Høring endring av forskrift 23. september 2015 nr om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann

Transkript

1 Hovedkontoret Sjøfartsdirektoratet Postboks HAUGESUND Deres ref.: Vår ref.: 2017/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Jeanette Assev-Lindin/Trond Ski Dato: Høring endring av forskrift 23. september 2015 nr om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann På vegne av Samferdselsdepartementet sender Kystverket med dette på høring forslag til endringer i forskrift 23. september 2015 nr om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften). Revidert sjøtrafikkforskrift vil etter planen tre i kraft 1. juli Utkast til revidert sjøtrafikkforskrift er lagt ved høringsbrevet. Høringsdokumentene er også tilgjengelige på under fanen Om Kystverket/Utgreiingar og høyringar. Vi ber om at eventuelle merknader sendes til Kystverket innen 5.mars Merknader kan sendes per post til Kystverket, Postboks 1502, 6025 Ålesund eller per e-post til post@kystverket.no. Spørsmål vedrørende høringsforslaget kan rettes til seniorrådgiver Jeanette Assev-Lindin på tlf eller epost jeanette.assev-lindin@kystverket.no eller til seniorrådgiver Trond Ski på tlf eller på e-post trond.ski@kystverket.no. 1. Nærmere om forslaget til revidert sjøtrafikkforskrift 1.1. Bakgrunn Gjeldende sjøtrafikkforskrift trådte i kraft 1.oktober Forskriften hadde da vært gjenstand for en total gjennomgang der omfanget av endringer tilsa at det var mest hensiktsmessig å utgi en ny forskrift. Det er nå behov for å gjøre mindre justeringer i forskriften. Dette da det i enkelte farleder er gjort utbedringer og foretatt nye oppmålinger. Kystverket har videre mottatt innspill på behov for mindre justeringer av posisjonsangivelser samt forslag til endringer av Sjøsikkerhetsavdeling Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 stedsangivelser. Kystverket foreslår også enkelte endringer på bakgrunn av erfaringer med håndheving av bestemmelsene i forskriften Merknader til utkast til revidert sjøtrafikkforskrift Kapittel 1. Innledende bestemmelser I eldre utgaver av sjøtrafikkforskriften har ordet «passere» vært brukt eksklusivt i forbindelse med situasjoner hvor et fartøy innhenter et annet. I gjeldende utgave av sjøtrafikkforskriften brukes ordet «passere» både i situasjoner der fartøy møter hverandre og i situasjoner der fartøy innhenter et annet fartøy. For å hindre misforståelser foreslår Kystverket å inkludere en definisjon av ordet «passere» i 1 bokstav j) Kapittel 2. Bruk av farvann i sjøtrafikksentralenes tjenesteområde I 5 foreslås en mindre justering av tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje. Ved forrige revisjon av sjøtrafikkforskriften ble det etablert en toveis farled ved Marstein, uten at tjenesteområdet ble justert i samsvar med utstrekningen av denne farleden. Det gjør at deler av denne farleden ligger utenfor tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje (se figur 1). Figur 1. Eksisterende tjenesteområde til sjøtrafikksentralen på Fedje (grønn skravering). Svart figur viser toveis farled. Fartøy som seiler inn i farleden fra nord vil derfor ikke være underlagt bestemmelsene i sjøtrafikkforskriftens kapittel 2 i første delen av seilasen. Justeringen innebærer at nordvestlig posisjon på tjenesteområdet ved Marstein flyttes slik at den samsvarer med nordvestlig posisjon på toveis farled ved Marstein (se figur 2). Side 2

