RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo BOSETNINGSSPOR; HUS OG KOKEGROPER GIMSØY, 300/4073, SKIEN, TELEMARK GRETHE BJØRKAN BUKKEMOEN / INGRID YSTGAARD Oslo 2006

2

3 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Gimsøy 300/4073 Kommune Fylke Skien Telemark Saksnavn Kulturminnetype Reguleringsplan for Herkulesområdet Bosetningsspor Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 05/ / Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Sektor Eiendomsutvikling A/S Sektor Eiendomsutvikling A/S Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum II/ /534410/ ØK-kart ØK-koordinater CD N /Ø A-nr. C.nr. 2005/80 C54248 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) ID88481 Cf Cf Rapport ved: Dato: Grethe Bjørkan Bukkemoen August 2006 Saksbehandler: Prosjektleder: Ingrid Ystgaard Ingrid Ystgaard SAMMENDRAG Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like sørvest for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fra yngre jernalder og middelalder, men hvor bosetningsspor fra eldre jernalder under flatmark ikke tidligere er påvist. Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handelspark og omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord og nord-vest for Hovedbygget. Det undersøkte området består av et flatt terreng avgrenset av en bratt skrent ned mot Hjellevatnet i nord, og av diverse forretningsbygg i øst, sør og vest. Det ble foretatt en maskinell flateavdekking for å fjerne påført masse og dermed komme ned til den sterile undergrunnen. Deretter ble et utvalg av de fremkomne strukturene snittet og dokumentert i plan og profil. Totalt ble det avdekket et område på ca 1,3 mål og det fremkom i alt 179 strukturer med blant annet 114 stolpehull fra minst to treskipede langhus, 3 ildsteder, 28 kokegroper, 8 groper med ukjent funksjon, flere kulturlag samt rester av et gjerde. De to langhusene var meter lange og hadde henholdsvis 9 og 10 stolpepar. Det ene langhuset hadde også noen bevarte veggstolper. Strukturene fordelte seg i klart avgrensede områder. Alle stolpehullene lå innenfor et nordvestsørøst orientert belte på tvers av feltet, tydelig avgrenset i forhold til kokegropene og gropene med ukjent funksjon som med få unntak lå samlet i vestre del av området. Trekull fra en av kokegropene og en av gropene med ukjent funksjon er C14-datert til tidlig romertid. Rett øst for bygningene lå rester etter en mulig gjerdekonstruksjon som gikk i nord-sør retning. Trekull fra et staurhull i dette gjerdet er datert til tidlig romertid. Den treskipede hustypen var i bruk over en lang tidsperiode. De to påviste husene overlapper hverandre og har dermed ikke stått samtidig. Hustypene antyder en datering til jernalder. Trekull fra tre ildsteder som kan knyttes til husene er datert til siste del av førromersk jernalder, mens trekull fra et stolpehull i I er datert til midten av førromersk jernlader. Gjenstandmaterialet som ble funnet i relasjon til husene er for lite, fragmentert og lite diagnostisk til å gi en presis datering av de påviste husene. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

4

5

6 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Funnmateriale Strukturer Datering Naturvitenskapelige prøver Analyser Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Tilveksttekst Funnliste, C 54248/ Liste over kullprøver, C54248/ Liste over makrofossilprøver, C54248/ Fotoliste Tegninger Kart Analyser

