Ørreten i Trysilelva

Transkript

1 Ørreten i Trysilelva Trysil Fellesforening for jakt og fiske 2011 Rapport utarbeidet av Øivind Løken

2 Forord Denne rapporten er et resultat av Trysil fellesforening for jakt og fiskes ønske om mer kunnskap om ørretbestanden i Trysilelva. Dette ønsket bygger igjen på at man ønsker et bredere kompetansegrunnlag for å vurdere fiskereglene og minstemålsforvaltningen. Gjeldende minstemål er i dag 30 cm for ørret og 35 cm for harr og har vært det siden Inntrykket er imidlertid at økningen av minstemålet ikke har hatt den ønskede effekten og at fangstene i all hovedsak er dominert av fisk under minstemålet. Materialet i denne studien er utelukkende samlet inn ved stangfiske. Undertegnede har vært hovedansvarlig for fisket, men har hatt god hjelp av både familie og gode fiskekamerater, både med selve fisket og prøvetaking av fangsten. Stor takk til disse. Ingen nevnt, ingen glemt. Takk også til Anders Nyhus som har stilt fangstrapporter for sin elvestrekning på vestsida av Trysilelva i søre Trysil til rådighet. Takk går også til Institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås for bruk av fiskelaboratoriet under bearbeidingen av materialet, til Ingvild Torsdal for bistand med statistiske analyser samt til Morten Aas som har bidratt med gode kommentarer og nyttige diskusjoner med bakgrunn i den jobben han gjorde i Femundselva og Gløta i Takk også til Engerdal Fjellstyre ved daglig leder Morten Aas for lån av rådata fra det ovennevnte arbeidet. Det innsamlede materialet er analysert og rapporten ført i pennen av undertegnede. Trysil Fellesforening for jakt og fiske, desember Øivind Løken Forsidefoto: Forfatteren i aksjon i Trysilelva nord for Øygrundet. Foto: Knut Løken I

3 Sammendrag Materialet av ørret (Salmo trutta) og harr (Thymallus thymallus) som denne undersøkelsen bygger på ble hovedsakelig samlet inn sommeren 2011 med unntak av noe materiale fra 2007 og 2009 i den nordligste sonen. All innsamlet fisk er tatt på stang med ulike tradisjonelle sportsfiskeredskaper i fire soner i Trysilelva fra Strandvold i sør til Engerdalsgrensa i nord. Lengde, alder, vekst, kondisjon, kjønnsfordeling og kjønnsmodning hos ørreten har blitt brukt til en analyse av bestanden. Ørreten har hatt hovedfokus, men all harr som ble fanget har også blitt lengdemålt og veid. Totalt ble det fanget 128 ørret og kun 19,5 % var over gjeldende minstemål. Gjennomsnittstørrelsen var høyest i sone Sennsjøen og denne sonen hadde også den mest positive lengde- og kondisjonsfordelingen. Snittstørrelsen var lavere både i Elvdalen og Jordet, med lavest snitt i Jordet. I disse sonene ble det funnet en stor overvekt av umoden ungfisk i intervallet fra ca cm og veldig få eldre fisker. Hos de eldre fiskene som ble fanget i disse sonene, ser det imidlertid ut som om veksten har vært god og at den lave andelen større fisk må skyldes at mye fisk av uviss årsak faller fra i ung alder. Andelen ørret varierer i de ulike sonene fra 33 % i sone Sennsjøen, via 68 % i Elvdalen til en tilnærmet total dominans av ørret i Jordet med en andel på hele 96 %. Det ble totalt fanget 98 harr og 18 % av disse var over gjeldende minstemål. Både i Sennsjøsonen og Elvdalen ble det fanget enkelte store harr over 40 cm, men storparten av harrfangstene ligger i intervallet cm. Funnene i denne undersøkelsen tyder på at hevingen av minstemålet i 2000 ikke har hatt den ønskede effekten. Det finnes flere alternative forvaltningsformer som kan være spennende å prøve ut. En av dem er å innføre et maksmål på 30 cm for ørret og 38 cm for harr. På denne måten ville en rette et hardere fisketrykk på yngre fisk og begrense beskatningen på større og eldre individer. Siden funnene tyder på at mye fisk i intervallet cm naturlig faller fra, vil en trolig kunne ta opp mye fisk i dette intervallet med god samvittighet. Kanskje vil dette også gi en bedret vekst på de fiskene som blir igjen samtidig som man bedre utnytter elvas produksjonsevne ved at man tar ut en større del av den årlige avkastningen. En siste positiv ringvirkning er at fiskereglene ville bli tilnærmet like i hele vassdraget på norsk side, noe som vil være veldig oversiktlig for fiskerne. II

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Materiale og metode Innsamling av materialet Bearbeiding av materialet Fiskeregler og minstemålsforvaltning Resultater Lengde-, aldersfordeling og lengde ved alder i de ulike sonene... 6 Sennsjøen... 6 Elvdalen... 8 Jordet Strandvold Søre Trysil Sammenligning av lengde ved gitt alder, gjennomsnittslengder, alder og k-faktor Kjønnsfordeling samt alder og størrelse ved kjønnsmodning Diskusjon Ørretbestanden Kort om harrbestanden Fiskeregler og -forvaltning Referanser... 25

5 1. Innledning I alle tider har mennesker hatt glede av å fiske. Både selve aktiviteten fisking, men også nytten ved fangsten har betydd mye for mennesker i all tid. Om det er spenningen eller muligheten til å høste av naturens overskudd som er den drivende kraften for den enkelte skal være usagt, men trolig er det en kombinasjon. Vektingen av de to motivene forandrer seg i tid og rom og de aller fleste av oss lever nok ikke i dag i en situasjon hvor fiskelykken er av avgjørende betydning for vår overlevelse. Likevel er den norske fiskekulturen godt forankret i samfunnet og over halvparten av den voksne befolkningen oppgir at de fisker en eller flere ganger per år (Faleide & Knutslid 2005). Blant barn og unge er situasjonen enda bedre. Her oppgir over 80 % av barn mellom år at de fisker årlig (Norges jeger og fiskerforbund 2011a). Aas & Dervo (2010) oppgir at nasjonale undersøkelser i perioden viser at mellom 19 og 28 % av befolkningen over 16 år fisket i ferskvann minst en gang per år. Dette tilsvarer mellom og fiskere. I tillegg kommer årlig rundt utlendinger til Norge for å fiske i ferskvann (Aas & Dervo 2010). Sportsfiske i innlandet har en årlig omsetning på ca. 900 millioner kroner (Anon 2006). Salg av selve fisket utgjør ca. 260 millioner av dette tallet, dvs. at ringvirkningene som fiskeressursene skaper står for over 70 % av omsetningen (Anon 2006). Turistnæringen i Trysil kjennetegnes først og fremst for vintersesongen, men det legges inn en stadig større innsats for å øke turismen også sommerstid og de gode mulighetene for sportsfiske er en av bærebjelkene i denne satsningen (Riseth 2010). Trysil Fellesforening for jakt og fiske (heretter kalt Fellesforeningen) er den største aktøren innen fiskeforvaltning og salg av fiskekort i kommunen og har i de siste årene ligget på rundt 5000 solgte fiskekort, noe som tilsvarer en omsetning på i overkant av en million kroner (Dag Arne Berget pers.medd.). Når en ser disse tallene i sammenheng med de ringvirkningene sportsfisket gir for øvrig næringsliv er det helt opplagt at dette er en viktig ressurs for Trysil. Sportsfiskere er en veldig heterogen gruppe og favner alt fra den som kjøper et fiskekort for å kunne gjøre noen få sleng for kosens skyld i elva som renner utenfor hyttetomta, til tyskeren som har reist gjennom flere land for å oppleve harrfiske i Trysilelva som han kanskje har lest om i et sportsfiskemagasin. Det ligger visse utfordringer i å øke verdiskapingen innen fisketurisme, da de ulike grupperinger av fiskere har så forskjellige preferanser. Hvordan en lykkes med dette avhenger av hvordan man forvalter ressursene, hvordan man tilpasser seg markedet og hvordan man selger ressursene (Faleide & Knutslid 2005, Aas & Dervo 2010, Vorkinn et al. 2010). Den største andelen av sportsfiskere i Trysil fisker i hovedvassdraget og også her er fiskerne en kompleks gruppe (Berget 2000). Man må også kunne si at man i Trysilvassdraget er langt fremme på forvaltning. Dette vises godt i driftsplanen for Femund-/Trysilvassdraget (Anon 2004) og gjennom det målrettede arbeidet Fellesforeningen driver i vassdraget. Minstemålet i Trysilelva ble satt opp til 30 cm for ørret (Salmo trutta) og 35 cm for harr (Thymallus thymallus) i mars år 2000 i henhold til Forskrift for fiske i Trysil kommune, Hedmark Fylke. Før det hadde minstemålet vært 25 cm for begge arter. Formålet med hevingen av minstemålet var å øke andelen og antallet stor fisk i fangstene. Også på Engerdalssiden av 1

