever skidding HPU 1000L. Cantilever lifting HPU 500L. Choke manifold HPU 200L Erifon 818 TLP Svart Hydraulikkvæske i Conductor Tensioner Unit (CTU) Totalt liter 1000 liter Krever HOCNF iht. Akt. 62 Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer: Utskiftning iht. et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres iht. krav i Avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i vedlegg Riggens substitusjonsplan er presentert i vedlegg 12.3, Tabell Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften 67) komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer. Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller ved tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil MOL Norge begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul/rød kategori i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. Oversikt over beredskapskjemikalier, funksjon og kriterier for bruk er vist i vedlegg 12.2, Tabell JA JA JA Page 22 of 67

29 Kjemikalier i brannvannsystemer Rowan Viking har i 2016/2017 substituert til det fluorfrie brannvernkjemikaliet RE-Healing RF3 LV i alle riggens brannvannsystemer. RE-Healing RF3 LV innehar HOCNF og er klassifisert som rødt. Riggen bruker brannskum på helidekk, i sementrom og på "pit toppen". På resten av riggen brukes kun vann. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100. Riggen tester systemet fast en gang pr år med skum, men det kan også forekomme forbruk av skum ved øvelse og vedlikehold gjennom året. Forbruk blir registrert. Se Tabell 12.9 i vedlegg 12.2 for utvidet miljøklassifisering. RE-Healing RF3 LV er på riggens plan for substitusjon, vedlegg 12.3, Tabell Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Rowan Viking er utstyrt med et nullutslippssystem. Det betyr at avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket, men alle riggens avløp kan lukkes ved behov. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Riggen er delt inn i følgende områder: 1. Åpent avløpssystem (områder uten mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak, deler av hoveddekksområdet og boligområdet) hvor vannet ledes direkte til sjø. Kan lukkes ved behov og rutes til oppsamlingstank for rensing gjennom olje-/vannseparatoren. 2. Lukket avløpssystem (områder med fare for oljelekkasje fra utstyr og drenasje fra prosessområdene) med rensing gjennom sloprenseenheten. 3. Lukket avløpssystem (drenering av maskinrom og helifuelanlegg) til oppsamlingstank og rensing gjennom olje-/vannseparatoren. Sloprenseenhet Renseenhet installert på Rowan Viking er en olje-/vannseparator (Enviro Unit) levert av MI Swaco. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner. Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr. liter vann (Aktivitetsforskriften 60). Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling. Forventet mengde slop som renses pr. måned er satt til 350 m 3. Med 350 m 3 renset slop pr. måned og med oljekonsentrasjon på 30 mg/l, vil maksimalt ca. 61 kg olje slippes til sjø sammen med det rensede slopvannet, dersom alt vannet blir sluppet ut over en periode på ca. 6 måned. Prøver av renset spillvann vil én gang i måneden bli sendt til land for 3. parts kontroll ved et akkreditert laboratorium. Det vil bli gjennomført målinger av H 2 S-gass i spillvannet som ikke oppnår god nok rensegrad, før avfallet sendes til mottaksanlegg på land. Page 23 of 67

30 Olje-/vannseparator Riggen har to olje-/vannseparatorer som hver har en rensekapasitet på ca. 10 m 3 /time hvor oljeinnholdet ikke skal overstige 15 mg olje pr liter vann iht. til IMO krav. Målinger utføres kontinuerlig under rensing, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet. Det benyttes ikke kjemikalier for rensing av riggens drenasjevann, kun gjennom filtrering av vannet. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann samles opp og fraktes til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling. Oversikt over forbruk av sloprensekjemikalier er vist i vedlegg 12.1, Tabell Utboret borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 2485 tonn, der 788 tonn borekaks generert fra seksjoner boret med vannbasert borevæske (36", 9 7/8" pilothull og 26"), blir sluppet til sjø tonn borekaks generert fra 17 1/2", 12 1/4'' (S & B) og 8 1/2" (S, A & B) seksjonene, som blir boret med oljebasert borevæske, vil bli sendt til land for behandling. Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.3. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks pr. m 3 teoretisk utboret hullvolum. Tabell 4.3 Beregnet mengde kaks generert ved boring Hovedløp Vinstra øst (S) Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m 3 ) Kaks generert Borevæske 36" Vannbasert 9 7/8" pilothull * Vannbasert 26" Vannbasert 17 1/2" Oljebasert / Avfallshåndteres 12 1/4" Oljebasert / Avfallshåndteres 8 1/2" Oljebasert / Avfallshåndteres Sidesteg Otta øst (A) Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m 3 ) Kaks generert Borevæske 8 1/2" Oljebasert / Avfallshåndteres Sidesteg Vinstra vest (B) Hullseksjon/ seksjonsdiameter Estimert lengde (m) Totalt hullvolum (m 3 ) Kaks generert Borevæske 12 1/4" Oljebasert / Avfallshåndteres 8 1/2" Oljebasert / Avfallshåndteres Totalt (S, A og B) 2485 Page 24 of 67

31 *Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 26" seksjonene Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Rowan Viking har kapasitet til 120 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet opp før det slippes til sjø. Page 25 of 67

32 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boring av Otta/Vinstra vil omfatte avgasser fra kraftgenerering og forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting. Planlagt varighet for hele operasjonen er 175 dager (inkludert dager ved funn, utføring av brønntester og boring av to sidesteg). I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene. Tabell 5.1 viser totalt omsøkte mengder utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest ved boring av Otta/Vinstra. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntesting Aktivitet CO 2 NO x nmvoc SO x PAH PCB Dioxiner (gram) CH 4 Kraftgenerering 8987,0 115,1 14,2 2,8 n/a n/a n/a n/a Brønntesting 11412,2 29,4 8,3 0,05 0,03 0,0005 0,02 0,4 Sum 20399,1 144,5 22,4 2,9 0,03 0,0005 0,02 0,4 5.1 UTSLIPP TIL LUFT VED KRAFTGENEREING Rowan Viking er utstyrt med fire dieselmotorer av typen Wärtsila 8L26. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk på 19 m 3 /døgn (16,2 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m 3 og typen diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %. Norsk olje og gass sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref./05/), med unntak av NO x som er spesifikk for riggen (40,61 kg NO x /tonn diesel), (ref./06/). Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 5.2. CO 2 : 3,17 (tonn/tonn diesel) NO x : 0,04061 (tonn/tonn diesel) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn diesel) SO x : 0,001 (tonn/tonn diesel) Tabell 5.2 Utslipp til luft fra kraftgenerering Aktivitet Varighet (dager) Dieselforbruk CO 2 NO x nmvoc SO x Kraftgenerering ,0 115,1 14,2 2,8 5.2 UTSLIPP TIL LUFT VED BRØNNTESTING Avhengig av funn i brønnen, kan det bli aktuelt å utføre tre brønntester med avbrenning av brønnstrømmen. Det blir planlagt for testing av hovedløpet Vinstra øst (S), sidesteget Otta øst (A), samt sidesteget til Vinstra vest (B) ved hjelp av tre separate tester i 7" forlengelsesrør. Operasjonen vil bli planlagt og styrt slik at det oppnås optimal forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det vil bli benyttet to brennere som monteres på riggens Page 26 of 67