7 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING HERKULESOMRÅDET, GIMSØY, 300/4073., SKIEN, TELEMARK GRETHE BJØRKAN BUKKEMOEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Herkulesområdet ligger sentralt i Skien og omfatter i dag industri, kontor og forretninger, lager og parkeringsplass. Et av Telemarks største kjøpesentre ligger innenfor planområdet. Reguleringsplan for Herkulseområdet ble vedtatt i Skien kommunestyre 9. juni Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling av detaljhandel (kjøpesenter), storhandel, nye boliger, ny adkomst til rundkjøring i Ulefossvegen, grøntanlegg med tursti langs Hjellevatnet, bevaring og oppgradering av bygg og byggemiljøer ved Klosterfoss og bedre parkeringssituasjon og internvegsystem. I følge Kulturminneloven av 9.juni 1978 (kml.) er gjenstander og bosetningsspor eldre enn 1536 automatisk fredet. Ved reguleringsplansaker skal det derfor undersøkes om realisering av planlagte utbygginger kan komme i konflikt med slike automatisk fredede kulturminner. Kartgrunnlag fra 1953 viste at det ikke var foretatt store terrengmessige inngrep i området, noe som økte sannsynligheten for bevarte automatisk fredede kulturminner. På denne bakgrunn varslet Telemark fylkeskommune arkeologiske registreringer i hht kml. 9 i brev datert 4. februar En arkeologisk registrering av planområdet ble utført i tidsrommet juli 2004 (Kyvik 2004). Ved registreringen ble det gravd ni søkesjakter hvorav tre var funnførende. Det ble påvist et område med rester av fire kokegroper (ID88480) og et område med ni stolpehull og mulige stolpehull samt to kokegroper (ID88481). Flere av de påviste stolpehullene lå på rekke, noe som kunne indikere spor etter langhus. Riksantikvaren ved Kjersti Randers og Kulturhistorisk museum ved Ingrid Ystgaard var på befaring sammen med Torbjørn Landmark og Geir Sørum ved Telemark fylkeskommune den 7. juli Med hjemmel i Kulturminneloven ga Riksantikvaren dispensasjon fra Kml., med vilkår om at tiltakshaveren, Sektor eiendomsutvikling AS, skulle bekoste en arkeologisk undersøkelse. 2

8 2. DELTAGERE, TIDSROM Den arkeologiske undersøkelsen ble foretatt i perioden juli Bortsett fra et par dager med en del nedbør var det fint og varmt sommervær gjennom undersøkelsesperioden. I tillegg til Grethe Bjørkan Bukkemoen (feltleder) deltok Tone Wikstrøm (feltassistent) hele perioden, mens Katrine Eikrem (feltassistent) arbeidet fra juli og Erling Midtgard (feltassistent) fra juli. Lars Gustavsen brukte tre dager på innmåling i felt i tillegg til kartbearbeiding. Gravemaskin ble anvendt i 6 dager, fører vatr Torbjørn Hansen fra Bygg - og anleggsdrift AS. Prosjektleder Ingrid Ystgaard var innom utgravningene ved flere anledninger, i tillegg var det besøk av Geir Sørum og Torbjørn Landmark fra Telemark fylkeskommune. Karl Kallhovd og Vivian Wangen besøkte utgravningen 28. juli. 3. FORMIDLING Siden undersøkelsene fant sted på parkeringsplassen utenfor Skiens største kjøpesenter var det forventet stor publikumspågang. Det ble derfor besluttet å arrangere en Åpen dag med omvisning på feltet onsdag 27. juli kl 17. Da deltok prosjektleder Ingrid Ystgaard sammen med Geir Sørum fra Telemark fylkeskommune og utgravningens feltleder. Feltassistentene arbeidet mens omvisningen pågikk. Det kom drøyt 100 fremmøtte. Ved to anledninger kom reportere fra NRK Telemarksendingen, henholdsvis 11. og 22. juli, i tillegg var det 21. juli en liten notis om gravningen i Telemark Arbeiderblad. 27. juli fikk undersøkelsen en halvsides spalteplass i Varden. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like sørvest for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet avgrenses av Ulefossvegen i sør, Hjellevatnet i nord, Mindebekken mot Cappelens minde i vest, og Rando storkiosk på Gimsøy i øst. Planområdet ligger like øst for Hakastein (Faret), der det i 2001 ble påvist spor etter en stavkirke fra middelalder, middelalderkirkegård samt bosetningsspor fra forhistorisk tid (ID35116) (Reitan 2004). Området ligger like sørvest for Klosterholmen der det har ligget kloster med kirke og kirkegård i middelalderen (ID64715). Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fra yngre jernalder og middelalder. Det tydeligste uttrykket for dette er middelalderbyen Skien, beliggende om lag 1,2 km nordøst for planområdet, på den andre siden av Hjellevatnet. Det er påvist bosetningsspor tilbake til yngre jernalder i bygrunnen i Skien. Utskiping av Eidsborg-bryner fra Skien tok til i yngre jernalder, og fikk økende betydning utover i middelalderen. I nærheten av planområdet lå det i middelalderen flere kirker; middelalderkirken i Skien, klosterkirken på Gimsøy (Klosterøya) om lag 500 meter øst for planområdet, og den nylig oppdagede kirken på Hakastein (Faret) om lag 500 meter vest for 3

