Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart.
|
|
- Ingeborg Håland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh. Redaksjonen
2 InNbliKk Nye satellittbilder skal gi oss Værutsikt fra Solen Nye bilder fra Solen vil sette oss i stand til å lage sikrere prognoser for romværet, slik at vi igjen kan sende mennesket langt ut i rommet, til Månen og kanskje helt til Mars. Før det kan ingen astronaut føle seg trygg. De kan risikere å bli truffet av den dødelige strålingen fra et av de mystiske utbruddene på Solen. 34 Av Lone Djernis Olsen. Foto: NASA. Illustrasjoner: Henning Dalhoff
3 Koronamasseutbrudd, CME, fra solatmosfæren sett fra satellitten SOHO. Solen Koronamasseutbrudd (CME) Magnetisk løkke Solstormene er dødelige Solen sender konstant ut en solvind av ladede partikler i rommet. Vanligvis er vi godt vernet av Jordens magnetfelt, men av og til mangedobler et solutbrudd eller et koronamasseutbrudd (CME) den farlige strålingen. Slike voldsomme solstormer kan ta livet av astronauter som er ute på romvandring, samt ødelegge elektriske anlegg i satellitter og til og med på Jorden. Jorden Frontsjokk Magnetfelt
4 Bak STEREO-sondene ser vi et av de første 3D- bildene av Solen. Bildet kan her bare ses i 3D ved bruk av 3D-briller. STEREO ser Solen i 3D STEREO er ikke en, men to sonder. Begge sirkler rundt Solen i samme bane som Jorden. Den ene litt foran Jorden, den andre litt bak. Begge sondene er utstyrt med et kamera som tar bilder av Solen i forskjellige bølgelengder, blant annet i det ekstremt ultrafiolette området, for å fange opp flere av Solens lag. Avstanden gir 3D Avstanden mellom de to sondene gjør det mulig å lage 3D-bilder på samme måte som avstanden mellom våre to øyne lar oss oppfatte verden i 3D. Jorden Solen 1 million C 1,5 millioner C 2, 5 millioner C E n sydende og boblende kule av mange tusen grader varm plasma utgjorde synet som møtte forventningsfulle forskere da sonden STEREO sendte de første 3D-bildene av Solen tilbake til Jorden i begynnelsen av For første gang så man de forskjellige lagene i soloverflaten i stedet for som til nå et flatt todimensjonalt bilde. STEREOs bilder av gigantiske solutbrudd som sender enorme mengder plasma og stråling ut i verdensrommet, har f lere ganger gjort forskerne målløse foran dataskjermene. Men de overførte bildene er ikke bare spektakulære, de er også usedvanlig nyttige fordi de gir forskerne muligheten til å utarbeide enda bedre prognoser for det såkalte romværet som nettopp bestemmes av variasjonene i strålingen og mengden partikler som Solen til enhver tid sender ut. Romværet kan blant annet sette satellitter ut av spill og forårsake strømbrudd. Og i takt med at vårt samfunn i økende grad blir teknologiavhengig, vil romværet få en stigende betydning for vår hverdag her på Jorden. For ikke å snakke om hvilken umåtelig betydning romværet har for dem som lever og arbeider i rommet, nemlig astronautene. Et kraftig solutbrudd under en romvandring utenfor romstasjonens beskyttende skjerming kan bety døden for en astronaut. Derfor er det uhyre viktig at vi bedrer vår evne til å forutsi været i rommet hvis vi ønsker å bevege oss lenger ut i universet, for eksempel til Mars eller tilbake til Månen. Men de nye 3D-bildene tjener til mer enn å gi astronautene lengre tid til å søke dekning. Også forskere som er opptatt av så ulike emner som fusjonsreaktorer, solsystemets dannelse og utbredelsen av svarte hull, ser på Solen for å finne svaret på noen av de største gåtene innen eget fagfelt, og alle har de store forventninger til de nye bildene fra Solen. Tre sonder følger Solens aktivitet NASA-sonden STEREO kan se på Solen med forskjellige bølgelengder. Ved å observere i det ekstreme ultrafiolette området ser STEREO magnetiske strømninger i Solens ytre lag i 3D og kan følge utviklingen i magnetisk aktive områder over lengre tid. Men STEREO-ferden er ikke den eneste som for tiden konsentrerer interessen om Solen. I ti år har den felles europeisk-amerikanske SOHO-sonden kretset rundt Solen og levert uvurderlige mengder banebrytende opplysninger om vår stjerne. SOHO har blant annet medvirket til at det nå er mulig å gi opptil tre dagers varsel før et solutbrudd finner sted. Sonden var opprinnelig beregnet på å skulle virke i tre år, men nå feirer den altså tiårsjubileum i banen rundt Solen. Det betyr at SOHO har fulgt Solen under nesten en hel 11-årig solf lekksyklus, Solens atomsfære 4. des slik STEREO så den. De falske fargene gjengir ulike atmosfæriske lag. 36