33 brennerbommer, en på hver brennerbom (Figur 5.1). Det er mulig å velge brenner etter værforholdene for å sikre en god og effektiv forbrenning av hydrokarboner, og for å redusere varmestrålingen fra brenner på rigg. Figur 5.1 Illustrasjonsbilde av brennerbom Det planlegges å benytte Evergreen brennerhode som har høy effektivitet og god forbrenning. Den har 12 brennerdyser med forbedret luftinnsug som sørger for størst mulig grad av forbrenning. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vanninnhold. De vil være forskjellig testsekvenser for Otta (gas/kondensat) og Vinstra-(olje) prospektene. Høyeste rate for Otta-prospektet oppnås under 3. strømningsperiode av brønnen, se tabell 5.3. Brønnen vil bli perforert i gassonen og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til maks Sm 3 /dag. Kondensat/ gas-forholdet (CGR) er estimert til å være rundt Sm 3 /1000 Sm 3. Page 27 of 67

34 Tabell 5.3 Testsekvens - Otta øst-prospektet Varighet (timer) Akkumulert varighet (timer) Gass-rate (Sm 3 /d) Akku. gass (Sm 3 ) Kondensatrate (Sm 3 /d) Akku. kond. (Sm 3 ) Kommentarer 0,25 0, ,25 Første strømning 2 2, ,25 Første trykkoppbygging 16 18, ,58 Opprenskingsstrømning 16 34, ,58 Opprenskingstrykkoppbygging 10 44, ,75 1. hovedstrømning 10 54, ,75 2. hovedstrømning 10 64, ,17 3. hovedstrømning , ,17 Hovedtrykksoppbygging 4 140, ,17 Brønndreping Høyeste rate for Vinstra-prospektet oppnås under opprensking av brønnen, se tabell 5.4 og 5.5. Brønnene vil bli perforert i oljesonene og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen. Maksimumsrate for brønnene under testing er estimert til maks 600 Sm 3 /dag. Gas/olje-forholdet (GOR) er estimert til å være rundt 120 Sm 3 /Sm 3. Tabell 5.4 Testsekvens - Vinstra øst-prospektet Varighet (timer) Akkumulert varighet (timer) Gass-rate (Sm 3 d) Akku. gass (Sm 3 ) Olje-rate (Sm 3 /d) Akku. olje (Sm 3 ) Kommentarer 0,25 0, ,25 Første strømning 2 2, ,25 Første trykkoppbygging 16 18, ,25 Opprenskingsstrømning 16 34, ,25 Opprenskingstrykkoppbygging 36 70, ,25 Hovedstrømning , ,25 Hovedtrykksoppbygging 4 146, ,25 Brønndreping Page 28 of 67

35 Tabell 5.5 Testsekvens - Vinstra vest-prospektet Varighet (timer) Akkumulert varighet (timer) Gass-rate (Sm 3 d) Akku. gass (Sm 3 ) Olje-rate (Sm 3 /d) Akku. olje (Sm 3 ) Kommentarer 0,25 0, ,25 Første strømning 2 2, ,25 Første trykkoppbygging 16 18, ,25 Opprenskingsstrømning 16 34, ,25 Opprenskingstrykkoppbygging 36 70, ,25 Hovedstrømning , ,25 Hovedtrykksoppbygging 4 146, ,25 Brønndreping Estimert produsert mengde fra tre tester er Sm 3 naturgass og 2869 Sm 3 olje. Total strømningstid er estimert til 150 timer, 6 døgn. I forbindelse med test vil det bli brent av maksimalt 64 Sm 3 baseolje (Escaid 120 ULA). Baseoljen har en tetthet på 0,82 tonn/m 3. For å drifte anlegget vil det benyttes diesel, med et estimert forbruk på 60 m 3 (51,3 tonn). Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1,44 m 3. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med brønntester. Tabell 5.6 gir en oversikt over utslipp til luft fra brønntesting. Det er estimert et forbruk på ca. 21 Sm 3 baseolje og 20 m 3 diesel pr. brønntest. Olje CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO x : 0,0037 (tonn/tonn olje) nmvoc: 0,033 (tonn/tonn olje) SO x : n/a PAH: 12 (gram/tonn olje) PCB: 0,22 (gram/tonn olje) Dioxiner: 0,00001 (gram/tonn olje) CH 4 : n/a Gass CO 2 : 2,34 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO x : 0,012 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SO x : n/a PAH: n/a PCB: n/a Dioxiner: n/a CH 4 : 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) Page 29 of 67

36 Tabell 5.6 Utslipp til luft ved brønntest Mengde Mengde CO 2 NO x nmvoc SO x PAH PCB Dioxiner CH 4 Sm 3 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Gram Tonn ,9 18,3 0,1 n/a n/a n/a n/a 0,4 Råolje ,5 7511,3 8,8 7,8 n/a 0,03 0,0005 0,02 n/a Brønntest Naturgass Baseolje 64 52,5 166,4 0,2 0,2 n/a 0,001 0, ,0005 n/a Diesel 60 51,3 162,6 2,1 0,3 0,05 n/a n/a n/a n/a Sum 11412,2 29,4 8,3 0,05 0,03 0,0005 0,02 0,4 Page 30 of 67

37 6 AVFALLSHÅNDTERING Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall som er i overensstemmelse med retningslinjer gitt av Norsk olje og gass (ref./07/). Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. All riggpersonell vil få opplæring og trening i bevisst avfallshåndtering. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i kontainere og leveres i land. Matavfall kvernes og slippes til sjø iht. gjeldende regelverk. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling iht. gjeldende regler. MOL Norge har avtale med Norsea Group AS for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er Maritime Waste Management. Schlumberger er avfallskontraktør for boreavfall med Franzefoss Tananger som underleverandør. Page 31 of 67

38 7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENE TILTAK MOL Norge søker aktivt å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i brønnplanleggingen og at risikostyring skal være en integrert del av planleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort iht. til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Et risikoregister for prosjektet er opprettet for å dokumentere følgende: Risikoidentifisering Risikohåndtering Oppfølging av identifisert risiko og tiltak Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder. Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje) Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på brønnkontroll. Dette inkluderer potensielle nye tiltak i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen. For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige barrierer tilstede. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og utblåsningsventil (BOP). Oljevernberedskap utgjør en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 9.10 og 9.11 i søknaden. Beredskapskrav og løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan som også vil omhandle skaleringsplan for større utslippsrater enn de dimensjonerende. Mindre akutte utslipp Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. På riggen er avløpssystemene knyttet opp mot prosessområdene og områder med fare for lekkasje av olje, lukket. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø. Tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Operasjonelle utslipp til sjø Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet på riggen gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til sjø. Page 32 of 67