3 Figur 2. Forslag til ny utstrekning av tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje (grønn skravering). Kystverket foreslår videre i 5 å redusere den vestlige utstrekningen av tjenesteområdet ved innseilingen til Melkøya. Tjenesteområdet strekker seg i dag vest til Lopphavet. Dette da sjøtrafikksentralen i Vardø tidligere koordinerte fartøy på Lopphavet ved anløp til Melkøya fra vest. Ved forrige revisjon av seilingsreglene i Finnmark ble fartøy som skal anløpe eller avgå Melkøya pålagt å bruke farvannet nord for terminalen ved inn- og utseiling. Lopphavet brukes derfor ikke lengre av disse fartøyene. På bakgrunn av dette foreslås en ny vestlig avgrensning av tjenesteområdet i Sørøysundet mellom Karken lykt og Bårdfjordneset (Se figur 3). Figur 3. Reduksjon av tjenesteområdet ved innseilingen til Melkøya fra vest. Side 3

4 Kystverket foreslår også i 5 en mindre justering av tjenesteområdet ved Melkøya sør av Hammerfest. Den gjeldende avgrensningen av tjenesteområdet går i dag ved Strømmen. Dette medfører at sjøtrafikksentralen i Vardø har begrensede muligheter til å koordinere skipstrafikken i dette trange farvannet. Kystverket foreslår derfor å flytte grensen på tjenesteområdet sør til Grøtneset (Se figur 4). Figur 4. Justering av tjenesteområde ved innseilingen til Melkøya fra sør. I 9 stilles det i dag krav om at søknad om tillatelse skal fremsettes på sjøtrafikksentralenes VHF-kanaler. SafeSeaNet Norway (SSN) brukes i dag til rapportering av en mengde informasjon i forbindelse med skipsanløp, herunder melding om anløp til havn i Norge og bestilling av los. For mange fartøy vil det kunne være en forenkling å kunne fremsette søknad om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområder i forbindelse med rapportering i SSN. Det foreslås på bakgrunn av dette at det i forskriften åpnes for at søknad om tillatelse kan fremsettes gjennom bruk av Kystverkets rapporteringssystem SSN. Kystverket vil utarbeide en løsning for dette. Når det gjelder fartøy med større lengde enn 100 meter eller fartøy med farlig eller forurensende last som skal avgå fra havn, fortøyningsplass eller ankringsområde i tjenesteområdet, er kravet i dag at søknad om bruk av tjenesteområdet skal fremsettes en time før avgang. På dette tidspunktet kan det være mer hensiktsmessig for fartøy å fremsette en søknad på telefon, da skipsbroen ikke nødvendigvis er bemannet. Det foreslås derfor at det for disse fartøyene åpnes for at søknad kan fremsettes ved bruk av telefon. Endringen gjelder kun fremsetting av søknad etter 9. En slik telefonsamtale vil logges på samme måte som et oppkall på sjøtrafikksentralenes VHF-kanaler. All annen kommunikasjon som seilingstillatelsen fra sjøtrafikksentralen med tidsangivelser og opplysning om seilingsrute vil fortsatt bli gitt på sjøtrafikksentralenes arbeidskanaler før innpassering eller avgang i tjenesteområdene. At søknader fremsettes på telefon vil således ikke påvirke trafikkavviklingen Kapittel 3. Seilingsregler i bestemte farvann I Seilingsregler i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold I 25, 26 og 27 foreslår Kystverket å endre stedsangivelsen i tittelen fra «Glomma» til «Melløs» for å tydeliggjøre hvor paragrafene gjelder. Side 4

5 I 47 som gjelder forbud mot bruk av farvannet mellom Måkerøyflaket og Tjømekjæla, foreslår Kystverket en innskjerping av bestemmelsen. Det aktuelle farvannet er trangt og krever flere større kursendringer. Da det finnes en alternativ led uten behov for slike kursendringer, vurderer Kystverket at det er tryggere for større fartøy å bruke denne leden. Den alternative leden medfører ikke vesentlig lengre seilas. Forbudet mot bruk av farvannet mellom Måkerøyflaket og Tjømekjæla foreslås derfor endret fra å gjelde fartøy med større lengde enn 150 meter til å gjelde fartøy med større lengde enn 125 meter. I 55 og 56 foreslår Kystverket å inkludere «Horten indre havn» i tittelen på paragrafene for å tydeliggjøre hvor paragrafene gjelder. Leden gjennom Svelvikstrømmen ble for noen år siden utbedret med en planlagt dybde på 12 meter satt med utgangspunkt i et skip med dypgående på ti meter. Målinger gjort i etterkant av utdypingen har avdekt at det i senter av Svelvikstrømmen er en dybde på kun 11,2 meter. For å opprettholde tilstrekkelige sikkerhetsmarginer foreslår Kystverket å endre 57 som regulerer bruk av farvannet gjennom Svelvikstrømmen. Forbudet mot bruk av Svelvikstrømmen endres fra å gjelde fartøy med større dypgående enn ti meter, til å gjelde fartøy med større dypgående enn 9,5 meter. Det er de senere år ikke registrert anløp med fartøy til Drammen med et større dypgående enn 9,5 meter. Kystverket forventer derfor at endringen ikke vil medføre konsekvenser for skipstrafikken til Drammen havn. Endringen vil opprettholdes frem til leden gjennom Svelvikstrømmen blir utdypet til 12 meter. Kystverket har gjennomført et farledsprosjekt i Oslofjorden hvor deler av leden inn til Oslo er utbedret. Utdyping av farleden er gjort med utgangspunkt i et container-/ tankskip med 12 meter dypgående, en bredde på 32 meter og en lengde på 266 meter. (Panamax average). Utdypingen ivaretar nødvendige sikkerhetsmarginer for «squat» og krengning for et skip på denne størrelsen. På bakgrunn av utdypingen foreslår Kystverket å endre 62 som gjelder forbud om bruk av Drøbaksundet. Forbudet mot bruk av Drøbaksundet endres fra å gjelde fartøy med større dypgående enn elleve meter, til å gjelde fartøy med større dypgående enn 12 meter. I 63 som gjelder krav om siktforhold på strekningen Kaholmen Engene, foreslår Kystverket å redusere kravet til sikt. Dette da Kystverket vurderer at en sikt på en halv nautisk mil er tilstrekkelig for å navigere trygt i dette farvannet. Kravet til sikt i 63 foreslås derfor redusert fra 1 nautisk mil til 0,5 nautiske mil. II Seilingsregler i Telemark I 73 som gjelder krav om bruk av eskortefartøy i farvannet ved Grenland, foreslår Kystverket et nytt annet ledd til bestemmelsen. Denne åpner for unntak fra kravet om at enkelte fartøy skal ha assistanse fra eskortefartøy nord for Øvre Ringsholmen. Unntaket vil gjelde for fartøy som kun seiler mellom kai og ankerplass eller fortøyningsinnretning på Frierfjorden. Dette skjer i de tilfeller fartøyene ikke går rett til kai ved innseiling, men blir liggende til ankers en stund i fjorden, og så går til kai på et senere tidspunkt. Under slike forflytninger holder fartøy lav fart og assistanse fra ordinære taubåter er derfor tilstrekkelig. Praksisen i farvannet har gjennom flere år vært at fartøy ved forflytning mellom kai og ankerplass eller fortøyningsinnretning gis dispensasjon fra kravet om assistanse fra eskortefartøy. Kystverket foreslår derfor å endre teksten i 73 for at bestemmelsen skal gjenspeile etablert praksis. III Seilingsregler i Rogaland I 91 som gjelder krav om bruk av trafikkseperasjonssystem i Skudenesfjorden, foreslår Kystverket å endre farvannsbeskrivelsen til Skudenesfjorden/ Boknafjorden. Dette da trafikkseperasjonssystemet som bestemmelsen regulerer dekker begge disse fjordene. Side 5