9 planområdet. Området viser dermed en politisk og økonomisk maktkonsentrasjon, samt konsentrasjon av religiøse funksjoner og byoppkomst i middelalderen. På Galgeholmen vest for planområdet er det registrert gravhauger fra jernalder. Like nedenfor Faret ble det i 1864 funnet blant annet et enegget sverd og en skjeggøks (C3601 og C3602), begge datert til vikingtid De påviste bosetningssporene på Herkules ble etter registreringene foreløpig datert til romertid. Tidligere er det undersøkt et kokegropfelt i tilknytning til middelalderkirkegården på Hakastein (Faret), og kokegroper herfra er også datert til romertid. Bosetningsspor fra eldre jernalder i dette området viser at området har hatt betydning også før yngre jernalder og middelalder. Kunnskapen om Skien i middelalderen og fremover er stor som et resultat av utgravningene i Skiens bygrunn i 1978 og Derimot finnes mindre kunnskap om bosetningen i Skien og Telemark i eldre jernalder. I 1999 ble det undersøkt bosetningsspor sør for Faret sykehus i forbindelse med utvidelse av Telemark sentralsykehus (Nævdal 1999). Sporene kan stamme fra langhus med stolper, men de er ikke nærmere datert. Tidligere er det ikke undersøkt spor etter bosetning fra eldre jernalder i Telemark, til tross for at Grenlandsområdet har mange rike gravfunn fra denne perioden. De mange bygdeborgene i Grenlandsområdet stammer trolig fra eldre jernalder. Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handlespark, som omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord og nord-vest for Hovedbygget. Det har foregått diverse byggeaktiviteter på stedet før parkeringsplassen ble anlagt. Under andre verdenskrig lå det en tysk militærleir i området, som fremkom under undersøkelsen, og senere ble det bygget idrettsanlegg på stedet. Det undersøkte området består av et flatt terreng avgrenset av en bratt skrent ned mot Hjellevatnet i nord, og av diverse forretningsbygg i øst, sør og vest. Området ligger ca 10 m.o.h. 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Ved registreringene foretatt av Telemark fylkeskommune ble det klart at bosetningssporene fordelte seg på to konsentrasjoner; ID88480 med fire kokegropbunner, hvorav én er datert til yngre romertid, og ID88481 der det ble påvist to kokegroper og stolpehull. Sistnevnte område ble ikke avgrenset mot vest. Den overordnede problemstillingen for de arkeologiske utgravningene på Herkules-området var å skaffe et bilde av hvordan området ble brukt i eldre jernalder. Det var viktig å avklare om det hadde stått langhus i området, om det hadde vært bosetning i en eller flere faser og om det kunne påvises spor etter næringsvirksomhet som for eksempel jordbruk i tilknytning til bosetningsområdet. Sammenhengen mellom kokegropene og stolpehullene var viktig å få avklart. Kunne de knyttes til samme fase, eller representerte de uavhengige aktiviteter i området? Kokegropene i det nordlige området (ID88480) var svært skadet av tidligere aktiviteter, men det ble vektlagt å 4

