Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros ordfører (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 29/17 RS 30/17 Kopi: Klage på fylkesmannens vedtak om å avvise klage - endring av kommunedelplan for kystsonen, Kåfjord kommune Uttalelse på vegne av ansatte i Kåfjord kommune vedrørende framtidig organisering av beredskapet i Nord-Troms 2015/ /162 RS 31/17 Nytt tilsynsansvar for landets kommuner 2015/23 RS 32/17 PS 49/17 PS 50/17 PS 51/17 Kopi: Søknad om prosjektskjønnsmidler - Den digitale innbygger i Nord-Troms - Skjervøy kommune Orienteringssak fra rådmannen Endring av styrer og stedfortreder i Coop Olderdalen Ny salgsbevilling etter fusjon - Coop Prix Birtavarre 2017/ / /300 PS 52/17 Vigselsmyndighet Kåfjord kommune 2017/530 PS 53/17 Regionalt samarbeid i Nord-Troms Regionråd 2017/466 PS 54/17 Handlingsdel trafikksikkerhetsplan/tiltaksplan /667 PS 55/17 Sluttbehandling av kommunal planstrategi 2017/104 2

3 Se vedlagte saksdokumenter. Denne e-posten er sendt på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vennligst ikke svar direkte til mottaker, men bruk dersom du har Behov for å svare på denne e-posten, eller har andre henvendelser til departementet. 3

4 Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Deres ref 2016/6702 Vår ref 17/ Dato Klage på fylkesmannens vedtak om å avvise klage - endring av kommunedelplan for kystsonen, Kåfjord kommune Departementet har mottatt klagesaken til behandling ved brev 5. april 2017 fra Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannens vedtak 1. desember 2016 om å avvise klage på Kåfjord kommunes vedtak om endring av kommunedelplan for kystsonen, er påklaget til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bakgrunn for saken Kåfjord kommunestyre vedtok 19. april 2016 å foreta endringer i kystsoneplanen for Kåfjord, Lyngen og Storfjord, som er en kommunedelplan for kystsonen. Vedtaket gjelder et område for akvakultur, som ved endringen ble forminsket med om lag 40 %. Vedtaket ble påklaget av Wikborg Rein Advokatfirma på vegne av Lerøy Aurora AS og av Troms fylkeskommune. Kåfjord kommune tok ikke klagene til følge og opprettholdt sitt tidligere vedtak. Fylkesmannen i Troms vedtok 1. desember 2016 å avvise klagene, under henvisning til at det ikke er klagerett på beslutningen, jfr. plan- og bygningsloven tredje ledd. Fylkesmannen viser til at den aktuelle kystsoneplanen er en kommunedelplan, som følger reglene for kommuneplaner. Det framgår av plan- og bygningsloven tredje ledd at vedtak om kommuneplan ikke kan påklages. Ettersom det ikke er klagerett over kommunens vedtak om å endre kystsoneplanen, er ikke vilkårene for å behandle klagen tilstede og klagen avvises etter forvaltningsloven 34 første ledd. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Marit Tofte

5 Fylkesmannen registrerer imidlertid at kommunen i forbindelse med behandlingen av klagen signaliserer at det har skjedd en saksbehandlingsfeil, og at saken må opp til ny behandling. Wikborg Rein Advokatfirma påklaget avvisningsvedtaket i brev 3. januar 2017 på vegne av Lerøy Aurora AS, og ber om at klagen realitetsbehandles. Det vises til at dersom kommunen skal endre kystsoneplanen, må de alminnelige regler for slik endring følges. Det hevdes at når vedtaket ikke kan hjemles i plan- og bygningsloven, vil hjemmelen være forvaltningsloven slik at det ikke er innskrenket klageadgang etter plan- og bygningsloven Det blir feil dersom kommunen skal unndra seg plan- og bygningslovens regler, og også de alminnelige saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven. Fylkesmannen fant ikke grunn til å endre avvisningsvedtaket og sendte saken til departementet i brev 5. april Fylkesmannen er fremdeles av den oppfatning at vilkårene for å ta klagen til realitetsbehandling ikke er tilstede. Planendringen kan ikke påklages, og det er ikke unntak for tilfeller der vedtaket er truffet i strid med plan- og bygningsloven og/eller forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Fylkesmannen legger dermed til grunn at eventuelle saksbehandlingsfeil som hefter ved planvedtaket i utgangspunktet ikke har betydning for klageadgangen. Fylkesmannen viser for øvrig til at kommunen har opplyst at det har skjedd en saksbehandlingsfeil ved behandlingen av saken, og at den derfor må tas opp til ny behandling. Siden kommunen selv synes å være innstilt på å gjennomføre en fornyet behandling av saken i tråd med plan- og bygningslovens regler om endring av kommuneplaner, kan ikke fylkesmannen se at det er aktuelt å foreta en kontroll av vedtakets lovlighet med hjemmel i kommuneloven 59 nr. 5. Fylkesmannen viser også til at departementet kan endre eller oppheve planen i medhold av plan- og bygningsloven tredje ledd dersom forutsetningene i bestemmelsen er oppfylt. Wikborg Rein Advokatfirma ga ytterligere merknader i brev 27. april 2017 til departementet. Han mener at når det ikke er klagerett kan kommunen fritt gjøre uhjemlede vedtak, og at avvisningsvedtaket dermed innebærer et rettssikkerhetsproblem. Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering Fylkesmannens vedtak om å avvise klagen kan påklages, jfr. forvaltningsloven 28 tredje ledd andre punktum. Spørsmålet i denne klagesaken er om det er klagerett på kommunestyrets vedtak 19. april 2016 om å endre kystsoneplanen for Kåfjord, Lyngen og Storfjord. Planen er en kommunedelplan. Reglene om kommunedelplaner er de samme som for kommuneplaner og framgår av plan- og bygningsloven kapittel 11. Reglene om endring av planen framgår derfor av plan- og bygningsloven 11-17, der det står at for endring av plan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Etter plan- og bygningsloven siste ledd kan kommunestyrets vedtak om kommunedelplan ikke påklages. Departementet er Side 2 5

6 derfor enig med fylkesmannen i at det ikke er klagerett på kommunestyrets vedtak om å endre den aktuelle kommunedelplanen, og at klagen derfor måtte avvises. Dette fører til at det ikke er grunnlag for å ta til følge klagen på fylkesmannens vedtak om å avvise klagen. Selv om klagen avvises fordi det gjelder et vedtak som ikke kan påklages, må kommunen likevel følge reglene i plan- og bygningsloven ved endring av planen. Det er reist spørsmål om kommunens vedtak om å endre planen er ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Fylkesmannen har vist til at kommunen har opplyst at saken på grunn av saksbehandlingsfeil må tas opp til ny behandling, og at det ikke er nødvendig å foreta lovlighetskontroll. Departementet forutsetter derfor at kommunen tar vedtaket om å endre planen opp til ny behandling, og at fylkesmannen bistår kommunen ved den nye behandlingen og sikrer at reglene i plan- og bygningsloven blir fulgt. På denne bakgrunn er departementet enig med fylkesmannen i at det ikke er nødvendig å foreta lovlighetskontroll i saken. Vedtak Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprettholder fylkesmannens vedtak 1. desember 2016 om å avvise klage fra Wikborg Rein Advokatfirma på vegne av Lerøy Aurora AS. Klagen på avvisningsvedtaket tas dermed ikke til følge. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre. Med hilsen Bjørn Casper Horgen (e.f.) avdelingsdirektør Marit Tofte fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Kåfjord kommune Troms fylkeskommune Wikborg Rein Advokatfirma AS Side 3 6

7 7

8 8

9 Vennligst se brev vedlagt. Med vennlig hilsen Mari Jonsrud Lindbekk seniorrådgiver/jurist avd. Miljø og helse tlf , direkte Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2 9

10 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden Landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 17/ Saksbehandler: Mari Jonsrud Lindbekk Dato: Nytt tilsynsansvar for landets kommuner Tilsyn med stedlig salg av tobakksvarer mv. fra 1.januar 2018 Kommunene skal fra 1.januar 2018 føre tilsyn med registrerte salgssteder av tobakksvarer mv. Tilsynsplikten og en ny registreringsordning for salg av tobakksvarer mv. ble vedtatt i Stortinget den 21.juni 2017, og bestemmelsene om ordningen er tatt inn i tobakksskadeloven kapittel 2. Ordningen innebærer at kommunene skal føre tilsyn med registrerte salgssteder av tobakksvarer og tobakkssurrogater (f.eks. e-sigaretter) i kommunen. Det er særlig viktig at kommunene fører tilsyn med at slike varer ikke selges til mindreårige. Kommunen skal ikke føre tilsyn med nettsalg og grossister. Det er fastsatt en forskrift som blant annet regulerer kravene knyttet til kommunenes tilsyn. Forskrift om registrering og tilsyn med salg av tobakksvarer mv. ble fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 21.september Alle virksomheter som selger tobakk skal registrere seg i Tobakkssalgsregisteret innen 31.desember Det er ikke tillatt å selge tobakksvarer mv. etter 1.januar 2018 uten registrering i Tobakkssalgsregisteret. Det nye nasjonale Tobakksalgsregisteret er tilgjengelig på tbr.helsedirektoratet.no fra 1.november. Tobakkssalgsregisteret vil fra 1.januar 2018 gi kommunene en oversikt over salgssteder som kan selge slike varer og hvor kommunen skal føre tilsyn. Tobakkssalgsregisteret er offentlig, som innebærer at enhver kan søke i registeret. Kommunen kan f.eks. søke på bestemte virksomheter eller alle salgssteder i sin kommune. Tobakkssalgsregisteret er utviklet i samme løsning som nytt Bevillingsregister etter alkoholloven, blant annet fordi kommunen er bruker av begge registrene. Informasjon om kommunens bruk av ny løsning for Bevillingsregisteret kommer i løpet av året. Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no 10

11 Utvidet tilsyn med røykeforbudet for e-sigaretter Fra 1. juli 2017 inkluderte røykeforbudet i tobakksskadeloven (den såkalte «røykeloven») også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin. Det vil si at det er forbudt å dampe alle steder hvor det er forbudt å røyke. Kommunens tilsynsansvar utvides tilsvarende. Mer informasjon og veiledning Helsedirektoratet vil fortløpende utarbeide og publisere veiledning om det nye regelverket på Helsedirektoratet sine nettsider. Ved spørsmål om regelverket for øvrig som ikke besvares på våre nettsider, ta kontakt med Helsedirektoratet på e-postadresse postmottak@helsedir.no. For spørsmål knyttet til bruk av Tobakkssalgsregisteret, ta kontakt på registerets e-postadresse tbr@helsedirektoratet.no. Vennlig hilsen Jakob Linhave e.f. avdelingsdirektør Mari Jonsrud Lindbekk seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk

12 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Landets kommuner

13 13

14 14

15 PS 49/17 Orienteringssak fra rådmannen 15

16 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/17 Kåfjord kommunestyre Endring av styrer og stedfortreder i Coop Olderdalen Henvisning til lovverk: Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Forskrift til lov om omsetting av alkoholholdig drikk Forskrift av salgs- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune Rådmannens innstilling: 1. Coop Olderdalen ved styrer Kenneth Lyngstad gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % i firmaets lokaler. 2. Stedfortreder godkjennes Kinga Mátyás-Peti. Saksopplysninger: Kenneth Lyngstad er ny styrer ved Coop Olderdalen, og det søkes om endring av styrer. Han har bestått alkoholprøve for salgsbevilling. Ny stedfortreder søkes Kinga Mátyás-Peti, hun har bestått alkoholprøve for salgsbevilling. Følgende ble vedtatt i kommunestyret : 1. Coop Olderdalen ved Verner Hansen gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % i firmaets lokaler. 2. Stedfortreder godkjennes Pirjo Mathisen. 3. Salgstidene for alkoholholdig drikk under 4,76 % er mellom kl og kl på hverdager og mellom kl og kl på lørdager og dager foran helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det innstilles ikke til økt salgstid ihht. søknad. 4. Gebyrene fastsettes i henhold til Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kapittel Innehaver av bevilling for salg av alkoholholdig drikke, har et formelt ansvar for at salget skjer etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og har utarbeidet internkontroll system. 6. Bevilling er gjeldende fra til Politiet og Nav Kåfjord har ingen anmerkninger til endringen. 16

17 Vurdering: Alkoholholdig drikk er en ettertraktet salgsvare også innen dagligvare. I ruspolitisk handlingsplan er et av målene å begrense skader alkohol kan innebære for samfunn og individet og ta hensyn til tilgangen av alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. Forretningen innehar i dag salgsbevilling og man utvider ikke tilgangen på alkohol utover det som er tilfellet i dag. 17

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/300-6 Arkiv: U63 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg /17 Kåfjord kommunestyre Ny salgsbevilling etter fusjon - Coop Prix Birtavarre Henvisning til lovverk: Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Forskrift til lov om omsetting av alkoholholdig drikk Forskrift av salgs- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune Vedlegg: 1 søknad coop prix Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Coop Birtavarre ved Rita Koht Hansen gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % i firmaets lokaler. 2. Som stedfortreder godkjennes Per Åsen. 3. Salgstidene for alkoholholdig drikk under 4,76 % er mellom kl og kl på hverdager og mellom kl og kl på lørdager og dager foran helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. 4. Gebyrene fastsettes i henhold til Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kapittel Innehaver av bevilling for salg av alkoholholdig drikke, har et formelt ansvar for at salget skjer etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og har utarbeidet internkontroll system. 6. Bevilling er gjeldende fra vedtaksdato til

19 Rådmannens innstilling: 1. Coop Birtavarre ved Rita Koht Hansen gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk under 4,76 % i firmaets lokaler. 2. Som stedfortreder godkjennes Per Åsen. 3. Salgstidene for alkoholholdig drikk under 4,76 % er mellom kl og kl på hverdager og mellom kl og kl på lørdager og dager foran helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. 4. Gebyrene fastsettes i henhold til Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Kapittel Innehaver av bevilling for salg av alkoholholdig drikke, har et formelt ansvar for at salget skjer etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og har utarbeidet internkontroll system. 6. Bevilling er gjeldende fra vedtaksdato til Saksopplysninger: Søker har salgsbevilling for øl i dag, og etter fusjon søkes det om ny salgsbevilling, Coop Nord SA har overtatt butikken fra Firmaet har dagligvare. Forskrift for salg- og skjenkebevilling, Kåfjord kommune 3 Salgstider for salg av øl: Uavhengig av hva som måtte være bestemt om forretningens alminnelige åpnings- og lukningstider kan salgssteder med kommunal bevilling til ølsalg maksimalt kunne selge øl i følgende tidsrom: -Mandag-fredag kl Dager før søndag og helligdager, utenom dagen før Kristi Himmelfartsdag, kl Kommunestyret kan imidlertid velge å gi tillatelse til å utvide salgstid til kl på dager før søndag og helligdager etter Alkoholloven 3-7 annet ledd. Mål for bevillingspolitikken: 9. I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger er kommunens mål å begrense de skader som alkohol kan innebære for samfunnet og individet. 10. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. Nav og politiet er kontaktet, det vil bli gitt beskjed på utvalgsmøte om evt. merknader. Vurdering: Alkoholholdig drikk er en ettertraktet salgsvare også innen dagligvare. I ruspolitisk handlingsplan er et av målene å begrense skader alkohol kan innebære for samfunn og individet og ta hensyn til tilgangen av alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. Forretningen innehar i dag salgsbevilling og man utvider ikke tilgangen på alkohol utover det som er tilfellet i dag. Ut fra forskrift for Kåfjord kommune, som ikke gir rom for en utvidelse av åpningstid og ruspolitisk handlingsplan om økt tilgjengelighet innstilles det til dagens åpningstid. 19