6 Kystverket vurderer at eksisterende farvannsbeskrivelse kan medføre misforståelser og foreslår endringen for å tydeliggjøre hvor paragrafen gjelder. I 94, 118 og 119 som har bestemmelser om gjennomseiling, foreslår Kystverket å inkludere mer konkrete farvannsbeskrivelser. Endringen foreslås for å tydeliggjøre hvilke seilaser som ikke skal regnes som gjennomseiling. I 97 som gjelder forbud mot passering i innløpet til Risavika, foreslår Kystverket å endre stedsangivelsen fra «Tananger lykt» til «Laksholmboen lanterne». Endringen foreslås for å tydeliggjøre hvor paragrafen gjelder. I 100 som gjelder forbud mot gjennomseiling på strekningen Tungeneset Byfjorden Stavanger, foreslår Kystverket å endre stedsangivelsen i tittelen fra «Tungeneset Byfjorden Stavanger» til «Dusaviga Bybrua». I tillegg endres stedsangivelsen i selve bestemmelsen. Endringen foreslås for å tydeliggjøre hvor paragrafen gjelder. I 101, 102 og 103 som gjelder seilas på strekningen Ulsneset Bybrua ved Stavanger, foreslår Kystverket å endre stedsangivelsen i tittelen fra «Tungeneset Byfjorden Stavanger» til «Ulsneset Bybrua». Videre foreslår Kystverket å endre stedsbeskrivelsen av Ulsneset fra «Ulsneset i vest» til «Ulsneset i nord». Endringen foreslås for å tydeliggjøre hvor paragrafene gjelder. I 107 som gjelder forbud mot bruk av farvann i Klovningløpet, foreslår Kystverket å endre farvannsbeskrivelsen fra «farvannet mellom Sandøyvarden i sør og Klovningen lykt i nord» til «farvannet mellom Kuppholmen og Klovningen». Endringen foreslås for å tydeliggjøre hvor paragrafen gjelder. I 109 som gjelder forbud mot bruk av farvann på strekningen Fognafjorden til Årdal, foreslår Kystverket å endre farvannsbeskrivelsen fra «farvannet på innsiden av en rett linje fra Sør Skorneset til den østre odden på Eikeli» til «farvannet øst for Skoraneset lanterne». Endringen foreslås da Eikeli ikke lengre angis som stedsbeskrivelse i sjøkart. I 110 og 111 er det bestemmelser for strekningen Fognafjorden til Årdal. Her foreslår Kystverket å endre farvannsbeskrivelsen fra «farvannet på strekningen mellom en linje fra Sør Skorneset til Eikeliodden og en linje fra Kvannholmen til Lindetåni» til «farvannet på strekningen mellom Skoraneset lanterne i vest og Kvannholmen lanterne i øst». Endringen foreslås da Eikeliodden ikke lengre angis som stedsbeskrivelse i sjøkart. I 112 som gjelder forbud mot bruk av farvann på strekningen Sandsfjorden Saudafjorden til Sauda, foreslår Kystverket å endre stedsangivelsen i tittelen. Forslaget er å endre tittelen fra «strekningen Nedstrandsfjorden Sandsfjorden Saudafjorden til Sauda» til «Sandsfjorden Saudafjorden til Sauda». Videre foreslår Kystverket å endre farvannsbeskrivelsen fra «øst for Kviteholmen lykt» til «nord for Kviteholmen lykt». Endringene foreslås for å tydeliggjøre hvor paragrafen gjelder. IV Seilingsregler i Hordaland og Sogn og Fjordane I 124 som gjelder krav om bruk av toveis farled, foreslår Kystverket å endre hvilke fartøy som pålegges å bruke disse farledene. En toveis farled ble i 2015 innført ved Marstein for å hindre skipsulykker. Dette da endret seilingsmønster for fartøy som går langs kysten medførte at sjøtrafikksentralen ved Fedje stadig måtte gripe inn i seilaser for å hindre grunnstøting. Side 6

