La grammatica di Allora.no. Allora.no. Grammatica 2. Luca F. Usai

Transkript

1 Allora.no Grammatica 2 Luca F. Usai

2 GRAMMATICA! livello A2 Indice Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet. Lezione: Tema: Pagina: Lezione 13 il verbo piacere 3 Lezione 14 la comparazione 4 Lezione 15 i verbi capisco, finisco, preferisco 7 Lezione 16 le espressioni di tempo 8 Lezione 17 altri verbi irregolari 11 Lezione 18 i pronomi diretti e indiretti 14 Lezione 19 l imperativo 17 Lezione 20 il futuro e il condizionale 19 Lezione 21 i principali tempi dei verbi 22 Lezione 22 le congiunzioni e le preposizioni improprie 24 Lezione 23 gli avverbi 27 Lezione 24 i pronomi e gli aggettivi indefiniti 32 HUSK: Ikke glem å laste ned Schede semantiche med oppgaver. Alt innholdet på er opphavsrettslig beskyttet Allora Luca F. Usai, ver: ! 2

3 ! TREDICESIMA LEZIONE Il verbo "piacere" Verbet "piacere" kan oversettes til norsk med "å behage" eller "å være likt". Dette verbet hører til "-ere" -gruppen: (io) Piacci o (Jeg behager noen/ Jeg er likt av noen) (tu) Piac i (Du behager noen/ Du er likt av noen) (lui/lei) Piac e (Han-Hun behager noen/ Han-Hun er likt av noen) (noi) Piacc iamo (Vi behager noen/ Vi er likt av noen) (voi) Piac ete (Dere behager noen/ Dere er likt av noen) (loro) Piacci ono (De behager noen/ De er likt av noen) Verbet kan også brukes for å uttrykke "å like". Når vi skal si "jeg liker pizza", er vi derfor nødt til å snu hele setningen. Se her: "Jeg liker pizza" blir: "Pizza behager meg", altså på italiensk: "La pizza piace a me" Dermed kan vi ikke si "io piaccio pizza", fordi dette på italiensk kan høres ut som "Jeg behager en pizza / jeg er likt av en pizza". obs! Vi kan si både "La pizza piace a me" og "A me piace la pizza". Den siste formen er den mest vanlige å bruke. For å lære hvordan vi kan bruke "piacere" for å mene "å like", må vi huske at istedenfor å si "jeg, du, han.." sier vi "til meg, til deg, til ham..." + verbet PIACERE: a me, a te, a lui - a lei, a noi, a voi, a loro deretter følger verbet "piacere" bøyd i kun 2 former, entall "piace" og "flertall "piacciono": PIACE + en ting, en person, en eller flere handlinger PIACCIONO + flere ting, flere personer (a me) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall (a te) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall (a lui, a lei) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall (a noi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall (a voi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall (a loro) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall Her er noen eksempler: A me piace nuotare e ballare = Jeg liker å svømme og danse A lui piacciono i cani = Han liker hunder A te piace Sofia Loren = Du liker Sofia Loren A noi piace il corso d'italiano = Vi liker italienskkurset A lei piacciono Marisa e Paola = Hun liker Marisa og Paola Luca F. Usai, ver: ! 3

4 ! For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at "a me, a te, a lui" er indirekte objekt/ indirekte pronomener. På italiensk har vi to former av indirekte pronomener: a me = mi a te = ti a lui, a lei = gli, le a noi = ci a voi = vi a loro = gli (kun muntlig) På grunn av dette kan vi si både "A me piace la pizza" og "Mi piace la pizza". Når vi benekter, må vi huske at benektelse "non" kommer før verbet: A me non piace ballare = jeg liker ikke / jeg misliker å danse Men hvis vi bruker formen "mi, ti, ci ", kommer "non" før pronomenet: Non mi piace ballare. Piacere må ikke forveksles med uttrykk som "per piacere... (vær så snill...)", "è un piacere! (det er hyggelig!)".! Det finnes også andre verb som bøyes som "piacere", disse er: bastare = å være/ å ha nok dispiacere = å beklage mancare = å savne sembrare = å synes servire = å trenge occorrere = å ha behov for I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb.! QUATTORDICESIMA LEZIONE La comparazione Når vi sammenligner en egenskap (bello, brutto, grande, piccolo, buono,...osv), bruker vi "più" (mer) eller "meno" (mindre), samt preposisjonen "di": Gigi è più grande di Claudio. (Gigi er større enn Claudio). Claudio è più alto di Gigi. (Claudio er høyere enn Gigi). Gigi è più bravo di Claudio. (Gigi er flinkere enn Claudio). Oggi fa meno caldo di ieri. (I dag er det kaldere enn i går). Noen adjektiver (ord som beskriver egenskaper) har både en regelmessig og en uregelmessig form som brukes i sammenligninger. Adjektivet "buono" kan for eksempel ta to former: "più buono" og "migliore". Den siste stammer direkte fra latinsk. Eksempel: Il risotto era migliore della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen). men vi kan også si: Il risotto era più buono della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen). Andre adjektiver som kan forandre seg i en sammenligning er: - alto > più alto > men også: superiore - basso > più basso > men også: inferiore - cattivo > più cattivo > men også: peggiore - grande > più grande > men også: maggiore - piccolo > più piccolo > men også: minore Luca F. Usai, ver: ! 4

5 Når vi ønsker å si at flere ting, dyr eller personer har like egenskaper, kan vi bruke ett av disse ordene: "quanto", "tanto", "come" for å mene "som". Nota bene: vi bruker ikke ordet "like". Gigi è simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio). Gigi è tanto simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio). Gigi è simpatico come Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio). Når vi sammenligner to egenskaper eller to verb bruker vi "che" istedenfor "di": Gigi è più fortunato che bravo. (Gigi er mer heldig enn flink). È più facile sciare che pattinare sul ghiaggio. (Det er lettere å gå på ski enn på skøyter). SUPERLATIV Vi bruker bestemt artikkel (il, i, la, le) med "più" eller "meno" for å lage superlativ. Eksempel: Lui è il più bravo. (Han er den flinkeste). Lei è la meno brava. (Hun er den minst flinke). I più brutti. (De styggeste). Il meno grande. (Den minste). Lei è la più cattiva. (Hun er den dårligste). I meno brutti. (De minst stygge). Vi kan bruke suffiks "-issimo/a/i/e" når vi mener "kjempe", "super" eller "diger": - Brava - bravissima (kjempeflink). - Grande - grandissimo/a (kjempestor). - Belli - bellissimi (kjempefine). - Piccole - piccolissime (kjempesmå). Med verbet "piacere" bruker vi preposisjonen "di". Eksempel: Mi piace di più andare al mare. (Jeg liker mest å gå på stranden). SUFFIKS -ino/a/i/e Vi kan bruke suffiks "-ino/a/i/e" på slutten av et adjektiv når vi mener "bitte lite/ lite grann": - Brava - bravina (bitte lite/ lite grann flink). - Grande - grandino/a (bitte lite/ lite grann stor). - Belli - bellini (bitte lite/ lite grann pene). - Piccole - piccoline (bitte lite/ lite grann små). BÅDE... OG... Uttrykket "både... og..." kan oversettes med "sia... che...". For å mene "begge" eller "begge deler", sier vi "entrambi/e": Mangio sia il pesce che la carne. (Jeg spiser både kjøtt og fisk). Questi due piatti sono entrambi buoni. (Disse to matrettene er begge gode). Le mie due amiche sono entrambe belle. (Mine to venninner er begge vakre). HVERKEN... ELLER... Når vi ønsker å si "hverken... eller..." (né... né...) må vi huske at på italiensk må vi ha "non" før verbet: - Non mangio né il pesce né la carne. (Jeg spiser hverken fisk eller kjøtt). Luca F. Usai, ver: ! 5

