Kommunal innfordring - formuesrettslige krav

Transkript

1 Kommunal innfordring - formuesrettslige krav Utskriftsdato: :53:27 Status: Gjeldende Dato: Utgiver: Kommuneforlaget Dokumenttype: Veileder Ikrafttredelse:

2 Innholdsfortegnelse Kommunal innfordring - formuesrettslige krav 3 1 Kommunen som kreditor og tjenesteleverandør Kommunen som kreditor Kommunen som tjenesteleverandør Organisering Innfordringsmanual 4 2 Innfordringsprosessen Fakturagrunnlag Fakturering Purring/Inkassovarsel Førrettslig innfordring Betalingsoppfordring Personlig kontakt med skyldneren Telefon Oppsøk Rettslig innfordring Usikrede krav Forliksråd/direkte innfordring Tvangsgrunnlag Varsel ved særlige tvangsgrunnlag, tvangsloven Sikring av kravet Tvangsdekning Fravikelse fra bolig, (utkastelse) Foreldelse 13 3 Spesielle innfordringsområder Barnehageavgifter

3 3.2 Lån Husleie Bibliotek Sosiale lån 16 4 Avskrivninger - tapsføring 17 5 Ordliste 17 6 Salærsatser inkasso

4 Kommunal innfordring - formuesrettslige krav Veilederen er utarbeidet av konsulentselskapet Mannar AS ved Øyvind Neeras og Gisle Johnsen. 1 Kommunen som kreditor og tjenesteleverandør Kommunen skal dekke kostnadene på tjenestene de tilbyr. Kommunen skal kreve inn penger fra dem som ikke betaler. 1.1 Kommunen som kreditor Innfordring Arbeidet med inndrivelse av pengekrav Arbeidet omfatter kredittvurdering, fakturagrunnlag, fakturering, purring, førretslig og rettslig innfordring av krav. Det finnes to typer kommunale pengekrav: 1. Lovbestemte krav som er sikret i lov (dvs. de har legalpant eller panterett): o kommunale avgifter til vann, avløp, renovasjon og feiing 2. Krav som ikke er sikret i lov: o egenbetaling for barnehager o egenbetaling for SFO o egenbetaling for hjemmetjenester innenfor pleie og omsorg o egenbetaling for opphold i institusjon o startlån o byggesaksgebyrer o avgift for skjenkebevilling o andre betalinger som kommunen selv har bestemt 1.2 Kommunen som tjenesteleverandør Kommunen skal kreve inn penger fra innbyggere som ikke betaler, men er samtidig en velferdsyter for de samme innbyggerne. I lov om sosiale tjenester i NAV heter det: Sosialtjenesteloven 1 Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet

5 Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Hva kommunen har ansvar for fremgår av sosialtjenesteloven 3: Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. 1.3 Organisering Innfordringen må legges opp slik at den både ivaretar kommunenes sosiale ansvar og samtidig besørger en mest mulig effektiv innfordring av ubetalte avgifter. Det finnes tre alternative måter å organisere innfordringen på: 1. ren egeninnfordring 2. egeninnfordring med assistanse fra ekstern samarbeidspartner 3. ren ekstern innfordring. Egeninnfordring Alle fakturerende enheter i kommunen bør ha et selvstendig ansvar for sine egne saker. Det vil si at alle enhetene bør ha rutiner for fakturering, for inndriving av forfalte krav og for tapsføring av utestående fordringer. Innfordring ved hjelp av ekstern samarbeidspartner Det må stilles strenge krav til ekstern samarbeidspartner. Blant annet må det stilles krav om kjennskap til kommunen både som kreditor og som tjenesteleverandør kjennskap til kravstypene dokumentasjon av kompetanse jevnlig rapportering tilpasset kommunens egne systemer for innfordring og avskrivning 1.4 Innfordringsmanual Alle kommuner bør ha en innfordringsmanual. Der beskrives den prosessen som benyttes i innfordringen. Manualen brukes av alle enhetene i kommunen, uavhengig av om kommunen driver egeninnfordring, delt løsning eller har satt bort hele sin innfordring til ekstern samarbeidspartner. Innfordringsmanualen bør inneholde: 1. mål 2. innfordringsprosessen 3. dokumentasjon/rapportering av måloppnåelse - 4 -

6 Eksempelet på innfordringsmanual inneholder flere detaljer. 2 Innfordringsprosessen 2.1 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlaget representerer det viktigste forarbeidet for selve innfordringen. Gode rutiner i forarbeidet vil gjøre restarbeidet mye enklere. Da grunnlagene for fakturering stort sett hentes inn ute i etatene er det særdeles viktig at kommunen har sørget for at rutiner er gjennomgått med disse personene. Man må gjennom opplæring få en innfordringskultur gjennom hele organisasjonen. Gode rutiner kan være: Dersom enhetene selv ikke legger inn grunnlaget for faktureringen i datasystemet bør man ha utarbeidet egne skjema for innrapportering av grunnlaget. Rutinemessig rapportering av feil eller mangler (slik at man ikke sender faktura som ikke skulle vært sendt)