10 avklare sammenhengen de inngikk i. Stolpehullene (ID88481) lenger sør kunne imidlertid være spor etter det første langhuset registrert under flat mark i Telemark, og hadde av den grunn høy prioritet. I tillegg ville det være viktig å avklare tidsmessige og romlige relasjoner mellom funnene ved Herkules og de påviste sporene på Hakastein/Faret. I prosjektplanen (Ystgaard 2005) ble det foreslått å åpne to felt som tilsvarte områdene rundt de to områdene med funnkonsentrasjon. Etter hvert som avdekkingen skred frem ble det imidlertid klart at undersøkelse av området med de fire kokegropene måtte vike til fordel for utvidelser rundt bosetningsområdet (ID88481). Det ble antatt at problemstillingene tilknyttet bosetningsspor og kokegroper likevel kunne belyses med grunnlag i de fremkomne strukturene. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE For å kunne undersøke bosetningssporene var det nødvendig å foreta en maskinell flateavdekking (se Løken et. al 1996). Det faktum at undersøkelsesområdet i sin helhet lå inne på en asfaltert parkeringsplass som betjente et kjøpesenter, fikk praktiske konsekvenser for gjennomføringen av den arkeologiske undersøkelsen. De påførte massene som måtte fjernes med gravemaskin før man kom ned til undergrunnen hadde en tykkelse på ca 100 cm. Det ble nødvendig å kjøre bort masse fra avdekkingen siden den ikke kunne lagres på planområdet. I tillegg måtte asfalt, som anses som spesialavfall, fjernes for seg. Under avdekkingen ble det brukt en 15 tonns gravemaskin med pusskuff og renseskjær samt en lastebil for bortkjøring av masse. Fjerning og bortkjøring av den store mengden masse tok lenger tid enn på en vanlig flateavdekking. Dette ga oss imidlertid mer tid til opprensing og ajourføring av de avdekte strukturene. Strukturene ble nummerert fra S1 og oppover og finrenset manuelt med krafse og graveskje. Alle strukturene ble dokumentert i plan gjennom digital innmåling, deretter ble et utvalg av strukturene fotografert, snittet og dokumentert ved tegning i plan og profil. Fire store, dype strukturer ble tolket som groper med ukjent funksjon/avfallsgroper, og snittet med gravemaskin. Hver enkelt struktur som ble snittet ble beskrevet på et eget skjema. Ved etterarbeid ble informasjonen på skjemaene lagt inn i museets strukturdatabase. Det ble tatt ut kullprøve fra alle snittede strukturer, i tillegg ble det tatt ut makrofossilprøver fra husenes stolper. Prøvene ble i ettertid flotert med en floteringsmaskin fra Arkeologisk museum i Stavanger. Ved hver dags slutt ble den delen av feltet hvor det var husstrukturer dekket til med presenning for å begrense forstyrrelser av regnskyll eller lignende, og for å bevare fuktigheten i undergrunnen. Dette gjør det lettere å se strukturer nedgravd i lyse, tørre silt og leiremasser. Funn og prøver ble nummerert fortløpende i en funnliste. Ved funn ble funnsted markert med spiker og funnummer. 5

