Klart for ny stor novemberutstilling på Soli Brug

Transkript

1 Klart for ny stor novemberutstilling på Soli Brug Åpning 21. november kl Kunstnerne er tilstede Frank Brunner MALERI OG GRAFIKK Johan-Fredrik Arntzen SKULPTUR OG RELIEFF Åke Berg MALERI OG GRAFIKK Ronny Bank MALERI OG GRAFIKK Joe Wilson SKULPTUR Varer til og med 06. des. Åpent alle dager kl

2 Frank Brunner Lys og skygge Frank Brunner (f. 1971, Kristiansand) er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo, Ilija Repin-akademiet i St. Petersburg, Russland, og Yale University hvor han tok sin mastergrad i Brunner hadde sin første separatutstilling på Stenersenmuseet i Siden har han stilt ut fast ved Galleri Haaken i Oslo. Brunner har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, blant annet ved Galerie Zidoun i Paris, Høvikodden kunstsenter, Haugar Vestfold kunstmuseum i Tønsberg, Drammen kunstmuseum, Cynthia Broan Gallery i New York, Sørlandets kunstmuseum og Stiftung Stadtmuseum Berlin. Han har fast gallerist i New York og faste avtaler med gallerier i Luxemburg og Frankrike. Han spås en lysende karriere og flere mener et betydelig internasjonalt gjennombrudd står for døren. For meg er kunst intensitet. En sterk følelse av å være til. Jeg var år da jeg startet å male sammen med en kamerat. Etter at faren hans døde inviterte han meg hjem til seg og introduserte meg for kunst og litteratur. Sammen begynte vi å male ulike versjoner av Rene Magritts malerier. Da jeg var 14 år, fikk jeg mitt første staffeli, og fortsatte med ulike parafraser fra kunsthistorien. Senere var det spesielt Diego Velazquez, som var det store forbildet. Helt frem til jeg var 20 år, var jeg fast bestemt på å fullføre en akademisk grad på Blindern, i sosialøkonomi, som jeg raskt byttet ut med kunsthistorie. Frank Brunner maler ofte i store formater. Motivene har gjerne noe tvetydig over seg, det figurativt håndfaste får følge av en mer abstrakt følelse eller stemning. Betrakteren blir tatt med inn i en verden der man selv må fullføre historien. Kunstneren gir antydninger, at noen er på vei et sted. En stige satt opp mot et tak, kofferter plassert på perrongen eller trapper som fører mennesker inn og ut av hus eller ned i en Subway i New York. De store tingene i livet er alltid de små tingene. Det er veldig enkelt og samtidig så uendelig komplisert.

3 Johan-Fredrik Arntzen Kaos og helhet Johan-Fredrik Arntzen (f. 1945, Senja) er utdannet ved Statens Lærerhøgskole i forming, Blaker og har diplomeksamen fra Høgskolen for design og kunsthåndverk Bergen. Arntzen har verksted og et lite galleri på Bærums Verk. Arntzens kunst er viet menneskets reise mellom kaos og helhet. Det er kunstnerens tema og hans inspirasjon. Han sier selv det er et så omfattende område at man burde leve flere liv for å få sagt nok om denne reisen. Han mener kunstens oppgave er å si noe om det usynlige ved tilværelsen, det som ikke ligger åpent, men som til vanlig er skjult for mennesket. Det som er åpent tilgjengelig kan de fleste se eller erfare. Det som er skjult i mennesket eller utenfor mennesket - det transendente - er for Arntzen det viktigste ved livet. Han gjør også den erfaring at jo mer han bruker bevisstheten, jo mer sørger det ubevisste for å få delta i de ferdige arbeidene. Denne reisen er i seg selv en drivkraft. Båten er et hovedsymbol i Arntzens kunst. Den har lagt ut på en endeløs reise. Arbeidene bærer et arketypisk språk og av den grunn blir skulpturene tidløse. Han oppfatter det han gjør som rein natur, fordi uttrykket hans ikke er spekulativt. Han skisser ikke før han starter på et nytt arbeidet. Det skulpturelle uttrykket utvikles mens verktøyet jobber. Arntzen arbeider mest av alt i tremateriale, og da starter han i rått, nyfelt tre. Helst bjørk eller osp. Med motorsag gjør han den første grovbearbeidingen før formene tørkes. Noen ganger legges de direkte på en varmeovn eller plassert i verkstedet for tørking i et par år. Selv om tre er hans hovedmateriale blir skulpturene alltid malt. Arntzen er ikke opptatt av å vise materialet, derfor maler han noen ganger dekkende, andre ganger vises en blanding av farger og tremateriale. Det er uttrykket som bestemmer. Kunstneren, som får boltre seg i hele det store Stabburet på Soli Brug, er et oppkomme av ideer, alltid på søken etter hvor veien går videre.

