Stor-Rennen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet.

Transkript

1 Stor-Rennen** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Stjørdal Inventør: GGA, HFj Kartblad: 1621 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:599264, N: Areal: 3652 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdett ligger i søndre del av Stjørdal kommune, i øvre deler av et sidevassdrag til Leksa. Landskapet er småkupert med mange små koller, dalsøkk og fl ere tjern. Nedbørfeltet er vendt mot nord, men det er også innslag av sørvendte, små lisider. Berggrunnen består av fyllitt og dels grønnstein og grønnskifer, men vegetasjonen er gjennomgående fattig til middels rik, og rike vegetasjonstyper som høgstaudeskog er mangelvare. Derimot er det en del røsslyngfuruskog, dels også fattigere knausskog, samt mye blåbærgranskog. I den sørvendte lia til Store og Litle Rennen kommer tørrere skogtyper som bærlyngskog og lågurtskog inn. Gran er dominerende treslag, men det er også en del furu. Av lauvtrær opptrer bjørk spredt, og lokalt fi nnes litt osp. Varmekjære innslag i fl oraen mangler, og området ligger da også for det meste i mellomboreal sone. Som følge av nyere fl atehogster er det verneverdige arealet redusert noe i forhold til undersøkt område i vest, men også innenfor mulig verneområde er det fl ere hogstfl ater i sør. Ellers er det gammel, tidligere trolig dimensjonshogd skog innenfor området. Det er ser ut til å ha vært relativt lenge siden disse hogstene, slik at innslaget av gamle, seintvoksende bartrær er relativt høy, og dødt trevirke forekommer spredt. Mye av skogen har et fl eraldret, godt sjiktet utseende. Foruten hogst er viktigste påvirkning en mindre regulering av Store og Litle Rennen, siden disse ligger i nedslagsfeltet til det lokale vannverket. Det er avgrenset tre kjerneområder med gammel, fuktig granskog og ett relativt stort med gammel, tørr blandingsskog. Flere rødlistearter og kravfulle gammelskogsarter er funnet spredt, både blant lav, moser, vedboende sopp og insekter. Av størst interesse er funn av antatte gnagespor etter reliktbukk, en sårbar billeart knyttet til gamle, levende furutrær. Det mest spesielle og verdifulle ved området er forekomsten av gammel og ganske tørr barblandingsskog, men det er også klare kvaliteter knyttet til gammel og mer fuktig granskog i området. Det fanger i liten grad opp spesielle mangler i skogvernet. Samlet får det regional verneverdi (**). Feltarbeid Lokaliteten ble først undersøkt av GGa ved en lang feltdag, og deretter av HFj og GGa den på en noe kortere feltdag. Første dag ble østlige, særlig nordøstlige deler av området undersøkt. Andre dag ble de vestlige delene av området undersøkt. Hele området er grovt sett befart, med unntak av det sørøstlige hjørnet rundt Flensbergtjønna, som bare er betraktet på avstand med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Været var pent den 16.06, mens det var periodevis noe regn den 17.06, uten at dette antas å ha hatt særlig negativ betydning på undersøkelsesforholdene. Tidspunktet var ganske godt egnet til å fange opp lav, moser, hekkende fugl, karplanter og vedboende sopp, men for tidlig til å registrere marklevende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Direktoratet for naturforvaltning som en del av verneundersøkelsene på Statskog sinee arealer. Det er ikke kjent spesielle begrunnelser for utvelgelsen, og området har tidligere ikke blitt vurdert for vern. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra området. Beliggenhet Området ligger i sørlige del av Stjørdal kommune, lengs sør i Nord-Trøndelag fylke. Det utgjør en del av et større småkupert åslandskap mellom Selbusjøen i sør og dalføret til Stjørdalselva i nord. Det aller meste av området drenerer ned til Lauvåa, er lite sidevassdrag til Leksa, som munner ut i Stjørdalselva sør for Stjørdal sentrum. Naturgrunnlag Topografi Området er småkupert, der mye er nordvendt, men med bratte sørvendte skråninger tilknyttet vannene Store og Litle Rennen. Et par andre små tjern ligger også i området - Hylltjønna og Flensbergtjønna, i tillegg til en del småmyrer. Den skrifrige berggrunnen fører til dannelse av enkelte små rasmarker på nordsiden av vatna. Ellers er det fl ere småskrenter i området, men lite med bergvegger.

