Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Transkript

1 Nissedal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Møtet startar med ein presentasjon av Vestmarfestivalen v/ Olav Lia. Halvor Homme ordførar 1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 70/17 PS 71/17 PS 72/17 PS 73/17 PS 74/17 PS 75/17 Innhald Saker til behandling Utsjå Hyttegrend - VA-planar og avtalar om anleggsbidrag Eriksneset hyttefelt - VA-planer og avtalar om anleggsbidrag Utvida kulturskuletibod, kunstfag Nissedal kulturskule Retningsliner for fordeling av pott for fellestiltak Endringar i ekteskapslova - kommunale vigslar i Nissedal kommune Referat- og drøftingssaker Lukka 2

3 Saker til behandling PS 70/17 Utsjå Hyttegrend - VA-planar og avtalar om anleggsbidrag 3

4 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: M / Kjell Vøllestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 115/ Kommunestyret 70/ Utsjå Hyttegrend - VA-planar og avtalar om anleggsbidrag Vedlegg: Vedlegg: 1 Avtale om frivillig anleggsbidrag mm. - Byggetrinn 2 Utsjå hyttegrend 2 Avtale om frivillig anleggsbidrag for kommunal trykkaukestasjon - Byggetrinn 2 Utsjå hyttegrend00002h Fakta i saka: Det ligg føre planar om vidare utbygging av Utsjå Hyttegrend. Det er til no bygd ca. 40 hytter i feltet og utbyggar ynskjer å klaregjøre 25 ny tomter. Desse er ferdig regulert og godkjent. Det søkast om frivillig anleggsbidragsavtale for VA-kostnadane og kommunal overtaking av leidningsnettet når det er ferdigstilt. Utbygging av komplett VA-nett til 25 tomter vil koste eks mva, tilsvarande ca pr. tomt. På grunn av høgdeforskjell må det i tillegg byggast ein trykkauke stasjon for vatn. Dersom kommunen skal overta anlegget blir det stilt krav om at denne må byggast etter den standarden som kommunale forskrifter krev. Vurdering: Anleggsbidragsavtalen er utforma etter mal frå mange tidlegare avtaler for tilsvarande utbyggingar. Prosjekter er kvalitetssikra og vil få den standarden kommunen krev for å kunne overta eigarskap og drift av leidningsnettet. For å kunne overta trykkaukestasjonen stiller kommunen strenge krav til standarden. Det er krav om reservepumpe, overbygg, driftskontrollanlegg med meir som gjer at kostnadane blir svært mykje høgare enn enklast løysing med ei pumpe i ein kum under bakken. Total kostnad for ny trykkaukar i Utsjå er omlag kr I tidlegare utbyggingssaker er det gjort tilsvarande vurdering rundt kloakkpumpestasjonar. Utbyggar har betalt eit anleggsbidrag på kr tilsvarande det ei enkel privat løysing hadde kosta. Rådmannen tilrår at for seinare prosjekter så leggast dette prinsippet til grunn for pumpestasjonar for både vatn og avløp. Kommunen påtar seg ved dette prinsippet ein betydeleg del av byggekostnadane ved pumpestasjonane. Det kan forsvarst ut i 4

5 frå at stasjonar av denne kvaliteten er driftssikre og svært rasjonelle å drive då dei kan fjernstyrast. Anleggsbidraget er i dette tilfellet avtala oppgjort ved at utbyggar leverer overbygget til pumpestasjon og såleis reduserer kommunens byggekostnadar med kr Rådmannen si tilråding: 1. Avtale mellom Utsjå Hyttegrend AS og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag og kommunal overtaking av internt vass- og avløpsnett for utbygging av byggetrinn 2 i Utsjå Hyttegrend vert godkjent. 2. Avtale mellom Utsjå Hyttegrend AS og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag for etablering av kommunal trykkaukar i Utsjå Hyttegrend vert godkjent. 3. Kommunen tar kostnadane som overstig kr ved bygging av pumpestasjonar etter kommunal standard. 4. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne mindre endringar i talet på hyttetomter som omfattast av avtalen. 5. Investeringsbudsjettet justerast for investeringskostnadar på kr og anleggsbidrag på kr Nissedal kommune tek opp eit lån på kr i høve til nemnde utbygging Saksprotokoll i Formannskapet Votering: samrøystes som tilråding. Vedtak 7. Avtale mellom Utsjå Hyttegrend AS og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag og kommunal overtaking av internt vass- og avløpsnett for utbygging av byggetrinn 2 i Utsjå Hyttegrend vert godkjent. 8. Avtale mellom Utsjå Hyttegrend AS og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag for etablering av kommunal trykkaukar i Utsjå Hyttegrend vert godkjent. 9. Kommunen tar kostnadane som overstig kr ved bygging av pumpestasjonar etter kommunal standard. 10.Rådmannen får fullmakt til å godkjenne mindre endringar i talet på hyttetomter som omfattast av avtalen. 11.Investeringsbudsjettet justerast for investeringskostnadar på kr og anleggsbidrag på kr Nissedal kommune tek opp eit lån på kr i høve til nemnde utbygging 5

