1 FREMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR IMPREGNERING AV ET PORØST MATERIALE MED PULVER.

Transkript

1 1 FREMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR IMPREGNERING AV ET PORØST MATERIALE MED PULVER. 5 Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse vedrører området med impregnering ved bruk av et alternerende elektrisk felt. Mer nøyaktig vedrører den en fremgangsmåte og anordning for impregnering av et porøst materiale, så som en fibrøs bane, med pulver. Impregnering av en fibrøs eller filamentholdig bane med pulver kan være et trinn ved fremstillingen av et komposittmateriale med en matriks som er fremstilt ved etterfølgende fusjon, eller en annen omvandling av dette pulveret, i fibrene eller filamentene til banen. Impregnering av en fibrøs bane for å fremstille et komposittmateriale er derfor et eksempel på en utøvelse av oppfinnelsen. Det er mulig å anvise mange andre utøvelser av oppfinnelsen. For eksempel kan oppfinnelsen brukes under fremstilling av et bentonitt geotekstil for å få et leirebasert pulver til å penetrere inn i en tekstilstruktur. Et annet eksempel på en utøvelse av oppfinnelsen er å innbefatte Antibakterielle, brannhemmende, superabsorbenter eller andre aktive ingredienser i en porøs bane i form av et tørt pulver eller en blanding av pulvere. Et annet eksempel på utøvelse av oppfinnelsen er å innbefatte et pulverbindemiddel i en fibrøs bane før smelting og deretter herding av dette bindemiddelet slik at det sammenføyer fibrene over minst en del av tykkelsen til banen, idet det endelige produktet som erholdes eventuelt er en tekstilkledning så som spesielt et teppe. Beskrivelse av teknikkens stand Internasjonal patentsøknad WO 99/229 beskriver en fremgangsmåte for impregnering av en fibrøs eller filamentholdig bane med et pulver, spesielt for å fremstille et komposittmateriale. Ved bruk av denne fremgangsmåten blir både pulveret og banen av fibre eller filamenter utsatt foret

2 5 2 alternerende elektrisk felt som blir dannet mellom to elektroder som er forbundet med en enkelt spenningsgenerator. Hver elektrode er i form av en metallplate. Det er tilveiebragt dielektriske plater for å forhindre elektrisk buedannelse mellom elektrodene. Det har blitt funnet, spesielt når det opereres med høye elektriske feltnivåer mellom elektrodene, at de dielektriske platene har en tendens til å aldres raskt til det punktet hvor de ikke lenger er i stand til å oppfylle som isolerende funksjon og derved innebærer sammenbrudd, hvilket resulterer i elektrisk buedannelse gjennom minst en av de dielektriske platene. Europeisk patentsøknad EP foreslår en annen måte å danne det elektriske feltet som er ment å medføre at pulveret penetrerer inn i en fibrøs eller filamentholdig bane. Mer nøyaktig blir dette feltet generert mellom to rader med elektroderør, som hver innbefatter en rørformet isolator, fremstilt av kvarts eller et annet dielektrikum, så vel som et ledende sjikt som dekker en indre overflate til denne isolatoren. Bruk av slike elektroder gjør det mulig å impregnere baner med store dimensjoner, spesielt brede remser som blir kontinuerlig behandlet ved å føre dem mellom de to radene med elektroderør. Imidlertid er hvert elektroderør ekstremt kostbart og dette er en stor ulempe ved løsningen som er foreslått europeisk patentsøknad nr. EP Internasjonal patentsøknad WO 07/1524 beskriver en anordning for impregnering med et pulver under et elektrisk felt, hvilken kan innbefatte noen elektroder plassert i materetningen til produktet som skal impregneres og disse elektrodene er koblet slik at de genererer anti-parallelle felt. Hensikten med oppfinnelsen er i det minste å forbedre, så økonomisk som mulig, levetiden til en impregneringsanordning ved bruk av et alternerende elektrisk felt. Oppsummering av oppfinnelsen I henhold til oppfinnelsen erholdes denne hensikten med en anordning for impregnering av et porøst materiale med pulver, innbefattende

