Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 10:00 Merk tida!

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 10:00 Merk tida! Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Varamedlem AP Terje Træet Varamedlem H Grete Marit Veka Maraas Varamedlem SP Harald Rydland Varamedlem KRF Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 58/17 PS 59/17 PS 60/17 PS 61/17 PS 62/17 PS 63/17 Godkjenning av protokoll Overføring av vigslingsmynde frå domstolane til kommunane Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Kriteria for sal av bustader på Gartnareigedomen Ymse Meldingar PS 64/17 Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2018 og økonomiplan

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/64 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 58/17 Formannskapet Vedlegg: Protokoll frå møte 27. september Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokollen frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Atle Tornes Rådmann Svein Dale Soleng Ass. rådmann Trond Salmo Økonomisjef Tore Nesbø Avd. ingeniør drift (i sak PS 56/17) Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 49/17 PS 50/17 Godkjenning av protokoll VA-anlegg Øvrabygdo - strekninga forbi Øvrabygdo skule. Oppstartsvedtak. PS 51/17 TV-aksjonen 2017 PS 52/17 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2.tertial 2017 PS 53/17 Selskapsoversikt 2016 PS 54/17 Uttale til investeringsprogrammet for fylkesvegar PS 55/17 Rådmannsstillinga - drøfting X PS 56/17 PS 57/17 Meldingar Ymse Sak PS 56/17 Meldingar vart handsama etter sak PS 49/17 Godkjenning av protokoll. Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 49/17 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Formannskapet : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 50/17 VA-anlegg Øvrabygdo - strekninga forbi Øvrabygdo skule. Oppstartsvedtak. Framlegg til vedtak: Formannskapet vedtek å starta opp investeringa som skissert i saka. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba formannskapet vurdera gildskapen hennar. Mannen hennar har eigarinteresser i Engevik & Tislevoll AS, som er entreprenør for prosjektet. Ho vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Ny saksopplysning frå rådmannen: Utval for plan og miljø vedtok samrøystes sak PS 78/17 (vedlegg til denne saka) dagen før. Formannskapet drøfta saka. 5 2

6 Vedtak: (Samrøystes, 4 røyster) Som framlegg. PS 51/17 TV-aksjonen 2017 Framlegg til vedtak: Fitjar kommune løyver kr ,- til TV-aksjonen summen vert å ta av konto teneste 1000 ansvar Behandling i Formannskapet : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 52/17 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2.tertial 2017 Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å ta finansforvaltningsrapporten til vitande. Behandling i Formannskapet : Rådmannen orienterte om saka, og svara på spørsmål frå formannskapet. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret tar finansforvaltningsrapporten til vitande. PS 53/17 Selskapsoversikt 2016 Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Selskapsoversikt 2016 vert teke til vitande. Behandling i Formannskapet : Representanten Arne Prestbø (H) kom med innspel om at kommunen framleis bør ha aksjane i Fitjar meieri. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) meinte at det er strategisk å ha eigarskap i selskapet som eig den einaste offentlege kaien i sentrum. Formannskapet vedtok samrøystes å endra siste setning om Fitjar meieri, som skal lyda slik: Fitjar kommune har strategisk interesse av å vera eigar i selskapet, då det eig den einaste offentlege kaien i Fitjar sentrum. 6 3

7 Representanten Sigurd Andre Maraas (FRP) stilte spørsmål om kvifor ikkje aksjane i Sunnhordlandssambandet er selde, då dette tidlegare er gjort politisk vedtak på. Svar frå rådmann og ordførar at dette ikkje har vorte prioritert. Formannskapet meiner at dette må prioriterast no. Ordførar Wenche Tislevoll (H) peika på at Fitjar kommune har høgare eigardel i Atheno enn andre kommunar. Ynskjer at Fitjar sel noko av sine aksjar, slik at ein kjem på same nivå som dei andre kommunane. Administrasjonen kjem attende med eiga sak om dette. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Selskapsoversikt 2016 med endring frå formannskapet - vert teke til vitande. PS 54/17 Uttale til investeringsprogrammet for fylkesvegar Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. Eventuelt vedtak vert å formulera i møtet. Behandling i Formannskapet : Tilleggsinformasjon til saka vart ettersendt som vedlegg, tysdag Utval for plan og miljø vart orienterte i møtet i går. Rådmann Atle Tornes orienterte om saka. Formannskapet drøfta saka, særskilt om kva prosjekt i Fitjar kommune som bør prioriterast i ein uttale. Administrasjonen vil utarbeida framlegg til uttale, ut frå innspel som er komne inn i møtet. Uttalen vert sendt ut før gruppemøtet måndag 2. okt. Vedtak: (Samrøystes) Det vart ikkje fatta vedtak i saka. PS 55/17 Rådmannsstillinga - drøfting PS 56/17 Meldingar Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Behandling i Formannskapet : Ny helse- og sosialsjef Anne Økland presenterte seg. Ho orienterte vidare om at fastlege Sahad Mohammed Al-Mosawi har sagt opp. Han sluttar 1. okt., stillinga er lyst ut. Vil prøva å få tak i vikarlege til ny fastlege er på plass. Pasientane hans, og andre oppgåver han har, vert førebels fordelte på dei to andre legane ved legesenteret. Meldingar frå rådmannen: 7 4

8 Vigsel i kommunane - føresegnene er nett komne, har ikkje fått sett på dei. Det vert utarbeida felles retningsliner i rådmannsutvalet i Sunnhordland i løpet av hausten, som kvar kommune tilpassar til seg. Taksering av eigedomar i høve eigedomsskatt har tidlegare vore gjort i jan/febr. Dette arbeidet vert sett i gong no, som og er vanleg praksis i andre kommunar. Vedk. flykningar er det ei utfordring med å følgja opp budsjettet. Det kjem sannsynlegvis ikkje flyktningar til Fitjar i 2018, i Hordaland vil det i hovudsak verta busette flyktningar i kommunar med over innbyggjarar. Me vil tape budsjetterte inntekter på dette. Jobbar med å finna kva utslag det vil gi i budsjettet, på både kort og lang tid. Meldt i møtet: Rekneskap pr. 1. halvår Rådmannen orienterte om tala i rekneskapen, svikt i skatteinntekter gav underskot på ca Me måler mot budsjett med 1,5 mill i pluss, som kan bli utfordrande å nå. Melding om skatteinngang juni-august Skattesvikt, 5 % mindre skatteinntekter enn i fjor. Utjamning kompenserer for 60% av svikten. Moment ved vurdering av ordinært skjønnstilskot for 2018 (u.off.) Fitjarstølane barnehage, nytt ventilasjonsanlegg - Driftsleiar Tore Nesbø orienterte om budsjetteringa av prosjektet, innkomne tilbod, og svara på spørsmål frå formannskapet Vedtak etter sommarfullmakt: Konstituering av rådmann i august KS finansieringsordning av digitaliseringsprosjekt Teikningar jfr statusrapport sjukeheimen - Rådmannen orienterte om status for ombygging av sjukeheimen Epost og brev vedk brannsamarbeid i Hordaland/Sunnhordland - Brannsjef Tore Nesbø orienterte om saka Ordførar og rådmann orienterte om reguleringsplan i Årskog, og svara på spørsmål frå formannskapet. Jobbar mot stadfesting av planen i neste møte i utval for plan og miljø og kommunestyret. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 57/17 Ymse Behandling i Formannskapet : Spørsmål frå representanten Arne Prestbø (H): Avtale SIM-Reno Norden? Veit me konsekvensar for SIM etter nyttår? Svar frå ordføraren at SIM har inngått avtale med Nord Ren AS ikkje konkursramma Reno Norden. Er det tilsett ny leiar i avd for plan og utvikling? Svar frå rådmann Atle Tornes: Anne-Lise Næs Olsen har tiltrådt stillinga. Arbeider med å tilsetja ny sakshandsamar på byggesak. Spørsmål frå representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) Er det er gjort noko med boss i Årskog, som var innspel om i formannskapet før ferien? Svar frå rådmann og ordførar at dette ikkje er prioritert, men vil verta teke tak i no. 8 5

9 Orienteringar frå ordførar Wenche Tislevoll (H): Felles formannskapsmøte 24. november. Kystsoneplan, skal handsamast og vedtakas i fylkestinget i neste veka. Negativ for Fitjar slik den ligg no. 9 6

10 Fitjar kommune Arkivkode: F82 Saksmappe: 2017/771 Sakshandsamar: Svein Dale Soleng Dato: SAKSFRAMLEGG Overføring av vigslingsmynde frå domstolane til kommunane Utval sak Utval Møtedato 59/17 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg 1 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel 2 Forskrift om kommunale vigsler september Rundskriv Q om kommunale vigsler Bakgrunn: Stortinget har nyleg vedteke lovendringar i ekteskapslova, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Lovendringane inneber at vigslingsmynde vert overført frå tingrettane (notarius publicus) til kommunane, med verknad frå Fitjar kommune må såleis vera klar til å ta imot brudepar som ynskjer å gifte seg borgarleg allereie frå årsskiftet. Departementet har også bedt kommunane om å starta førebuingane for å leggja til rette lokale der ekteskapsinngåinga kan gjennomførast. Vurdering: Kommunen vil få plikt til å ha eit tilbod om vigsling for kommunen sine innbyggjarar og personar som ikkje er busett i Norge, men som fyller vilkåra for å inngå ekteskap i Norge. Det er tilstrekkeleg at ein av brudefolka er busett i kommunen for at plikta gjeld. Ekteskapslova byggjer på ein føresetnad om at dei som fyller vilkåra for inngåing av ekteskap, har krav på vigsling i Norge. Det gjeld også personar som berre oppheld seg midlertidig i landet. Kommunen sitt tilbod om borgarleg vigsling gjeld både for utanlandske brudefolk og for norske statsborgarar som er busett i utlandet. Desse gruppene skal også få nytta seg av vigslingstilbodet i kommunen, utan å måtte betale for det. Ei slik ordning er vidareføring av praksis frå borgarlege vigslar i domstolane. Kommunen kan sjølv avgjera om dei vil tilby vigsling for andre kommunar sine innbyggjarar. Ekteskap vert inngått ved at brudefolka møter for ein vigslar. Medan begge er til stades skal dei erklæra at dei ynskjer å inngå ekteskap med kvarandre. Deretter skal vigslaren erklæra dei for ektefolk. Før ekteskapet kan inngåast må ekteskapsvilkåra prøvast. Det vil sei at det skal kontrollerast at dei som skal gifte seg oppfyller vilkåra i ekteskapslova. Det er folkeregistermynde (skattekontoret) som ved attest vil stadfesta at ekteskapsvilkåra er oppfylt. I ekteskapslova 12, 1. ledd, b) står det: «Vigslere er: ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet.» 10

11 Vigslingsmynde ligg etter lova direkte til ordførar og varaordførar. Men kommunestyret kan også delegere vigslingsmynde til kommunalt tilsette eller fokevalde. Det er ikkje krav om særleg kompetanse eller erfaring. I lovforarbeida er det likevel uttalt at det kan vera føremålstenleg at det også vert tilbydd vigslarar som er politisk nøytrale. Det har tidligare vore gjort vedtak i kommunestyre om kven som eventuelt skal ha vigslingsmynde i Fitjar kommune. I sak PS 48/16 «Høyring - nye oppgåver til større kommunar» vart det den gjort vedtak om å gi følgjande høyringsinnspel: 1. Overføring av vigselsmynde Fitjar kommune er positiv til at mynde vert overført til kommunen og meiner at det gjev eit betre tenestetilbod til innbyggjarane. Dersom kommunen held vigselsmynde vil det gje eit godt lokalt tilgjenge for dei som ønskjer ei borgarleg vigsle, det gjev også betre høve til å gjera lokale tilpassingar for den seremonielle delen av vigsla. Ordførar og varaordførar kan vera vigslarar gjennom si rolle, men kommunestyret kan og peika ut og delegera vigslingsmynde til andre personar i kommunen i tråd med føresetnadane i forslaget frå departementet. Oppgåva kan løysast innan ramma av dagens kommunestruktur. Overføringa har liten effekt i høve til mål om styrka kommunalt sjølvstyre. Overføringa har marginal positiv effekt i høve til mål om betre tenesteproduksjon. Sunnhordland tingrett vigsla ca. 60 brudepar i av para var ikkje busett i Sunnhordland, 4 av para var innbyggjarar i Fitjar kommune. Då det tilsynelatande er avgrensa etterspurnad til borgarleg vigsel, finn administrasjonen det tilstrekkelig at berre rådmannen, i tillegg til ordfører og varaordførar, får fullmakt til gjennomføra vigslar. Om fleire bør ha fullmakt får ein heller vurdera etter kvart. Eit vilkår for at ekteskapsinngåinga skal vera gyldig, er at vigslar har vigslingsmynde. Det er difor viktig at kommunen har oversyn over kven som har vigslingsmynde. For å unngå hyppige skifter av kven som har vigslingsmynde, og eventuell usikkerheit knytt til dette, tilrår departementet at det vert gjeve vigslingsmynde for ein lengre periode. Det vert også tilrådd at det ikkje vert tildelt vigslingsmynde berre for eingongstilfelle. Så snart kommunestyret har teke stilling til delegasjonsspørsmålet, vil rådmannen kunngjere kven som har vigslingsmynde på kommunen sine heimesider. Dette vil gje god informasjon til innbyggjarane og lette arbeidet for folkeregistermynde. Dei som tek kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at dei må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåinga. Det er folkeregistermynde som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire månader frå utsteding. Prøvingsattesten vert gjeve på bakgrunn av eigenerklæring frå begge brudefolka, forlover-erklæring og eventuelle andre dokument. Folkeregistermynde skal på bakgrunn av desse opplysningane prøve om ekteskapsvilkåra etter norsk rett er oppfylt. Kommunen kan sjølv avgjera kvar og kva tid det skal gjevast tilbod om vigsling. Men tilbodet skal vera tilgjengeleg og dekka etterspurnaden på ein god måte. Departementet legg til grunn at kommunane har lokale som er eigna og kan gjerast tilgjengelege for vigslar. Rådmannen rår til at kommunestyresalen, som er universelt utforma, vert nytta som vigslingslokale. Sunnhordland tingrett har praktisert at det kan verta gjennomført vigsling, måndag til fredag mellom kl. 08:00 og 15:00. Rådmannen rår til at denne praksisen vert vidareført i Fitjar kommune. I lovforarbeida har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legg til rette for vigslinga sin seremonielle karakter, uavhengig av kven som gjennomfører vigslinga. Ramma rundt vigslinga, som bruk av det borgarlege vigslingsformularet og eigna lokale, er av stor tyding for om seremonien vert opplevd som høgtideleg og verdig. Det borgarlege vigselformularet, som er ein tekst som vigslar les under seremonien, skal nyttast ved gjennomføring av borgarlege vigslar. Vigslingsformularet set ei ramme rundt kva vigslingsseremonien skal innehalda. Seremonien kan tilpassas med t.d. tekst og musikk utover dette, dersom brudefolka ynskjer det. Det er opp til kommunen å vurdera kva dei vil tillate av ekstra innhald. 11

12 Rådmannen meiner at kommunen bør leggja seg på same standard som tingretten, som har hatt ein lysoppsats og ein blom (kunstig) som har vore nytta under vigsling. Dersom brudefolket ynskjer noko utover dette, t.d. ekstra blomar, så må dette kostast av brudefolket sjølv. Tingretten opplyser at det ikkje plar koma førespurnader om ekstra blomar eller anna utsmykking. Det har heller ikkje vore praksis at tingretten har arrangert musikkinnslag eller annan underhaldning. Det har likevel skjedd at brudefolka har spurt om det er høve til å ta med eigne musikarar og dette har tingretten tillete. Før vigsling vert gjennomført, skal vigslaren motta prøvingsattesten som viser at vilkåra for ekteskap er oppfylte. Brudefolka bør legitimera seg for å godtgjera at dei er dei same personane som det er føreteke prøving for. To vitne må vera til stades under seremonien. Dette kan vera forlovarane eller to andre myndige personar. Ein vigslar som kjenner til at eit vilkår for å inngå ekteskap ikkje er oppfylt, skal ikkje gjennomføra vigsling. Dersom vigslar finn at det er grunn til tvil om eit vilkår er oppfylt, kan vigslinga utsetjast og brudefolka kan påleggjast å skaffe prov for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslarar har elles ikkje grunnlag for å nekta å gjennomføra ein vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Prøvingsattesten frå folkeregistermynde utgjer også melding om vigsel og vigslingsbok (skjema Q-0309). Skjemaet sin del om Melding om vigsel/ Vigslingsbok skal fyllast ut av vigslar. Brudefolka og vitna skal også underteikna vigslingsmeldinga. Ein rettkjend kopi skal returnerast til folkeregistermynde seinast innan tre dagar. Vigslar skal saman med vigslingsmeldinga leggja ved dokumentasjon for sin vigslingsmynde. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkeleg med dokumentasjon på vervet. Ein rettkjend kopi av skjemaet vert gjeve til brudefolka og utgjer mellombels vigslingsattest. Endeleg vigslingsattest vert utstedt av folkeregistermynde. Kommunen har ansvar for å føre vigslingsbok med oversyn over ekteskap som er inngått i kommunen. Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigslingsbok", skal vigslar ha og utgjer vigslingsboka. Det er elles ikkje spesifikke krav til korleis vigslingsboka skal førast eller oppbevarast. Ein vigsel er av seremoniell karakter, men ein vigsel er også ei offentlegrettsleg handling, og vigslar har ansvar for å forvisse seg om at vilkåra for inngåing av ekteskap er oppfylt. Dersom dei formelle reglane for inngåing av ekteskap ikkje er følgt, inneber det at ekteskapet ikkje vert sett på som å vera inngått og ekteskapet vil då heller ikkje ha nokon rettsverknader. Etter krav frå ein av partane, kan eit ugyldig ekteskap likevel godkjennast. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som handsamar søknader om etterfølgjande godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gje etterfølgjande godkjenning, må det liggja føre «særlige grunner», jf. ekteskapslova 16 andre ledd. Departementet understreker at høve til å gje etterfølgjande godkjenning er ein unntaksregel. Økonomiske konsekvensar Forskrift om kommunale vigslar har reglar om betaling for vigslar. Det følgjer av forskrifta 2 at vigslingstilbodet skal vera gratis for kommunen sine eigne innbyggjarar og for personer som ikkje er busett i Norge, men som fyller vilkåra for å inngå ekteskap her. Det følgjer av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for naudsynte meirkostnader dersom kommunen tilbyr vigsling ut over det vanlege tilbodet om tid og stad. Vanleg tid betyr her både tidspunktet for vigsling og vigslinga sin varigheit. Brudefolka skal informerast om kostnaden i god tid før vigslinga. Tingretten har ikkje tilbod om vigsling ut over kontortida. Rådmannen rår til at Fitjar kommune i utgangspunktet fører vidare denne praksisen, med moglegheit for ei eventuell utviding etterkvart. Sidan tingretten ikkje har hatt tilbod om vigsel utanom arbeidstid er det vanskeleg å anslå etterspørselen etter dette. Dersom kommunen tilbyr vigsling for andre enn eigne innbyggarar og personar som ikkje er busette i Norge, kan kommunen ta betaling for naudsynte kostnader til vigslinga. Kostnader som kan krevjast dekka av kommunen etter forskrifta 2 og 3 er 12

13 t.d. utgifter for vigslar, transport og oppvarming av lokale. Det er ikkje høve for kommunen til å ta betaling ut over dekning av naudsynte (meir)kostnader. Krav om betaling for vigslar etter forskrifta 2 andre ledd og 3, bør fastsetjast i eigne reglar, jf. forskrifta 4. Slike reglar bør opplyse om at det kan takast betaling, kva type kostnader betalinga skal dekke og kva satsar som gjeld for dei enkelte kostnadane. Konklusjon Rådmannen rår til at kommunestyresalen vert nytta som vigslingslokale og at kommunen tilbyr vigsling frå måndag til fredag i tidsrommet 08:00-15:00. I tillegg til ordførar og varaordførar, bør rådmannen få fullmakt til gjennomføra vigslar frå Rådmannen meiner at kommunen etter kvart kan vurdera å koma tilbake til spørsmålet om å tilby vigsling utanom det alminnelege tilbodet og til innbyggjarar i andre kommunar, alt etter kor stor etterspurnad det viser seg å vera. Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgande vedtak: 1. Fitjar kommune skal ha tilbod om vigsel til eigne innbyggjarar og personar som ikkje er busette i Noreg men som oppfyller vilkåra for å gifta seg her, på virkedagar mellom kl og Kommunestyresalen skal nyttast som vigslingslokale 2. I tillegg til ordførar og varaordførar, får rådmannen fullmakt til gjennomføra vigslar frå Fitjar kommune vil eventuelt koma tilbake til spørsmålet om å tilby vigsel utanom det alminnelege tilbodet og til innbyggjarar i andre kommunar. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 13