20 Salgsbevilling for alkohol (KF-124) Referansenummer: 583EG6 Registrert dato: :21:29 Innledning Salgsbevillingen gjelder for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 % alkohol. Bevillingen gis for maksimum fire år om gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Det gis ikke salgsbevilling for alkohol til bensinstasjoner eller kiosk. Det kan heller ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale.bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten, ved bevillingshavers død og ved bevillingshavers konkurs. Henvendelsen gjelder Søknad om ny bevilling etter eierskifte Dato for overtakelse av virksomheten Bevillingssøker/-haver Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Coop Nord SA Adresse Postboks 6152 Postnummer 9291 Poststed TROMSØ Telefon E-post Opplysninger om kontaktperson Fornavn Kjell Olav Etternavn Pettersen Adresse Postboks 6152 Postnummer 9291 Telefon Poststed TROMSØ E-post kjell.olav.pettersen@coop.no Har bevillingssøkeren andre bevillinger med hjemmel i alkoholloven Nei Utsalgsstedet Adressen er forhåndsutfylt slik den ble oppgitt for bevillingssøker. Den kan overskrives ved behov. Salgsbevilling for alkohol (KF-124) - side 1 20

21 Opplysninger om utsalgssted Utsalgssted/-lokale Coop Prix Birtavarre Adresse Postboks 6152 Postnummer 9291 Telefon Poststed TROMSØ Gårdsnr Bruksnr Utsalgsstedets åpningstid Ønsket salgstid for alkohol Mandag Fra klokken [tt.mm] Til klokken [tt.mm] Fra klokken[tt.mm] Til klokken [tt.mm] Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Vareutvalg m.m. Butikk / bevertningsstedets varesortiment Salg av dagligvarer, faghandel Eventuelle andre opplysninger om virksomhetens art eller driftskonsept Butikken har Prix profil. Styrer og stedfortreder Salgsbevilling for alkohol (KF-124) - side 2 21

22 Opplysninger om styrer Fødselsnummer Fornavn Rita Koht Etternavn Hansen Adresse Seljeveien 16 Postnummer 9147 Poststed BIRTAVARRE Skattekommune Kåfjord Er det oppnevnt en stedfortreder Ja Opplysninger om stedfortreder Fødselsnummer Fornavn Per Etternavn Åsen Adresse Melen Postnummer 9147 Poststed BIRTAVARRE Skattekommune Kåfjord Salgsbevilling for alkohol (KF-124) - side 3 22

23 Kunnskapsprøve Opplysninger om styrer og avlagt prøve Har styrer avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven Ja Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt 2016 [åååå] I hvilken kommune ble prøven avlagt Kåfjord Opplysninger om stedfortreder og avlagt prøve Har stedfortreder avlagt kunnskapsprøve etter alkoholloven Ja Hvilket år ble kunnskapsprøven avlagt 2010 [åååå] I hvilken kommune ble prøven avlagt Kåfjord Annen forretningsdrift Har bevillingssøkeren annen forretningsdrift på den eiendommen der alkoholsalget skal foregå Nei Eiersammensetning Bevillingssøkers/-havers organisasjonsform Andre organisasjonsformer Eiersammensetning Andre personer Er det personer som mottar en vesentlig del av virksomhetens avkastning uten å være eier Nei Er det andre personer eller selskaper som har vesentlig innflytelse over virksomheten utover de som er nevnt tidligere Nei Salgsbevilling for alkohol (KF-124) - side 4 23

24 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/530-1 Arkiv: F82 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 52/17 Kåfjord kommunestyre Vigselsmyndighet Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Henvisning til lovverk: - Lov om ekteskap (ekteskapsloven) LOV Forskrift om kommunale vigsler FOR Vedlegg 1 rundskriv-q om-kommunale-vigsler Rådmannens innstilling: 1. Ordfører og varaordfører er etter lov tillagt vigselsmyndighet og bør forbeholdes disse i kraft av å være de fremste blant folkevalgte. 2. Kantina på Rådhuset som også brukes som kommunestyresal stilles til disposisjon som vigselsrom. 3. Tilbudet om vigsel er gratis innenfor tidsrammen til mandag til fredag. Vigselstidspunktet fastsettes etter forutgående dialog mellom brudefolket og vigslene. Utenom vedtatt tid og vigselssted vil nødvendige kostnader for vigsel bli fakturert brudefolkene etter avtale. Informasjon om dette skal gis i god tid. 4. Vigselsmyndigheten gis for valgperioden. 5. Rådmannen ved servicekontoret er den administrative støtten i forbindelse med den enkelte vigselen. 24

25 Saksopplysninger: På bakgrunn av endringer i ekteskapsloven som trer i kraft 01. januar 2018 vil ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler overføres fra domstolene til kommunene. Lovendringen innebærer at ordførere og varaordførere får en direkte myndighet til å utføre vigsler etter loven. I tillegg til disse kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Dette må skje skriftlig. Kommunene vurderer selv hvem som er egnet for oppgaven, det settes ikke krav til særlig kompetanse eller erfaring. Det har derimot i lovforarbeidene kommet frem at det kan være hensiktsmessig at det i tillegg til ordfører og varaordfører tilbys vigslere som er politisk nøytral. I følge forskrift om kommunale vigsler 1 kan kommunen selv bestemme hvor og når det skal tilbys vigsler. Tilbudet skal likevel være tilgjengelig og dekke etterspørselen på en god måte. Etter kontakt med Nord-Troms Tingrett kommer det frem at det ikke finnes en statistikk for hvor mange vigsler de har gjennomført for innbyggere fra Kåfjord kommune. Men på årsbasis har tingretten rundt 170 vigsler. Med bakgrunn i antallet vigsler ved tingretten kan en anta at for Kåfjord sin del vil årlig behov kanskje være mellom 5 og 10 vigsler i året. Kåfjord kommune må ha rutiner for når vigsel kan avtales, som eksempel det tidspunkt der det foreligger gyldig prøvingsattest. I lovforarbeidene er det uttalt at det er viktig at kommunene legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Herunder vigselsformular og egnet lokale. Lokalet skal være tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse og for andre særskilte behov. Det følger at forskrift om kommunale vigsler 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. I 2 andre ledd følger det at det kan tas betaling for nødvendige merkostnader dersom det tilbys vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted (eksempel utgift for vigsel, transport, oppvarming av lokale). Vurdering: I Kåfjord kommune foreslås det at vigselsmyndigheten forbeholdes de fremste folkevalgte, ordfører og varaordfører. Vigselsmyndigheten, bla med hensyn til et begrenset behov, bør ikke delegeres til andre. Etter en vurdering er kommunestyresalen det best egnede rommet for gjennomføring av vigsler. Pr i dag har ikke Kåfjord kommune noen seremonirom som kan anses som nøytrale. Det må ses på løsninger i tilknytning til valgt kommunal lokalitet for å kunne gi et fullverdig tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Innenfor fastsatt arbeidstid og på de vedtatte dagene vil tilbudet om vigsel være gratis. Ved ønsker om vigsel utenfor disse tidene (helger og ettermiddager) vil nødvendige kostnader som transport, utgifter for vigsel o.l bli belastet brudefolkene. Informasjon om kostnader vil bli gitt i god tid. Det kommunale ansvaret gjelder fra og med 1. januar Spørsmålet om vigselsmyndighet må være avklart i godt tid slik at nødvendig forberedelser for dette kan gjøres. Einar Pedersen rådmann 25

26 26

27 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. 27

28 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2 28

29 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3 29

30 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler,

31 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5 31

32 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6 32

33 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/466-1 Arkiv: 139 Saksbehandler: Svein Oddvar Leiros Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 66/17 Formannskap /17 Kåfjord kommunestyre Regionalt samarbeid i Nord-Troms Regionråd Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Diskusjonsnotat - regionalt samarbeid i Nord-Troms 2 Forslag til samarbeidsavtale Nord-Troms Regionråd 3 Selskapsavtale Nord-Troms Regionråd DA Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ordfører Svein O. Leiros redegjorde for saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommunestyre godkjenner Samarbeidsavtale for Nord-Troms Regionråd med virkning fra Samarbeidet gjennom Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommuneloven, som eget rettssubjekt. Dette medfører endring i «3 Organisering» i gjeldende Selskapsavtale for Nord-Troms Regionråd. Dagens representantskap (3 oppnevnte kommunestyre-medlemmer) erstattes av: «formannskapene i eierkommunene utgjør representantskapet, med 5 stemmeberettigede pr kommune». Styret i regionrådet (ordførerne) endrer benevnelse til Regionråd. 2. Samarbeidsavtalen legges til grunn for utarbeiding av vedtekter for Nord-Troms Regionråd. Vedtektene legges fram for kommunestyret til behandling i Omorganiseringen legger til grunn at det regionale rådmannsutvalget tilføres en administrativ ressurs for oppfølging av de interkommunale tiltakene /prosjektene og sekretærtjenester for RU. x kommune setter av sin andel til finansiering av ressurs til rådmannsutvalget tilsvarende 0,5 stilling. 33

34 Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommunestyre godkjenner Samarbeidsavtale for Nord-Troms Regionråd med virkning fra Samarbeidet gjennom Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommuneloven, som eget rettssubjekt. Dette medfører endring i «3 Organisering» i gjeldende Selskapsavtale for Nord-Troms Regionråd. Dagens representantskap (3 oppnevnte kommunestyre-medlemmer) erstattes av: «formannskapene i eierkommunene utgjør representantskapet, med 5 stemmeberettigede pr kommune». Styret i regionrådet (ordførerne) endrer benevnelse til Regionråd. 2. Samarbeidsavtalen legges til grunn for utarbeiding av vedtekter for Nord-Troms Regionråd. Vedtektene legges fram for kommunestyret til behandling i Omorganiseringen legger til grunn at det regionale rådmannsutvalget tilføres en administrativ ressurs for oppfølging av de interkommunale tiltakene /prosjektene og sekretærtjenester for RU. x kommune setter av sin andel til finansiering av ressurs til rådmannsutvalget tilsvarende 0,5 stilling. 34

35 Saksopplysninger: Bakgrunn I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget (RU) ble bedt om å foreta en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10. november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet fram til rådsforsamling Arbeidet har to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale er gjennomført parallelt for begge dimensjoner. Interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling er fulgt opp av RU. Regional samhandling på politisk nivå og organisering av regionrådet er fulgt opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Administrativ dimensjon RU startet sitt arbeid i møte med en gjennomgang av alle samarbeidstiltakene. Pr dato har man 20 samarbeid i Nord-Troms (tjenesteproduksjon/fagnettverk/kjøp av felles tjenester), utenom regionrådet. I tillegg kommer samarbeidsprosjekter. Det er utarbeidet en status for samarbeidet (eget dokument). Fokus er satt på mangfoldet i typer av interkommunale samarbeid og utfordringene med å følge disse opp på en god måte. Struktur for å styre porteføljen er satt på agendaen. RU som samarbeidsorgan er også drøftet og forankret i vedtektene. Arbeidet er fulgt opp i RU-møtene. I møte den godkjente RU vedtekter for rådmannsutvalget. Disse er oversendt styret i regionrådet for godkjenning. I tillegg arbeides det med to andre styringsdokumenter for rådmannsutvalget: Prosedyrer for porteføljestyring av samarbeidsprosjekter og tiltak (nytt) Strategi og handlingsplan for rådmannsutvalget (revidering) Politisk dimensjon Regionrådet startet sitt arbeid med møte og har hatt saken på agendaen i alle møter siden. Drøftingene i regionrådets styre signaliserer ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Man ønsker i større grad å bruke regionrådet som arena for å utvikle politikk på valgte områder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad og stå sterkere. Fokus på strategisk politisk lederskap tid og forutsetninger for samskapt politikkutvikling: - Definere utfordringer som kaller på kollektiv handling - Utvikle nye problemløsningsstrategier - Mobilisere støtte til gjennomførelse Regionrådet har drøftet hvilke arbeidsformer som styrker et regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon og være i forkant i sentrale politiske prosesser for å vinne fram. 35

36 Oppsummert: - Muligheter for å definere og være i forkant av viktige regionale politikkområder - Forbedre problemforståelsen (kunnskap om hva som skjer og hvordan det påvirker regionen) - Øke iderikdommen og gjensidig læring (tid og rom for å drøfte/hente inn/reise ut) - Definere politikkområder som det er viktig å ha et felles regionalt ståsted i forhold til - Strategisk bruke andre aktører som bygger opp under - Redefinering av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og tilrettelegger slik at man kan være i forkant på de valgte politikkområdene (hva skjer; meldinger, saker som kommer opp sentralt med betydning for regionen etc.) Videre har man diskutert hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. Diskusjonsnotat av om regionalt samarbeid i Nord-Troms har vært sentralt i dette arbeidet. - Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene ved å koble formannskapene opp mot regionrådet gjennom representantskapet Diskusjonsnotatet dannet også grunnlag for vedtak i Rådsforsamlingen den , der det var enighet om at alle kommunene skulle delta i utformingen av ny plattform for Nord-Troms Regionråd. Rådsforsamlingen konkluderte med: «Rådsforsamlingen viser til diskusjonsnotatet og er enig i intensjonene som er trekt opp i dokumentet. Rådsforsamlingen ber styret i regionrådet om å jobbe videre med saken på følgende måte: 1. Ta med innspill fra dagens møte i det videre arbeidet 2. Utarbeide en milepælsplan for videre prosess 3. Lage en felles saksutredning til alle k-styrene med forslag til modell for endra organisering av regionrådet. Saken skal behandles i alle k-styrer i løpet av året.» Mål POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt kommunestyrenes innflytelse på dette. ADMINISTRATIVT: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. ORGANISATORISK: En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. Forslag til organisering Forslag til ny kommunelov (NOU 2016:4) Kommuneloven er under endring. Det er ventet at proposisjonen fra departementet vil oversendes Stortinget allerede før sommeren 2018, og at ny lov skal gjelde fra neste kommunestyre- og fylkestingsperiode, dvs fra høsten Utvalget (NOU kap tom kap ) foreslår å ta inn en ny organisasjonsform beregnet for produksjonssamarbeid, og at slikt samarbeid skal kalles kommunalt oppgavefellesskap. 36

