STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Merk: Kommunestyret er innkalt til kl (med enkel middag fra kl ) Kl har Fylkesmannen i Oppland en presentasjon av Fylkesmannsembetet og forholdet Fylkesmann og kommune. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 4/12 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET I MØTE Sak 5/12 Sak 6/12 Sak 7/12 Sak 8/12 Sak 9/12 Sak 10/12 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR REVISJONSRAPPORT FRA PROSJEKT "BRUK AV KONSULENTER" SKOLETILBUD FOR ELEVER BOSATT I ESPEDALEN GEBYRSATSER FOR BEHANDLING AV KONSESJONSSAKER OG DELING ETTER JORDLOVEN GJELDENDE FRA INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGNETTET KORPS I SKOLEN Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/435 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/12 Kommunestyret Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET I MØTE Vedlegg: 1. Møtebok for Gausdal fjellstyre (ref.1) 2. Brev fra KRÅD (ref. 2) 3. Årsberetning 2011 (ref.3) 4. Kontrollrapport 2011 (ref. 4) 1. Ref. utskrift av møtebok fra Gausdal fjellstyre møtegodtgjørelse til fjellstyremedlemmer. 2. Ref. åpent brev av fra KRÅD til nyvalgte lokalpolitikere im kriminalitetsforebygging generelt og om rus/vold og alkoholpolitikk. 3. Ref. årsberetning 2011 fra Gausdal eldreråd. 4. Ref. Kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen for Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 2 av 19

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 12/419 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/12 Kommunestyret Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Vedlegg: - Rådmannens rapport Oppfølging av politiske vedtak pr SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret at rapporten tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning vil kontrollutvalget se etter at vedtak fattet i politiske organer blir fulgt opp av administrasjonen og de underliggende politiske organer. Den vedlagte rapport er utarbeidet i henhold til de retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Bl.a. innebærer dette at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og vurderer hvorvidt fremdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. VURDERING: Sekretariatet har ingen spesielle kommentarer til rapporten og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta ytterligere vurderinger, sett fra disse organers ståsted. KONKLUSJON: Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til etterretning. Kontrollutvalgets behandling den : Enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til etterretning. Side 3 av 19

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/173 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/12 Kommunestyret Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT FRA PROSJEKT "BRUK AV KONSULENTER" Vedlegg: Innlandet Revisjon IKS: Forvaltningsrevisjon Gausdal kommune, Bruk av konsulenter SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret at rapporten tas til etterretning. Videre foreslås det at kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget om oppfølgingen av anbefalingene i rapporten innen SAKSOPPLYSNINGER: Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon framgår av kommunelovens 77, nr 4, der det heter: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget i Gausdal kommune vedtok i sak 11/015 i møte å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende bruk av konsulenter. Det ble samtidig vedtatt at regionrådets kjøp av konsulenttjenester skulle inkluderes i prosjektet. Bakgrunnen for dette er at regnskapet for regionrådet, herunder kjøp av konsulenter, blir ført i regnskapet for Gausdal kommune. I sak 11/018 i møte vedtok imidlertid utvalget en korrigert bestilling hvor regionrådets kjøp av konsulenttjenester ikke var inkludert. Det kan i den forbindelse nevnes at kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune har prioritert et prosjekt i 2012 rettet mot regionrådene i fylket. I bestillingen av prosjektet var formålet med prosjektet formulert slik: Formålet med prosjektet vil være å gjennomføre en begrenset undersøkelse av et utvalg konkrete konsulentkjøp. Det var satt opp følgende mulige spørsmål/problemstillinger: 1) Hva er begrunnelsen for kjøpet? 2) Ble andre alternativer vurdert? 3) Var det dekning for kostnadene på budsjettet? 4) Er det skrevet anskaffelsesprotokoll? Side 4 av 19

