Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested Oslofjordmuseet, Vollen Møtedato Tid 15:00 Program: Kl Buss fra Galleriet til Vollen (plattform 25) Kl Omvisning på Oslofjorden kystkultursenter Kl Gruppemøter (smørbrød og kaffe) Kl HU-møte starter 15 min innledning fra Tron Wigeland Nilsen Orientering v/bo Anders Sundstedt om Akershus teater og jubileumsforestillingen «Nasjonen» Kl Enkel bespisning (pizza) etter møtet. Buss tilbake (3 og 33 min over hver hele time)

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 29/13 Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) - årsmelding /13 Akershus Barne- og Ungdomsråd - årsmelding /13 Henie Onstad Kunstsenter - årsmelding /13 Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon - årsmelding /13 Akershus Kunstsenter - årsmelding /13 Tannhelse årsmelding 35/13 Strategi- og handlingsplan for kultur og næring 36/13 Evalueringsrapport av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan 37/13 Fordeling av spillemidler til kulturarenaer i Akershus /13 Videreføring av ny tilskuddsordning til livssynsnøytrale seremonirom i Akershus, samt justering av retningslinjene for ordningen. 39/13 Orientering om arbeidet med Sykkelstrategi i Akershus - bra for syklister - bra for samfunnet 40/13 Nes arena - Friidrett- og flerbrukshall i Nes kommune - Eventuelt fylkeskommunalt tilskudd 41/13 Deltakelse i WHOs Regions for Health network 42/13 Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, nærings- og samfunnsutvikling Eventuelt

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /957-1 Saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) - årsmelding 2012 Innstilling Saken tas til orientering Saksutredning FFO-Akershus er en paraplyorganisasjon for ca. 55 pasientorganisasjoner med i overkant av medlemmer. Styret har avholdt 7 styremøter og ett styreseminar i perioden. Ett av utvalgene er «Utvalget for ung, oppvekst og utdanning», som har jobbet med å kartlegge hvor mange unge som er på sykehjem. I tillegg har de rettet oppmerksomheten mot kommunens håndtering av utfordringene med elever som har plass på skolefritidsordningene etter 4. klasse. «Transportutvalget» har hatt fokus på p-plasser, taxi for rullestolbrukere og TT-tjeneste. FFO har i perioden hatt mange kurs og spørsmål i forbindelse NAV. De har også gjennomført NAV-studiering ved lokale NAV-kontorer. Mange har hatt arbeidstrening fra arbeidsmarkedsbedriftene Nitor og Norasonde i løpet av året. De fleste har arbeidet i små stillinger og mange av disse er nå i fast arbeid andre steder. NAV har mange forespørsler om arbeidstrening og dette samarbeidet er en ubetinget suksess. FFO-Akershus er lokalisert i Lørenskog i Solheimsveien 62. Dette er lokaler som de drifter som et servicekontor for organisasjonene. Inneværende år har de også utvidet samhandlingen med flere nye leietakere (pasientorganisasjoner). Mange av disse er små og det er derfor hensiktsmessog at FFO Akershus kan yte service og kontorutleie til disse. Oslo Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg: 1 FFO - årsmelding 2012 Tron Bamrud fylkesrådmann

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) - årsmelding 2012 Innstilling Saken tas til orientering Saksutredning ABUR er et samarbeidsorgan for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. Styrearbeidet er nå vesentlig e-postorganisert, men de har fire fysiske samlinger i tillegg. De er pådrivere i arbeidet med å finne gode retningslinjer for tilskudd som er rettferdige, lite byråkratiske og samtidig kontrollerbare. ABUR samarbeider med de andre fylkene gjennom BUR-au (Barne- og Ungdomsrådenes arbeidsutvalg). Dette skjer gjennom felles kurs og konferanser. Burene er knyttet opp mot Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU). I 2012 var ABUR vertskap for storsamlingen på Gardermoen. Disse samlingene er avgjørende for å få et nasjonalt blikk på virksomheten. Det viser seg at Akershus Barne- og Ungdomsråd, er meget veldrevet i så måte. Ungdommens Kulturleir drives i regi av ABUR. I 2012 var det for 17. gang. Dette må sies å være en forutsigbar og vellykket leir for ungdom. Ungdom mellom 13 og 17 år får her mulighet til å perfeksjonere og utfolde seg innenfor et selvvalgt kunstområde. Til slutt må nevnes at ABUR har drevet et stort arbeid med fornyelse av nettsidene, som snart er helt ferdigstilt. Dette er et arbeid som også mange andre ungdomsorganisasjoner har prioritert. Saksbehandler: Janne Lundgren Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Akershus Barne- og Ungdomsråd - årsmelding ABUR regnskap 2012

24 Årsmelding Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) 25. april april 2013

25 Innhold 3 ABURs medlemsorganisasjoner 3 ABURs observatørorganisasjoner 4 ABURs tillitsvalgte i perioden 4 Drift 5 Styrearbeid 5 ABURs årsmøte Samarbeidsprosjekter og partnere 5 Møteplasser for frivillige organisasjoner 6 Annet samarbeid med fylkeskommunen 7 Ungdommens Kulturleir (UKL) 8 Nettversamarbeidet mellom barne- og ungdomsrådene (BURene) i Norge og LNU 9 Representasjon, deltagelse og organisasjonsutvikling 9 Informasjonsarbeid 2

26 ABURs medlemsorganisasjoner 4H Akershus og Oslo ACTA Barn og Unge i Normisjon - Region Øst Akershus Bygdeungdomslag Akershus Fremskrittspartis Ungdom Akershus Kristelig Folkepartis Ungdom Akershus Natur og Ungdom Akershus Røde Kors Ungdom Akershus Senterungdom Akershus Sjakkrets Ungdom Akershus Sosialistisk Ungdom Akershus Ungdom mot EU Akershus Unge Høyre Akershus Unge Venstre Asker og Bærum krets av Norges KFUK-KFUM Asker og Bærum krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund AUF i Akershus Bygdelagssamskipnaden CISV Oslo og Akershus Den Evangelisk Lutherske Frikirke FRIBU Den Norske Turistforening Oslo og Omegn Det Norske Misjonsselskap barne- og ungdomsorganisasjon NMS U - Oslo/Borg Follo krets av Norges Speiderforbund Framfylkingen i Akershus Frelsesarmeens Barn og Unge Akershus JUBA Oslo og Akershus krets Kristen Idrettskontakt Akershus Laget - Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Region Øst Miljøagentene i Akershus Norges Jeger og Fiskeforbund Akershus Norges Livredningsselskap: Romerike krets, Sjøstjerna Svømme- og Livredningsklubb og Vestby Svømme- og Livredningsklubb Norges Unge Katolikker - Distrikt Øst Norsk Folkehjelp Region Øst Norsk Luthersk Misjonssamband Region Øst Oslo, Akershus og Østfold krets av Juvente Oslo krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Oslo og Akershus krets av Norges KFUK-KFUM Oslo og Akershus Søndagsskolekrets Romerike krets av Norges KFUK-KFUM-speidere Romerike krets av Norges Speiderforbund Romerike Ungdomsforbund Youth for Understanding - Follo, Romerike og Østfold Østlandets Baptistungdom ABURs observatørorganisasjoner Det Kurdiske Ungdomsforbundet i Akershus Hyperion Akershus Ny Generasjon Akershus Skeiv Ungdom Oslo 3

27 ABURs tillitsvalgte i perioden Styret Leder Leif Egil Hegdal, Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund Nestleder Martin Johnsbråten, Akershus Senterungdom Representant Vetle Bo Saga, AUF i Akershus Representant Maria Eliassen, Frelsesarméen Sentraldivisjonens barn og unge Representant Sandra Kim Eldevik, Akershus Fremskrittspartiets Ungdom Representant Ida Elisabeth Krogstad, Akershus Unge Høyre Representant Amanda Iversen Orlich, Akershus Natur og Ungdom 1. vararepresentant Ingvar Kolbjørnsen, Akershus Sosialistisk Ungdom 2. vararepresentant Paul Schmidt, Akershus Sjakkrets Ungdom 3. vararepresentant Emilie Myklebost, Akershus Bygdeungdomslag 4. vararepresentant Sigurd Vestrheim, 4H Akershus og Oslo 5. vararepresentant Tor Bergersen, Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund Arbeidsutvalg Leif Egil Hegdal, Martin Johnsbråten og Sandra Kim Eldevik. Valgkomitéen i ABUR Leder Trine-Lise Østlund Blime, Akershus Unge Høyre Medlem Mani Hussaini, AUF i Akershus Medlem Marit Løvdal, Frelsesarmeen Barn og Unge i Akershus Revisor for perioden Harald Karlsen Drift Hans Kristian Solberg er ansatt som daglig leder. Administrasjonens arbeidsoppgaver kan oppsummeres slik: - Sekretær for styret - Ansvar for administrative oppgaver ved kontoret - Kontakt med medlemsorganisasjonene, fylkeskommunen og andre samarbeidspartnere - Økonomistyring og budsjettarbeid - Saksforberedelser og etterarbeid fra styremøter, konferanser, årsmøter - Saksbehandling av organisasjonenes søknader om fylkeskommunale tilskudd - Ansvarlig for eventuelle prosjekter ABUR påtar seg - Deltakelse i fylkesomfattende råd og eksterne fora der det er naturlig at ABUR er med - Hovedansvar for oppfølging av prosjekter i regi av ABUR - Utfører andre oppgaver som styret måtte vedta. ABUR holder til i Akershus fylkeskommunes lokaler i Strømsveien 62 på Strømmen i Skedsmo. Her deler vi lokaler mer Akershus Amatørteaterråd (ATR), Romerikes Ungdomsforbund (RUF), Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) og Akershus Fylkeshusflidslag (AF). 4

28 Styrearbeid Styret har avviklet 4 styremøter hvor en har behandlet 41 saker. Utover dette har noe kontakt via epost mellom møtene. ABURs årsmøte i 2012 Årsmøtet for 2012 ble avholdt 24. april i fylkestingssalen i Oslo. Leif Egil Hegdal fra Asker og Bærum krets av Norges Speiderforbund ble gjenvalgt som leder. Samarbeidsprosjekter og partnere Akershus fylkeskommune Møteplass for frivillige organisasjoner Akershus fylkeskommune arrangerte frivillighetskonferansen Møteplass for frivillige organisasjoner for syvende gang den 24. mai Denne konferansen kom til etter en ide fra ABUR. Daglig leder i ABUR satt i gruppa som var med på å snekre sammen programmet. Møteplass for frivillige organisasjoner ble holdt på Olavsgaard Hotell på Skjetten med full sal og 53 påmeldte deltagere fra frivillig organisasjonsliv, kommunal og fylkeskommunal forvaltning og politikere. Temaene for konferansen var: Frivillighet i et regionalt utviklingsperspektiv Samfunnsdeltagelse Organisasjonskultur Frivillighetssentraler Europeisk år for aktiv aldring Konferansen startet med representanter fra Ungdommens Kulturmønstring. Så ble konferansen åpnet av medlem i hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Morten Vollset (Senterpartiet). Han tok for seg frivillighet sett fra fylkeskommunens ståsted i et regionalt utviklingsperspektiv. Frivilligheten er viktig for at innbyggerne i Akershus skal trives, kan ha en meningsfull fritid, og de aktive innenfor frivilligheten er samtidig med på utvikle Akershussamfunnet sammen med privat og offentlig sektor. Generalsekretær Birgitte Brække i Frivillighet Norge holdt så foredrag med tittelen «Mer frivillighet mer demokrati». Hun tok her for seg hvor viktig frivillige organisasjoner og bevegelser har vært for utvikling av dagens Norge. Dette inkluderer for eksempel den velferdsstaten vi har i dag. 5

29 På grunn av den pågående rettsaken etter 22/7 ble Åsmund Aukrust fra AUF i Akershus forhindret fra å holde sitt foredrag om organisasjonskultur. Vetle Bo Saga steppet sporty opp og holdt et meget godt foredrag om hva som han mente var viktig å tenke på når det gjelder interne spilleregler og kultur når en skal drive en organisasjon på en god måte. Så kom en bolk om det europeiske året for aktiv aldring ved Ellen Stavlund i Voksenopplæringsforbundet. Tone Merete Eng og Ragnar Heide fortsatte så å fortelle om utvikling og drift av frivillighetssentraler. Dagen ble så avsluttet med valg av to representanter til en fylkeskommunal referansegruppe for folkehelse. Annet samarbeid med fylkeskommunen Administrativ kontaktpunkt Janne Lundgren er ABURs kontaktperson og saksbehandler i det som heter avdeling for regional utvikling i Akershus fylkeskommune. Vi er veldig fornøyd med å kunne samarbeide med en person som har så stor kompetanse på det frivillige organisasjonsliv. Videre har hun et stort nettverk som det er viktig for oss i ABUR å kunne dra veksler på. Politisk organisering Politisk sorterer barne- og ungdomsorganisasjonenes område inn under hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse. Etter valget har det vært en del nye medlemmer i utvalget. Denne perioden sitter det blant annet fire aktive ungdomspolitikere i utvalget, og disse er gode ambassadører for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. Planstrategi Daglig leder prøver og arbeide aktivt opp mot forskjellige planprosesser som foregår i fylkeskommunen, og som vil påvirke arbeidet i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i fylket. I forhold til mange andre samfunnsaktører har vi ikke så store økonomiske ressurser, og det er derfor viktig at være kommer tidlig inn i nye ressurser slik at de kan ble tatt hensyn til. Tippemidler til kulturbygg Det viser seg at fylkeskommunen forvalter en lite kjent ordning med tippemidler til kulturbygg. Mange av ABURs medlemsorganisasjoner eier egne anlegg, og da det kom opp en sak om revidering av retningslinjene for denne ordningen samarbeidet vi med Akershus Musikkråd og Akershus Amatørteaterråd for å få fram våre organisasjoners behov i denne sammenheng. Kontakt med hovedutvalget Også år ble ABUR invitert til å legge fram vår årsmelding for hovedutvalget. Dette synes vi er veldig positivt. Vi er glade for å kunne fortelle litt om hva som skjer i organisasjonen. ABUR forvalter fylkeskommunens tilskudd til de regionale barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. Det siste par årene har styret arbeidet med en gjennomgang av disse retningslinjene. Sist gang det var en større gjennomgang av disse var i 6

30 2003. Det er fylkeskommunen som selv bestemmer hvordan disse skal være, men ABUR har tradisjon for å komme med innspill for hvordan disse bør være siden det er vi som sitter tettest på organisasjonene dette gjelder. Vi er glad for at vi hele veien har fått positive tilbakemeldinger fra medlemmene i hovedutvalget på vårt arbeid. Revidering av retningslinjene for de fylkeskommunale tilskuddene Et godt regelverk må ta hensyn til tre hovedpunkter. Det skal være: Rettferdig. Det betyr at det bør oppfattes rimelig både i befolkning og blant søkerorganisasjoner. Lite byråkratisk. Det bør være så enkelt som mulig å søke både i tid det tar å fylle ut søknaden og dokumentasjon. Kontrollerbart. De oppgitte opplysningene i søknaden skal kunne gås etter på en rimelig enkel måte. For enhver tilskuddsordning er det viktig med gode kontrollmuligheter slik at ordningen har tillit. Uten tillit er det vanskelig å kunne forsvare en tilskuddsordning over tid. Disse tre punktene kan til dels være utfordrende å kombinere. Det er derfor viktig å se på disse ved jevne mellomrom. Kunnskap rundt den pågående prosessen rundt SOS Rasisme på nasjonalt plan er tatt med inn i arbeidet med å komme frem til et forslag til nytt regelverk i Akershus. ABUR har lenge ivret for et bedre samarbeid mellom forskjellige instanser som deler ut offentlig tilskudd. Vi håper fortsatt at en kan få til dette. På hovedutvalgets møte på Nesodden den 11. september ble ABURs forslag til nye retningslinjer vedtatt enstemmig. Forut for vedtaket hadde daglig orientert om arbeidet og hvilke utfordringer en står ovenfor når en skal lage et slikt regelverk. Ungdommens Kulturleir (UKL) ABUR arrangerte 29/7 3/8 Ungdommens Kulturleir (UKL) for ungdom mellom 13 og 17 år på Follo folkehøgskole i Vestby. UKL ble arrangert for 17. gang, og det var den 16. gangen dette ble holdt på Follo folkehøgskole. UKL er en kurssamling av forskjellige kulturkurs. Vi endte til slutt på 54 deltagere fordelt på filmkurs, tegneserietegnerkurs, teaterkurs, auditionkurs og musikalkurs. Etter mange år med oppgang ble det dessverre en nedgang i antall deltagere i år. På grunn av mange andre oppgaver på ABUR-kontoret kom informasjonen noe senere ut enn vanlig, og vi tror og håper at dette er grunnen til at det ble noen færre deltagere i år. Det var med deltagere fra 15 av kommunene i Akershus, og det tyder i hvert fall på at informasjonen har nådd ut i fylket. Musikalkurset ble holdt av de dyktige instruktørene Tom Nilssen, Anthony Robinson og Tone Runsjø. Her fikk deltagerne prøvd seg både på sang og dans samtidig. Gjennom hele uka kunne en høre fremføring av kjente sanger fra musikalhistorien. Tom Nilssen er utdannet danser og koreograf fra London og Statens Balletthøgskole. Tom konsentrerte seg mest om dans denne uka. Anthony er musikalartist og fokuserte på sangen. Tone Runsjø er teaterviter og dramalærer. Hun har vært regisør ved mange oppsetninger, og hadde hovedfokus på koreografi på kurset. 7

31 Musikalkurset samarbeidet mye med auditionkurset, som ble holdt av Janne Heltberg Haarseth. Hun er utdannet skuespiller fra Teaterhøgskolen i Oslo, og jobber til daglig i teatergruppen Asklepios Hane, jobber med film og mye mer. På filmkurset kjørte også i år Morgan Davidsen med hjelp av Sindre Rindå, gjennom det å lage film fra idé til ferdig produkt på fem dager! Teaterkurs hadde fokus på improvisasjon og teatersport. Instruktør var Simen Hovd, som for mange år siden selv var deltager på sommerleiren. Arrangementet ble støttet av Akershus fylkeskommune. Ellers hadde vi også i år bred dekning i fylkets lokalaviser. Ellers så må vi få rette en stor takk til Follo folkehøgskole og det fantastiske personalet der. De er med på å legge en perfekt ramme for kurset. Glemmes må heller ikke leirsjef og husledere som stiller opp år etter år, og passer på at alle står opp og legger seg til rett tid, og ellers har det bra gjennom denne uka. Nå er vi i gang igjen, og påmeldingene er allerede i gang med å komme inn. Nettverkssamarbeid mellom Barne- og Ungdomsrådene (BURene) i Norge og LNU ABUR har samarbeidet med barne- og ungdomsråd i de andre fylkene gjennom BUR-au (Barne- og Ungdomsrådenes arbeidsutvalg). Dette skjer mest gjennom felles kurs og konferanser. Fokus skal være på erfaringsutveksling og kompetansebygging. Etter omorganiseringen av samarbeidet som ABUR gikk i bresjen for begynner nå samarbeidet å finne formen. Inn i dette samarbeidet er også Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) med en koordinerende og samarbeidende rolle. Dette synes vi fungerer bra. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en rådgiver og informasjonsspreder for barne- og ungdomsorganisasjonenes sentralledd. Ved å gå inn på LNUs hjemmeside kan alle interesserte motta Smånytt på e-post. Her er det et mangfold av tilbud om forskjellige kurs og seminarer for organisasjonene som ofte er gratis eller veldig rimelig å være med på april 2012 var ABUR vertskap for storsamling på Gardermoen. I april i år var Paul Schmidt med på storsamling i Bergen. Daglig leder har vært med på ansattesamling hos LNU i høst. 8

32 Representasjon, deltagelse og organisasjonsutvikling I tillegg til styremøter, besøk i medlemsorganisasjonene og annen møtevirksomhet som følger av daglig drift har styremedlemmer og daglig leder arrangert og vært med på en rekke møter og seminarer. Blant annet har daglig leder vært på flere konferanser og samlinger i regi av nasjonale myndigheter og organisasjoner. ABUR har de siste årene ikke arrangert egne større kostnadskrevende aktiviteter som konferanser og lignende. Det har ført til at en har fått et driftsoverskudd de siste årene. På fjorårets årsmøte ble det bestemt at det skulle settes av ,- til organisasjonsutviklingsprosjekter i regi av to eller flere av våre medlemsorganisasjoner. Etter årsmøtet i 2012 er det ikke kommet inn et nytt prosjekt. Våre organisasjoner oppfordres til å samarbeide og søke på disse midlene. På en slik måte blir fylkeskommunale bevilgninger brukt etter intensjonene. Styret har laget egne kriterier for disse midlene. Informasjonsarbeid Styret ønsker at ABUR kan brukes til å spre informasjon om organisasjonenes egne arrangementer, som kan være aktuelle for andre, slik at vi kan ta med korte meldinger om dette i Nytt fra ABUR. Da er vi imidlertid avhengige av å få denne informasjonen i god tid på forhånd. Nytt fra ABUR er sendt med ujevne mellomrom etter behov til organisasjonene, hvor aktuelle saker blir bekjentgjort. Vi ønsker fortsatt å motta medlemsorganisasjonenes blader, infoskriv og lignende. Kunnskapen om hva som skjer i organisasjonene vil være til stor hjelp for oss i vårt arbeid for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus. ABUR er i skrivende stund for fullt i gang med arbeidet med å få på plass nye nettsider. Etter å ha innhentet tilbud på forskjellige løsninger falt valget på firmaet DesignContainer. Vi håper dette blir et godt verktøy i vårt arbeid. Her vil en kunne få vite hva ABUR er, våre medlemsorganisasjoner og informasjon om og elektronisk innsending av søknad om fylkeskommunale tilskudd (som forvaltes av ABUR). Vi ønsker også å ta idéer fra arbeidet med fritidsverksted (aktivitetsdag på videregående skoler i regi av organisasjoner) med i det videre arbeid med sidene for å se på måter at organisasjonene kan komme inn i skolen på en bedre måte for alle parter. Sidene vil også tilpasses slik at de lett kan leses på mobil, og bli lagd på en slik måte at en ser bruk av sosiale medier i en sammenheng. Send gjerne en mail på om tips på innhold til abur@online.no. 9

33

34

35

36

37 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 31/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Henie Onstad Kunstsenter - årsmelding Innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning Henie Onstad Kunstsenter drives av Sonja Henie og Niels Onstads stiftelse, og er et anerkjent kunstmuseum nasjonalt og internasjonalt. Kunstsentret har en betydelig kunstsamling, som vises ved forskjellige utstillinger hvert år. Utstillingsprofilen preges av et samspill mellom modernismen og samtiden, mellom norsk og utenlandsk kunst. Henie Onstad Kunstsenter (HOK) har hatt stor aktivitet i 2012, og har videreutviklet samarbeidsnettet nasjonalt og internasjonalt. Kunstsentret har hatt besøkende i 2012, noe som er en betydelig økning, og det er vist utstillinger, tverrkunstneriske prosjekter med musikk og performance, seminarer mm. Utstillingsprogrammet for 2012 viste bredde, fra modernismens til samtidens uttrykk til sammen ble det vist 14 utstillinger. Høydepunktene var dronning Sonjas kunstsamling «Landskap og rom», «MoDERNISM MACHINE» og «I Want the Beatles». Til de fleste utstillingene har HOK utgitt egen katalog. Ved alle utstillingene, skulpturparken og arkitekturen tilbys formidling til publikum. I formidling til barn/unge er det utviklet samarbeid mellom HOK og Den kulturelle skolesekken i Akershus 1573 elever har fått formidling av utstillingen «Lære for Livet». Barneverkstedet er nå rustet opp, og her er det arrangert kurs, workshops, barneverksted mm. Det er også stor aktivitet innen musikk med 20 konserter/performance, foredrag og to lydinstallasjoner. Samarbeidet med Antirasistisk senter er videreført med arrangering av Tea time. HOK har også i 2012 hatt forespørsel om utlån av kunst fra sin kunstsamling til utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Restaureringen og nødvendig opprustning av bygningen tilbake til den opprinnelige arkitekturen og design har fortsatt i 2012, med utbedring av fasade, tak, vinduer mm.

38 Henie Onstad Kunstsenter er en viktig samarbeidspartner i formidling av kunsthistoriske verk og samtidskunst fra både nasjonale og internasjonale kunstnere. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anne M. Hertzenberg Kjos Vedlegg 1 Henie Onstad Kunstsenter - årsmedling 2012.

39 HOK ÅRSBERETNING 2012

40 Forord Kunstfaglig arbeid Kommunikasjon, formidling og marked Drift og sikkherhet Økonomi Organisasjon Fremtidsutsikter Revisors beretning Noter til regnskapet... 40

41 Design: Claudia Ceron Copyright 2013 Henie Onstad Kunstsenter

42 2012 var et meget aktivt år for Henie Onstad Kunstsenter og flere milepæler ble oppnådd. Gode besøkstall og et høyt antall omvisninger skyldes hovedsakelig utstillingene med Dronning Sonjas samling, det store Sonja Henie jubileet, samt gruppeutstillingen Lære for livet. I 2012 ble den nye utstillingsserien Ung kunst etablert. En ung kunstner får årlig utvikle et nytt kunstverk i samarbeid med HOK. Tre nye kunstverk har blitt til som del av Kunstgaven i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB NOR i I tillegg har HOK fortsatt sin strategi med konserter, seminarer og publikasjoner for et sammensatt publikum. HOK møtte publikum med både bredde og eksperimentelle prosjekter. Utvikling av et bedre og mer forankret formidlingsarbeid har stått sentralt i Kommunikasjonsavdelingens stab ble forsterket med en utvidet stilling for formidling. HOK LAB har tatt over for barneverkstedet, og arealet er fordoblet og vesentlig forbedret. Gode lys- og produksjonsforhold gir nå mulighet til å kunne huse både egne kurs og aktiviteter, samt Kulturskolen i Bærums kunst- og fotoskole. Satsningen kom som resultat av et tettere samarbeid med lokalmiljø og Bærum kommune. HOK utvikler morgendagens publikum. Budstikka. Satsningen har gitt svært gode tilbakemeldinger, og har gitt publikum anledning til å bli kjent med HOKs vår- og høstprogram i forkant av utstillingene. Samarbeidet med Sandvika Storsenter om Senterbussen har gitt en ny arena for formidling av HOKs aktiviteter. Manual for bevaring av bygningen ble utarbeidet i 2012 i samarbeid med KEY arkitekter. Manualen er nå førende for det videre arbeidet med vedlikehold av kunstsenteret, herunder også tilbakeføring av originale møbler der det er hensiktsmessig. HOK har stort etterslep på vedlikehold, og en større kampanje for å øke bevilgningene for å kunne igangsette større vedlikeholdstiltak har gitt resultater. Vedlikeholdsløftet ble sikret midler i 2012 gjennom økt støtte fra Stat og Bærum kommune. De mest prekære tiltakene ble gjennomført i 2012 iht. planen. En eltavle ble byttet og det ble montert jordfeilbryter. Ny vare og personheis for Bølgen & Moi ble installert. Begge tiltak er beskrevet og inngår i Vedlikeholdsløftet, men er kostnadsført over det regulære budsjettet for I året som har gått ble det dermed lagt til rette for et langsiktig arbeid for vedlikehold av bygningen som vil fortsette ut HOK-avisen erstattet årboken Prisma og ble distribuert to ganger med Morgenbladet og 4

43 Henry Matisse, Blå kjole i okergul lenestol, Foto: Øystein Thorvaldsen. 5

44 1. KUNSTFAGLIG ARBEID I juni 2012 ble kunstfaglig avdeling kontaktet av Art Loss Register med opplysninger om at maleriet Kvinne i blå lenestol (1937) av Matisse kan ha blitt stjålet av nazistene ved invasjonen av Frankrike i Etterkommere av den jødiske kunsthandleren Paul Rosenberg i New York har engasjert Art Loss Register i saken, med krav om tilbakelevering av maleriet. HOK har valgt å tilknytte seg advokat Kyrre Eggen fra Wiersholm i saken. De ble holdt to møter mellom partene i 2012 i Oslo den 13. september, og i New York den 10. desember. Forhandlingene fortsetter i Utstillinger og tilhørende arrangementer 14 utstillinger ble arrangert i 2012, hvorav 3 var større separatutstillinger med samtidskunstnere, 3 store kontekstualiserende samlingsutstillinger, og 2 tematiske samlingsutstillinger. I tillegg arrangerte HOK 13 programrelaterte arrangementer: seminaret Culture of Display, 7 foredrag i forbindelse med utstillingen MoDERNISM MACHINE, 3 søndagssamtaler om HOKs arkitektur og design, 1 fremvisning av Sonja Henies film It s a Pleasure (med Sandvika Kino), og lansering av Ane Hjort Guttus film Frihet forutsetter at noen er fri på Litteraturhuset i Oslo. Utstillingsprogrammet for 2012 viste bredde, fra modernismens til samtidens uttrykk, med et tverrfaglig snitt i tråd med Henie Onstad Kunstsenters profil. Året var markert av et større fokus på god kunstformidling og undervisning av barn og unge gjennom nyskapende utstillinger som Lære for Livet, som tok for seg skolesystemet og begrep som frihet og disiplin. Solopresentasjoner av internasjonalt anerkjente israelsk-amerikanske Omer Fast og norske Lene Berg tok opp andre dagsaktuelle temaer. Den første kunstneren i vår nye serie med unge, nyetablerte kunstnere var Ann Cathrin November Høibo. Vårens moderne utstilling hadde fokus på russiskfødte, USA baserte Ilya Kabakov. Kunstsenteret har tradisjon for å løfte frem private samlinger for å sette søkelys på hva det vil si å samle i dag. Dronning Sonjas kunstsamling ble presentert våren 2012 under tittelen Landskap og rom, parallelt med grafikkprosjektet Tre Reiser tre landskap. HOK samlingen presenteres gjennom tre eksperimentelle utstillinger i 2012, som alle var svært populære og ble vel mottatt i pressen: Sonja Henie: Konstruksjonen av et bilde, MoDERNISM MACHINE, og I Want the Beatles to Play at My Art Center. På ulike vis brakte de frem ny kunnskap om verkene i samlingen. 100 mennesker deltok i seminaret Culture of Display, og mellom elever og andre museumsgjester deltok på hver av de 7 foredrag tilknyttet utstillingen MoDERNISM MACHINE, et tydelig tegn på at HOK inntar en viktig rolle når det gjelder formidling og debattering av kunsten. 6

45 Montering av Camilla Løws skulptur Neon Winther, 2012 på HOK. Foto: Camilla Sune. 7

46 Utstillinger åpnet i 2012: Omer Fast: Fra Virkeligheten Prismasalene Ann Cathrin November Høibo: alpelue Sal Haaken Sonja Henie - Konstruksjonen av et bilde Storsalen Lost Garden (med Bildende Kunstnere i Bærum) Skulpturparken Jenny Hval: Innocence is Kinky (Kunstgaven) Studio MoDERNISM MACHINE Storsalen Lene Berg (Kunstgaven) Prismasalene Ilya Kabakov: Tilbake til maleriet, : Prismasalene Landskap og rom Sal Haaken Tre reiser - tre landskap Sal Haaken I want the Beatles to Play at My Art Center Sal Haaken Lars Fiske mertzer etter Kurt Schwitters Sal Haaken (fløyen) Lære for Livet Storsalen Melissa Dubbin og Aaron S Davidson: Volumes for Sound Studio Utstillinger åpnet i 2011 (ikke innberegnet): Saskia Holmkvist - I Oversettelsen til Prismasalene Per Inge Bjørlo til Storsalen Henie Onstad samlingen til Sal Haaken Fluxus til Sal Haaken Kurt Schwitters- Tilbake til Norge Permanent. Venstre fløy. Sal Haaken Galleri Høvikodden: Fra Fjord til fjell Permanent. Lysebu 8

47 Utstillingsåpning på HOK. Foto: Øystein Thorvaldsen. 9

48 MoDERNISM MACHINE hadde et omfattende program med åpne klasserom på HOK. Foto: Bjarne Bare. 10

49 Musikk I 2012 arrangerte HOK 20 konserter/performancer, to musikkrelaterte foredrag og to lydinstallasjoner. Det var til sammen åtte musikalske innslag på kunstsenterets utstillingsåpninger. Profilen til musikk- og performanceprogrammet på HOK representerer en sjangerfri tilnærming til feltet, og i løpet av året ble sjangere som minimalisme, jazz, pop, visesang, støy- og samtidsmusikk presentert side om side. Kjente artister og lydkunstnere som Tony Conrad, Susanne Sundfør, Metamkine, Nils Petter Molvær, Jenny Hval, Camille Norment, Stein Torleif Bjella og Phill Niblock opptrådte alle på Høvikodden i I løpet av året ble fem bestillingsverk produsert og urfremført: White med Susanne Sundfør (White), Emil Nikolaisen (ny komposisjon tilegnet Stockhausen), Nils Bech, og Deathprod (begge lyd- og laserverk til I Want the Beatles To Play at My Art Center) og Jenny Hval (Innocence is kinky). Bestillingsverkene er store produksjoner hvor HOKs musikkavdeling jobber tett med artistene i utviklingen av verkene, og man viderefører dermed tradisjonen kunstsenteret har for å være et produksjonssted for ny kunst. HOK hadde i 2012 et utstrakt samarbeid med gamle og nye partnere som ULTIMA, Ny Musikk, All Ears og EKKO-festivalen, en praksis som sikrer bredde både i program og publikum. I tillegg ble den årlige St. Hans feiringen avviklet med utekonsert i samarbeid med Bærum kommune. Utgivelser 17 utgivelser dvs. 13 publikasjoner, 4 LP, og 1 dvd ble utgitt i Det ble publisert i alt 4 monografiske utstillingskataloger for Per Inge Bjørlo (innkjøpt av Kulturrådets biblioteksordning), Ann Cathrin November Høibo, Ilya Kabakov, og Lene Berg. I tillegg utga HOK 3 kataloger til Kunstgaven Sparebankstiftelsen DNB NOR: Jenny Hval, Lene Berg og Camilla Løv. For de 4 gruppeutstillingene Landskap og Rom, Tre reiser- tre landskap (Orfeus), Lære for Livet (Sternberg Press), og MoDERNISM Machine ble det gitt ut utfyllende kataloger. Boken Mot det Totale Museum som omhandler HOKs tidlige historie, ble utgitt (uavhengig av kunstsenteret, men med finansiell støtte) av kurator Lars Finborud på forlaget Press. Boken er innkjøpt av Kulturrådets biblioteksordning. Den frittstående boken Omer Fast:5000 Feet is the Best (Sternberg Press) har vært med på å markere kunstsenteret som en internasjonal arena for viktige kunstneriske og samfunnsmessige spørsmål som politikk og estetikk. HOK-plateselskapet Prisma Records ga ut 4 utgivelser på LP og ITunes/Spotify med Kåre Kolberg, Oren Ambarchi/James Rushford, Popofoni, og I want the Beatles to Play at My Art Center i tillegg til en dvd av samme tittel. HOK har i 2011 samarbeidet med henholdsvis 5 ulike forlag: Revolver Publishing, Sternberg Press, Kerber Art Verlag, Pax Forlag, Orfeus og Forlaget Press. 11

50 Impro ved Ståle Liavik Solberg under åpningen av Ann Cathrin November Høibo. Foto: Øystein Thorvaldsen. 1. Impro ved Daniel Meyer Grønvold under åpningen av MoDERNISM MACHINE. Foto: Gunhild Varvin. 2. Phill Niblock på HOK. Foto: Lasse Marhaug. 12

51 Tony Conrad på HOK. Foto: Øystein Thorvaldsen. 13

52 Utlån I tråd med virksomhetsplanen stiller HOK seg positiv til utlån fra samlingen til utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Følgende verk ble utlånt i 2012: 1. Pierre Alechinsky: Agitation proportionnée, Cobra-museet Amstelveen, NL 2. Jean Dubuffet: Epokhé 1965, Skissernas Museum, Lund, deretter Musée d Ixelles, Brüssel. 3. Fernand Léger: Les constructeurs 1950, Historisches Museum, Berlin 4. Matisse: Robe bleue dans un fauteuil ocre, 1937, Centre Georges Pompidou, Paris. 5. Henri Matisse: Philodendron noir et citrons, 1943 til Musée Matisse, Nice. 6. Asger Jorn: Le cri, 1960; La luxure lucide de l hyperestésie, 1970; Hvisken, 1971 og Cabaret Voltaire, 1972, Fondation de l Hermitage. 7. Fernand Léger: Les Constructeurs, 1950 Musée d Art Moderne, Strasbourg og Deutsches Architekturmuseum, Frankfurt. 8. Aase Texmon Rygh, Hvile, 1954 og Piruett, 1991, Dokumenta 13, Kassel. Forvaltning av samling 2012 ble et år for mange forbedringer når det gjelder hvordan samlingen forvaltes og utvikles i henhold til virksomhetsplanen. Gjennom Kunstgaven ble det innkjøpt 3 nye verk og ved hjelp fra HOKs Venneforening ytterligere 1 verk av samtidskunstneren Birgitte Sigmundstad. En rekke tiltak ble foretatt for å sikre en bedre drift av kunstfaglig avdeling, inklusive opprydding og en mer hensiktsmessig sikker plassering og behandling av kunsten. Andre ferdiggjorde prosjekter: 1. Gjennomgang og rydding av grafikksamlingen i Malerihvelv A (Hemsen) i nye grafikkskap ble gjennomført. 2. Opprettelse av et studiemagasin åpent for forskere og kunsthistoriestudenter etter avtale. 3. Gjennomgang og bedre deponering av Sonja Henie-arkivet. Objekter, bøker, plakater, unike fotos og annet memorabilia er overført til magasinene hvor de er sikkert oppbevart og kun tilgjengelig etter avtale med konservator originale plakater fra HOKs utstillingshistorie ble innrammet av en profesjonell rammemaker. 5. Gjennomgang og oversikt over tidsbasert kunst og bestillingsverk fra 1968 frem til i dag er utført. 6. Nytt verk av Birgitte Sigmundstad, samt tre verk i Kunstgaven ble innkjøpt. 7. Istandsettelse av gjestehybelen, hvilket muliggjør lengre researchopphold av kunstnere og utenlandske praktikanter. 8. Digitalisering og restaurering av 36 mm originalkopien av Paal Bang Hansens film om Høvikodden A Forum of the Arts fra 1969, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Utgivelse og digitalisering av lydopptak fra vårt store audioarkiv blant annet opptak med Kåre Kolberg, Karin Krog, Oren Ambarchi og Arne Nordheim. 14

53 1. Installasjonsfoto fra MoDERNISM MACHINE, komposisjon med Esteve. Foto: Bjarne Bare. 2. Installasjonsfoto fra Sonja Henie Konstruksjonen av et bilde. Foto: Gunhild Varvin. 15

54 2. KOMMUNIKASJON, FORMIDLING OG MARKED 2.1 Kommunikasjon En forutsetning for at Kunstsenteret skal lykkes med å øke publikumstilstrømningen er synlighet i mediebildet. Det eksterne informasjonsarbeidet i 2012 ble rettet både mot journalister og redaksjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har HOK økt fokus på direkte kommunikasjon med publikum både gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter, og fysiske møter gjennom verter og omvisere. HOK har valgt å legge kommunikasjon og formidling under en samlet avdeling da det anses at kommunikasjon og formidling har mange like funksjoner. Redaksjonelt Hovedvekten av informasjonsarbeidet ut mot publikum blir gjort redaksjonelt. Vårt mål er både å jobbe internasjonalt, riksdekkende og lokalt, noe som har resultert i redaksjonelle oppslag i Til sammenligning hadde HOK oppslag i 2011, noe som gir en økning på 30 %. I 2012 var det særlig interesse for sakene om Sonja Henie og Dronning Sonja. HOK avis Fra 2012 ble HOKs eget redaksjonelle produkt lansert. Dette er en nyskapning laget for å møte publikum med informasjon om utstillingsaktiviteten. HOK avis gir oversikt og kunnskap om det kommende programmet. For å lokalisere tilstrekkelige ressurser har HOK avviklet den tidligere årboken. Avisen er skrevet, fotografert og designet av HOKs ansatte. Vårens avis ble lansert i januar og distribuert med Morgenbladet, på HOK og sentrale knutepunkt i et opplag på Høstens avis ble lansert i august og distribuert med Budstikka, Morgenbladet, på HOK og sentrale knutepunkt i et opplag på Avisen finansieres med støtte fra Venneforeningen. Venneforeningen Venneforeningen hadde medlemmer pr , mot pr Foreningens medlemmer viser god oppslutning rundt Kunstsenterets aktiviteter og venneforeningens arrangementer. Arbeidet med å engasjere nye venner har fortsatt i Venneforeningen har i 2012 blitt invitert til 9 meget godt besøkte åpningsarrangementer i forbindelse med nye utstillinger. I tillegg ble venner invitert til en rekke venneforeningskvelder; Omvisning i jubileumsutstillingen Sonja Henie konstruksjonen av et bilde ved Tone Hansen i mai. Omvisning i utstillingen H.M. Dronning Sonjas Samling: Landskap og rom ved Tone Hansen i september. Omvisning og venneaften i forbindelse med utstillingen I want the Beatles to play at my art Center med kurator Lars Mørch Finborud i november. I 2012 har venneforeningen gitt et betydelig bidrag til HOKs ivaretakelse av hovedbyggets eksklusive karakter og opprinnelige designprofil. Kr ble gitt som gave til Kunstsenterets innkjøp Svein Ivar Dysthes Popcorn stol, omtrekking av originale Prisma loungestol, samt til plantebed i Vestibylen. Videre gav venneforeningen et verk av kunstneren Birgitte Sigmundstad til Kunstsenterets samling. I tillegg har venneforeningen støttet HOK avis som nevnt ovenfor. 16

55 1. Babyomvisninger i Dronningens samling. Foto: Ellen Fodstad. 2. Barneverkstedet flyttet opp i utstillingen Lære for livet. Foto: Øystein Thorvaldsen. 17

56 Digitale medier HOK er tilstede på Facebook, Twitter på YouTube og Flickr. Antall følgere ved utgangen av 2012: Facebook: Twitter: YouTube: sette videoklipp Besøket på hjemmesiden økte i takt med den økte satsningen på digitale medier. Fra økte trafikken med 37%. I 2010 klarte vi å holde dette nivået og i 2011 økte vi igjen med 40%. I 2012 klarte vi å øke dette enda litt til, fra snittet på unike besøk hver dag i 2011 til unike daglige besøkende i Arbeidet med nettbutikken ble videreført og alle nye kataloger har blitt lagt inn for salg her. Henie Onstad Kunstsenters nyhetsbrev ble sendt ut månedlig. Brosjyrer HOK har i flere år produsert en brosjyre som har omtalt årets program og aktiviteter. Denne distribueres til andre museer, turistkontor, gjennom samarbeidspartnere og på HOK. I 2012 ble det produsert to brosjyrer: for vår og en høsten programmet, med et opplag på henholdsvis og Kolberg, Karin Krog, Oren Ambarchi og Arne Nordheim. 2.2 Formidling HOKs formidlingstilbud ble videreutviklet i En egen stilling ble opprettet for å arbeide fokusert med formidling mot flere målgrupper fra spedbarn til et profesjonelt publikum. Stillingen er lagt inn i kommunikasjonsavdelingen for å styrke HOK som et helhetlig produkt. Med sosiale medier opplever HOK at mange av våre møter med publikum ikke lenger utelukkende finner sted i utstillingssalene, men på de stedene publikum selv er. I samarbeid med Kulturskolen i Bærum Kommune har HOK i 2012 satt i gang opprustingen av HOK LAB. Et større lokale er allokert til workshops og undervisning innen kunstneriske teknikker. HOKs formidlingstilbud fokuserte i 2012 på å etablere engasjerende, skapende og varige formidlingstilbud. Barneverkstedet, offentlige og bestilte omvisninger, formiddagsforedrag, lærervisning, Elleville Dager, Kunstskolen og Den Kulturelle Skolesekken fortsatte med noen endringer fra Nytt i 2012 var egne fotokurs Idebasert Foto i samarbeid med Bærum kommune. Videre startet HOK opp med et nytt konsept, Babyvisninger, omvisninger hver onsdag for foreldre med barn fra 0-2 år. Nyskapningen viste seg å bli en stor suksess fra første omvisning. HOK har åpnet opp for å kunne leie ut til barnebursdager i verkstedet, samt arrangere workshops for bedrifter samme sted. HOK har også kontaktet eldresentre i Bærum med informasjon om utstillingsprogrammet og tilbud om workshops, i tillegg til helsestasjoner i Bærum med informasjon om babyvisningene. 18

57 1. Barneverksted i utstillingen Lære for livet. Foto: Ellen Fodstad. 2. Tea time på HOK, mars & desember Foto: Ellen Fodstad. 3. Kunstdetektiver på HOK, påsken Foto: Camilla Sune. 1. Workshop med elever fra Ringstabekk skole og kunstner Camille Norment. Foto: Ellen Fodstad. 2. Elever fra Ringstabekk skole. Foto: Ellen Fodstad. 19

58 Workshop for bedrifter på HOK. Foto: Ellen Holtskog. 20

59 Familiesøndag Hver søndag hele året har det vært arrangert omvisning og workshop for barn og foreldre. Barna har blitt delt i grupper etter alder og aktiviteter baseres på det aktuelle utstillingsprogrammet. Søndager kl. 11:30-12: år Søndager kl. 13:00-14: år Tilbudet har kostet kr 50,- og har vært annonsert redaksjonelt via hjemmeside, infotelefon, brosjyre, avis og i sosiale medier. Offentlige omvisninger Gjennom hele året har HOK arrangert offentlige omvisninger hver søndag i utstillingene. Omvisninger i skulpturparken søndager i juli og august. Tilbudet har vært gratis med museumsbillett og har vært annonsert via hjemmeside, i sosiale medier og via infotelefon, brosjyre og avis. Bestilte omvisninger I 2012 hadde HOK en økning på over 50% bestilte omvisninger, med hele 222 bestillinger. Dette er også høyere enn i rekordåret Babyvisninger Babyvisningene er for babyer og barn opp til 2 års alder og deres foreldre. Fordi barna er så små vil disse omvisningene i en aktuell utstilling ha en løs form. Det er ingen påmelding, foreldrene møter opp hver onsdag kl. 13 i resepsjonen og en aktuell utstilling presenteres i et tempo hvor babyene bestemmer takten. Tilbudet var nytt i 2012, og HOK hadde 411 besøkende, fordelt på 41 onsdager. Babyvisningene hadde ulike utstillinger som tema hver onsdag, og ble ledet av formidlingskoordinatoren. Formiddagsforedrag Den første tirsdagen i måneden (feb.-mai og sept. - des) har HOK arrangert formiddagsforedrag. Målgruppen er voksne kunstinteresserte, og fyller et publikumsbehov for faglig fordypning. Tilbudet har vært annonsert på nettsiden i sosiale medier, brosjyre, avis og informasjonstelefonen. Det var i alt 247 besøkende på formiddagsforedragene i Det er en fast gruppe som kommer, i tillegg til noen besøkende som kommer for temaet på foredraget. Lærervisning Kunstfaglærere i Asker og Bærum har vært invitert til omvisning og presentasjon av utstillingsprogrammet ved HOK. 20 lærere deltok på lærervisningen på den første omvisningen i januar hvor direktøren gikk igjennom utstillingsåret På lærervisningen i samarbeid med Bærum kommune og DKS i oktober kom det 30 lærere fra ungdomsskoler i Bærum. Elleville dager Sommerskolekonseptet Elleville dager ble videreført i 2012 med tre intensive uker. HOK tilbyr her undervisning i kunst og utendørs friluftslivsaktiviteter. Uke 26: 57 deltakere Uke 32: 61 deltakere Uke 33: 64 deltakere Kunstdetektiv I vinterferien møtte familier med barn i alle aldre HOK sin egen kunstdetektiv, og det ble løst mysterier i utstillingssalene. Når mysteriet ble løst fikk barna et eget detektivmerke og diplom. I påske-, sommer- og juleferien har publikum løst oppgaver på egen hånd i skulpturparken. Publikum mottok oppgaver og diplom i resepsjonen. 21