6 I FORHOLD TIL Når vi sammenligner, kan vi også bruke "rispetto a" (i forhold til, fremfor): Oggi fa più caldo rispetto a ieri. (I dag er det varmere i forhold til i går). PLASSERING AV ADJEKTIVER Adjektiver kan plasseres foran eller bak et substantiv. Vanligvis plasseres de etter substantivet. Kun i noen få tilfeller kan plassering foran innebære en nyanseforskjell: Bambino povero (Fattig barn). Povero bambino (Stakkars barn). Una donna grande (en voksen kvinne). Una grande donna (en stor/ berømt kvinne). Andre eksempler: Il vino rosso (rødvinen). Un rosso vino (en rødfarge).! BENE, BUONO OG BRAVO Ordet "bene" kan ikke beskrive substantiver, derfor er "bene" ikke et adjektiv. "Bene" kan brukes sammen med et verb (kalles "adverb"): Ho mangiato bene in quella trattoria. (Jeg spiste godt i den trattoriaen). Vi kan ikke si på italiensk: La polenta era "bene". (Maisgrøten var "bra"). men vi kan si: La polenta era buona. (Maisgrøten var god). Når vi sammenligner et verb med bene, bruker vi "meglio": Ho mangiato bene qui ma meglio lì. (Jeg spiste godt her, men bedre der). Sammen med et navnord bruker vi enten "buono/a/i/e" eller "bello/a/i/e" når vi mener "bra": Il pane calabrese è molto buono. (Brød fra Calabria er veldig bra/god). Questa canzone è molto bella. (Denne sangen er veldig bra). Når vi sammenligner et substantiv med "buono", bruker vi "meglio", "migliore/i" eller "più buono": Il pane calabrese è meglio di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det fra Toscana). Il pane calabrese è migliore di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana). Il pane calabrese è più buono di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana). Adjektivet "bravo" betyr ikke "bra" men "flink". Lui è molto bravo. (Han er veldig flink). BUONO, BELLO OG GRANDE "Buono", bello og "grande (*)" forandrer seg når de blir brukt før et substantiv. De mister endelsen før substantiver som starter med konsonant, og de tar aksent før substantiver som Luca F. Usai, ver: ! 6

7 starter med vokal. Eksempler: Un bell albero. (Et pent tre). La gran vittoria. (Den store seieren). I grand'amici. (De gode vennene). * Grande betyr også "eldre": Il mio figlio più grande (Min eldre sønn).! QUINDICESIMA LEZIONE Capisco, finisco e preferisco Noen italienske regelmessige verb slutter på "-ire". Blant disse finnes en del som i presens får "isc" mellom stammen og bøyningene. Et typisk eksempel er verbet "capire" (å forstå): (io) (tu) (lui/lei) (noi) (voi) (loro) Cap isc o Cap isc i Cap isc e Capiamo Capite Cap isc ono Som vi ser, tilføyer vi "isc" mellom stammen "cap" og bøyningen i 1.,2.,3. person entall og i 3. person flertall. Det bør også legges merke til at 1. person entall "capisco" og 3. person flertall "capiscono", uttales med en hard "c" lyd, som tilsvarer k-lyd på norsk. "Capisc-i" og "capisc-e" får en myk c-lyd, den engelske church. Her er det en liste med de mest brukte IRE-verb som bøyes med "isc": - Arrossire = å rødme - Arrugginire = å ruste - Chiarire = synonym for "spiegare" (å forklare) - Colpire = å slå - Costruire = å bygge - Digerire = å fordøye - Dimagrire = å slanke seg - Favorire = å favorisere - Finire = å slutte/ å bli ferdig - Fiorire = å blomstre - Fornire = å ytre - Guarire = å bli bedre (fra en sykdom) - Impazzire = å bli gal - Impedire = å forhindre - Inserire = synonym for "mettere" (å putte) - Preferire = å foretrekke - Proibire = å forby - Pulire = å gjøre rent - Punire = å straffe Luca F. Usai, ver: ! 7

8 - Rapire = å kidnappe - Restituire = å gi tilbake - Scolpire = å hogge ut - Sostituire = å erstatte - Sparire = å forsvinne - Spedire = synonym for "inviare" (å sende) - Tossire = å hoste - Tradire = å forråde - Trasferire = å flytte - Unire = å slå sammen, å forene, å forbinde I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb.! SEDICESIMA LEZIONE Le espressioni di tempo Når vi snakker om tid, kan vi bruke følgende preposisjoner: a, da, di, in, per, tra. "A" brukes når vi leser klokken: Alle (ore) dieci. (Kl. 10). Vi sier også: A mezzogiorno, al tramonto, all'alba. (ved middag, ved solnedgang, ved soloppgang). "A" brukes også i disse uttrykkene: A natale, a pasqua, a capodanno. (til jul, til påske, til nyttår). "DA" brukes for å markere begynnelse av en tidsvarighet: Abito a Torino dal (Jeg har bodd i Torino siden 2003). Ho abitato a Padova dal 1991 al (Jeg bodde i Padova fra 1991 frem til 1995). Ti aspetto dalle (ore) cinque. (Jeg har ventet på deg siden klokken fem). Nota bene: Legg merke til at vi bruker presens (jeg bor) når man på norsk bruker perfektum "jeg har bodd". Perfektum er en tid som på italiensk brukes kun når vi snakker om ting som hører til fortid. "Da" brukes også sammen med "a" for å indikere start (da) og slutt (a) av et tidsrom/periode. Dal '92 al '98 ho studiato medicina a Roma. (Fra 1992 til 1998 studerte jeg medisin i Roma). Nota bene: Formen "da... a..." brukes også når vi snakker om ferdsel mellom to steder: Il treno da Napoli a Roma è in ritardo. (Toget fra Napoli til Roma er forsinket). "Da" brukes også når vi stiller spørsmålet "Hvor lenge?": Da quanto tempo aspetti? (Hvor lenge har du ventet?). "DI" brukes i de følgende uttrykk: Luca F. Usai, ver: ! 8