5 Sak 6/12 5) Ble det forespurt flere leverandører? 6) Ble det skrevet kontrakt? 7) Er det foretatt en evaluering av kjøpet? Revisjonen har definert målet med prosjektet slik: Målet med revisjonsprosjektet er å undersøke om Gausdal kommune planlegger, gjennomfører og følger opp konsulentoppdrag i samsvar med regelverk og god «skikk». Problemstillingene for prosjektet er formulert på følgende måte: Er det foretatt behovsvurdering av konsulentkjøpene? Er kravene til konkurranse og etterprøvbarhet oppfylt? Har kommunen en god styring og oppfølging av konsulentoppdragene? Er det foretatt en evaluering av kjøpene? For de konkrete kjøpene revisjonen har sett på, har de innhentet opplysninger om de forholdene som er nevnt i de opprinnelige spørsmålene/problemstillingene nevnt ovenfor. Revisjonen har konkludert med følgende, jf. rapportens sammendrag: Gjennomgang av ni konkrete konsulentkjøp viser at det er foretatt tilfredsstillende behovsvurderinger vedr bruken av konsulenter ut fra de krav som foreligger i kommunens retningslinjer. Det grunnleggende kravet om konkurranse synes å være etterlevd for seks av de ni konsulentkjøpene. Revisjonen skriver videre: Kravet om etterprøvbarhet er ikke oppfylt for to av de seks innkjøpene da det mangler dokumentasjon på gjennomført konkurranse. For fire av anskaffelsene er det brukt feil anskaffelsesprosedyrer: Én av anskaffelsene vurderer revisjonen at er en ulovlig direkte anskaffelse da det ikke er framlagt bevis for at det bare er denne leverandøren som kan levere de etterspurte tjenestene i Norge. De andre to anskaffelsene vurderes å være i strid med kommunens egne retningslinjer og det grunnleggende kravet om konkurranse. For den fjerde anskaffelsen er det manglende utlysning på Doffin. Undersøkelsen viser at kravet til protokollføring i liten grad er etterlevd. Det ble skrevet kontrakt for et flertall av kjøpene og oppfølgingen av disse kjøpene synes å ha vært tilfredsstillende. Noen av konsulentkjøpene har vært gjenstand for evaluering. Revisjonen har anbefalt kommunen å: Side 5 av 19

6 Sak 6/12 Vurdere bruken av anskaffelsesprosedyren direkte kjøp og sette fokus på kommunens bevisbyrde ved direkte kjøp Sørge for dokumentasjon av gjennomførte konkurranser og minikonkurranser mellom rammeavtaleleverandører Innskjerpe kravet til protokollføring ved kjøp av konsulenttjenester Å vurdere å stille krav om kontrakt ved kjøp av konsulenttjenester (eventuelt over en viss verdi). Rådmannens uttalelse er tatt inn som vedlegg til rapporten. Rådmannen skriver blant annet: Gjennomgangen fra revisjonen viser at vi ikke 100 % følger kommunens regelverk, herunder operative retningslinjer for innkjøp og lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Det er derfor fortsatt noe jobb å gjøre for å forbedre praksis, noe som for øvrig blir gjort som en direkte oppfølging av denne rapporten. Vi får flere og flere rammeavtaler, og det sammen med påminnelser som slike rapporter gir oss, vil gjøre at risikoen for feil/mangler vil reduseres ytterligere. I likhet med tilsyn fra Fylkesmannen, er forvaltningsrevisjonsprosjekter en måte å gi kommunen tilbakemelding på hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt. Det er et nyttig bakteppe for kontinuerlig forbedring av rutiner og ikke minst hvordan organisasjonen etterlever fastsatte regleverk og rutiner i praksis. Til slutt i sin uttalelse skriver rådmannen: I det felles innkjøpskontoret skal en nå begynne å jobbe med en ny innkjøpsstrategi. Dette betyr at innkjøpsreglementet skal gjennomgås og da får vi i kommunene også en anledning til å sette fokus på regelverk og praksis (kompetanseheving). Det kan nevnes at det i 2007 ble gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt i Gausdal kommune med følgende tittel: Oppgavefordeling virksomhetsområder / stab - direkte anskaffelser etterlevelse av rammeavtaler. Revisjonen konkluderte med at deler av innkjøpspraksis for direkte anskaffelser var i strid med inngåtte rammeavtaler. Ifølge tilbakemeldingen fra rådmannen om oppfølgingen av rapporten, var det imidlertid tatt tak i de forholdene som var påpekt. VURDERING: Sekretariatet vil peke på at det kun er gjennomført en begrenset undersøkelse av et utvalg konkrete konsulentkjøp. Etter sekretariatets oppfatning har Innlandet Revisjon IKS foretatt en nyttig undersøkelse av bruken av konsulenter i Gausdal kommune. Forvaltningsrevisjonsrapporten tyder på at det fortsatt er forbedringspunkter når det gjelder den formelle gjennomføringen av kjøpene. Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget og kommunestyret slutter seg til revisjonens konklusjoner og anbefalinger. Side 6 av 19