11 Under etterarbeidet ble funn og prøver katalogisert under ett C.-nr; C54248/ Det ble valgt ett C-nummer fordi hus/bosetningsområdet var så godt avgrenset. I tillegg var hustomtene godt definert, selv om de krysset hverandre. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Tiltakshaver hadde på forhånd sørget for at høye gjerder var satt opp rundt de områdene som skulle undersøkes. Avdekkingen startet opp i området med påviste stolpehull, ID88481, og ble igangsatt fra øst mot vest for lettere å kunne bedømme strukturenes konsentrasjon. Følgelig kunne man raskere avgjøre om området måtte utvides i vest slik at det ble nødvendig å stenge hovedutfartsåren fra senteret. Det ble raskt erkjent at området mot øst var nærmest funntomt, mens området med stolpehull og kokegroper fortsatte mot vest. Utfartsåren ble dermed stengt og utgravningsfeltet utvidet mot en vegrabatt i vest som markerte overgangen mot et område som ble ansett som forstyrret og senket i forhold til gammel markoverflate. I den vestre delen ble det kun funnet kokegroper med varierende bevaringsgrad. Etter seks dagers avdekking ble det i samråd med prosjektleder besluttet å fortsette avdekkingen i det aktuelle området, men undersøkelsen av ID88480 ble prioritert ned. De fremkomne bosetningsspor ble ansett for å være relativt godt bevart og av et slikt omfang at den resterende tiden burde brukes der. De kokegropene som fremkom i umiddelbar tilknytning til stolpehullene var i tillegg bedre bevart og kunne gi god informasjon om relasjonen mellom kokegroper og bosetning. Det var også tungtveiende at en av de fire kokegropene (ID88480) allerede var datert. Da avdekkingen var ferdig begynte snitting og dokumentasjon av kokegroper, samt tolking av stolpehullenes relasjoner. Hus I fremkom tidlig i tolkningsprosessen, mens I ble påvist ved hjelp av oversiktskart. Det ble lagt hvite () og røde (I) tallerkener på de stolpehullene. Stolpene i ble snittet og dokumentert ferdig før I ble påbegynt. I henhold til prosjektplanen ble husområdet prioritert til fordel for kokegropene, som var til dels svært dårlig bevart. De fleste kokegropene hadde kun kullag og eventuelt noen skjørbrente steiner. Denne prioriteringen medførte også at fire av avfallsgropene ble snittet med maskin. Feltet ble avgrenset av antatt forstyrrede, lavereliggende områder og bygningsmasse mot vest og av funntomme områder mot øst. I nordøstre del av feltet gikk en ledning mellom to lysstolper i nord-sørlig retning. Denne kunne ikke kuttes så det ble gravd vestover fra denne. Siden ledningen lå svært nær husområdet og det dermed var vanskelig å vurdere om stolpehullenes spredning var avgrenset mot nordøst, ble det åpnet en liten søkesjakt på andre siden av ledningen, vestover. Sjakten var funntom. Mot sør, inn mot senterets hovedbygg, fremkom grøfter for kloakk- og vannledninger, mens det mot nord kun fremkom enkelte spredte kokegroper. Totalt ble det brukt 7 dager til avdekking og det ble totalt avdekket ca 1300 m², dvs. ca 1,3 mål. Denne forholdsvis omfattende tidsbruken ved avdekkingen skyldes i sin helhet den store mengden masse som måtte fjernes for å komme ned til undergrunnen. 6

