Strandsoneundersøkelse; Rundereimstranda. Fiske-Liv AS. Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy

Transkript

1 Strandsoneundersøkelse; Rundereimstranda Dato: 24. oktober 2012 Anlegg: Marine Harvest Norway AS Lokalitets nr: Konsesjons nr: SFS 1, 2, 6, 8, 21 Kommune: Selje Rapport nr: BR Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks Org. nr

2 2 Tittel: Strandsoneundersøkelse; Rundereimstranda Forfatter: Sondre Veberg Larsen Tilgjengelighet: Henvendelse kunde. Antall sider: 24 Prosjektansvarlig (sign): Vegard Aambø Langvatn Fiskeliv-rapport nr.: BR Dato feltarbeid: Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS v/arne Kvalvik Lokalitetsnavnnummer: Rundereimstranda Lokalitets Fylke: Sogn og Fjordane Kommune: Selje Koordinater anlegg: N / Ø GPS-posisjon anlegg: N / Ø Sammendrag: Forut for start av drift av oppdrettsanlegget har det ikke vært utført liknende strandsoneundersøkelser, og det er derfor vanskelig å påvise endringer som kan ha sammenheng med økt miljøpåvirkning. Det ble funnet generelt meget lite avfall ved befaring av det potensielt påvirkede området (SU influens), og det eneste som ble observert var en metallbit. Det ble funnet lave verdier av nitrogen og fosfor ved både influensområdet og referanseområdet. Ved undersøkelsestidspunktet var det vanlig drift ved lokaliteten, med en stående biomasse på 258 tonn. I følge teorien vil næringssaltverdiene ved influensområdet kunne øke noe ved en økning i fiskebiomasse, men eventuell lokal oppkonsentrering av næringssalter i strandsonen vil også avhenge av årstid, grad av vannutskiftning, vindforhold og eventuelt andre lokale fysiske forhold. Undersøkelse av makroalger og fjærefauna viste normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Diversiteten syntes å være noenlunde lik ved influens- og referanseområdet. Slettrugl ble ikke observert ved SU influens, mens sagtang ikke ble observert ved SU referanse. Forekomster av sagtang opptrer også ved referanseområdet, men ble ikke registrert i rutenettanalysen pga. strandens utforming og fjærepotensial. Referanseområdet var noe slakere enn influensområdet, i. e. slak helning gjør det vanskeligere å observere sagtang selv på maksimal fjære. Påvekstsubstratet var store steinblokker og mindre stein ved begge strendene. Denne undersøkelsen vil være et utgangspunkt for å overvåke strendene ved faste stasjoner, og dermed fange opp eventuelle endringer i påvekst og diversitet for makroalger og groe generelt i tida framover. Emneord: Lokalitetsundersøkelse, strandsone.

3 3 Forord En strandsoneundersøkelse er utført på oppdrag for Marine Harvest Norway AS ved lokaliteten Rundereimstranda i Selje kommune. Denne rapporten skal si noe om miljøtilstanden i fjæresona ved lokaliteten, og eventuell påvirkning fra oppdrettsaktivitet. Molde, Sondre Veberg Larsen Vegard Aambø Langvatn Figur 1. Bilde av anlegget på lokaliteten Rundereimstranda.

4 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Material og metoder Beskrivelse av lokalitetene, befaring Metode for kartlegging av makroalger og fjærefauna Prøver av sjøvann Resultater Befaring av lokalitetene Registrering av makroalger og fjærefauna Sjøvannsprøver Konklusjon Litteratur og referanser Vedlegg 1. Bilde fra befaring av lokalitetene Vedlegg 2. Eksempelbilder fra rutenettanalysen... 24