39 Renseanlegg for oljeholdig vann (Enviro Unit) installert på Rowan Viking reduserer transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (< 30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad om bord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling. Det foregår en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier om bord på Rowan Viking, samt forsøk på å redusere bruken av disse, iht. Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt. Planer for utfasing av miljøfarlige kjemikalier som inngår i boreoperasjonen er vist i vedlegg Operasjonelle utslipp til luft Det er gjennomført tester av hovedmotorene på Rowan Viking som viser at motorene gir en reduksjon i NO x -faktor (BAT). I tillegg benyttes det diesel med lavt svovelinnhold, som reduserer utslipp av SO x gass til luft. Påvirkning på andre aktiviteter i området Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen. Page 33 of 67

40 8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til Aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut under den planlagte aktiviteten på Otta/Vinstra. MOL Norge's vurdering er at planlagt aktivitet kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet. Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet, men to røde kjemikalier i de to oljebaserte borevæskesystemene. Svarte kjemikalier som det er omsøkt for, går i lukkede systemer og vil normalt ikke gå til utslipp. Det er pr. dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og operasjonelle egenskaper. Utslipp av borevæskekjemikalier og borekaks Ved boring av topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks gå til utslipp. Den vannbaserte borevæsken som går til utslipp vil kun inneholde kjemikalier med grønn/plonor og gul klassifisering. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakset er finpartikulært materiale som raskt vil fortynnes i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Otta/Vinstra ligger ca. 23 km nord for nærmeste tobisfelt som ligger på dansk sektor (ca. 28,5 km til nærmeste SVO på norsk side, Inner Shoal). Det er vurdert at avstanden til dette tobisområdet er såpass stor at det ikke vil forekomme sedimentering i dette området som vil kunne ha negative effekter på tobis. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Utslipp av sementeringskjemikalier Sementkjemikaliene (grønn/plonor og gul/y2) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet. Testekjemikalier Brennerhodene som benyttes ved testing av brønnstrømmen er svært effektive og vil forbrenne det meste av oljen og gassen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en mindre mengde uforbrent olje vil falle ned på sjøen, anslagvis 1,44 m 3 over en 6-7 dagers periode. Oljenedfallet vil skje i god avstand fra riggen, ikke danne en målbar oljefilm og brytes raskt ned. Det vurderes som lite sannsynlig at nedfallet vil skade enkeltindivider av fugl. Vaske- og rensemidler Riggvaskemidlet på Rowan Viking er et vannbasert vaskemiddel til bruk for utstyrs- og dekksvask og har gul klassifisering. Utslippet er konservativt satt til 50 % av forbruket. Komponentene er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare og blir fortynnet til bruksløsning før bruk. Page 34 of 67

41 Kjemikaliene som benyttes i sloprenseenheten er av gul og grønn/plonor klassifisering. Dette er kjemikalier som benyttes i små mengder. Renset drenasjevann vil ha minimal effekt på det marine miljøet. Gjenge- og jekkefett Gjengefett (gul) benyttes til å smøre fôringsrør og borestreng, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. For jekkefett (gul/y1) som benyttes for opp-/og nedjekking av riggen er utslipp estimert til 100 % av forbruket. Noe av jekkefettet vil fordampe, mens gjengefett som følger med ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Komponentene i jekke- og gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable iht. kriterier i aktivitetsforskriften. Utslippet av jekke- og gjengefett er vurdert å ikke ha noen negativ miljøpåvirkning. ROV-kjemikalier ROV-kjemikaliene som eventuelt vil slippes ut til sjø vil utgjøre små mengder stoff i gul kategori og har ingen bioakkumulerende egenskaper. Er vurdert til ikke å ha negative effekter på miljøet. Utslipp til luft Miljøeffekten av CO 2 -utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer globale karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Page 35 of 67

42 9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP Kapittelet omfatter et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for Otta/Vinstra, (ref./02/), samt MOL Norge's forslag til oljevernberedskap. Miljørisiko- og beredskapsanalysen tar for seg alle planlagte løp for Otta/Vinstra (se kapittel 3 for utfyllende aktivitetsbeskrivelse). Lisensen har pr. dato besluttet å bore brønn 3/7-11 S (Vinstra Øst) med sidesteg A (Otta). Basert på erfaringer fra S & A vil lisensen ta beslutning om sidesteg 2/7-11 B (Vinstra Vest) skal bores. Geologisk informasjon, brønndesign og beregnet rate (ref./08/), tilsier at sidesteg B (Vinstra Vest) er det løp som er dimensjonerende for miljørisiko og beredskap for hele boringen av letebrønn i lisens PL Krav om miljørisiko og beredskapsanalyse Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning har blitt ivaretatt i analysene utarbeidet i forbindelse med denne søknaden. Spesielt relevante deler for analyser er: Forurensningslovens 40, om beredskap og 41 om beredskapsplaner Styringsforskriftens 16, som bla. beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser. Rammeforskriftens 11, om prinsipper for risikoreduksjon, 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt 20 om samordning av beredskap til havs og 21 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap. 9.2 Gjennomførte analyser Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført iht. Norsk olje og gass sine veiledninger for denne type analyser (ref./09/ og ref./11/), basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. Det har vært lagt vekt på at analysene skulle gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. For letebrønn Otta/Vinstra er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (ref./02/), basert på oljedriftsanalysene med referanseoljen som MOL Norge mener best representerer den forventede væskesammensetningen. Som en del av miljørisikoanalysen er det gjennomført en egen analyse av konsekvenspotensialet for tobis. Denne foreligger som vedlegg i miljørisikoanalysen. Det er gjennomført en egen "Blowout & kill" analyse (ref./08/) som er lagt til grunn for oljedriftssimuleringer, miljørisiko- og beredskapsanalysene. Oljedriftssimuleringer og etterfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser er gjennomført på et tidlig tidspunkt i brønnplanleggingen. Analysene er gjennomført med grunnlag i rate-/ varighetsmatrisen som angitt i Tabell 9.3 i kapittel 9.4. Dette er matrisen for boring av sidesteg B til Vinstra vest. I denne inngår rater mellom 460 og 8970 Sm 3 / døgn, høyeste representerer forventet rate dersom det strømmer fra åpent hull i Vinstra vest. Det bør bemerkes at det forventes Page 36 of 67

