MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

Transkript

1 Møte nr. 5/2007 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Willy Holmgren KOBL Øyvind Larsen SP Jorunn H. Mikkelsen SV Randi S. Pedersen AP Terje Wikstrøm AP Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket og kommunens hjemmeside Kvalsund Willy Holmgren (sign.) leder

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 59/07 07/768 FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - UTTALELSE 60/07 07/266 PLANLEGGING AV NY KRAFTLEDNING MELLOM BALSFJORD OG HAMMERFEST HØRING AV MELDING EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

3 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv: K01 &13 Arkivsaksnr.: 07/768 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/07 Utviklingsutvalget FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG - UTTALELSE Leders innstilling: Legges frem i møtet.

4 SAKSGRUNNLAG: Brev av fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) vedr. forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag. Sammendrag av DN s høringsdokument DN s lovforslag med forskrift. Gjeldende lov med forskrifter og retningslinjer DN s høringsdokument, 111 sider SAKSOPPLYSNINGER: Direktoratet for Naturforvaltning har utarbeidet forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark, med høringsfrist 15. oktober. Fullstendig høringsdokument finnes på DN s hjemmeside under høringssaker. DN s hovedmålsetting med forslaget er å begrense skadevirkningene av motorferdsel. For å oppnå dette foreslås en rekke nye hovedgrep og innstramminger på hvilke formål som kan gi adgang til motorferdsel i utmark. Gjennomgang av lovforslaget med vurderinger: Leiekjøringsordning for snøskuter og løyve (lovens 14, 15 og 16) Lovforslaget tar i bruk leiekjøringsordning som nytt virkemiddel for transport på snødekket mark. Ved å henvise transportbehov til leiekjøring er tanken å begrense motorferdsel i utmark ved at færre vil ha behov for å skaffe seg egen snøskuter. Samtidig vil flere leiekjøringsoppdrag gi inntekt for leiekjører og dermed gjøre det attraktivt å inneha leiekjøringsløyve. Det stilles krav om at kommunen skal opprette leiekjøringsordning for snøskutertransport. Behovet skal vurderes og antall leiekjøringsløyver skal angis i motorferdselplanen. Kommunen skal etter søknad tildele ledig leiekjøringsløyve for ervervsmessig transport med snøskuter. : Foreslåtte leiekjøringsordning vil være eneste lovlige transportform for en rekke formål som for eksempel: bagasje og utstyr til hytte, ved fra privat eiendom hvor en selv ikke er grunneier og for transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk ved bygging av hytte. I Finnmark har mange med bakgrunn i dagens regelverk innrettet seg med egen snøskuter for å løse sine transportbehov på vinterføre og for å nå turområder i åpne løyper. Det vil da være urimelig om ikke transport til egen hytte, transport av ved og transport av arbeidsfolk kan gjøres med eget utstyr, når transporten likevel etter forslaget kan gjennomføres.

