Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG

Transkript

1 NTNU Kursdagene 2013 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner: BRANNALARMANLEGG Geir Jensen, Anders Tornes, Ingrid Alvsåker 1 ALARMANLEGG

2 Brannalarmanlegg: Moden teknologi som fungerer godt 1. Kabling, overvåking av komponenter og systemoppbygging er god kontroll på 2. Regelverk fungerer og hele bransjen utfører anlegg likt 3. Kostnadene har falt i mange år, og faller fortsatt. Kabelinstallasjon koster mest 4. Endringer er mest 'kosmetiske' forbedringer og tilpassing til f eks universell utforming 5. Vedlikehold er enkelt 6. Detektorer og styreenheter og opsjoner fins til de fleste formål men denne presentasjonen tar mest opp det som fungerer mindre bra...: 2

3 STATUS BRANNALARMANLEGG Kostnader Enkle anlegg kr. 150/m² (kontor, bolig). Heldekkende anlegg kr. 300/m² (helsebygg). TEK10 stiller strengere krav til utførelsen av brannalarmanlegg, spesielt i boligblokker med mer enn to etasjer og dette medfører økte kostnader. Også endringene FG`S regelverk medfører økte kostnader (endrede regler om tillatte unntak). Vedlikehold Forholdsvis enkelt å vedlikeholde brannalarmanlegg på grunn av adresserbare komponenter. De fleste leverandører har løsninger som automatisk kompenserer for nedstøving/tilsmussing over tid, og de melder feil når komponenter må byttes. Kostnad for lovpålagt ettersyn varierer med anleggstørrelse. Fra kr. 3000/år for enkle anlegg til flere hundre tusen for de store anleggene (sykehusene). Driftsproblemer Få problemer i mer enn 90% av alle anlegg. Større utfordringer i vanskelige miljøer, for eksempel i industrien. Systematisk vedlikehold er viktig. Løsninger mot uønskede alarmer Standard detektorer brukes i de aller fleste anlegg. Viktig å velge riktig løsning med en gang. Rom der brannlignende fenomener som støv, damp, stor lufthastighet og varierende temperatur forekommer, kreves spesielle løsninger og bruk av spesialdetektorer. (Se andre plansjer om utfordringene med å bruke riktig detektor og riktig følsomhet utfra rommet) 3

4 UNDERKJENT Ingen framhever sikkerhetsytelsen til alarmanlegg? Sammenliknet med sprinkler er markedsføring av brannalarm som effektivt tiltak nesten null. Mye er publisert om røykvarslere for boliger (bra det: røykvarslere i boliger redder mange, mange flere liv enn alarmanlegg i store bygg). Men meget lite er dokumentert om effektiviteten til brannalarmanlegg mhp å redde liv og verdier. 4

5 EFFEKT AV ALARMANLEGG Pålitelighet for å fungere som forventet: 82,3-84,6 % (Bukowski NIST) 90 % (BSI PD 7974) Uansett bedre enn brannceller (65-75%). Tankevekker? "Alarmanlegg som virker" betyr at branner kan slokkes før de vil utløse sprinkler og før påkjenner branncelleskiller de er altså mer pålitelige enn brannceller! Branningeniører er flinke til å vurdere sprinkler og brannceller mot hverandre. Men hvorfor er så få interesserte i sikkerhetsytelsen til brannalarmanlegg? Alarmanlegg skadebegrenser mer kosteffektivt enn sprinkler eller brannceller? Hvorfor vurderer branningeniører sjelden brannalarmanlegg som teknisk bytte i brannkonsepter for bygg? 5

6 EFFEKT SOM SKINNER Noralarm har gjort et realt forsøk på å dokumentere effekten av alarmanlegg, basert på NBLF sine solskinnshistorier fra se diagram. Noralarm tolker slik at "brannalarm er det desidert viktigste hjelpemiddelet til å redde liv og verdier". Kan sikkert drøftes og nyanseres, men en interessant start. men: Smak på kontrasten mellom den tolkningen og oppmerksomheten brannalarmanlegg vanlig får blant brannrådgivere! Sammenlikne med de ressursene rådgivere bruker på branntette gjennomføringer og sprinkler. 6

7 INVITASJON TIL Å ØKE EFFEKTEN vurderer en studie som dokumenterer skadebegrensningseffektene av alarmanlegg i Norge. Hypotesene er at alarmanlegg er underkjent av branningeniører/myndigheter/eiere, har ukjent effekt og har et lite utnyttet potensiale til å brukes på riktig måte og på riktig sted. Ta kontakt hvis du er interessert i at det blir undersøkt, har gode råd, vil delta, kan delfinansiere eller vil ha mer informasjon: gjen@cowi.no eller at@cowi.no eller ial@cowi.no 7