43 væske med sammenlignbare egenskaper med Ula referanseolje kun i Vinstra-reservoarene, i Otta-reservoaret forventes kondensat. Simuleringer med 8970 Sm 3 / døgn Ula olje er dermed konservativt med hensyn til fluidets egenskaper. 9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav MOL Norge har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko som resultatene fra analysen har blitt målt opp mot. MOL Norge har også formulert ytelseskrav for oljevernberedskap som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Akseptkriterier for miljørisiko MOL Norge har etablert akseptkriterier (ref. Tabell 9.1) for aktiviteten, i samsvar med selskapets overordnede retningslinjer og kriterier for risikostyring. Akseptkriteriene angir en akseptgrense for frekvens av miljøskade i alvorlighetskategorier, utarbeidet iht. Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet risikoanalyse (MIRA, ref./09/) og MOL Norge sine aktivitetsspesifikke akseptkriterier som er strengere enn eksempelet i veiledningen. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer. Tabell 9.1 MOL Norge sine operasjonsspesifikke akseptkriterier for den omsøkte aktiviteten Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) 1,0 x ,5 x ,0 x ,5 x 10-5 Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabelt og risikoreduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse. I MIRAmetoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes og i analysen er 50 % av akseptkriteriet benyttet. Ytelseskrav til oljevernberedskap MOL Norge har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse inngår som grunnlaget for beredskapsanalysen for oljevern. Page 37 of 67

44 Tabell 9.2 MOL Norge sine ytelseskrav for oljevernberedskap Element Effektkrav Kommentar Dimensjonerende hendelse Dimensjonerende rate Deteksjon av forurensning Aksjonsplan til myndigheter Kartlegging Omfang av respons Responstid for første system Responstid for full barriere Kapasitet barriere 1 og 2 Responstid for fjord- og kystnær beredskap Kapasitet for fjord- og kystnær beredskap Strandrensing Kapasitet for strandrensing Miljøundersøkelser Informasjon Vektet rate (letebrønn). Innen 3 timer Tap av brønnkontroll Utblåsning med olje Data fra "Well Specific Blowout and Kill Analysis" Barrier 0 (installasjon) 2 timer etter deteksjon Sendes til Kystverket Kartlegging blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges. Tilstrekkelig kapasitet i alle barrierer. For åpent hav brukes emulsjonsmengden som følger av vektet rate (leteboring) Operasjonsavhengig. Best oppnåelig responstid. Operasjonsspesifikk. 95-persentil av korteste drivtid til land. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren 95-persentil av korteste drivtid til land, iht. operasjonsspesifikk oljedriftssimulering Operasjonsspesifikk. Håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen 95-persentil av korteste drivtid Operasjonsspesifikk. Skal håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget Avhengig av oljeegenskaper og miljørisiko, samt kost/ nytte-vurdering Full Barriere 1 Aktivitetsforskriften 73 Barriere 3 og 4 Aktivitetsforskriften 73 Gjelder prioriterte områder. Aktivitetsforskriften 73 Miljøundersøkelser skal iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Page 38 of 67

45 9.4 Dimensjonerende hendelser Beregninger av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra Otta/Vinstra er foretatt av Add Energy, (ref.08/). Full rate- og varighetsmatrise er beskrevet i utblåsningsstudien. Det skal benyttes en oppjekkbar borerigg, som medfører at det kun er mulighet for overflateutblåsning. For letebrønn Otta/Vinstra er det benyttet en utblåsningsfrekvens for letebrønner = 1, (Lloyd's, 2018, ref./14/). Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU), er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll ved boring av sidesteg Vinstra vest (B) vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Det er boringen av sidesteg B som har ratevarighetsmatrise som har den høyeste miljørisikoen og høyeste vektet rate, det er denne ratevarighetsmatrisen som er videre gruppert for oljedriftssimuleringer som vist i Tabell 9.3. Boringen av hovedløpet kan ved åpent hull ha en maksimal oljerate på Sm 3 /døgn fra Vinstra Øst, men for hovedløpet bidrar de øvrige ratene i matrisen til at den totale vektede raten for hovedløp er lavere. Boring av sidesteg B er benyttet i miljørisikoanalysen for at ikke miljørisiko skal underestimeres for aktiviteten. Tabell 9.3 viser rategruppene og høyeste rate slik de er gruppert for kjøring av oljedriftsanalyser og for visning i ulike hendelsesgrupper relevante for beredskapsplanlegging og kommunikasjon av konsekvenspotensial. Tabell 9.3 Rate- og varighetsmatrise for sidesteg B, Vinstra vest (modifisert etter Add Energy, 2018, ref./08/). Sannsynlighet for overflateutslipp Rate (Sm 3 /d) 9.5 Egenskaper til referanseolje Sannsynlighet for raten Sannsynlighet for varigheten 2 døgn 15 døgn 54 døgn 1, ,55 0,64 0,20 0, ,295 0,68 0,19 0, ,14 0,59 0,22 0, ,015 0,4 0,3 0,3 Basert på vurdering av forventede egenskaper ved reservoaret, samt kunnskap fra nærliggende boringer, har operatøren valgt Ula råolje som referanseolje for miljørisiko- og beredskapsanalysen. For Ula råolje er det gjennomført en forvitringsstudie (SINTEF, 1999, ref./13/). Resultatene fra forvitringsstudien er av NOFO tilrettelagt for oppslag på deres nettsider. Ula oljen er en parafinsk olje med tetthet på 832 kg/m 3 og med et høyt voksinnhold, samtidig som den også inneholder relativt mye asfaltener. Den kan danne stabile emulsjoner etter bare 1 time på sjøen og har et meget raskt vannopptak også ved lave vindstyrker og danner høyviskøs og stabil emulsjon. Det maksimale vannopptaket er høyt, 79 % ved vintertemperatur og 81 % Page 39 of 67

