Nyhetsbrev. Desember 2014 NØDNETT ISSN PROSJEKTLEDERENS HJØRNE MOTOROLAS WEB FOR TILLEGGSUTSTYR ER ETABLERT

Transkript

1 Nyhetsbrev Desember 2014 NØDNETT ISSN PROSJEKTLEDERENS HJØRNE MOTOROLAS WEB FOR TILLEGGSUTSTYR ER ETABLERT Motorola har nå etablert en egen web shop som dekker alle tilbehør som er definert i terminalkontraktene mellom Motorola og DNK. Nettbutikken finner du på følgende nettadresse: Web shop fra Motorola. Det nærmer seg jul, og flere steder i landet kan en merke at vinteren er her. Prosjektet er fortsatt totalt sett i rute, og siden forrige nyhetsbrev har brann- og redningsetatene både i Telemark og begge Agder-fylkene tatt i bruk hele nødnettleveransen. De siste utfordringene med dekning i disse områdene kommer prosjektet sentralt fortsatt til å holde i, men utover dette er fase 2 g jennomført. I samling for regionale prosjektledere på Gardemoen november fikk vi mye god erfaringsdeling fra de tidligere prosjektlederne som har tatt i bruk Nødnett i fase 1 og 2. Planlegging av neste samling har allerede begynt. Forberedelsene til GoLive steg 1 i Sør-Rogaland og i Haugaland og Sunnhordland er snart over. Siste uka før jul skal 110-sentralene i Stavanger og Haugesund ta i bruk Tetra-nettet og ICCS-ene i kontrollrommet. Innsatsen fra alle fortsetter å være helt fantastisk, noe som klart bidrar til at prosjektplanene har vært mer stabile enn noen gang tidligere. Så derfor mener jeg alle virkelig har fortjent en fredelig julehøytid, der det er rom for å ta vare på seg selv og sine nærmeste. Jeg ønsker dere en riktig god jul, og gleder meg virkelig til En oversikt over tilg jengelig tilleggsutstyr til radioterminaler har lenge vært etterspurt av Branns brukere. Motorola har nå etablert en nettbutikk hvor brukerne kan registrere seg som kunder og foreta bestillinger. Ved første besøk på nettsiden må brukere registrere seg via egen link som brukerne finner øverst på web siden. Brukerne får deretter tilsendt brukernavn og passord, og sidene åpnes for bestillinger. Ved problemer med innlogging finnes det kontaktinformasjon nederst på nettsiden for bistand. Det er ikke krav om å bruke Motorolas Web shop for kjøp av tilbehør og Motorolas produkter kan anskaffes flere steder. Brannvesenene står fritt til å kjøpe tilleggsutstyr hvor de vil, men må alltid forsikre seg om at tilbehøret er godkjent for tilkobling til TETRA-terminaler. Mange brannvesen har erfart at det er behov for en del tilleggsutstyr til radioterminaler, som ikke er en del av førstegangsleveransen. Sambandsansvarlig og tidligere lokal prosjektleder i Vestfold interkommunale brannvesen, Andrew Wright, er en av disse. Vi har kjøpt inn en del tilleggsutstyr. Av tilbehør som er anskaffet i Vestfold er blant annet belteknips, monofon og identifikasjonsring til radioen, sier Wright. I tillegg har vi kjøpt inn ekstra batterier, multiladere og reiseladere, føyer han til. Geir Jahrsengene 1

2 DEKNINGSUNDERSØKELSER UTFØRT AV DE LOKALE PROSJEKTENE I BRANN I disse dager pågår det dekningsundersøkelser av dekningsansvarlige i brannvesenene en rekke steder i fase 3. Om ikke lenge skal samme aktiviteter starte opp også i fase 4. Hva skal undersøkes og hvordan g jør man det? Fakta om dekning Kontrakten med Motorola Solutions har krav til utendørsdekning. Det er krav om økt signalstyrke utendørs i de 22 største byene samt i en fem kilometers radius utendørs rundt alle brannstasjoner. Dette gir økt sannsynlighet for at det også vil være innendørsdekning i objekter innen dette området, men ingen garanti. Eneste sted hvor prosjektet garanterer for innendørsdekning er på brannstasjoner og 110-sentraler. Innendørsdekningen i disse byggene