5 Kommunal motorferdselplan Nytt i forhold til dagens lov er at kommunene etter lovens 7 forpliktes til å føre en løpende arealplanlegging av motorferdsel med demokratisk medvirkning etter reglene i plan og bygningsloven hvor også insigelsesinstituttet vil sikre at lovens intensjon følges. : Kvalsund kommune har i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel innarbeidet rullering av løypenettet for motorferdsel i utmark. Motorferdsel i utmark er en viktig del av arealbruken, og bør derfor inngå i kommunens løpende arealplanlegging etter reglene i plan- og bygningsloven. Lovens definisjon av utmark. Lovens virkeområde utvides til også å gjelde snødekt innmark. (lovens 2) : Etter mal av friluftslovens regler for allmennhetens ferdsel på snødekket innmark, utvides motorferdsellovens virkeområde. Denne endringen vil være positiv for friluftslivet og redusere interessekonflikter mellom ski og skuter i nærområdene. Mye av den konfliktfylte skuterkjøringen skjer lovlig på innmark, til stor sjenanse for nærmiljø, friluftsliv og skigåere. Løyper: Ordningen med barmarkstraseer og snøskuterløyper videreføres i Nord-Troms og Finnmark, men med mulighet for avvikling av ordningen. Ingen nye skuterløyper kan opprettes. (Forskriften for Finnmark og Nord-Troms 2, 3 og 7.) Ordningen med skuterløyper for rekreasjonskjøring i Finnmark er et høyt verdsatt tilbud for befolkningen. Det er uakseptabelt om dette tilbudet avvikles slik det legges opp til. Kvalsund Kommune krever derfor at 7 i forskriften tas ut av forslaget. I Finnmark er det et godt utbygd løypenett for snøskuter. Dette løypenettet har vært relativt fast i mange år. Behovet for endringer er derfor ikke stort, men det har vist seg over tid at det kan være behov for justeringer. Det bør derfor fortsatt være mulig å justere dagens løypenett. Forskriftens 3 anbefales derfor strøket. Dagens løypenett må videre hjemles til den nye forskriften og ikke til den gamle loven. Forbudstiden Motorferdselforbudet i perioden 5. mai til 30. juni opprettholdes i Finnmark. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forbudet. (Forskriften for Finnmark og Nord- Troms 5.)

6 : Denne bestemmelsen er en direkte videreføring av gjeldende regler og videreføres for å ta nødvendig hensyn til reinkalving, yngletid for viltet og for å unngå naturskader under snøsmeltingen. Forbudstiden er godt innarbeidet i Finnmark, hvor hensynet til reindrifta er viktig. Bagasje og utstyr til hytte på vinterføre Bagasje og utstyr til hytte som ikke ligger ved skuterløype kan kun gjøres ved leiekjøring. (Lovens 16 b og Forskriften for Finnmark og Nord-Troms 3). : Gjeldende lov om motorferdsel i utmark har vært en viktig premissgiver for kommunens arealplanlegging. Våre innbyggere har etablert hytter i regulerte felt hvor transport av bagasje og utstyr med snøskuter har vært en forutsetning. Det ville da være helt urimelig om hyttene skal få betydelig dårligere tilgjengelighet ved innføring av krav om leiekjøring. Kvalsund kommune kan ikke akseptere leiekjøring som eneste alternativ for transport av bagasje og utstyr til private hytter. Dispensasjonsadgangen til hytteeiere lik dagens 5c må opprettholdes i det nye lovutkastet. Kvalsund kommune anbefaler at hjemmel for slik transport inntas i forskriften for Nord-Troms og Finnmark, og at slik dispensasjon kan gis for inntil 5 år. Varig bevegelseshemmet. Lovens definisjon ( 5f): Den som ved legeerklæring kan dokumentere at han eller hun på grunn av medfødte fysiske problemer, sykdom eller alvorlig skade, fysisk ikke er i stand til å forflytte seg utenfor vei, og at dette ikke er en tilstand som kan antas å være av forbigående art. Etter anbefaling fra kommunen kan fylkesmannen gi dispensasjon til varig bevegelseshemmede til å benytte seg av leiekjøring til bestemte mål på vinterføre. I unntakstilfeller kan tillatelsen gis til den bevegelseshemmede selv ( 20). Varig bevegelseshemmede kan på barmark få tillatelse til å bruke miljøtilpasset motorkjøretøy for å komme seg til egen eller andres hytte ( 20). Forslaget innebærer en begrensning i varig bevegelseshemmedes mulighet til selv å kjøre snøskuter. Vi oppfatter det som urimelig at den funksjonshemmede som hovedregel henvises til leiekjøring. Dersom dispensasjon gis vil det av hensynet til naturen være det samme om den funksjonshemmede kjører selv eller benytter leiekjøring. Hensynet til den funksjonshemmedes behov for å være selvhjulpen bør veie tungt.