6 vassdraget ble minstemålet hevet med det samme mål for øyet (Aas 2007). Litteraturen som finnes på effekten av heving av minstemål i vassdrag er noe sprikende, men blant annet en studie fra Idsjøstrømmen i Sverige viste at gradvis heving av minstemålet kombinert med sterke begrensninger i beskatningen ga et betraktelig bedre harrfiske i form av mye storvokst harr (Näslund et al. 2004). I Glomma i Nord-Østerdalen var man også optimistiske når minstemålet ble hevet i Også her hadde harrfisket i de første årene etter økningen en positiv tendens, mens hos ørreten kunne en ikke se signifikante endringer, selv om fiskerne selv mente hevingen hadde vært positiv også for ørretfisket (Museth et al. 2001). Museth et al. (2010) påpeker at det etter endring i fiskeregler som innføring av størstemål vil ta lang tid før man ser effekter på bestandssammensetningen. Også Näslund et al. (2004) argumenterer for at det kan gå opp mot 10 år eller mer før en oppnår full effekt av endrede fiskeregler. Inntrykket i Trysilelva og i Gløta og Femundselva er at regelendringene ikke har ført til de ønskede forbedringene i fisket, og at storparten av fangstene består av fisk under minstemålet (Aas 2007, Dag Arne Berget pers.medd.). I Engerdal tok man i 2007 på bakgrunn av dette initiativ til å se nærmere på sammensetningen av bestandene av både ørret og harr i ulike deler av vassdraget. Fellesforeningen har jobbet for å få til det samme, men ulike årsaker har ført til at denne jobben ikke har blitt sluttført før inneværende år. Kunnskapen er større om harren enn ørreten i Trysilelva grunnet at tidligere undersøkelser enten har fokusert på harren eller hatt et mye større materiale av harr enn ørret (Andersen 1968, Kjøsnes et al. 2004, Museth et al. 2010). Ørreten har derfor hatt hovedfokus i denne rapporten og målet med rapporten er å presentere det innsamlede datamaterialet fra ørret fra ulike strekninger i Trysilelva. Fremgangsmåten har i stor grad vært lik som Aas (2007), men for harren sin del er kun lengde og vekt registrert. For ørreten benyttes lengdefordeling, aldersfordeling, vekst, kondisjon og kjønnsmodning for å beskrive ørretbestanden på de ulike strekningene. Det er også i noen grad diskutert funnene i lys av gjeldende minstemålsforvaltning. 2. Materiale og metode 2.1 Innsamling av materialet Ørret og harr har blitt samlet inn fra fire ulike strekninger i Trysilelva (Fig. 1) i perioden juniseptember De fire sonene blir heretter kalt Sennsjøen (fra Sennerud til Trysiløya), Elvdalen (fra Ørsefloen til Eidethølen), Jordet (fra Øverengvelta til Eltosvollen) og Strandvold (fra Djupfloen til Strandvoldbrua). Sennsjøen er den mest strømsvake strekningen og substratet her består for det meste av relativt fin grus. I Elvdalen er elva striere og substratet består av mye stor stein og blokker, men det finnes også enkelte stilleflytende partier og dype høler. Forbi Jordet renner elva med relativt homogen strømstyrke og elva er grunn i hele sonen. Substratet her er dominert av stein. Fra Djupfloen til Strandvold har en også enkelte strømrike partier, men strømmen blir svakere og elva går over til å bli veldig stilleflytende når den renner ned i Bygderfloen sør ved Nesodden. I den nordligste sonen fra 2

7 Sennerud til Trysiløya er forholdene veldig like som i den sørligste sonen til Aas (2007) i Femundselva som gikk fra Søre Elvdal bru til Trysil grense. Materialet fra disse to sonene har derfor blitt slått sammen for å få et større datagrunnlag. I denne sonen er det også tatt med et mindre materiale fra 2009 fisket av undertegnede. A) B) Figur 1. Kart over området fra Engerdalsgrensa og ned til Eidet (A) og fra Jordet til Innbygda (B). Det ble samlet inn fisk fra de fire markerte sonene på kartutsnittene: 1; Sennsjøen (Sennerud-Trysiløya), 2; Elvdalen (Ørsefloen-Eidethølen), 3; Jordet (Øverengvelta-Eltosvollen) og 4; Strandvold (Djupfloen-Strandvoldbrua). Sør for Innbygda er inntrykket at ørretandelen er lav (Dag Arne Berget pers. medd.). Det har derfor ikke blitt fisket noe på denne strekningen, men andelen ørret i fangstene har blitt vurdert ut fra fangststatistikk fra Gjerfloen fluefiske fra (Museth et al. 2010) og fra eiendommen til Anders Nyhus på vestsiden av Trysilelva nord for Plassen i perioden (Anders Nyhus pers. medd.). Spesielt for begge disse strekningene er at de er rene fluefiskesoner og har strengere fangstbegrensninger enn på Fellesforeningens områder. All fisk ble samlet inn ved stangfiske og bruk av tradisjonelle fiskemetoder. Det har blitt fisket med mark (både bunnmeite med søkke og meite med dupp), flue (nymfer, våtfluer og tørrfluer, både med fluestang og kastedobb) og spinner/sluk. Det har blitt fisket til alle døgnets tider og utstyrsvalget har blitt forsøkt valgt etter hva en kan tenke seg at den gjennomsnittlige fisker bruker i den enkelte sone. Fiskeforholdene under innsamlingen må kunne karakteriseres som svært krevende (Fig. 2). Sommeren 2011 har vært uvanlig våt og vannføringen i elva har derfor vært unormalt høy hele sommeren (Kristian Strand Nordtun pers. medd., Norges Vassdrags- og Energidirektorat 2011). Planen var å supplere 3