5 SOHO har fulgt Solen lengst SOHO har observert CME mange ganger i løpet av sine ti år i rommet. Om bord i sonden er det et eget kamera som stenger for sollyset slik at det mye svakere lyset fra koronaen og koronamasseutbruddet blir synlig i stedet. Da SOHO ble sendt av sted i 1996, var solaktiviteten lav, og det forekom under én CME per dag. Men i da solaktiviteten var på sitt høyeste, var det i snitt flere enn fem koronamasseutbrudd per dag, og de utsendte partiklenes snitthastighet kom opp i nesten to millioner km/t, hvilket er dobbelt så mye som i perioden med lav aktivitet. 15. mai mars 2000 Fire skyer av tykk plasma fra Solens ytterste kromosfære. Hvite områder er Xxoxo varmest. oxo oxo 2. februar januar 2000 fra 1996 med få mørke solf lekker til 2000 da solflekkaktiviteten var på topp, og en av sondens store prestasjoner er en rekke virkelig utrolige bilder av solflekker både på og under Solens overf late. Det nyeste medlemmet av solobservatørfamilien er den internasjonale sonden Hinode, som er japansk og betyr soloppgang. Hinode har spesielt tatt for seg Solens ytterste lag, koronaen, som er vrien å observere fordi den lyser mye svakere enn den bakenforliggende fotosfæren. Sonden har bare kretset rundt Solen i et år, men har alt flere ganger levert utrolige bilder av Solens korona, som har fått forskerne til å sperre øynene opp blant annet små videosekvenser av solutbrudd som har vært på størrelse med Jorden. Felles for de tre romsondene er at de skal skaffe oss mer kunnskap om romværet og dermed sette oss i stand til å forutsi det bedre enn vi kan i dag. Noen av forskerne bak sondene sammenligner derfor sin forskning med det meteorologene drev med i og 1960-årene da man litt etter litt ble i stand til å utarbeide forholdsvis pålitelige værmeldinger. Selv om vi i dag kan forutsi solutbrudd forholdsvis presist, kan vi ennå ikke si noe om solutbruddenes kraft eller hastigheten som solstormen, som følger etter et utbrudd, vil bevege seg med. Romværet styres av Solens luner Det er særlig to fenomener på Solen som bestemmer romværet, nemlig solutbruddene og de såkalte koronamasseutbruddene eller CME. De fysiske mekanismene bak solutbruddene er ennå ikke helt klarlagt, men man vet at solutbruddene oppstår ved en slags sammenfiltringer av Solens magnetfelt, som ofte forekommer i nærheten av solflekkene. Magnetfeltlinjene oppfører seg nesten som strikk: De kan dras og tvinnes inntil en viss grense før de plutselig ryker og på en gang frigir all energien som var lagret i de tvunnede magnetfeltlinjene. Når en av sammenfiltringene av Solens magnetfelt ryker, blir all energien i sammenfiltringen frigitt på en gang, og i løpet av få minutter stiger temperaturen lokalt til f lere millioner grader, og det sendes ut kraftig stråling over hele det elektromagnetiske spekteret fra radiobølger til røntgen- og gammastråler. Under 37
6 Antall utbrudd Grafen viser den 11-årige solsyklusen fra 1996 til Solens korona, her sett fra SOHO, er som et blikkstille hav i slutten av Større solflekkaktivitet ses midtveis i Solflekkmaksimum nærmer seg. Et inferno av solflekker, solutbrudd og CME-er viser seg sent på året i Solens overflate eksploderer hvert 11. år Solutbruddene pleier å oppstå i nærheten av solflekkene og eksploderer med en styrke som kan tilsvare hundre millioner hydrogenbomber, noe som gjør dem til de kraftigste eksplosjonene som finnes i vårt solsystem. Antall solutbrudd varierer i takt med antall solflekker den såkalte 38 solaktiviteten over en syklus på 11 år. Solflekksyklusen henger høyst sannsynlig sammen med ombyttingen av Solens magnetiske poler som skjer hvert 11. år når solaktiviteten har nådd sitt maksimum. Nøyaktig hvordan de to fenomenene har sammenheng med hverandre, er ennå en av Solens dype hemmeligheter. Når det er som flest solflekker, kan det forekomme opptil flere solutbrudd per dag, og når det er færrest solflekker, kan det forekomme et utbrudd per uke. De fleste solutbruddene er forholdsvis små. De store forekommer sjeldnere, men er til gjengjeld dødelige.
