Tittel: Fresehode for en sveisetangs to punktsveiseelektroder

Transkript

1 1 Tittel: Fresehode for en sveisetangs to punktsveiseelektroder Beskrivelse Oppfinnelsen gjelder et fresehode for en sveisetangs to punktsveiseelektroder, hvorved punktsveiseelektrodene hver har et sentralt område og en omløpende flanke, fresehodet har en overside, en underside og minst to passasjer som forbinder oversiden og undersiden med hverandre, oversiden og undersiden hver har minst ett flankeskjær for bearbeiding av flanken til den tilhørende punktsveiseelektroden og minst ett sentralt skjær for bearbeiding av det sentrale området til den tilhørende punktsveiseelektroden, derved er hver passasje delvis begrenset av minst ett sentralt skjær og/eller minst ett flankeskjær. 1 2 Flere slike fresehoder er kjent, fresehodet av den ovenfor nevnte typen er for eksempel kjent fra DE U1. I tillegg henvises det til EP 81 8 A1, EP B1, EP A1, DE B4, US 4,892,448, US 4,966,06 og US 4,892,448. Generelt blir det for freseinnretninger henvist til WO A1. US A omtaler et fresehode ifølge ingressen til krav 1. Punktsveiseprosesser utgjør især for bilindustrien en meget utbredt mulighet for å forbinde metallplater med hverandre. De to sveiseelektrodene som er anordnet i en tang, og som regel er tilformet av en kobberholdig legering, er koblet til en spenningskilde på en slik måte at det, ved deres sammenføring og kontakt med platene som skal forbindes, flyter en strøm og lokalt oppstår sterk varme som fører til en oppsmelting av metallene og en sammensveising av platene. Derved er sveiseelektrodene ved kontakten med platene utsatt for en avsliping og en deformering, kort sagt for en slitasje. Sveiseelektrodene blir derfor overhalt med regelmessige mellomrom, idet sveiseelektrodene blir ført til en freseinnretning, og disse blir frest som i en blyantspisser. 3 En sveisetang av den typen det er tale om her, er for eksempel kjent fra DE T2 og DE U1. Herav viser DE T2 en såkalt X-tang eller saksetang. DE U1 er et eksempel på en såkalt C- tang. Fresehodet skal kunne brukes med begge typer punktsveisetenger.

2 2 Ved slike fresehoder oppstår problemet med en tilstopping på grunn av de genererte sponene. Denne tilstoppingen har flere årsaker, hvor noen av disse årsakene blir nevnt nedenfor: På de platene som skal sveises sammen, befinner det seg ofte fortsatt litt olje, som f.eks. stammer fra pressing, spesielt fra dyptrekking. Videre befinner det seg noen ganger limstoffer i nærheten av sveisepunkter som skal fremstilles, for eksempel på grunn av tilleggsliming av karosseriplater ved hjelp av et klebestoff. Klebestoffet veller ut av sveisesømmen, havner på elektrodene og til slutt i fresehodet. Dette oppstår for eksempel ved overlappsveisesømmer. Videre har elektrodene og sponene ikke alltid samme tilstand. Det forekommer at elektrodenes kobber blir varmt. Dette forekommer for eksempel ved høy punktsveisfrekvens og/eller manglende kjøling. Da blir kobberet mykt og sponen endrer sin form, den blir da lang og tykk. 1 Uavhengig av de enkelte spesielle omstendighetene må det sikres at sponene ikke tilstopper fresehodet, at de utover dette blir ført bort fra fresehodet. En manuell utblåsing av fresehodet ved hjelp av trykkluft må begrenses til et minimum. 2 En ansamling av spon inne i fresehodet kan føre til at sponene hindrer freseprosessen. Spesielt hindrer sponene freseprosessen hvis de kommer i nærheten av eller i kontakt med et skjær. Spon som er ansamlet i fresehodet, kan føre til at dannelsen av nye spon blir hindret. Også ved dette kan freseprosessen påvirkes. Ved tilstoppinger kan det forekomme at det sentrale området og/eller flankeområdet ikke lenger blir frest rent. Det sentrale området blir også kalt linse eller virkeflate. Skjærene blir ofte også kalt kniver. 3 Det er her oppfinnelsen kommer inn. Oppfinnelsen har gjort det til sin oppgave å videreutvikle fresehodet av den tidligere nevnte typen slik at en ansamling og tilstopping av spon blir motvirket. Ved dette kan fresehodet være tilformet slik at enhver ansamling av spon om mulig blir unngått uavhengig av den respektive tilstanden. Spesielt skal det unngås at spon på noen måte kan komme i kontakt med et skjær, spesielt i kontakt med et annet skjær enn det som de stammer fra.