14 Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 17. Ved kgl. res 10. september 2004 er myndigheten etter ekteskapsloven 17 delegert til Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet). I forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel gjøres følgende endringer: 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) livssynssamfunn med vigselsrett d) særskilt oppnevnt vigsler etter ekteskapsloven 12 d e) ordfører, varaordfører eller kommunalt ansatt eller folkevalgt som kommunestyret selv har gitt vigselsmyndighet. 3 oppheves. 5 skal lyde: 5 Meldingen sendes på blankett fastsatt av departementet. Samtlige spørsmål skal besvares så langt de passer. Vigsler etter ekteskapsloven 12, unntatt prest i Den norske kirke, skal, sammen med vigselsmeldingen, legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. I Endringene trer i kraft 1. januar II 14

15 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar

16 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. 16

17 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2 17

18 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3 18

19 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler,

20 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5 20

21 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6 21

22 Fitjar kommune Arkivkode: N61 Saksmappe: 2016/856 Sakshandsamar: Svein Dale Soleng Dato: SAKSFRAMLEGG Invitasjon til å delta i finansieringsordningaa for digitaliseringsprosjekt Utval sak Utval Møtedato 60/17 Formannskapet Vedlegg 1 Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Bakgrunn: KS sin digitaliseringsstrategi for kommunane og fylkeskommunane setter retning og mål for digitaliseringsarbeidet frem mot Eit viktig delmål for ein meir samordna kommunal sektor er å etablere digitale fellesløysingar, og å finansiere desse er hovudformålet med den nye finansieringsordninga. KS og KommIT-rådet har leda arbeidet med å få på plass ei slik finansieringsordning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har signalisert at dei vil bidra med 125 millionar kroner fordelt over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mykje. KS vil bidra med inntil 40 millionar kroner. Storbynettverket og de ti største kommunane har signalisert at dei vil bidra med til saman 35 millionar kroner. For å etablere ordninga, og for å utløyse midlane frå KMD, inviterer KS sine medlemskommunar til å delta med eit eingongsbeløp på 20 kroner per innbyggjar. Dersom alle kommunane og fylkeskommunar deltar, vil ordninga disponera omlag 250 millionar kroner. Formålet med ordninga er å utvikle fleire nye felles digitale løysingar for kommunal sektor. Ved å utvikle løysingar saman, får ein betre kvalitet og lågare pris på det som vert utvikla. Ein anna fordel er at mange vil stå saman om vidareutviklinga og forvaltninga, noko som vil forlenge levetida til løysingane. Utbetalingar frå finansieringsordninga til felles kommunale digitaliseringsprosjekt skal tilbakeføres når løysingane tas i bruk, gjennom betalingar frå dei kommunane og fylkeskommunane som nyttar løysinga. På den måten fordeles finansieringsansvaret og - byrden på eit fellesskap, samtidig som det opprettheld kapital i finansieringsordninga til utvikling av nye fellesløysingar. Tildelinga frå KMD forutset at ordninga følgjer desse overordna prinsippa: Ordninga skal finansiere utviklinga av felles digitaliseringsprosjekt i kommunal sektor. Ordninga skal forvaltast av KS. Prosjekter som kvalifiserer til ordninga, vil handsamast og prioriterast av KommIT-rådet og skal være til nytte for alle kommunar og/eller fylkeskommunar. Utviklingskostnadene som ordninga finansierer, skal tilbakebetalast når løysingane tas i bruk. Ordninga skal være sjølvfinansierande og bærekraftig etter sjølve etableringa. Løysingar som er utviklet med finansiering frå ordninga, kan berre tas i bruk av kommunar og fylkeskommunar som har bidratt med eit eingangsbeløp. 22

23 Målet er at ordninga skal være på plass i løpet av hausten og virke fullt ut i Vurdering: Digitalisering handlar om å tilby nye og betre tenester, som er effektive, pålitelige og enkle å nytta. Regjeringa beskriv digitalisering som eit viktig verktøy for forenkling av kompliserte regelverk, og fornying av gamal og tungvindt forvaltningspraksis. Administrasjonen anser arbeidet med digitalisering for å være viktig, både for å kunne akue kvaliteten på dei tenestene kommunen yt, og for å kunne effektivisere drifta. Kommunen deltar per i dag i to digitaliseringsprosjekt i regi av Stord kommune, eit knytta til kart og eit anna til journalføring og arkiv. Per i dag deltar ikkje kommunen i prosjekt knytta til teknologiutvikling. Teknologiutvikling er svært kostbart, og ofte risikabelt. Det er dermed uaktuelt for mindre kommunar å sjølv stå for dette. Samstundes er kommunen avhengig av tunge fagsystem, mellom anna for å kunne oppfylle strenge krav til journalføring og dokumenthandtering. Kommunen er per i dag avhengig av å nytte fagsystem som er eigd og utvikla av private aktørar, noko som medfører høge drifts- og vedlikehaldsutgifter. I 2018 vil kommunen betale kr ,- for tilgang til dokumenthandsamingssystemet ephorte, som er eigd av Evry og drifta av Bømlo kommune. Vidare nyttar kommunen dokumentsystem for å handtere avvik og interne rutinar (om lag kr ,- pr år), og fleire system knytt til lege- og helsetenestene. I tillegg til lisensutgifter medfører systema ofte behov for konsulentbistand, då kommunen sjølv manglar kompetansen på systema. Deltaking i finansieringsordninga kan medføre rimeligare tilgang til slike fagsystem. Som det følgjer av KMD sine forutsetningar, vil berre kommunar som er med å finansiere ordninga kunne nytte løysingane som vert utvikla. Dette taler mot at kommunane seinare kan «kjøpe seg inn» i ordninga, dersom ein seinare skulle sjå nytten av samarbeidet. Gode grunnar talar dermed for at me tek del i ordninga. 20 kr per innbyggjar utgjer om lag kr ,-, som kan takast i 2017, evt. på budsjettet for Det er førebels uklart kva dei andre kommunane i Sunnhordland vil gjere. Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert fremja utan tilråding, for politisk vurdering. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 23

24 J K L L M N M L O P Q M R S T U V V W X Y Z Y \ ] ^ ] ] _ ` a b c _ d ] _ c c _ e f L g h i g j k M R V l O g Q m M n O P k o M L R p q r s t q u v w x y z s r { M L M Q L M N M L O P Q M R { O j R V X } V W } ~ V S T ƒ ƒ ˆ Š ˆ ƒ Œ Ž Š Ž Œ Š Ž ƒ ˆ Ž ƒ q q w q z s x q r z z x w s q s r _ _ e e _ \ š c ] œ š e ` a b š š c c ž _ _ š œ Ÿ ] _ š c c ž _ _ ^ e _ \ d œ e _ c ~ V ~ V } s w x s r y s x r s r s y q q w q z s x q r s x w q q r r w y q z s x s r z w w x ª s q y s x z w x y r s x q r r z w z s r } «q q y s x s r s x z w x y r s r w z s x s x s w ª s x s y q q w s s s z z r q r s x } q r w r z q s x s y q z z s s x v s y x s s y y s r r s q r w r z q s x q r z x y r q r s r } w s r s y ± ² Z x y s v w x y s z q z s v w x s w x ª s q y s s y ³ ³ w z z s r z q q r w r z q s x q r z x y r q r } s y z x s q v w x q z q r q z r q r q q r q s x s w s r s x s z r s x q ª q y x w s y s s r w r z ª s ³ } w s r ª s ª s v w r y s S Y } w z } µ q r w r z q s x q r z x y r q r s r s x z ª s v w r y s q s z x y w r r z s q s s r x s s s z z x s x x y w r r z w } s v w x x s x s r y y q w x y r q r s r s r w z s x z w s r } r w Z y s x r q z s x q r z y s ³ w x s s r s ¹ º v w x z q r w q z s x w y s q ª q y x w s y S ~ Y q q r s x x r s x x y s s x x» x z w w r w z s x ª q y x w x s y q r z q s s } q ª q y x w s y q r r q ¼ V q q r s x x r s x } x ª r s s x s y s q z x z s r s r s v w x z q r w q z s x w y s q ª q y x w s y q z w s r ½ Y q q r s x x r s x } µ x s w ª s x s x y r q r s r» x z s q y s r s x w ¹» s x y s r y s r y q w q x s q z s x q z x s s q w ³ q w } q r q s x s x y s x x w s z q r s s y s s x q y s w s y s s r w r z ª s ³ ³ v s r v y z q z ~ V x r s x ³ s x q r r ª s x x r s x Y x r s x ³ s x q r r ª s x x s z r s x } q z w s r s x s z r s x ª q x s y» q x y r q r s r y q z ³ r s x s u w } ~ Y V q q r s x x r s x } ¾ À Á  À Á Ã Ä Á Å Æ Ç È À É É Ê Ç Ë Ã Ì Æ É Ë Å Í µ x s s y x y r q r s r s x q s s x s r s s s z y q q w s z r q r s x x r w z s x } Î s y q s z r q r s x z w s r» x q ª s y x s w q s w s x s ³ x q z ³ y s z q s z } «r w r r s r x y s s x w w r s q z z w s r q y s x s q q r s r x w r q r s r» r s z q x s r s s s q y s r q z r q r s r s } s s s x z s r q v s x r w z s x q z s w q z x z w s r y q q w q z s x q r» w q x s s x q w s r r z s x s x s x s q z w w x ª s q y s s y s s x w r y x s x z w s r } Î q s x w v s r q s w w s z q ª q y x w x s y s r w r z z s r r s z s x x z s w s q y s r s x w ¹ } s q q x y r q r s r r y s r y q w ³ q w z q w y s r ª q x x w ª x s x w q } Ï x y q r r s v w x ª q y x w s y s r w r z z s r» q y s x s q w r q w s z r q r s r s z ª q x q s s r r x y r q r s r } s s x ³ ³ q v s x s r s v q s z r q r s x w r q w q ª x } Ð Ñ Ò Ó Ô Ò Õ Ö Ø Ö Ù Ö Õ Ú Ö Û Ò Ü Ö Ó Ù Û Û Õ Ü Ú Õ Ò Ù Ö Ò Ó Ý Þ Ü Ô Þ ß ß à Ó Ò Ü Þ Ù Ý á Ô Ò Û Ô Þ ß ß à Ó Ò Ü â Ñ Ò Ó Ô Ò Õ Ö ã Ú Ô ä å æ ç è é Ö Ó Ú Ó Û Ö Ò Ü Ö Ó Ù Þ Ù Þ Ü Ù Ú Ó Ö Û Ò Ü Ö Ó Ù Ú ê Ý Ò Ò Û Ô Þ ß ß à Ó Ú Ò ë Ö Ù Ö Õ Ú Ö Û Ò Ü Ö Ó Ù Û ì Ü Þ Û í Ò Ô Õ Ò Ü î Ñ Ò Ó Ô Ò Õ Ö ã Ú Ô Û à Ó ë Ò Ü Ú Ù Ò Õ Õ Ö Ý á Ô Ò Û ê Ö Û Ò Ü ï ë ß Ú Ó Ó Û à Õ ê Ú Ù ð Ý á Ô Ò Û Û Õ á Ü Ò Ü Þ Ù Ý á Ô Ò Û Ü ï ë ß Ú Ó Ó Û Ô Þ Ò Ù Ö Ò Õ! " # $ " % & ' ( ) * % % $ +, -.. " / % 0! 1! 0 0 " 3&! ) ( $ " (, +! 6! 7 +, ) 8 9 : ; 9 < = ; >?? %, $ / 3' + ;?? (? < ( > A 1 + " 0 % & ' ( ) B + " 0 C + $ " < = D - 3$ % D? < < 9 E " 6+ G H + " 0 ) $ " I $ " (, + ' / (, ' ( ) 1 : <? = ; < 9 > C %, ) 2 E > ;??? < > A 1 24

25 ¾ À Á Å ø Ç Â Ê Ç ù Ë Á Ë Á À Á Å Ç Æ Ç ù Ë Ç Í Ï x x y r q r s r s x s w ª s x» z w y s r x s z s q r w r z q s x s r y s } s q z q w ª s w q r s x x w q r w r z q s x q r z x y r q r s r q s s z r w s y q q w q z s x q r z ³ x z s s x z w q ª w s x s z r x z r q r s r s w z q ª x } s r s r s s z r s r s z w x z r q r s r q ª x» q y s s ³ y s r r s z r w y s r } ú y s r r s s r x y s s z q r w r z q s x q r z w r z w x s Z ª x y s r ³ s s s z z w ³» z w q y q z y s ³ ³ x s v y s z w ³ q w q q r w r z q s x q r z x y r q r s r q q q r w r s s s z z r q r s x } ² q y s q r s r x w ¹ x z s s x w x y r q r s r s x y q z z s s x x y r s y s ³ x q r z q ³ ³ s r s û x y r q r s r z w q r w r z q s x s ü q q r s r w s s z y q q w q z s x q r z ³ x z s s x q r w z s x } x y r q r s r z w ü x w s z w } ú x z s s x z w q q z s x s x q x y r q r s r» q ª s v w r y s z ³ x q x q s x s z w ± ² Z x y s z w x s q r s x w s r s x U s s x s z r s x } q q r z ý z r w y s r s z x y r q r s r q r w r z q s x s x» z w q ª w s ª s w s z r x z r q r s r s w z q ª x } x y r q r s r z w x s z s q r w r z q s x s r y s ü ª x s x w q s s x z s s s w ª s x q r s r } p z r q r s x z s x q s s y q r w r z q s x q r x w x y r q r s r» w r r w z q ª x w r s x s z r s x z v w x ª q y x w s y s s r w r z ª s ³ } ¹ s s x w x y r q r s r z w x s ³ ³ w z z q ³ s w v z s r q x s q ~ V S X» q s x q w r s y x s y s v x y w r y s r z w r s x s q ³ x w z q z } s s z s x q z w w x ª s q y s y w ³ s x z r s x x y s r r x w ª y s s z r s x z z x s r s x } s z w s y s q r w r z q s s ª s v s s s x ~ V S T U ~ V S X s x q y w w r z s q w r z } s x x q» z w s r s y s y s s r s ± ² Z x y s» s r r x s x q s x y s x q r s x s w s x q r s x w x y r q r s r } ± q s q ³ ³ x s v y s s q r s x s z z s ³ q q z x z w s r x z q x s z w q s y q x r q r q q r w q x s q y s x z z q x s x s r r x q r z x w z x s y q q w q z s x q r q v s s s r q z s x } «s x y s w s x ³ x q r z q ³ ³ r w þ x x y r q r s r s x s y w } ÿ Æ Ã Ë Á À É Æ Ì Ã ø È Ë É Ë Ì Å Æ Ç ù Æ Ç Ç Ë Ç Å Ë Ë É Ã Ë Á s x s r s x s z r s x z y s w x» ª s y x s q x y r q r s r r s x s q x s z w s x x y s r s r s s r s z s x s r x z w s } Î q v ³ s x y s x x w y q r r s q q r r s y y s r r y s r y q s z w x w ³ q w s r } Î q w r w x s x x ª s x s y ³ w y s w s x s z s w ª s z r q r s r y s w q x y r q r s r q ³ s w v z s r» z q w s r w r z z s r w r s s z q r r q ª y z s s x ~ V S X } Î q ª s x y s x s ª s v w r y s z w s r z z r w x z q» z s r s z q r r s r ~ V } y s z s ª s x» q z z s r q ª w s s y q r q v w w x y } v s r z } r r x y s x s v w x x s r y s q s y w } ¾ ø Á Å Ë Á Ë Æ Ç Ç Æ Ì Ì Í s x z y s s x r s r w r y x s q y q r r s x s r s x s x q r x w z r» v w x q r r z ³ q s s x r z s x ª q y x w q w x ª s q y s» w s x r s r w s y z z ³ s Z ³ z v w w x y } v s r z } r } ¹ s y v q z s r r r ¹ w x q s s z s r x s s y s x p w z z s w r z s r y q r q z x s x s r y s y q x s x Ñ Ò Ó Ô Ò Õ Ö ì Ü Ö Ó Û Ö ì ì Ó Þ Õ Ú Õ 25 ñ ò ó ô õ ö õ

26 Fitjar kommune Arkivkode: L81 Saksmappe: 2016/176 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Kriteria for sal av bustader på Gartnareigedomen Utval sak Utval Møtedato 61/17 Formannskapet Bakgrunn: Då reguleringsplanen på Gartnartomta blei vedteke, var det føreset at det skulle vere tomtar for 11 småhus. Planen er utarbeidd med dette som grunnlag. Eigedommen omfattar og ein einebustadtomt, som ligg i Moahagen ( over elva frå øvrige bustader), som ikkje vart regulert i denne planen. Denne tomten skulle først ha veg igjennom feltet frå fylkesvegen, men i høve reguleringsplanen for Bakken mm. skal det etablerast veg frå vest gjennom Moahagen. Dei 6 omsorgsbustadene med base er no ferdig utbygd og me har att 5 tomtar, to tomanns-bustader og ein einmannsbustad for småhus. Den nemnde bustadtomten er ikkje tilstrekkeleg arrondert, då ein må sjå på teknisk løysing for vegtilkomst og føreta oppmåling. Det har tidlegare vore tenkt at salsprovenyet skal gå til frådrag i kostnaden med etablering av omsorgsbustader, med ein stipulert sum. Den var i kalkylene vurdert til 5 x kr ,- + kr ,- for einebustadtomten, til saman kr ,-. Det er no på tide å få vurdert sal av dei 5 småhusbustadene. Dette er sentrumsnære tomtar, som truleg er attraktive for fleire. I så høve er det det store spørsmålet; Skal dei gå på den frie marknaden til høgaste pris, eller skal me prisa dei sosialt, der me set ein fast pris og vurderer kjøparane ut frå søknad og behov? Ein tenker då på eldre og andre som har behov for bustad nær sentrum. Ein gjer merksam på at det har vore føresett at det ikkje skal byggjast bustader for målgruppa rus. Pris for tomtane kan etter mitt syn då vere kr ,- for den enkle bustadtomten og kr ,- x 2 for kvar av tomannsbustadtomtane. Me må sannsynligvis setje krav om at kvar tomannsbustadtomt må seljast og byggjast ut i samanheng. Samla proveny blir då kr. 1,6 mill. for dei 5 tomtane. Einebustadtomten i Moahagen vert føresett selt på den frie marknaden når den er klar for sal. Me veit at det har vore motforestillingar til at dei resterande tomtane blir reine sosialbustader, som bustadsosial handlingsplan viser behov for. Dvs at tomtane ikkje blir billege tomtar for dei med svakast økonomi. Verken økonomi i prosjektet eller det samla miljøet i feltet tilseier i slik løysing. Visse sosiale omsyn bør ein likevel kunna ta. Rådmannen meiner difor at ein bør føreta utlysing med utgangspunkt i ovannemnde prisar. Søkjarane må då vurderast ut frå sosiale kriteria, og eventuelle subjektive behov for å bu nær sentrum. Ein er då klar over at det vil bli skjønnsmessige vurderingar og noko meir arbeid. Ein ber politikarane vurdera kva nivå ein skal leggja seg på. Saka vert lagt fram til drøfting utan forslag til vedtak. 26

27 Framlegg til vedtak: Ein føreset at vedtak blir å formulera i møtet. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 27

28 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/64 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Ymse Utval sak Utval Møtedato 62/17 Formannskapet Bakgrunn: Framlegg til vedtak: Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 28

29 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/64 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 63/17 Formannskapet Vedlegg: Melding om skatteinngang september 2017 Brev frå Fiskeridirektoratet av , utbetaling av midlar i.f.m. tildeling av tillatelser til lakseoppdrett. Protokoll frå møte i representantskapet Sunnhordland interkomm. Legevakt, og økonomiplan Sunnhordland interkommunale legevakt IKS Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 29

