Forprosjekt rapport.

Transkript

1 Forprosjekt rapport. Gamle Rogaland Et estimat på arbeidsomfang og kostnader for tilbakeføring til 1929 utgaven. 4.september 2002

2 Gamle Rogaland - Forprosjektrapport. INNLEDNING. Kort historikk. D/S Rogaland ble bygget ved Stavanger Støperi & Dokk, Stavanger i 1929, som b.nr. 90, for Det Stavangerske Dampskipsselskap. Skipet ble bygget for Kysthurtigruten mellom Sandnes / Stavanger og Oslo, og Nattruten til Bergen. I april 1944 ble skipet skadet da en ammunisjonslekter gikk i luften på Bergen havn. Ødeleggelsene var omfattende, og et sterkt ombygget skip ble satt i rute på kysten etter krigen. Den gikk i kystruten Bergen Oslo frem til 1965, hele tiden i Stavangerskes eie. I 1950 ble dampmaskinen erstattet av en General Motor Cleveland, bygget i 1943, med 16 sylindere og effekt på 1200 hk. Dieselmotorer står fortsatt om bord. Skipet ble da solgt til Sandblåsefirmaet Nika A/S og omdøpt til M/S Staupner. En gruppe entusiaster kjøpte i 1989 skipet tilbake til Stavanger, for å bli ivaretatt som veteranskip.navnet ble da endret til Gamle Rogaland Det har i perioden fra 1989 vært utført omfattende arbeider for å gjøre skipet seilingsdyktig for det bruk skipet har i dag, anslagsvis dugnadstimer. I tillegg til pengestøtte fra Stavanger Kommune, Rogaland Fylkeskommune og Riksantikvaren, har næringslivet bidratt med penger, materiell og tjenester. Fartøyets data som nybygg i Skrog og overbygninger er bygget i stål og i sin helhet klinket. Det er bygget med rett forstevn og utfallende hekk. Kombinert laste og passasjerskip. Utrustet med passasjerlugarer for nattseiling. Lasterom forut og akterut. Kjølerom for last forut. Tanker for føring av levende fisk på promenadedekk. Losse og lastegear med bommer fra 2 til 15 ton. Hoveddimensjoner: Lengde over alt: ½ = 57,11 m Lengde mellom p.p.: = 54,00 m Bredde på spant: 31-0 = 9,45 m Dybde i riss til hov.dekk: 13-6 = 4,115 m Dybde i riss til Stormdekk: 20-8 = 6,30 m Høyde mellom dekk: 7-2 = 2,184 m Dypgående: 13-4 = 4, 10 m Spantavstand: 22 = 558,8 m.m. Tonnasje som nybygg: 902 BRT, 520 NRT. Klasse som nybygg: DnV + 1A1 IS, med fribord 74 Passasjerersertifikat: I kystfart 275 personer / I lukket farvann 400 personer. Fart: 13 knop. Hovedmaskin: 4 sylindret Compound Lentz 144 Nhk, 900 ihk. Byggested / år: Nylands Verksted, Oslo. Ferdig i mars

3 Generelt. Stiftelsens styre har vedtatt at Gamle Rogaland tilbakeføres til opprinnelig tilstand, slik den var ved levering fra Stavanger Støberi & Dok i september Riksantikvaren har gitt fartøyet status som Verneverdig skip, i brev av 17. august I møte den 8. mai 2000 ble det enighet med verne myndighetene, ved Riksantikvaren og Fylkesantikvaren i Rogaland om følgende hovedprioritering ved tilbakeføring, basert på tilbakeføringstidspunkt Fase I : Skipets eksteriør, bestående av rigg, brodekk, styrehus / bestikk, dekkshus på promenadedekk, og originale livbåter med daviter. FaseII : Interiør / Innredning. Skifte fra dieseldrift til dampdrift. Administrasjon i Stiftelsen har utarbeidet Plan for gjennomføring av forprosjekt for restaurering av Gamle Rogaland. Planen ble godkjent i Stiftelsens styremøte den 1. desember Styret vedtok å etablere en Forprosjektgruppe, bestående av følgende: Einar Sæter - prosjektleder. Torstein Randa - restaureringsansvarlig i Stiftelsen. Rolf Larsen - styremedlem i Stiftelsen. Erik Martens - sekretær for gruppen / Daglig leder i Stiftelsen. Gruppen hadde som mandat å fremlegge en rapport bestående av restaureringsomfang og kostnadsestimat innen utgangen av Forprosjektgruppen valgte å opprette delprosjektgrupper for å gjennomføre oppgavene innenfor de enkelte fagområder, som følger: Stålstruktur. Severin Høie Ragnvald Hogstad Tor Einar Koldstadløkken Edvin Hanken Maskin. Lars Hansen Jan Strand Rigg. Oddbjørn Storslett Hans Hellestø - ansatt i Exxon Mobil - ansatt i Exxon Mobil - ansatt i Global Maritim - ansatt i Glabal Maritim - ansatt i Aker Kværner Maritime - Stord / Bergen veteranskipsmiljø. - kaptein i Stiftelsen - kaptein i Stiftelsen Innredning. Hardanger Fartøyvernsenter - Geir Madsen Generalarrangement (Rekonstruksjon av den opprinnelige G.A. plan) Svein B. Andersen - ansatt Phillips Petroleum Company Norge. 2

4 All innsats i forprosjektgruppen og delprosjektgruppene har vært på frivillig basis, uten økonomisk godtgjørelse til den enkelte. Unntaket er Innredning, hvor Hardanger Fartøyvernsenter blir betalt for oppdraget.dette oppdraget er utsatt på grunn av manglende finansiering. Forprosjektgruppen har derfor etablert et foreløpig kostestimat. Dette vil bli justert etter at Hardanger har foretatt sin vurdering. Delprosjektgruppenes deltakere har bidratt til en stor verdiskapning i prosjektet. Dette er utdypet under avsnitt - Oppsummering og konklusjon. HOVEDELEMENTENE I FORPROSJEKTET ER SOM FØLGER: 1. Antikvariske verdier. (Historikk) 2. Teknisk / historisk dokumentasjon. 3. Tilstandsrapport nåværende tilstand. 4. Omfang og kostanadsestimat. 5. Oppsummering og konklusjon. 6. Tidsperspektivet. 7. Fremtidig drift og bruk. 8. Kulturhistorisk betydning. 9. Videre arbeide Organisering / Planlegging. 10. Avslutning. 1. ANTIKVARISKE VERDIER. Gamle Rogaland har stor kildeverdi når det gjelder kunnskap om skipsfartens rolle den gangen sjøen var hovedveien på vår langstrakte kyst. Kulturhistorisk representerer dampskipet et høydepunkt når det gjelder Stavangers verftsindustri, hva gjelder å konstruere og bygge skip på tallet. Innredningen var av ypperste håndverkskvalitet. Valg av materialer og interiørmessige arrangementer var av høy standard etter datidens krav til komfort og smakfulle omgivelser for passasjerer. Skipet ble sjøsatt for Det Stavangerske Dampskibsselskab under navnet Rogaland. Beddingene på Stavanger Støberi & Dok A/S hadde stått tomme i flere år da ordren på det nye skip ble plassert ved verftet. Stavanger kommune støttet verftet økonomisk slik at de fikk kontrakten på bygging av kysthurtigruteskibet. Verftet la ned all sin flid i å levere et kvalitetsskib, som samtidig skulle være et eksempel på Stavanger Støberi & Dok`s standard. Skipet trafikerte kysthurtigruten mellom Stavanger / Sandnes med mellomsteder til Oslo, og i Nattruten til Bergen. Derfor har Gamle Rogaland meget stor verdi som dokumentasjon av et de skip som dannet grunnlaget i kystfarten, den gang kysten var den viktigste transportvei i Norge. 3

5 Rederihistorisk representerer Gamle Rogaland et eksempel på evnen til nytenkning for å møte de krav som markedet stilte. Pionerbedriften Det Stavangerske Dampskibsselskab hadde spesialisert seg på lokalog kysttrafikk, og var blandt dem som representerte ryggraden i denne type kystfart. Skipet representerte en ny epoke i kystfarten, både med sin smakfulle innredning og sitt tekniske utstyr. 2. TEKNISK/HISTORISK DOKUMENTASJON. I 1992 ble det utarbeidet teknisk / historisk dokumentasjon i forbindelse med den påtenkte restaureringsplan. Arbeidet ble utført av Hardanger Fartøyvernsenter og betalt av Riksantikvaren i sin helhet. Rapporten foreliger som: Dokumentasjonsgrunnlag for utarbeiding av restaureringsplan for Veteranskibet Gamle Rogaland, som består av følgende deler: Tilstand og restaureringsplan. Utvalg av dokumentasjonsgrunnlaget. Fotodokumentasjon. Intervju av tidligere mannskap. Stavanger Støberi & Dok`s originale tegninger. Hardanger har gått gjennom tegningsunderlaget som har fulgt skipet, og konkludert med, sitat: Til all lukke har eit solid teikneunderlag følgt skipet og faktisk vore lagra om bord gjennom mange år. Med unntak av dei nye maskinteikningane er så mange som 183 av teikningane frå , altså kopier av bygjeteikningane. For nokre områder av skipet er teikneunderlaget så godt som komplett, medan det for andre område er mangelfult Det foreligger tegninger og spesifikasjoner for det innkjøpte dampmaskinanlegget, alt tekstet på russisk. Den gjennomførte dokumentasjon har gitt et godt grunnlag for arbeide med dette Forprosjektet. I samarbeide med Norges Tekniske Høgskole og Institutt for Marin Prosjektering var det i 1993 nedlagt et betydelig arbeide for å digitalisere gamle tegninger av dekksstruktur, som vil komme til nytte under den videre planlegging og gjenskaping. 3. TILSTANDSRAPPORT NÅVÆRENDE TILSTAND. Det er i forbindelse med dette Forprosjekt gjennomført ultralydmålinger av skroget og en vurdering av de berørte strukturer i maskinrommet, hoveddekket og på stormdekket. Skipets nåværende tilstand kan oppsummeres slik: Skipet har passasjersertifikat fra Sjøfartsdirektoratet for 200 passasjerer i fartsområde 2. Siste sikkerhetsrevisjon utført: mai Det foreligger ingen vesentlige pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. 4

6 Dokking ved Skude Verft i februar 2001, hvor ultralydkontrollen også ble utført. Det ble etter dette skiftet en del hudplater i undervannsskroget. I mai 2002 ble det utført dykkerinspeksjon av undervannsskrog inkl. propeller, og tilstandsrapporten ble godkjent av Sjøfartsdirektoratet. 4. OMFANG OG KOSTNADER. Spesifikasjon: Arbeide med tilbakeføring/restaurering berører følgende områder: SFI gruppe 1 : Skipet generelt. Planer, spesikasjoner, tegninger, instruksjonsmateriell. Forsikringer,sertifikater, finanskostnader. Kvalitetssikring, vakthold, rydding, frakter. Provisorisk opprigging. Dokkingsarbeider Målinger, prøver, prøveturer. Garanti og utbedringsarbeider. SFI gruppe 2 : Stålstruktur. Fjerne stålstruktur som skal forandres. Nytt bro / båtdekk. Nye dekkshus som opprinnelig. Bestikk av stål. Fornyelse av store deler av eksisterende promenadedekk. Tilpasses til opprinnelig arrangement. Bygge nye dekkshus som oppreinnelig. Legging av tredekk i områder hvor dette var opprinnelig. Tilpasse stål mellom stormdekk og promenadedekk til opprinnelig arrangement. Tilpasse stål mellom stormdekk og hoveddekk til opprinnelig arrangement. Tilpasse stål under hoveddekk til opprinnelig arrangement. Flytting og tilpassing av tverrskipsskott og annen stålstruktur under hoveddekk til plassering som opprinnelig, SFI gruppe 3 : Utstyr for last. Demontering av eksisterende rigg. Ny for og akter- mast i opprinnelig utførelse. Sveisete master. Nye bommer som opprinnelig. Kun 1 (en) i akterkant av formast skal være sertifisert for bruk. Ny 15 tons bom i akterkant av formast som opprinnelig. Stående og løpende rigg skal utføres så nær opp til det opprinnelig arrangement og utstyr som mulig. Forutsatt at det finnes gamle steamvinsjer av Rogaland typen skal disse monteres. Et estimert beløp er innlagt i totalkostnaden. SFI gruppe 4 : Skipsutstyr. Tilpassing av styremaskinsystem. Remontering av radaranlegg. 5

7 Remontering av Gyroanlegg. Remontering av kommunikasjonsanlegg. Remontering av kommando og calling-anlegg. Skilt og merking av nytt utstyr og systemer. Innredning i verksted og lagerrom. Fundamenter og klammer for reservedeler. SFI gruppe 5 : Utstyr for besetning og passasjerer. Innredning som opprinnelig på Hoveddekk. Innredning som opprinnelig på Stormdekk. Innredning som opprinnelig på Promenadedekk. Innredning som opprinnelig av Styrehus og Bestikk. Møbler og innventar. Varme og ventillasjonsanlegg. Sanitær og dreneringssystem. Redningsbåter med daviter slik som opprinnelig. SFI gruppe 6 : Maskin hovedkomponenter. Uttak av eksisterende dieselmotor og gear. Fjerne eksisterende motor og gear fundamenter. Demontere og ta i land alt overflødig utstyr fra dieseldrift. Montering av kjel og dampmaskin med tilhørende utstyr. Damp og diesel aggregater. SFI gruppe 7 : System for maskin hovedkomponenter. Brennoljesystemer. Smøroljesystemer. Kjølevannsystemer. Arbeidsluftsystemer. Damp. Kondensat, Matevanns-systemer. Destillasjons-og spevannssystemer. Avgass og luftinntaks systemer. SFI - gruppe 8 : Felles skipssystemer. Lensesystem, nødvendig ombygging i maskinrom. Dreneringssystemer tilpasses og utvides. Brannmelderanlegg, brann- og livbåtalarm tilpasses og ombygges. Nødstoppsystem tilpasses. Brann- og spylesystem ombygges og tilpasses. Luft og peilesystem for tanker tilpasses. Elektroinstallasjon. 6

8 Kostnader: De totale kostander i tilknytning til tilbakeføring/restaurering er av gruppen estimert / kalkulert til følgende: NOK. 85 mill. Kostnadene fordeler seg anslagsvis slik på de enkelte hovedgrupper: SFI gr. 1 Skipet generelt. NOK. 5,5 mill SFI - gr. 2 Stålstruktur. NOK. 26,0 mill SFI - gr. 3 Utstyr for last. NOK. 4,0 mill SFI - gr. 4 Skipsutstyr NOK. 2,5 mill SFI - gr. 5 Utstyr for besetning og passasjerer. NOK. 16,0 mill SFI - gr. 6 Maskin hovedkomponenter. NOK. 23,0 mill SFI - gr. 7 System for maskin hovedkomponenter. NOK. 3,0 mill SFI - gr. 8 Felles skipssystemer. NOK. 5,0 mill De oppførte beløp er eks. merverdiavgift og til 2002 verdi. 7

9 5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. Ved gjennomføring av dette forprosjektet er en milepel nådd i tilknytning til fremtiden for Gamle Rogaland Det arbeidet som er nedlagt av de enkelte i dette prosjektet er av meget stor betydning for de videre muligheter som Stiftelsen har for å få realisert sine mål: Å fullføre tilbakeføringen av Gamle Rogaland til sin opprinnelse som i De enkelte delprosjektgrupper har gått forholdsvis dypt inn i de forskjellige fagområder, noe variabelt ut fra de enkelte områders kompleksitet. Med dette som bakgrunn føler vi å ha en oversikt over omfanget av det totale arbeide. Sikkerheten til kostnadsestimater er selvfølgelig et noe vanskelig punkt, imidlertid har delprosjektgruppene lagt for dagen en stor grundighet i sitt arbeide. Det endelig svar får vi først i prosjekteringsfasen. Dette forprosjekt forteller oss om nivået på kostnadssiden, og danner dermed grunnlag for å starte på finansieringsoppgaven. De innvolverte prosjekt og delprosjekt medarbeidere har totalt utført en innsats, på anslagsvis 3510 timer som alle er på dugnadsbasis. Dette representerer en økonomisk innsats på, forsiktig anslått til NOK Det vil i realiteten representere en opparbeidet egenkapital i prosjektet. Stiftelsens utgifter i tilknytning til Forprosjektet er knyttet til: Reiser, opphold, telefoner, møter og representerer et beløp, stort NOK ,- Disse utgifter ligger innnenfor det beløp som Stiftelsen har fått i støtte fra Rogaland Fylkeskommune til gjennomføring av Forprosjektet. 6 TIDSPERSPEKTIVET. Stiftelsens administrasjonen og forprosjektgruppen er enige om følgende målsetninger: Fase I, Følgende tilbakeføres til det opprinnelige i 1929 innen 2008: Skipets eksteriør. Dessuten deler av innredningen som er nødvendig for å Drive skipet i perioden frem til totalrestaurering er gjennomført. Fase II, Målsetningen for den resterende tilbakeføring er at den er gjennomført innen år Den fasen vil bestå av følgende: Skifte fra dieseldrift til dampdrift. Komplett innredning. Resterende ombygging av elektrisk anlegg. 7. FREMTIDIG DRIFT OG BRUK. Det er viktig at Gamle Rogaland blir bevart gjennom aktivt bruk. Skipet er et stykke levende kystkultur som forteller oppvoksende generasjoner om dristighet, viljen til å satse og den tro på fremtiden som våre forfedre hadde. I tilegg får samtiden en opplevelse av skipet i drift så nær opp til opprinnelsen som mulig. 8

10 8. KULTURHISTORISK BETYDNING. Under restaurering og drift vil skipet representere en pedagogisk verdi gjennom praktisk opplæring og øvelser i ulike fagområder. Samtidig vil en gjennom denne prosessen kunne holde gamle håndverks og Skipsbygger tradisjoner i hevd, og presentere dette for ettertiden. 9. VIDERE ARBEIDE ORGANISERING/PLANLEGGING. Restaurering av Gamle Rogaland er en omfattende og resurskrevende oppgave på mange plan. Tyngden av arbeidet vil måtte utføres ved verksteder og av underleverandører som har erfaring og kapasitet for slike arbeider. Mindre og avgrensede restaureringsoppgaver bør kunne utføres av eget dugnadspersonell. Men for all del en må ikke undervurdere vårt eget personells dugnadsinnsats og kompetanse. Det arbeide som er gjennomført på skipet etter at det kom tilbake til Stavanger i 1989, er i det alt vesentlige utført på dugnadsbasis. Planlegging og prosjekterings fasen vil være særledes viktig for en lykkelig gjennomføring av restaureringen, med stor fokus på: Finansiering. Gjennomarbeidede spesifikasjoner. Planlegging. Kontrakt og innkjøpsarbeide. Styring og oppfølging i gjennomføringsfasen. Økonomikontroll. For planlegging og styring av totalprosjektet må opprettes en Prosjektgruppe i det minste bestående av: Prosjektleder gjennomføringsansvarlig. Antikvarisk rådgiver. Faglig rådgiver. Dessuten opprettes en rådgivingsgrupper bestående av navngitte ressurspersoner innenfor de sentrale elementer i restaureringsprosessen. En del av de sentrale personer i forprosjektet er interesert i å være med også i prosjekteringsfasen. Det vil være en stor styrke å få disse med, sammen med nye. 9

11 10. AVSLUTNING. Forprosjektet hadde sin oppstart i januar 2001 og det var forutsatt at det skulle ferdigstilles innen utgangen av I midlertid så vi etter hvert at dette var et noe optimistisk mål. Det å gjennomføre et såvidt omfattende prosjekt basert på dugnadsinnsats er i seg selv en stor utfordring som vi mener å ha lykkes med i stor utstrekning. Vi har i denne rapporten ikke gått i detaljer, detaljene finnes som arbeidsdokumenter fra hver Delprosjektgruppe, og vil slik være tilgjengelig for nærmere innsyn. Arbeidsdokumentene er et meget viktig utgangspunkt for det videre Prosjekteringsarbeide, og tilrettelagt også med det for øye. Prosjektgruppen vil få takke alle delprosjektdeltakere for en meget positiv og god innsats. Med beundring har vi registert den utrolige innsatsvilje og entusiasme som er utvist. Dette tegner godt for det videre arbeide med finansiering og prosjektering når vi også vet at flere ønsker å være med videre. Stavanger 4. september Einar Sæter. Prosjektleder Rolf Larsen Torstein Randa Erik Martens 10