8 stangfangstene med garnfangster i de mer stilleflytende partiene, men dette ble ikke gjennomført på grunn av den konstant høye vannstanden. Tabell 1 viser antall ørret og harr fanget på de ulike strekningene. Samlet består materialet av 128 ørret og 98 harr. Det ble ikke fanget andre fiskearter i noen av sonene. Tabell 1. Oversikt over ørret og harr fisket på stang i fire ulike soner i Trysilelva juniseptember Sennsjøen totalt* Sennsjøen** Elvdalen Jordet Strandvold Antall ørret Antall harr Antall timers fiske 62 47, ,5 9 *Her er fangstene fra Aas (2007) på strekningen Søre Elvdal bru Trysil grense lagt sammen med fangstene fra sone Sennsjøen. **Her inngår kun fangstene fra Sennerud Trysiløya i sone Sennsjøen. 2.2 Bearbeiding av materialet All fisk som ble fanget ble avlivet. Lengde ble målt ned til nærmeste millimeter fra snutespiss til enden på nederste del av halefinnen med denne spredd i tilnærmet naturlig stilling hos både ørret og harr. Samtlige fisker hos begge arter ble så veid til nærmeste gram på ei digital vekt. Vekt og lengde ble brukt til å beregne Fultons kondisjonsfaktor (k-faktor). Videre prøver ble kun foretatt på ørreten. Skjell ble tatt fra den bakre delen av fisken over sidelinjen og oppbevart tørt i konvolutter sammen med otolittene. Kjønn og modningsgrad hos hunnfisken ble bestemt etter en skala utarbeidet av Dahl (1917). Ørret i stadium IV skulle ha gytt kommende høst, mens øvrig ørret i det innsamlede materialet var umoden fisk. Det ble ikke fanget ørret i stadium V og heller ikke i stadium VII-II (tidligere gytere). Hannfisken ble kun vurdert som enten gytefisk eller gjellfisk kommende høst. Det ble notert om ørreten hadde spist større næringsemner som fisk eller mus, men utover dette ble ikke diett undersøkt. Alderen ble bestemt ved hjelp av otolittene. Disse ble enten lest hele under en binokularlupe, eller knekt gjennom sentrum og deretter brent før avlesning hvis dette var nødvendig. Vintersonene ble lest av gjennom lupen med otolittene liggende på mørk bakgrunn i en propandiolløsning. Alderen er således oppgitt i vintre. Merk imidlertid at den relativt lange fiskeperioden innebærer at fisk fanget i begynnelsen av september har unnagjort mye av årets vekstsesong, mens en fisk fanget tidlig i juni er helt i begynnelsen av årets vekstsesong. Tilbakeberegnet lengdevekst har ikke blitt utført. JMP 8.0 (SAS 2008) er blitt brukt til variansanalyser (two-way ANOVA) for å se på forskjeller mellom sonene i lengde, alder og k-faktor hos ørret. Resultatene fra analysene ble ansett som signifikante når P<0,05 og ble videre testet med en Tukey-Kramer HSD for å identifisere statistiske forskjeller mellom sonene. Sone Strandvold er tatt ut av disse analysene grunnet lite datamateriale. 4

9 Både innsamling og bearbeiding av materialet er i stor grad gjort etter samme lest som Aas (2007). 2.3 Fiskeregler og minstemålsforvaltning I hele Trysilelva, med unntak av på Gjerfloen Fluefiskes område og Anders Nyhus eiendom (hhv sør og nord for Plassen) hvor det praktiseres enda strengere fangstbegrensninger, er gjeldende minstemål i Trysilelva i dag 30 cm for ørret og 35 cm for harr. Minstemålet har ligget på disse nivåene siden 2000 da de ble satt opp fra et minstemål på 25 cm for begge arter. Dette innebærer at beskatningen i elva foregår på ørret over 30 cm og harr over 35 cm såfremt reglene blir respektert. Det kan nevnes at man ikke har noen oversikt over i hvor stor grad fiskerne etterlever minstemålsbestemmelsene. Stangfisket har vært tillatt hele året, men fra og med i år (2011) ble det innført fredning i perioden 1. april til 15. mai på strekningen fra Engerdal kommunegrense til Nesodden i Innbygda. Fredningen gjelder både stangfiske og isfiske, men gjelder ikke i Sennsjøen. Formålet er å verne om større ørret og harr som overvintrer i floene og som tradisjonelt har vært i bittet når de har begynt å bevege på seg igjen oppover eller nedover i elva på våren. Figur 2. Bilde fra øverst i Eidethølen i midten av juni på høy vannstand og hard strøm i elva, noe som var veldig beskrivende for sommeren Foto: Øivind Løken. 5

10 Antall 3. Resultater 3.1 Lengde-, aldersfordeling og lengde ved alder i de ulike sonene Sennsjøen I Sennsjøsonen ble det fanget 14 ørret og 58 harr på Trysilsida og 24 ørret og 20 harr på Engerdalssida av kommunegrensa. Dermed var ørretandelen når vi ser kun på det som ble fanget på Trysilsida på 19 %, mens når vi sammenslår dataene så er ørretandelen på 33 %. Som nevnt i metodedelen ble materialet fra disse sonene slått sammen og det er det samlede materialet som i all hovedsak blir presentert i det videre. I tillegg til materialet fra Aas (2007) ble 18 harr i lengdeintervallet 12,3 45,1 cm og en ørret på 25,4 cm fisket i juli Ørreten var i lengdeintervallet 17,5 47,8 cm og harren i lengdeintervallet 12,3 45,1 cm (Fig. 3). Både den minste og den største harren ble altså fisket i Gjennomsnittslengden var 27,4 cm både for ørret og harr for hele materialet sett under ett. Andelen ørret over minstemålet var 26 %, mens andelen harr var kun 14 %. Av de 14 ørretene som ble fanget på Trysilsida var 36 % over gjeldende minstemål. Aldersbestemmelsen viste at ørretene var fra 2 11 år gamle (Fig. 4A). Den eldste ørreten på 11 år var også den største ørreten i hele materialet, alle sonene inkludert. En flott hannørret på 47,8 cm og 1020 gram (Fig. 5). Av ørretene som ble fanget i Sennsjøsonen hadde hele 24 % større næringsemner som ørekyte (Phoxinus phoxinus), steinsmett (Cottus poecilopus) eller mus i magen. Gjennomsnittlig lengde ved alder for ørretene fanget i denne sonen var 21,6 cm, 24,5 cm og 28,0 cm for henholdsvis 3-, 4-, og 5-åringer (Fig. 4B). Det ble fanget 0,6 ørret og 1,3 harr per times fiske Lengde (cm) Ørret Harr Figur 3. Lengdefordeling hos stangfisket ørret (n = 38) og harr (n = 78) på strekningen Søre Elvdal bru Trysiløya (sone Sennsjøen). Materialet fra Søre Elvdal bru Trysil grense ble fisket i juli og august 2007, 18 harr og en ørret på 25,4 cm ble fisket i 2009, mens øvrig fisk ble fisket fra juni september