9 Di sera, di mattina, di pomeriggio, di giorno, di notte. (om/på kvelden, om/på morgenen, om/på ettermiddagen, om/på dagen, om/på natten). Ved årstid bruker vi "in", men vi kan bruke "di" når vi snakker om sommer og vinter (d'estate, d'inverno). Nota bene: Mattina betyr både formiddagen og morgenen. For å si tidlig på dagen eller på/om morgenen kan vi si "di mattina presto". "IN" brukes for å vise til handling som skjer innen en tidsperiode: Ho preparato l'esame in solo due mesi (Jeg hadde kun to måneder på meg til å forberede eksamen). In serata (i løpet av kvelden). In mattinata (i løpet av formiddagen). In nottata (i løpet av natten). In giornata (i løpet av dagen). In inverno/ in estate/ in autunno/ in primavera (i løpet av vinteren,...osv.). I dette siste tilfellet kan vi også bruke "durante": "durante l'inverno". "In" sammen med en artikkel forandrer seg til "ne": Nel (=in+il) 2006 l'italia ha vinto i mondiali di calcio. (I 2006 vant Italia fotball VM). "PER" brukes for å angi tidsvarighet: Ho abitato a Torino per tre anni. (Jeg bodde i Torino i tre år). "Per" kan også utelates: Ti ho aspettato (per) 10 minuti. (Jeg ventet på deg i 10 minutter). "Per" kan også brukes i disse uttrykkene: Per natale, per pasqua, per capodanno. (Til jul, til påske, til nyttårsaften). Uten å forandre betydning kan også preposisjonen "a" brukes i disse tilfellene (A natale, a pasqua...). "TRA" og valgfritt "FRA": Når vi snakker om tid, kan vi bruke enten "tra" eller valgfri "fra" for å mene "om": Arrivo tra dieci minuti. (Jeg er fremme om 10 minutter). Fra due anni mi trasferisco in Italia. (Om to år flytter jeg til Italia). Nota bene: det finnes ingen forskjell mellom "tra" og "fra". Det er valgfritt bruk. ANDRE TIDSUTTRYKK Fa Tidsuttrykket "fa" brukes for å markere en periode bak i tid: Due anni fa sono stato in Puglia. (For to år siden var jeg i Puglia). Nota bene: "fa" tilsvarer "siden" på norsk. Vi bruker derimot ikke "for" på italiensk. Det er feil å si "Per due anni fa..." Prossimo/a/i/e, scorso/a/i/e "Prossimo" betyr "neste", mens "scorso" betyr "forrige". Disse ordene er adjektiver og ikke preposisjoner. På grunn av dette må vi huske å bøye dem i kjønn og tall: Il mese scorso. (forrige måned) La settimana scorsa. (forrige uke) Il prossimo mese. (neste måned) I prossimi anni. (de neste årene) Luca F. Usai, ver: ! 9

10 Durante "Durante" betyr "i løpet av". Ofte kan vi også erstatte "durante" med preposisjonen "in": Durante i mesi estivi leggo molti libri. (I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker). Nei mesi estivi leggo molti libri. (I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker). Dopo, poi "Dopo" kan bety "etterpå", "etter" og "senere". "Poi" betyr både "deretter" og "etterpå": Dopo pranzo bevo un espresso. (Etter å ha spist middag/lunsj, drikker jeg en espresso). Poi ritorno a lavoro. (Deretter kommer jeg tilbake på jobb). Prima "Prima " betyr "før", "istad, isted": Prima è venuto uno dei tuoi amici. (Istad/før kom en av dine venner) Entro "Entro" betyr "innen": Questo progetto deve essere concluso entro stasera. (Dette prosjektet må være klart innen i kveld). Fino (sino) "Fino" eller valgfritt "sino" betyr "til, inntil": C'era la neve fino a ieri. (Det var snø inntil i går). Infine (alla fine) "Infine" eller "alla fine" betyr "endelig, til slutt": Infine abbiamo trovato la strada. (Til slutt fant vi veien). Mentre "Mentre" betyr "mens, imens". Vi bruker ofte preteritum etter "mentre": Sono partito mentre pioveva. (Jeg reiste mens det regnet). NOEN EKSEMPLER PÅ ORD SOM UTTRYKKER TID: - Di mattina / in mattinata (om/på morgen) - Di pomeriggio (om/på ettermiddagen) - Di sera / in serata (om/på kvelden) - Di notte / in nottata (om/på natten) - Di giorno / in giornata (om/på dagen) - Dieci giorni fa (for 10 dager siden). - L'altro ieri (i forgårs) - Ieri (i går) - Oggi (i dag) - Domani (i morgen) - Dopo domani (i overmorgen) - Tra tre giorni (om 3 dager) - In settimana (i løpet av uken) - Questa settimana (denne uken) - La settimana prossima (neste uke = førstkommende uke) - La scorsa settimana (forrige uke) - Due settimane fa (for 2 uker siden) - Tra due settimane (om 2 uker) - D'inverno / in inverno (om/ i løpet av vinteren) - In primavera (om/ i løpet av våren) - D'estate / in estate (om/ i løpet av sommeren) - In autunno (om/ i løpet av høsten) - Lunedì / di lunedì (på mandag) - Martedì / di martedì (på tirsdag) - Mercoledì / di mercoledì (på onsdag) - Giovedì / di giovedì (på torsdag) - Venerdì / di venerdì (på fredag) - Sabato/ di sabato (på lørdag) - Domenica / di domenica (på søndag) Luca F. Usai, ver: ! 10

11 obs: med navn på ukedager kan preposisjonen "di" utelates. I vår nettbutikk finner du «Le preposizioni italiane» med flere oppgaver med fasit.! DICIASETTESIMA LEZIONE Altri verbi irregolari Noen uregelmessige verb bevarer den gamle latinske stammen når de blir bøyd. Her er noen eksempler: - BERE (å drikke) bøyes med den latinske stammen "bev" (bevere på latin): Presente bevo bevi beve beviamo bevete bevono Stare + gerundio sto bevendo stai bevendo sta bevendo stiamo bevendo state bevendo stanno bevendo Passato prossimo ho bevuto hai bevuto ha bevuto abbiamo bevuto avete bevuto hanno bevuto Imperfetto bevevo bevevi beveva bevevamo bevevate bevevano Nota bene: du kan klikke på verbtiden (Presente, Gerundio,...osv) dersom du ikke husker hvordan vi bruker disse verbtidene. - DIRE (å si) bøyes med den latinske stammen "dic" (dicere på latin): Presente dico dici dice diciamo dite dicono Stare + gerundio sto dicendo stai dicendo sta dicendo stiamo dicendo state dicendo stanno dicendo Passato prossimo ho detto hai detto ha detto abbiamo detto avete detto hanno detto Imperfetto dicevo dicevi diceva dicevamo dicevate dicevano Nota bene: bokstaven "c" får en myk lyd med "i" og "e". Luca F. Usai, ver: !