30 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / / Trond Salmo Til: Formannskapet Melding om skatteinngang september 2017 Skatteinngang januar september 2017: Fitjar kommune har budsjettert med kr ,- i skatteinntekter i Dette er ein auke på 5,4 % i høve faktisk skatteinngang i Sats for skattøyre i perioden tom. februar 2016 var 11,35 %. Frå mars 2016 vart skattøyret sett opp til 11,80 %. Periodisert budsjett for 2017 har ikkje teke omsyn til at auken i skattøyret først kom i mars. Samla skatteinngang (tal i heile 1000): Inntekter Inntekter 2016 Skatt Avvik - 6,9 % - 1,9 % Skattesvikten dei ni første månadane var på 5,0 mill. Inntektsutjamninga vil i utgangspunktet kompensere 60 % av dette. Fitjar hadde per september 90,2 % av landsgjennomsnittet. Skatteinngang under 90 % vert kompensert med 95%. Regjeringa skreiv opp forventa skatteinngang på landsbasis med 3,4 mrd. (frå 1,0 % til 3,3 %) i Statsbudsjettet for Per september har kommunane 4,0 % auke i høve til Med dei nye anslaga frå regjeringa, kan ein berekne utslag ved ulike resultat, t.d.: - Dersom Fitjar får same skatteinngang i 2017 som i 2016, vert nettotapet ,- i høve til budsjett. - For å nå budsjett for netto skatt, treng Fitjar ,- i skatteinngang. Dette er ,- meir enn i Skatteinngang september 2017: Skatteinngang september (tal i heile 1000): Inntekter Inntekter 2016 Skatt

31 Skatteinngang Innbetalt Samla innbet. Innbetalt Samla innbet. Innbetalt Samla innbet. januar kr kr kr kr februar kr kr kr kr kr kr mars kr kr kr kr kr kr april kr kr kr kr kr kr mai kr kr kr kr kr kr juni kr kr kr kr kr kr juli kr kr kr kr kr kr august kr kr kr kr kr kr september kr kr kr kr kr kr oktober kr kr kr kr kr november kr kr kr kr kr desember kr kr kr kr kr Med helsing Trond Salmo Økonomisjef 31

32 : ; < = > A B C > D E A 8 F G 7 H C A H I J J A < J 9 K = J 8 L = < J M N O : < J L A E C H A ; F 7 8 : P Q I R ; C S A 7 J 8 : C G A H A T F U V W W M X U N W U V M 6 Y G Z B S [ R ; ; A T A ; J A F V U \ V ] N ^ ^ _ A ; A J ; A T A ; J A F _ : 8 = F V V D V X D ` X V ] a b c d e f g h i d j b d e k l m n e o h l c k b p d l k f g h h i m b m b q r s d l k c b k l m n e o d l k k e d b k t b p d l k k e f t b g u u c p b d d v d l k c b k l m n t p i m c b m w x y z [ 7 { 7 J A ; 8 7 H K ; = D V O } ` X V N ~ ` X V U K ; = D V O G 7 H H A I I V } ` X V N ~ ` X V U = I J A ; A { A C 8 : < 7 O 8 = ; 8 I A 8 = >? 8 L A 8 : H I : { > 7 C H A ; 8 7 H < = > A 7 T = ; L C A H J A > A C 8 7 H C A H I : { 8 7 H H : 8 A H J A ; 8 7 H H : < J A = C ; A H C A H I J C ` X V N D 6 7 J < A ; 7 C 7 ; A < 8 = ; : 8 A 8 E : ; 7 L ; A { T ; : P ; I J ~ = I T 7 J < A ; 7 C A : ; 8 A > 8 A 8 C : 8 A ; 8 V D V ` D ` X V U T R = C ; : I R I = > T ; A? 8 L A 8 : H I : { > 7 C H A 8 7 H < = > A 7 8 ; R C > A C C A T ; I A ; J = > T H I A ; : { O 8 = ; 8 I J L A E C H I D 6 = ; C A H I : { { A C A ; H : I A 8 A ; L A J < ; A { A 8 7 K ; = D V O G 7 H H A I I V } ` X V N ~ ` X V U F ƒ ˆ Š Œ Ž ˆ Œ Š Š Ž Œ Š Œ Œ Œ ˆ Œ Ž š Œ œ ˆ ž š Œ Œ Š Œ œ Ž Ÿ š ˆ œ ˆ Œ Š Œ ˆ Œ Ÿ Œ ˆ Œ Œ ˆ Œ Œ ˆ Œ Œ ˆ Œ ˆ Œ œ ˆ Š Ž Œ œ œ ˆ Œ Š Œ ˆ š Ÿ ƒ ˆ Š Œ Ž œ Š Œ ˆ ˆ Œ ˆ ˆ Œ ˆ Œ Œ Œ ˆ Œ Œ ˆ ˆ ˆ Š Œ ˆ ˆ Œ Š Œ Œ ˆ Ÿ œ š Ÿ Œ ˆ Œ Œ Ž ˆ Œ ˆ Œ Œ ˆ Š Œ Œ ˆ Œ Œ ˆ ˆ Ž œ œ œ ˆ Y L ; A { T ; : P ; I J ~ = I T 7 J < A ; 7 C A : ; 8 A > 8 A 8 C : 8 A ; 8 ` D X U D ` X V U { A C ; ; C A Š Œ Œ ª ˆ Œ «Œ J H R J C A 8 T : J 8 : 8 F " # $ % " # % ' $ ( ) $ $ * %, - / $ $

33 ` V U \ V ] N ^ ^ ˆ Š ˆ ˆ Œ Ž Š Š Œ ˆ Œ ˆ Œ Œ ˆ Œ ˆ ˆ œ ˆ œ Š ˆ ˆ Œ ˆ Ÿ š ˆ ˆ ˆ Œ Œ Š Ž š Œ œ œ Ÿ ˆ ˆ Š ˆ ˆ Œ Ÿ š ˆ ˆ ± ˆ ² Œ ˆ Œ Œ ˆ œ ˆ Š Ž Ÿ š ˆ ˆ œ ˆ œ œ Œ Š ˆ Œ ³ ˆ ˆ Œ ˆ ˆ œ Š ˆ Œ ˆ Œ Œ ˆ Š Œ Š Ž œ œ ˆ Œ Œ ž ˆ ˆ Ÿ š ˆ µ ž ± œ ˆ ˆ Œ Œ ˆ ˆ œ ˆ ˆ Œ ˆ ˆ Œ Ÿ œ š Ÿ ˆ ˆ Š Ž Œ ˆ ˆ ¹ º» ¼ ½ º ¾ À º Á Â Ã Ä Å Æ Ã ½ Á Ä Ç» º Á È» É ¾ º Ê» Ë»  ʻ Ê È ¾ Ê» º Ê Ì Í Î Ì Ì Î Ï Ð Ì Ñ Ò Ó Ô Õ Ö Õ Ó Ô Ó Ø Ù Ú Ó Ù Û Ü Ý Þ Û Ò ß Ý Ô Ü Ó Õ Ù Ý Ü à á ß ß Ø Ó Ó Ý â á Õ Ú Ý Ô Ó Ü ã Ó ß Ó Ô Ù Ý Ü Ô Ó Ü Ý Þ ã Õ Ø Ô Ó ä å æ ç Ü Û à ã Ó è è Ô Õ Ó Ù Ù é» Â ¼ Á Ä» º ê ë Ê Á ì í î Ï Ð Ì ï ð ñ ò ó Õ Ý Þ ã ô á Þ â Ý ã à Ó Õ Ý Ô Ó è Û Õ Ù Ó ß Ó Ù Ó Ù Ú Ó õ Û Ô Ü Ó Õ à Ü Û Þ Ó Õ è ö Ù Ý Ü Ô Ó Ü Ý Þ Ó Û Ò Ô Ó Õ Ó ã Ù Ó Õ Ó Ô Ó Ù Ý Ù Ý Ü Ü Û Ù Ó Ü ã Ó Ó ø Ô Ó Ü Ý Þ Ù Ý Ü Ô Ó Ü Ý Þ á Þ Ý Ú Ó Ù Û Ü Ý Þ Û Ò Ò Ó Ô Ó Õ Ü Û Þ â á Õ Ô Ý ã ã Ó Ù Ý Ü Ü Û Ù Ó Ü ã Ó Ó Ò Ý Ü ã à ù Ó Ý ä å æ ú û á à Û Ü Ý Ù Ó Ù ã Ù Ý Ü à ü Ù Ý Þ Ó Õ è Ó Õ æ á Ò Ó ß Ú Ó Õ ý ä å æ ú þ Ü Ó Þ Þ Ó ã Ù Ý Ü Þ Õ Ø â á Õ â á Õ Ô Ó Ü Ý Þ Ó Û Ò ß Ý Ô Ü Ó Õ ß Ó Ü Ü á ß à á ß ß Ø Ó Ó ÿ Ó Õ ã á ß Ù Ý Ü ã Û Þ Ó Ù á ß Ù Ý Ü Ü Û Ù Ó Ü ã Ó Ý à à Ó Ó Õ à ü Ù Ù Ó Ù Ù Ý Ü Ó Ü á à Û Ü Ý Ù Ó Ù Ò Ó Ô Ô Ó Ó Ô Û Ù á â á Õ Ô Ó Ü Ó ã ß Ý Ô Ü Ó Ó â á Õ Ô Ó Û à Ù Ø Ó Ü Ü Ó Ù Ý Ü Ü Û Ù Ó Ü ã Ó ö Õ Ù Ý Ü ã Û Þ Ó Ù Ú Ü Ý Õ à ü Ù Ù Ó Ù Ù Ý Ü Ó Ü á à Û Ü Ý Ù Ó Ù ý Ò ö Õ Ø Ô Ó Õ ã Ù Õ Ó à Ý Þ þ ñ 6 ; : 8 7 H C A H I J C J A ; : H H A 8 7 H H : 8 A H J A 8 7 H C A H 8 = I { A C A ; H : I? 8 L A 8 : H H < = > A D J C A 8 T = ; = I T = ; 8 J : 8 8 I 9 J 8 R ; A 8 H 7 8 A 8 : H H { A C A ; H : I T = ;? 8 L A 8 : H I D P A C T = ; T H I A ; = { A ; J 7 < 8 = { A ; T = ; C A H I : { < = > J C A H : { { A C A ; H : I A 8 J = > 8 7 H T : H H A ; C A T = ; J < 9 A H H 7 I A < = > A L : J A ; 8 R T = ; C A H I : { 8 7 H H : 8 A H J A ; R H = < : H 7 8 A 8 A ; J = > L H A 8 7 H C A H 8 F G 7 H H : 8 A H J A > > A ; F = < : H 7 8 A 8 F = > A F C A H { A C A ; H : I F 8 L A 8 : H I F V 6 ~ B ~ ] O 8 = ; A? T 9 = ; C B H 8 : V \ V V X ] X N X X X 33

34 N V U \ V ] N ^ ^ ` 6 ~ [ ~ V U P ; I J L? < 8 : : J { 7 < V \ V V X ] X N X X X N 6 ~ [ ~ V W P ; I J L? < 8 : : J { 7 < V \ V V X ] X N X X X U 6 ~ _ ~ N U = < A H { { : H C V \ V V X ] X N X X X W 6 ~ ~ U N K A 8 8 A A J R J Q V \ V V X ] X N X X X G ~ ~ N N { 7 < : { 7 < V \ V V X ] X N X X X V ~ 6 Z ~ ` _ Q ; E = H > [ : ; V \ V V X ] X N X X X ` ~ ~ ` ^ = A J A V \ V V X ] X N X X X 8 8 A ; C A 8 8 A J < : H? 8 L A 8 : H I 8 7 H C A ; A J A < 8 7 { A < = > A E { = ; 8 7 H H : 8 A H J A T ; : 8 7 H C A H I J C ` X V N T = ; C A H A J J H 7 < F = > A 8 L A 8 : H I < ; B H 8 : V X ] X N X X X : J { 7 < ` V U X X X X { : H C V X ] X N X X X R J Q V X ] X N X X X { 7 < V X ] X N X X X : ; V X ] X N X X X A V X ] X N X X X G = 8 : H 8 M W ` U X X X 8 L A 8 : H I A J < 9 A ; T ; : 6 7 J < A ; 7 C 7 ; A < 8 = ; : 8 A 8 J L < < 8 = 8 7 H L < < 8 = = I : { C < A H 8 A < = > A D A C E 7 H J B A D J H C J A < J 9 J J 9 A T 7 8 : P Q I R ; C S A 7 J 8 : C J 7 = ; < J? H 8 ³ œ ˆ Œ Œ Œ Ž Œ œ Œ ˆŠ 34

35 U V U \ V ] N ^ ^! " B H 8 : < = > A K = J 8 L = < J V U X N ^ W X B G B A < = > A O 9 = : ; { A I ` W W ^ X G P : ; < = > A K = J 8 L = < J M N W U V M 6 Y G Z B S : J { 7 < < = > A K = J 8 L = < J U N ^ W ^ N S Y [ Y G P { : H C < = > A S R C E? J { A I V M ^ ` X [ B O P _ { 7 < < = > A K = J 8 L = < J X ` ^ N X 6 Y P P O P O R J Q < = > A G = ; I A 8 V ^ ^ X B [ # $ O P _ % I A C 6 7 J < A = C ; A 8 8 B O K = J 8 L = < J U W U V M 6 Y G Z B S : ; A : ; { A J 8 P = ; & : Q B O K = J 8 L = < J U V X ` W M N W S ' P O C { 7 < P ; J > : ; < B O K = J 8 L = < J V V W U ^ W X U B G B P ; J G ; = > J B O ^ N ] N G P B P 35

36 PROTOKOLL FRÅ MØTE I REPRESENTANTSKAPET Tid/stad: Rådhuset på Bømlo, klokka 11:45 13:45 Deltakarar: Kjell Magnar Mellesdal, Wenche Tislevoll, Gaute Straume Epland, Odd Harald Hovland, Janett S. Svendsen Protokollførar: Janett S. Svendsen Saksliste: Sak 01/17: Godkjenning av saksliste Vedtak: Sakslista blei godkjent utan merknadar. Sak 02/17: Godkjenning av protokoll frå møte Vedtak: Protokoll blei godkjent utan merknadar og signert. Sak 03/17: Orientering om drift legevakt og døgnavdeling Dagleg leiar orienterte om desse sakene: Statistikk for legevakta: antal innkommande anrop sidan oppstart i nytt bygg 1.februar 2017 med overtaking av telefon på døgnbasis, og oversikt over timestatistikk som viser fordelinga gjennom døgnet. Oppstart og drift av Interkommunal døgnavdeling (IDA) den 20.mars 2017: Lovverk, fordeling i avdelinga mellom ØH- og OBS-senger, statistikk over bruk, diagnosar, fordeling av alder, resultat brukarundersøking, fordelar med samlokalisering med legevakt og utfordringar. Sak 04/17 : Forslag til budsjett 2018 et for 2018 innlemmar 1 månad meir drift på legevakta, og 3 månadar meir med drift på IDA. Ein har lagt til ein liten auke i årsverk på IDA for å kunne drifte sengene slik det var tenkt, samt styrke legevakta. Synergien mellom avdelingane blir utnytta i større grad. Auke i kostnadar for 2018 blir primært dekka av disposisjonsfond, samt reduksjon i enkelte postar. Vedtak: 2018 blei godkjend. Sak 05/17: Utkast til økonomiplan Vedtak: Økonomiplan blei godkjend utan merknadar. 36

37 Sak 06/17: Eventuelt Representantskapet tok opp spørsmål, og drøfta om det kunne vere aktuelt med informasjon om drift/status for legevakta i kommunestyra. Dagleg leiar kan ved behov halda innlegg i kommunestyremøter om drift og lovkrav til legevakt og ØH-senger. Kommunane tar kontakt dersom ønskje om dette. Møter i 2018 er planlagt den 20.april klokka 11:30 13:30 i Stord Rådhus, og den 21. september klokka 11:30 13:30 i Fitjar Rådhus. Innkalling blir sendt ut. Wenche Tislevoll Odd Harald Hovland Gaute Straume Epland 37

38 og økonomiplan Sunnhordland interkommunale legevakt IKS 38

39 39 2

40 Føreord Dette dokumentet utgjer dagleg leiar sitt framlegg til budsjett og økonomiplan for åra Det inneheld talbudsjett, kommentarar og framlegg til vedtak. Stord, 31. august 2017 Janett S. Svendsen Dagleg leiar 3 40

41 1. DAGLEG LEIAR SITT FRAMLEGG TIL BUDSJETTVEDTAK 5 2. INNLEIING OG SAMANDRAG 6 3. ØKONOMISKE FØRESETNADER DRIFT INNTEKTER UTGIFTER 8 4. TABELLAR, ØKONOMISKE OVERSYN HOVUDOVERSIKT DRIFT TOTALT DRIFTSRAPPORT DETALJERT TOTALT HOVUDOVERSIKT DRIFT LEGEVAKT DRIFTSRAPPORT DETALJERT LEGEVAKT HOVUDOVERSIKT DRIFT IDA DRIFTSRAPPORT DETALJERT IDA DRIFTSRAPPORT TOTALT PER TENESTE FORDELING DRIFTSTILSKOT PER KOMMUNE

42 1. Dagleg leiar sitt framlegg til budsjettvedtak 1. Styret for Sunnhordland interkommunaleg legevakt IKS vedtek budsjett og økonomiplan for åra i samsvar med tabelloppsett i denne saka. 5 42

43 2. Innleiing og samandrag Sunnhordland interkommunale legevakt blei stifta , og starta opp Legevakta sørger for helsetenester for innbyggarane og andre som oppheld seg i Stord, Fitjar og Bømlo kommune når fastlege ikkje er tilgjengeleg. Legevakta sitt generelle lovgrunnlag er omfattande. Akuttforskrifta stiller krav til og organisering av kommunal legevaktordning. Det skal tilbys forsvarlege og koordinerte akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, og det blir stilt kompetansekrav til legar og sjukepleiarar i vakt. Krav til naudsynt utstyr for diagnostisering, behandling og umiddelbar utrykning blir oppfylt ved Sunnhordland legevakt. Selskapet kan i følgje selskapsavtalen ta på seg nye oppgåver for eigarkommunane. Selskapet har etter vedtak i dei tre kommunane tatt på seg og drifta øyeblikkeleg hjelp døgnsenger som er pålagd kommunane i Helse- og omsorgstenestelova 3-5: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Hensikten med tilbodet er å unngå innlegging i spesialisthelsetenesta når dette ikkje er ynskjeleg eller naudsynt ut frå ei heilheitleg medisinsk og psykososial vurdering. Kommunane har plikt til å kunne yte hjelp som ikkje er planlagd, og hjelpa omfattar somatikk, psykisk helse og rusmiddelproblem. Tilbodet er ikkje for barn og unge. Den 1.februar 2017 flytta legevakta inn i det nye Legevaktbygget som ligg plassert like ved Stord sjukehus. Ein overtok frå denne dato mottak av telefonar til på døgnbasis, og har sjukepleiar til stades 24/7. Den 20.mars 2017 opna den interkommunale døgnavdelinga ( IDA) dørene for pasientar i kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnsenger ( ØH) - og observasjonssenger (OBS-senger). Avdelinga ligg i 2.høgda i Legevaktbygget og har 9 einsengsrom. Fire senger er til ØH-pasientar, desse kan ligga i avdelinga i inntil 72 timar. Dei resterande fem sengene som blir disponert av kommunane er til OBSpasientar. Dagleg leiar sitt framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden byggjer på progonse for resultat i Postar i budsjettet for 2018 er nedjustert, slik at ein har dekning for heilårsdrift 2018 innan eksisterande ramme i budsjett 2017, sjølv om ein innlemmar 3 månadar meir med drift på IDA og 1 måndag meir på legevakta har vore eit oppstartår for dei kommunale sengene. Bemanningsfaktor som vart lagt til grunn i budsjettåret 2017 vart sett lågt, for evaluering fortløpande gjennom året. Det har synt seg at 6 43