7 Sak 6/12 I henhold til 12 i kontrollutvalgsforskriften plikter kontrollutvalget å påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon blir fulgt opp, samt rapportere til kommunestyret om dette. Sekretariatet foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapport Bruk av konsulenter til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget om oppfølgingen av anbefalingene i rapporten innen Kontrollutvalgets behandling den : Enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapport Bruk av konsulenter til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget om oppfølgingen av anbefalingene i rapporten innen Side 7 av 19

8 Gausdal kommune 8 Ark.: B12 &61 Arkivsaksnr.: 11/1724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 12/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme SKOLETILBUD FOR ELEVER BOSATT I ESPEDALEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): E-postkorrespondanse med Nord-Fron kommune, Sør- Fron kommune og Oppland fylkeskommune. SAMMENDRAG: Skolegang for elver bosatt i Espedalen er utredet som en prinsippsak med utgangspunkt i en konkret søknad fra en familie som er bosatt i Espedalen. Saken bygger på bestemmelser i Opplæringsloven, samt opplysninger fra kommunene Nord- Fron og Sør-Fron og Oppland fylkeskommune. Det tilrås at elever bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, jf. Opplæringslovens 8-1, som er Forset skole. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal kommune mottok søknad i av fra familien Austheim på Strand Fjellstue om skolegang ved Skåbu oppvekstsenter for et barn som starter sin skolegang i august Saken ble behandlet administrativt ved Forset skole, skolen barnet sogner til, og søknaden ble i brev av avslått med begrunnelser i Opplæringslovens 8-1 og ut fra økonomiske konsekvenser for Gausdal kommune. Vedtaket ble påklaget av foreldrene, og saken ble vurdert på nytt. Gausdal kommune fastholdt sitt vedtak, og saken ble derfor oversendt til fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannen stadfestet i brev av kommunens vedtak om skolegang for eleven ved Forset skole. Denne saken ble politisk fremmet i kommunestyret , sak 92/11 «Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel samt budsjett 2012». I saken, nytt punkt 22, ble følgende vedtatt: «Det tas kontakt med Sør-Fron og Nord-Fron kommuner med tanke på å utrede muligheten for et samarbeid om skolegang for barn i Espedalen». Administrasjonen fikk med dette i oppdrag å utrede prinsipielle sider vedrørende skolegang for elver i Espedalen. Side 8 av 19