6 AVTAL E om frivillig anleggsbidrag og kommunal overtaking av internt vass- og avlopsnett for utbygging av byggetrinn 2 i Utsjå hyttegrend. Avtalepartar: - Utsjå Hyttegrend AS v/ Kjell Asbjørn Solberg org.nr Nissedal kommune, org.nr Denne avtala beskriv omfanget av vass- og avlaupsnett som kommunen skal overta eigedomsretten til, og drifts- og vedlikehaldsansvar for, og vilkåra for dette. 1. Omfang og kostnader Avtala gjeld utbygging av internt vass- og avlaupsnett fram til tomtegrensa til 25 hyttetomter i byggetrinn 2 i Utsjå Hyttegrend. Utbygging skal skje etter vedlagt teknisk omtale. Avtalt byggekostnad er kr eks. mva, og er fastsett på bakgrunn av presenterte kalkyler frå Kjell Asbjørn Solberg AS. Trykkaukestasjon for vatn inngår ikkje i denne avtala. 2. Vilkår Det må ligge fore byggeloyve i samsvar med plan og bygningslova for utbygginga startar. Leidningsnettet skal vere dokumentert feilfritt for kommunen overtek. Det må utarbeidast digitalt leidningskart i det filformat som kommunen krev. 3. økonomisk oppgjer Utsjå Hyttegrend AS skal betale eit anleggsbidrag tilsvarande avtalt byggekostnad i pkt.1. Utforande entreprenor sender faktura til Nissedal kommune. Nissedal kommune betalar fakturaer når dei er godkjent av Utsjå Hyttegrend AS, og når det er innbetalt anleggsbidrag som minimum dekker entreprenoren sitt krav. Nissedal kommune har rett til å halde att 20% av belopet i pkt.1 inntil vilkåra i pkt.2 er oppfylt. 4. Overtakingstidspunkt Tidspunkt for kommunal overtaking er når anlegget har fått ferdigattest. Det skal signerast eigen overtakingsprotokoll. 5. Framtidig forlenging av leidningsnettet som kommunen overtek 6

7 Nissedal kommune har rett til å forlenge eller la andre kople seg til leidningsnettet omtala i pkt. 1, utan at dette skal utlelyse krav om refusjon eller andre vederlag frå utbyggar. 6. Tinglysing Denne avtala er skriven i to eksemplar, der partane tek vare på kvar sitt. Avtala kan tinglysast. Utgifter til dette dekkast i så fall av den/dei som ber om tinglysing. Stad, dato: f1' 40- Stad, dato: 4/7 Utsjå Hyttegrend AS Nissedal kommune 7