3 3 Denne oppgaven blir løst med utgangspunkt i trekkene av den tidligere nevnte typen, ved at hver enkelt passasje er begrenset enten kun av ett flankeskjær og/eller ett sentralt skjær på oversiden eller kun av ett flankeskjær og/eller ett sentralt skjær på undersiden. Ved dette fresehodet blir det sikret at sponene fra skjærene på to forskjellige sider, nemlig et skjær på oversiden og et skjær på undersiden, ikke kan komme inn i den samme passasjen. På denne måten unngås det at sponene løper mot hverandre og kolliderer, og dermed nødvendigvis blir oppbremset i sin bevegelse og blir igjen på samme sted. Sponenes bevegelsesretninger fra to skjær på forskjellig side av fresehodet er rettet motsatt til hverandre. Ved oppfinnelsen blir sammenstøt unngått. 1 2 Ifølge oppfinnelsen kommer sponene fra skjær på forskjellige sider nå inn i forskjellige passasjer, som med avstand er skilt fra hverandre. Sponene kolliderer ikke lenger, de kan ikke lenger hindre hverandre. Hvert sentralt skjær og/eller flankeskjær på fresehodets ene side har en egen passasje, altså et eget vindu for sponene. Fortrinnsvis har flankeskjæret og det sentrale skjæret som er tilordnet dette på den samme siden av fresehodet, en felles passasje. Fortrinnsvis kan det sentrale skjæret være vinkelforskjøvet overfor det tilordnede flankeskjæret på den samme siden, slik at de respektive sponene forekommer på forskjellige steder med størst mulig avstand til hverandre, men likevel uavhengig av dette går gjennom den samme passasjen. I en annen utførelsesform er det mulig at det sentrale skjæret og flankeskjæret på den samme siden av fresehodet har egne passasjer. Da har fresehodet til sammen minst fire passasjer. Ved denne utførelsesformen blir det sikret at selv sponene som forekommer på forskjellige steder på den samme siden av fresehodet, ikke kan hindre hverandre. 3 I en foretrukket utførelsesform går minst ett flankeskjær på oversiden kontinuerlig over i et sentralt skjær på oversiden, og det tilsvarende gjelder også for skjærene på undersiden. Alternativt kan fresehodet likevel være tilformet slik

4 4 at flankeskjæret på den samme siden er skilt med avstand fra det sentrale skjæret I en foretrukket utførelsesform er skjærene på oversiden og skjærene på undersiden tilformet identisk. Det er likevel også mulig å tilveiebringe forskjellige utførelsesformer her. Fortrinnsvis har fresehodet i en montert situasjon, hvor dennes omdreiningsakse forløper mer eller mindre vertikalt, en foretrukket monteringsretning. Oversiden er da i virkeligheten oppe og undersiden i virkeligheten nede. Ytterligere trekk og fordeler med oppfinnelsen gir seg ut fra de øvrige kravene, samt ut fra den nå etterfølgende beskrivelsen av et utførelseseksempel av oppfinnelsen som ikke må forstås innskrenkende, som med henvisning til tegningen i det følgende blir forklart nærmere. I denne tegningen viser: Fig. 1: et fresehode sett ovenfra, Fig. 2: et snitt gjennom fresehodet ifølge figur 1 langs snittlinjen II-II i figur 1. Fig. 3: en skjematisk fremstilling sett fra siden av frontområder av to punktsveiseelektroder for en (her ikke vist) sveisetang, tilstand før fresingen, Fig. 4: en fremstilling som i figur 3, nå imidlertid etter fresingen, Fig. : en fremstilling av en fresehodeoverdel som et forstørret utsnitt av figur 2, Fig. 6: en fresehodeunderdel som en forstørret fremstilling hentet ut fra fig. 2, Fig. 7: en freseinnsats i fresehodet sett fra siden i en fremstilling med synsretning som i figur 2, Fig. 8: freseinnsatsen ifølge figur 7 sett ovenfra, Fig. 9: freseinnsatsen ifølge figur 7 sett forfra, og Fig. : en tredimensjonal fremstilling av freseinnsatsen.

5 På kjent vis er fresehodet satt sammen av flere deler. Det har en overdel, en freseinnsats 22 og en underdel 24. Overdelen og underdelen 24 er forbundet med hverandre med to skruer som er forskjøvet 180 overfor hverandre. Freseinnsatsen er plassert forskjøvet 90 overfor en diameter som skruene ligger på. Den er klemt inn mellom overdelen og underdelen 24. Overdelen med sin øvre flate utgjør en overside 38 av fresehodet. Underdelen 24 med sin nedre flate utgjør en underside 40 av fresehodet. 1 Overdelen og underdelen 24 tilformer hver en konkav fordypning 26. Disse fordypningene 26 har samme form. I det viste utførelseseksemplet har de form av en stump kjegle. De kan også være sfæriske, parabolske osv. Ut av hver av fordypningene 26 stikker det henholdsvis på oversiden 38 og på undersiden 40 frem ett enkelt flankeskjær med lite fremspring, der fremspringet ligger mellom 0,2 mm og 0,0 mm, eksempelvis mellom 0,8 og 0,1 mm. Også flankeskjærene på begge sidene 38, 40 er identiske. I et sentralt område har freseinnsatsen 22 en knivbjelke 34, der det på hver side 38, 40 blir tilformet ett enkelt sentralt skjær Figur 3 viser punktsveiseelektrodenes frontområder, hvorved henvisningsnummeret 42 står for den øvre punktsveiseelektroden og henvisningsnummeret 44 for den identiske nedre punktsveiseelektroden. Alternativt kan det også dreie seg om kapper av punktsveiseelektroder, noe som ofte blir anvendt. 3 I figur 3 er tilstanden før fresingen vist. Figur 4 viser tilstanden etter fresebehandlingen. Ved denne er det blitt tilformet et sentralt område 46 og en flanke 48. Det sentrale området 46 er virkeområdet eller virkeflaten for elektroden. Diameteren ligger på omtrent halvparten av elektrodens diameter. Det sentrale området 46 kan være plant eller konkavt krummet. Flanken 48 stiger for eksempel med en vinkel som ligger i vinkelområdet mellom 36 og 4, relativt til en lengdeakse for elektrodene 42, 44.