9 Sak 7/12 Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at når det gjelder skoleskysskostnader, så vil det bli tatt utgangspunkt i konkrete kostnader knyttet til reise fra/til Strand Fjellstue. Dette fordi Strand Fjellstue er tilnærmet midt i Espedalen. Opplæringslovens bestemmelser vedrørende skolested og Fylkesmannens vurdering. Opplæringsloven har følgende bestemmelse om skolested i 8-1, første ledd, første punktum: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Fylkesmannen presiserer i sitt brev av vedrørende endelig klagebehandling følgende: «Eleven har ikke rett til å gå på en skole i en annen kommune, selv om dette er den skolen som ligger nærmest elevens hjemsted. Rettighetene/nærskoleprinsippet i 8-1 gjelder bare i forhold til skoler i den kommunen eleven bor». Fylkesmannens vurdering av den konkrete saken er at det må mer tungtveiende grunner til for å plassere en elev på en annen skole i en annen kommune enn den kommunen eleven bor i. De vurderer det også slik at sosial tilknytning til Skåbu ikke kan vektlegges i denne saken. Videre står det avslutningsvis i brevet fra Fylkesmannen følgende: «Fylkesmannen finner ikke at det foreligger sterke nok grunner til å overprøve vedtaket til Gausdal kommune». Informasjon fra Nord-Fron kommune, Sør-Fron kommune og Oppland fylkeskommune. Rådmannen har hatt kontakt med Nord-Fron kommune, Sør-Fron kommune og Oppland fylkeskommune vedrørende ulike problemstillinger knyttet til skolegang i Skåbu oppvekstsenter for elever i Espedalen. Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune skriver at de av ulike årsaker har flere elver fra andre kommuner som går på skole i Nord-Fron, og at de alltid tilbyr plass til elever fra andre kommuner under forutsetning av at hjemkommunen godkjenner søknaden og dekker kostnadene. Nord-Fron kommune har en grunnkostnad (=KOSTRA-tall 2010) for en elev på kr ,- pr. skoleår. Kostnader knyttet til eventuelle spesialpedagogiske opplegg kommer i tillegg. Disse bestemmelsene gjelder for alle elever som er hjemmehørende i annen kommune. Rådmannen i Gausdal kommune vil orientere om at i de tilfeller hvor det for eksempel blir fattet enkeltvedtak om spesialundervisning med behov for tett oppfølging i størrelsesorden en voksen assistent/spesialpedagog pr. elev (såkalt 1:1-elev), så kan det medføre en kostnadsdekning i størrelsesorden kr/årlig for elever som får sitt skoletilbud i annen kommune. Dette vil da komme i tillegg til grunnkostnaden. Side 9 av 19

10 Sak 7/12 Sør-Fron kommune Sør-Fron kommune har ikke egne retningslinjer for sine elever som er bosatt i Espedalen. Praksis har vært at disse elevene går på skole i Skåbu fordi det er den skolen som ligger nærmest. Det er den samme betalingsordningen for Sør-Fron kommune som for andre kommuner som har elever i Nord-Fron kommune. Sør-Fron opplyser at dersom deres elever som er bosatt i Espedalen skal benytte nærskolen i Sør-Fron kommune, vil reisetiden til disse elevene vært ca 1 time i kjøretid, og i tillegg kommer bytte av skyss og ventetid i løpet av turen. Oppland fylkeskommune Skoleskysstilbudet for barn i Espedalen og som skal ha sitt skoletilbud ved Forset skole har følgende skoleskyssordning: Skoleskysstilbud Espedalen Forset skole Om morgenen er det Skåbu-bussen som stopper v/strand Fjellstue kl 07:35. Dette er samme buss som elever langs veistrekningen Svatsum Forset benytter. Ankomst Forset Handelsforening ca 08:30. Kort gangavstand til skolen på trafikksikker skolevei. Det blir da en reisetid totalt på ca 1 time om morgenen. Hjemreise fra Forset kl med buss til Svatsum, - ankomst Svatsum kl Deretter taxi eller privat skyssordning fra Svatsum til Strand Fjellstue. Hjemreisen vil totalt bli ca 45 minutter. Skoleskysstilbud Espedalen Skåbu oppvekstsenter Skoleskysstilbudet fra Espedalen til Skåbu vil være med minibuss med henting på morgenen ca. kl. 07:35, og retur fra Skåbu til Espedalen etter skoletid. Reisetid vil være ca 40 minutter både morgen og ettermiddag. Skoleskysskostnader Skoleskysskostnadene for Gausdal kommune vil være følgende: Espedalen (Strand Fjellstue) til Forset skole (40,6 km) = kr ,-. Elevene ved Forset skole har 5-dagers skoletilbud for alle klassetrinn. Espedalen (Strand Fjellstue) til Skåbu oppvekstsenter (21 km) = kr ,-. Elevene ved Skåbu oppvekstsenter har i dag 4-dagers skoletilbud for elver på 1. klassetrinn. Rådmannen vil ut fra dette orientere om at, under forutsetning av at Nord-Fron viderefører 4-dagers skoleuke for 1.trinnselever, vil det gi en laver skysskostnad for denne eleven med skoleplass i Skåbu enn i Forset. Kostnadsbesparelsen på 1. klassetrinn pr. elev pr. år vil være ca kr For elever fra klassetrinn vil besparelsen være noe laver grunnet 5-dagers skoleuke. Side 10 av 19