60 Den Kulturelle Skolesekken (DKS) DKS er et tilbud der alle tiendeklassinger i Bærum besøker HOK. Prosjektet er støttet av Akershus Fylkeskommune og utviklet i nært samarbeid med Bærum kommune. De årlige temaer fastsettes av HOK i tilknytning til en aktuell utstilling, og HOK produserer og sender ut lærerveiledning med oppgaver, billedmateriale og referanser relatert til utstillingen. I 2012 fikk lærerne også utstillingskatalogen. I 2012 tok opplegget utgangspunkt i utstillingen Lære for Livet, med fokus på dialog. I 2012 var elevene her i en og en halv time, dobbelt så lenge som tidligere år. Elevene fikk en filmvisning og diskusjon før omvisningen. Alle elever i Akershus fikk tilbud om deltakelse. Det var obligatorisk for lærere i Bærum å ta med sine elever klassinger i 2012 besøkte HOK gjennom tilbudet. Fra videregående skoler i Akershus kom det 58 elever. Kunstskole for barn og unge Tilbudet i visuell kunst for barn og unge ble startet i januar 2010 og utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom HOK og Musikk og kulturskolen i Bærum. Etter stor interesse og positive tilbakemeldinger fortsatte kursene i en i 2012, med et større antall timer, og med mulighet for påbygging av ulike komponenter. HOK økte kursene til kl tirsdag, onsdag og torsdag. Antall elever i 2012 var 59. Fotokurs Idébasert fotografi Dette kurset ble startet som en nyvinning i 2012 og har blitt utviklet i samarbeid med Bærum musikk og kulturskole. I dette kurset har elevene blitt introdusert til idébasert fotografi for å kunne bruke foto til å uttrykke ideer og problemstillinger. I kurset har HOK jobbet med sentrale kunstteoretiske- og estetiske retninger. De praktiske oppgavene har relatert seg til utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, foredrag, diskusjoner og relevant litteratur. Antall elever i 2012 var 11. Tea Time Tea Time ble gjennomført 10. mars og 2. desember på HOK. Tea Time er et samarbeid mellom Antirasistisk Senter og HOK, hvor publikum inviteres på te, dadler og en god samtale. Det ble også arrangert omvisninger og diskusjoner. Rundt 150 mennesker deltok i tilbudet. Seminarer I 2012 vektla HOK faglige diskusjonen rundt utstillingene. Det ble arbeidet aktivt med å få til samarbeid med eksterne aktører, spesielt i forbindelse med samtidskunstutstillingene. MoDERNISM MACHINE: I samarbeid med Kunstakademiet i Oslo ble det arrangert en større serie med samtaler knyttet opp til tematikken i denne utstillingen. Fra ide til utstilling: Seminar for studenter i kunsthistorie og museologi fra Universitetet i Oslo, estetikk Høgskolen i Oslo og Akershus og kultur og ledelse på BI. Seminaret viste studentene hvordan HOK arbeider med en utstilling i kunstfagligavdeling og kommunikasjon. 22

61 Besøkstall Henie Onstad Kunstsenter Marked På årsbasis regner HOK med et gjennomsnittlig besøk på ca Det omfatter både den del av senterets besøkende som løser billett til utstillingene og de som besøker restauranten, butikken eller deltar i møter og på ulike aktiviteter. I tillegg må regnes de ca som årlig vil besøke Galleri Høvikodden på Lysebu, der deler av samlingen vises permanent. I HOKs virksomhetsplan er det nedfelt et årlig besøkstall på som et normalnivå for besøkende som utløser billett til utstillingene på HOK i planperioden. I 2012 nådde HOK hele som løste billett. Målt opp mot 2011, hvor løste billett til utstillingene, er dette en økning på hele 62%. Utstillingen HM Dronning Sonjas samling - Landskap og rom, var en stor suksess besøksmessig. Bare denne utstillingen alene hadde besøkende. Utstillingen ble profilert både gjennom bannere langs hele Sonja Henies vei i tillegg til store annonser i printmedier som Aftenposten. Når det gjelder andre populære utstillinger var utstillingen Sonja Henie konstruksjonen av et bilde, laget til hennes 100-års jubileum, også en utstilling som mange ønsket å se. Historien om Sonja Henie, hennes liv og interesse for kunst gjorde også at dette var en utstilling som fikk markant oppmerksomhet i pressen, noe som ble fulgt opp med store annonser i print-medier var et år hvor HOK presenterte flere bestillingsverk, konserter og spesialarrangementer. HOK har gjort dokumentasjonsopptak som distribueres på YouTube og sosiale medier. Mediepartnere I perioden har HOK hatt en samarbeidsavtale med Aftenposten i forhold til annonsering og A-kort. Som et ledd i å øke inntjeningen per besøkende, og for ikke å gi vår egen Venneforening konkurranse, kuttet HOK ut avtalen med Aftenposten for I stedet for den faste avtalen har HOK forhandlet frem en god rabatt for annonsering og gode avtaler med Morgenbladet og Budstikka for distribusjon av HOK-avisen. Turister HOK fortsetter å annonsere mot turister gjennom Visit Oslo. Utstillingen på Turistinformasjonen i Oslo har gitt liten effekt. HOK fortsetter med en brosjyre på to språk, som distribueres på turistinformasjonene og hotellene. Samarbeidet med Visit Bærum har ikke resultert i faktiske resultater, og HOK jobber derfor tettere med Akershus Reiselivsråd i forhold til synliggjøring av HOK på messer og i publikasjoner. Senterbussen Både i 2009 (Schwitters), 2010 (Miro) og i 2011 (Dubuffet) var HOK synlige på kollektivtransporten med utvendig annonsering. Til tross for at dette er kostbart, har HOK opplevd stor respons på denne synligheten. Nytt fra 2012 (med prøveordning sen høst 2011), er at HOK har et samarbeid med Sandvika Storsenter om gratis Senterbuss. Bussen kjører fra Operaen, via Majorstua og Skøyen til Henie Onstad Kunstsenter og Sandvika t/r. Ved spesielle anledninger kan HOK benytte bussen for profilering av enkelte utstillinger. Lære for livet, ble derfor annonsert med folie på hele baksiden av bussen i to uker rundt åpningen av utstillingen. Bussen blir også brukt til å distribuere HOKavisen. Oslomuseene HOK var del av samarbeidet med annonsering i fellesannonsen oslomuseene.no som er tilgjengelig på nett, som brosjyre og på trykk hver fredag i Aftenposten og Dagsavisen. 23

62 3. DRIFT OG SIKKHERHET Arbeidet med å utbedre fasade og tak ble videreført i Det ble byttet sprukne/punkterte vinduer på vestre platå, flere mindre taklekkasjer ble utbedret, og noen beslag, takrenner og nedløp ble skiftet. Ny heis mellom varemottak, kjøkken og kontorfløy i utleiedelen ble ferdigstilt våren Storsalen ble betydelig oppgradert våren Vinduer i vestre og østre platå ble avdekket. Vegger ble helsparklet og malt, vegger mot gamle betongfasade fjernet, og parkettgulv ført helt inn til betongvegg. Det ble også bygget en stjerneformet flyttbar vegg på hovedplanet. I underetasjen ble arbeidet med den nye HOK LAB startet. Gamle vegger mot det tidligere barneverkstedet ble revet, og hele gulvarealet ble malt med betongmaling. I tillegg ble det bygget et rom av pleksiglass i samarbeid med kulturskolen i Bærum, hvor det ble satt opp 9 stk Mac arbeidsstasjoner som benyttes til kulturskolens undervisning. Det foreligger ytterligere planer for dette arealet som skal utvikles til et helhetlig område med aktiviteter for barn og unge. Lunsjrommet under administrasjonsfløyen ble også oppgradert i Nytt kjøkken ble montert, vegger malt, gulvet renset og bonet. Arealet ble også avdelt med en vegg, og det ble etablert et nytt kontor med plass til flere arbeidsplasser for administrasjonen. Sikring Gjennom bidrag fra Norsk Kulturråd og Stiftelsen UNI fortsatte Kunstsenteret i 2012 arbeidet med sikring av bygget og samlingen. Arbeidet med oppgradering og integrering av adgang, alarm og ITV anleggene ble startet. Arbeidet ble mer komplisert enn først antatt, grunnet utfordringer knyttet til oppbygging av ny infrastruktur for å få full integrering av alle anleggene. Arbeidet pågår fortsatt, og vil bli ferdigstilt ved utgangen av våren Vedlikeholdsløftet Et stort arbeid med å utvikle manual for bevaring av hovedbygningen i samarbeid med KEY arkitekter og en gjennomarbeidet, punktvis liste over presserende tiltak ble utarbeidet i Disse dokumentene er nå styrende for det videre arbeidet med Vedlikeholdsløftet. 24

63 Foto: Øystein Thorvaldsen. 25

64 4. ØKONOMI Henie Onstad Kunstsenter hadde i 2012 et negativt aktivitetsresultat på kr etter skatt. Resultatet inkluderer avkastning på utviklingsfondets plasseringer og Steenberg gave, til sammen kr Av totale inntekter på kr utgjorde offentlige tilskudd 67 %, tilsvarende andel som for Gode besøkstall, samt økte inntekter fra omvisninger, formidling og butikk økte opptjente inntektene til kr , en økning på vel 11 % i forhold til På kostnadssiden er både kostnader til formålet og administrasjon redusert. Andel av forbrukte midler til å oppfylle formålet var 57 % ved utgangen av Resultatet er negativt påvirket av ekstra ordinære pensjonskostnader i 2012, samt etterbetaling av moms på sponsorstøtte til Schwitters utstilling mottatt ved utgangen av Totalt belaster disse to effektene resultatet negativt med i underkant av kr. 1,6 millioner. Resultatet disponeres ved å overføre utviklingsfondets avkastning og gave, totalt kr til Kunstsenterets Utviklingsfond, og ved å redusere annen formålskapital med kr Offentlige tilskudd HOK mottok kr i offentlige tilskudd i 2012, og dette utgjorde 67 % av HOKs totale anskaffelser av inntekter. Korrigert for det ekstraordinære tilskuddet fra Akershus Fylkeskommune i 2011 (totalt kr. 2 millioner), ble det offentlige tilskudd hevet med kr i forhold Bevilgningen fra Staten til HOK økte i 2012 med kr eller 3 % fra Akershus Fylkeskommunes ordinære bevilgning til HOK ble hevet med kr i forhold til 2011 til totalt kr i Bærum Kommune hevet bevilgningen til HOK med kr til kr i I tillegg mottok HOK kr i offentlige sikringsmidler. Andre tilskudd HOK har hatt et omfattende og ambisiøst aktivitetsprogram for 2012, og flere av kunstsenterets aktiviteter mottok tilskudd. Sparebankstiftelsen DNB NOR, DNB Bank og Advokatfirmaet Wiersholm har fungert som hovedsamarbeidspartnere til Kunstsenteret. Hovedsamarbeidspartnere: DNB har fungert som HOKs samarbeidspartner gjennom flere år. I 2012 mottok HOK kr i støtte. Avtalen med DNB ble avsluttet ved utgangen av året. Samarbeidsavtale med advokatfirmaet Wiersholm, hvorav kontantstøtte på kr samt juridisk rådgivning ved behov for inntil samme beløp. Avtalen løper til juli Sparebankstiftelsen DNB NOR har utbetalte kr i 2012, i forbindelse med Kunstgaven til innkjøp/produksjon av samtidskunst til HOKs samling. Totalt har HOK mottatt ca. kr 1,5 mill. av Kunstgaven på totalt 4,5 mill. kroner. 26

65 Detalj fra den permanente installasjonen som viser Kurt Schwitters hytte på Hjertøya. Foto: Øystein Thorvaldsen. 27

66 Andre tilskudd: Venneforeningen bidro med kr til HOKs innkjøp av Dysthes Popcorn stol, omtrekking av originale Prisma loungestol, samt til plantebed i Vestibylen. Stiftelsen Fritt Ord bidro i 2012 med kr til utstillingen Lære for Livet. Kulturkontakt Nord bidro med kr , EUs kulturfond med EUR , Mondriaan stiftelsen med EUR 6 000, samt Gulbenkian med EUR til samme utstilling. Bærum Kommune bidro med kr i forbindelse med utvidelse og ombygging av HOK LAB. Stiftelsen UNI og Norsk Kulturråd har gjennom flere år gitt betydelig støtte til ulike sikringstiltak. For 2012 ble det innvilget sikringsmidler fra stiftelsen UNI og Norsk Kulturråd på kr Henie Onstad Kunstsenter fremsto som en av hovedarvinger i Liv Hazel og Odd Kristian Steenbergs testamente i Bostyrer mottok ytterligere midler til boet i 2012, og HOK fikk utbetalt kr Panduro AS leverte utstyr til barneverksted og andre formidlingsaktiviteter for ca. kr Bama AS bidro med to ukentlige leveringer av frukt til de ansatte, samt i forbindelse med enkelte arrangementer. Utviklingsfondet for Sonja Henie og Niels Onstads stiftelse Utviklingsfondet knytter seg til salg fra samlingen. Selve kapitalen kan i hovedsak kun benyttes til innkjøp til samlingen samt sikkerhet for forpliktelser til å fremme stiftelsens formål. Forvaltning av Utviklingsfondet ivaretas av styret i samsvar med stiftelsens vedtekter, og etter spesielle retningslinjer vedtatt av styret i Utviklingsfondet forvaltes etter forsiktige retningslinjer der risikoen i fondsinvesteringene holdes lavt. Fondskapitalen er ikke redusert gjennom finanskriseårene. Utviklingsfondets midler er allokert til samlingsutvikling og kunstnerisk virksomhet, mens den årlige avkastningen kan, etter særskilte behov og ved styrevedtak, tilføres virksomheten. Fondets plasseringer var ved utgangen av 2012 kr inkludert 2012 avkastning og renter fra plasseringer på kr , samt kr i utbetaling på arv i henhold til Liv Hazel og Odd Kristian Steenbergs testamente. 28

67 Bestillingsverk av Deathprod til åpningen av I Want the Beatles to Play at My Art Center! Foto: Lasse Marhaug. 29

68 Jenny Hval arbeider i Studio på HOK. Foto: Gunhild Varvin. 30

69 Jenny Hval, Innocence is Kinky. Foto: Lasse Marhaug. 31

70 5. ORGANISASJON Ansatte Ved årets utgang hadde senteret 10 heltidsansatte og 11 deltidsansatte, tilsvarende 17 årsverk. I tillegg benytter HOK ekstrahjelp i forbindelse med utstillingsskift, spesielle prosjekter og for å dekke inn generell vaktplan i Kunstsenterets åpningstid. HOK er organisert i fire avdelinger; Kunstfaglig, Kommunikasjon & Marked, Drift & Sikkerhet og Administrasjon. Avdelingslederne utgjør, sammen med HOKs direktør, Kunstsenterets ledergruppe. Ved utgangen av 2012 består HOKs ledergruppe av; Tone Hansen, Milena Høgsberg, Gunhild Varvin, Harald Hansen og Siv Merethe Skorpen Brekke. Det er ikke rapportert om skader eller ulykker i Sykefraværet økte til 6,1% i 2012 mot 3,4% i Sosiale tiltak I 2012 arrangerte HOK en studietur for de fast ansatte til København med besøk hos Statens Museum og Louisiana som studieobjekter. I tillegg har det vært fokus på økt kommunikasjon til de ansatte, både faste og midlertidige, via faste allmøter. Ombygging av spiserom er gjennomført i 2012, samt at det ble arrangert julebord for samtlige ansatte tilknyttet HOK. Styret Styrets sammensetning i 2012 var: Halvor Stenstadvold (leder), Anne Carine Tanum (nestleder), Rolf Bjarne Sæther, Christian Gether, Helene Berge Holm, Bente Stein Mathisen, Arvid Libak, og ansattes representant Lars Mørch Finborud. Det ble avholdt 5 styremøter i 2012, hvorav ett av styremøtene var et fellesmøte med HOKs Representantskap, samt styremedlemmenes vararepresentanter. Representantskapet Representantskapet, som tjener som et rådgivende organ, hadde følgende sammensetning i 2012: Stig Olai Kapskarmo (leder), Øivind Storm Bjerke, Ane Marie Mjaaseth, Bjørgun Hysing, Vibeke Limi, Kari Brodin Seljelid, Merete Skaug, Nils Pettersen Hagh og Wolfgang Plagge. Representantskapet avholdt 5 møter i Opplysninger i henhold til regnskapsloven Sonja Henies og Niels Onstads stiftelse driver Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2012 er satt opp under denne forutsetning. Virksomheten forurenser i begrenset grad. Stiftelsen har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Av stiftelsens 21 fast ansatte per var 15 kvinner. Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av stiftelsens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. 32

71 33

72 6. FREMTIDSUTSIKTER Det kunstneriske programmet for 2013 er lagt og presentert for styret sammen med årsplanen. HOK fortsetter arbeidet med en tverrfaglig profil med både brede og smale utstillinger, konserter, seminarer og foredrag. For 2014 er det planlagt en større utstilling om Bauhaus i samarbeid med Bauhausmuseet i Dessau. En stor utstilling om Havet i norsk kunst og Kystkultur er planlagt. Arbeidet med det langsiktige prosjektet Park og Hage fortsetter fra 2012 frem mot Solopresentasjon av tegneren og animatøren Christopher Nilsen, og en stor retrospektiv utstilling med tittel Minimal Means Maximum Effect Josef Albers står på planen. I 2014 markeres grunnlovsjubileet. HOKs bidrag til dette er den store samtidskunstutstillingen Vi lever på en stjerne der 15 kunstnere utvikler nye arbeider relatert til begrepene normalitet og ekstrem ytringsfrihet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord. HOK arbeider for å få vise en større privat fotosamling for å videreføre serien av presentasjon av private samlinger. En bred og godt formidlet samlingsutstilling er planlagt for Utstillingen skal vise bredden i samlingen og vil stå i over ett år i Sal Haaken. Kunstgaven avsluttes i 2014 med et stort internasjonalt seminar om formidling i kunstinstitusjonen og følges av en antologi med flere nyskrevne essays. I 2016 presenteres HOKS langsiktige prosjekt Park og Hage med flere utendørsprosjekter. HOK har inngått en samarbeidsavtale med Det Norske Veritas for perioden for ferdigstilling av Park og Hage prosjektet. Prosjektet kobles opp mot den store presentasjonen av Nicolai Astrups hagearbeider som turneres av Sparebankstiftelsen. Utstillingen kommer til HOK våren Det planlegges videre en utstilling med legendariske Kim Gordon (ex Sonic Youth) og den tyske maleren Jutta Koetter. En utstilling som tar for seg forholdet mellom dans og kunst, historisk og samtidig er på planleggingsbordet. Serien Ung kunst fortsetter. Nyervervelsene i Fluxussamlingen presenteres som del av Caroline Ugelstads doktoravhandling høsten HOK følger sin vedtatte plan om å bli et nordisk senter for Fluxus og arbeider frem mot 2016 aktivt med å utvikle dette. I 2012 startet arbeidet med en gjennomgående plan for grunnleggende vedlikeholdstiltak for bygningen. Med økte bevilgninger fra 2013 fra staten og Bærum Kommune er det mulig for Kunstsenteret å ta opp lån for å finansiere det store etterslepet av vedlikehold iht. Vedlikeholdsløftet. I første omgang er Multiconsult kontrahert til å gjøre en enøkanalyse av hele bygget med tekniske installasjoner. Denne vil danne grunnlaget for detaljplanlegging av alle nødvendige tiltak, men vil også være grunnlaget for en søknad til ENOVA om midler til enøktiltak som sendes inn i Arbeidet med tiltakene fortsetter i henhold til planen. 34

73 Videre arbeid med kommunikasjon, formidling og marked videreføres i 2013 og 14. HOK utvikler stadig formidlingstilbudet rettet til ulike målgrupper. HOK jobber med digitale undervisningstilbud i tillegg til at vi søker å videreutvikle tilbudet til barn og unge gjennom DKS. Her ønsker vi å kunne tilby tilpassede undervisningsopplegg for 1-3 trinn, undervisningsopplegg for 4-5 trinn i forhold til stedsspesifikke skulpturer samt en videreutvikling av tilbudet til VGS-elever hvor vi vil jobbe med konseptet fra idé til utstilling. For å gjennomføre dette har HOK behov for å engasjere flere formidlere som kan møte elever og lærere på Høvikodden. Økt finansiering rettes mot Fylkeskommunen. På sikt vil økt formidling føre til høyere besøkstall og et publikum med mer kunnskap om samtidskunst. For HOK er arbeidet med å øke egeninntjeningen av stor betydning. Butikken på kunstsenteret skal oppleves som unik for den kunst- og design interesserte, og gjøre opplevelsen av å besøke kunstsenteret komplett. Butikkens synlighet i kunstsenteret skal økes, og seksjonene for butikk og resepsjon slås sammen og får en felles leder. Økt servicegrad i vårt møte med publikum skal styrkes ytterligere. I tillegg opprettholdes nivået på vår utleievirksomhet, samt samarbeid med restaurant Bølgen&Moi for å gi vårt publikum en helhetlig opplevelse på Høvikodden. Med betydelig engasjement og innsats har staben skapt gode, helhetlige og nyskapende kunstopplevelser for publikum. Styret ønsker å rette en stor takk til alle medarbeiderne på Henie Onstad Kunstsenter for innsatsen i Samtidig rettes en varm takk til alle Kunstsenterets øvrige støttespillere. 35

74 Utstillingåpning: Sonja Henie Konstruksjonen av et bilde impro ved Okkyung Lee. Foto: Gunhild Varvin. 36

75 37

76 38

77 1. Åpning: alpelue. Foto: Øystein Thorvaldsen. 2. Åpning: alpelue. Foto: Øystein Thorvaldsen. 1. Åpning: MoDERNISM MACHINE. Foto: Gunhild Varvin. 2. Installasjonsfoto. Lære for livet. Foto: Øystein Thorvaldsen. 39

78 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Aktivitetsregnskap 40

79 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Balanse 41

80 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Balanse 42

81 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Noter til regnskapet for

82 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Noter til regnskapet for

83 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Noter til regnskapet for

84 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Noter til regnskapet for

85 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Noter til regnskapet for

86 SONJA HENIES OG NIELS ONSTADS STIFTELSER Noter til regnskapet for

87 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 32/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon - årsmelding Innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) er en frivillig paraplyorganisasjon for de 18 kunstforeningene i Akershus med sine ca medlemmer. AKFO er tilsluttet Norske Kunstforeninger. AKFO har hatt stor aktivitet i 2012 i samarbeid med de 18 lokale kunstforeningene. Fylkesorganisasjonen har gjennomført flere felles befaringer med formidling til kunst- /kulturinstitusjoner i Akershus, Østfold og Oslo. AKFO har startet opp en «kunstmaraton» med mål om å øke kompetansen og bli bedre kjent med de mange kunstmuseer, gallerier og visningssteder for kunst i Akershus og omegn. AKFO har i 2012 utarbeidet ny nettside og i tillegg utgitt informasjonsfoldere med program. I 2012 er det gjennomført 189 arrangementer, hvorav 128 kunstutstillinger, 7 utstillinger for barn/unge/ungdommens kulturmønstring, 11 kunstfaglige foredrag, male-/fotokurs mm. Kunstforeningene Lørenskog og Ullensaker har også i 2012 samarbeidet om visning av den regionale utstillingen «Romeriksutstillingen 2012» med 89 kunstnere/kunstverk. Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) med sine 18 lokale kunstforeninger i Akershus, er en viktig formidler av kunst hvor både amatørens og den profesjonelles kunst blir vist på samme arena. Saksbehandler: Anne M. Hertzenberg Kjos Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1: Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon Årsmelding 2012 med besøkstall

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 33/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Akershus Kunstsenter - årsmelding Innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning Akershus Kunstsenter (AKS) er en visnings- og formidlingsinstitusjon for samtidskunst i Akershus. Kunstsenteret holder til i Lillestrøm i leide lokaler. Kunstsenteret produserer og formidler utstillinger av samtidskunst til skoler, institusjoner og ulike kulturhus i Akershus, samt utstillinger i sitt galleri på Lillestrøm. Akershus Kunstsenter ble opprettet i 1986 av Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og Norske Kunsthåndverkere Stor-Oslo (NK Stor-Oslo), og deres eierskap er delegert til representanter i styret, kunstnerisk råd, RSU-utvalg og representantskap. Kunstsenteret har hatt en positiv vekst i personer har sett de 62 utstillingene som Akershus Kunstsenter har produsert. AKS har i 2012 hatt stor aktivitet med visning av 15 utstillinger i lokalene i Lillestrøm besøket har økt med besøkende på disse utstillingene. Den store satsingen i 2012 var et samarbeid med brasilianske kunstnere med utstillingen «Alternative Orders A Glimpse of Brazilian Art» samt «Tro-Pi-Cal». Men andre samtidsutstillinger bør også nevnes, som «I Was Born Mean», «The Suicide of Potemkin Person»», «Familiar Matrix for Fantasy, Banana Blues & Bedtime Stories» henholdsvis av kunstnerne Monica Winter, Petter Buhagen, og Anja Carr. Pilotgalleriet har i 2012 produsert 28 vandreutstillinger, gjennomført 6 forskjellige verksteder i kunstneriske teknikker for elever. Vandreutstillingene er formidlet til elever i grunnskolen og videregående skole med kunstnermøter med Den kulturelle skolesekken i Akershus. De kunstneriske teknikkene som er formidlet går fra tegning, maleri, video, etisk motedesign, skulptur, kunsthåndverk, foto, arkitektur og design mm. Kunstvisitten har i 2012 produsert og formidlet vandreutstillinger og kurs til 18 institusjoner innen helse- og sosiale institusjoner i Akershus. Det er produsert 4 utstillinger og disse er

105 formidlet disse 72 ganger i de forskjellige helse- og sosial institusjonene for ca. 700 personer. Det er gjennomført 20 kurs i 500 timer i kunstneriske teknikker innen grafikk, maleri, keramikk, stofftrykk, mosaikk og smykkekunst - hele 200 brukere i institusjonene deltok på de forskjellige kursene i institusjonene. Kunstvisitten har også levert 5 separatutstillinger til kantinen i sentraladministrasjonen, og 4 separatutstillinger til de 4 montrene i Oslo Bussterminal. Kunst på vandring er vist og formidlet på Galleri Trafo i Asker, Ullensaker Kunstforening Galleri Jessheim og Kolben kulturhus på Kolbotn. Det har vært stor interesse for utstillingen i kommunene, og har besøkt utstillingene. Temaet i 2012 var «grenser» og de tre kunstnere Khaled Jarrar, Ulla Schildt og Cecilia Jimenez Ojeda var invitert til å produsere utstillingene. Årsrapporten 2012 fra Akershus Kunstsenter viser en sterk økning i deltagere av kunstkurs og formidling av samtidskunst i Akershus. AKS er vår hovedsamarbeidspartner i produksjon og formidling av samtidskunst, og de viser stor variasjon i mangfold, uttrykk og kunstneriske teknikker i utstillingene de leverer til Kunstvisitten, Pilotgalleriet, Kunst på vandring og i galleriet på Lillestrøm. Akershus Kunstsenter er en viktig samarbeidspartner i produksjon og formidling av samtidskunst til befolkningen i Akershus. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anne M. Hertzenberg Kjos Vedlegg 1 Akershus Kunstsenter - årsmelding 2012

106 1

107 2

108 INNHOLD ORGANISASJONSKART S. 4 NØKKELTALL S. 7 RAPPORT FRA UTSTILINGSLEDER S. 8 KUNSTVISITTEN S. 12 PILOTGALLERIET S. 19 KUNST PÅ VANDRING S. 24 RAPPORT FRA STYRET S. 26 REGIONALT SAMARBEIDSUTVALG S. 27 HANDLINGSPLAN S. 28 REGNSKAP S. 30 3

109 4

110 AKERSHUS KUNSTSENTER- ET KUNSTSENTER I UTVIKLING Akershus Kunstsenter er en visnings- og formidlingsinstitusjon med vekt på samtidskunst. Kunstsenteret er plassert i Lillestrøm, med utstrakt virksomhet i hele fylket. Vi formidler kunst i både skoler, institusjoner og i ulike kulturhus i Akershus, i tillegg til skiftende utstillinger i eget bygg. Akershus Kunstsenter ble opprettet i 1986 av Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (Boa) og Norske Kunsthåndverkere Stor-Oslo, og deres eierskap er delegert til å oppnevne representanter i styret, kunstnerisk råd, RSU-utvalg og representantskap. Akershus Kunstsenter mottar primært økonomisk støtte av Akershus Fylkeskommune, med supplement fra kommune og statlige organer som Norsk Kulturråd. Akershus Kunstsenter inngår i et landsomfattende, kunstnerstyrt formidlingsnettverk for visuell kunst og er medlem i foreningen Kunstsentrene i Norge. Sentralt i Akershus Kunstsenters visjon står høy faglig kvalitet. Akershus Kunstsenter har følgende mål: visning og formidling av visuell kunst stimulere til økt interesse og forståelse for samtidskunst stimulere til økt bruk av visuell kunst være en motvekt til den kommersielle kunstarenaen Som daglig leder er det en glede å konstatere at vi i løpet av 2012 har høynet vårt besøk ytterligere, og gjennom redaksjonell omtale, kunstkritikk og et godt kunstfaglig rykte er vi i ferd med å befeste vår posisjon i det norske kunstlivet som et kunstsenter med høy kvalitet. Til tross liten administrasjon har vi meget høy aktivitet, og alle avdelingene har økt i omfang. Dette er en svært positiv utvikling. Årets økonomiske resultat er et ønske om å øke egenkapitalen, avsette midler til pensjon (avtale festet pensjon, AFP), overføre øremerkede prosjektmidler, samt styrke avdelingen som får en nedgang i bevilgningene for 2013: Kunst på Vandring. Vår utfordring for fremtiden vil dreie seg om to forhold; Sikre midler til vederlag og kunstproduksjon, samt øke administrasjonen med nødvendige stillinger Sikre oss en bedre fysisk ramme, der kunstsenteret kan virke i egnede lokaler Kommunestyret i Skedsmo gav i 2012 sin tilslutning til å utrede et nybygg oppført i Kirkegata 10 i Lillestrøm, som en del av et nytt kulturkvartal i byen. Også i kunstpolitisk plan i Akershus Fylkeskommune er det trukket frem behovet for å styrke kunstsenteret med bedre lokaler. Alt peker i positiv retning, og året 2013 blir et avgjørende år for denne prosessen. Vi krysser våre fingre for en god løsning! Rikke G. Komissar Daglig leder Akershus Kunstsenter 5

111 6 NØKKELTALL 2012

112 UTSTILLINGER/VISNINGER ANTALL STK Utstillinger i egne lokaler 15 Prosjekter/ kunst i offentlig rom 3 Andre visningssteder 5 utstillinger i Fylkeskantinen 4 utstillinger i Oslo Bussterminal 1 utstilling i galleri Trafo 1 utstilling i Ullensaker k.forening 1 utstilling Kolben kulturhus Utstillinger, prosjekter og visninger i alt 30 DKS DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Ant. Produksjoner ut i skolen (barnetrinn + vgs) 28 Ant. Utstillinger med omvisninger i kunstsenteret tilknyttet DKS 2 Antall elever BESØK ANTALL PERS I Kunstsenteret I skolen (gjennom Pilotgalleriet) I institusjoner (gjennom Kunstvisitten) I institusjoner (gjennom gjennom Den kulturelle Spaserstokken) 500 Kunst på vandring Oslo Bussterminal, Sl-montrene + fylkeskantine Beregnet til ca ANDRE ARRANGEMENT ANTALL Foredrag 1 foredrag om Pushwagner Debatt 1 debatt om Brasiliansk kunstscene Kuratorsamtale 1 Workshop 1 work shop over to dager for skoleklasse tilknyttet Brasil-utst. Julefest 1 Antall deltakere på andre arrangement 314 STILLINGER ANTALL Antall faste årsverk tilknyttet senteret 5,1 ØKONOMI SUM TOT. BUDSJETT KR. KR ,- Tilskudd / inntekter Sum Fylkestilskudd kunstsenteret drift Kr ,- Fylkestilskudd Pilotgalleriet og DKS salg kommuner Kr ,- Fylkestilskudd Kunstvisitten Kr ,- Tilskudd fra Skedsmo kommune Kr ,- Prosjektmidler off. instanser. (Norsk kulturråd, Fritt Ord, Skedsmo kommune, fylkeskommunen, BKH) Kr ,- Fortjeneste av kunstsalg og varer fra butikk Kr ,- Salg av kunst og varer fra butikk Kr ,- Sponsormidler til prosjekter Kr ,- ANTALL BESØKENDE I KUNSTSENTERET År Ant. grupper 77 År Ant. grupper 54 År Ant. grupper 56 År Ant. grupper 65 År Ant. grupper 30 7

113 RAPPORT FRA UTSTILLINGSLEDER I 2012 var det 8 utstillingsperioder i Kunstsenterets visningsrom. Det ble vist 13 separatutstillinger og 4 gruppeutstillinger. Til sammen ble det vist arbeider av 59 kunstnere i egne lokaler. I tillegg ble det som del av utstillingen TRO-PI-CAL laget et stort veggmaleri av den brasilianske kunstnergruppen assume vivid astro focus, samt et stort veggrelieff på kunstsenterets fasade av den tyske kunstneren Clemens Behr. Utstillingsprogrammet er satt sammen av daglig leder og utstillingsleder på bakgrunn av en felles gjennomgang av søknader med et oppnevnt kunstnerisk råd. Vi både inviterer kunstnere til å stille ut og mottar søknader. I inneværende år har det å kombinere internasjonal og norsk kunst vært et satsningsområde. INNKJØP Mari Meen Halsøy Aurora Passero Ånond Versto Olve Sande Pushwagner Petter Buhagen 1 verk til Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk og innlemmes i samlingen til Kunstmuseene i Bergen, avdeling Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum. 1 verk til Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk og innlemmet i samlingen til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. 1 verk til privat samling 3 verk til private samlinger 4 verk til private samlinger 1 verk til privat samling OMVISNINGER I samarbeid med Pilotgalleriet og Den kulturelle skolesekken i Skedsmo fikk alle elever (ca 650) fra 3. trinn omvisning på utstillingene til Aurora Passero, Camilla Steinum og Javier Barrios. Alle elever (ca 650) fra 8. trinn fikk omvisning i Alternative Orders - A Glimpse of Brazilian Art og TRO-PI-CAL. Det ble også holdt omvisninger for andre skoler. OMTALE AV UTSTILLINGENE (ET UTVALG) Alternative Orders - A Glimpse of Brazilian Art og TRO-PI-CAL ble anmeldt i følgende medier: - Kunstkritikk.no av Line Ulekleiv - Kunstforum av Patricia Tveter - Artforum.com av Johanne Nordby Wernø - Billedkunst av Kjetil Røed - Kaleidoscope presenterete utstillingen, det samme gjorde Klassekampen og Romerikes Blad. So Dry You Couldn t Spit av Aurora Passero og Camilla Steinum ble anmeldt av Christer Dynna i Kunsthåndverk. Murmur og Weavers kuratert av Ingvild Langgård fikk omtale i Morgenbladet av Tommy Olsson og Kjetil Røed skrev om utstillingen på Kunstkritikk.no. Utstillingene til Anja Carr, Petter Buhagen og Monica Winther ble anmeldt i Billedkunst av Bjørn Hattestad og på Kunstkritikk.no.ved Kjetil Røed. Mari Meen Halsøy ble intervjuet i Morgenbladet av Maria Horvei. 8

114 UTSTILLINGSPROGRAM Drømmeland med Anne Karin Furunes, Vanna Bowles, Anna Talbot, Marilyn Ann Owens, Peter Mohall, Bente Louise Aas, Jan Trygve Fløysvik og Cathrine Thorstensen, produsert og kuratert av Kunstvisitten. Ånond Versto / Utdrag frå eit metafysisk innbrot Aurora Passero / Camilla Steinum So Dry You Couldn t Spit Javier Barrios / Black Matter Alternative Orders - A Glimpse of Brazilian Art Antônio Dias, Antonio Manuel, Lygia Clark, Waltércio Caldas, Anna Bella Geiger, Artur Barrio, Mira Schendel, Carlos Zilio, Ronald Duarte, Romano, Gráfica Utópica, Cildo Meireles, Anna Bella Geiger og Wagner Malta Tavares. Kuratert av direktør Guilherme Bueno ved MAC Museet for moderne kunst i Niteroi, Brasil. TRO-PI-CAL Antoine Catala, Irit Batsry, Vivian Caccuri i samarbeid med Jennie Hagevik Bringaker, HARIBOs (Jessie Stead, Raul de Nieves and Nathan Whipple), Amilcar Packer, assume vivid astro focus, Ivan Galuzin og Anders Smebye. Kuratert av Geir Haraldseth Ingvild Langgård / Weavers Murmur med Kristian Skylstad, Jenny Hval, Kyrre Bjørkås, Ingri Fiksdal, Nude On Sand, Stine Janvin Motland og Øystein Wyller Odden. Kuratert av Ingvild Langgård Pushwagner / Grafikk Kuratert av Monica Holmen og Rikke Komissar Clemens Behr / Broken windows and suspended bins Olve Sande / Flats Kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen Monica Winther/ I Was Born Mean Petter Buhagen / The Suicide of a Potemkin Person Anja Carr / Familiar Matrix for Fantasy, Banana Blues & Bedtime Stories Kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen Mari Meen Halsøy / Wounds Shwan Dler Qaradaki / Salte kyss I-III Kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen. SAMARBEIDSPARTNERE I 2012 MAC, Museu de Arte Contemporânea de Niterói, Brasil / Den Brasilianske Ambassaden i Oslo / Norsk Kulturråd / Geir Haraldseth (frilance kurator) / Bykunst.no, (Lillestrømbankens fond for kunst) / Skedsmo kommune / Fritt Ord / Nonbye as / Bildene Kunstneres Hjelpefond (BKH) / Akershus Fylkeskommune / Høyskolen i Oslo og Akershus 9

115 ANDRE ARRANGEMENTER FOREDRAG - Jan Gerhard Lassen (UD): Brasil etter år 2000: Velstandsøkning og demokratisering konsekvenser for kulturpolitikken. - Geir Haraldseth: Voksende marked, om kunst og økonomi i Brasil. - Petter Mejlænder: Pushwagners liv og virke KONSERTER/PERFORMANCE/DANS - Som del av åpningen var det bakgårdskonsert med det New York baserte bandet HARIBOs. - Som del av gruppeutstillingen Weavers var det en minikonsert av Jenny Hval, Nude On Sand, Stine Janvin Motland og dans/performance koreografert av Ingri Fiksdal, danset av Alma Bø Getachew. - Under åpningen av utstillingene til Petter Buhagen, Anja Carr og Monica Winther hadde både Anja Carr og Monica Winther performance i hver sin utstilling. - Julefest for kunstnere, formidlere og andre samarbeidspartnere, åpent arrangement. - En engelsk språklig katalog ble produsert til utstillingene Alternative Orders - A Glimpse of Brazilian Art og TRO-PI-CAL med tekster av Rikke Komissar, Guilherme Bueno og Geir Haraldseth. - Som en del av åpningen til Olve Sande og Clemens Behr spilte Mini Macro Ensamble. - Mini Macro Ensamble holdt egen konsert. - Workshop for barn arrangert i forbindelse med Brasilutstillningen. Kursholder Morten Gran. Bilder fra utstillingen TRO-PI-CAL og Alternative Orders - A Glimpse of Brazilian Art. 10

116 Fra Anja Carr Familiar Matrix for Fantasy, Banana Blues & Bedtime Stories. 11

117 KUNSTVISITTEN Kunstvisitten er en avdeling ved Akershus Kunstsenter, som produserer og formidler visuell kunst for helse- og sosialinstitusjoner i Akershus. Gjennom vandreutstillinger, kunstformidling og kurs involveres institu sjonenes brukere og ansatte. Kunstvisitten står for frakt, montering og demontering av utstillingene, og kunstnere engasjeres som formidlere og kursholdere i enkle kunstteknikker. Det produseres 4 nye utstillinger hvert år, som hver blir vist i 18 institusjoner i fylket. Akershus Fylkeskommune finansierer virksomheten. MÅLSETTING Målet er å formidle nåtids billedkunst og kunsthåndverk til beboere ved helse- og sosialinstitusjoner i Akershus. Dette gjøres gjennom å veilede beboere (og ansatte) i Å se, gjennom samtale om kunsten, med en kunstner, og å veilede i Å gjøre, gjennom kurs i enkle kunstteknikker, spesielt tilrettelagt for den enkelte institusjon. Vi bruker kunstnere som kursledere og som formidlere. KUNSTVISITTENS TILBUD Utstillingene i 2012 hadde Drømmeland som samletittel. Hver utstilling ble formidlet av en kunstner. Institusjonene kunne også få kurs i enkle kunstteknikker. Kunstvisitten hadde et tilbud på 4 produksjoner, som hver ble vist i 18 institusjoner, altså 72 utstillinger. I tillegg, ble alle utstillingene vist, samlet i Akers hus Kunstsenter. UTSTILLINGER Faux bois/falsk skog - Maleriutstilling med Peter Mohall. Utstillingen viser malerier inspirert av fibertreplater. Formidler: Knut Thorstensen. Er det noen der ute? - En utstilling med Jan Trygve Fløysvik, maleri og Bente Louise Aas, maleri. Utstillingen omhandler det ytre og det indre rom. Formidler: Jan Trygve Fløysvik. I natt jeg drømte.. - En utstilling med Catrine Thorstensen, video, Anne Karin Furunes, gjennomhullede metallplater og Anna Talbot, smykker. Utstillingen er både drømmeaktig og bygger på eventyr. Formidler: Catrine Thorstensen. I en drøm - En utstilling med Marilyn Ann Owens, maleri og Vanna Bowles, tegning/foto. Utstillingen får oss til å undres på historien som fortelles i bildene. Formidler: Knut Thorstensen. 12

118 Peter Mohall Faux bois/ Falsk skog. 13

119 Anne Karin Furunes I cannot place her face. FORMIDLING Alle utstillingene ble vist 2-3 uker hvert sted. Det ble utarbeidet plakat og katalog til hver utstilling. Institusjonene fikk tilbud om personlig formidling av kunstner. Formidlingen ble arrangert som en samtale mellom beboere, de ansatte og kunstneren. KURS 2012 Det ble avholdt 20 kurs: Bjerkegården Grafikkurs Eli Møller Bjerkegården Malekurs Kirsten Mørck Blakstad Keramikkurs Ragnhild Winsvold Elvestad Stofftrykk Kristine Fornes Elvestad Keramikkurs Mimi Swang Frogn Mosaikkurs Linda Lothe Frogn Malekurs Knut Thorstensen Maisenteret Stofftrykkurs Kristine Fornes Maisenteret Smykkekurs Hilde Dramstad Mosletta Stofftrykkurs Kristine Fornes MS-Senteret Malekurs Kirsten Mørck Moenga Malekurs Kirsten Mørck Ski dagsenter Malekurs Knut Thorstensen Sunnaas Smykkekurs Hilde Dramstad Sunnaas Malekurs Kirsten Mørck Sørvald Malekurs Jan Trygve Fløysvik Vestby Mosaikkurs Linda Lothe Åråsen Keramikkurs Mimi Swang Åråsen Grafikkurs Eli Møller Ås Malekurs Knut Thorstensen 14

120 Marilyn Ann Owens Grønn drosje og de sorte haiene. Bente Louise Aas Landskap med detalj. ØVRIG VIRKSOMHET Under Kunstvisittens arbeidsområde ligger også: Skiftende utstillinger i Bussterminalens montre i Galleri Oslo. 3-4 ganger i året monteres nye utstillinger. Skiftende utstillinger i Fylkeskantinen med 3-4 separatutstillinger i året. UTSTILLINGER I FYLKESKANTINEN Yngve Nesheim grafikk/maleri Eline Smith maleri Lise Ivarson maleri Tone Hagen maleri Gitte Magnus tekstil UTSTILLINGER I BUSSTERMINALEN Kari Anne Helleberg Bahri tekstil Anne Berit Nedland skulptur Anne Karen Helly Hansen keramikkskulptur Hanne Lunder keramikk DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN Skedsmo, Lunner og Gran kommuner kjøpte i 2012 tjenester av Akershus Kunstsenter. Skedsmo og Gran fikk utstillingen Bilder på en utstilling, en maleriutstilling med: Mona Grønstad Morten Gran Åse Liv Hauan Lunner kommune fikk utstillingen Natur kultur figur, en keramikkutstilling med: Elin Aasheim Mette Fjørtoft Vågsnes Geir Tokle Gunnar Thorsen Skedsmo kommune fikk et kurs på hver av sine 3 bo- og behandlingssentra. Et malekurs med Kirsten Mørck. Lunner kommune fikk et keramikkurs med Mimi Swang. Gran kommune fikk et malekurs med Kirsten Mørck. 15