11 Antall Lengde (cm) A) B) Alder (vintre) Alder (vintre) Figur 4. Aldersfordeling (A) og lengde ved alder (B) for stangfisket ørret (n = 38) på strekningen Søre Elvdal bru Trysiløya (sone Sennsjøen). Materialet fra Søre Elvdal bru Trysil grense ble fisket i juli og august 2007, en ørret på 25,4 cm ble fisket i 2009, mens øvrig fisk ble fisket fra juni september Figur 5. Hannørret på 47,8 cm og 1020 gram tatt på mark i sone Sennsjøen i juni Foto: Øivind Løken. 7

12 Antall Elvdalen I Elvdalen var forholdet mellom ørret- og harrandelen akkurat det motsatte av i Sennsjøsonen. Mens 2 av 3 fangede fisker i Sennsjøsonen var harr så var 2 av 3 fangede fisk i Elvdalen ørret. Totalt ble det fanget 36 ørret i lengdeintervallet 17,0 44,0 cm og 17 harr i intervallet 25,0 47,8 cm (Fig. 6). Gjennomsnittslengden for ørret var 26,2 cm, mens for harr var den 32,1 cm. 67 % av ørretene var fra 20,2 til 28,4 cm og hver fjerde fisk var over minstemålet på 30 cm. Hver fjerde harr var også over minstemålet og det ble ikke fanget harr under 25 cm. Ørretene som ble fanget var fra 3 til 8 år gamle, men kun fire av fiskene var eldre enn 6 år (Fig. 7A). Av store næringsemner ble det kun funnet ørekyte i 2 ørreter (6 %). Gjennomsnittlig lengde ved alder for ørretene fanget i denne sonen var 19,3 cm, 23,1 cm og 25,4 cm for henholdsvis 3-, 4-, og 5-åringer (Fig. 7B). Det ble kun fanget 0,9 ørret og 0,4 harr per times fiskeinnsats Ørret Harr Lengde (cm) Figur 6. Lengdefordeling hos stangfisket ørret (n = 36) og harr (n = 17) på strekningen Ørsefloen Eidethølen (sone Elvdalen) fanget i juni september

13 Antall Lengde (cm) A) B) Alder (vintre) Alder (vintre) Figur 7. Aldersfordeling (A) og lengde ved alder (B) for stangfisket ørret (n = 36) på strekningen Ørsefloen Eidethølen (sone Elvdalen) fanget i juni september Verdt å nevne er at det øverst i denne sonen, dvs. nederst i Ørsefloen ble fanget en hannørret på 44,0 cm og 862 gram. Aldersbestemmingen både ved lesing av skjell og otolitter viste at denne ørreten kun var 6 år gammel (Fig. 8). Den har dermed hatt en suverent mye bedre vekst enn alle andre fangede ørreter i sonen. A) B) Figur 8. Alder lest av på otolitt (A) (otolitten knakk i fire ved deling) og skjell (B) hos en stangfisket hannørret på 44,0 cm og 862 gram. Bildene viser at fisken var 6 år (vintre) gammel. Foto: Øivind Løken. 9

14 Antall Jordet På strekningen forbi Jordet ble det totalt fanget 50 fisker. Kun to harr på henholdsvis 25,0 og 29,0 cm og resten ørret i lengdeintervallet 11,9 36,0 cm (Fig. 9). Gjennomsnittslengden på de 48 ørretene var 22,2 cm og kun 4 fisker (8 %) var større enn gjeldende minstemål. Faktisk var 77 % av ørretene også under det gamle minstemålet fra før år 2000 på 25,0 cm. Figur 10A viser at ørretene stort sett var ung fisk. De eldste eksemplarene var 6 år gamle. Gjennomsnittlig lengde ved alder 3, 4, og 5 år var 18,8 cm, 20,1 cm og 24,8 cm (Fig. 10B). Det ble fanget 1,5 ørret og 0,06 harr per times fiske og det ble kun funnet større næringsemner i 2 av 48 fangede ørreter (4 %). Begge disse ørretene hadde spist hver sin steinsmett Ørret Harr Lengde (cm) Figur 9. Lengdefordeling hos stangfisket ørret (n = 48) og harr (n = 2) på strekningen Øverengvelta Eltosvollen (sone Jordet) fanget i juni september

15 Antall Lengde (cm) A) B) Alder (vintre) Alder (vintre) Figur 10. Aldersfordeling (A) og lengde ved alder (B) for stangfisket ørret (n = 36) på strekningen Øverengvelta Eltosvollen (sone Jordet) fanget i juni september Strandvold I sonen fra Djupfloen til Strandvoldbrua ble det lagt ned en mye lavere innsats enn i de tre øvrige sonene. Grunnen til dette var at det ble prioritert å få et tilfredstillende materiale i alle fall i noen soner, fremfor litt for lite i alle. Inntrykket for denne strekningen er at harren er den dominerende fiskearten, men at det finnes et godt innslag av ørret med relativt god vekst. Morten Aas har tidligere i privat regi analysert otolitter av ca 10 selvfiskede ørret på denne strekningen og det typiske mønsteret er at ørreten her bruker 6-8 år på å nå lengder på cm, mens individer som så vidt har passert kiloen oftest er gamle (>10 år) (Morten Aas pers. medd.). Fangsten ble en overvekt av ørret på strekningen, men det ble imidlertid fanget kun 6 ørret og 1 harr, noe som ga en fangst på 0,7 ørret og 0,1 harr per times innsats. Gjennomsnittslengden på de 6 ørretene var 25,5 cm og 2 av dem var over gjeldende minstemål. Materialet i denne sonen ble ansett for lite til å gjøre videre analyser på og omtales dermed ikke i det videre. Søre Trysil I Trysilelva sør for Innbygda til elva renner inn i Sverige er inntrykket at ørreten er fåtallig og at fiskesamfunnet er dominert av harr og også sik (Coregonus lavaretus) i de stille floene (Dag Arne Berget pers. medd.). Det ble derfor ikke valgt ut noen sone å fiske i sør for Innbygda da man anså muligheten for å få et stort nok materiale av ørret som svært liten. Denne antagelsen ble underbygget med fangstdata fra eiendommen til Anders Nyhus på vestsiden av Trysilelva nord for Plassen i perioden , samt fangststatistikk fra Gjerfloen fluefiske fra Strekningen Kolos Plassen hvor Nyhus eiendom ligger har et fall på 22 meter over en strekning på ca. 7 km og er dermed den lengste 11