11 Sak 7/12 Rådmannen vil også gjøre oppmerksom på at elever på Forset skole som er bosatt i Øvre Svatsum kan ha en tilnærmet like lang reisetid mellom skole hjem som elver bosatt i Espedalen. VURDERING: Bakgrunn for denne saken relaterer seg til sak 11/1118 vedrørende skolegang for en elev bosatt på Strand Fjellstue, men utredes som en prinsippsak og skal gjelde generelt for barn som er bosatt i Espedalen. Rådmannen legger derfor til grunn at denne saken vil danne presedens for rettigheter generelt for elever bosatt i Espedalen. Rådmannen vil når det gjelder skolested for elever bosatt i Espedalen vektlegge Opplæringslovens bestemmelser, kostnader for Gausdal kommune ved å ha elevplass i Nord- Fron kommune, samt skysskostnader og reisetid for elever i Espedalen. Bestemmelser i Opplæringsloven Rådmannen ser ikke grunn til å avvike bestemmelsen om nærskoleprinsippet i Opplæringslovens 8-1 for elever bosatt i Espedalen. Kostnader for kommunen med skoleplass i Nord-Fron kommune Kostnadsøkningen for Gausdal kommune med en grunnsats på vel kr pr. år pr. elev må unngås. Det er også viktig å være oppmerksom på at eventuelle ekstrakostnader knyttet til spesialpedagogiske tiltak vil komme i tillegg. Kostnadene vedrørende skolegang i Skåbu for elever bosatt i Espedalen vil måtte dekkes innenfor planområdet skole. Innenfor en allerede anstrengt økonomisk ramme finner rådmannen at denne kostnadsøkningen ikke kan tilrås. Skoleskysskostnader Rådmannen vurderer at en kostnadsbesparelse på maksimum ca kr for 1.trinneselever pr. år ikke er av en så vesentlig økonomisk størrelse at det får betydning i saken samlet sett. Reisetid fra hjem skole Rådmannen vurderer at reisetiden mellom hjem og skole, som har et avvik på ca. 15 minutter om morgenen og en tilnærmet lik reisetid på ettermiddag, ikke kan tillegges betydning i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Skolegang for elver bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, jf. Opplæringslovens 8-1, som er Forset skole. Side 11 av 19

12 Sak 7/12 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 12/12 den Behandling: Olav Olstad, V, satte fram følgende forslag: 1. Søknad fra familien Austheim om skolegang i Skåbu innvilges. 2. Finansiering for 2012 innarbeides i første budsjettkorrigering for Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Søknad fra familien Austheim om skolegang i Skåbu innvilges. 2. Finansiering for 2012 innarbeides i første budsjettkorrigering for Side 12 av 19

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/12 Planutvalget /12 Kommunestyret Saksbehandler: Jan Johnsplass GEBYRSATSER FOR BEHANDLING AV KONSESJONSSAKER OG DELING ETTER JORDLOVEN GJELDENDE FRA Vedlegg: Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker SAMMENDRAG: Rådmannen foreslår i medhold av forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker overfor kommunestyret at ved behandling av helt enkle- og kurante konsesjons- og delingsaker skal behandlingsgebyret for behandling av saker etter jordloven være kr 1000 og for saker etter konsesjonsloven være kr For de øvrige saker følges maksimalsatsen på kr 5000 for saker etter konsesjonsloven og kr 2000 etter jordloven. SAKSOPPLYSNINGER: Statens landbruksforvaltning har vedtatt ny gebyrforskrift for: 1) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov av 28.november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. 2) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12. mai 1995 nr Det er sentralt vedtatt en høyeste sats for behandling av konsesjonssaker på inntil kr For behandling av delingssamtykke er høyeste tillatte sats på inntil kr Ifølge forskrift om gebyr for konsesjonsbehandling og fradeling etter jordloven kan de enkelte kommuner selv bestemme om de vil legge seg på maksimalsatsen for gebyret eller de vil bestemme en lavere sats. VURDERING: Et prinsipp ved fastsettelse av gebyrsatser i kommunen er at de bør gjenspeile kommunens ressursbruk. De maksimale satsene som er fastsatt i den nye forskriften av 14. desember 2011 gjenspeiler en klar forbedring mot de satsene som tidligere var fastsatt sentralt for hele landet. For å kunne ha en mulighet til å bruke en lavere sats ved behandling av enkle og kurante saker som tilsvarer ressursbruken, kan det være hensiktsmessig å fastsette lavere sats for den type saker. Det synes ikke å være hensiktsmessig å bestemme en ytterligere gradering ut fra for eksempel tidsforbruk i hver enkelt sak. Dette kan også medføre forskjeller ut fra den enkelte saksbehandler. Side 13 av 19