44 pasientane har omfattande hjelpebehov, samt det er krevjande arbeid som følgjer med slike kortidsopphald. Ein har i periodar ikkje kunna nytta ledig kapasitet og har måtte avvise innlegging til observasjonssenger periodevis. Det er lagt plan for meir fleksibel bruk av personale mellom einingane samt det er lagt inn ei styrking i personal slik kapasitet kan utnyttast. Dette finansiert gjennom disposisjonsfond. 3. Økonomiske føresetnader Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp med utgangspunkt i revidert budsjett 2017, justert for løns- og prisvekst og endra føresetnader Drift Opningstidene ved legevakta: Kvardagar ope frå klokka 15:00 22:00 Helge- og høgtidsdagar frå klokka 08:00-22:00 Legevakta er bemanna med sjukepleiar heile døgnet alle dagar. Lege er til stades kveld og natt kvardagar, og heile døgnet helg og høgtid. Sjølv om ein set opp ei opningstid for timekonsultasjonar, blir det tatt i mot pasientar også utanom desse tidene. Legevaktlege er på natt bakvakt for ØHpasientane på IDA. På dagtid kvardagar er legevakta ivaretatt i den einskilde kommune. 7 44

45 Sengeposten IDA tar i mot pasientar heile døgnet. Det er fast tilsette legar som jobbar på dagtid i avdelinga og i vaktordning kveld og helg. Sjukepleiarar og helsefagarbeidarar jobbar i turnus dag/kveld/natt Inntekter Sunnhordland interkommunale legevakt IKS sine inntekter består av brukarbetalingar, overføring frå stat (Helfo) og deltakarkommunane, momskompensasjon, renteinntekter bankinnskot og evt. refusjonar frå NAV. Sunnhordland interkommunale legevakt IKS får refundert moms på kjøp av varer og tenester. Føremålet med innføring av ordninga var å likestilla eigenproduksjon med privat produksjon av varer og tenester Utgifter Ved auke i bemanning på IDA får ein auka lønsutgifter på om lag 1,3 millionar i Ein har klart å finna dekning for dette i eige budsjett ved å bruka midlar frå disposisjonsfond og redusera andre driftsutgifter. 8 45

46 4. Tabellar, økonomiske oversyn Hovudoversikt drift totalt Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK

47 4.1.2 Driftsrapport detaljert totalt Art Beskrivelse Regnskap Løn i faste stillingar Løn helligdagstillegg Tariffesta tillegg Lønsavsetjing Sjukevikar Ferievikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Løn bakvakt Utrykning og vakt Tillegg ubekvem arbeidstid Trekkpliktige utg.godtgjersle Møtegodtgjersle Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Anna kontormateriell Medisinske forbruksvarer Laboratorierekvisita Medikament Matvarer / skulefrukt Servering møter/kurs Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Portoutgifter Gebyr bank/lånekostnader Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Andre reiseutgifter oppg.pliktig Stipend Personalforsikring Oppg.pl.utgiftsdekning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg

48 Art Beskrivelse Regnskap Straum Forsikring kommuneansvar Person/yrkesskadeforsikring Husleige Eigedomsavgifter Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Medisinsk utstyr Leige/leasing transportmidlar Leige/leasing maskiner Reparasjoner Kjøp reinhald Vask av tekstiler Andre konsulenttenester Kjøp av andre tenester Kjøp teneste staten Kjøp teneste andre kommunar Driftsavtaler med private Bedriftshelseteneste Driftstilskot via løn Kjøp fra deltakerkommune Mva på vederlag mva-pliktig Tap på fordringar Tapsavsetjing Renteutgifter forseint bet.rekningar Overføring til investeringsrekneskap Rekneskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Brukarbetaling Avgiftsfrie salsinntekter Statstilskot Andre refusjonar frå staten Refusjon sjukepengar Refusjon fødselspermisjon Ref. feriepengar sjukep Ref. feriepengar fødselsp Komp.for mva kjøp ført i drift Trekk OU-midlar Salg til deltakarkommunar Renter bankinnskot m.m Bruk ubunde disposisjonsfond Sum inntekter Netto totalt

49 4.2.1 Hovudoversikt drift legevakt Rekneskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK

50 et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

51 4.2.2 Driftsrapport detaljert legevakt Art Beskrivelse Regnskap Løn i faste stillingar Løn helligdagstillegg Tariffesta tillegg Lønsavsetjing Sjukevikar Ferievikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Løn bakvakt Utrykning og vakt Tillegg ubekvem arbeidstid Trekkpliktige utg.godtgjersle Møtegodtgjersle Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Anna kontormateriell Medisinske forbruksvarer Laboratorierekvisita Medikament Matvarer / skulefrukt Servering møter/kurs Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Portoutgifter Gebyr bank/lånekostnader Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Andre reiseutgifter oppg.pliktig Stipend Personalforsikring Oppg.pl.utgiftsdekning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg

52 Art Beskrivelse Regnskap Straum Forsikring kommuneansvar Person/yrkesskadeforsikring Husleige Eigedomsavgifter Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Medisinsk utstyr Leige/leasing transportmidlar Leige/leasing maskiner Reparasjoner Kjøp reinhald Vask av tekstiler Andre konsulenttenester Kjøp av andre tenester Kjøp teneste staten Kjøp teneste andre kommunar Driftsavtaler med private Bedriftshelseteneste Driftstilskot via løn Kjøp fra deltakerkommune Mva på vederlag mva-pliktig Tap på fordringar Tapsavsetjing Renteutgifter forseint bet.rekningar Overføring til investeringsrekneskap Rekneskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Brukarbetaling Avgiftsfrie salsinntekter Statstilskot Andre refusjonar frå staten Refusjon sjukepengar Refusjon fødselspermisjon Ref. feriepengar sjukep Ref. feriepengar fødselsp Komp.for mva kjøp ført i drift Trekk OU-midlar Salg til deltakarkommunar Renter bankinnskot m.m Bruk ubunde disposisjonsfond Sum inntekter Netto Legevakt et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

53 4.3.1 Hovudoversikt drift IDA Rekneskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK

54 et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

55 4.3.2 Driftsrapport detaljert IDA Art Beskrivelse Regnskap Løn i faste stillingar Løn helligdagstillegg Tariffesta tillegg Lønsavsetjing Sjukevikar Ferievikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Løn bakvakt Utrykning og vakt Tillegg ubekvem arbeidstid Trekkpliktige utg.godtgjersle Møtegodtgjersle Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Anna kontormateriell Medisinske forbruksvarer Laboratorierekvisita Medikament Matvarer / skulefrukt Servering møter/kurs Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Portoutgifter Gebyr bank/lånekostnader Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Andre reiseutgifter oppg.pliktig Stipend Personalforsikring Oppg.pl.utgiftsdekning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg

56 Art Beskrivelse Regnskap Straum Forsikring kommuneansvar Person/yrkesskadeforsikring Husleige Eigedomsavgifter Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Medisinsk utstyr Leige/leasing transportmidlar Leige/leasing maskiner Reparasjoner Kjøp reinhald Vask av tekstiler Andre konsulenttenester Kjøp av andre tenester Kjøp teneste staten Kjøp teneste andre kommunar Driftsavtaler med private Bedriftshelseteneste Driftstilskot via løn Kjøp fra deltakerkommune Mva på vederlag mva-pliktig Tap på fordringar Tapsavsetjing Renteutgifter forseint bet.rekningar Overføring til investeringsrekneskap Rekneskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Brukarbetaling Avgiftsfrie salsinntekter Statstilskot Andre refusjonar frå staten Refusjon sjukepengar Refusjon fødselspermisjon Ref. feriepengar sjukep Ref. feriepengar fødselsp Komp.for mva kjøp ført i drift Trekk OU-midlar Salg til deltakarkommunar Renter bankinnskot m.m Bruk ubunde disposisjonsfond Sum inntekter Netto IDA et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

57 4.4.1 Driftsrapport totalt per teneste Teneste Beskrivelse Regnskap Berekna premieavvik Amortisering av tidlegare års premieavvik Premiefond Diverse fellesutgifter Legevakt Observasjonssenger Øyeblikkelig hjelp Institusjonslokaler Interne finansieringstransaksjoner Årets rekneskapsm. meir- /mindreforbruk Netto totalt Fordeling driftstilskot per kommune Shl IKS Fakturering i høve til eigardel 2018: Sum til fordeling: Fast del, 5% Etter folketal Kommune Fastdel 5% Innbyggjartal pr Eigar og Sum fast og Andel i kr ansvarsdel i % variabel per kvartal Bømlo , Stord , Fitjar , sum ,

58 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2017/557 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2018 og økonomiplan Utval sak Utval Møtedato 64/17 Formannskapet Vedlegg 1 Forslag til statsbudsjett for Kommuneopplegget 2 Partsbrev vedr. forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for 2018 Taldel for forslag til budsjett 2018 for Fitjar til utsending 3 Søknad Søknad om støtte til Vinje-senteret - budsjettet for Sunnhordland interkommunale innkjøpsforum 5 Søknad om auke i tiltakspotten 6 sak Reiselivssatsing i Sunnhordland økonomi 7 dokument Sunnhordland interkommunale legevakt 8 brev til kommunen 2018 BUDSJETTUTKAST Fitjar sokn 2018 Samandrag: Framlegg til budsjett og økonomiplan vert lagt fram i møtet. Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert lagt fram til politisk handsaming Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 58

59 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/10027 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for I brevet betyr «kommunane» primærkommunane» utan at fylkeskommunane er med og «departementet» Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Det økonomiske opplegget for 2017 I revidert nasjonalbudsjett var det ein pårekna skatteauke for kommunane i år på 1,0 prosent. Dei pårekna skatteinntektene er no justerte opp med i underkant av kr. 3,4 mrd. samla for kommunane i landet i høve til nivået i revidert nasjonalbudsjett. Pårekna skatteauke for i år blir med det justert opp frå 1,0 prosent til 3,3 prosent, i høve til faktisk innkomen skatt i Bakgrunnen for høgare skattevekst for kommunane er ekstraordinært stort utbytte til personlege skattytarar for inntektsåret Den samla pris og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren ) er uendra frå revidert nasjonalbudsjett, det vil seie 2,3 prosent. Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2018 Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2017 til 2018 med 2,4 prosent. Pårekna skatteinntekter i 2018 byggjer blant anna på pårekna sysselsetjingsvekst (1,1 prosent) og lønsvekst ( 3 prosent). Det er i statsbudsjettet lagt opp til at det kommunale skatteøyret blir uendra frå 2017 til 2018, det vil seie 11,80 prosent. Det er lagt opp til at skattedelen av kommunane sine samla inntekter skal vere om lag 40 prosent også for Den samla pris og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er i framlegget 2,6 prosent. Pårekna lønsvekst inngår i deflatoren med 3,0 prosent for 2018, og tel om lag to tredelar av den samla deflatoren. Pårekna prisvekst på varer og tenester vil inngå i deflatoren med 1,9 prosent. Deflatoren blir nytta til prisjustering av statlege rammetilskot og øyremerkte tilskot i statsbudsjettet. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 59

60 Frie inntekter - skatt og rammeoverføring samla Vedlagt tabell syner rammeoverføring og pårekna frie inntekter for Pårekna skatt og inntektsutjamning i tabell byggjer på kommunane sin faktiske skatteinngang i Når det gjeld dette grunnlaget, er det justert for pårekna skatteutvikling i 2017 og I berekning av skatteprognose for 2018 er det justert for same endring i prosent i høve til rekneskap 2016 for alle kommunane uavhengig av den lokale utviklinga i kvar kommune etter Denne skatteprognosen er nytta som grunnlag for pårekna inntektsutjamning. Veksten i rammeoverføring frå 2017 til 2018 vil variera mellom kommunane. Hovudårsakene er følgjande punkt som påverkar kommunane ulikt: - verknad av omlegginga av inntektssystemet frå oppdatering av kostnadsnøklane i utgiftsutjamninga frå endring i kriteriegrunnlaget (t.d. talet på eldre) og talet på innbyggjarar samla - endring i fordelinga av skjønstilskot - endring i veksttilskot - endring i distriktstilskot. Priskompensasjon frå 2017 til 2018 er innarbeidd i oversynet for dei frie inntektene. Samla vekst i frie inntekter Det er lagt opp til ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane frå 2017 til 2018 med knapt 3,6 mrd. Veksten er rekna frå inntektsnivået i år som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Denne veksten i dei frie inntektene er realauke slik at priskompensasjonen frå 2017 til 2018 vil kome som eit tillegg i inntektene. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2017 til 2018 skal dekka auka ressursinnsats i kommunane til: 1. Kr. 2,2 mrd. i pårekna meirutgifter som følgje av befolkningsutviklinga, både med omsyn til folkevekst og alderssamansetjing. Dette er den delen av samla meirutgifter knytte til den demografiske utviklinga (kr. 2,2 milliard av kr. 2,7 milliard) som er pårekna å bli dekte av veksten i dei frie inntektene. 2. Det er venta at pensjonskostnadene for kommunane vil auke ut over det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene. For kommunane kan denne realveksten i utgiftene omtrentleg reknast til kr. 0,30 mrd. (kr. 0,35 mrd. for heile kommuneforvaltninga). 3. Delar av veksten i dei frie inntektene kan dessutan knytast til følgjande satsingsområde: -Kr. 300 mill. til opptrappingsplan for rusomsorg. Dette er eit trinn i ein opptrappingsplan med auka løyvingar til rusområdet i perioden Kr. 200 mill. til tidleg innsats i barnehage og skule 2 60

61 -Kr. 200 mill. til førebyggjande tiltak for barn, unge og familiar. Det er ei målsetjing å gjere kommunane i stand til å ta større ansvar på barnevernsområdet, jf. barnevernsreforma. Det er rekna med ein nominell vekst i kommunane sine samla frie inntekter på landsbasis frå 2017 til 2018 med 2,6 prosent. Veksten er rekna i høve til noverande pårekna inntektsnivå i år. Auka rammeoverføring blir gitt for nye oppgåver og omfattar også heilårsverknader i denne samanhengen. Utrekna prosentvekst i dei frie inntektene er korrigerte for dette, også i vedlagt tabell, slik at det ikkje inngår i prosentveksten. Dette vil også omfatta innlemming av øyremerkte tilskot i rammetilskotet. Aktuelle saker Opptrappingsplan for rus Det er ein opptrappingsplan med auka løyvingar til rusområdet i perioden Satsinga kjem i hovudsak ved at ein del av veksten i dei frie inntektene er grunngitt med satsinga på rusomsorg. I 2016 og 2017 var denne opptrappinga gjennom rammetilskotet på til saman kr. 700 mill. For 2018 er det lagt opp til ei ytterlegare opptrapping av rammetilskotet med kr. 300 mill. Fordelinga mellom kommunane blir gjort etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp i inntektssystemet. Helsestasjon og skulehelseteneste Rammetilskot knytt til satsinga på helsestasjon og skulehelsetenesta blir vidareført frå 2017 til 2018, med priskompensasjon. For 2018 blir rammetilskotet knytt til føremålet kr. 753,5 mill. Midlane blir fordelte mellom kommunane på grunnlag av talet på innbyggjarar i alderen 0-19 år, med eit minstenivå på kr ,- per kommune. Dagtilbod demente Kommunane vil frå 01. januar 2020 få plikt til å tilby dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens. Det er lagt opp til utbygging av tilbodet fram mot år Tilskotsordninga til dagaktivitetstilbod for personar med demens blir vidareført. Det er framlegg om å leggja til rette for 350 nye plassar i Innlemming av bustadsosiale tilskot i rammetilskotet I 2017 blei kr. 10 mill. av øyremerkt bustadsosialt tilskot (Arbeids- og sosialdepartementet) innlemma i rammetilskotet. For 2018 er det framlegg om å innlemma kr. 28 ½ mill. i rammetilskotet. I 2017 blei kr. 5,7 mill. av øyremerkt bustadsosialt kompetansetilskot ( KMD ) innlemma i rammetilskotet. For 2018 er det framlegg om å innlemma kr. 15 ½ mill. i rammetilskotet. 3 61

62 Tilskot frivilligsentralar Tilskot til frivilligsentralar blei innlemma i rammetilskotet i I tillegg til priskompensasjon frå 2017 til 2018 vil ytterlegare kr. 15 mill. bli fordelt i Totalt kr. 169,9 mill. vil bli fordelt med særskilt fordeling i 2018, med utgangspunkt i fordelinga av det øyremerkte tilskotet i Tidleg innsats i barnehage og skule Regjeringa gjer framlegg om å styrka arbeidet med tidleg innsats i barnehage og i skulen for å fanga opp utfordringar tidleg og følgja dei opp raskt. Kroner 200 mill. av veksten i dei frie inntektene er grunngitt med denne satsinga i Halvdelen av desse midlane blir fordelte mellom kommunane etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Den andre halvdelen av midlane blir fordelte etter delkostnadsnøkkelen for grunnskule. Barnevern Kroner 200 mill. av veksten i dei frie inntektene er grunngitt med førebyggande tiltak for barn, unge og familiar. Målsetjinga er at kommunane skal kunne ta eit større ansvar på barnevernsområdet, i lys av barnevernsreforma. Midlane blir fordelte mellom kommunane etter den samla kostnadsnøkkelen. Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader I revidert nasjonalbudsjett for 2017 vart tilsegnsramma utvida slik at det kan bli gitt investeringstilskot til omtrent 3100 plassar i år med heildøgnomsorg, fordelte mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. For 2018 er det framlegg om ei tilsegnramme som vil gi grunnlag for å gi investeringstilskot til om lag 1800 nye einingar. I 2017 er tilskotssats 55 prosent av godkjent investeringsgrunnlag for sjukeheimsplassar og 45 prosent av godkjent investeringsgrunnlag for omsorgsbustader. Det er lagt opp til dei same tilskotssatsane i 2018 som i Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Stortinget har vedteke ei gradvis endring ( ) i investeringstilskotet slik at det frå og med 2021 berre blir gitt investeringstilskot til heildøgns omsorgsplassar som aukar det samla talet på plassar i kommunen, det vil seie ikkje tilskot til rehabilitering av eksisterande plassar. Omlegginga blir med det gjennomført med 40 prosent verknad i Ressurskrevjande tenester Ordninga med øyremerkte tilskot for ressurskrevjande tenester gjeld for tenestemottakarar til og med det året dei blir 67 år. Utbetaling av tilskot til kommunane i 2018 er basert på direkte lønsutgifter i 2017 knytte til tenestemottakarar. Det er lagt opp til følgjande for 2018: - Kompensasjonsgraden blir vidareført med 80 prosent av netto utgifter ut over innslagsnivået. 4 62

63 - Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka per brukar frå kr. 1,157 mill. til kr. 1,235 mill. for netto utgifter i Det inneber ein auke på kr ,- utover justering for pårekna lønsvekst i 2017 ( 2,4 prosent). - Kompensasjonen som blir utbetalt frå staten til kommunane i 2018 skal kommunane inntektsføra i sine rekneskap for Kommunane skal inntektsføra den pårekna kompensasjonen i rekneskapen for det same året som utgiftene har vore. Tilskot for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre) i rammetilskotet blir trekt frå nettoutgiftene i berekningsgrunnlaget. Eventuelle øyremerkte tilskot blir også trekt frå berekningsgrunnlaget. Barnehagar Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at det øyremerkte tilskotet til fleire barnehagelærarar på kr. 172,2 mill. blei overført til rammetilskotet. Heilårsverknad av denne innlemminga i rammetilskotet utgjer for 2018 (sju månader i tillegg), med priskompensasjon (2,6 prosent), kr. 247,2 mill. Dette blir innlemma i rammetilskotet for Det er lagt opp til auka foreldrebetaling i barnehage med kr. 110,- per månad. Rammetilskotet blir på denne bakgrunn redusert med kr. 301,5 mill. Vedlikehald og rehabilitering Det er i 2016 og 2017 gitt eit eige øyremerkt tilskot til vedlikehald og rehabilitering for kommunar på Sør- og Vestlandet med høg arbeidsløyse. I 2017 er den samla ramma for tilskotet kr. 650 mill. Det er ikkje framlegg om noko løyving i Inntektssystemet i 2018 Det er ikkje lagt opp til omleggingar i inntektssystemet frå 2017 til 2018 knytte til: - inntektsutjamning - utgiftsutjamning med basistilskot - veksttilskot - distriktstilskot - småkommunetillegg Veksttilskotet for 2018 vil bli gitt til kommunar som har hatt ein gjennomsnittleg årleg befolkningsvekst på 1,4 prosent eller meir dei siste tre åra. Veksttilskotet blir gitt som eit fast tilskotsbeløp per ny innbyggjar utover vekstgrensa. Tilskotssats for 2018 er i framlegget kr ,-, som er det same som for Det er i framlegget lagt opp til å ikkje prisjustera satsane for dei regionalpolitiske tilskota frå 2017 til Dette omfattar distriktstilskot med småkommunetillegget, veksttilskot og storbytilskotet. Dei frigjorte midlane vil i staden bli omdisponert til ei styrking av innbyggjartilskotet og vil med det bli fordelte mellom alle kommunane. Det vil vere endringar i distriktstilskot med småkommunetillegget for nokon kommunar frå 2017 til 2018 som følgje av endring i distriktsindeks og endringar i innbyggjartalet. 5 63

