NYE BODØ RÅDHUS Byens hus NYE BODØ RÅDHUS. UDSKIFT RENDERING fugleperspektiv rendering

Transkript

1 NYE BODØ RÅDHUS UDSKIFT RENDERING fugleperspektiv rendering NYE BODØ RÅDHUS Byens hus Historisk sett har Bodø brødfødd seg med båtbyggeri og fiskerinæring som har lagt fundamentet for byens berettigelse og sikret fremgang. I dag er Bodø er vitenssamfunn i vekst med gode utdannelsesinstitusjoner og både offentlige og private virksomheter har sitt hovedsete i byen. Bodø er Saltens største by og sentrum med flere utdannelsesinstitusjoner og regionssenter med mange ansatte og funksjoner, og et innbyggertall som nærmer seg innbyggere. Store deler av Bodø lå utbombet etter andre verdenskrig og byens arkitektur bærer preg av klassisk gjenoppbyggingsarkitektur fra slutten av 1940-tallet til 1950-tallet, og Bodø rådhus står som det siste av kommunens gjenreisningsbygg fra denne perioden. Rådhuset er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og står med fasader i pusset murstein og skifertak. Nå har Bodøs administrasjon vokst seg større enn rådhuset, og med en ny bygning ønskes Bodøs administrative funksjoner samlokalisert. Det nye rådhuset skal promotere Bodø som Saltens sentrum og demonstrere fremgang og vekst. Rådhuset skal stå som et ikon for byen og fungere som hele Saltens storstue med utadvendte offentlige funksjoner, som samler administrasjonen og befolkningen i et og samme hus. HOVEDIDE Fremtidens rådhus skal fungere som en samlende organisme. Huset blir en naturlig del av byen hvor borgere siver gjennom. Det nye tilbygget åpner seg opp i gateplan og trekker bylandskapet innenfor som nivåforskjeller som danner forskjellige soner, amfiscene og forbindelser. Dette rom byens demokratiske samlingssted med offentlige aktiviteter og eventer som trekker inn forbipasserende i husets daglige liv. Rådhuset er et hus til byen, Bodøs storstue. Huset vil på en gang danne ramme om et bredt utvalg av aktiviteter og møtesteder en smeltedigel for fremgang, ideer, politiske møter og folkelig debatt, samtidig som rammen rundt en velfungerende arbeidsplass dannes. For husets ansatte er hovedintensjonen å sikre åpenhet, vitensdeling og uformelle møter, som en stor den av hverdagen. Samtidig skal fremtidens rådhus tilby en fleksibel arealanvendelse med rom til både fordypelse og samarbeide. Med innredningen skapes det rom til konsentrasjon, møterom samt stillesoner. PLASERING I BYEN Den nye tilbyggets utforming er på samme tid moderne og tidløs. Den tilpasser seg arkitekturen i det eksisterende rådhuset, både gjennom materialvalg og utforming. Med respekt for de eksisterende bygninger plaserer det nye tilbygget seg i det nordlige hjørnet av kvartalet, med stor avstand til det eksisterende rådhus og banken. På denne måte sikres tilgangen til dagslys i det nye tilbygget og ikke minst i det eksisterende rådhus. Bygningens hovedgrep er forbindelsen. Både den overordnede forbindelse som binder rådhusparken sammen med bylivet og internt i huset gjennom atriet. Videre kobler den seg til de to eksisterende bygninger ved henholdsvis den eksisterende ankomsthallen og bankens østlige fasade. Forbindelsene mellom tilbygget og det eksisterende rådhus utformes i glass med et lett utrykk, med respekt for de gamle bygningene.