14 Sak 8/12 Tidligere var gebyret ved behandling av konsesjonssaker grunnlagt på en promillesats ut fra kjøpesummen på eiendommen. For konsesjonspliktige kostbare store landbrukseiendommer kunne gebyret bli inntil kr , mens minstegebyret var kr 750. Det var den gang ingen forbindelse mellom arbeidsforbruket med utredning og behandling av saken og det gebyret som ble krevd inn ved behandling av den enkelte sak.. For delingssaker etter jordloven var behandlingsgebyret kr 750 uavhengig av den kommunale ressursbruken eller arbeidsomfang med saken. I kompliserte saker gav dette liten betaling for arbeidet med behandlingen av delingssaker. I høringen har det kommet innspill om at for enkle saker kan de nye maksimumssatsene virke å være høye. Timeforbruket for delingsaker kan for helt enkle saker være nede mot totalt ca. 3 timer pr sak. For konsesjonssaker kan det være ned mot 4-5 timer. Dette vil tilsvare et minstegebyr i delingssaker på kr 1000, mens minstegebyret for konsesjonssaker kan være på kr Når nære slektninger eller odelsberettigede søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt, gjelder bestemmelsen slik det er vist i rundskriv M-2/2009 og videre også er tatt inn i den nye gebyrforskriften, at i slike saker skal det ikke betales gebyr. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1) I medhold av forskrift om gebyr ved behandling av konsesjons- og delingsaker skal behandlingsgebyret for behandling av helt enkle og kurante saker fra a) etter jordloven av 12. mai 1995 nr. 23 være kr b) etter konsesjonsloven av 28.november 2003 nr. 98 være kr For saker med ordinær arbeidsmengde, skal gebyret følge maksimalbestemmelsene i gebyrforskriften fastsatt av Statens landbruksforvaltning av 14. desember 2011 for behandling av konsesjons- og delingssaker. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 8/12 den Behandling: Det ble fremmet følgende tilleggsforslag: Planutvalget ber administrasjonen klargjøre ikrafttredelsesdato før behandling i kommunestyret. Rådmannens forslag med tillegg ble enstemmig vedtatt. Rådmannens klargjøring: Iverksettelsesdato blir Innstilling: 1) I medhold av forskrift om gebyr ved behandling av konsesjons- og delingsaker skal behandlingsgebyret for behandling av helt enkle og kurante saker fra c) etter jordloven av 12. mai 1995 nr. 23 være kr d) etter konsesjonsloven av 28.november 2003 nr. 98 være kr Side 14 av 19

15 Sak 8/12 For saker med ordinær arbeidsmengde, skal gebyret følge maksimalbestemmelsene i gebyrforskriften fastsatt av Statens landbruksforvaltning av 14. desember 2011 for behandling av konsesjons- og delingssaker. Side 15 av 19