37 Videre foreslår utvalget å regulere regionråd i kommuneloven, delvis basert på gjeldende kommunelov 27. Begrepet regionråd har i dag ikke noe fast juridisk innhold. Etter utvalgets oppfatning er det viktig med en regulering for å klargjøre at kommunelovens regler om møteoffentlighet, saksbehandling mv. også gjelder for møter i regionrådets organer. Utvalget foreslår å regulere at regionråd skal være politiske samarbeidsorganer som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer. De skal ikke være tjenesteproduserende organer. Det er da de andre interkommunale samarbeidsformer må velges (eksempelvis produksjonssamarbeid). Sentrale punkter i forslaget er: Hva regionråd skal drive med bør komme klart fram Deltakerkommunene pålegges å ta standpunkt til om regionrådet skal være selvstendig rettssubjekt Deltakerne hefter ubegrenset for sin andel av regionrådets forpliktelser Det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for regionrådet Det skal være obligatorisk å velge et råd i regionrådet Organisering av regionrådet etter 27 i gjeldende kommunelov Nord-Troms Regionråd foreslås organisert etter 27 i Kommuneloven som eget rettssubjekt og med et styre bestående av ordførerne i hver kommune. Nord-Troms Regionråd er i dag et eget rettssubjekt med egne ansatte. Dette videreføres i forhold til 27, og kan, når ny kommunelov inntrer, omdannes til regionråd som eget rettssubjekt. Ny kommunelov vil ha egne overgangsbestemmelser for dette. Nytt i dette forslaget er at representantskapet består av formannskapene. Et viktig prinsipp som videreføres er at kommunene eier 1/6 hver og har like mange stemmer i representantskapet. Forslaget legger til grunn at hver kommune har 5 stemmer. Hvordan dette i praksis skal gjennomføres vil framgå av vedtektene som utformes i etterkant. Samarbeidsavtale og vedtekter utformes i henhold til dagens kommunelov, og nødvendige endringer foretas når ny kommunelov foreligger. Organisasjon Representantskapet består av formannskapsmedlemmene i de 6 kommunene (5 stemmeberettigede pr kommune). Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Regionrådet er samarbeidsorganets styre, og består av ordførerne i kommunene i Nord-Troms, med varaordfører som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Daglig leder møter med tale- og forslagsrett. Regionrådet har ansvar for å utarbeide forslag til strategier for regional utvikling. Strategiene skal drøftes av representantskapet og legges frem til endelig behandling i kommunene. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne, jfr. vedtekter. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. 37

38 Arbeidsformer Det utarbeides et årshjul for aktivitet i regionrådet. Etter kommunevalg utarbeides forslag til overordnet strategiplan for en fireårsperiode. Behandles i regionrådets januarmøte - oversendes rådsforsamlingen (mars/april) før det går videre til drøfting og vedtak i kommunene (juni). Handlingsplan og budsjett på bakgrunn av strategidokumentet vedtas i regionrådets møte i juni. Representantskapet arrangerer en konferanse per år. Konferansens hovedhensikt er å utvikle regionale målsettinger og strategier beroende hva som er på dagsorden i regionens øverste samarbeids og interesseorgan. Effekten av et regionalt arrangement vil være å sette dagsorden, synliggjøre regionen og skape en arena for et konkret samarbeidstiltak. Ønskede effekter - Involvering - Forankring - Legitimitet - Forpliktelse Administrativ organisering og kobling av regionrådets utviklingsaktivitet 38

39 Rådmannsutvalget (RU) - samme som i dag med møte, tale og forslagsrett Rådmannsutvalget har ansvar for ledelse, styring og kontroll av tjenestesamarbeid og felles prosjekter /fagnettverk/andre aktiviteter iverksatt av RU. Medarbeider er sekretær i rådmannsutvalgets møter. Vedtekter for RU vedtas. Næringsutviklere i Nord-Troms (NUNT) består av næringsmedarbeidere i kommunene. Rådgivende funksjon i næringssaker. Har egne vedtekter. Regional Ungdomssatsing (RUST)består av Nord-Troms Ungdomsråd og har egne vedtekter og eget fagråd. Regionrådets administrative ressurs består i dag av 100 % stilling som daglig leder for oppfølging av regionrådet, og 50 % stilling som regional ungdomskonsulent (RUST). I prosessen med ny organisering av regionrådet har styret og representantskap signalisert større tyngde på politisk arbeid. Dette innebærer at daglig leders rolle må dreies til et større politisk fokus og tilrettelegger for de politiske prosessene som pågår på ulike nivå. Forslag til ny kommunelov legger opp til et tydeligere skille mellom produksjonssamarbeid og politiske samarbeidsorganer. Oppfølgingen av de 20 administrative samarbeidene krever koordinering for å få effekt og resultat av samarbeidene. Omorganiseringen legger til grunn at det regionale rådmannsutvalget tilføres en administrativ ressurs for oppfølging av de interkommunale tiltakene /prosjektene og sekretærtjenester for RU. Det vises til vedtak i RU den 4. september17 -Sak 39/17 Godkjenning av prosedyrer for porteføljestyring av samarbeidsprosjekter og tiltak: 1. Rådmannsutvalget er tydelige på at det er avgjørende for samarbeidet å ha en administrativ ressurs. Nord-Troms Studiesenter er organisert som en avdeling i regionrådet med to ansatte. Egne vedtekter og eget budsjett. Delvis finansiert av Troms Fylkeskommune og kommunene. Økonomi Vedtatt fordelingsnøkkel driftstilskudd 40 % flatt mellom eierkommunene og 60 % etter folketall. Driftstilskuddet dekker lønn og kontorhold for ansatte, administrasjonskostnader (regnskap/data) alle møtekostnader i regionrådets regi, reisekostnader for representanter som er oppnevnt av regionrådet / når man opptrer på vegne av regionrådet. Årlig budsjettramme kr (samme nivå for årene ). Drift av studiesenteret dekkes likt av Troms Fylkeskommune og Nord-Troms kommunene, samt at man bidrar med egeninntjening. RU har inngått egen avtale om beregning av overheadkostnader interkommunale samarbeid (fra 2016). Vurdering: Ordførerne i Nord-Troms har satt innhold og organisering av Nord-Troms Regionråd på agendaen. I løpet av et års tid har man gått gjennom og vurdert samarbeidet slik det fungerer i dag og konkludert med hva som er ønskelig framover. Rådsforsamlingen hadde saken oppe den og støttet initiativet. 39

40 Ordførernes syn på regionrådet som en arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, sammenfaller med intensjonen som ligger i forslag til ny kommunelov: «Regionråd er en politisk samarbeidsform mellom kommuner som i hovedsak befatter seg med generelle samfunnsspørsmål som går på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer, og da spesielt regionalpolitiske saker.» Ordførerne i regionen har lagt til grunn at det er viktig i denne type saker å ha en felles holdning utad for stå sterkere. Vi vet at Nord-Troms har en del samfunnsutfordringer som er felles for de 6 kommunene. Her kan nevnes demografi, kompetanse, etc. Sentrale politiske prosesser påvirker regionens framtid. Hvordan kan kommunene sammen styrke regionenes posisjon og påvirke debatten? Aktuelt nå er for eksempel styrking av regionenes posisjon mot sterke bysentra eller sett i forhold til storfylket når Troms og Finnmark slås sammen. Regionrådets politikkområder vil derfor være på områder som ikke kan løses kommunevis. Et god indre dialog er forutsetning for å lykkes. Regionrådet har drøftet hvilke arbeidsformer som styrker et regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon og være i forkant i sentrale politiske prosesser for å vinne fram. En viktig forutsetning er at de samfunnsprosessene som har størst betydning for utviklingen av Nord-Troms settes tidlig på dagsorden. Sammen må man definere problemer som kaller på kollektiv handling, og utvikle strategier for løsninger. Det krever en beredskap der administrasjonen kan tilrettelegge og bidra til innhenting av kunnskap for å etablere en felles forståelse for utfordringene og sette dagsorden. Videre har man diskutert hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. Forslaget innebærer at formannskapene i hver kommune utgjør representantskapet, med lik stemmerett, noe som vil styrke koblingen mellom regionrådet og kommunene. Representantskapet vil ha som oppgave å definere de prioriterte politikkområdene. Kommunene kan spille inn type saker der det er viktig å bruke regionrådet som en spydspiss for å fremme regionens standpunkt overfor regionale og nasjonale beslutningstakere. At formannskapene inngår som representantskap og er med på å velge ut noen strategiske politikkområder, vil gjøre koblingen mellom kommune og regionråd sterkere og bidra til en god «indre» dialog også mellom kommunestyrene og regionrådet. Regionrådet utarbeider handlingsplan på bakgrunn av representantskapets føringer. Ny plattform for regionrådet vil kunne bidra til: Tydeliggjøring av regionrådet som politisk samarbeidsorgan Større fokus på det politiske lederskapet i Regionrådet samskapt politikkutforming Struktur for koblinger mellom Regionrådet og kommunene gjennom formannskapene Klare linjer mellom politikk og administrasjon Felles arenaer for representasjonsrollen ambassadører for regionen Dreining av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og tilrettelegger for at de folkevalgte til enhver tid har det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig Struktur for å følge opp tjenestesamarbeid og felles prosjekter gjennom RU 40

41 Til Rådsforsamlingen 25.april 2017 Diskusjonsnotat regionalt samarbeid Nord-Troms Innhold: 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Milepæler og framdrift 4. Foreløpige innspill 4.1 Politikk 4.2 Administrasjon 4.3 Organisering 5. Ressurser og økonomi 6. Til drøfting Dokumenter i saken: Oversikt samarbeid i Nord-Troms Innsamlet bakgrunnsmateriale (forskning/utredninger, historikk samarbeid Nord-Troms) pr Prosessplan framtidig organisering av NTRR datert Eierskapsmeldinger (behandlet i kommunestyrene i regionen 2016) Vedtak Regionrådsmøtet , og orienteringssak Rådmannsutvalget (RU) og Regionrådsmøte Bakgrunn I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10.november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet videre. Arbeidet kan sies å ha to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale vil gjennomføres parallelt for begge dimensjoner. Å velge ut samarbeidsområder og skape modeller for interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling vil følges opp av RU. Regional samhandling på politisk nivå og organisering av regionrådet vil følges opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Daglig leder for regionrådet kjøpes fri for å gjennomføre utredningen. Lisbeth Holm er engasjert til å bistå daglig leder i arbeidet. Administrativ dimensjon Pr dato har man 22 samarbeid i Nord-Troms (tjenesteproduksjon/fagnettverk/kjøp av felles tjenester), utenom regionrådet. Det er utarbeidet en status for samarbeidet (eget dokument). Rådmannsutvalget startet sitt arbeid i møte med en gjennomgang av alle samarbeidstiltakene. Dette arbeidet ble fulgt opp i RU-møte og der det ble gjort et vedtak i seks punkt. RU setter fokus på at det fins mange typer interkommunale samarbeid og at det er ønskelig å bedre strukturene - rydde opp blant annet i måter å organisere disse på, og utarbeide metode for felles prosedyrer ved igangsetting og avvikling av tiltak. Vedtakets siste punkt skisserer 1 41

42 framdriftsplan for deres arbeid. Viktige avklaringer vil være rådmennenes rolle inn i alle prosjektene; hvem bør sitte i styringsgrupper, hvordan flyter informasjonen, interessenter og legitimitet, forankring inn i kommuneorganisasjonene og kontrollfunksjon. Politisk dimensjon Drøftingene i regionrådets styre signaliserer ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad stå sterkere. Drøfting av hvilke arbeidsformer som styrker et slikt regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon /være i forkant i de politiske prosessene for å vinne fram må tas. Videre bør man diskutere hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. 2. Mål POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt K-styrenes «innflytelse» på dette. ADMINISTRATIVT: ORGANISATORISK: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. 3. Milepæler og framdrift 7.mars AU møte Status i arbeidet, samt løfte noen problemstillinger for samskapt politikkutvikling. Status og noen avklaringer på administrativ samhandling, jfr referat fra RU mars felles møte regionrådets styre og RU Diskusjonsnotat som skisserer noen forslag til prosess, faser/ tidsplan og problemstillinger hva kan man se av mulige forslag og avklaringer som bør drøftes videre? 25.april Rådsforsamling Politisk verksted: Forankre mål og prosess i øverste organ i regionrådet. Ikke tidfestet Innspillsrunder kommunestyrer i Nord-Troms Behandling i regionrådet Vedtak i kommunestyrene 4 Foreløpige innspill 4.1 Politikk Fokus på strategisk politisk lederskap tid og forutsetninger for samskapt politikkutvikling: - Definere utfordringer som kaller på kollektiv handling - Utvikle nye problemløsningsstrategier - Mobilisere støtte til gjennomførelse 2 42

43 Dette krever Muligheter for å definere og være i forkant av viktige regionale politikkområder Forbedre problemforståelsen (kunnskap om hva som skjer og hvordan det påvirker regionen) Øke iderikdommen og gjensidig læring (tid og rom for å drøfte/hente inn/reise ut) Definere politikkområder som det er viktig å ha et felles regionalt ståsted i forhold til Strategisk å bruke andre aktører som bygger opp under En slik tilnærming vil gi en del fortrinn: Lettere å ta kunnskapsbaserte avgjørelser Effektivt å trekke til seg kunnskapen samlet enn at en og en skal sette seg inn i det som skjer og det som kommer Vite tidlig nok til å agere adekvat Hva kan understøtte en slik tilnærming? - Redefinering av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og facilitator som skal legge til rette for at man kan være i forkant på de valgte politikkområdene (hva skjer; meldinger, saker som kommer opp sentralt med betydning for regionen etc) - Legge til rette for at dette kan drøftes i regionrådets møter. For eksempel lage et årshjul der man setter inn viktige milepæler a la statsbudsjettet og organiserer det slik at regionrådet har møte rett etter KS - høstkonferanse der man kan stille seg spørsmålet: Er det noe her vi må være aktiv i forhold til? - Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene ved f eks å utvide regionrådets styre til medlemmer i posisjon og opposisjon, - for eksempel med 4 møter i året. Ordførerne utgjør arbeidsgruppe som tar saker mellom møtene. Lage noen strukturer som sikrer at kommunestyrene får påvirkningsmuligheter i store saker. - Organisering av regionrådets administrative ressurs må dreies fra personalledelse, prosjektoppfølging, arkiv og økonomiansvar og administrative tjenester for å frigjøre tid til å tilrettelegge for det politiske samhandlingsarbeidet. Det kan gjøres ved å tilsette en administrativ ressurs i regionrådet eller gå over til vertskommunemodell som ivaretar disse oppgaven (kjøpe tjenester hos vertskommunen). 4.2 Administrasjon administrasjonssjefene (Rådmannsutvalget RU) Fokus på faglig og administrativ ledelse av regionalt samarbeid om tjenesteproduksjon (jfr vedtak RU , pkt 5). Viktig å skille mellom: - Tjenestesamarbeid (driftsrelatert) - Utviklingsprosjekter iverksatt av RU Dette krever: - Organisering av RU leder/nestleder - mandat - Langsiktige strategier for samarbeid. Prioritere områder for tjenestesamarbeid/formalisere/mandat/prosedyrer/rutiner - Prioritering av utviklingsprosjekter som skal iverksettes. RU peker på at prosjekter iverksettes uten tilfredsstillende foregående drøfting/forankring, og at organiseringen er løst koblet. Dette gir uklare ansvarslinjen på ledelse, styring, rapportering og kontroll. Lite formalisering (byråkrati) gir på den annen side fleksibilitet og muligheter for hurtig iverksetting. - Rutinemessig drøfting av prosjektporteføljen i RU En slik tilnærming vil gi en del fortrinn: - Tydeliggjøring av mandat for RU 3 43