2 Geologi Berggrunnen består i all hovedsak av grågrønn fyllitt og gråvakke, fra Øvre Hovingruppen eller Kjølhauggruppen (fra ordocisk alder). Lengst i sør kommer det i tillegg inn noe grønnstein og grønnskifer. I utgangspunktet skulle dette gi muligheter for ganske frodig vegetasjon, men dette gjenspeiles i liten grad i fl oraen, kanskje som følge av en relativt rolig topografi. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 40% mellomboreal 60%. Området ligger hovedsaklig i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998), uten varmekjære innslag i fl oraen. Øvre deler i sør hører trolig best hjemme i nordboreal sone med et visst fjellskogspreg. Samtidig er det i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, noe som innebærer et relativt humid klima og forekomst av suboseaniske arter. Innslag av reinlav i røsslyngfuruskogen, samt en del tørre skogtyper som lågurtskog og bærlyngskog i sørskråingene peker i retning av overganger mot svakt oseanisk seksjon. Økologisk variasjon Området har en noe begrenset økologisk variasjon. Høydeforskjellene varierer fra rundt 450 m o.h. i sør til 300 m o.h. i nord. Vegetasjonen er ganske gjennomført fattig til middels rik, uten spesielt rike partier. Det er fravær av markerte dalfører, men mosaikken mellom vann, myr, glissen furuskog og tettere granskog skaper et variert landskapsbilde på en mindre skala. Dette forsterkes ytterligere av de mange små åskollene og søkkene. Vegetasjon og treslagsfordeling Området har en mosaikk av gran- og furuskog, der sistnevnte er arealmessig dominerende. Furuskogen er likevel ofte nokså glissen og består for en stor del av røsslyngfuruskog, selv om det også er en del knausskog og fuktig skog (overganger mot furumyrskog). Enkelte deler av røsslyngfuruskogen er av en noe tørr type med innslag av en del reinlav. I de sørvendte liene til Store og Litle Rennen kommer det inn litt rikere barblandingsskog, dels svakt lågurtpreget, og trolig dels som bærlyngskog. Granskogen er overveiende blåbærskog, men i søndre deler av området er det også noe fattig gransumpskog. Rike skogtyper som storbregneskog og høgstaudeskog ser stort sett ut til å mangle. Lauvinnslaget er gjennomgående sparsomt, men de fl este aktuelle boreale lauvtrær opptrer. I den tørre, sørvendte skogen er det sparsomt innslag av osp. Ellers opptrer bjørk spredt, mens rogn, selje og gråor er sparsomme. Varmekjære treslag mangler. Også myrene er mest fattige, men enkelte intermediære bakkemyrer forekommer. Ett sted ble det også funnet tydelig tegn på rikmyr. Skogstruktur og påvirkning Den viktigste påvirkningen av skogen kan deles i to - nyere fl atehogster og tidligere plukkhogster. Fra øst og vest går det skogsveger inn i området og tilknyttet disse har det de siste ti-årene blitt tatt ut en god del av den mest produktive og tetteste granskogen. Hogstfl ater og ungskog preger nå disse arealene. Litt furuskog og blandingsskog er også hogd, men her er tilplantingen vært mindre omfattende, samtidig som ikke all skog er hogd ut. Disse partiene framstår derfor som en svært glissen, middelaldrende furuskog. Det virker som om det har vært relativt lenge siden mye av skogområdene ble plukkhogd, samtidig som denne har vært relativt skånsom. Mye av den gjenstående skogen er derfor preget av en høy andel biologisk gamle trær, og trolig er det en god del trær over 300 år her, både av gran og furu. Den relativt lave produktiviteten gjør likevel at innslaget av dødt trevirke er nokså sparsomt, selv om det fi nnnes jevnt spredt med både gadd og læger av gran og furu. Det er derimot lite gamle og døde lauvtrær. Områdene med gammel furuskog er gjennomgående glissen, men ofte med et velutviklet fl eraldret preg. Det samme gjelder blandingsskogene, som samtidig er vesentlig tettere. I deler av området er det tydelig en gradvis, langsom