8 IONISK RØYKDETEKTOR ER DØD Dette er ikke nytt, men mange forvirres fordi det ennå fins ioniske røykvarslere i boliger. Tar derfor med dette: Ioniske inngår ikke i FG regelverket. Utallige tester har påvist at de kan svikte i livsfarlig røyk og gir flere uønskede alarmer - siden 1980-tallet. Men for alarmanlegg er det altså ikke problem lenger, der brukes kun optiske. Wikipedia beskriver rettsak som ble vunnet mot leverandører av ioniske. Prinsipielt liknet mye kampen mot tobakksindustrien. Markedsføring for ioniske var enorm. Globalt ble myndigheter dratt med og stolte mer på markedsføringen enn på entydige forskningsresultat i 30 år. Enda i 2013 gir Sveriges Råd&Røn forbruker-instans misledende veiledning. Vårt Forbrukerrådet var på veg til å gjøre samme, men unngikk det i 2012 etter opprop fra en samlet bransje og samråd med eksperter. Tabellen er ett (NZ) av utallige eksempel på uavhengige forbruker-/forsknings-tester merk fallet i karakter i andre gule kolonne når går over fra optiske til ioniske. 8

9 AMERIKANSK ER IKKE EUROPEISK Fallgruver overalt, og ingen regler som sikrer oss: Detektorer godkjent i USA kan ha helt annen følsomhet sammenliknet med europeiske. Er bransjen klar over det? Tabellen: Tilfeldig hentet fra nettstedet Classle som viser til Wikipedia, som igjen viser til "kilde 16". Den originale kilden viser seg å være fra en produsent av type detektor som kom godt ut i tabellen... I Europa måles ikke følsomhet for ioniske i obs/m fordi sensorene ikke slår ut på optisk egenskap til røyk i det hele tatt. For optiske er typiske europeiske verdier 1-5 %/m der tabellen gir "6.5-13%". Den forskjellen betyr at kun 1/3 til 1/6 røykmengde kan medføre alarm i EU. Men slikt vet knapt noen i bransjen om i Norge, der vi fokuserer på å måle det vi kan, f eks om detektoren er 510 mm eller 500 mm fra vegg (som ikke betyr noe for alarmtidspunkt). "Hvis romhøyden er mellom 0 til 8 m er en punkt røykdetektor "godt egnet", kan leses ut om valg av detektorer i FG sine regler. Farlig forenklet? 9

10 DISKUSJONSTEMAER BLANT BRANN-INGENIØRER Egentlig veldig stille i den leiren, som forklart. Få branningeniører er fortrolige med alarmanlegg og vil nødig engasjere seg. De viser til elektro eller FG-regler og knapt det. Strømningsberegninger, sprinkler og brannmotstand tar mye av tiden for de fleste branningeniørene. På neste plansjene foreslår vi hva branningeniører bør engasjere seg i når det gjelder brannalarmanlegg: 10

11 Variasjoner i levesett og bruk av boliger er årsak til problemer: Gir uønskede alarmer Reduserer tillit til alarm I de aller fleste yrkesbygg er det få feil og stabile anlegg. Desidert flest feil og størst problemer har boligblokker på grunn av store variasjoner i levesett og bruk av leilighetene, krav om brannalarmanlegg med røykdeteksjon og mangelfull ventilasjon. Allerede før TEK10 til dels store problemer med feilalarmer i boligblokker og vår spådom er at problemet vil bli større med kravene i TEK10. Tiltroen til systemet avtar ved feil-alarmer, og erfaring tilsier at etter tre til fem feilalarmer i en bolig-blokk reagerer færre enn 10% på brannalarmen. Det er viktig å etablere og vedholde en "organisasjon" for å undersøke, avstille og tilbakestille alarmer allerede før anlegget ikraftsettes. Dette kan være brannvesenet, vaktselskapet eller en egen organisasjon. 11

12 Riktig detektorvalg Man liker ikke uønskede alarmer, men de er mange. Branningeniører kan bistå alarm-ingeniører med å beregne riktig type og følsomhet. Dette har et stort potensiale for å unngå uønskede alarmer og samtidig oppnå nødvendig høy/lav følsomhet der det trengs. Men i praksis gjør verken brann- eller alarmingeniørene noe med det: Samme type detektorer plasseres oftest i alle rom som gjerne medfører for høy følsomhet i små rom og for lav følsomhet i store eller godt ventilerte rom. Ikke rart at alarmanlegg er best kjent for: 1. Uønskede alarmer når det ikke er brann 2. Brukere som ikke forstår "hvorfor detektoren ikke reagerte før, på den tette røyken" etter reell brann. 12