12 - FARE (å gjøre/lage) bøyes med stammen "fac" (facere på latin): Presente faccio fai fa facciamo fate fanno Stare + gerundio sto facendo stai facendo sta facendo stiamo facendo state facendo stanno facendo Passato prossimo ho fatto hai fatto ha fatto abbiamo fatto avete fatto hanno fatto Imperfetto facevo facevi faceva facevamo facevate facevano - TRADURRE (å oversette) bøyes med stammen "traduc" (traducere på latinsk): Presente traduco traduci traduce traduciamo traducete traducono Stare + gerundio sto traducend o stai traducend o sta traducend o stiamo traducendo state traducendo stanno traducendo Passato prossimo ho tradotto hai tradotto ha tradotto abbiamo tradotto avete tradotto hanno tradotto Imperfetto traducevo traducevi traduceva traducevam o traducevat e traducevan o Her er andre ofte brukte uregelmessige verb: - SALIRE (å gå opp), verbet kan også bety "å stige": Presente salgo sali sale saliamo salite salgono Stare + gerundio sto salendo stai salendo sta salendo stiamo salendo state salendo stanno salendo Passato prossimo sono salito/a sei salito/a è salito/a siamo saliti/e siete saliti/e sono saliti/e Imperfetto salivo salivi saliva salivamo salivate salivano Eksempler: Non prendo l'ascensore, salgo le scale. (Jeg tar ikke heisen, jeg går trappen). Giulia sale in macchina. (Giulia setter seg i bilen). Prima di salire sul treno devo comprare il biglietto. (Jeg må kjøpe billetten før jeg stiger på toget). Luca F. Usai, ver: ! 12

13 - USCIRE (å gå ut), verbet kan også bety "å komme ut": Presente esco esci esce usciamo uscite escono Stare + gerundio sto uscendo stai uscendo sta uscendo stiamo uscendo state uscendo stanno uscendo Passato prossimo sono uscito/a sei uscito/a è uscito/a siamo usciti/e siete usciti/e sono usciti/e Imperfetto uscivo uscivi usciva uscivamo uscivate uscivano Eksempler: Usciamo stasera? (Går vi ut i kveld?) Carlo non è qui, è già uscito. (Carlo er ikke her, han har allerede gått). Med "uscire" kan vi lage og bøye verbet "riuscire" (å klare): C'è nebbia, non riesco a vedere la strada! (Det er tåke, jeg klarer ikke å se veien!). Riesci a venire domani? (Klarer du å komme i morgen?). - RIMANERE (å bli igjen, å gjenstå, å bli værende), verbet kan også bety "å forbli" / "å være til overs". Noen ganger kan det bety "å bli, å stå" og erstatte verbet stare: Presente rimango rimani rimane rimaniamo rimanete rimangon o Stare + gerundio Passato prossimo sono rimasto/a sei rimasto/a è rimasto/a siamo rimasti/e siete rimasti/e sono rimasti/e Imperfetto rimanevo rimanevi rimaneva rimanevamo rimanevate rimanevan o Nota bene: det er uten mening å lage formen "stare + gerundium" av "å bli", "å være" og av alle modalverb. Eksempler: Non esco stasera, rimango a casa. (Jeg går ikke ut i kveld, jeg blir hjemme). Vuoi rimanere a mangiare con noi? (Vil du bli og spise med oss?). La torta era buona. È rimasta solo una fetta. (Kaken var god. Det ble kun en skive igjen). Rimani fermo, ti faccio una foto! (Stå stille, jeg tar et bilde av deg). - TENERE (å holde). På samme måte bøyes også "mantenere" (å beholde): Presente tengo tieni tiene teniamo tenete tengono Stare + gerundio sto tenendo stai tenendo sta tenendo stiamo tenendo state tenendo stanno tenendo Luca F. Usai, ver: ! 13

14 Passato prossimo ho tenuto hai tenuto ha tenuto abbiamo tenuto avete tenuto hanno tenuto Imperfetto tenevo tenevi teneva tenevamo tenevate tenevano Eksempler ("tenere" og "mantenere"): Tieni forte! (Hold fast!). Lisa mantiene sempre in ordine i suoi documenti. (Lisa holder alltid orden på sine dokumenter). - SPEGNERE (å slukke, å slå av): Presente spengo spegni spegne spegniamo spegnete spengono Stare + gerundio sto spegnendo stai spegnendo sta spegnendo stiamo spegnendo state spegnendo stanno spegnendo Passato prossimo ho spento hai spento ha spento abbiamo spento avete spento hanno spento Imperfetto spegnevo spegnevi spegneva spegnevamo spegnevate spegnevano Eksempler: Hai spento la luce? (Slo du av lyset?). Sono arrivati i pompieri per spegnere l'incendio. (Brannmennene kom for å slukke brannen). Spengo la TV e arrivo! (Jeg slår av TVen og kommer!). I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb.! DICIOTTESIMA LEZIONE I pronomi diretti e indiretti Pronomener er små ord som brukes for å slippe å måtte gjenta et navn på en person eller en ting vi allerede har snakket om. Vi kan også si at pronomener erstatter det som er "objekt" (eller "emne") i en konversasjon. Eksempel: Incontro sempre Danilo. Oggi lo ho incontrato in piazza. (Jeg møter bestandig Danilo. I dag traff jeg ham på torget). Her er "jeg" subjekt og "Danilo" objekt, eller emnet i setningen (vi forteller om "Danilo"). I dette eksempelet erstatter ordet "lo" (ham) navnet "Danilo", slik at vi unngår å måtte gjenta substantivet flere ganger. DIREKTE PRONOMENER På italiensk bruker vi disse ordene for å erstatte personer, ting eller handlinger: Luca F. Usai, ver: ! 14

15 Lo Li La Le Eksempler: Io prendo il treno = Lo prendo. ("lo" erstatter "il treno"). Maurizio mangia i mandarini = Li mangia. ("li" erstatter "i mandarini"). Noi incontriamo Marta domani = La incontriamo domani. ("la" erstatter "Marta"). Compri tu le pizze? = Le compri tu? ("le" erstatter "le pizze"). Lo, La, Li og Le kalles direkte pronomener, fordi de erstatter det vi snakker om, uten hjelp av andre ord. Nota bene: Direkte pronomener minner om bestemte artikler (leksjon 1), men de må ikke forveksles med dem. Nota bene: Pronomenet "lo" kan også erstatte en hel setning: - Sai dove è il basilico? No, non lo so. - Non so come si chiama l'amico di Valerio = Non lo so. (Det vet jeg ikke). INDIREKTE PRONOMENER De indirekte pronomenene brukes kun for å erstatte en eller flere personer vi snakker om. Disse pronomenene brukes sammen med de verbene som "jobber" sammen med en preposisjon. For eksempel, verbet "å snakke" brukes med en preposisjon. Vi kan ikke si: "Jeg snakker Pål", vi må si: "jeg snakker til Pål". Dette skjer også på italiensk: "(Io) Parlo a Pål". For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at indirekte pronomener brukes sammen med de verbene som tar indirekte objekt, eller enklere, med de verbene som må ha en preposisjon før objektet. Disse er indirekte pronomener: - Lo for å erstatte noe eller noen som er hankjønn entall (på norsk: ham, den, det); - La for å erstatte noe eller noen som er hunkjønn entall (på norsk: henne, den, det); - Li for å erstatte et hankjønn flertall (på norsk: dem); - Le for å erstatte et hunkjønn flertall (på norsk: dem). Gli Gli Le Gli - Gli erstatter "a lui" (til/for ham); - Le erstatter "a lei" (til/for henne); - Gli i flertall erstatter "a loro" (til/for dem). Eksempler: Luca scrive a Marco = Luca scrive a lui = Luca gli scrive. (Luca skriver til ham). Lui racconta a Sofia una favola = Lui racconta a lei una favola = Lui le racconta una favola. (Han forteller henne et eventyr). Piero offre agli amici un caffè = Piero offre a loro un caffè = Piero gli offre un caffè. (Piero spanderer en kaffe på dem). Nota bene: Pronomenet "gli" i flertall betyr "til dem", men kan kun brukes i muntlig språk. Grunnen er veldig enkel. "Gli" kan brukes både for å erstatte "til ham" og "til dem". Dette kan skape misforståelser, som lettere kan avklares mens vi snakker enn mens vi skriver. Når vi skriver foretrekker vi å bruke "loro" istedenfor "gli". Luca F. Usai, ver: ! 15