skal være tilstrekkelig for å motta call-out/gruppesamtale der vakthavende tjenestepersonell oppholder seg samt der utrykningskjøretøy er plassert. Kontrakten med Motorola Solutions gir ikke noen garanti for innendørsdekning hjemme hos eller på arbeidsplassen til deltidsmannskaper og heller ikke f.eks. i omsorgsboliger og sykehjem. Radioterminal i engineering mode. Før man tar i bruk Nødnett, når radioterminalene er fordelt, opplæring er g jennomført og radionettet er tilg jengelig (RfGLT), skal lokale dekningsundersøkelser g jennomføres. Det er regional prosjektleder som legger planer for disse aktivitetene, som utføres av mannskaper fra brannvesenene. GROVT KAN DEKNINGSUNDERSØKELSENE DELES I TO: 1. Test og målinger inne og ute på brannstasjoner og 110-sentralen (kritiske objekter for go live) Sjekk med håndholdt radio i engineering mode inne og utenfor brannstasjonen/110-sentralen. Funn meldes til regional prosjektleder til avtalt frist på avtalt skjema. 2. Test og målinger i og omkring andre interessante objekter og områder Hovedmål med undersøkelsene er å finne ut hvor det er manglende nett/dekning og dermed kunne planlegge egne kompenserende tiltak og kunne avsløre eventuelt urettede feil fra leverandør. Prioritering av områder/objekter for dekningsundersøkelser bør ta utgangspunkt i tett samarbeid og arbeidsdeling med politi og helse lokalt, informasjon fra regional prosjektleder om hvor det er manglende dekning, egen lokalkunnskap og viktige objekter som f.eks. sykehjemmet, P-huset, stor boligblokk eller kjøpesenteret. Det er viktig å ikke undersøke utendørsdekning med håndholdt radio inne i bil. Avdekkede viktige dekningsutfordringer kan meldes til Branns driftsorganisasjon på avtalt skjema. Avdekkede dekningsutfordringer er ikke nødvendigvis i strid med kontrakt og brannvesenet kan ikke uten videre forvente at problemet skal løses av staten. Utfallet kan også bli at brannvesenet eller kommunen selv må finansiere tiltak. Før leverandør avleverer nettet til DNK har leverandør selv foretatt omfattende undersøkelser av reell dekning i sine kjøretester. Viktige funn fra disse testene blir g jort tilg jengelig for regional prosjektleder ved 110-sentralene. De fleste av branns brukere er meget fornøyd med dekningen som leveres. Hvordan undersøker vi dekning? Når dekning skal undersøkes settes den håndholdte eller kjøretøymonterte radioen i såkalt «engineering mode». I målingsskjemaet, som testansvarlige i brannvesenet får fra regional prosjektleder, skal det fylles ut opplysninger om under søkelsen foregår med håndholdt radio eller kjøretøymontert radio, hvor det måles, observert feltstyrke på radioen (RSSI) og navnet på base stasjonen. Det gis også opplæring i dette på slutt brukeropplæring for radioterminaler. Er noen i tvil om hvordan undersøkelser skal g jennomføres kontakt regional prosjektleder. OVEROPPHETEDE BATTERIER I BILER I fase tre er det g jort noen erfaringer med at eldre ladere, som kobles til flere elektroniske hjelpemidler i bil, kan føre til batterier som overoppheter/står i fare for å koke tørre. Dette er et problem på flere biler, men spesielt for biler med eldre Ladak-ladere. Denne laderen lader batteriene separat og brukes mye i utrykningsskjøretøyer, sier Geir Ove Søvik, som regner med at mange andre med eldre biler kan få samme utfordring. Søvik presiserer at det er den samlede byrden på laderen som utg jør problemet for laderen, ikke bil terminalene isolert sett. Mulige løsninger kan være enten å kjøpe nyere Ladak-ladere som lader med impuls eller kjøpe en såkalt smart lader, sier Sindre Andreassen i DSB. 2