8 AVTAL E Avtale om frivillig anleggsbidrag for kommunal trykkaukestasjon for byggetrinn 2 i Utsjå Hyttegrend. Avtalepartar: - Utsjå Hyttegrend AS v/kjell Asbjørn Solberg org.nr Nissedal kommune, org.nr Denne avtala beskriv vilkår, rettar og plikter for å etablere kommunal trykkaukar i byggetrinn 2 i Utsjå Hyttegrend. Anleggsbidrag Utbyggar av Utsjå Hyttegrend betalar eit anleggsbidrag, stort kr , based på fylgjande kostnader: Trykkaukestasjon for vatn: bidrag tilsvarande privat "enkel loysing" kr Oppgjer Avtalt anleggsbidrag gjerast opp ved at Utsjå Hyttegrend AS levere overbygget til trykkaukestasjonen. Trykkaukestasjon Nissedal kommune har ansvar for å ferdigstille trykkaukestasjon slik at forskriftsmessig vasstrykk er etablert seinast xxxxx Rettar og plikter Nissedal kommune forpliktar seg med dette til å etablere vass- og avlopsforsyning til utbyggingsområdet "Utsjå hyttegrend andre byggetrinn." Tilkoplingsgebyr Nissedal kommune vil krevje tilkoplings- og årsgebyr etter dei til ei kvar tid gjeldane reglar for dette. Denne avtala gjer rett til tilkoplingsgebyr etter Låg sats, både for vatn og avlop, for 25 tomter i byggetrinn 2 i samsvar med godkjent reguleringsplan for "Utsjå hyttegrend". Tinglysing Denne avtala er skriven i to eksemplar, der partane tek vare på kvar sitt. Avtala kan tinglysast. Utgifter til dette dekkast i så fall av den/dei som ber om tinglysing. Stad, dato: 14("1",41 Stad, dato:.//1 / 4s/ / Utsjå Hyttegrend AS Nissedal kommune 8

9 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: M / Kjell Vøllestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 116/ Kommunestyret 71/ Eriksneset hyttefelt - VA-planer og avtalar om anleggsbidrag Vedlegg: 1 Avtale om frivillig anleggsbidrag mm. - Eriksneset hyttefelt 2 Avtale om frivillig anleggsbidrag for kommunal pumpestasjon og forlenging av hovudleidningar til Eriksneset hyttefelt Fakta i saka: Kommunestyret godkjente utbygging av kommunale VA-leidningar frå Ånundsbuoddane fram til avgreining mot Eriksneset og Treungen Hyttegrend. I Treungen hyttegrend er det planlagt 43 hyttetomter og på Eriksneset er det 9 eksisterande hytter og grunneigar har fått løyve til å dele frå 3 nye hyttetomter. I 2016 var det berre 1 hytteigar på Eriksneset som ynskte å oppgradere hytta til høg standard og det blei inngått anleggsbidragsavtale med leidningsnett dimensjonert for denne hytta. I ettertid har fleire hytteigarar på Eriksneset blitt interessert i å få vatn og avløp fram til hytta. Kommunen har deltatt på 2 felles møter med grunneigar og hytteigarane og dette førte til at 7 av 9 hytter ynskjer å vere med i felles utbygging av VA-nett fram til tomtegrense for kvar hytte. Ein hytteeigar ynskjer ikkje å vere med på frivillig anleggsbidragsavtale og ei hytte ligg vanskeleg til og vil få så store kostnadar på stikkleidning fram til hytta at eigar ikkje ynskjer å bli med i avtalane. Store kostnadar for bygging av privat stikkleidning blir rekna som fritaksgrunn i høve til prinsipp om obligatorisk plikt til tilkopling til kommunalt leidningsnett. Utbyggingskostnadane for leidningsnett mellom kommunal hovudleidningar og dei 11 aktuelle hyttene/hyttetomtene vil koste kr og det søkast om frivillig anleggsbidragsavtale og kommunal overtaking av leidningsnettet når dette er ferdigstilt. Ettersom talet på tilknytningar er auka frå 1 til 11 er det naudsynt å auke dimmensjon på leidningsnettet frå Klyvstomyra og fram til Eriksneset og det må byggast ein kloakkpumpestasjon som blir felles med framtidige hytter i Treungen Hyttegrend. Det er inngått eigen anleggsbidragsavtale om forlenging av hovudnett og bygging av kloakkpumpestasjon etter kommunal standard. Vurdering: Det er svært gledeleg at kommunens arbeid med å auke abonnenttalet på VA gjennom tilknytning av eksisterande hytter lukkast. I denne saka ligg det 2 avtalar om anleggsbidrag. Den som gjeld leidningsnettet mellom kvar hytte og kommunal hovudleidningar på kr skal dekkast 100% av utbyggarane. Dette 9