3 5 3 minst en første dielektrisk isolerende skjerm og første og andre motsatt vendende elektroder som er adskilt av en passasje for det porøse materialet tilveiebragt med pulver og som er i stand til å danne et alternerende elektrisk felt i denne passasjen etter å ha blitt forbundet med alternerende spenningsgenerator. Den første dielektriske skjermen isolerer de første og andre elektrodene elektrisk fra hverandre på nivået til passasjen. I det minst den første elektroden innbefatter minst en to ledende remser, som hver har en indre flate dekket av den første dielektriske skjermen og, generelt, er vendt mot den andre elektroden og også en lengdekant som løper langs en separerende slisse, hvilke remser er adskilt fra hverandre med denne separerende slisse og er elektrisk forbundet med hverandre. Det har blitt funnet at dersom den ene eller begge elektrodene som produserer det alternerende elektriske feltet er diskontinuerlige og passende oppdelt i suksessive remser, er den dielektriske skjermen som dekker dens inder flate mye mindre utsatt for aldring, i den grad at det ikke skjer noe gjennombrudd gjennom denne dielektriske skjermen, selv etter langvarig drift med høye alternerende elektriske feltverdier. Det har også blitt observert at temperaturøkningen i elektroden, når den er passende oppdelt i suksessive remser, var mindre enn i tilfellet med en kontinuerlig elektrode som dekker den samme overflaten som alle de suksessive remsene. Det er antatt at den lavere temperaturstigningen på en elektrode som er oppdelt i remser, forklarer hvorfor den dielektriske skjermen er mer resistent over tid, siden dette reduserer de termiske belastningene som skjermen er utsatt for når anordningen er i drift. Fordelaktig innbefatter impregneringsanordning en enhet for å transportere det porøse materialet gjennom nevnte passasje i en retning hvor det er suksessive ledende remser av den første elektroden. Den første dielektriske skjermen danner fordelaktig en understøttelse for de ledende remsene til den første elektroden.

4 5 4 Fortrinnsvis innbefatter anordningen en andre dielektrisk skjerm som elektrisk isolerer den første og andre elektroden fra hverandre ved nivået til nevnte passasje, hvilken andre elektrode innbefatter minst to ledende remser som hver har en indre flate dekket av den andre dielektriske skjermen og, generelt, er vendt mot den første elektroden og også en langsgående kant som løper langs en separerende slisse, hvilke remser er adskilt fra hverandre av denne separerende slisse og er elektrisk tilkoblet til hverandre. Hensikten med oppfinnelsen er også en fremgangsmåte for impregnering av et porøst materiale med pulver, hvorved både det porøse materialet og pulveret blir utsatt for et alternerende elektrisk felt dannet av den første og andre motsatt-vendende elektroder med minst en første dielektrisk skjerm som elektrisk isolerer den første og andre elektroden fra hverandre mellom disse første og andre elektrodene. I det minste den første elektroden innbefatter i det minste to ledende remser, som hver har en indre flate dekket av den første dielektriske skjermen og, generelt, er vendt mot den andre elektroden og også en langsgående kant som løper langs en separerende slisse, hvilke remser er adskilt fra hverandre av denne separerende slissen og er elektrisk forbundet med hverandre. Fortrinnsvis blir denne fremgangsmåten implementert ved bruk av en anordning som definert over. Kort tegningsbeskrivelse Oppfinnelsen vil bli gjort lettere forståelig av den etterfølgende beskrivelsen som kun er gitt som eksempel og med henvisning til de medfølgende tegningene, hvor: Fig. 1 er et diagram som viser en impregneringsanordning i henhold til oppfinnelsen, hvor en fibrøs bane, vist i langsgående tverrsnitt, blir impregnert med pulver;