3 TRIPPELVARSLING I KONFERANSE VIA ICCS IMPLEMENTERES SOM FAST RUTINE FOR 11X-SENTRALENE I DRAMMEN Politiet i Søndre Buskerud fikk nylig inn en melding om en større trafikkulykke med flere skadde personer. Operatøren skjønte raskt at han her trengte bistand fra de andre etatene, og satte opp en konferanse med innringer på tråden for videre utspørring. Brann og helse lå på medlytt og fikk dermed raskt varslet ut egne ressurser. Helse fortsatte deretter videre utspørring og rådgivning sammen med brann. Etter ca. 6 minutter var første ressurs framme på skadestedet. Dette er ett av mange eksempler som har ført til at Vestviken 110-sentral i samarbeid med 112 og 113 i Drammen nå har besluttet at trippelvarsling alltid skal g jøres som konferanse via ICCS. Dette er fullt mulig for alle sentraler å g jøre, sier Svendsberget, og forklarer at operatørene umiddelbart får opp en blinkende boks på ICCSen når en av de andre sentralene initierer trippelvarsling. Fagutviklerne i Drammen fra henholdsvis Politiet, AMK og Vestviken 110 har videre i samarbeid definert ett sett av hendelser som alltid skal generere trippelvarsling. Til disse hendelsestypene er det laget et felles utspørrings- og handleverktøy som sikrer at de viktigste opplysningene som de respektive sentralene vil ha behov for, alltid hentes inn. Verktøyet sikrer også at det gis likere råd og ressurser til innringerne. Vi forventer å se en effekt i form av raskere og riktigere utalarmering for hendelser som krever at alle tre nødetatene skal rykke ut. Vi forventer også at kvaliteten på informasjonen som hentes inn av operatørene ved tripplevarsling heves, sier Svendsberget. Vi har dessuten rikelig med erfaringsgrunnlag som peker på at samtidig og riktig informasjon for alle tre nødetatene er avg jørende for å skaffe et riktig felles situasjonsbilde og effektiv håndtering av en hendelse, føyer han til. Før de nye rutinene implementeres, skal alle tre nødmeldesentralene g jennomføre før-målinger for å få et bilde av nå-situasjonen. Etter at nye rutiner er iverksatt vil det bli g jennomført nye målinger for å se på effekten. Vi ønsker å få et bilde av tidsbruk på samtaler mellom operatør og melder, hva det spørres om og hvor lang tid det tar før ressurser er utalarmert, forklarer Svendsberget. Samtlige operatører ved 11X sentralene i Drammen har fått opplæring i de nye arbeidsrutinene for trippelvarsling og konseptet skal implementeres hos alle tre sentralene før jul. Fra opplæring i trippelvarsling via ICCS med felles spørreskjema for 110, 112 og 113 ved Vestviken 110-sentral. Publikum forventer høy effektivitet og god kvalitet fra nødetatene, og vi har en plikt til kontinuerlig å være på jakt etter forbedringer for å gi en best mulig tjeneste, avslutter Svendsberget. Ett hovedproblem med trippelvarsling som konferanse via ICCS har vært at den operatøren som initierer konferansen ofte har opplevd å måtte vente en stund før de andre 11X-sentralene har kommet inn i konferansen, forklarer fagutvikler ved Vestviken 110-sentral, Pål Kristian Myhre Svendsberget. Dette har Vestviken 110-sentral sammen med 112 og 113 i Drammen løst ved å g jøre følgende: 1. Alle tre sentralene lager to predefinerte konferanser som de har kalt «Trippelvarsling med melder» og «Trippelvarsling uten melder». 2. En person i hvert av kontrollrommene som har PE-tilgang lager disse forhåndsdefinerte konferansene, eventuelt med bistand fra driftsorganisasjonene. 3. Kontrollrommene dedikerer to telefonnummer som meldes inn til driftsorganisasjonene. 4. Driftsorganisasjonene definerer deretter en anropstype for «Trippelvarsling MED melder» og legger denne inn i en kø som gis prioritet Driftsorganisasjonene lager en anropstype for «Trippelvarsling UTEN melder» og legger denne inn i en kø som også er gitt prioritet 1. Trippelvarsling som konferanse via ICCS. 3