overgang til mer grandominert skog (brannspor ble for øvrig ikke påvist, men det virker logisk med slik påvirkning fra gammelt i de tørre sørvendte skråningene til Store og Litle Rennen). De noe mer produktive granskogspartiene rundt tjernene har en noe svakere sjiktning, men også disse er fl eraldret. Fattigere og mer høyereliggende granskog er ofte ganske åpen med typiske skjørtegraner. Relativt lav produktivitet fører til at skogen sjeldent er særlig grov, men det fi nnes både gran og furu av brukbare dimensjoner fl ere steder (50-60 cm dbh). Samlet vurderes kontinuiteten i gamle trær av gran og furu som god, det er en middels god kontinuitet i gadd, mens kontinuiteten i læger er svakere. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stor-Rennen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 4 Stor Rennen sørside Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 137,2daa Kjerneområdet ligger på sørsiden av Stor Rennen. Området omfatter den nordvendte lisiden av en kolle med grense ned til vannet. Mindre bergvegger inngår i lia. Blåbærgranskog dominerer vegetasjonen. Området har god sjiktning med yngre til eldre grantrær. Det er sparsomt med løvtrær men noe bjørk inngår. Ned mot vannet er det innslag av fattige myrer. Lokaliteten har spredt med lægre hovedsakelig i mindre dimensjoner og i lite nedbrutte stadier. Likevel forekommer eldre godt nedbrutte lægre, bl.a. en gammel granlåg med den rødlistede svartsonekjuka (Phellinus nigrolimitatus). De fl este eldre granene har forekomst av gammelgranslav ( Lecanactis abietina ), og fl ere har også forekomst av granbendellav (Bactrospora corticola). Området har trolig også bestand av tretåspett, og fl ere graner hadde hakkemerker.

3 1 Store Rennen nordside Naturtype: Urskog/gammelskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 360daa Blandingsskog med gran og furu dominerer. Skogstrukturen er fl eraldret og det er innslag av en del seintvoksende, gamle og dels grove bartrær, ikke minst av furu. Det er også spredt med gadd og læger, til dels i ulike nedbrytningsfaser (det meste er ikke spesielt gammelt) og av litt grove dimensjoner). Osp fi nnes også lokalt i lia. Noe blåbærskog og røsslyngskog, men også en del svakt utviklet lågurtskog og antatt tyttebærskog. Mye er ganske tørt og det er en del grunnlendt mark, men ikke så mye berg i dagen. Skifrig berggrunn gir opphav til et par små rasmarker, samt er nok en viktig årsak til nokså tørr mark stedvis med dårlig utviklet feltsjikt. En del insektsgnag på døde trær, men med unntak av antatt spredt forekomst av rødlistearten Callidium coriaceum ingen observasjoner av spesielt kravfulle arter (et lite potensiale likevel for slike). I tillegg enkelte funn av granrustkjuke og ett av rosenkjuke på granlæger i øst (Litle Rennen). Lokaliteten gis verdi A - svært viktig, selv om ingen spesielt høyt rødlistede arter er påvist. Et par sjeldne rødlistearter er likevel funnet. Samtidig er lokaliteten ganske stor og representerer en generelt sjelden naturtype (tørr blandingsskog med en del død ved og gamle trær). 2 Litle Rennen sørside Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 61daa På sørsida av Litle Rennen er det er parti med gammel, glissen og godt sjiktet (d.v.s. mye skjørtegraner) granskog. Det er mest blåbærskog, men også noe fuktige partier (fattig gransumpskog). Skogen er gammel og det er uvanlig mye seintvoksende og biologisk gamle grantrær med tilhørende typisk struktur (grov bark, gamle, grove kvister). Dødt trevirke, både stående og liggende, fi nnes også spredt, men mest i unge og midlere nedbrytningsstadier. Flere kravfulle gammelskogsarter opptrer, som svartsonekjuke, råtefl ak, gammelgranskål, Bactrospora corticola og Cliostomum leprosum. Det er potensiale for funn av fl ere slike arter. Lokaliteten får minst verdi B - viktig, siden fl ere rødlistearter er påvist og det er god forekomst av biologisk gamle trær. Muligens burde verdien vært satt enda høyere, men lokaliteten er tross alt ikke spesielt stor, samtidig som dette er et miljø det kan fi nnes noe av enda i regionen. 