44 - Bedre oversikt over felles tiltak tid og rom for kontinuerlig oppfølging - Lik tilnærming til informasjonsflyt og kvalitetssikring - Klarere ansvarsforhold for ansatte i regionale prosjektstillinger 4.3 Organisasjon Fokus på en organisering av regionalt samarbeid for å løse oppgaver. KS har i et ferskt FoU-prosjekt "Folkevalgt lederskap og kommunal organisering"(nibr 2016:18) analysert demokratiske utfordringer og muligheter ved ulike måter å organisere oppgaveløsningen på. Prosjektet har også undersøker betingelser for folkevalgt lederskap når kommunene velger å løse oppgaver utenfor egen driftsorganisasjon. I interkommunalt samarbeid skal kommunen dele styringen med en eller flere andre kommuner, noe som skaper muligheter, men også kan oppleves utfordrende. Flere faktorer spiller inn. Kommuner kan i følge rapporten oppleve at det mangler et omforent syn på hvordan utviklingen i samarbeidet skal være. Det pekes derfor på betydningen av grunnlagsarbeidet for samarbeidet, særlig angivelse av formålet med samarbeidet. Det arbeidet som nå gjøres i Nord-Troms Regionråd gir muligheter for å drøfte muligheter og utfordringer i Nord-Troms, komme fram til omforente beslutninger og skreddersy løsninger for videreføring av det regionale samarbeidet. Rapporten konkluderer med behov for skreddersøm; «Det fins ikke en oppskrift på kommunal organisering eller for hvordan folkevalgte kan utøve folkevalgt lederskap ved ulike former for organisering». Vedlagt dette drøftingsnotatet: Noen tabeller som viser ulike effekter av ulike organiseringsformer, hentet fra rapporten. ( For de om vil lese mer finnes også et arbeidshefte til bruk for folkevalgte utarbeidet av KS på bakgrunn av FOU-prosjektet ) Elementer vektlagt for valg av organisering Det som tidligere er beskrevet kap.2 og kap. 4 danner grunnlag for organiseringsforslag. Stikkordsmessig er det lagt vekt på: Samskapt politikkutvikling innenfor prioriterte områder der man mener det er viktig å ha et regionalt felles ståsted / som kaller på regionale løsninger/ der det er viktig å stå sterkt utad Arbeidsformer som styrker regionalt politisk lederskap sette dagsorden politisk tilstedeværelse Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene Forpliktende samarbeid politisk og administrativt Faglig og administrativ ledelse av regionalt samarbeid på tjenestenivå Ivaretakelse av lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen Forslag til organisering Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommunelovensom eget rettssubjekt med representantskap som i dag og et styre bestående av ordførerne i deltakerkommunene. Regionråd i Norge har ikke lik organisering. Ved gjennomgang av alternativer må disse vurderes opp mot de føringer som er gitt i Nord-Troms. Det kan være hensiktsmessig å ha et forslag som grunnlag for drøftinger, derfor presenteres en skisse her. Kongsbergregionene har en modell som vurderes å ha elementer som kan overføres, blant annet på sammensetning av representantskap og regionråd der de har tydelige styringsdokumenter på overordnet og operativt nivå. Nytt i dette er at representantskapet består av formannskapene i de deltakende kommunene. 4 44

45 Representantskapet er samarbeidets øverste organ, og består av formannskapsmedlemmene i de 6 kommunene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Regionrådet er samarbeidsorganets styre, og består av ordførerne i kommunene i Nord-Troms. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Daglig leder møter med tale- og forslagsrett. Regionrådet har ansvar for å utarbeide forslag til strategier for regional utvikling. Strategiene skal drøftes av formannskapene i kommunene og legges frem til endelig behandling i kommunene. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Representantskap Formannskapene i hver kommune Regionrådet Ordførerne i hver kommune Koblinger, ledelse og styring Overordnet styrings- og strategidokument for regionrådets virksomhet drøftes i alle formannskap og i representantskapet før vedtak i kommunene. Regionrådet utformer årlig handlingsplan med prioritering på tiltak og budsjetterte kostnader og finansiering. Alle referater fra regionrådets møter sendes formannskapene (nytt) og K-styrer Arbeidsformer Det utarbeides et årshjul for aktivitet i regionrådet. Eksempel: Ved nytt valg utarbeides forslag til overordnet strategiplan for en fireårsperiode. Behandles i regionrådets januarmøte - oversendes Formannskapene i den enkelte kommune til drøfting (februar/mars) Representantskapsmøte i april: felles drøfting og anbefaling som oversendes K-styrene til behandling i mai /primo juni Handlingsplan og budsjett på bakgrunn av strategidokumentet vedtas i Regionrådets møte i juni. Effekter - Involvering - Forankring - Legitimitet - Forpliktelse En ide fra Kongsbergregionen: Representantskapet arrangerer minst en konferanse per år. Konferansens hovedhensikt er å utvikle regionale målsettinger og strategier beroende hva som er på dagsorden i regionens øverste samarbeids og interesseorgan. Effekten av et regionalt arrangement vil kunne være å sette dagsorden, synliggjøre regionen og skape en arena for et konkret samhandlingstiltak. 5 45

46 Administrativ organisering og kobling av regionrådets utviklingsaktivitet. Rådmannsutvalget (RU) - samme som i dag med møte, tale og forslagsrett Rådmannsutvalget har ansvar for ledelse, styring og kontroll av tjenestesamarbeid og felles prosjekter /fagnettverk/andre aktiviteter iverksatt av RU. Utviklingsleder er sekretær i rådmannsutvalgets møter. Vedtekter utarbeides. Næringsutviklere i Nord-Troms (NUNT) er et underutvalg av Regionrådet bestående av næringsmedarbeidere i kommunene. Rådgivende funksjon i næringssaker. Har egne vedtekter. Regionrådets administrative ressurs består i dag av 100 % stilling som daglig leder og 50 % stilling i Regional ungdomssatsing (RUST). Det foreslås å øke denne ressursen med 50 %, slik at daglig leder kan følge opp intensjonene i det politiske samarbeidet, mens den andre stillingen ivaretar ungdomssatsingen og følger opp /koordinerer regionrådets prosjektarbeid og deltar som sekretær på Rådmannsutvalgets møter. En del administrative oppgaver som regnskap, arkiv og IKT kjøpes fra en vertskommune. Nord-Troms Studiesenter er organisert som en avdeling i regionrådet. Egne vedtekter og eget budsjett. Delvis finansiert av Troms Fylkeskommune og kommunene. Organiseringen fremmer: Større fokus på det politiske lederskapet i Regionrådet samskapt politikkutforming Struktur for koblinger mellom Regionrådet og kommunene gjennom formannskapene Felles arenaer for representasjonsrollen ambassadører for regionen Dreining av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og facilitator som legger til rette for at de folkevalgte til enhver tid har det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig være i forkant skaffe til veie informasjon utrede kunnskapsinnhenting etc. Klare linjer mellom politikk og administrasjon Struktur for faglig tjenestesamarbeid og felles prosjekter gjennom RU Klarere ansvarsforhold for ansatte ivaretakelse av arbeidsgiverrollen 6 46

47 5 Ressurser og økonomi Personellressurser (ansatte i regionrådet): - 1 stilling sekretariat - 50 % stilling regional ungdomskonsulent - 2 stillinger i studiesenteret Økonomi/retningslinjer for fordeling av utgifter. Dagens ordning: - Vedtatt fordelingsnøkkel driftstilskudd 40 % flatt mellom eierkommunene og 60 % etter folketall - Årlig budsjettramme kr (samme nivå for årene ) - Driftstilskuddet dekker lønn og kontorhold for ansatte i regionrådet (sekretariat, ungdomssatsing og deler av kostnaden i studiesenteret). I tillegg dekkes følgende av driftstilskuddet; o Alle møtekostnader (leie møterom, servering og overnatting) i regi av regionrådet styret/ru/au/nunt/rust/ntss og representantskap/rådsforsamling (pluss møter med fylkeskommunen, Tromsbenken o.l.) o Reisekostnader for representanter som er oppnevnt av regionrådet til ulike utvalg, styrer mm (for eksempel rådmannsrepresentant i OSO) o Reisekostnader når man opptrer på vegne av regionrådet (for eksempel om rådsordfører møter som representant for regionrådet enten i møter eller i politiske sammenhenger/jobber for Nord-Troms) o Reisekostnader ansatte o Regnskap/revisjon/data/informasjon/o.l. o Aktiviteter/tiltak (ungdom/rust, mastergradstipend) - RU har inngått egen avtale om beregning av overheadkostnader i interkommunale samarbeidstiltak (fra 2016) Pr i dag mangler det klare retningslinjer for bruk av fondsmidler/frie fond. Fondsmidlene er viktig som likviditetsreserve for dagens store prosjektportefølje hvor tilskudd utbetales etterskuddsvis. Fondsmidler har blitt benyttet til dekning av særskilte aktiviteter forankret i egne vedtak (for eksempel til 16. mai arrangement) og til egenandeler i prosjekter (for eksempel tidlig fase studiesenteret). 6 Til drøfting 1. Regional politikk på dagsorden politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad arbeidet med regional politikk. Hva skal til for å endre dette? 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon? Lisbeth Holm/Berit Fjellberg 7 47

48 Vedlegg 1 Tabell fra FOU prosjekt og arbeidsbok knyttet til KS Folkevalgtprogram Folkevalgtes handlingsrom 8 48

49 Vedlegg 2 NIBR-rapport 2016:18 Tabell 3.1: Organisasjonsformer grunnleggende kjennetegn 9 49

50 Vedlegg 3 NIBR-rapport 2016:

51 Forslag til samarbeidsavtale Nord-Troms Regionråd Selskapsavtalen for Nord-Troms Regionråd ajourført 2008 legges til grunn for denne samarbeidsavtalen. 1. Deltakende kommuner (ingen endring) Samarbeidsavtalen gjelder for Nord-Troms Regionråd (NTRR). NTRR er et samarbeidsorgan mellom: Lyngen kommune, Storfjord kommune, Gaivuona suohkan/kåfjord kommune, Skjervøy kommune, Nordreisa kommune og Kvænangen kommune. 2. Mål (ingen endring) NTRR er et politisk samarbeidsorgan som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i regionen Nord-Troms. Målet tas inn i vedtektene når nye vedtekter utarbeides etter ny Kommunelov er vedtatt. 3. Organisering (medfører endring) Samarbeidet gjennom Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommuneloven, som eget rettssubjekt. Representantskapet skal bestå av formannskapene i eierkommunene. Ordførerne i hver kommune utgjør Regionrådet. Dette medfører endring i «3 Organisering» i gjeldende Selskapsavtale for Nord- Troms Regionråd. Dagens representantskap (3 oppnevnte kommunestyremedlemmer) erstattes av: «formannskapene i eierkommunene utgjør representantskapet». Ordførerne (styret i regionrådet) endrer benevnelse til Regionrådet. 4. Tilskudd til drift (ingen endring) Deltakerkommunene gir tilskudd til drift etter vedtatt fordelingsnøkkel (40 % flatt og 60 % etter folketall.) Driftstilskuddet skal dekke sekretariatsfunksjon, RUSTaktivitet, del-finansiering av drift studiesenteret, møteaktivitet i regi av regionrådet. 1 51

52 5. Sekretariat (ingen endring) NTRR skal ha sekretariat med permanent bemanning. 6. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft fra 1. januar 2018 med unntak av punkt «3. Organisering» som gjøres gjeldende fra 1. mai 2018 (gjeldende representantskap må behandle årsregnskap og beretning.) Avtalen er utstedt i 7 eksemplarer til hver av deltakerkommunene og regionrådet dato Storfjord kommune Lyngen kommune Gaivuona suohkan/kåfjord kommune Skjervøy kommune Nordreisa kommune Kvænangen kommune 2 52

53 SELSKAPSAVTALE NORD-TROMS REGIONRÅD DA (ajourført ) 1 FIRMA/DELTAKENDE KOMMUNER Selskapets firma er Nord-Troms Regionråd DA (NTRR). Nord-Troms Regionråd DA (NTRR) er et samarbeidsorgan mellom: Lyngen kommune, 9060 Lyngseidet; Storfjord kommune, 9046 Oteren; Gaivuona suohkan/kåfjord kommune, 9070 Olderdalen; Skjervøy kommune, 9180 Skjervøy; Nordreisa kommune, 9080 Storslett; Kvænangen kommune, 9090 Burfjord. Samarbeidet i regionrådet skal skje etter denne selskapsavtalen. I tillegg er det utarbeidet en samarbeidsavtale som mer i detalj beskriver samarbeidets innhold, samarbeidsmåte, konflikthåndtering mm. 2 FORMÅL Nord-Troms Regionråd skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Hovedmålsetting: REGIONRÅDET SKAL FUNGERE SOM ET SAMLENDE ORGAN, OG JOBBE AKTIVT FOR GODE RAMMEBETINGELSER FOR UTVIKLING AV NORD- TROMS-REGIONEN Dette kan bl.a. skje ved å: samordne eksisterende interkommunale samarbeidsforetak under felles politisk styre, utvikle eksisterende samarbeidsforetak som egne resultatområder, utvikle nye samarbeidsområder i tråd med eiernes ønsker, ivareta eiernes interesser m.h.t. - samordnet strategisk næringsplanlegging, - regional samordnet planlegging innenfor kommunikasjon, helse/sosial, skole o.s.v., - samordnet kulturutvikling, - samordnet pedagogisk utviklings- og servicetilbud, NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no 53

54 - samarbeid om felles stillinger og/eller tiltak innenfor ansvarsområder hvor dette kan medvirke til mer effektiv offentlig service. - regionalt samarbeid i samferdselssaker. - andre saker av felles interesse. 3 ORGANISERING NTRR består av et representantskap og et hovedstyre. Regionrådet har møte når begge organ tiltrer i plenum, og kalles da rådsforsamling. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Det består av 18 medlemmer, med 3 representanter fra hver av de samarbeidende kommuner. Medlemmene velges av og blant de enkelte kommunestyrer for hver kommunevalgperiode, ordinært første gang i Det skal også oppnevnes vararepresentanter til representantskapet, primært i rekkefølge, for de tre medlemmene. Vararepresentantene skal være medlemmer av de enkelte kommunestyrer. Representantskapet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder for 2 år om gangen, ordinært første gang i NTRR skal ha et hovedstyre bestående av de seks ordførerne. Varaordførerne skal være ordførernes vararepresentanter til hovedstyret. Hovedstyret velger selv styreleder og nestleder for 2 år om gangen, ordinært første gang i Styreledervervet innebærer funksjon som rådsordfører. Hovedstyret forbereder saker som skal opp i regionråd/representantskap, og har ansvar for å realisere de delmål som er vedtatt av NTRR's årsmøte. I tillegg har hovedstyret ansvar for selskapets daglige drift. Hovedstyret kan oppnevne underutvalg til å ta seg av særskilte saker eller virksomheter/- områder, herunder oppnevning av felles regionale driftsstyre(r) som sammensettes ut fra politiske, faglige og regionale kriterier. Representantskapet skal avholde årsmøte innen utgangen av mai. Ellers avholdes møter når representantskapslederen bestemmer det, eller når minst en av de deltakende kommuner, styret, revisor eller minst 1/3 av representantskapets medlemmer krever det. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no 54

