andre ved hjelp av slissen og motslissen, og at motslissen utvider seg i sine øvre områder til utsparinger for opptaket av listene, i det minste

Transkript

1 1 2 3 Sikt Beskrivelse Oppfinnelsen omhandler en sikt med steger, som har stegflater som forløper normalt til siktflaten og parallelt til hverandre, og med bøyde eller knekte, slissede profiler, som forløper delvis parallelt til siktflaten, tilsvarende det overordnede begrep ifølge krav 1 og US 3,716,144. Slike sikter blir særlig anvendt i vibrasjonssiktmaskiner og for separeringen av skrap. Sikten ifølge dette trykkskriftet oppviser profiler av en metallplate, som er bøyd til en "V" som står på hodet. Slissene strekker seg i begge sidene, den gjennomgående utformede stegen blir skjøvet inn i slissen og den nedre kanten av stegen blir kaldt plastisk deformert, for å fremstille de nødvendige forbindelsene. For det trenger man en spesiell, dyr presse, men oppnår likevel ingen høy geometrisk nøyaktighet, noe som imidlertid ikke gjør noe for bruksområdene - kull og jernmalm. Fra US 4,828,689, tilsvarende FR er det kjent en trommelsikt, hvor steger med svalehaleformede slisser blir skjøvet tett i tett på gjennomgående, svalehaleformede profiler uten knekk; i den monterte tilstanden av filteråpningene resulterer det innbuktninger ved de langsgående kantene av stegen. Sikter som den definert innledningsvis er kjent og har hevdet seg i det store og hele. Det er problematisk at det ikke lykkes å lage gjennomgangsåpningene mindre enn omkring 3 mm, siden det da ikke lenger er mulig å passende sveise sammen stegene med profilene. En løsning på dette problemet er kjent fra EP A, tilsvarende AT Derved oppviser stegene utsparinger som er omsluttet på alle sider, som har flate som tilsvarer formen og størrelsen av tverrsnittet av profilene. Stegene blir skjøvet inn i disse utsparingene, blir holdt av rammen og trenger derfor ingen eller bare få sveisepunkter, som har anbringelse som er lønnsomt mulig. For det meste blir slike sikter anordnet lett skrånet, for å muliggjøre at overflyten ruller av fra sikten. Tilsvarende er innleveringssiden for materialet som skal separeres anordnet nær den øvre randen og overløpssiden oppstår ved den nedre randen. Oversiden av sikten er den som overflyten ruller av på, undersiden er den som gjennomflyten, kornstørrelsen som går gjennom sikten, faller av fra. Begrepene overside eller underside av sikten, innleveringsside eller overløpsside, blir anvendt i denne betydningen i søknaden. Et problem ved alle generiske, men også lignende sikter, hvor det gjennom delene av profilene, som ikke forløper parallelt til siktflaten, felles med stegene oppstår et slags fallrør eller stuss for hver siktåpning, er partiklene som tetter igjen, som er vanskelige å fjerne. For det meste er profilen, sett i tverrsnitt, en vinkelprofil som består av to sider, hvorved det mellom de to sidene ligger en stump vinkel, tverrsnittet

2 2 2 3 kan imidlertid også være utformet krummet eller knekt flere ganger. Området i stussen er derfor ikke lett tilgjengelig for rengjøringen av partikler som tetter igjen. Et videre problem, som opptrer ved sterk belastning, er den relative høye mekaniske belastningen av den øvre kanten av hver stege, som er spesielt utsatt for siktegodset som treffer den. En ikke generisk modulasjon av slike sikter, hvor siktflaten er utformet i form av en sylindermantel, er kjent fra EP A og i lignende form fra US 4,004,404, i hvert tilfelle som utskillingsinnretning for skurtresker. Derved blir rekkeaktige, vinklede former montert mellom vanger i retning mot produksjonsenden av sylindermantelen og gjennom passende krummet bøyde runde staver, som forløper i periferiretning av sylindermantelen, satt på der, blir det dannet en støtteflate for materialsjiktet som ligger på det. Denne konstruksjonen er egnet for separasjonen av halm etc., men ikke for mer massivt materiale. En annen variant med sylindrisk siktflate, som likeledes ikke er generisk, er kjent fra US,394,600: Lister anordnet parallelt til hverandre blir ved deres overside forsynt med noter, hvor det forløpende normalt til listene, blir skjøvet inn profiler, som har en del som rager ut over notene som er bredere enn bredden av notene. Ved krummingen av listene til sylinderformede sikter blir profilene fiksert spesielt godt. Med slike filtre blir pulp filtrert ved papirproduksjonen, denne sikten er ikke egnet for siktingen av fastere og hardere bestanddeler av materialstrømmer. Lignende, men ikke generiske sikter er også kjent fra AT B. Derved oppviser en siktplate som ligger i siktplanet siktåpninger, og i området for periferien av siktåpningene er det tilveiebrakt steger, skjørt eller ledeflater som rager nedover, som fasthengingen av avlangt materiale så som bånd, kabler, etc. blir forhindret ved. Siden partiklene som tetter igjen bare kan bli hengende fast i området for siktåpningen, hvor de er lett tilgjengelige, opptrer ikke problemet nevnt over. Denne konstruksjonen er imidlertid mindre egnet for tung innsats på grunn av den ikke svært bøyefaste siktplaten og avgir mye plass mellom siktåpningene. Ytterligere ikke generiske sikter, hvor slissede bestanddeler foreligger, som motstykkene blir skjøvet inn i, er kjent fra US 1,6,846, US 04/ , EP (tilsvarende US 4,846,971) og GB Oppfinnelsen har den oppgave å stille til disposisjon en sikt med oppbygningen nevnt innledningsvis også for små siktåpninger, som ikke oppviser de nevnte problemene, uten å tape fordelene ved slike sikter. Ifølge oppfinnelsen blir disse målene oppnådd ved kjennetegnene anført i den kjennetegnende delen av krav 1. Det blir med andre ord sørget for at også stegene oppviser slisser, og det ved deres side vendt bort fra oversiden av sikten, at videre steger og profiler blir skjøvet i hver-