16 Eksempel: - Muntlig : "Io gli scrivo una lettera" - Skriftlig: "Io scrivo loro una lettera", eller: "Io scrivo una lettera a loro". Verb som kan ta indirekte pronomener: aprire (å åpne), dire (å si), domandare (å spørre), chiedere (å spørre), consigliare (å anbefale), dare (å gi), fare vedere (å vise), insegnare (å lære ut), mostrare (å vise), mandare (å sende), offrire (å tilby), parlare (å snakke), piacere (å behage), portare (å bringe), prestare (å låne ut), preparare (å forberede, å tilberede, å gjøre klar), regalare (å gi bort som gave), scrivere (å skrive), spedire (å sende), spiegare (å forklare), telefonare (å ringe), rispondere (å svare), succedere (å skje), voler bene (å være glad i). Se leksjon 28 for: bastare (å være nok), mancare (å savne), sembrare (å synes), servire (å trenge). Nota bene: Verbet "ascoltare" (å høre på) samt verbet "guardare" (å se på) brukes uten preposisjon og tar vanlige direkte pronomener på italiensk, selv om de på norsk brukes de sammen med preposisjonen "på": - Io ascolto una canzone. = Io la ascolto = jeg hører på den/ på sangen. - Io guardo il quadro. = Io lo guardo = jeg ser på det/ på bildet. Nota bene: Noen verb kan ta både direkte og indirekte pronomen: - Io scrivo una lettera. = Io la scrivo. - Io scrivo una lettera a Liv. = Io le scrivo una lettera. PLASSERING AV PRONOMENER - Både direkte og indirekte pronomener plasseres før verbet når verbet er bøyd: Io prendo il vino. = Io lo prendo. (Jeg tar den).. Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. (Jeg ringer til ham). Nota bene: indirekte pronomener "gli" og "le" kan også erstattes med formene "a lui/lei" og "a loro". Disse formene plasseres etter verbet: Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. = Io telefono a lui - Pronomenene slår seg sammen med verbet, når verbet ikke er bøyd (infinitiv): Prendere il vino. = Prenderlo. (Å ta den).. Telefonare a Carlo. = Telefonargli. (Å ringe til ham)..! Det samme skjer når vi gir en ordre (imperativ): Prendi il vino! = Prendilo! (Ta den!) Telefona a Carlo! = Telefonagli! (Ring til ham!) - Med modalverb kan vi velge plasseringen. Disse to formene er begge riktige: Io devo comprare il vino. = Lo devo comprare. = Devo comprarlo. (Jeg må kjøpe den). Io devo telefonare a Carlo. = Gli devo telefonare. = Devo telefonargli. (Jeg må ringe til ham). - Med perfektum plasseres pronomenene før hjelpeverbet: Io ho comprato il vino. = Lo ho comprato. (Jeg har kjøpt den). Io ho telefonato a Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til ham). Io ho telefonato a Sara. = Le ho telefonato. (Jeg har ringt til henne). Io ho telefonato a Sara e Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til dem). - Med direkte pronomener er vi nødt til å bøye partisippet i forhold til objektets kjønn og tall. Dette gjelder også når vi bruker "å ha" som hjelpeverb: Io ho comprato la pizza. = La ho comprata. (Jeg har kjøpt den). Io ho comprato i gelati. = Li ho comprati. (Jeg har kjøpt dem). Io ho comprato le pizze. = Le ho comprate. (Jeg har kjøpt dem). Luca F. Usai, ver: ! 16

17 SKJEMA MED ALLE PERSONLIGE PRONOMENER ERSTATTER ET SUBJEKT ERSTATTER ET OBJEKT personlig form refleksiv form direkte indirekte før verbet før verbet før verbet før verbet etter verbet io (jeg) mi (meg) mi (meg) mi (-) a me (til/for meg) tu (du) ti (deg) ti (deg) ti (-) a te (til/for deg) lui (han) si (seg) lo (ham, den, det) gli (-) a lui (til/for ham) lei (hun) si (seg) la (henne, den, det) le (-) a lei (til/for henne) noi (vi) ci (oss) ci (oss) ci (-) a noi (til/for oss) voi (dere) vi (dere) vi (dere) vi (-) a voi (til/for dere) loro (de) si (seg) li/le (dem) gli (-) a loro (til/for dem)! For dem som er interessert i grammatikk må vi presisere at både direkte og indirekte pronomener erstatter objektet og må ikke forveksles med den personlige formen som erstatter subjektet i en setning. Refleksive pronomener erstatter et objekt som tilsvarer subjektet i en setning. I vår nettbutikk finner du «I pronomi italiani» med flere oppgaver med fasit.! DICIANNOVESIMA LEZIONE L'imperativo Imperativ er en verbtid som brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring. Imperativet bøyes som presens med unntak for uregelmessige verb og for de verbene som tilhører ARE-gruppen. De verbene som hører til denne gruppen, bøyes med en "-a" i 2. person entall (tu): Her er noen eksempler på imperativ med regelmessige verb: Mangia con noi! (Spis med oss!). Scusa! (Unnskyld!). Guarda! (Se!). Scrivi una lettera! (Skriv et brev!). Leggi l'ultima frase! (Les den siste setningen!). Dormi bene! (Sov godt!) Imperativ kan også oppstå i 1. og 2. person flertall (noi og voi): Andiamo a fare una passeggiata! (La oss gå en tur!) Leggete le istruzioni d'uso! (Les bruksanvisningen!) Nota bene: Vi bruker aldri imperativ sammen med subjektsformene "io, tu, lui...". Det samme gjelder på norsk. BENEKTELSE For å benekte i andre person entall (tu) bruker vi "non" før verbet i infinitiv. Dette gjelder også for Luca F. Usai, ver: ! 17

18 uregelmessige verb: Non fumare! (Ikke røyk!) Non venire da solo! Porta un amico! (Ikke kom alene! Ta med en venn!). MED PRONOMENER Når vi bruker et pronomen sammen med et verb i imperativ, blir pronomenet slått sammen med verbet: Mangialo! (Spis det!). Guardala! (Se på henne!). Scrivigli! (Skriv til ham!). Scusami! (Unnskyld meg!). Når vi benekter, plasserer vi pronomenet på slutten av verbet i infinitiv: Non telefonarle! (Ikke ring til henne!). Non Leggerla! (Ikke les den!). Non aprirli! (Ikke åpne dem!)! Høflig form Høflig form lages på italiensk med 3. person entall "Lei" som kan brukes for å referere til både kvinner og menn. Høflig form kan oversettes med "De, Dem" på norsk. I Italia er dette fortsatt i bruk, men italienere forventer ikke at en turist bruker dem. Kan også erstattes med å bruke "per piacere" (vær så snill). Høflig imperativ tilsvarer konjunktiv på italiensk, og har sine egne bøyninger: ARE-guppen ERE-guppen IRE-guppen -i -a -a Her er noen eksempler: Mangi con noi! (Spis med oss!). Scusi! (Unnskyld!). Guardi! (Se!). Scriva una lettera! (Skriv et brev!). Legga l'ultima frase! (Les den siste setningen!). Dorma bene! (Sov godt!) Når vi bruker et pronomen sammen med imperativ i høflig form, kommer pronomenet før verbet: Lo mangi! (Spis det!). La guardi! (Se på henne!). Gli scriva! (Skriv til ham!). Mi scusi! (Unnskyld meg!). Også når vi benekter, kommer pronomenet før verbet: Non lo mangi! (Ikke spis det!). Non la guardi! (Ikke se på henne!). Non gli scriva! (Ikke skriv til ham!).! UREGELMESSIG IMPERATIV Uregelmessige verb kan ofte ha uregelmessig imperativ. Her er en liste med de meste brukte formene: Med tu-, noi- og voi-form: Luca F. Usai, ver: ! 18