5 5 Fig. 2 er en skjematisk perspektivskisse som viser motsatt vendende undersammenstillinger til impregneringsanordningen vist i fig. 1; 5 Fig. 3 er en kurve som visuelt plotter to maksimumsendringer i temperatur som en funksjon av tid, nemlig maksimumsendring i temperatur på en lektrode i anordningen vist i fig. 1 og maksimumsendringen i temperatur på en elektrode i en impregneringsanordning i henhold til teknikkens stand; Fig. 4 er et diagram tilsvarende fig. 1 og viser et par motsatt vendende undersammenstillinger som er i stand til å erstatte de i fig. 2 i henhold til en første variant av en utførelsesform av oppfinnelsen; og Fig. 5 viser et toppriss av en undersammenstilling, et par som er i stand til å erstatte de to undersammenstillingene vist i fig. 2 i henhold til en andre variant av en utførelsesform av oppfinnelsen. Beskrivelse av de fortrukne utførelsesformene Figur 1 viser en impregneringsanordning 1 gjennom hvilken en fibrøs bane 2 blir gradvis transportert i retningen antydet med pilen F og i hvilken denne fibrøse banen 2 blir impregnert med pulver 3. Impregneringsanordningen 1 innbefatter et par motsatt vendende elektroder, som hver er forbundet til en av to terminaler på en vekselstrømskilde eller generator 6 og som utgjør nedre elektrode 4 og øvre elektrode 5. Hver av disse to elektrodene 4, 5 er understøttet av en plate som er fremstil av et dielektrisk materiale og danne ren isolerende skjerm 7. Skjermer 7 er plassert mellom elektrodene 4 og 5 for derved å isolere dem elektrisk fra hverandre. Mellom dem avgrenser de en plan passasje 8 for fibrøs bane 2.

6 5 6 I det viste eksempelet innbefatter en enhet som transporterer den fibrøse banen 2 gjennom passasjen 8 i materetningen F, to båndtransportører 9 som er anordnet over hverandre slik at de er i det vesentligste parallelle med hverandre. Respektive bånd til disse to transportørene 9 passerer gjennom passasjen 8 parallelt med hverandre og i samme retning F. Med en gang den fibrøse banen 2 har blitt grepet mellom disse båndene, kan de sammen mate den gjennom passasjen 8. For å gjøre det mulig å transportere fibrøse baner 2 med forskjellige tykkelser, er den vertikale avstanden mellom transportørene 9 justerbar på en i og for seg kjent måte. Hver av elektrodene 4 og 5 er diskontinuerlige og består av en rad med suksessive ledende remser 11 som har en innbyrdes avstand fra hverandre av slisseformede diskontinuiteter eller spalter 12 hvor det ikke er noe ledende materiale. Som det kan sees i fig. 2, strekker remsene 11 seg fra venstre til høyre side av passasjen 8 over hele bredden til passasjen 8 og er ikke parallelle med bevegelsesretningen F. Selv om de løperlangs hverandre, kan de ledende remsene 11 til en enkelt elektrode 4 og 5 har forskjellige former. I eksempelet i fig. 1 og 2 er de rette og parallelle med hverandre. Hver ledende remse 11 innbefatter to langsgående kanter 13 og to motsatt vendende hovedflater som langsidene 13 forbinder med hverandre og er en indre flate 14 som generelt er vendt mot passasjen 8 og ytre flate. Hver slisse 12 er avgrenset av to langsgående kanter 13, som hver er anbragt på en av de to suksessive remsene 11. Hver ledende remse 11 har en langsgående kant 13 som løper langs en av slissene 12 som adskiller den fra andre ledende remser. Bredden til slissene 12, dvs. avstanden e mellom to etterfølgende remser 11, er fortrinnsvis større enn mm. Avstanden e er fortrinnsvis mindre enn 0 mm. Avstanden er fortrinnsvis fra til 50 mm. Bredden l til hver ledende remse 11 er fortrinnsvis fra mm til 00 mm og fortrinnsvis fra til 0 mm.