64 Overgangsordninga INGAR gir kompensasjon for ei utvikling i rammetilskotet med meir negativt avvik enn grenseverdien frå landsgjennomsnittet, frå eit år til det neste. Grenseverdien for kompensasjon blir justert opp frå kr. 300,- per innbyggjar i 2017 til kr. 400,- per innbyggjar i Vi viser til informasjon om inntektssystemet i vårt brev av 19.mai d.å. om kommuneopplegget for Skjønstilskot Fylkesmannen vil senda kommunane brev med grunngjeving for fordelinga av det ordinære skjønstilskotet for Kommunereform Regionsentertilskot Tilskotet skal gå til kommunar som slår seg saman når den nye samanslåtte kommunen vil bli meir enn om lag 8000 innbyggjarar. Det blir ikkje gitt regionsentertilskot til kommunar som mottek storbytilskot. Regionsentertilskotet er fordelt mellom dei framtidige samanslåingskommunane med ein sats per samanslåing (60 prosent av samla tilskot) og ein sats per innbyggjar (40 prosent av samla tilskot). Fordelinga mellom kommunane i kvar samanslåing er gjort på grunnlag av innbyggjartalet. Det er lagt til grunn at tilskotet blir nytta til fellestiltak for den nye samanslåtte kommunen. Ramma for tilskotet blir på landsbasis utvida frå kr. 100 mill. i 2017 til kr. 200 mill. i 2018, med heilårsverknad. Det er ikkje gitt signal om vidareføring av regionsentertilskotet utover Fordelinga av tilskotet går fram av vedlagt tabell. Overgangsordning Det blir i perioden gitt årleg kompensasjon til kommunar i samanslåing som har fått redusert basistilskot frå 2016 til 2017 på grunn av omlegginga til gradering av halvdelen av basistilskotet (basert på strukturverdi i høve til grenseverdi). I utrekninga av kompensasjon blir det teke omsyn til den kompensasjonen som kjem gjennom overgangsordninga INGAR. Kompensasjon i denne overgangsordninga blir også gitt til kommunar i samanslåing som får redusert småkommunetilskot som følgje av trekk, frå og med 2017, basert på distriktsindeks. Ingen av kommunane i Hordaland i kommunesamanslåingar blir omfatta av dette trekket. Tilskotet vil i 2018 inngå i innbyggjartilskotet med særskilt fordeling. Fordelinga i 2018 er i vidareføring frå 2017, med tillegg av priskompensasjon. 6 64

65 Kompensasjonen er vist i eigen kolonne i vedlagt tabell. Beløpa er ein del av tilskotsbeløpa i kolonne for innbyggjartilskotet. Ufrivillig åleine Det blir gitt delvis kompensasjon til kommunar som er blitt ståande ufrivillig åleine etter kommunereforma og som tapte på omlegginga av basistilskotet eller småkommunetilskotet frå 2016 til I utrekninga av kompensasjon blir det teke omsyn til den kompensasjonen som blir gitt gjennom overgangsordninga INGAR. I 2017 er det gitt kompensasjon til Stord kommune. Det er lagt opp til å vidareføra dette tilskotet frå 2017 til 2018, med priskompensasjon. Tilskotet vil bli gitt av departementet (KMD) sine ikkje fordelte skjønsmidlar. Det er difor ikkje med i vedlagt tabell. Eingongstilskot og inndelingstilskot Tilskot for eingongskostnader er utbetalt i år, samt tilskot knytt til infrastrukturtiltak. Reformtilskot vil bli utbetalt etter at kommunesamanslåing har vorte sett i verk. Det vil seie etter 01. januar Årleg inndelingstilskot blir utbetalt frå og med år 2020 ( i år). Det erstattar bortfall av basistilskot og eventuelt bortfall av småkommunetilskot/reduksjon distriktstilskot som følgje av samanslåing. Inndelingstilskotet vil vere basert på tilskot og kriteriegrunnlaget for Det blir tillagt årleg priskompensasjon. Basistilskotet i 2016 var kr. 13,2 mill. for kvar kommune. Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann Vedlegg Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift 7 65

66 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2016/36 Vår dato: Partsbrev vedr. forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for 2018 Vedlagt følgjer partsbrev med forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for Viser til vedtak i kontrollutvalet og ber om at budsjettforslaget skal følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Ordførar Rådmann Økonomisjef Utvalsleiar Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 66

67 Side 2/4 Arkivsak: 151 Arkivnr: 2016/36-22 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 31/ Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for 2018 Bakgrunn Av Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner finn ein i 18 formuleringa om at kontrollutvalet skal utarbeide framlegg til budsjett for kontroll-, tilsyns- og revisjonsarbeidet i kommunen: 18. behandlingen Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. I reglementet, som er vedteke av kommunestyret , og revidert ved vedtak i kommunnestyret , står følgjande om framlegg til budsjett for kontrollutvalet: «Kontrollutvalet kjem med framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen, som skal følja formannskapet sin innstilling til kommunestyret.» I tråd med dette fremjar kontrollutvalet sitt forslag til budsjett for I budsjettframlegget bereknar kontrollutvalet kostnad med dei oppgåver budsjettet skal dekka. «Veileder til KOSTRA» skildrar og kva funksjon 110 kontroll og revisjon, skal dekka: «Utgifter og inntekter knyttet til kommunenes kontrollutvalg etter kommuneloven 77 og revisjon etter kommuneloven 78. Herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Funksjonen omfatter ikke administrative internkontrollsystemer som er underlagt administrasjonssjefen.» Drøfting For revisjonstenestene er det teke utgangspunkt i gjeldande revisjonsavtale, som tok til å gjelda frå ert kostnad med revisjon skal dekka både arbeid med rekneskapsrevisjon og anna revisjonsarbeid, t.d. prosjekt innan forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I budsjettframlegget er revisjonskostnader delt på to postar. Ein post for kostnader med rekneskapsrevisjon og ein post for oppdrag bestilt av kontrollutvalet ut frå godkjende planar. I tråd med inngått avtale er det ikkje lagt inn konsumprisauke for Vidare er det lagt til grunn at det vanlegvis er 5 møter i kontrollutvalet for året, med om lag like stor saksmengde som eit vanleg år. Det er vidare lagt inn kostnader med kurs / opplæring for medlemmane i kontrollutvalet og servering på utvalsmøta. Elles er det lagt inn møtegodtgjersle og tapt arbeidsforteneste i tråd med godtgjerslereglementet til kommunen. Det er og lagt inn ein sum til folkevaldopplæring på Solstrand for heile utvalet i januar

68 Side 3/4 posten som gjeld sekretariatstenester for kontrollutvalet er sett opp ut frå planlagt aktivitet og antall møter. Kostnader er berekna i tråd med ny avtale som er inngått mellom Fitjar kommune og Hordaland fylkeskommune, og som tok til å gjelda frå Om oppgåvene til kontrollutvalet I forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar står det dette i 10: 10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 13. Selskapskontroll «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Formuleringane i desse paragrafane viser at hovudoppgåvene til kontrollutvalet er å gjennomføra prosjektarbeid ut frå dei planar som kommunestyret har vedteke. Det er vedteke planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i kommunestyret I kontrollutvalet sitt budsjett bør det leggast inn midlar til å gjennomføra prosjekt innan forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i tråd med planane. Ut frå gjeldande planar vil prosjektarbeid krevje ei ramme på omlag 300 timar for kommunar med Fitjar kommune sin storleik. Det er og lagt inn i budsjettet ein post for ekstra tiltaksmidlar. Dette er midlar som er tenkt til ev. ad-hoc oppgåver, til dømes tiltak som måtte koma til utanom prosjekt frå planane, og til utgreiingar som kontrollutvalet finn naudsynt å gjennomføra undervegs i året, evnt. evaluering av planar. Bakgrunnen for slike ekstra oppgåver kan t.d. vera medieoppslag eller bestillingar frå kommunestyret som ikkje står i godkjend plan, eller henvendingar frå innbyggarar. Kontrollutvalet i Fitjar kommune har dei siste åra hatt svært knappe rammer for å gjennomføra sine pålagde oppgåver. Til dømes har budsjettramma for arbeid med forvaltingsrevisjon ikkje vore stor nok til at eit heilt prosjekt kan gjennomførast i løpet av 1 år. Det har vore naudsynt å dela prosjekt over 2 år. Kontrollutvalet meiner dette er svært uheldig, og har sett at det medfører at gjennomføringa av prosjekt er lite effektiv. Då kommunestyret vedtok «Plan for forvaltningsrevisjon for perioden », vart det fatta vedtak om å setja prosjekt med å sjå på IKT-tenesta i Fitjar kommune som prioritert prosjekt. Men det vart ikkje løyvt tilstrekkeleg midlar til gjennomføring i Kontrollutvalet har såleis vore nøydd til å dela prosjektet over 2 år. Det vil bli lagt fram rapport etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenestene utpå våren 2018, og resultatet kan bli at rapporten vil vera til lite hjelp for kommunen når det gjeld rettleiing og gode råd til korleis det kan vera aktuelt å organisera IKT-tenestene på ein god måte. Ressursbruken til dette prosjektet kan såleis verka lite effektiv. Kontrollutvalet sitt framlegg til budsjett for 2018 legg opp til å kunna utføra oppgåvene sine med å gjennomføra prosjekt ut frå dei planar som er vedteke av kommunestyret. Konklusjon På slik bakgrunn tilrår sekretariatet at kontrollutvalet godkjenner framlegget til budsjett. framlegget skal så følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Det er kommunestyret som skal gjera endeleg vedtak når det gjeld budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i Fitjar kommune. 68

69 Side 4/4 Forslag til vedtak Kontrollutvalet godkjenner budsjettforslaget slik det ligg føre. forslaget skal følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak om budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Sekretariatet gjennomgjekk framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for Kontrollutvalet drøfta einskildpostar, men utvalet ville ikkje gjera endringar i forslaget som ligg føre. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet godkjenner budsjettforslaget slik det ligg føre. forslaget skal følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak om budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Taldel for framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for

70 forslag for kontrollutvalet i Fitjar kommune for 2018 Konto Tekst 2016 Rekneskap Merknad Godtgjersle folkevalde kr kr kr kr Tapt arbeidsforteneste kr kr kr kr Feriepenger tapt arbeidsforteneste kr - kr - kr - kr Delsum kr kr kr kr Arbeidgiveravgift (AGA) kr kr kr kr Delsum kr kr kr kr Faglitteratur / abonnement kr kr kr kr Servering møter / kurs, representasjon kr kr kr kr Kurs og folkevaldopplæring kr kr kr kr Skyss- og kostgodtgjersle kr kr - kr kr Kontingent kr kr kr kr Andre konsulentten./ ekstra tilt.midlar kr kr 72 kr kr Kjøp fylkeskom. sekretariatstenester kr kr kr Revisjonstenester reknesk.revisjon kr kr kr kr Revisj.tenester forvaltn.rev./selsk.kon kr kr kr kr Delsum kr kr kr kr Meirverdiavgift kr kr kr kr Moms-kompensasjon kr kr kr kr Total budsjettramme kr kr kr kr Leiar kr ,- og medl. kr. 836,- pr.møte Kurs og konferansar kontrollutvalet Reiseutgifter kontrollutvalet Kontingent Forum for Kontroll og Tilsyn Evt. ad-hoc oppg. Td. Øvrig forv.rev og utgreiingar kr I tråd med avtale gjeldande frå Revisjonskostnad rekneskap Forvaltningsrevisjon og bestillingar frå kontrollutvalet 70

71 71

72 72

73 1 Vinje-senteret på 12 minutt Ikon for Vinje-senteret med V-en i signaturen til A.O. Vinje. Formgivar: Per Finne Vinje-senteret for dikting og journalistikk skal vere det rause museet som gir publikum meir enn dei ventar og meir enn dei betaler for. Senteret skal dokumentere saksfelt ingen andre museum dekkjer: perspektiv på romanar og noveller i diktinga, forteljingar om journalistikk på måtar som ingen har gjort før. Med blikk for det lokale skal Vinje-senteret bli eit nasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter på internasjonalt nivå om dikting og journalistikk. Grunnlaget er nynorsk skriftkultur, og Vinje-senteret skal arbeide med dikting og journalistikk på både nynorsk og bokmål. Senteret blir ei avdeling i Nynorsk kultursentrum på linje med Aasentunet og Hauge-senteret og dermed ein del av det største litterære museet i Noreg og det einaste språkmuseet i Norden. Litteraturdagane i Vinje ønskjer å bli del av Vinje-senteret, og samarbeid med aktørar som Liv i Vinje og Vest-Telemark Museum blir avtalefesta. Vinje-senteret får minst fire fulle stillingar og to deltidsstillingar for avløysarar og omvisarar. Senteret disponerer nær 700 m 2 i ombygde Vinje skule og bruker Vinjar samfunnshus saman med lokale aktørar. Eit skisseprosjekt frå arkitektane Hille & Strandskogen styrkjer det som er og legg til noko nytt som gjer dette til ein god møteplass for fastbuande og gir tilreisande lyst til å stoppe. Vinje-senteret blir eit alternativ til den mentale sentraliseringa i vår tid. Truleg vil det koste inntil 24,0 millionar eks. mva å byggje Vinje-senteret. Då er 25 prosent uføresette kostnader rekna med. Basisutstillinga vil truleg koste 6,1 millionar, og Vinjar samfunnshus bør utbetrast for 1,0 millionar. Driftsbudsjetta for år 1 4 aukar frå 2,6 millionar til 6,0 millionar ved full drift. Alt dette må finansierast ved eit klassisk norsk spleiselag. Dei siste åra har Vinje kommune satsa 3,6 millionar i tiltak som byggjer opp under Vinje-senteret. Dagleg leiar blir tilsett så snart finansiering frå kommune, fylkeskommune og stat gjer det mogleg. Vinje-senteret opna nettstaden Vinjesenteret.no 29. februar

74 1.1 Fagleg grunnlag Vinje kommune tok i 2011 kontakt med Nynorsk kultursentrum om å utvikle eit litterært senter i Vinje. Ein omfattande intensjonsavtale blei godkjend vinteren 2014 og la grunnlaget for eit utviklingsprosjekt i regi av Nynorsk kultursentrum på oppdrag frå Vinje kommune. Denne prosjektplanen avsluttar utviklingsprosjektet og har vore drøfta i ein meir open prosess enn andre har invitert til før. Svært mange og ulike aktørar har vore involverte, og 76 informasjons- eller drøftingsmøte med over 300 deltakarar har vore haldne i Telemark, Drammen, Oslo, Sogndal og på Sunnmøre. Nesten alle litterære museum rundt om i verda handlar om ein forfattar eller ei gruppe av forfattarar, og museum for presse eller journalistikk handlar mest om teknologi og institusjonar. Dei musea Nynorsk kultursentrum driv, skil seg ut med sin høgare himmel nynorsk skriftkultur for Aasen-tunet, lyrikk i mange former på tvers av språkgrenser for Hauge-senteret. Det gir medarbeidarane meir å spele på og publikum meir å oppleve. Nynorsk kultursentrum følgjer det internasjonale etiske regelverket som er fastsett for museum. UNESCO vedtok i 2003 konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, som mellom anna gjeld munnleg tradisjon og handboren kunnskap. I 2015 fekk dei industrihistoriske kulturminna på Rjukan og Notodden verdsarvstatus, med vasspegelen i Møsvatn som oppsluttande verdi i Vinje. Den verdsarvstatusen skal mellom anna tene til å byggje identitet. Vinje kommune er svært rik på kulturminne, og 1243 enkeltminne er automatisk freda. Eit av dei er Vinjestoga. Den beste måten å verne kultur på er å bruke den, og der er brei politisk emje om at Vinje også i framtida skal assosierast med kultur, natur og tradisjon. Moderne museum lever i samtida, aktiviserer gjester og brukarar og lagar forteljingar som berre dei kan formidle slik dei gjer. Minnepolitikk er å bruke fortida til å fremje interesser eller verdiar i samtida, og pregar den minnekulturen som finst i eit samfunn. Museum er basisinstitusjonar i den norske minnekulturen. Der er berre to små pressemuseum og eit senter for avisteikning i Noreg. Litterære museum er det fleire av, men dei fleste er små i omfang og har svært få tilsette. Minnepolitisk er 200-årsjubileet for A.O. Vinje i 2018 eit av dei viktigaste kulturjubilea fram mot Som diktinga blei journalistikken til i møtet mellom det munnlege og det skriftlege. Historia om norsk presse tek til på 1600-talet, men forteljinga om moderne norsk journalistikk opnar med A.O. Vinje i 1850-åra. Journalistikken har endra seg meir enn det ståande uttrykket «den fjerde statsmakt» gir inntrykk av, og denne historia er enno ikkje fortald. Medieforskarane arbeider mest med samtida, mediebransjen mest med framtida. Der er ingen nasjonal institusjon som på uavhengig grunnlag dokumenterer og formidlar samtida i lys av fortida no når den redigerte røynda er under press. Norsk litteraturhistorie er ei fleirspråkleg forteljing. Det tok til med skriving og dikting på norrønt i mellomalderen og heldt fram som skrifter på dansk fram mot 1800-talet. Etter kvart tok det norske over og enda i ein språkdelt norsk kultur med to skriftlinjer nynorsk og bokmål. Frå Vinje har det kome uvanleg mange diktarar på nasjonalt og internasjonalt nivå dei siste 150 åra, alle på nynorsk. Den forteljinga er enno ikkje skriven. Det er heller ikkje det skiftande samspelet mellom dikting og journalistikk. Når tale blir skrift, og skriftspråk blir utvikla vidare med institusjonar og regelverk, oppstår skriftkulturar. Den lese- og skrivekunna som prega Øvre Telemark i tidlegare hundreår, gjorde at folk visste ein del om kva som blei tenkt og skrive andre stader. Denne skriftkulturen styrkte den munnlege tradisjonskunsten, som på si side påverka diktinga. «Ytringsfridom skal det vere», heiter det i Grunnlova no. Den fridomen er under press både i tale og 12 74

75 skrift, også i eit språkdelt samfunn som Noreg. For den som skriv, er det sjeldan likegyldig kva språk han eller ho får bruke og kvar det kan brukast. 1.2 Vinje i Telemark og verda Kraftkommunen Vinje er ein kulturell kraftstasjon, ein forfattarkommune av dei sjeldne og blei kåra til Noregs kulturkommune i Midtbø og Vinjestoga er minnestader etter A.O. Vinje, Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas, husa etter Rikard Berge står, medan spora er færre etter slike som Aslaug Vaa. Dei geografiske spora etter samtidsforfattarar blir først synlege om lenge. Vest-Telemark er ein av fire regionar i Telemark og har ein fleirkjernestruktur. Med innbyggjarar er dette den minste regionen i fylket, og i regionen er Vinje størst med 3700 innbyggjarar. Gjennom Fjellnettverket og andre fellestiltak er kommunen aktiv på mange arenaer. Rauland, Åmot og Edland er dei tre bygdesentra i kommunen. Grenda Vinje ligg ved E134, som blir verande ein hovudveg mellom aust og vest, men dei fleste overnattingsplassane ligg minst 30 minutt unna. Det ville gjort seg med nye, varige tilbod i den regionale opplevingsøkonomien. Telemark fylkeskommune framhevar dei sterke kulturtradisjonane i kulturplanen sin. Vest-Telemark Museum er eit veldrive regionmuseum med mange oppgåver også i Vinje. Der er fleire gode litteraturfestivalar i fylket og mange andre aktuelle samarbeidspartnarar, frå folkeakademi og handverkslag til sokneråd, og institusjonar og foreiningar i grendene Edland, Åmot og Rauland. Laget Liv i Vinje står i ei særstilling med sitt vellykka arbeid for å skape liv i bygda. Institutt for folkekultur på Rauland og forfattarstudiet ved Høgskolen i Telemark er to andre sentrale aktørar. 1.3 Vinje-senteret det rause museet Stiftinga Nynorsk kultursentrum blei skipa i 1993 og har 24 stiftarar frå heile landet. Konsernet med 18 fast tilsette eig og driv det største litteraturmuseet i Noreg, det einaste senteret for lyrikk i mange former i Noreg, det einaste språkmuseet i Norden, det eldste språkmuseet i verda og det einaste redigerte leksikonet på nynorsk. Våren 2016 var ni nettstader i drift. Kvar dag bruker fleire tusen menneske tenester frå denne institusjonen. Stiftinga er gjeldfri og har gjennomført alle større investeringsprosjekt innanfor budsjett. Nynorsk kultursentrum blei kåra til Årets museum 2015 «som en uvanlig levende, ambisiøs og systematisk formidler og forvalter av immateriell kulturarv». Nynorsk kultursentrum skal arbeide for nynorsk skriftkultur. Styret har vedteke Visjon og strategi , som gjeld for alle delar av verksemda. Eit av dei seks hovudmåla for perioden er å etablere Vinje-senteret som ny driftsavdeling. Visjonen for Nynorsk kultursentrum er «Nynorsk, sjølvsagt, når som helst og kor som helst», og institusjonen arbeider etter verdiane open, modig og overraskande. Dette skal vere det rause museet som gir gjestene meir enn dei ventar og meir enn dei betaler for. Det har kome mange ønske om kva Vinje-senteret bør arbeide med. Senteret skal gjere noko andre ikkje alt gjer, og medarbeidarane må ha den kunnskapen som trengst for desse oppgåvene. Difor bør Vinje-senteret konsentrere verksemda si om dikting og journalistikk romanar og noveller i diktinga og alle former for journalistikk med utgangspunkt i den skriftlege. Med nynorsk skriftkultur som grunnlag bør senteret dekkje begge dei to norske skriftspråka. Moderne kommunikasjon krev korte, tydelege institusjonsnamn som gir meining for mange. Vinje-senteret er eit slikt namn, med den engelske nemninga Vinje Centre for Journalism and Literature