16 Lengde (cm) sammenhengende strekningen med stryk og foss i Trysilelva mellom riksgrensen og Øverbygda. En skulle derfor tro at denne strekningen burde være den strekningen som passet ørreten best mellom Innbygda og svenskegrensa. Likevel ligger fangstene av ørret samlet for perioden fra av en samlet fangst på over 2000 fisker på kun 3,1 % og kun 2 av 9 år er andelen ørret i fangstene høyere enn 5 % (Anders Nyhus pers. medd.). Hos Gjerfloen fluefiske sørover fra Plassen ble det i perioden rapportert en fangst på harr og kun 70 ørret (Museth et al. 2010). Selv om man hos Gjerfloen fluefiske fisker målrettet etter harr er andelen ørret i fangstene så forsvinnende liten at Museth et al. (2010) konkluderer med at fiskesamfunnet på denne strekningen domineres totalt av harr. 3.2 Sammenligning av lengde ved gitt alder, gjennomsnittslengder, alder og k-faktor Gjennomsnittlig lengde ved alder for 2 6 år gammel fisk på de tre nordligste sonene viser at i dette materialet har ørretene i Sennsjøsonen vokst bedre enn sine jevnaldrende både i Elvdalen og Jordet, mens veksten synes å være nest best i Elvdalen (Fig. 11). Forskjellene i gjennomsnittlig lengde for hver aldersklasse synes å bli mindre jo eldre fisken blir. Eksempelvis var gjennomsnittlig lengde for 3-åringene henholdsvis 21,6 cm, 19,3 cm og 18,8 cm i Sennsjøen, Elvdalen og Jordet, mens 6-åringene i de samme sonene var 33,0 cm, 32,4 cm og 31,7 cm. Ser vi på gjennomsnittsørreten i hver av de tre sonene når det gjelder lengde, så er forholdet det samme her. Sennsjøen har størst snittlengde på ørretene med en lengde på 27,4 cm (n = 38) mot Elvdalens 26,2 cm (n = 36) og Jordets 22,2 cm (n = 48). En kan imidlertid ikke si at Sennsjøen og Elvdalen skiller seg signifikant fra hverandre, det er det kun Jordet som gjør fra de to øvrige sonene (Fig. 12) Sennsjøen Elvdalen Jordet Alder (vintre) Figur 11. Gjennomsnittlig lengde ved alder for stangfisket ørret ved alder 2 6 år fanget i tre ulike soner i Trysilelva i juni september

17 Lengde (cm) a a b Sennsjøen Elvdalen Jordet Figur 12. Gjennomsnittlig lengde hos stangfisket ørret i sonene Sennsjøen, Elvdalen og Jordet. Innen hver sone er søyler med forskjellige bokstaver signifikant forskjellige (Tukey-Kramer HSD-test ved P < 0,05 etter ANOVA). F-verdi 9,39 og n = 122. Selv om gjennomsnittsalderen hos ørretene i Elvdalen var noe høyere enn i Sennsjøsonen og Jordet (4,8 år mot 4,7 og 4,3 år i hhv Sennsjøsonen og Jordet) var det ikke grunnlag for å si at det var en signifikant forskjell mellom de tre (P > 0,05, F-verdi 1,45 og n= 122). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor hos ørreten var lavest i Sennsjøsonen med 0,99. Elvdalen hadde en gjennomsnittlig k-faktor på 1,0, mens Jordet hadde høyest gjennomsnittlig k-faktor med 1,04. Forskjellen mellom Sennsjøen og Jordet var statistisk signifikant, mens Elvdalen ikke var signifikant forskjellig fra de to andre sonene (Fig. 13). Om vi ser på k-faktor ved økende lengde, så synes kondisjonen hos ørreten i Sennsjøsonen å bedre seg ved økende størrelse på fisken (Fig. 14A). Også i Elvdalen har man samme positive trend, om enn noe svakere (Fig. 14B), mens man i Jordet ser en trend til at k-faktor hos fisken blir lavere ved økende størrelse (Fig. 14C). 13

18 K-faktor K-faktor K-faktor K-faktor 1,04 a 1,03 1,02 1,01 1 0,99 0,98 b ab 0,97 Sennsjøen Elvdalen Jordet Figur 13. Gjennomsnittlig K-faktor hos stangfisket ørret i sonene Sennsjøen, Elvdalen og Jordet i Trysilelva. Innen hver sone er søyler med forskjellige bokstaver signifikant forskjellige (Tukey-Kramer HSD-test ved P < 0,05 etter ANOVA). F-verdi 3,37 og n= 122. A) B) 1,2 1,2 1,0 1,0 0,8 0,6 0,4 y = 0,9241e 0,0025x R² = 0,0613 0,8 0,6 0,4 y = 0,9788e 0,0006x R² = 0,0009 0,2 0,2 0, , Lengde (cm) Lengde (cm) C) 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 y = 1,0876e -0,002x R² = 0, Lengde (cm) Figur 14. K-faktor ved lengde hos stangfisket ørret i sonene Sennsjøen (A), Elvdalen (B) og Jordet (C) i Trysilelva. 14

19 3.3 Kjønnsfordeling samt alder og størrelse ved kjønnsmodning For alle fire sonene sett under ett så var kjønnsfordelingen skjev, med en overvekt av hunnfisk (59 %). Denne skjevheten ble særlig stor på grunn av kjønnsfordelingen som ble funnet i Elvdalen. Her var hele 25 av 36 fangede fisker hunner (69 %). Også ved Strandvold var kjønnsfordelingen veldig skjev, med en stor overvekt av hunner. Her ble det imidlertid kun fanget 6 fisk, men 5 av disse var hunner. I sonene Sennsjøen og Jordet var kjønnsfordelingen mer normal, men også i begge disse sonene var det en liten overvekt av hunnfisk (hhv 53 og 54 %). I Elvdalen var det særlig i de mindre lengdeklassene at det var en stor overvekt av hunner. Av 27 fangede ørreter under 30 cm var bare 3 hanner noe som gir en hunnfiskandel på hele 78 % for fisk opp til 30 cm. For fisk over 30 cm har man en jevn kjønnsfordeling med 5 hanner og 4 hunner. Det var generelt en lav andel av hunnørretene som var kjønnsmodne og som skulle ha gytt kommende høst, materialet sett under ett. I Sennsjøsonen var kun 10 % av hunnene kjønnsmodne mot 16 % i Elvdalen og 15 % i Jordet. Den minste kjønnsmodne hunnen i Sennsjøsonen var 6 år gammel og hele 35,0 cm. Kun 2 av 10 hunnørret 5 år eller eldre i denne sonen var kjønnsmodne (20 %). I Elvdalen var den minste kjønnsmodne hunnørreten 23,1 cm og 5 år gammel. De øvrige gytemodne hunnene i denne sonen var alle godt over 30 cm, fra 32,4 cm og oppover(3 stk). Av 11 hunnørret 5 år eller eldre var 4 kjønnsmodne i Elvdalen (36 %). Dette tallet var 4 av 10 i Jordet (40 %). Her var den minste kjønnsmodne hunnen 6 år gammel og 29,0 cm. Verdt å nevne i denne sonen er at absolutt all hannfisken (n = 22) var gjeldfisk som ikke skulle ha gytt kommende høst, selv om det ble fanget hannfisk opp mot 33 cm. Ved Strandvold var ingen av de 6 fangede hunnene kjønnsmodne til tross for at det ble fanget en 7 år gammel hunnørret på 30,4 cm. 15