12 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Planområdet har vært gjenstand for intensiv bruk gjennom lengre tid og strukturene hadde varierende bevaringsgrad. Området lengst mot vest bar tydelig preg av moderne forstyrrelser da det kom frem brakkefundamenter og en vannog kloakkgrøft som tilhørte en tysk militærleir fra andre verdenskrig. Det gikk moderne grøfter på kryss og tvers over hele feltet, blant annet gikk to av grøftene tvers gjennom husområdet. Den ene grøften skjærer gjennom flere av de stolpene i østre del av I. Kokegropene i vestre del var også sterkt berørt av moderne grøfter. Flere steder kunne det ses dype pløyespor, men dette var av minimal betydning. Den viktigste forstyrrelsen utgjorde vann- og kloakkledningene til hovedbygget og selve bygningsmassen som lå mot sør slik at avdekkingen ikke kunne fortsette i denne retningen. Det er antatt at husområdet fortsetter under hovedbygget. Undergrunnen i det avdekkede området hadde dårlig dreneringsevne, og ved regnvær ble det liggende vann i den vestre delen i lengre tid. Presenninger over stolpehullene sparte oss for mye opprensingsarbeid. På samme tid førte høyde temperaturer og mye sol til at undergrunnen ble svært hard. Massen i enkelte strukturer sprakk opp og gikk av i flak. Dette kunne være et problem ved snitting. Uttørringen medførte at massen i stolpehullene ble vanskelig å skille fra undergrunnen og samtidig blåste fin sand fra påfyllingsmassene ved enkelte anledninger over feltet. Det ble derfor anvendt vannpumpe for å fukte strukturene slik at de fremkom bedre; ikke minst på bilder. Ved den maskinelle flateavdekkingen ble det gått noe dypere ned i undergrunnen enn det som er vanlig ved slike undersøkelser. Dette skyldes massen som lå over undergrunnen og som var til forveksling lik denne. I områder med mye strukturer var det lettere å følge overgangen mellom dette laget og undergrunnen. Ved fylkeskommunens registrering var det i tillegg sjaktet enda dypere, spesielt gjelder dette i området med de østre stolpene i I. 5.5 UTGRAVNINGEN Den påførte massen bestod av 3 cm asfalt, 5 cm grus, cm lys, gråbrun sand med noe stein av varierende størrelse. Det nederste laget bestod av cm omrotet lys gråblå til gulbrun silt- og leiremasse med en del matjord. Undergrunnen bestod generelt av gulbrun silt spettet med grå leire, men i vestre og nordlig del var det større partier med grå leire. Spesielt i vestre del var det mye gråblå, svært hard leire FUNNMATERIALE Det ble gjort svært få gjenstandsfunn innenfor planområdet. Kun små biter av uornert keramikk med mellomgrovt magret gods og noe brente bein ble funnet ved utgravningen. Det ble imidlertid funnet mye brent leire og leirklining med flettverksinntrykk innenfor husområdet. Dette ble ikke tatt inn, men notert under 7

13 snitting. Under vasking av kullprøver fra stolpehull og kokegroper ble det ved flere anledninger funnet små fragmenter av brente bein STRUKTURER Det ble til sammen nummerert 189 strukturer, av disse ble 104 snittet og dokumentert. 10 strukturer ble avskrevet i felt, så det samlede antall strukturer var dermed 179. Strukturene dreide seg i hovedsak om stolpehull (114 stk.), kokegroper/ildsteder (31 stk) og kokegroper/avfallsgroper/groper med ukjent funksjon (8). Strukturene fordelte seg svært konsentrert innenfor det avdekkede området. Samtlige stolpehull lå i midten av området innenfor 12 x 28 meter. Med få unntak lå kokegropene og avfallsgropene lokalisert i områdets vestre del, mens de tre sikre ildstedene lå innenfor husområdets lengdeakse. De aller fleste stolpehullene som inngår i en sikker huskontekst er tolket som nedgravinger for stolper i treskipede langhus. Svært få av de undersøkte stolpehullene inneholdt stein i fyllmassen. Det ser derfor ut til at bygningene har vært bygd uten steinpakning eller steinskoning rundt de nedgravde stolpeendene. I husområdets sørvestre del var det furer i undergrunnen som muligens kan stamme fra ardspor. Nedenfor følger en detaljert beskrivelse i plan og profil av stolpehull og ildsteder som tydelig har inngått i hus. Noen av stolpehullene har imidlertid en mer usikker tilhørighet til de utskilte husene. I disse tilfellene er dette bemerket. Hus I Huset er et treskipet langhus som har vært orientert nordvest-sørøst. Bygningen ble dokumentert i ca 23 m lengde. Det ble ikke funnet sikre veggstolper i den sørøstre gavlenden og det antas at bygningen forsatte under bygningsmassen tilhørende Herkules næringspark, og dermed ut av planområdet. 18 dokumenterte stolpehull, dermed trolig 9 par, tolket som indre stolpepar, ble antatt å tilhøre huset. To stolpehull (S62 og S65) som utgjorde et par i midten av huset, men var uttrukket med hensyn til de stolperekkene, kan ha tilhørt huset. Samtidig ble det også påvist 6 mulige veggstolper på bygningens vestre langside. Det ene, S117, ligger noe lenger innover mot huset enn de andre veggstolpene, og viser trolig til et avrundet hjørne og dermed avslutningen på huset mot nord. Lengden på hus fra eldre jernalder varierer en del, men flertallet av husene som er undersøkt på Østlandet ser ut til å være mellom 10 og 20 meter lange (jfr. Helliksen 1997:144 m/henv.). Av nærliggende paralleller kan nevnes at Per Haavaldsen (1983) i 1978 undersøkte et 25 meter langt hus fra folkevandringstid på Virik, Sandefjord kommune, Vestfold. 8