6 6 I det viste utførelseseksemplet har fresehodets overside 38 og underside 40 henholdsvis kun ett flankeskjær og henholdsvis kun ett sentralt skjær 36. Det sentrale skjæret 36 går henholdsvis kontinuerlig over i det tilhørende flankeskjæret på den samme siden 38, hhv. 40. Skjærene, 36 på den ene siden er anordnet rotasjonsforskjøvet med 180 overfor skjærene, 36 på den andre siden. Knivbjelken 34 står forskjøvet med en vinkel større enn 0 og mindre enn og særlig på snittlinjen II-II i figur 1. Skjærene, 36 på oversiden 38 og undersiden 40 er tilformet identisk. 1 Fresehodet har to passasjer 0, 2, i det følgende betegnet som første passasje 0 og andre passasje 2. Den første passasjen 0 er tilordnet oversiden 38, og den blir bl.a. begrenset av flankeskjæret og det sentrale skjæret 36 på oversiden 38. Den andre passasjen 2 er tilordnet undersiden 40, og den blir bl.a. begrenset av flankeskjæret og det sentrale skjæret 36 på undersiden 40. Begge passasjene 0, 2 er skilt fra hverandre ved knivbjelken 34 og ved deler av kantområdene på freseinnsatsen 22. Fjerner man freseinnsatsen 22, så går de to passasjene 0, 2 over i hverandre. 2 Freseinnsatsen 22 har knivbjelken 34 hvor de to sentrale skjærene 36 er tilformet, og to kantområder 62. Hvert kantområde 62 har ett flankeskjær. Som det spesielt er vist i figur 9, er freseinnsatsen 22 forskjøvet omtrent med tykkelsen på de to kantområdene 62 i området ved knivbjelken 34. Knivbjelken 34 går lett krummet over mot midten med utgangspunkt i kantområdene 62. Denne er bestemt ved en omdreiningsakse 60 for freseinnsatsen 22. Ansøkeren forbeholder seg retten til å kombinere vilkårlige trekk, delvise trekk og/eller underordnede trekk fra krav og/eller setninger eller deler av setninger i beskrivelsen med hverandre på vilkårlig måte.

7 7 Patentkrav 1 1. Fresehode for en sveisetangs to punktsveiseelektroder (42, 44), hvorved punktsveiseelektrodene hver har et sentralt område (46) og en omløpende flanke (48), fresehodet har en overside (38), en underside (40) og minst to passasjer (0, 2) som forbinder oversiden (38) og undersiden (40) med hverandre, oversiden (38) og undersiden (40) hver har minst ett flankeskjær () for bearbeiding av den tilhørende punktsveiseelektrodens (42, 44) flanke (48) og minst ett sentralt skjær (36) for bearbeiding av den tilhørende punktsveiseelektrodens (42, 44) sentrale område (46), derved er hver passasje (0, 2) delvis begrenset av minst ett sentralt skjær (36) og/eller minst ett flankeskjær (), k a r a k t e r i s e r t v e d at hver enkelt passasje er begrenset enten kun av et flankeskjær () og/eller et sentralt skjær (36) på oversiden (38) eller av et flankeskjær () og/eller et sentralt skjær (36) på undersiden (40). 2. Fresehode ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at hver enkelt passasje er begrenset enten av kun ett flankeskjær () og/eller kun ett sentralt skjær (36) på oversiden (38) eller av kun ett flankeskjær () og/eller kun ett sentralt skjær (36) på undersiden (40) Fresehode ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at oversiden (38) og undersiden (40) hver har kun ett flankeskjær () og/eller kun ett sentralt skjær (36). 4. Fresehode ifølge ett av kravene 1 til 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at det sentrale skjæret (36) på oversiden (38) og det sentrale skjæret (36) på undersiden (40) er anordnet på en knivbjelke (34). 3. Fresehode ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at det minst ene flankeskjæret () på oversiden (38) går kontinuerlig over i et sentralt skjær (36) på oversiden (38) og det minst ene flankeskjæret () på undersiden (40) går kontinuerlig over i et sentralt skjær (36) på undersiden (40).

8 8 6. Fresehode ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at skjærene er anordnet rotasjonssymmetrisk, spesielt rotasjonssymmetrisk med Fresehode ifølge ett av de forgående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at det har kun to sentrale skjær (36) og at de sentrale skjærene (36) er forskjøvet med Fresehode ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at skjærene på oversiden (38) og undersiden (40) er utført med samme utforming Fresehode ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at freseinnsatsen (22) er tilformet i ett stykke.. Fresehode ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at freseinnsatsen (22) har en parallellforskyvning i knivbjelkens (34) område, og at denne parallellforskyvningens mål fortrinnsvis tilsvarer omtrent materialtykkelsen til freseinnsatsens (22) kantområder (62). 2

9 9

10

11 11

12 12