7 2.2 Fakturering Tidsrommet fra tjenesteyting til fakturering må være kortest mulig. Økt kreditt gir økt risiko for tap. For krav med løpende fakturering (f. eks. husleie, barnehageavgifter, osv.) bør man fakturere på samme tidspunkt hver måned. Det gir større forutsigbarhet for debitor og reduserer mulighetene for feilfakturering. 2.3 Purring/Inkassovarsel Inkassoloven 8 og 9 Forskrift om inkassosatsen 1 Når et krav er forfalt til betaling kan kommunen forfølge kravet ved å sende purringer. God inkassoskikk gjelder ( inkassolovens 8). Saksgang: Purregebyr Kommunen kan sende flere purringer, men kan kun tillegge gebyr for to av dem. Det vanlige er å kreve gebyr for en purring og ett inkassovarsel. Purregebyr kan ilegges med 1/10 inkassosats ( inkassosatsforskriften 1), altså kr. 65,- for de to purringene / varslene. 2.4 Førrettslig innfordring - 6 -

8 De fleste kommuner besørger fakturering og purring selv. Når man så kommer til det punkt hvor man skal iverksette førrettslig innfordring, må det være rutiner på plass som ivaretar både kommunens interesser og innbyggernes rettigheter. Gode rutiner kan være: 1. En gjennomgang av fordringsmassen for utsendelse av brev, eventuelt overføring til ekstern samarbeidspartner. 2. Saker skal holdes tilbake i de tilfeller man er usikker på grunnlaget for kravet eller sosiale hensyn tilsier at kravet skal holdes tilbake. 3. De kravene som av sosiale hensyn holdes tilbake må følges opp på annen måte. 4. Når det ikke lenger er tvil om at kravet kan forfølges, skal det sendes betalingsoppfordring Betalingsoppfordring Inkassoloven 10 Betalingsoppfordring er oppstarten på inkassosaken og er lovpålagt i henhold til Inkassoloven 10. For et inkassobyrå er denne utløsende for salærbelastning. Kommunen kan ta seg mindre betalt: ned til 3/10 av inkassosatsen. En betalingsoppfordring har krav til formalia, og skal inneholde fordringshavers navn hva kravet gjelder kravets størrelse. Her angis hovedkrav og tilleggskrav (renter, purregebyr osv.) rentesatser, og fra hvilken dato renter er beregnet - 7 -

9 opplysninger om at unnlatt betaling kan føre til rettslig innfordring og ytterligere kostnader for skyldner rett til å kreve nemdsbehandling etter inkassoloven Personlig kontakt med skyldneren Telefon Ringesenter har blitt det desidert viktigste vertøyet til en stadig mer ekspansiv inkassobransje. Telefon er en enkel måte å komme i dialog med en skyldner på, og brukt på riktig måte et godt verktøy. De senere årene har det gått inflasjon i bruken av ringesentre. De har stadig tøyd grensene for når de kan ringe både på kveldstid og i helgen. I og med at dette er skiftarbeid har, man også tatt i bruk studenter som deltids arbeidskraft. Dette medfører stor gjennomtrekk av arbeidskraft, og dermed er det også begrenset hva medarbeiderne får av opplæring. Kommunene bør nøye vurdere hvordan de bruker ringesentre. Saksbehandlere som behandler barnehageavgifter, husleie, startlån, osv., må få opplæring i kommunens samfunnssosiale rolle Oppsøk Hensikten med oppsøk er å oppnå dialog. En god dialog med skyldner kan ha svært mange fordeler. Et møte ansikt til ansikt blir mer personlig og forpliktende for begge parter. Som oftest har skyldner et enormt behov for noen å prate med om sine økonomiske problemer. Kommunens rådgivningsplikt Sosialtjenesteloven 17 «Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.» Samarbeid med sosialtjenesten Det kan være til stor gagn for innfordringsenheten i kommunen dersom den samarbeider med sosialtjenesten. Sosialtjenesten plikter å bistå personer som har økonomiske problemer. Bruk av oppsøk kan umiddelbart virke kostbart, men kan på lang sikt være besparende for kommunen. Bistand gjennom økonomisk rådgivning vil spare kommunen for sosialhjelpsutbetalinger og samtidig effektivisere innfordringsarbeidet. 2.6 Rettslig innfordring Når et krav ikke oppfylles frivillig, kan fordringshaver begjære namsmyndighetenes bistand til å gjennomføre kravet. Selv om kommunen har igangsatt en rettslig prosess, er det viktig at man ivaretar de nødvendige - 8 -

10 sosiale hensyn. Rutiner for å ivareta kommunens rolle som velferdsyter: 1. Se på den samlede fordringsmassen. Har skyldner utestående fordringer på mange områder, bør sosialtjenesten kontaktes. 2. Samarbeid med sosialetaten og namsmannen. 3. Tilby økonomisk rådgivning Usikrede krav For å kunne gå videre med en sak gjennom namsmannen og rettssystemet, må man ha tvangsgrunnlag. Det vil si at kravet til en viss grad må være sikret. Eksempel: Et lån er oftest sikret med et gjeldsbrev, som er et tvangsrunnlag, en erkjennelse fra skyldneren om at kommunen har et krav. Kommunen slipper da å gå veien om et forliksråd for å få erkjent kravet. I tillegg er ofte lån sikret med panterett som gjør at man kan søke tvangsdekning gjennom salg. Usikrede krav er ofte barnehageavgifter, biblioteksaker, ulike gebyrer, osv Forliksråd/direkte innfordring Forliksrådet består av tre lekdommere (formann og to forliksrådsmedlemmer) som behandler sivile saker, hvor hovedtyngden dreier seg om forfalte pengekrav. I hovedregelen er det forliksrådet der vedkommende bor, som behandler saken. Direkteinnfordring av uimotsagte krav Dersom det ikke er innsigelser mot et krav kan kommunen få namsmannens hjelp til å innfordre enkle pengekrav direkte, uten å gå veien om forliksrådet. Forliksrådet behandler derfor kun saker hvor skyldner har innsigelser mot kravet. Fremgangsmåte for direkteinnfordring 1) Betalingsoppfordring. I følge bestemmelsene må kommunen først ha sendt en betalingsoppfordring - 9 -