10 tilsvarar kr ca pr. hytte. For den eine hytta som det så langt ikkje har lukkast å få til frivillig avtale med vil kommunen dekke kostnad med framføring av leidningsnett til tomtegrense. Dersom ein etter utbygging framleis ikkje har oppnådd semje om tilkopling kan det fattas vedtak om obligatorisk tilkopling og kommunen vil få dekt kostnadane gjennom høgt gebyr for tilkopling. Dette prinsippet er tidlegare nytta mellom anna ved utbygging av VA-nett i Felehovet nord. Avtalen som regulerer forlenging av hovudnettet og bygging av pumpestasjon etter kommunal standard har ein kostnad for kommunen. Avtalen bygger på prinsippet om at kommunen dekker kostnadsauken for å få pumpestasjonen etter "kommunal standard", samt 50% av kostnadane forlenging av hovudleidningane. Forlenging av hovudleidningane har ein kostnad på kr og kloakkpumpestasjon etter kommunal standard kostar kr Privat løysing for pumpestasjon vil kunne byggast for og denne summen vert lagt til grunn for berekning av anleggsbidrag. Denne pumpestasjonen skal dekke både Eiksneset og Treungen hyttegrend og det er i sak om bygging av leidningsnett frå Ånundsbuoddane avtale ei deling på 34% til Eriksneset og 66% til Treungen hyttegrend på kostnadar i felles VA-nett. Det leggast difor same deling til grunn for anleggsbidrag på pumpestasjonen. Totalt gjer då denne avtalen eit anleggsbidrag på kr for utbyggarane. Kommune vil få tilkoplingsgebyr for 7 eksisterande hytter med anleggsbidragsavtale på tilsaman kr når leidningsnettet er ferdigstilt. I tillegg kjem 3 nye hytter når dei byggemeldast og 1 eksisterande hytte med høg sats dersom frivillig avtale ikkje blir inngått. Rådmannen si tilråding: 1. Avtale mellom Gautefallheia AS org nr og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag på kr for utbygging og kommunal overtaking av internt vass- og avløpsnett for Eriksneset hyttefelt vert godkjent. 2. Avtale mellom Gautefallheia AS org nr og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag på kr i samband med bygging av hovudleidning og kommunal kloakkpumpestasjon vert godkjent. 3. Investeringsbudsjettet justerast for investeringskostnadar på kr og anleggsbidrag på kr Nissedal kommune tek opp eit lån på kr i høve til nemnde utbygging. Saksprotokoll i Formannskapet Votering: samrøystes som tilråding. Vedtak 5. Avtale mellom Gautefallheia AS org nr og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag på kr for utbygging og kommunal overtaking av internt vass- og avløpsnett for Eriksneset hyttefelt vert godkjent. 6. Avtale mellom Gautefallheia AS org nr og Nissedal kommune om frivillig anleggsbidrag på kr i samband med bygging av hovudleidning og kommunal kloakkpumpestasjon vert godkjent. 10

11 7. Investeringsbudsjettet justerast for investeringskostnadar på kr og anleggsbidrag på kr Nissedal kommune tek opp eit lån på kr i høve til nemnde utbygging. 11

12 AVTAL E om frivillig anleggsbidrag og kommunal overtaking av internt vass- og avlopsnett for Eriksneset hyttefelt. Avtalepartar: - Gautefallheia AS org.nr Nissedal kommune, org.nr Denne avtala beskriv omfanget av vass- og avlaupsnett som kommunen skal overta eigedomsretten til, og drifts- og vedlikehaldsansvar for, og vilkåra for dette. 1. Omfang og kostnader Avtala gjeld utbygging av internt vass- og avlaupsnett fram til tomtegrensa til 8 eksisterande hytter i Eriksneset hyttefelt. Utbygging skal skje etter innsendt teknisk omtale. Avtalt byggekostnad kalkyler frå Knut Haugsjå AS. er kr eks. mva, og er fastsett på bakgrunn av presenterte Kloakkpumpestasjon og forlenging av hovudleidningane inngår ikkje i denne avtala. 2. Vilkår Det må ligge fore byggeloyve i samsvar med plan og bygningslova for utbygginga startar. Leidningsnettet skal vere dokumentert feilfritt for kommunen overtek. Det må utarbeidast digitalt leidningskart i det filformat som kommunen krev. 3. Okonomisk oppgjer Gautefallheia AS skal betale eit anleggsbidrag tilsvarande avtalt byggekostnad i pkt.1. Utforande entreprenor sender faktura til Nissedal kommune. Nissedal kommune betalar fakturaer når dei er godkjent av Gautefallheia AS, og når det er innbetalt anleggsbidrag som minimum dekker entreprenoren sitt krav. Nissedal kommune har rett til å halde att 20% av belopet i pkt.1 inntil vilkåra i pkt.2 er oppfylt. 4. Overtakingstidspunkt Tidspunkt for kommunal overtaking er når anlegget har fått ferdigattest. Det skal signerast eigen overtakingsprotokoll. 5. Framtidig forlenging av leidningsnettet som kommunen overtek 12

13 Nissedal kommune har rett til å forlenge eller la andre kople seg til leidningsnettet omtala i pkt. 1, utan at dette skal utloyse krav om refusjon eller andre vederlag frå utbyggar. 6. Tinglysing Denne avtala er skriven i to eksemplar, der partane tek vare på kvar sitt. Avtala kan tinglysast. Utgifter til dette dekkast i så fall av den/dei som ber om tinglysing. Stad, dato: '{;(,/;10?II 160 Stad, dato: Gautefallheia AS Nissedal kommune 13

14 AVTALE Avtale om frivillig anleggsbidrag for kommunal pumpestasjon og forlenging av hovudleidningar til Eriksneset hyttefelt. Avtalepartar: - Gautefallheia AS org.nr Nissedal kommune, org.nr Denne avtala beskriv vilkår, rettar og plikter for å etablere kommunal pumpestasjon forlenging av hovudleidningar til Eriksneset hyttefelt. og Anleggsbidrag Utbyggar av Eriksneset hyttefelt betalar eit anleggsbidrag, stort kr , basert på fylgjande kostnader: Kloakkpumpestasjon: bidrag 34% av tilsvarande privat "enkel loysing" kr % av kr for forlenging av hovudleidningar kr Oppgjer Avtalt anleggsbidrag skal innbetalast når forlenging av hovudleidningar er ferdig. Trykkaukestasjon Nissedal kommune har ansvar for å ferdigstille kloakkpumpestasjonen slik at hovudnettet er driftsklart seinast når leidningsnettet i hyttefeltet er ferdigstilt. Rettar og plikter Nissedal kommune forpliktar seg med dette til å etablere vass- og avlopsforsyning Eriksneset hyttefelt. til Tilkoplingsgebyr Nissedal kommune vil krevje tilkoplings- og årsgebyr etter dei til ei kvar tid gjeldane reglar for dette. Denne avtala gjer rett til tilkoplingsgebyr etter Lag sats, både for vatn og avlop, 8 eksisterande hytter og 3 nye hyttetomter i Eriksneset hyttefelt. Tinglysing Denne avtala er skriven i to eksemplar, der partane tek vare på kvar sitt. Avtala kan tinglysast. Utgifter til dette dekkast i så fall av den/dei som ber om tinglysing. Stad, dato: I 11 Stad, dato: Gautefallheia AS Nissedal kommune 14