20 4. Diskusjon 4.1 Ørretbestanden Når en ser hele materialet under ett så er fordelingen av ørret og harr henholdsvis 57 og 43 %. Ørreten i de undersøkte sonene ser ut til å ha en middels god til god vekst. Bare 20 % av de fangede ørretene var over gjeldende minstemål og det er fanget lite gammel fisk (>6 år). Antallsmessig består en stor overvekt av bestanden av yngre, umoden fisk mellom 20 og 26 cm. På bakgrunn av dette reiser det seg en rekke spørsmål som jeg skal forsøke å belyse i det videre: Kan metoden for innsamling av prøvemateriale gi skjevhet i utvalget, slik at utvalget ikke gjenspeiler elvas ørretbestand (er det eksempelvis mye vanskeligere å få ørret på 30 cm enn på 25 cm på de metodene som er benyttet?) Er det naturgitte forutsetninger for en høy andel ørret over 30 cm i disse delene av Trysilelva? Hva er grunnen/-e til at det andelsmessig er så lite fisk >30 cm i sone Elvdalen og Jordet? Og hvorfor er det så lite eldre fisk i materialet? Hva er årsakene til at veksten er bedre i Elvdalen enn i Jordet, og bedre enn begge steder i Sennsjøsonen? De aller fleste fiskeredskaper er selektive (Borgstrøm & Qvenild 2000). Det vil si at fangbarheten er ulik for ulike størrelser, fiskearter eller til og med kjønn. Dette vil kunne føre til at lengde- og aldersfordelinger i et innsamlet materiale ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av den faktiske bestanden. Hvis man antok at fangbarheten på ørret rundt 25 cm var vesentlig høyere enn på ørret rundt 30 cm, så ville dette selvsagt kunne bidra til å forklare overrepresentasjonen av ørret mellom cm i sone Elvdalen og Jordet. Men er det rimelig å anta en slik forskjell? Det er fanget få ørreter under cm i denne undersøkelsen og grunnen til det er nok at fangbarheten for fisk som er særlig mindre enn dette blir svært lav på den redskapen som er benyttet. Men en skulle forvente at metodene som er benyttet fangster temmelig likt på ørret mellom cm. Fisket i Sennsjøsonen viser jo også dette for her er hovedvekten i hvertfall nær 30 cm. Hos større ørret, kanskje over cm, vil en naturlig nok kunne finne mer vriene individer som er mer selektive i sitt næringssøk og som trolig vil ha en annen fangbarhet enn en ørret på 25 eller 30 cm. En må derfor, når det er så lite ørret over 25 cm i fangstene som det er i Elvdalen og Jordet, kunne konkludere med at andelen fisk over denne størrelsen faktisk er beskjeden. 16

21 I et stort merkeprosjekt i elva etter ørret og harr i (Kjøsnes et al. 2004) fisket man også i ulike soner i elva, både på Trysil- og Engerdalssida. På strekningen Elvbrua Sennsjøen fant man en ørretandel på 23 %. Gjennomsnittslengden for ørreten var 20,1 cm og 6,7 % var større enn 30 cm. Ørretandelen i Sennsjøsonen i årets studie lå på 33 %, altså 10 % høyere enn i Kjøsnes et al. (2004). Gjennomsnittslengde og andel ørret over minstemålet er også høyere med henholdsvis 27,4 cm og 26,3 %. Neste definerte sone i Kjøsnes et al. (2004) var fra Sennsjøen til Flenoset. På denne strekningen fant man en ørretandel på 46 %, gjennomsnittlig lengde var 23,8 cm og 16,2 % av de fangede ørretene var større enn 30 cm. Både Elvdalen og Jordet havner innenfor denne sonen og i begge disse sonene er det funnet en høyere ørretandel enn i merkeprosjektet, med henholdsvis 68 og 96 % ørret i fangstene. Når det gjelder gjennomsnittslengde og andel fisk over 30 cm, så ligger Elvdalen noe over og Jordet noe under resultatene på begge parametre fra Kjøsnes et al. (2004). Det kan være at størrelsen på ørreten har gått noe opp på de 10 årene som er gått siden merkeprosjektet, i alle fall i de øvre delene av elva, men endringen kan like gjerne skyldes ulike fangstmetoder, fiskeforhold etc. Det nevnte merkeprosjektet pågikk i 3 år og startet ett år før de nye minstemålsreglene trådte i kraft. En hadde derfor mulighet til å studere evt. korttidseffekter av regelendringene. Kjøsnes et al. (2004) nevner at inntrykket blant fiskerne var at størrelsen gikk noe opp i årene etter regelendringen, men noen signifikant endring kunne ikke påvises. Det bør også nevnes at sonene i merkeforsøket omfattet større områder enn sonene i denne undersøkelsen og det er ikke gitt at andelsforholdene mellom ørret og harr for eksempel i sonen fra Sennsjøen til Flenoset er representativ for alle deler av denne strekningen. Totalt for hele materialet i merkeprosjektet som omfattet elva både på Trysil- og Engerdalssida var gjennomsnittlengde for ørret og harr henholdsvis 23,9 og 29,3 cm. Tilsvarende tall for denne undersøkelsen sett under ett er 25,0 og 28,1 cm, med andre ord ikke særlig betydelige forskjeller. I Sennsjøsonen er gjennomsnittstørrelsen noe høyere og veksten noe bedre enn i Elvdalen og Jordet. Lengdefordelingen er da også langt mer positiv, særlig sammenlignet med Jordet, men også med Elvdalen. Dette er også den eneste av sonene hvor større næringsemner som fisk eller mus er funnet hos en nevneverdig andel av ørretene (24 %). Det er godt kjent at ørret som går over til en fiskediett får en mye raskere vekst og kan bli mye større enn fisk som lever på smådyr og evertebrater hele livet. Det kreves imidlertid jevn og god tilgang på fôrfisk for at mindre ørreter skal klare det ernæringsmessige spranget som et skifte til fiskediett er (Sandlund & Næsje 2000). Under sommerens fiske ble det fanget ørret med ørekyte og steinsmett i magen. Fra Aas (2007) materiale som ble slått sammen med Sennsjøsonen var det også en av ørretene som hadde en mus i magen. Av andre mulige fôrfisker, så blir det stort sett yngel eller småfisk fra de andre artene som er til stede i elva som er mulig bytte, men det er kun ørekyte og steinsmett, i tillegg til niøyer (Lampetra spp.)som hele livet har en størrelse som gjør dem til mulig ørretmat. Det er jo også en stor mengde småørret i Trysilelva, men i de fleste av sonene i denne undersøkelsen er strømmen relativt stri og skjulmulighetene utrolig gode, slik at kannibalisme neppe er noen stor mulighet. En skal ikke se bort fra at en eller annen småørret ender opp i magen til en større artsfrende, men det virker usannsynlig at dette skulle ha noe stort omfang. Det tyder heller ikke mageinnholdet hos de fangede fiskene i dette materialet på. Grunnen til at det var mest utbredt med større næringsemner i magen i 17