7 7 I en utforming som gir gode resultater, har hver ledende remse 11 en bredde l på rundt 50 mm men slissene 12 har en bredde e på rundt mm. 5 De ledende remsene 11 kan realiseres på ulike måter, For eksempel kan hver ledende remse 11 være i form av et metallbelegg som er avsatt lokalt på en av elektrodene 7 ved bruk av en metalliseringsteknikk. Hver ledende remse 11 kan også bestå av et lag av resin som er tungt belagt med metallpartikler, så som en ledende sølvlakk. I alle tilfeller er det ikke noen luftspalte mellom de ledende remsene 11 og deres understøttelse. Fraværet av slike luftspalter betyr at når det elektriske feltet er generert mellom elektrodene, blir det ikke dannet noe plasma mellom en skjerm 7 og de ledende remsene 11 som understøtter denne skjermen 7. Dette er fordelaktig med hensyn til evnen til å motstå aldring. Elektrode 4 og 5 er tilveiebragt for å danne et alternerende elektrisk felt mellom elektrodene ved nivået til passasjen 8. For å oppnå dette kan de ledende remsene 11 på en av de to elektrodene 4 og 5 være anordnet på flere måter i forhold til de ledende remsene 11 på den andre elektroden. I eksempelet i fig. 1 vender hver ledende remse 11 på den nedre elektroden 4 mot en ledende remse 11 på den øvre elektroden 5. Dielektrisk skjerm 7 isolerer elektrodene 4 og 5 elektrisk fra hverandre for derved å forhindre elektrisk buedannelse mellom de to elektrodene 4 og 5. For å gjøre dette er de anordnet mellom elektrodene 4 og 5 på hver side av passasjen 8. Det dielektriske materialet som brukes for å fremstille skjermene 7 kan spesielt være glass. Det er mulig kun å dekke en av elektrodene 4 og 5 med en skjerm 7, spesielt dersom den valgte applikasjonen tillater bruk av relativt lave elektriske feltverdier. Imidlertid er fortrinnsvis hver elektrode 4 og 5 forsynt med en isolerende skjerm 7.

8 5 8 I figur 1 blir en fibrøs bane impregnert med et pulver 3 som tidligere har blitt strødd over dens øvre overflate. Strøingen skjer generelt over hele overflatarealet til banen som skal impregneres. I visse tilfeller er det imidlertid også mulig å utføre lokal strøing, for eksempel ved bruk av en stensil. I det minste noe av pulveret 3 behøver ikke å avsettes på toppen av den fibrøse banen 2, det kan også avsettes under den fibrøse banen 2 før den passerer mellom elektrodene 4 og 5, for eksempel ved å avsette det på den nedre transportøren 9 etter korresponderende modifisering. Pulver 3 kan bestå av polymerpartikler som er ment å smeltes for, etter kjøling, å danne en matriks av et komposittmateriale som er forsterket av fibrene til banen 2 eller for å sikre kohesjon av et tekstildekke, så som et teppe, ved sammenføyning av fibrene til denne tekstilkledningen, for eksempel ved nivået til en bindingssone som kan innbefatte banen 2 over en del av dens tykkelse og hvor fibrene blir sammenføyd og tett sammenviklet. Pulver 3 kan være et pulverformig materiale annet enn polymerpartikler utformet til å smeltes med en gang det er inne i banen. For eksempel kan det også være Bentonitt leire eller en aktiv bestanddel. Fibrene til banen 2 kan også være i form av en matte er bli sammenføyd ved nåling eller på en annen måte. Materialet som er ment å skulle impregneres med pulver 3 behøver ikke være fibrøst, så lenge som det er porøst og i stand til å blir impregnert. Transportører 9 bringer fibrøs bane 2 og pulver 3 sammen mellom elektroder 4 og 5, i passasjen 8, og transporterer det i det vesentligste kontinuerlig. Ved nivået til passasje 8 medfører det alternerende elektriske feltet generert av elektroder 4 og 5 at pulveret 3 penetrerer inn i den fibrøse banen 2. Siden det er et alternerende felt, har feltet generert mellom elektrodene 4 og 5 en maksimumsverdi som er valgt avhengig av applikasjonen, ved spesiell hensyntagen til de distinkte trekkene til banen 2 og/eller pulveret 3. Maksimum feltverdier på fra 0, til 29 kv/mm har vist seg hensiktsmessig for mange applikasjoner. Også den tilførte spenningen til elektrodene 4 og 5 kan ha forskjellige bølgeformer. For eksempel kan generatoren 6 produsere sinusoidale, kvadratisk bølge eller til og med sagtannformet spenning.