5 5 1. Innledning Ved undersøkelsespunktet stod det 258 tonn med fisk fra 2012 høst generasjonen, og det var vanlig drift ved lokaliteten. Akkumulert biomasse fra denne produksjonsrunden var 172 tonn, og det var blitt benyttet 172 tonn med fôr. Lokaliteten består av en ramme på 640 x 160 m. Det er tidligere ikke utført lignende undersøkelser ved lokaliteten. Det har blitt utført MOM- B undersøkelser på lokaliteten, sist i november Resultatet fra denne undersøkelsen er beskrevet i Fjord-Lab rapport merket med Jnr Hovedresultatet av undersøkelsen var: Middeltilstand lokalitet: 1. Målet med undersøkelsen er å se om oppdrettsanlegg for matfisk (laks) har innvirkning på miljøet ved nærliggende strender. Denne undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for å overvåke lokaliteten ved hjelp av prøvestasjon og referansepunkt (faste posisjoner) over tid. Valg av stasjoner ble bestemt med hensyn til dominerende strømretning. Hoveddelen av undersøkelsen innebærer undersøkelse av makroalger og fjærefauna, og denne delen er primært utført etter NS-EN ISO 19493:2007: Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Produksjon i oppdrettsanlegg kan påvirke marint miljø som følge av utvasking av notimpregnering, fôrspill (næringssalt), medisinfôrspill (antibiotika), fekalier og kjemikalier fra produksjonsutstyr og båter. Høye konsentrasjoner av fosfor (fosfat) og nitrogen (nitrat) kan selv ved liten økning til resipienten gi en gjødslingseffekt på de biologiske samfunna i fjæresona. En studie fra tre lokaliteter i Skottland i 2008 fant forhøyede nivåer av ammonium i riktig dyp (eufotisk sone) for makroalger, over lengre tid og i en avstand som kunne overstige 200 m fra merdene (Sanderson et al. 2008). Utslipp av næringssaltene nitrogen og fosfor fra matfiskanlegg forekommer både i bundet og løs form. I fast form slippes næringsalter ut som faeces (avføring) og fôrspill. Forbedret fôrformulering, fôringsrutiner samt beiting fra villfisk gjør at lite fôrspill fører til direkte utslipp (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen og fosfor bundet til faeces/ partikulært organisk (PON og POP) vil også i stor grad synke ut av den eufotiske sone. I tillegg slippes næringsalter ut i vannet som løste uorganiske forbindelser fra fiskens gjeller og som urea fra fiskens proteinmetabolisme (DIN og DIP). Disse næringssaltene vil være tilgjengelige i den eufotiske sonen som gjødsel for planteplankton og makroalger (Husa et al. 2010). Ca. 15 % av fosforet slippes ut i oppløst form, mens % av nitrogenet fra fiskefôret slippes ut gjennom fiskens gjeller i form av ammoniakk (NH 3 ) som omdannes til ammonium (NH 4 +) i sjøvann. Modeller er utviklet for å estimere utslipp, og i ANCYLUS/MOM - modellen slippes det ut ca. 10,3 kg løst nitrogen og 1,7 kg fosfor pr. tonn produsert fisk (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen er vanligvis den begrensende faktoren for algevekst, særlig sommer og høst. Om sommeren er produksjonen i matfiskanleggene høyest, og utslippene av nitrogen likeså. Ekstra nitrogen kan trigge planktonoppblomstring og endre forholdene i sjøvegetasjonen (Husa et al. 2010). Ved et nylig overvåkningsprosjekt på Nordmøre har man kvantifisert utslipp av uorganiske næringssalter fra oppdrettsanlegg, samt utført en effektstudie for å bestemme om utslippene hadde negative kjemiske og økologisk virkninger på det planktoniske økosystemet iht. det europeiske vanndirektivet (Olsen et al. 2012). Ved en stasjon som lå i nærheten var tre større oppdrettsanlegg ble det funnet høyere (24 % høyere PON) verdier på næringssalter sammenlignet med naturlig bakgrunn. Den høyere verdien kan reflektere en reell påvirkning, selv om den er liten og ikke signifikant. Ved et tilsvarende undersøkelsespunkt i et også anleggstett område, var derimot næringsbelastningen lav.

