Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/227-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskapet Kommunestyret Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial Rådmannens innstilling Selbu kommune vil arbeide kontinuerlig med utvikling og tilpasning av aktivitetstilbudet for brukerne innen sektor HS. I 2017 vil det arbeides spesielt med: 1. Utvikling av tilbudet til hjemmeboende demente. 2. Utarbeidelse av årsplan for aktivitetene ved Selbu sykehjem. Det tas kontakt med sektor oppvekst med mål om å få til et tettere og mer strukturert samarbeid, som kan inngå som en del av denne planen. 3. Tiltak for å legge til rette for at flere hjemmeboende eldre vil benytte seg av allerede eksisterende tilbud.

2 Saksopplysninger Rådmannen fikk i vedtak i kommunestyret i oppdrag å gi en status på hvilke tilrettelagte aktiviteter og tilbud om aktiviteter som finnes i dag for ulike brukere i sektor helse og sosial, samt å gi en tilbakemelding på hvilke tilbud som kan utvikles, eventuelt sammen med andre sektorer, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner. Fristen for oppdraget var Det ble samtidig gjort vedtak om at det skulle legges fram sak om «Livsglede for eldre». Status: Aktiviteter for miljøarbeidertjenestens brukere: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Dagsenter kl Dagsenter kl Dagsenter kl Turdag 10 brukere Inn på tunet Jensgar n, Græsli 4 brukere Basseng kl brukere Kulturskole kl brukere Klubben kl brukere Stjørdal helsesportslag kl brukere Dagsenter kl Taekwondo Taekwondo Dagsenteret har felles lunsj hver dag og ukeslutt på fredag. Faste arbeidsoppgaver: Ordning av felles lunsj Baking til ukeslutt på fredager Handling til aktiviteter på Dagsenteret og Klubben Postombæring Søppeltømming i kommunale bygg og tømming av avfallsdunker i sentrum Skriving og utplassering av menylister for kjøkkenet på sykehjemmet Utkjøring av brød fra kjøkkenet på sykehjemmet til barnehagene, Produksjon av tennbriketter Andre formingsaktiviteter i forhold til tema og prosjekt Basseng tilbud Andre aktiviteter: Fysiske og sosiale aktiviteter blir tilbudt og gjennomført med den enkelte i forhold til deres ressurser og interesser. Dette kan være deltagelse på forskjellige kulturtilbud og arrangement i Selbu, Tydal, Stjørdal og Trondheim, som f.eks. Dansegalla. Brukere har deltatt på italiensk aften på Stjørdal, og det planlegges cowboyfest på Camp Eggen til høsten, hvor venner fra Stjørdal og Tydal skal inviteres. Faste jente og guttekvelder hjemme hos den enkelte en gang pr måned. Støttekontakt: Alle støttekontakter er lønnet fra Miljøarbeidertjenesten. Pr. nå er det 35 personer som er støttekontakt, og som bidrar for at mennesker i alle aldre og med ulike utfordringer skal få en mer meningsfull fritid. Det arbeides med et mer strukturert opplegg rundt ordningen. Dette for å kvalitetssikre tilbudet som gis, men også for at støttekontaktene skal bli bedre ivaretatt og få mer tilbake for den jobben som gjøres. Arbeidstilbud:

3 Det er opprettet en rekke tilrettelagte arbeidstilbud i private bedrifter, og som kommunale arbeidsplasser. Det kan likevel være en utfordring å skaffe nok tilrettelagte arbeidsplasser. Mennesker med psykisk sykdom: Lavterskel dagtilbud på dagsenteret torsdager fra kl I snitt 6-10 besøkende. I tillegg skal det være turgruppe annenhver onsdag. Dette tilbudet har midlertidig hatt opphør i vinter, men det planlegges startet opp igjen. Rustjenesten: Tjenesten har pr. nå ikke et organisert tilbud, men brukere kommer sporadisk innom tjenestens lokaler. Det vil bli arbeidet med å få opprettet et treffsted. Omsorgstjenestene: Dagaktivitetstilbud for demente 1 dag pr. uke, 6 brukere. Det benyttes 3 dagplasser på sykehjemmet daglig for hjemmeboende brukere. Hver bruker har 1-2 dager pr.uke. Fysioterapeut har treningsgruppe for beboerne i kommunale leiligheter på Nestved 1 dag pr.uke. Frivilligsentralen og frivillige organisasjoner: Det finnes i