4 BRANN- OG REDNINGSVESEN I AUST-AGDER OG VEST-AGDER PÅ NØDNETT Onsdag 12. november tok 110-sentralen i Arendal og tilknyttede brannvesen i Agder i bruk hele Nødnettleveransen. Nyhetsbrevredaksjonen traff operatørene på kurs- og øvingssenteret i Stavern noen dager før golive. Til tross for at det var siste kursdag for Vision med avsluttende test av hver enkelt operatør, tok eksamenskandidatene seg tid til en prat om inntrykket av det nye verktøyet på 110-sentralen. Dekning og talekvalitet på samband har også blitt vesentlig forbedret. Før kunne ingen snakke sammen før de kom inn i samme dekningsområde. Dette medførte at den som hadde ansvaret for en hendelse g jerne ikke visste så mye om hendelsen før han var framme på skadestedet, forklarer Nilsen. Savner opprinnelsesmarkering i Nødnettustsyret på 110-sentralen Alle er enige om at det er ett klart minus at integrert opprinnelsesmarkering i Vision og ICCS enda ikke er kommet. Det er veldig mange innringere som ikke vet adressen sin. Særlig g jelder dette trafikkulykker. Vi er avhengig av å ha et godt system for opprinnelsesmarkering og det er uheldig at dette arbeidet har tatt så lang tid. Det innebærer at vi må videreføre gamle løsninger sammen med ny ICCS og Vision på 110-sentralen, forklarer Nilsen. Økte krav til operatørenes dataferdigheter Regional prosjektleder Rune Vårdal Paulsen er stolt av at samtlige operatører nå har g jennomgått og bestått all opplæring i Nødnett og tatt det nye utstyret i bruk. Han er godt fornøyd med det nye oppdragshåndteringsverktøyet og er klar på at det stilles større krav enn før til dataferdigheter hos operatørene. Foto: Ragnhild Lunde og colourbox. «Det var veldig greit!» sier første kandidat John Helge Lien lettet, etter å ha g jennomført den avsluttende testen for Vision kurset. Lien er vikar på 110-sentralen og jobber til daglig innen beredskap i brannvesenet. Vision innebærer en stor forskjell fra vårt gamle verktøy FAS, forklarer stedfortreder for regional prosjektleder, Øystein Nilsen. De første dagene i Visionkurset var preget av veldig mye nytt på en gang. Men så løsner det etter hvert jo mer vi får trykket på systemet, forklarer han. På spørsmål om inntrykket av det nye verktøyet på 110-sentralen pekes det særlig på bedre oversikt for operatørene og mer effektiv utalarmering. Utalarmeringsbiten er veldig viktig, sier Nilsen. Vi får en bedre oversikt enn det vi hadde på det gamle systemet og utalarmeringen kommer til å gå raskere. Tidligere hadde vi varslingsplaner for hvilke ressurser som skulle på hvilke type hendelser i de ulike kommunene. Det blir lettere og raskere for operatøren når vi i stedet automatisk får opp forslag til nærmeste ressurs fra Vision, forklarer Nilsen. I forberedelsene til operativ drift med Nødnett har det vært viktig med en deling av viktige oppgaver for å effektivisere oppgavene, men også for å spre kompetansen i avdelingen og skape større systemforståelse og eierskap til kontrollrommet for personell på sentralen, forklarer Paulsen. Samtidig har det vært viktig å ikke gå seg bort i teknikken, føyer han til. Jeg har vært opptatt av å formidle at det nye verktøyet nettopp er et verktøy, og at det ikke erstatter fagpersonellet i sentralen, presiserer han. På 110-sentralen har de etablert en egen konfigurasjonsgruppe for å ivareta konfigurasjonsoppgaver i driftsfasen. Noen må kunne konfigurasjonsbiten ekstra godt for alle de nye systemene. Konfigurasjonsgruppa hos oss består av tre operatører, tekniker, operativ leder og avdelingsleder. Vi har fordelt