76 Vinje-senteret skal bli eit nasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter på internasjonalt nivå om dikting og journalistikk på norsk. Prioriterte målgrupper bør vere elevar og lærarar, fastbuande i Vest-Telemark, bok- og avislesarar, journalistar og andre i bokbransjen og mediebransjen. Folketalsgrunnlaget tilseier at 2900 gjester i året med full drift er realistisk. Gjester ved Litteraturdagane i Vinje kjem i tillegg. Med digitale tenester kan senteret ha nærare brukarar og gjester årleg. Vinje-senteret blir ein ekstra grunn til å bu i Vinje, stoppe der og bli verande der lenger. 1.4 Innhald for gjester og brukarar For alle museum er samlingane arbeidsgrunnlaget. Samlingsforvaltning handlar om å samle inn, bevare, dokumentere, registrere og gjere tilgjengeleg. Erik Gjestvangs store boksamling på bort imot 300 hyllemeter med svært mykje av norsk dikting gjennom fleire hundre år blir hjernen i samlingane, og Vinje-senteret kjem til å ha lite av tradisjonelle museumsgjenstandar. Mediebransjen har tradisjonelt vore best på munnlege arkiv, og innsamling av munnlege minne blir difor viktig. Dette blir kombinert med kunnskap og forteljingar om profilerte diktarar, redaktørar og journalistar. For arbeidet med journalistikk blir det oppretta eit fagråd ved Vinje-senteret. Nynorsk kultursentrum driv utoverretta og har utforma strategiar for formidling generelt og utstillingar spesielt, der omvisinga er eit grunngrep. Grunntanken om utstillingar er at «vi er analoge der vi kan, og digitale der vi må». Personifisering og andre journalistiske grep vil bli brukte i formidlinga ved Vinje-senteret. Innhaldet blir mest tilpassa norske gjester, men Vinje-senteret skal også ha tilbod for framandspråklege, og basisutstillinga blir teksta på nynorsk og engelsk. I samarbeid med Høgskolen Sørøst-Norge vil Nynorsk kultursentrum tilby studentar i Rauland å vere Vinje-ambassadørar. Ei eiga utstillingsgruppe lagar plan for basisutstillinga i Vinje-senteret. Vinje-senteret skal leite fram det spesielle og det typiske, det uventa og det eineståande, og ikkje ta snarvegen til det openberre. Regelmessige arrangement tilpassa den lokale veke- og årsrytmen og tilbod som alt finst, blir ein viktig del av verksemda i Vinje-senteret. Slike arrangement kan leggjast til fleire stader. Å utvikle nye elevprogram om dikting og journalistikk for Den kulturelle skulesekken er ei prioritert oppgåve frå første arbeidsdag. Senteret skal utforme sine eigne programformat med dei nye røystene og dei prislønte forfattarane og journalistane: dei beste. Vinje-senteret bør vere ein av dei fem viktigaste aktørane i 200-årsjubieet for A.O Vinje i Litteraturdagane i Vinje er den eldste litteraturfestivalen i Telemark og har vore arrangert i august september sidan Dette er ein lågbudsjettfestival med høg kvalitet, og det beste i dette må førast vidare. Festivalen er eigd av eit medlemslag og årsmøtet i laget gav styret fullmakt til å forhandle med Nynorsk kultur-sentrum om at festivalen blir ein del av Vinje-senteret. Ulvik poesifestival har med stort hell vore ein del av Haugesenteret sidan Ei slik løysing vil styrkje både senteret og festivalen og føreset ein avtale mellom Litteraturdagane i Vinje og Nynorsk kultursentrum. Digitale tenester inkluderer nettstader og sosiale medium. Nynorsk kultursentrum har satsa mykje på slike tenester like sidan Aasen-tunet blei opna i Våren 2016 dreiv institusjonen det digitale oppslagsverket Allkunne og åtte andre nettstader og var med det truleg det einaste museet i Noreg med fleire nettstader enn museum. Publikum kunne då velje mellom meir enn tekstdokument på desse nettstadene. Nettstaden Vinjesenteret.no blei opna med publisering av Prosjektplan for Vinje-senteret og ymse bakgrunnsstoff måndag

77 Vinje-fondet er ei årleg løyving over statsbudsjettet for å styrkje nynorsk journalistikk og anna publisistisk verksemd på nynorsk og medverke til større rekruttering av nynorskbrukande journalistar. I åra er det løyvt 3,6 millionar til 13 prosjekt, fleire av dei i Telemark. Midlar frå Vinje-fondet var ein nødvendig føresetnad for at Nynorsk avissenter kunne etablerast i Førde. Nynorsk kultursentrum forvaltar ordninga på oppdrag frå Kulturdepartementet, og det praktiske arbeidet med støtteordninga blir lagd til Vinje-senteret. Som ei avdeling i Nynorsk kultursentrum blir Vinje-senteret ein samfunnsaktør innanfor språk, dikting og journalistikk. Vinje-senteret skal vere med og gjere det lettare og kjekkare å vere nynorskbrukar på Austlandet. Med støtte i solid dokumentasjon skal senteret fremje pressepolitiske tiltak som styrkjer uavhengig journalistikk generelt og journalistikk på nynorsk spesielt, og litteraturpolitiske tiltak som fremjar prosakunst på nynorsk og bokmål. Det inneber at Vinje-senteret kan kome til å målbere omstridde meiningar. Vinje-senteret må ta imot gjestene i ein open og innbydande resepsjon. Senteret treng ein butikk som er ein del av det samla tilbodet og som kan gi inntekter. Butikken bør vere noko av det første gjestene møter og det siste dei reiser frå. Nynorsk kultursentrum driv då fire butikkar, og det gir mange driftsfordelar i alt frå kompetanse til innkjøp. Nynorsk kultursentrum er eit av få museum i Norden som har satsa på nettbutikk, og Handlenett.no blir felles for alle tre avdelingane. Eit serveringstilbod må der vere, løyst i samarbeid med lokale aktørar som Vinje Gardsmat og Mjonøy. 1.5 Samarbeid og kommunikasjon Vinje-senteret blir til etter eit lokalt initiativ, er ønskt lokalt og byggjer på eit sterkt lokalt engasjement. Det tek med seg det som finst, forbetrar det som alt er og gir meir og nytt innhald i kulturlivet. Arbeidet med prosjektplanen har vore møtt med interesse, entusiasme og uvanleg stor grad av semje. Gjennom inkluderande samarbeid skal heile Vinje eige i Vinjesenteret, og ingen andre prosjekt kjem i klemme på grunn av den nye institusjonen. Nynorsk kultursentrum har teke initiativ til ein samarbeidsavtale med Vest-Telemark Museum, og nødvendige avtalar mellom Telemark fylkeskommune og Vinje kommune er i arbeid. Vinje-senteret følgjer grunntanken i Nynorsk kultursentrum om at ingen prosjekt er avslutta før dei er formidla og gjort kjende for andre. Krava til universell utforming og klarspråk blir følgde og administrasjonsspråket er nynorsk. Styret i Nynorsk kultursentrum vedtok profilprogram for Vinje-senteret med V-en i signaturen til A.O. Vinje som motiv. Vinje-senteret gir ut meldingsbladet Dølen til husstandane i Vest-Telemark to gonger i året. Tilkomsten til Vinje-senteret må vere godt skilta frå aust og vest, og arbeidet med å skrive staden inn i reisehandbøker tek til no. 1.6 Organisering, lokalisering og romprogram Vinje-senteret blir ei avdeling i Nynorsk kultursentrum på linje med Aasen-tunet frå 2000 og Hauge-senteret frå Vinje-senteret skal ha heilårsdrift og kan få inntil seks arbeidsplassar fire fulle stillingar og to deltidstilsette som avløysarar og omvisarar. Røynsla frå oppbygginga av Hauge-senteret i Ulvik gjeld også for Vinje-senteret: Den faglege nærleiken er større enn den geografiske avstanden. Medarbeidarane i Vinje-senteret får 18 kollegaer i dei andre avdelingane som alle arbeider med språk og litteratur. Alle etablerte driftssystem og rutinar i Nynorsk kultursentrum gjer det lett å etablere drifta i Vinje. Vinje-sente

78 ret gjer Nynorsk kultursentrum til det einaste norske museet med driftsavdelingar i to landsdelar og tre fylke. Mellom Ulvik og Vinje tek bilturen mindre enn tre timar, mellom Ulvik og Ørsta seks timar. Det blir lett å kome til Vinje-senteret, og det skal vere lett å bli verande der. Vinje-senteret blir lagt til Vinje skule like ved E134 eit kvarter frå kommunesenteret Åmot og midt mellom Bergen og Oslo. Hovudetasjen i Vinje skule frå 1973 blir bygd om for Vinje-senteret. Underetasjen kan då disponerast til næringshage og andre føremål. Vinjar samfunnshus frå 1959, teikna av Arnstein Arneberg, fargesett av Henrik Sørensen og bygd på dugnad, ligg vegg i vegg med Vinje skule og blir sambruk for større arrangement. Utanfor er der alt parkeringsplass for 50 bilar, og det er god offentleg økonomi å bruke om att bygningar og anlegg som alt finst. Vinje-senteret treng om lag 550 m2 utanom korridorar og fellesområde med Vinjar. Av det går 300 m 2 til utstilling og formidling, 90 m 2 til publikumsområde og vel 110 m 2 til tilsette og drift. Dette er lite målt mot nybygg for norske museum, men vesentleg meir enn Hauge-senteret i Ulvik, den billigaste nasjonale kulturinstitusjonen som er blitt opna på lang tid. Vinje-senteret blir likevel eit av dei største litterære musea i Noreg. Det kan måle seg med Hauge-senteret i tal tilsette, men vil disponere eit mykje større areal. Berre Aasen-tunet i Ørsta og Hamsunsenteret på Hamarøy har fleire fast tilsette. 1.7 Skisseprosjekt, kalkylar og budsjett Vinje-senteret får ei dempa, men tydeleg form og utnyttar plassen godt. Det er ein institusjon med mange funksjonar som inneber ein komplisert konstruksjon. Skisseprosjektet styrkjer det som er, legg til noko nytt i form og innhald og framhevar dei store verdiane i kulturlandskapet i området. Vinje skule blir bygd om med ein nybygd kontorfløy, mellombygningen til Vinjar samfunnshus blir riven og erstatta med eit moderne bygg i glas, som saman med ny utøvargarderobe i underetasjen tilfører Vinjar samfunnshus nye kvalitetar og oppfyller krava til universelt tilgjenge år kulturhistorie blir meir synleg og tilgjengeleg for publikum, og området ned mot Vinjevatnet blir ein god stad å vere, ikkje minst for småbarnsfamiliar. Vinje-senteret blir på 696 m 2 BTA medrekna nye fellesområde med Vinjar, som dessutan får 50 m 2 BTA ny utøvargarderobe i underetasjen. Vinje-senteret må realiserast gjennom eit klassisk norsk spleiselag i samsvar med dei hevdvunne fordelingsreglane for offentlege tilskot frå stat, fylke og kommune. Investeringskalkylane for skisseprosjektet er uvanleg detaljert og byggjer på gjeldande retningslinjer og eit stort erfaringsmateriale. Der er usikre faktorar som kan slå begge vegar. Driftsbudsjetta følgjer budsjettprinsippa i Nynorsk kultursentrum om nøkterne inntekter og realistiske kostnader. Truleg vil det koste inntil 24,0 millionar 2016-kroner eks. mva å byggje Vinje-senteret. Då er 4,8 millionar eller 25 prosent i uføresette kostnader rekna med. Vida-re vil basisutstillinga koste om lag 6,1 millionar. Vinjar samfunnshus bør utbetrast for 1,0 millionar for å dekkje dei behova som ligg føre. Nybygg for museum dei siste åra har kosta frå til per m 2, og om-byggingar frå og oppover til Ut frå skisseprosjektet for nybygg og om-bygging vil Vinje-senteret koste inntil per m 2 BTA. Driftsbudsjetta for år 1 4 aukar frå 2,6 millionar til 6,0 millionar ved full drift. Til og med 2015 hadde Vinje kommune brukt om lag 3,6 millionar på grunn-lags- og utviklingsarbeid som kjem Vinje-senteret til gode

79 Vinje kommune eig Vinjestoga, Vinje skule og Vinjar samfunnshus. Å etablere Vinjesenteret endrar ikkje noko på dette. I tråd med intensjonsavtalen frå 2014 gjer Vinje kommune og Nynorsk kultursentrum ein overtakings- og driftsavtale på grunnlag av denne prosjektplanen, som inneheld framlegg til ein slik avtale. Framlegget inneber at Nynorsk kultursentrum kan ta over driftsansvaret for Vinje-senteret frå og med og Vinjestoga frå og med Framdrift, ringverknader og risikoar Prosjektplanen blei lagd fram Same dagen opna Vinje-senteret det første publikumstilbodet med nettstaden Vinjesenteret.no. Under føresetnad av at nødvendig og langsiktig finansiering kjem på plass i tide, kan dagleg leiar ta til våren 2017, og våren 2018 kan då fire medarbeidarar vere på plass. I alle høve kan Vinje-senteret tilby eit eige program på 200-årsdagen for A.O. Vinje Det tek tid å utvikle slike institusjonar, men går det berre åtte ni år frå den første ideen til eit komplett publikumstilbod er på plass, er det svært kort tid. Ein kalender for år 1 4 etter 2016 er utarbeidd. Ein kulturinstitusjon er viktig og gjer seg viktig i kraft av seg sjølv. Det følgjer av den eigenverdien kultur har. Vinje-senteret vil styrkje og fornye Vinje som litterært landskap og gi publikum fleire tilbod enn dei som alt finst. Senteret gir også vesentlege økonomiske ringverknader i form av varige arbeidsplassar. Røynslene frå Aasen-tunet og Hauge-senteret viser at det tek tid før ringverknadene frå ein slik kulturinstitusjon slår inn. Alt året etter at Hauge-senteret kom i full drift, hadde likevel institusjonen gitt Ulvik 12 nye innbyggjarar. Ein god tommelfingerregel er at om lag 70 prosent av lønsmidlane går inn i lokaløkonomien. Å vurdere risiko er å vurdere både kva som skal til for å nå planlagde mål og kva som kan hindre dette. Sju slike faktorar er identifiserte, men det kan også gå betre enn ein ventar. Ideen om Vinje-senteret er blitt møtt med stor entusiasme og vilje til resultat på ulike nivå. Ein bør både rekne med at noko skjer seg og at det kan bli uro i etableringsfasen. Røynsler frå oppbygginga av andre museum dei siste åra vil bli brukte, særleg frå Haugesenteret som blei bygt opp Vinje-senteret er betre forankra enn noko anna prosjekt Nynorsk kultursentrum har arbeidd med. Prosjektplanen er omfattande fordi eit moderne museum er ein kompleks organisasjon med svært mange og ulike oppgåver som skal løysast. Det faglege og organiatoriske ambisjonsnivået er høgt, men det gjer også at mangt er gjennomtenkt lenge før det skal gjerast. Tradisjon og modernitet Denne prosjektplanen formar eit høgt fagleg ambisjonsnivå for Vinje-senteret. Ingen sa imot då dette ambisjonsnivået blei presentert i minste detalj i drøftingsframlegget i januar Skisseprosjektet frå dei framståande arkitektane Hille & Strandskogen byggjer vidare på dette faglege ambisjonsnivået. Med sine mange funksjonar og oppgåver blir Vinje-senteret komplekst å byggje når gjenbruk er ein viktig føresetnad. Dette er ombygging, nybygg og tilbygg i eitt. I tillegg kan ein no heve bruksstandarden for Vinjar samfunnshus, i si tid skapt av ein av dei fremste norske arkitektane på 1900-talet, i levande bruk i dag. Slik ser møtet mellom kulturvern og moderne museumsdrift ut, i innhald, form og kroner. Og likevel: Vinje-senteret blir ein av dei minste nye nasjonale kulturinstitusjonane i Noreg. Det blir også ein av dei rimelegaste. Vinje-senteret blir det det gjer

80 SUNNHORDLAND INTERKOMMUNALE INNKJØPSFORUM BØMLO, FITJAR, KVINNHERAD, STORD OG TYSNES Kommunar i Sunnhordland interkommunale innkjøpsforum ved rådmann Sunnhordland interkommunale innkjøpsforum Kommunane har inngått forpliktande samarbeid på innkjøp med kostnadsfordeling etter innbyggjartal. Stord kommune har tilsett felles interkommunal innkjøpssjef, og frå august 2017 tilsett innkjøpskonsulent i 100 % stilling. Stord kommune dekker 20 % av lønskostnadane til innkjøpssjef, før fordeling av utgiftene til kommunane. 40% av innkjøpskonsulent er tenkt finansiert med sal av timar til investeringsprosjekt i enkelt kommunar. Ordninga vert elles driven etter vertskommuneprinsippet, organisert etter kommunelova 28b om administrativt vertskommunesamarbeid. Felles e-handelsressurs for 20 kommunar i Sunnhordland, på Haugalandet og i Hardanger er ikkje kostnads- eller inntektsført i Sunnhordland innkjøpsforum sitt driftsbudsjett for Kommunane som deltek i ordninga må vidareføre auka bidrag til stillinga, inkl. administrasjon av ordninga, i sitt budsjett. Konto «andre konsulenttenester» er vidareført med kr i Dette skal ev. nyttast til advokat-/ konsulentbistand om det vert behov for det i ev. klagesaker handsama av klagenemda for offentlege anskaffingar. Førebyggjande vil ein òg, i enkelt saker, be om juridisk vurdering av konkurransegrunnlag før utlysing. Med planlagt aktivitet som skildra, vert kostnadane som oppført i tabell under. Ein bed derfor om at kommunane tek høgde for dette i budsjetteringa for Lønnsutgifter inkl sos.utg % av innkjøpssjef Stord kommune Sum lønn til fordeling Andre driftsutgifter Inntekter Sum utgifter til fordeling Fordeling av utgiftene Kommune innbyggjartal 1999 Innbyggjartal Fordelt sum Sum Stord Sum Stord kommune Sum Tysnes kommune Sum Fitjar kommune Sum Kvinnherad kommune Sum Bømlo kommune Sum

81 Jnr GJG/rr Austevoll kommune Bømlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Kvinnherad kommune Stord kommune Sveio kommune Tysnes kommune SØKNAD OM AUKE I TILTAKSPOTTEN TIL SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Samarbeidsrådet for Sunnhordland hadde i møte 7. september oppe sak 19/17 Reiselivssatsing i Sunnhordland økonomi. I saksutgreiinga hadde administrasjonen utgreidd to alternativ: 1. Auka kommunetilskotet 2. Auka tiltakspotten For kommunane kan det gjerne vera liten forskjell om midlane går til tiltakspott eller direkte til reiseliv, men ein auke i tiltakspotten kan nyttast til andre føremål, og generera andre midlar. Etter ei drøfting gjorde Samarbeidsrådet følgjande samrøystes vedtak: Samarbeidsrådet rår til at administrasjonen søkjer kommunane om ein auke i tiltakspotten frå kr. 2 til kr. 7 pr. innbyggjar frå Med bakgrunn i ovannemnde vedtak søkjer administrasjonen kommunane om å auka tiltakspotten til kr. 7 pr. innbyggjar frå Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no 81