6 6 Det generelle bildet fra denne undersøkelsen viser til at konsentrasjonen av næringssalter og biomassen til planteplanktonet tilsa fullgod vannkvalitet. Utslipp fra oppdrett har et nitrogen:fosfor (løste uorganiske) -forhold på DIN:DIP µgn µgp -1. Dersom oppdrett er hovedkilde for næringssalter for planteplanktonet, vil det resultere i økte PON:POP og PON:POC verdier og fosfor vil til sist begrense planteplanktonet. Et skifte til P-begrensning ville ha indikert hovedtilførsel av næringssalter fra oppdrett, noe som ikke ble observert i undersøkelsen på Nordmøre (Olsen et al. 2012). Økt organisk belastning vil også kunne påvirke sedimentet og strukturen til makrobentiske samfunn. Dette kan gi en situasjon der noen få arter er overrepresenterte på bekostning av andre og mindre opportunistiske arter som normalt er å finne i disse biotopene. Alternativt kan økt organisk belastning lokalt ved et økosystem føre til økt bentisk artsrikhet, tetthet, biomasse og/eller økt gjennomsnittstørrelse på individer i infaunaen (Kutti et al. 2007). Figur 1 viser foto av eksisterende anlegg. Figur 2 er utsnittet av et digitalt sjøkart med lokaliteten Rundereimstranda markert med et fisketegn og med de undersøkte områda (skraverte felt). Anlegget ligger i Barmsundet, sørvest for Selje og har GPS-koordinater (senter av anlegget): N / Ø.

7 7 2. Material og metoder Anlegget på lokaliteten er orientert i en sørvest-nordøst akse. Strømmålingsdata gjengitt i figur 3 og 4, samt tidligere strømmålinger viser at overflatestrømmen fører vannet i sørvestlig og nordøstlig retning, mens spredningsstrømmen fører vannet i sørlig retning. Valg av område for undersøkelser av belastning fra produksjonen (influensområdet) ble derfor sør for anlegget (skravert og merket SU influens), mens referanseområdet ble plassert sør for dette (skravert og merket SU referanse). Figur 2. Kart over området med inntegnet undersøkelsesområder ved SU influens og SU referanse og lokaliteten Rundereimstranda er avmerket med et fiskesymbol. Undersøkelsen av makroalger og fjærefauna ble primært gjort etter NS-EN ISO 19493:2007. Resultatene vil være sammenlignbare med eventuelle oppfølgende undersøkelser etter denne standarden. Undersøkelsen omfattet både fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Registrering av avfall generelt ble gjort i de aktuelle fjæresonene. I tillegg til vannprøver ble eventuelt påslag av f.eks. fett registrert. Registrering og kvantifisering (dekningsgrad) av makroalger tok utgangspunkt i en rutenettanalyse. Turbiditet og lukt ble registrert. Det ble også foretatt dokumentasjon med fotografering.

8 8 Figur 3. Strømretning ved 5 m dyp på lokaliteten Rundereimstranda. Figurer hentet fra Fjordlab rapport merket med Journal nr Figur 4. Strømretning ved 15 m dyp på lokaliteten Rundereimstranda. Figurer hentet fra Fjordlab rapport merket med Journal nr

9 9 2.1 Beskrivelse av lokalitetene, befaring Influensområdet består av store steinblokker og mindre stein, se figur 5 og 8. Stranda er vendt mot vest, og er utsatt for bølger og vind fra nord og sørvest. Området er trolig lite utsatt for annen menneskelig aktivitet, men Rv. 618 ligger øst for området. Området som ble undersøkt var om lag 50 meter langt. Figur 5. Bilde av influensområdet markert med svart pil. Hentet fra www. gislink.no Referanseområdet består også av store steinblokker og mindre stein, se figur 6 og 10. Dette er en vestlig vendt strand som kan være utsatt for bølger og vind fra nord og nordvest. Området er trolig også her lite påvirket av menneskelig aktivitet. Referanseområdet var om lag 40 meter langt. Figur 6. Bilde av referanseområdet markert med svart pil. Hentet fra www. gislink.no