3 3 2 3 andre ved hjelp av slissen og motslissen, og at motslissen utvider seg i sine øvre områder til utsparinger for opptaket av listene, i det minste enkelte av listene og/eller stegene er forbundet med områdene vendt mot oversiden i det minste med enkelte profiler, foretrukket sveiset, og fikserer slik stegene i profilene. For dette er det ikke nødvendig å tilveiebringe en forbindelse mellom hver profil og hver list. Gjennom listene blir videre tverrsnittet av hver stuss eller fallrør for partiklene som går gjennom redusert i dens øverste område, hvor partiklene som går gjennom trer inn, slik at det knapt mer blir dannet partikler som tetter igjen. Selv da når det blir det, blir de da hengende i det øverste området, hvor de er lett tilgjengelig. Ut over det er listen en mekanisk forsterkning av den øvre kanten av hver steg og øker slik levetiden for sikten. For dette skal det fremlegges, at tidligere kjente forsterkningslister, slik de på forskjellig måte ble anvendt ved sikter, som består av hullede plater, alltid er anordnet utenfor området av siktåpningene. Til begrepet "siktflate" skal det fremlegges, at det dermed ikke bare er ment flaten dannet av de øverste stillingene av hhv. stegen eller listen og/eller profilene, som for det meste kan være plan eller eventuelt også sylindrisk krummet, men alle flater parallelt til denne, siden begrepet i beskrivelsen og kravene bare tjener som referanse for å angi posisjonen og orienteringen av stegen eller profilene. Den kunne også bli trukket fram den flaten som blir definert ved tyngdepunktene for de enkelte steger og profiler, og som i teknisk tilstrekkelig grad forløper parallelt til flaten ifølge den første definisjonen. Med kjennskap til oppfinnelsen er det for fagmannen en enkel oppgave å fastlegge siktflaten på gunstigste måte for hvert konstruksjonstilfelle. Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp av tegningen. Derved viser den eneste figuren et perspektivisk riss av et lite utsnitt av en sikt ifølge oppfinnelsen. I den eneste figuren er det rent skjematisk i perspektivisk riss vist en steg 1 med en påbrakt list 2. Listen 2 er i det viste utførelseseksemplet forsynt med kvadratisk tverrsnitt, forløper langs den øvre kanten 7 av stegen 1 og er forbundet med enkelte eller alle profilene, for eksempel sveiset eller limt. På grunn av oversiktligheten ble det avstått fra å vise forbindelsen, for eksempel sveisesømmer eller limflater. Alt etter belastningen på siktbelegget som kan forventes og kreftene som resulterer fra det, som virker på listen 2, kan den øvre kanten av stegen 1 og/eller sideflaten av utsnittet 9 på profilene, være forsynt med en kontur, for eksempel ved sliping eller fresing, som er tilpasset tverrsnittet av listen 2 og slik forstørrer kontaktflaten med listen, men vanligvis er punktsveisinger fullstendig tilstrekkelig. Som kjent for fagmannen på feltet sveisevesen, er ved sveiseforbindelser av nærmest endimensjonale former langs deres lengde av termiske grunner et mangfold av korte sveiseforbindelser gunstigere enn en gjennomgående langsgående søm, like-