121 ORGANISERING ARBEIDSUTVALG Representant for institusjonene: Gye Evjenn fra Bjerkegården. Kunstnere: May-Bente Aronsen og Yamile Calderon/Mari Krokan Berge. Fagkonsulent fra fylkeskommunen: Anne-Marit Hertzenberg Kjos. Leder for Kunstvisitten Kirsten Mørck. Assistent Jon Benjamin Tallerås/Pekka Persson. Daglig leder Rikke Komissar. Det har vært avholdt 3 møter. I tillegg har det vært avholdt 1 møte for alle kontaktpersonene ved åpningen av utstillingene på Akershus Kunstsenter. BEMANNING/AKTØRER Ledelse og daglig virksomhet: Kirsten Mørck, leder i 50% stilling. Jon Benjamin Tallerås/Pekka Persson, montering av alle utstillingene. I tillegg benyttes kunstnere i formidlingen og som kursledere. SAMARBEIDSPARTNERE Helse- og sosialinstitusjoner i Akershus Fylke og Akershus fylkeskommune. NØKKELTALL FOR utstillinger med til sammen 72 visninger. I tillegg ble utstillingene vist i Akershus Kunstsenter. BESØKENDE Ca i helse- og sosial institusjoner. Ca. 500 gjennom Den kulturelle spaserstokken. Ca i SL montrene, Galleri Oslo. Ca i Fylkeskantinen. FORMIDLINGER AV UTSTILLINGENE Kunstvisitten: 60 formidlinger for beboere og ansatte i helse- og sosialinstitusjoner. Ca. 700 mennesker. DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 5 formidlinger for brukere og ansatte i bo og behandlingssentra i kommunene. Ca. 80 mennesker. KURS KUNSTVISITTEN 20 kurs med til sammen 200 deltagere. 25 timer pr. kurs. Til sammen ca. 500 timer kurs. KURS SPASERSTOKKEN 5 kurs med til sammen 60 deltagere. 12 timer pr. kurs. Til sammen 60 timer kurs. KUNSTNERE I ARBEID FOR KUNSTVISITTEN 4 kunstnere formidlet utstillingene. 9 kunstnere holdt kurs. KUNSTNERE I ARBEID FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 2 kunstnere formidlet utstillingene. 2 kunstnere holdt kurs. 16

122 Vanja Bowles Uten tittel. 17

123 18

124 PILOTGALLERIET Pilotgalleriet (PIA) er den avdelingen ved Akershus Kunstsenter som produserer og tilrettelegger visuell kunst til Den kulturelle skolesekken, gjennom vandreutstillinger, kunstnermøter og verksteder. Finansieringen er gjennom midler fra Akershus Fylkeskommune og midler fra Den kulturelle skolesekken (Dks). Høsten 2012 gikk Dks i Akershus inn i en ny ordning, der det er lagt planer for leveranse 4 år frem i tid. For visuell kunst betyr det at alle elever i grunnskolen i Akershus skal motta visuell kunst annet hvert år. Fra våren 2009 fikk videregående skole tilbud gjennom Dks, og Pilotgalleriet leverer nå både til grunnskolen og til videregående skole. Pilotgalleriets utstillinger, kunstnermøter og verksteder formidles av billedkunstnere, kunsthåndverkere, arkitekter eller designere. MÅLSETTING Målet er at barn og ungdom skal få erfare billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur gjennom deltakelse og diskusjon i møte med kunstnere og deres arbeid, samt bli gitt mulighet til å uttrykke sine erfaringer gjennom egen kreativ praksis. Målgruppe: barn og unge i grunnskole og videregående skole. PILOTGALLERIET SINE TILBUD VANDREUTSTILLINGER, KUNSTNERMØTER, VERKSTEDER OG ANDRE TILBUD I 2011 Fra høsten 2009 ble det gjennomført at alle elever på alle skoler møter formidler. Det betyr at formidler er på skolen det antall dager som er nødvendig for å møte alle klasser/grupper. 153 grunnskoler fikk besøk av Pilotgalleriet i 2012, enten av utstilling eller kunstnermøte. Noen skoler fikk to eller tre forskjellige produksjoner, da tilbudene var tilrettelagt for trinn. I tillegg bestilte 57 skoler verksteder, og det ble gjennom ført i alt 132 verksteder på disse skolene. Alle elever på 3.trinn, fra i alt 12 skoler, i Skedsmo, fikk formidling av utstillinger med Aurora Passero, Camilla Steinum og Javier Barrios på Akershus Kunstsenter. I tillegg fikk alle elever på 8. trinn, fra i alt 8 skoler i Skedsmo, formidling på utstillingenen Alternative Orders - A Glimpse of Brazilian Art og TRO-PI- CAL på Akershus Kunstsenter. I videregående skole gjennomførte PIA 38 skolebesøk, fordelt på 54 dager. Visuell kunst har hatt tilbud om 6 forskjellige verksteder som kommunene/skolene kunne bestille. For dette tilbudet betalte kommunene kr 30 pr. elev. Verkstedet «Pokerarkitektur» ble gitt til 61 klasser på 24 skoler, i alt ca elever. Verkstedet «Skrotdesign» ble gitt til 18 klasser på 9 skoler, i alt ca. 450 elever. Verkstedet «Bilder i ord» ble gitt til 9 klasser på 4 skoler, i alt ca. 225 elever. Verkstedet «Cubes of Moments» ble gitt til 8 klasser på 1 skole, i alt ca. 160 elever. Verkstedet «Mitt liv som logo» ble gitt til 25 klasser på 8 skoler, i alt ca. 600 elever. Verkstedet «Kameleon» ble gitt til 11 klasser på 11 skoler, i alt ca. 295 elever. Alle verkstedene er av èn dags varighet, fire eller fem skoletimer. Utstillingene og kunstnermøtene ble formidlet til ca barn og unge i grunnskolen. I tillegg kommer ca elever i videregående skole. Verksteder ble holdt for ca elever. Pilotgalleriet hadde et tilbud på i alt 28 forskjellige produksjoner i Irene Nordli Uten tittel. 19

125 UTSTILLINGER Sting og streker En utstilling med tegning, video og broderi. Formidler: Åse Liv Hauan Grønn tråd En utstilling med tema Etisk norsk motedesign Formidler: Gabriella Gøransson. Skulpturfigur En skulpturutstilling for de minste elevene. Formidlere: Mona Grønstad og Torun Katarina Linge. Designjungelen En utstilling fra Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur. Formidlere: Esther Maria Bjørneboe og Åse Marit Thorbjørnsrud Nice? En kunsthåndverk-utstilling. Formidlere: Lene Tori Obel Bugge og Mona Brekke. Fabelaktig En utstilling med malerier for de minste elevene. Formidlere: Liva Mork og Sinikka Olsen Naturligvis En fotoutstilling. Formidlere: Verena Winkelmann og Tora Marie Norberg Muorrajordagat En utstilling om samisk kunst og kultur fra Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur. Formidlere: Hans Thorsen og Lars Kjemphol Broer En arkitekturutstilling om broer fra Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur. Formidlere: Gabriella Gøransson og Linda Jansson Lothe Refleks en fotoutstilling utlånt fra Kunst i skolen. Den var et tilbud kun til vgs. Formidler: Josephine Lindstrøm Galleribesøk Formidling av utstillinger på Akershus Kunstsenter. Formidler: Josephine Lindstrøm 20

126 KUNSTNERMØTER Blekksprut - Et møte med illustratør og billedkunstner Øyvind Torseter. Tilrettelagt for småskolen. Flyfly Et møte med billedkunstner Morten Gran. Han formidler en utstilling med egne malerier. Lydkunst Et møte med billed- og lydkunstner Siri Austeen. Tilrettelagt for mellomtrinnet. Fra basketball til skateboard Et møte med billedkunstner Lars Kjemphol. Tilrettelagt for ungdomstrinnet. Vandring Et møte med billedkunstner Samuel Olou. Tilrettelagt for 4. og 5. trinn. Salte kyss 1 Et møte med billedkunstner Shwan Dler Qaradaki. Tilrettelagt for ungdomstrinnet og vgs. Skyggearbeid Et møte med billedkunstner Jannicke Lie. Søke ly Et møte med arkitekt og billedkunstner Mona Brekke. Tilrettelagt for 7. trinn og ungdomstrinnet. Mini Large Et møte med arkitekt Marianne Borge. Tilrettelagt for vgs. I can`t help falling in love with you Et kunstnermøte med billed- og performance- kunstner Jennie Hagevik Bringaker. Tilrettelagt for vgs. SAMPRODUKSJON Kunstfilm + Kortfilm Et samarbeid mellom film og visuell kunst. Billedkunstner og filmskaper Marte Vold og billedkunstner Jorun Myklebust Syversen snakker med elevene og viser kortfilm og kunstvideo. Tilrettelagt for ungdomstrinnet. VERKSTEDER Pokerarkitektur - Et arkitekturverksted, ved arkitekt Vibeke Kirkebø Hegg. Tilrettelagt for mellomtrinnet og 8. trinn. Fra høsten 2010 har arkitekt Viveca Brändstedt også gjennomført verkstedet. Skrotdesign Et designverksted ved industridesigner Øyvind Grønlie. Tilrettelagt for 6., 7. og 8. trinn. Bilder i ord Et verksted der elevene illustrerer. Ved illustratør Anne Britt Meese. Tilrettelagt for 3. og 4. trinn. Cubes of moments Et verksted der elevene bygger med klosser. Ved billedkunstner Hilde Grønner Flikke. Tilrettelagt for 1. til 7. trinn. Mitt liv som logo Et verksted der elevene lager egen logo. Ved billedkunstner og designer Bjørn-Kowalski Hansen. Tilrettelagt for ungdomstrinnet og vgs. Kameleon Et verksted ved kunsthåndverker Svein Ove Kirkhorn. Tilrettelagt for 5. og 6. trinn. 21

127 Verkstedet Søke ly. Foto: Mona Brekke. ORGANISERING OG VIRKSOMHET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM AKERSHUS KUNSTSENTER OG AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Samarbeidsavtale mellom Akershus Kunstsenter og Akershus fylkeskommune, kultur.akershus, om leveranse av visuell kunst til Den kulturelle skolesekken i Akershus, ble første gang ingått Ny avtale ble ingått FAGUTVALGET FOR VISUELL KUNST (MØTER I FYLKET) Det var to møter i Fagutvalget i Sammensetningen frem til sommeren var; Liva Mork og Johannes Vemren Rygh fra kunstnerisk råd ved Akershus Kunstsenter (AKS), leder for Pilotgalleriet, Liv Klakegg, grunnskolelærer Åshild Løvbrøtte, ungdomsskolelærer Tove Richter, vgs-lærer Hege Bergstrand, turnékonsulent Hege Emilsen, Ann Kristin Sørlie fra Nasjonalmuseet og konsulent visuell kunst Vibeke Kirkebø Hegg. Dks-koordinator i Akers hus, Knut Sether, møter ved anledning. Fra høsten 2012 ble konstellasjonen endret på oppfordring fra fylkeskommunen, og de to fra kunstnerisk råd ble byttet ut med leder for Akershus Kunstsenter, Rikke Komissar. KUNSTNERISK RÅD (MØTER I PILOTGALLERIET) Pilotgalleriet har hatt to møter i kunstnerisk råd. Der diskuteres nye idéer og søknader om nye produksjoner. Dette for at produksjonene som går videre til fagutvalget er kvalitetssikret og gjennomgått av kunstnere. I Pilotgalleriets kunstneriske råd sitter Liva Mork og Johannes Vemren Rygh, daglig leder Akershus Kunstsenter, Rikke Komissar, prosjektmedarbeider Pilotgalleriet, Lene Tori Obel Bugge og leder Pilotgalleriet, Liv Klakegg. 22

128 Fra formidling av Naturligvis. Foto: Lene Tori Obel Bugge. SAMARBEID MED NASJONALMUSEET FOR KUNST, DESIGN OG ARKITEKTUR I 2012 arrangerte Nasjonalmuseet formidlingsseminar med tema «Hvordan kan vi skape relevante, morsomme og meningsfulle utstillinger for dagens og morgendagens publikum? Hvilke metoder kan vi bruke for å utvikle og forbedre oss». Fra Pilotgalleriet deltok Lene Tori Obel Bugge og Liv Klakegg. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Pilotgalleriet har i oppdrag å produsere rundt 75 % av alle produksjoner fra visuell kunst, som skal formidles ut til skolene i forbindelse med Dks. Begrepet visuell kunst omfatter billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Den kulturelle skolesekken gikk i 2006 fra å være et 3-årig forsøk til å bli en varig ordning. KULTURTORGET 2012 ble avholdt 6. og 8. mars i Lillestrøm Kultursenter. Alle produksjoner som var et tilbud til videregående skole ble presentert på torget 6. mars. Fra visuell kunst var det seks produksjoner. Alle verksteder til grunnskolen ble presentert på torget 8. mars. Målgruppen er kulturkontakter på skolene og koordinatorer i kommunene. Alle produksjonene til videregående skole og alle verksteder til grunnskolen er bestillingsvare, som skolen mottar i løpet av skoleåret VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2012/13 hadde visuell kunst et tilbud om seks forskjellige produksjoner, der alle ble bestilt. De videregående skolene hadde frist til 1. april for bestillinger. 23

129 Cecilia Jimenez Ojeda Backstage. KUNST PÅ VANDRING I 2012 produserte og arrangerte Akershus Kunstsenter Kunst på vandring for tredje gang. Denne gangen valgte vi å kuratere en utstilling med utgangspunkt i temaet og begrepet «grenser». Utstillingen presenterte tre kunstnere med hvert sitt kunstuttrykk, men som alle møttes i en problematisering av temaet «grenser». Dermed var det også flere innfallsvinkler til utstillingen: den kunne leses politisk, ut fra sosiale relasjoner, eller ut fra fiksjon versus virkelighet. Vi valgte dette temaet fordi «grenser» er et tema alle kan relatere seg til. Assosiasjonene til begrepet er mange. KUNSTNERNE: Khaled Jarrar Ulla Schildt Cecilia Jiménez Ojeda KUNST PÅ VANDRING 2013 BLE VIST FØLGENDE STEDER: Galleri Trafo, Asker: Ullensaker Kunstforening, Jessheim: Kolben kulturhus, Kolbotn: BESØKENDE: samlet på alle stedene. Det ble utarbeidet en katalog til utstillingen, med utdypende informasjon om utstillingen og kunstnerne. I Galleri Trafo ble utstillingen åpnet av sjefen for kultur og idrett i Asker kommune, Ragnar Sand Fuglum. Fylkesvaraordfører Lars Salvesen åpnet utstillingen i Ullensaker kunstforening, og Jessheim kulturskole sto for det musikalske innslaget. I Kolben ble utstillingen åpnet av nestleder i Hovedutvalget for kultur i Akershus, Camilla Hille. Utstillingen ble godt mottatt, og vi fikk oppslag i lokalpressen både i Asker og på Jessheim. 24

130 Oversiktsbilde fra Galleri Trafo. Utendørs installasjon, Kolbotn Ulla Schildt Passage. 25

131 RAPPORT FRA STYRET STYRET I 2012 HAR BESTÅTT AV: Tonje Gjevjon styreleder, BOA Hilde Dramstad nestleder, NK Stor-Oslo Bente Bøyesen BOA Elsie-Ann Hochlin NK Stor-Oslo Petter Snare ekstern representant Tor Arne Samuelsen ansattes representant Varamedlemmer: Marianne Blankenberg Bente Elisabeth Finserås Arne Aalberg BOA BOA NK Stor-Oslo Det har ikke vært nødvendig å innkalle varamedlemmer til styremøter i MØTEVIRKSOMHET: Styret har gjennomført 4 styremøter + en visjonsdag der alle ansatte og styret deltok. Styreleder og daglig leder deltok på landsmøte for Kunstsentrene i Norge ( KIN) som i 2012 var lagt til Samisk senter for samtidskunst i Karasjok. Styreleder og daglig leder har regelmessig dialog gjennom møter, telefonsamtaler og e-postkorrespondanse. Styreleder har jevnlig kontakt med regionleder i NK Stor-Oslo og styret i BOA. Tonje Gjevjon Styreleder Akershus Kunstsenter 26

132 RSU REGIONALT SAMARBEIDSUTVALG RSU Akershus 2012 har bestått av Kristin Bergaust og Trine Mauritz. Leder for gruppa er Trine Mauritz. Kristin Bergaust trakk seg fra vervet tidlig i 2012, og BOA oppnevnte Terje Langås til å ta over vervet. RSU har oppnevnt konsulenter til to oppdrag i De to oppdragene var: Hammer skole og Drøbak flerbrukshall. 1. HAMMER SKOLE RSU Akershus har bestått av: Kristin Bergaust Trine Mauritz Innstilte konsulenter er: Jenny Alnæs og Bjørn Bjarre Vara er Ståle Sørensen 2. DRØBAK FLERBRUKSHALL: RSU Akershus utvalget har bestått av Terje Langås Trine Mauritz Innstilt konsulent er: Gro Skåltveit SAKER UNDER ARBEID: Nesodden Kommunesenter er enda ikke avsluttet. Kunstneriske konsulenter er Siri Hermansen og Tina Jonsbu. Arbeidet ventes avsluttet i Sole Skog og Flerbrukshall Kunstnerisk konsulent: Sverre Gullesen Arbeidet ventes avsluttet i 2013/2014. Trine Mauritz Leder RSU Akershus 27

133 HANDLINGSPLAN FOR AKERSHUS KUNSTSENTER MODIG KVALITET PULSERENDE - GENERØS FASE 1 Utvikle Akershus Kunstsenter til å bli et markant visningssted for samtidskunst gjennom - utstillinger i kunstsenteret - større prosjekter i det offentlige rom - utstillinger i både Kunstvisitten og i Pilotgalleriet - aktivitet som gjenspeiler senterets visjoner Arbeide med å kvalitetssikre og profesjonalisere virksomheten gjennom å - profesjonalisere alle ledd i bedriften - utarbeide personalhåndbok og revidere HMS-planer - evaluere kunstnerisk råds funksjon Arbeide for en forutsigbar økonomi gjennom å - bygge videre på forholdet til fylkeskommunen, kommunen, politikere og det lokale næringsliv - Innhente eksterne midler tilknyttet de enkelte prosjektene - gjennom å involvere, informere og ansvarliggjøre AKS samarbeidspartnere om virksomheten og senterets fremtidplaner Synliggjøre Akershus Kunstsenters virksomhet gjennom - utadrettet virksomhet i lokalmiljøet - deltakelse i aktuelle fora/arbeidsgrupper - deltakelse i offentlig debatt - utvikling og profilering av butikken - økt kommunikasjon, formidling og aktivitet - medieomtale og kunstkritikk - spre informasjon om virksomheten FASE 2 Utrede mulighetene for påbygg, nybygg eller restaurering av gammelt bygg gjennom - dialog med fylkeskommune, kommune og private aktører - å arbeide for adkomst for bevegelseshemmede Videreutvikle Pilotgalleriets virksomhet gjennom å - utarbeide nye rutiner for turnélegging i samarbeid med kultur.akershus og Akershus teater i forbindelse med ny abonnementsordning - kartlegge tilbudet, og utarbeide produksjoner som dekker alle områder i visuell kunst - tilstrebe gode produksjoner tilrettelagt for de enkelte alderstrinn Videreutvikle Kunstvisittens virksomhet gjennom å - markere og fronte Kunstvisittens arbeid nasjonalt - utvikle kursvirksomheten, og øke antall kurs - videreutvikle kontakt med institusjoner, kunstnere, fylke og kommuner - videreutvikle og tydeliggjøre utstillingsvirksomheten i Fylkeskantinen og Bussterminalen - utvikle tilbud til Den Kulturelle Spaserstokken Arbeide for økt bevissthet og økt bruk av kunst i offentlig rom / utsmykninger gjennom å videreutvikle RSU og profesjonalisere arbeidet med kunst i offentlig rom 28

134 Videostills fra Weawers av Ingvild Langgård og Ingrid Fiksdal. 29

135 30

136 31

137 32

138 33

139 34

140 35

141 36

142 37

143 38

144 39

145 40 AKERSHUS KUNSTSENTER STORGT. 4 POSTBOKS LILLESTRØM

146 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Tannhelse årsmelding Innstilling Tannhelsetjenesten sin årsmelding for 2012 tas til orientering. Sammendrag Tannhelsetjenestens årsmelding for 2012 går gjennom de ulike satsingsområdene for tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune og kommenterer disse. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I behandling av økonomiplanen ble følgende verbalforslag vedtatt: «Det bes om at i løpet av perioden behandles en tannhelsemelding som redegjør for status og utfordringer.» Tannhelsetjenesten har utarbeidet en årsmelding som i sin helhet belyser tannhelsefeltet og inneholder kommentarer til de ulike satsingsområdene. Problemstillinger og alternativer Tannhelsetjenesten er i stadig utvikling med flere behandlinger, færre og større klinikker, og mer effektiv behandling. Ny tannhelselov er varslet, men er ennå ikke kommet på høring og det er usikkert når dette vil skje.

147 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen opplever at tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune fungerer godt. Det anbefales at vedlagte årsmelding tas til orientering. Saksbehandler: Beate Børja Oslo, 14. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Tannhelsetjenesten Årsmelding 2012

148 Tannhelsetjenesten

149 Forord Tannhelsetjenesten i Akershus ønsker å fremstå som en organisasjon preget av profesjonalitet, respekt og åpenhet. Vi legger vekt å være en synlig og ledende aktør i utviklingen av gode tannhelsetjenester for befolkningen i Akershus og samtidig være en virksomhet som er opptatt av nyskapning og læring. Vi gir hver dag profesjonelle tannhelsetjenester med høy kvalitet samtidig som vi gjennomfører et omfattende helsefremmende og forebyggende arbeid for å redusere fremtidig sykdomsrelatert tannbehandling. Tannhelsetjenesten vektlegger å tilpasse tannhelsetilbudet til de gruppene som har størst behov, og vi har mange forskjellige pasientgrupper som har svært ulike behov for tannhelsetjenester. Pasientenes behov og opplevelser er viktig for oss og står i sentrum for vår utvikling. De aller fleste i Akershus har god tannhelse og gode tannhelsevaner. Det betyr mye også for folkehelsen. Samarbeidet mellom yrkesgruppene er godt og vi lærer av hverandre. Slik kan vi utvikle tannhelsetjenesten videre. Tannklinikkene i Akershus blir større og færre, og det viser seg at store klinikker gir bedre utnyttelse av tannhelsetjenestens totale ressurser. De gir et bredere fagmiljø med positiv virkning på kvalitet og kompetanse, og gjør det lettere å rekruttere fagpersonell. En stor takk til alle våre dyktige medarbeidere som sikrer at vi har en velfungerende tannhelsetjeneste og et godt tannhelsetilbud til innbyggerne i Akershus. Oslo, Kirsten Ahlsen Direktør 1

150 Innholdsfortegnelse Sammendrag tannhelsetjenesten... 3 Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom i Akershus... 4 Tannhelsedata for 5, 12 og 18 år distriktsvis... 4 Stabil dekningsgrad for de prioriterte grupper Oppdateres med 2012 tall... 6 Andel undersøkt/behandlet i løpet av de siste tre år (KOSTRA)... 7 Rusmiddelmisbrukere... 7 Innkallingsintervall... 7 KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient... 8 Personell... 9 Tannklinikkene blir større og færre Økonomi Driftsregnskapet Oversikt over resultatrapportering og tabeller

151 Sammendrag tannhelsetjenesten Tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer er bedre enn året før og på nivå med sammenlignbare fylker (Øst-Norge). Om lag personer i prioriterte grupper er under tilsyn av tannhelsetjenesten, eller mer enn hver fjerde innbygger. Det er behandlet totalt pasienter og det er flere enn året før. Andelen som har blitt undersøkt og fått behandling eller tilbud om oppfølging er økt for gruppe A (barn og ungdom 1-18 år), C1 (eldre og uføre i institusjon) og D (ungdom år). Det er noe redusert for gruppene B (psykisk utviklingshemmede over 18 år), og C2 (personer i hjemmesykepleie) Det er satset på folkehelsearbeid. På de kommunale opplæringssentrene gis det opplæring om kosthold og tannhelse for innvandrere. Videre er det aktiviteter på verdens vanndag og verdens tobakksfrie dag og det gis opplæring og informasjon i barnehager og skoler om tannhelse. Det er et nært samarbeid med kommunene om tilbud til personer som omfattes av helse-og sosialtjenesteloven. Akershus deltar i arbeidet med oppbyggingen av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ). Kompetansesenteret skal være tannhelsetjenestens sykehus, og skal behandle henviste pasienter, utdanne spesialister, forske og gi tilbud om etterutdanning og veiledning når senteret er ferdig utbygget. Sykefraværet går ned som et resultat av systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær i tannhelsetjenesten. Ved utgangen av 2012 disponerte tannhelsetjenesten 36 klinikker. Akershus er et av de fylkene som bruker minst penger på offentlig tannhelsetjeneste regnet pr. innbygger og i forhold til prioriterte grupper. Målene for 2012 og hva vi oppnådde: Tannhelsen for 5-, 12- og 18-åringer er lik eller bedre enn gjennomsnittet for Øst-Norge* Resultatene for AFK for 2012 er blitt noe bedre sammenlignet med tallene for Når det gjelder sett opp mot Øst-Norge, er andelen kariesfrie tenner for 5 åringer, litt lavere for AFK med 81,2 % mot 82,7 %. Tenner med karieserfaring for 18-åringer er noe lavere for AFK med 3,7 mot 3,8, mens for 12-åringer er AFK helt på samme nivå som Øst-Norge. Andelen 5- og 12-åringer med 5 eller flere hull er lavere enn året før Målet er nådd. Andelen 5-åringer med 5 eller flere hull utgjør under 6 % og er på samme nivå som i Andelen 12-åringer med 5 eller flere hull utgjør 3 %, og er lavere enn i 2011 Tannhelseresultatet (tenner med karieserfaring) for 18-åringer er utjevnet mellom distriktene Målet er ikke nådd. Snittet for 18-åringer har for 2012 en minimal differanse, med svingninger fra 3,3 tenner til 4,6 tenner med karieserfaring pr. person. Mellom distriktene som har færrest hull og flest hull, har avstanden økt fra 2011 til 2012, fra 1,1 til 1,3 i differanse. Dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) for de prioriterte grupper er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge **) Det er ferdigbehandlet flere i 2012 enn i Økningen er i første rekke på gruppe A. Antall personer i den største gruppen (3-18 år) har til sammenligning økt med 873 personer. Dekningsgraden for andel tilsyn for de prioriterte gruppene var for 2012: gruppe A 94,8 %, gruppe B 94,8 %, gruppe C1 72,3 %, gruppe C2 25,0 % og gruppe D 65,2 %. Når en sammenligner med Øst-Norge ser en at AFK er på samme nivå for alle gruppene, med unntak av gruppe D, der gjennomsnittet for Øst-Norge er 75,9 Andel 12-åringer undersøkt/behandlet de tre siste år er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge AFK ligger over gjennomsnittet for Øst-Norge, med 92,3 % mot 78,3% Tannhelsetjenesten leverer kostnadseffektive tjenester med høy brukertilfredshet Netto driftsutgift pr. prioritert pasient ligger på kroner 1 341, som er lavere enn gjennomsnittet for fylkene i Øst-Norge på kroner *) Øst-Norge omfatter i KOSTRA fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland **) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging. 3

152 Fortsatt god tannhelse blant barn og ungdom i Akershus Det er satt som mål at tannhelsen, målt ved kariessituasjonen for 5-, 12- og 18-åringer, skal være på nivå med eller bedre enn gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Andelen 5-åringer med kariesfrie tenner utgjør 81,2 prosent i Det er et bedre resultat enn året før da resultatet var 79,8 prosent. For 12- og 18-åringene er målet satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Her er resultatet for 12-åringer et gjennomsnitt på 0,9 tenner og for 18-åringer 3,7 tenner med karieserfaring. Dette er en bedring sammenlignet med året før. Hovedinntrykket de siste årene er stabil tannhelsesituasjon for de tre aldersgruppene. Sammenholdt med de øvrige fylkene i gruppen Øst-Norge er resultatet i Akershus for 5 åringene på linje med Øst-Norge, mens det er noe bedre for 12- og 18 åringer. Nøkkeltall tannhelse - kvalitet Akershus Øst-Norge ) 5-åringer Andel med kariesfrie tenner 80,1% 79,7% 80,8% 79,8% 81,2 82,7 12-åringer Tenner med karieserfaring 1) 1,1 1,2 1,1 1,0 0,9 0,9 18-åringer Tenner med karieserfaring 1) 3,9 4,0 3,9 3,8 3,7 3,8 1) Karieserfaring vil si at en har erfaring med hull 2) Øst-Norge omfatter i KOSTRA fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Foreløpige tall for 2012 (pr. mars 2013) Tannhelsedata for 5, 12 og 18 år distriktsvis 5 år I Akershus er flere enn 8 av 10 femåringer helt uten hull i tennene. Tannhelsen i denne aldersgruppen er god, og det er kun små variasjoner fra et år til et annet. Resultatet for 5- åringer er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Hedmark, Oppland, Østfold, Akershus) Andel 5-åringer uten hull (DMFT=0) Asker-Bærum 86,5 85,8 86,3 84,7 85,4 81,9 83,3 Follo 75,1 76,7 77,5 77,5 79,8 81,6 82,1 Nedre Romerike 71,8 75,4 78,6 71,2 75,5 72,5 79,2 Nordøstre Romerike 76,4 79,6 75,9 80,8 79,9 81,0 79,6 Akershus 78,2 80,2 80,1 79,7 80,8 79,8 81,2 12 år Målet er satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Også her er resultatet godt og viser et stabilt nivå med en liten bedring fra året før. Akershus er blant de beste fylkene i landet når det gjelder tannhelse for barn og ungdom. 4

153 12 år gj.sn. antall tenner med hull (DMFT) Asker-Bærum 1 1 0,9 1 0,9 0,9 0,8 Follo 1,3 1 1,1 1 1,0 0,9 0,9 Nedre Romerike 1,3 1,5 1,3 1,3 1,1 1,1 0,9 Nordøstre Romerike 1,5 1,4 1,3 1,5 1,3 1,2 1,1 Akershus 1,3 1,2 1,1 1,2 1,1 1,0 0,9 Kvalitetsindikator for 12 åringer SiC (signifikant kariesindeks) brukes til å sette søkelyset på dem som har flest hull. Indeksen viser gjennomsnittlig antall tenner med hull i den 1/3 av gruppen med flest hull. WHO`s mål for SiC-indeks er på 3 eller lavere for SIC-indeks Gj. sn. DMFT SIC Gj. sn. DMFT SIC Gj. sn. DMFT SIC Asker-Bærum 0,9 2,5 0,9 2,5 0,8 2,3 Follo 1 2,7 0,9 2,5 0,9 2,4 Nedre Romerike 1,1 3 1,0 2,8 0,9 2,5 Nordøstre 1,3 3,3 1,2 3,1 1,1 3,1 Romerike AFK 1,1 2,9 1,0 2,7 0,9 2,6 SIC indeks pr kommune Kommune SIC-indeks 12-åringer Kommune SIC-indeks 12-åringer Asker 2,3 Nittedal 2,5 Bærum 2,3 Skedsmo 2,4 Oppegård 2,4 Rælingen 3,3 Ski 2,7 Lørenskog 2,5 Ås 2,8 Aurskog-Høland 3,3 Vestby 2,7 Eidsvoll 3,9 Frogn 1,5 Fet 2,1 Nesodden 1,9 Gjerdrum 2,2 Enebakk (Ytre Enebakk) 2,5 Hurdal 3,6 Nannestad 2,9 Nes 2,8 Sørum 2,6 Ullensaker 3,3 Kommunevis oversikt over andelen med flest hull viser at de største utfordringene finnes på Romerike i kommunene Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Rælingen og Aurskog - Høland, mens Frogn og Nesodden kommune har svært liten andel av 12 åringer i risikogruppen. 5

154 18 år Målet er satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring (hull). Også her er resultatet godt og viser et stabilt nivå med en liten bedring fra året før for AFK som helhet. 18 år gj.sn. antall tenner med hull (DMFT) Asker-Bærum 3,1 3,2 3,2 3,3 3,3 3,4 3,3 Follo 4,2 3,8 3,8 3,8 3,7 3,6 3,5 Nedre Romerike 4,4 4,4 4 4,3 3,9 3,9 3,6 Nordøstre Romerike 4,8 4,5 4,8 4,9 4,8 4,5 4,6 Akershus 4,1 3,9 3,9 4 3,9 3,8 3,7 Andel 18 åringer gruppert etter grad av karieserfaring % DMFT= 0 DMFT = 1-4 DMFT = 5-9 DMFT > 10 Asker-Bærum 23,0 47,5 23,9 5,6 Follo 23,1 45,0 25,9 5,9 Nedre Romerike 21,9 45,8 24,8 7,5 Nordøstre Romerike 16,0 41,6 29,8 12,6 Akershus 21,2 45,2 26,0 7,6 Resultatene for 18-åringer er gjennomgående bedre enn året før Stabil dekningsgrad for de prioriterte grupper Nøkkeltall tannhelse - kapasitet Akershus Øst-Norge 2) Gruppe Personer under tilsyn (%) 1*) A Barn og ungdom 1-18 år 95,8 94,5 92,1 96,6 95,6 95,4 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 91,2 93,6 94,4 91,8 92,5 93,6 C1 Eldre og uføre i institusjon 75,2 78,3 72,3 93,1 96,7 74,5 C2 Personer i hjemmesykepleie 26,1 24,0 25,0 23,8 23,4 23,5 D Ungdom år 74,4 69,5 66,3 79,9 76,8 75,9 1) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging 2) Øst-Norge omfatter i KOSTRA fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Foreløpige tall for 2012 (pr. mars 2013) Antall personer i de prioriterte gruppene A-D, det vil si de som etter tannhelseloven har krav på behandling, utgjorde personer i Dette er 600 flere enn året før. Av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten, og det er 889 flere enn i I alt er personer undersøkt/behandlet, og det er flere enn året før. Den lave dekningsgraden i gruppe C2, personer i hjemmesykepleie, skyldes blant annet at mange ikke ønsker å benytte tilbudet fra den offentlige tannhelsetjenesten. I KOSTRA omfatter dessuten totaltallet i gruppen langt flere personer enn de som rett til gratis tannbehandling etter tannhelseloven. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 84,7 prosent av registrerte personer i gruppe C2 er under tilsyn. 6

155 Andel undersøkt/behandlet i løpet av de siste tre år (KOSTRA) Helsedirektoratet innførte flere kvalitetsindikatorer fra og med 2010 i KOSTRArapporteringen, som har som mål å beskrive i hvilken grad den offentlige tannhelsetjenesten gir et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. Indikatoren viser andel undersøkt/behandlet siste tre år, og omfatter 12- og 18-åringer, samt gruppe B - psykisk utviklingshemmede over 18 år. Indikatoren gir et bilde på hvor stor andel av gruppene som uteblir og høyst sannsynlig har falt ut av den offentlige tannhelsetjenestens system (drop out). I Akershus er 97 prosent av alle 12-åringer undersøkt/behandlet i løpet av siste tre år. Tilsvarende tall for 18-åringer og gruppe B er henholdsvis 93 prosent og 92 prosent. Tallene bekrefter en høy dekningsprosent og lavt frafall. Andel undersøkt/behandlet i løpet av siste tre år (KOSTRA) Gruppe år 97,4 94,0 96,9 18 år 93,1 89,0 92,9 Gr. B 94,4 83,6 92,0 Rusmiddelmisbrukere Fylkeskommunen gir tilbud til rusmiddelmisbrukere som oppholder seg i døgninstitusjon ut over 3 måneder, rusmiddelmisbrukere som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr. 5 og 6 og pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tilbudet er finansiert ved tilskudd fra staten. Stadig flere benytter seg av tilbudet, og vi forventer fortsatt økning de nærmeste årene. Antall personer Under tilsyn Undersøkt / behandlet Distriktsvis oversikt: Under tilsyn Undersøkt / behandlet Asker-Bærum Follo Nedre Romerike Nordøstre Romerike Innkallingsintervall Tidsperioden mellom de planlagte undersøkelsene er individuelt fastsatt basert på en vurdering av den enkelte persons tannhelse- og helsetilstand sammenholdt med eventuelle risikofaktorer. Det er en målsetting at alle skal gis et tilbud om undersøkelse og behandling innenfor en periode på 24 måneder. Dette målet er nådd. For friske personer uten et tannhelseproblem er det faglig tilrådelig med et intervall på inntil 2 år. 7

156 Gjennomsnittlig innkallingsintervall gruppe A 2 (3 18 år) distriktsvis Distrikt Asker-Bærum 18,5 19,4 19,6 Follo 19,1 19,1 18,2 Nedre Romerike 17,3 19,7 18,0 Nordøstre Romerike 18,6 18,1 18,5 AFK 18,5 19,1 18,6 KOSTRA-tallene viser lav ressursbruk pr. pasient Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). KOSTRA-tall for 2011 viser at Akershus har et betydelig lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen. Tannhelse Kostra-tall Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn (kr) *) Akershus Østfold Hedmark Oppland Oslo Øst-Norge Norge *) Foreløpige tall for 2012 Folkehelsearbeid Tannhelsetjenesten arbeider aktivt med folkehelsearbeid i tråd med fylkeskommunens handlingsplan for folkehelse. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid samt rusforebyggende tiltak er sentrale satsningsområder. Alle distrikter har en folkehelsekontakt (tannpleier) som følger opp satsinger fra lokale handlingsplaner. Tannhelsetjenesten i Akershus har inngått forpliktende samarbeid med helsestasjonstjenesten og pleie-og omsorgstjenesten i alle kommuner i Akershus. Tjenesten gir opplæring i kosthold og munnhygiene for grupper av ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenesten etter behov. Det er også et nært samarbeid mellom tannhelsetjenesten og sosialtjenesten i alle kommuner. TaFo - tannhelse og folkehelse for innvandrere er et tiltak rettet mot voksne innvandrere som foregår på de kommunale opplæringssentrene. I forbindelse med markeringen av verdens vanndag deltar tannhelsetjenesten i utadrettede tiltak for hele befolkningen i kommunene i Akershus. Verdens tobakksfrie dag markeres på tannklinikkene, og det arbeides med forebyggende arbeid mot tobakk og snus ved konsultasjoner på tannklinikkene. Det blir gitt undervisning i kosthold og tannhelse for barn i barnehager og på skoler i alle tannhelsedistrikter. Det er etablert et landsdekkende samarbeid om folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten hvor fylkestannlege/direktør og folkehelsekoordinator deltar. 8

157 Rådgivningstjeneste for NAV Tannhelsetjenesten yter rådgivingstjenester overfor NAV i søknader som gjelder støtte til tannbehandling hjemlet i sosialtjenesteloven. Det ble behandlet 1009 saker i 2012 mot 869 saker i Personell Stabil bemanning i alle yrkesgrupper er en viktig forutsetning for at det skal oppnås gode resultater i tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten har satset på rekrutterings- og stabiliseringstiltak overfor alle personellgrupper, og det er pr i dag ingen ledighet i noen stillingsgruppe. Det er kvalifiserte søkere til alle kliniske stillingskategorier. Ansatte som har sluttet i rapportåret hovedgrunn: 2012 Sagt opp selv Alderspensjon Uførepensjon Sum sluttet Turnover yrkesaktive % Turnover i % samlet Tannlege ,3 9,5 Tannpleier ,6 5,6 Tannhelsesekretær ,8 5,5 Andre ,3 5,0 Sum ,3 6,9 Ansatte som har sagt opp selv - hovedgrunn: 2012 Flyttet Privat Annen Videre- Annen Sum praksis stilling utdanning årsak Tannlege Tannpleier Tannhelsesekretær Sykefraværet i tannhelsetjenesten går ned Det har vært jobbet systematisk med å redusere sykefraværet siden 2010,og det er nå en I alt Tannlege Tannpleier Tannhelsesekretær Administrativt personale Distrikt Årsverk Pers. Årsverk Pers. Årsverk Pers. Årsverk Pers. Årsverk Pers. Asker og 67, , , ,1 34 Bærum Follo 49, ,6 20 9, ,9 26 Administrasjonen for alle distrikter Nedre 49, , , ,6 23 er samorganisert Romerike med den sentrale Nordøstre 52, ,9 28 9, ,1 26 staben hos Romerike direktøren Administrasjon 15,3 18 0,5 1 0,4 1 0,0 0 17,4 19 Akershus 233, , , , ,4 19 Akershus , , , , ,2 19 9

158 reduksjon i sykefraværet på 1,7 prosentpoeng (fra 10.1 prosent i 2011 til 8,4 i 2012), som tilsvarer en nedgang i sykefraværet med 16,9 prosent 2011 til Bruk av egenmeldinger utgjør 1,3 prosent og er uforandret sammenlignet med året før, mens legemeldt sykefravær av lengde dager er redusert (fra 5,4 prosent til 4,8 prosent). Den største reduksjonen i langtidssykefravær finnes hos kvinner i aldersgruppen år som har hatt en nedgang på 5,1 prosentpoeng sammenlignet med 2011 (fra 10.2 prosent til 5,1 prosent). Tiltakene som ble satt i gang for å redusere sykefraværet i 2010, har vært videreført i 2011 og Dette inkluderer blant annet tiltak innenfor ergonomi, opplæring for alle ansatte knyttet til området «helsefremmende arbeidsplasser og økt jobbnærvær», samt 1 times felles gåtur i arbeidstiden, 1 gang i måneden. Tannhelsetjenesten har utarbeidet handlingsplan for inkluderende arbeidsliv med en overordnet målsetting om å redusere sykefraværet med 10 prosent i løpet av perioden Virksomheten har i tråd med de overordnede rutiner for oppfølging av sykefravær satset systematisk på oppfølging av sykmeldte på alle nivåer og håper at sykefraværet reduseres ytterligere i Med bakgrunn i at en etter første år i perioden har registrert en sykefraværsreduksjon på 16,9 prosent, sammenlignet med 2011, har tannhelsetjenesten stor tro på at en skal nå målet på en reduksjon tilsvarende 10 prosent over to år sammenlignet med Tannklinikkene blir større og færre I 2012 ble det åpnet ny klinikk i Ski med 10 behandlingsrom. Klinikken erstatter Ytre Enebakk tannklinikk og gamle Ski tannklinikk. Det er foretatt en mindre rehabilitering av Vestby tannklinikk i påvente av en ny og større klinikk sentralt i Vestby. Den nye klinikken er utsatt som følge av behov for ny reguleringsplan i Vestby kommune. Ved utgangen av året disponerer tannhelsetjenesten 36 klinikker. Av disse er 9 små enheter ved sykehus, sykehjem og fengsel. Over en lang periode er det gjennomført en betydelig omlegging av klinikkstrukturen mot færre og større enheter. I 1990 disponerte tannhelsetjenesten 146 klinikker. Større klinikker gir bedre utnyttelse av lokaler og utstyr. De gir et bredere fagmiljø med positiv virkning på kvalitet og kompetanse, og gjør det lettere å rekruttere fagpersonell. Det er ikke planlagt med vesentlig færre klinikker de nærmeste årene. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ) TKØ er et IS (Interfylkeskommunalt samarbeid) etter kommunelovens 27 mellom Hedmark, Oppland, Akershus, Østfold og Oslo. Ved utgangen av 2012 var det ansatt 8 personer i til sammen 3,7 årsverk i TKØ. Forskning og utviklingsarbeid, FOU, har vært TKØ`s hovedsatsning i TKØ har støttet og bidratt til FOU-prosjekter i fylkeskommunene og i privat tannhelsetjeneste, i tillegg til å gjennomføre egne undersøkelser/forskningsaktiviteter. TKØ har etablert et prosjektteam med tannlege, tannhelsesekretær og psykolog for utredning og behandling av personer med odontofobi, torturofre og voldsutsatte. Tilsvarende er etablert i de øvrige regionale kompetansesentrene. TKØ lanserte i 2012 et egenprodusert e-læringsprogram om smittevern på tannklinikker. I tillegg har nettstedet tre andre e-læringsprogrammer. 10

159 Økonomi Hovedpost Regnskap Regnskap Regulert Avvik budsjett- Tall i hele tusen budsjett 2012 regnskap Salgsinntekter Refusjoner Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester, erst. egenprod Overføringer Sum brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Netto finansutgifter Netto utgifter Driftsregnskapet Tannhelsetjenesten har en realøkning i netto driftsutgifter på 0,8 prosent fra 2011 til Budsjettrammen for 2012 ble tilført 0,8 mill. kr fra ubrukte midler i Budsjettet er økt med underkant av 0,5 mill. kr hovedsakelig til seniortiltak. Revidert budsjett 2012 utgjør 181,2 mill. kr. Regnskapet for 2012 viser et resultat i balanse med et mindreforbruk på om lag 1 prosent i forhold til budsjett. Resultatet gjelder for ordinær drift av tannhelsetjenesten etter overføring til bundet fond. Brutto utgjør driftsutgifter 212,7 mill. kr og driftsinntekter 27,3 mill.kr. Akershus har koordineringsansvar for et samarbeidsprosjekt mellom landets fylkestannleger om utvikling av felles IKT-løsninger. Prosjektet er finansiert ved eksterne midler, inklusiv et mindre tilskudd fra hver fylkeskommune. Ved utgangen av 2012 står prosjektet med 4,5 mill. kr i ubrukte midler. Disse er ført til bundet fond og videreføres som øremerkede midler i Driftsregnskap Regnskap Opprinnelig Revidert Regnskap Budsjett- Realendr. i % budsjett budsjett avvik Sum driftsutgifter ,0 Sum driftsinntekter ,0 Netto driftsresultat ,8 Finansutgifter Finansinntekter Netto finansresultat , Netto utgifter ,8 11

160 Investering Investeringsmidlene går i hovedsak til etablering av nye tannklinikker og utvidelse / oppgradering av eldre klinikker. I 2012 utgjør investeringsutgiftene i alt 10,5 mill. kr. Av dette er 9,7 mill. kr ført på prosjekter under AFK Eiendom FK. Innføring av nytt telefonisystem (IP-telefoni) ble påbegynt i 2012 og vil være fullført i løpet av våren Askerholmen tannklinikk er oppgradert med samlet kostnad på 2,3 mill. kr. Ski tannklinikk ble flyttet til nye, leide lokaler og tatt i bruk i mars Tannklinikken Ytre Enebakk ble samtidig nedlagt og pasientene overført til den nye klinikken. Totale investeringskostnader utgjør 17,2 mill. kr. PO 3 Tannhelse A B Prosjekt Prosjektnavn Totalt Forbruk Bevilgning Totalt Rest Kommentarer nr (tall i mill kr) budsjett i 2012 t.o.m medgått (kol A - B) (inkl reg) t.o.m Askerholmen tannkl., ombygging 3,8 2,3 3,8 2,3 1,5 Ferdigstilt 2012, regnskap ikke avsluttet Tannklinikker, nytt telefonisystem 0,7 0,7 0,8 0,7 0,1 Avsluttes våren Ski tannklinikk, nye lokaler 17,0 6,6 17,0 17,2-0,2 Ferdigstilt 2012, regnskap ikke avsluttet Sum investeringsutgifter 21,5 9,6 21,6 20,2 1,4 12