82 Sunnhordland, 11. september 2017 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar Vedlegg: Sak 19/17 82

83 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 7.september kl Fitjar Fjordhotel Sak 19/17 GJG/rr Reiselivsatsing i Sunnhordland - økonomi Denne saka vart lagt fram for Samarbeidsrådet 15 juni. På møte vart det vedteke at arbeidsutvalet skulle sjå nærare på saka før saka vart lagt fram på nytt. Sak 13/17 Samarbeidsrådet har sidan 2004 hatt ansvar for reiselivsatsinga i regionen gjennom Bakgrunn for satsinga var at ein såg at regionen ikkje hadde noko felles satsing, og at ein dermed ikkje fekk ta ut eit potensiale som regionen har innan denne næringa. Det vart utarbeid ein strategisk plan for satsinga som vart godkjent i alle kommunane. Denne har seinare blitt både rullert og revidert, seinast i Gjennom hovudsatsingsområda sykkel, vandring og båt og har regionen bygd opp ei satsing på berekraftig reiseliv, som no også er blitt nasjonale og internasjonale satsingsområde. VisitSunnhordland har medlemsavtalar med 63 (70)bedrifter, og arbeidet er organisert med ei styringsgruppe med representantar frå kvar kommune. Ved oppstart av satsinga hadde Samarbeidsrådet eit regionalt næringsfond som og kunne nyttast til utvikling av reiselivet. Dette var midlar som i stor grad vart nytta til produktutvikling. I tillegg fekk Samarbeidsrådet prosjektleiinga for og utvikla sykkelsatsing og vandring i resten av Hordaland. Dette gav reiselivssatsing eit godt økonomisk grunnlag. Frå 2015 vart både ramma og kriteria for Regionalt næringsfond endra, og kunne ikkje nyttast til reiselivssatsinga. Samstundes gjekk prosjektinntektene ned og frå 2017 har Hordaland fylkeskommune sitt destinasjonstilskot blitt sterkt redusert. Dette gjer at administrasjonen ser at reiselivssatsinga frå inneverande år får utfordringar for å gå i balanse, og frå 2018 er utfordringane større. Reiselivsaktørane sette våren 2016 ned ei gruppe som fekk ansvar for å møta desse utfordringane. Gruppa la i august 2016 fram ei tilråding til styringsgruppa som gav sin tilslutnad. Tiltaka var blant anna utarbeiding av kart i staden for guide, sal av annonsar og nye medlemsprisar frå Ikkje minst vart det lagt opp til ei auka satsing på digital marknadsføring, noko som fleire og fleire destinasjonar går over til. Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no 83

84 Ei tilbakemelding frå fleire innan reiselivsnæringa er at dei får mykje igjen av reiselivssatsinga, blant anna samhald, deltaking i relevante prosjekt, kursing, nettverk, deling av erfaringar, kompetanseheving og utvikling av eigen bedrift. Styringsgruppa har også kome med innspel til nye prosjekt. Ressursar I reiselivsatsinga er det reielivsansvarleg i 100% stilling og ei 20%stilling innan digital marknadsføring. Andre i administrasjonen har støttefunksjonar blant anna innan økonomi og prosjekt. Økonomi Kommunane betaler i dag kr. 12,- pr. ibuar til reiselivssatsinga. I Strategisk plan for reiselivet var det lagt opp ein opptrappingsplan for kommunane og næringa. Denne gjekk ein vekk i frå då den var for ambisiøs. I staden vart det lagt opp til følgjande opptrappingsplan: 2011 kr. 12,- pr. ibuar 2012 kr. 14,- pr. ibuar 2013 kr. 16,- pr. ibuar 2014 kr. 18,- pr. ibuar 2015 kr. 20,- pr. ibuar Det var ein føresetnad at næringa sin del i skulle auka tilsvarande. På grunn av at næringa ikkje har gått inn med like mykje som kommunane har ein ikkje søkt kommunane om auke sidan 2011, men frå 2017 har næringa auka medlemskontingenten monaleg, men det er likevel ikkje nok til å få gjennomført nødvendige tiltak for marknadsføring og produktutvikling av regionen. Dette vil bli endå vanskelegare i Oversikt over inntekter frå INNTEKTER - REISELIVSSATSINGA Totale inntekter Kommunetilskot Næringsinntekter

85 Tabellen over syner klart nedgangen i inntektene. Som det går fram av vedlegg til saka er dette i hovudsak på grunn av at ein ikkje lenger kan nytta det regionale næringsfondet og at fylkeskommunen har redusert sitt tilskot. Administrasjonen legg difor fram ei sak der ein ønskjer at Samarbeidsrådet drøfter korleis kommunane kan bidra til vidareutvikling av reiselivssatsinga. Administrasjonen ser at det er to alternative måtar ein kan gjera dette på: auka kommunetilskotet auka tiltakspotten 1. Auka kommunetilskot Kommunane betaler i dag kr. 12 til reiselivssatsinga. Dette dekker lønskostnadane ved 1.2 stilling. Administrasjonen har gjort ein kalkyle som seier at det må inn ei auke frå kr. 12 til kr 17 i 2018 for å få gjennomført nødvendige tiltak. 2. Auka tiltakspott Kommunane betaler i dag kr. 2 pr ibuar til tiltakspotten. Denne posten er Samarbeidsrådet sin eigenkapital inn i ulike prosjekt. Desse midlane har løyst ut kr ,- til regionen i perioden Dersom kommunane aukar tiltakspotten til kr. 7,- kan administrasjonen nytta deler av denne til å gjennomføra tiltak innan marknadsføring og produktutvikling av reiselivet Administrasjonen legg saka fram til drøfting. På møte: Det vart på møte sett fram forslag om at arbeidsutvalet skal sjå nærare på saka og legge den fram på nytt til Samarbeidsrådet i løpet av hausten. Vidare utgreiing Arbeidsutvalet drøfta saka 25. august og ønskte at administrasjonen skulle greia ut dei to alternativa. Bakgrunn: Samarbeidsrådet har sidan 2004 hatt ansvar for reiselivssatsinga i regionen. I førre regjeringsperiode, i april 2012, la regjeringa fram ein nasjonal strategi for reiselivsnæringa «Destinasjon Noreg». På oppdrag frå Hordaland fylkeskommune utarbeida konsulentselskapet Kaizen rapporten «Reiselivsorganiseringen i Hordaland» om situasjonen i Hordaland, der det var seks regionale destinasjonsselskap: Bergen reiselivslag, Destinasjon Voss, VisitSunnhordland, Kysteventyret (Sotra og Øygarden), Nordhordland reiselivslag og Reisemål Hardanger Fjord. Undertittelen på rapporten var «Forslag til ny struktur med tre destinasjonsselskap og økt samarbeid mellom dem for bedre ressursutnyttelse». Rapporten vart lagt fram i juni 2014, og hovudforslag til endringar var: Bygg opp ein struktur som bygger på dei tre mest kjende reiselivsmerkevarene i Hordaland; Bergen, Voss og Hardanger. Forslaget var i grove trekk å kople Nordhordland, og kommunane langs kysten ned mot Rogaland til Bergen reiselivslag, behalde Voss slik det var, og kople Kvinnherad på Reisemål Hardanger Fjord. 85

86 Etter handsaming i dei berørte kommunane vart det til slutt vedteke at Bergen reiselivslag skulle utvidast med Nordhordland og Kysteventyret, Destinasjon Voss, Reisemål Hardanger fjord og VisitSunnhordland vart vidareført som det var. Kommunane i Sunnhordland hadde denne saka oppe til handsaming i 2014 og alle vedtok at ein ønskte å stå samla i regionen og byggja vidare på merkenamnet Sunnhordland. På bakgrunn av dette har Samarbeidsrådet gjennom VisitSunnhordland arbeidd vidare med å utvikla Sunnhordland som destinasjon, blant anna ved å få utarbeidd ein ny merkevarestrategi for regionen. Organisering av VisitSunnhordland I Sunnhordland har ein valt å organisera reiselivsarbeidet gjennom regionrådet. Dette er me åleine om å gjera i Hordaland, men ikkje i landet. Blant anna har Vesterålen same organisering. Dei andre destinasjonane i Hordaland er organisert som AS eller foreining. Ein av grunnane til at ein i si tid valde denne måten å organisera reiselivssatsinga i regionen på, er at ein får forholdsvis låge driftskostnadar i høve til om ein var eit eige selskap. I Sunnhordland har reiselivet organisert seg med ei eiga styringsgruppe som består av 5 representantar frå næringa og 3 frå kommunane. I tillegg er ein ordførar valt av Samarbeidsrådet. Styringsgruppa for perioden består av: Asta Johannesen, Bekkjarvik Gjestgiveri (leiar) Sigbjørn Framnes, MS Sunnhordland Torstein Hatlevik, Haaheim Gard Lisa Gilje, Engesund oppdretts og visningsanlegg Ole Johan Valen, Valevåg Camping Simon Knutsson Sortland, Bømlo kommune Bård Henrik Tungesvik Hereide, Etne kommune Karen Løvfall Våge, Kvinnherad kommune Kåre Martin Kleppe, Samarbeidsrådet sin representant Strategi og merkeplan Hausten 2016 vart arbeidet med ein ny Strategi og merkeplan starta. Planen skal setja mål, ang retning og prioriteringar i høve til posisjonering, produkt, marknad og merker og relatera seg til det totale konseptet i Fjord Norge og VisitNorway (Innovasjon Norge). Workshop samlingane (31. oktober og 28. november 2016) vart gjennomført med deltaking frå ca. 60 representantar frå reiselivsnæringa i regionen. Gjennom prosessen vart det definert følgjande hovudmål: I. Ta en posisjon med fokus på båt-opplevingar og kyst-relaterte aktivitetar i alle former II. Sunnhordland har toppattraksjonar på FjordNorway.com. Kostnaden ved å få til dette må avklarast. Fjord Norge har starta å promotera kysten i Sogn og Fjordane. Målsetjinga er at Fjord Norge også fokuserer på kysten i Sunnhordland. III. Sunnhordland skal profilerast og vekse innanfor den naturbaserte aktivitetsturismen i regionen Fjord Norge i tett samarbeid med NCE fjord tourism. Denne profileringa og veksten skal koma innan havkajakk-padling, sportsfiske ved hav-/kyst, landevegssykling, vandring i kystsona og langs Kystpilegrimsleia, dykking, eit mylder av småskala båt- og fartøysafari/cruise, Geopark aktivitetar, nasjonalparken, m.m. IV. Auka kompetansen til medlemsbedriftene gjennom workshop, seminar og årsmøte. Dette vil styrka einskildtaktørane og skapa ei sterkare reiselivsklynga i Sunnhordland 86

87 V. Skapa gode møteplassar for kunnskapsdeling, nettverksbygging og motivering. Dette vil også styrke reiselivsklynga VI. Auka attraktiviteten til Sunnhordland som destinasjon, og til einskildaktørar som tilbyr opplevingar, mat, overnatting, transport og shopping/handel VII. Auka veksten gjennom auka attraktivitet og fleire besøkjande. I høve til det første punktet så vil denne veksten koma frå: Fritidsbaserte hytte og båt gjester frå Bergensregionen / Stavanger / Haugesund Sommarturistar som ikkje er bergensarar/rogalendingar, det vil seia frå andre delar av Noreg og gjennom turoperatørar internasjonalt Forretningsreisande/møter/K&K tek seg opp igjen etter krisa i oljenæringa Incentiv og møte marknaden i felles satsing saman med Hordaland destinasjonane. Vurdering: Slik det står i saka som vart lagt fram i juni 2017 er økonomien i reiselivssatsinga forverra etter at Regionalt næringsfond ikkje lenger kunne nyttast inn mot reiselivssatsinga og prosjektinntektene gjekk ned. Hordaland fylkeskommune gjekk i 2017 vekk i frå å gje direkte tilskot til dei ulike destinasjonane. Dette gjer at reiselivssatsinga for inneverande år får utfordringar med å gå i balanse. Dette vart ikkje klart før i august, då avslaget frå fylkeskommunen kom. Eit underskot i VisitSunnhordland vil ha innverknad på Samarbeidsrådet sitt rekneskap. Kommunane har sidan 2011 betalt kr. 12,- pr. ibuar. Dette dekker i hovudsak lønskostnadane ved 1.2 stilling. Medlemskontingenten frå bedriftene dekker resterande driftskostnadar og produktutvikling. For å få gjennomført planlagde marknadsføringstiltak/prosjekt og kunna vera pro-aktiv i høve til nye satsingar ser ein behov for å få auka tilskotet frå kommunane. VisitSunnhordland har dei siste åra ikkje vore deltakar på internasjonale reiselivsmesser. I Rogaland er det eit arbeid med å organisera destinasjonane til å representera kvarandre på slike messer. Gjennom Destinasjonsgruppe Hordaland vil VisitSunnhordland arbeida for at ein får dette til i Hordaland også. Dette vil vera økonomisk fornuftig, men vil likevel krevja meir midlar frå Sunnhordland. I saka som vart lagt fram i juni la administrasjonen fram to alternativ: 1. Auka kommunetilskot frå kr. 12 til 17 kr pr. ibuar 2. Auka tiltakspotten frå kr. 2 til 7 kr pr. ibuar Auken på 5 kr. som er føreslege er den same for kommunane uansett kva alternativ ein vel. Men bruken av midlane kan vera ulik. 1. Auka kommunetilskot frå kr. 12 til 17 kr pr. ibuar Ei auke i kommunetilskot til reiselivet vil gje reiselivsatsinga ei god og føreseieleg ramme. Midlane vil gå inn i den totale ramma for reiselivssatsinga, og gjera det mogleg å koma inn i dei marknadsflatene ein har måtta velja vekk. Kostnadane vert lettare å budsjettera sidan ramma er gjeven. 2. Auka tiltakspotten frå kr. 2 til 7 kr pr. ibuar Kommunane løyver i dag kr. 2 pr. innbyggar til tiltakspotten. Midlar som vert løyvd frå tiltakspotten går til konkrete prosjekt som også har krav til eigne budsjett. 87

88 For kommunane kan det gjerne vera liten forskjell om midlane går til tiltakspott eller direkte til reiseliv, men ein auke i tiltakspotten kan nyttast til andre føremål, og generera andre midlar. For å synleggjera dette har administrasjonen lagt ved ein tabell som syner prosjekt som er finansiert med tiltakspotten, for å syna kva dagens nivå på tiltakspott faktisk genererer. PROSJEKT FINANSIERING År Namn Total kostnad Tiltakspott Eksterne midlar 2014, 2016, 2017 Byregionprogrammet - Fase , 2017 Strategi- og merkeplan Reiseliv , 2016 Sunnhordland Geopark Scenario Sunnhordland Utdanningsrøyret - Tekn.fagsk Matkultur i Sunnhordland Totalt Administrasjonen meiner at den beste løysinga er å gå inn for å auka tiltakspotten. Dette stiller krav til kva midlane kan nyttast til, og ikkje vera øyremerka reiseliv. Men det må vera ein føresetnad at midlane også kan nyttast til marknadsføring, profilering og utvikling av VisitSunnhordland. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet rår til at administrasjonen søkjer kommunane om ein auke i tiltakspotten frå kr. 2 til kr. 7 pr. innbyggjar frå VEDTAK: Samrøystes vedtak. 88

89 og økonomiplan Sunnhordland interkommunale legevakt IKS 89

90 90 2

91 Føreord Dette dokumentet utgjer dagleg leiar sitt framlegg til budsjett og økonomiplan for åra Det inneheld talbudsjett, kommentarar og framlegg til vedtak. Stord, 31. august 2017 Janett S. Svendsen Dagleg leiar 3 91

92 1. DAGLEG LEIAR SITT FRAMLEGG TIL BUDSJETTVEDTAK 5 2. INNLEIING OG SAMANDRAG 6 3. ØKONOMISKE FØRESETNADER DRIFT INNTEKTER UTGIFTER 8 4. TABELLAR, ØKONOMISKE OVERSYN HOVUDOVERSIKT DRIFT TOTALT DRIFTSRAPPORT DETALJERT TOTALT HOVUDOVERSIKT DRIFT LEGEVAKT DRIFTSRAPPORT DETALJERT LEGEVAKT HOVUDOVERSIKT DRIFT IDA DRIFTSRAPPORT DETALJERT IDA DRIFTSRAPPORT TOTALT PER TENESTE FORDELING DRIFTSTILSKOT PER KOMMUNE

93 1. Dagleg leiar sitt framlegg til budsjettvedtak 1. Styret for Sunnhordland interkommunaleg legevakt IKS vedtek budsjett og økonomiplan for åra i samsvar med tabelloppsett i denne saka. 5 93

94 2. Innleiing og samandrag Sunnhordland interkommunale legevakt blei stifta , og starta opp Legevakta sørger for helsetenester for innbyggarane og andre som oppheld seg i Stord, Fitjar og Bømlo kommune når fastlege ikkje er tilgjengeleg. Legevakta sitt generelle lovgrunnlag er omfattande. Akuttforskrifta stiller krav til og organisering av kommunal legevaktordning. Det skal tilbys forsvarlege og koordinerte akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, og det blir stilt kompetansekrav til legar og sjukepleiarar i vakt. Krav til naudsynt utstyr for diagnostisering, behandling og umiddelbar utrykning blir oppfylt ved Sunnhordland legevakt. Selskapet kan i følgje selskapsavtalen ta på seg nye oppgåver for eigarkommunane. Selskapet har etter vedtak i dei tre kommunane tatt på seg og drifta øyeblikkeleg hjelp døgnsenger som er pålagd kommunane i Helse- og omsorgstenestelova 3-5: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Hensikten med tilbodet er å unngå innlegging i spesialisthelsetenesta når dette ikkje er ynskjeleg eller naudsynt ut frå ei heilheitleg medisinsk og psykososial vurdering. Kommunane har plikt til å kunne yte hjelp som ikkje er planlagd, og hjelpa omfattar somatikk, psykisk helse og rusmiddelproblem. Tilbodet er ikkje for barn og unge. Den 1.februar 2017 flytta legevakta inn i det nye Legevaktbygget som ligg plassert like ved Stord sjukehus. Ein overtok frå denne dato mottak av telefonar til på døgnbasis, og har sjukepleiar til stades 24/7. Den 20.mars 2017 opna den interkommunale døgnavdelinga ( IDA) dørene for pasientar i kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnsenger ( ØH) - og observasjonssenger (OBS-senger). Avdelinga ligg i 2.høgda i Legevaktbygget og har 9 einsengsrom. Fire senger er til ØH-pasientar, desse kan ligga i avdelinga i inntil 72 timar. Dei resterande fem sengene som blir disponert av kommunane er til OBSpasientar. Dagleg leiar sitt framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden byggjer på progonse for resultat i Postar i budsjettet for 2018 er nedjustert, slik at ein har dekning for heilårsdrift 2018 innan eksisterande ramme i budsjett 2017, sjølv om ein innlemmar 3 månadar meir med drift på IDA og 1 måndag meir på legevakta har vore eit oppstartår for dei kommunale sengene. Bemanningsfaktor som vart lagt til grunn i budsjettåret 2017 vart sett lågt, for evaluering fortløpande gjennom året. Det har synt seg at 6 94

95 pasientane har omfattande hjelpebehov, samt det er krevjande arbeid som følgjer med slike kortidsopphald. Ein har i periodar ikkje kunna nytta ledig kapasitet og har måtte avvise innlegging til observasjonssenger periodevis. Det er lagt plan for meir fleksibel bruk av personale mellom einingane samt det er lagt inn ei styrking i personal slik kapasitet kan utnyttast. Dette finansiert gjennom disposisjonsfond. 3. Økonomiske føresetnader Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp med utgangspunkt i revidert budsjett 2017, justert for løns- og prisvekst og endra føresetnader Drift Opningstidene ved legevakta: Kvardagar ope frå klokka 15:00 22:00 Helge- og høgtidsdagar frå klokka 08:00-22:00 Legevakta er bemanna med sjukepleiar heile døgnet alle dagar. Lege er til stades kveld og natt kvardagar, og heile døgnet helg og høgtid. Sjølv om ein set opp ei opningstid for timekonsultasjonar, blir det tatt i mot pasientar også utanom desse tidene. Legevaktlege er på natt bakvakt for ØHpasientane på IDA. På dagtid kvardagar er legevakta ivaretatt i den einskilde kommune. 7 95