4 4 2 3 vel tilhører dette den generelle teknologiske kunnskapen til sveiseren og skal derfor her bare bli nevnt på siden. I figuren er også slissen 3 synlig, som tjener som pluggkontakt for stegen 1 med profilene 4. Formen og størrelsen av denne slissen 3 tilsvarer tverrsnittet av profilene 4, som likeledes oppviser slisser, nemlig motslisse 8. Sikten oppstår ved den parallelle anordningen av et tilsvarende antall av steger 1 med fluktende slisser 3 og innskyvingen av et tilsvarende antall av profiler 4 i slissen 3 på de stedene hvor disse oppviser motslissene 8. Denne konstruksjonen blir på den ene siden fiksert ved innføring i en tilsvarende massiv ramme, på den andre siden ved forbindelsen av listene 2 med profilene 4. For å lage plass til listene 2 i eller nær siktplanet og for å sørge for den ønskede reduksjonen av inngangsåpningen i stussen, som oppstår ved stegene og profilene, oppviser de siktparallelle flatene av profilene 4 utsparinger 9, som tillater posisjoneringen av listene 2. Disse utsparingene går, mens de snevres inn, over i motslissen 8, tilsvarende formen og dimensjonene av listene. Den øvre kanten 7 av stegene, overgangen til listen 2, faller derved sammen med overgangen fra utsparingen 9 til motslissen 8 i profilen 4. I det viste utførelseseksemplet er siktflaten for eksempel definerbar ved flaten, som blir dannet ved mangfoldet av overkanter 6 av listene 2 som er parallelle til hverandre. Det kan tydelig gjenkjennes at denne definisjonen, hvor det jo bare handler om orienteringen av planet, men ikke handler om dets høydeposisjon, også kunne skje ved flatene. Uten presentasjon henvises det til at det finnes andre muligheter for tverrsnittsformen av listen 2; for eksempel sirkeltverrsnittet, men også det elliptiske tverrsnittet, merkostnaden ved anvendelsen av dette blir imidlertid bare rettferdiggjort i spesielle tilfeller; videre er det mulig med likebenede, for eksempel rettvinklede trekanter, trekantformen kan variere fra denne formen muligens til den likesidede trekanten, det å anvende spissere vinkler til begge sider, blir av mekaniske grunner knapt tilrådd; til slutt er det også mulig med firkantede tverrsnitt, som blir satt T- formet på stegen 1. Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste og beskrevne utførelsesformene, men kan bli omdannet på forskjellige måter. Slik kan særlig forholdet av tykkelsen av stegen 1 til den største dimensjonen av listen 2 som forløper normalt til denne være annerledes enn vist, tverrsnittsformen av profilene 4 kan være en annen enn i det viste utførelseseksemplet (bøyd istedenfor kantet) og anordningen (vinkelposisjonen) og avstanden av slissen 3 i stegene 1 og/eller avstanden av motslissene 8 i profilene kan bli valgt annerledes enn i det viste utførelseseksemplet.

5 Ved forsinking eller sammenlignbare dykkeprosesser eller andre påføringsprosesser, hvor plast eller lignende blir påført flatemessig, oppnår siktbelegget en forsegling av de tallrike, men også små, spaltene, som resulterer fra pluggsystemet, og forhindret dermed også fasthengingen av diverse materialer så som tråder, fibre, bånd og lignende. Dette betyr i praksis at siktene ifølge oppfinnelsen sammenlignet med andre siktbelegg bare krever en ekstremt liten rengjøringsinnsats. Som materialer for sikten og dens belegging kan det bli anvendt alle vanlige materialer ved slike sikter innen teknikkens stand, ved tiltakene ifølge oppfinnelsen inntreffer det ingen endring i forhold til disse. Til syvende og sist er det vesentlig at den største bredden av listen 2 oppviser en tykkelse B som i forhold til stegtykkelsen D er betydelig større, fortrinnsvis minst den dobbelte tykkelsen og særlig foretrukket minst den firedoble tykkelsen av stegens. Det skal også bli henvist til det at begrepene "parallell", "normal", "kant", "flate", etc. alltid skal forstås i den tekniske betydningen og ikke i den strenge matematiske betydningen. Videre skal begrepene "over", "under", etc. forstås med tanke på tegningen og sikteforløpet.

6 6 Patentkrav 1. Sikt, med steger (1), som forløper normalt til siktflaten, hvorved det langs den øvre kanten (7) av stegen (1) vendt mot oversiden, forløper lister (2), som har bredde (B) som er større enn tykkelsen (D) av stegene (1), og med profiler (4), som oppviser motslisser (8) med et krummet eller knekt tverrsnitt ved siden vendt mot oversiden av sikten, hvorved stegene (1) blir skjøvet inn i motslissene (8) av profilene (4), karakterisert ved at stegene (1) ved deres side vendt bort fra oversiden av sikten oppviser slisser (3), at steger (1) og profiler (4) blir skjøvet i hverandre ved hjelp av slissene og motslissene, at motslissene (8) utvider seg i sine øvre områder til utsparinger (9) for opptaket av listene (2), og at listene (2) der er forbundet, foretrukket sveiset, med profiler (4). 2. Sikt ifølge krav 1, k arakterisert ved at listene (2) oppviser et firkantet, særlig kvadratisk tverrsnitt. 3. Sikt ifølge krav 2, k arakterisert ved at listene (2) med kvadratisk tverrsnitt er forbundet langs én av deres kanter med den øvre kanten (7) av stegen (1). 4. Sikt ifølge krav 1, k arakterisert ved at bredden (B) av listene er minst dobbelt, foretrukket fire ganger så stor som tykkelsen (D) av stegene (1).. Sikt ifølge ett av de foregående krav, k arakterisert ved at den etter monteringen er blitt forsinket eller belagt med plast. 2

7 7