46 ved sommertemperatur. Om lag en tredjedel fordamper, høyere ved sterkere vind og varmere temperaturer. Nedblanding i vannsøylen er meget lav for denne oljetypen, spesielt ved svak vind. Ved høyere vindstyrker er nedblandingen noe høyere. Ikke-emulgert Ula råolje er kjemisk dispergerbar til en viss grad, men emulsjonen er ikke testet mht. kjemisk dispergerbarhet. Oljedriftsberegningene er gjennomført med forventede vanntemperaturer i hver enkelt måned og gir derved et mer presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, vann-temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 1999 ref./16/). Oljens nøkkelegenskaper mht. oljevernberedskap er sammenfattet i NOFOs Planverk. 9.6 Lokasjon og tidsperiode Lokasjonen for brønnen er beskrevet i kapittel 2.1. Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak vil ligge i Nordsjøen og Skagerrak. Det kan forventes olje inn i britisk, dansk og svensk farvann og treff av kysten, spesielt i Danmark og Sverige. Ved mer langvarige hendelser kan også søndre deler av Norskehavet forventes å berøres. Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle rater og varigheter. Analyseperioden er definert med utgangspunkt i antatt borestart fra april En utblåsning kan kun skje i forbindelse med boring i oljeførende lag, men analyseperioden for miljørisiko er konservativt antatt fra og med april. Det skal bores ett hovedløp og to sidesteg. Boreaktiviteten er beregne å vare i 116 dager for de tre løpene, ved funn vil det bli gjennomført testing. Testing er beregnet å ta 14 dager pr. test, maksimal aktivitetsperioden er 175 dager. For å ta høyde for langvarige hendelser (maksimalt 60 dager ved behov for boring av avlastningsbrønn) og følgetid av oljen, er det valgt å analysere miljørisiko fra april tom. oktober, samt å illustrere variasjon i miljørisiko gjennom året ved fire aktivitetsuavhengige sesonger: Mars-mai, juni-august, september-november og desember-februar. Beredskapsbehov er i tillegg beregnet for alle måneder i året. 9.7 Naturressurser i området En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i vedlegg 3 (kapittel 13) i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./02/) Fisk I Nordsjøen og Skagerrak er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) fra 2017 er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Otta/Vinstra. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Følgende arter gyter i det sørlige Nordsjøen (gytetidspunkt i parentes): tobis (Ammodytes marinus) (desember-januar), nordsjøtorsk (Gadus morhua) (februar til april), nordsjøhyse (Melanogrammus aeglefinus) (mars-mai), makrell (Scomber scombrus) (mai til juli i Nordsjøen), Page 40 of 67

47 rødspette (Pleuronectes platessa) (januar-februar), hvitting (Merlangius merlangus) (januar-juli) og øyepål (Trisopterus esmarkii) (januar til mai). Av disse er det hyse og makrell som har en gyteperiode og -område som overlapper med aktivitetens første del (fra april/mai) og med influensområdet. Om lag 28,5 km nord for borelokasjonen ligger et særlig verdifullt område (SVO) for tobis (Inner Shoal) på norsk side, og 23 km sør-sørøst ligger et meget lite tobisområde i dansk farvann. Arten gyter vinterstid (rundt årsskiftet desember-januar). Tobis har sensitivt pelagisk larvestadium i februar-mars, økende i størrelse fram til yngelen er klar til å bunnslå seg i juli. Eldre tobisyngel kan derfor komme i konflikt med eventuelt oljeutslipp fra aktiviteten fra boring i oljeførende lag (fra mai). Voksen tobis foretrekker relativt grunne sandbanker av en viss grovhet og med lavt innhold av silt. Det foretrukne substratet finner vi i avgrensede områder, og tobis i Nordsjøen regnes for å tilhøre 7 ulike bestander. Det er gjennomført en egen studie av eksponeringspotensialet for tobisyngel i vannsøylen ved bruk av ulike måter å se bestanden på for letebrønn Otta/Vinstra, som er tilgjengelig som vedlegg til miljørisikoanalysen. En "Trinn 1" overlappsanalyse etter MIRA-metoden for fisk (ref./10/) er gjennomført i miljørisikoog beredskapsanalysen for makrell. For hyse, som nylig er vist å være mer sensitiv i de tidligste livstadiene enn torsk (referanser i miljørisikoanalysen, ref./02/), er det benyttet en mer detaljert kvantifisering av eksponeringspotensialet og med lavere grenseverdi for dødelighetsberegningen. Som nevnt over er det i tillegg gjennomført en kvalitativ og semikvantitativ vurdering av potensiell berøring av tobis i miljørisikoanalysen, med dødelighetsberegning Sjøfugl Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare overfor oljeforurensning, samt trekkmønstre som vil påvirke deres utbredelse gjennom årets ulike sesonger. Det er også relevant å dele dem inn etter deres geografiske tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært. Boringen av Otta/Vinstra planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekking og høsttrekk. Det er færre arter som hekker langs kysten av Sør-Norge enn f.eks. i Norskehavet og Barentshavet, men det er flere lokaliteter som er viktige rasteområder under høst- og vårtrekket. Langs kysten av Rogaland og Hordaland er det flere områder som er viktige, bl.a. Rott-Håstein-Kjør, Jæren og Utsira i Rogaland, og Lista i Vest-Agder. Det er dermed en viss helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom i deler av året, men større tilstedeværelse av sjøfugl i vinterhalvåret enn sommerstid. En mer utførlig beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (ref./02/). Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, vårtrekk og hekkesesong er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle sjøfuglarter som har datasett i SEAPOP. De kystnære datasettene dekker kun kyststrøk i Norge. Berørte Natura2000-områder i Danmark og Sverige er beskrevet mer semikvantitativt i analysen. Page 41 of 67

48 Sjøfugl i analyseområdet Pelagiske dykkere Blant de mest utsatte artene, inkludert alke, lomvi og lunde, har flere hekkeområder innenfor analyseområdet og helårlig tilstedeværelse. Alkekongen hekker ikke i området, men ankommer Nordsjøen etter hekking for å overvintre. For noen av Natura2000-områdene i kystfarvannene av Danmark er alke og lomvi nevnt blant artene som er grunnlag for vern. Kystbundne dykkere Kystbundne dykkere, som flere arter av lommer, dykkere og ender, er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden, flere Natura2000-områder prioritert i Danmark nevner disse artene som grunnlag for vern (se miljørisikoanalysen, ref./02/). Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Enkelte av artene har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder iht. datasettet. Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOP-datasettene er individuell og månedsoppløst. Miljørisikoanalyse er foretatt for samtlige arter for alle månedene i analyseperioden. Pelagiske og kystbundne overflatebeitere Havhest, havsule og krykkje er til stede hele året i analyseområdet i åpent hav. Måkeartene har en sterkere tilstedeværelse sommerstid i Sør-Norge, spesielt sildemåke. Tilstedeværelsen vinterstid er lavere, da mange trekker sørover til Europa. For noen av Natura2000-områdene i Danmark er flere måkearter, havsule og havhest nevnt som arter som er til stede Marine pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom både Nordsjøen, Skagerrak og sørlige Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler Langs kysten og på de grunne bankene i sørlige Nordsjøen finner vi forekomster av sel. Voksne kystsel har et solid spekklag og er dermed ikke avhengig av pelsen for å holde varmen. De er dermed mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Kystselenes unger er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er sårbarheten derfor høyest i kasteperioden og i hårfelling. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, grunnet avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt kolonier i Rogaland. Havert er også nevnt blant artene som er til stede ved Doggerbank og enkelte av de kystnære Natura2000-områdene i Danmark i det sørlige Nordsjøen. Slutten av analyseperioden sammenfaller med kasteperioden i september-desember. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert ved en eventuell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet, også Skagerrak-/Oslofjordområdet, spesielt Hvaler. Arten kaster i juni og juli, hårfelling i august/september og har høyest sårbarhet i disse periodene. Sårbare perioder for steinkobbe er dermed sammenfallende med boreperioden. Steinkobbe er også tilstede i mange av Natura2000-områdene langs kysten og i fjordene i Danmark. Page 42 of 67