11 hvor hovedkrav og alle tilleggskrav skal spesifiseres. En direkteinnfordring må begjæres innen seks måneder fra betalingsoppfordringen er sendt. 2) Begjæring sendes til namsmannen. Selve begjæringen må utformes etter et litt annet mønster enn vanlige utlegg. Dette fordi saken skal kunne behandles direkte i forliksrådet, hvis saksøkte har innsigelser. Av denne grunn må begjæringen også oppfylle kravene som stilles til en forliksklage. Namsfogden har utarbeidet et eget skjema for begjæring om utlegg/forliksklage. 3) Hvis det ikke kommer innsigelser fra skyldner, vil en ordinær utleggsforretning holdes. Dersom det kommer innsigelser fra skyldner vil namsmannen overlate saken til forliksrådet. Som tvangsgrunnlag kan opprinnelig faktura være tilstrekkelig dersom den viser kravets grunnlag og omfang, se tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 (f). Skriftstykket er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader. Dekning av kostnader Rettsgebyrforskriften For utferdigelse av forliksklage kan kommunen kreve inntil 1R (rettsgebyr). For sosiale lån er det særlige regler under lov om sosiale tjenester, som gir denne typen krav tvangsgrunnlag for utleggsforretning Tvangsgrunnlag Tvangsfullbyrdelsesloven Kommunen må dokumentere sine krav, og det gjør man ved å vise til at man har tvangsgrunnlag for kravet. Loven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Alminnelige tvangsgrunnlag Disse er grunnlag for alle typer krav som kan fullbyrdes gjennom namsmyndighetene. De alminnelige tvangsgrunnlagene fremgår av tvangsloven 4-1 og er a. dom eller kjennelse av norsk domstol og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse, her inngår bl.a. dom i forliksråd og rettslig skjønn etter skjønnslovens 41 b. avgjørelse av annen norsk myndighet som har virkning som dom, f.eks. lensmannsskjønn c. vedtatte forelegg etter straffeprosessloven d. voldgiftsdom e. rettsforlik for norsk domstol, f.eks. forliksråd f. avgjørelse av utenlandsk domstol mv. Særlige tvangsgrunnlag I tvangsloven 4-1 tredje ledd er det henvist til de paragrafer der vi finner de særskilte tvangsgrunnlagene:

12 Ikke alle tvangsgrunnlag fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven. Skattebetalingsloven 14-1 Tvangsgrunnlag for utlegg. Skatter og avgifter til det offentlige er tvangsgrunnlag for utlegg og er sikret i skattebetalingsloven. Andre lovbestemte krav som har panterett Eiendomsskatt er sikret i eigedomsskattelova Kommunale avgifter og tilknytningsavgifter for vann og kloakk er sikret i Vass- og avløpsanleggsloven forurensningsloven 6 og Åpne vedlagt dokument Brann- og eksplosjonsvernlovenbrann- og eksplosjosnvernloven Varsel ved særlige tvangsgrunnlag, tvangsloven 4-18 Tvangsfullbyrdelsesloven Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres fullbyrdet to uker etter at saksøker har sendt skriftlig varsel. I varslet skal saksøkte gjøres oppmerksom på at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt. Varsel kan sendes på forfallsdag. Dersom begjæring ikke blir sendt innen ett år, må det sendes nytt varsel (tvangsloven 4-19) Sikring av kravet Etter at tvangsgrunnlag er begjært, må kommunen søke sikring for kravet. En sikring beskytter eiendelene fra andre fordringshavere. Dersom man ikke har panterett i fast eiendom eller borettslagsleiligheter, må man fremme en utleggsforretning. Godkjenner namsmannen begjæringen vil han avholde forretning der det tas sikte på å gi kommunen panterett i en formuesgjenstand. Det er også mulig å få trekk i skyldnerens lønn. Da vil kommunen få overført et månedlig beløp inntil kravet er betalt Tvangsdekning