2 ROMPROGRAM INNE/UTE Førsteetasjens dekk følger terrenget og trapper opp mod den eksisterende rådhusbygning og forlenger gateplanet til en indre torg inne i huset, Bodøs storstue. Overgangen mellom ute og inne er flytende og innbyggerne i Bodø inviteres til å bruke rådhuset som møtested og passasje i deres ferdsel gjennom byen. Storstuens gulv er terrassert og danner benker, amfi, utstillingsareal og møtelokaler. Fra storstuen reiser en trapp seg igjennom husets atrium som den nye hoved forbindelsen til alle avdelinger. Fra atriet kan forbipasserende borgere på deres vei gjennom bygningen, følge med i aktivitetene og møter opp igjennom de forskjellige avdelinger. Trappen fører de besøkende opp gjennom et varmt indre, og reisen kulminerer ved ankomsten til syvende etasje, hvor man møter en imponerende panoramautsikt over Bodø. Her finner man rådhusets kantine, møtelokaler samt en stor takterrasse. GATENIVÅ/STORSTUEN I hovedrommet opplever besøkende et åpent og varmt rom bekledd i trepanel. Det er et sive-rom hvor besøkende kan se midlertidige utstillinger, rådhusets tiltak og prosjekter, finne informasjon og gå på internettet via trådløst internett eller fra stasjonære datamaskiner. På amfiscenen kan besøkende oppleve foredrag og konserter til spesielle arrangementer, delta i konferanser eller slappe av med utsikt over det store rom på en stille dag. Hovedrommets innredning egner seg til uformelle møter for både ansatte og byens borgere. Nivåforskjellene i førsteetasjens flater er utformet slik at alle møtelokaler og forbindelser er tilgjengelige for alle via ramper. Besøkende ankommer enten via hovedinngangen mot syd i den eksisterende rådhusbygning eller via en inngang i det nye tilbygget mot Dronningensgate. Trappen ved hovedinngangen senkes, så man ved ankomst til bygningen går direkte inn gjennom et vindfang og ned gjennom et dobbelthøyt rom til den nye resepsjonen og servicetorget som plasseres i nivå med storstuen. Fra den nye resepsjonen og lobby er det direkte og visuell forbindelse til banken og det nye tilbygget. En ny heis blir etablert i det eksisterende rådhuset for å skape bedre tilgjengelighet til alle etasjer og bygninger. Ved ankomst fra Dronningensgate trer besøkende inn i et stort åpent rom, som med hoved trappen i rommets midtre sørger for en øyeblikkelig oversikt over husets hoved trafikkåre, nemlig atriumtrappen som forbinder bygningens i alt 7 nivåer. ARBEIDSPLASSER Alle kontorer plasseres ut mod fasaden så de får optimale dagslysforhold. Den sentrale sirkulære flyt gjennom bygningen forbinder avdelingene på tvers av etasjer og gir mulighet for tilfeldige møter og vitensdeling på tvers av avdelinger. Hele etasjer kan i prinsippet deles inn i enkeltmannskontorer til begge sider av et dobbelt korridorsystem eller åpnes opp til åpne kontorlandskaper av varierende størrelser. Hvert enkeltmannskontor er 10m2 og konstruksjonen av dekk og søyler sikrer maksimal fleksibilitet i forhold til å regulere rommenes størrelser. MØTELOKALER Alle møtelokaler plasseres inn mot atriet og i førsteetasjen i forbindelse med hoved forbindelsen i den åpne grunnplanen. Møtelokalene forsynes med dagslys fra takvinduer over atriet inn gjennom felter med glass. Den visuelle kontakten mellom møtelokalene og flyten av mennesker på trappen tilføyer liv og besøkende som beveger seg gjennom atriet kan se hva som foregår i alle avdelinger. I husets førsteetasje er det ytterligere en menge store møtelokaler som kan inndeles i mindre lokaler etter behov. Deres plassering i førsteetasjen gir øvrig en mulighet for at ansatte og klienter kan møtes på demokratisk vis i gatenivå. Disse møtelokalene kan brukes uavhengig av rådhusets åpningstider. DEPOT Oppbevaringsrom og kjerner med branntrapper er plassert i hjørnene mellom atriet og kontorene langs fasaden. Disse en husets mørkeste steder og egner seg derfor best til lukkete funksjoner. KANTINE Rådhusets kantine ligger på toppen av det nye tilbygget med panoramautsikt over Bodø. Kantinen er offentlig tilgjengelig og kan brukes til arrangementer også utenfor rådhusets normale åpningstider. Den vridde trapp i atriet ender den offentlige gjennomstrømning i kantinen. Herifra kan borgermester stolt vise fram sin by.