7 et koronamasseutbrudd kaster Solen flere milliarder tonn ladede partikler fra koronaen og ut i rommet på bare et par timer. I forveien går det ut en jevn strøm av ladede solpartikler som kalles solvinden, men partikkeltettheten i en CME er langt større, og partiklene går mye raskere enn solvinden. Solutbruddene er fremdeles en gåte Koronamasseutbruddene er en nokså ny oppdagelse. De første ble observert midt i 1970-årene fra den første amerikanske romstasjonen SkyLab. Man vet at de kan forekomme både i forbindelse med solflekkene som pleier å oppstå ved Solens ekvator, men også alene nær polene. Nøyaktig hvordan og hvorfor en CME oppstår, vet man ennå ikke. Solutbruddene har man kjent til siden midten av 1800-tallet, men det finnes ennå forbausende mange uavklarte spørsmål rundt dem: Hva utløser et solutbrudd, og hvordan kan de frigi så mye energi på så kort tid? Spørsmålene har hjemsøkt astronomene helt siden den britiske vitenskapsmannen og politikeren lord Carrington ble den første til å observere et solutbrudd i 1859 mens han talte solflekker. Plutselig så Carrington to meget kraftige lysende områder like ved en stor gruppe solflekker. Han dro f luksens av sted for å finne et vitne, men da han vendte tilbake, var utbruddet over. Selv om Carrington beskriver utbruddet som meget voldsomt, var det han så faktisk bare toppen av isfjellet. Den absolutt største delen av strålingen fra et solutbrudd består av energirike røntgen- og gammastråler, som det menneskelige øye ikke kan se. Synlig lys, som er mye mindre energirikt, utgjør bare en liten del. Derfor har solutbruddene bevart hemmelighetene så lenge. De enorme eksplosjonene foregår for det meste i bølgelengder vi ikke kan se. Vi kan heller ikke bygge teleskoper eller måleinstrumenter på jordoverf laten for å fange dem opp, for jordatmosfæren tillater ikke røntgen- og gammastråler å passere. Vår eneste mulighet til å skaffe oss mer viten om Solens aktiviteter er derfor å observere solutbruddene fra sondene ute i universet. Hinodes bilder overrasker Til nå har man stort sett ment at Solens ytterste lag, koronaen, var et forholdsvis fredelig sted, men bildene fra sonden Hinode viser noe som ligner opprørt hav som av og til spyr ut gigantiske stråler av gass. Koronaen er vanskelig å observere fordi den lyser langt svakere enn den underliggende fotosfæren. Hinode skal undersøke sammenhengen mellom Solens magnetfelter og koronaen. Fysikere vil kopiere Solen på Jorden CME og solutbrudd er ikke bare interessante på grunn av påvirkningen av romværet. De kraftige eksplosjonene på soloverflaten akselererer nemlig partiklene til hastigheter som langt overstiger dem vi klarer å oppnå i partikkelakseleratorer på Jorden. Opptil halvparten av partiklene i et solutbrudd beveger seg med en fart som nærmer seg lyshastigheten. Partikkelfysikerne vil svært gjerne bygge en akselerator som er i stand til noe lignende. Derfor følger de oppmerksomt solutbruddene i håp om å avlure Solen noen av triksene og kopiere dem på