19 La grammatica di Allora.no Avere = abbi, abbiamo, abbiate; Dire = di', diciamo, dite; Essere = sii, siamo, siate; Sapere = sappi, (finnes ikke i 1. og 2. person flertall). Med Lei-form (høflig "De"): Andare = vada; Avere = abbia; Dare = dia; Dire = dica; Essere = sia; Fare = faccia; Sapere = sappia; Stare = stia; Venire = venga. I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb.! VENTESIMA LEZIONE Il futuro e il condizionale Futurum og kondisjonalis er to verbtider som brukes for å uttrykke usikkerhet i fremtid: - Futurum brukes for å uttrykke tvil, usikkerhet i fremtid eller ikke planlagt fremtid. - Kondisjonalis brukes for å uttrykke ønske, tvil og høflighet. Nota bene: Når vi ønsker å snakke om planlagt fremtid, bruker vi presens. Det samme gjelder på norsk. Eksempel: Domani vado a Firenze. (I morgen reiser jeg/ skal jeg til Firenze). Vi kan bruke presens også for noe som er planlagt i en fjern fremtid: Tra venti anni vado in pensione. (Om 20 år går jeg av med pensjon / blir jeg pensjonist). FUTURUM (FUTURO SEMPLICE) For å bøye et verb i futurum tilsetter vi "ER" mellom stammen og bøyningen. IRE-verb tar "IR": ARE ERE IRE +ER +IR +ò +ai +à +emo +ete +anno Eksempler: io parlerò, tu parlerai, lui/lei parlerà, noi parleremo, voi parlerete, loro parleranno. io prenderò, tu prenderai, lui/lei prenderà, noi prenderemo, voi prenderete, loro prenderanno. Luca F. Usai, ver: ! 19

20 La grammatica di Allora.no io dormirò, tu dormirai, lui/lei dormirà, noi dormiremo, voi dormirete, loro dormiranno. Noen ERE-verb tar bare "R" istedenfor "ER" mellom stammen og bøyninger. Dette gjelder for eksempel verbet "vedere" (vedrò, vedrai, vedrà...) og verbet "avere" (avrò, avrai, avrà...). Det samme skjer også med de 4 modale verbene (potrò, dovrò, saprò, vorrò). Nota bene: Volere blir "vorrò, vorrai, vorrà...". Også verbet "andare" tar bare "r": (andrò, andrai, andrà...). Med disse verbene tilsetter vi bøyninger til infinitivsformen etter å ha fjernet "-e" på slutten: Dare = dar+ = darò, darai, darà, daremo, darete, daranno. Dire = dir+ = dirò, dirai, dirà, diremo, direte, diranno. Fare = far+ = farò, farai, farà, faremo, farete, faranno. Stare = star+ = starò, starai, starà, staremo, starete, staranno. Salire = sal+ = salirò, salirai, salirà, saliremo, salirete, saliranno. Verbet "venire" bøyes slik "verrò, verrai, verrà...", mens verbet "essere" blir "sarò, sarai, sarà...". BRUK AV FUTURUM Futurum brukes: 1) For å uttrykke ubestemt/ ikke planlagt fremtid, for eksempel usikkerhet rundt dato/ tidspunkt når noe kommer til å skje: Un giorno visiterò la Nuova Zelanda. (En dag kommer jeg til å besøke New Zealand). Tra qualche mese mangerò le fragole. (Om noen måneder skal jeg spise jordbær). 2) For å uttrykke tvil, usikkerhet: Lei avrà sessant'anni. (Hun kan vel være seksti). Il pacco arriverà domani. (Pakken kommer antageligvis i morgen). 3) For å spå fremtiden: Ti sposerai con un uomo ricco e bello. (Du kommer til å gifte deg med en rik og pen mann). Quando diventerò ricco comprerò una Ferrari. (Når jeg blir rik, skal jeg kjøpe en Ferrari). Nota bene: Også på norsk er det mulig å skille mellom planlagt fremtid med "skal" og ikke planlagt fremtid med bruk av konstruksjonen "kommer til å...": PLANLAGT: Sono lì alle cinque. (Jeg skal være der kl. 5). IKKE PLANLAGT: Sarò lì alle cinque. (Jeg kommer til å være der kl. 5). KONDISJONALIS (CONDIZIONALE PRESENTE) Kondisjonalis på italiensk er bygget opp på samme måte som futurum: ARE ERE IRE +ER +IR +ei +esti +ebbe +emmo +este +ebbero Noen ERE-verb samt "andare" tar kun "R" mellom stammen og bøyninger: Med "dare", "dire", "fare", "stare" og "salire" tilsetter vi bøyninger til infinitivsform uten "e". Verbet "venire" tar "ver" som stammen (verrei, verresti, verrebbe...). Kondisjonalis av hovedverbet brukes ikke så ofte. Bøyningene blir ofte lange, og det er lett å uttale feil. På grunn av dette pleier vi isteden å lage kondisjonalis av modalverb som vi plasserer før hovedverbet i infinitiv. Luca F. Usai, ver: ! 20

21 For eksempel: Istedenfor å si "io partirei per Roma", sier vi ofte: "io vorrei partire per Roma", eller "io dovrei partire per Roma", eller "io potrei partire per Roma". Her er de tre modalverbene vi pleier å bruke for å lage kondisjonalis: VOLERE POTERE DOVERE å ville å kunne å måtte io vorrei potrei dovrei tu vorresti potresti dovresti lui/lei vorrebbe potrebbe dovrebbe noi vorremmo potremmo dovremmo voi vorreste potreste dovreste loro vorrebbero potrebbero dovrebbero Italiensk kondisjonalis tilsvarer ofte 1. kondisjonalis i norsk grammatikk (jeg skulle/ville snakke), eller bruk av verbet å burde. I andre tilfeller oversettes til norsk ved hjelp av disse uttrykkene: - Jeg kan tenke meg... - Jeg kan godt... / Jeg kan vel... / Jeg kan nok... - Jeg vil gjerne... - Det kan skje / Det kan hende at... - Vær snill... / Vennligst... - Jeg ønsker... / Jeg vil gjerne... - Det ville være fint om... For eksempel: Comprerei una macchina nuova. kan oversettes til norsk slik: 1) Jeg vil gjerne kjøpe en ny bil. 2) Jeg kan tenke meg å kjøpe en ny bil. 3) Jeg ønsker å kjøpe en ny bil. 4) Jeg kan godt kjøpe en ny bil. 5) Jeg bør kjøpe en ny bil. (= Dovrei comprare una macchina nuova). BRUK AV KONDISJONALIS Kondisjonalis brukes: 1) For å uttrykke et ønske: Vorrei visitare la Nuova Zelanda. (Jeg ønsker å besøke New Zealand). Mi piacerebbe andare a teatro. (Jeg har lyst til å gå på kino). 2) For å uttrykke tvil (også futurum kan brukes): Lei potrebbe avere sessant'anni. (Hun kan nok være seksti). Il pacco dovrebbe arrivare domani. (Det kan hende at pakken kommer i morgen). 3) For å være høflig og for å anbefale noe: Vorrei un bicchiere d'acqua. (Jeg tar gjerne et glass vann). Potresti chiudere la finestra? (Kan du være så snill å lukke vinduet?). Luca F. Usai, ver: ! 21

22 Dovresti parlare di questo con il tuo capo. (Du bør snakke om dette med sjefen din). PRESENS, FUTURUM OG KONDISJONALIS Både presens, futurum og kondisjonalis kan brukes om noe som skjer/ kan skje i fremtiden. Når noe er sikkert, bruker vi presens, men dersom det er tvil, kan vi bruke både futurum og kondisjonalis. Ved ønske bruker vi kondisjonalis. Se på dette eksemplet: 1) Domani vado al cinema = jeg skal på kino i morgen (sikkert, avtalt og billetten er kjøpt). 2) Domani andrò al cinema = jeg kommer til å gå på kino i morgen (kanskje). 3) Domani vorrei andare al cinema = jeg vil gjerne gå på kino i morgen (jeg ønsker det). I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb.! VENTUNESIMA LEZIONE I principali tempi dei verbi Her har vi oppsummert de mest brukte verbtidene fordelt på tre tidsperioder "nåtid", "fortid" og "fremtid". "NÅTID" - PRESENTE: Presens brukes som på norsk for å beskrive noe som foregår i nåtid: Oggi leggo il libro. (I dag leser jeg boken). Noe som gjentar seg, for eksempel rutiner, vaner, hobby, sport, jobb: Leggo spesso la sera. (Jeg leser/ pleier ofte å lese på/om kvelden). Presens brukes også om ting som med sikkerhet skal skje i fremtid: Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen). - STARE + GERUNDIO: Dette er ikke en verbtid men en konstruksjon vi bruker når vi ønsker å beskrive at man befinner seg midt i en handling, og at handlingen er i gang: Adesso sto leggendo. (Nå holder jeg på med å lese/ Jeg leser akkurat nå). Denne formen, som ikke finnes på norsk, tilsvarer den engelske "Present Continuous (I am doing)", eller den franske ""je suis en train de + infinitiv": I'm reading = Je suis en train de lire = Io sto leggendo - IMPERATIVO: Preteritum brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring: Leggi! (Les!). "FORTID" - PASSATO PROSSIMO (Perfektum): Perfektum brukes for å beskrive handlinger som skjedde i en fjern eller nær fortid: Luca F. Usai, ver: ! 22

23 La grammatica di Allora.no Ho letto quel libro l'anno scorso. (Jeg leste den boken i fjor). Oggi ho letto un libro. (I dag har jeg lest en bok). Denne formen er den som brukes mest på italiensk når vi snakker om ting som skjedde i fortid. - IMPERFETTO:Imperfektum brukes på italiensk kun for å beskrive en situasjon/tilstand, en vane/ rutine eller en handling som gjentok seg i fortid: Leggevo spesso la sera. (Jeg pleide ofte å lese på kvelden). - STARE + GERUNDIO:Denne konstruksjonen, med verbet "Stare" bøyd i preteritum, brukes når vi ønsker å fortelle at en person befant seg midt i en handling: Stavo leggendo un libro. (Jeg holdt på med å lese en bok). Eller på engelsk (Past Continuous): I was reading a book. "FREMTID" - PRESENTE: Når vi ønsker å uttrykke en handling eller en tilstand som med sikkerhet skal skje i fremtiden, bruker vi presens. På norsk kan vi bruke enten presens eller "skal": Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen) = PLANLAGT/SIKKER. Nota bene: det er ikke feil å bruke futurum, men dette innebærer mer usikkerhet: Domani leggerò il libro. (I morgen kommer jeg til å lese boken) = IKKE PLANLAGT/USIKKER. - STARE PER + INFINITO: Konstruksjonen "stare per + infinitiv" brukes for å fortelle om noe som er i ferd med å skje i en forholdsvis nær fremtid: Sto per leggere l'ultima pagina. (Jeg er i ferd med å lese den siste siden). - FUTURO SEMPLICE: Futurum brukes på italiensk kun ved usikkerhet, eller -ikke planlagt fremtid: Un giorno leggerò quel libro. (En dag kommer jeg til å lese den boken) = IKKE PLANLAGT/ USIKKER. - CONDIZIONALE PRESENTE: Kondisjonalis brukes for å uttrykke tvil, ønske eller for å være høflig. Vi lager ofte kondisjonalis ved hjelp av modalverb "volere", "potere" og "dovere". Husk at kondisjonalis oversettes til norsk ved hjelp av forskjellige norske uttrykk: Stasera leggerei un libro. (I kveld kan jeg tenke meg å lese en bok). Dovrei leggere un libro. (Jeg bør lese en bok). Potrei leggere un libro. (Jeg kan godt lese en bok). Vorrei leggere un libro. (Jeg vil gjerne lese en bok). Mi piacerebbe leggere un libro. (Jeg kunne godt tenke meg å lese en bok). I vår nettbutikk finner du «Verbissimo» med bøyning av alle uregelmessige verb. Luca F. Usai, ver: ! 23

24 ! VENTIDUESIMA LEZIONE Le congiunzioni e le preposizioni improprie Konjunksjoner brukes for å sette flere informasjoner sammen i en setning. På italiensk er ord som "og, derfor, men" konjunksjoner. Eksempel: INFORMASJON "A" : "Erik vuole imparare l'italiano". INFORMASJON "B" : "A lui non piace studiare la grammatica". INFORMASJON "A" + INFORMASJON "B" : "Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica". Utfordringen med konjunksjoner er at det finnes mange synonymer, det vil si forskjellige ord som betyr det samme. Velg den konjunksjonen du vil ta i bruk når du snakker italiensk, men lær også å gjenkjenne et synonym. For eksempel disse to setningene betyr det samme: 1) Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica. 2) Erik vuole imparare l'italiano però non gli piace studiare la grammatica. Husk at vi ikke pleier å bruke komma sammen med en konjunksjon. Se her på forskjellen mellom norsk og italiensk: - Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica. - Erik vil lære italiensk, men han liker ikke å lese grammatikken. Når vi snakker eller når vi leser, tar vi en liten pustepause etter en konjunksjon: - Erik vuole imparare l'italiano ma (---pause---) non gli piace studiare la grammatica. Her får du en liste med de mest brukte italienske konjunksjonene: OG e = og ed = foran et ord som begynner med vokal (valgfri) ELLER o = eller oppure = eller o... o... = enten... eller... MEN ma = men però = men tuttavia = men, dog, likevel (litt mer formelt enn "ma"). OGSÅ anche = også Nota bene: "anche" plasseres foran det ordet det refereres til: La cena era buona e anche il posto era bello. (Middagen var god, stedet var også fint). pure = også (brukes mest i sør Italia) Nota bene: vi sier ikke "io anche", vi sier "anche io". Vi plasserer personlig pronomen etter "anche". SOM, AT, LIK che = brukes både for å mene "som" og for å mene "at" come = som, hvordan (tilsvarer "as" på engelsk) quanto, tanto = lik, lik(som) Luca F. Usai, ver: ! 24