3 FASADE Fasaden er forsøkt utformet så den tilpasser seg de omkringliggende bygninger med et robust ytre i naturstein. Fasadens kassettsystem sikrer optimalt dagslys og utsyn, mens dens dybde virker solavskjermende. Uttrykket i gateplan understreker et åpent og inndragende rom. Her er fasaden bekledd i glass og søylekonstruksjonen eksponeres. De indre rom er bekledd i tre-lameller og vil fremstå mykt og imøtekommende. Mens den ytre fasaden vil fremstå i kalde toner vil det indre ha en myk varm tone. Forbipasserende vil om kvelden kunne se et rådhus med glødende varmt indre som beveger seg fra gateplan til eksisterende bygninger og opp gjennom atriet til restauranten. KONSTRUKSJON: Viktig for det arkitektoniske hovedgrep er at bygningen fremstår med en lett transparent base og en monolittisk øvre del som markerer seg i bybildet. Bygningen skiller seg ut mens førsteetasjens svevende karakter flyter sammen med byens liv. For å skape dette utrykket oppføres bygningen som en dekk-konstruksjon på et tradisjonelt søyle drager system. Det er lagt vekk på at bygningen kan konstrueres og monteres enkelt og raskt. I tillegg gir det valgte konstruksjonssystem mulighet for å etablere bygningens romfordeling utelukkende av lettvegger, som gir kontorseksjonene stor fleksibilitet for fremtidige endringer i bygningens bruk. INDRE UTTRYKK Som arbeidsplass må det være lett å innrede og det skal være mulighet for at brukerne skal kunne sette sitt eget preg på sine daglige omgivelser. Derfor er det valgt et minimum av forskjellige materialer. Gulvene foreslås utført som tregulv, da de er en ideell kombinasjon med den underliggende gulvvarme, samtidig som at tregulvet har en høy holdbarhet og en flott patineringsgrad. Ytterligere bidrar det varme gulv til en god etterklangstid i bygningen. Taket utføres som hvitmalt akustikktak på en fast forskaling. Trappe- og toalettkjernene bryter med det lyse og lette uttrykk ved å fremstå som kuber bygget opp av hvite panelvegger med lameller i lyst tre. Cellekontorenes oppdeling oppbygges av lette hvitmalte gipsvegger. Alle dører og karmer forholder seg til den veggflate de er en del av og utføres i samme overflate. BÆREDYKTIGHET OG INNEKLIMA Det er vår intensjon å skape et kontormiljø hvor inneklimaet har høyeste prioritet. Opplevelsen av inneklimaet skal være et positivt bidrag til medarbeidernes arbeidsgang og velvære til alle årstider. Inneklimaet er en helhet bestående av mange faktorer i et komplisert samspill og skal derfor behandles og vurderes som en helhet gjennom hele prosjekteringen. I prosjektet er det intensjonen å skape hus hvor både en estetisk opplevelsesrikdom og gode sosiale og funksjonelle rammer som helhet bidrar til det gode inneklima. Det er lagt vekt på at det gode inneklima tilpasses de forskjellige områder av bygningen. Varmeanlegg: Det overordnede prinsipp for oppvarming av Bodø Rådhus bygger på en kombinasjon av fjernvarme og naturlig ventilasjon for å oppnå et varig lavt energiforbruk. Det nye tilbygget oppvarmes med fjernvarme. For å sikre fleksibiliteten i husets innredning foreslår vi oppvarming med soneoppdelt gulvvarme med termostater, inndelt i avsnitt tilpasset husets gridbredde. Utenom det konstruktive dekk har vi tenkt inn en oppbygning til installasjoner og gulvvarme. Naturlig ventilasjon: Til ventilering av huset foreslår vi tvungen mekanisk ventilasjon gjennom spjeld i fasaden. Her enten varmes eller kjøles luften før den ledes inn i bygningen. Ventilasjonssystemet kan kobles på fjernvarmeanlegget eller eventuelt forsynes med strøm fra solcellepaneler på husets tak. Ved oppvarming av lukkede kontorer ledes ventilasjonsluften først gjennom kontoret og deretter videre ut i det åpne atrium, hvor den varme luft gjenbrukes. Herifra strømmer luften opp og ut gjennom spjeld i husets tak. DAGSLYS Naturlig lys er ikke bare avgjørende for å opprettholde liv, det er og viktig for utføringen av hverdagens oppgaver. Kvaliteten og kvantiteten av dagslys påvirker direkte komforten i innendørs rom, spesielt i arbeidsmiljøet. Forskning indikerer at mennesker har et psykologisk behov for å kunne kikke ut i det fri. Denne visuelle stimulering skaper vi i med panoramisk utsikter utover byen, som imøtekommer det naturlige ønske om skiftende lysnivåer. Vi har betraktet tilgjengeligheten av dagslys og metodene for å utnytte det nyttige dagslyset som et viktig parameter i plasseringen av kontorer og takvinduer over atriet. I den etterfølgende prosjektering vil lysarmaturenes plassering i samspill med dagslysstyring og automatikk kunne utvikle løsninger som fungerer og forsterker ideen om en bygning som oppleves i foranderlig takt med været og himmelens påvirkning.

4

5

6