dag en rekke tilbud til sektorens brukere som drives av frivillige, mange av dem i samarbeid med Frivilligsentralen eller koordinert av denne. Sted Tilbud Ansvar Hyppighet Selbu sykehjem Kiosktralle Frivilligsentralen Hver 14.dag Musikk/ Underholdning Frivilligsentralen Etter plan/ sporadisk Treff kaffe/ underholdning Pårørende for. 1 g.pr.mnd Turgruppe Frivilligsentralen Hver onsdag Livsglede -dager Selbu vg.skole Kaffe/ underholdning Selbu Røde Kors omsorg Eldresenteret Åpen kafe Selbu pensjonistforening 4.dg.pr.uke Dansekveld Selbu pensjonistforening 1 g.pr.mnd. Syng med oss Selbu pensjonistforening 1 g.pr.mnd Seniordans Selbu pensjonistforening Hver tirsdag Aktivitetsdag Selbu sanitetsforening Hver tirsdag Besøksvenn Selbu Røde Kors omsorg Selbu sanitetsforening arrangerer også hyggekvelder, turer m.m. og deler ut støtte til barne- og ungdomsarbeid og forskjellige prosjekt. Selbu pensjonistforening bidrar økonomisk til en del tiltak, samt at de er medarrangør på flere arrangement. Selbu Røde Kors omsorg er i tillegg medarrangør sammen med Frivilligsentralen på felles julaftenfeiring. Frivilligsentralen har også en del arrangement f.eks. julaften og langfredag. De har også en del arrangement i samarbeid med andre lag, f.eks. eldres aktivitetsdag, Livsglede-arrangement, turdag til Kvellohaugen osv. De bidrar også sammen med frivillige beboere slik at eldresenteret er åpent noen dager gjennom sommeren, jul og påske. I tillegg har også Frivilligsentralen besøksvenner, dette samordnes med Røde Kors. Frivilligsentralen har ordning med frivillig veiledning (søknader, skjema) og senior datakafe. I tillegg har Frivilligsentralen flere tiltak som er åpne for alle aldersgrupper og som bidrar til å skaffe nettverk for de som har behov for det. Gjennom ordningen «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet hos eldre» har Selbu kommune i 2015, 2016 og 2017 søkt om midler fra Helsedirektoratet. I 2015 og 2016 ble

4 søknadene avslått, søknaden for 2017 er ennå ikke behandlet. Det ble i alle 3 søknadene skissert en videreutvikling av eksisterende tilbud ved Eldresenteret med vekt på å stimulere til økt bruk, og ivareta brukere som ikke finner seg til rette i tilbudet. I tillegg til ansatte har sektoren flere som i perioder har praksis innen tjenestene. Tabellen under viser en samlet oversikt over de ulike krav og forventninger som stilles til kommunen som tjenesteyter, arbeidsgiver og samfunnsaktør når det gjelder å legge til rette for og gjennomføre ulike former for aktivitet og arbeid for brukere, ansatte, flyktninger og andre med behov for aktivitet og praksis. Vurdering De av Selbu kommunes innbyggere som mottar tjenester fra sektor HS har pr. i dag et variert tilbud av aktiviteter. Noen av tilbudene driftes av tjenestene, andre av Frivilligsentral og frivillige organisasjoner. På tross av at tilbudet generelt vurderes som godt på de fleste områder, er det likevel jevnlig behov for å evaluere og vurdere aktivitetene og hvordan de fungerer. Brukergruppen og dens behov endres over tid. Det vil derfor også nødvendig å vurdere behov for nye aktiviteter. Opprettelse av nye aktiviteter vil i de aller fleste tilfeller være et spørsmål om ressurser. På grunn av deltakelse i forsøksordningen med statlig finansierte omsorgstjenester vil sektor HS ha ekstra midler i ut Med mindre sektoren sikres en større ramme etter 2020 kan ikke disse midlene brukes til å utvide tjenestene eller starte nye aktivitetstilbud. Forsvarlig bruk av midlene tilsier at de kan brukes til tidsavgrensede prosjekt for å høyne kvalitet eller innføre nye