49 Hvaler Nise (Phocaena phocaena) har viktige områder sør i Nordsjøen, men også i åpent farvann i områder med høyere treffsannsynlighet (bl.a. Jyske Rev, Gule Rev m.fl.). Arten forventes å kunne bli berørt. Datasettene er ikke kvantitative i en slik grad at de er egnet for å tilrettelegge datasett for MIRA. Det er derfor foretatt semikvantitative overlappsstudier av treffsannsynlighet og oljemengder i områder som er vernet i Natura2000 på grunnlag av viktighet for nise. Flere andre arter er vanlige i Nordsjøen, bl.a. delfinartene kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus). I sommerhalvåret kan også vågehval (Balaenoptera acutorostrata) beite i Nordsjøen. Oter Oteren (Lutra lutra) kan påvirkes av olje som når leveområdene langs kyst og strand. Den er mindre utbredt langs kysten av Sør-Norge enn lenger nord i Norge, og har ikke re-etablert seg i regionen. Det foreligger ikke datasett i Norge for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. I Danmark er det flere av Natura2000- områdene der oter er nevnt blant artene som er grunnlag for vern (se miljørisikoanalysen ref./02/). Disse områdene er analysert mht. oljemengder og treffsannsynlighet som for sel og nise. Oteren er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer Sensitive strandområder Kysttypene i området rundt Nordsjøen er beskrevet i ressursbeskrivelsen som er vedlegg til miljørisikoanalysen (ref./02/). Det er i hovedsak strandberg (skjærgårdskyst) som dominerer i Norge, dette er en mindre sensitiv kysttype når det gjelder sårbarhet overfor oljeforurensning. Det er også relativt lite tørrfallsareal i Sør-Norge. Det er noe blokkstrandkyst samt sandstrender og leirstrand. Den vestlige kysten av Sverige domineres av lignende skjærgård som i Sør-Øst Norge, men med noe høyere antall holmer og høyere kompleksitet (f.eks. Kosterhavets Nationalpark). Høyest treffsannsynlighet er langs vestkysten av Danmark som er preget av sandstrender og dynevegetasjon. Deler av dynevegetasjonen har høy sensitivitet og har verneverdi i Natura2000. Mer skjermet ligger også en del laguner og fjordsystemer, f.eks. ved Thyborøn og innover i Limfjorden, Nissum Fjord osv., der det er høy sensitivitet av kysten og stor betydning for dyreliv Bunnfauna Resultatene av havbunnsundersøkelsen viser ikke funn av sensitiv bunnfauna rundt lokasjonen. Det er ingen kjente korallforekomster av verneverdi i Nordsjøen. Se kapittel Drift og spredning av olje Influensområder Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon av MEMW (OSCAR), med data for vind og strøm fra , iht. beste praksis ved start av analysene. Det er gjennomført modellering av 12 kombinasjoner av 4 utslippsrater og 3 varigheter, tilsammen 8640 simuleringer av overflateutslipp fordelt over hele året av simuleringene er gjennomført i den primære analyseperioden (april tom. oktober). Se gruppering av rater i tabell 9.3 i kapittel 9.4 og beskrivelse av referanseolje i kapittel 9.5. Page 43 of 67

50 Influensområdet beregnet for totalstatistikken med bidrag iht. sannsynlighetsfordeling for samtlige inngående rater og varigheter, er vist i Figur 9.1. Figur 9.1 Influensområde på sjøoverflate - totalstatistikk Aggregert sannsynlighet for treff av olje med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute, beregnet med bidrag fra alle scenarier. Page 44 of 67

51 Influensområdet for et overflatescenario med rate og varighet nærmest over vektet (4477 Sm 3 / døgn i 15 døgn) er vist i Figur 9.2. Figur 9.2 Influensområde på sjøoverflate Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for utslipp med raten og varighet nærmest over vektet (april-oktober). Page 45 of 67

52 Figur 9.3 viser påslagsområdet på land for scenariet med rate og varighet nærmest over vektet. Figur 9.3 Influensområde på strand med eksempelområder Sannsynlighet for treff av olje med mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km strandrute for utslipp med rate og varighet nærmest over vektet, vist med NOFO eksempelområder og Natura2000/Ramsar-områder i Danmark og Sverige. Page 46 of 67

53 For scenariet med rate over vektet og 15 døgns varighet er det 5 ruter med mer enn 50 ppb gjennomsnittlig THC-konsentrasjon i de øvre 50 m av vannkolonnen. (Figur 9.4.) Sammenlignet med dette scenariet (528 celler > 10 ppb), er det kun 78 celler som overstiger 10 ppb dersom totalstatistikken med sannsynlighetsbidrag fra alle scenarier legges til grunn. Scenariet med rate over vektet og varighet 15 døgn benyttes i overlappsanalysene som representativt for forventningsbildet ved en hendelse i stedet for totalstatistikken, for å sikre at ikke miljørisiko underestimeres. Merk at raten er nær dobbelt så høy som vektet rate (2545 Sm 3 /døgn). Figur 9.4 Influensområde i vannsøyle Sannsynlige oljekonsentrasjoner (THC) i en 10x10 km rute med rate og varighet nærmest over vektet (april-oktober). Page 47 of 67