161 Oversikt over resultatrapportering og tabeller 2012 TABELL 1 PERSONELL I DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN PR Distrikt I alt Tannlege Tannpleier Tannhelsesekretær Administrativt personale Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Asker og Bærum 65, , , ,6 32 1,0 1 Follo 51, , , ,2 26 1,0 1 Nedre Romerike 48, , , ,8 23 1,0 1 Nordøstre Romerike 51, ,3 27 9, ,6 25 1,0 1 Direktørens kontor 15,7 17 0,5 1 1,0 1 0,0 0 14,2 15 Hele fylket 232, , , , ,2 19 Sum , , , , ,

162 TABELL 2a OMFANGET AV DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Sum prioriterte grupper Barn og ungdom 1-18 år Eldre og uføre i Psyk.utviklingshemmede institusjon Eldre og uføre i hjemme og 20 - åringer Gruppe A-D Gruppe A over 18 år. Gruppe B Gruppe C.1. sykepleie. Gr. C.2. Gruppe D. Pers. Under Us./ Pers. Under Us./ Pers. Under Us./ Pers. Under Us./ Pers. Under Us./ Pers. Under Us./ Distrikt i alt tilsyn beh.* i alt tilsyn beh i alt tilsyn beh. i alt tilsyn beh. i alt tilsyn beh. i alt tilsyn beh år Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Nordøstre Romerike Hele fylket Sum *Gruppe A: 3-18 år 14

163 TABELL 2 b PROSENTANDEL AV PERSONER I PRIORITERT GRUPPE A - D UNDER TILSYN OG UNDERSØKT/BEHANDLET Sum prioriterte grupper Gruppe A-D Gruppe A Gruppe B Gruppe C.1. Gruppe C.2 Gruppe D Under Undersøkt/ Under Undersøkt/ Under Undersøkt/ Under Undersøkt/ Under Undersøkt/ Under Undersøkt/ Distrikt tilsyn behandlet tilsyn behandlet tilsyn behandlet tilsyn behandlet tilsyn behandlet tilsyn behandlet 1-18 år 1-18 år 3-18 år Asker og Bærum 92,7 53,9 95,7 60,8 94,3 82,0 88,4 72,9 90,0 61,8 66,2 38,0 Follo 92,8 56,9 94,3 65,2 97,0 79,6 81,1 67,9 79,6 61,1 84,0 34,7 Nedre Romerike 89,5 57,0 94,0 66,0 95,8 82,7 90,0 83,2 87,7 70,8 47,2 29,2 Nordøstre Romerike 92,1 56,4 96,0 64,2 90,8 70,5 77,2 71,8 78,3 56,3 62,3 33,9 Hele fylket 91,9 55,9 95,1 63,7 94,4 78,7 84,1 73,4 84,7 62,6 65,1 34,3 Sum ,7 54,2 94,5 62,2 93,6 80,3 85,4 73,2 79,9 63,5 69,5 33,4 15

164 TABELL 3a TANNHELSEDATA FOR 5-ÅRINGER (FØDT 2007) Pers. Undersøkt/ Ingen karies Uten ny karies Distrikt i alt behandlet DMFT = 0 DT = 0 Antall % Antall % Antall % Asker og Bærum , , ,9 Follo , , ,0 Nedre Romerike , , ,3 Nordøstre Romerike , , ,2 Hele fylket , , ,9 Sum , , ,6 TABELL 3b TANNHELSEDATA FOR 5-ÅRINGER (FØDT 2007) Under- Friske tenner Tenner m/ny Tenner trukket Tenner med pga. karies Distrikt søkt / (ST) karies (DT) (MT) fyllinger (FT) Gj. Gj. Gj. behandl. Antall snitt Antall snitt Antall snitt Tenner m/karieserfaring (DMFT) Antall Gj.snitt Antall Gj. snitt Asker og Bærum , , , , ,64 Follo , , , , ,67 Nedre Romerike , , , , ,80 Nordøstre Romerike , , , , ,85 Hele fylket , , , , ,73 Sum , , , , ,72 16

165 TABELL 4a TANNHELSEDATA FOR 12-ÅRINGER (FØDT 2000) Pers. Undersøkt/ Ingen karies Uten ny karies Distrikt i alt behandlet DMFT = 0 DT = 0 Antall % Antall % Antall % Asker og Bærum , , ,0 Follo , , ,0 Nedre Romerike* , , ,2 Nordøstre Romerike , , ,6 Hele fylket , , ,0 Sum , , ,3 TABELL 4b TANNHELSEDATA FOR 12-ÅRINGER (FØDT 2000) Distrikt søkt / (ST) Under- Friske tenner Tenner m/ny Tenner trukket Tenner med pga. karies karies fyllinger (DT) (MT) (FT) behandlet Antall Gj. snitt Antall Gj. snitt Antall Gj. snitt Antall Gj. snitt Tenner m/karies- erfaring (DMFT) Antall Gj. snitt Asker og Bærum , ,3 9 0, , ,8 Follo , ,3 11 0, , ,9 Nedre Romerike , ,3 10 0, , ,9 Nordøstre Romerike , ,4 32 0, , ,1 Hele fylket , ,3 62 0, , ,9 Sum , ,4 43 0, , ,0 17

166 TABELL 5a TANNHELSEDATA FOR 18-ÅRINGER (FØDT 1994) Pers. Undersøkt/ Ingen karies Uten ny karies Distrikt i alt behandlet DMFT = 0 DT = 0 Antall % Antall % Antall % Asker og Bærum , , ,2 Follo , , ,1 Nedre Romerike , , ,4 Nordøstre Romerike , , ,9 Hele fylket , , ,4 Sum , , ,7 TABELL 5b TANNHELSEDATA FOR 18-ÅRINGER (FØDT 1994) Under- Friske tenner Tenner m/ny Tenner trukket Tenner med pga. karies Distrikt søkt / (ST) karies (DT) (MT) fyllinger (FT) Gj. Gj. Gj. Gj. behandl. Antall snitt Antall snitt Antall snitt Antall snitt Tenner m/karieserfaring (DMFT) Gj. Antall snitt Asker og Bærum , ,9 20 0, , ,3 Follo , ,8 36 0, , ,5 Nedre Romerike , ,8 30 0, , ,6 Nordøstre Romerike , ,1 65 0, , ,6 Hele fylket Sum , , , , , , , , , ,8 18

167 TABELL 6 TANNHELSEDATA FOR 5, 12 og 18-ÅRINGER Distrikt 5 -ÅRINGER 12 - ÅRINGER Ant. Ant. beh. DMFT = 0 DMFT =1-4 DMFT =5-9 DMFT >_ 10 beh. DMFT = 0 DMFT = 1-4 DMFT =5-9 DMFT >_10 Ant Ant Ant Ant i alt Ant. % Ant. % Ant. %. % i alt Ant. %. %. %. % Asker og Bærum , ,7 59 3,6 23 1, , ,3 32 2,1 1 0,1 Follo , ,2 45 4,2 16 1, , ,6 34 2,8 1 0,1 Nedre Romerike , ,1 71 5,4 16 1, , ,0 33 2,7 3 0,2 Nordøstre Romerike , ,9 53 4,6 23 2, , ,5 45 3,7 7 0,6 Hele fylket , , ,4 78 1, , , ,8 12 0,2 Sum , , ,6 54 1, , , ,7 18 0,4 Distrikt 18 - ÅRINGER Ant. beh. DMFT = 0 DMFT =1-4 DMFT =5-9 DMFT >_ 10 i alt Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Asker og Bærum , , ,9 88 5,6 Follo , , ,9 83 5,9 Nedre Romerike , , ,8 89 7,5 Nordøstre Romerike , , , ,6 Hele fylket , , , ,6 Sum , , , ,2 19

168 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 50/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Strategi- og handlingsplan for kultur og næring Innstilling - Det anbefales at det videre arbeidet med kultur og næring i Akershus forankres i ny felles regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. Det utarbeides derfor ingen egen strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Akershus. Sammendrag - Siden vedtaket (HU 59/11 fra møte ) om å lage en egen strategi- og handlingsplan for kultur og næring i Akershus er det flere forutsetninger som har endret seg i forhold til å lage en slik strategi- og handlingsplan. - Akershus fylkeskommune har inngått et samarbeid med Oslo kommune for å lage en Plan for innovasjon og nyskaping der kultur skal ha en sentral plass. - Avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse og Plan, næring og miljø mener at fokus i arbeidet med kultur og næring bør komme til uttrykk i denne planen. Arbeid med en egen strategi- og handlingsplan for kultur og næring vil derfor være unødvendig. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Gjeldende handlingsplan tilknyttet Kunstpolitisk plan ble behandlet i fylkestingsmøtet i desember En del av vedtaket lød: «Det bør lages en egen strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Akershus slik de har gjort i Buskerud og Rogaland. Det nye næringsselskapet som skal erstatte Oslo Teknopol, bør delta i utviklingen av en slik handlingsplan.» 1

169 Siden dette vedtaket ble gjort er det flere forutsetninger som har endret seg i forhold til behovet for å lage en slik handlings- og strategiplan. Det er særlig to forhold som tilsier at dette arbeidet ikke bør settes i gang. I Buskerud ble det laget en handlingsplan for kultur og næring, denne har ikke hatt de forventede resultater i forhold til planens intensjoner. Akershus fylkeskommune har inngått et samarbeid med Oslo kommune for å lage en Plan for innovasjon og nyskaping der kultur skal ha en sentral plass. Det er enighet mellom avdelingene for Kultur, frivillighet og folkehelse og Plan, næring og miljø om at fokus i arbeidet med kultur og næring bør komme til uttrykk i denne planen. I Kunstpolitisk plan for Akershus står det at kultursektoren vokser med ca. 5 % hvert år. På nasjonalt nivå er kultursektoren like stor som verkstedindustrien og dobbelt så stor som landbruks- og fiskerinæringene til sammen. Det er imidlertid store variasjoner i oppfatningen av hva kultur og næring er. Ofte blir kulturnæring oppfattet som de næringene som framstiller et produkt der de kommunikative egenskapene er de primære. Dette handler ikke bare om musikk, scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, men også tv og radio, bibliotek- og museumsvirksomhet, aviser og blader, og en rekke nye publikasjonsmedier tilknyttet internett, herunder fildelingsdebatten og utvikling av sider som Youtube, Wimp og Spotify. Vektlegging av hva som er viktig i forholdet kultur og næring varierer. I noen sammenhenger oppfattes kultur som næringsfremmende gjennom at det gis støtte til en festival eller kulturprosjekt som samtidig fremmer lyst til å bo eller komme til et sted. Men langt de fleste skiller mellom kultur som opplevelse og kultur som næring. I mange sammenhenger, både nasjonalt og internasjonalt er det stor interesse for å se sammenhengene mellom kultur, innovasjon og økonomisk vekst. Et viktig trekk ved det moderne samfunn er at det brukes mer og mer penger på kultur. Dette fører til økt etterspørsel og økt betalingsvilje for kulturelle opplevelser. Økonomisk vekst fører til økt etterspørsel etter kultur. På europeisk nivå utgjør kulturnæringene 4,5 % av EU landenes totale BNP og sysselsetter 3,8 % av den totale arbeidsstokken. Kultur og næring vil derfor bli et sentralt satsingsområde for de nye kulturprogrammene Creative Europe, som EU vedtar for perioden 2014 til Det er også tatt initiativ til et uformelt nettverk for østlandsfylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo omkring arbeidet med kultur og næring. Hensikten er erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på feltet. I Buskerud ble det laget en egen handlingsplan for kultur og næring, de har gjort noen viktige erfaringer en bør kunne lære av. Intensjonen med handlingsplanen var å fokusere på satsinger for å øke lønnsomhet, produktutvikling og markedsorientering i samarbeid mellom kultur og næring. Tiltak en satte i gang var å kartlegge næringen, drive veiledning og kompetanseutvikling, koble kultur og næring og det ble satt av 3 millioner kroner til ulike tiltak gjennom 4 år, til sammen 12 millioner kroner. Erfaringene så langt viser at det har vært er liten interesse fra næringsaktører til tiltenkte prosjekter. For mange anses ikke kultur som næring og det har vært en utfordring at planen er utviklet av kulturavdelingen der det er en begrenset næringskompetanse. En forutsetning for å søke om fylkeskommunale midler er en 50 % finansiering av utviklingsprosjekter. Dette synes å være for mye å risikere, særlig for kunstnere. 2

170 Samtidig har en i Buskerud også gjort noen positive erfaringer med Handlingsplanen. De har kartlagt kulturnæringene i fylket og fått tydeliggjort noen av utfordringene næringen står ovenfor. Det er etablert et festivalnettverk i fylket som samarbeider og deler kunnskap. Samtidig er det i Buskerud fylkeskommune etablert et samarbeid mellom avdeling for Kultur og Næring der en i stedet for å rullere Handlingsplan for kultur og næring heller vil inngå i en helhetstenking i den regionale næringsplanen. Problemstillinger og alternativer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har igangsatt arbeidet med en felles regional plan for innovasjon og nyskaping for Hovedstadsregionen. Hensikten er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av bruken av de offentlige virkemidlene på sektoren. 11. juni 2013 ble det avholdt et oppstartsmøte der en lang rekke aktører var invitert. Her ble grunnlaget for denne regionale planen presentert. Formålet er å erstatte den nåværende næringsutviklingsdelen i fylkesplanen med en regional plan for nyskaping og innovasjon. Temaer for planarbeidet er innovasjon, entreprenørskap, internasjonal profilering, organisasjon og samordning. Denne planen skulle omfatte 4 til 6 næringer der kultur skal være en av disse. På denne måten vil kultur få en sentral plass i det videre arbeidet med denne planen. En kan opprettholde ambisjonen om å lage en egen handlings- og strategiplan for kultur og næring i Akershus, slik det kommer til uttrykk i den vedtatte Handlingsplan for KPP. Men tatt i betraktning at det pågår arbeid med en ny plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus der kultur skal ha en sentral plass, er det trolig hensiktsmessig at kultur og næring integreres i den planen. Kulturdepartementet har sammen med Nærings- og Handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utviklet en ny handlingsplan for kultur og næring «Fra gründer til kulturbedrift». Denne planen gir en oversikt over kulturnæringens rammevilkår og utviklingstrekk og ikke minst en relativt detaljert tiltaksliste. Av aktuelle tiltak kan nevnes justering av kulturpolitikken slik at kunstnere skal kunne leve av egen kunst, etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, oppdatere statistikk om kulturnæringens betydning for norsk økonomi, fortsette satsing på kultur og næring gjennom de regionale VRI-programmene, etablere kulturnæringssatsning i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge. Med denne handlingsplanen har regjeringen gjennom et samarbeid mellom tre departementer ambisjon om å bidra til utvikling av kultur og næring i hele landet. Statistikk viser at verdiskapingen i kulturnæringene er størst i Oslo og Akershus. Fylkesrådmannens anbefalinger Kultur og næring vil være et sentralt utviklingsområde i hovedstadsregionen i fremtiden. Både nasjonale planverk og internasjonale satsinger, særlig i EU, tyder på det. Det er derfor viktig for Akershus fylkeskommune å delta i denne utviklingen i samarbeid og relasjon til aktører både i kultur- og næringsliv. Med bakgrunn i det arbeidet som pågår med en egen Plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus, der kultur skal ha en sentral plass, anbefaler fylkesrådmannen at det videre arbeidet med kultur og næring integreres i denne planen. 3

171 På bakgrunn av denne utviklingen og med de erfaringer en har gjort i Buskerud mener fylkesrådmannen at det ikke er formålstjenlig å sette i gang arbeidet med en egen handlings- og strategiplan for kultur og næring Akershus. Oslo, 7. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal 4

172 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /823-1 Saksnr Utvalg Møtedato 36/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesting Evalueringsrapport av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan Innstilling - Piloten skrivekunst videreføres i regi av Avdeling for videregående opplæring, og fortsetter som et samarbeid med Vestby videregående skole og Den kulturelle skolesekken lokalt og regionalt. - Tilskudd til Nesoddparken videreføres som fast tiltak og innarbeides i budsjett og Økonomiplan Tilskudd til Kunst på vandring videreføres som et fast tiltak og innarbeides i budsjett og Økonomiplan Foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg får et årlig tilskudd på ,- kroner over fire år til å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn. Bevilgningen tas fra avsatte fondsmidler øremerket utviklingen av kulturelle fyrtårn. Sammendrag - I evalueringsrapporten om skrivekunst heter det at «piloten har vært svært vellykket og har ført til økt kompetanse innen skriving, og lesing, for alle deltakerne». Målet om å skape en egen skrivekunstlinje på videregående skole er derimot ikke realisert, men det er opprettet et prøveprosjekt med skrivekunst som en integrert del av norskundervisningen på Vestby videregående skole. - I evalueringsrapporten omtales Nesoddparken som et eksempel på en pilot som ivaretar intensjonen i KPP med å være et sted for produksjon og formidling av profesjonell kunst og har fram til nå lykkes med det. Det anbefales at Akershus fylkeskommunes økonomiske tilskudd økes. - Kunst på vandring var i utgangspunktet en bestilling fra kulturhusene i Akershus der intensjon var å sende ut profesjonelt kuraterte utstillinger som de lokale aktørene selv

173 ikke har kompetanse til å produsere. Til nå har det vært vist fire utstillinger som alle hver på sin måte har vært suksesser. Det anbefales at Akershus fylkeskommune økonomiske tilskudd økes. - Evalueringsrapporten hevder at «det foregår kunst- og kulturaktiviteter på Oscarsborg med høy kunstnerisk kvalitet utført av profesjonelle aktører og piloten har bidratt til styrking av dette. Nyvinningen Oscarsborg i kamp kan spesielt trekkes frem i denne sammenheng. Når det gjelder arbeidet med Oscarsborg som kulturelt fyrtårn, har dette ikke nådd en konklusjon og avklaring». Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Da Kunstpolitisk plan ble vedtatt desember 2008, vedtok Fylkestinget samtidig realisering av fire piloter: Nesoddparken, Kunst på vandring, Oscarsborg og Prosjekt skrivekunst. Disse fire pilotene hadde et treårsperspektiv med oppstart i 2009 og skulle i 2011 ha en avslutningsfase som pilot. Hver av de tre første pilotene fikk en bevilgning på ,- kroner, mens skrivekunst fikk ,- kroner årlig, til sammen 1,3 million kroner. Alle med et perspektiv på tre år. Når prosjektfasen for pilotene var avsluttet i 2011, ble det i ØP 2012 til 2015 vedtatt i fylkestinget desember 2011 å fortsette pilotene i to år til med en noe lavere ramme for eventuelt å fases ut eller gå over til et eventuelt permanent tilskudd. De tre første pilotene med et tilskudd på ,- kroner hver og skrivekunst med ,- kroner, til sammen 1, , alle med et perspektiv på to år. Da det rullerte Handlingsprogrammet til KPP ble vedtatt i fylkestinget desember 2011 het det at «Pilotene fortsetter to år til med gradvis utfasing av prosjektstøtten. I denne fasen bør deler av tilskuddene benyttes til evaluering av pilotene». Det ble fremmet en sak til Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse (59/12) om evaluering av pilotene. På dette møtet ble det vedtatt at evaluering skulle gjennomføres av en ekstern konsulent og rammen på dette arbeidet skulle være inntil ,- kroner. Det ble sendt ut en tilbudsforespørsel til 6 byråer/aktører som gjør evalueringsarbeid innen kulturområdet. Valget falt på Kulturbyrået Mesen som gjennomførte denne evalueringen i løpet av våren 2013 og leverte vedlagte evalueringsrapport 1. juni Det er denne evalueringen som nå danner grunnlag for saken om de fire pilotene tilknyttet KPP. Problemstillinger og alternativer Bestillingen til Mesen var satt opp i noen klare kriterier i forhold til hva denne evalueringen skulle inneholde, samtidig skulle målsetning og metode beskrives tydelig. Noen av spørsmålene vi ville ha svar på skulle knytte seg til følgende utfordringer; - Har piloten oppnådd intensjonen med tiltaket slik det er beskrevet i Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalen? - Har piloten oppnådd kunstnerisk suksesser som gir grunnlag for videreføring av tiltaket? - Har piloten bidratt til en styrking av feltet og gitt grunnlag for aktivitet som bør støttes av fylkeskommunen? - Har piloten bidratt til vesentlige synergier, for eksempel nettverksutvikling, næringsutvikling, opplevelser, folkehelse m.m.? 2

174 - Har piloten nådd et utviklingspunkt der andre aktører bør overta og at piloten derfor bør fases ut av fylkeskommunens økonomiplaner? - Vurdere det økonomiske fundamentet for pilotene. I bestillingen var det vektlagt at evalueringsrapporten bør ta opp i seg beskrivelser og utfordringer knyttet til utvikling av piloter og prosjekter generelt. Det bør beskrives om piloter er stimuleringstiltak i forhold til økt kunstnerisk aktivitet eller om de skaper forventninger som ikke innfris fordi de legges ned etter tre år? På bakgrunn av empirisk materiale fra Akershus bør rapporten inneholde anbefalinger i forhold til hvorvidt pilotene bør fortsette eller fases ut. I evalueringsrapporten er pilotbegrepet diskutert og anses i denne sammenheng som en kulturell nyvinning som har betydelig utviklingspotensial. Skrivekunst I evalueringsrapporten fra Mesen heter det at «piloten har vært svært vellykket og har ført til økt kompetanse innen skriving, og lesing, for alle deltakerne». Målet om å skape en egen skrivekunst-linje på videregående skole er derimot ikke realisert, men det er opprettet et prøveprosjekt med skrivekunst som en integrert del av norskundervisningen på Vestby videregående skole. Mesen anbefaler i den videre utvikling av piloten skrivekunst: - Skrivekunst bør forankres i Avdeling for videregående opplæring (AVO) i Akershus fylkeskommune. Avdeling for videregående opplæring har den nødvendige kompetansen til å føre prosjektet videre. De tidligere henvendelser og søknader til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet angående prosjektet, har ikke ført frem. Det vil være en stor styrke for prosjektet at AVO overtar ansvaret for videreføringen. - Det bør inngås et samarbeid mellom Oppegård kulturskole, Den kulturelle skolesekken, Oppegård bibliotek og kulturhuset Kolben som sikrer at litteraturfestivalen i Kolben lar seg gjennomføre på årlig basis. Virksomheten kultur.akershus er gjennom Den kulturelle skolesekken positive til et slikt samarbeid. - Modellen med skrivekurs for 9.klassinger og litteraturfestival kan med fordel overføres til andre kommuner i Akershus/Follo-regionen, som et samarbeid mellom kulturskoler, skolene selv og Den kulturelle skolesekken. Med bakgrunn i denne anbefalingen bør det videre arbeidet overføres til AVO i samarbeid med Den kulturelle skolesekken lokalt der prosjektet er forankret, i første omgang dreier dette seg om Vestby og Oppegård kommune og regionalt gjennom kultur.akershus. Nesoddparken I evalueringen av Nesoddparken vektlegger Mesen at denne piloten bør være en del av fylkeskommunes fremtidige økonomiplaner med økte bevilgninger. Begrunnelsen for dette har flere klare årsaker bl.a. at støtten er en «investering i gode rammebetingelser for utvikling av kunst- og kulturbasert næring i Akershus». Videre heter det at «Nesoddparken svarer på sentrale behov for kunstnere og kulturrelaterte næringer» og dessuten arbeider de aktivt med sentrale satsingsområder som sammenfaller med Akershus fylkeskommunes egne satsinger i Kunstpolitisk plan. 3

175 Mesen vektlegger at støtten fra fylket har vært med på å holde leieprisene nede og dette er avgjørende for å kunne tilby stedets primærbrukere en leie de kan betale. Dette er i tråd med de opprinnelige intensjonene der en blant annet skulle bidra til å subsidiere husleien til unge og uetablerte kunstnere. Nesoddparken er et svar på utfordringen om utvikling av en kunstfabrikk som kan være et arbeidssted for flere kunstnere, legge til rette for stordriftsfordeler og være et sted for erfaringsutveksling og kompetansedeling. Mesen vektlegger at «med bidrag fra Akershus fylkeskommune gjennom Kunstpolitisk plan, har Nesoddparken en grunnfinansiering som har vært avgjørende for både lokale og statlige tilskudd». I evalueringsrapporten heter det at «piloten har oppnådd intensjonene som ligger i Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalen. Samtidig er det et stort urealisert potensiale i Nesoddparken som Akershus fylkeskommune aktivt bør være med å utvikle». Viktige fokusområder i den videre involveringen fra Akershus fylkeskommune kan være: - Sikre den nødvendige involveringen fra Nesodden kommune og kommunene i Folloregionen for å oppnå forankring i utviklingen av et regionalt ressurs- og kompetansesenter for kulturnæringer. - Ivareta leiepriser som er tilpasset målgruppen, og opprettholde driften av Nesoddparken. Dette kommer mange innen kunst- og kulturnæringene til gode, og er en relativt liten investering som bedrer rammevilkår for produksjon og utvikling av feltet. - Bidra til utviklingen av skulpturparken i sammenheng med artist in residence. I evalueringsrapporten kommer det relativt tydelig fram at Nesoddparken er et eksempel på en pilot som ivaretar intensjonen i KPP med å være et sted for produksjon og formidling av profesjonell kunst og har fram til nå lykkes med det. Mesens anbefaling i forhold til Akershus fylkeskommunes videre deltagelse er ganske klar og at det økonomiske tilskuddet bør økes. Fylkeskommunens bidrag har til nå gitt Nesoddparken en sterk legitimitet som har bidratt til at flere aktører har gitt tilskudd, ikke minst Norsk Kulturråd. Ved et videre fylkeskommunalt engasjement i Nesoddparken er det sannsynlig at dette vil fortsette og at Nesodden kommune vil holde fram med sin positive holdning til utvikling an Nesoddparken. Det foreslås at Nesoddparken videreføres med et fast årlig tilskudd. Det inngås en ny partnerskapsavtale som beskriver hvordan disse midlene skal disponeres. Kunst på vandring Kunst på vandring var i utgangspunktet en bestilling fra kulturhusene i Akershus der intensjon var å sende ut profesjonelt kuraterte utstiller som de lokale aktørene selv ikke har kompetanse til å produsere. Til nå har det vært viste fire utstillinger som alle hver på sin måte har vært suksesser. Kunst på vandring er helt avhengig av støtten fra Akershus fylkeskommune for å kunne fortsette. Mesen beskriver i rapporten at «hverken Akershus Kunstsenter eller de lokale kulturhusene har nødvendige økonomiske ressurser å bidra med inn i prosjektet». Kunst på vandring har fått noe støtte fra Kulturrådet samt noe sponsing fra næringslivet. Denne typen 4

176 støtte er uforutsigbar og vil ikke kunne bli noe annet enn et supplement til fylkeskommunal støtte. Prosjektleder for piloten ser det også som helt essensielt at de har mulighet til å tilby kunstnerne produksjonsmidler/honorar for å delta i utstillingen. Uten dette vil det være vanskelig å få gode kunstnere til å stille ut. Kunst på vandring gjør en god jobb og tilbyr kunstnerne en tydelig profilering og synlighet, i form av utstilling på flere steder og formidlingsopplegg med omvisninger. I sin omtale vektlegger Mesen videre at «Kunst på vandring har styrket kunst/kulturfeltet ved at, lokalbefolkning og kulturhus-ansatte har fått ny kunnskap om hva samtidskunst er, publikum har fått nye og utfordrende møter med samtidskunst, kunsten når et nytt publikum, kunsten fører til økt nysgjerrighet rundt kunstfeltet blant lokalbefolkningen, kunstnere får utstillingsplass og arbeid, kunstnerne mottar produksjonsmidler som brukes på å utvikle nye prosjekter eller videreutvikle eksisterende prosjekter til utstillingene». Kunst på vandring er et unikt tilbud, og en gave til de stedene som blir besøkt hvert år. Utstillingene holder et høyt kunstfaglig nivå og viser samtidskunst som de lokale visningsstedene selv mangler kompetanse på. Mesen anbefaler at Kunst på vandring fortsetter ut i fra følgende anbefaling: - Kunst på vandring oppfyller intensjonene fra Kunstpolitisk plan. Prosjektet holder et høyt kunstfaglig nivå, og fyller et behov for profesjonelt kuraterte utstillinger hos de lokale kulturhusene. - Ved å velge seg to til tre faste steder/utstillingsrom der utstillingen fungerer best, kan Kunst på vandring opparbeide et publikum over flere år, og et kontaktnettverk med lokale skoler, som er et viktig publikum for utstillingene. - Akershus kunstsenter arbeider allerede tett med Den kulturelle skolesekken gjennom Pilotgalleriet. Kunst på vandring kan med fordel bli en del av programmet som tilbys gjennom Den kulturelle skolesekken. - Prosjektet bør også fortsette sin utprøvende og eksperimenterende form, både når det gjelder formidling og visning. I evalueringsrapporten er Mesen veldig tydelig på at Akershus fylkeskommune bør gi prosjektet økte midler i fremtiden, slik at Kunst på vandring kan fortsette å være en eksperimentell formidler av samtidskunst. Det foreslås derfor at Kunst på vandring videreføres med et fast årlig tilskudd til videre drift og utvikling av denne utstillingen. Det inngås en ny partnerskapsavtale som beskriver hvordan disse midlene skal disponeres. Oscarsborg Det har lenge vært arbeidet fokusert med å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn i Akershus. Dette har vært en uttalt kulturpolitisk ambisjon for Akershus fylkeskommune. Oscarsborg har med sin beliggenhet og historie mange fortrinn og mulighet for å bli en viktig arena for formidling av kunst og kultur. I løpet av sommeren 2013 har mange sentrale aktører avholdt viktig arrangementer her, Oscarsborg Operaen har spilt forestillingen Elskovsdrikken av Donizetti i regi av Stein Winge, Oscarsborg Akustiske presenterte sentrale norske artister som 5

177 Ole Paus, Morten Abel, Lars Vaular og Hellbillies, Avistegnernes Hus har presentert utstillinger med Tove Jansson og Pushwagner og Akershus Teater har igjen hatt suksess med forestillingen Kampen om Oscarsborg. Evalueringsrapporten hevder at «det foregår kunst- og kulturaktiviteter på Oscarsborg med høy kunstnerisk kvalitet utført av profesjonelle aktører og piloten har bidratt til styrking av dette. Nyvinningen Oscarsborg i kamp kan spesielt trekkes frem i denne sammenheng. Når det gjelder arbeidet med Oscarsborg som kulturelt fyrtårn, har dette ikke nådd en konklusjon og avklaring». Mesen sier i rapporten at «det er ikke tvil om at Oscarsborg har stort potensiale til å utvikles til noe større og viktigere innen kunst, kultur og næring både på fylkes, nasjonalt og internasjonalt nivå. Imidlertid må det være en samlet vilje hos de sentrale aktørene (Frogn kommune og Forsvarsbygg) til å dra i samme retning som Akershus fylkeskommune». For at Oscarsborg som kulturelt fyrtårn skal bli en suksess er det viktig at en gjør en samlet innsats og at økonomiske bevilgninger fra Akershus fylkeskommune, Frogn kommune og Forsvarsbygg står i et rimelig forhold til hverandre. Arbeidet med å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn har skjedd i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Frogn kommune og Forsvarsbygg. Til tross for at det er utarbeidet en mulighetsstudie, inngått avtaler og det er arrangert egne høringskonferanser har det foreløpig ikke lykkes å få dannet et felles selskap mellom de tre samarbeidspartnere for videre utvikling av Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. I mellomtiden er det tatt et nytt initiativ som et samarbeid mellom de lokale aktørene Oscarsborg Operaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnernes Hus, Oscarsborg Centre, og Akershus Teater. De har dannet foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg, og har som ambisjon å arbeide videre med ideen om et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg gjennom å ta seg av felles utfordringer og dele kunnskap og erfaringer. Kulturaktørene på Oscarsborg har søkt Akershus fylkeskommune om driftsstøtte i en prosjektperiode. Det forventes at Kulturaktørene på Oscarsborg ivaretar relasjonen til Forsvarsbygg, og inngår de nødvendige avtaler med dem. Mesen anbefaler at «det videre arbeidet med Oscarsborg som kulturelt fyrtårn består av følgende»: - Akershus fylkeskommune signaliserer at de har en vilje til å støtte utviklingen av Oscarsborg, og viser dette gjennom avsetningen til Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn, men overlater til de nasjonale og lokale aktørene å avklare ambisjoner, vilje og økonomiske ressurser til et realiserbart prosjekt. Når denne type initiativ kommer, kan Akershus fylkeskommune støtte opp om dette, og eventuelt få en rolle som aksjonær eller tilsvarende. - Akershus fylkeskommune avslutter sitt engasjement med å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn, og legger heller satsing til et sted der det finnes nødvendig samlet engasjement for denne type utvikling. På bakgrunn av den siste utvikling omkring Oscarsborg som kulturelt fyrtårn foreslås det at Kulturaktørene på Oscarsborg får et årlig tilskudd på ,- kroner over fire år som en pilot i 6

178 utvikling av Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn i Akershus. Midlene tas fra tidligere avsatte fondsmidler øremerket utviklingen av kulturelle fyrtårn. Fylkesrådmannens anbefalinger Med denne evalueringsrapporten er det gjort et grundig arbeid i beskrivelsen av hvordan de fire pilotene tilknyttet KPP har fungert og blitt gjennomført. Dette er viktig fordi det er hentet fram kunnskap og anbefalinger om hvorvidt noen av pilotene skal fortsette eller fases ut, og at det nå blir gitt mulighet til å innarbeide dette i arbeidet med Økonomiplan for Fylkesrådmannen er positiv til at skrivekunst forankres i Avdeling for videregående opplæring (AVO) i Akershus fylkeskommune. Begrunnelsen som det argumenteres med i saken er at AVO har den nødvendige kompetansen til å føre prosjektet videre o nært samarbeid med Den kulturelle skolesekken og kultur.akershus. Nesoddparken er et eksempel på en virksomhet som ivaretar intensjonen i KPP med å være et sted for produksjon og formidling av profesjonell kunst og har fram til nå lykkes med det. Fylkesrådmannen mener også at Nesoddparken er blitt en modell for utvikling av kultur og næring i Akershus og er positiv til at Akershus fylkeskommune økonomiske tilskudd videreføres. Med Kunst på vandring har vi i Akershus fått en profesjonelt kuratert utstilling tilrettelagt for kulturhus og gallerister i vår region. På denne måten har publikum fått tilgang til, og innsikt i samtidskunst på en ny måte. Fylkesrådmannen er positiv til at Kunst på vandring blir et permanent tiltak og anbefaler at det økonomiske tilskuddet fra Akershus fylkeskommune videreføres. Evalueringsrapporten hevder at «det foregår kunst- og kulturaktiviteter på Oscarsborg med høy kunstnerisk kvalitet utført av profesjonelle aktører og piloten har bidratt til styrking av dette. Fylkesrådmannen er positiv til at de lokale aktørene Oscarsborg Operaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnerens hus, Oscarsborg Centre, FAKT og Akershus Teater har dannet foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg og at de overtar rollen som utvikler av Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. Oslo, 8.august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal Vedlegg 1 Søknad fra Kulturaktørene på Oscarsborg 2 Evalueringsrapport av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan 7

179 Kulturaktørene på Oscarsborg Akershus teater Avistegnernes hus Oscarsborg akustiske OscarsborgCentre OscarsborgOperaen Søknad om økonomisk støtte

180 Kulturaktørene på Oscarsborg Søknad om økonomisk tilskudd Akershus Fylkeskommune Postboks 1200, Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 4, Oslo v/ Øivind Nordal, Øystein Strand

181 Kulturaktørene på Oscarsborg Søknad fra: Foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg Sagaveien 13 Postboks Drøbak

182 Kulturaktørene på Oscarsborg Introduksjon Foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg ønsker å være en forening som ivaretar og koordinerer kulturarbeidet på Oscarsborg. Foreningen skal koordinere ønsker og ambisjoner og vil fremstå med større tyngde i forhandlinger med stat og kommune og med utleier og underleverandører. Vi ønsker å forsterke oppfatningen av Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn. Dette gjør vi best samlet og flere av aktørene har tanker og ambisjoner, som enda ikke er satt ut i livet. Foreningen skal også være en tankesmie for koordinerte og nye måter å bruke Oscarsborg på.

183 Kulturaktørene på Oscarsborg Vi kan oppnå mye ved å koordinere f. eks markedsføringen. Nye tiltak og samlet kommunikasjon vil gjøre at vi fremstår større og ikke minst føre til mer omtale. Foreningen vil utpeke hvem som skal ha ansvar på de enkelte områder og en sekretærfunksjon vil holde medlemmene orientert til enhver tid. Alle som arbeider med kultur på Oscarsborg kan søke medlemskap. Vi tror alle parter vil ønske foreningen velkommen som en profesjonell forhandler med kreative innspill for å løfte kulturperlen Oscarborg.

184 Kulturaktørene på Oscarsborg Foreningens formål Foreningen arbeider for: Å styrke de kulturelle aktiviteter som allerede er bygget opp på Oscarsborg Å arbeide for å få bedre rammebetingelser fra offentlige myndigheter, utleier og private sponsorer Å sikre bredere omtale av det totale kulturtilbudet på Oscarsborg Å være inspirator til utvidelse av Oscarsborgs kulturtilbud Å jobbe langsiktig for en bedre utnyttelse og forutsigbarhet for brukerne av Oscarsborg

185 Kulturaktørene på Oscarsborg Foreningens medlemmer: Akershus teater: Avistegnernes hus: Oscarsborg akustiske: OscarsborgCentre: OscarsborgOperaen: v/ Bo Anders Sundstedt v/ Erik de la Forest v/ Hans Petter Haaland v/ Enzo Finger v/ Anne Felberg, Anne Schinrud

186 Kulturaktørene på Oscarsborg Styret består av: Avistegnernes hus: Erik de la Forest Oscarsborg akustiske: Hans Petter Haaland OscarsborgCentre: Enzo Finger OscarsborgOperaen: Anne Felberg, vararepresentant Anne Schinrud Styreleder: Nestleder: Sekretær: Anne Felberg Hans Petter Haaland Hans Mogens Christensen

187 Kulturaktørene på Oscarsborg Budsjett Utgifter Inntekter Årlig budsjett Sekretærarbeid, prosjekt-/ styresekretær (1) Søknad tilskudd AFK Utarbeidelse av pressemelding, pressekontakt, oppfølging Søknad Frogn kommune Utarbeidelse av presentasjon for Kulturaktørene, inkl enkel web) Søknad div stiftelser Felles markedstiltak (2) Idéinnspill og rådgiving knyttet til nye aktiviteter Innspill til nødvendig tiltak i oppgradering av arenaen/infrastruktur Ekstern møtevirksomhet, forhandlinger/ søknader Kontorrekvisita, kontormateriell, utlegg ifbm møter Kontorleie Regnskap/revisjon

188 Kulturaktørene på Oscarsborg Forklaring til noen budsjettposter (1) Sekretærarbeid, prosjekt-/ styresekretær Oppfølging av løpende saker, forberedelser til møter, innkallinger og møtereferater (2) Felles marketstiltak Felles annonsering for kulturaktørene/ Kulturfyrtårnet Oscarsborg. Utsendelse til omkringliggende kommuner. Felles design/ dekorering av nærliggende områder (vimpler, bannere, plakater etc) Deltakelse i felles marketsføring (f.eks festivalpublikasjoner) Lokalradio/ lokal-tv Sosiale medier

189 Kulturaktørene på Oscarsborg Forutsigbarhet Oscarsborg 2013 og fremover

190 Et kulturelt fyrtårn Kulturaktørene på Oscarsborg

191 med ulike forestillinger av høy kvalitet Kulturaktørene på Oscarsborg

192 Kulturaktørene på Oscarsborg og engasjerende utstillinger

193 fascinerende kunsthåndverk Kulturaktørene på Oscarsborg

194 innsiktsfulle og morsomme aktiviteter for barn Kulturaktørene på Oscarsborg

195 tankevekkende og inspirerende konferanser Kulturaktørene på Oscarsborg

196 på historisk betydningsfull grunn. Kulturaktørene på Oscarsborg

197 Dette krever forutsigbarhet for arrangørene og publikum Kulturaktørene på Oscarsborg

198 et utvidet servicetilbud, billigere fergeturer Kulturaktørene på Oscarsborg

199 og koordinert salg og helhetlig markedsføring. Kulturaktørene på Oscarsborg

200 Vi har undersøkt og presentert noen tanker om adkomst Kulturaktørene på Oscarsborg

201 og opplevelsesturer Kulturaktørene på Oscarsborg

202 om hotellkapasitet Kulturaktørene på Oscarsborg

203 basert på eksisterende bygningsmasse Kulturaktørene på Oscarsborg

204 og sett på muligheter til en utvidet sesong Kulturaktørene på Oscarsborg

205 som har vist seg gjennomførbar andre steder Kulturaktørene på Oscarsborg

206 som har vist seg gjennomførbar andre steder Kulturaktørene på Oscarsborg

207 en løsning som fremdeles tar vare på den unike friluftsarenaen Kulturaktørene på Oscarsborg

208 men som kan gi beskyttelse for vær og kulde Kulturaktørene på Oscarsborg

209 i løpet av 12 minutter Kulturaktørene på Oscarsborg

210 og som kan forlenge sesongen for aktiviteter Kulturaktørene på Oscarsborg

211 Kulturaktørene på Oscarsborg og som kunne bidra til å rette oppmerksomhet mot Oscarsborg som arrangørsted.

212 Kulturaktørene på Oscarsborg CV: Anne Felberg Anne Felberg er fra Ringerike og bosatt i Frogn. Hun er musikkutdannet i Oslo, og hadde sin debut som sanger i Universitetets Aula i Hun har vært ansatt i Den Norske Operas kor i 29 år og medvirket i over 2500 forestillinger som korist og solist. Anne har holdt konserter i inn- og utland med et repertoar som spenner fra middelaldermusikk til urfremførelser. Hun har sunget på Ultimafestivalen, Oslo Kammermusikkfestival, Grieg-festivalen og Seychellenes Internasjonale Musikkfestival, og hadde i 2007 en 3 ukers konsertturne i Japan og i 2009 konserter i USA. Gjennom Den Kulturelle Skolesekken har hun hatt sitt operaverksted for 5. klasse Stemmen din i Frogn kommune, i Oslo kommune og de siste 3 år på forskjellige skole rundt i hele Akershus. Anne er stifter av og operasjef for Oscarsborg Operaen som siden 1998 har produsert operaene Tryllefløyten, Carmen, La bohème, Tosca,Aida, Cavalleria/Bajazzo,Operafest og Elskovsdrikken for over publikum. Fra 2010 kom OscarsborgOperaen på statsbudsjettet som distriktsopera i Norge. OscarsborgOperaen har i tillegg fast støtte fra Akershus fylkeskommune og Frogn kommune. Anne har tatt initiativ til opprettelsen av Oscarsborg Operakor og Oscarsborg Operaklubb og er en av stifterne av Drøbak Kunstnerforum. Hun har hatt styreverv i DNO&B, har kurs i Styrekompetanse fra BI, samt et årskurs i Administrasjon og Ledelse på Norges Musikkhøgskole. Anne innehar Frogn Kulturråds Ærespris og fikk i 2010 Kunstnerforeningens Pareliuspris.