7 Innføringen av en toveis farled har etablert et seilingsmønster som bidrar til å redusere risikoen for skipsulykker. Erfaring fra sjøtrafikksentralen på Fedje tilsier likevel at bestemmelsen påvirker seilaser den ikke var ment å regulere. Krav om at fartøy skal bruke toveis farled ved Marstein foreslås derfor endret fra å gjelde alle fartøy, til kun å gjelde fartøy med farlig eller forurensende last. Dette medfører at det ikke lengre er behov for bestemmelsens andre ledd. Krav om at fartøy med større lengde enn 100 meter skal bruke toveis farled ved Fedjeosen og Holmengrå foreslås videre endret til å gjelde fartøy med større lengde enn 150 meter. Sjøtrafikksentralen på Fedje kan uavhengig av bestemmelsen, stille vilkår til at fartøy skal følge disse farledene. Sjøtrafikksentralen kan således sikre at fartøy som søker om å seile gjennom «urent» farvann med høy risiko for grunnstøting, pålegges å bruke disse farledene. I 132 som gjelder forbud om bruk av farvannet ved Stureterminalen, foreslår Kystverket justeringer i posisjonsangivelsene. Endringene foreslås fordi dagens angivelse av posisjoner er blitt feil. De samsvarer ikke med det som er sikkerhetssonen rundt Sture. Endringen er nødvendig for at bestemmelsen korrekt skal beskrive det etablerte forbudsområdet rundt Stureterminalen. 2. Økonomiske og administrative konsekvenser Den mindre justeringen av tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje foreslått i 5, vil ikke påvirke hvilke fartøy som bruker tjenesteområdet eller som blir pålagt å betale sikkerhetsavgift. Reduksjonen i tjenesteområdet ved Melkøya som videre foreslås i 5, vil fjerne rapporteringsplikten til fartøy som seiler på Lopphavet vest av Sørøya. Da fartøy ikke betaler sikkerhetsavgift for bruk av tjenesteområdet ved Melkøya får reduksjonen ingen økonomiske konsekvenser. Den foreslåtte endringen i 9 vil åpne for å forenkle søknadsprosessen for de fartøy som både skal rapportere i SSN og i tillegg søke om klarering til å seile i tjenesteområdet til en sjøtrafikksentral. Tekniske tilpasninger i SSN vil gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Forslag om bruk av alternativ led i 47 reduserer risikoen for at ulykker oppstår uten at berørte fartøy får en vesentlig lengre seilas. Den foreslåtte endringen i 57 som reduserer tillatt dypgående i Svelvikstrømmen vil ikke medføre konsekvenser for skipstrafikken til Drammen havn. Dette da det de senere år ikke er registrert anløp til Drammen med fartøy med større dypgående enn 9,5 meter. Erfaringer tilsier at 124 angående bruk av toveis farleder ved tjenesteområdet til sjøtrafikksentrale på Fedje påvirker seilaser den ikke var ment å regulere. Foreslåtte endringer medfører at færre fartøy blir pålagt å bruke farledene og disse fartøyene får da en kortere seilas gjennom tjenesteområdet. Ytterligere forslag til endringer i kapittel tre, gjeldende konkrete seilingsregler, medfører verken økonomiske eller administrative konsekvenser. De endringene som er foreslått er i stor grad justeringer av regelverket på grunn av erfaringer som er gjort siden forrige revisjon. Endringene bidrar videre til å gjøre forskriften enklere tilgjengelig både for interne og eksterne brukere. Foreslåtte endringer i bestemmelser om dypgående er nødvendige grunnet utdyping eller nye dybdemålinger. En gjennomgang av registrerte seilaser viser at endringene ikke får negative konsekvenser for fartøy som i dag trafikkerer de berørte farvann. Side 7

8 Med hilsen Arve Dimmen avdelingsdirektør Jeanette Assev-Lindin seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Utkast til endringsforskrift Side 8