5 arbeidsmetoder, og til prosjekt som etter en oppstartsperiode forutsettes å kunne drives innenfor eksisterende rammer. Det meste av aktivitetstilbudet som foregår ved Selbu sykehjem er i dag i frivillig regi. Dette er en endring i forhold til hva som var tilfellet for noen år tilbake. Dette henger blant annet sammen med en reduksjon i antall årsverk. Samtidig er beboerne med langtids sykehjemsplass i dag i dårligere helsetilstand enn hva som var tilfellet tidligere, og behovet for aktivitet er endret. Dette betyr ikke at beboerne ikke behøver innhold i hverdagen, men at aktivitet må tilpasses den enkeltes behov og muligheter. Større fokus på personsentrert omsorg, der den enkeltes ønsker og tidligere interesser vektlegges, vil ha betydning for trivsel og livskvalitet. Å ta i bruk personsentrert omsorg handler i stor grad om organisering og måten tjenestene ytes på. Det vil likevel være et behov for en ekstra ressurs i en periode for å implementere tankegang og arbeidsmetode hos de ansatte. Det er derfor lyst ut en 30% stilling på prosjekt for dette, stillingen kombineres med ledig 70% stilling som sykepleier i turnus. Prosjektressursen finansieres med ekstra midler tilført gjennom kommunens deltakelse i SIO-prosjektet. En større satsing på mer aktivitet vil kreve mer ressurser, men en etablering av et mer strukturert samarbeid med frivillige og andre bør i stor grad kunne løses innenfor dagens ressurser. Sammen med aktuelle samarbeidsparter bør det utarbeides årsplan for aktivitet ved sykehjemmet. En slik plan bør også innebære et tettere samarbeid med oppvekst, der barnehager, skoler og kulturskole, i større grad enn nå besøker sykehjemmet. Slike møter på tvers av generasjonene bidrar til trivsel for de eldre og sosial utvikling hos barn og unge. Sykehjemmet er også en arena hvor barna kan opptre og vise hva de lært. Erfaringer fra hjemmetjenesten viser at ensomhet og passivitet er et problem hos hjemmeboende eldre. På tross av at det finnes tilbud er det for noen vanskelig å benytte seg av dem. En ser også at ikke alle som benytter seg av tilbudene blir inkludert i så stor grad som ønskelig. Det er derfor behov for både for en ordning som avtaler, og evt. henter og bringer, og som sørger for inkludering og ivaretakelse av de som gjerne blir sittende alene. Slik som skissert i søknadene om tilskudd fra Helsedirektoratet i ordningen «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet hos eldre» er det behov for en person som kan bidra inn i aktivitetstiltakene for eldre. Såfremt en slik stilling på sikt kan finansieres innenfor sektorens ramme kan den opprettes ved bruk av inntektspåslaget i SIO- prosjektet. Å redusere ensomhet og isolasjon vil gi effekt på livskvaliteten hos dem det gjelder, og vil være et folkehelsetiltak innenfor området psykisk helse. Psykisk helse er et av 2 satsingsområder folkehelserapporten peker på. Et slikt tiltak vil også kunne ha betydning for etterspørsel og behov for andre tjenester. På tross av at det er opprettet dagaktivitetstilbud for demente og at dette er vedtatt utvidet fra 2017, mangler kommunen et differensiert tilbud til gruppen hjemmeboende demente. Demente har ulike behov avhengig av graden av sykdom og individuelle ønsker. Det må derfor arbeides med ulike tiltak knyttet til dette. Ved utvidelse av dagaktivitetstilbudet må det vurderes ulike modeller. En eventuell inkludering av frivillige i dette tilbudet kan bidra til mulighet for et mer differensiert tilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr kursing og veiledning knyttet til ordningene Aktivitetsvenn og Demensvennlig samfunn. Representanter fra Nasjonalforeningen har vært i Selbu og informert om ordningene, og det vil bli arbeidet med å få på plass begge ordninger. Demensvennlig samfunn innebærer samarbeid med næringslivet og krever politisk vedtak. Det vil bli fremmet sak på dette før sommeren. På tross av at miljøarbeidertjenesten har, og støtter opp om, en rekke tilbud til funksjonshemmede, er det behov for et mer differensiert tilbud. Dette er mennesker med ulike interesser og behov. Det er spesielt ønske om flere tilbud som fremmer inkludering, og der funksjonshemmede kan delta i aktivitet sammen med funksjonsfriske. Dette er tiltak som kommunen som tjenesteyter ikke kan løse alene, men som lokalsamfunnet må utfordres på.