213 Kulturaktørene på Oscarsborg CV: Hans Petter Haaland Adresse Bentsebakken 6, 1440 Drøbak Født 18. oktober 1977 Sivilstatus Samboer, 2 barn Telefon hp@hes.no Praksis Utdannelse Daglig leder, Haaland, Eidsvåg & Strøm AS; Styreleder, Oscarsborg akustiske AS; Styremedlem, Haaland AS; Fungerende Daglig leder, Verket musikkfestival AS; Bookingansvarlig, Smelteverket AS; Kommende daglig leder, Röd Snö AS Styremedlem, Verket Musikkfestival AS A&R Manager (artistansvarlig) EMI Music Norway AS. Budsjettansvaret for EMIs artister og deres nye produksjoner: Marit Larsen, Petter Carlsen, Bertine Zetlitz, Dumdum Boys, Ingrid Olava, Lene Marlin, Madrugada, Morten Abel, Raga Rockers, Anja Garbarek, Anneli Drecker, Sondre Lerche, Howl m.fl. Prosjektledelse, kontraktsforhandlinger, profilbygging, strategi. Produktsjef / Labelmanager, EMI Music Norway AS. Prosjektleder og markedsansvarlig for lanseringene av bl.a Morten Abel, CC Cowboys, Sondre Lerche, Dumdum Boys, Phoenix mm Head of Promotion, EMI Music Norway AS. Avdelingsleder PR-avdeling m personalansvar for 4 personer. PR-strategi, Mediakontakt,Praktisk PR, kundekontak, ansettelser. Promotion Manager Radio, EMI Music Norway AS. Ansvaret for all radio-promotering. Mediakontakt. Marketing Manager, Free Record Shop Norway AS. Markedsansvarlig for FRS i Norge. FRS er en internasjonal kjede med hovedkontor i Nederland. Var med å bygge opp FRS i Norge fra 16 til 42 butikker I løpet av noen år. Utdannelse Handelshøyskolen BI, Markedsføringskanaler, halvårskurs Handelshøyskolen BI, PR / Informasjon og samfunnskontakt, halvårskurs Handelshøyskolen BI, Økonomi og Administrasjon Norges Markedshøyskole i Oslo, Marketing Moheia Videregående Skole, Allmennfaglig Examen Artium Kurs / Tester 2007 Kurs Retorikk i regi av EMI 2006 Finance for Business Leaders, London UK, økonomikurs European Marketing and Promotions capability test. 6/6. Poeng: 91/100. Høyest karakter på EMI Norge Future Executives Programme, 1 års program for noen utvalgte i regi av EMI. Paris/London/Madrid/Oslo Teambuilding foredrag/kurs, Oslo. EMI Marketing Capabilities kurs, København. EMI European Marketing and Promotions capability test. Del 1. Karakter 6/6

214 Kulturaktørene på Oscarsborg CV: Erik de la Forest Født i Drammen Utdannelse Gøteborgs tekniska Institut. Norges markedshøyskole Norges markedshøyskole B.I Oslo Kommune Guid skole Arbeid Lorenz e. Gjersøe Gallus Plesner Berman Instrumentering A/S Superla Tekstiltapeter A/S Bergman Instrumentering A/S Berman A/S Oslo Guid Byrå Avistegnernes Hus Varighet 2 år 1 år 2 ½ år 1 ½ åri 1 år 4 år 4år 6 år 3 år 10 år 3 år 4 år 12 år Eksamen Ingeniør eksamen Reklame kurs Diplommarkedsutdannelse Enkeltfag økonomi Guid eksamen Salgsingeniør Salgingeniør Avdelingsjef Markedssjef Administrerende Direktør Salgsdirektør Oslo guide Daglig leder Diverse Verneplikt i Marinen. Tjenestgjorde som dykker. 10 mnd opphold i Paris i år Studerte fransk ved Alliance Francais. Studie turisme 9 mnd opphold i Tyskland i år 1969, Verkspraktikant. I Süddeutsche Kalch Stickstoffwerke. Norgesmester trad jazz med Papa Dennis Jazzorkester. Konkurransesvømmer

215 Kulturaktørene på Oscarsborg CV: Enzo Finger er designansvarlig i Enzo Finger Design AS. Opprinnelig fra Sveits og med utdannelse fra Kunstgewerbeschule i Zürich. Kom til Norge i 1976, hvor han jobbet hos Bruno Oldani i 6 år. Etter freelancevirksomhet som Art Director i noen av Norges ledende reklamebyråer, grunnla han Enzo Finger Design AS i 1983, som i dag har 3 ansatte. I tillegg deltids-underviser han ved SHKS og Arkitekthøgskolen i fagene Grafisk Design og Typografi og innehar Professor 2 kompetanse. Han har gjennom årene blitt utmerket med utallige nasjonale og internasjonale priser. Han er innvalgt medlem av AGI, Alliance Graphique Internationale og har fått Jacobprisen i Tidligere styremedlem i Grafill, Norsk Designråd Styremedlem i Designbyråforeningen Undervisning/ deltidsundervisning hos Norges Arkitekturhøgskole i Oslo, BI og Kunsthøgskole i Oslo. Diverse styreverv i nærmiljøet Partner og gründer i OscarsborgCentre, sammen med Hans Mogens Christensen OC er et konferansekonsept som er rettet mot ungdom og som skal behandle safunns- og miljøspørsmål og som skal holdes hvert år på Oscarsborg Arbeid med utviklingsidéer av Oscarsborg

216 Kulturaktørene på Oscarsborg CV: Hans Mogens Christensen Født: Adresse: Utdannelse Ullern Videregående Skole. Washington State University siviløkonom Erfaring Nissen Lie: Lund & Lommer Reklamebyrå Gumælius Reklamebyra: Viking Reklamebyrå: Mogens Marketing: Dinamo: Restart av Mogens Marketing i Samarbeid Mogens Marketing og Dinamo Mogens Marketing AS ble kjøpt av Dinamo i 1998 Medeier i Dinamo fra starten Jobbet i 5 år med apotekkjeden Ditt Apotek Ansvarlig for medisinsk satsing i Dinamo fra 2002 til Jobbet med alle typer events og kunder barn Ankerveien 31 C, 0785 Oslo I 2011 solgte jeg meg ut av Dinamo og arbeider nå ut fra Mogens Marketing.. Startet apotekkjeden Pulsapoteket. (Første apotek åpner 3 oktober 2011 i Karenslyst allé på Skøyen)

217 Foreningens stiftelsesdokument Kulturaktørene på Oscarsborg

218 Kulturaktørene på Oscarsborg

219 Evaluering av fire piloter i Kunstpolitisk plan for Akershus fylkeskommune Nesoddparken, Kunst på vandring, Prosjekt skrivekunst og Oscarsborg Kulturbyrået Mesén as, Kristine K. Wessel og Ingrid Økland 1

220 1. Innledning Kort om bakgrunnen for evalueringen! Formålet med evalueringen: Bestillingen fra Akershus fylkeskommune! Akershus fylkeskommunes rolle i pilotene! Metodisk tilnærming! Begrepsavklaringer!... 6 Pilotbegrepet Handlingsplan til Kunstpolitisk plan! Piloter: overordnede betraktninger og anbefalinger Pilotenes mandat iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalene! Betraktninger og anbefalinger!... 7 Overordnede anbefalinger for arbeid med piloter Skrivekunst Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden! Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet! Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling! Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale! Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan Parterskapsavtalen Beskrivelse av piloten! Skrivekunst i Oppegård Videreføring i Oppegård etter Partnerskapsavtalen Pilotens videreføring: Skrivekunst på Vestby videregående skole Nesoddparken Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden! Rammebetingelser: Bygg og infrastruktur Regionalt ressurs- og kompetansesenter Artist in residence og skulpturpark Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet! Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling! Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale!

221 Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan Partnerskapsavtalen Beskrivelse av piloten! Kunst på vandring Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden! Utstillingene og publikum Fysiske rammer: arenaer i kulturhus i Akershus Vurdering av pilotens økonomiske fundament! Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling! Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale! Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan Partnerkapsavtalen Beskrivelse av piloten! Oscarsborg Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden! Kunst- og kulturproduksjon Ambisjonen: Oscarsborg som kulturelt fyrtårn Forankring og vilje hos aktørene til drifts og utviklingsorganisasjon Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet! Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling! Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale! Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan Partnerskapsavtalen Beskrivelse av piloten! Metode Ønskekvistmodellen! Intervju. Kvalitativ metode! Datainnsamling! Litteraturliste

222 1. Innledning 1.1 Kort om bakgrunnen for evalueringen Da Kunstpolitisk plan ble vedtatt desember 2008, vedtok Fylkestinget samtidig realisering av fire piloter: Nesoddparken, Kunst på vandring, Prosjekt skrivekunst og Oscarsborg. Disse fire pilotene har et treårsperspektiv med oppstart i 2009 og er i 2011 i avslutningsfase som pilot. Når prosjektfasen for pilotene er avsluttet, må det vurderes om prosjektfasen skal forlenges, om de skal gå fra piloter til tiltak med fast økonomisk støtte, eller om fylkeskommunens engasjement skal fases helt ut. Et viktig kriterium er å finne ut om pilotene går i riktig retning og om intensjonene og ambisjonene er oppfylt. Ingen av pilotene har gjennomgått en grundig evaluering og vurdering, men tilbakemelding fra de ulike faglige miljøene tyder på at alle tiltakene har vært vellykkede og bør videreføres. Fra Handlingsplan til kunstpolitisk plan for Akershus 2012 til Formålet med evalueringen: Bestillingen fra Akershus fylkeskommune I tilbudsforespørselen for denne utredningen beskrives oppdraget på følgende måte: Evaluering av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan må gjøres i løpet av våren 2013, og senest 1. mai Det ferdigstilte arbeidet med evaluering av pilotene legges fram for Hovedutvalget. På denne måten vil en eventuell fortsettelse av en eller flere av pilotene komme i god tid før arbeidet med Økonomiplan for 2014 kommer i gang. Evalueringsrapporten må svare på følgende utfordringer: Har den enkelte pilot oppnådd intensjonen med tiltaket slik det er beskrevet i Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalen? Har de ulike pilotene oppnådd kunstneriske suksesser som gir grunnlag for videreføring av tiltaket? Har pilotene bidratt til en styrking av feltet og gitt grunnlag for aktivitet som bør støttes av fylkeskommunen? Har pilotene bidratt til vesentlige synergier, for eksempel nettverksutvikling, næringsutvikling, opplevelser, folkehelse m.m.? Har noen av pilotene nådd et utviklingspunkt der andre aktører bør overta og at piloten derfor bør fases ut av fylkeskommunens økonomiplaner? 4

223 Vurdere det økonomiske fundamentet for pilotene. De fire pilotene beskrives relativt inngående: Skrivekunst som pilot er fra høsten 2012 overtatt av Avdeling for videregående opplæring og er faglig forankret. Det er gjennomført skrivekunstprosjekter for ungdomsskole i Oppegård kommune. Disse er nå integrert som en del av kulturskolen i kommunen. Vestby videregående skole har startet opp et prosjekt i norskfaget for elever ved skolen. Nesoddparken er en nyvinning i Akershus. Nesoddparken selv sier at i utvikling av stedet har de vært helt avhengig av den fylkeskommunale støtten og at dette bør fortsette. For at fylkeskommunen skal fortsette denne støtten, bør det legges fram noen svar og begrunnelser på hvorfor. Akershus Kunstsenter sier at Kunst på vandring er helt avhengig av den fylkeskommunale støtten, om ikke vil tiltaket bli nedlagt. I utgangspunktet var Kunst på vandring en bestilling fra kulturhusene i Akershus. Utstillingene har vært vist på utvalgte steder og har bidratt til mer utstillingsvirksomhet i Akershus fylke. Oscarsborg som pilot vil i framtiden inngå som en del av hva det foreslåtte driftsselskapet for Oscarsborg skal overta. Det er gjennomført en mulighetsstudie og avholdt en dialogkonferanse tilknyttet denne piloten og i dette arbeidet ligger det allerede mye evaluering. 1.3 Akershus fylkeskommunes rolle i pilotene De overordnede politiske målene i Kunstpolitisk plan er å styrke kunsternes rammevilkår, næringsutviklingen i feltet, og produksjonen og formidlingen av kunst. De nye kulturhusene i fylket blir trukket frem som et positivt tilskudd. Planen nevner også utfordringen for Akerhus fylkeskommune som tilrettelegger for å bedre relasjonene mellom fylkets kunstnere og kulturhusledere for å øke produksjonen av kunst i kulturhusene, til det beste for innbyggerne. Akershus fylkeskommune skal i følge Kunstpolitisk plan være en sentral aktør i gjennomføringen av planen. På det kunstpolitiske området skal dette komme til uttrykk gjennom forpliktende samarbeid og avtaler mellom berørte parter om gjennomføring av tiltak, som for eksempel gjennom partnerskapsavtalene som er inngått for de fire pilotene. Avtalene sier blant annet at Akershus fylkeskommune sammen med avtalepartner har gjensidig ansvar og forpliktelse for å oppfylle intensjonene i samarbeidet. Akerhus fylkeskommunes overordnete mål for alle pilotene er beskrevet som følger i Kunstpolitisk plan: Pilotene vil i første omgang være med på å vitalisere kunst og kulturlivet, men også være en viktig inspirasjon for de profesjonelle kunstnere i Akershus. Dette vil være med på å gi mulighet for etablering og sysselsetting samt bedre arbeids- og produksjonsvilkårene for kunstnere i Akershus. 5

224 I arbeidet med å utvikle ordninger for det profesjonelle kunstlivet i Akershus har fylkeskommunen valgt å ha fokus på tre viktige forhold: Stimuleringsordninger der fylkeskommunen bevilger nye og friske midler til samarbeidstiltak som kommer profesjonelle kunstnere og innbyggerne til gode. Kompetanseutvikling. I dette feltet skjer det store forandringer på kort tid, fylkeskommunen må ha en rolle i forhold til veiledning, innovasjon og utvikling. Fylkeskommunen må være nettverksbygger mellom kunstnerne, den institusjonelle offentlighet og markedet. 1.4 Metodisk tilnærming En evaluering forutsetter verdimessige valg utover det å beskrive, kartlegge og måle, og kan i den forstand være med på å forme og definere. I vårt evalueringsarbeid skal vi både vurdere de fire pilotene individuelt, og komme med anbefalinger basert på vurderingene. Utgangspunktet for evalueringen er Kunstpolitisk plan og de politiske prioriteringene og målsettningene som beskrives der om satsingsområder og igangsettelse av fire piloter. I evalueringsarbeidet går vi inn på et politisk-administrativt nivå, det vil si at de fire fylkeskommunale pilotene blir vurdert med utgangspunkt i intensjonene beskrevet i Kunstpolitisk plan opp mot erfaringer og resultater fra pilotpererioden. Evaluringen er i sin form resultatorientert, der vi vurderer resultatene av pilotene fremfor utviklingen av dem. I evalueringen har vi benyttet oss av «Ønskekvistmodellen - Evaluering av performative kunstarter», utviklet av forskere ved Århus Universitet i Danmark. Denne evalueringsmetoden tar opp i seg prosjekters «villen»: engasjement og ambisjoner, «kunnen»: evner og ferdigheter og «skullen»: nødvendighet, dialog og effekt. Ønskekvistmodellen og metoden er beskrevet mer utdypende i kapittel 7. I arbeidet med denne evalueringen har aktørene i partnerskapsavtalen fått evalueringsteksten til gjennomlesning for kommentering og faktaksjekk. 1.5 Begrepsavklaringer Pilotbegrepet En pilot i denne sammenheng anses som kulturelle nyvinninger innen fylkeskommunen: idéer og prosjekter som skal hjelpes i gang faglig og økonomisk. Fellestrekket for pilotene er at de baserer seg på samarbeid, har betydelig utviklingspotensiale og gjenspeiler forslag fremmet fra 6

225 referansegruppene for Kunstpolitisk plan 1. Pilotene skal fungere som en testarena for utprøving av satsingen samt avklaring av villkår for en videre realisering og drift. Pilotene er svært ulike i sin form og organisering, fra Kunst på vandring som er et vandreutstillingsprosjekt til Nesoddparken (bygningsmasse og park) som er et utviklingsprosjekt av et kunst- og kreativt ressurssenter og et arbeidssted for et vidt spekter av små aktører innenfor kreative kunst- og kulturnæringer. 1.6 Handlingsplan til Kunstpolitisk plan Handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus 2012 til 2015 ble vedtatt i Fylkestinget desember Denne planen vil ikke bli en direkte del av evalueringen av de fire pilotene, men den vil bli diskutert som en del av konteksten for vurderinger og fremtidsperspektiver for pilotene. 2. Piloter: overordnede betraktninger og anbefalinger 2.1 Pilotenes mandat iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalene Overordnet mål for alle pilotene : Pilotene vil i første omgang være med på å vitalisere kunst og kulturlivet, men også være en viktig inspirasjon for de profesjonelle kunstnere i Akershus. Dette vil være med på å gi mulighet for etablering og sysselsetting samt bedre arbeids- og produksjonsvilkårene for kunstnere i Akershus. (Kunstpolitisk plan for Akershus fylke, 2012) 2.2 Betraktninger og anbefalinger Vi har møtt et stort engasjement og en vilje til å strekke seg langt hos dem som har arbeidet med pilotene i Akershus. Vi har fått høre om de magiske øyeblikkene; sterke møter mellom utøvere og publikum, gåsehudsopplevelser, og minner for livet både for deltakere og publikum. Det er lagt ned et betydelig arbeid i pilotprosjektene, også i form av ubetalt overtid/dugnadsarbeid, siden arbeidet med pilotene har kommet i tillegg til andre eksisterende arbeidsoppgaver for mange av de involverte. Overordnede anbefalinger for arbeid med piloter Det er avgjørende at sentrale visjoner og mål som beskrives i en politisk plan for en pilot, er godt forankret hos de involverte. 1 For å få kvalifiserte innspill til Kunstpolitisk plan, ble det opprettet referansegrupper bestående av profesjonelle kunstnere innen film, litteratur, visuell kunst, scenekunst og musikk. Hver referansegruppe bestod av fem medlemmer. Til sammensetning av referansegrupper ble det tatt hensyn til kjønn, alder og etnisitet, samt engasjement og vilje til å være med i dette arbeidet. Forutsetningen for å delta i referansegruppene var at vedkommende bor eller har et kunstnerisk virke i Akershus. Det ble også opprettet en referansegruppe for arena bestående av representanter fra kulturhus, bibliotek, teater og galleri. 7

226 Selv om en pilot skal være en arena for testing og utprøving, bør rammer og mål for piloten være tydelige og målbare. Jo bedre piloten er organisert og jo mer presis piloten er definert i for eksempel partnerskapsavtaler, jo bedre grunnlag har piloten for å lykkes. Pilotdrivere/eiere bør ha en forutsigbarhet i økonomi for å kunne planlegge godt og hensiktsmessig for hele pilotpeioden. Pilotdrivere/eiere må ha en vilje i forhold til piloten: et engasjement og ambisjoner som driver arbeidet fremover. 3. Skrivekunst 3.1 Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden Piloten Skrivekunst har styrket kunst- og kulturfeltet ved å tilby opplæring og økt kompetanse i kreativ skriving for både ungdomsskole-elever og videregåendeskole-elever i Akershus. Prosjektet er faglig forankret hos Norsk barnebokinstitutt, Oppegård kulturskole og Vestby videregående skole, og holder et høyt faglig nivå. Prosjektet er et lavterskel-tilbud innenfor kunst- og kulturfeltet. Alle elvene deltar på lik linje, og alle kan oppleve en følelse av mestring. I kreativ skriving legges det vekt på intuitive skrivemåter, der uttrykket kommer foran riktig eller gal språkbruk. Prinsippet handler om å skrive før det redigeres, og ikke omvendt, slik mye skoleskriving bærer preg av. Metoden åpner opp for flere skrivemuligheter, og for økt kompetanse i dybdelesning. Nyere leseundersøkelser viser at det ikke er den generelle lesemengden som går ned blant elevene, men mulighetene for dybdelesning. Dybdelesning er en forutsetning for å kunne lese godt. Skrivekunst har også vært en introduksjon til kulturlivet og kulturhuset for mange av ungdommene i Oppegård, ved at alle har deltatt på litteraturfestivalen Sounds of Youth. Ungdommene har enten fremført egne tekster på festivalen, eller arbeidet med praktisk gjennomføring. Mange av de besøkende på festivalen var imponert over at ungdommene opptrådde med lesing av personlige tekster foran et stort publikum. Innvandrerforeldre uttrykte glede over at prosjektet inkluderte dem og deres barn på lik linje med alle andre. Oppegård kulturskole har bidratt med entusiasme og dugnadsarbeid for å gjennomføre litteraturfestivalen «Sounds of Youth» i 2010 og I 2012 har de derimot ikke hatt kapasitet til å gjennomføre litteraturfestival. Oppegård kulturskole ønsker at litteraturfestivalen skal bli et årlig arrangement, og ser festivalen som en viktig del av litteraturformidlingen i prosjektet. Kulturskolen er avhengig av at andre bidrar for at dette skal kunne gjennomføres. 8

227 Norsk barnebokinsittutt begrunner betydningen av skrivekurs blant annet slik: Hensikten med skrivekursene er å åpne for skriften, for skapende skriftlige uttrykk. (...) Ved siden av gleden som kreativt skrivearbeid kan gi den enkelte deltaker, vil trening og arbeid i skriveverksted ikke først og fremst skape mange nye forfattere, men det skaper gode lesere. I tråd med målsettingene i Leseløftet kan dette i sin tur skape flere kvalifiserte og kompetente lesere som kan formidle skrive- og leseglede til andre. Prosjektet gjør litteratur tilgjengelig for deltakerne, både i form av egenskriving og i form av videre lesing Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet Piloten har endret fokus fra ungdomsskole-elever i Oppegård ( ) til videregåendeskole-elever i Vestby ( ). Dette er i tråd med intensjonen i Kunstpolitisk plan, der målet er å opprette en egen skrivekunst-linje på videregående skole. Perioden ble gjennomført for at erfaringer og evalueringer skulle bidra til opprettelsen av en slik skrivekunstlinje. Etter avsluttet pilotperiode på Oppegård i 2011, har kulturskolen ansatt en forfatter som har kapasitet til å holde skrivekurs tilsvarende en 20% stilling. Kulturskolen har derimot ikke hatt kapasitet til å arrangere litteraturfestivalen Sounds of Youth etter 2011, fordi det både krever arbeidskapasitet og ressurser som ikke finnes i kulturskolen eller deltakerskolene i dag. Dersom litteraturfestivalen skal videreføres i Oppegård, må Akershus fylkeskommune enten bidra med midler til dette, eller legge tilrette for at Den kulturelle skolesekken kan spille en større rolle i gjennomføringen av festivalen. Festivalen er en samlende faktor for skrivekunstprosjektet i Oppegård, og løfter skrivingen ut av klasserommet og inn i lokalsamfunnet. 3.3 Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling Piloten Skrivekunst kan karakteriseres som en stimuleringsordning der fylkeskommunen bevilger midler til samarbeidstiltak som kommer både profesjonelle kunstnere (forfattere) og innbyggere (kursdeltakere og festivaldeltakere) til gode. Piloten har vært svært vellykket og har ført til økt kompetanse innen skriving, og lesing, for alle delakerne. Intensjonene i Kunstpolitisk plan er på god vei mot å bli oppfylt. Målet om å skape en egen skrivekunstlinje på videregående skole er ikke realisert, men det er opprettet et prøveprosjekt med skrivekunst som en integrert del av norskundervisningen på Vestby videregående skole. Skrivekunst bør forankres i Avdeling for videregående opplæring (AVO) i Akershus fylkeskommune. Avdeling for videregående opplæring har den nødvendige kompetansen til å føre prosjektet videre. De tidligere henvendelser og søknader til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet angående prosjektet, har ikke ført frem. Det vil være en stor styrke for prosjektet at Avdeling for videregående opplæring (AVO) overtar ansvaret for videreføringen. 9

228 Det bør inngås et samarbeid mellom Oppegård kulturskole, Den kulturelle skolesekken, Oppegård bibliotek og kulturhuset Kolben som sikrer at litteraturfestivalen i Kolben lar seg gjennomføre på årlig basis. Skrivekunst på ungdomsskole-nivå er viktig for å rekruttere kompetente og motiverte søkere til en skrivekunstlinje på videregående, og gjennomføring av årlige litteraturfestivaler for og med ungdom, er en viktig del av dette. Oppegård kulturskole har ikke kapasitet til å videreføre dette på egenhånd. Modellen med skrivekurs for 9.klassinger og litteraturfestival kan med fordel overføres til andre kommuner i Akershus/Follo-regionen, som et samarbeid mellom kulturskoler, skolene selv og Den kulturelle skolesekken. Dette er også i tråd med Norsk barnebokinstitutt sine anbefalinger i deres rapport etter endt gjennomføring av partnerskapsavtalen i Norsk barnebokinstitutt lanserer ideen om at flere av kommunenes kulturskoler oppretter kurs i skrivekunst. Dermed vil Akershus ha lagt til rette for en utdanningslinje som går fra grunnskole til høyere utdanning. (fra Norsk barnebokinsitutt sin Rapport for partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Norsk barnebokinstitutt ). 3.4 Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan I arbeidet med Kunstpolitisk plan ønsket referansegruppen for litteratur å opprette et eget skrivekunsttilbud på en videregående skole i Akershus. Begrunnelsen for dette var at skrivekunst ikke tilbys som egen kunstretning i videregående skoler i dag. Skrivekunst som eget opplæringstilbud bør opprettes både for å gi faget oppmerksomhet, men også for å gi elever mulighet til å velge skrivekunst på linje med andre kunstneriske fag i videregående skoler. Skrivekunstlinje på en videregående skole ble derfor innlemmet som et pilotprosjekt i Kunstpolitisk plan. I Kunstpolitisk plan står det også: Det er utfordringer tilknyttet det å få etablert en egen skrivekunstlinje i videregående skole. Kunnskapsløftet (LK06) ble innført i videregående opplæring Vg1 høsten (...) Utdanningsdirektoratet har signalisert forbehold i forhold til dispensasjoner eller endringer i opplæringens innhold i en oppstartfase av kunnskapsløftet, slik at realisering av dette prosjektet vil kunne ta noe tid. Parterskapsavtalen Avtalen er inngått mellom Akershus Fylkeskommune og Norsk barnebokinstitutt, og gjelder for perioden I 2009 ble det satt av ,- kroner til piloten, og beløpet ble økt til kroner i 2010 og

229 Målet med avtalen er å oppfylle intensjonen i Kunstpolitisk plan ved å bidra til og fremme litteratur og leseforståelse gjennom skrivekurs. Prosjektets ambisjoner er i samsvar med Norsk barnebokinstitutts arbeid for å øke kunnskapene om litteratur generelt og barne- og ungdomslitteratur spesielt. Norsk barnebokinstitutts mål med avtalen er å forankre forfatterstudentenes arbeid med litteraturformidling i praktisk arbeid med barn og unge. Avtalens innhold omfatter at Norsk barnebokinstitutt skal produsere og arrangere skrivekurs i Oppgård kommune 2010/2011. Dette skal skje i samarbeid og forståelse med det kunstfaglige miljøet i Akershus fylkeskommune. Norsk barnebokinstitutts utdanningsleder vil forestå aktivitetene i samarbeid med lærerkollegiet og forfatterutdanningens studenter. Følgende føringer gjelder for skriveverkstedene som er finansiert av denne avtalen: - Skrivekurs februar 2010 for elever ved Oppegård Kvalifiseringssenter - Skrivekurs september 2010 for norsklærere 9. trinn i Oppegård kommune - Skriveperiode oktober 2010 som en del av norskundervisning og Den kulturelle skolesekken - Poesifestival november 2010 på Kolben - Skrivekurs på basis av auditions i Oppegård 2011 (Fra partnerskapsavtalen) 3.5 Beskrivelse av piloten I denne evalueringen har vi definert piloten Skrivekunst som det prosjektet som er beskrevet i partnerskapsavtalen mellom Akershus Fylkeskommune og Norsk barnebokinstitutt (skrivekurs for ungdomsskoleelever i Oppegård ). Arbeidet med å opprette en skrivekunstlinje på en videregående skole i Akerhus (Vestby videregående ), anser vi som en videreføring av piloten. Skrivekunst i Oppegård Prosjektet er utviklet av Norsk barnebokinstitutt og Akershus fylkeskommune i påvente av Kunnskapsdepartementets avgjørelse i saken om en skrivekunstlinje på videregående skole. Prosjektet er også utviklet fordi Norsk barnebokinsitutt utfra sin faglige vurdering anser det som svært viktig å arbeide grunnleggende med rekruttering av søkere til en skrivekunstlinje på videregående. Intensjonen med prosjektet har vært å åpne for kreativ skriving for så mange som mulig på ungdomsskole-nivå. Målet har vært at erfaringene fra skrivekursene for ungdomsskoleelever skulle danne grunnlag for det videre arbeidet med skrivekunstlinje på videregående. Akershus fylkeskommune i samarbeid med forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt og Kolben kulturhus initierte derfor et skriveprosjekt for norsklærere og alle elever i 9. klasse i Oppegård kommune. Dette ble gjennomført ved Kolben kulturhus i et samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken, kulturskolen og biblioteket i kommunen. I perioden ble det gjennomført en rekke skrivekurs, både for norsklærere og for niendeklassinger, samt to poesifestivaler (i 2010 og 2011). Det første skrivekurset i denne piloten ble gjennomført på nyåret i 2010 for sju flyktninger som holdt på å lære seg grunnleggende norsk i regi av Oppegård kvalifiseringssenter. Tidligere 11

230 forfatterstudent Mahmona Khan og Norsk barnebokinstitutts utdanningsleder Dag Larsen ledet kurset, der elevene skrev tekster med utgangspunkt i temaer som frykt, flukt, reise, ankomst, savn og opphold i et nytt land. Flere av kursdeltakerne fremførte tekstene sine under åpningen av Kunst på vandring i Kolben kulturhus i 2010 (utstillingen Where am I going? av Samuel Olou). Tekstene ble også trykket i en liten folder og ble svært godt tatt i mot. September 2010 ble det gjennomført en rekke skrivekurs for norsklærere ved ungdomsskolene i Oppegård. Lærerne lærte seg metoder og verktøy innenfor kreativ skriving, som de deretter kunne benytte med sine egne niendeklassinger. Dette ble fulgt opp ved at alle skoler og niendeklassinger fikk besøk av studenter fra Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning, som videreførte metodene og inspirerte elevene til å skrive. Prosjektet kulminerte i en litteraturfestival 27. oktober 2010 på Kolben kulturhus. Et festivalstyre bestående av 9.klassinger fra alle ungdomsskolene i Oppegård sto for gjennomføringen av festivalen. Festivalen fikk navnet Sounds of Youth og tok over hele kulturhuset denne kvelden. Ungdommene fremførte egne tekster på ca 40 ulike steder i bygget; i alle rom, i heisen og til og med på doene. 350 elever var engasjert med å lese tekster, drive caféen, holde vakt og styre økonomien. En mengde foreldre og politikere var tilstede, og Kolben kultuhus hadde ikke hatt så mange besøkende innenfor dørene samtidig siden åpningen i Tekstene fra festivalen ble utgitt som en antologi, og inkluderte tekster fra Rise and Shine Academy i Mombasa, Kenya, der elevene hadde gjennomført et skrivekurs i samarbeid med Oppegård kulturskole. Våren 2011 ble det ihht Partnerskapsavtalen gjennomført et skrivekurs i regi av Oppegård kulturskole. Deltakerne meldte seg på, og ble valgt ut på grunnlag av leverte tekster. Studenter ved Norsk barnebokinsitutts forfatterutdanning fungerte som lærere på kurset som gikk over åtte kvelder. Dette skrivekurset hadde høyere faglige krav enn kursene for alle niendeklassingene som ble gjennomført året før. Videreføring i Oppegård etter Partnerskapsavtalen Høsten 2011, etter at alle oppgaver skissert i Partnerskapsavtalen med Norsk barnebokinsitutt var gjennomført, etablerte Oppegård kulturskole en egen skrivekunstlinje. Tilbudet om skrivekunst på kulturskolen eksisterer fortsatt (våren 2013). I samarbeid med Den kulturelle skolesekken gjennomførte Oppegård kulturskole skrivekurs og litteraturfestival høsten 2011, etter modell av gjennomføringen fra Prosjektet ble også utvidet til å omfatte skrivekurs for norsklærere i sjetteklasse, samt oppfølgingskurs med alle sjetteklassinger i Oppegård. I 2012 holdt kulturskolen i samarbeid med Den kulturelle skolesekken nye kurs i skrivekunst for lærere og elever, men hverken kulturskolen eller ungdomsskolene hadde kapasitet til å gjennomføre en felles litteraturfestival. Pilotens videreføring: Skrivekunst på Vestby videregående skole Fra 2012 har Skrivekunst vært underlagt Vestby videregående skole og kroner er øremerket prosjektet hvert år i 2012 og

231 I politisk sak, (Hovedutvalget for kultur, frivillighet og helse ) står det følgende: Med bakgrunn i avslag fra både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om opprettelse av en skrivekunstlinje, og de evalueringer som er gjort fra Norsk barnebokinstitutt vedrørende gjennomførte skrivekurs i Oppegård, har dialogen vært videreført mellom Vestby videregående skole, Avdeling for videregående opplæring, kultur.akershus og Den kulturelle skolesekken og Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Denne dialogen har ført til at en nå vil initiere et forsøk ved Vestby videregående skole med skrivekunst i norskfaget. Dette er et forsøksprosjekt der det legges opp til et treårig løp med oppstart høsten Alle norsklærerne skal gjennom kurs i kreativ skriving. Norsk barnebokinstitutt står for kursene i nært samarbeid med forfattere og litteraturtilbudet i Den kulturelle skolesekken for videregående skoler. 2 Det skal ikke opprettes en egen linje for skrivekunst, men dette tilbudet skal integreres i norskundervisningen. 2 Norsk barnebokinstitutt har stått for kursing av lærere i kreativ skriving til sommeren 2013, men deltar ikke i utplukk av forfattere eller litteraturtilbudet. 13

232 4. Nesoddparken 4.1 Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden Nesoddparken er en velfungerende kunstfabrikk med godt/fullt belegg på utleie. Ca. 15 % av Norges registrerte kunstnere bor på Nesodden, og Nesoddparken dekker noe av behovet for arbeidslokaler for disse. Nesoddparken realiserer utviklingsprosjekter fortløpende (som kafedrift og felles produksjonsenheter for silketrykk og keramikkbrenning), de har kursvirksomhet for leietakerne og jobber aktivt med videreutvikling av stedet, aktiviteter og tilbud. Nesoddparken skal være en arena som representerer bredden innen kunstfaglige og kreative yrker, noe som gjenspeiles i sammensetningen av leietakerne. Nesoddparken utvikles i et samspill mellom ledelse og leietakere. En del av leietakerne ønsker for eksempel å selge produktene sine på Nesoddparken. Lederen av Nesoddparken tilrettelegger for dette ved å gruppere disse på ett sted i bygget. Dermed kan leietakerne selv samarbeide om salgsløsninger utenfor sine atelier, uten at dette blir til sjenanse for andre leietakere som er avhengig av ro og stillhet, og ikke ønsker seg et publikum. Lederen av Nesoddparken arbeider også med å øke forståelsen blant politikere og offentlige instanser om hva en kunstfabrikk faktisk er. I en fabrikk står produksjonen i første rekke, det er et arbeidssted der man jobber og konsentrerer seg. Nesoddparken skal også være et besøkssenter, og ønsker at skulpturparken skal bli en viktig del av formidlingen på stedet. I vedtektene for Nesoddparken A/S (sist vedtatt 2. mai 2012) står det: Utviklingsselskapets formål er å leie ut areal til næringsformål til små og mellomstore bedrifter og virksomheter innen kunst- og kulturnæringer, tilby tjenester og aktiviteter som bidrar til å utvikle denne type bedrifter og virksomheter, utføre aktiviteter som utvikler samarbeidet og synergi mellom disse bedriftene. Lokalene skal ikke leies ut til andre formål enn hva som er angitt her og fremleie er ikke tillatt. Utviklingsselskapet vil dog kunne tilby korttidsleie av fellesarealer til forskjellige type arrangementer, også utover kunst- og kulturfeltet. Utviklingsselskapet skal videre etablere et tilbud som styrker leietakerenes profesjonelle virksomhet i seg selv og i forhold til markedet, og legge tilrette for og initiere en egen publikumsrettet programvirksomhet. Videre skal Utviklingsselskapet legge til rette for å: etablere et pulserende, inviterende og inkluderende rom for kunst tilrettelegge for og stimulere kunst- og kulturbasert næringsvirksomhet i Nesodden kommune, Follo og Akershus øke allmenn tilgjengelighet til kunst, kultur og kulturutøvelse, bl.a. gjennom en egen, publikumsrettet programvirksomhet realisere det unike potensialet som finnes i begrepet kunstnerkommunen Nesodden etablere en skulpturpark stimulere til økt virksomhet og etablering blandt lokale leverandører 14

233 Rammebetingelser: Bygg og infrastruktur Rehabiliteringen av bygningsmassen kom senere i gang enn planlagt, og dette har forsinket oppstarten av piloten med ett år. I de opprinnelige planene skulle bygget være ferdig rehabilitert første halvdel av 2010, med påfølgende innflytting. Rehabiliteringsarbeidet ble imidlertid ikke ferdig før i mai Nesoddparken A/S sine økonomiplaner var basert på at flest mulig av utleieenhetene skulle leies ut fra og med medio Utleievirksomheten på Nesoddparken var derimot svært begrenset frem til medio 2011 på grunn av rehabiliteringsarbeidet. På grunn av forsinkelsen av rehabiliteringarbeidet har Nesoddparken derfor søkt Nesodden kommune om avdragsfrihet på lån til og med Nesodden kommune har ikke kunnet stille med tilfredstillende infrastruktur når det gjelder digitalt nett. Nesoddparken benytter derfor en IT-tjeneste fra England for at leietakerne skal ha tilgang til internett, noe som er et fordyrende element for driften av stedet. Regionalt ressurs- og kompetansesenter Nesoddparken ønsker å være et regionalt ressurs- og kompetansesenter innen kunst og kulturnæring i Follo-regionen. De har en god dialog med fylkeskommunen, og arbeider med kunnskapsutveksling sammen med dem. Nesoddparken tar også imot besøk fra andre kommuner som ønsker å lære om etableringen av kunstfabrikker. Nesoddparken ser potensialet i det å dele kunnskap om stedsutvikling og det å arbeide med kreativ næringsutvikling. Utfordringen har vært at Nesodden kommune ikke har involvert seg i driften av stedet utover det å være eiendomsforvalter. Nesodden kommune har fått tilbud om å bli aksjonær i utviklingsselskapet, men har foreløpig ikke tatt imot dette tilbudet. Nesoddparken arbeider for å få alle kommunene i Follo (Nesodden, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Enebakk) som aksjonærer i utviklingsselskapet for å skape deltakelse og eierskap til utviklingen av et regionalt ressurssenter. Daglig leder ser det som avgjørende at Nesodden kommune blir aksjeeier for at de andre kommunene skal bli med på samme måten. Kjøp av aksjer vil ikke medføre noen stor økonomisk investering for kommunene, men er først og fremst et viktig signal om at kommunene engasjerer seg i driften av Nesoddparken. For Nesodden kommune kan dette engasjementet sees på som en investering hvor kommunen som aksjonær med tilbud om styrerepresentasjon, aktivt kan være med å fremme sin visjon om å være kunstnerkommunen Nesodden. Dette vil også være en investering i å gi gode rammebetingelser for utvikling av kunst- og kulturbasert næring i kommunen. Artist in residence og skulpturpark Nesoddparken arbeider for å få etablert en produksjonsorientert skulpturpark som er mer publikumsorientert. Dette målet er beskrevet i virksomhetsplan Videre er målet 15

234 at skulpturparken både skal være et produksjonssted og et visningsted for temporære skulpturprosjekter, hvor også en artist in residence skal bidra til aktiviteten og utviklingen av parken. En kunstnerleilighet er satt i stand, men siden bygget er definert som næringsbygg har Nesoddparken søkt om dispensasjon fra kommunen for å tillate overnatting av 1-3 kunstere i en arbeidsperiode. Denne dispensasjonen vil i følge daglig leder snart komme. Det er også satt av et rom til verksted for artist in residence. Nesoddparken ønsker å invitere internasjonalt anerkjente kunstere som både tilbys et arbeidssted og en visningsarena. Samtidig kan kunstnerne få en viktig funksjon som mentor/inspirator for det øvrige kunstneriske miljøet i bygget. Den største formidlingsmessige gevinsten ligger i at publikum kan oppleve både produksjon og visning av kunst. Daglig leder har vært i kontakt med Kulturrådet om artist in residence-prosjektet og de stiller seg positive til utviklingen av dette. Nesoddparken skal også søke tippemidler for å etablere et musikkstudio ute i parken som en del av utviklingen av felles fasiltiteter for leietakerne. 4.2 Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet Nesoddparken er fremdeles i en etableringsfase. Oppstarten av piloten ble utsatt ett år på grunn av forsinkelser i rehabiliteringen av bygget. Dette har resultert i lavere leieinntekter i startfasen, og stedet og dets administrasjon/drift er fremdeles under utvikling. Det søkes aktivt finansiering til utvikle nye satsinger/tilbud gjennom dialog med og søknader til Nesodden kommune, Musikkverkstedsordningen, venneforeningen Miljøhagen, Akershus fylkeskommune med flere. I virksomhetsplan for er det lagt en plan for Økonomi, administrasjon og drift med mål om at Nesoddparkens budsjetter skal styrkes for å sikre en god forvaltning av Nesodden som sted og for å ivareta leietakernes interesser på best mulig måte og i henhold til leieavtale. Dette skal gjøres gjennom fullt belegg i utleiedelene, og intensivering av satsingen på utleie av møterom til selskaper, møter og arrangementer. Videre skal det jobbes med å styrke den offentlige finansieringen, samt private finansieringskilder. Vår vurdering er at Nesoddparken bør være en del av fylkeskommunes femtidige økonomiplaner med økte bevilgninger fordi: Støtten er en investering i gode rammebetingelser for utvikling av kunst- og kulturbasert næring i fylkeskommunen. Det økonomiske grunnlaget for driften er sårbart, og derfor er prosjektet avhengig av videre støtte. For at stedet skal være velfungerende og kunne utvikle seg, er det avhengig av ressurser til administrasjon og daglig leder. Nesoddparken svarer på sentrale behov for kunstnere og kulturrelaterte næringer. Det er ikke vanskelig å skaffe leietakere. Kunstnere og kulturrelaterte næringer trenger arbeidslokaler, miljø, felles verksteder o.l. 16

235 Nesoddparken arbeider aktivt med sentrale satsingsområder som sammenfaller med Akershus fylkeskommune s egne satsinger i Kunstpolitisk plan, som å etablere kunstfabrikk, styrke forholdene for profesjonelle kunstnere i Folloregionen og ordninger med artist in residence. Støtten fra fylket har vært med på å holde leieprisene nede og dette er avgjørende for å kunne tilby stedets primærbrukere en leie de kan betale. De økonomiske marginene er små for stedets primærbrukere. Selv små husleieøkninger fører til at brukere sier opp leie-avtalene. Leiepriser som er riktig for målgruppen er derfor et sentralt moment for Nesoddparkens eksistens. Det er lagt planer for utvikling av Nesoddparken som vil få viktige ringvirkninger for Follo og Akershus hvis de realiseres: Skulpturparken, artist in residence, stedsutvikling og regionalt ressurs- og kompetansesenter. 4.3 Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling Nesoddparken har i vår region vært et svar på utfordringen om utvikling av en kunstfabrikk. Med bidrag fra Akershus fylkeskommune gjennom Kunstpolitisk plan, har Nesoddparken en grunnfinansiering som har vært avgjørende til både lokal og statlige tilskudd. Nesoddparken har mottatt tilskudd fra Kulturrådet og beslutningstagerne i kommunen er opptatt av å utvikle et nytt næringsselskap i kommunen. - Fra Handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus 2012 til 2015 Piloten har oppnådd intensjonene som ligger i Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalen. Samtidig er det et stort urealisert potensiale i Nesoddparken som Akershus fylkeskommune aktivt bør være med å utvikle. Planer for realisering av dette er forankret i virksomhetsplan for Nesoddparken for Viktige fokusområder i den videre involveringen fra Akersus fylkeskommune kan være å: 1. Sikre den nødvendige involveringen fra Nesodden kommune 3 og kommunene i Folloregionen i Nesoddparken, for å oppnå forankring i utviklingen av et regionalt ressurs- og kompetansesenter 2. Ivareta leiepriser som er tilpasset målgruppen, og opprettholde driften av Nesoddparken, bl.a. i form av daglig leder sin stilling. Dette kommer mange innen kunstog kulturnæringene til gode, og er en relativt liten investering som bedrer rammevilkår for produksjon og utvikling av feltet. 3 Gjennom stedsutviklingen på Nesodden vil slike virksomheter være naturlige satsningsområder. Nesodden kommune er en aktiv tilrettelegger for en slik utvikling. Først og fremst gjennom utleie av lokaler (Sandvold) til Nesoddens nye kunst- og kulturnæringssenter, Nesoddparken. Nesodden kommune skal også vurdere tiltak som styrker Nesodden som kulturkommune, og samtidig muliggjør næringsvirksomhet innenfor kulturnæringene. 3 STRATEGISK NÆRINGSPLAN NESODDEN KOMMUNE 17

236 3. Bidra til utviklingen av skulpturparken i sammenheng med artist in residence. 4.4 Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan I arbeidet med tiltak for Kunstpolitisk plan var det bred enighet om at etablering av kunstfabrikker var viktig. En kunstfabrikk skal i denne sammenhengen forstås som et produksjonsfellesskap for ulike kunstneriske uttrykk som baserer seg på en inkluderende og demokratisk kunstpolitikk. Intensjonen har vært at kunstfabrikker vil øke oppmerksomheten omkring kunst både i forhold til det etablerte, men også i forhold til unge talenter, det uetablerte, utvikling og forsøksordninger. Kunstfabrikker gir mulighet for økt produksjon og økt samarbeid på tvers av de ulike kunstneriske sjangerne. Økt produksjon av kunst vil ha en positiv synergieffekt for allerede eksisterende ordninger som for eksempel Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og ikke minst kulturhusene. På Nesodden var det allerede i 2005/06 gjort et inititativ fra en gruppe kunstnere for å utvikle de tomme lokalene på Sandvold til atilierer/verksteder. De etablerte dialog med kommunen og det ble opprettet en interesseforening for et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold. Interesseforeningen jobbet med å utrede og legge til rette for at et kunst - og kulturnæringssenter på Sandvold kunne bli en realitet. Akerhus fylkeskommune vurderte dette initiativet som viktig fordi det ville styrke arbeidsforholdene for profesjonelle kunstnere i Follo-regionen. Prosjektet på Sandvold svarte også langt på vei til de ønskene fylkeskommunen hadde for utviklingen av kunstfabrikker i Kunstpolitisk plan. Derfor valgte Akershus fylkeskommune å bidra til utvikling og realisering av Sandvold som et kunst- og kulturnæringssenter på Nesodden. Partnerskapsavtalen Avtalen er inngått mellom Akershus fylkeskommune og Nesoddparken A/S. Målet med avtalen er å oppfylle intensjonen i Kunstpolitisk plan ved å bidra til å fremme produksjon og formidling av kunst på Nesodden, i Follo og Akershus. I 2009 ble det satt av kroner til piloten, og beløpet ble økt til kroner i 2010 og Etter dette har Akershus fylkeskommune tildelt piloten kroner årlig for 2012 og Avtalens innhold omfatter mulighet for produksjon og formidling av kunst av alle slag. Dette omfatter uttrykkene visuell kunst (herunder også arkitektur, design og kunsthåndverk), musikk, film, litteratur og scenekunst (herunder dans og figurteater). Følgende føringer gjelder for tiltak som er finansiert gjennom avtalen: - Subsidiere husleie for unge kunstnere i etableringsfasen. - Subsidiere husleie for kunstnere med lav inntekt, men stor og betydelig produksjon. 18

237 - Bidra til å utvikle prosjekter og tiltak i samarbeid med Akershus fylkeskommune som gir mulighet for samarbeid på tvers av kunstneriske sjangere og uttrykk. Midlene er ment som en initial finansiering på definerte prosjekter og midlene hindrer ikke Nesoddparken A/S å søke ytterligere midler der det måtte være formålstjenelig. - I et normalår skal 50 % av bevilgningene benyttes til å subsidiere lokaler og 50 % av bevilgningen skal brukes til utviklingsprosjekter og tiltak. Nesoddparken A/S har myndighet til å beslutte hvilke og hvor mange lokaler som skal disponeres til å dekke kravene i Kunstpolitisk plan. Det skal oppnevnes et råd på tre personer som har en rådgivende funksjon med hensyn til hvem som skal tildeles subsidierte lokaler. (Fra partnerskapsavtalen) 4.5 Beskrivelse av piloten Nesoddparken er et kunst- og kreativt ressurssenter og et arbeidssted for et vidt spekter av små aktører innenfor kunst- og kulturnæringer. Foruten å være arbeidssted for ca 50 virksomheter/ kunstnere, er Nesoddparken også et besøkssenter. Nesoddparken ble etablert i 2009 og er organisert som et aksjeselskap. Nesodden kommune eier bygningsmassen på Sandvold som er på ca kvm, i tillegg til parkområdet på ca. 19 mål. Nesodden kommune har tatt opp et lån på 6,5 mill for å oppgradere bygget. Nesoddparken A/S har inngått en leieavtale med Nesodden kommune der lånet nedbetales av Nesoddparken gjennom leien. Nesoddparken A/S har ansvar for vedlikehold av bygningsmassen. Nespoddparken beskriver seg selv som et utviklingsselskap. Det er i overkant av 50 aksjonærer i selskapet der Akershus fylkeskommune eier 13% av aksjene. Daglig leder Knut Listerud ble ansatt i april Rehabiliteringen av bygningsmassen ble ferdig i Bygningsmassen består av tre etasjer med til sammen 60 utleie-enheter som varierer i størrelse fra 10 til 30 kvm. I tillegg disponerer Nesoddparken parkområdet, der det arbeides med å utvikle en skulpturpark for temporære skulpturer og skulpturproduksjon. I samarbeid med stiftelsen Miljøhagen skal parken beplantes og det skal anlegges naturstier som også skal være et tilbudet for et større publikum. 19