15 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 2017/ Anne Margrete Espelid Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 72/ Utvida kulturskuletilbod, kunstfag Nissedal kulturskule Fakta i saka: I handlingsprogram for 2017 fekk kulturskulen lagt til eit kulepunkt om utgreiing av tilbod om kunst-fag/bilde-kunst i kulturskulen i Nissedal. For å finne ut korleis dette tilbodet vert gjennomført i praksis, tok kulturskulen kontakt med Kviteseid kulturskule, som har eit slikt tilbod. Dei har lagt det opp på denne måten: I Kviteseid kulturskule sitt kunsttilbod, har elevane 1,5 t undervisning per gruppe, kvar gong. Det er same pris for dette som for enkelt timar. Dette er ca 8% stilling pr 1,5 timers gruppe. Kunstelevane betalar 250 kr per semester i materialkostnader. Da får dei alt dei treng av kulturskulen og treng ikkje å ta med noko sjølv. Kviteseid hadde fire grupper og delte dette stort sett etter skuletrinn, eller når dei forskjellige kunne. Maks 10 elevar på ei gruppe, men rundt 8 var å føretrekke. Det ville vere naturleg for Nissedal å legge seg på same opplegg som Kviteseid om ein skulle legge opp til kunstfag i kulturskulen. Om ein la opp til eit slikt tilbod, kan ein se føre seg at utgifter til lærar vil koste ca ,- i året i løn og sosiale utgifter for ei gruppe på 8-10 elevar og med 1,5 timar undervisning pr skuleår (8% stilling). Om ein ynskjer å tilby fleire grupper, må ein gange prisen opp med talet på gruppar ein ynskjer. Om ein går ut i frå at grupper på 10 elevar, vil inntekt i elevbetaling vere 2153,- x 10= ,-. I tillegg til elevbetaling, bør ein gjere som Kviteseid, og ta betaling for materialkostnad. Materialkostnaden vil avhenge av kva for innhald kunstfaget skal ha. Når det gjeld kva dette faget skulle innehalde, har vi sett på og vurdert det til at det bør vere eit undervisningsopplegg som går ut på å bli kjend med og prøve seg på ulik bilde-kunst, frå måleri til foto, og bli kjend med ulike stilepokar og teknikkar. Undervisningsopplegget vil dreie 15

16 seg om bildande kunst og korleis utrykkje seg gjennom denne kunstformen. Ein tenkjer seg at dette ville vere eit tilbod for born frå 5. klasse og oppover. Vurdering: I Nissedal kulturskule er det no berre tilbod om musikk ein kan vele tilbod i. Det har over mange år vore ynskje om eit meir utvida tilbod. Grunnen til at det heiter kulturskule, er jo også fordi ein skal kunne legge inn fleire kunstformer, enn berre musikk. Å kunne gje tilbod om bildekunst i kulturskulen på lik line med musikkundervisning, ville gje kulturskulen eit stort løft. Det ville også gje born og ungdom i kommunen moglegheiten til å utvikle og fordjupe seg i bildekunst. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek utgreiinga til orientering. 16

17 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /35-37 Hildegunn Rønningen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 73/ Retningsliner for fordeling av pott for fellestiltak Vedlegg: 1 RETNINGSLINER FOR FORDELING AV POTT FOR FELLESTILTAK Fakta i saka: Formannskapet ønskjer retningsliner for fordeling av pott for fellestiltak. Vurdering: Retningslinene for fellestiltak-potten bør vere eit godt verktøy for formannskapet for å ha ei felles forståing av kva som skal leggjast til grunn ved fordeling av midlar. Rådmannen si tilråding: Retningslinene for fordeling av pott for fellestiltak blir vedtatt som foreslått i vedlegget. 17

18 Nissedal kommune Rådmann RETNINGSLINER FOR FORDELING AV POTT FOR FELLESTILTAK Nissedal kommunestyre står kvart år fritt til å sette av ein valt sum av eigedomskatteinntektene til pott for fellestiltak. Dette for å styrke tilbod knytt til reiseliv, friluftsliv og folkehelse. Noko av bakgrunnen for denne fordelinga er ønsket om å føre tilbake ein del av eigedomsskatteinntektene til dei største bidragsytarane til denne inntekta. Blir det gjort vedtak om å sette av ein sum, skal dette lysast ut i lokalaviser, på kommunen si heimeside og på sosiale media. Her skal det kome fram kven som kan søke, korleis ein søker og søknadsfrist. Retningsliner: 1. Tiltaka det søkas om midlar til skal treffe eit breitt publikum. 2. Tiltak som fremjar folkehelse vil bli prioritert. 3. Løyvingane skal primært nyttast til utviklingstiltak. 4. Det er eit krav om budsjett til prosjektet det søkast på. Rekneskap/dokumentasjon på utgifter skal sendast kommunen i etterkant. 5. Løyvingar til turløyper vil bli prioritert. 6. Ved større løyvingar vert det forventa innskoten eigenkapital. 7. Midlane kan nyttast til publikumstiltak i kommunal regi. 8. Formannskapet deler ut midlane. Formannskapet står fritt til å dele ut tilskot og kan sjølv velje å sjå vekk frå punkta over. 9. Vedtaka kan ikkje påklagast. 18