96 Sengeposten IDA tar i mot pasientar heile døgnet. Det er fast tilsette legar som jobbar på dagtid i avdelinga og i vaktordning kveld og helg. Sjukepleiarar og helsefagarbeidarar jobbar i turnus dag/kveld/natt Inntekter Sunnhordland interkommunale legevakt IKS sine inntekter består av brukarbetalingar, overføring frå stat (Helfo) og deltakarkommunane, momskompensasjon, renteinntekter bankinnskot og evt. refusjonar frå NAV. Sunnhordland interkommunale legevakt IKS får refundert moms på kjøp av varer og tenester. Føremålet med innføring av ordninga var å likestilla eigenproduksjon med privat produksjon av varer og tenester Utgifter Ved auke i bemanning på IDA får ein auka lønsutgifter på om lag 1,3 millionar i Ein har klart å finna dekning for dette i eige budsjett ved å bruka midlar frå disposisjonsfond og redusera andre driftsutgifter. 8 96

97 4. Tabellar, økonomiske oversyn Hovudoversikt drift totalt Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK

98 4.1.2 Driftsrapport detaljert totalt Art Beskrivelse Regnskap Løn i faste stillingar Løn helligdagstillegg Tariffesta tillegg Lønsavsetjing Sjukevikar Ferievikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Løn bakvakt Utrykning og vakt Tillegg ubekvem arbeidstid Trekkpliktige utg.godtgjersle Møtegodtgjersle Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Anna kontormateriell Medisinske forbruksvarer Laboratorierekvisita Medikament Matvarer / skulefrukt Servering møter/kurs Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Portoutgifter Gebyr bank/lånekostnader Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Andre reiseutgifter oppg.pliktig Stipend Personalforsikring Oppg.pl.utgiftsdekning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg

99 Art Beskrivelse Regnskap Straum Forsikring kommuneansvar Person/yrkesskadeforsikring Husleige Eigedomsavgifter Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Medisinsk utstyr Leige/leasing transportmidlar Leige/leasing maskiner Reparasjoner Kjøp reinhald Vask av tekstiler Andre konsulenttenester Kjøp av andre tenester Kjøp teneste staten Kjøp teneste andre kommunar Driftsavtaler med private Bedriftshelseteneste Driftstilskot via løn Kjøp fra deltakerkommune Mva på vederlag mva-pliktig Tap på fordringar Tapsavsetjing Renteutgifter forseint bet.rekningar Overføring til investeringsrekneskap Rekneskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Brukarbetaling Avgiftsfrie salsinntekter Statstilskot Andre refusjonar frå staten Refusjon sjukepengar Refusjon fødselspermisjon Ref. feriepengar sjukep Ref. feriepengar fødselsp Komp.for mva kjøp ført i drift Trekk OU-midlar Salg til deltakarkommunar Renter bankinnskot m.m Bruk ubunde disposisjonsfond Sum inntekter Netto totalt

100 4.2.1 Hovudoversikt drift legevakt Rekneskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK

101 et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

102 4.2.2 Driftsrapport detaljert legevakt Art Beskrivelse Regnskap Løn i faste stillingar Løn helligdagstillegg Tariffesta tillegg Lønsavsetjing Sjukevikar Ferievikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Løn bakvakt Utrykning og vakt Tillegg ubekvem arbeidstid Trekkpliktige utg.godtgjersle Møtegodtgjersle Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Anna kontormateriell Medisinske forbruksvarer Laboratorierekvisita Medikament Matvarer / skulefrukt Servering møter/kurs Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Portoutgifter Gebyr bank/lånekostnader Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Andre reiseutgifter oppg.pliktig Stipend Personalforsikring Oppg.pl.utgiftsdekning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg

103 Art Beskrivelse Regnskap Straum Forsikring kommuneansvar Person/yrkesskadeforsikring Husleige Eigedomsavgifter Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Medisinsk utstyr Leige/leasing transportmidlar Leige/leasing maskiner Reparasjoner Kjøp reinhald Vask av tekstiler Andre konsulenttenester Kjøp av andre tenester Kjøp teneste staten Kjøp teneste andre kommunar Driftsavtaler med private Bedriftshelseteneste Driftstilskot via løn Kjøp fra deltakerkommune Mva på vederlag mva-pliktig Tap på fordringar Tapsavsetjing Renteutgifter forseint bet.rekningar Overføring til investeringsrekneskap Rekneskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Brukarbetaling Avgiftsfrie salsinntekter Statstilskot Andre refusjonar frå staten Refusjon sjukepengar Refusjon fødselspermisjon Ref. feriepengar sjukep Ref. feriepengar fødselsp Komp.for mva kjøp ført i drift Trekk OU-midlar Salg til deltakarkommunar Renter bankinnskot m.m Bruk ubunde disposisjonsfond Sum inntekter Netto Legevakt et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

104 4.3.1 Hovudoversikt drift IDA Rekneskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK

105 et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

106 4.3.2 Driftsrapport detaljert IDA Art Beskrivelse Regnskap Løn i faste stillingar Løn helligdagstillegg Tariffesta tillegg Lønsavsetjing Sjukevikar Ferievikar Anna vikarløn Tariffesta tillegg vikar Løn ekstrahjelp Tariffesta tillegg ekstrahjelp Overtid Løn bakvakt Utrykning og vakt Tillegg ubekvem arbeidstid Trekkpliktige utg.godtgjersle Møtegodtgjersle Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Anna kontormateriell Medisinske forbruksvarer Laboratorierekvisita Medikament Matvarer / skulefrukt Servering møter/kurs Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Portoutgifter Gebyr bank/lånekostnader Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Skyss/kostgodtgjersle Andre reiseutgifter oppg.pliktig Stipend Personalforsikring Oppg.pl.utgiftsdekning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg

107 Art Beskrivelse Regnskap Straum Forsikring kommuneansvar Person/yrkesskadeforsikring Husleige Eigedomsavgifter Kontingent Driftsavtalar EDB program Andre avgifter, provisjon og gebyr Innbu/utstyr Medisinsk utstyr Leige/leasing transportmidlar Leige/leasing maskiner Reparasjoner Kjøp reinhald Vask av tekstiler Andre konsulenttenester Kjøp av andre tenester Kjøp teneste staten Kjøp teneste andre kommunar Driftsavtaler med private Bedriftshelseteneste Driftstilskot via løn Kjøp fra deltakerkommune Mva på vederlag mva-pliktig Tap på fordringar Tapsavsetjing Renteutgifter forseint bet.rekningar Overføring til investeringsrekneskap Rekneskapsmessig mindreforbruk Sum utgifter Brukarbetaling Avgiftsfrie salsinntekter Statstilskot Andre refusjonar frå staten Refusjon sjukepengar Refusjon fødselspermisjon Ref. feriepengar sjukep Ref. feriepengar fødselsp Komp.for mva kjøp ført i drift Trekk OU-midlar Salg til deltakarkommunar Renter bankinnskot m.m Bruk ubunde disposisjonsfond Sum inntekter Netto IDA et er ikkje i balanse fordi nokre utgifter/inntekter vert ført på andre tenester (1700, 1710, 1730 og 1800). Gjeld pensjonsføringar som skal førast på desse tenestene. Sjå tabell for fordeling på alle tenester

108 4.4.1 Driftsrapport totalt per teneste Teneste Beskrivelse Regnskap Berekna premieavvik Amortisering av tidlegare års premieavvik Premiefond Diverse fellesutgifter Legevakt Observasjonssenger Øyeblikkelig hjelp Institusjonslokaler Interne finansieringstransaksjoner Årets rekneskapsm. meir- /mindreforbruk Netto totalt Fordeling driftstilskot per kommune Shl IKS Fakturering i høve til eigardel 2018: Sum til fordeling: Fast del, 5% Etter folketal Kommune Fastdel 5% Innbyggjartal pr Eigar og Sum fast og Andel i kr ansvarsdel i % variabel per kvartal Bømlo , Stord , Fitjar , sum ,

109 Fitjar sokn Fitjar kommune v/ rådmannen 5419 Fitjar Fitjar, 25. oktober 2017 Kommunal støtte til Fitjar kyrkje i 2018 Soknerådet behandla sak om budsjett for 2018 på møte den 19. oktober. Framlegget til budsjett inneber at Fitjar sokn søkjer kommunen om kr ,- i tilskot for DRIFTSBUDSJETTET et byggjer m.a. på desse føresetnadane: 1. et er justert med Kommunal deflator som er sett til 2,6 %, der lønsvekst er berekna til 3,0 % og prisvekst til 1,9 %. 2. Pensjonskostander er budsjetterte i tråd med prognose frå KLP 3. Satsane for gravfeste og andre inntekter på gravplassen vert ikkje endra 4. Soknerådet legg ikkje opp til at det skal gjennomførast større endringar i kyrkja sin aktivitet i åra som kjem. Drifta i 2018 kan difor brukast som grunnlag for langtidsplanen for dei neste fire åra Tilsette i kyrkja I kyrkja er det løn til medarbeidarane som utgjer storparten av budsjettet. Tabellen nedanfor viser kva stillingar som ligg inne i 2017 og kva stillingar me ynskjer å skal ha i Dersom løyvinga til kyrkja vert vesentleg mindre enn omsøkt, vil soknerådet leggja auken i administrativ ressurs på kyrkjekontoret som passivt tiltak. Stilling Merknad Kyrkjeverje 0,50 0,50 Kantor 0,65 0,65 Kyrkjelydsprest / barne- og ungdomsprest 1,00 1,00 Ny kombinert stilling i 2018 Kyrkjelydspedagog 0,50 Oppgåvene er lagt til ny stilling Kyrkjegardsarbeidar 0,50 0,60 Kyrkjetenar/reinhaldar 0,20 0,40 Administrativ ressurs på kyrkjekontoret 0,60 Evt. ny eller auka stilling Sum 3,45 3,65 Klokkar på gudstenestene Kyrkjetenar på sundagar Sum Frivillig arbeid Frivillig arbeid 1 109

110 Fitjar sokn Kommentarar for dei ulike avdelingane i budsjettet Administrasjon: Som det går fram av tabellen over stillingane i kyrkja, er det ein reduksjon på 0,2 årsverk i 2018 i høve til dei stillingane som er aktive i Det som er verd å merka seg, er at talet på stillingar i 2018 føreset at kyrkja får overført heile den omsøkte summen. I budsjettframlegget som føl søknaden er det lagt inn ei 60 % stilling til administrativ ressurs på kyrkjekontoret (50 % under administrasjon og 10 % på gravplassen). Dersom det ikkje vert rom for denne stillinga, vil i røynda staben i kyrkja verta redusert frå 3,65 årsverk i 2017 til 2,85 ved utgangen av Prestane i Fitjar får svært lite hjelp til kontorarbeid i forhold til prestar i andre kommunar. Med ei omorganisering av prestetenesta, der trusopplæringa og vert ein del av prestane sine oppgåver, vil behovet for kontorhjelp verta ytterlegare forsterka. I tillegg til dette er det behov for meir kapasitet til planlegging, arkiv og andre merkantile oppgåver på kyrkjekontoret. Kostnaden for tenesteavtalen med kommunen er oppjustert med kommunal deflator. Til administrasjon er det i budsjettframlegget lagt inn kr ,-, i kommunalt tilskot. Av dette vert kr ,- betalt tilbake til kommunen for husleige m.m. Kyrkja: Lønsmidlane som ligg inne i budsjettet for kyrkja er tenkt å gå til kantor i 65 % stilling og fast tilsett reinhaldar/kyrkjetenar i 20 % stilling. Klokkarteneste og storparten av arbeidet som kyrkjetenar vil verta gjort på dugnad, under føresetnad av at kommunalt tilskot tilsvarande lønskostnad til kyrkjetenar/klokkar kan overførast til stillinga som kyrkjelydsprest. Det er lagt inn kr ,- til vedlikehald av kyrkja. Me har nett fått utarbeida ein omfattande tilstandsrapport for kyrkja. Rapporten konkluderer med at Fitjar kyrkje, trass sine 150 år, er i god stand. Det som ein bør få gjort noko med snarast råd, er å gå over taket for å retta og festa ein del skiferheller som er komme i ulage. Det driv frå tid til anna regn inn på sutaket og dette kan føra til råteskader dersom ein ikkje får retta opp skaden. Arbeidet med taket er krevjande og må utførast av fagfolk med skikkeleg utstyr og gode sikringstiltak. Utanom dette arbeidet, håpar me å få utføra noko utvendig maling på kyrkja til sommaren. Utover dette er det ikkje større endringar i budsjettet for denne avdelinga i høve til tidlegare år. Til drift av kyrkja er det i budsjettframlegget lagt inn kr ,- i kommunalt tilskot. Kyrkjelydsprest: Soknerådet ser at det er krevjande å få på plass økonomi til å halda på ei 100 % stilling som lokal kyrkjelydsprest i Fitjar. Dei siste åra har store deler av kyrkjelydspresten si løn vorte dekka av oppsparte fondsmidlar. Fondet var i utgangspunktet på om lag kr ,- For 2016 og 2017 ser det ut for at meir enn kr ,- av desse pengane vil vera brukt opp. Ordninga er, slik den har vore dei siste åra, ikkje økonomisk berekraftig

111 Fitjar sokn Noverande kyrkjelydsprest er tilsett i ei tidsavgrensa stilling som går ut i februar Alt etter korleis forholda legg seg til rette, kan dette engasjementet verta forlenga ei tid framover. Kyrkjelydspedagogen som har vore tilsett i 50 % stilling sidan 2011 slutta i jobben hausten Soknerådet valde då å etablera ei kombinert stilling som kyrkjelydsprest / barne- og ungdomsprest. Planen er at presten som vert tillsett i stillinga m.a. skal ha ansvar for trusopplæringa i kyrkjelyden. Ein stor del av det øyremerkte trusopplæringstilskotet på omlag kr ,-, som me får frå staten/bispedømet, kan då gå med til å løna denne stillinga. Stillinga skal etter planen bli lyst ut i desember 2017 med tilsetjing i februar Det er usikkert kva tid på året me får folk i den nye stillinga. I budsjettet er det lagt inn 100 % kyrkjelydsprest for første halvår, og at det skal vera folk på plass i den nye stillinga frå då av. I budsjettframlegget for 2018 er det lagt inn kr ,- i kommunalt tilskot til kyrkjelydsprest, der kr ,- tilsvarar lønskostnader til klokkar/kyrkjetenar. Trusopplæring: Trusopplæringa vert i utgangspunktet finansiert av øyremerkte inntekter frå staten via bispedømet. Det er talet på barn i soknet som avgjer kor stort tilskotet skal vera. For oss i Fitjar er tilskotet stort nok til å finansiera 40 % stilling som kyrkjelydspedagog, samt andre kostnader som knyter seg til trusopplæringa. All trusopplæring vert gjennomført etter ein lokal trusopplæringsplan som er godkjent av bispedømerådet. Soknerådet i Fitjar har gjort vedtak om at ansvaret for trusopplæringa skal leggjast til ein nyoppretta stilling som kyrkjelydsprest / barne- og ungdomsprest. Gravplassen: Kyrkjegarden i Fitjar framstår som velstelt og fin. Det er me stolte av og her vil me ikkje slakka av på kvaliteten. På bakgrunn av dette har me lagt opp til å halda drifta av kyrkjegarden på same nivå som tidlegare. Stillingane som er knytte til kyrkjegarden er 50 % kyrkjegardsarbeidar og 10 % kontormedarbeidar som hjelper til med administrasjon av gravregister, festeavgifter, gravstell m.m. I tillegg vert det leigd inn ekstra hjelp om sommaren. Drifta av kyrkjegarden vert finansiert med inntekter frå festeavgift og kommunalt tilskot. Kyrkja får og hjelp av frivillige til å stella kyrkjegarden. Av særlege tiltak i 2018, ynskjer me å få fella fleire av dei store trea som står rundt på kyrkjegarden. Til dette har me sett inn ein sum på kr ,-. Elles vil me med eigne tilsette arbeida med drenering på dei mest vass-sjuke felta på gravplassen. Til drift av gravplassen er det i budsjettframlegget for 2018 lagt inn kr ,- i kommunalt tilskot. Anna kyrkjeleg verksemd: Avdelinga for anna kyrkjeleg verksemd omfattar deler av kyrkja sitt arbeid som kommunen i utgangspunktet ikkje er forplikta til å finansiera. Her ligg det m.a. inne arrangement i soknet sin regi utanom gudstenester og kyrkjelege handlingar, samt kollektar til kyrkjelyden sitt eige arbeid

112 Fitjar sokn Ungdomsarbeid: et for kyrkja sitt ungdomsarbeid omfattar for det meste konfirmantarbeidet, men kyrkja støttar og opp om Tentreff og KRIK som er ein viktig del av ungdomsarbeidet i Fitjar. Soknerådet ynskjer at alle konfirmantane i tillegg til ordinær konfirmantførebuing, skal få høve til å reise på konfirmantleir. For at eigendelen som foreldra betalar for konfirmantførebuinga ikkje skal vera for høg, vil kyrkja sjølv vera med å gje stønad til konfirmantleiren. Eigenbetalinga er for året 2018 sett til kr ,-. Kyrkjeblad: Fitjar kyrkjeblad kjem som regel med seks utgåver kvart år. Bladet vert finansiert med annonseinntekter og gåver. Diakoni: Kyrkja sitt frivillige diakoniarbeid utgjer ein viktig del av det totale omsorgstilbodet i Fitjar. Kostnadane med arbeidet vert dekka inn ved hjelp av eigenbetaling for turar og andre arrangement, samt kollektar og gåver. INVESTERINGSBUDSJETTET Gravplassen Kyrkja fekk under budsjettbehandlinga for 2016 tilført kr ,- for å utarbeida ein langsiktig plan for arealbruk, investeringsbehov og andre tiltak på gravplassen, her under gjenbruk av gamle gravfelt. No er planen ferdigstilt av selskapet Akasia AS, som er Bergen kirkelige fellesråd sitt organ for gravplassforvaltning. Planen er eit godt verktøy for både kyrkja og kommunen når det gjeld investeringsbehov på gravplassen fram til I planen er det lagt opp til at arbeidet med å fornya det første gravfeltet (felt D) må gjennomførast i Grunna kapasiteten på kyrkjegarden kan ein ikkje vente lenger enn dette. Det nye gravfeltet vil ha ein kapastiet på 125 graver (62 doble). Det kan vera aktuelt å setja av nokre av desse gravene for muslimar. I samband med fornying av felt D ville det vore gunstig å fått utarbeida ein namna minnelund for stellfrie urnegraver. Dette er eit tilbod som mange etter kvart har ynskje om skal finnast på ein gravplass. På den nyaste delen av gravplassen har me eit område som vil vera godt eigna for dette føremålet

113 Fitjar sokn Kostnaden med desse to prosjekta har me førebels sett til ,- for fornying av gravfelt D, og kr ,- for ein namna minnelund for stellfrie urnegraver. I langtidsplanen bør det setjast av kr ,- i 2019 og kr ,- i 2020 til investering på gravplassen. Utkast til investeringsbudsjett for Fitjar kyrkje : Tiltak Prosjektering, gravplassen Fornying av gravfelt m.m Eigenkapitalinnskot KLP Sum Finansiering Kommunalt tilskot Eigenkapital/gåver Sum Soknerådet legg ikkje opp til endringar i satsane for festeavgift og andre inntekter på gravplassen i Satsane vert difor slik for dei ulike tilboda: Festeavgift pr. år 200 Reservering av grav Seremoni i kyrkja for utanbygds og ikkje-medlemer Gravlegging utanbygds, kistegrav Gravlegging utanbygds, urnegrav Fleire detaljar om kyrkja sitt budsjettframlegg er å finna i det vedlagte talmaterialet. Ta kontakt med kyrkjeverja om det skulle vera spørsmål eller kommentarar. Me håpar på ei positiv behandling av søknaden. Venleg helsing Helga Olsen Aadland Soknerådsleiar Harald Rydland Kyrkjeverje 5 113