3 Renndalsvollen Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 29daa Lisidene sør for Store Rennen har mest glissen, fattig furuskog i mosaikk med myr og småvokst gran, men det er også noen striper med bedre granskog. Dette gjelder blant annet noen nordvendte små lier og daler ved Renndalsvollen. Her er det innslag av eldre granskog med fjellskogpreg (glissen skog med høyvokste, smale skjørtegraner). Et parti med eldre og litt bedre fattig gransumpskog i øst er også inkludert i lokaliteten. Generelt er trærne i området gamle. Det er nokså sparsomt med dødt trevirke, selv om også dette fi nnes spredt. Artsmangfoldet virker noe begrenset, men det ble gjort et par funn av sotbeger på gamle grantrær i området, inkludert ett av trollsotbeger. I tillegg kommer enkeltfunn av gammelgranskål og Callidium coriaceum, samt antatt fl okestry i gransumpskog. Lokaliteten får verdi B - viktig, siden et par rødlistearter er påvist og det er snakk om gammel skog med en del biologisk gamle trær. Artsmangfold Den gjennomgående fattige og lite produktive vegetasjonen fører til at artsmangfoldet ikke er spesielt høyt, ikke minst blant karplanter. Det ble ikke påvist kravfulle eller sjeldne karplanter i skogsmiljøene. De mest kravfulle opptrådte i enkelte fuktsig, med funn av arter som sumphaukeskjegg og lokalt rikmyrsindikatorer som breiull og loppestarr. Rike eller truede vegetasjonstyper mangler. Ganske godt innslag av gamle, seintvoksende gran- og furutrær, samt noe gadd og læger, gir derimot et relativt stort potensiale for kravfulle og dels rødlistede arter knyttet til gammelskog. Av sopp ble enkelte rødlistede vedboende arter påvist. Rosenkjuke, en regionalt sjelden art, ble funnet en gang, mens granrustkjuke og svartsonekjuke trolig forekommer mer spredt og sparsomt. Gammelgranskål opptrer noe mer vanlig på gamle, seintvoksende grantrær. Det er også potensiale for kravfulle og rødlistede sopp på furu, men tettheten av slike er trolig liten. Av lav så forekommer det en del typiske gammelskogsarter blant skorpelav, med spredte funn av arter som Bactrospora corticola og Cliostomum leprosum, mens gammelgranlav er ganske vanlig. Av knappenålslav opptrer det noe skyggenål, og i fjellgranskogen ble trollsotbeger funnet, mens rustdoggnål virket relativt sjelden i området. Det er dårligere med buskog bladlav, selv om gubbeskjegg stedvis er ganske vanlig. I tillegg ble antatt fl okestry påvist i gransumpskog. Lungeneversamfunnet er dårlig utviklet, og bare enkelte vanlige arter, som lungenever, stiftfiltlav og fi lthinnelav, ble påvist sparsomt. Av spesiell interesse er insekter knyttet til gamle og døde bartrær. Antatte sårskader og gnag etter reliktbukk ble påvist på ei gammel furu lengst i øst. Dette er en sårbar billeart som tidligere bare så vidt er funnet i Trøndelag (i Oppdal). På døde, seintvoksende grantrær ble det funnet spredte gnagespor etter sannsynlig Callidium coriaceum, en annen rødlistet bille knyttet til denne typen trær. For øvrig var det generelt en del gnagespor etter biller på døde gran- og furutrær i de tørre, sørvendte liene, og potensialet for funn av fl ere kravfulle og rødlistede insekter vurderes som relativt godt. Det ble ikke påvist spesielt sjeldne eller truede viltarter i området, og potensialet for slike vurderes som lavt. Tilknyttet småvatna kan enkelte våtmarksfugl hekke, som gluttsnipe. Hakkespor av tretåspett forekommer spredt og arten hekker nok ganske sikkert i området. Ei røy ble også sett ved Litle Rennen og området bør være et godt egnet leveområde for storfugl. Ellers opptrer rødstjert spredt i gammelskog.