4 Åke Berg Naturdialog Åke Berg (f. 1946, Larvik) er utdannet ved SHKS ved bl.a. Egil Weiglin og Hans Normann Dahl. Senere har han tatt tilleggsutdannelse ved SHKS og Akademiet med Dag Hofseth og Svein Johansen som lærere. Bak seg har han også et atelieropphold på Cité International des Arts, Paris Han har vært utstiller ved The Northern Sea Route User Conference, Fr. Nansens Institutt, Oslo, invitert som utstiller til Norway Day Festival i San Francisco og vært Festspillutstiller i Elverum. Han har vært lærer ved den nordiske Malerskole i Frankrike, og ved et utall malerkurs i inn-og utland. Åke Berg befester stadig sin posisjon som en solid maler og grafiker med stor publikumsappell. De siste årene har han vist en slående evne til videre utvikling, og det er derfor alltid en glede å se nye arbeider fra hans hånd. Berg er en kunstner som henter inspirasjon fra mange steder, men i arbeidene sine vender han gjerne tilbake til sitt hjemlige Vestfold, og særlig kjent er han blitt for sine skildringer av kystlandskapet i dette fylket. Menneskene i Åke Bergs bilder har noen ganger ikke kommet, eller de har akkurat gått. Men det er alltid spor av mennesker og en historie: Stien, en enslig gjerdestolpe, noen steiner en ukjent har lagt i en haug eller noen redskaper som er lagt igjen. Åke Berg liker ærlige bilder, uten å dyrke idyllen i form av koselige hus med karnappvinduer. Landskapene og formene er mitt påskudd til å lage bilder, når fargene klinger og blir lyrikk, nærmer jeg meg målet. Som kunstner lever du i en stille storm med bildene dine. Noen ganger skjer det noe intenst innimellom alt det andre jeg gjør, jeg greier å bygge opp energien og det smeller til. Dette er belønningen for hele arbeidet, noe du ikke helt kan sette ord på. For hvor lite må du gjøre for at bildet skal virke og bli rikt? Kysten er viktig for meg; der fjell, luft og vann møtes, totalt strippet og bart. Det er ingenting annet enn lyset og disse elementene, preget av en istid for år siden. Formene er som skulpturer.