238 5. Kunst på vandring 5.1 Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden Kunst på vandring drives med en høy kunstfaglig kompetanse og ambisjon. Ambisjonen og målet til Akershus kunstsenter er at vandreutstillingene skal holde samme kvalitet som utstillingene som vises i deres egne lokaler. Utstillingene og publikum Kunst på vandring henvender seg både til det lokale publikummet som oppsøker kulturhusene, samtidig som de spisser formidlingen mot stadig nye segmenter av målgruppen. Prosjektet har som målsetning å trekke et publikum som ikke er vant til å se samtidskunst til utstillingene. I 2010 holdt kunstneren Samuel Olou workshop i to dager med 6 skoleklasser for tilsammen 150 barn. Under åpningen i Asker og Årnes ble det holdt konsert med bandet Lucy Swann, og i Kolben var det diktopplesing i samarbeid med Oppegård Kvalifiseringssenter og Norsk barnebokinstitutt (piloten Skrivekunst). Flyktninger som nylig hadde kommet til Norge leste egne dikt på norsk om det å være på flukt, et tema som var i tråd med tematikken i utstillingen. Diktopplesingen trekkes frem som en sterk opplevelse av de som var tilstede. I 2011 besto utstillingen av en total-installasjon både utendørs og innendørs, forankret i grafitti-estetikken. Fargesprakende estetikk, malte vegger på over 2 meter bygget sammen i en mangfoldig og kompleks helhet, lys, lyd og visning av foto, malerier og silketrykk i installasjonen, utgjorde en kraftfull og visuelt slående utstilling. Da utstillingen besøkte Nes kulturhus, skapte den debatt. Det lokale politiet gikk ut og kritiserte utstillingen og var bekymret for at grafittikunsten ville føre til en oppblomstring av skadeverk på Nes, noe som ikke viste seg å skje. Reaksjonen viser betydningen av utstillingen og potensialet som ligger i samtidskunst til å berøre, provosere og føre til refleksjon. For å øke synligheten, og trekke publikum inn i utstillingsrommene, ble deler av utstillingen vist utendørs, utenfor kulturhusene. Siden utstillingen var kompleks i sin oppbygging var den krevende å flytte på. Utstillingen ble derfor presentert på to steder, fremfor tre, dette året (Kolben kulturhus og Nes kulturhus). Hovedmålgruppen var ungdom. Kunst på vandring utarbeidet en katalog til utstillingen, med intervjuer med noen av kunstnerne, og en tekst om grafittikulturen. I Kolben Kulturhus var det konsert med Snow Boys på åpningen, og på Nes Kulturhus bidro Warlocks, en av Norges mest kjente rap-grupper, med musikalske innslag. Konstruksjonenene utendørs, ved inngangspartiet til kulturhusene, ble sett av alle de besøkende til kulturhusene i perioden; i Kolben og i Nes. Hvor mange som besøkte utstillingen i visningsrommene inne i kulturhuset er vanskelig å anslå. I Kolben ligger visningsrommet innefor biblioteket, og ca besøkte biblioteket i denne perioden. I Nes opplevde kulturhuset at de nådde et nytt publikum; de hadde aldri tidligere hatt så mange ungdommer som gjester på en utstilling i kulturhuset. Alle 20

239 ungdomsskoleklasser i Oppegård og Nes ble invitert til gratis omvisning. Én skoleklasse fra Ingieråsen ungdomsskole i Oppegård, og én skoleklasse fra Medie og Kommunikasjon på Hvam videregående skole i Nes kom på omvisning. I 2012 var temaet for utstillingen grenser, både i betydningen fysiske, geografiske grenser, og personlige, mentale grenser. Utstillingen ble vist i tre ulike typer institusjoner, noe som gir et stort spenn i publikumstall for de tre visningsstedene. I Galleri Trafo var det ca 450 besøkende, i Ullensaker Kunstforening ca 100. I Kolben kulturhus ligger utstillingslokalet innefor biblioteket, og det finnes ikke egne pubilkumstall for selve utstillingen besøkte biblioteket i denne perioden. Alle ungdoms- og videregående skoler ble invitert til gratis omvisning, men det var ingen skoleklasser som valgte å benytte seg av dette tilbudet. I 2013 heter utstillingen Skjulte historier, og vises (når denne evalueringen skrives) i de tre kultuhusene Kolben, Nes og Lørenskog. Utstillingen kretser rundt temaer som fortelling, narrativer, fantasi, diktning og fri assosiasjon. Kunst på vandring retter formidlingen mot barneskolen, og har hyret en profesjonell historieforteller til å dikte historier sammen med barna som en del av formidlingskonseptet. Kunst på vandring har også begrenset seg til å invitere skoler som ligger i gangavstand fra utstillingsstedene, og har fulgt opp disse tett med informasjon. Det er 13 grupper som har meldt seg på. Av disse er det 3 x 5. trinn, 5 x 4. trinn, en kulturskole-klasse og 3 SFO-grupper. Tilbakemeldingene er svært positive fra gruppene som har deltatt. Tilbakemeldingene fra skolene som ikke prioriterer å komme på omvisning er at de ikke har tid, og at de ikke har råd dersom besøket involverer buss/transport. Kunst på vandring har derimot gode erfaringer med å arrangere workshop mellom kunstnere og elever, og det å formidle kunst på en annerledes måte ved hjelp av en historieforteller. Dette viser hvordan Kunst på vandring jobber aktivt med å utvikle spennende formidlingsopplegg, og at de jobber oppsøkende med skolene for å få dem til å komme. Fysiske rammer: arenaer i kulturhus i Akershus I Kunstpolitisk plan fra 2008 presiseres det at igangsetting av en pilot som dreier seg rundt formidling av profesjonelt kuraterte utstillinger krever at kulturhusene er villige til å gjøre investeringer for å skape tilfredsstillende utstillingsrammer. Lokalene som tilbys til utstillinger i dag er ikke tilfredsstillende. Akerhus kunstsenter kan bekrefte at lokalene i mange av kulturhusene ikke egner seg til visning av samtidskunstutstillinger der et mangfold av kunstformer skal presenteres. Akerhus kunstsenter erfarer også at det er veldig vanskelig for kulturhusene å gjøre investeringer som kan endre/bedre utstillingsforholdene i lokalene. Kulturhusene har hverken økonomi eller kapasitet til dette. 21

240 Utfordringene med utstillingsrommene er flere: Bygningsmessige/tekniske utfordringer: Dårlige rom-løsninger (trange rom), dårlig plassering av rom (bortgjemt innenfor bibliotek, lite tilgjengelig), vegger som ikke kan brukes til visning av kunst (skillevegger), tekniske mangler (ikke alle steder har strøm-uttak). Restriksjoner for montering: Flere steder er det kun lov å feste bilder i snor fra taklist. Det er ikke lov til å skru/male direkte på vegg. Disse restriksjonene kommer fra arkitektene bak de ulike kulturhusene. Sikkerhet/vakthold: det finnes ikke egne vakter tilknyttet visningsrommene. Det er opp til bibliotekarene å fungere som utstillingsvakter, men dette er vanskelig gjennomførbart siden de er opptatt med sine egne arbeidsoppgaver i biblioteket. Kunst på vandring har opplevd at gjenstander har blitt borte fra utstillingen, og ser manglende vakthold som et problem ved flere av arenaene. Manglende kompetanse blant kulturhusansatte: De ansatte har ingen erfaring med denne typen samtidskunstutstillinger. Dette kan blant annet resultere i at de setter for kort monteringstid. Kulturhusene er vant til at det går svært raskt å montere en utstilling når det dreier seg om mindre malerier som skal henges på vegg. De er derimot ukjent med montering av installasjoner, video og konstruksjoner, noe som er mye mer arbeidskrevende. Det er vanskelig å få personale til å følge opp utstillingen, som f.eks slå på og av video hver dag i utstillingsperioden. 5.2 Vurdering av pilotens økonomiske fundament Kunst på vandring som pilot kan karakteriseres å falle inn under stimuleringsordninger der fylkeskommunen bevilger nye og friske midler til samarbeidstiltak som kommer profesjonelle kunstnere og innbyggerne til gode (fra Kunstpolitisk plan). Kunst på vandring er helt avhengig av støtten fra Akerhus fylkeskommune for å kunne fortsette. Hverken Akershus Kunstsenter eller de lokale kulturhusene har nødvendige økonomiske ressurser å bidra med inn i prosjektet. Prosjektet mottok støtte fra Kulturrådet i 2011, samt noe sponsing fra næringslivet. Denne typen støtte er svært uforutsigbar og vil ikke kunne bli noe annet enn et supplement til fylkeskommunal støtte. Prosjektleder for piloten ser det også som helt essensielt at de har mulighet til å tilby kunstnerne produksjonsmidler/honorar for å delta i utstillingen. Uten dette vil det være vanskelig å få gode kunstnere til å stille ut. Det kan oppleves som lite motiverende for en kunstner å stille ut i et lokale som kan virke bortgjemt og der det er mange restriksjoner når det gjelder monteringen av kunstverkene. Kunst på vandring gjør derimot en god jobb og tilbyr kunstnerne en tydelig profilering og synlighet, i form av utstilling på flere steder og formidlingsopplegg med omvisninger. Kunst på vandring har det siste året opplevd kutt i støtten fra Akerhus fylkeskommune, og vurdrerer om de i fremtiden må begrense utstillingen til to utstillingssteder fremfor tre. 22

241 5.3 Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling Kunst på vandring har styrket kunst/kulturfeltet ved at: lokalbefolkning og kulturhus-ansatte har fått ny kunnskap om hva samtidskunst er publikum har fått nye og utfordrende møter med samtidskunst kunsten når et nytt publikum kunsten fører til økt nysgjerrighet rundt kunstfeltet blant lokalbefolkningen kunstnere får utstillingsplass og arbeid kunstnerne mottar produksjonsmidler som brukes på å utvikle nye prosjekter eller videreutvikle eksisterende prosjekter til utstillingene Kunst på vandring er et unikt tilbud, og en gave til de stedene som blir besøkt hvert år. Utstillingenene holder et høyt kunstfaglig nivå og viser samtidskunst som de lokale visningsstedene selv mangler kompetanse på. Det ligger i prosjektets natur at publikumstall ikke skal være et kriterium som avgjør prosjektets suksess. Samtidskunstutstillingene er laget for lokalmiljøet, og skal ikke trekke publikum utover dette. Likevel har Kunst på vandring ofte opplevd å være mindre besøkt enn de lokalt arrangerte utstillingene som presenteres i de samme lokalene. Dette henger trolig sammen med at Kunst på vandring ikke har noen lokal forankring, og at samtidskunst kan virke fremmed for publikum. Kunst på vandring har også brukt tid på å utforske hvordan de skal få skoleklasser til å benytte seg av tilbudet om omvisning i utstillingene. Dette arbeidet har de lykkes godt med, og i 2013 er det en stor økning i antall klasser som besøker utstillingen. Vår anbefaling: Kunst på vandring oppfyller intensjonene fra Kunstpolitisk plan, og bør fortsette som et fast prosjekt. Prosjektet holder et høyt kunstfaglig nivå, og fyller et behov for profesjonelt kuraterte utstillinger hos de lokale kulturhusene. Samtidskunsten, dens rolle og betydning gjøres tilgjengelig for et lokalt publikum. Fokus videre bør ligge på å nå ut til publikum i enda større grad, da særlig skoleklasser på de lokale skolene. Ved å velge seg to til tre faste steder/utstillingsrom der utstillingen fungerer best, kan Kunst på vandring opparbeide seg et publikum over flere år, og et kontaktnettverk med lokale skoler, som er et viktig publikum for utstillingene. Akershus kunstsenter arbeider allerede tett med Den kulturelle skolesekken i form av Pilotgalleriet som produserer og formidler tilbudet innen visuell kunst i Den kulturelle skolesekken i Akershus. Kunst på vandring kan med fordel bli en del av programmet som tilbys de lokale skolene ved utstillingsstedene, gjennom Den kulturelle skolesekken. Prosjektet bør også fortsette sin utprøvende og eksperimenterende form, både når det gjelder formidling og visning. En slik form for laboratorie -arbeid, der nye visningsformer, målgrupper og erkjennelser fører til kompetanseheving, er en krevende arbeidsform. Akerhus fylkeskommune bør derfor vurdere om prosjektet kan få økte midler i 23

242 fremtiden, slik at Kunst på vandring kan fortsette å være en eksperimentell formidler av samtidskunst. 5.4 Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan I Kunstpolitisk plan beskrives bakgrunnen for Kunst på vandring på følgende måte: Kunstformidling i Akershus skjer stort sett innenfor galleriene i fylket eller rom som er spesielt tilrettelagt for dette i kulturhusene. Formidlingen skjer stort sett innenfor rammene av det som kalles White cube slik at formidlingsstedet kan fremheve billedkunsten på en best mulig måte. I mange kulturhus presenteres lokale kunstnere. Dette er ofte kunstnere som har en tilknytning til den lokale malerklubben eller kunstforeningen, og har egentlig ikke status som profesjonell kunstner. Mange kulturhus ser en stor verdi av slik formidling fordi det fremmer aktivitet og lokal forankring. Samtidig er det også et savn at det lages for få gode profesjonelle utstillinger. Det finnes både gallerier og organisasjoner i Akershus som er i stand til det. I Kunstpolitisk plan står det også følgende: Akershus fylkeskommune bør bidra til å etablere nettverk på tvers av arenaene og de ulike kunstneriske uttrykkene. Disse nettverkene skal ha som hovedoppgave å diskutere og formidle innholdsproduksjon i samarbeid mellom de ulike arenaene og kunstnerne. Her er det mange kunstområder som må tas hensyn til, og samtidig ivareta kunstnernes rolle og funksjon. Akershus fylkeskommune bør ta initiativ til å etablere et nettverk for ambulerende kunstutstillinger. Dette kan være utstillinger produsert av Akershus Kunstsenter eller Hennie Onstad kunstsenter. Dette ville være populære tiltak bl.a. for kulturhusene og de lokale kunstforeningene. Gjennom slike initiativ vil en kunne både bruke kunsten og ta vare på kunsten. Oppgaven med Kunst på vandring - piloten ble gitt til Akershus Kunstsenter på bakgrunn av deres erfaringer fra arbeidet med blant annet Pilotgalleriet og Kunstvisitten, og deres posisjon innen kunstfeltet i Akershus. Partnerkapsavtalen Partnerskapsavtalen er inngått mellom Akershus fylkeskommune og Akershus kunstsenter juni 2009, og gjelder frem til I 2009 ble det satt av kroner til piloten, og beløpet ble økt til kroner i 2010 og Etter dette har Akershus fylkeskommune tildelt piloten kroner årlig for 2012 og Partnerskapsavtalen sier blant annet følgende: 24

243 Avtalens innhold omfatter en avtale om at Akershus Kunstsenter skal produsere og kuratere den ambulerende kunstutstillingen Kunst på vandring. Dette skal skje i samarbeid og forståelse med det kunstfaglige miljø i Akershus fylkeskommune. Følgende føringer gjelder for utstillingene som er finansiert gjennom denne avtalen: - Utstillingene produseres for primært å vises på arenaer i Akershus, dette kan være kulturhus eller spesielt egnede gallerier. - Utstillingene skal innholde verk utført av profesjonelle kunstnere. - Valg av verk til utstillingene skal utføres av Akershus Kunstsenter i forståelse med det kunstfaglige miljø i Akershus fylkeskommune. 5.5 Beskrivelse av piloten Kunst på vandring er et profesjonelt kuratert utstillings- og formidlingsprosjekt som bringer samtidskunst av nasjonalt og internasjonalt anerkjente kunstnere til lokalmiljøer i Akershus. Kunst på vandring består av en årlig vandreutstilling som vises tre steder i fylket hver vår/sommer, i 3-4 uker på hvert sted. Kunst på vandring tilbyr også et formidlingsopplegg til lokalmiljøet og skolene i nærmiljøet. Formidlingsopplegget består av blant annet åpningsarrangement, workshop, omvisninger og historiefortelling. Kunst på vandring organiseres og produseres av Akershus Kunstsenter og inngår i deres drift. Det første året (2010) var det daglig leder, Rikke Komissar, som organiserte Kunst på vandring i tillegg til sine eksisterende arbeidsoppgaver. Dette ble for arbeidskrevende, og fra 2011 ble prosjektkoordinator Monica Holmen ansatt for å drive Kunst på vandring sammen med daglig leder. Holmen arbeider med kuratering, koordinering, gjennomføring og formidling. Kunst på vandring presenterer ulike former for kunstuttrykk, og har siden den første utstillingen i 2010 vist installasjon, foto, video, street art, tegning, kunsthåndverk og utendørs arbeider: 2010: Where am I going? med Samuel Olou på Nes kulturhus, Kolben Kulturhus og Asker kulturhus 2011: Collaborism med Espen Henningsen, Jan Skomakerstuen, Sindre Wam og Stay One på Kolben kulturhus og Nes kulturhus 2012: Grenser med Ulla Schildt, Cecilia Jimenéz Ojeda og Khaled Jarrar på Galleri Trafo, Ullensaker Kunstforening og Kolben kulturhus 2013: Skjulte historier med Siri Berqvam og Nils Olav Bøe på Kolben kulturhus, Nes kulturhus og Lørenskog kulturhus Det pedagogiske er et sterk element ved prosjektet. Det å utvikle gode kunstfaglige samtidskunstutstillinger er prosjektets utgangspunkt og kjerne. Både publikum og ansatte på visningsstedene skal få ny kunnskap. Kunst på vandring ønsker å utfordre og oppdra publikum ved å vise mangfoldet og bredden innenfor samtidskunsten. Derfor har Kunst på vandring vist ulike kunstformer hvert år. Utstillingene til Kunst på vandring skiller seg fra de utstillingene som vanligvis vises på de aktuelle arenaene. 25

244 6. Oscarsborg 6.1 Evaluering av piloten, erfaringer og resultater fra pilotperioden Det er utfordrende å gi et entydig svar på hvorvidt piloten Oscarsborg har oppnådd intensjonen med tiltaket slik det er beskrevet i Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalen. Dette fordi: piloten er vidt formulert i Kunstpolitisk plan, der ambisjonene for Oscarsborg er mange. I partnerskapsavtalen er piloten formulert mer konkret: å bidra til og fremme formidling av kunst og kulturopplevelser med hovedvekt på musikk på Oscarsborg Festning organiseringen og eierskapet til målsettingen i piloten er uklare. rollene i partnerskapsavtalen endret seg fra Kommandanten til Forsvarsbygg ved festningsforvalter, uten at rolleansvaret i denne overgangen ble avklart tydelig mellom partene. ambisjonen om å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn ble lansert i pilotperioden fra Akershus fylkeskommune, en ambisjon de har arbeidet aktivt med og som kan anses som en del av pilotarbeidet. For å belyse hva som er oppnådd i pilotperioden har vi valgt å legge vekt på tre hovedelementer fra intensjonene i KPP: 1. Kunst- og kulturproduksjon Partnerskapsavtalen beskriver intensjonen om å fremme produksjon og formidling av kunst og kulturopplevelser på Oscarsborg. Dette arbeidet har blitt gjennomført på en etter forholdene god måte, og midlene tildelt piloten har blitt benyttet utelukkende til kunst/ kulturproduksjon. Det er ikke bygget opp en klar kunstnerisk profil på aktivitetene i pilotperioden, et forhold som må sees i sammenheng med de endringer i organisering av Oscarsborg som har skjedd i perioden Samtidig ble Oscarsborg i kamp utviklet og produsert som en del av piloten, i et samarbeid mellom Akershus Teater, Forsvarsbygg og Nasjonale Festningsverk. Axel Hellstenius har skrevet teaterstykket og Bjørn Birch har regien. Dette prosjektet blir karaterisert som vellykket både kunstnerisk og i møtet med publikum, og har vært med å utvikle arenaen og tilbudet til publikum. Oscarsborg i kamp er et tilbud som skal videreføres i

245 2. Ambisjonen: Oscarsborg som kulturelt fyrtårn Begrepet kulturelt fyrtårn ble ikke lansert i Kunstpolitisk plan, men tanker om et regionalt/ nasjonalt senter som intensjonen og forståelsen av Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn bygges rundt: Oscarsborg kan bli senter for kunst, som inspirer hele hovedstadsregionen. Det burde bygges opp en modell som kan inneholde kunstprogrammer, lederutviklingsprogrammer, lyd, dans, nye medier, musikk, opera, teater og bildekunst. Dette kan utvikles omkring historien til Oscarsborg og Oslofjorden. Det er viktig at det legges en strategi fra hele regionen for utviklingen av Oscarsborg der stedet kan være til inspirasjon i mange miljøer tilknyttet kunst-, kultur og kulturbaserte næringer. Ambisjonen må være at Oscarsborg blir et internasjonalt anerkjent og ledende utviklingsmiljø for kreativt arbeid innen kunst, men også vitenskap, næringsliv og miljø. Oscarsborg kan bli en katalysator for kreativ tenkning, livslang læring, utvikling av nye arbeider og stimulere til forskning på hele kunst- og kulturområdet. Arbeidet med disse ambisjonene for Oscarsborg, som dreier seg om utviklingen av et kulturelt fyrtårn, har vært drevet av Akershus fylkeskommune gjennom arbeidsutvalg, utarbeidelse av rapporter, dialogseminar og økonomisk støtte. Det tar tid å forankre disse ambisjonene lokalt, og den lokale forankringen er noe Akershus fylkeskommune fremdeles arbeider med. Prosessen og arbeidet har avdekket sentrale problemstillinger knyttet til forankringen av og arbeidet med å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn: Hvordan forankrer og bygger man et kulturelt fyrtårn? Er begrepet kulturelt fyrtårn retorikk, eller finnes det en felles forståelseramme av hva et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg er, og som flere aktører kan jobbe sammen om? 3. Forankring og vilje hos aktørene til drifts og utviklingsorganisasjon Under dialogseminaret i 2012 ble det avdekket en interesse og et gjennomga ende uttalt behov hos alle aktørene for a etablere en overbyggende driftsorganisasjon med en koordinerende funksjon. Derfor er en slik etablering i form av et aksjeselskap hovedanbefalingen i rapporten fra seminaret. En etablering av en drifts- og utviklingsorganisasjon vil kreve økonomiske midler til lønn og etablering (for investeringer og utvikling av det som skal være felles: strategi, profil, webside, produksjonsteknisk infrastruktur og markedsføring). Samarbeidet rundt denne etableringen og hvem som skal stifte og eie driftsorganisasjonen er ikke avklart. Forsvarsbygg har vært tydelige på at de ikke kan gå inn på eiersiden i en driftsorganisasjon på grunn av habilitetshensyn. I tillegg er eiendomsforvaltning kjernevirksomheten til Forsvarsbygg, ikke eiendomsutvikling. En eventuell utvikling av Oscarsborg må sees i sammenheng med Forsvarsbyggs paraply og merkevare, som er Nasjonale festninger. Det å bygge opp Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn kan utfordre den felles merkevaren Nasjonale 27

246 festninger, som representerer seksten festninger fordelt over hele landet. Forsvarsbygg er den sentrale premissgiveren for rammer for drift og utvikling av en eventuell driftsorganisasjon, siden det er de som forvalter øya og bygningsmassen på Oscarsborg. I ettertid har det også kommet signaler fra noen av kunst- og kulturprodusentene at de ikke nødvendigvis støtter etableringen av en drifts- og utviklingsorganisasjon lenger. Frogn kommune er opptatt av å styrke infrastrukturen på landsiden, og finne gode løsninger som også genererer besøk til Drøbak sentrum fra aktivitet på Oscarsborg. 6.2 Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet Akerhus fylkeskommune går inn med midler til de ulike aktørene. Dette er helt nødvendig for videre produksjon av kunst- og kulturarrangementer for publikum på Oscarsborg. Dersom en driftsorganisasjon skal etableres vil dette kreve midler fra fylkeskommunen. 6.3 Sammendrag evaluering av piloten og videre anbefaling I arbeidet med å utvikle ordninger for det profesjonelle kunstlivet i Akershus har fylkeskommunen valgt å ha fokus på tre viktige forhold, og Oscarsborg faller inn under alle tre: Stimuleringsordninger der fylkeskommunen bevilger nye og friske midler til samarbeidstiltak som kommer profesjonelle kunstnere og innbyggerne til gode. Kompetanseutvikling. I dette feltet skjer det store forandringer på kort tid, fylkeskommunen må ha en rolle i forhold til veiledning, innovasjon og utvikling. Fylkeskommunen må være nettverksbygger mellom kunstnerne, den institusjonelle offentlighet og markedet. Fylkeskommunen vil gjerne bygge et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg. Hva som menes med kulturelt fyrtårn er veldig åpent definert og beskrives mer som hva signaleffektene skal bli enn som det konkrete innholdet og organiseringen. Åpenheten i definisjonen og ambisjonen er nok utarbeidet på denne måten for å gi en inngang til eierskap hos alle aktørene. Imidlertid viser prosessen som har foregått i pilotperioden og de andre aktørenes tilnærming, at man legger ulike forståelser til grunn for hva et kulturelt fyrtårn er. Flere av aktørene har mer enn nok med sine egen organisasjon og visjon, og kan ikke se verdien av en oppbygging av Oscarsborg i en større organisatorisk form som representerer flere kunst og kulturuttrykk. Aktørene står heller ikke med en samlet vilje til å gripe det relativt store initiativet som Akershus fylkskommune viser. Akershus fylkeskommune har i politisk sak til Fylkestinget, høsten 2012, foreslått vedtatt at: kr ,- stilles til rådighet for etablering av et nytt driftsselskap på Oscarsborg over en 3-års periode fra Midlene stilles til disposisjon under forutsetning av vesentlige økonomiske og faglige bidrag fra de andre to samarbeidspartene Frogn kommune og Forsvarsbygg. Frogn kommune har foreslått vedtatt å bevilge kroner 28

247 og Forsvarsbygg kroner til den videre prosessen, beløp som i denne sammenheng kan karaktriseres som marginale. Det er ikke tvil om at Oscarsborg har stort potensiale til å utvikles til noe større og viktigere innen kunst, kultur og næring både på fylkes, nasjonalt og internasjonalt nivå. Imidlertid må det være en samlet vilje hos de sentrale eiendoms- og infrasturktursaktørene (Frogn kommune og Forsvarsbygg) til å dra i samme retning som Akershus fylkeskommune. En samlet innsats er avgjørende for å ta et stort løft organisatorisk (drift- og utviklingsselskap), teknisk/bygningsmessig (oppgradering av bygningsmasse og tekniske investeringer for å tilfredstille de ambisjonen som ligger til kunst- og kulturaktivitet), infrastrukturmessig (transportforhold og kommuniasjon t/re Oscarsborg) og økonomisk (at bevilgninger fra Akershus fylkeskommune, Frogn kommune og Forsvarsbygg står i et rimelig forhold til hverandre). Det har også kommet opp andre invitiativ i pilotperioden som ønsker å utvikle Oscarsborg. Enzo Finger design fra Drøbak har sammen med samarbeidspartnere etablert et initiativ de kaller Oscarsborg Centeret; et senter for tankekraft. Innenfor rammene av dette initativet har blant annet Nils Torp arkitekter laget skisser for å bygge tak over borggården på festningen slik at stedet kan brukes over større deler av året. Enzo Finger design har hatt møter med Forsvarsbygg, Riksantikvaren og Bergesens fond for allmennyttige formål. Det foregår kunst- og kulturativitet på Oscarsborg med høy kunsterisk kvalitet utført av profesjonelle aktører (OscarsborgOperaen, Oscarsborg Aksustiske m.fl.), og piloten har bidratt til styrking av dette. Nyvinningen Oscarsborg i kamp kan spesielt trekkes frem i denne sammenheng, og produksjonen vil fortsette i Når det gjelder arbeidet med Oscarsborg som kulturelt fyrtårn, har dette ikke nådd en konklusjon og avklaring. Forslag for det videre arbeidet med Oscarsborg som kulturelt fyrtårn består av følgende: 1. Akershus fylkeskommune signaliserer at de har en vilje til å støtte utviklingen av Oscarsborg, og viser dette gjennom avsetningen til Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn, men overlater til de nasjonale og lokale aktørene å avklare ambisjoner, vilje og økonomiske ressurser til et realiserbart prosjekt. Når denne type initiativ kommer, kan Akershus fylkeskommune støtte opp om dette, og eventuelt få en rolle som aksjonær eller tilsvarende. 2. Akershus fylkeskommune avslutter sitt engasjement med å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn, og legger heller satsing til et sted der det finnes nødvendig samlet engasjement for denne type utvikling. 29

248 6.4 Pilotens mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale Bakgrunn og mandat som beskrevet i Kunstpolitisk plan I referansegruppenes arbeid med Kunstpolitisk plan kom det fram konkrete forslag om å gjøre Oscarsborg festning til arena hvor en kan profilere fylket gjennom et historisk sted med delvis nytt innhold. Oscarsborg kan utvikles til å bli et møte- og produksjonssted for kunstnere. Oscarsborg kan bli senter for kunst, som inspirer hele hovedstadsregionen. Her kan det bygges en modell som kan inneholde kunstprogrammer, lederutviklingsprogrammer, lyd, dans, nye medier, musikk, opera, teater og bildekunst. Det er viktig at det legges en strategi fra hele regionen for utviklingen av Oscarsborg. Med en driftsmodell som inkluderer et kunstprogram kan Oscarsborg være til inspirasjon i mange miljøer tilknyttet kunst-, kultur og kulturbaserte næringer. Ambisjonen må være at Oscarsborg blir et internasjonalt anerkjent og ledende utviklingsmiljø for kreativt arbeid i kunst, vitenskap, næringsliv og miljø. Oscarsborg kan bli en katalysator for kreativ tenkning, livslang læring, utvikling av nye arbeider og stimulere til forskning på kunst og kulturområdet. I Kunstpolitisk plan beskrives planer for Oscarsborg Kunstfestival. Festivalen kan bli et møtested for kunstnere, forskere, arkitekter, musikere, ingeniører, dansere, markedsførere, forfattere, filosofer, produsenter, filmakere, designere mfl. Kunstfestivalen kan gjennomføres i kortere og lengre perioder. Én periode kan ha fokus på scenekunst og regionutvikling, neste periode kan ha fokus på musikk og teknologi osv. Dette må sees i sammenheng med vedtaket i fylkestinget der det heter at hovedvekten skal ligge på musikk og sceneopplevelser for alle. Partnerskapsavtalen Avtalen er inngått mellom Akershus fylkeskommune og Oscarsborg Festning v/kommandanten i juni Kommandanten representerer festningens interesser på vegne av Forsvarssektoren, i dette tilfellet Forsvarets avdeling for tradisjon og kultur (FAKT) og Forsvarsbygg / Nasjonale festningsverk FB/NFV. I 2009 ble det satt av kroner til piloten, og beløpet ble økt til kroner i 2010 og Målet med avtalen er å oppfylle intensjonen i Kunstpolitisk plan ved å bidra til å fremme formidling av kunst og kulturopplevelser med hovedvekt på musikk på Oscarsborg Festning. Avtalen omfatter at Oscarsborg Festning skal bidra til å formidle et mangfold av kunstneriske uttrykk og sjangere, men med hovedvekt på musikk. Bevilgningen kan omfatte konserter, forestillinger eller utstillinger som er i samsvar med Oscarsborgs profil og satsinger. Tiltakene skal inneholde kunst utført av profesjonelle kunstnere. Valg av forestillinger, verk og utstillinger skal utføres i et samarbeid mellom Oscarsborg Festning og det kunstfaglige miljøet i Akershus fylkeskommune. 30

249 6.5 Beskrivelse av piloten Piloten er relativt vidt formulert i Kunstpolitisk plan, der ambisjonene for Oscarsborg er mange. Partnerskapet om utviklingen av piloten ble inngått med Kommandanten på Oscarsborg Festning. Pilotprosjektet har vært drevet i perioden I 2009 ble bevilgningen for piloten tildelt OscarsborgOperaen og deres produksjon dette året. OscarsborgOperaen har hatt produksjoner og aktivitet på Oscarsborg i hele pilotperioden, men operaen har etter 2009 fått støtte fra andre bevilgninger 4. På grunn av omorganisering i 2009/10, var ikke Kommandanten en aktør på Oscarsborg festning lenger, og Forsvarsbygg/Nasjonale festningsverk overtok ansvaret for piloten. Informasjonsansvarlig ved Oscarsborg Festning ble i 2010 tildelt arbeidet med pilot-prosjektet og fokuserte på å formidle og utvikle produksjoner for publikum på øya: I 2010 ble støttepeløpet fra Akershus fylkeskommune benyttet til produksjon og tilrettelegging av Trollene på festningen (barneforestilling), konserter i borggården med Ad astra og familiearrangementet Jul på Oscarsborg. I 2011 ble støttepeløpet fra Akershus fylkeskommune benyttet til produksjon og tilrettelegging av En barokk opplevelse (teater/musikk/performance), en scene som ble benyttet hele sesongen, en utstilling av Avistegnernes hus, arrangementet Jul på Oscarsborg (julekonsert/eventyrstund) og manusutvikling til vandreteater på Oscarsborg kroner av midlene ble øremerket og overført til produksjon av vandreteater i I 2012 var det premiere på Oscarsborg i kamp, et vandreteater, utviklet i samarbeid med Akershus Teater, og som er den første store egenproduksjonen i piloten. Pilotmidlene ble også benyttet på tilrettelegging for festivalen "Oscarsborg akustiske" samt relanseringen av Mosestafetten. Akershus fylkeskommune har i hele pilotperioden lagt betydelige ressurser og aktivitet i å utvikle Oscarsborg i retning av det som beskrives i Kunstpolitisk plan: Ambisjonen om at Oscarsborg skal bli et internasjonalt anerkjent og ledende utviklingsmiljø for kreativt arbeid i kunst, vitenskap, næringsliv og miljø. Akershus fylkeskommune ønsker at Oscarsborg skal bli en katalysator for kreativ tenkning, livslang læring, utvikling av nye arbeider og at stedet skal stimulere til forskning på kunst og kulturområdet. I pilotperioden har Akershus fylkeskommune formulert ambisjonen om å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn 5. 4 OscarsborgOperaen har siden 2009 status som regionalt operaselskap. Den har en fast post på statsbudsjettet og får et årlig tilskudd på kroner fra Akershus fylkeskommune. 5 Et kulturelt fyrtårn må i denne sammenheng ses på som prosjekter som Akershus fylkeskommune definerer som spesielt interessante å utvikle pga potensiale til å bli sentrale og retningsgivende på kunstog kulturarenaen både på fylkesmessig, nasjonalt og internasjonalt nivå. 31

250 Akershus fylkeskommune satte ned en utredningsgruppe i 2010/11 6 som laget et forslag til en modell for en festival/festivalselskap på Oscarsborg. Gruppen konkluderte med at arbeidet med videreutvikling av Oscarsborg som kulturarena/fyrtårn må ha en sterk lokal forankring, selv om målsettingen om kulturelt fyrtårn peker ut over et rent kommunalt/regionalt nivå. Videre påpekte de at det er viktig at reiselivsaspektet er med i diskusjonen og de videre vurderingene. Gruppen foreslo å gjennomføre en mulighetsstudie med påfølgende rapport om Oscarsborgs muligheter og begrensninger, blant annen basert på de planer som allerede forelå hos aktørene på Oscarsborg. Mulighetsstudien og rapporten Oscarsborg som kulturelt fyrtårn ble utarbeidet i 2011 på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk og Frogn kommune. I 2012 ble det avholdt et dialogseminar på Oscarsborg for å skape lokal forankring og dialog mellom de ulike kunst- og kulturaktørene der. Dialogen dreide seg om muligheter og rammer for en felles plattform for formidling og samhandling på Oscarsborg, og avklaring av kunst- og kulturaktørenes ønsker og mål for å bli med å utvikle Oscarsborg til kulturelt fyrtårn i Akershus. Rapporten Dialogseminar Oscarsborg ble skrevet i etterkant av arrangementet. 7. Metode 7.1 Ønskekvistmodellen «Ønskekvistmodellen - Evaluering av performative kunstarter», er utviklet av forskere ved Århus Universitet i Danmark. Modellen blir brukt i evaluering av kulturinstitusjoner og -prosjekter der kvaliteten i det kunstneriske arbeidet står sentralt. Den utgjør et samtalerom og en struktur for analyse og vurdering av kunstnerisk kvalitet. Modellen involverer samtale mellom tre forskjellige nivåer (villen, kunnen, skullen) som gir et nyansert bilde av det kunstneriske produktet samt dets møte med publikum. Resultatet av dette samtalerommet er ikke en sjekkliste, men en oppklarende diskusjon rundt satsingens kunstneriske kvalitet. Det er også en diskusjon rundt satsingens utviklingsmuligheter over tid i forhold til sine omgivelser. Satsingens VILLEN: Hvordan sees visjonene i valg og øvrig profilering? Hvordan svarer ambisjonene til satsingens prestasjoner siden starten? Hvordan er samarbeidsviljen internt i satsingen? Hvordan formidles engasjement internt? Hvilke overordnede ambisjoner driver satsingen Hva er satsingens overordnede kunstneriske visjoner? 6 Utredningsgruppen bestod opprinnelig av Thorbjørn Holth, Forsvarsbygg, kultursjef Pål Mørk, Frogn kommune, Anne Felberg, OscarsborgOperaen, Øivind Nordal, Akershus fylkeskommune og Ingrid Brattset, Strategisk næringsplan/follorådet. Gruppen ble våren 2011 vedtatt utvidet med Tony Eide, Oscarsborg Hotell & Spa, Kjell Engebretsen, Frogn kommune, Kirsti Birkeland, Akershus fylkeskommune og Thore Desserud, Akershus fylkeskommune. 32

251 Satsingens KUNNEN: Hvilke kunstretninger satser satsingen på? Hvordan utvikler, utfordrer, perfeksjonerer satsingen disse kunstutrykkene? Hvordan innfrir satsingen sine kunstneriske visjoner? Hvordan fungerer satsingens medarbeidere som et team? Hvordan sikrer satsingen at kreative medarbeidere får mulighet til å utvikle seg kunstnerisk? Hvordan etterutdannes de tekniske og administrative medarbeidernes kompetanse og utvikling? Hvilke hensyn i valg av kunstnere/prosjekter tas til medarbeidernes kompetanse/utvikling? Hva er det spesielle ved satsingen? Satsingens SKULLEN: Hvem er målgruppene for satsingen? Hva gjør satsingen for å nå målgruppene? Hvordan realiserer satsingen sine abisjoner overfor publikum? Hvordan er sammenhengen mellom det satsingen kan og vil, og dens økonomiske midler og fysiske rammer? Hvordan sikrer satsingen at den holder seg i fortsatt utvikling? Hvordan plasserer satsingen seg selv i forhold til andre satsinger av samme type? Hva er satsingens betydning og relevans i en kunstnerisk og samfunnsmessig sammenheng? Hvordan har satsingen demonstrert sin handlingskraft og satsing? 7.2. Intervju. Kvalitativ metode Sentrale personer som arbeider med de ulike pilotene ble i første omgang informert om evalueringen av Akershus fylkeskommune v/ Øivind Nordal, og deretter fikk de følgende mail fra oss: Kulturbyrået Mesén har fått i oppdrag å evaluere pilotene Oscarsborg, Skrivekunst, Nesoddparken og Kunst på vandring, tilknyttet Kunstpolitisk plan for Akershus Fylkeskommune i løpet av våren Målet med evalueringen er at den skal gi et grunnlag for videre politisk behandling hvor man skal kunne ta stilling til hvorvidt pilotene skal fortsette som et eget tiltak med et ordinært tilskudd fra Akershus fylkeskommune, eller om de skal fases ut. En eventuell fortsettelse av prosjektene vil være tilknyttet Akershus fylkeskommunes arbeid med Økonomiplan for 2014 til Vi tar kontakt med dere fordi vi gjerne vil ha et møte/intervju der dere kan gi oss den informasjonen vi trenger for å gjennomføre en grundig og kvalifisert evaluering. Kan dere komme med forslag til noen ledige møtetidspunkt (2-3 timers møte) i uke 10, 11 eller 12, vi kommer gjerne til dere. Vi ønsker å snakke med dere om følgende: Pilotenes mandat og intensjon iht Kunstpolitisk plan og partnerskapsavtale Beskrivelsen av piloten (Type prosjekt og dets karakteristika. Beskrive etablering, oppbygging, prosjekt eier, drift, organisering, formen på piloten) 33

252 Evaluering av kunstnerisk suksess - (ved å bruke «Ønskekvistmodellen - Evaluering av performative kunstarter» av den danske professor i dramaturgi Jørn Langsted. Denne evalueringsmetoden tar opp i seg prosjekters «villen»: engasjement og ambisjoner, «kunnen»: evner og ferdigheter og «skullen»: nødvendighet, dialog og effekt.) Har piloten styrket kunst/kulturfeltet? (Har piloten bidratt til styrking av feltet og gitt grunnlag for aktivitet som bør støttes av fylkeskommunen?) Synergieffekter av piloten (Har piloten bidratt til vesentlige synergier, for eksempel nettverksutvikling, næringsutvikling, opplevelser, folkehelse m.m?) Vurdering av pilotens økonomiske fundamentet (Har piloten nådd et utviklingspunkt der andre aktører bør overta og piloten derfor bør fases ut av fylkeskommunens økonomiplaner?) I evalueringsrapporten har Kulturbyrået Mesén anledning til å komme med forslag til endringer/nye innspill når det gjelder eventuell videre drift av pilotene. Derfor er det viktig at deres erfaringer/ ønsker/refleksjoner for fremtiden blir tydelig kommunisert til oss. Dersom dere har ønsker/vyer/idéer for videreføringen av deres prosjekt, kan vi videreformidle dette. Dersom dere har forslag til andre instanser/samarbeidspartnere vi bør snakke med i arbeidet med evalueringen av piloten, er det fint om dere opplyser oss om dette. Vi kommer til å gjennomføre én runde med møter/intervjuer med alle de fire pilotene. Eventuelle tilleggsspørsmål/avklaringer etter dette, vil vi ta på telefon eller mail. I tillegg ble en kort tekst med beskrivelse av hver pilot sendt ut to dager før intervju, som et utgangspunkt for vår beskrivelse av pilotene og til diskusjon i intervjuet. 7.3 Datainnsamling Kvalitativt intervju Dialog gjennom mail Partnerskapsavtaler Kunstpolitisk plan Akershus fylkeskommunes Handlingsplan til Kunstpolitisk plan Regnskap Årsrapporter Empirisk/statistisk materiale Andre aktuelle dokumenter Datainnsamling på nett; research på alle pilotene Møter med Akershus fylkeskommune, Øivind Nordahl og Øystein Strand Akershus kunstsenter, Rikke Kommisar og Monica Holmen 7.mars 2013 Nesoddparken, Knut Listerud 8. mars 2013 Forsvarsbygg, Ingvild Elvebråten 20.mars 2013 Norsk Barnebokinstitutt, Dag Larsen og Oppegård kommune v/ rektor for Oppegård kulturskole Nina Knarvik 21. mars

253 Arbeidet med evalueringen har foregått på følgende måte: 1) Innhente all relevant informasjon 2) Strukturere/systematisere all relevant informasjon 3)Vurdere pilotene opp mot intensjonene i kunstpolitisk plan og partnerskapsavtalen kunstneriske kvalitet (med Ønskekvist-modellen) styrking av kunstfeltet og grunnlag for aktivitet som bør støttes av fylkeskommunen vesentlige synergier, for eksempel nettverksutvikling, næringsutvikling, opplevelser, folkehelse m.m. økonomisk fundament 35

254 8. Litteraturliste Akershus fylkeskommune, (2009). Kunstpolitisk plan for Akershus fylke, [online] Tilgjengelig på: [Besøkt 26. april 2013] Langsted, J., Hannah, K. & Larsen, C.R. (2008), Ønskekvisten - en håndbog i evaluering af teater, dans og musik, Århus: Klim. Akershus fylkeskommune. Oppdragsbrev. Akershus. Akershus fylkeskommune, (2012). Handlingsplan til Kunstpolitisk plan for Akershus 2012 til Akershus. Nesoddparken: Nesoddparken, (2012). Vedtekter for nesoddparken AS. Akershus. Nesoddparken, (2012). Virksomhetsplan Akershus. Nesoddparken AS, (2011). Årsregnskap for Akershus. Nesoddparken AS, (2012). Økonomiske rapporter. Akershus. Nesodden kommune, (år skrevet). Strategisk næringsplan Akershus. Nesodden kommune (2013). Søknad om avdragsfrihet på lån i [brev] (Personlig kommunikasjon, 07. mars 2013). Nesoddparken. [online] Tilgjengelig på: [Besøkt 19. april 2013]. Kunst på vandring: Akershus Kunstsenter, (2010). Årsrapport [rapport] Akershus. Akershus Kunstsenter, (2011). Årsrapport [rapport] Akershus. Akershus Kunstsenter, (2011). Collaborism. Kunst på vandring [rapport] Akershus. Akershus Kunstsenter, (2012). Grenser. Kunst på vandring [rapport] Akershus. 36

255 Kataloger Akershus Kunstsenter, (2011). Collaborism. [katalog] Akershus. Akershus Kunstsenter, (2012). Grenser. [katalog] Akershus. Akershus Kunstsenter, (2013). Utstillingsprogram Akershus Kunstsenter. [katalog] Akershus. Presseklipp Rølland, G. B. (2010) Føtter på vandring fra New York til Kolben. Østlandets Blad, 26. sep. s.17. Akershus Kunstsenter, (2013). Kunst på vandring. [online] Tilgjengelig på: [Besøkt 19. april 2013]. Skrivekunst: Knarvik, N. (2010). Skriver du? - et skriveprosjekt for 9.klassinger i Oppegård. [evaluering] Akershus: Oppegård Kulturskole. Ørjaseæter, K. Larsen, D. (2011). Rapport for partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Norsk barnebokinstitutt. [rapport] Akershus. Akershus fylkeskommune, (u.d.). Partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Norsk barnebokinstitutt. Akershus. Larsen, D., Knarvik, N. (2010). Sounds of youth: en antologi. Akershus: Oppegård Kulturskole. Larsen, D., Knarvik, N. (2011). Antologi: skrivekurs Akershus: Oppegård Kulturskole. Akershus fylkeskommune, (2011). Revisors beretning til prosjektregnskap. [brev] (Personlig kommunikasjon, 30. november 2011). Politisk sak/saksfremlegg Akershus fylkeskommune, dato , Arkivref: 2012/ Tilbud om skrivekunst i norskfaget ved Vestby Videregående skole Oscarsborg: Brattset, I. (2011). Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. [rapport] Ås. Wessel, K. K. (2012), Dialogseminar Oscarsborg. [rapport] Oslo: Kulturbyrået Mesén. Oscarsborg, (2010). Regnskap over arrangementer Drøbak. Politisk sak/saksfremlegg Akershus fylkeskommune, dato , Arkivref: 2012/ Oscarsborg som kulturelt fyrtårn 37

256 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /950-1 Saksnr Utvalg Møtedato 37/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fordeling av spillemidler til kulturarenaer i Akershus 2013 Innstilling Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse gjør følgende vedtak om fordeling av spillemidlenes overskudd for 2012 til kulturarenaer i Akershus, for tildelingsåret 2013; Kommune Anleggsnr. Søknad Søker Komm. prior. Godkjent totalkostnad Godkjent søknadssum Forslag tilsagn Merknad Eidsvoll Enebakk Hurdal Lørenskog Nannestad Rælingen Nye Råholt Ungdomsskole. Kulturbygg. Nybygg Ignarbakke forsamlingshus. Rehabilitering av tak. Hurdal skole og kultursenter. Kulturdel. Nybygg. Kjenn Samfunnshus. Rehabilitering. Kjenn skole - Kjenn samfunnshus. Ombygging av to vaktmesterleiligheter til instrumentverksted. Maurahallen. Kulturdel. Nybygg. Blystadlia skole. Ny kulturarena med scene, rulleamfi og støttefunksjoner. (I forb. med rehab. av skolen) Rud skole, KultuRUDrom Ombygging. Rom for Eidsvoll kommune Ordinære midler. Leikarringen Ignar Ordinære midler. Hurdal kommune Herav kr i rentemidler, og kr i ordinære midler. Lørenskog kommune Ordinære midler. Lørenskog kommune Ordinære midler. Nannestad kommune Ordinære midler. Rælingen kommune Ordinære midler. Rælingen kommune Ordinære midler.