19 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 2017/ Sverre Sæter Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 74/ Endringar i ekteskapslova - kommunale vigslar i Nissedal kommune Vedlegg: 1 Forskrift om kommunale vigsler september 2017(1) 2 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel se(1) 3 Rundskriv Q om kommunale vigsler(1) 4 Rundskriv og forskrifter Kommunale vigsler(1) Saksutgreiing Oppgåva med borgarleg (livssynsnøytral) vigsel er frå 1.jan 2018 overført frå domstolane til kommunane. Administrasjonen ventar ikkje stor etterspurnad etter borgarleg vigsel i Nissedal, men eit par i året kan det kanskje bli. Plikta til å gje tilbod om vigsel gjeld frå 1.jan 2018, og minst ein av brurefolket må vere busett i kommunen. I tillegg gjeld plikta utanlandske statsborgarar som ynskjer å gifte seg i kommunen. Vigselen skal i utgangspunktet vera gratis, men det kan takast betaling for å dekkje ekstra kostnadar om brurefolket ynskjer ein annan stad for vigselen enn kommunestyresalen eller utanfor normal arbeidstid til dømes i helg. Kommunen kan også velje å tilby vigsel for utanbygds brurefolk, og har då høve til å krevje dekt det som vigselen kostar fullt ut. Ev betaling skal vere avklart med brurefolket på førehand. Ordførar og varaordførar er gjeve vigselsrett direkte i lova (ekteskapslova 12). I tillegg kan kommunestyre peike ut kommunalt tilsette eller folkevalde som vigslar. Til dømes ein privat smed kan ikkje vere vigslar. Kommunen skal ha eit høveleg lokale, men kan også godkjenne at vigsel vert gjennomført andre stader til dømes utandørs, på eit hotell i kommunen, i kulturhuset, i brurefolket sin heim eller annan stad brurefolket måtte ha ynskje om. 19

20 Vigslar skjer ofte i tidsromet juni aug, så ferieperioden kan vere eit tidspunkt der vigslarane må dele på oppgåva. Rådmannen si tilråding: 1. Vigslarar i Nissedal er ordførar og varaordfører. Vigslarane avtalar seg i mellom kven som er vigslar i kvart høve. 2. Vigslar tek stilling til om vigsel kan gjennomførast på annan stad enn i kommunestyresalen, og om det skal krevjast kostnadsdekning. 3. Vigslar tek stilling til om vigsel kan gjennomførast utanfor ordinær arbeidstid. 4. Når varaordførar er vigslar gjevast godtgjersle som for kommunestyremøte pr. vigsel, samt dekning av ev tap i arbeidsforteneste. 20

21 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar

22 Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 17. Ved kgl. res 10. september 2004 er myndigheten etter ekteskapsloven 17 delegert til Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet). I forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel gjøres følgende endringer: 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) livssynssamfunn med vigselsrett d) særskilt oppnevnt vigsler etter ekteskapsloven 12 d e) ordfører, varaordfører eller kommunalt ansatt eller folkevalgt som kommunestyret selv har gitt vigselsmyndighet. 3 oppheves. 5 skal lyde: 5 Meldingen sendes på blankett fastsatt av departementet. Samtlige spørsmål skal besvares så langt de passer. Vigsler etter ekteskapsloven 12, unntatt prest i Den norske kirke, skal, sammen med vigselsmeldingen, legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. I Endringene trer i kraft 1. januar II 22

23 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. 23

24 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2 24

25 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3 25

26 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler,

27 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5 27

28 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6 28

29 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 21. september 2017 Rundskriv og forskrifter Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til to tidligere informasjonsskriv om endringer i ekteskapsloven om kommunale vigsler, datert henholdsvis 30. juni og 1. september Vedlagt følger rundskriv om kommunale vigsler. Rundskrivet gir nærmere veiledning om reglene som gjelder for kommunale vigsler. Rundskrivet er bygget opp kronologisk, slik at det forklarer gangen i en ekteskapsinngåelse. Det omtaler forberedelse til vigselen, hvilken dokumentasjon som må være på plass, gjennomføring av vigselen og melding og registrering av vigsel. Avslutningsvis omtaler rundskrivet ugyldige ekteskapsinngåelser og hvilke konsekvenser det får. Det er vedtatt forskrift om kommunale vigsler, med bestemmelser om tilgjengelighet og om betaling for vigsler. Forskriften er vedlagt. Det er også vedtatt endringer i forskrift om registrering og melding av vigsel. Forskriftsendringene gjelder hvem som skal føre vigselsbok og at vigsler sammen med vigselsmeldingen skal legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

