BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN"

Jan-Erik Andresen
9 år siden
Visninger:

2 BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

3 Så hvordan det hele begynte? En vårdag mens vinden blåste håp fra sør gjennom gatene i byen, gikk jeg rett på ham da jeg skrittet ut fra Rema med fire bæreposer og et glimt av glede. Han sto i veien for meg som om han hadde stått der lenge og beregnet det, og sa hei på samme måten, uten spor av annet enn kunstig overraskelse. Jeg, derimot, var virkelig overrasket. Jeg trodde han bodde i Nord-Norge med kone og barn og musikken sin. Jeg trodde han var død av fyll. Jeg trodde han aldri mer skulle materialisere seg. Men det gjorde han altså, med de samme røde krøllene og den samme grønne genseren, og det arret ned fra munnviken som gjorde at han alltid så litt deppa ut. Utenfor Rema, en vårdag. Jeg mistet faktisk pusten akkurat da. Ikke lenge, men lenge nok til at han merket det. Det fortalte han meg siden. Men akkurat da skyndte jeg meg å puste igjen og sa hei og jøss på en helt grei måte, og jeg lurte på om jeg skulle sette fra meg posene i snøslapset, men det ble litt for voldsomt for meg, så jeg sa bare at det var jammen rart å se deg igjen, velkommen til hovedstaden, men jeg er veldig i farta, jeg skal ha gjester i kveld. Så kanskje vi kan ses en annen gang. Kanskje vi kan ses en annen gang. Og så gikk jeg altså, i litt for høyt tempo, rundt et hjørne og forsvant.

Jeg trodde han bodde i Nord-Norge med kone og barn og musikken sin. Jeg trodde han var død av fyll. Jeg trodde han aldri mer skulle materialisere seg.

4 Og hjemme var det ingenting som hastet, men likevel skyndte jeg meg inn på do og låste døra enda det ikke var andre enn meg og katten i leiligheten da. Så meg i speilet, mørkt hår og oppspilt blikk, og ség ned på setet og la hodet inntil vasken for å kjøle det ned. Det stakkars hodet. Men det var vel ikke da det begynte.

Så meg i speilet, mørkt hår og oppspilt blikk, og ség ned på setet og la hodet

5 Shubidua! De fineste tankene kommer alltid om våren. Sammen med vårvinden. Han var ikke død av fyll, han var i denne byen! Og jeg som hadde levd så lenge alene sammen med katten, jeg kunne danse mellom Rema-posene på gulvet, jeg kunne danse! Men hva var det han hadde sagt, alt ble tåkete i hodet da jeg mistet pusten, hva i all verden var det han sa, jeg husket bare det jeg selv hadde sagt. Og at halsen hans var så naken over genserlinningen, sterk og sårbar som før, og det syns tydeligst rundt halsen. Det er bare å klemme til, noen sekunder, så kommer det ikke flere overraskelser fra den kanten. Men så lenge ingen gjør det, er han sårbart sterk. Ups, pass på eggene! Og shubidua, kanskje kanskje! Kanskje kanskje! Jeg stappet posetingene inn i kjøleskapet og vasket vekk en del dritt som hadde samlet seg på den nederste kjøleskapshylla de siste månedene. Vekk med det, det er vår!

Men hva var det han hadde sagt, alt ble tåkete i hodet da jeg mistet pusten, hva i all verden var det han sa, jeg husket bare det jeg selv hadde sagt.

6 Det kom et brev. En ganske stor konvolutt, inni lå en cd og et avrevet halvark: Her er den sangen jeg alltid har forbundet med deg, husker du at vi snakket om den? Jeg har brukt et år på å få tak i den, og en uke på å finne adressen din, men her er den altså. Fint å se deg utenfor Rema. Veldig fint. Jeg husket ikke at vi hadde snakket om noen sang. Det var tross alt to år siden. Men etter en del fintenking skjønte jeg det. Roma. Han hadde skrevet at han skulle bo der som gammel. Og at jeg og kjæresten min kunne få leie i annen etasje og ha sykler utenfor. Selv skulle han bo på loftet og komponere og være gammel og vis. Oh, the streets of Rome are filled with rubble. Someday, everything is gonna be diff rent. When I paint my masterpiece. Han skulle nok ha skapt det mesterverket da, når han var blitt gammel og vis. Jeg sto med cd-en i hånda. Stille. Redd. Torde ikke putte den i spilleren. Redd for budskapet. Redd for følelsene. 55 år og redd for å bli lurt. Mon tro om katten trenger mer mat? Mon tro om jeg skal ta meg en brødskive først? Det var en annen gang, for enda flere år siden, det var kanskje da det begynte, det var i mørket i et lite klubblokale, jeg hadde gått dit alene, jeg var uforberedt, hadde bare likt tittelen på konserten, den skulle framføres for første gang: «En drøm om virkeligheten.» Han sto på scenen, jeg satt i mørket og kjente musikken renne gjennom kroppen, alle cellene ble varme, og en setning skrev seg fram, bokstavene var av glass og de

Det var tross alt to år siden. Men etter en del fintenking skjønte jeg det. Roma. Han hadde skrevet at han skulle bo der som gammel.

7 var gjennomskinnelige i mørket, de ble hengende oppe ved taket: Nå forandrer livet mitt seg, sto det. Med glassbokstaver. I mørket. Rett etterpå gikk han gjennom rommet. Han var ganske høy.

8 The streets of Rome are filled with rubble. Ancient footprints are everywhere. Og denne kalde, klare kvinnestemmen, Emmylou Harris. Det var et budskap. Hva var budskapet? Hvorfor denne kjøligheten, den tilbakeholdte varmen? Jeg klappet katten åndsfraværende. Jeg tror den liker det, den har i hvert fall vent seg til det, det er den formen for kjærlighet den har fått mest av, åndsfraværende kjærlighet. Behøver jeg føle skyld for at jeg gir katten åndsfraværende kjærlighet? Antakelig ikke. Mitt åndsnærvær er det noen andre som får. Kort sagt, jeg klappet katten, enkelt og greit. Og husket noen mailer jeg hadde fått fra ham to år før, fra Nord- Norge: «Nå har jeg skrevet det til deg på førtini av femti mulige måter, og den femtiende har jeg verken mot eller økonomi til.» «Hvorfor kommer du ikke og besøker meg, er du redd for lys og varme?» Jeg hadde ikke tatt det alvorlig. Jeg hadde kjæreste. Jeg hadde tenkt at han var full. Med rette. Og jeg hadde ikke tort. Gift musiker med alkoholproblemer ber om kjærlighet i en mindre istid. Det kan være kaldt i Nord- Norge når kona di forakter deg. I en av mailene en lenke til en låt jeg ikke fikk åpnet på pc-en. Someday, everything is gonna be diff rent. When I paint my masterpiece.

Jeg tror den liker det, den har i hvert fall vent seg til det, det er den formen for kjærlighet den har fått mest av, åndsfraværende kjærlighet.

9 Nå satt jeg på teppet foran stereoanlegget og klappet katten og hørte på den kjølige stemmen og lyttet meg innover etter et budskap. Om jeg kunne forstå noe hinsides det åpenbare. Jeg trodde jeg kunne det. Jeg har alltid vært god til å lytte.

et budskap. Om jeg kunne forstå noe hinsides det åpenbare.

10 Har vi ansvar for det vi bare aner?

Like dokumenter

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.