25 HVIS se = hvis, om * qualora = hvis, når bare MENS mentre = mens ETTER AT dopo che = etter at DERSOM dersom = se, nel caso che FØR * prima che = før HVERKEN ELLER né... né... = hverken... eller... Nota bene: husk å bruke "non". Merk forskjellen mellom norsk og italiensk: Mia moglie non mangia né il salmone né il merluzzo. (Min kone spiser hverken laks eller torsk). BÅDE OG sia... che... = både... og... sia sia = både... og... (brukes nesten ikke lenger) ENTEN ELLER (o) o = enten eller (o) oppure... = enten eller Nota bene: den første "o" kan utelates. HELLER IKKE neanche = heller ikke, ikke engang Nota bene: husk å bruke "non": "Non ho neanche i soldi per comprare il giornale". (Jeg har heller ikke penger til å kjøpe avisen). SELV OM anche se = selv om * benché = selv om, skjønt * sebbene = selv om, skjønt TIL TROSS FOR * nonostante = til tross for * malgrado = tross DET VIL SI AT questo significa che = det vil si at ovvero = eller også DERFOR perciò = og derfor dunque = og så quindi = og derfor ergo (latinsk) = og derfor Nota bene: "derfor" fungerer som et adverb i den norske grammatikken. HELLER ENN anziché = heller enn anzi = tvertimot NÅR, DA, DEN GANG, IDET quando = når, da allora = den gang, da Luca F. Usai, ver: ! 25

26 quella volta = den gang nel momento in cui = idet FORDI, FOR AT perché = fordi per cui = for at * affinché = for at SIDEN, ETTERSOM da quando = siden siccome = siden, ettersom Nota bene: Siccome brukes ofte foran den første setningen: "Siccome era stanco, è andato a letto". (Siden han var trøtt, gikk han til sengs). dato che = siden, ettersom visto che = siden, ettersom dal momento che = siden, ettersom poiché = siden, ettersom SLIK AT, SÅ AT * in modo che = slik at in maniera che = slik at cosicché = så at così... che = så... at INNTIL fino a quando = inntil, til at finché = inntil, til at fino a che = til at SOM OM * come se = som om FORUTSATT * purché = forutsatt * sempre che = forutsatt * a patto/condizione che = forutsatt UNNTATT tranne che = unntatt salvo se = unntatt MED MINDRE, UTEN AT * a meno che = med mindre * senza che = uten at * Etter disse konjunksjonene bøyer vi verb på en annen måte (modus konjunktiv). Siden konjunktiven er litt vanskelig å bruke, anbefaler vi at du i første omgang ikke bruker disse konjunksjonene. Andre "små ord" som kan være vanskelig å bruke er de vi kan kalle "ikke rene preposisjoner". For dem som er interessert i grammatikk kan vi nevne at det ofte handler om et adverb sammen med en preposisjon. Disse ordene brukes stort sett som på norsk: dentro a/in = inn, inne fuori da = ut, ute sopra di/a = over sotto di/ a = under durante = i løpet av, under prima di = før Luca F. Usai, ver: ! 26

27 dopo di = etterpå davanti a = foran di fronte a = foran dietro a = bak lontano da = fjern, langt fra vicino a = nær, like ved a fianco di /a = ved siden av accanto a = ved siden av nei pressi di = i nærheten av nelle vicinanze di = i nærheten av presso = ved intorno a = rundt, omkring lungo a = langs attraverso = gjennom Nota bene: å gå gjennom = attraversare. Un bambino attraversa la strada. (Et barn krysser gaten). senza di = uten insieme a/con = sammen med oltre a = utover, i tillegg til in aggiunta a = i tillegg til escluso = unntatt tranne = unntatt, foruten entro = innen fino a, sino a = inntil, til contro di = mot (against på engelsk) verso di = mot (towards på engelsk) secondo = i følge / etter dopo di = etter prima di = før invece di = istedenfor Nota bene: "invece" uten preposisjon er et adverb og betyr: derimot, tvertimot, dog! VENTITREESIMA LEZIONE Gli avverbi Et adverb er et ord som forandrer betydning av et verb, et adjektiv eller et annet adverb. Adverbene er ofte vanskelig å huske for en nybegynner. Substantiver, som for eksempel ordet "libro", kan relateres med en ting vi kan visualisere, det samme skjer med et verb som kan knyttes til en handling. Et adverb derimot kan ikke knyttes til en ting eller en handling, og er derfor vanskelig å huske. Et adverb kan kvalifisere et verb: Carla canta bene. I denne setningen er "bene" et adverb, og sier noe om verbet "cantare". Luca F. Usai, ver: ! 27

28 Adverbene kan også brukes til å kvalifisere et adjektiv: La torta al cioccolato è troppo buona! I denne setningen er "troppo" et adverb som refererer til adjektivet "buona". Vi kan også si at adverb fungerer som adjektiver. Mens adjektiver sier noe om et substantiv (La torta è buona. Buona = adjektiv), sier adverb noe om, for eksempel, et verb (Eva parla bene l'italiano. Bene = adverb). Forskjellen mellom et adverb og et adjektiv er at adverbet ikke bøyes i kjønn og tall, mens adjektivet bøyes i kjønn og tall (Il gelato è buono / I gelati sono buoni). Noen ord kan både være adjektiv og adverb. For eksempel ordet "molto": I libri sono molti, le penne sono molte. Her er "molto" et adjektiv og bøyes i forhold til substantivets kjønn og tall (libro, libri). I tuoi libri sono molto interessanti. Her er "molto" et adverb og refererer til adjektivet "interessante". Marta parla molto in italiano. Også her er "molto" et adverb og refererer til verbet "parlare". Et adverb kan også beskrive et annet adverb: Martha parla molto bene l'italiano. Her refererer adverbet "molto" til adverbet "bene". I noen tilfeller må vi skille mellom adverb og adjektiv. For eksempel "buono", som betyr "god, godt", er et adjektiv, mens "bene" som også betyr "godt" er et adverb: La marmellata è buona. (buona = adjektiv) Ho mangiato bene in quel ristorante. (bene = adverb) Det samme skjer når vi oversetter ordet "dårlig": La zuppa è cattiva. (cattiva = adjektiv) Ho mangiato male in quel ristorante. (male = adverb) Nota bene, som adjektiv kan "cattivo/a/i/e" også bety "slem": Lei è cattiva. (Hun er slem). Lui si comporta male. (Han oppfører seg dårlig). Adverb deles inn i flere grupper. Her er de som brukes mest: AVVERBI DI MODO - Måtesadverb Alto = høyt Altrimenti = ellers Anche = også, til og med Appena = så vidt, knapt Apposta = med vilje Assai = meget, tilstrekkelig Basso = lavt Bene = godt, bra Certamente = sikkert Così = slikt, sånt Ecco = her er det Forse = kanskje Forte = sterkt Improvvisamente = plutselig Luca F. Usai, ver: ! 28