55 Alle vedtak treffes med allminnelig flertall. Hver representant har 1 stemme. For voteringer i plenum må et flertall av regionrådets 24 medlemmer være til stede før regionrådet er beslutningsdyktig. I hovedstyret må minst styreleder eller nestleder og 3 styremedlemmer være tilstede før organet er beslutningsdyktig. Ellers gjelder vanlige kommunale valg- og stemmeregler innen regionrådets virksomhet. Regler for in-habilitet følger av bestemmelsene i forvaltningslovens kap. 2. Kommunelovens 40 nr 3 gjelder tilsvarende. Dersom samtlige representanter fra en kommune er uenige i forslag til vedtak, får disse mulighet til å fremme saka for eget kommunestyre. Administrasjonssjefene i de deltakende kommuner innkalles til regionrådsmøtene, med møteog talerett. Rådsordføreren kan også innkalle andre til møter i regionrådet og hovedstyret. 4 REGIONRÅDETS STYRING AV DEN SAMLEDE REGIONALE VIRKSOMHET Det interkommunale samarbeidet består av mange organer hvor kommunenes og regionrådets innflytelse er varierende, men som etterhvert kan innarbeides i et helhetlig regionalt system. Intensjonen med denne avtalen er at NTRR etterhvert skal bli tillagt avgjørelsesmyndighet på nærmere angitte områder. NTRR har et hovedansvar for å ivareta kommunenes engasjement på det regionale plan, og sørge for en samordnet og effektiv ledelse av denne for å nå de mål som regionrådet fastsetter. I denne sammenhengen tilligger det NTRR å: fortløpende vurdere organiseringen, beslutningsstrukturen og ansvarsfordelingen mellom ulike regionale virksomheter. legge opp et system for årsmeldinger, planer, regnskap og budsjetter mm som gir grunnlag for vurdering av kommunale tilskudd til virksomheter som inngår i den regionale budsjettering. fordele de økonomiske rammer til de respektive virksomheter og aktiviteter. NTRR's oppfølging gjennom året skjer ved at hovedstyret holdes ajour gjennom styreprotokollene for de ulike virksomheter, og ved at minst en av ordførerne er representert i de respektive styrer. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no 55

56 5 REGIONRÅDETS INTERNE VIRKSOMHET Regionrådet vil i prinsippet måtte ta seg av alle regionale saker som ikke er lagt til andre regionale organer - herunder samferdselssaker, delegerte forvaltningssaker, felles høringsuttalelser m.v. Forøvrig fastsettes det ingen faste regler for hvilke saker som kan/skal behandles av regionrådet eller dets organer, utover det som er pålagt etter lover, forskrifter, selskapsavtale mm. Rådsordføreren innkaller til regionrådsmøte med 4 ukers varsel og til styremøte med 14 dagers varsel. Lederen i representantskapet innkaller til representantskapsmøte med 4 ukers varsel. Kopi av innkalling til møter i regionråd, representantskap og styre sendes administrasjonssjefene og pressen. Det føres møteprotokoll for disse 3 organene som sendes de samme instanser som nevnt foran. Det skal utarbeides årsmelding som sendes til de deltakende kommuner. 6 KOMMUNENES INNSKUDDSPLIKT, ANSVAR OG TILSKUDD TIL DRIFT Hver deltakerkommune eier like stor andel av selskapet, og hver kommune skyter inn kr tilsammen kr Eierne hefter utad i forhold til sin eierandel, som utgjør 1/6 av selskapets kapitalinnskudd. Eiernes ansvar for selskapets lånegjeld fordeles i forhold til sin eierandel. Resultatområdenes økonomiske rammer og ansvar framgår av egne vedtekter og budsjett. Kommunenes tilskudd til drift av NTRR fordeles på kommunene etter nærmere avtale mellom kommunene. Tilskuddets størrelse baseres på NTRR's budsjett som skal vedtas innen hvert år. Budsjettet er ikke endelig før deltakernes budsjetter er behandlet i h.h.t. kommunelovens 45 nr 4. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no 56

57 NTRR kan i tillegg vedta handlingsbudsjett som omhandler enkelttiltak og prosjekter. Disse finansieres særskilt og etter vedtak i representantskap/hovedstyre. Hver kommune dekker møte- og reiseutgifter for sine representanter. 7 SELSKAPETS SIGNATURRETT/LÅNEOPPTAK/FOND M.M. Styreleder og ett styremedlem har signaturrett i fellesskap. Styreleder og daglig leder tildeles prokura. Selskapet kan ta opp lån. Selskapets samlede låneopptak kan ikke overskride kr Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Representantskapet kan treffe vedtak om oppbygging av interne fond på nærmere bestemte vilkår. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 8 SEKRETARIAT NTRR skal ha et sekretariat med permanent bemanning. Selskapet skal ha hovedkontor i Nordreisa kommune. Hovedstyret skal være ansettende myndighet for daglig leder og øvrig personell, etter vedtak om hjemmel for slik(e) stilling(er) av fast eller midlertidig karakter i representantskapet. Sekretariatet skal foruten å ta hånd om ordinære sekretariatsoppgaver for NTRR, også foreta utredninger og administrere prosjekter i tråd med NTRR's intensjoner og beslutninger. Sekretariatet skal i den utstrekning NTRR finner det tjenlig, også fungere som sekretariat for permanente og midlertidige interkommunale organer og utvalg som arbeider innen NTRR's virkefelt. NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no 57

58 9 IKRAFTTREDEN/UTVIDELSE/UTTREDELSE/OPPLØSNING Denne avtale trer i kraft når den er godkjent av de seks kommunestyrer, senest Representantskapet kan med 2/3 flertall vedta opptak av nye eiere i NTRR. Vedtak om opptak av nye eiere skal legges fram for de nåværende eierkommuner til avgjørelse, hvor minst 2/3 av eierkommunene stemmer for slikt opptak. Den enkelte kommune kan si opp sitt deltakerforhold i NTRR med ett års skriftlig varsel, med uttreden fra det nærmest påfølgende årsskifte. Det vises forøvrig til bestemmelsene i kommunelovens 27. Oppløsning av selskapet eller deler av det kan skje etter at representantskapet har fattet vedtak om dette med minimum 2/3 flertall. Vedtak om oppløsning av hele eller deler av selskapet skal legges fram for eierkommunene til avgjørelse, hvor minst 2/3 av eierkommunene stemmer for slik oppløsning. Endring av selskapsavtalen som gjelder selskapets firma, angivelse av deltakere, formål, plassering av hovedkontor, antall styremedlemmer, innskuddsplikt og plikt til andre ytelser, eierandel, ansvarsdel, antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner samt annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen, skal vedtas av kommunestyrene. Andre endringer i selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Det vises forøvrig til utfyllende bestemmelser om disse forhold i samarbeidsavtalen. Denne selskapsavtalen gjelder for et interkommunalt ansvarlig selskap med delt ansvar (DA), og er å anse som en interkommunal avtale etter kommunelovens 27. Selskapsloven gjelder for selskapet. Forøvrig gjelder kommunelovens bestemmelser for selskapets virksomhet, herunder også andre lover, forskrifter mm som regulerer offentlig virksomhet, så langt de passer. Nord-Troms Lyngen kommune Skjervøy kommune Storfjord kommune Gaivuotna-Kåfjord kommune Nordreisa kommune Kvænangen kommune NÆRINGSHAGER, ET NETTVERK FOR UTVIKLING OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no 58

59 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 48/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling /17 Kåfjord kommunestyre Handlingsdel trafikksikkerhetsplan/tiltaksplan Vedlegg 1 Handlingsdel trafikksikkerhetsplan/tiltaksplan Saksprotokoll i Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Behandling: Kommunalt ansvarsområde: Punkt 6 omprioriteres til punkt 2 på prioriteringslisten (fysiske tiltak). Punkt 4 og punkt 3 bytter plass, fysiske tiltak. Fylkeskommunens ansvar: (fysiske tiltak) Punkt 2 og 3 endrer rekkefølge og gis nærmere beskrivelse (avgrensinger) samt begrunnelse. Statens vegvesen: (fysiske tiltak) Punkt 8 på presiseres. Rådmannen setter et spesielt fokus i henhold til prioritetslisten ovenfor statlig og fylkeskommunale tiltak. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende omprioritering: - Kommunalt ansvarsområde (fysiske tiltak) Punkt 6 omprioriteres til punkt 2 på prioriteringslisten Punkt 4 og 3 bytter plass - Fylkeskommunens ansvar (fysiske tiltak) Punkt 2 og 3 bytter rekkefølge og gis nærmere beskrivelse med avgrensinger, samt begrunnelse. - Statens vegvesens ansvar (fysiske tiltak) Punkt 8 må presiseres. Rådmannen setter spesielt fokus i henhold til prioritetslisten ovenfor statlige og fylkeskommunale tiltak. Vedtak: Kåfjord kommunes trafikksikkhetsplans handlingsdel med tiltaksplan for 2017/2018 vedtas med følgende omprioriteringer: 59

60 - Kommunalt ansvarsområde (fysiske tiltak) Punkt 6 omprioriteres til punkt 2 på prioriteringslisten Punkt 4 og 3 bytter plass - Fylkeskommunens ansvar (fysiske tiltak) Punkt 2 og 3 bytter rekkefølge og gis nærmere beskrivelse med avgrensinger, samt begrunnelse. - Statens vegvesens ansvar (fysiske tiltak) Punkt 8 må presiseres. Rådmannen setter spesielt fokus i henhold til prioritetslisten ovenfor statlige og fylkeskommunale tiltak. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommunes trafikksikkhetsplans handlingsdel med tiltaksplan for 2017/2018 vedtas. Saksopplysninger: Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden ble vedtatt i k-sak 44/17, pkt 1. Kommunestyret vedtok i samme sak, pkt 2 følgende; «Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel med tiltaksdel oversendes HDMU for videre behandling og prioritering. Saken sendes deretter tilbake til kommunestyret.» Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel med tiltaksdel legges fram for HDMU til behandling og prioritering. Vurdering: Kort resymert ble det i prosessen med utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan for , i brev av bedt om innspill til planen i forhold til målformulering og tiltak. Innspillene ble tatt med i F-sak 38/17, hvor vedtaket var at planen skulle sendes ut på høring og offentlig ettersyn. Både innspillene fra F-sak 38/17 og høringssvarene ble tatt med i saksfremlegget i F-sak 57/17 og K-sak 44/17. Flere av tiltakene krever handling, andre er en årlig forekomst som f.eks krattrydding som det settes penger av i budsjettet, og flere av tiltakene krever en rutinegjennomgang. Derfor er ansvar definert i planen. Tiltak som krever finansiering, enten via eget budsjett eller med tilskudd må legges frem som egne saker til respektive hovedutvalg og evt formannskap. Flere av tiltakene sortere under andre deler av Kåfjord kommunes organisasjon, som hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 60

61 Handlingsdel Trafikksikkerhetsplan Tiltaksplan 2017/

62 HANDLINGSDEL KÅFJORD KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TILTAKSPLAN 2017/2018 I handlingsdelen er trafikksikkerhetstiltakene delt inn i to hovedgrupper; holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak. Holdningsskapende og fysiske tiltak må tilpasses hverandre. Bare slik kan vi nærme oss den visjonen som er lagt til grunn for denne planen, og nå de delmålene som er formulert. Sagt med andre ord: Når kommunens skoleelever lærer om trygg skolevei og trenenes i ulike trafikksituasjoner, forutsettes dette at skolevegen er utformet på en trafikksikker måte. Holdningsskapende tiltak er et arbeid som må foregå kontinuerlig, og følger med som en del av tiltaksplanen, selv om ikke tiltakene rulleres årlig. Prioritering av fysiske tiltak, endring av tiltak eller nye tiltak rulleres årlig. Fysiske tiltak deles inn etter ansvarsområder, dvs hvilke områder som er kommunens-, fylkeskommunens- og statens ansvar. Holdningsskapende tiltak: Prioritering Tiltak Ansvar 1 Trafikkopplæring skal integreres i Oppvekst undervisningen på alle trinn i barnehager og på klassetrinn 2 Kåfjord kommune skal være pådriver for å Omsorg bedre forholdene i trafikken for eldre og funksjonshemmede 3 Kåfjord kommune skal arbeide for at personlig verneutstyr brukes av alle grupper i alle trafikksituasjoner gjennom for eksempel sykkelkontroll, fokus på hjembruk osv 4 Kåfjord kommune skal hver høst skaffe tilveie refleks til alle kommunens folkevalgte og ansatte. Brikkene skal være tilgjengelig på alle kommunale arbeidsplasser 5 Kåfjord kommune skal gjennom planperioden i ulike kanaler øke voksnes bevissthet som forbilder innenfor trafikksikkerhetsområdet. Oppvekst, helse og drift- og utvikling Rådmannen Rådmannen 62

63 Fysiske tiltak Ved den årlige rulleringa av tiltaksplan, gis det samtidig en evaluering av utføring av tiltakene/hvor langt arbeidet med tiltak er kommet. Kommunalt ansvarsområde Prioritering Tiltak Ansvar 1 Kåfjord kommune skal foreta en kartlegging av elevenes skoleveg med særlig tanke på å Oppvekst i samhandling med drift- og utvikling vurdere om hvilke deler av skolevegen som kan betraktes som «særlig farlig» 2 Krattrydding av skoleveier/veier i løpet av Drift- og utvikling sommeren i god tid før skolestart 3 Starte opp planlegging av G/S-veg fra Fossen Drift- og utvikling og til Vannet (Manndalen) 4 Skilte av- og påstigning for skolelever v/senter for Nordlige folk. Påse at parkering forbudt skilt ved holdeplassen overholdes 5 Skardalen bygde- og kulturlag går i dag gjennom deler av bygda, og brukes som gangveg, denne vegen ønskes forlenget slik at den går gjennom hele bygda, og går fram til gamle E6 ved inngangen til Skardalstunellen 6 Port ved Olderdalen skole stenges, slik at elever/undervisningspersonell/foreldre bruker hovedporten Drift- og utvikling Politiet Ansatte ved skolen må påse at elevene ikke går ned til bussene før bussene har parkert. Skardalen bygde- og kulturlag får godkjenning av berørte grunneiere før videre tiltak planlegges av Drift- og utvikling Drift- og utvikling 7 Parkering for skiturister Drift- og utvikling Fylkeskommunens ansvar: Prioritering Tiltak 1 Nedsetting av fartsgrense ved Manndalen skole til 30 km/t 2 G/S veg på fylkesveg fra Birtavarre til Kåfjorddalen Ansvar Troms fylkeskommune/statens vegvesen Troms fylkeskommune/statens vegvesen 3 G/S veg på fylkesveg fra Fossen til Storvoll Troms fylkeskommune/statens vegvesen Statens vegvesens ansvar: 63

64 Prioritering Tiltak Ansvar 1 Trafikksikkerhetstiltak kryssing av E6 Statens vegvesen Olderdalen skole Coop til biblioteket 2 Bussholdeplass for skoleelever Statens vegvesen 3 G/S veg Ysteby Statens vegvesen 4 G/S veg langs E6 v/dalbakken Djupvik Statens vegvesen 5 Vurdere mulighet for å samle avkjørsler, Djupvik Drift- og utvikling/statens vegvesen 6 Nedsetting av fartsgrense, deler av Skardalen Statens vegvesen 7 Gangbru ved Skardalselva Statens vegvesen 8 Vurdere gatelys som et sikkerhetstiltak Statens vegvesen 9 Syklistvarsling i Skardals- og Isfjelltunnellen Statens vegveen 64