54 Strandingsstatistikk Når sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (rate og varighet) inkluderes, er den totale strandingssannsynligheten i analyseperioden beregnet til 37,6 % i perioden april-oktober. 95- persentilen av størst strandet mengde er 2980 tonn emulsjon (ikke medregnet effekten av beredskapen som etableres for Otta/Vinstra). 95-persentilen av minste drivtid er 15,2 døgn, som rundes ned til 15 døgn for beredskapsformål. Det er totalt 10 NOFO eksempelområder som ligger innenfor 5 % treffsannsynlighet i strandsonen for scenariet med rate og varighet nærmest over vektet. Disse områdene, samt Natura2000/Ramsar-områder i Danmark (5) og Sverige (2) er også vist i Figur 9.3. Områdene er vist i miljørisiko- og beredskapsanalysen med beregnede 95-persentilverdier for korteste drivtid og strandede mengder. Beregningene av persentilverdier er gjennomført med fullt utfallsrom, der scenariet med 8970 Sm 3 /d i 60 døgn er verstefallshendelse. 9.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen (ref./02/) er gjennomført etter MIRA-metoden (ref./09/) for alle artene av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på artene av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser samt for relevante arter av fisk. For strand er datasettet som er tilrettelagt for MIRA ikke egnet for analyse øst for Lista, og omfatter ikke Danmark. For strand er det foretatt kvalitative vurderinger samt analysert strandingssannsynlighet og oljemengder i kystnære sensitive områder. Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) er analysert for alle artene til MIRA, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nyeste tilrettelagte data for kystnær tilstedeværelse (2017) og i åpent hav (2013). For alkekonge pågår det pt. diskusjoner om tilrettelegging av datasettet ettersom denne arten ikke hekker i Nordsjøen. I påvente av helt nye data fra 2019 er Akvaplan-nivas tidligere, inndeling for alkekonge benyttet, der alkekonge behandles som regional bestand. Dette er dermed konservativt for arten. For kystsel og fisk er det benyttet datasett fra HI, fra 2009 for sel og fra 2017 for fisk. Til tobisstudien er det innhentet nytt datasett fra HI sin server som også dekker det sørlige Nordsjøen. Områder i Natura2000-basen som er viktige for nise og kystsel er benyttet semikvantitativt for disse artene Fisk Grenseverdi for skade på fiskeegg og larver på 50 ppb er benyttet i analysen. 5 celler har mer enn 50 ppb forventet THC-konsentrasjon i øvre vannlag for en hendelse med rate og nærmest over vektet (4477 Sm 3 /døgn i 15 døgn) i perioden april-oktober. Konservativt er dette scenariet benyttet til trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk, da raten er nær dobbelt så høy som vektet (se miljørisikoanalysen (ref./02/). Utover makrell, hyse og tobis har de øvrige artene med gyteområder i Nordsjøen ikke overlapp med områder med mer enn 50 ppb i influensområdet for scenariet med rate og varighet nærmest over vektet, eller sammenfallende gyteperiode. Legges totalstatistikken til grunn, har ingen celler THC-konsentrasjon som overstiger 50 ppb, og 78 celler overstiger 10 ppb. Totalt sett er dermed miljørisiko for ressurser i vannsøyle meget liten. Trinn 1 overlappsvurdering for makrell (Scomber scombrus) Makrell har et gyteområde som overlapper med den delen av Otta/Vinstras influensområde hvor forventet THC-konsentrasjon overstiger 50 ppb. 5 av 7529 ruter (0,07 %) i gytefeltet har > 50 Page 48 of 67

55 ppb forventet oljekonsentrasjon (april-oktober). Gyteperioden er mai-juli. Legges influensområdet for april-juli til grunn er overlappet 3 av 7529 ruter (0,04 %) med THCkonsentrasjon > 50 ppb. Trinn 1 overlappsvurdering og tilleggsberegning med sårbarhetsvurdering for hyse (Melanogrammus aeglefinus) Nordsjøhyse gyter i sentrale deler av Nordsjøen, og bestanden er i dårlig forfatning i senere tid. Lokasjonen av letebrønn Otta/Vinstra ligger i utkanten av gyteområdet. Denne arten er i nyere studier ved HI (se referanser i miljørisikoanalysen (ref./02/) vist å være mer sensitiv overfor oljeforurensninger enn en del andre arter. Deformiteter er vist helt ned i 10 ppb THCkonsentrasjon, og det er i analysen antatt at disse ikke vil leve opp (subletal effekt settes lik dødelig effekt). Ingen av rutene i gyteområdet for hyse i Nordsjøen har oljemengder som overstiger 50 ppb sannsynlig THC-konsentrasjon, men det er benyttet 10 ppb i en overlappsanalyse og tilleggsvurdering, med bruk av en dose-respons dødelighetskurve (species sensitivity distribution, SSD-kurve) tilpasset slik at 10 ppb gir 5 % dødelig effekt. Se argumentasjon og beskrivelse av dette i miljørisikoanalysen (ref./02/). 189 av 1538 celler (12,3 %) innen gyteområdet for Nordsjøhyse kan ha 10 ppb THC for raten over vektet og 15 døgns varighet. I de 189 cellene er gjennomsnittlig dødelighet 14,7 % i cellen. Konsekvenspotensialet dermed er tap av 1,8 % av gyteproduktene for hyse. Det er i de to første månedene april og mai at det er et lite konfliktpotensial for hyseegg og -larver, vist i Figur 9.5. Page 49 of 67

56 Figur 9.5 Konfliktområde for hyse Gyteområdet for hyse (mars-mai) vist med influensområdet i vannsøyle for raten over vektet rate og 15 døgns varighet (april-juli). Tilleggsstudium av skadepotensialet for tobis Det foreligger pr. i dag ingen god metode innen MIRA for å kvantifisere miljørisiko for bunngytende fisk som tobis, som også har et sensitivt pelagisk stadium. MOL Norge har tatt initiativ til å øke kunnskapen om arten og Akvaplan-niva har gjennomført et tilleggsstudie for tobis som en del Page 50 of 67

57 av miljørisikoanalysen for Otta/Vinstra, som er utførlig beskrevet i miljørisikoanalysen (ref. /02/) og vedlegg 1 til analysen. Tilleggsstudien som er gjennomført for Otta/Vinstra bygger på arbeid som ble gjort for Oppdal/Driva, og viderefører og videreutvikler denne. Metoden er under utvikling og tilleggsstudien inngår som pilotprosjekt for initiativet MOL Norge har gitt overfor Norsk olje og gass på metodeutvikling for tobis. Boringen vil foregå fra april. Det er ingen fiskeribaserte borerestriksjoner i lisensen. Problemstillingen som er relevant for tobis når det gjelder akutte overflateutslipp av olje er eventuelle skader på det sårbare pelagiske stadiet der det kan forekomme olje nedblandet fra overflaten som fører til eksponering. Eggene gytes på bunnen i desember-januar. Etter klekking i februar-mars stiger larvene til de øvre lagene i vannmassene der de driver med strømsystemet. Larvene har en viss vertikal bevegelse og beiter på zooplankton. Larvene vokser til bevegelig yngel gjennom våren til de er klare til å bunnslå seg i juli. De er da 5-6 cm lange, og avhengige av å finne egnet substrat (se mer informasjon om dette i miljørisikoanalysens vedlegg 1 (ref./02/)). Larver som har drevet vekk fra egnede områder vil ikke overleve. Det regnes å være størst bunnslåingssuksess dersom larven holder seg innen sitt område/system i den pelagiske fasen. Bestanden av tobis i Nordsjøen er siden 2010 ansett i forvaltningen som 7 ulike bestander. I tilleggsanalysen er det beregnet dødelighet ved hjelp av en SSD-kurve der 58 ppb gir dødelig effekt på 5 % av individene. Denne dødelighetskurven ansees å være konservativ i dette tilfellet, ettersom larvene vil være eldre (yngelstadium), nær bunnslåing ved boring i oljeførende lag fra mai, enn de artene og larvestadier som inngår i grunnlaget for kurven (referanser i miljørisikoanalysen, ref./02/). Gjennomsnittlig forventede THC-konsentrasjoner er benyttet mot denne kurven til å beregne dødelighet i cellene. Spesielt relevante enkeltceller er studert nærmere, og bestanden er vurdert på ulike vis som representerer ulike grader av konservativitet i bestandsvurderingen. For området Inner Shoal (nærmeste SVO i Norge, ligger 28 km nord for Otta/Vinstra) ble det laget et bufferområde rundt gyteområdet for å vurdere mulig effekt i randsonen som kan påvirke området, samt påvirkning dersom dette området med buffer sees på som en egen bestand. Inner Shoal er en del av det nordøstlige tobissystemet i Nordsjøen. 23 km sør-sørøst og 35 km sør-sørvest for Otta/Vinstra ligger to meget små gyteområder som inngår i systemet Central (se vedlegg 1 til miljørisikoanalysen). Figur 9.6 viser gyteområdene i Nordsjøen. Page 51 of 67