4 Tabell: Artsfunn i Stor-Rennen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Biller Callidium coriaceum DC Nothorhina punctata V 1 1 Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Calypogeia suecica Ròtefl ak DM Skorpelav Bactrospora corticola Granbendellav Cliostomum leprosum Meldråpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger Cyphelium karelicum Trollsotbeger Sclerophora coniophaea Rustdoggnål 1 1 Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke DC Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC Avgrensing og arrondering I et småkupert landskap som det Stor-Rennen ligger i vil det normalt både være innslag av naturfaglig sett gode avgrensningsmuligheter og mindre heldige løsninger, som følge av topografi, eiendomsforhold og brukshistorie. Det gjelder også her. Mot nord følger både avgrensning av undersøkelsesområde og verneforslag eiendomsskillet. Dette går samtidig oppe på et høydedrag og danner en naturlig grense i denne retningen. I vest ville det ideelle vært å inkludere hele nedbørfeltet til Stor-Rennen, opp mot noen lave åsrygger med en del myr. Her har vi likevel valgt å trekke grensa noe tilbake. Begrunnelsen ligger i en relativt høy hogstpåvirkningen vest for foreslått verneområde, inkludert større plantefelt, samt at det ikke ble påvist spesielt verdifulle miljøer her og gjenstående gammelskog virker også relativt fattig. Helt i nordvest har vi likevel utvidet så vidt sammelignet med undersøkelsesområdet, for å få med noe gammelskog inntil utløpsbekken fra Stor-Rennen. I sør er grensa noe skjønnsmessig trukket et stykke opp i lia. Her er det snakk om arealer med svært glissen, fattig og myrlendt skog, med generelt lave biologiske kvaliteter. Grensa bør her ikke trekkes lengere ned i lia, men kan om ønskelig gå høyere oppe mot topp-partiet hvis det er ønskelig av andre årsaker. Sørvest for Rennåsen ligger et lite etablert naturreservat. En sammenkobling med Stor-Rennen ville naturfaglig sett vært meget positivt, men vi har her vurdert hogstpåvirkningen som såpass omfattende i mellomliggende areal at dette ikke er fulgt opp. Som del av årets skogvernundersøkelser inngikk også vurdering av verneverdier for et større skogsområde rett sørøst for Stor-Rennen, rundt Litjfjellet og Vargåsen. Her ble verneverdiene vurdert som såpass lave at vern trolig er lite aktuelt. Hvis ikke ville det vært naturlig å binde dette sammen med Stor-Rennen. Avgrensningen til verneforslaget rundt Stor-Rennen er mest usikker i øst. Flere funn av kravfulle og dels rødlistede arter og rimelig intakt gammel barskog mellom vegen fram til Litle-Rennen og Lauvvatnet, gjør det naturfaglig sett riktig å utvide verneforslaget sammenlignet med undersøkelsesområdet helt ned til Lauvvatnet i nordøst. I sørøst er det derimot en mosaikk mellom gammelskog, ungskog og hogstfl ater som gjør vanskeligere å argumentere for ei entydig grense. Innslaget av gammelskog i den sørvendte lia mot Flensbergtjønna, samt mer sammenhengende gammel skog videre vestover, gjorde det naturlig å sette grensa øst for Flensbergtjønna. Dette er også i samsvar med avgrenset undersøkelsesområde. Arronderingsmessig er det samtidig ønskelig at grensa går rett ned i Lauvvatnet og ikke oppe i lia mot nordvest. På den andre siden står det fortsatt igjen en del gammel skog også videre østover mot Ytre og Østre Kvålsvatnet. Denne er ikke nærmere undersøkt, men består ut fra bestandskart mest av fattig furuskog og