30 For veiledning om de mer generelle reglene om ekteskapsinngåelse, vises det til rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven. Rundskrivet finnes på departementets hjemmeside. 1 Lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg - Rundskriv Q-11/2017 om kommunale vigsler - Forskrift om kommunale vigsler - Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel 1 Side 2 30

31 Adresseliste Karasjok kommune Rådhusgt KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Pb KLEPPE Klæbu kommune Pb KLÆBU Kongsberg kommune Pb KONGSBERG Kongsberg tingrett Pb KONGSBERG Kongsvinger Fjellgt KONGSVINGER kommune Kragerø kommune Pb KRAGERØ Kristiansand Pb. 417 Lund 4604 KRISTIANSAND kommune Kristiansand tingrett Pb. 515, Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Kristiansund Pb KRISTIANSUND N kommune Krødsherad 3536 NORESUND kommune Kvalsund kommune Rådhusveien KVALSUND Kvinesdal kommune Nesgt KVINESDAL Kvinnherad Rådhuset, 5470 ROSENDAL kommune Rosendalsvegen 10 Kviteseid kommune Kviteseidsgt KVITESEID Kvitsøy kommune Kommunehusveien KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen Rådhuset 9161 BURFJORD kommune Kåfjord kommune Pb OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Pb LARVIK Larvik tingrett Pb LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Pb KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Pb FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Levanger rådhus, Håkon Den Godes gt LEVANGER Side 3 31

32 Lier kommune Pb LIER Lierne kommune 7882 NORDLI Lillehammer Pb LILLEHAMMER kommune Lillesand kommune Pb LILLESAND Lindesnes kommune Pb. 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lister tingrett Pb FARSUND Lofoten tingrett Pb SVOLVÆR Lom kommune Midtgard 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Pb LYNGDAL Lyngen kommune Kjosveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Pb LÆRDAL Lødingen kommune Pb LØDINGEN Lørenskog kommune Pb LØRENSKOG Løten kommune Pb LØTEN Malvik kommune Pb HOMMELVIK Mandal kommune Pb MANDAL Marker kommune Pb ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES Meland kommune Pb FREKHAUG Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune 6475 MIDSUND Midtre Gauldal Rørosveien STØREN kommune Modalen kommune Pb MODALEN Modum kommune Pb VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune 8390 REINE Moss kommune Pb MOSS Moss tingrett Pb MOSS Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdal tingrett Pb NAMSOS Side 4 32

33 Namdalseid Gløttvegen NAMDALSEID kommune Namsos kommune Pb. 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Kongensgt NARVIK Naustdal kommune Pb NAUSTDAL Nedre Eiker Pb MJØNDALEN kommune Nedre Romerike Pb LILLESTRØM tingrett Nedre Telemark Pb SKIEN tingrett Nes kommune - Pb ÅRNES Akershus Nes kommune - Rukkedalsvegen NESBYEN Nesbyen Nesna kommune Moveien NESNA Nesodden kommune Pb NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhus 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb HAGAN Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal Pb FAGERNES kommune Norddal kommune Pb VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregt VINSTRA Nord-Gudbrandsdal tingrett Pb VÅGÅ Nordhordland tingrett Pb BERGEN Nordkapp kommune Pb HONNINGSVÅG Nordmøre tingrett Pb KRISTIANSUND N Side 5 33

34 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: / Karl Otto Lauvlid Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 75/ Referat- og drøftingssaker A) Møtebok B) Handlingsprogram Statens vegvesen C) Aktuelt frå rådmannen Rådmannen si tilråding: Referat- og drøftingssaker vert teke til vitande. 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44