10 10 Prøvepunktene er vist for SU influens og SU referanse i figur 9 og figur 11. Befaringsområder er skravert med svart. Områder med ferskvannsavrenning er merket med et gult kryss. Punkt for prøvetakning av vannprøve med et blått kryss. Punkt for rutenettanalyse er markert med et grønt kryss, og betegnet som: N(Nivå) og P(Prøvepunkt), eksempelvis N1P1 hentyder Nivå 1 og Prøvepunkt Metode for kartlegging av makroalger og fjærefauna Registrering av makroalgefloraen og fjærefauna ble utført med rutenettanalyser, og disse ble så kvantifisert ved prosentvis dekningsgrad og antall. Dette ble utført ved fire tilfeldige punkter på 50 X 50 cm for hvert nivå (minst to nivå) ved full fjære (±1 time). Øverste nivå (Nivå 1) ble bestemt ut fra første forekomst av sauetang (Pelvetia canaliculata) øverst på strendene og ned til vannpeilet. Avstanden fra øverste grosjikte med sauetang og til vannspeilet ved full fjære, samt helningsgrad på stranden er faktorer som avgjør antall nivåer. Ved denne undersøkelsen ble to nivåer funnet tilstrekkelig ut i fra bratt helningsgrad og kort avstand fra øverste grosjikte til vannspeil. Det ble benyttet en ramme på 50 X 50 cm inndelt i 25 mindre ruter (hver utgjør 4 %) for å estimere dekningsgraden, se figur 7. Eksempelbilder fra rutenettanalysen er å finne i vedlegg 2, figur 3 og 4. Bildefiler fra rutenettanalysen vil også være tilgjengelig, disse vil sendes på separat lagringsenhet. Figur 7. Bilde av ramme for estimering av dekningsgrad.

11 Prøver av sjøvann Det ble tatt to vannprøver fra både influensområdet og referanseområdet. Disse ble tatt fra vannkanten, ca 50 cm ut fra land. Det ble brukt prøveflasker av plast (250 ml), og prøvene ble tilsatt 1 ml svovelsyre (2 M H 2 SO 4 ) pr 100 ml vann i felt som konservering. Vannet ble analysert for innhold av fosfor (P) og nitrogen (N). Høye konsentrasjoner av næringsalter som N og P, kan gi økt algevekst og groe (eutrofiering), og er dermed en indikasjon på en miljøbelastning. Verdiene for fosfor (Tot. P) og nitrogen (Tot. N) ble vurdert etter SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997). Disse grenseverdiene er oppgitt for sommer og vinter i tabell 1. Tabell 1: Klassifisering av tilstand for næringssalter i overflatelag. Tilstandsklasser Sessong Parameter I Meget god II God III Mindre god Sommer (jun-aug) Vinter (des-feb) Tot. P (μg/l) Tot. N (mg/l) Tot. P (μg/l) Tot. N (mg/l) IV Dårlig V Meget dårlig < >60 <0,250 0,250-0,330 0,330-0,500 0,500-0,800 >0,800 < >60 <0,295 0,295-0,380 0,380-0,560 0,560-0,800 >0,800

12 12 3. Resultater Ved undersøkelsestidspunktet var det vanlig drift på lokaliteten, og en stående biomasse på 258 tonn. Det var overskyet, men lite vind og opphold så værforholda påvirket ikke feltarbeidet. Denne rapporten inneholder resultater og vurderinger gjort 24. oktober Befaring av lokalitetene Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsonen (SU influens, figur 8 og 9) ble det ikke registrert avfall som kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Det ble funnet generelt meget lite avfall, og det eneste som ble observert var en metallbit. En oversikt over noe av det som ble funnet, samt bilder fra befaringa er vist ved figur 1, vedlegg 1. Figur 8. Bilde som viser influensområdet (SU influens), perspektiv mot sørvest.