13 Veileder for branndeteksjon En slik veileder finnes ikke (ikke i Norge og ikke i ENserien standarder). FG regler for alarmanlegg er for installasjon og systemplanlegging og angir knapt noe om valg av detektortype og følsomhet. Unntak er vedlegg 4, men anviser (av alle ting) detektor-type basert på takhøyde og kun basert på det. Muligheter hvis en vil: 1. G-JET regnearket kan brukes til funksjonsbasert valg av røykdetektortype og valg av følsomhet. 2. Anvisning for funksjonsbasert røykdeteksjon i NFPA FDS, men krever tilleggskunnskap om detektorer hos operatøren (få brukere av FDS vet noe om deteksjon) 13

14 Misforstått dokumentasjon av sikkerhet EN 54-standard serien for brannalarmanlegg+fg regelverk +VTEK10 blir av mange (de fleste?) oppfattet som tilstrekkelig dokumentasjon av brannalarmanlegg. Det kan diskuteres: Ingen av disse dokumenterer rett valg av detektor og følsomhet rom for rom. Ingen av disse dokumenterer at man får alarm i tide eller for tidlig (uønsket alarm). Ingen av disse oppfordrer (tydelig nok) å etablere aksjonsrutine ved alarm for bygget. Ingen av disse oppfordrer (tydelig nok) til å vurdere om FG reglene er egnet i f eks et gitt sykehjem EN-serien av standarder gir ikke regler om hvilke/hvor/ hvordan detektorer skal/kan brukes i gitte bygg eller rom EØS-medlemslandet Norge må selv stille krav til ytelse (følsomhet) og omfang av detektorer, om alarmrutiner etc Men Norge mangler utfyllende veileder på dette (HO8 temaveileder er utgått på dato, dagens praksis er 'tilfeldig') Påstand (konklusjon?): Vi kan hente ut mye sikkerhet ved å optimalisere bruk av alarmanlegg og detektoromfang. Trenger veileder om funksjonsbasert utforming av deteksjonsløsninger. 14

15 NORSK STANDARD En ny Norsk Standard planlegges: tr NS 3960 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og vil erstatte FG regelverket og tidligere HO 2/98 temaveiledning for brannalarmanlegg. Den forholder seg til CEN EN 54 standardene for komponenter. TS EN er veiledende for tr NS Omfanget av standarden blir ikke vesentlig forskjellig fra det vi forholder oss til i dag. I beste fall ferdig innen Forslag: Standarden bør inkludere veileder som vi etterlyser for detektortilpasninger, verifisering av deteksjonsytelse og funksjonsbasert utforming av deteksjonsløsninger. 15

16 DISKUSJONSTEMAER BLANT ALARM-INGENIØRER ABA er en utprøvd teknologi med få store endringer siste tiår. Diskusjonstemaene i bransjen gjelder raffinering av systemer og detaljer. Alarmingeniører diskuterer typisk lite deteksjonsytelser se i stedet om brann-ingeniørene vedrørende dette. På de neste plansjene følger aktuelle diskusjonstema... 16

17 Universell utforming - alarmanlegg Det er uenighet i bransjen om hva VTEK10 innebærer for brannalarmanlegg når det gjelder optisk varsling for døve. Noralarm har publisert en uttalelse som FG støtter og som i praksis de fleste alarm-ingeniørene vil/må rette seg etter, men som er i strid med VTEK10. Flere er uenige med FG/ Noralarm her, særlig for følgende: 1. FG anser at bygg for UU bare skal utformes med optisk varsel i rom som brukes av døve. 2. Sløyfer optisk varsling i rømningsveier. 3. Anslår at 10% av rom i f eks hotell utstyres med optisk varsling (i andre land har lys+lyd vært vanlig lenge) Men VTEK10 kravene er generelt greie for brann-ingeniører. VTEK10 angir at de er minstekrav og at det i gitte situasjoner må vurderes varsling også for andre funksjons-nedsettelser. Går det et skille mellom døve og døvblinde? Skal døvblinde har trådløs vibrator-varsel og alarmanlegg utstyres for dette? 17

18 Benyttes lite trådløse systemer Bør det oppfordres til økt bruk? Sikkerhet ivaretas ved standard hen for trådløse. Trådløse detektorer er dyre, men installasjon av kabel dominerer totalkostnad for kablede anlegg. Manuelle meldere Centimeter nøyaktighet Mange fortviler over krav til nitid samsvar med regelverk på centimeter ved detektorplasseringer. Kostnadene blir vesentlige for å utføre detaljert, mens nøyaktigheten har uvesentlig effekt på dette området. Hva med regler for å dokumentere når mindre fravik er akseptable? Har vært i bruk både under fasttelefon-perioden og i mobiltelfon-perioden, og ennå i Betydelig misbruk. Har de vært avgjørende i inntrufne branner? Vesentlig kostnad, estetisk utfordring og Kan det dokumenteres at manuelle meldere er nødvendig? 18