8 1 Solens kjerne 2 Konvektiv sone 3 Fotosfæren All stråling oppstår i Solens kjerne 1 I solkjernen foregår det fusjonsreaksjoner. Den elektromagnetiske energien i kjernen i form av fotoner bruker cirka 1 million år på å forsere strålingssonen. 4 Koronaen 2 Energi overføres i konveksjonsceller i konvektiv sone. 3 Fotosfæren er Solens synlige overflate. Det ujevne utseendet får den fra toppen av hver konveksjonscelle, som fører varm plasma opp fra Solens indre. Jorden. Partikkelfysikerne er ikke den eneste gruppen som jevnlig oppdaterer seg med ny viten om de gåtefulle solutbruddene og hvordan de akselererer partikler til så høye hastigheter. Også mange astronomer som beskjeftiger seg med eksotiske ting som svarte hull og nøytronstjerner, venter spent på opplysninger fra alle sondene som undersøker aktivitetene i Solens ytre lag. Mekanismen som gir partiklene fart i et solutbrudd, kan nemlig være den samme som skyter partikkelstråler ut fra de magnetiserte støvskivene som kretser rundt svarte hull og nøytronstjerner. Fordi Solen er så mye nærmere, fungerer den som et slags naturlig laboratorium der astronomene på nært hold kan lære mer om fenomener som ellers bare foregår mange lysår borte. Romværet truer vår teknologi Både CME og solutbrudd gir regelmessige forstyrrelser på jorden. Store solutbrudd fører til røntgenstråling, dette øker ioniseringen i Jordens ytre atmosfære, noe som forstyrrer alle typer radiosamband. Koronamasseutbruddene gir geomagnetiske stormer i jordatmosfæren, dette skaper vakkert nordlys, men forårsaker også strømsvikt og skader på de små elekt- 4 Solatmosfærens ytterste lag er koronaen. Der går atmosfæren over i solvinden, en strøm av ladede partikler som forlater Solen og styrer romværet. Solen slår knute på seg selv Magnetfeltene strekkes og vikles inn i hverandre fordi de forskjellige delene av den konvektive sonen roterer raskere ved ekvator enn ved Solens poler. Feltenes knuter bryter gjennom fotosfæren og kan ses som solflekker og magnetiske løkker på Solens overflate. Solens nordpol Magnetiske feltlinjer Magnetfeltlinjene blir strukket av rotasjonen Linjene tar seg selv igjen og danner løkker Solens sydpol Solens største gåte nærmer seg en løsning Solen skjuler mange hemmeligheter, både i de ytre lagene der CME og solutbruddene opptrer, og i kjernen der hele Solens energi blir til som følge av en sammensmeltning av hydrogen og helium. Et av SOHOs instrumenter er i løpet av de ti årene sonden har observert Solen, kommet noe nærmere løsningen av en av solkjernens gåter. Det dreier seg om ørsmå bølger på Solens overflate, som kan fortelle noe om hvor raskt kjernen roterer. Ved å holde øye med disse småbølgene er forskerne bak SOHO kommet frem til at Solens kjerne roterer raskere enn resten av Solen. Den 40 raskere rotasjonen kan ha oppstått så tidlig som da solsystemet ble til, og derfor er den viktig for å kunne forstå hva som førte til at alle planetene ble dannet, og følgelig også til at menneskenes liv kunne oppstå. Ved å granske data fra SOHO har man også fått en tanke om at CME kan være nær knyttet til ombyttingen av Solens magnetiske nord- og sydpol, som finner sted hvert 11. år etter at solaktiviteten har nådd sitt høydepunkt. Hver gang en CME sender ladede partikler ut i rommet, fører nemlig disse en liten del av Solens magnetfelt med seg. Etter 11 år med over tusen masseutbrudd av små biter av det gamle magnetfeltet er Solen klar til å få et nytt magnetfelt med omvendt polaritet. Ennå er det bare en teori, og det må forskes enda en god del mer før den eventuelt kan bekreftes. Men om så skjer, vil et av naturvitenskapens store mysterier være et skritt nærmere en løsning. Mekanismen bak Solens magnetiske syklus var nemlig inkludert i listen over de 125 store, uoppklarte naturvitenskapelige spørsmålene som vitenskapstidsskriftet Science kunngjorde i 2005 i forbindelse med feiringen av sitt 125-årsjubileum.