13 13 Fett eller fettbelegg rundt steiner, som kan stamme fra fôrpellets eller gammel dødfisk, ble ikke påvist. Diversiteten av makroalger var innenfor normal variasjonsbredde. Vannet i strandsona var generelt klart og lukta normalt. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø. Figur 9. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for SU influens. Symboler på figuren henspeiler: Vannprøve: og prøvepunkter:.

14 14 Ved befaring av referanseområdet (SU referanse, figur 10 og 11) ble det registrert en del avfall: Strømkabler og kobbertråd, stålwire, tau, vaier, svanehals eksosrør, div plastavfall, bilhjul, flasker, ventilhette, div. takblikk og eksosanlegg. En oversikt over noe av det som ble funnet i befaringa er vist ved figur 2, vedlegg 1. Figur 10. Bilde som viser referanseområdet (SU referanse), perspektiv mot sør.

15 15 Fettbelegg ble heller ikke påvist her og vannet var klart og hadde normal lukt. Makroalgefloraen viste mye av den samme diversiteten som strandsona ved influensområdet. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø Figur 11. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for SU referanse. Symboler på figuren henspeiler: Vannprøve: og prøvepunkter:.

16 Registrering av makroalger og fjærefauna I tillegg til artene av makroalger som sauetang (Pelvetia canaliculata), spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (Fucus vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodosum), sagtang (Fucus serratus) (Tabell 2 og 3) ble det registrert vanlig grønndusk (Cladophora rupestris), grisetangdokke (Polysiphonia lanosa) og slettrugl (Phymatolithon lenormandii). Grønndusk er en flerårig grønnalge, grisetangdokke en rødalge som vokser på grisetang og slettrugl er en rød kalkalge som vokser på hardt substrat i fjæra. Eksempelbilder fra rutenettanalysen er å finne i vedlegg 2, figur 3 og 4. Det ble beregnet dekningsgrad av de aktuelle makroalgene i rutene ved hvert prøvepunkt. Sauetang dominerer vanligvis sammen med spiraltang øverst i fjæra (supralittoralen). I midtre del (littoralen) er det grisetang og blæretang, mens sagtang dominerer i den nedre del av fjæra (mot sublittoralen). Diversiteten syntes å være noenlunde lik ved SU influens og SU referanse. Slettrugl ble ikke observert ved SU influens, mens sagtang ikke ble observert ved SU referanse. Forekomster av sagtang opptrer også ved referanseområdet, men ble ikke registrert i rutenettanalysen pga. strandens utforming og fjærepotensial. Referanseområdet var noe slakere enn influensområdet, i. e. slak helning gjør det vanskeligere å observere sagtang selv på maksimal fjære. Påvekstsubstratet var store steinblokker og mindre stein ved begge strendene. Dekningsgraden var noenlunde lik ved begge strendene. Dekningsgraden overstiger ved noen tilfeller 100%, dette forklares ut i fra at noen arter f. eks grønndusk og grisetangdokke dominerte under et øvre lag av f. eks. grisetang og sagtang. Av fauna ble det observert vanlig strandsnegl (Littorina littorea), butt strandsnegl (Littorina obtusata), kongesnegl (Buccinum undatum), albuesnegl (Patella vulgata), fjærerur (Semibalanus balanoides) og kalkrørsmark (fam. Spirorbinae). I tillegg ble det observert mosdyr (Rek. Bryozoa) på sagtang ved SU influens.

17 17 Tabell 2: Ruteanalyse for influensområdet, SU influens. Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning (%) Antall (stk) N1P Sauetang 25 Spiraltang 20 Rur <1 Strandsnegl 5 N1P Sauetang 5 Spiraltang 10 Strandsnegl 1 Albuesnegl 1 N1P Sauetang 7 Rur <1 Albuesnegl 2 N1P Sauetang 55 Spiraltang 25 Rur 2 Kongesnegl 3 Albuesnegl 1 N2P Blæretang 25 Grisetang 25 Grisetangdokke 12 Rur 25 Kongesnegl 3 Albuesnegl 15 N2P Blæretang 20 Grisetang 50 Grisetangdokke 10 Rur 12 Strandsnegl 2 Butt strandsnegl 1 Albuesnegl 17 N2P Blæretang 12 Grisetang 45 Grisetangdokke 5 Grønndusk <1 Rur 13 Kongesnegl 1 Albuesnegl 10 N2P Grisetang 90 Sagtang 20 Grisetangdokke 15 Mosdyr på sagtang <1 Kalkrørsmark på 7 stein Albuesnegl 1