65 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: 140 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 55/17 Kåfjord kommunestyre Sluttbehandling av kommunal planstrategi Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Planstrategi for Kåfjord kommune Rådmannens innstilling: De innkomne merknader er innarbeidet i forslaget til kommunal planstrategi og legges nå frem for kommunestyret for endelig vedtak. Saksopplysninger: Forslag til planstrategi for Kåfjord kommune ble behandlet og godkjent til å legges ut på offentlig ettersyn , i sak 2017/104. Planen ble i etterkant redigert med vesentlige endringer og på nytt godkjent i formannskapet Den kommunale planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for den politiske prioriteringen av kommunens planbehov i kommunestyreperioden. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. I henhold til lovens paragraf skal kommunestyret i kommunal planstrategi ta stilling til følgende: - Behovet for revisjon av kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen). - Behovet for nye eller revisjoner av gjeldende kommunedelplaner eller temaplaner for bestemte sektorer eller tema. - Igangsetting av viktige reguleringsplaner (områdereguleringer). I tillegg heter det at kommunal planstrategi bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og vurdering av kommunens planbehov i perioden. 65

66 I henhold til Pbl. Paragraf 10-1 skal kommunen ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Grunnlaget for Planstrategien og prioriteringer ligger i de forutsetninger som er gjort rede for i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i Under hvert hovedtema, gjøres det en vurdering av planbehov i perioden, basert på de muligheter og utfordringer som er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget og i oversiktsdokumentet knyttet til folkehelse. Det samlede planbehovet er samlet i en oversiktstabell. Vurdering: Når det gjelder evaluering av kommuneplanen, og vurderingen om hvorvidt denne skal rulleres inneværende periode, har rådmannen gjort følgende vurderinger; Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2015, og følges opp gjennom kommunens handlingsprogram med økonomiplan, som skal vedtas i løpet av Det er i vesentlig grad i årets handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan at kommunen har fått til en systematisk oppfølging av kommuneplanens mål og strategier. Det er rådmannens oppfatning at målene og strategiene som ble vedtatt i 2015 svarer godt på Kåfjord kommunes muligheter og utfordringer også i kommende periode. Den juridisk bindende arealdelen er fremdeles ikke vedtatt på grunn av innsigelse fra Fylkesmann. Planen vil bli vedtatt så sent som juni Imidlertid er det behov for å gjøre enkelte presiseringer i arealdelen da dette gjennom saksbehandling har avdekket enkelte svakheter og mangler. Den øvrige planleggingen i kommunen bør være behovsstyrt, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planprosesser knyttet til kommunedelplaner og omfattende temaplaner er noen ganger nødvendig, men samtidig både tid- og ressurskrevende. Rådmann har på bakgrunn av dette gjort en sammenslåing av planer, og foreslår en forenkling i plansystemet fra mange store planer til mindre strategidokumenter. Det må være et mål å få dette til uten at det går på bekostning av muligheter for innbyggerne generelt, og barn og unge spesielt, til å medvirke i planarbeidet. Planstrategien har som mål å bli vedtatt i kommunestyret innen Desember

67 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune PLANSTRATEGI Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni

68 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning Lovgrunnlag Planstrategien og øvrige styringsdokumenter Hovedinnhold i de ulike dokumentene Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regionale føringer Interkommunalt plansamarbeid arealplaner Kommunereformen Status gjeldene kommuneplan Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Hele kommunen Samisk og kvensk Innvandring og integrering Barn og unge Folkehelse Næring og sysselsetting Reindrift Mineralforvaltning Fiske og havbruk Idrett, friluftsliv og kultur Boliger Langsiktig arealbruk Klimaendringer Samfunnssikkerhet og beredskap Helse og omsorg Teknisk drift Undervisning og utdanning Økonomi Politisk og administrativ struktur Vurdering av planbehov og prioritering Planer tilknyttet det kommunale plansystemet Overordnede kommunale planer Andre sektor- og delplaner Nye reguleringsplaner Kommuneplanens hovedtrekk Planprosess og framdrift Medvirkning Innspill fra sektormyndigheter og nabokommuner Merknadsbehandling Direktoratet for mineralforvaltning Sametinget Kystverket i Troms og Finnmark Mattilsynet Fiskedirektoratet Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune

69 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Innledning 1.1 Lovgrunnlag Kommunen skal utarbeide kommunal planstrategi minst en gang hver valgperiode, og senest innen ett år. Plan- og bygningsloven ligger som lovgrunnlag for utarbeidelse av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men en drøfting av utviklingstrekk og utfordringer og skal fungere som en veileder for kommunen. Drøftingen skal lede frem til hvilke planbehov kommunen har, for så å legge til rette for ønsket utvikling. Den setter et fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien er et politisk strategidokument som er retningsgivende for kommunens planlegging. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere og det finnes heller ikke innsigelsesrett til planstrategien. 2 Planstrategien og øvrige styringsdokumenter Fig 1, Planstrategi og øvrige overordnede styringsdokumenter Det kommunale plansystemet er et styringsverktøy rettet mot gjennomføring. Dette innebærer at de ulike dokumentene i illustrasjonen ovenfor må ha en grunnleggende sammenheng for at plansystemet kan fungere som styringsverktøy for lokal samfunnsutvikling. Planstrategien skal være rettledende for kommunens samfunnsdel/-arealdel og handlingsdel/økonomidel. Det forutsettes at kommunen selv setter dagsorden med et tydelig politisk engasjement. Plandokumentene bør utarbeides med sterk politisk deltakelse. 2.1 Hovedinnhold i de ulike dokumentene Se punkt 7.1 planer tilknyttet det kommunale plansystemet, for å forstå planhierarkiet i sin helhet. Planstrategi skal synliggjøre utviklingstrekk, sentrale utfordringer og planbehov. Planprogram skal klargjøre hensikt med planarbeidet og avklare rammer for videre planprosess. Det utformes ikke planprogram for planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi føringer for kommunens samlede utvikling (som samfunn og organisasjon). Samfunnsdelen skal inneholde en handlingsdel og skal legge føringer for arealplanarbeidet. Samfunnsdelen bør vedtas tidlig i styrings perioden. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Avklaring av utbygging/ikke utbygging er planens sentrale hensikt. 3 69

70 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Handlingsdel skal angi hvordan kommuneplanen skal følges opp de nærmeste 4 årene for å nå de langsiktige målene. Handlingsdelen kan være et eget dokument eller den kan integreres i økonomiplanen. 3. Overordnede føringer 3.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener kommunen skal fokusere på i planleggingen for å bidra til gjennomføringen av gjeldene nasjonal politikk. De nasjonale forventningene er delt inn i 3 hovedgrupper, som også er gjeldende for fylkestingenes arbeid. Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder 3.2 Regionale føringer Fylkesplan for Troms Regional planstrategi Regional planstrategi kunnskapsgrunnlaget 2015 Regional plan for landbruk Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske Kulturarvplan for Troms Strategiplan for samisk språk og kulturkompetanse, vedtatt Handlingsplan for kvensk språk og kultur i Troms Regional klima- og energistrategi for Troms Regional plan for handel og service Kompetanseutviklingsplan for Troms fylkeskommune Regional plan for reindrift (under arbeid) Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan og bygningsloven(plandelen). 3.3 Interkommunalt plansamarbeid arealplaner Kystsoneplan for Lyngenfjorden (Lyngen, Kåfjord og Storfjord) 3.4 Kommunereformen Kommunereformen innebærer en omfattende sammenslåing av 428 kommuner innen Stortingets behandling skjer etter at regjeringen har lagt fram en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur for Stortinget våren 2017 og hele reformen skal være på plass innen 1. Januar Alle kommuner har utredet om de skal bestå som egen kommune eller slå seg sammen med andre. Kåfjord kommune kom frem til et enstemmig vedtak om at kommunen ikke vil delta i en frivillig sammenslåing. Se Prop. 96 S ( ) Endringer i kommunestrukturen, vedtatt i Stortinget 8. juni

71 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Status gjeldene kommuneplan Gjeldende kommuneplan danner et viktig utgangspunkt for den kommunale planleggingen. Figuren nedenfor viser hovedtrekkene i gjeldene planstrategi og samfunnsdel: Kommunal planstrategi - Utviklingstrekk og utfordringer Hovedutfordring: - Hvordan skape vekst og stabilisere/øke innbyggertallet? Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel -Mål og satsningsområde Satsningsområder: -Sikre ønsket og bærekraftig samfunnsutvikling - Utvikle kommunens rolle som god og effektiv velferdsprodusent - Sikre at kommunen har en god arbeidsgiverrolle med et godt arbeidsmiljø og kompetente medarbeidere. -Sikre at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi Fig 2, Gjeldende planstrategi og samfunnsdel Planprosess: Det ble gjennomført en samlet planprosess for samfunns- og arealdelen. Samfunnsdelen ble sluttbehandlet , men har foreløpig ingen handlingsdel. Arealdelen ble sluttbehandlet 20. juni Hovedutfordring. I gjeldende kommuneplan er samfunnsutvikling og tjenesteyting definert som kommunens største utfordring, med underkategorier. 5. Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Planstrategien tar for seg utviklingstrekk og utfordringer under 14 forskjellige temaer. Under hvert tema redegjøres det først for dagens situasjon og utviklingstrekk, deretter samles utfordringer og planbehov i en boks til sist. Det er viktig å sette av tilstrekkelige virkemidler i kommunens handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett til å gjøre satsningsområdene som fremgår av planstrategien realistiske. I neste revisjon vil man kunne vurdere om de prioriterte satsningsområdene har vært treffende for dagens situasjon. Planstrategien er utformet på en slik måte at det vil være enkelt å sammenligne fortid-nåtid-framtid og vurdere om utfordringene og prioriterte planbehov har vært treffende i fremtidige rulleringer. 5 71

72 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Befolkningsutvikling Hele kommunen Fig 3, Befolkningsendringen i Kåfjord fra 1997 til Tabellen viser hvor mange personer det har vært i fødselsoverskudd i grønn linje fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal Deretter viser lilla linje nettoinnflytting, og gul linje viser folkevekst. Alle emner ligger på minussiden de to siste årene. Det kommer tydelig frem av figur 3 at inn- og utvandring styrer folkeveksten i kommunen. Fødselsoverskuddet er i liten grad med på å dra opp folkeveksten. Med andre ord, er vi avhengig av å forhindre utvandring og øke innvandring for å få en positiv folkevekst fremover. Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, årlige befolkningsendringer, hentet Mai 2017 Befolkningsutvikling Fra 2000 til 2016 Gaivuona suohkan Kåfjord kommune har hatt en nedgang i folketall fra 2000 (2369 pers registrert) til 2016 (2150 pers registrert) på 9%. Til sammenligning hadde Troms en økning på 9% og Tromsø 24%. Kilde: SSB folkemengde og befolkningsendringer, Tabell: 07459: Folkemengde, hentet mai 2017 Befolkningsutvikling fra 2016 til 2040 Befolkningsutviklingen baserer seg på prognoser utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser. Slike framskrivinger er forbundet med stor usikkerhet og må tolkes deretter. Befolkningsutviklingen de siste årene kan antyde at Kåfjord kommune vil få en lav eller negativ befolkningsutvikling. Søylediagrammet nedenfor viser derfor en prognose basert på lav nasjonal vekst (LLML alternativet). 6 72

73 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 4, Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Kåfjord kommune (tall vist for intervallet ). Dersom denne prognosen blir en realitet, reduseres folketallet litt i hele perioden. - Aldersgruppa 0-5 år reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppa 6-15 år reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppen reduseres noe i år 2020 før den stiger mot 2025 og videre reduseres. - Aldersgruppen reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppen 67 år og eldre øker jevnt i hele perioden. En utfordring kommunen står ovenfor er at antall eldre med tiden vil øke betraktelig samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Kilde: Befolkningsframskrivinger, tabell: 11168: Framskrevet folkemengde 1. januar, hentet mai 2017 Kjønnsbalanse Kjønnsbalansen regnes ut fra alderen år, på grunn av fertilitet. Det er denne aldersgruppen som i stor grad styrer videre befolkningsutvikling i kommunen (se bort fra innflytting). Sett ut ifra prognosene for lav nasjonal vekst (LLML) vil vi gå fra 201 kvinner i 2016, til 155 i 2040, dette er en nedgang på 23%. Likedan for menn, forventes det en nedgang på 32,5%, regnet fra 289 menn i 2016 til 195 i I aldersgruppen år (fertil alder) er det 289 menn og 201 kvinner i Kåfjord. Med andre ord har kommunen 30% flere menn i

74 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 5, Viser kjønnsfordelingen i kommunen etter alder. Illustrerer forholdet mellom antall eldre og yngre mennesker i kommunen. OBS: Statistikken gjelder for 1. januar 2017 Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, aldersfordeling, hentet Mai 2017 Bosetningsmønsteret i kommunen Bosetningsstrukturen i Kåfjord kjennetegnes av en tettere bosetning i bygdene Olmmáivággi, Manndalen, Dálvesvaggi, Olderdalen og Gáivuonbahta, Birtavarre (Kåfjorddalen) og mer spredt bosetting ellers i kommunen. I løpet av siste generasjon har kommunen mistet over 1000 innbyggere, eller 30% av sitt folketall. Befolkningstapet har vært særlig sterkt i Birtavarre, som fra 2010 til 2014 har mistet 19 personer. Mens Manndalen har fått 10 nye og Olderdalen 25 nye. Statistikken som er brukt går kun fra år 2000 til 2014, men regnes å være illustrerende for den videre utviklingen. Ny statistikk vil bli utarbeidet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Fig 6, Kommunen deles inn i 3 delområder: ytre Kåfjord med Olderdalen som sentrum, Indre Kåfjord med Birtavarre som sentrum og Manndalen med Løkvoll som sentrum. 8 74