257 Skedsmo Sørum kultur/musikk. Produksjon/framvisni ng. Lillestrøm Kultursenter. Oppgradering teatersal. Teknisk utstyr. Bjerkegården. Formidlings- og produksjonslokaler for kunst. Rehab. av kjeller. Sørumsand Misjonshus. Oppgradering mikrofonanlegg Lillestrøm Kulturbygg Ordinære midler Skedsmo kommune Ordinære midler. Sørumsand Frie Misjonsfore ning Ordinære midler. Ullensaker Ås Ullensaker kulturhus. Modernisering av teknisk utstyr Ullensaker kommune Ordinære midler. Nordbytun auditorium. Oppgradering til kultursal. Ås kommune Søknaden er ikke godkjent. Søknaden er mangelfull. Det mangler helhetlig kostnadsoverslag. Det må legges ved dokumentasjon for eierforhold. Det kan søkes om 1/3 av totalkostnaden i spillemidler. Her er det søkt om 100% spillemidler. Søker anbefales å kontakte kommunen snarest for å få søknaden godkjennbar innen neste søknadsfrist. (Totalkostnad er kr ) Sum tilsagn spillemidler til kulturarenaer Totalt beløp til disposisjon er kr Herav er kr rentemidler og kr ordinære midler. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Kulturdepartementet deler hvert år ut midler til kulturarenaer. Midlene er en del av spillemiddeloverskuddet til Norsk Tipping AS. Ordningen kalles «desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg», og er delegert til fylkeskommunene. Beløp til fordeling Fordeling av spillemidler til kulturbygg for 2013 ble oversendt som e-post fra Kulturdepartementet den Akershus fylkeskommune ble tildelt et rammebeløp på kroner. Tilsagnsbrevet er vedlagt.

258 Ved årets begynnelse stod det kroner i udisponerte midler på ordningen. Herav er kroner rentemidler, og kroner innestående ordinære midler fra tidligere år. Totalt beløp til disposisjon for fordelingen er da kroner. Hele beløpet foreslås delt ut i år. Årets søknader Det kom inn 13 søknader innen søknadsfristens utløp 20. mars. Én søknad ble ikke godkjent, da den var mangelfull. Samlet godkjent søknadsbeløp for de tolv godkjente søknadene som har kommet inn er kroner. Fordelingen er gjort etter følgende prinsipp. Alle godkjente søknader med søknadssum på eller mindre, totalt åtte stykker, får tilsagn om hele søknadsbeløpet. Alle godkjente søknader som har søknadssum over får en prosentvis avkortning, som er lik for alle disse fire. Prosentsatsen ble 0,6805. Avkortningen er til sammen på over 7,3 millioner kroner. Alle årets godkjente søknader får på denne måten tilsagn om midler i år. Ingen søkere blir henvist til å søke senere. Kommende års tildeling blir derfor ikke bundet opp på noen måte. Fordelingen er gjort i tråd med retningslinjene fra Kulturdepartementet, samt retningslinjene fra Akershus fylkeskommune, som ble revidert høsten Mange kulturhuseiere har trådløse mikrofoner i båndet MHz. Regjeringen har besluttet at frekvensområdet MHz skal benyttes til mobilkommunikasjon. Brukere som benytter trådløse mikrofoner, må regne med en økende grad av forstyrrelser fram mot Tilgangen til frekvensbåndet (det tidligere) MHz opphører 1. januar Som en konsekvens av denne endringen har alle eiere av slikt utstyr måttet skaffe nytt utstyr med riktige frekvenser, evt. bygge om eksisterende utstyr. Flere av søknadene har gått på å tilpasse seg dette pålegget. Problemstillinger og alternativer Alternativer 1. Det alternativet som ligger i innstillingen; Alle søknader med søknadssum på en mill. kr eller mindre får tilsagn om hele søknadsbeløpet. De fire søknadene som har søknadssum over en mill. kr får en prosentvis avkortning som er lik for alle disse fire. 2. En kan velge kun å gi tildeling til den første prioriterte søknaden fra hver kommune. En vil da avvise tre søknader, til fordel for de større prosjektene. Beløpet en omfordeler er forholdsvis beskjedent, ( kroner), og vil bare ha marginal merverdi for de fire større søknadene. 3. En kan gjøre en prosentvis tildeling til alle søknadene. Det kan vanskeliggjøre gjennomføringen av de små prosjektene, samtidig som det har liten innflytelse på det totale beløpet til fordeling. 4. En kan gi deltilsagn på de største prosjektene i år, og fordele resten til neste år. Da vil en vesentlig del av potten neste år brukes til denne fordelingen, da det er over 7,3 mill. kr totalt i avkortning i år.

259 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen vurderer det slik at en her har kunnet imøtekomme de innkomne søknadene på en hensiktsmessig måte, og i tråd med de retningslinjene som gjelder. Fylkesrådmannen anbefaler innstillingen, som følger alternativ 1 over. Saksbehandler: Torunn Korneliussen Oslo, 23. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Utrykte vedlegg: Søknadene «Retningslinjer for forvaltning av desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg» Gjeldende fra 1. januar «Retningslinjer for spillemidler til kulturarenaer i Akershus» Gjeldende fra 24. september Vedlegg 1 Fylkesvis fordeling - spillemidler til kulturarenaer.

260 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum landet

261 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 38/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Videreføring av ny tilskuddsordning til livssynsnøytrale seremonirom i Akershus, samt justering av retningslinjer for ordningen. Innstilling Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse vedtar at Akershus fylkeskommune fortsatt skal delta i prøveordningen med fordeling av statlige midler til tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Akershus fylkeskommune sine reviderte retningslinjer for statlig tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom, datert vedtas. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I 2012 fikk Akershus fylkeskommune invitasjon fra Kulturdepartementet til å være med på en prøveordning for statlig tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Fylkeskommunen ble med på ordningen og mottok i overkant av 2,8 millioner kroner for det første året. Det ble utarbeidet retningslinjer for tildeling i Akershus, søknadsfristen var i desember, og midlene ble fordelt på nyåret i Hovedutvalget fikk en orienteringssak om fordelingen i mars i år, i HU-sak 7/13. Akershus fylkeskommune har nå blitt tildelt kroner i tilskudd for Tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet er datert 19. august Det foreslås å lyse ut midlene med søknadsfrist 15. januar Det vil gi søkere og kommuner tilstrekkelig tid til å forberede søknader. Retningslinjene er revidert, men det er kun små endringer som foreslås. Endringene som foreslås er. I punkt 4, tredje avsnitt endres første linje til: «Kommunenes frist for å oversende søknader til fylkeskommunen er 15. januar.» I punkt 9, første avsnitt, strykes linjen:

262 «All utbetaling formidles gjennom kommunen.» Det anses som hensiktsmessig at det er en administrativ vurdering om utbetaling skal gå gjennom kommunen. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler fortsatt deltakelse i denne prøveordningen basert på vedlagte reviderte retningslinjer. Oslo, 23. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Torunn Korneliussen Vedlegg 1 Retningslinjer for tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom i Akershus. Gjeldende fra Hoveddok 3 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom 2013

263 Retningslinjer for tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom i Akershus Gjeldende fra Formål Tilskuddene skal bidra til å opprette nye, livssynsnøytrale seremonirom. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging, modernisering og utsmykning av livssynsnøytrale seremonirom, men ikke til vedlikehold og drift. Prosjekter som kan støttes inkluderer, men er ikke avgrenset til: Tilrettelegging av eksisterende kapeller og krematorier til å bli livssynsnøytrale. Tilrettelegging for bruk av eksisterende samfunnshus eller foreningslokaler til å kunne benyttes til seremonier. Støtte til livssynsnøytrale seremonirom i nye lokaler. Ved vurdering av søknader skal det telle positivt dersom det livssynsnøytrale seremonirommet kan realiseres raskt. 2. Hvem kan søke Kommuner, kirkelige fellesråd og frivillige organisasjoner, herunder tros- og livssynssamfunn. 3. Vilkår for tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom For å få tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom må følgende vilkår være oppfylt: a) Seremonirommet skal ligge praktisk til i bygningen slik at det på en verdig og enkel måte skal kunne fraktes kiste inn i og ut av seremonirommet. b) Seremonirommet skal være skjermet for innsyn fra eventuelle besøkende/brukere i den øvrige delen av bygningen. c) Innredningen og utsmykningen skal være nøytral og verdig slik at rommet kan brukes uavhengig av livssynsmessig eller religiøs tilknytning. d) Arealet på seremonirommet skal være hensiktsmessig ut i fra lokale forhold og behov. e) Seremonirom som mottar tilskudd skal være universelt utformet i samsvar med planog bygningsloven og forskrifter i denne, se Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Det kan legges opp til at seremonirommet brukes til andre formål når det ikke er seremonier. 4. Søknadsprosedyre og søknadsfrist Søknadsskjema finnes på fylkeskommunens hjemmeside; Søknaden skal fremmes gjennom den kommunen der bygget ligger/skal ligge. Den enkelte kommune fastsetter selv frist for innsending av søknader til kommunen. Det bør påregnes Dato:

264 minst en måneds behandlingstid i kommunen. Kommunen skal behandle og godkjenne søknaden, samt påse at den fyller formelle krav. Kommunenes frist for å oversende søknader til fylkeskommunen er 15. januar. Det er kommunens ansvar å påse at søknadene er komplette, og i formell orden før de oversendes. Fylkeskommunen behandler søknadene. Søker og kommune underrettes i tilsagns- eller avslagsbrev. Det lages en orienteringssak til hovedutvalget om fordelingen i etterkant. 5. Søknaden skal inneholde: a) Opplysninger om funksjon, aktiviteter, behovsunderlag, og om søker. b) Tegninger med tilhørende beskrivelser av prosjektet. Disse skal være stemplede, og daterte fra kommunen. c) Prosjektbudsjett, med avsetninger til kunst, usikkerhet og reserve. d) Dokumentasjon av gjennomførings- og fullfinansieringsansvar. e) Fremdriftsplan f) Finansieringsplan. Alle postene i finansieringsplanen, bortsett fra søknadssummen skal dokumenteres. Egenkapital bekreftes med kontoutskrift fra bank, post eller lignende samt vedtak på at beløpet er bundet til utbyggingen av anlegget. Andelskapital skal dokumenteres. Kommunalt og /eller fylkeskommunalt tilskudd må være bekreftet med kopi av vedtaket. Det samme gjelder kommunal eller fylkeskommunal garanti. Private tilskudd/gaver, eksempelvis rene pengetilskudd, materialer, rabatter og lignende skal bære bekreftet ved undertegnet gavebrev. Det er ikke anledning til å beregne merverdiavgift på rabatter eller gaver. Arbeid utført på dugnad anføres med referanse til arbeidskostnader i tilbud/anbud fra firma. Det er ikke anledning til å beregne merverdiavgift for dugnad. Oppført lån skal være bekreftet med kopi av lånetilsagn fra bank hvor også vilkårene fremgår. g) Eieransvar etter at tiltaket er ferdigstilt. h) Driftsfinansiering og plan for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). Det gjøres oppmerksom på at søknaden behandles i den form den foreligger ved oversendelse til fylkeskommunen. 6. Om finansiering og prosjektbudsjett Det stilles ikke krav til egenfinansiering for å få tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom, men søknader med egenfinansiering kan bli prioritert for å få mest mulig effekt ut av midlene. For søknader der livssynsnøytrale seremonirom inngår som en del av en søknad til et kulturbygg, kan tilskuddet til seremonirom komme i tillegg til kulturbyggmidlene. Dersom seremonirommet skal samlokaliseres med andre virksomheter, skal det foretas en kostnadsdeling av fellesarealer og sambruksarealer. 7. Klageadgang Dato:

265 Forvaltningsloven 28 andre ledd gir søkere rett til å klage på enkeltvedtak. Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av fylkeskommunene i saker vedrørende forvaltningen av denne ordningen. 8. Regnskapsplikt (Når prosjektet har fått tilsagn om midler) Det anbefales søker å kontakte kommunens revisjonsselskap når prosjektet har fått tilsagnsbrevet. Da kan en få hjelp til å legge opp regnskapsrutinene slik at de blir tilfredsstillende og samtidig effektive. Alle søkere som mottar tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom har plikt til å levere eget regnskap. Revidert regnskap er et krav for å få utbetalt siste del av tilskuddet. Det skal føres eget byggeregnskap, og som hovedregel benyttes egen kasse, bankkonto for alle ut- og innbetalinger vedrørende prosjektet. Regnskapet skal være ført slik at det er sammenlignbart med det godkjente prosjektbudsjettet som ble sendt inn i søknaden. Hovedpostene i regnskapet skal være de samme som i budsjettet. Regnskapet skal revideres av kommunerevisjonen. Tilskuddsmottaker plikter å påse at tildelt tilskudd anvendes i samsvar med forutsetninger og fastsatte vilkår. Det skal foreligge bilag for alle utbetalinger og innbetalinger. Bilagene skal vise: hva betalingen gjelder hvilken konto som er belastet hvem som har anvist hvem som har attestert bilagsnummer. Attestasjon og anvisning skal ikke gjøres av samme person. Bilagene skal nummereres fortløpende og arkiveres etter stigende nummer. Tilskuddsmottaker plikter å oppbevare bilag og regnskapsbøker så lenge som regnskapsloven tilsier (10 år). Verdi av gaver (ikke pengegaver), rabatt og dugnad For de poster der hele eller deler av arbeidet er utført på dugnad, skal verdien av dugnaden settes til det beløp dette arbeidet var satt opp med i godkjent prosjektbudsjett i søknaden. Det kan ikke settes opp et høyere beløp, enn i prosjektbudsjettet som ble godkjent av fylkeskommunen i søknaden. Gaver (ikke pengegaver) og rabatt kan heller ikke føres opp med høyere beløp enn i godkjent søknad. Det skal ikke beregnes merverdiavgift på dugnad, gaver og rabatt. Dersom det er betalt for arbeid som i søknaden var oppført som dugnad, rabatt eller gaver, skal verdien i regnskapet for disse postene nedjusteres med tilsvarende beløp. Verdien vil i stedet fremkomme som ei betalt utgift under kontantutgifter i regnskapet. Bokføring av kontantinntekter som skal finansiere anleggskostnaden Alle kontantinntekter som skal finansiere byggekostnadene skal føres i regnskapet, for eksempel egenkapital, lån, kommunale og private tilskudd. Hovedpostene for kontantinntektene skal være de samme som postene i finansieringsplanen i søknaden, slik at en enkelt kan sammenlikne postene i søknad og regnskap. Dato:

266 9. Utbetaling av tilskudd Sluttutbetaling finner sted når fylkeskommunen mottar regnskapssammendrag og revisoruttalelse for prosjektet. Ferdigattest skal legges ved. Ved særskilt behov kan det sendes inn en anmodning om delutbetaling når prosjektet er kommet godt i gang. Det holdes igjen minst 10 % av tilskuddet til regnskapet er sendt inn. Tilsagn om tilskudd gjelder i inntil 2 år fra dato på tilsagnsbrevet. Er prosjektet ikke igangsatt og søker ikke har bedt om utbetaling, bortfaller tilsagnet, og midlene inndras. Første versjon vedtatt i HU-sak 54/12 i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse. Endringer behandlet i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse, i møte Dato:

267 13//02,193 2 AUG2013 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Akershus fylkeskommune Postboks 1161Sentrum 0107OSLO Deres ref. Vår ref. 12/4477- Dato Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom 2013 Viviser til mottatt årsrapport og regnskap for tildelte midler i 2012og til møte i Kulturdepartementet 17. april d.å. 1. Tilskudd for 2013 Kulturdepartementet tildeler med dette Akershus fylkeskommune et tilskudd for 2013 på kr til livssynsnøytrale seremonirom. Tilskuddet er bevilget under kap. 314,post 60Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom, Prop. 1 S ( )for Kulturdepartementet. Det er til sammen bevilget 10 mill.kroner til livssynsnøytrale seremonirom i Midlene er fordelt mellom fylkeskommunene Akershus, Oslo, Rogaland,Sør-Trøndelag og Troms ut fra en fordelingsnøkkel. 35 prosent av beløpet er fordelt likt på de tre fylkene, 60 prosent er fordelt ut fra folketallog 5 prosent etter areal. Formålet med midlene er å bidra til å opprette nye livssynsnøytrale seremonirom. Fylkeskommunen skal viderefordele midlene etter søknad, jf. vedlagte "Retningslinjer for forvaltningav tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom 2013". Viviser til at den som har forvaltningsansvarfor gravlegging i kommunene, minst en gang i året, skal innby tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet til å drøfte hvordan samfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas, jf. gravferdloven 23. Disse møtene kan være en arena der søkere av tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom kan involverelokale tros- og livssynssamfunn i planleggingen av prosjekter. Postadresse Kontoradresse Samfunns- og Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 frivillighetsavdelingen Hanne Myrvold 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Sentralbord: Org. nr

268 Det forutsettes at tilskuddet disponeres i samsvar med de formål, forutsetninger, krav til økonomiforvaltningog kontroll samt rapportering som er trukket opp i dette brevet og vedlagte retningslinjer. Beløpet vil bli overført til Akershus fylkeskommune, bankkontonummer merket 'Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom 2013". Økonomiforvaltning og kontroll Tilskuddsmottakeren plikter å varsle departementet umiddelbart dersom det oppstår vesentligeavviki forholdtil de premisser som ligger tilgrunn for tilskuddet. Departementet viser til det generelle pålegget Stortinget har gitt forvaltningenom å føre kontrollmed tilskuddtil "offentligeller privatvirksomhetsom ellers ikke er undergitt statlig kontroll",jf eddi Stortingetsbevilgningsreglement.Bestemmelsenlyder: "Vedtilskudd eller lån til offentligeller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalterentil å føre kontrollmed at midlenebenyttes etter forutsetningene." Regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden, eller beregningen av tilskuddsbeløpet, skal oppbevares i henhold til bestemmelsenei regnskapsloven. Blir tilskuddet, eller deler av tilskuddet, ikke benyttet til det gitte formål, kan de overskytende midlene bli krevd tilbakebetalt. Tilskuddsmottaker plikter å gjøre Kulturdepartementetoppmerksompå slikeforholdså snart som mulig. Krav til rapport for 2013 Det skal innen 1. april 2014 avlegges rapport og regnskap i henhold til vedlagte retningslinjer. Med hilsen Lars Audûfi Gra(e.f.) ekspedisjonssjef Pi(. anne Myrvold eniorrådgiver Vedlegg 1 Side 2

269 RETNINGSLINJERFOR FORVALTNINGAV TILSKUDD TIL LIVSYNSNØYTRALESEREMONIROM2013 Fastsatt av Kulturdepartementet og gjelder fra 1. januar 2013 Bakgrunn Forliket om stat-kirke fra 2008inneholder et punkt om livssynsnøytrale seremonirom, jf. St meld nr 17 ( )Staten og Den norske kirke og Innst S nr 287 ( ). For 2013er det satt av 10 mill,kroner på statsbudsjettet til å etablere flere livssynsnøytraleseremonirom. Kulturdepartementet vil velge ut fem fylker til å forvalte tilskuddet. Fylkene skal ha en befolkningssammensetning med stor grad av variasjon, både kulturelt og religiøst. Formål Tilskuddet skal bidra til at det blir opprettet flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging, modernisering og utsmykning av livssynsnøytraleseremonirom, men ikke til vedlikehold og drift. Prosjekter som kan støttes inkluderer: tilrettelegging av eksisterende kapeller og krematorier slik at disse kan brukes som livssynsnøytrale seremonirom tilrettelegging av eksisterende samfunnshus eller foreningslokaler slik at disse kan benyttes til livssynsnøytrale seremonier støtte til livsynsnøytrale seremonirom i nye lokaler Dette er ikke en uttømmende liste. Hvem kan søke? Kommuner og kirkelige fellesråd kan søke om tilskudd. Vilkår for tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom For å få tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom må følgende vilkår være oppfylt: Seremonirommet skal ligge praktisk til i bygningen slik at det på en verdig og enkel måte skal kunne fraktes kiste inn i, og ut av,rommet. Seremonirommet skal være skjermet for innsyn fra ev. besøkende/brukere i den øvrige delen av bygningen. Seremonirommet skal være skjermet for støy. Innredningen og utsmykningen skal være nøytral og fleksibel, slik at rommet kan brukes uavhengig av livssynsmessig eller religiøs tilknytning. Arealet på seremonirommet skal være hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. 1

270 Det kan legges opp til at seremonirommet kan benyttes til andre formål når det ikke blir arrangert gravferdsseremonier der. Ved vurdering av søknader skal det vurderes som positivt dersom det livssynsnøytrale seremonirommet kan realiseres raskt. Det stilles ikke krav til egenfinansering for å få tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Men søknader med egenfinansiering kan bli prioritert for å få mest effekt ut av midlene. Tilskuddet skal være en regional ordning. Det innebærer at de livssynsnøytrale seremonirommene det gis tilskudd til skal kunne benyttes av alle som bor i fylket. Det skal ikke medføre ekstra kostnader å benytte seremonirommet, selv om man bor utenfor den kommunen det ligger i. For søknader der livssynsnøytrale seremonirom inngår som en del av en søknad til et kulturbygg, kan tilskuddet til seremonirom komme i tillegg til det som er oppført i punkt 2.3 i rundskriv V 7B/2010. Den enkelte fylkeskommune setter vilkår for søknaden, kunngjør og setter søknadsfrist på samme måte som for desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg jf. punktene 2.4 og 3 i rundskriv V-7B/2010.Tilsvarende gjelder det samme for klageadgang som i dette rundskrivets punkt 4. Utbetaling Kulturdepartementet utbetaler midlene til de utvalgte fylkeskommunene. Fylkeskommunene skal sette midlene inn på rentebærende konto og utbetale midlene videre etter søknader. Renter og inndratte midler skal benyttes til formålet. Rapportering Fylkeskommunene skal innen 1. april 2014utarbeide rapport over de enkelte tilsagn og utbetalte beløp fordelt på hvert prosjekt. Rapporten skal inneholde kopi av egne retningslinjer, og opplysninger om hvordan retningslinjene er kunngjort for potensielle søkere. Rapporten skal også inneholde oversikt over følgende summer for rapporteringsåret: innestående midler per 1.januar tildelte midler fra Kulturdepartementet renter i perioden 1.januar til 31. desember eventuelle tilbakebetalinger i rapporteringsåret - summen av utbetalte tilskudd innestående midler per 31. desember 2

271 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 39/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Orientering om arbeidet med Sykkelstrategi i Akershus - bra for syklister - bra for samfunnet Innstilling Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar sak om arbeidet med «Sykkelstrategi i Akershus - bra for syklister - bra for samfunnet» til etterretning. Sammendrag Arbeidet med en sykkelstrategi for Akershus er sammenfallende med oppstart og framdrift for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det legges fram en egen sak om dette for hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse og fylkesutvalget i november. Det ble gjennomført sykkelaktivitetsdager i alle kommuner i Akershus på forsommeren Rapport om dette legges ut i hovedutvalgets møte i september. Fylkeskommunen vil jobbe for at alle kommunene i Akershus blir medlem av Sykkelbynettverket innen utgangen av Det tas også sikte på å få utarbeidet en egen sykkelkart-app i forbindelse med videreutvikling av turkart for friluftsliv. Akershus fylkeskommune har deltatt i arbeidet med å oppgradere kartet for Mjøstråkk (se vedlegg) Kartet dekker en sykkelrute rundt Mjøsa. Kartet er ferdig og satt i produksjon. Flere aktører ønsker å knytte sammen sykkel og reiseliv. Her vil det være naturlig å knytte utviklingen av Nordre Øyeren og sykkelturisme sammen. Fysisk aktivitet er uløselig knyttet opp mot folkehelse. Gode tiltak for å legge til rette for at folk skal bevege seg mer for helsens skyld er viktig. Her vil sykkel og sykkelaktivitet være et viktig bidrag. Det vil imidlertid fordre at det legges til rette for gode sykkelveier som er trygge for alle aldersgrupper Saksutredning Arbeid med «Sykkelstrategi i Akershus bra for syklister - bra for samfunnet.

272 Arbeidet med en sykkelstrategi for Akershus vil være sammenfallende med oppstart og framdrift for Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det legges fram en egen sak om dette for hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse og fylkesutvalget i november. Sykkelstrategien vil være ett av fire temaer i den regionale planen. De andre tre temaene er idrett, friluftsliv, folkehelse/fysisk aktivitet. Arbeidet med regional plan har oppstart høst 2013 og sluttføres vår Det vil arbeides parallelt med ulike aktivitetstiltak og gjennomføring av disse, etablering av arbeidsgrupper mv. som skal kobles opp mot arbeidet med sykkelstrategien i forhold til regional plan. Gjennomføring av sykkelaktivitetsdager 2013 i alle kommuner i Akershus. På oppdrag fra Akershus fylkeskommune gjennomførte Syklistenes Landsforening i perioden april juni sykkelaktivitetsdager i alle kommuner i Akershus. Aktivitetsdagen foregikk i samarbeid med lokale sykkelklubber. Aktivitetsdagen besto av ferdighetsløyper for barn, sykkelinspirasjon, sykkelsjekk, møte med ordfører (politikere) medieomtale og forslagskasse/plakat for hver kommune. Her kunne alle som ønsket det gi kommentarer og forslag til hvordan det er å sykle i kommunen, og hva som skal til for å øke sykkelandelen blant kommunens innbyggere. Resultatet ble overlevert ordføreren i kommunen. Dessverre ble mange av arrangementene preget av dårlig vær og mye regn, noe som reduserte antall deltakere betraktelig. Arrangementet ble lagt merke til av lokalbefolkningen, kommuneansatte og ordførere. Det ble også en positiv mediefokus på arrangementene. Det var et gjennomgående ønske at slike arrangementsdager skulle gjennomføres årlig. I ettertid ser en tydelig at bedre tid til planlegging med den enkelte kommune, lag og forening vil gi et bedre resultat. Dette vil bli vurdert på evalueringsmøte mellom fylkeskommunen og Syklistenes landsforening i september. Rapporten vil bli lagt fram i trykket versjon i hovedutvalgets møte Sykkelbynettverk Akershus fylkeskommune er medlem av Sykkelbynettverket, som er et nettverk for alle som arbeider med å legge til rette for sykling i kommuner. I Akershus er følgende kommuner med i sykkelbynettverket: Asker, Bærum, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Skedsmo, Ski Ullensaker, Vestby og Ås. I tillegg er Jessheim, Lillestrøm, Ski, Asker og Bærum gitt status som sykkelbyer i hht. Statens Vegvesens statutter. Disse vil få en særskilt rolle i arbeidet med å fremme sykkelbyer i Akershus. Sykkelbynettverket gjennomfører studieturer, kurs og nettverkssamlinger, seminar om bl.a. samspill-kampanjer, planlegging av vegnett for sykkeltrafikk (Sykkelhåndboka) og kurs i planlegging av sykkelanlegg og sykkelvei-inspeksjoner. Det bør være et uttalt mål at samtlige kommuner i Akershus er medlemmer i sykkelbynettverket innen utgangen av Utvikling av Sykkelkart App I forbindelse med utvikling av et turkart for friluftsliv i Akershus er det vurdert å få laget en egen tur-app for Akershus. Det vil samtidig være naturlig å tenke seg en kobling til en tur-app for sykkel. Dette må gjøres av profesjonelle utviklere av turapper, og vil prismessig ligge på ca. kr

273 Mjøstråkk Akershus fylkeskommune har deltatt i arbeidet med å oppgradere kartet for Mjøstråkk (se vedlegg) Kartet dekker en sykkelrute rundt Mjøsa. Kartet er ferdig og satt i produksjon. En videreføring av dette er å tilrettelegge jernbanetraseen fra Minnesund i Akershus til Tangen i Hedmark når nytt trasé for strekningen tar i bruk. Tid for dette er noe usikkert. Traseen her kan tilrettelegges som egen sykkelvei, gis spesiell universell utforming, tilrettelegges som en del av pilegrimsleden og vil kunne bli en spesiell del av Nasjonal sykkelrute nr.7. Det er etablert kontakt med Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Hedmark fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning for å se på utviklingspotensialet for strekningen. Første møte mellom partene er 4. og 5. september. Sykkel og reiseliv Flere aktører ønsker å knytte sykkel og reiseliv sammen. Bl.a. har Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold et forsøk på gang hvor de ønsker å fremme småskala, naturbaserte sykkelprodukter. Dette skal skje i samarbeid med bønder som stiller overnattings- og gjesterom til rådighet. Mjøstråkk (se ovenfor) har også potensiale i seg til å bli et betydelig reiselivsprodukt. I den forbindelse er det også naturlig å knytte seg opp mot Pilegrimsledene for å gi et tilbud om Pilegrimssykkeleder. Det er også mulig å utvikle en sykkelpakke med utgangspunkt i rundturer omkring de store innsjøene vi har i regionen. Her vil det være naturlig å knytte utviklingen av Nordre Øyeren og sykkelturisme sammen. Sykkel og folkehelse Fysisk aktivitet er uløselig knyttet opp mot folkehelse. Gode tiltak for å legge til rette for at folk skal bevege seg mer for helsens skyld er viktig. Her vil sykkel og sykkelaktivitet være et viktig bidrag. Det vil imidlertid fordre at det legges til rette for gode sykkelveier som er trygge for alle aldersgrupper. Det er et ansvar som påhviler fylkeskommunens avdeling for samferdsel. Like viktig er motivasjonstiltak og bevisstgjøring om hvilke fordeler økt bruk av sykkel har både for folks helse og for et bedre og renere miljø. Her vil det arbeidet kommunene, fylkeskommunen og frivillige organisasjoner gjør, være av stor betydning. Fylkesrådmannen ønsker at fylkeskommunen, i samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner, legger opp til en rekke aktiviteter og arrangementer som understøtter bevisstgjøring og holdninger om økt bruk og satsing på sykkel. Dette vil bli nærmere redegjort for i orienteringssak om Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen vil uavhengig av dette gjennomføre slike tiltak i samarbeid med kommunene og Syklistenes landsforening. Problemstillinger og alternativer Fylkesrådmannen ser at det er en utfordring å få gjennomført alle tiltakene som er nødvendig for å legge til rette for økt sykling. Det vil kreve en betydelig satsing på utbedring av infrastruktur i eksisterende sykkelveinett, og bygging av nye sykkelveier med ulik kvalitet og funksjon. Samtidig viser all forskning og erfaring at informasjon, kampanjer og opplæring er avgjørende for å få folk til å ta i bruk nye sykkelveier. Det vil være en utfordring som fylkeskommunen må ta i samarbeid med kommuner, Statens Vegvesen og frivillige organisasjoner. Den sykkelaksjonen som ble gjennomført i alle kommunene i Akershus på forsommeren i år bør følges opp med tilsvarende tiltak. Grunnlaget er lagt, og god planlegging og gjennomføring vil gi resultater. Gjennom det arbeidet som nå planlegges i oppstart med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv finnes flere av de tiltakene og aktiviteter som vil være nødvendig for å få til et

274 betydelig løft for framtidig satsing på sykkel. Samtidig med at det legges til rette for aktiviteter i hverdagen som fremmer sykkelbruken også i den nærmeste tiden. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser at det er en utfordring å få gjennomført alle tiltakene som er nødvendig for å legge til rette for økt sykling. Utbedring av sykkelveier, bygging av nye, og et betydelig fokus på holdningsskapende arbeid og informasjon vil være påkrevet. Fylkesrådmannen er imidlertid av den oppfatning at dette arbeidet er så viktig at det bør få det fokus som er nødvendig for å sikre en god gjennomføring av tiltak og handlingsplaner. Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse tar «Orientering om arbeidet med Sykkelstrategi i Akershus - bra for syklister - bra for samfunnet» til etterretning. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Torgeir Berg Vedlegg 1 Kart Mjøstråkk nasjonal sykkelrute 7

275

276 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesting Nes arena - Friidrett- og flerbrukshall i Nes kommune - Eventuelt fylkeskommunalt tilskudd Innstilling Akershus fylkeskommune gir ikke tilskudd til Nes Arena. Sammendrag Nes Arena er en planlagt friidrettshall som også skal fungere som en flerbrukshall for idretten i Nes kommune. Nes Arena AS har lagt opp til en finansierings- og driftsplan av dette anlegget som betinger en stor andel offentlig finansiering. Ullensaker kommune har under visse forutsetninger vedtatt å gå inn på eiersiden av anlegget, noe som fører til at anlegget sannsynligvis vil kunne kategoriseres som et interkommunalt anlegg. Det fører til at det utløses 30 % ekstra spillemidler. Det budsjetteres med kr i såkalte programsatsningsmidler fra Kulturdepartementet. Søknad om disse midlene er foreløpig avslått. Videre budsjetteres det med kr i tilskudd fra Akershus fylkeskommune. En avklaring rundt disse beløpene er avgjørende for den videre fremdriften i prosjektet, da Nes kommune er avhengig av endelige tall i finansieringsbudsjettet for å kunne behandle en søknad om kommunal garanti. Det er de senere år ikke gitt fylkeskommunale tilskudd til idrettsanlegg i Akershus, og fylkesrådmannen anbefaler heller ikke å gjøre det i dette tilfellet. Dette fordi kriterier for slike tilskudd bør forankres i planverk. Om anlegg gis tilskudd uten retningslinjer vil dette skape usikkerhet for administrasjon, politikere og søkere hvorvidt et anlegg kan oppnå fylkeskommunale midler eller ikke. Det finnes heller ingen budsjettpost for slike tilskudd, og en eventuell tildeling vil derfor måtte komme utenom vedtatt budsjettramme. Anleggets planlagte lokalisering som et regionalt anlegg er ikke i tråd med føringer i hverken fylkesdelplanen «Romerike møter framtida» eller det pågående arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det påpekes også at det foreløpig knytter seg stor usikkerhet til Nes Arenas finansierings- og driftsplan for prosjektet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger

277 Nes arena er en planlagt friidrettshall som skal inneholde anlegg for løp, lengde, høyde og kast i henhold til internasjonal standard. På indre bane skal det etableres en avdelbar flerbruksflate med håndballbanestørrelse. Flerbruksflaten skal kombineres med en sprintstripe. Det forventes at de valgte gulvløsninger tilfredsstiller krav for de ulike idretter hallen skal betjene. Anleggets tiltenkte lokalisering er ved siden av Neskollenhallen i Nes kommune, ca. 4 km fra Hvam videregående skole. Nes arena er initiert av Hvam IL, og drives gjennom utbyggings- og driftsselskapet Nes Arena AS. Selskapet eies i dag 100 % av Hvam IL. Prosjektet er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent av kulturdepartementet Kulturdepartementet gav en fornyet forhåndsgodkjenning av prosjektet i brev av Dette innebærer normalt at anlegget er godkjent for å kunne søke spillemidler, og at tiltakshaver kan starte byggingen av anlegget (forutsatt at andre godkjenninger fra kommune er på plass). I brevet av gjøres det imidlertid oppmerksom på at Kulturdepartementet er kjent med at det er enkelte endringer i planene siden tidligere godkjenning, og at det forutsettes at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av endelige planer blir avklart i god tid før byggestart. Nes Arena AS søkte høsten 2012 Akershus fylkeskommune om fylkeskommunal leie av Nes Arena til bruk for Hvam VGS. Søknaden ble behandlet i fylkestingssak 113/ , der Fylkestinget vedtok følgende: «Realiseringen av Nes arena er en positiv tilvekst til folkehelsearbeidet. Fylkesordfører bes om å jobbe videre med saken sammen med de berørte parter (kommune/hvam IL) med det formål at det fremmes en sak overfor FT i løpet av 1. halvår 2013.» Fylkesordfører har i løpet av våren 2013 avholdt møter med representanter for Hvam IL og Nes kommune vedrørende videre fremdrift for det planlagte anlegget. Nes Arena AS har kontaktet Ullensaker og Sørum kommune med tanke på at anlegget skal kunne bli et interkommunalt anlegg. I henhold til «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013» kan et interkommunalt anlegg oppnå 30 % høyere spillemiddelandel. For å oppnå dette forutsettes blant annet at det er inngått en bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende finansiering og drift. Det foreligger ennå ingen behandling av forespørselen i Sørum kommune, men kommunestyret i Ullensaker kommune vedtok følgende i møte 6. mai: «1. Ullensaker kommune støtter etableringen av Nes Arena og inngår en interkommunal avtale med Hvam IL og Nes kommune i forbindelse med bygging og drift av Nes Arena. Det forutsettes at: * Fylkeskommunen bidrar med oppstart av anlegget og det tilkommer programsatningsmidler fra departementet. * At Nes Kommune kvalitetssikrer bygge- og driftskostnader som er lagt frem. * At det skrives en avtale med Nes Arena om at Ullensaker sitt bidrag til driftstilskudd skal motregnes i treningstider for Ullensakeridretten. 2. Ullensaker kommune inviterer Nes kommune til å delta på tilsvarende interkommunalt samarbeid med Ullensaker kommune om idrettsanleggene på Gystadmarka.» Byggekostnad De budsjetterte anleggskostnadene for prosjektet er (kr): Grunnarbeid og prosjektering Tilbud Eide Entreprenør Sportsdekke og utstyr Tribuner, parkering, uteområde, øvrig* Prosjektreserve

278 SUM *Disse kostnadene er ikke spillemiddelberettigede Byggekostnadene vil sammen med driftsplanen sannsynligvis bli gjenstand for en tredjepartsvurdering bestilt av Nes kommune i forbindelse med Nes kommunes behandling av en søknad om kommunal garanti. Akershus fylkeskommune kan bistå i dette arbeidet om kommunen ønsker det. Finansiering Nes Arena AS har lagt frem følgende finansieringsplan for anlegget: Spillemidler Spillemidler interkommunal tillegg Programsatsningsmidler Pressområdemidler Egenkapital, aksjonærlån Hvam IL Egenkapital, aksjonærlån Nes kommune Egenkapital, aksjonærlån Ullensaker kommune Tilskudd Akershus fylkeskommune Lån SUM Finansiering Nes Arena AS budsjetterer med et beløp på i ordinære spillemidler, fordelt på kr for selve hallen med flerbruksdekke, kr for klatrehall, kr for treningsrom, kr for klubbrom og kr for sosiale rom. Siden dette oppsettet ble laget har satsene for enkelte anleggstyper økt noe. For Nes arena vil dette bety at det kan påberegnes kr i ordinære spillemidler og kr i ekstratilskudd som interkommunal anlegg (Totalt kr mot kr i oppsettet over). Nes arena AS søkte i om programsatsingsmidler for anlegget. Kulturdepartementet har i brev av gitt et avslag på denne søknaden med følgende begrunnelse: «Med bakgrunn i anførte bemerkninger finner departementet ikke å kunne gi tilsagn om programsatsingsmidler på foreliggende grunnlag». De nevnte bemerkningene dreier seg om at en avtale mellom Ullensaker og Nes kommune om et interkommunalt anlegg må godkjennes av departementet. Det må stilles kommunal garanti for spillemidlene, og et eventuelt tilskudd fra Akershus fylkeskommune foreligger ikke. Videre etterlyses det en ytterligere redegjørelse for driftsinntekter. Det gjøres også oppmerksom på at det til friidrettshaller kun gjenstår 5 mill. kr som ikke er fordelt. Brevet følger som vedlegg til saken. Nes Arena AS budsjetterer med 9 mill. kr i sin finansieringsplan, men har signalisert at de er forberedt på at dette tilsagnet kan bli noe lavere. Det er uansett fortsatt usikkert om Nes Arena vil tildeles programsatsningsmidler og eventuelt hvor stort beløpet kan bli. Egenkapital/aksjonærlån Hvam IL er budsjettert med kr Dette er salg av tomt og klubbhus som idrettslaget i dag eier ved Udnes skole. I denne summen ligger også et lånebeløp i forbindelse med utføring av grunnarbeider. Egenkapital/aksjonærlån Nes- og Ullensaker kommune, hver på kr er beløp tilsvarende 5 % av investeringskostnadene, som hver av de deltakende kommunene forplikter seg til gjennom avtale om et interkommunalt anlegg. Denne summen kan endre seg noe dersom det viser seg at totalkostnadene for prosjektet øker. Vedtaket fra Ullensaker kommune om å inngå som en deltakende kommune kan derfor vise seg medføre noe høyere investering for kommunen enn de kr som var utgangspunktet da vedtaket i kommunen ble fattet.