9 9 Frekvensen til det elektriske feltet generert mellom elektrodene 4 og 5 er valgt avhengig av den spesielle applikasjonen. Frekvenser fra 50 til 60 Hz har vist seg å være egnet for mange applikasjoner. 5 Det oppnås tilfredsstillende impregnering kun etter at den fibrøse banen 2 og pulveret 3 har blitt eksponert for det alternerende elektriske feltet for en tilstrekkelig tidsperiode. Denne avhenger av den angjeldende applikasjonen og andre prosessparametre. Dette kan lett bestemmes eksperimentelt. Generelt sagt er denne tiden lenger enn ett sekund. Et infrarødt kamera ble brukt for å registrere maksimumstemperaturen ved nivået til en av elektrodene 4 og 5 hvor bredden l til remsene 11 og avstanden e mellom remsene 11 var henholdsvis 50 mm og mm. Endringen i denne temperaturen over tid etter oppstart av anordningen 1 og uten noen kjøling, er vist grafisk ved kurven C 1 i figur 3. I den samme figur 3, representerer også kurven C 2 grafisk endringen i en maksimumstemperatur målt med et infrarødt kamera ved nivået til elektrodene, uten noen kjøling av elektrodene. Denne kurven ble erholdt ved bruk av kontinuerlige elektroder som var sammenlignbare med de i henhold til teknikkens stand som nevnt i tidligere omtalte patentsøknad WO 99/229, hvor ellers alt er likt. Mer nøyaktig hadde hver av disse elektrodene på hvilke den målte maksimumstemperaturen ble brukt til å plotte kurven C 2 en rektangulær form med en bredde tilnærmet lik lengden av en remse 11. Som sammenligningen av kurvene C 1 og C 2 viser, varmes de diskontinuerlige elektrodene 4 og 5 betydelig mindre enn kontinuerlige elektrodene, hvor alt ellers er likt. Samtidig ble det funnet at isolerende skjermer 7 forbundet med elektrodene 4 og 5 hadde en mye bedre evne til å motstå aldring enn tilsvarende isolerende skjermer forbundet med kontinuerlige elektroder. Spesielt ble det ikke observert noen gjennombrytning gjennom skjermene 7 etter at anordningen vist i fig. 1 hadde blitt brukt i flere timer. Dette var ikke tilfellet etter at impregneringsanordningen for hvilken målingene brukt til