5 Ronny Bank Ungdommens øyeblikk Ronny Bank (f. 1971, Larvik), med kunstnernavnet Bank!, er utdannet ved Westerdals reklameskole og Birmingham Institute of Art and Design. Han er delvis selvlært som maler, og har arbeidet med kunst på heltid siden 2005 med maleri og grafikk. Motivene hans har de siste årene stort sett tatt for seg barndommens minner via tegneserienes verden. Han betegnes som en popmodernistisk kunstner med Andy Warhol, Roy Lichtenstein, Per Kleiva og andre popartkunstnere som sine inspirasjonskilder. Han jobber i en stilren linje med akryl som medium, noe som passer kunstnerens særegne uttrykk enten han jobber med portrett, akt, landskapsmotiver eller mer tegneseriebaserte motiver. Bank søker å formidle sine budskap gjennom forenklede bilder av virkeligheten, og ønsker å gi betrakteren en positiv monoton opplevelse av dette. Bildene hans er lekne, fargerike, fylt med livserfaring men også ganske urealistiske. De inneholder ofte referanser til populærkulturen, og vi møter stadig velkjente figurer og motiver fra massemedia. Arbeidene bærer alltid den karakteristiske signaturen, utropstegnet (!). Bank har fått oppmerksomhet for ulike kunstrelaterte stunt; som bruk av «mordersperm» i 2007 og Idol-avstemning for å få plass på Saatchis galleri i London i Bank var prosjektmedarbeider for kunstprosjektet Kunst rett vest i Bank har en lang rekke utstillinger bak seg ved bl.a. Galleri Secher & Scott i København, Galleri Athene, Gulden Kunstverk, Arena Vestfossen og ved Nasjonalgalleriet i Bulgaria. Han er innkjøpt av en rekke selskaper og offentlige institusjoner, bl.a. NRK, Riksrevisjonen, Drammen Kommune og Den Norske Ambassaden. Han har også utført flere utsmykningsoppdrag ved bl.a. Den Norske Opera, NAV og Drammen kommune. Hva jeg leker med, som billedkunstner, er mine egne litt nerdete minner fra en svunnet barndom. Tegneserienes verden ga meg noen av mine aller beste øyeblikk, i det jeg gikk gjennom barndommen og all dens uskyldige nysgjerrighet. Senere gjennom ungdomstiden med begjæret for fart, action, sex og spenning - all den naturlige galskap som venter deg i de årene av livet ditt. Tegneserienes verden ga meg alt dette, og mye mer!

6 Joe Wilson Høydeskrekk Joe Wilson (f. 1940, Salt Lake City) har utviklet sin egen sans og evne til å lage menneskelige skulpturer i keramikk. Figurene blir svært personlige, med både sårbarhet og humor. Han modellerer hver skulptur individuelt med grov engelsk steingodsleire kalt "Krank". Skulpturene brennes to ganger, første gang på 960 grader. Så påføres jernoksid som vaskes bort for å fremheve detaljer og gi farge. Deretter brennes objektet en gang til, på 1250 grader. Steingods brent på så høy temperatur blir hard som stein og tåler minusgrader. Wilson bruker også av og til en blå glasur. Den inneholder koboltoksid og er hans egen formel. Øynene, som er håndlaget av tre lag porselen, er svært viktig for å skape liv i hver skulptur. Publikum ser seg selv i figurene til Wilson, og mange får svært så personlige forhold til hans arbeider. Joe Wilsons norske mor var billedkunstner og bodde flere steder i Østfold. Hun flyttet til USA i Joe vokste opp i delstaten Idaho og fikk sin utdannelse i det Amerikanske forsvaret. Først i 1966 kom han til Norge og fikk møte sin bestemor og tante. På samme tur traff han Mossejenta Berit som ble med til USA og Tyskland, hvor paret stiftet famille. I 1983 flyttet de til Norge og slo seg ned i Moss. Joe var sosialsjef i kommunen fra 1988 til 1993 og jobbet senere innenfor rusomsorg ved blant annet Origosenteret i Svinndal. Opp gjennom livet har Wilson drevet med treskjæring, modellering i lær og blyglass. Lenge hadde han også en drøm å lage og selge keramikk. Først da han nærmet seg pensjonsalderen kom han skikkelig i gang. På kort tid har han blitt godt etablert som keramisk skulptør, inspirert av Finn Hald som i en kort periode var hans mentor og veileder. Joes bestefar var skomakermester med eget verksted og butikk i Sarpsborg sentrum, og senere i Moss. Han døde tidlig og ble aldri kjent med sitt Amerikanske datterbarn. Wilson mener å ha arvet bestefarens kjærlighet for kunst og håndverk. Fortsatt har han stor glede av å bruke bestefarens gamle og slitte verktøy! Joe sier at det er som om han kjenner bestefarens sterke energi og spirit! Han mener den samme gode energien legges inn i hver skulptur han lager!

7 . Velkommen til åpningen lørdag 21. november kl Vennlig hilsen Ole Dørje Soli Brug, tidligere Nord-Europas største sagbruk, ca. 50 min. syd for Oslo. E6, avkjøring nr. 9 (grense Sarpsborg/Råde). Tlf /