279 Det finnes fortsatt ingen vedtak i Nes kommune vedørende kommunens andel (tilsvarende Ullensaker kommunes bidrag). Den ble det imidlertid gjort følgende vedtak: «Det åpnes for at man kan inngå interkommunalt samarbeid om Nes Arena, med Nes kommune og Ullensaker kommune med 5% hver i selskapet. Eventuelt kan IL inviteres inn.» Det legges også opp til et lån på kr kr av disse er Nes kommunes støtte til prosjektet. Dette er basert på en låneordning, der kommunene dekker utgifter til renter og avdrag på lån tilsvarende anleggets spillemiddeltildeling, begrenset til kr Jf. vedtak i Nes kommunestyre sak 11/123. Posten på i investeringstilskudd fra Akershus fylkeskommune behandles i dette saksfremlegget. Uavhengig av hva Fylkestinget vedtar i denne saken vil det fortsatt være en relativt stor sum i budsjetterte finansieringsposter som er ubekreftet. Nes arena har i brev av sendt søknad om kommunal garanti i forbindelse med bygging av Nes Arena. Kommunen har i brev av ansett søknaden som ufullstendig og har derfor ikke vurdert denne. Dette begrunnes blant annet i at det mangler bekreftelse på deler av driftsog investeringsbudsjettet, som bidrag fra Akershus fylkeskommune og programsatsingsmidler fra Kulturdepartementet. Svarbrev fra Nes kommune følger som vedlegg til saken. Drift Fra og med 2015 budsjetteres det med årlige driftsinntekter på kr Dette fordeler seg på salg av reklame, Utleie til Hvam IL og driftstilskudd fra de involverte kommuner. Nes kommunes tilskudd baseres på betjening av lån (renter og avdrag). Ullensaker kommunes bidrag tilsvarer 5 % av anleggets driftsbudsjett jf. regler for avtaler om interkommunale anlegg. Så langt er ingen av disse inntektspostene dokumentert, noe som også påpekes i nevnte brev fra Kulturdepartementet av der det står at «Når det gjelder driftsøkonomi bemerkes det at inntektssiden må ytterligere redegjøres for, og så langt som mulig dokumenteres. Fra og med 2015 legges det opp til årlige driftsutgifter på kr Dette fordeler seg på lys og varme, vaktmester, renhold, vedlikehold, kommunale avgifter, forsikringer, andre utgifter og avskrivinger. Det gjøres her oppmerksom på at disse utgiftene kun er basert på en åpningstid i hallen fra kl på hverdager og fra i helger. Lokalisering Anlegget er som nevnt planlagt lokalisert i tilknytning til Neskollenhallen. Dette igjen ligger i umiddelbar nærhet til et stort boligfelt på Neskollen med tilhørende barneskole og barnehage. I planprogrammet for det pågående arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus slås det blant annet fast at det må søkes etter et utbyggingsmønster som legger til rette for at langt flere kan få dekket sine hverdagsgjøremål innenfor gang- og sykkelavstand eller med kollektivtransport i fremtiden. Fylkesdelplan Romerike møter framtida slår fast at etablering av publikumsrettet service i Akershus fortrinnsvis bør skje i gangavstand fra viktige stasjoner på jernbanenettet og andre større kollektivknutepunkter, subsidiært til andre sentrale områder for kollektivbetjening. Dette er også i tråd med «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus » der det heter at «Større idrettsanlegg og regionale anlegg bør lokaliseres i nærheten av kommunikasjonsknutepunkter og i nærheten av kollektivtransporttilbud»

280 Slik bruken av Nes arena er skissert, vil hallen i stor grad rette seg mot et regionalt publikum. Det er tatt kontakt med Ullensaker og Sørum kommune med tanke på at anlegget skal kunne bli et interkommunalt anlegg, og det planlegges å arrangere stevner innen spesielt friidrett. Videre er det planer om å benytte hallen til andre typer arrangementer, som konserter, messer og utstillinger. Fylkesrådmannen vurderer at et idrettsanlegg som i stor grad retter seg mot et regionalt publikum bør lokaliseres til områder med bedre kollektivdekning. Problemstillinger og alternativer Jf. punkter ovenfor vurder fylkesrådmannen det til fortsatt å være usikkerhet i deler av prosjektet, spesielt når det gjelder finansiering. Dette går da først og fremst på manglende tilsagn på programsatsningsmidler. Videre er Ullensaker kommunes bidrag blant annet gitt under forutsetning av at Akershus fylkeskommune gir tilskudd til anlegget. Når det gjelder vurderinger av de endelige investerings- og driftskostnader er det opp til Nes kommune å foreta disse når det foreligger en ny søknad om kommunal garanti. Nes Arena er et anlegg som krever kommunal garanti for å kunne tildeles spillemidler. Garantien skal være selvskyldnergaranti over 20 år, og denne skal godkjennes av Fylkesmannen. Det vil være vanskelig for Nes kommune å realitetsbehandle en slik søknad før et endelig kostnadsoverslag og finansieringsplan er på plass, herunder eventuelt fylkeskommunalt investeringstilskudd. I henhold til brev av fra kulturdepartementet er en avklaring av dette også viktig for at departementet kan ta stilling til eventuelle programsatsingsmidler. Nes Arena AS har i finansieringsplanen for anlegget lagt inn en post på kr i fylkeskommunal finansiering i form av et investeringstilskudd. Bakgrunnen for dette er signaler om at fylkeskommunen ønsker å se på eventuelle muligheter for et engangs investeringstilskudd i prosjektet fremfor en langsiktig leieavtale. Ifølge Nes Arena AS er summen på kr estimert ut fra kostnaden som den opprinnelige omsøkte leieavtalen ville gitt over 20 år. For å gi Nes kommune mulighet til å behandle en søknad om kommunal garanti anbefaler fylkesrådmannen at Fylkestinget tar stilling til dette spørsmålet. En slik avklaring av hvorvidt fylkeskommunen skal støtte prosjektet eller ikke kan tas under forutsetning av at drifts- og investeringsbudsjetter godkjennes av Nes kommune, samt at søknad om kommunal garanti innvilges. Det er uklart om et eventuelt tilskudd lavere enn kr fra Akershus fylkeskommune vil være tilstrekkelig for å realisere prosjektet. I perioden med bakgrunn i en fylkestingsbehandlet idrettsanleggsplan (1985) ble det bevilget kr per år til anlegg klassifisert som fylkesidrettsanlegg. Dette var en klassifisering som gjorde det mulig å arrangere norsk mesterskap i gjeldende idrett. Fylkesidrettsanlegg er ikke lenger en gjeldende betegnelse. Tilskuddet til idrettsanlegg ble gjennom en egen kulturanleggsplan utfaset fra og med Totalt ble det bevilget ca. kr fordelt på 13 anlegg til fylkesidrettsanlegg i perioden Etter dette er det ikke gitt fylkeskommunale bidrag til idrettsanlegg. Fylkesrådmannens anbefalinger På bakgrunn av gjeldende praksis ved at fylkeskommunen de senere år ikke har bidratt med tilskudd til idrettsanlegg, anbefales det at det heller ikke gjøres i dette tilfellet. Dersom man i velger å gi et tilskudd til Nes Arena kan dette lett skape forventninger om tilsvarende fylkeskommunalt bidrag til andre anlegg. En eventuell praksis for fylkeskommunale tilskudd til

281 anleggsbygging bør derfor komme opp til diskusjon i den kommende regionale plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Denne planen vil kunne avklare eventuelle kriterier for hvilke anlegg som kan være aktuelle for slike tilskudd. Videre vil det kunne diskuteres om det er ønskelig med en årlig pott med midler til slike formål som kan fordeles etter gitte kriterier. Dersom det gis midler til Nes Arena nå vil det fremover kunne bli utfordrende for fylkeskommunen å vurdere investering i andre tilsvarende prosjekter. Dette vil også avvike fra praksis om ikke å gå inn med fylkeskommunal støtte. En overordnet avklaring vedrørende dette vil skape en mer forutsigbar og ryddig situasjon rundt fylkeskommunale anleggstilskudd både for fylkeskommunen og søkere av fylkeskommunale midler. Arbeid med ny regional plan på dette området starter høsten Det er foreløpig store spørsmålstegn vedrørende drift og investeringsplan. Kr står fortsatt som udokumenterte midler (fylkeskommunale midler og programsatsingsmidler). I tillegg finnes det ingen vedtak i Nes kommune vedrørende egenkapital, aksjonærlån på kr Driftsplanen anses også fortsatt som noe ufullstendig. De fleste inntekter kan foreløpig ikke dokumenteres, og det oppleves at utgifter til årlig drift ligger noe lavt i forhold til andre liknende prosjekter. Dette er utfordringer Nes Arena AS arbeider med å avklare, og forventes redegjort for ved en ny søknad om kommunal garanti. Fra et fylkeskommunalt ståsted stiller vi spørsmål ved om lokalisering av et slikt anlegg er hensiktsmessig. Et hallanlegg som i stor grad retter seg mot et regionalt publikum bør lokaliseres til områder med bedre kollektivdekning enn Neskollen, i tråd med føringer i blant annet fylkesdelplan «Romerike møter framtida» og det pågående arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Espen Andersen Vedlegg 1 Brev fra Kulturdepartementet Søknad om programsatsningsmidler 2 Brev fra Nes kommune Svar på søknad om kommunal garanti

282 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT NesArena Postboks3 2165Hvam Deres ref. Vårref. Dato Jonny Eriksen/Jan Carsten Gjerlow 10/ Vedrørende programsatsingsmidler for friidrettshall Nes Arena Kulturdepartementetvisertilbrev av 13.mai2013vedlagtreviderteplanerfor NesArena, og med søknadomtilskuddavprogramsatsingsmidlertil anlegget. Detvisestil departementetspublikasjonv-0732bestemmelserom tilskuddtil anleggfor idrett ogffiisk aktivitet 2013 for utfyllendebestemmelser. De reviderteplaneneviseranleggsenhetersomkan gi grunnlagfor følgendetilskuddav ordinærespillemidler: Frfidrettshall,%avkostnadene,maksimalt10mill.kroner Treningsromminimum150m2,1/3avkostnadene,maksimalt0,7mill.kroner Sosialtrom,1/3avkostnadene,maksimalt0,5mill.kroner Klubbhus,%avkostnadene,maksimalt1,0mill.kroner Klatrehallminimum200m2klatrevegg,% avkostnadene,maksimalt2,5mill.kroner Når det gjelderfinansieringsplanenfor anleggetbemerkesfølgende: Eventuelleekstraordinæretilskuddsominterkommunaltanlegger betingetav avtalemed minimumto kommunerom investerings-og driftstilskudd,og at denne avtalener godkjentavdepartementet.foreliggendeavtale,ellerforslagtil avtale, kan oversendesfor godkjenning,jf bestemmelenespkt Detmå stilleskommunalgarantifor spillemidlene,jf bestemmelenespkt Deter ikketatt beslutningomprogramsatsingsmidlertil NesArena.Detgjøres oppmerksompå at det tilfriidrettshallerkun står 5 mill,kroner somikkeer fordelt. ForutsattinvesteringstilskuddfraAkershusfylkeskommun er ikkedokumentert. Postadresse Kontoradresse Idrettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8030Dep Akersg. 59 Morten Roa 0030Oslo postmottak@kud.dep.no Sentralbord: Org. nr

283 Når det gjelderdriftsøkonomibemerkesdet at inntektssidenmåytterligereredegjøresfor, og så langtmuligdokumenteres. Med bakgrunni anførtebemerkningerfinnerdepartementetikkeå kunnegi tilsagnom programsatsingsmidlerpå foreliggendegrunnlag. Medhilsen OleFredriksen(e.f.) avdelingsdirektør MortenRoa seniorrådgiver Kopi: Nes kommune Postboks ÅRNES Akershusfylkeskommune Postboks1200Sentrum 0107 OSLO Side 2

284 NES KOMMUNE Samfunnsutviklingog kultur NesArenaAS c/o HvamIL, P.B HVAM Saksnr/arkivkode Deresref: Saksbehandler Dato 2012/ /D11 Arild Skogholt Søknadom kommunal garanti for byggingav Nesarena. Vi visertil søknadom kommunalgarantidatert22.mai2013. Neskommuneharden27. mai2013 foretattengjennomgangav søknadenog menerå registrere manglerpånoensentralefinansieringspostersomharbetydningfor denviderebehandlingen. Neskommuneønskerenutdypingav følgendefør sakenfremmesfor politisk behandling: 1) Tilskudd AFK Det budsjetteresmedtilskuddpåkr Det foreliggerperi dagikke noevedtaki Akershusfylkeskommunepåtilskuddtil NesArena.Deter uavklart omprosjektetfår tilskudd,hvormye prosjekteteventueltskullefå eller i hvilken form tilskuddetblir gitt (engangsinvestering/leieavtale/årlig sumi x-antallår). Alt dettevil ha innvirkning påvurderingenkommunenskalgjøre. 2) Programsatsingsmidler Det budsjetteresmedkr Det opplysesom at deter "reservert"kr til prosjektetogdeteranbefaltåsøkeomytterligerekr Det foreliggerikke dokumentasjonsombekrefterat deter gitt programsatsingsmidlertil prosjektet.om prosjektetskullefå kr ,kr eller ikke skullefå noenmidler i detheletatt, harinnvirkning påkommunensvurdering av søknaden. 3) Reklamesalghovedsponsor Det budsjetteresmedårligesponsorinntekterpåkr Det foreliggerimidlertid ikke noendokumentasjonpåat dissesponsorinntektene er realistiske.det opplyseskun at detjobbesmed4 potensielleaktørerhvor 2 er mentå værenok for å nåbudsjettet.dokumentasjoni form av sponsoravtale/intens jonsavtalemå foreliggefør kommunenskalkunnevurderesøknaden. Listener ikke uttømmendefor mangleri søknaden. Søknadenansesikke å værefullstendigog Neskommunekansåledesikke behandlesaken.nes kommunevil imidlertid behandlesakensåsnartdetforeliggerfullstendigsøknad. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Neskommune,Postboks114 Nesrådhus Årnes Internett Telefaks Org.nr E-post: postmottak@nes-ak.kommune.no MVA

285 Side2 av 2 Med hilsen Neskommune Arild Skogholt kommunalsjef

286 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 41/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Deltakelse i WHOs Regions for Health network Innstilling Akershus fylkeskommune deltar i WHOs Regions faglige nettverk for folkehelse. Sammendrag Deltakelse i WHOs Regions for health network (RHN) vil gi Akershus fylkeskommune tilgang til seminarer og erfaringsutveksling av regional kompetanse på folkehelseområdet. RHN ønsker å bidra med en arena for å utvikle ny kunnskap og deling av «best practice» på folkehelseområdet sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Tilgang til dette nettverket vil også kunne bidra til inspirasjon og sørge for at Akershus fylkeskommune aktivt tar rollen som ledende aktører på folkehelsefeltet. Saksutredning Mål med deltakelse Dele erfaringer, utvikle strategier og ny policy basert på en europeisk regional kontekst for å etablere en best mulig faglig og politisk plattform for en helsevennlig samfunnsutvikling. Om RHN RHN ble etablert for 20 år siden og har hatt som mål å utvikle regional helse-policy som bygger på «Helse for alle» tilnærmingen til Worlds Health Organization (WHO). Det gjenstår store utfordringer for regioner og land i Europa knyttet til sosiale ulikheter i helse. Undersøkelser viser at forskjellene øker, og at tendensen er den samme for hele Europa. Helse 2020 er WHOs nye strategi for å etablere felles handlingsplattform for å møte dette. De strategiske målene og prioritere områder er: Strategiske mål Redusere sosiale ulikheter i helse Bedre styring og ledelse

287 Prioriterte områder Livsløpsperspektiv Sykdomsbyrden Helsesystemer Robuste lokalsamfunn De europeiske regionene har ulike ansvarsområder i sine respektive nasjonale forvaltningssystemer. Folkehelse er et område som i de fleste land er fordelt på ulike forvaltningsnivåer, hvor likevel det regionale mulighetsrommet for aktivitet er stort. Nettverket er inne i en utvidelsesfase, og Akershus fylkeskommune er invitert til å delta. De andre regionene som er med per i dag er: Carinthia (Østerrike), Flanders (Belgia), Varna (Bulgaria), Usti (Tsjekkia), North Rhine-Westphalia (Tyskland), Northern District (Israel), Emilia Romagna (Italia), Tuscany (Italia), Sicily (Italia), Veneto (Italia), Silesia (Polen), Madeira (Portugal), Vologda (Russland), Catalonia (Spania), Västra Götaland (Sverige), Ticino (Sveits), Nord-Irland (UK), Nord-Vest England (UK), Wales (UK). RHN arbeider for å inkludere 33 nye regioner, blant andre Skåne i Sverige og Akershus i Norge. Akershus og Østfold er de eneste i Norge. RHN har som mål å være et nettverk for erfaringsutveksling hvor de ulike medlemmene har et spesielt ansvar innenfor ett eller flere av ti følgende kompetanseområder: 1) Hvordan fremme og opprettholde regionalt engasjement 2) Hvordan sikre sammenhengene/tverrfaglig strategi 3) Hvordan utvikle dyktige medarbeidere 4) Hvordan skalere opp fra isolerte regionale prosjekter 5) Hvordan fremme langsiktige regionale investeringer 6) Hvordan styrke regionale helsesystemer 7) Hvordan øke kapasiteten for regional helse diplomati 8) Hvordan utvikle insentiver/motivasjon for en regional helhetlig tilnærming 9) Hvordan utvikle kunnskapsoverføring mellom regioner 10) Hvordan re-posisjonere helse som tema innen regional utvikling For AFK kan det være aktuelt med flere av disse temaene, som punkt 2, eventuelt også 5 og 8. Målet er at regionene skal få kunnskap om alle områdene, men at de har spesiell forpliktelse for å bidra til å utvikle, produsere og dokumentere innenfor utvalgte fokusområder. Forankring og forpliktelser for AFK RHN har en spesielt viktig rolle i forhold til å bidra til å øke kompetansen og effektiviteten i håndteringen av temaer som berører helse på det regionale nivået. De skal levere håndgripelige fordeler til WHO og medlemsregionene. Nettverket skal også ha en tilnærming som maksimerer konsekvenser og minimaliserer byråkrati. Foruten at regionene skal forplikte seg til å bidra faglig på minst ett kunnskapsområde (se ovenfor) skal de gjøre informasjonen tilgjengelig for publisering på RHN websiden og bidra til en årsrapport på progresjonen til kunnskapsområdet. Kostnadene knyttet til medlemskapet er USD 6.000, og i tillegg kommer reise- og møtekostnader. For AFK dekkes dette beløpet innenfor eksisterende budsjett for KFF.

288 Fordeler for medlemmene er knyttet til deltakelse i beslutningsprosesser i RHN og kunne dra nytte av faglige erfaring og ekspertise i WHO og andre medlemsregioner. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anser det som hensiktsmessig og verdifullt å delta i WHOs faglige nettverk for folkehelse, for å styrke og utvikle folkehelsearbeidet i Akershus fylkeskommune. Oslo 15. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Monica Fleisje Vedlegg 1 Aktivitetskalender

289 RHN Members Calendar of Events of Interest 2013 May rd AER Summit on Regions and the Economic crisis Assembly of European Regions (AER) 16 May, Paris, FRANCE Contact: Camille Bullot - c.bullot@aer.eu European Public Health. 20 years of the Maastricht Treaty Turning past experiences into visions The Department of International Health, Maastricht University Environment 22 & 23 May, Maastricht, and Health THE NETHERLANDS Bridging South, North, East and West Swiss Contact: Tropical Brigitte and van Public der Zanden Health - vanderzanden@euprevent.eu Institute (0) August, Basel, SWITZERLAND Contact: WHO with Ministry Registration of Social Office Affairs - and registration@organizers.ch Health of Finland June 2013 The 8th Global Conference on Health Promotion June, Helsinki, FINLAND Best Contact: Investments Local conference for secretariat Health: - healthpromotion@stm.fi World Conference on Health Promotion International Union for Health Promotion and Education (IUHPE) Annual Business and Technical Conference of the WHO European Healthy Cities August, Pattaya, THILAND Network and Network of European National Healthy Cities Networks Contact: General enquiry - info@iuhpeconference.net WHO with Healthy Cities June, Izmir, TURKEY August Contact: RHN Meetings WHO with Regions for Heath June, Izmir, TURKEY Contact: RHN Secretariat - rhn@ihd.euro.who.int August 2013 Environment and Health Bridging South, North, East and West Swiss Tropical and Public Health Institute August, Basel, SWITZERLAND Contact: Registration Office - registration@organizers.ch Best Investments for Health: World Conference on Health Promotion International Union for Health Promotion and Education (IUHPE) August, Pattaya, THILAND Contact: General enquiry - info@iuhpeconference.net Summer School on Public Health Policy, Economics and Management Swiss School of Public Health and others August, Lugano, SWITZERLAND Contact: Marisa Clemenz - marisa.clemenz@usi.ch October 2013 The 13th International Conference on Health Impact Assessment WHO in collaboration with the University of Geneva and others 2 4 October, Geneva, SWITZERLAND Contact: Further information - info@hia2013.net 16th European Health Forum Gastein IHFG 2 5 October, Gastein, AUSTRIA Contact: International Forum Gastein (IFG) - info@ehfg.org th European Conference on Health Promoting Schools: Equity, Education and Health WHO in collaboration with University College South Denmark and others 7 9 October, Odense, DENMARK Contact: Anette Schulz - schools4health@ucsyd.dk RHN Conference Public Health Wales with WHO and Regions for Heath 9 11 October, Wales, UNK Contact: Helen Jones - Helen.Jones1@Wales.GSI.Gov.UK November 2013 European Public Health Association Conference EUPHA November, Brussles, BELGIUM Contact: General questions - conference-coordinator@eupha.org

290 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 44/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, nærings- og samfunnsutvikling Innstilling 1) Overordnet mål for det internasjonale arbeidet: Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning. 2) De tematiske prioriteringene for det internasjonale arbeidet innen nærings- og samfunnsutvikling vedtas. Sammendrag Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi løper ut ved årsskiftet. Fylkesutvalget vedtok i sitt møte av en fremdriftsplan der det ble vedtatt at de tematiske prioriteringene på hvert enkelt fagområde vedtas før geografiske prioriteringer, organisasjoner og nettverk (strategiske partnerskap) og bruk av programmer behandles. Det kan likevel allerede nå bemerkes at fylkesrådmannen vil se på hvordan vi ytterligere kan konsentrere vår innsats, og bruk av europeiske organisasjoner vi er medlemmer av på en god og strategisk måte, slik at vi kan sikre både økt måloppnåelse og god ressursbruk. Strategien vil få, status som et fylkeskommunalt strategidokument slik det er beskrevet i regional planstrategi kapittel 5. Formålet er utforming av den fylkeskommunale politikken innenfor området internasjonalt arbeid. Noen av de tematiske prioriteringene omhandler ansvarsområdet til flere hovedutvalg og behandles politisk deretter. Saksutredning For at det internasjonale arbeidet skal bidra til å nå hovedmålet om å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning er det viktig at det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Fylkesrådmannen ønsker å forsterke denne tilnærmingen i den nye strategien. Satsingsområder bør dermed ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid på ulike

291 måter kan styrke sin kompetanse eller gjennomføringsevne av allerede vedtatte mål. Dette kan være gjennom for eksempel kompetanseheving eller EU finansierte prosjekter. Innenfor det tematiske området nærings- og samfunnsutvikling er dette identifisert som å bidra til å styrke Akershus og hovedstadsregionens konkurranse- og innovasjonskraft, samt hvordan vi skal takle de muligheter og utfordringer den sterke befolkningsveksten i regionen gir fylkeskommunen. Forslag til tematiske prioriteringer «Nærings- og samfunnsutvikling» Fylkeskommunen skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet og god samfunnsutvikling med fokus på miljø og energi i Akershus, samt medvirke til at hovedstadsregionen blir en konkurransedyktig region i Europa. Gjennom internasjonalt arbeid skal vi bidra til å styrke næringsklynger, innovasjonsmiljøer og kompetanseinstitusjoner. Akershus fylke er sammen med Oslo en region med sterk befolkningsvekst. Dette setter nye krav til planarbeidet, men også til en helhetlig tilnærming innenfor områder som næring og kultur, for by -og tettstedsutvikling. Mål: Bidra til at Akershus styrker sin konkurranseevne som kunnskapsbasert region på områder der næringslivet har spesielle fortrinn. Øke kunnskapen om hvordan lignende europeiske regioner har tilrettelagt for vekst og samfunnsutvikling innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Målrettet å tilrettelegge for at næringsliv, kompetanseinstitusjoner og offentlige aktører på en best mulig måte kan benytte seg av EU/EØS finansieringsordningene. Strategier: Profilere Akershus som region, og aktører i regionen, som attraktive samarbeidspartnere i europeiske prosjekter. Legge til rette for at virksomheter i regionens næringsklynger deltar i kompetansebyggende nettverk og internasjonale FoU- og innovasjonsprogrammer. Aktiv deltagelse i METREX og andre nettverk vi er medlem av skal bidra til kompetanseheving og gjøre fylkeskommunen til en attraktiv europeisk samarbeidspartner. Bidra til grenseregional merverdi gjennom å tilrettelegge for deltagelse i Interregprosjekter. Sammen med andre europeiske storbyregioner skal Akershus fylkeskommune bidra til økt fokus på slike regioners muligheter og utfordringer overfor europeiske og nasjonale myndigheter. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener en tilnærming der vi ser på hvordan vi gjennom internasjonalt arbeid kan styrke vår måloppnåelse innenfor allerede vedtatte politiske prioriterte områder er en riktig innfallsvinkel, som sikrer et spisset og målrettet internasjonalt arbeid. Fylkesrådmannen anbefaler at denne tilnærmingen også gjenspeiler seg i senere politisk behandlinger av geografiske prioriteringer, bruk av nettverk og organisasjoner, samt hvilke EU-programmer vi bør ha fokus på i Akershus fylkeskommunenes internasjonale strategi. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann

292 Saksbehandler: Rune Bakkevoll Vedlegg: Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

293 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

294 Fylkesordfører har ordet Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Vi har lagt en strategi for vårt internasjonale arbeid i perioden Her viderefører, videreutvikler og spisser vi det internasjonale engasjementet som Akershus fylkeskommune har hatt i en årrekke. Både tematisk og geografisk prioriterer vi ressursene til områder hvor fylkeskommunen har tydelig ansvar og virke midler, og der internasjonalt arbeid skaper merverdi for Akershus- samfunnet. De tre prioriterte satsingsområdene er nærings utvikling, samferdsel og ungdom. Geografisk legger vi sterk vekt på samarbeid i Skandinavia, Østersjøen og Nord-Europa. Sektorovergripende oppgaver knyttet til klima og mangfold er gjennomgående prioriteringer for de tematiske og geografiske satsingene. Mange av våre utfordringer i Akershus sammenfaller med utfordringer andre steder i Europa. Som regional utviklingsaktør er det naturlig at fylkeskommunen også tar et ansvar for å mobilisere og dyktiggjøre kommuner, bedrifter og organisasjoner i Akershus til vellykket internasjonal samhandling. Ved strategisk internasjonalt arbeid legger vi til rette for å utnytte de interessefellesskap som finnes, til beste for Akershus-samfunnet. Nils Aage Jegstad Fylkesordfører 02 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

295 Innholdsfortegnelse Internasjonalt samarbeid for utvikling av Akershus-samfunnet 4 Akershus og verden omkring 6 Innsatsområder: 8 - Geografisk: Korridorer og triangler 10 - Tematisk: Næringsutvikling, samferdsel og ungdom 10 - Næringsutvikling 12 - Samferdsel 14 - Ungdom og opplæring 16 Internasjonale arenaer og verktøy 18 - Finansieringsordninger og prosjektsamarbeid 20 - Allianser og nettverk 22 - Allianser og nettverk - Prioriteringer for

296 Internasjonalt samarbeid for utvikling av Akershus-samfunnet Akershus videregående skoler er i tet blant fylker som henter midler fra EUs program for livslang læring. Utbyggingen av firefelts vei langs E6 mot Göteborg er resultat av tett samarbeid mellom fylker og kommuner på begge sider av grensen. Kunnskapsmiljøene på Kjeller bruker internasjonale satsinger strategisk for å bygge opp en ledende klynge for miljøteknologi i regionen. Internasjonalt samarbeid gir mulighet for resultater, utvikling og politisk dialog på alle områder. Internasjonalt arbeid kan også være et godt verktøy for å påvirke rammebetingelser som ikke avgjøres lokalt, regionalt eller nasjonalt. Ikke minst gjør internasjonal samhandling oss bedre i stand til å forstå og delta i det globaliserte og flerkulturelle samfunnet vi lever i. Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder. Internasjonal kompetanse gjør Akershus innbyggere bedre rustet til å leve, studere og arbeide i et flerkulturelt og globalisert samfunn. 04 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

297 Regionalt samarbeid over grenser må til for å bygge broer mellom land, som mellom Norge og Sverige over Svinesund. Foto: Scanpix.

298 Akershus og verden omkring Akershus er ett av landets minste, men samtidig tettest befolkede fylke, nært sammenvevd med hovedstadsregionen og nærområdene over grensen til Sverige. Akershus er en godt integrert region i Europa, med en befolkningssammensetning som også gjenspeiler deler av det globale mangfold. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår gir hovedstadsområdet Oslo og Akershus viktige konkurransefortrinn. Disse fortrinnene må utnyttes dersom man skal hevde seg i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Dette har stor betydning for etablering av arbeidsplasser, næringsutvikling og utvikling av attraktive tettsteder og byer. Verden og Europa setter dagsorden Globale utfordringer og utviklingen i Europa setter mye av dagsorden for hovedstadsområdet. Globalisering reduserer betydningen av avstand og landegrenser både for enkeltpersoner og organisasjoner. Samtidig som samhandling blir enklere er vi økonomisk, økologisk, teknologisk, kulturelt og politisk blitt mer gjensidig avhengige. Regionene spiller en rolle Regionene i Europa berøres av regelverket og er også med på å forme politikkutviklingen i EU. I Stortingsmelding nr. 23 ( ) Om gjennomføring av europapolitikken slår regjeringen fast at ulike myndighetsnivå og alle deler av samfunnet bør engasjere seg i europapolitikken. Selv om Norge ikke er medlem i EU har norske aktører ofte fullverdig medlemskap i allianser og faglige nettverk med egne kanaler for å påvirke EUs politikk. Fylkeskommuner deltar i slike nettverk som kan påvirke EUs politikkutforming mer direkte enn hva den norske regjeringen har adgang til. Dermed blir blant andre fylkeskommuner et viktig verktøy for å nå målet om en aktiv europapolitikk som ivare tar Norges og/eller regionens egne interesser. Fylkeskommunen har også en koordinerende rolle som medspiller og tilrettelegger for aktører i egen region som vil utvikle seg gjennom internasjonalt samarbeid. EU er Norges viktigste handelspartner. EØS-avtalen sikrer Norge adgang til EUs indre marked med fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Samtidig forplikter avtalen Norge til å innføre EUs regelverk på sentrale politikkområder, noe som har direkte betydning for fylkeskommuner og kommuner. Avtalen gjør det også mulig for norske aktører å delta i europeiske samarbeidsprosjekter for å finne løsninger på felles utfordringer gjennom samarbeid. 06 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

299 AKERSHUS FINLAND SVERIGE NORGE ESTLAND LATVIA DANMARK LITAUEN STORBRITANNIA POLEN

300

301 Foto: Werner Anderson innsatsområder Internasjonalt samarbeid er relevant for alle politikk områder, så lenge det støtter opp om kjernevirksomheten og bidrar til å nå fylkeskommunens målsettinger. Det er likevel hensiktsmessig å foreta geografiske og tematiske prioriteringer som gjør det mulig å sette inn ekstra ressurser der internasjonalt arbeid kan gi størst utbytte for utvikling av Akershus-samfunnet, og der hvor fylkeskommunen har tydelig ansvar og virkemidler.

302 Innsatsområder Geografisk: Korridorer og triangler Som en del av Osloregionen er Akershus nært knyttet til byer og regioner i Skandinavia, Østersjøen og Nord-Europa. I dette området deler vi mange utfordringer og samarbeider allerede med stort utbytte blant annet om infrastruktur, næringsklynger og profilering. Våre viktigste arenaer og verktøy for internasjonalisering finner vi også i disse nærområdene, enten det er strategiske partnerskap for politikkutvikling som Göteborg-Oslo-samarbeidet og Den Skandinaviske Arena, eller finansieringskilder som Interreg og EØS-midler. Akershus vil fokusere på disse nærområdene, uten å miste verken interesse eller blikk for andre deler av Europa. Som et flerkulturelt samfunn ser vi også at en større del av verden er en del av Akershus. Samarbeid utover Europas grenser kan derfor være aktuelt om det gir konkret utbytte og er i samsvar med fylkeskommunens planer. Geografiske fokusområder: Akershus fylkeskommune har sitt hovedfokus på nærområdene Skandinavia, Østersjøen og Nord- Europa men utelukker ikke gode samarbeidsprosjekter i andre deler av Europa, inkludert kontakt med utvalgte stor byregioner i Europa. På visse områder kan det være hensiktsmessig å samarbeide utover Europas grenser, særlig gjelder dette på utdanningsområdet og med hensyn til Akershus som et flerkulturelt samfunn. Tematisk: Næringsutvikling, samferdsel og ungdom I tråd med blant annet Regional planstrategi og Klima- og energiplan for Akershus vil sektorovergripende oppgaver knyttet til klima og mangfold være gjennomgående for de tematiske og geografiske satsingene. Sektorovergripende oppgaver og perspektiver: Klima og miljø Mangfold og inkludering 10 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

303 Foto: Werner Anderson Foto: Oskar Falck

304 Innsatsområder Næringsutvikling Fylkeskommunen skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet i Akershus og medvirke til at hovedstadsregionen blir en konkurransedyktig region i Europa. Osloregionens næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige myndigheter samarbeider om å styrke innovasjonskraften i fem næringsklynger: maritim, energi og miljø, IKT, medisin og helse og kultur. Felles for disse næringsklyngene er at de har, eller har potensial til å utvikle, miljøer med spisskompetanse som er internasjonalt konkurransedyktige. Mål: Utvikle regionen til en konkurransedyktig og kunnskapsbasert region på områder der nærings livet har spesielle fortrinn. Styrke evne til innovasjon og profilering i fem av hovedstadens næringsklynger: maritim, energi og miljø, IKT, medisin og helse, og kultur. Strategier: Profilere hovedstadsområdets sterke næringsklynger internasjonalt gjennom økt samarbeid med næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og andre offentlige partnere. Legge til rette for at virksomheter i regionens næringsklynger deltar i internasjonale FoU- og innovasjonsprogrammer. Delta i utvalgte storbynettverk og samarbeidsfora for læring og medvirkning. Delta i Interreg-prosjekter og sørge for god spredning og maksimering av utbytte for Akershus-samfunnet. Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

305 Akershus fylkeskommune bidrar til at regionens næringsklynger deltar i internasjonale FoU- og innovasjonsprogammer. Foto: Telenor-senteret på Fornebu, Ida Næss Wangen, Oslo Teknopol.

306 Innsatsområder Samferdsel Osloregionen er Norges viktigste transportknutepunkt. Regionen har et variert kollektivtilbud og er base for Norges hovedflyplass på Gardermoen. Med høy befolkningsvekst i regionen er det likevel behov for økte investeringer i miljøvennlig og rask transport av varer og mennesker. Åtte millioner mennesker, i underkant av 40 prosent av den skandinaviske befolkning, bor i beltet Oslo-København. En moderne og forbedret jernbaneinfrastruktur fra Norge til kontinentet er nødvendig både av hensyn til klima og miljø, og for å styrke regionens konkurranse evne i europeisk og global sammenheng. For å gjennomføre slike utbygginger må Akershus fylkeskommune arbeide i strategiske partnerskap med myndigheter i flere land, på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå. Mål: Styrket infrastruktur innenfor «Det nordiske triangelet» Oslo-Stockholm-København Konkretisere forbedringer av korridorer på kort og lang sikt. Kartlegge muligheter for høyhastighetsbane i Oslo-Gøteborg-København og bidra til at denne blir en naturlig korridor i EUs prioriterte transeuropeiske nettverk. Bedre grensekryssende togtilbud Oslo-Gøteborg og videre mot kontinentet. Kartlegge muligheter for å forebedre jernbanetilbudet Oslo-Stockholm. Strategier: Videreutvikle samarbeidet innenfor «Det Nordiske Triangelet» med aktiv deltakelse i Gøteborg-Oslo-samarbeidet (GO), Den Skandinaviske Arena (DSA) og samarbeidsrelasjonen Oslo-Stockholm. Søke å påvirke nasjonale og europeiske prioriteringer innen infrastruktur gjennom strategisk bruk av regionale allianser og samordningsorgan. Delta aktivt i arbeidsgrupper som «Grensekryssende togtilbud» innenfor GO-samarbeidet. Søke å gjennomføre forslag til forbedringer av passasjer- og godstilbudet fra COINCO North (Corridor of Innovation and Cooperation), i samarbeid med regionale, nasjonale og europeiske myndigheter. 14 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

307 Gjennom strategiske grenseoverskridende partnerskap arbeider Akershus fylkeskommune for å skape en raskere og mer pålitelig jernbaneforbindelse mellom Oslo og København. Foto: Scanpix.

308 Innsatsområder Ungdom og opplæring Akershus fylkeskommune eier og driver 34 videregående skoler i Akershus, med til sammen mer enn elever. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for lærlinge ordningen, med rundt 1000 lærekontrakter i året. Akershus har også et eget nettverk for elever som ønsker å arbeide internasjonalt, AFK-ung. På dette området har Akershus tydelig ansvar og virkemidler, også med hensyn til internasjonalisering. Hovedmålet for internasjonalisering i videregående opplæring henger sammen med hovedmålsettingene for utdanningssektoren: bedre læringsutbytte og redusert frafall. Internasjonal kompetanse er i tillegg en del av allmenndannelsen, ikke minst for ungdom som lever i et flerkulturelt og globalisert samfunn. Mål: Bedre læringsutbytte i videregående opplæring. Hindre frafall i videregående opplæring. Sikre riktig kompetanse til et kunnskaps intensivt og internasjonalisert arbeidsliv. God allmenndannelse og flerkulturell kompetanse hos ungdom og i opplærings virksomhetene. Strategier: Utvikle Akershus fylkeskommunes rolle som koordinator for det internasjonale arbeidet som foregår i fylkets videregående skoler. Utnytte internasjonale faglige nettverk og samarbeidsarenaer for læring og utvikling for å nå fylkeskommunens målsettinger for ungdom. Bistå skoler med informasjon, søkerkompetanse og nettverksbygging. Bygge opp skolenes søkerkompetanse lokalt. Hjelpe skoler i gang med internasjonalt arbeid. Bistå skolene og rektorene i arbeidet med å integrere internasjonalisering som arbeidsmetode. Sørge for aktiv deltakelse fra AFK-ung på relevante internasjonale møter/konferanser. Videreutvikle AFK-ung som nettverk og arena for alle videregående skoler i fylket. Koble internasjonalt ansvarlige ved de videregående skolene til AFK-ung. Operasjonelle mål: Øke antall elever og lærere som deltar i internasjonale aktiviteter. Øke antall EU-finansierte prosjekter i videregående skoler. Øke antall elever som tar deler av utdanning i et annet land. 16 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

309 Foto: Werner Anderson Foto: Morten Brun Foto: Morten Brun

310 Internasjonale arenaer og verktøy Verktøykassa for internasjonalt arbeid blir stadig mer vel utstyrt. Alt fra EU-program til samarbeids organisasjoner er slike verktøy som er tilgjengelig til ulik bruk, i ulike sammenhenger. Et fellestrekk for slike instrumenter er at det kreves en innsats i potten for å kunne hente noe ut. Det er ikke noe selvstendig mål å delta i verken EUprosjekter eller internasjonale samarbeidsorgan. Et godt utgangspunkt for en vellykket investering i internasjonal samhandling er når egne faglige utfordringer sammenfaller med Europas utfordringer. Å utnytte slike interessefellesskap kan skape merverdi for egen virksomhet og andres.

311 Akershus fylkeskommune deltar i et internasjonalt demonstrasjonsprosjekt som utvikler brenselceller som alternativ til forbrenningsmotor i buss. Fra 2012 settes fem hydrogenbusser i trafikk mellom Oppegård og Oslo. Prosjektet er delfinansiert av EU, og har partnere i fem europeiske byer. Foto: Osloregionens Europakontor.

312 internasjonale arenaer og verktøy Finansieringsordninger og prosjektsamarbeid Hvis egne utfordringer sammenfaller med andres, finnes et utall verktøy som stimulerer til å finne løsninger i fellesskap. Formålet med bilaterale fond, nordiske midler, Interreg, EU-programmer, eller EØS-midler er å skape merverdi ved å dele kunnskap, inspirere og utvikle virksomhetene innen rammen av likeverdige partnerskap. Akershus fylkeskommune skal legge til rette for at fylkeskommunens egne politikere og administrasjon, samt andre aktører i fylket, deltar i internasjonale prosjekter som bidrar til utvikling. Samspill mellom lokale, regionale, nasjonale og europeiske interesseeiere er nødvendig for å sikre høy faglig kvalitet og riktig forankring. Det medfører behov for å ha oversikt over muligheter, for å veilede og koble aktører med naturlige samarbeidspartnere. Mål: Akershus fylkeskommune skal delta i internasjonalt prosjektsamarbeid for å få ny kunnskap og videreutvikle tjenestetilbudet til befolkningen. Akershus fylkeskommune skal motivere, mobilisere og dyktiggjøre kommuner, bedrifter, og organisasjoner til et vellykket internasjonalt engasjement. Akershus fylkeskommune skal øke deltakelsen på prioriterte områder hvor Akershus har uutnyttet potensial, særlig når det gjelder EU-programmet Aktiv Ungdom og EØS-midlene. Akershus fylkeskommune skal synliggjøre den internasjonale virksomheten i fylket for å sikre spredning av resultater og øke nytteeffekten av internasjonale prosjekter. Strategier: Ha oversikt over de mest relevante finansieringsordningene for internasjonalt samarbeid. Inspirere, bistå og delfinansiere internasjonale samarbeidsprosjekter i fylkeskommunen og blant aktører i fylket. Styrke muligheter for å delta i og legge til rette for deltakelse i Interreg og andre internasjonale programmer. Samarbeide med lokale, regionale, nasjonale interesse eiere for å sikre kvalitet og deling av kostnader ved store internasjonale prosjekter i Akershus. Bygge beredskap i fylkeskommunen og blant fylkets aktører for prosjektsamarbeid med tanke på utlysning av EØS-midler i Legge til rette for at aktører i fylket som jobber med ungdomsprosjekter, fritid og frivillighet utnytter mulighetene i Aktiv Ungdom-programmet. Videreutvikle Internasjonalt forum til å bli en nyttig arena for ulike aktører i fylket som arbeider internasjonalt. Kommunisere resultater av det internasjonale arbeidet i samarbeid med berørte aktører. 20 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

313 Foto: Werner Anderson Foto: Scanpix

314 internasjonale arenaer og verktøy Allianser og nettverk Akershus fylkeskommune er med i ulike allianser og nettverk i vår region og i Europa. Slike medlemskap gir muligheter til å lære, medvirke i politikkutforming og påvirke prosesser som er viktige for oss. Å engasjere seg slik er også uttrykk for at fylkeskommunen tar ansvar for samfunnsutviklingen utover fylkets geografiske grenser. Graden av engasjement og deltakelse i de enkelte organisasjonene og avtalene varierer med fylkeskommunens prioriteringer og ressurser. I noen sammenhenger samarbeider Akershus med andre fylker i Norge for å få større tyngde og gjennomslagskraft internasjonalt. I andre sammenhenger er det mer naturlig at Akershus arbeider på selvstendig grunnlag. Uansett arbeidsmåte vil fylkeskommunen rette en særskilt innsats mot områdene næring, samferdsel og ungdom. Se vedlegget Allianser og nettverk - Prioriteringer for for mer informasjon om organisasjoner og medlemskapsavtaler. Mål: Utnytte nettverk og allianser som arenaer for læring og påvirkning med særlig fokus på satsingsområdene næringsutvikling, samferdsel og ungdom. Strategier: Videreføre fylkeskommunens medlemskap i organisasjoner og nettverk hvor fylkeskommunen allerede er medlem, og fortløpende vurdere graden av engasjement i samsvar med tematiske og geografiske satsingsområder. Prioritere ned samarbeidsarenaer og politiske prosesser som ikke er innenfor satsingsområdene eller kjernevirksomheten. Søke felles medlemskap med Oslo kommune i det europeiske storbynettverket METREX for å bedre løse oppgaver knyttet til felles regionalt planarbeid. Søke medlemskap i Airport Regions Conference for å løse fylkeskommunens strategiske utviklings oppgaver som hovedflyplassregion. Fornye avtalen med myndighetene i Pommern i Polen med tanke på fremtidige EØS-midler for næringsliv og kunnskapsmiljøer i Akershus. Bruke Osloregionens Europakontor, internasjonale organisasjoner og andre kanaler aktivt som lyttepost og talerør i EU/EØS-saker av betydning for fylkeskommunen. Avklare og avgrense den europapolitiske virksomheten i samordningsorganene fylkeskommunen er med i, for å oppnå mer effektiv og målrettet bruk av disse ressursene. La representasjon i internasjonalt arbeid i hovedsak følge av faglige ansvarsområder i administrasjonen og politiske ledelse, inkludert gruppeledere og ledere av hovedutvalg. 22 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

315 Europas storbyregioner deler mange utfordringer, blant annet med å legge til rette for gode og miljøvennlige transportløsninger mellom by og omland. Akershus fylkeskommune deltar sammen med Oslo kommune i et nettverk av europeiske storby regioner som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av fremtidens byregioner. Foto: Hamburg havn, C. Spahrbier.

316 internasjonale arenaer og verktøy Allianser og nettverk - Prioriteringer for Göteborg Oslo samarbeidet (GO-samarbeidet) Målet med samarbeidet er å videreutvikle de positive egenskapene regionen har, og bidra til å gjøre det attraktivt å etablere og bosette seg der. Akershus fylkeskommune skal videreføre sitt engasjement i GO i perioden Bedre jernbaneforbindelse mellom Oslo-Göteborg har særlig høy prioritet, men også kultur og næringsutvikling er satsingsområder innenfor dette samarbeidet. Akershus fylkeskommune vil styrke innsatsen på det prioriterte området ungdom og utdanning innenfor GO-samarbeidet. Foto: Oskar Falck Den Skandinaviske Arena (DSA) og Nordisk triangel DSA er en utvidelse av GO-samarbeidet, hvor GO-regionen går sammen med Øresundregionen for å utvikle en bærekraftig region. Nordisk triangel inngår i EUs program for infrastrukturutbygging i Europa, TEN-T. Nettverket representerer en fortsettelse av de geografiske og tematiske prioriteringer i fylkeskommunens internasjonale arbeid. Akershus fylkeskommune vil videreføre og videreutvikle samarbeidet innenfor Nordisk triangel og DSA, med særskilt fokus på samferdsel og næringsutvikling. Både DSA og Göteborg-oslosamarbeidet er særlig relevante for arbeidet med å gjøre nordisk triangel til en prioritert del av fremtidens TEN-T. Assembly of European Regions (AER) AER Assembly of European Regions er Europas største regionale sammenslutning, hvor ca 270 regioner fra 33 land, samt 16 interregionale sammenslutninger er med. Akershus fylkeskommune viderefører sitt medlemskap i AER i perioden. Ungdomsarbeidet skal fortsatt ha prioritet. Når politiske prosesser og arbeidsgrupper etableres på særlig prioriterte områder, kan en mer aktiv deltakelse vurderes fra sak til sak. 24 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

317 Foto: C. Spahrbier. Foto: Øyvind Markussen / Oslo Lufthavn AS METREX (European Metropolitan Regions and Areas) METREX (European Metropolitan Regions and Areas) er et nettverk for europeiske storby regioner som gir en plattform for utveksling av kunnskap, ekspertise og erfaring om by regionenes utvikling. Akershus vil i perioden søke felles medlemskap i METREX med Oslo kommune. Hensikten er å få tilgang til kunnskap som styrker samarbeidet med Oslo kommune, særlig med tanke på felles regionalt planarbeid knyttet til blant annet næring, areal/transport og utdanning. Airport Regions Conference (ARC) Airport Regions Conference (ARC) er et nettverk av regionale og lokale myndigheter i Europa som har internasjonal flyplass i sitt område. ARC samler et bredt spekter av ekspertise i grensesnittet mellom lufttransport og lokal/regional politikk. Oslo lufthavn Gardermoen er på medlemslisten, og medlemskapet koordineres av Øvre Romerike Utvikling (ØRU). I tråd med fylkesdelplan for Gardermoen 2040 og fylkeskommunens strategiske utviklingsoppgaver kan det være en fordel å ha kontakt med utviklingsmiljøer rundt andre større flyplasser. Akershus vil derfor i perioden søke medlemskap i ARC. BSSSC Baltic SeaStates Subregional Cooperation BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon - og ikke en medlemsorganisasjon - for regionale myndigheter i Østersjøområdet. Nettverket vil også i perioden være mest relevant på innsatsområdet ungdom, og en ungdomskandidat fra Akershus er valgt inn i styret til BSSSC for perioden Akershus fylkeskommune vil vurdere en mer aktiv deltakelse i organisasjonen når prosjekter og/eller politiske prosesser etableres på særlig prioriterte områder.

318 internasjonale arenaer og verktøy Allianser og nettverk - Prioriteringer for Avtale med Pommern Akershus fylkeskommune har siden 2005 en samarbeidsavtale med regionen Pommern i Polen. Avtalens intensjon var å legge grunnlaget for at kunnskapsmiljøet i Kjeller-Lillestrøm-området kunne engasjere seg innen bl.a. miljøteknologi i Polen. Akershus fylkeskommune fornyer sin avtale med myndighetene i Pommern, blant annet med sikte på å bidra til at fylkets aktører får ta del i prosjekter finansiert med EØS-midler for perioden Samordningsorganer Osloregionens Europakontor (ORE) ORE er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre medlemmene økt deltakelse i europeisk regionalt samarbeid. Akershus fylkeskommune vil videreføre sitt medlemskap i ORE i perioden og fortsette å utnytte mulighetene gjennom aktiv rekruttering til kurs og skoleringstiltak for politikere, administrasjon og andre av fylkets aktører. Akershus vil bruke ORE og Brussel som arena for å fremme regionalpolitiske spørsmål av interesse for Akershus. AKERSHUS Europapolitisk arbeid i Østlandssamarbeidet (ØS) Østlandssamarbeidet er en landsdelsorganisasjon for åtte fylkeskommuner som har sekretariatsfunksjon for fylkeskommunens deltakelse i AER og BSSSC og for samarbeidet med Schleswig- Holstein. Internasjonalt fagpolitisk utvalg er et samordnings- og diskusjonsforum for fylkeskommunenes styrerepresentanter i de europeiske organisasjonene. Akershus fylkeskommune vil fortsatt engasjere seg i internasjonalt fagpolitisk utvalg og det europapolitiske arbeidet i ØS. Akershus fylkeskommune vil samtidig i perioden ta initiativ til å avgrense den internasjonale virksomheten i ØS i tråd med gjeldende mandat, blant annet for å sikre en hensiktsmessig grenseoppgang til andre samarbeidsorgan fylket er medlem av. 26 Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune