o ALTOMNFTS.4 o FOTBALL OG J0S s. 7. NORDISK TRENERTREFT s. 9 O FRAKONTAIff TIL KONTRAKT s. 12 O VINTERTRENING I BODA s. l8 o TRENINGAVYNGREs.

Transkript

1 o ALTOMNFTS.4 o FOTBALL OG J0S s. 7. NORDSK TRENERTREFT s. 9 O FRAKONTAff TL KONTRAKT s. 12 O VNTERTRENNG BODA s. l8 o TRENNGAVYNGREs.2O UTGfiAV:

2 Pasadena Det danske fotballandslagets f ritidsutstyrfra VM i Mexico, kan na ogsa kjopes i Norge. Joggingdrakt i 100% bomull.

3 mr-tffreneren Nr 1 februar 1987 OTGTTTAVNORSK FOTBALL.TRENERFORENTNG Lcder: ANDERS F, CR, Tronvil<vn. y, 1fi0 MOSS, (a), 71862(pr) Nestleden BJORN HANSEN, Flat8senget 49h, 7079 flatasen, (a), (pr) Tiltaksleder: EGL OLSEN, Volf svn. l'l 4, 7 A2 J ar, (a), JOAR HOFF, Jutulstien 3b, 1470 Lorenskog, (a), (pr) nfoleder: ARNFNN NGJERD, Stoylerisa 13, 6065 Ulsteinvik, (a), 11866(pr) l.vara.: RUNEffiLESTAD, Digreneset 12, 6900 FlorO, (a),a22M(pr) 2.van.z NltS SVERRE HAUC. Rugdvn.4, 3670 Notodden, (a), 12749(pr) uqrrorsxradgrver: GUNNARMARTN ruenner, Dronningensgt. 40, Boks 552 Sentrum,0105 OSLO 1, (a) SKATTEJ(Rrplsx napcven: PERMATHSEN, BygdoyAffe 5, Boks 248r'.Soll 0202 OSLO 2, (a) NFTSADMNSTRASJON: Joar Hoff, tlf.: Adresse: NFT, c/o LF, Boks 15, 1473 SkArer. -FOTBALL-TRENEREN's, ADMNSTRASJON: Amfinn ngjerd, tlf.: (a), 11866(pr) Adresse: StgylerSsa 13, 6065 Ulsteinvik FORSDE: Ol-landslagets trenere Kjell Schou Andreassen (tv) og Nils fune Eggen er allerede medlemmer av Norsk Fotball-Trenerforening. (FOTO: Terje Pedersen) LOGO: de-reklame, Kongens gt. 25, 1500 Moss TRYKTHOS: Mketrykk Ulsteinvik OTG\ELSESPTAN 'FOTBALL-TRENEREN, 1 987: NR. 2 Manusfrist 1.4. Utgis: 1.5. Nr.3 Manusfrist tgis: 1.10 Nr. 4 i{anusfrist l.l 1. Utgis: K/ RE TRENER. KOLEGA 56 er endelig Norsk Fotballtrener-forening realitet. Bakgrunn og etablerings. prosedyre tor vare kjent for de fleste. Tanken om 6 etablere en trenerforening i Norge er langffra ny, men det m6tte et prosjektarbeid innenfor N.N.F.'s toppfotballpro. sjeld til for at man skulle komme fra pratestadiettil handlingsstadiet. Hvorvidttrenerforeningen har livets rett, er helt opp til DEG og DNE TRENERKOLLEGER som er medlem i foreningen. Et valgt styre l<an vare et instrument i ledelsen og umklingen av foreningen. Mrkelig -kjott pl beinet, f6r trenerforeningen forst n6r den best6r av engasjerte, vitebegiarlige, kollegiale og ydmyke medlemmer. Hva vil vi si med trenerforeningen? La oss grovt dele oppgavene inn i tre hoved. omrsder. 1. Fagforeningsoppgaver. Stikkord her er Okt rettssikkerhet, juridisk stotteapparat, Ol<t status for treneryrket, permisjons- og ansienitetsproblematikk, samt trenerens ansvar i forhold til klubbens valgte styre n6r dete gjelder sentrale fotballfaglige beslutninger. 2. Fotballfaglige oppgaver. Selv om trenerforeningen springer ut fra toppfotballprosjektet, er den langt ifra kun ment 6 skulle ivareta topptrenerens interesser. Hele v6r foreningstanke m6 base. re seg pi SAMARBED med andre *medlemmen av fotballfamilien som er samlet under N.F.F.'s paraply. Trenerforeningen Onsker i samarbeid med de ansvarlige or. ganer innen N.F.F. e arbeide for Okt impulsvirksomhet rundt omking i hele fotball- Norge. Trenerforeningen kan ikke sti ansvarlig for annet enn di sentralt arrangerte tiltak. VSrt h6p er at foreningens medlemmer i fellesskap med de utdanningsansvarlige komiteer i laetsene setter igang impulstiltak i lokal eller regional regi. Dette kan muligens danne kimen til regionale trenerforeninger p6 sil<t, hvis hovedform8l bgr vere 6 intensivere impulsvirksomheten. 3. Felles identitet/kollegialitet. Selv om vi trenere kan betral<tesom en gruppe individer som konkurrerer om trenerjobber og resultater, bor en trenerforening ogs6 arbeide for 6 umkle en felles identitet for oss trenere som yrkesgruppe. Det ma ogs6 vere lov 5 fole en viss yrkes. stolthet ved f8 arbeide med ut6vere innenfor verdens beste idrettsgren, enten det dreier seg om unge spillere eller landslagsspillere. Vi Onsker vel alle 6 bli s6 dyktige trenere som mulig. Den gode trener er ikke nodvendigvis den som i flere 6r har trent mange lag, men derimot den som har tenkt og tenker mye over hva han gjor, og hvorfor han gjor det pa nettopp den m6ten. Den som tror seg ferdig utlart, er ikke utlart, men FERDG. En trener er ikke god en gang for alle; han er hele tiden pa vei mot 6 kunne bli god. Den som tror at han er en god trener, er det kanskje ikke lenger, nettopp fordi han har holdt opp 5 tenke over sitt arbeid, seg selv og sin varemete. Noe av det forste trenerforeningen tok fatt fr, raar arbeidet med et eget fagblad. Na har du forste eksemplar i hendene. Er du fomoyd? nnholdet i Fotballtreneren kan vere et uttrykk for medlemmenes engasjement. Ta gieme pennen fatt og skiv! Skulle funfinn ta kontakt med deg for et innlegg, ta det som et hedersoppdmg og si JA! N.F.F. satser pi positiv og angrepsrettet fotball. [a oss i trenerforeningen enes om ett nyttarslofte: M skal giore v8rt beste for A innfri denne m8lsettingen i1987, slik at tribunene folles og spilleme trives. Norskfotballtrenerforening's styre takkerfortilliten idebutaret. Vi takker samtidig svenska Fotbolltranarforeningen ved formann Janne sjostom forall hjelp og stotte i etableringsfasen. CODT.{YTT FOTBALLAR! Anders Fagri

4 7 ALT OM TRENERFORENNGE Norsk Fotbal[Trenerf_orening,_NFT, ble stiftet og forberedelsene og begynnelsen p6 et for. pa Fo_rlgndstrenersamlingen i Skien 9. novem- eiingsarbeid som v16iara-t1r t;b/rk.;;rsk treber Stiftelsen markerte slutten pt snakket nersland. AvAmfinn ngierd Behovet for en trenerforening har mange snakket og skrevet om i mange 8r. Forst i 1986 ble det satt fart i dette arbeidet. for- engelsen av Toppfotbaltprosjektet, ble det igangsatt et delprosjel<h "Topptrenerens status og arbeidssituasjon Trenerfore. ning.,. 1. april i fior ble Anders Fegri (prosjektleder), Nils Ame Eggen og Arnfinn ln. gierd oppnevnt i denne prosjektgruppa. Med god hjelp av v6re naboer i Ost, kunne prosjektgruppa legge fram sitt arbeid pa forbundstrenersamlingen i Skien 7. no. vember. To dager senere ble Norsk Fotball. trenerforening stiftet, statutter bte vedtatt, styre og valgkomite ble valgt. Hvem som sitter i styret, stir bsde p6 si. den foran og p8 neste side, og skal ikke valgkomiteen bestemte stiftelsesmote i Skien at folgende skulle sitte: Boye Skistad, CAre, Bodo/Glimt, Pe. ter Mykleset, Hamkam og Frank Sourza, LangevSg (rraramedlem). SAMARBEDNFF at trener-konsulenten i NFF, Andreas Mo. risbak, har moterett itrenerforeningensty. remoter. Likeledes moter lederen i NFf i trenerkomiteens fellesmoter, dog uten 6 vare oppnevnt medlem avkomiteen. Likeledes har Serieforeningen skiftelig gitt uttrykk for at de er interessert i et samar. beid pa omrider der dette er naturlig. NFTs nestleder vil kunne mote pa Serieforenin. gens moter ner dettas opp saker avfelles in. teresse, JURDSK STOTTE{PPARAT Som det vil framg8 av egen artikkel rfot ball og jus,, har NFT oppreftet et juridisk st@tteapparat til hjelp for treneren i forbindelse med kontrakt-inng8else, kontrakt misligheter og brudd pi kontmkt. Videre vil NFT-medlemmene fa hjelp i forbindelse med skattemessige forhold. EUROPESK TRENERFORENNG Det finnes en europeisk trenerforening: Union Europaischer Fussballtrainer (UEF). Denne har eksistert i sju 6r og har medfemmer fra22land. BAde den svenske og danske trenerforening er medlemmer, og den norske vil knytte seg tit UEF snarest. REGONALE FORENNCER Trenerforeningen sentralt vit foret6pig ikke ta noe initiativ for stifte regionale foreninger. NFTs styre vil forst konsentrere seg om 6 uwikle en sentral forening. NFT oppfordrer imidlertid til at det opprettes re. gionale foreninger, slik det allerede er giort i Romerike Fotballkrets. Dette bor skje i samarbeid med ketsens trenerkomite oo NFT sentralt. Det er naturlig tenke seg at en slik re- Av konkrete goder, kan nevnes: 3 nye fotballfaglige blader medtotalt 18 nummer pr tr: 4 norske *FOTBALL.TRENEREN,, 6 svenske *TMNAR NYTf, og danske.fodbold-tr., NNG,. Videre f6r med. lemmene muligheten til bedre standardkontrakter, tilgang til et juridisk stotteapparat og fotballfaglige treff. Av mer abstrakte goder, kan trener-samarbeid, bedre trener-miljo, OK yrkesstatus, okt trener-identitet og stone trygghet og stabilitet i trener-giemingen. NFT arbeider ogsa for 6 avklare og forbedre v8rt forhold til permisjon og ansienni. tet. Eksempler p6 samarbeid mellom trenere, er trener{oyalitet. Det betyr at ny trener skal ikke inngt forhandlinger med en klubb som bryter kontraken med sin trener, for treneren har fltt alle sine forhold ordnet. Videre vil trener-loyalitet bety at ny trener ikke skal starte treninger med ny klubb for tidligeretrener (som haravsluttet kontakten S vanlig m8te) har f6tt alle sine forhold ordnet. Andre eksempler pa samarbeid er opplysningsplikt og rapporteringsplikt. Opplysningsplikt betyr at trener i en klubb skal ha beskjed n8r ny trener starter for. ADT,NSTRASJON Trenerforeningens administrative sentrum erhosjoar Hoffp6 Lorenskog. Joarer heltidsansatt i Lorenskog F, og har et kon. tor og et kontorpersonell som er perfekt for foreningens virke. Administrasionens adresse og telefon, st6r pa side 3. Oxoxott'tt gional forening iall hovedsakvil vare opp. NFT har allerede Att p6 seg store utgifter: tatt av fotball.faglige og trener.sosiale forhold, og bist6 kretsen med impuls-samlinren,, innkjop og distribusjon av danske hykking og distribusjon av.fotball-treneger o.l. Fagforeningsdelen vil bli ivaretatt "Fodbold-Traning" og distribusjon av sentralt. svenske.triinar Nytt,, utgifter til administrasjon og juridisk stotteapparat ql moteutgifter (efter NFFs satser). KONTNGENT lnnteksgrunnlaget er forst og fremst For 6 bli medlem i NFT, m8 man ut rned medlemskontigenten. Samvirke Forsiking en innmeldingsavgift pa kr. 200,-. tillegg er knyttet til NFT som sponsor, og det vil gi kommer 8rskontigenten pi lc. 300,-. oss noen kroner. Det arbeides ogsi med annonser i bladet v8rt. GODER er et problem i starfasen. Derfor er det viktig 8 verve medlemmer til NFT. Se side 6. ARBEDSNSTRqKS P8 NFTs forste styremote pa NH ble fotgende arbeidsinstrukser for styremedlemmene vedtatt: Hvert styremedlem har stor frihet og ditto ansvar innenfor sitt omrade. Saker av merkbar Okonomisk l<arakter sjekkes ut med formann og Okonomileder. LEDER:. umkle NFT, os delegere oppgaver, og motivere og inspirere styremedlemmene og andre medspillere. - holde kontakt med det juridiske stotteapparat. -informasjon og kontakt med NFF. - mote i NFFs trenerkomire. - kontakt trenerforeninger i andre sarforbund.

5 DETFORSTE STYRET NFT En glad og optimistisk gjeng: det forste sqret i Norsk Foball-Trenerforening rcm ble ualgt pd Fobundstrenersamlingen Fra uenstre: Rune Titlestad. 1. uaramedlem, Bjom Hanse4 nestleder, Egil Olsen" tiltakleden Anders Fagri, ledel Joar Hoff, okonomileder, Arnfinn lngjert infoleder og Mls Suene Haug, 2. uaramedlem ( Foto: Jorn Madsen ). STATUTTER NORSK FOTBALL-TRENERFORENNG 1. HENSKT Norsk Fotball-Trenerforening (NFT Trenerforeningen) skal i samarbeid med Norges Fotballforbund (NFF) fremme utviklingen av norsk fotball. NFT slol samle landets fotballtrenere til ivaretakelse av felles interesser, umkle en felles identitet og arbeide for et godt samarbeid mellom trenere og andre innen fotballen. NFT vil spesielt vere opptatt av trenernes arbeidsvilkir og rettssikkerhet. 2.MEDLEMSSKAP Den som er autorisert B-, C- eller D'fot' balltrener i Norge, kan bli medlem av NFT. Etter soknad til styret kan ogs8 andre tas opp som medlem. Medlemmene m3 betale en innmeldingsavgift og en irsavgift. /rrsmote bes' temmer storrelsen p6 avgiftene. Medlemmene som ikke betaler sin 8r' savgift innen seks m8neder etter fristen, som er 1/1, regnes som utmeldt av NFT og tas ikke opp som medlem igien for ny innmeldingsavgift er betalt. Styret kan ekskludere et medlem der' som denne motarbeider foreningen, bryter dens lover eller pi annen mite er til skade for foreningen. Et eksldudert medlem kan senere tas opp som medlem etter soknad. 3. ORGANSASJON NFT er en sentral forening for hele landet. Om det tas lokale initiativ for 5 opprette regionale trenerforeninger, m6 det skje i samarbeid med fotballketsens trenerko' mite og NFT. Trenerforeningens virksomhet ut@ves av Arsmote og styret. 4.ARSTOTE a. usmote er foreningens hoyeste myn' dighet. b. Alle medlemmene som har betalt 6r' savgiften, har mote og stemmerett. c. Arsmote holdes hvert 8r i ol<tober eller november. d. Ekstraordinart arsmote holdes nlr styretfinnerdet p8kevd, eller n6r 2l3av medlemmene eller 213 av Srsm6te kever det. Det behandles kun de sporsm6l som har foranlediget det ekstraordinere Srsmote. e. lnnkallelsen til Srsm@te utsendes med' lemmene minst 5 uker for m0te. Ved ek' straordinert Ersmote utsendes innkallel' sen minst 1 uke for mote. f. Forslag til sporsmil som skal tas opp Pa 6rsmote, mi vare styret i hende to ukerfor Srsmote. Forslagene legges fram skriftelig for Srsmote med styrets kommentarer, g. Arsmote velger moteleder og referent. h. Ved ordinert Srsmote, skal fglgende tas opp i rekkefolge: 1. Opprop av deltakere 2. Valg av moteleder og referent og2 decissorer 3. Styrets Ersrapport 4. Regnskap 5. nnkomne forslag 6. Fastsettelse av innmeldingsavgift og 6rs' avgift 7. Fastsettelse av godtgiorelser for styret og revisorer 8. Budsjett 9. Valg i rekkefplge: l. Leder-pA ulike irstall. Nestleder-pe like erstall lll. Tiltaksleder - pa ulike 8rstall like irstall V. lnfoleder-pt ulike Arstall Vl. 1. varamedlem - pi like 8rstall Vll. 2. varamedlem - p5 ulike 8rstall Mll.Valgkomite pa 3 medlemmerog etvaramedlem X 2 revisorer i. Hvert medlem har en stemme. Styremedlemmene, juridiske redgivere eller ansatte, har ikke stemmerett i saker som angtr dem. j. Valg avgiores ved skriftelig votering dersom det er flere enn ett forslag. For A bli valgt m6 en kandidat oppn6 mer enn halvparten av stemmene. Alle andre beslutninger giores ved h6ndsopprekking, sifremt ingen av medlemmene kever skiftelig avstemning. k. Besluttningertas ved enkelt stemme-flertall. Ved likt stemmetall avgiores saken ved lederens dobbeltstemme. 5. STYRET Styret bestar av leder, nestleder, tiltaksleder, Okonomileder, infoleder og 2 wramedlemmer, alle valgt for 2 6r av 6rsmote. Styret engasjerer seketar og juridisk r6dgivere som kan m6te i sb/rem6te, men uten stemmerett. Trenerkonsulenten i NFF kan mote istyret, men uten stemmerett. Styret er besluttningsdylcig om minst fi re av styremedlemmene eller varamedlemmene er til stede. Alle avstemninger s$er 6pent. Ved stemmelikhet gielder lederens dobbeltstemme. PA styremotene fores det protokoll. Ved tjenestereiser godkjent av styret dekkes reise- og diettutgifter etter NFFs satser. 6. ENDRNGER STATqTTENE For besluftninger om endringer av statuttene i NFT, kever minst 2l3flerrall. Endring av 7 er dog ikke gyldig for det godkjennes av to p6 hverandre 8rsmoter som har minst to m6neders mellomrom, derav ett ordinart. 7. OPPLOSNNG Besluttning om opplosning av NFT skal, for t rrere gryldig, bli vedtatt pt to av hverandre Arsmoter som har minst to m8ne ders mellomrom, hvorav ett ordinart samt ved at besluttningen fattes med minst 3/4 flertallbegge ganger. Ved en opplosning,ti} falleralle akirn NFF.

6 *FOTBALL-TRENEREN, er den nyeste tilvekst i media-floraen. Bladet *Fotball, derimot har ek. sistert i 51 Ar, og har inntil i dag ivaretatt informa. sjonen og meningsutvekslingen for alle innen fotballen. BAde ledere, spillere, dommere og tr. ner har hatt *Fotballn som sitt fagblad. vantegetb.ad.fotball-treneren, skal ikke ta Tilsvarende blad opp konkurmnsen med rfegr6llr, men NyTT, har 6 nr. pr. vare et tillegg for oss trenere. Det skalvare "Fodbold-Traning, l v8rt eget blad. 6r. Som medlem-av Hensikten med bladet er tredelt se bladene. l.lnformereomvirksomheteninft -FOTBALL.TREN 2. Bringe fagstoff enkelte faste spalter kontakten og meningsutvekslingen.fotball-treneren, sli oss trenere i mellom jobber jegt eg rf1sl ogs6 planeromfaste Dette forste tret vil vi komme ut fire gan- legen og spilleren. ger med ca. 20 sider pr. nummer. Nr. 2 En forutsetning fr kommer omking seriestart, nr. 3 ca. 1. sep- NEREN, skal ha-livr tember og nr. 4 ca. 1. desember. Om erfa. mene i NFT skiver i ringene med bladet er positive, vil det kan. ste nummeret er del ;kje bli naturlig 6 umde antall utgivelser pr. nei n6r jeg har bedt de 6r. me det vire ogse i framtida. Bare s6 det er Amfinn lngierd VERVMEDLEMMER lemmer er innen rekkevidde for sommerferien. langl Og 8rsaken tit at vi ikke har f6tt enn6 flere medlemmer, er at vi reft og slett ikke har rukket ut med informasjon til alle treneme. 56 derfor oppfordrervi dere 200 som al- Qjor som ouer uemaskinen og skriu til FOTBAL-TRENE : EinarEholl). SSTE:M er na 251! 1r N ilmeldncsstema r r r- r r r r r r r r r r r r r r r r r - r r r ' -.1 T 1 Navn: Adr"rr", Telefon: rcuuu,,, jeg onsker t bri medrem av NoRSK FoTBALL-TRENERFoRENTNG: Tr"ner.utdannelse: lnnmeldingsskiemaet sendes til: NORSK FOTBA.t JRFN rrrrrrrrrrrr rrr rrrrrrrrrrrrrrr-r J

7 TT- T-- OMNFTsJ0RDEKE STO Fdrst vil jeg fa lov A gratulere Norsk Forballtrenerforening med etableringen. Det er gledelig at forballtreneme var de fdrste i landet til & stifte en slik trenerforening. PA den annen side var det pa kjolrrannet av Lars Erik Eriksen-saken utkom boka.ldrett og Jus, som jeg raare. dal(orav. Boka utkom i Deter 10forhdy tid at den sa dagens lys. Jeg er ikke det minste i Wil om at foreningen vil fa stor betydning, ikke bare i fotballsammenheng, men for norsk idrett generelt. nnledningsvis vil jeg ogs6 f3 lov 6 takke foreningen for at jeg ble engasjert som juridisk radgiver. Det setter jeg stor pris p8, og ser frem til et godt samarbeid med bide glede og spenning, ikke minst faglig sett. La meg i denne forbindelse nevne at foreningen ogs6 har engasjert advokat Christian Bruusgaard m/advokaffullmekig Per Mathiesen i Advokaffirmaet Krefting, t' Sandveen. Disse vil spesielt ta seg av skattemessige sporsmdl for trenerne, bsde generell veiledning og spesiell rsdgivning. De vil ogsi fra tid til annen skrive artikler idenne spalte. Selvviljeg tils begynne med hovedsaklig konsentrere meg om utarbeidelse av standard-kontrakter for medlemmene av foreningen. Jeg vil kunne yte bistand ved den enkelte treners kontraksinng6else, delta i forhandlinger og bisti ved kontraktsbrudd. Det er ogs6 meningen at jeg skal avgi en uttalelse om foreningens forhold til organisasjonen NFF. Hertil kommer artikler i dette bladet. Som det fremgir av ovenst6ende vil engasjementet vare forholdsvis omfattende. Kostnadssiden vil bli tatt opp med foreningen generelt, men det er allerede ni avklart at individuell ridgivning til medlemmer av foreningen er den enkelte selv Okonomisk ansvarlig for. Siden dette er den forste artikkel fra min side, finner jeg det pi sin plass 6 nevne litt om min tilknytning til norsk idrett og fotball spesielt. Jeg er oppvokst i Nannestad, og spilte for Nannestad L t.o.m var jeg akiv i LYN. Bortsett fra junior-sesongen 1963 ble det mest *flis i baken, de folgende 6r. Deretter haddejeg 2 1/2 tr som trener i moderklubben, Nannestad, som i perioden opplevde som eneste gang i klubbens historie 6 rykke opp i4. divisjon! Etter at jeg begynte 6 praktisere hosten 1973, bledet medarene merog meridreftsjus. Jeg fant fort ut at dette er et omr8de som er lite behandlet pi et anstendig, faglig nive. Som praktiserende advokat er det imidlertid vanskelig e fe tid til teoretiske fordypninger i rettsomr6der. Det blir ofte til at man mi lose sakene enkeltvis slik de for. eligger der og da. Jeg var tillitsvalgt i LYN i 1979 og Det forste 8r som viseformann, og i 1980 formann. Jeg hadde da gleden av 6 samar. beide med foreningens formann, Anders Fegri, som da fungerte som trener for LYN's A-lag. Vi hadde mange hyggelige og faglig interessante samtaler om hans trenerkontrak den gangen. Det var vel da gnis. ten for alvor ble tent m.h.t. problematikken {trenerens rettslige stilling., F.o.m har jeg vart medlem av NFFs Lovkomite. Av Mstsaker kan jeg nevne Lars Erik Eriksens konfliker med Norges Skiforbund f.o.m Senere har det fulgt mange i kjolvannet, hovedsaklig med enkeltutovere som klienter mot enten forbund eller klubb. Jeg har ogs6 haft en rekke toppidrettsut0- vere som klienter for mer ordinar r6dgiv. ning, og senest forhandlet pt vegne av Tom Sundby om hans overgang fra Lillestrom SK til Herakles, Thesalonika. fattere, i det alt vesentlige fremtredende jurister som har skrevet om sine fagomrader. Boka har f6tt gode anmeldelser, b6de her hjemme og utenlands. Det er h8p om 6 kunne revidere boka etter ldrettstinget, som avholdes mai i6r. Det kan ogsi nevnes atjeg er engasjert av NFF som foreleser ved de lederkursene som n6 avholdes. PA trinn l er fotballjus et vesentlig fag. Her foreleser jeg om trener. kontrakter og spillerkontrakter. den anled. ning har jeg sammen med GeirWoxholth - en av forfatteme i ldrett og Jus. utarbeidet et kompendium som brukes i undervisningen. Dette viljeg komme tilbake til i senere innlegg idette blad. Endelig viljeg bemerkeatjeg allerede har knyttet kontakt med S.O. Hdkansson, som er juridisk ridgiver for den svenske fotballtrenerforeningen. Jeg vil forsoke til forenin. gens beste 6 nyttiggjore med de erfaringer som er gjort pa svensk hold allerede. Mine henvendelser til Hikansson er tatt imot meget positivt, og vi vil i lopet av ettervinteren og vsren umkle samarbeidet. Etter mitt skjonn er det naturlig at jeg i forste omgang vil arbeide videre med et forslag til standardkontrakter for foreningens medlemmer. Disse vil iforstaelse med for. eningens styre bygge pa den svenske modellen, men m5 semolgelig tilpasses for. holdene her hjemme og norsk lovgiwring. Et sentralt sporsmtl for trenere er i hvilken utstrekning arbeidsmiljolovens regler mot usaklig og urimelig oppsigelse og avs$ed kommer til anvendelse. Etter min wrdering er det rimelig klart at lovens ver. neregler kommer til anvendelse, men jeg giorallerede oppmerksom p6 at deter delte meninger om dette. Jeg kan tilfoyre at jeg for tiden bistar en utenlandsk hindballtrener som en uke for seriestart hosten 986 ble avs$ediget av en l.divisjonsklubb. Pt vegne av treneren har jeg tatt ut stevning for lokal arbeidsrett med $stand om erstatning for urettmessig avs\iedigelse. En dom idenne saken vil ganske sikkert i en viss grad vere retningsgivende ogsa for fotbalttrenere. Det er ventet at saken vil komme opp for retten i lopet av veren, med mindre det motformodning btir forliksforhandlinger som forer frem. Avslutningsvis vil jeg Sny grahrlere foreningen med etableringen i htp om at den blir slagkraftig til beste for norsk fotball.

8 r -t fik,tf Janne Sjiistriim - formann i den svenske fotballtrenerforeningen: SLK HARV GJORTDET Jag har i egenskap av forrnan i den svenska alla stod i biirjan av sin trenerkaniere, med Claes fotbolltrenerforeningen (SFT) blivit ombedd att Cronqvist i spetsen. Dessa pionjiirer kom i de beretta litet om v6r bakgrund och vad vi arbetar flesta fall frtn ett ideellt arbete i den svenska spemed. larf6reningen, som startats nagra tr tidligare och Trenarforeningen bildades pa h6sten somidagiireninstitutionidensvenskafotbolls- nitiativtagare var en samling eldre spelare, som familjen med iivertusen medlemmar. Her skulle da SFT organisera sig? Jo, vi var tidigt f det klara med att vi miste luta oss emot kunnigt fackolk och som en skink i fr6n himlen anmalde sig frimlligt en advokat frtn G6teborg vid namn Sven-Olof H8kansson. Han atog sig att formulera ett s.k normalkontrakt som skulle klara avalla juridiska pr6vningar. Dette for att skydda den enshlde triinaren, som Mngas ga i fortid. Detta normalkontrakt anvends idag av ca. 95% av medlemsktren och har riiddat m6nga kollegor fr8n stora ekonomiska bakslaq. Avei skattefrtgor var Md vir begynnelse ett stort sp6rsmtl, men p6 samma m6tan orimligt smidiga satt som vi lyckades knyta S-O Htkansson tillvira led blev skatteeperten/revisoren Gert Persson engagerad i SFT. LAt mig med kraft sl6 fastatt utan dessa hd ideella krafter hade vi aldrig nett dit vi 6r i dag. D6 dessutom Claes Cronqvist iiven tog p6 sig den administrativt svtra uppgiften att upplata sitt kontor till SFTs l<ansli Aterstod.bara, att forsol fe i hop en stark styrelse. Den bestod och bestar an i dag av aldirra elittrdnare med en geografiskoch divisionsm6ssig tackning av hela Sverige. SOOMEDLEMMAR V5r medlemskar har standigtwxit. Efter ett tr hade vi 100 medlemmar som i dag nar vi ar inne p6 v6rt Attonde verksamhets6r har vuxit till nermare 800 medlemmar. Var ska det sluta? tald med att SFT viixer, vi har i dag ndstan 100%.ig tbckning i de tre h6gsta divisionerna, beh6vs en ut6kning av virt kansli nigot som vi sjiilva inte hade rad med. Rdddningen kom niir f6rsiikingsjiitten folksam rycke TRANARNYTT En stor riksomfattande organisation som SFT m6ste ha ettfungerande spr6k6r, och det har vi genom vtr medlemstidning, Trdnarnytt (utkommer numera med fyra nummer per 6r). Underv6ra f6rsta 6r bestod Tranamytt av ett antal ihoph6ftade A4-si. dor av blandad l<valitet fastade styrelsen i SFT ett betydelsesfullt beslut, d6 vi ut s8g fiirgsterka Lennart.Liston, Soderberg som chefsredal<t6r f6r.nya triinarnytt". Sedan dess har v6r avis stendigt blivit flera klasser bilttre. Den trycks i dag i4-fiirg och har 28 sider fullmatade med veftiga fotbollsartiklar. V6r upplag 6r pa ex och l6ser f6- rutom av medlemskaren av sportredakid nerna pi m6nga tidningaroch avfolkpt radio- og W-sporten. Den l6ses ocks6 av kollegor i Danmark och Finland och nu Sven i Norge. Tidningen har i dag ocks6 blivit en av v6ra biista inkomstkdllor eftersom vi tillster lempliga annons6rer att marknadsfdra sig. Aprop8 ekonomin kan har niimnas att v8r andra inkomstkiilla iir de blygsamma medlemsavgiftema. De iir i dag 200,- f6r in med siviil kontor som personella resur. heltidsanstallda triinare och 100,- f6r 6wiga. ser. dag fungerar den svenska landslagskaptenen Stig Fredriksson som kanslichef F6r et drygt tr sedan skrevs ytterligare en helt betald av Folksam. Som motprestation milstolpe i SFTs historia. D6 blev vi medlemmar i U.E.F. som stsr f6r den organisa- rekommenderas v6ra medlemmar att teckna alla sina f6rsiikingar i Folksam. tion diir 22 av Europas ledande nationers triinarf6reningar 6r medlemmar. OMFRAYTDEN Vad vantar oss i framtiden? Vilka spor. smsl harvi framfdr oss? Jo, vi vill fortsiitta att arrangera fortbild. ningsresor och konferensdagar tikdil som vi vill ut6ka det intemationella samarbetet. PE det nationetla planet vitt vi giirna fa fle. ra damfotbollstranare som medlemmar. Vi vill ockss ha goda relationertiil klubbar. dis. trikt, fdrbund. Vi kiimpar alta f6r samma sak: Svensk fotbolls biista.

9 MPPORT FRA NORDSK zutetrenerset,mr -WlcanffiU, menhar re Historiens f0rste nordiske elitehenerseminar ble gemes,bopskistad,erlingmathisen,andreaslylo..lrnangert i Eskilsfuna i Svoige -9.-1_1. januari er. 30 risbat<ogartn<feforatteren,somvarn5tsmannpe avnordenselitebrenerevarsamlettilteoriogpnksis seminarcl ' 19 q fverige, Danmark og Noygel Om seminaret svarte til forventrringene? Ja, sa - Fra Norge deltod l(ietl Schou Andreassen, Birme absolutt. Det faglge utbytte var stort, fo t<onlrtusje Bemtsen, Anders F@g1r, Ercin Hammetg, Feter nen formeg, vaiaf vika; m)rc omfoiufr "gi"b"[- lv$klebust, Egil Olsen, Even Pellerud, Srcin h,ar Si- bening, me; vi har alh tortsitt ntt 6 hr=. - - AvAmfinn ngierd Jeg skal i denne artikkelen forsoke 6 giengi noe av det jeg q/nes var interessant pi seminaret. FOBATL.FYSOLOC Fysiolog Bjorn Ekblom fra ldrettshogsko. len i Stockholm innledet seminaret. PA bakgrunn av spiller-observasjoner av seniorspillere pi hoyt niva, forsokte han 6 beskrive hva en fotballspiller gior i lopet av en kamp. Han (kun mannlige ob. servasjoner) loper omlag km pr. kamp ved normal temperatur. N6r det er spesielt varmt gir antall kilometer noe ned. De lop spilleren gjor er i forholdsvis hoy in. tensitet og etter intervall.prinsippet % av lopene er sprint. Antall headinger er i snitt omlag 10 og antatl tacklinger mellom 14 og 19 pr. lomp. En spiller mister omlag kg ivelct pr. kamp. Pulsen er i snitt 75.80% av mil og hoyere er ikke mulig pa grunn av melkesyreumkling. Dette peker i retning av mye trening av den aerobe kapasiteten. Kroppens evne til6 tale melkesyre, var langt hoyere i l. om. gang enn senere i kampen. Og det ble dis. kutert om man ufra dette burde.rasjonere med keftene" tidlig i kampen. Ekblom var opptattavhva spillerene spis. te de siste dagene fgr kamp. Han beskev den kjente metoden med mye karbohydra. ter i maten de siste dagene for l<amp. Mid. dag kampdagen ble fraridet. Han understreket videre at sukker-lagrene ikke ble ve. sentlig p6virket de siste tre timene for kampstart. Behovet for drikke under kam. pene ble nok en gang understreket. Spillerene p6 hoyt nivt har i snift omlag i oksygen-opptak Deres anaerobe kapasitet er rimelig bra, men ikke spesielt hoy. Rent styrkemessig settes ingen store kavtil fotball.spilleren, i folge Ekblom. Ekblom vil i et av de forste nr. av svenske.tre. nemyttr utdype sine meninger om fotballfysiologi. PRAKSSVEDROYHODGSON Roy Hodgson er for tiden trener i lvlalmo FF som tok gull i Sverige i l-aget vant bade grunnserien og sluttspillet. Hodgson hadde faft i oppdrag 6 giennomfore en-vanlig treningsokt, og giennom den vise hvor. dan hanjobber i MFF. Dette stilte store kav til spillemes konsen. trasjon, og det var nettopp defte som rnr begrunnelsen til Hodgson for 6 kjore denne type oppvarming.. -NAr mine spillere kommer pa trening, kommer de rett fra jobb og har massevis av andre tanker i hodet. Da er det min jobb t vekke dem og f6 de klarert for resten av tre. ningen. En slik oppvarming Oker laaliteten pi resten av treningen, og er langt bedre enn 6leke seg i en firkant, mente Hodgson. selve spillovelsen ble ballen omsider tatt &lein luar sigemes, Rog Hod.gna watter Richdel gell *hou,\ndreax.n. fve sm bidmr Nseminarct Etter hvert umklet han Ovelsen med to spisser (begge ble markert), med en mot stander mot A og B og til slutt motstandere pa kantspillerene. Han utvikletaltsa ovelsen fra spill4 mot * keeper, til spiil 6 mot 5 * keeper.. Momentene han jobbet med rar folgende: - lwalitet ioppspill og mottak - spissenes lop i forhold tithverandre, og ti. ming i fofiold til oppspillet

10 7 hvert lag m6tte sta i en avgrenset sone m foran motstanderens m6l. Se figur 3. Han fikk ikke lov til 6 score, men kun sl6 st6tte pa max to tilslag. Ved batlerobring skulle laget se tidlig opp p8 denne ene spissen og deretter komme etter stotte. PA denne m5- ten ble spillerene tvunget til tenke tidlig t3'l' r : 1 - to tilslag pl kantspiller, dvs andre tilslaget var signal for innlegg. kort om lopene foran m6l, og aggressivite. ten/besluttsomheten i avslutningen - innlegger altemativt sl6 via nermeste spiss som da slo stotte pa sentral midtbanespiller og gikkpt skudd - giennomlop fra sentral midtbanespiller et. ter stottepasning fra spiss Spesielt interessant var Hodgsons innle. velse, entusiasme, selvtillit og stahet i gjennomforingen av treningsokta. Og dette smittet selvfolgelig over fr spillerene. PRAKSS VED SVEN VAR SGERNES Svein lvar Sigernes, tidligere Kongsvinger og n5 V8lerengen og U-21 landslaget, tok for seg overgangsfasen fra forsvar til angrep. Oppvarmingen her var med ball, og skjedde i en dobbel firkant som vist i figur 2. Vanlig firkant-spill, men med det tillegget at n8r en av de to i midten fikktak i ballen skulle han forsoke 6 avansere ut i den store firkanten. Spillerene rundt skulle forsoke 6 hindre ham i5 giore dette. PA den msten fikk Sigernes fram overgangsfasen begge veier allerede i oppvarmingen. Forste spillpvelse var spill p6 tvers p6 halv bane 6 mot 6 med keepere. En spiller pe {is.2,. D D \-5 v?" Dts+4 vlorr 2 5-5oar 4 ftg'5. 5rr5 o K langt oppspill og deretter max hurtig stotte. Progresjon i Ovelsen er 6 markere spissen, og eventuelt legge inn noken markert spiss. sin siste Ovelse lot Sigernes 8 spille mot 7 * keeper pa 3/ bane pi langs. De sju startet med ballen og skulle forsoke 6 fore over midten av motstanderens banehalvdel. Ofte kjorte de seg fast og mistet ballen. Det. te var signal for de 8 til starte kontringen. Entenved tidlig opp pa spiss som foran, ved cross motsatt eller ved hurtig ballforing selv. BEST SAMMEN NAR OET CJEOEN >f 6a o Kjell Schou Andreassen holdt et svart interessant foredrag med tittelen: *Best HererallesomdeltokpddetfOrste Nordiske ElitetrenerseminariEskilstunag.-l1.januari Ar. Bakfrauenstre: {arl-erikhult, SFE Rotf Zeftedund, Qrebro, Peter Mgkleset, Hamkam, Per B. Jhrgensen, DBU, Jens Tang Olesen, Viborg, Walter Richter, OB, Andreas Moris- Aah Ntr, Ben@ Kristensson, Vestre Fr^lunda Jan B. Paulsen, Frem, Ole Brandenborg Jensen, tkast Lars Arnesso4 SFF, Claes 9.nSyr1t Trelleborg, Euen Pellerud, Kongsuinger, Bo Jorgen Huidemose, DBU/Lgngbg, Anders Fa,gri, Moss, Suein Hammero, Dieru 1919, Hammarbg, Boge Skistad, Mjondalen, Paul Erik Bech, Vejle, Birger Peitersen, DBU og $lell Schou Andreassen, Viking. Foran fra uenstre: Anders Gronhagen, Sundsuall, Amfinn lngjerd, Hod4 Suein luar Sigemes, Vdlerengen, Kenneth Rosen, Halmstad, Lennart &derberg, Ga,ule, Rog Hodgeson, Malmo FF, Egil Olsen, Lgn, Kent l{adsson, Nonkoping, Erling Mathisen, NFF, Roald Poulsen, q Bjame Berntxn, Bryne.

11 sammen n6r det gielder,. Dette kommer vi tilbake til i neste nummer av "Fotball-Trene' renr. DANSKPRA(SS ble ogst enige om at ekstrem frihetvar *la. det-skure,-opplegg, og hadde lite med fot' Danske Jan B. Paulsen som er trener i 1. ball.trening 6 giore. Med denne avklaringen divisjonsklubben Frem, tok for seg hvordan var ikke avstanden mellom "partene, sa man skal spille 44-2 mot et lag som spiller stor i teori og praksis er forsrrarsspillet sone-orientert, mens i storre grad er med folgende resonementil forsvar for en Artikkel-forfatteren dristet seg framp6 et markeringsspill og tall-fordelingen blir en god del struldur i angrepsoppbyggingen: folge av hva motstanderene gi0r. Spilleren ma giore valget, og han mt ha Paulsen viste hvordan man mot en backekke p6 kun 3 spillere kunne utnytte han ha noe 6 velge i mellom, han ma ha al- valgfrihet. Men for 6 kunne ha valgfrihet, m6 rommet p8 kantene, rommet utenfor marternativer. Og de altemativene kan vi som keringsstopperene. Dette gjorde han ved to altemativer for spissenes lop (lcyss eller splitt) og ved giennomlgp fra midtbanespiller. Det danske dame-landslagets trener Birger Peitersen sto for neste seanse. Han viste sin m6te 5 f6 optimal effekt ut avtreningen, hvordan slcape konsentrasjon og engasjement. Hans middel var narmest motsatt av Hodgsons som sq/rte spillerene. Peitersen stilte spormsltilspillerene og tvang dem tils komme med losningsalternativ. PA denne msten mente han skape ansvar og deltakelse. STRUffqRKOMRAFRHET kutert i forhold til angrepsspill for seniorspillere. Selv om det var uenighet omking dette, var man enige om at ekstrem strukurvar tvang, og hadde lite med fotball t gjore. M trenere vise for vdre spillere - og trene pt dem. Alle alternativene for alle 11 spillerene blir kjent for alle, og de ulike alternativene har en indre sammenheng. Og tilsammen blir de en struktur. Spilleren har fortsatt fri. het til 6 velge det han vil. Men han har ikke frihet i det tomme rom, men innenfor en ramme. Derfor blir ikke strul<tur det motsatte av frihet, men heller slik: r--rrrrrr--1 t T mnnr i frihet. Spilleren har fritt valg innenfor \iente rammer. Om rammene blirforstramme blir friheten mindre. Uffordringen for oss tren bade struktur og frihet. Det man i innheningen av rar grepsspill skulle begynne m frihet. De fleste ville klar, lrammenlrst[\ FOTBATLFRAqNDA Seminaret ble avsluttet med en panel. diskusjon om fotball iframtida. Folgende tanker ble fremmet: - lagene blir mer fleksible med hensyn til system. Systemet vil.fl ytsr - forsrrarsspillet stadig mer sone-orienteft - overgangsfasene og giennomlop bakra stadig vikigere - spillerenes indmduelle ferdighet blir bedre, og hver enkelt vil beherske stadig mer. De vil bli mer allsidige, og samtidig mer kreati. ve. - rennesanse for radarpar (:spillere som kjenner hverandre og 96r godt sammen) over hele banen -stone lcavtil spillerenes holdning, levesett og kosthold - nodvendig med pasningsspillere i backekken ldpet av seminaret brukte vi noe tid til Og dermed var elitetrenersamlingen gruppediskusjon. Et av de mest interessan- f sluft. Den neste btir i Danmark om to 6r. om te temaene som ble diskutert, var graden av : : da ikke NFF (sammen med NFT?) skal arstrukturogfrihetispillet.allevartilnarmet L r r r r r r r r r r rangereentilsvarendeilgss? enige om at forsvarsspillet mitte strukture. STRUffqR res, og at trening av yngre spillere m6fte vare preget av 6 gi spillerene stor frihet (fr. artikkel til Ommundsen senere i bladet). Om vi ser det pa denne m8ten, blir struk Derfor ble dimensjonen struktur- frihet dis- tur en hjelp, narmest en forutsetning for OVERGANG. OVERGA.{A - OVERGANG. O\ERGANG. O\ERCA.G. OVERCANG. O\ERCANG Fri side 4: ALT OM TRENERFORENNGEN WTDU: - kontakt trenerforeninger i utland. - innkalle og lede styremoter. NESTLEDER - leder medlemsvervingen. - kontakt med Serieforeningen, og deltar i moter der etter behov. - ansvarlig for kontakten mellom NFT og klubb og krets (forbundsinstruktor og trenerkomite). TLTAJSLEDER - holde seg og NFT ajour fotballfaglig, na. sjonalt og internasjonalt. -NFTs kontaktmann overfor NH. - arrangere tiltak av faglig karakter, to i 87 og event. flere etter hvert. OKONO4XDER - ansrar for regnskap og budsjett. - holde Okonomisk oversikt. - ansrarlig for innteldsbringende tiltak NFOLEDER - redaktor av Fotball.Treneren. - ansvarlig for generell infor fra NFT til med. lemmer og andre. - holder kontakt med redaktorer av svenske og danske trener.blader. l. og z var{vtann: Varamennene skal sammen utrede alle forhold rundt permisjon og ansiennitet for fotballtrenere, utrede fotball-tneneren som yrke. Medspillere i dette arbeidet vil bli ho. sjekt -88, lererlaget, NUFO, militeret og LO. hvor mange D- og C-trenere det er i Norge? Pr. dato er det omlag 1300 C-trenere og 200 D-trenere. WTDU: hvor mange medlemmer vi er i Norsk Fotball-Trenerforening? Etter to og en halv meneds drift er vi 242 medlemmer. Det er bra og vi blir flere og flere dag for dag.

12 -Var openog arlig Trenarjobben har vore mykje fokusert, men for ofte i samanheng med at trenarar har fitt sparken. Siste sesong slutta 4 av l2trenarar (over 3O%, i norsk 1. dmsjon f$r konhaktstida var ute. nguar Starheim - i et tankefullt Ogeblikk far kontraken med KL ble undertegnel (Foto:, Cldmdalen) Eg er klar over at i noke hove kan ein trenaravgang vere ei loysing. Men dei uheldige konsekvensaner mange: - Okonomisktap for klubben - uro og brik med derligare sportslege resultat - mange.dyl<tige, trenarar vegrar seg for 6 satse p6 trenaryrket - hindrer langsiktig/systematisk jobbing med laget /vlange fakorar kan medvirke til at trenaren m6 gt:. for stor del av ansvaret er lagt S trenaren - liten talmod i forhold til i oppni sportslege resultat - for liten vilje, evne og rutine for 6 bruke konfl iktar konstrul<tivt - den enklaste/lettaste loysinga P6 konflilder som ofte folgjer med d6rlege sportslege resutlater. Eg vil likevel tru at ei skikkelig prosedyre og eit ryrstematisk opplegg for tilsetjing av trenar vil vere av stor betydning. denne artikkelen vil eg ta utgangspunlrt idet opplegget som rrart brukt ved eigne forhandlingar med Kongsvinger ll (KlL) framfor 1986-sesongen. FORSTEKONTA(T Den forste kontakt med klubben og meg var i midten av juni mined Nolae grove premissar vart drofla p6 telefon, og det la grunnlaget for vidare forhandlingar. Samstundes fekk eg greie pa at KL hadde hatt kontakt med personar i fotballmiljoet i Sogndal. den samanheng vil eg understreke betydningen av A bruke mange personar for 6 sike seg eit nyansert bilde av trenaren. Eg vil ogsa oppmode til st6rre.6penheit, om hra for personar som vert brulde. FORSTEOTE Desse sonderingane forte til det forste mote. At K L-formannen kom til Sogndal, ga inntrykk av ein effektiv og dynamisk klubbledelse. Dessuten medforte det at vi slapp mediafokusering, noe som \rar gun. stig pa dette tidspunkt iforhandlingane. Av tema som var oppe pe dette motet, kan eg nemne: -organisasjon -okonomi - anlegg - filosofi, mil, yver - spelarstall - stotteapparat Dette var godt understotta med slcifteleg materiale som handlings- og organisasjons. plan, kampprogram etc. 2. Presentasjon av trenar: - siml utdanning og yrkesbakgrunn -trenarutdanning - trenarerfaring og resultat -*lederfilosofi, ' fotballfaglig.fi losofi, Pt dette niv8 bor trenaren kunne gie ei grundig orientering av lara ein star for som trenar. Begge pargr bor legge velc pa tpenheit og arligheit. At ogs6 negative sider og problem kjem fram, vil vare ei styrke og vere med 6 skape tillit mellom partane. At ein var komen relativt langt iforhandlingane alt ijuli mlned, medfpfte at ein slapp unna tidspress. For min del var det 6 fa avklartforhold knytttiljobb og familie, dessuten var det vikig 6 framskaffe fleire opplysningar om klubben og laget. TRENAR-KONTA{T Eg var difor i kontakt med blant andre tidlegare trenarar i klubben. august m6ned rag "g laget i 2-3 kampar bade borte og heime. ltillegg s6g eg fleire video-opptak. KONTRAKT denne perioden fekk eg ogs6 eit kontraldforslag fr6 klubben. Ein bor bruke tid og krefter pi 6 lage ein kontrakt som begge partar finn god. Misnoye med forhold i avta. len, kan lett medfore konfliktar seinare. Trenar bor fa kontral(forslaget vurdert av jurist. Eg ser ikkje bort fr6 at erfame partar og godt forebudde forhandlingar kan giennomforast relativt raskt, men i dette tilfelle virka romslege tidsrammer positivt - med over 2 msnader fr6 kontrakt til kontrakt. -Vi ble enige, sier nguar og Erling og begge ser ut til d uare fomagd (Foto: Erik

13 ilodrklubb VAr mate 6 spille fotball p& har vi gradvis utviket siden den samme periode startet ogse organisering av klubben, hvor man fi kk klare arbeidsfordelinger innen forskjellige arbeidsutrralg. Et av arbeidsuwalgene bestar av en sportslig avd., hvor temaet rundt A-laget i 1985 besto av trener Svein l. Sigemes, oppmann BjOrn M. Eriksen, sportslig leder Jan Dalbakk og fotballformann Erling Engebriten. De to sistnevnte var Kongsvinger.L.'s representanter under NFFs ting i februar samme 6riTromsO. Undertinget kom disse representanter for forste gang i kontal<t med lngvar Stadheim, som senere viste seg vere et lykkelig sammentreff. Det ble god anledning i lopet av den helga til 6 danne seg et inntrykk av Stadheim som person og kontakt med folk i Sogndal og NFF. De medstadheim. N8rvi har ansatt en trener, er det en trener som passer til vir klubb, s6 derfor er det for oss helt naturlig benytte denne trener som ridgiver da M tenker endring av eksisterende situasjon. Den videre kontal<t bte foretatt ved at Erling Engebr8ten sammen med sin kone tok hvilken forballfilosofi han hadde. turen til Sogndal en weekend for 6 bli bedre Tidlig samme sommer ble treningssporsm6let for-sesongen 1986 satt opp pe dag- d finne ut om de kunne tenke seg 5 flytte til kjent med Stadheim og hans familie, og for sorden p6 et av styremotene. Dette fordi divarende trener Sigernes hadde i sin kon- Engebriten tok med seg sin kone, for pi Kongsvinger. Det 16 en klar tanke bak at trald at et evt. re.engasjement slelle den mdten ville vi bedre kunne analvsere avklares innen 1.8. om hvordan hele familiens innstilling var til 56 lenge et re-engasjement var uklart pa fotball og ngvar Stadheims trenerinteres. det tidspunkt, ble det bestemt at den sportslige avdeling skulle sjekke trenermarkedet. M mener det er veldig viktig at nir man ser. Det var da helt naturlig at man Onsket 6 skal hente inn en eller flere personer fra en sjekke mer rundt Stadheim ut i fra det forste annen kant av landet, at de kan eller er inn. inntrykk klubben hadde fitt av ham. M tok stilt pa 6 integrere seg i et samfunn som kan vare noe anderledes enn det de kommer fra. Vi fikk jo da ogs6 rikelig med tid til t forklare om v6r klubb og dens organisasjoner, om spillermateriell, hvordan vijobbet, hvordan vi Onsket 6 legge fofioldene til rette for familien Stadheim. Det kom allerede fram klare signaler un. der besoket at dersom Stadheim skulle tre. ne Kongsvinger ville han flytte alene, men familien ville komme 6 bo i Kongsvinger i alle skoleferier. De hadde barn pa skolen, samt hans kone var ogs6 lererinne. Etter dette besoket inviterte vi st familien Stadheim til Kongsvinger slikat de kunne fe bedomme de opplysninger som var gitt. Vi. dere tilbod vi Stadheim 6 se noen av vire kamper sa han kunne fa bedomme spiller. materiellet. Da dette var gjennomfort startet vi kontraktsforhandlinger. Vi ufforer vtre kontraksforslag slik at de inngir tillit til trenerkandidaten. Nevnes kan at konhalden er uoppsigelig fra begge par. ter i kontraldstiden, samt en tidlig dato hvor recngasjement skal vare avklart Det ble veldig smi forandringer S kon. taltten for den ble undertegnet tidlig S hosten. Allerede under forste motet md Stadheim kom det klart fram at hans leder. Erling Engebrdten og Kongsuinger beggnte tidlig og tok seg god tid i kontraksfor. handl ing e ne med Stadhei m. (Foto:, A6mdalen). stil passet veldig godt inn i v8r klubb, fordi han hadde bakgrunn som medlem av fot ballstyret isogndal. Han var en slik person som Onsket et nert samarbeid med de valgte representanter ifotballstyret, ja med ogs6 naringslivet, kort sagt hele byen. Han kom ogs8 fra et sted som kan samgang.

14 FTVORDAJ SCORE FLERE PALA Hvordan score flere mal? Det er dette amibi si/se sp/rsmal jeg er bedt om A skrive om i denne fprste publikasjonen til var nye trenerforening. Det er ingen lett oppgave, og ikke minst er det vanskelig A finne nye innfallsvinkler i en teoretisk Del 1 : Litteratur-oversikt debatt om angrep. og angrepstrening vi har hatt g6ende siden Jeg har derfoifunnet det fomuftig med en listing av tanker og meninger som har kommet til uttrykk i angrepsdebatten i de siste 1O - 5 6rs fotball.norge. Av Nils Ame Eggen Ut fra denne litteraturen og egne erfaringer, vil jeg trekke fram sentrale momenter og Ovingseksempler som pi kort sikt vil bedre angrepsevnen i et lag, og dermed gi flere scoringer. Momentene og eksemplene er hentet fra fakorgruppene som p6virker prestasjonsevnen i fotball - blde taktisk, teknis( fysisk og psykisk - og er forst og fremst rettet mot den individuelle presta. sjonsevnen iangrep. Dette fordi det stadig er n0dvendig 6 fore angrepsdebatten over fra en vid generell og kollekiv innfallsvinkel, til praktiske treningstips for den daglige trening. En oppsummering av angrepsdebatten. Det er nyttig for oss trenere med en stik lit. teratur-giennomlesning en gang i mellom for 6 borste stov av s6kalte "gamle sannhe. ter, - for 6 oppdage at de stadig har verdi. Vi unng8r alts6 A mitte nytenke tanker som allerede er tenl<t - og gir oss selv et utmerket fundament for vir egen angrepsfilosofi for. an 87-sesongen. Debatten harytret seg pl folgende m6ter: - artikler i bladet *Fotball, - rapporter fra trenersamlinger - rapporter fra studieturer - D-kursoppgaver - div. publikasjoner fra trenerkomiteen i NFF Jeg har valgt 6 gjennomfriske folgende fagstoff: Artikler: Nils A. Eggen: *Hvorfor er angrep det mest fundamentale i fotball) *Fotballu nr Nils A. Eggen: *Hva er angrep?, *Fotball, nr Nils A. Eggen: "Hva er angrepstrening) *Fotball, nr Egil Olsen: "Kontringer kan giore fotballen morsommerer. *Fotball" nr Egil Olsen: *Angrep ifotball,. *Fotball, nr Anders Fagri: "lndividuelle ferdigheter.avgjorende for godt angrepsspill,. *Fotball, nr Nils A. Eggen: *Angrepsoppbygging,. Fotball nr Sverre Dreier: Veggspill. et utmerket angrepsmoment. Fotballnr Svein Haagenrud: Hva kever godt angrepsstill? Fotball nr Erling lt{athisen: Godt pasningsspill. Fotball nr Andreas Morisbak Spissens oppgave.vik tig, men vanskelig. Fotballnr Andreas Morisbak Slik kan man utnvtte dodball-situasjonene. Fotball nr Tor Roste Fossen: Det nest siste trekket. Fotballnr Nils A. Eggen: Bindeleddet viktig for god kontringsfotball. Fotballnr Ellers vises det til artikkelserien om te. knikk i Fotball ndividuelle tekniske ferdigheter og angrepsprestasjoner henger jo noye sammen. Rapporten Rapport fra forbundstrenersamlingen 1975: Funksjonell treningssituasjon med vekt p6 angrepsoppbygging av Bloch hollandsk landslagstrener. NFF Rapporter fra forbundstrenersamlingen 1975: Spillestil og sentrale spillmomenter i vest-tysk fotball av Heddergott. NFF Rapport fra forbundstrenersamlingen 1977: Coaching over et angrepstema av Bob Houghton. NFF Rgqgort fra forbundstrenersamlingen 1978: Angrepsoppbygging av Nils Arne Eggen og angrepsavslutning av Tor Roste Fossen. NFF Rggeort fra forbundstrenersamlingen 1984: Gunder Bengtsson: Grunnprinsipper i angrep og innleringsprogresjon i an. grepsspill. Rapport fra studietur Holland 1975: Trening i Ajax, FC den Haag og Feuenoord, NH Rapport fra studietur ivest-tyskland Trening i MSV Duisburg, spesialtrening for midtbanespillere i angrep. Kombinasjons- Ovelser for angrepsspillere. NFF Rapport fra studietur Holland Trening i Ajax, Sparta, Feyenoord, FC den Haag. NFF Ballen pd uei i en helt annen retning enn dit den helst skulle - inn i mdl. (FOTO: ARNEFATN)

15 i: ii iir: riiirti,riir*iirti, l t : ; : ' i r: r;!:ir %# sq'..::::::: ::::::' Rapport fra studietur London Trening i West Ham, pswich, Tottenham. NFF Rapport fra studietur i Holland 1980: Moderne angrepstrening ved Jan Rab. NFF Rapport fra trener-seminar i Portugal 1983: Om Sven Qoran Erikssonsfotballfilosofi og treningsprinsipper. NFF Dkurs-oppgaver Det finnes en rekke D-kurs oppgaver som har behandlet angrepstema. Av forskjellige Srsaker mest fordi oppgavene ikke er publisert og dermed vanskelig tilgiengetig, vit en bare trekke fram en oppgave i denne sammenheng: Arnfinn ngierd: Hvordan organisere angrepsoppbygging? D-kursoppgave Publikasjoner fra trenerkomiteen i NFF Det er selvsagt mye godt angrepsstoff i B. kurs-heftene og fotbaltskolen (under revisjon). En begrepsorienterende og dermed tankesamlende publikasjon, er: Andreas Morisbak (red): Holdepunkter for valg og giennomforing av spillestil. NFF "Fotball, nr kommer dessuten A. Morisbak med en imperativmelding spe. sielt rettet mot vektlegging av angrepsav. slutning. Artikkelen inneholder ogsi hen. visninger til lett tilgjengelig angrepslitteratur ibokorm. Konklusjon - at god forsvarsorganisering er en viktig torutsetning for effel<tivt angrepsspill (ifr. Olsen, Bengtsson og Eriksson). - - at individuelle tekniske ferdigheter er grunnlaget for godt angrepsspill giennom elementene: pasnings., skudd-, ballkontrollog drible.ferdighet (fr. spesielt Fagri og de vest tyske ekspertene. ).at angrepsavslutning skal vare med i all fotball-trening med ball. - at btde kvalitet og kvantitet er viktig i angrepstreningen. Kvalitetskavet er spesielt understreket av de vest.tyske trenerne: 0v myte, men rilcig. Alene med keeper. En stor mdlsianse. men huor ofte blir det m6l? Her er ietjan Age noftoft som forsoker seg mot Steinlgjer-keeperen. ( FOTO: ARNE-FAT N. Angrepslitteraturen sl6r fast: - at angrepsdelen av fotballspillet er det mest fundamentale, det menerb8de engelske, hollandske, belgiske, tyske, svenske-og norske fotballeksperter. Momenter og /vinger. Nir det gjelder momenter og trenings. Orelser rettet- mol angrepsavslutningen, dvs.: score mal, s6 kommer jeg tilbafe til dette i neste nummer av bladet JUN sett av denne dagen allerede nt. For da skal Norsk Fotbalt.Trenerforening arrangere sift forste fotballfaglige seminar. Det-blir en dagskonferanse ved toppidrettssenteret i Oslo med start ca. kl. 12.0d. Senere samme dag spiller Norge mot Frankike p6 Uilev8l stadion! hogram og p6melding kommervi tilbake med i neste nummer. /v1en sett av tirsdag 16. juni allerede na. Da motes vi fot. balltrenere ioslo.

16 Av Otto 0lseth OTA PA ER ALLE KKE LKE Jeg har hdrt om fotball-trenere som slukker ly- om Henrik Wergeland eller Blystad-brOdrene, til set, drar ned rullegardina, napper ut telefonkon- ndd utviklingen i norsk idrett. takten og laser d0ra - for de setter seg foran vi- Jeg har mgtt fotball-trenere som burde vart deoen for A se fotball. Der kan de visst bli sittende fastbundet fgr de intervjues, og jeg har truffet den i lange tider. tlpen som tror han ster modell formgeland; mutt Jeg kiennerfotball-trenere som helstvil snakke og morsk. Fratribunen har jeg setttrenere sitte som fastlimt pi plassen sin; npktern observerende, uten evne til 6 la seg p8virke av begivenhetenes gang. Jeg har ogs6 overvart fantastiske show, der treneren flyr fram og tilbake langs sidelinja, hopper opp og ned, veiver med armene og roper p6 hjelp - uten at det lykkes ham 6 fa slukket brannen i ravet. Med andre ord; det er plent umulig 6 besvare redaktorens anmodning: Fotballtreneren -slik jeg ser ham. For en som har sett ham i sapass mange utgaver, finnes det bare en fornuftig konklusjon: utapi er de i alle fall ikke like. Det har vert giortforsok pi 6 finne ut hvordan de ser ut inni, men det er naturlig nok ranskeligere. For da harvi bare en ting 6 holde oss til: det som kommer ut (det kommer formodentlig innenfm). Hos noen kommer det stadig eder og galle, andre slipper ut mild, forsonende parfyme - som skal berolige gutta. De fleste spyr ut snart det ene. snart det andre. Stnn ma det ogs6 vare. Med andre ord; noen er brune (b6de utapt og inni), andre er bl6 - og noen er rode, og den fargen kommer vel i hvert fall innenfra? det heletatt; de lignervisst ikke hverandre pi noe vis. SelvfOlgeligiOr det ikke det. For en ting er de i hvert fall ikke: skuespillere. Da ville de forh8pentligvis vart i en annen bransje, og de av dem som forsoker seg som skuespillere, havner ogs6 gierne i andre neringer. Bra erdet. For gode fotballtrenere har falctisk ett trekk felles, samme hvor forskjellige de er; de er seg selv. De er bare dirligetrenere som stadig agererarve Opsahl, overstadig oppspilt og optimistisk, eller Liv Ullmann i Mobergs utvandrerne; dype bekymret og nedtrykt, slikdet sommer seg en virkelig fagmann. Har sa fotball-trenerenoen misjon? Andreas Morisbak, som i irevis har laget fotball-trenere her til lands, har flere ganger forsol<t 6 redusere trenernes betydning. Moris har til tider mittet giore ham til en piccolo, for 6 mowirke effekten av at si mange andre har forsolc 6 framstille ham som en slags evis konsertmester. Men har Moris dermed rett? SeMOlgelig ikke, hvilket han er fullt klar over. Han har bare gjort hrra han har mittet. Om jeg na i morgen overtok ansraaret for Liverpool, ville det lett la.rnne p6vises at jeg ingen betydning hadde. Alts6 ville treneren vart fullstendig overflodig. Om jeg derimot emigrerte til m6nen, fikk god kontakt med lokalbefolkningen - og bevirket at de fikk opp Oynene for det fenomenale spillet fotball, ville jeg fort kunnet framst6 som en um&telig begavet og vellykketfotball.trener. Alts6; innimellom kan treneren vare den utlosende falcor, andre gangervil han i beste fall kunne holde virksomheten i gang, bevirke at hjulene ruller videre. Noen tror stadig de er havnet i Liverpool, og ingen betydning har, andre innbiller seg at de er kommettilminen, og targlatt eren for alt som g8r bra. gjen; begge deler er like meningsl6st. Eller; det er ekstremistene, folk i den ene eller andre enden av slelaen, imaget til fotballtreneren. Det mi de slutte med. For fotball-treneren beh6ves. Og s6 er det jo s6 artig 6 vare det. Utenpd. er fotballtrenere i alle fall ikke like, skriuer Ofto Ulseth. Og ui ekemplifiserer det med bilder au den rolige Erling Hokstad (tu) og den ikke fullt sd rolige Anders Fagri. (Foto: Terje Pedersen).

17 FM FNLANDS BALLFORBUNDS BLAD TFUTAR, NR dehatt _ Av FRANK SJOMAN _ En av de allra mest fundamentala vdrderingarna inom idrot_ ten iir dess drlighet. nom ra_ men f<ir vissa givna regler 96r alla sitt bdsta och s6 vin-ner ien som dr bdst. punkt, slut och inga konstigheter! D-et _dr enkelt, det dr liittf6rstaeligt och det dr ocksa romantiskt sd titl vida an det bekrdftar ver ieoan ilaig.lli"o;'hiard. tes om att det goda (i detta fail ailtse den oijeitiw Uari.l'.rraia segrar till slut. gora Gud medskyldio. inte..visste vad han gjord. Jag har tillrdckligt sen mycket foiboll tor an veta aft Dhandboll( proffsspelares inqdr i en repertoar men det ";. e;t;;-";;k.'"' _ Maradona, som gdrna vill rdtna mig som ior"i,t*-.vtt. Beckenbauers jdmike, o.r, som. dr to"oia ioi mar _ii"i,-rrl'rngoo- iorden runt, visade sig helt sakna fa".i"'d"f,'irrprxt den fair-play to, som ir all idronsgrundid6. ocn tan utom ta-je-oe*s_ mage an jubla cjver och lita sig firas for en iujt-. FFA klampar in Meningarna om Maradonas handbollsmdl har gitt is6r. nar reagerat Ndgra som jag. Andra har menat att a6maren'oomer ::L"19! i"r la r.sa sr atr : _ Visst var dei fli."n g,oroeju rr,t.,ioo". tt underban mal strax efter och drju en llouno" "p"_ Jag tycker inte att sakerna har det minsta med gora. varandra Visst an kan idrottsmann"n fra.ojon.ljol'fj"li",frg saker med boll och motstanoare men det ar som han sportsman har gjort fiasko och det ar twerr a"t,xti*"t"-"' Det internationela fotbolsf6rbuno"i Fi in ii""i.iiinkompetenta Fotbolls-Administratcirer)-h., 9;on "n'.j.n,'i.g'r-.l. absorut skandarartat o", inhopp r anaren och skriver i sin skrift officieila >FFA News< si hdi: rmaradona dr alla fotbollsspelares dr6m. Han gjorde bara inte viktiga mll och sloo avg6rande passningar. fvji, f.,an p"rgenori ::l!:tj-o"kri att kombinera sin skicktiqhet ocn lampand med exemplarisk sponslighe, o"i p"i.l," bollsoroffset. ro,_ ;.iorde m6l med handen istillet om ska underkiinna ett sadant 6rt med hans korrekta upptra- Det gdller oss alla som individer, det galler idrottsledare orgranrsationer och och det galler iallra trogita gra; oss;;;]o-ur- Och ddrmed dr vi f ramme till den egentliga orsaken f6r denna artikel. Den?2juni kl Z1.OO ;ation som har det hdgsta an_ proriteratp6vm-turnerinr."j.fl"jl'ffjil"r,1"*,j:[",7 getbrott och som ocks6 i6jrigt i,y";;'d;;;d;;;#;;""" hog grad har dgnat sig 3t an overdnva verkning n av varenoa tackting han utsattes for, tiksom ft an rirrna tir]lrg ir[oir*", och provocera fram gula kon for motstanoarna. g-xemit-arist< lnan. rnde an FFA har wart att defi_ lan Joso.Havelanges beklagli_ t sportsliga alltmera hamnat i,ergi och uppfinningsrikedom t oka FFA:s (och dess styranp resid e n t, s u s e sma n e n, " ",iltilj3j?tff: l",i:t"? ia ttr det en an sk6ta Fl FA som om prostitueras. t dessa typ r ska begripa vad,ona giorde melmed handen. t honom - bravol Det finns minst) dess mektiga sponso_,n god PR. Odrtill skrevs och lig organisation, misslyckade ndard. :rat salja sin produkt genom 'hgens b6sta spelare _ Diesaseiner FrFA:s esen morar itra' har "?ld#ff#;flat* Hur er d-et m6iligt an en sa stor idron sonifotboll sm6 sidlar? saio.u.a

18 Gdre, Bodo/Glimt Alder: 32 6r Yrke: Lektor Bakgrunn: Hovedfag NlH, forbundsinstuk tor Salten 81 1, ass. trener Shomsgodset 83-84, rener i Bodo/Glimt siden denne artikkelen har jeg kort tenkt A presente. re treningsmomenter jeg vektlegger i vintertreningen (ian, feb, mars) med Bodg/Glimt innenfor f@lgende hovedomr6der:. Ressurstrening.. Teknisk/taktisk trening.. Bevegelighetstrening. Men f@r jeg gar narmere inn pa disse ulike hovedomradene kan detvare greite khrgigre en del sider vedrprende laget og rammebetingelsene. GraKeristikk av laget per (an, feb) bor uformes som systematisk den enkeltes maxpuls. Jeg har giennomfort BodO/Glimt vant 3 div. avd. F siste sesong uten nevneverdig motstand (1 poeng lastninger viljeg derfor legge inn ut i fra tidnende motbakke i max fart med pulstelling periodisering. Harde og lette treningsbe. folgende test LOp 4-5 minutter i lett skrs- avgitt). Laget er meget ungt, men flere av spillerne har likevel 1. og 2. div. erfaring 6 ta med seg nir vi sesongen 87 skal spille i 2. div avdeling b. Flere av spillerne har ogsi vart innom v6re aldersbestemte landslag samt Ulandslag. Spilleme er ambisiose og synes vare sultne pi suksess. Laget er ligere erfaringer for hvordan spillemes trotthetstilstand vil variere ut i fra treningsinnholdet. Dette kan eksemplifiseres gjennom en fire ukers syklus hvorjeg har lagt meg pi folgende n6r det gielder den ressursmessige treningsbelastningen: Uke 2-mid. dels belastning, Oke 3-middels belastning, umiddelbard ved innkomst. Testen er gjennomfort flere ganger slik at den gir tilnermet rikig resultat. Spilleme er deretter opplert til kontrollere sin treningspulslik at de ligger rikig iforhold til den intensitetssone de har ut i fra egen maxpuls. De kan da fort finne ut om de ligger for hoyt eller lavt blitt kjent for 6 spille en lett teknisk fotball uke 4-tung belastning, Uke 5-lett belastning. for 6 f8 utholdenhetsmessig utbytte av treningen. Det kan nevnes at maxpulsen vari- som publikum setter pris p6. Defte har vi Denne syklus folger jeg ut mars mined og kunnet umklefordi motstanden iserien har vert relatiw svak. Laget er imidlertid ikke da er det ogs6 tatt med i betraldningen at det spilles treningskamper hver helg fra erte fra 17O-22O. At spillerne selv tar del i denne kontrollen er et ledd i det 3 la spillerne ta ansvar for sin egen sportslige umkling. serlig sterkt rustet rent fysisk, hvilket vi helt midten av februar. Det er imidlertid viktio 6 klart erfarte i cupens 4 runde mot Rosen. p6peke at dersom den systematiske perlodiseringen av treningsbelastningen ikke blir det utholdenhetsmessige mest mulig gjen- selve treningen forsoker jeg ellers 6 p6virke borg pi Lerkendal (tap 04). godt nok "ford6yd, av spillerne, s5 m3 en nom ulike spillformer, men det har vist seg 5 Trenings-/kampforhold revurdere planene for 6 unngs overtrening vare nodvendig med litt "sikringskostuten Treningen i disse m6nedene foregir p6 sno/is 3 ganger i uken, samt en styrketreningsokt og stagnasjon. Variasjon i treningsbelastningen fra dag til dag er det ogss megetvik- ball. Utholdenhetstreningen uten ball domineres da av ulike kortintervallovelser, inne og en Old med bevegelighetstig 3 legge inn slik at det blir tatt hensyn til men ogs6 litt langintervalltrening legges trening inne. 5 ganger pr. uke og i tillegg forholdet belastningsgrad og hmle. inn. Langkj6ring bruker jeg ikke i fellestreningsprogrammet, kommer kamper i helgene fra midten avfebruar. men noen av spillerne Alle treningskamper i denne perio. l. Ressurstrening. har benyttet denne treningsformen som den spilles pa oppvarmet grus (7 mil fra 1. Utholdenhet. Det sies ofte at den enkleste delen 6 trene opp i et fotballag er ut. den (sesongslutt - treningsstart i januar). egentrening i den aktive avkoblingsperio- BodO). kampforberedelsene skal vi bl.a. mote tre 1.div.lag og fire 2.div.lag. Klimatisk holdenheten. Ut i fra den tidligere erfaring, kan detvare noksa ustabilti BodO og gress erjeg ikke helt enig i denne psstanden. Jeg 2. Styrke/spenst: har vi ikke under knottene for i mai (Seriestart). Derfor velger vi 6 spille samtlige tre- denne sammenheng er for lite opptatt av get er ikke spillerne sterke nok fysisk. Dette er av den oppfatning at mange trenere i Som nevnt under karakteristikken av la. ningskamper i april pi gress p6 Vestlandet. den enkelte spiller og derfor behandler alle har jeg forsokt 6 ta konsel<vensen av ved 6 Ut i fra ovenfornevnte fakta st6r jeg som spilleme likt, spesielt ved utholdenhetstre- bruke en treningsdag pr. uke til ren styrke trener overfor folgende: Hvordan skal vi ning uten ball. Enten kj0rer man for lav eller og spensttrenig i de hardeste vintermsne. kunne videreumkle v6r teknisk hurtige spillestil og samtidig bli toffe nok til a tale den vite hva som skjer. Det er individuellt hvor imidlertid ogsa denne treningsdagen i bruk for hoy intensitet (anaerobt arb.) uten helt 6 dene rent klimatisk. Fra andre uke i mars tas motstand vi vil f6 i2.div? h0y maximalpuls og treningspuls den en- til utendprsaktiviteterogfsrdermedetmere kelte har og dette bor treneme og spilleme teknisk/taktisk innhold. Den styrkemessige Periodisering bli seg bevisst. Pulsen m6 ligge over et visst delen blir dermed puttet inn som nsikingsnivs dersom treningen skal forbedre uthol. kost" pi treningene giennom uken. DLn Periodisering av treningen er en n@dven. dighet dersom en skal kunne oppns et optimalt resultat. Mktig her er det at det bor enkeltes maxpuls. Ved aerob trening bor spensttrening ijanuar/februarharfolgende denheten, men ikke for hoy iforhold til den ene dagen i uken jeg har satt av til styrke/. vere et avpaset forhold mellom treningsbe. pufsen vere 70-85% av maxpuls. Dette va. hovedinnhold: lastning og hvile. Variasjon og fordeling av rierer naturlig nok ut i fra type trening. lang. treningen vil kunne gi et bedre treningsut. kjoring, langintervall, kortintervall eller spil. - Lett l6petur utendors som oppvarming bytte og Oke treningsmotivasjonen. Det er i la}<tiviteter. mitt arbeide har jeg sett p6 det (ca. 15 min). vintermsnedene, hvor den ressursmessige som viktig at hver enkelt spiller er blitt klar -Spensttrening. Trappahopp med serier p3 treningen har en spesiell plass og ogsi er over sine egen maxpuls. Desverre har M hoyre, venstre og begge bein. tv1ax. innsats. varierende treningsforhold, viktig med ba. ikke noe fysiologisk laboratorium med tre- - styrketrening med ovelser for: legg, knedemolle og n@yaktige m6lingsutsytr, men strekkere, lsrets innside, ytterside, forside, lastningsvariasjon. Belastningsvariasjonene i lengre sammenhengende treningspe. en maxpulstest kan ogsa gjennomfores bakside;buk,ryggarmer/skuldre(spes.vik. rioder der det er f6 eller ingen treningskam- uten dette utstyret og gi en pekepinn om tig for keeprene).

19 Styrketreningen er lagt opp slik at det kjo. res i serier p8 hver muskelgruppe. Trenln. gen er videre lagt opp etter prinsippene for utholdende og maximal dynamisk styrke. Treningen er ment 3 gi spillern en generell styrkeforbedring, men jeg har ogsi lagt inn Ovelser etter isokinetisk monster som har en litt mere-spesiell funksjon. Disse g8r i korthet ut p6 5 trene opp fysiske lvaliieter som kreves ved tilslag pi ball. t tillegg til denne treningsdagen legger jeg inn ulike styrkeovelser i treningen ute pa banen, indi. viduelt eller pams. ll. Teknisk/taktisk hening 1;Generelh Denne delen avtreningen ervel den vi alle er mest opptatt av, og ogss den delen av treningen der det er flest meningsforskjeller p6 hvordan innholdet bor vare. Jeg vil kort kommentere en del hovedlinjer som jeg jobber etter innen dette felt, men dette vil bare berore overflaten av hele tre. ningsinnholdet. Det er spesielt viktig innenfor den te. knisly'taktiske treningen fa fram helhets. sammenhengen - som 96r pi det 3 oppfatte, wrdere bestemme og handle,. ut i fra den til enhver tid aktuelle situasion som oppster i trening/kamp. Ut i fra detle harjeg listet meg folgende holdepunkter for tre. ningen og opplaringen (Jfrj\orisbak, Dreier, Skarsfiord - God fotballferidghet. den delen av treningen som kan sies 6 vare sammenheng med atdetmlta mye meretid 6 fa den offensive delen avspilletiil gfunge. re tilnermet slik som Onsket. Derfor il6 denne delen av treningen vies desto storre oppmerksomhet. NA viljeg imidlertid likevel komme tilbake til den deffensive orqaniseringen utover i kampforberedelsene-for seriestart og da vil jeg spesielt trene pg hvor. dan vi skal forholde oss i overgangsfasen fra angrep til forsvar. Programmet er satt opp ut i fra en forball. spillers behov innenfor denne spesielle id. retten og giennomfores av en trener med turnbakgrunn. Ovelsesutvalqet er forst oo fremst ment 6 skulle pivirke de muskei grupper spillerne bruker i selve fotballufo. relsen. Treningen giennomfores ikke slik 3. Ntr eget lag har ballen: Laer taktikk. teknikk. 1986): Fra ca. 1. februarvil treningsinnhholdetf6 - man forbinder med aerobic. Bare et hoyt Teorien antall repetisjoner bak gir er Onskede folgende. ivlange resultater fotballspillerer noks6 sti. - Det m6 stilles krav til kvaliteten i den tekni. ske uforelsen - En vekselvirkning i graden av funksjonali. tet (kamplikhet) er uhyr.e viktig. Ogs6 i ressursperioden som vi n6 hindre er midt oss i gjore forsok p6 raske kontringe. oppe i, brukerjeg mye tid p6 hver eneste utetrening til Ovelser av teknisvtaktisk art Med andre ord leggerjeg vekt pi en rask omstilling der fra forsvar til angrep. oppbyg. ovenfomevnte holdepunkter star sentralt. ningen leggerjeg vekt p3 6 f5 fram en Lakrl Det vare seg Ovelser der hver spiller firer har sin som kan beholde ballen og vere kontrollerte ball til gradvis gkning av antall spillere i ulike i frispillingsfasen, videre at disse Ovelseskombinasjoner. Spesielt de forste skal kunne sl6 presise oppspill enten direkte 30 min av treningen st6r dette sentralt. til.spissene Her eller gje-nnom midtbanen. Jeg driver ogss keeprene mye teknisk fokuserer isolert deretter p,6 spillemes ferdigheter"i trening. selve mottaket og kvaliteten mengde i fysisk stottefasen. trening. nl Og kanskje det vik_ Jeg er av den oppfatning at det slutt er nodvendig med en viss beherskelse av teknik- bruker jeg mye tid pi tigste av dette alt - spillerne med snu merker framgangen spillet, selve gjennombruddspasningen og da tror de ogs8 pa og denne form-for treningken for en kan stille storre krav i form ikke av minst det avslutningen. Ale selv disse om momen-- den var uvant til 6 begynne beherske hoyt tempo/intensitet tene i spillet, tar det uhyre lang med. tid systematisere samt det 6 fungere tilfredsstillende p& og sm6 man skal vare t8lmodig for A se at det i Sluttkommentar. flater under press fra motstander. Etierhvert hvert fall begynner gi framgang. Man sl<al i Jeg har kort beskrevet hovedinnholdet i som spillernes tekniske ferdigheter forbed. alle fall vare nokss sta og standhaftig i rer seg soker jeg derfor A stille stone mange kav til situasjoner. Som nevnt innled. hurtigheten i spillet. Dette giores bt.a. ningsvis-er ved 6 laget kjent for 3 spille en hurtig/- innforebegrensninger i antall beroringerp,6 teknisk fotball (i alle fall i nord.norsk 3. d-iv) ballen. Videre s@kerjeg 6 presentere og etva. dette sokerjeg som trener ogs6 6 videre. rierende Ovelsesutvalg bl.a. for 6 hotde fore i oppe v6r spillestil ogsa i 2. div. ttvorviat klubbens juniortrener. vi vit Sammen forsoker vi spillernes motivasjon, men det er lykkes ogs6 vik med dette gienstar 6 se, men vi htper 5 p8virke juniorspillerne mest mulig likt A- tig for spillerne 6 trene mye pt de samme at treningskampene mot antatt bedre laget motstandere skal kunne gi oss en viss pekepinn med jevne mellomrom i A.stallen. Enhver og flere av spilleme hospitererja ogsa tingene fra gang til gang. pd defte allerede for seriestart. trener star imidlertid overfor et mlg om hva han 2. NAr motstanderen skalprioritere har ballen: i treningen ut i fra den lll. tid Bevegelighetstrening De en tre har forste til r8dighet. ukene Jeg etter har giort treningsstart mine 5. valg En treningsdag pr. uke fram til seriestart januar som beskevet beskrevet harjeg valgt ovenfor A fokusere spesielt p6 og sa st-4enstar qienster detee har jeg satt av til ren bevegelighetstrening. se om det gir resultater.

20 YNGVAR OMTYTONDSEN BARNEFOTBM PAVUSPOR? De1 _nfugq opp_skqft pt utvikling av gode rekker. En st6ne vektlegging av arbeidet med fotballspillercinnenklubbeneselvaktualiseresnt bamefotballen med denne mtlsetting, krever mer og ^mer: Okte driftsutgifter og (umuliger imidlertid grundig planlegging og en gol porsjon Priser pa spillerm?t\eq3t- skaper grobunn for innsikt, savel rent fbtbailfagtig som pddagbgisk. sterkere satsing pa a fe frem spillere fra egne Min forste pistand i denne forbindelse, er at jo mer spesialisert og resultatorientert man legger tilrette fotballaktiviteten for bam, jo mindre blir avkastningen i form av gode seniorspillere! Paradokset blir at de klubbersom iarbeidet med barn og fotball i' storst grad klarer 6 slgr.ye fra seg milet om 6 ale opp gode spillere, neftopp vil vare dem som klarer 6 ft fram flest. [a meg utdype dette forst ved 6 se nermere pa tidlig spesialisering og resultatorientering som begreper. Tidlig spesialisering er gjeme karakterisert ved -konsentrasjon i tidlig alder orn en idrett -tidlig innsnewing av teknisly'taktiske laringsoppgaver i lagspill. -Treningsarbeid med sikte p6 6 oppn6 gode prestasjoner s6 tidlig som mulig. lite hensyntagen til bamas motivasjon og fysiske og psyko-sosiale modenhet. -tidlig omfattende konkurransedeltagelse. NArfikseringen pi gode plasseringer i de aldersbestemte folger gjeme tidlig spesialisering i kjolevannet og danner overbygningen i treningsarbeidet. Hvorfor blir dette negativt pa lengre sikt? Vi har fi undersokelser som kan gi oss svaret direkte pa dette, men noe forskning sammen med teoretiske ressonementer og egne observasjoner og erfaringer synes 6 antyde en del. Tyskeren Feige hevder p6 bakgrunn av egne undersokelser p6 svommere og friidrettsutovere, at utovere som hadde gjennomgltt en tidlig spesialisering hadde en kortere idrettskarrierenn gruppen som hadde giennomg8tt en mer langsiktig og utviklingstilpasset trenings-og konkurrangeoppbygging. Sistrevnte gruppe ntdde bedre maksimalprestasjoner, selv om tidlig spesialiseringsgruppen hadde en raskere framgang til 6 begynne med. En annen tysker, D. Martin hevder med bakgrunn i studier av bams motoriske umkling, at en allsidig motorisk p8virlming umkler en allsidig motorisk interigens. lvlartin anbefaler derfor en mest mulig allsidig bevegelsesskolering med innslag av tekniske elementer fra flere idretter. Jo mer allsidig neuomuslarlar p6virkning som oppnis, desto bredere koordinativ platform ftr en t bygge pt ved senere mer spesialrettet er et foregangsland til 6 sette dette i system. For fotball gjelder der retningslinjer om slatematiske innslag fn andre idretter i treningen. Helt opp til juniorniv6 anbefales det it minst 15% iv det totale treningsarbeidet omfatter innslag av trening p8 tekniske elementer i andre idretter. N8 vil flere hevde at fotball som akivitet i seg selv er si allsidig at det er lite 6 tjene S 6 trekke inn andre aktiviteter. Til det er 6 si at graden av allsidighet i de unges motoriske p6virkning innen fotball synes 6 variere betral<telig. Minifotballen og filosofien bak den har f8tt storre gjennomslagskaft de senere Ar. Mitt poeng er at det hjelper lite med Okt vekt pi spillmomentet og smispilltenkningen i treningen, silenge som den taktiske skolering av ungene foreger etter voksnes normer og tenkemite. Sarlig alvorlig er den tidlige sterke b6ndleggingen taktisk pa de unge spillerne som klart begrenser deres umkling nar det gielder telarisk register og spillerom. Aveksempler her kan nevnes: Etteraping av taktiske konsepter tatt ut fra kjente topplag. Dette er helt formtlslost. Ukes6 finnervi ofte tendens til at de unge i lopet av en sesong flr alfor begrensede spilleroller. /vlange trenere utsetter spilleme for en alffor streng tal<tisk disiplinering, med klare begrensninger i arbeidssoner og bevegelsesmonstre pa banen. Ofte drepes en offensivgrunninnstilling spillet hos de unge ved at man bandlegger dem med strenge markeringsoppgaver, mann til mann forsvar, anvendelse av libero og bruk av frimerke overfor motspillere. l{ange unge spillere f6r alffor lite trening, og erfaring fra den oppbyggende os avsluttende delen av angrepsspillet. De umklingstendenser jeg her har nevnt gjenspeiler ikke annet enn den sterke resultaffikseringen som finner sted i de aldersbestemte klasser. iveren etter 6 vinne kamper innpodes de unge spillerne formasjoner og spilleopplegg de knappest harintellektuell modenhetfora ta inn. Alvorlige taktiske formaninger fpr kamper og lite pedagogiske tilrop undeweis skaper uno. dig angst og psykiske bindinger hos spillere! Det er fatalt n8r unge spillere hemmes i 6 prove ut spillemessige ufordringer som dribling/finting og si videre, fordi hoy feitprosent medforer si mye negative komentarer. Anvendt slik medforer tidlig spesialise. ring av denne art og den sterke resultaffikseringen en si sterk fokusering p6 innlaring av *faglig, fotball, at lekotballen tapes av syne. UMklingen av en allsidig motorisk spilleberedsl<ap svekkes. Spillegleden forsvinner, og utviklingen av improvisasjons. ewte og spillfantasi temmes. En kjetterstanke slsr meg. NFFs utdanningsoffensiv p6 bame- og ungdomsfotball fir ogsi utilsiktede konsekvenser. Termino. logi og taktisk lardom slukes r6ft av mange bametrenere som ikke foler de f6r aksept og status fra omgivelsene uten at de doserer fotball for de unge. Hva m6 endres? Det fatale i dagens situasjon eratdet meste avde unges fotballmessige skolering til forskjell fra tidligere foreg8r organisert i klubbregi. De unges sjoldefinerte lokkespill blir mindre. Klubbene star der. for overfor en del ufordringer nir det gielder viderefore elementer av lokkefotbalien i de unges fotballopplaring. Det l<an vere verdt merke seg Sepp Pionteks betral<t. ningervedrorende dette i den danske avisa nlnformation,. Etter 6 ha hevdet at det flere --t