10 å plotte kurve C 2 hadde blitt brukt sammenhengende i flere timer under identiske betingelser. 5 Bruken av diskontinuerlige elektroder 4 og 5 ble også funnet å ha andre fordeler. En av disse fordelene er en mer homogen impregnering, spesielt dersom den elektriske ledningsevnen til pulveret 3 økes. Spesielt konsentrasjoner av pulver 3 som dannes mellom de kontinuerlige elektrodene i henhold til teknikkens stand. Disse konsentrasjonene strekker seg i en retning som er rettvinklet til elektrodene og følger transportbevegelsen til den fibrøse banen. Slike pulverkonsentrasjoner oppstod ikke når impregneringen blir utført ved bruk av anordningen 1. Det ble også observert mer effektiv impregnering når impregneringen ble dannet ved bruk av elektrodene 4 og 5. Denne forbedrede effektiviteten er forklart med det faktum at det er flere brå feltvariasjoner i en retning parallelt med materetningen F siden elektrodene 4 og 5 er diskontinuerlige. Denne forbedrede impregneringseffektiviteten ved bruk av elektrodene 4o g 5 kan også forklares med antallet tverrgående kanter som hver av elektrodene 4 og 5 har. Det elektriske feltet generert ved kanten av en elektrode er mer intens; og dette refereres til som kanteffekt. Når elektrodene 4 og 5 blir brukt, blir den fibrøse banen 2 og pulveret 3 utsatt for flere kanteffekter når de blir transportert langs passasjen 8. Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesformen vist i fig. 1 til 3. Spesielt behøver ikke hver ledende remse 11 til den nedre elektroden vende mot en ledende remse 11 til den øvre elektroden 5. Dette er for eksempel tilfellet i fig. 4 som viser et par motsatt vendende elektroder 4 og 5 i henhold til en første variant av en utførelsesform av oppfinnelsen. Disse elektrodene 4 og 5 er ekvivalente med elektrodene 4 og 5 og kan erstatte dem i anordningen 1. Hver av dem består av en rad med ledende remser 111. De ledende remsene 111 til elektroden 4 og de til elektroden 5 er forskjøvet i forhold til hverandre parallelt med materetningen F slik at de er fortsatt. De kan innlysende også være mindre forskjøvet i forhold til hverandre. I

11 11 tillegg kan en ledende remse til en elektrode delvis vende mot en ledende remse til den andre elektroden og delvis vende mot en slisse som adskiller to etterfølgende ledende remser til den andre elektroden. 5 Videre kan de ledende remsene 11 eller 11 til en av elektrodene peke i retninger som ikke er parallelle med de ledende remsene 11 eller 11 til den andre elektroden. De ledende remsene til de motsatt vendende elektrodene kan også ha ulik form. Spesielt trenger de ikke være rette; dette er tilfellet med de ledende remsene 211 vist i fig. 5. Disse ledende remsene 211 danner an av to motsatt vendende elektroder til en impregneringsanordning i henhold til en andre variant av en utførelsesform av oppfinnelsen. De oppfyller samme funksjon som de ledende remsene 11 og 111, men er bølgeformede, som slissene 212 som adskiller dem fra hverandre. Hver ledende remse 211 har en bølgeform som kan innta andre former enn det som er vist i fig. 5 og kan for eksempel ha en kvadratisk bølge eller sagtann form. Også de ledende remsene 11, 111 eller 211 til en enkelt impregneringsanordning 1 trenger ikke alle å ha samme bredde l. For eksempel kan brede ledende remser 11, 111 eller 211 alternere med smalere ledende remser 11, 111 eller 211. Tilsvarende behøver ikke de ledende remsene 11, 111 eller 211 til en av de to motsatt vendende elektrodene har samme bredde som de ledende remsene 11, 111 eller 211 til den andre elektroden til paret med motsatt vendende elektroder. Mer generelt sagt, behøver ikke de ledende remsene til de to motsatt vendende elektrodene ha samme form. Videre trenger minst en av de ledende remsene 11, 111 eller 211 ikke å ha en konstant bredde l. For eksempel kan de være tynnere mot en av sine ender og ha en generell trapeslignende form.