13 Tvangsfullbyrdelsesloven Man kan søke tvangssalg i løsøregjenstander (alle gjenstander som ikke er fast eiendom), fast eiendom (realregistrert formuesgode) og adkomstdokumenter til leierett i bolig. Begjæringen fremmes for namsmannen som ofte benytter en medhjelper til selve salget. De kommuner som benytter en ekstern samarbeidspartner, slipper ofte å tenke på de formelle kravene i denne sammenheng. Kommuner som driver egeninkasso, må spesielt tenke på at alle formelle krav til prosess og formularer er oppfylt før innsendelse. Viktige sjekkpunkt er her: Er grunnlaget tvangskraftig? Hvem skal begjæringen fremmes for? Hvem skal begjæringen rettes mot? Hva skal begjæringen inneholde? Er alle tilleggskrav grunngitt? De spesielle reglene rundt tvangsdekning finner man i tvangsfullbyrdelsesloven Fravikelse fra bolig, (utkastelse) Tvangsfullbyrdelsesloven Tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13 innholder regler for tvangsfullbyrdelse for annet enn penger, og gir ikke grunnlag for tvangsfullbyrdelse av pengekravet. Fravikelse av eiendom er meget aktuelt og noe kommunene må forholde seg til ved husleiemislighold. Vi må her skille mellom forhold der det foreligger en gyldig husleiekontrakt og leieforhold der kontrakt mangler. Gyldig leiekontrakt: Begjæring om fravikelse fremsettes for namsmannen etter tvangsl tredje ledd bokstav a). Kontrakt mangler: Begjæringen fremsettes for namsretten etter tvangsl tredje ledd bokstav e). Varsel etter tvangsl må på forhånd være sendt og inneholde informasjon om at leier kan betale kravet og bli boende. Dette forholdet gjelder helt frem til fullbyrdelsen er blitt igangsatt

14 Pengekravet må forfølges som et ordinært usikret krav. Det er viktig for kommunene å forsøke å sikre sine krav ved bruk av depositum ved utleieforhold Foreldelse Foreldelsesloven Det er i alle henseender nødvendig å ha de viktigste reglene for foreldelse klart for seg. Hovedregel: Krav foreldes etter tre år, jf. foreldelsesloven 2 Dersom et krav skal foreldes etter kortere eller lengre tid, må det finnes en lovbestemmelse som gjør unntak fra hovedregelen. De viktigste unntakene er: Gjeldsbrev 10 års foreldelse ( 5 nr 1) Pengelån 10 års foreldelse ( 5 nr 2) Dom, rettsforlik 10 års foreldelse ( 5 nr 2) Dersom fristen utløper på en lørdag, helgedag og lignende, forlenges fristen til den nærmeste påfølgende virkedag. Foreldelse kan avbrytes ved erkjennelse rettslige skritt, jf. fl. 15 begjæring om tvangsfullbyrdelse, jf. fl. 17 begjæring om konkurs elle gjeldforhandling, jf. fl Spesielle innfordringsområder

15 3.1 Barnehageavgifter Grunnlaget for en barnehageplass er en skriftlig avtale mellom de foresatte og kommunen. To forhold er viktige å få med i avtalen: 1. Begge foreldre bør skrive under avtalen, da dette kan ha stor betydning ved senere innfordring ved mislighold. 2. Avtalen må inneholde regler for hva som skjer ved mislighold. Årsaken til dette er at oppsigelse må brukes som et virkemiddel, ikke en tom trussel. Dersom foreldrene ikke er gjort kjent med reglene om mislighold, kan det være mulig at vedtak om oppsigelse kan regnes som et «enkeltvedtak» etter forvaltningsloven. Det spesielle ved enkeltvedtak er at forholdet gir oppsagte en del rettigheter, bl.a. klagemuligheter. Kontrollrutiner: saken sendes til egen innfordringsenhet eller en ekstern samarbeidspartner. Før oppsigelse av plassen bør man søke å få inn pengene med førrettslig innfordring. Dersom dette er nytteløst, bør man gå til det skritt å si opp barnehageplassen. 3.2 Lån Panteloven Tvangsfyllbyrdelsesloven Startlån er et område hvor risiko for tap er stor, dersom kommunene ikke på et tidlig stadium tar tak i mislighold. Selve forvaltningen av disse lånene har de fleste kommuner (over 90 %) satt ut til eksterne samarbeidspartnere. Likevel er det viktig at kommunen sitter med nødvendig kompetanse internt, dersom mislighold oppstår. Sikkerhet mot tap Kommunen må sikre seg f ø r lånet utbetales. Det gjøres gjennom gjeldsbrev (tvangsgrunnlag) og panterett (sikkerhet). I nnfordring 1) i første omgang kun innfordre misligholdte terminer 2) si opp hele lånet med en gang

16 Det første alternativet tar i større grad hensyn til skyldner. Ved at man raskt tar tak i misligholdet, blir omkostningene mindre, og en nedbetalingsavtale kan lettere inngås. En utenrettslig løsning er mulig. Ved å si opp hele lånet legger man et sterkere press på låntaker om å avklare sitt låneforhold. Dette kan få alvorlige konsekvenser for skyldner, og kommunen bør ta individuelle vurderinger i samråd med sosialtjenesten før dette alternativet benyttes. Dersom kommunen benytter en ekstern samarbeidspartner, vil inkassosalæret bli mye større - noe som igjen øker belastningen for skyldner. 3.3 Husleie Husleieloven Tvangsfullbyrdelsesloven Innkreving av husleie i en kommune er kanskje den vanskeligste innkrevingsoppgaven. Kommunen har to viktige hensyn å ivareta: 1. Den er pliktig til å skaffe trengende en bolig. 2. Den må sørge for at de som blir tildelt bolig, betaler for husleien. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge med gode rutiner, og at dette er kjent for de involverte gjennom innfordringsmanualen. Fravikelse (utkastelse) kan kreves gjennomført i henhold til tvangsloven kapittel 13. Dette forutsetter imidlertid at leietaker har undertegnet en gyldig husleiekontrakt, og at kommunen har sendt varsel etter Som tidligere omtalt er dette en prosess som tar sikte på å få leietakeren ut av boligen. Man må i tillegg starte en prosess med sikte på å få innfordret selve pengekravet, inkassovarsel og betalingsoppfordring. Kommunen kan videre sikre seg på forhånd ved å kreve at leietaker innbetaler depositum. Reglene for dette finnes i husleieloven. 3.4 Bibliotek Hensikten med innfordringen er å 1. få tilbakelevert utlånte bøker, videoer, cd-plater, osv

17 2. få en erstatning i form av penger I utgangspunktet er dette små krav men med mer utlån av lydbøker o.l., kan det bli store beløp for biblioteket for å erstatte tapet. Det eneste virkemidlet biblioteket selv kan igangsette, er utlånsstopp. Samtidig kan innfordringsprosessen starte. Først sendes en purring. Deretter sendes et inkassovarsel hvor erstatningen er prissatt. En kategorisering av erstatningsbeløpene fremfor å benytte anskaffelsesverdi blir ofte like riktig, og letter innfordringsarbeidet vesentlig. 3.5 Sosiale lån Sosialtjenesteloven Tvangsfullbyrdelsesloven Sosiallån utgiftsføres ved innvilgelse og manglende innfordring føres derfor som tap av inntekter. Lånene bør legges inn i et lånesystem. Manuell innfordring av store mengder lån i denne kategorien har vist seg å være lite effektiv. Innfordring av lånene kan være vanskelig, særlig på grunn av de sosiale hensynene. Ofte er det nødvendig å følge opp kravene over år, og det er i denne sammenheng at lånesystem er et viktig redskap. Tvangsinndrivelse av sosiallån Av lov om sosiale tjenester fremgår det at: «Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet» ( 21) «Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene» ( 21) «Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg» ( 24)

18 Før begjæring om utlegg må kommunen sende varsel i henhold til tvangsloven Avskrivninger - tapsføring Forskrift om årsregnskap og årsberetning 8 Avskrivningsreglement - mal Avskrivning av kortsiktige fordringer Kortsiktige fordringer er egenbetaling for barnehage, SFO, hjemmetjenester, institusjon tekniske gebyrer utleie/husleie andre avgifter Disse fordringene skal avskrives i driftsregnskapet og det skal lages rutiner som avklarer hva hver enhet er ansvarlig for. Avskrivning av lån Lån er klassifisert under anleggsmidler, jf. regnskapsforskriftens 8. Lån skal avskrives i balanseregnskapet. Rutiner for avskrivning ligger i Mal for avskrivningsreglement 5 Ordliste Adkomstdokumenter: andelsbevis og partialobligasjon. De er avtalen mellom den enkelte andelseier og borettslaget. Inneholder som regel en panteklausul om sikkerhet for husleie. Akkord En gjeldsordning eller forlik mellom en skyldner og vedkommendes kreditorer. Brukes som oftest for om mulig å unngå konkurs. Aktiva Brukes om f eks eiendelene i en husholdning. Anvisning til innkreving Dersom utleggspant er tatt i saksøktes penger eller bankkonto, skjer fullbyrdelsen av utleggspantet gjennom anvisning til innkreving. Saksøker må fremme begjæring til namsmannen om anvisning til innkreving og får eventuelt gjennom namsmannens anvisning rett til å heve pengene jf. tvangsfullbyrdelsesloven Arrest Besluttes av namsretten etter begjæring fra en av kreditorene. Arrest kan begjæres for sikring av pengekrav. Brukes når kreditor ikke har hatt tid til å sikre seg et tvangsgrunnlag

19 Avhenting Henting av en gjenstand før den ordinære forretningen blir avholdt, f eks tvangsauksjon løsøre eller tilbakelevering. Avregning Oppgjør av tilgodehavende mellom personer. Betalingshenstand Få utsettelse med betaling. Begjæring For at tvangsfullbyrdelse skal kunne skje må saksøker fremme en begjæring/anmodning om dette til namsmyndigheten. Det stilles formelle krav til utformingen av begjæringen jf. tvangfullbyrdelsesloven 5-2. Dette er et formelt juridisk uttrykk som man bruker i en rekke tilfeller når man skal kreve noe, f eks må en tvungen gjeldsordning begjæres av skyldner jf. gjeldsordningsloven 5-1. Debitor Den som skylder penger. Dekning Betyr nesten det samme som betaling, men refererer seg mer til hvor stor andel av kravet som er betalt Dersom skyldner har betalt hele kravet, så har kreditor fått full dekning for sitt krav. Dekningsfrie midler Dette er betegnelsen på gjenstander og/eller penger som skyldner har krav på å beholde i forbindelse med tvangsfullbyrdelse eller gjeldsordning. Hensikten er å gi skyldner et grunnleggende sosialt vern. Reglene finnes i dekningsloven kapittel 2 og i gjeldsordningsloven kapittel 4 jf. «Beslagsfrie midler». Dividendefordeling Betegnelse på en forholdsvis fordeling av et overskudd på kreditor. Eksigibelt gjeldsbrev Gjeldsbrev eller panterett som kan drives inn direkte av namsmannen uten å gå via søksmål og dom, fordi det i seg selv er tvangsgrunnlag. Denne type gjeldsbrev må lyde på et bestemt beløp og det må stå klart at det kan inndrives uten søksmål og dom. Teksten henviser til tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 bokstav a). Gjeldsbrevet må også undertegnes av to vitner (dersom det ikke er utstedt til en bank). Foreldelse Et pengekrav kan foreldes. Det vil si for gammelt til at kreditor kan kreve det av debitor. Fristen avbrytes bla. ved betaling, forliksklage eller begjæring om tvangsfullbyrdelse. Forfall Den dato da betalingsplikten inntrer og gjelden eller et avdrag skal betales. Forholdsmessig betaling Hver kreditor har i utgangspunktet krav på like stor prosentvis dekning av sine krav. Det vil si at hver kreditor får en så stor del av det skyldner kan avse i måneden, som tilsvarer størrelsen på kravet i forhold til all den gjelden skyldner har. På den måten blir ingen kreditorer forfordelt og får ikke større dekning av kravet enn de andre. Dette er den løsningen som brukes i konkurser og i gjeldsordninger. Forliksråd Forliksrådet er en alminnelig domstol. Forliksrådet behandler kun sivile saker. Det koster ett rettsgebyr å få saken sin behandlet i forliksrådet

20 Forsinkelsesrente Forsinkelsesrenteloven Renten som kan kreves når et krav ikke er betalt til avtalt tid. Fullbyrdelse Gjennomføre med tvang oppfyllelsen av det krav som kreditor (saksøker) har på debitor (saksøkte) når saksøkte unnlater å oppfylle saksøkers krav. Gjeldsbrev En skriftlig erklæring der den som er debitor påtar seg en ubetinget forpliktelse til å betale en bestemt pengesum eller erkjenner en slik forpliktelse. Gjeldsbevis En erkjennelse av å skylde en annen person eller selskap et nærmere angitt pengebeløp. Gjeldsordning Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner av 17. juni 1992 nr 99 (gjeldsordningsloven). Hensikten er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Ordningen innebærer en avtale med kreditorene om hel eller delvis ettergivelse av gjeld eller en lettelse av lånevilkårene. Man kan få enten frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Søknad om gjeldsordning fremsettes overfor namsmannen. Gjeldssanering Gjelden slettes helt eller delvis. Dette er ikke noe skyldner har krav på, men noe som avhenger av en avtale mellom debitor og kreditor. Kombineres som oftest med en ny nedbetalingsordning tilpasset skyldners betalingsmuligheter. Hoveddebitor - Uttrykket brukes ofte for å skille mellom låntageren og kausjonisten («kausjonsdebitor») da kausjonisten også kan være ansvarlig for den samme gjelden som hovedskyldner. Dette vil være tilfellet dersom han har avtalt at han skal betale dersom hovedskyldner misligholder, hovedskyldner har misligholdt og långiver har gjort ansvaret etter avtalen gjeldende. Henstand Betalingsutsettelse. Hovedstol Opprinnelig lånebeløp. Inkassosalær Det beløp et inkassoselskap kan ta seg betalt for å behandle en inkassosak. Inkassosats Den satsen man går ut i fra ved beregning av purregebyr og inkassosalær. Insolvens Manglende evne hos debitor til å betale sin gjeld. Krav Krav og gjeld betyr det samme, men man snakker om krav når man ser saken fra kreditors side (det er kreditors krav), og man taler om gjeld når man ser saken fra debitors side (det er debitors gjeld). Kreditor Den som har et krav mot en annen person eller selskap

21 Legalpant Panteloven kap 6 En lovbestemt panterett. En rett til pantesikkerhet noen krav har fordi det følger av loven. (slik som f eks kommunale avgifter). Mislighold Det at man ikke oppfyller en avtale riktig. I gjeldssaker vil det si at skyldner betaler for sent, betaler for lite eller ikke betaler i det hele tatt. Som regel vil det stå på gjeldsbrevet hva som vil skje ved mislighold, f eks at hele kravet må betales med én gang dersom et avdrag ikke betales til avtalt tid. Dette kalles ekstraordinært forfall. Morarenter Se «Forsinkelsesrenter». Panterett Et dokument som inneholder skylderklæring og erklæring om stiftelse av pant i et formuesgode. (erstatter tidligere pantobligasjon) Panthaver Den som har pantsikkerhet for en fordring i en eller flere av debitors formuesobjekter. Proklama En oppfordring til kreditorene om å melde sine krav mot en navngitt skyldner innen en nærmere bestemt frist. Meldingen gjøres kjent for kreditorene bl.a. gjennom innrykk i Norsk Lysningsblad og må skrives på en bestemt måte. Benyttes særlig ifbm skifte av dødsbo jf. skifteloven kapittel 12 og i gjeldsordningssaker etter gjeldsordningsloven 3-2. Rettighetshaver En som har en rett i et bestemt forhold. Rettsgebyr Rettsgebyrloven Rettsgebyrforskriften Den satsen som er grunnlaget for beregning av offentlige gebyrer. Saksomkostninger Omkostninger som er knyttet til inndrivelse, pådømmelse og/eller tvangsfullbyrdelse av et krav. For pengekrav vil dette vil blant annet være kreditors utgifter til inkassoselskap og rettsgebyr. Så langt saken og kostnadene har vært nødvendige vil som regel saksøker/kreditor kunne kreve dette dekket av saksøkte/debitor i tillegg til hovedstol og renter. Reglene finnes i inkassolov, tvangsfullbyrdelseslov og tvistemålslov. Saksøker Innehaver av det krav som ønskes fullbyrdet (kreditor, fordringshaver). Saksøkt Den som begjæringen om tvangsfullbyrdelse retter seg mot. Tvangsdekning Kreditor begjærer panteretten realisert gjennom tvangssalg, tilbakelevering eller tvangsbruk. Tvangsfullbyrdelse Når avtaler og krav ikke oppfylles frivillig, kan den dertil berettigede etter regler angitt i tvangsfullbyrdelsesloven begjære namsmyndighetens bistand til å gjennomføre kravet. Før tvangsfullbyrdelse kan kreves, må saksøker ha tvangsgrunnlag for sitt krav. Tvangsfullbyrdelsen vil

22 gjerne ha to faser. I den første fasen begjæres utlegg. Etter at saksøker eventuelt har fått utleggspant i saksøktes eiendeler, må saksøker i neste fase begjære tvangsdekning av utleggspantet. Dersom saksøker oppnår utleggstrekk på grunnlag av sin utleggsbegjæring, kan kravet bli inndekket uten noen ny fase. Dersom saksøker har avtalepant eller legalpant for sitt krav, kan saksøker begjære tvangsdekning av pantet uten å begjære utlegg først. Tvangsgrunnlag Før tvangsfullbyrdelse kan kreves gjennom namsmyndigheten må kreditor ha et tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlagene deles i alminnelige tvangsgrunnlag og særlige tvangsgrunnlag. Alminnelige tvangsgrunnlag er først og fremst dommer og kjennelser. Blant de særlige tvangsgrunnlag jf. tvangsfullbyrdelsesloven 4-1, 3 er først og fremst Eksigible gjeldsbrev Avtalepant Utleggspant Legalpant Utlegg En kreditor som ikke allerede har pantesikkerhet for sitt krav, må som første ledd i tvangsfullbyrdelsen fremme utleggsbegjæring for namsmyndighetene for kravet jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7. Utlegg gis i form av utleggstrekk (i skyldners lønn) eller utleggspant i skyldners eiendeler. Dersom utlegg gis i form av utleggspant, må kreditor i neste omgang begjære tvangsdekning av utleggspantet i form av salg. Utleggsforretning Betegnelse for det namsmannen gjør når han tar utlegg. Varsel Før et krav med grunnlag i et særlig tvangsgrunnlag kan tvangsfullbyrdes, må kreditor normalt sende debitor et varsel om at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir betalt innen en frist på to uker jf. tvangsfullbyrdelsesloven For varselet gjelder bestemte formkrav. Denne typen varsel ble tidligere betegnet som påkrav. 6 Salærsatser inkasso Inkassosalærene 2015, på krav som er forfalt til betaling eller senere Inkassosatsen pr : 650,00 Mot forbruker (oppdragsgiver med fradragsrett mva.) Til og med: Enkle saker Tunge saker ,00 650, , , , , , ,00 over , ,0 Mot næringsdrivende (oppdragsgiver med fradragsrett mva) til og med: Enkle saker Tunge saker ,50 975, , , , , , ,00 over , ,

23 Mot forbruker (oppdragsgiver uten fradragsrett mva) til og med: Enkle saker Tunge saker ,25 812, , , , , , ,00 over , ,00 Mot næringsdrivende (oppdragsgiver uten fradragsrett mva) til og med: Enkle saker Tunge saker , , , , , , , ,00 over , ,00 Fordringshavers rett til purregebyrer ( 1-2): Purring og Inkassovarsel: 65 (maks. to purringer eller en purring og ett inkassovarsel) Betalingsoppfordring: 195 Salærer/Gebyrer 2015 (på saker for fradragsberettigede oppdragsgivere) gjelder krav som er forfalt til betaling og frem til Maksimalsatser overfor skyldnere ifølge inkassoforskriften kapittel 2 til og med: Enkle saker Tunge saker ,00 650, , , , , , , , , , , , , , , , ,00 over , ,00 Tilleggsalærer i saker som nødvendiggjør særlige eller rettslige skritt 1. Avdragsordning med mer enn 4 975,00 avdrag 2. Besørget eksigibelt gjeldsbrev - (før : kr. 810,-) 3. Utferdigelse av forliksklage 860,00 4. Utferdigelse av 860,00 Avsetn./Utleggsbegjæring 5. Utferdigelse av begjæring om 860,00 tilbakelev. 6. Begjære tvangsdekning i løsøre 860,00 7. Vanlig stevning 1 720,00 8. Begjæring om konkurs,arrest/midl. forf ,00 9. Konkursvarsel - MEN,.dekning for reellt utlegg 10. Varsel ved særskilt tvangsgrunnlag Besørge tinglysing av dokument - MEN,.dekning for tingl.gebyr/attest

24 12. Notifisering i Boligbyggelag - MEN,.dekning av eventuellt gebyr 13. Begjæring om fravikelse av fast se kommentar nedenfor eiendom 14. Begjære tvangsdekning i adkomstdok. se kommentar nedenfor 15. Begjære tvangsdekning i verdipapirer mm se kommentar nedenfor 16. Begjære tvangssalg av fast eiendom se kommentar nedenfor I medhold av Tvistelovens 6-13 gis det anledning til å kreve skyldner for 1/2 R (kr. 430,-) for fremmøte i forliksrådet. Det minnes også om Inkassoforskriftens 2-4, 2. ledd, siste punktum; ved forkynnelser kan ikke satsene forhøyes dersom fordringshaveren selv har adgang til å forkynne ved rekommandert brev. Vi viser også til "Forskrift om saksøktes sakskostnadsansvar ved Tvangsfullbyrdelse" -som ovennevnte satser er basert på. Unntak herfra er pkt. 13 til 16 -som ikke er forskriftsregulert. Her må man utvise skjønn ved beregning av faktiske kostnader,,men man antar at et tilleggssalær på 2 til 4 x R vil bli akseptert. Rettsgebyr til staten Forliksklage (eksl. møtegebyr) 860,00 Midlertidig sikring 2 666,00 Utleggsforretning (når utlegg blir tatt) 1 591,00 Utleggsoforretning (når "intet til utlegg) 1 591,00 Tlbakelevering av løsøre til salgspanthaver 3 526,00 Tvangsdekning i verdipapirer m.m ,00 Tvangsfullbyrding av krav på annet enn 3 526,00 penger Tvangssalg løsøre 4 386,00 Tvangssalg adkomstdokumenter 9 546,00 Tvangssalg av fast eiendom 9 546,00 Tinglysing løsøreregister (pantobl., 1 473,00 salgspant, leasing, factoring m.m. ) Tinglysing løsøreregister: - (utleggsforretninger) Tinglysing tingretten (tvangsutl. m.m.) 525,00 Tinglysing tingretten fast eiendom 525,00 (Pantobligasjon) Panteattest 172,00 Forkynnelser 430,00 OBS: Rettsgebyret omfatter de fleste sideutgifter, unntatt følgende: -utgifter. til flytting/oppbevaring av løsøre ved fravikelse av eiendom og -sideutgifter ved tvangsdekning etter Tvfl Forøvrig vil tvangsfullbyrding i medhold/etter Gjeldsordningsloven være gebyrfritt. Maksimalsatser overfor skyldnere ifølge inkassoforskriften kapittel 2. Salærene er tillagt MVA med henvisning til forskriftens 2-2 og 2-3 andre ledd. til og med: Enkle saker Tunge saker ,25 812, , , , , , , , , , ,

25 , , , , , ,00 over , ,50 Tilleggsalærer i saker som nødvendiggjør særlige eller rettslige skritt. Tilleggssalærene tillegges mva dersom fordringshaver ikke har fradragsrett for moms. 1. Avdragsordning med mer enn ,75 avdrag 2. Besørget eksigibelt gjeldsbrev - (før : kr. 810,-) 3. Utferdigelse av forliksklage 1 075,00 4. Utferdigelse av 1 075,00 Avsetn./Utleggsbegjæring 5. Utferdigelse av begjæring om 1 075,00 tilbakelev. 6. Begjære tvangsdekning i løsøre 1 075,00 7. Vanlig stevning 2 150,00 8. Begjæring om konkurs,arrest/midl ,00 forf. 9. Konkursvarsel - MEN,.dekning for reellt utlegg 10. Varsel ved særskilt tvangsgrunnlag Besørge tinglysing av dokument - MEN,.dekning for tingl.gebyr/attest 12. Notifisering i Boligbyggelag - MEN,.dekning av eventuellt gebyr 13. Begjæring om fravikelse av fast se kommentar nedenfor eiendom 14. Begjære tvangsdekning i se kommentar nedenfor adkomstdok. 15. Begjære tvangsdekning i se kommentar nedenfor verdipapirer mm 16. Begjære tvangssalg av fast eiendom se kommentar nedenfor Rettsgebyr til staten Forliksklage (eksl. møtegebyr) 860,00 Midlertidig sikring 2 666,00 Utleggsforretning (når utlegg blir tatt) 1 591,00 Utleggsoforretning (når "intet til utlegg) 1 591,00 Tlbakelevering av løsøre til salgspanthaver 3 526,00 Tvangsdekning i verdipapirer m.m ,00 Tvangsfullbyrding av krav på annet enn penger 3 526,00 Tvangssalg løsøre 4 386,00 Tvangssalg adkomstdokumenter 9 546,00 Tvangssalg av fast eiendom 9 546,00 Tinglysing løsøreregister (pantobl., salgspant, leasing, factoring m.m. ) 1 473,00 Tinglysing løsøreregister: (utleggsforretninger) - Tinglysing tingretten (tvangsutl. m.m.) 525,00 Tinglysing tingretten fast eiendom (Pantobligasjon) 525,

26 Panteattest 172,00 Forkynnelser 430,