oppgavene med konfigurasjon av ICCS og PE som et ansvarsområde, Vision og manageren som et ansvarsområde og Vision Boss og DMC som det siste, forklarer Paulsen. Selv om Agder nå er ferdig med prosjektet er det fortsatt en del saker som henger ig jen og må følges opp videre både av prosjektet sentralt og 110-sentralen. Dette g jelder blant annet dekningsutfordringer noen steder. Jeg håper disse sakene raskt finner en løsning, avslutter 110-lederen. Før måtte vi dessuten utalarmere en og en stasjon. Nå sender vi samme utalarmering til alle ressursene som skal ut og de får den samtidig. Deltidsmannskaper uten vaktordning melder umiddelbart tilbake om de kommer eller ikke, noe som gir god kontroll med tilg jengelige ressurser for operatøren, sier Nilsen. Han peker videre på at operatør nå kan sitte med innringer på tråden mens vedkommende samtidig foretar utalarmering. Tidligere måtte det være to operatører til dette. 4

5 STOR SAMBANDSØVELSE GJENNOMFØRT I TELEMARK Etter kort tid med operativ bruk av Nødnett i Telemark, ble det 20. november arrangert en stor beredskapsøvelse for å øve bruken av nytt samband. Målsettingen var å skaffe erfaring i bruk av Nødnett og etablere gode sambandsrutiner for nødetatene. Varabrannsjef i Skien kommune, Ove Stokkeland, forteller litt om funnene fra øvelsen. Fra sambandsøvelsen i Telemark Foto: Fredrik Naumann / DNK. Fra sambandsøvelsen i Telemark Foto: Fredrik Naumann / DNK. Viktig med prioritering av riktige talegrupper og nok radioterminaler Erfaringen fra øvelsen var at sambandsflyten gikk bedre og bedre jo lenger ut i øvelsen vi kom, sier Stokkeland. Han peker særlig på viktigheten av at BAPS blir etablert så tidlig som mulig for å få ut tidskritisk informasjon og sikre at enhetene som ennå er på vei til skadested får situasjonsrapport fra første enhet som er framme. Stokkeland var med i spillstaben og hadde en sentral rolle i planleggingen av de ulike scenarioene som skulle øves. Et hus som raste ut i en elv på grunn av storflom i Skien-vassdraget utg jorde første scenario. Dette ble avløst av en møteulykke mellom buss og personbil med alvorlige personskader. Siste scenario var en simulert lagerbrann med acetylenflasker. Blant deltakerne i øvelsen var blant annet 110-sentralen, 112-sentralen, Sivilforsvaret, ambulansene, Skien kommune, lokal redningssentral, mannskaper innen nødetatene og dykkergruppen til Skien Røde kors. Hovedmålet var å få testet samvirke over Nødnett og se om deling av tidskritisk informasjon i BAPS (brann, ambulanse, politi samvirke) fungerte, sier Stokkeland. I tillegg ønsket vi at kommunikasjon inn mot lokal redningssentral (LRS) og kommunikasjon mellom LRS og kommunens kriseledelse skulle gå via Nødnett, forklarer han. Han viser til betydningen av at LRS og kriseledelsen jobber ut fra felles sitausjonsbilde. Politiets liaison og representanten for brann i kommunens kriseledelse hadde derfor hver sin TETRA-radio der de fikk informasjon fra LRS underveis i øvelsen. Varabrannsjef Stokkeland forklarer videre at det, forut for øvelsen som en del av forberedelsene, ble arrangert opplæringsseminar for LRS og kommunens kriseledelse. Fokuset i seminarene var rettet mot hvilke faremomenter en 100-års flom i Skien-vassdraget ville medført og håndtering av et slikt scenario. Vi ville nok fått et enda bedre bilde av bruken av BAPS dersom vi hadde simulert en hendelse i et mindre sentralt strøk, påpeker han. I sentrale strøk har hendelsene g jerne så kort utrykningstid at vi nesten ikke rekker å gå i BAPS før en eller flere av enhetene er framme, forklarer han. Stokkeland peker også på betydningen av at man har tilgang på nok radioterminaler. Han