18 18 Tabell 3: Ruteanalyse for referanseområdet, SU referanse. Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning (%) N1P Sauetang 15 Spiraltang 25 Rur <1 Strandsnegl 2 Albuesnegl 1 N1P Sauetang 25 Spiraltang 2 Rur <1 Strandsnegl 3 Purpursnegl 5 Kongesnegl 1 N1P Sauetang 45 Spiraltang 20 Rur <1 Kongesnegl 1 N1P Sauetang 25 Spiraltang 15 Rur <1 Strandsnegl 12 Albuesnegl 2 N2P Spiraltang 20 Blæretang 25 Grisetang 15 Grønndusk 8 Rur 3 Strandsnegl 1 Butt strandsnegl 2 Albuesnegl 3 N2P Blæretang 25 Grisetang 40 Grisetangdokke 20 Grønndusk 10 Slettrugl 3 Rur 15 Butt strandsnegl 1 Albuesnegl 8 N2P Blæretang 10 Grisetang 40 Grisetangdokke 12 Kalkrørsmark 1 Albuesnegl 10 N2P Blæretang 30 Grisetang 40 Grisetangdokke 10 Rur 15 Butt strandsnegl 1 Albuesnegl 15 Antall (stk)

19 Sjøvannsprøver Det ble tatt en vannprøve fra hver strand som ble undersøkt. Prøvepunktene er avmerket på figur 9 og 11, samt i tabell 4. Det ble funnet noe høyere verdier for fosfor ved SU influens, men generelt var verdiene meget lave ved begge områdene. Verdiene gir tilstand I: Meget god for både nitrogen og fosfor ved begge strender etter grenseverdiene gitt i SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997), se tabell 1. Ved undersøkelsestidspunktet var det vanlig drift ved lokaliteten, med en stående biomasse på 258 tonn. I følge teorien vil næringssaltverdiene ved influensområdet kunne øke noe ved en økning i fiskebiomasse, men eventuell lokal oppkonsentrering av næringssalter i strandsonen vil også avhenge av årstid, grad av vannutskiftning, vindforhold og eventuelt andre lokale fysiske forhold. Tilstanden for næringssalter var således meget god ved begge strendene og tilsier potensielt liten grad av eutrofiering av strandsonen. Tabell 4: Prøver av sjøvann, nitrogen (N) og fosfor (P). Prøvepunkt Nord Øst N (mg/l) Tilstand SFT 97:03 SU influens ,14 I: Meget god SU referanse ,14 I: Meget god P (μg/l) Tilstand SFT 97:03 8 I: Meget god 7 I: Meget god