12 P a t e n t k r a v Anordning for impregnering av et porøst materiale (2) med pulver (3), innbefattende minst en første dielektrisk isolerende skjerm (7) og første og andre motsatt vendende elektroder (4, 5; 4, 5) som er adskilt av en passasje (8) for det porøse materialet (2) tilveiebragt med pulver (3) og er i stand til å danne et alternerende elektrisk felt i denne passasjen (8) etter å ha blitt koblet til en vekselstrømsgenerator (6), hvor den første dielektriske skjermen (7) elektrisk isolerer den første og andre elektroden (4, 5; 4, 5) fra hverandre ved nivået til passasjen (8), k a r a k t e r i s e r t v e d at minst den første elektroden (4, 5; 4, 5) innbefatter minst to ledende remser (11; 111; 211), som hver har en indre overflate (14) dekket av den første dielektriske skjermen (7) og, generelt vendt mot den andre elektroden (4, 5; 4, 5), og også en langsgående kant (13) som løper langs en adskillende slisse (12, 212), hvilke remser er adskilt fra hverandre av denne adskillende slissen (12) og er elektrisk forbundet til hverandre. 2. Impregneringsanordning i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den innbefatter en drivenhet (9) for transport av det porøse materialet (2) gjennom passasjen (8) i en materetning (F) i hvilken det er suksessive ledende remser (11; 111; 211) med første elektroder (4, 5; 4, 5). 3. Impregneringsanordning i henhold til krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første dielektriske skjermen (7) danner en understøttelse for de ledende remsene (11; 111; 211) til den første elektroden (4, 5; 4, 5).

13 Impregneringsanordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at den innbefatter en andre dielektrisk skjerm (7) sin elektrisk isolerer de første og andre elektrodene (4, 5; 4, 5) fra hverandre ved nivået til passasjen (8), hvor den andre elektroden innbefatter minst to ledende remser (11; 111; 211), som hver har en indre flate (14) dekket av den andre dielektriske skjermer (7) og som generelt er vendt mot den første elektroden (4, 5; 4, 5) og også en langsgående kant (139 som løper langs en adskillende spalte (12; 212), hvilke remser er adskilt fra hverandre av denne adskillende slissen (12; 212) og er elektrisk forbundet med hverandre. 5. Fremgangsmåte for impregnering av et porøst materiale (2) med pulver (3) ved hvilken porøst materiale (2) og pulver (3) begge utsettes for et alternerende elektrisk felt dannet av den første og andre motsatt vendende elektroden (4, 5; 4, 5), med minst en første dielektrisk skjerm (7) som elektrisk isolerer den første og andre elektroden (4, 5; 4, 5) fra hverandre, mellom den første og andre elektroden, k a r a k t e r i s e r t v e d at i det minste den første elektroden (4, 5; 4, 5) innbefatter minst to ledende remser (11; 111; 211), som hver har en indre overflate (14) dekket av den første dielektriske skjermen (7) og generelt er vendt mot den andre elektroden (4, 5; 4, 5), og også en langsgående kant (13) som løper langs en adskillende slisse (12; 112), hvilke remser er adskilt fra hverandre av denne adskillende slissen (12; 112) og er elektrisk forbundet med hverandre. 6. Impregneringsfremgangsmåte i henhold til krav 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er implementert ved bruk av en anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 1 til 4.

14 Sammendrag Denne impregneringsanordningen innbefatter minst en første dielektrisk isolerende skjerm (7) og første og andre motsatt vendende elektroder (4, 5) som er adskilt av en passasje (8) for det porøse materialet (2) som skal impregneres forsynt med pulver (3) og er i stand til å danne et alternerende elektrisk felt i denne passasjen (8) etter å ha blitt forbundet med en vekslestrøm generator (6). I det minste den første elektroden (4, 5) innbefatter minst to ledende remser (11), som hver har en indre overflate (14) dekket av den første dielektriske skjermen (7) og som generelt er vendt mot den andre elektroden (4, 5), og også en langsgående kant (13) som løper langs en adskillende slisse (12), hvilke remser adskilt fra hverandre av denne adskillende slissen (12) og er elektrisk forbundet med hverandre. Figur 1