75 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Endring Endring Manndalen (-3,8%) 10 (1,3%) Kåfjorddalen (-14,6%) -19 (-2,5%) Olderdalen (1,3%) 25 (3,8%) Tabell 1, Befolkningsutviklingen i de tre tettstedene i kommunen. Hentet fra kommuneplanens Samfunnsdel. Utfordringer: - Befolkningsutviklingen viser generelt en nedgående trend - Alderssammensetningen viser utvikling av flere eldre og færre unge mennesker - I aldersgruppen hvor folk får barn er kvinneandelen liten - Befolkningsutviklingen er særlig ugunstig i Birtavarre (Kåfjorddalen) Planbehov: - Vurdere virkemidler som kan motvirke ytterlig befolkningsreduksjon - Vurdere virkemidler som kan motvirke ytterligere fraflytting fra Kåfjorddalen - Vurdere tiltak for å bli en attraktiv kommune for den yngre generasjonen - Boligsosial handlingsplan må prioriteres 5.2 Samisk og kvensk Kåfjord kommune har en rik kulturhistorie med bakgrunn i både samisk, kvensk og norsk befolkning. Innvandring fra sør og øst har trolig skjedd siden steinalderen, men fordelingen av ulike folkegrupper har vært vanskelig å fastsette. Kåfjord kommune har med tiden gått gjennom et språkskifte fra flerspråklig til enspråklig norsk. Kåfjord kommune har tre offisielt godkjente kommunenavn, ett samisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni og norsk. Kommunen ble i 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (viser til samelovens kapittel 3). Språket er levende i den eldre generasjonen men bærer preg av å være institusjonalisert hos den yngre generasjonen. Fremtiden for et levende samisk språk i Kåfjord er avhengig av at barn og unge kan tilegne seg samisk språk i barnehage og i grunnskole. Ansatte med samisk språk- og kulturkompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse i virksomhetene, også innenfor den kommunale forvaltning. I dag har vi en klasse i Mannalen med samisk som 1. språk og en barnehage med en samisk avdeling. Tilrettelegging for samiskspråklige arenaer bør være en del av tilretteleggingen for å sikre et levedyktig samisk språk i Kåfjord. For voksne tilbys det samisk undervisning på Senter for nordlige folk, i regi av Samisk språksenter. Om det i dag er en tilfredsstillende ivaretagelse av samisk og kvensk befolkning (herunder både språk og kultur) bør drøftes og eventuelt igangsettes tiltak for. Det er fattet vedtak om evaluering av samisk språk den , som vil legge føringer for videre planbehov. Kvensk er per dags dato lite dokumentert i kommunen. Det blir i skrivende stund utarbeidet en overordnet tospråklighetsplan som vil ta for seg utfordringer og strategier for samisk språk. 9 75

76 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Å vurdere om samer og kvener blir godt nok ivaretatt - Å få samisk språk frem i offentlig rom - Utviklet rutiner for hvordan eksterne henvendelser skal besvares med tanke på tospråkligheten. - Sårbare samiskspråklige kompetansemiljø Planbehov: - Det bør utarbeides konkrete målsetninger for samisk og kvensk kultur/språk, samfunnsdelen må ta stilling til dette. 5.3 Innvandring og integrering Andel innvandrere i Kåfjord kommune har økt betraktelig fra 2000 til Per dags dato er det registrert etnisk norske og 139 innvandrere i kommunen. Det er foreløpig ingen tegn til at denne utviklingen vil stagnere, og en fremtidig vekst i innvandring fra både vestlige- og ikke vestlige land er forventet. Fig 7, Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Kåfjord, oppgitt i antall personer fra år 2000 til Søylediagrammet illustrerer den enorme økningen av innvandrere fra år I år 2000 ble 30 personer registrert, i år 2017 er det registrert 139 personer. Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, fakta om befolkningen/innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, hentet Mai

77 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Mangelfull kunnskap om andre kulturer kan bidra til konflikter og misforståelser - Tilretteleggingen for økt innvandring - Det finnes i liten grad «talerør» for minoritetsgrupper. Plan og bygningsloven 5-1 understreker at kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging Planbehov: - Handlingsplan for integreringsarbeid bør vurderes - Plan for integrering og mangfold skal utarbeides, tverrsektorielt arbeid. 5.4 Barn og unge I Nord-Troms ligger prosentandelen på antall barn (0-15 år) på 17,4 og i Kåfjord så lavt som 15,1%. Færre barn og unge kommer tydelig frem i befolkningssammensetningen under pkt. 5.1 «befolkningsutvikling». Minkende aldersgruppe i produktiv alder (20-39 år) og negativ flyttebalanse er hovedårsakene. Kåfjord kommune er godt utbygd med barnehager og grunnskoler. Tilbudet av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle under oppveksten til mange av Kåfjords unge. Tall fra Ungdata, folkehelseprofil og elevundersøkelsen viser at elevene sliter med ensomhet og depressive symptomer. I 10. klasse trives kun 64% på skolen, mens gjennomsnittet for trivsel i Norge ligger på 85%. Kåfjord ligger 11% under gjennomsnittet for hvor mange som har fullført videregående skolegang eller høyere utdanning. Så lite som 46% er fornøyd med lokalmiljøet, mens landsgjennomsnittet ligger på 70%. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har utfordringer med (under landsgjennomsnitt resultater) i 2016: -Vgs eller høyere utdanning -trives på skolen 10. klasse, -laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse -frafall i videregående skole Utdanningsinstitusjoner utover grunnskole er ikke lokalisert i Kåfjord og de fleste ungdommer fra Kåfjord går på videregående skole i Nordreisa eller Tromsø. Dagpendling er mulig for elever i Nordreisa. I diagrammet nedenfor ser vi Kåfjords statistikk (rød strek) vudert opp mot nabokommuner og Troms. Det er en betydelig økning fra år 2011 og opp til 2014, på elever som har fullført og bestått Vg

78 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 8, Kåfjord kommune har en bratt stigning på antall fullført og bestått fra år Generelt ligger kommunen bra ann sammenlignet med Troms, Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy. Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, befolkningens utdanninsnivå, hentet Mai 2017 Ungdata.no, Kåfjord kommune, hentet mai 2017 Folkehelseprofil 2017, Kåfjord kommune, hentet mai 2017 Udir.no/tall-og-forskning/statistikk, hentet mai 2017 Ufordringer: - Hvordan minke frafallet i videregående skole for elever fra Kåfjord? - Hvordan heve resultatene for de elevene som skårer på laveste nivå på NP? - Hvordan løse utfordringene knyttet til økende rapportering om ensomhet og bekymring fra dagens unge? - Hvordan øke bolysten blant unge slik at flere ønsker å bosette seg i Kåfjord som voksne? Planbehov: - Rullering av eksisterende planer innen oppvekst (oppvekstplan, kompetanseplan). - Plan for tidlig innsats i skolen. - Revidering av strategisk plan for oppvekst. 5.5 Folkehelse En nasjonal utfordring er folkehelse. Livsstilssykdommer og sosiale forskjeller er økende. Den enkelte har gjennom sine valg ansvar for egen helse. Deretter har kommunen et ansvar for å tilrettelegge for et samfunn som forebygger ulike helseutfordringer. Dette bør gjøres innen alle sektorer. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Hensikten med profilen er å ha en kunnskapsbakgrunn for utfordringene og tiltakene

79 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Temaområder Indikatorer Utfordringer for Kåfjord 1. Befolkning Befolkningsvekst, valgdeltagelse, folk som -befolkningsnedgang bor alene 2. Levekår Inntekt, utdanning, uføretrygde, arbeidsledige mm. -utdanningsnivå -andel uføretrygde år -barn av enslig forsørgere 3. Miljø Drikkevann, skader, ensomhet, lokalmiljø, organisasjoner mm. -lokalmiljø (ungdomsskoleelever) 4. Skole Trivsel, mestringsgrad i lesing og skriving, frafall i videregående skole -mestringsgrad i regning (5 kl.) -frafall i videregående skole 5. Levevaner Aktivitetsgrad, overvekt, alkoholbruk, røyking -overvekt 17 år -røyking kvinner 6. Helse og sykdom Forventet levealder, overvekt, ulike sykdommer, psykiske lidelser, legemiddelbruk. -muskel og skjelett -type 2-diabetes -psykiske lidelser år Tabell 2, utdrag av folkehelseprofilen med gjeldene utfordringer for Kåfjord kommune. Folkehelseprofilen er inndelt i 6 ulike temaområder med til sammen 34 indikatorer. De ulike indikatorene viser om kommunen ligger høyere, likt eller lavere enn landsgjennomsnittet. Tabell 4 er avgrenset til å beskrive forhold som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjøres oppmerksom på at statistikken er bygd på ulik «datafangst» og må vurderes sammen med annen kunnskap og lokale forhold. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har utfordringer (resultater under landsgjennomsnitt) med: - Uføretrygdede, år - overvekt inkl. fedme - 17 år - røyking kvinner - forventet levealder menn - psykiske sympt./lid - primærh år - muskel og skjelett - primærhelsetjenesten - type 2-diabetes legemiddelbrukere Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en skriftlig oversikt over helsetilstanden hvert 4. år. Kåfjord har nylig fått godkjent vedtak om et nytt helsesenter. Helsesenteret er lokalisert i Birtavarre, like ved E6. Kilde: Folkehelseprofil 2017, Kåfjord kommune, hentet mai 2017 Utfordringer: - Muskel, skjelett, type 2-diabetes og psykiske lidelser - Forebyggende arbeid for den voksne og eldre del av befolkningen Planbehov: - Kommunedelplan for folkehelse, tverrsektorielt arbeid

80 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Næring og sysselsetting Kåfjord er en jordbrukskommune. Det er her en finner de fleste årsverkene i privat sektor. Jordvernet står sterkt og vi har et nasjonalt ansvar for å ivareta arealer som er egnet for matproduksjon. Kommunen består av mange små spredte teiger som i de fleste tilfeller leies ut til dagens bønder. Jordbruket er svært arealavhengig og veksten innen landbruket kan derfor i svært liten grad komme ved nyetableringer. Derimot foreligger det uutløste potensialer i form av kvotekjøp, renovering/utvidelse av driftsbygninger og bedre utnyttelse av skogressurser. Manndalen og Kåfjorddalen regnes som de største landbruksområdene i kommunen. Det finnes store arealer som kan opparbeides til dyrbar jord. Ett felt inne i Kåfjorddalen og ett i nordlige del av Olderdalen. Disse bør trekkes ut i jordbrukskart og legges føringer for. Kommunen ønsker å satse på reiseliv og turisme. Næringen har et stort potensiale, og tilstrømmingen til kommunen øker sterkt for hvert år. En aner et uforløst potensiale for en næring basert på de naturgitte forutsetningene. Det er i de senere år prioritert tilrettelegging for merking av stier/vandreleder for å stimulere til en sterkere satsning på naturbasert reiseliv/turisme. Bredbanddekningen i kommunen ligger på % hvilket tilsier at det er godt tilrettelagt for etablering av flere kompetansearbeidsplasser. Kåfjord kommune har 11 lærlingplasser. Sysselsettingen i kommunen ligger ikke så langt unna gjennomsnittet i fylket og noe høyere enn i Nord-Troms regionen. Fig 9, Antall sysselsatte fordelt på ulike næringsområder i Kåfjord kommune, registrert Januar Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, registerbasert sysselsetting, hentet Mai

81 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Reindrift Reindrift er en stor næring i kommunen men vi har ingen forvaltningsansvar for dem. I Kåfjord er hele kommunens arealer innenfor det samiske reinbeiteområde. Det er 3 reinbeitedistrikter innenfor kommunens grenser, ett tilhørende Troms reinbeiteområde og to tilhørende Vest-Finnmark reinbeiteområde. Fastsatte beitetider for Skàrfvàggi rbd. og Cohkolat ja Biertavàrri rbd. er Helligskogen rbd. er et helårsdistrikt. Reinbeitedistriktet har også beiterett innenfor deler av Skàrfvàggi rbd. i perioden Skàrfvàggi rbd. og Cohkolat ja Biertavàrri rbd. er sommerbeitedistrikter dvs. de bruker områder innenfor Kåfjord kommune i perioden april/mai-oktober/november. Helligskogen rbd. er som tidligere nevnt et helårsdistrikt som kan bruke områder i Kåfjord gjennom hele året. De viktigste områdene for reindriftsnæringa i kommunen som kalvingsland, flytteleier, vinterbeite er hovedsakelig knyttet til høyereliggende områder. Generelt er det i kommunen lite konflikter mellom reindrifta og annen arealbruk. Reindriften blir i hovedsak berørt av arealsaker gjennom planlegging og fradeling. Dette håndteres av landbruk og planleggere på en god måte Mineralforvaltning Kommunen skal sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster. I dette ligger det at kommunen så langt det er mulig bør unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom arealbruk som bygger ned forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene Fiske og havbruk Fiskeri og havbruksnæringen blir ivaretatt gjennom kommuneplanens arealdel og den interkommunale kystsoneplanen. Kommunens strategiske valg for næringen vil fremgå av strategisk næringsplan. Allmenningskaien og begge fiskerihavnene (Manndalen og Djupvik) har behov for oppgradering. Utfordringer: - Hvordan ivareta eksisterende næringer? (industri, landbruk, fiskeri og handel) - Hvordan etablere nye næringer? (reiseliv synes å ha potensial) - Hva kan kommunen bidra med for å være en viktig støttespiller for næringslivet? - Kommunen har få areal til disposisjon, høyt press på utbygging av jordbruksarealene. - Flere av fiskerihavnene har behov for oppgradering og utbygging av infrastrukturen. Planbehov: - Utarbeide Strategisk næringsplan med handlingsdel - Oppdatere landbrukskart med nåværende og fremtidige landbruks-/beitearealer - Legge inn føringer for landbruksinteressene i de viktigste kjerneområdene i kommuneplanens arealdel. - I kommuneplanens arealdel bør det utarbeides en kartlegging av ressurstilgang og behovet for mineralressurser. Det bør også utarbeides et oversiktskart over deponier i Kåfjord kommune

82 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Idrett, friluftsliv og kultur Kultur og idrett Med utgangspunkt i at kommunen har fritid/turisme, reiseliv og «festivalbygda» som noen av sine viktigste satsningsområder for utvikling av næringsvirksomhet er det ikke overraskende at Kåfjord er kjent som kulturkommunen i Troms. Husflidslaga I Olderdalen, Birtavarre og Manndalen regnes som en viktig kulturbærer i kommunen. Kåfjordkulturen er preget av møtet mellom norsk, kvensk og samisk språk og kultur. Riddu riddu er en årlig internasjonal urfolksfestival som finner sted i Kåfjord kommune. Festivalen ble grunnlagt for 25 år siden og har siden den gang jobbet med å skape en sterkere bevissthet og stolthet omkring samisk språk og kultur. Spåkenes kystfort (anlagt av tyskere under 2. verdenskrig) i Djupvik er et av områdene som satses på og har åpent for besøkende med to markerte løyper som forteller historien om festningen. Skardalen er et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i Norge og betegnes som et typisk eksempel på sjøsamisk bygd. I Olderdalen ligger kulturhussenteret hvor kulturskolen i Kåfjord holder hus. Kulturskolen gir flere ulike tilbud til både barn og voksne i kommunen. Det er et stort potensiale i hva kommunen kan tilby, både til egne innbyggere og til dem som stikker innom eller blir for kortere/lengre perioder. Kåfjord har likevel (per dags dato) underskudd på overnattingsplasser. Telemarksforskning produserer hvert år norsk kulturbarometer. Barometeret rangerer kommuner etter registrert kulturaktivitet slik som kinovisninger, arrangementer, kulturarbeidere, frivillighet mm. Kåfjords kulturindeks ligger i 2016 på plass nr. 200 av 428. I Olderdalen ble en ny idrettshall ført opp i I Birtavarre og Manndalen er det kunstgressbaner og Olderdalen har en gressbane. I dag er det et basseng som er i drift i Birtavarre. Det finnes flere ball binger og lysløyper i kommunen. Fotball, innebandy, røde kors-forening og snøscooterforening er noen av kommunens organiserte fritidsaktiviteter. Til sammen er det 52 registrerte lag og foreninger i kommunen. Frivilligheten er en bærebjelke i kommunen. Friluftsliv Kommunen har høy grad av tilrettelegging for friluftsliv og potensiale for å videreutvikle dette er stort. Det er mange åpne hytter og stier som er merket. Fotturer, langrenn, fisketurer, isklatring, snøscooterløyper, toppturer, RIB-turer på fjorden. Halti, Finlands høyeste fjell, Nordmannviktind (1355 moh.) og Storhaugen (1142 moh.) er noen av aktivitetene Kåfjord kommune tilbyr. Kilder: Telemarksforskning, kommuneplanens gjeldene arealdel 16 82