58 Figur 9.6 Gytefelt for tobis i Nordsjøen (herunder SVO i Norske farvann) Gyteområder for tobis i Nordsjøen vist sammen med sannsynlig THC-konsentrasjon i vannsøylen i en 10 x10 km modellrute ved utslipp av olje fra overflaten (4477 m3/d i 15 døgn, april-oktober). Potensiell dødelighet ble konservativt beregnet i hver celle ved bruk av SSD-kurven, og oppsummert til et samlet potensielt tap for hvert av de to berørte tobissystemene i Nordsjøen. Page 52 of 67

59 Hver celle bidrar med sin andel av totalarealet i systemet, som er vist i Figur 9.7. De oppsummerte skadeandelene i cellene summert for hvert av de to berørte systemene, er for «NE»-systemet 0,063 % og for «Central»-systemet 0,14 %. De øvrige systemene berøres ikke. Figur 9.7 Bidrag til yngeltap Andel av det totale larvetapet i et tobissystem i hver celle. Bidrag fra hver celle til potensiell skade på tobissystemene i Nordsjøen beregnet ved bruk av sannsynlig THC-konsentrasjon og SSD-kurven der 58 ppb representerer 5 % dødelighet, og andelen av systemets areal som ligger innen cellen. Page 53 of 67

60 9.9.2 Sjøfugl Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for å sikre at også arter med lavere sårbarhet tas med. Analysen er gjennomført for alle kombinasjonene av utslippsrater og varigheter for analyseperioden (april-oktober) og fire tilleggsperioder som representerer hver av årets sesonger. Datasettene for sjøfugl som er tilgjengelig og egnet for skadebasert miljørisikoanalyse omfatter i hovedsak norske farvann og kyst. På dansk og svensk side er det en rekke sjøfugler knyttet til Natura2000 og Ramsar-verneområder. Norge - Høyeste utslag i analyseperioden og tilleggssesonger Åpent hav Alkekonge på åpent hav (Nordsjøen) er ressursen med høyest risiko i samtlige sesonger. Sammenligningsfigur og figur som viser alle arter som slår ut i hver periode er vist i miljørisikoanalysen (ref./02/). I åpent hav er variasjonen mellom utslagene og antallet arter som slår ut relativt liten mellom analyseperioden og tilleggsperiodene. Miljørisiko for alkekonge i analyseperioden er ca. 3,5 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig. Som nevnt er datasettet fra SEAPOP 2013 meget konservativt tilrettelagt i Nordsjøen, da arten ikke hekker her. Nasjonal tilrettelegging ville gitt langt lavere miljørisiko. Alle artene i åpent hav som ga utslag i miljørisiko > 1 % av akseptkriteriet i analyseperioden er vist i Figur 9.8. Fiskemåke, gråmåke havhest og svartbak har alle høyeste utslag i skadekategori moderat, i overkant eller underkant av 2 % av akseptkriteriet. Figur 9.8 Miljørisiko i åpent hav i analyseperioden Arter i åpent hav med utslag over 1 % av akseptkriteriet. Kystnært Kystnært er alle utslag i miljørisiko meget lave for alle arter av kystnær sjøfugl, alle skadekategorier og sesonger. I tilleggsperioden juni-august er eneste perioden der utslaget er > 1 % av MOL Norge sine akseptkriterier, med 1,9 % av akseptkriteriet i "Moderat" for sildemåke og 1,0 % for makrellterne. Page 54 of 67

61 Overlappsanalyser sjøfuglområder i Danmark og Sverige I en rekke av Natura2000-områdene i Nordsjøen er det registrert sjøfuglressurser. Områdene i åpent hav, f.eks. Doggerbank har en del pelagiske arter som havsule og havhest samt måker. Kystnært er det ender, gjess, svaner, terner, måker, lommer, alkefugl og i meget grunne områder også vadefugl. Enkelte områder regnes som meget viktige for sjøfugl. I miljørisikoanalysen (ref./02/) er det oppsummert en tabell over emulsjonsmengder, gjennomsnittlige emulsjonsmengder per rute, treffsannsynlighet og korteste drivtider i Natura2000-områdene som potensielt kan berøres. Det er ikke angitt bestandsandeler i dokumentasjonen av arter i Natura2000. Det er noen grove opplysninger om antall enkelte steder, men ikke tall som er egnet for ytterligere konsekvensberegning med f.eks. bestandstap Marine pattedyr Steinkobbe og havert Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden (ref./09/) for både steinkobbe og havert kystnært på fastlandet av Norge. Miljørisiko for kystsel varierer med artenes sårbarhet, som er høyest i kasteperioden og hårfelling. Steinkobbe har derfor høyest utslag og risikobidrag i juni-august og havert i september-desember, mars-mai, september-november og desember-februar. I analyseperioden er høyeste utslag i miljørisiko i underkant av 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig" for steinkobbebestanden i Oslofjorden/Skagerrak. Bidraget fra juniaugust (kaste- og hårfelling for steinkobbe) sees i Figur 9.9. Figur 9.9 Miljørisiko for sel Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. (Arten med høyest utslag er vist). På Doggerbank og i det sørøstlige Nordsjøen er det en rekke Natura2000-områder som har steinkobbe og til dels også havert registrert. Miljørisikoanalysen (ref. /02/) viser ruter med ulike Page 55 of 67

62 sannsynlige oljekonsentrasjoner for disse områdene, etter samme mal som er vist for nise under. Det er ikke oppgitt tall i et format som kan anvendes til å tilrettelegge bestandsandeler for sel. Nise Det er flere viktige områder for nise i Nordsjøen. På bakgrunn av Natura2000-områdene som er vernet pga. forekomster/viktighet for niser er det vist sannsynlige oljemengder i rutene som kan overlappe med disse områdene, se Figur Olje som driver mot Danmark eller Storbritannia vil kunne komme i konflikt med nise og evt. andre hvalarter. Som for sel er det ikke angitt antall eller tettheter som kan benyttes til å kvantifisere miljørisiko ytterligere. Figur 9.10 Sannsynlige oljemengder i niseområder Forventede oljemengder i ruter som overlapper med Natura2000- områder med nise. Page 56 of 67