22 Sennsjøsonen er trolig at det her er et relativt strømsvakt parti av elva og mindre stor stein med skjulmuligheter for småfisken. Fiskens byttevalg er ikke nødvendigvis avhengig av størrelsen på predatoren og dens gap, men oftest krever det noe mer størrelse og erfaring å fange fisk enn for eksempel evertebrater (Jensen et al. 2004). Ørreten i Femunden spiser fisk fra de er bare cm, men det er først når de kommer opp i lengder på mer enn 30 cm at fisk utgjør 50 % eller mer av dietten (Sandlund & Næsje 2000). Det er lite trolig at mange ørreter i Sennsjøsonen skulle kunne leve utelukkende på en fiskediett, til det er nok tilgangen for dårlig og vanskelig tilgjengelig. Men siden det er litt enklere jaktforhold for ørreten her enn i de andre sonene vil nok fisk kunne inngå som en del av dietten for en større andel fisk og dermed være med å bidra til at ørretene i denne sonen vokser bedre enn i de andre sonene. I deler av elva Hemsil i Buskerud har man en fiskespisende ørretbestand som ser ut til å regulere sin egen rekruttering gjennom predasjon. Dette gjør at fiskespiserne vokser godt og har gitt Hemsil status som en av de best kjente ørretelvene i Norge, kjent for mye fin ørret (Brabrand et al. 2002). Liknende forhold som i Sennsjøsonen får en også fra Strandvold og sørover. Her sakker elva tempoet og det kommer inn flere fiskearter. Også gjedde (Esox lucius) som kan predatere på ørreten, men her burde det også være mulig for enkelte ørreter å slå over på en delvis fiskediett. Ørretandelen sørover i elva er meget lav, og dette kan ha flere årsaker. Økt konkurranse ved at flere arter kommer inn, dårligere gytemuligheter, mindre skjulmuligheter og fare for predasjon fra gjedde kan være noen, med de to første som de mest sannsynlige. En slik tanke at de få ørretene som lever sørover i elva i større grad predaterer på fisk kan også underbygges av resultatene fra Kjøsnes et al. (2004). I sonen fra Kolos til Lutnæs var ørretandelen veldig lav, men 64,1 % av de ørretene som ble fanget var over 30 cm. Hos Gjerfloen Fluefiske kan det også tyde på at gjennomsnittstørrelsen hos ørreten er noe høyere enn nord for Innbygda, men andelen ørret er forsvinnende liten også her (Museth et al. 2010). Predasjon fra annen fisk kan altså med stor sannsynlighet avskrives når det gjelder å forklare bestandssammensetningen i elva nord for Innbygda. Det er funnet en høy andel ung ørret på cm i sone Elvdalen og Jordet. Men det virker som veldig mange i disse størrelsesklassene blir borte, siden en finner så få fisker som er større i materialet. Hvor blir det så av dem? Det er to muligheter; enten dør de (predasjon, fangstdødelighet, naturlig dødelighet) eller så flytter de på seg, noe som også kan øke dødeligheten. Svaret vet en ikke, men det kan sikkert være sammensatt. Selv om det finnes en rekke naturlige predatorer i og ved elva slik som fiskender (Mergus spp.), gråhegre (Ardea cinerea), fiskeørn (Pandion haliaetus), mink (Mustela vison) og oter (Lutra lutra), så virker det usannsynlig at disse skulle være grunnen til den observerte lengdefordelingen med stort frafall av fisk fra rundt 25 cm og oppover. Sportsfiske er en annen faktor som kan være med å forme en bestand. Men når en så stor andel av ørretene er under 25 cm og gjennomsnittslengden i sonene ligger fra cm så måtte det ha blitt fisket utrolig hardt på fisk langt under gjeldende minstemål for at dette skulle kunne forklare lengdefordelingene. Når en i tillegg tenker på de gyte- og skjulmulighetene som ørreten har i store deler av elva nord for Strandvold som en må anta gir utrolig tallrike årsklasser av ørret, så virker det enda mer usannsynlig at fiske skulle være forklaringen på lengdefordelingene. Når det gjelder det nesten totale fraværet av eldre fisk, 18

23 med nesten ingen fisker over 8 år, så skal en ikke utelukke at fangstdødelighet kan være en av forklaringene. Stor naturlig dødelighet hos fisk større enn cm kan være en annen tenkelig årsak til at lengdefordelingene er som de er. Ved isgang eller andre ekstremhendelser er det sannsynlig at den større fisken er mer utsatt. De mindre ørretene trenger ikke store plassen for å klare seg og det er masse små rom mellom steiner og lignende hvor de kan stå beskyttet. Den større ørreten trenger noe mer plass og kan derfor være mer utsatt for dårlige vinterforhold, kanskje særlig i partier som forbi Jordet, hvor elva er veldig homogen, relativt grunn og med få dypere kulper. Det virker imidlertid usannsynlig at denne typen hendelser skulle kunne ta knekken på så mye stor fisk i alle sonene til at dette skulle være en hovedforklaring på lengdefordelingen. Med så mange faktorer som kan spille inn, men få av dem vurdert til å kunne ha avgjørende betydning, så står man igjen med to momenter som trolig er sentrale i å forklare bestandsstrukturen hos ørreten i Trysilelva: konkurranse og habitatkvalitet. Det er godt kjent at både inter- og intraspesifikk konkurranse kan virke inn på veksten hos ørret (bla. Vøllestad et al. 2002, Simonović & Nikolić 2007). Tettheten av ørret og også av annen fisk vil si noe om hvor mange fisk som må dele på det næringsgrunnlaget som finnes. Det kan være konkurranse både innen ørretbestanden og med andre arter. Dette kan være alt fra konkurranse mellom ung ørret og steinsmett om habitat/oppholdsplass (Hesthagen & Heggenes 2002), til konkurranse mellom voksen ørret og eksempelvis harr eller sik om både næring og oppholdsplasser i elva. Interspesifikk konkurranse med i første rekke harr, men kanskje også sik er trolig en veldig viktig årsak til at ørretandelen er så lav i de stilleflytende partiene. I en undersøkelse fra ni ørretelver i Serbia fant man at både vekst og kjønnsmodning hos ørret var korrelert med tetthetsrelaterte parametre (Simonović & Nikolić 2007). Man fant også signifikante forskjeller i tetthet og aldersstruktur hos ørret ved ulike bredder og dybder i elvene. Veksten var best der det var dypere. Hvis en har de samme sammenhengene i Trysilelva vil dette kunne forklare mye av forskjellen mellom de ulike sonene. I Jordet er elva forholdsvis grunn og veldig homogen. Det er få dypere partier og liten variasjon i stryk. Altså vil en kunne anta at veksten her var dårligst, noe som også ble funnet. I Elvdalen har en noe større variasjon, både med enkelte stillere og dypere floer, samt en del større stein også i de mer strømrike partiene som danner fine standplasser for fisken. Altså er det naturlig at man fant en bedre vekst hos ørreten her. I Sennsjøsonen har en også fine, dype partier, mindre strøm i elva i tillegg til at mulighet for en del fisk i dietten gjør at den beste veksten ble funnet her. Tetthet og konkurranse om de matressursene som er tilgjengelige er trolig med på å gi de størrelsesfordelingene som er funnet. Og når gytemulighetene er så gode og rekrutteringen er så høy, så vil kanskje summen av tetthet, konkurranse og habitat gjøre at det ikke er grunnlag for å få mye ørret over 30 cm i Trysilelva nord for Strandvold. Mangel på dypere partier i Jordet gjør trolig også at egnede vinteroppholdssteder blir en begrensende faktor. Det er mulig at større ørret (0,5 1 kg) flytter seg ned til Djupfloen, Strandvold og Bygderfloen vinterstid, og farer nordover igjen med ett isen bryter. Forflytningen gjør dem utsatt, både for gjedde i Bygderfloen, og inntil 2011 for wobblere på vei nordover om våren når vårfiske fortsatt var tillatt. Fellesforeningen har ikke tall på hvor mye og hvor stor fisk som ble tatt under dette vårfisket, men det kan jo tenkes at 19