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Q10 Arkivsaksnr.: 12/261 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/12 Planutvalget /12 Kommunestyret Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGNETTET Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Brev fra Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune av med forespørsel om kommunalt innspill til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet Referat fra møtet mellom representanter fra Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune, den SAMMENDRAG: Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har i felles brev bedt kommunen å komme med innspill til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden Administrasjonen foreslår at følgende tiltak prioriteres i Gausdal: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring 2) Fv. 341 Pershus Lium Bleken / Ny vegforbindelse til Fv Gang/sykkelveger: 1) Fv. 255 Statoil Forset / Gs-veg. 2) Fv. 255 Granbakken Forset / Gs-veg. SAKSOPPLYSNINGER: I brev og senere møte med representanter fra Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune er det gitt en orientering om arbeidet med det nye handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden Etter det nevnte møtet er man kommet fram til følgende aktuelle tiltak for Gausdal: Fylkesveger: - Fv. 254 Svingvoll Øyer grense / Utbedring. - Fv 255 Statoil Forset / Gs-veg. - Fv. 255 Granbakken Forset / Gs-veg. - Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring. - Fv. 318 Segalstad bru kryss Bjørndalsvegen / Gs-veg + gatelys. - Fv. 315 Brustuen bru Svingvoll 7 Utbedring + Gs-veg. - Fv. 341 Pershus Lium Bleken / Ny vegforbindelse til Fv Med bakgrunn i dette er kommunen bedt om å begrunne sine valg og prioriteringer innen gitte kategorier. (mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, kollektiv og universell utforming, by- og tettstedutvikling). Side 16 av 19

17 Sak 9/12 Ut fra tidligere planer er følgende prosjekter under planlegging i Gausdal: - Fv Fv. 315 Linflåa / Ombygging av kryss (Linflåkrysset). - Fv. 255 Birkeland Hyttbakken / Gs-veg. - Fv. 341 Nevrådalen Follebu kirke / Gs-veg. VURDERING: Av de foreslåtte tiltakene foreslår administrasjonen at følgende tiltak prioriteres: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring 2) Fv. 341 Pershus Lium Bleken / Ny vegforbindelse til Fv Gang/sykkelveger: 1) Fv. 255 Statoil Forset / Gs-veg. 2) Fv. 255 Granbakken Forset / Gs-veg. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Som innspill til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden prioriteres følgende tiltak i Gausdal kommune: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring 2) Fv. 341 Pershus Lium Bleken / Ny vegforbindelse til Fv Gang/sykkelveger: 1) Fv. 255 Statoil Forset / Gs-veg. 2) Fv. 255 Granbakken Forset / Gs-veg. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 15/12 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Som innspill til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet i perioden prioriteres følgende tiltak i Gausdal kommune: Veger: 1) Fv. 318 Berge Jevanhaugen / Utbedring 2) Fv. 341 Pershus Lium Bleken / Ny vegforbindelse til Fv Gang/sykkelveger: 1) Fv. 255 Statoil Forset sentrum(coop Prix)/ Gs-veg. 2) Fv. 255 Granbakken Forset / Gs-veg. Side 17 av 19