noe granskog på lav bonitet, mens alle bestand med mer produktiv granskog er uthogd. Andre inngrep Som følge av relativt omfattende fl atehogst ble det sørvestlige hjørnet av undersøkelsesområdet tatt ut av det vurderte verneverdige området. Også videre mot sørøst er det hogd ut en del og erstattet med plantefelt og hogstfl ater, men disse arealene vurderes som omgitt av såpass mye gammel og verdifull skog at de er inkludert i verneforslaget. Av andre inngrep så utgjør nedbørfeltet en viktig del av nedslagsfeltet til Stjørdal vannverk. Dette har bl.a. betydd regulering av både Store og Litle Rennen (litt oppdemming) og anleggsveg med enkelte installasjoner i østenden av Litle Rennen. Ellers står det ei hytte tilhørende Statskog på vestsiden av Store Rennen, og båt i strandkanten der indikerer bl.a. at området benyttes noe til fi ske. Det går husdyr i utmarka, med unntak av nordre del, som er gjerdet ute. Beitetrykket virker ikke spesielt høyt. Myrene er gjennomgående ugrøftet.

5 Vurdering og verdisetting Området sin verdi og kvalitet ligger spesielt i forekomsten av gamle og dels døde trær av gran og furu, på fattig, men til dels ganske tørr og soleksponert mark. Det er også klare verdier i den gamle, seintvoksende og mer fuktige granskogen i nordvendte lier, men dette er miljøer som forekommer spredt i regionen. Gammelskog som er nokså tørr og med et tilhørende mangfold av insekter og dels sopp er det derimot påvist svært lite av i regionen. Området bør kunne ta vare på en del verdier knyttet til slik skog, selv om det selvsagt ville vært en fordel om den lå enda lavere (og dermed med et varmere klima) og dekket et større areal (fl ere aktuelle insektarter er trolig ganske arealkrevende). For øvrig er verdiene og kvalitetene til området av en noe mer begrenset karakter. Arronderingen er middels god, det er ikke spesielt stort, gjennomgående med lav produktivitet og uten andre spesielle, kjente verdier. I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2003), så har området enkelte kvaliteter knyttet til lågurtskog, urskogspreget furuskog og betydning for rødlistearter, uten at det kan sies å være spesielt viktig eller velutviklet på noen av disse punktene. Samlet sett gis derfor området ** stjerner, men der de spesielle kvalitetene knyttet til den relativt gamle og samtidig tørre furu- og blandingsskogen gjør området forholdsvis aktuelt i en vernesammenheng, sammenlignet med mange andre mer fuktige, men kanskje både større og mer produktive barskoger i regionen. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stor-Rennen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 4 Stor Rennen sørside ** ** * ** * - * * * * - - ** 1 Store Rennen nordside ** ** ** ** * - ** ** ** ** - - *** 2 Litle Rennen sørside ** ** ** *** * - * * ** - - ** 3 Renndalsvollen ** * * ** 0 - * ** * ** - - ** Totalt for Stor-Rennen ** * * ** * - ** * * ** ** ** ** Samlet verdi

6 Stor Rennen (Stjørdal, Nord-Trøndelag) Målestokk 1:

7 Bilder fra området Stor-Rennen Oversiktsbilde over barblandingsskogen på nordsiden av Litle Rennen. Skogen er til dels ganske tørr og gammel med spredt innslag av dødt trevirke. Foto: Geir Gaarder Gran med hakkemerker etter tretåspett i kjerneområde 4 Foto: Helge Fjeldstad Grov nedbrutt granlåg med svartsonekjuke i kjerneområde 4 Foto: Helge Fjeldstad Gammel, seintvoksende og død gran med gamle gnagespor etter antatt Callidium coriaceum, en rødlistet billeart. Foto: Geir Gaarder