24 lengdefordelingen i Jordet kunne sett noe annerledes ut, med litt større andel større fisk om forbudet hadde blitt innført samtidig som minstemålet ble økt i Når det gjelder kjønnsmodning og andel hannfisk/hunnfisk, så ble det funnet litt spesielle fordelinger, særlig i Elvdalen. Her var hele 69 % av de fangede ørretene hunnfisk, mens dette tallet for materialet sett under ett var 59 %. Hva årsakene til dette kan være er ikke lett å spekulere i, men det kan selvfølgelig være en ren tilfeldighet. Størrelsen på den minste kjønnsmodne hunnørreten i sonene varierte fra 23,1 cm i Elvdalen til 35,0 cm i Sennsjøsonen og alle var enten fem- eller seksåringer. Slike lokale forskjeller innen vassdrag i alder og størrelse ved kjønnsmodning er ikke uvanlig og er også trolig knyttet til de ulike lokale mulighetene for vekst og muligens også overlevelse (Olsen & Vøllestad 2005). Vekststagnasjon hos ørret inntreffer vanligvis ved kjønnsmodning (Qvenild 1994), men siden det ble fanget så få eldre fisk var det i denne undersøkelsen vanskelig å få noen klare holdepunkter for om dette er tilfelle i Trysilelva. 4.2 Kort om harrbestanden Som nevnt tidligere er det ørretbestanden som har hatt hovedfokuset i denne undersøkelsen. Likevel har man samtidig fått en del informasjon om harrbestanden i de ulike sonene, siden all harr som har blitt fanget har blitt lengdemålt og veid. Dette har gitt tall på lengdefordeling, gjennomsnittstørrelser, andel fisk over og under minstemålet, samt andelen harr i forhold til ørret i de ulike sonene. Totalt for hele materialet så er det en lav andel harr over minstemålet (15 %). Det ble fanget mest harr i Sennsjøsonen, hvor 67 % av fangsten var harr. Av disse var 14 % større enn minstemålet på 35 cm og gjennomsnittlig lengde hos harr var 27,4 cm. Dette samsvarer rimelig godt med det en fant i merkeprosjektet i (Kjøsnes et al. 2004). I sonen som gikk fra Elvbrua til Sennsjøen var gjennomsnittslengden hos harr 26,9 cm, andelen harr var 77 % og andelen harr over 35 cm var 8,8 %. Aas (2007) fant på strekningen Søre Elvdal bru Trysil kommunegrense en harrandel på kun 45 % hvor 5 % var over 35 cm. Siden Aas materiale ble slått sammen med materiale samlet inn i denne undersøkelsen og sett under ett, så vil det si at andelen harr som ble fanget i undertegnedes materiale fra Sennerud til Øygrundet var høyere enn de 67 % som nevnt over. Ser vi bort fra materialet til Aas i denne sonen, så finner vi en harrandel på hele 81 %, hvor 17 % av harrene var over 35 cm. Variasjonene i harrandel mellom disse undersøkelsene kan skyldes flere ting, men trolig vil en kombinasjon av forskjellige fangstmetoder og -steder stå for mye av forklaringen. Blant annet må nevnes at det materialet som ble tatt med fra 2009 som for øvrig besto av to dagers fluefiske inneholdt 18 harr og kun en ørret. Siden det sammenslåtte materialet fra Aas (2007) og denne undersøkelsen naturligvis blir større enn de to enkeltstående og fordi forholdene i elva på begge sider av kommunegrensa her må anses som relativt like, så er nok informasjonen en får ut av det samlede materialet mest representativ. Hvis en forutsetter at resultatene fra Kjøsnes et al. (2004) er forholdsvis like beskrivende for hele strekningen fra Elvbrua til Søre Elvdal bru som fra Søre Elvdal bru og ned til Sennsjøen, så synes det som at gjennomsnittlengden hos harr har gått noe opp. En ser også en økning i andelen harr over 20

25 minstemålet, fra 9 til 14 %, mens andelen harr og ørret ser ut til å ha bikket litt mer i favør av ørreten. I Elvdalen og Jordet var andelen harr lavere. I Jordet ble det kun fanget 2 harr (4 %), mens i Elvdalen ble det fanget 33 % harr. Gjennomsnittslengde hos disse var 32,1 cm, mens 23,5 % var over 35 cm. Dette er heller ikke ulikt det Kjøsnes et al. (2004) fant på strekningen Sennsjøen Flenoset hvor de for hele strekningen under ett rapporterer en gjennomsnittslengde hos harr på 31 cm og 26,7 % av disse var over 35 cm. Det som skiller seg litt fra Elvdalen og Jordet er at de fant en andel på 54 % harr mellom Sennsjøen og Flenoset. Det skal imidlertid legges til at man i årets studie har fokusert på å få mest mulig ørret og at fiskemetodene kanskje har blitt tilpasset noe etter det. Erfaring blant fiskere i Trysilelva tilsier at man gjerne tar mer ørret enn harr på sluk/spinner og mark, mens det motsatte gjerne er tilfellet for flue. En slik erfaring er i tråd med Borgstrøm og Qvenild (2000) som sier at de aller fleste fiskeredskaper er selektive som nevnt tidligere under ørretkapittelet i diskusjonen. En undersøkelse blant fiskere i Trysilvassdraget i Engerdal kommune (Aas 1994) viste også at de som fisket med flue fikk signifikant mer harr enn de som brukte andre typer redskap. En skal også ha i bakhodet at variasjon i fangst per time fisket kan være betydelig både mellom fiskere, sesonger og år (Museth et al. 2010). Siden denne studien ikke inkluderer aldersbestemmelse av harrmaterialet har det ikke vært mulig å sammenlikne vekst og lengde ved alder med de tidligere studiene. Vekst hos harr i Trysilelva er imidlertid relativt godt undersøkt tidligere. I tillegg til merkeprosjektet (Kjøsnes et al. 2004), Aas (2007) og Museth et al finnes det en eldre studie fra Sammenliknet med Andersen (1968) hadde harren vokst noe bedre i studien til Kjøsnes et al. (2004), men trendene var veldig like. Det synes klart at harren i Trysilelva har god tilvekst i unge år for deretter å stagnere, sannsynligvis i forbindelse med første gangs gyting rundt 5 års alder og lengder på cm (Kjøsnes et al. 2004, Aas 2007). I Museth et al har man på området til Gjerfloen fluefiske sør for Plassen i søre Trysil på bakgrunn av merke/gjenfangtsdata beregnet en årlig overlevelsesrate for harr på 54 %. Hvis dette stemmer er dødeligheten hos harr meget høy. Når man i samme studie har beregnet at om en harr på 3 år er 20 cm, så vil en gjennomsnittsharr bli 30 år før den når 40 cm så forstår man raskt at det ikke er grunnlag for de helt store mengdene med stor harr i Trysilelva. Det skal imidlertid sies at erfaringene fra Idsjöströmmen i Sverige var at dødeligheten på store harrindivider var lav (Näslund et al. 2005) og dette kan selvfølgelig også godt være tilfellet i Trysilelva. 21