18 Gausdal kommune 18 Ark.: B51 Arkivsaksnr.: 12/341 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Gjertrud Elisabeth Strømme KORPS I SKOLEN Vedlegg: Forprosjektskisse og Finansieringsplan SAMMENDRAG: Kulturskolen har utarbeidet et forslag om et 3 årig samarbeidsprosjekt som omhandler korps i skolen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med grunnskolen og fritidsmusikklivet, med ønske om en varig ordning. Målet er å revitalisere Gausdal skolekorps gjennom å styrke musikkundervisningen på alle skoler i Gausdal. Prosjektet går ut på å tilby alle elevene på 3. trinn instrumentopplæring, gehøspill, samspill og noteopplæring gjennom klassekorpsundervisning. Kulturskolens lærere benyttes som instruktører. Det planlegges oppstart av prosjektet høsten Fra høsten 2013 får elevene tilbud om å delta i juniororkester, i våre nye lokaler på flerbrukshallen. Høsten 2014 planlegges oppstart av nytt skolekorps i Gausdal. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal skolekorps la ned aktiviteten i Det er i dag ikke skolekorps i bygda. Det er et ønske fra alle å etablere et nytt skolekorps i bygda. I tillegg ser vi også at rekruttering til korpsinstrumenter er dårligere enn det vi håper på. Det er et ønske om å prøve ut nye arbeidsmåter for begynneropplæring på korpsinstrumenter. «Korps i skolen «er et 3 årig prosjekt som har vært prøvd ut i flere kommuner i landet. Det tas i bruk egenutviklet undervsiningsmateriell spesielt egnet for klassekorpsundervisning, slik at alle henger med og at alle opplever mestring fra første time. Prosjektet organiseres i tilknytning til grunnskole og er et samarbeidsprosjekt mellom skole, korps og kulturskole. Erfaringsmessig har det vist seg at prosjektet har doblet antall medlemmer i skolekorpset, der dette har vært prøvd ut. For Gausdal er dette prosjektet tenkt oppstart høsten 2012 med mulighet for etablering et nytt skolekorps i Ressurser til dirigent må legges inn i budsjettet. Det er søkt skjønnsmidler fra fylkesmannen. Det vil også bli søkt midler fra statlig hold. Eventuelle midler reduserer kommunens egenandel. Det skal jobbes for å forankre prosjektet i Kunnskapsløftet(L06) og andre sentrale styringsdokumenter. En viktig pådriver i dette arbeidet er kulturskolens rektor. VURDERING: For at prosjektet skal komme videre er det en forutsetning, og særdeles viktig at kommunestyre vedtar at prosjektet skal igangsettes. Kulturskolerektor har hatt møte med rektorgruppa for grunnskolen som er enige om at prosjektet er noe vi bør satse på. En slik måte å organisere musikkundervisningen vil heve kvaliteten over musikkfaget i skolen. Prosjektet har forankring i L06 og andre sentrale styringsdokumenter. Det skal være et prosjekt og Side 18 av 19

19 Sak 10/12 at dette er musikkundervisning på grunnskolens premisser, ikke en fritidsaktivitet tatt inn i skoletiden. (det gjør vi også, men det er en annen historie.) Tverrfaglig samarbeid; God kommunikasjon og overføring av kompetanse mellom skoleslagene og korpsbevegelsen. Det har derfor viktig, og uproblematisk, å forankre prosjektet både i sentrale dokumenter som skolen(e) styres etter og i forskning som viser at denne type undervisning kan ha positiv effekt også på andre områder enn det rent musikalske; Faglærerkompetanse fra kulturskolen, WOW-faktoren kommer ikke av seg selv; Undersøkelse (Unesco prosjekt) viser ettertrykkelig at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen. Det bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge. Kunnskapsløftet definerer hva elevene skal kunne i musikk etter 4. årstrinn, og vi mener at vårt prosjekt oppfyller en rekke av målene.korps i skolen er et miljøskapende aktivitet, noe som kan forebygge mobbing og som kan bidra til å ha en integreringsgevinst. Vi tror at korpsundervisning i skoletiden kan øke rekrutteringen fra familier som ikke tradisjonelt har valgt korps som fritidsaktivitet, ofte fordi foreldrenes bakgrunn og interesser ser ut til å påvirke barnas valg. Korpset er i øyeblikket nede i en bølgedal når det gjelder medlemstall, noe som også er en av grunnene til at vi ønsker å sette i gang prosjektet. Vi understreker betydningen av å tenke langsiktig når en skal drive skolekorps. Vi mener dette samarbeidsprosjektet kan være en viktig faktor i arbeidet med å revitalisere skolekorpset i vår kommune, og ser positivt på å organisere korpsarbeidet på en ny måte, i skolen i årene fremover. Det må i fremtiden vurderes om nyetablert skolekorps skal ligge organisert i kulturskolen eller om det skal organiseres som en del av fritidsmusikklivet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir tilslutning til prosjekt «korps i skolen» 2. Samlet finansiering for prosjektet fastsettes som i finansieringsplan 3. Bevilgninger til prosjektet, herunder utgifter til dirigent / delfinansiering, innarbeides i de årlige budsjetter. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 18/12 den Behandling: Rektor for kulturskolen Gjertrud Strømme orienterte og svarte på spørsmål: Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret gir tilslutning til prosjekt «korps i skolen» 2. Samlet finansiering for prosjektet fastsettes som i finansieringsplan 3. Bevilgninger til prosjektet, herunder utgifter til dirigent / delfinansiering, innarbeides i de årlige budsjetter Side 19 av 19