83 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Ivaretagelse og stimulering av frivillig sektor - Hvordan bidra til å opprettholde det gode frivillige aktivitetstilbudet? -Hvordan kan kommunen bidra til å være en aktiv støttespiller for lag og foreninger? - Det er per dags dato underskudd på overnattingsplasser i kommunen Planbehov: - Revidering av plan for idrett, kultur og friluftsliv. 5.8 Boliger Kommuneplanens arealdel legger opp til boligbygging som tilsies å være tilstrekkelig for å dekke planperioden ( ). Det finnes tilgjengelige tomter i alle bygdene, både til næring og boligbebyggelse. Mye av bebyggelsen består i dag av spredt boligbebyggelse langs E6. Det er behov for leiligheter i ulike størrelser, fra små leiligheter for unge og enslige og til større leiligheter tilpasset familier. Utleiemarkedet er i dag svært begrenset i Kåfjord. For eventuelle tilflyttere som ønsker å prøvebo i kommunen er det stort sett i det private markedet det kan være mulig å finne bolig. Store deler av kommunen er berørt av faresoner, hvilket gjør det krevende å utvikle en god planstrategi for fremtidig utvikling av boligutbyggingen. Etter at denne planen skrives vil kommunens arealdel bli revidert og mulighetene for et helhetlig plankart med avgrensede boligområder for spredt boligbebyggelse vil bli vurdert. Kåfjord har en tilskuddsordning for førstegangs boligkjøpere hvor kostnaden på tomten halveres. Kommunens bygg masse består stort sett av eldre bygg som er lite oppgradert med tanke på vedlikehold og med påfølgende høye driftskostnader. Det jobbes mot etablering av hyttefelt i hver kommunedel. Hyttefeltene vil fungere som et alternativ til sommerhus/fritidsboliger og er ment å redusere antall tomme husstander i tettbygde strøk, som brukes til feriehus. Kilde: Kommuneplanens arealdel Utfordringer: - Lite interesse for å bygge boliger - Finne muligheter for å styrke tilgangen på ulike boliger i utleiemarkedet. - Vurdering av ras fare (usikker byggegrunn) i hele kommunen - Store kostnader å oppgradere eldre boliger til dagens standard (TEK10, byggeteknisk forskrift) - Mange hus i kommunen står tomme store deler av året, tiltak som boplikt bør vurderes. Planbehov: - Digitalisering og offentliggjøring av nåværende reguleringsplaner - Geoteknisk gjennomgang av uavklarte areal i arealplanen - Ferdigstille et helhetlig plankart med avgrensede boligområder - Bolig-politisk handlingsplan må prioriteres 17 83

84 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Langsiktig arealbruk Kommunen har en ny helhetlig arealdel, og interkommunal kystsoneplan for Kåfjord, storfjord og Lyngen som er overordnede dokumenter av nyere dato. Endringer av kommuneplanens arealdel vurderes med bakgrunn i nåværende politiske prioriteringer som framkommer i planstrategi og samfunnsdel. Kåfjord kommune ønsker å fortsette samarbeidet til den interkommunale kystsoneplanen. Nåværende kystsoneplaner skal «kobles på» kommuneplanens arealdel ved førstkommende rullering. Man får dermed et samlet dokument for framtidig arealdisponering som omfatter både sjø og land. På denne måten sikres det også at kystsoneplanen får samme krav til revisjon/ny vurdering som arealdelen, dvs. min. 1 gang per. valgperiode (hver 4. år). Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal samsvare med hverandre og planstrategien. Det skal i revisjon av samfunnsdel og arealdel legges vekt på at planene henger sammen og utfyller hverandre på best mulig måte. Kilder: Eksisterende arealplaner/kystsoneplaner Utfordringer: - Vurderes med bakgrunn i politisk drøfting Planbehov: - Handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel må gjennomføres. - Et helhetlig plankart med kystsoneplanen skal iverksettes ved første rullering av arealplan Klimaendringer Det har blitt jevnt varmere og våtere, og for Nord-Norges del har dette vært spesielt tydelig de siste 25 årene. Klimaforskningen viser at tendensen de siste 100 årene vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. Årstemperatur vil øke, mest om vinteren. Nedbørsmengden vil i større grad komme som regn, mest om sommeren og høsten. Det vil bli betydelig reduksjon av snømengder, særlig nær kysten. Vindforhold synes ikke å endres, men usikkerheten av vindstyrke og retning er stor. De ulike skredtypene, flom og havnivåstigning vil bli nærmere beskrevet i neste punkt «samfunnssikkerhet og beredskap». Klimaendringer vil berøre mange hensyn i den kommunale planleggingen, derunder miljø, landbruk, reindrift etc. Kilde: Klimaprofil Troms, hentet Mai 2017 Utfordringer: - Ressurser til å ta steget fra planlegging til handling i forhold til å jobbe langsiktig med problemstillinger innenfor fagfeltet. Planbehov: - Ikke egne planer, men hensyn til endret klima skal ivaretas i kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Klimahensyn må implementeres i alle typer planer og saksbehandling

85 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Kåfjord kommune har et landskap dominert av høye og bratte fjell, og bebyggelsen er i stor grad lokalisert langs E6 som følger strandflaten langs fjorden. Bratte fjellsider og relativt store nedbørsmengder fører til stor risiko for snøskred og jord- og steinras (mm.). Klimaendringer vil føre til mer nedbør i fremtiden, noe som vil kunne føre til en større frekvens av skredhendelser. Marin grense markerer det høyeste nivået havet har hatt siden siste istid, og alt arealet i kommunen under denne har i teorien potensialet for forekomster av marin leire. Kvikkleire er marin leire som går over fra fast form til flytende form ved overbelastning eller omrøring. Nordnesfjellet er et høyrisikoobjekt og et fjellskred herifra vil føre til en flodbølge som vil slå innover Lyngenfjorden og tilbake til Kåfjord. Nordnesfjellet blir kontinuerlig overvåket av NVE, og et eventuelt fjellskred vil bli varslet i god tid. Fjellpartiet Gamanjunni 3 er også vurdert til et høyrisikoobjekt og blir kontinuerlig overvåket likesom Nordnesfjellet. Kommunen har utarbeidet planer for varsling og evakuering av befolkning i utsatte områder. Ca. 65% av arealet i kommunen ligger over 600 meter over havet. Kystlinjen i kommunen er ca. 8 mil lang, noe som kan indikere at et særskilt fokus på rulleringer og revideringer av planer innenfor beredskapsplan, konsekvensutgreiinger og ros-analyser kunne utgjøre en betydelig forskjell for fremtidens sikkerhet i kommunen. E6 vurderes særlig som et risiko objekt. Kilde: Klimaprofil Troms, hentet Mai 2017 Utfordringer: - Snøskred, jord- og steinras, leirras, steinsprang, kvikkleire, sørpeskred - Fjellskred fra Nordnes, Gamanjunni - Usikre grunnforhold i store deler av kommunen - Etterslep på vedlikehold av fylkesveinettet Planbehov: - Delplan for Fjellskred fra Nordnes, Kåfjord kommune må rulleres - Beredskapsplan for Kåfjord kommune må rulleres - Helhetlig ROS-analyse må rulleres - ROS-analyse for Gamanjunni Helse og omsorg Folkehelse inngår som tema i alle sektorer og planarbeid (se punkt 5.5). Helse og omsorg beskrives i denne sammenheng som sektor og er kommunens største arbeidsplass med spesielt mange kvinnelige arbeidsplasser. Sektoren utgjør dermed en viktig del av kommunen

86 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kåfjord kommune står ovenfor en stor utfordring innenfor helsesektoren, grunnet flere eldre og mindre penger. Vi er avhengig av en god folkehelse for fremtiden, hvilket betyr at vi må tilby gode og likeveldige tjenester til innbyggerne. For å få til dette må det fokuseres på en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i kommunen fremover. Utfordringer: - Mangel på helsepersonell - Høy andel deltidsstillinger - Høy gjennomsnittsalder på ansatte - Organiseringen av helse og omsorgssektoren, har liten fleksibilitet og er en kostbar drift sammenlignet med andre kommuner. - Mangler organisert tilbud til samisk språklige brukere Planbehov: - Helse og omsorgssektoren har flere lovpålagte krav om plantyper. Derunder smittevernplan. I tillegg utarbeides plantyper som er viktige sett ut fra kommunens behov. Se matrise om planbehov under pkt Overordnet kommunedelplan for folkehelse, hvor samisk folkehelse spesielt må ivaretas. - Strategisk plan for helse og omsorg - Handlingsplan for rus/psykiatri 5.13 Teknisk drift Teknisk drift håndterer drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg, deriblant kommunale veger og vann- og avløpsanlegg. Fylkesveinettet i Kåfjord gjelder FV331, FV332 (Manndalen) og FV333 (Birtavarre). FV333 (særlig øverst i Kåfjordalen) er i svært dårlig forfatning. FV331 og Fv332 i Manndalen har hatt noe oppgraderinger de seinere år. Det er fem kommunale vannverk i kommunen. Videre er det fire avløpssystemer, hvor to har direkte utslipp i sjøen (Djupvik og Olderdalen) og to (Indre Kåfjord og Manndalen) som slambehandles. Alderen på de kommunale vann- og avløpsanlegg er over 40 år. Så snarlige vedlikeholdsarbeider kan derfor påberegnes de eldste anleggene. Utfordringer: - Etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, anlegg og kommunaltekniske anlegg. - Sårbar ved fravær og kommende generasjonsskifte, da ansatte har stor kompetanse som er vanskelig å overføre. - Mangelfulle digitale kart, spesielt kommunale vann og avløpsnett, samt vei. - Mangelfull arealregistrering av bolig/hytter Planbehov: - Hovedplan for vann og avløp - Oppdatere digitalisering av kommunale vann og avløpsnett, rette feil og mangler i kart 20 86

87 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Undervisning og utdanning Kommunen har to offentlige og en privat grunnskole. De to offentlige skolene er lokalisert i Olderdalen og Manndalen, den private grunnskolen i Kåfjorddalen. I følge framskrivingene fra SSB skal det bli færre barn i Kåfjord kommune i årene fremover, hvilket vil påvirke skolestrukturen i form av hvor mange skoler det er forsvarlig av kommunen å opprettholde. Det er allerede lagt ned to skoler i Kåfjord, en i Trollvik og en i Djupvik. Denne utfordringer må utredes nærmere i revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Utfordringer: - Nedgang i elevgrunnlaget - Rekruttere lærere med kompetanse til å undervise i alle fag - Mangel på spesiell kompetanse - Økonomisk handlingsrom - Utfordringer knyttet til det å vurdere kapasiteten og fremtidig dimensjonering av barnehage- og skoletilbudet i tråd med befolkningsutviklingen. Planbehov: - Oppvekstsektoren har flere lovpålagte krav om plantyper. I tillegg utarbeides plantyper som er viktige sett ut ifra kommunens behov. Se matrise om planbehov under pkt Strategisk oppvekstplan 5.15 Økonomi I år 2016 har Kåfjord kommune pådratt seg et regnskapsmessig underskudd på kr. 4,5 mill. Underskuddet må dekkes inn over de to kommende årene for å unngå innmelding i ROBEK. Kommunen har ikke hatt fondsmidler av betydning de senere årene og nivået pr er 0,7% av brutto driftsinntekter. Dette er under gjennomsnittet i Troms i 2016 på 2,9% og for landet (u/oslo) på 8,3%. Kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har økt med ca. 10 prosentpoeng fra 2014, og er pr på 70,9%. Dette er under landsgjennomsnittet på 83,1%, men gjeldsnivået er planlagt økt sterkt i 2017 og videre framover i økonomiplanperioden. Økte kapitalutgifter kombinert med svært begrensede fondsmidler gjør at kommuneøkonomien blir satt under press framover. Kommunen blir svært sårbar for uforutsette utgifter, renteøkninger eller uventet svikt i inntektene. Utfordringer: - Styrke driftsbalansen - Opprette økonomiske buffere i form av disposisjonsfond Planbehov: - Økonomiplan med handlingsdel 21 87

88 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Politisk og administrativ struktur Dagens politiske organisering viser seg å være krevende å bemanne. Møtene preges ofte av at utvalgene ikke er fulltallig i møtene, i tillegg til at faste representanter er erstattet av vara. Dette kommer til syne ved at det oppstår situasjoner hvor samme representant er med på å behandle samme sak i flere utvalg. Stadig utskifting av hvem som møter i utvalg er ikke gunstig i forhold til kontinuitet og informasjonsflyt mellom administrasjon og politikk. Behovet for samhandling og samarbeid på tvers i kommuneadministrasjon forsterkes stadig. For å møte dette behovet på best mulig måte er det aktuelt å gjøre nye vurderinger om den politiske strukturen og administrative organiseringen er hensiktsmessig. Utfordring: - Politisk og administrativ organisering Planbehov: - Evaluere den politiske strukturen og den administrative organiseringen 7.Vurdering av planbehov og prioritering Planene deles i to kategorier; planer som primært utløses av lovkrav og planer som utløses av kommunens utfordringer. 7.1 Planer tilknyttet det kommunale plansystemet Planer tilknyttet det kommunale plansystemet er lovbestemt. Loven tar likevel bare stilling til at planen skal vurderes revidert. Det er opp til kommunen å ta stilling til om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis eller videreføres uten endringer. Plantyper knyttet til det kommunale plansystemet er lovbestemt. Sirkelen til nedenfor illustrerer langsiktighet (4-årshjul) som viser hvordan planstrategien (1.) danner grunnlag for kommunens 22 88

89 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune overordnede og langsiktige planer (2). Fig 10, Lovbestemte plantyper plan- og bygningsloven/kommuneloven Planstrategien danner grunnlag for kommunens overordnede og langsiktige planer. Handlingsprogrammet/økonomiplan danner nøkkelen for hvordan man kommer fra ord til handling (bestemmer virkemidler for å nå de langsiktige målene). Årsbudsjett er bindene for det første året i handlingsprogrammet og årsmeldingen skal vise hva som er oppnådd av resultater ut fra tidligere ressurser og danne grunnlag for eventuell kursendring. Handlingsprogram med økonomiplan, årsbudsjett og årsmelding holdes utenfor planstrategiarbeidet. Dette fordi det etter kommunelovens bestemmelser ikke er spørsmål om disse dokumentene skal revideres eller ikke. I neste punkt kommer oversikt over plantyper. 7.2 Overordnede kommunale planer I kommuneplanlegging kan utarbeidelse av dokumenter både omfatte grunnlag for utarbeidelse av planer (kunnskapsgrunnlag) og utarbeidelse av selve planen. De fleste planene vil utformes som planprosesser i hht. Plan og bygningsloven. Kunnskapsgrunnlag/plan /tema Overordnede kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel Oppstart av arbeid Des Vedtatt innen Des Begrunnelse/merk nader X Skal revideres 23 89