20 20 4. Konklusjon Resultatene fra undersøkelsen viser få tegn til forurensning som kan knyttes direkte til oppdrettsaktiviteten på lokaliteten Rundreimstranda. Det ble funnet generelt meget lite avfall, og det eneste som ble observert var en metallbit. Det ble funnet lave verdier av nitrogen og fosfor ved både influensområdet og referanseområdet. Ved undersøkelsestidspunktet var det vanlig drift ved lokaliteten, med en stående biomasse på 258 tonn. I følge teorien vil næringssaltverdiene ved influensområdet kunne øke noe ved en økning i fiskebiomasse, men eventuell lokal oppkonsentrering av næringssalter i strandsonen vil også avhenge av årstid, grad av vannutskiftning, vindforhold og eventuelt andre lokale fysiske forhold. Undersøkelse av makroalger og fjærefauna viste normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Diversiteten syntes å være noenlunde lik ved influens- og referanseområdet. Slettrugl ble ikke observert ved SU influens, mens sagtang ikke ble observert ved SU referanse. Forekomster av sagtang opptrer også ved referanseområdet, men ble ikke registrert i rutenettanalysen pga. strandens utforming og fjærepotensial. Referanseområdet var noe slakere enn influensområdet, i. e. slak helning gjør det vanskeligere å observere sagtang selv på maksimal fjære. Påvekstsubstratet var store steinblokker og mindre stein ved begge strendene. Disse resultatene samsvarer med regionale undersøkelser fra Hardangerfjorden hvor 17 fjærestasjoner i oppdrettsintensive områder ble klassifisert som god til meget god. Basert på data fra Hardangerfjorden og modellberegninger vurderes sannsynligheten for regional påvirkning fra næringsalter på makroalgesamfunn som lav, men det utelukkes ikke fare for lokal overgjødsling dersom høy fiskebiomasse er plassert i områder med dårlig vannutskiftning (Taranger et al. 2011). Denne undersøkelsen vil være et utgangspunkt for å overvåke strendene ved faste stasjoner, og dermed fange opp eventuelle endringer i påvekst og diversitet for makroalger og groe generelt i tida framover.

21 21 5. Litteratur og referanser Bergheim, A., Braaten, B, Modell for utslipp fra norske matfiskanlegg til sjø. Rapport IRIS 2007/180, Husa, V.,. Skogen, M., Eknes, M., Aure, J., Ervik, A., Hansen, P.K., Oppdrett og utslipp av næringssalter. Havforskningsrapporten (Imr) 2010, Kutti, T., Hansen, P.K., Ervik, A., Høisæter, T., Johannessen, P., Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. II. Temporal and spatial patterns in infauna community composition. Aquaculture 262, Olsen, Y., Andresen, K., Etter, S.A., Leiknes, Ø., Thao, N.T.M., Utslipp og vurdering av miljøpåvrkninger av næringssalter tilført fra oppdrett i Nordmøre regionen. Delrapport nr. 2 i Miljødokumentasjon Nordmøre. Rapport MA 12-17, Moen, F.E., Svensen, E., Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, Oslo, 768 sider. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:03, NS-EN ISO 19493:2007. Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Norsk standard 2007, Rohde S., Hiebethal C., Wahl, M., Karez, R., Bischof, K., Decreased depth distribution of Fucus vesiculosus (Phaeophyceae) in the western Baltic: effects of light defiency an epibionts on growth and photosynthesis. European Journal of Phycology 43, Rueness J., Alger i farger. Almater Forlag AS, Oslo, 140 sider. Sanderson, J.C., Cromey, C.J., Dring, M.J., Kelly, M.S., Distribution of nutrients for seaweed cultivation around salmon cages at farm sites in north-west Scotland. Aquaculture 278, Taranger, G.L., Svåsand, T., Madhun, A.S., Boxaspen, K.K., Risikovurdering miljøpåvirkning av norsk fiskeoppdrett Rapport fra havforskningsinstituttet (Imr) 2011, og

22 22 6. Vedlegg 1. Bilder fra befaringen Figur 1. Bilder fra befaring av influensstranda, SU influens. Viser øverst fra venstre: Metallbit, perspektiv fra sør, perspektiv fra nord og bilde av anlegg fra strandsone.

23 23 Figur 2. Bilder fra befaring av referansestranda, SU referanse. Viser øverst fra venstre: Kabler, stålwire, svanehals, bilhjul og takblikk, eksosanlegg, perspektiv fra sør.

24 24 Vedlegg 2. Eksempelbilder fra rutenettanalysen Figur 3. Eksempelbilder fra rutenettanalysen ved influensområdet, SU influens. Viser et bilde fra hvert av nivåene. Fullstendig bildemateriale vil være tilgjengelig på separat lagringsenhet. Figur 4. Eksempelbilder fra rutenettanalysen ved referanseområdet, SU referanse. Viser et bilde fra hvert av nivåene. Fullstendig bildemateriale vil være tilgjengelig på separat lagringsenhet.