9 riske kretsene i satellittenes elektroniske utstyr. De varmer til og med opp forskjellige deler av Jordens ytre atmosfære slik at den utvider seg. Dette er noe som kan gi katastrofale følger for satellittene, for hvis luftmotstanden i banehøyden plutselig er større enn beregnet, vil de miste fart, tape høyde og til slutt brenne opp i atmosfæren. Men ikke bare teknologien lider under dårlig romvær. De svært energirike partiklene som følger etter CME og solutbrudd, kan også forårsake skader på mennesker, spesielt astronauter og passasjerer i høytgående rutefly, som ikke er optimalt beskyttet av atmosfæren og Jordens magnetfelt. Derfor blir rutefly som vanligvis følger en korridor over Jordens poler, dirigert om til lavere breddegradder når solstormene raser. I takt med at vårt samfunn blir stadig mer avhengig av satellitter og annet elektronisk utstyr, blir vi selv også stadig mer sårbare overfor Solens luner og særegenheter. Romskip må ha eget magnetfelt Småproblemene som romværet utløser her på Jorden, er for ingenting å regne mot den totale makten været har utenfor Jordens vernende atmosfære og magnetfelt. I fremtiden trenger vi mer enn bare flaks hvis vi vil beskytte astronautene mot stråling på lange fremtidige ferder i solsystemet. Både den internasjonale romstasjonen og romfergene er i dag skjermet av tykke metallskjold, men det trengs store og dyre raketter og store mengder drivstoff for å sende de tunge verneskjoldene opp i rommet og frakte dem helt til Månen eller til Mars. For å løse problemet har en gruppe britiske forskere latt seg inspirere av naturen og kanskje litt av Star Trek. Deres idé går ut på å kapsle inn fremtidens romskip i et magnetfelt som det vi har på Jorden. Det vil bøye unna de farlige solvindpartiklene. Det vil ikke veie så mye som dagens verneskjold, og vil derfor være langt rimeligere å skyte ut i rommet. Men det er ikke så helt enkelt å skape og kontrollere sitt eget transportable magnetfelt. Derfor har de britiske forskerne slått seg sammen med kolleger som jobber med fusjonsreaktorer og er eksperter på å styre magnetfelter. Sammen håper de å pønske ut noe som kan beskytte fremtidens astronauter som begir seg på vei utover i solsystemet. Finn mer om emnet på Et hell at ingen døde på måneferdene Da månelandingene fant sted i og 1970-årene, kjente man ikke til den faren som CME og solutbrudd utgjorde for de i alt 12 astronautene som intetanende hoppet rundt på Månen den gangen. Derfor var det bare ren flaks at besetningen på Apollo 16 nettopp var reist hjem til Jorden, og at Apollo 17, den sjette og siste bemannede måneferden i Apollo-prosjektet, ennå ikke var skutt opp da det største solutbruddet man har observert til nå, fant sted i august I dag er astronautene temmelig sikre om bord på den internasjonale romstasjonen, som befinner seg innenfor Jordens trygge magnetfelt. Men man holder likevel øye med Solen før astronautene sendes ut av romstasjonen for å utføre oppgaver, slik at de ikke risikerer å bli utsatt for farlig stråling i for store mengder. Strålingssyke etter bare små stråledoser fører til oppkast og utmattelse og tap av evnen til å arbeide. Er strålingen liten, kan kroppen klare å hente seg inn igjen. Men blir man utsatt for en solstorm etter et solutbrudd eller CME, vil så mange av kroppens celler dø på en gang at organismen ikke klarer å gjenskape dem, og man vil avgå ved døden i løpet av et par måneder. Astronautens romdrakt beskytter ikke mot den farlige solstrålingen.
Sola og solstormer. Klasseromressurs for skoleelever
Sola og solstormer Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten finner dere informasjon om sola og stråling som oppstår på grunn av solstormer. I de påfølgende aktivitetene
DetaljerSunspotter. Klasseromressurs for skoleelever
Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs
ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer
DetaljerStråling fra rommet. 10. November 2006
Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerStjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?
Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerNordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS
Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerObservasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole -et unikt fingeravtrykk for en eksoplanet- Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 80 min Erfare at hvitt lys består av mange farger Lære
DetaljerStråling - Nordlys. 10. November 2006
Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
DetaljerSpektroskopi. Veiledning for lærere
Spektroskopi Veiledning for lærere Kort om aktiviteten I romkofferten finner dere to typer spektroskoper. Denne ressursen hjelper elevene til å forstå hva som skjer med lyset når vi ser på det gjennom
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis
DetaljerEn reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd
DetaljerSupernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015
Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert
DetaljerReferat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012
Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.
DetaljerEn Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet
En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet Prosjektarbeid for barnehage Verdensrommet i barnehagen Hva er et romskip? Hvor kan vi reise? La oss se om vi kan finne det ut. De fleste av oss har
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerOppgaver med fasit for AST1010 våren 2004
Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan
DetaljerKOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.
9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens
DetaljerJorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.
"Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.
DetaljerKolonisering av andre planeter
Kolonisering av andre planeter Klasseromressurs for grunnskole Kort om aktiviteten Menneskene har alltid drømt om å reise blant stjernene, og etter hvert har man forestilt seg å bosette seg på fjerne himmellegemer.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerVi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker
Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene
Detaljer1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se
Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerKan vi høre verdensrommet?
Kan vi høre verdensrommet? Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten Lyder er kanskje ikke det første vi tenker på når det skal handle om verdensrommet, men dette er virkelig et tema hvor det er
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.
Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere
DetaljerSola er ei stjerne. Prosjektarbeid for barnehage
Sola er ei stjerne Prosjektarbeid for barnehage Introduksjon Kan vi reise til sola? I virkeligheten ville vi smelta og fordampa lenge før vi kom fram, men skal vi lage slike bagateller stoppe oss? Tenk
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerKjenn på gravitasjonskraften
Kjenn på gravitasjonskraften Klasseromressurs for grunnskolen Kort om aktiviteten I denne aktiviteten lærer elevene om gravitasjonskraften og hvilke krefter som virker på alt i universet. Vi prøver å svare
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 1 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
Detaljer1 Vår stjerne - Solen
Innhold 1 VÅR STJERNE - SOLEN... 1 1.1 LUMINOSITET, ENERGIFLUKS, OVERFLATETEMPERATUREN OG SORT LEGEME... 2 1.2 ENERGIPRODUKSJONEN I KJERNEN AV SOLA - HYDROGENBRENNING... 3 1.3 EN TEORETISK MODELL AV SOLEN...
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
Detaljer"Vår strålende verden"
TEMAHEFTE OM NORDLYS laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Et stort nordlysutbrudd setter fantasien i sving. Dette himmellyset har inspirert kunstnere gjennom generasjoner
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole Elevaktiviteter Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 1-2 timer Elevene skal planlegge eksperimenter, svare på spørsmål inkludert gjenkjennelse og kontroll av variabler
DetaljerVår unike jordklode klasse 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som
Detaljerastronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT
TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv
DetaljerTeksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.
Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». ruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme Beskjeder Gruppe undervisningen er flyttet. Nye rom er: Onsdag: Kjemibygningen seminarrom Berzelius. Fredag: Fysikkbygningen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerLast ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Verdensrommet Last ned ISBN: 9788293321736 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse:26.28 Mb I tusenvis av år har vi kikket opp mot himmelen og undret oss over hva som finnes der ute. I denne
DetaljerLast ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Verdensrommet Last ned ISBN: 9788293321736 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse: 23.18 Mb I tusenvis av år har vi kikket opp mot himmelen og undret oss over hva som finnes der ute. I denne
DetaljerEn reise i solsystemet
En reise i solsystemet Klasseromressurs for skoleelever på småtrinn Kort om aktiviteten Solsystemet er et fascinerende sted. Ta elevene med på en spennende reise til de viktigste delene av vårt galaktiske
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerMelkeveien sett fra jorda
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerInnhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien
10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
DetaljerBreinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS
Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på
DetaljerNewton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20
Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
Detaljer