7 Videre innebærer forslaget en ny og klar hjemmel for den funksjonshemmede til selv til å kjøre på barmark til egen eller andres hytter. I Finnmark er mange hytter plasser ut fra tilgjengelighet ved bruk av snøskuter om vinteren. Det er derfor grunn til å frykte betydelig økt motorferdsel på barmark med denne endringen. Derfor må det innarbeides i lovteksten at slik dispensasjon bare kan gis langs eksisterende traktorvei. Gjennom saksbehandling av dispensasjonsøknader fra bevegelseshemmede har Kvalsund kommune utformet en standard blankett for legeerklæring. Departementet bør utforme standard blankett for legeerklæring som vil sikre dokumentasjon på funksjonshemming i samsvar med definisjonen i forslagets 5f. Miljøtilpasset fremkomstmiddel (lovens 5) Dette innføres som et nytt begrep. Som beskriver det framkomstmiddel/kjøretøy som sett i forhold til den transporten som skal gjøres, til enhver tid vil gi minst ulempe og skade på naturmiljøet, og best mulig ivaretar muligheten for å oppleve stillhet og ro. Snøskuter med kamhøyde på mer enn 35 mm anses ikke som miljøtilpasset. Innføring av dette begrepet sett i sammenheng med lovens dispensasjonsformål og hvilke transportformål som er tillatt med hjemmel i loven er lite oversiktlig. Vi kan for eksempel ikke se at det vil være mulig å få avviklet elgjakt i indre Finnmark med forslåtte bestemmelser. Dispensasjon Kommunen kan i unntakstilfeller gi tillatelse til motorferdsel ut over det som er tillatt eller søknadspliktig dersom søker påviser et behov som er i samsvar med lovens formål og som ikke kan dekkes på annen måte. Det kan ikke gis dispensasjon med mindre transporten etter et samfunnsmessig helhetssyn er mer til gagn enn til skade eller ulempe for naturmiljøet, stillhet og ro. Det kan ikke gis dispensasjon til persontransport. (lovens 10) Rammene for hva det kan gis dispensasjon til blir tydeligere og strammere. Myndigheten til å gi dispensasjon beholdes av kommunene for de fleste formål. Dispensasjonsmyndigheten for funksjonshemmede, til utmarksnæring og i forbindelse med gruppeturer for helse- og omsorgsinstitusjoner legges til fylkesmannen. Kommunenes forskjellige dispensasjonspraksis har gjort det nødvendig med et tydeligere og strammere regelverk. Av hensyn til likebehandlingen mellom kommunene aksepterer Kvalsund Kommune at fylkesmannen gis myndighet til å gi dispensasjon på områder hvor behovet for likebehandling er stort og hvor utøvelsen av skjønn er betydelig.

8 Ved Ordningen med transport av ved på snødekt mark etter utvisning fra Finnmarkseiendommen videreføres. (Forskriften for Finnmark og Nord-Troms 4.) Uten søknad kan ved på vinterføre fra egen skog til egen anvendelse transporteres med snøskuter (lovens 13). Etter søknad kan ved fra egen skog til egen anvendelse transporteres på barmark på traktorvei (lovens 12). Transport av ved på vinterføre fra hogstplass hvor en selv ikke er grunneier må gjøres med leiekjøring (lovens 16). Transport av ved på vinterføre, uten leiekjøring, bør hjemles direkte i loven uten krav om dispensasjon. Denne hjemmelen må gjelde uavhengig av hvem som er grunneier. I denne sammenheng bør naturforvaltningen gjennom motorferdselloven legge til rette for bruk av ved som fornybar energi til oppvarming. På grunn av lite privateid skog i Finnmark innebærer forslaget at det i praksis blir forbudt å transportere ved på barmark på traktorvei. Dette vil være uforståelig, og trolig ikke tilsiktet. Tradisjonelle næringer Reglene for motorferdsel i forbindelse med jordbruk, skogbruk og reindrift videreføres (lovens 8).. Utstrakt barmarkskjøring i forbindelse med reindrift, eller ikke kontrollerbar og unyttig kjøring under dekke av næringsvirksomhet er et problem i dag. Direktoratet framhever dette i sin høring, men foreslår ingen tiltak for å løse denne utfordringen. Kvalsund kommune påpeker behovet for innføring av ordninger som dokumenterer tilknytning til næring og krav om føring av kjørebok ved næringskjøring på barmark, og eventuelt andre tiltak som kan bidra til å redusere næringskjøring på barmark. Turistnæring Lovens næringsbegrep foreslås utvidet ved at fylkesmannen kan gi tillatelse til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist og reiselivsgoder mv (Lovens 9). Finnmark og Nord-Troms står i særstilling for utvikling av skutersafari som reiselivsprodukt på grunn av skuterløyper for rekreasjonskjøring.

9 Dette reiselivsproduktet har bidratt til mange bedriftsetableringer, med flere hundre arbeidsplasser i Finnmark. Det er derfor viktig at våre skuterløyper ikke avvikles, slik det foreslås i forskriftens 7. Lovforslaget åpner ikke for persontransport ved utvidelse av lovens næringsbegrep. De fleste turistbedriftene som driver vinterturisme har behov for tilknytning mellom bedriften og løypenettet. Dette behovet bør løses gjennom forskriften for Nord-Troms og Finnmark. Barmarkskjøring Det nye lovforslaget innebærer svært restriktive regler for motorferdsel på barmark. Kvalsund kommune mener det er riktig å være restriktiv i forhold til barmarkskjøring. Men nyttig transport av ved på traktorveier må være mulig. Helikopter/fly 24 og 25. Muligheten til å benytte helikopter eller fly til annet enn nytteformål begrenses. Rekreasjon/friluftsliv og utflukter regnes ikke som nyttetransport. For å begrense barmarkskjøringen bør kommunen i Finnmark gis mulighet for å opprette landingsplasser i forbindelse med barmarksløyper. Motorbåt 22 og 23. Reglene for bruk av motorbåt videreføres i all hovedsak, med et tillegg om regulering gjennom kommunal motorferdselplan. Reell klageadgang på enkeltvedtak og mulighet for å kreve oppsettende virkning. Det kan kun gis tillatelse til transport som skal foregå senere enn to uker etter vedtakstidspunktet ( 27). Dette vil sikre andre interesser/parter i saken en rimelig mulighet til å ivareta sine rettigheter i gjennom forvaltningsloven. Søkerne utfordres i større grad med dette til å planlegge nødvendig motorferdsel i utmark. Saksbehandlingsgebyr Loven åpner for at kommunestyret kan innføre av gebyr for behandling av søknader etter loven og forskrifter til loven (Lovens 31). Kvalsund kommune har tidligere ønsket å innføre gebyr for behandling av dispensasjonssøknader, men dette er ikke tillatt etter gjeldende lov.

10 Kvalsund kommune anbefaler at det gis mulighet for innføring av saksbehandlingsgebyr, uten å ta stilling til om kommunen vil benytte seg av muligheten. Kontroll og sanksjoner Det foreslås skjerpede sanksjoner ved overtredeler gjennom mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr. Det foreslås videre hjemmel for tilsyn med kommunene, og sanksjonsmulighet ovenfor kommuner som forvalter loven i konflikt med intensjonen. : All ulovlig motorferdsel i utmark er en stor utfordring. For å komme dette til livs er det riktig å styrke lovverket for å gi oppsynet bedre vilkår og effektivitet. I tillegg må naturoppsynet tilføreres betydelig større ressurser. Gjennom enkelte kommuners forvaltning av dagens regelverk har mangelen på sanksjonsmuligheter vært tydelig. SAKSVURDERING: Leiekjøringsordningen som lovutkastets viktigste hovedgrep og eneste dispensasjonsmulighet for en rekke formål kan ikke aksepteres. Målsettingen om avvikling av rekreasjonsløyper har liten forståelse i befolkning. Videre er reiselivnæringens behov for dårlig ivaretatt. Forslaget til ny lov om motorferdsel i utmark med egen forskrift for Nord-Troms og Finnmark er ikke tilpasset forholdene og behovet i Finnmark. Forslaget har for liten støtte i befolkningen til å kunne være et godt verktøy for en balansert forvaltning. Rådmannens tilråding: Forslaget til ny lov om motorferdsel i utmark med egen forskrift for Nord-Troms og Finnmark er ikke tilpasset forholdene og behovet i Finnmark. Forslaget har for liten støtte i befolkningen til å kunne være et godt verktøy for en balansert forvaltning. Leiekjøringsordningen som lovutkastets viktigste hovedgrep og eneste dispensasjonsmulighet for en rekke formål kan ikke aksepteres. Kvalsund Kommune går på det sterkeste mot lovforslagets målsetting om avvikling av rekreasjonsløyper. Rekreasjonsløyper med tilpasninger må kunne gjøres uten fylkesmannens godkjenning. Videre er reiselivnæringens behov for dårlig ivaretatt. Kvalsund kommune støtter lovens restriktive utgangspunkt for barmarkskjøring. Utstrakt barmarkskjøring i forbindelse med reindrift, eller ikke kontrollerbar og unyttig kjøring under dekke av næringsvirksomhet er et problem i dag.

11 Direktoratet framhever dette i sin høring, men foreslår ingen tiltak for å løse denne utforringen. Kvalsund kommune påpeker behovet for innføring av ordninger som dokumenterer tilknytning til næring og krav om føring av kjørebok ved næringskjøring på barmark, og eventuelt andre tiltak som kan bidra til å redusere næringskjøring på barmark. For å begrense barmarkskjøringen bør kommunen i Finnmark gis mulighet for å opprette landingsplasser i forbindelse med barmarksløyper. Innføring av begrepet Miljøtilpasset kjøretøy bidrar til at loven blir uoversiktlig og uklar mht hva som er lovlig, hva som er dispensasjonsgrunn og hva som er forbudt. Kvalsund kommune ber om at det innarbeides en generell hjemmel for transport av ved på barmark på traktorvei. Transport av ved på vinterføre, uten leiekjøring, bør hjemles direkte i loven uten krav om dispensasjon. Denne hjemmelen må gjelde uavhengig av hvem som er grunneier. Kvalsund kommune støtter forslaget om innføring av kommunal motorferdselplan, definisjon av utmark og videreføring av forbudstiden (5. mai 1. juli). Kvalsund kommune slutter seg for øvrig til merknadene som fremkommer i saksframlegget. Geir Nesse rådmann

12 Sak 60/07 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: T30 Arkivsaksnr.: 07/266 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/07 Utviklingsutvalget PLANLEGGING AV NY KRAFTLEDNING MELLOM BALSFJORD OG HAMMERFEST HØRING AV MELDING Leders innstilling: Legges frem i møtet.