6 Betydningen av frivillig arbeid er vektlagt i en rekke stortingsmeldinger og statlige føringer. Helse- og omsorgsdepartementet har sammen med KS og Frivillighet Norge utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Den forventede veksten i antall innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, og den betydningen dette kan få for den totale samfunnsøkonomien, gjør at det å opprettholde og gjerne videreutvikle den frivillige innsatsen er et viktig tiltak. Målet er ikke bare å utløse ressurser hos den enkelte bruker, men også hos familie, nærmiljø og lokalsamfunn. Samtidig ser en at frivilligheten er i endring, og at det nye samarbeidsformer og annen tilrettelegging kan være nødvendig framover. F.eks. skjer etter hvert mye av den frivillige innsatsen av personer uten fast tilknytning til lag eller organisasjoner. Behovet for koordinering vil derfor sannsynlig øke i årene framover. Det å delta som frivillig har også en gevinst for den enkelte frivillige i form av sosial kontakt og nettverk, og er på den måten en vinn- vinn situasjon for flere parter. Uansett vil det være viktig med et godt samarbeid mellom kommune og frivillige, og at frivilliges innsats synliggjøres og verdsettes. Et mer tydelig system for dette samarbeidet kan bidra til dette, samtidig som det vil gi mer forutsigbarhet. Dette må skje på en måte som ivaretar frivillighetens egenart og den enkeltes frivilliges motivasjon. Sektorledelsen har sammen med Frivilligsentralen de 2 siste årene hatt årlige møter med representanter fra frivillige lag og organisasjoner. Dette for å informere om hverandres drift, og for å ta opp saker som kan bidra til bedre samarbeid. Det er behov for å videreføre disse møtene. Sammen med de frivillige må det også vurderes om mer strukturerte samarbeidsformer skal utarbeides, f.eks. partnerskapsavtaler. Flere kommuner har valgt å lage en kommunal frivillighetsstrategi som gjelder hele det frivillige området. Som vist i tabellen med oversikt over krav til arbeid og aktivitet som stilles til kommunen, er dette svært ulike krav og forventninger, både når det gjelder rettighetsperspektiv og innhold. Felles for dem alle er at de stiller store krav til kommunen i forhold til oversikt, system, tilrettelegging og gjennomføring for å kunne ivareta de plikter og ansvar som tjenesteyter, arbeidsgiver og samfunnsaktør. En kan se for seg at det kunne være mulig å organisere arbeidspraksis og aktiviteter for øvrig på en slik måte at de som er i praksis, aktivitet og arbeidstrening/utprøving i pkt kan bidra til å oppfylle noen av kommunens plikter til aktivitet i pkt.1og 2. Etter en vurdering av dette ser ikke rådmannen at det vil være mulig uten å tilføre økte stillingsressurser. Aktiviteten/arbeidet i pkt er av midlertidig art, og relativt kortvarig. Det er derfor vanskelig å basere en tjeneste på personer som er her såpass flyktig. Personer som er innom i praksis og utprøving er berikende for både tjenesten og miljøet, men krever også ressurser i form av tilrettelegging og veiledning. I forhold til studenter og elever er det klare krav til opplæring, veiledning og praksis i henhold studieløp. Innvandrere i språkpraksis skal først og fremst inn i arbeidslivet for å praktisere og lære norsk, og praksisen må derfor ivareta dette. Mottakere av økonomisk sosialhjelp med aktivitetsplikt har ofte behov for mer omfattende og annen oppfølging og veiledning enn ordinære arbeidstakere. Rådmannen ser betydningen de ulike tiltakene kan ha for det enkelte menneske og ønsker i utgangspunktet å tilby plass til fleste mulig, men av hensyn til kvaliteten på tiltaket, brukere og ansatte vil det alltid være en vurdering av hvordan man kan gjennomføre tiltaket på best mulig måte- både for personen som er i aktivitet/praksis og for tjenestestedet som tar i mot..

7