viser til at flere ledernivåer vil være i aksjon når hendelser blir store nok. Lederne må ha to radioterminaler for å kunne følge med på to forskjellige talegrupper. Vi ser videre at riktig bruk av talegrupper og prioritering av hvilke talegrupper man skal være på er svært viktig. Ledernivåene vil f.eks ha problemer med å lytte til flere enn to tale grupper samtidig, forklarer han, og viser til at det her trengs mer øvelse. Stokkeland forklarer at det samme langt på vei er erfaringen også for kommunikasjon mot LRS og kommunens kriseledelse. Her er det viktig med en bevissthet omkring roller og klare føringer for bruk av talegrupper, sier han. At Røde Kors` dykkergruppe ble tatt med var også positivt. Vi fikk g jort oss noen erfaringer med talegruppen «Samvirke 1», som er åpen for andre beredskapsaktører enn politi, brann og helse. Også her så vi et utviklingspotensial, sier Stokkeland. Fokus på samvirke mellom nødetatene har hatt stor prioritet i Telemark det siste halvannet året før Nødnett ble tatt i bruk. Vi har i felleskap arrangert fem samvirkekurs i perioden for innstasledere, operative ledere og fagledere, noe som har vært en suksess, sier Stokkeland. Fokuset i kursene har vært rettet mot forskjellige scenarioer hentet fra kommunenes ROS-analyser som nødetatene kan komme opp i og som vil kreve samvirke. Med Nødnett blir dette enda viktigere og planen er å kjøre fem nye slike kurs også i 2015, avslutter han. 5

6 HVA SKJER UTE I REGIONALE PROSJEKTER BRANN OM DAGEN? Grunnen til forskyvingen i planen for disse fylkene skyldes blant annet at det trengs flere installasjoner i Sogn og Fjordane og Hordaland enn mange andre steder. Basestasjoner i Nødnett plasseres i all hovedsak i eksisterende master og bygninger, men i Hordaland og Sogn og Fjordane blir det satt opp til sammen 30 helt nye basestasjoner. Disse skal gi nødnett til nødetatene i områder der det ikke er noen form for telenett i dag. Les mer på DNKs nettsider. Radioterminaler til Hordaland er levert til Branns driftsorganisasjon. Programmeringen av de kjøretøymonterte bilradioene skal være ferdig innen uke 4 og deretter hentes av regionalt prosjekt. Installasjon i bilene starter i uke 5. Nummerplaner for radioterminaler til brannvesen innen 110-distriktet til Sogn og Fjordane sendes til BDO i uke 51, som underlag til programmering av radioterminalene. FASE 3 Sør-Rogaland & Haugaland og Sunnhordland Radionettet i Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland er ferdig utbygget og lokale undersøkelser av dekning pågår nå i brannvesenene. Operatørene på 110-sentralene i Stavanger og Haugesund er på opplæring i ICCS i Stavern i uke 49 og 50. Haugaland og Sunnhordland får randsone mot Hordaland når Nødnett blir tatt i bruk i Haugaland og Sunnhordland. Dette løses ved at Etne brannstasjon låner ut noen Nødnettradioer til Odda brannvesen (Hordaland) og gir opplæring i bruk. Haugaland og Sunnhordland skal etter planen ta i bruk ICCS 17. desember og Sør-Rogaland tar i bruk ICCS 18.desember. Dette er en stor milepæl for prosjekt BRANN. Opplæring i Stavern for operatørene i oppdragshåndteringsverktøyet Vision begynner etter jul. Egentesting av utalarmering, posisjonering og statusmeldinger fra radioterminalene samt konfigurasjonstester pågår også fram til golive. Fra regional prosjektledersamling på Gardermoen i november. FASE 4 Møre og Romsdal Radionettet i Møre og Romsdal er nå ferdig utbygget. Brann vesenene starter med dekningsundersøkelser straks radioterminaler er distribuert og opplæring på radio terminal er g jennomført. Håndholdte radioer skal være delt ut til brann vesenene seinest i uke 2 når superbrukeropplæring i radioterminaler begynner. Avsluttende akseptansetest på 110-sentralen i Ålesund g jennomføres i uke 50. Opplæring for superbrukere på radio terminaler starter i begynnelsen av 2015 og ICCS kurs i Stavern for operatører begynner i uke 7. Vision Boss kurs Haugaland og Sunnhordland. På bildet fv Onar Walland, Ragnar Løfstrøm fra Karmøy brannvesen, Øyvind Hansen fra DSB, Cato Klubben og Leif Rune Vad fra Stord brannvesen, Tore Nesbø fra Fitjar brannvesen. Foto: Tor Andre Johannesen. Hordaland & Sogn og Fjordane Radionettet i Hordaland og Sogn og Fjordane er ikke ferdig utbygget. Nettet skal etter planen være overtatt av DNK fra leverandør i løpet av andre kvartal DNK jobber hardt mot Motorola for ferdigstilling så tidlig som mulig i kvartalet. Sør-Trøndelag Radionettet i Sør-Trøndelag skal etter planen overtas av DNK fra leverandør i midten av desember. Lokale undersøkelser av dekning starter for brannvesenene straks radioterminaler er mottatt og opplæring i disse er g jennomført. Radio terminaler til brannvesenenes kjøretøy skal hentes hos Branns driftsorganisasjon i uke 3. Installering av radioterminaler i bilene starter i uke 4. Distribusjon av håndholdte radioterminaler skal være g jennomført til uke 9. Superbrukeropplæring i radio terminaler begynner i uke 12. Regionalt prosjekt har nylig avsluttet en 14.dagers konfigurasjonssamling i Oslo, hvor de har lært om hvordan det nye 6

7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks postmottak@dsb.no B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg oppdragshåndteringsverktøyet Vision kan konfigureres best mulig. Siste del av installasjon av kontrollromsleveransen på 110-sentralen i Trondheim begynner i uke 2 og skal være ferdig i uke 5. Avsluttende akseptansetest på kontrollrommet g jennomføres i uke 6. Nord-Trøndelag Radionettet i Nord-Trøndelag skal etter planen overtas av DNK fra leverandør i midten av desember. Lokale dekningsundersøkelser av brannvesenene begynner straks håndholdte radio terminaler er mottatt og opplæring i disse er g jennomført. Programmering av radioterminaler i Branns driftsorganisasjon begynner etter planen i uke 4. De kjøretøymonterte radioterminalene skal hentes hos BDO i uke 8. Installasjon av radioer til kjøretøy starter i uke 10. AKTUELT: Mer informasjon om Nødnett? På finner du blant annet filmer og faktaark om Nødnett. Mye nyttig informasjon blant annet om abonnementsordning og andre viktige tema finner du også på Neste nummer av Nyhetsbrev om Nødnett I neste nyhetsbrev for januar kan du blant annet lese mer om DSBs funn etter arbeidet med testing av gateway og repeater. Regionalt prosjekt skal på en 14.dagers konfigurasjonssamling i Oslo februar for å lære om hvordan det nye oppdragshåndteringsverktøyet Vision best kan konfigureres. Siste del av kontrollromsleveransen skal installeres på 110-sentralen i Namsos fra og med uke 8. Avsluttende akseptansetest på kontrollrommet g jennomføres i uke 12. FASE 5 Troms, Finnmark & 110-sentralen i Bodø I de regionale prosjektene ved de tre nordligste 110-sentralene pågår det forberedende arbeider til å ta imot kontrollromsleveransen. Blant annet skal telefonlinjer og andre linjer installeres og teknisk rom på 110-sentralen skal g jøres klart. Leverandøren kommer med kontrollromsleveransen til Troms i uke 8 og til Finnmark i uke 11. Foto: Tor Andre Johannesen I disse dager pågår det også arbeid med nummerplaner og sambandsreglement. Nummerplan for Troms skal leveres til DSB i uke 7, og abonnementsavtaler for radioterminaler brannvesenene skal sendes til DNK samme uke. I Finnmark skal nummerplan leveres til DSB i uke 9 og abonnementsavtaler skal leveres til DNK. 7