13 Sak 60/07 SAKSGRUNNLAG: Brev av fra Norges vassdrags- og energidirektoratet vedr. Statnett SF melding om 420 kv kraftledning Balsfjord Hammerfest. Melding av juni 2007 fra Statnett vedr. 420 kv-ledning Balsfjord-Hammerfest SAKSOPPLYSNINGER/SAKSVURDERING: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt melding om ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord i Troms og Hammerfest i Finnmark. Bakgrunnen for meldinga er behov for mer overføringskapasitet Nord-norge Nord for Balsfjord, bedre forsyningssikkerhet i regionen og åpning for transport av ny produksjon ut av området. Det har vært avholdt et orienteringsmøte for Hammerfest kommune og Kvalsund kommune på rådhuset i Kvalsund mandag Synspunkter som fremkom på folkemøtet er hensyntatt i kommunens høringsforslag. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget vedtar forslaget som oversendes NVE som Kvalsund kommunes høringsuttalelse vedr. planlegging av ny 420 kv linje mellom Balsfjord og Hammerfest: I søknaden skal konsekvensene av kraftledningen, og forslag til avbøtende tiltak være beskrevet med utgangspunkt i forskrift T-1281, vedlegg IV, til plan- og bygningslovens kap. VIIa og i NVE s veileder. Konsekvensutredningen skal for flere av temaene bli gjennomført som egne fagutredninger. Hovedtrekkene samles i et felles dokument (KU-rapport) hvor fagrapportene blir referert. Fagrapportene skal være tilgjengelige for alle. Foruten de generelle krav om beskrivelse av tiltaket som er omtalt i nevnte forskrift og NVE s veileder, kreves at tiltakets virkninger for følgende tema skal beskrives nærmere: Landskap - Landskapet i det berørte området beskrives. - De estetiske og visuelle effektene av tiltaket beskrives og vurderes. - Tiltaket visualiseres fra representative steder. - Eventuelle avbøtende tiltak skisseres og vurderes. - Kvalsund kommune krever ny plassering av transformatorstasjon på Skaidi plassert sør for Skaidielva og som tar hensyn til hyttebebyggelse og reindriftsinteresser i området. Videre skal begge 132 KV linjer legges i kabel fra transformatorstasjon og ned til Repparfjordelva.

14 Sak 60/07 Samiske og norske kulturminner og kulturmiljø - Kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner innenfor og like i nærheten av traséene beskrives. - Potensialet for funn av ukjente kulturminner under markoverflaten vurderes. - Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljøer beskrives og vurderes både for anleggs- og driftsfasen. - Det redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. Friluftsliv - Viktige friluftsområder som direkte eller indirekte berøres av ledningen beskrives. - Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske, bærplukking, turgåing mv.) og områdets potensiale for friluftsliv. - Avbøtende tiltak vurderes og beskrives. Naturmiljø - Kjente forekomster av ansvarsarter, truede og sårbare arter av planter og dyr i eller like i nærheten av traséene, som kan bli berørt av tiltaket beskrives. - Kollisjonsfaren mellom fugl og kraftledningen vurderes. - Viktige viltområder som berøres av ledningen omtales og utredes i forhold til mulige konflikter. - Verdifulle naturtyper som er viktige for bevaring av biologisk mangfold beskrives. - Det gis en vurdering av hvordan tiltaket evt. vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet. - Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og flora og fauna vurderes og beskrives. Reindrift - Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for reindrifta beskrives og vurderes både for anleggs- og driftsfasen. - Avbøtende tiltak og plantilpasninger i anleggs- og driftsfasen skal vurderes. - Det må utarbeides transportplaner for anleggs- og driftsfasen som må godkjennes av reindriftsinteressene og berørte grunneiere i området. Landbruk - Beskrive i hvilken grad dyrket mark og produktiv skog berøres av tiltaket. - Ledningens virkning på jord- og skogproduksjon og drift omtales. Verneinteresser - Ledningens berøring av inngrepsfrie naturområder beskrives. - Omtale av berørte verneinteresser og konsekvensene av ledningen for disse.

15 Sak 60/07 Elektromagnetisk felt, helse og bebyggelse - Bebyggelse langs ledningstraséen kartlegges i et område på 100 meter fra senterlinjen. Traséjusteringer eller andre avbøtende tiltak vurderes ved eventuell nærføring. - Magnetfeltene i ulik avstand fra ledningen beregnes. - Det gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. Flytrafikk - Ledningens innvirkning på flytrafikk, og eventuelle avbøtende tiltak, skal vurderes. - Fremgangsmåte - Utredningene gjøres ved bruk av eksisterende informasjon, befaringer i planområdet samt kontakt med relevante lokale og regionale myndigheter, reindriftsforvaltninga, organisasjoner og interessegrupper. Geir Nesse rådmann