14 Bilde 1: Hus I sett mot NNV. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen Følgende nedgravninger er tolket som stolpehull i : S7, S26, S32, S35, S40, S61, (S62 og S65), S68, S72, S92, S95, S99, S113, S116, S126, S129, S130, S141, S147 (), S41, S50, S94, S117, S163, S180 (veggstolper). Takbærende stolpehull S- Flatemål Dybde Par Avstand nr. senter-senter mellom stolpene S129 Ø 34 cm 32 cm 3,1 m } S130 Ø 38 cm 31 cm S126 Ø 33 cm 3 cm 3,2 m } S7 57x40 cm 11 cm S35 Ø 50 cm 30 cm 3,3 m } S32 52x49 cm 23 cm S40 65x50 cm 29 cm 3,2 m } S26 40x34 cm 16 cm S147 Ø 32 cm 0 cm 3,2 m } S61 Ø 25 cm 10 cm S68 60x58 cm 24 cm 3,2 m } S72 62x60 cm 20 cm S92 57x23 cm 12 cm 3,1 m } S99 51x33 cm 13 cm S95 33x31 cm 18 cm 3,1 m } S141 Ø 83 cm 37 cm S116 50x35 cm 13 cm 3,2 m } S113 35x33 cm 13 cm S65 68 x52 cm 10 cm 4,2 m } S62 82 x56 cm 12 cm Ø = diameter 9

15 Veggstolper S-nr. Flatemål Dybde Avstand sentersenter til stolperekke S117 35x25 17 cm 0,9 m cm S163 42x34 11 cm 1,2 m cm S94 36x31 14 cm 1,2 m cm S180 30x24 27 cm 1,3 m cm S50 39x35 14 cm 1,2 m cm S41 37x26 cm 9 cm 1,3 m De stolpene S7: Oval, 57 x 40 cm med en dybde på 11 cm. Godt avgrenset i overflaten bestående av brungrå leireblandet silt med kullspetter og noe brent leire. Snittet viste en grunn, men klar nedgravning med mye kull og brent leire. Nedgravningen hadde buede sider og ujevn bunn. Bilde film nr. 1 og 3. MFprøve AMSnr 2006/2-4. S26: Ujevn, 40 x 34 cm med en dybde på 16 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten, men godt markert i forhold til undergrunnen. Overflaten bestod av humusholdig brungrå silt med kullspetter og brent leire. I midten av strukturen var det en tydelig markert, mørkere sirkel. I profil hadde stolpehullet skrå/steile vegger og nærmest flat bunn. Det mørkere feltet i overflaten fortsatte ikke så klart i profilen, men kunne til dels følges gjennom kullkonsentrasjoner i profilens midte. Bilde film nr. 3 og 4. MF-prøve AmSnr 2006/2-8. S32: Trolig rund, ca 52 x 49 cm, og 23 cm dyp. Strukturen ble snittet under registrering (Kivik 2004). Velavgrenset overflate bestående av brungrå silt med kull og brent leire. Profilen viser at stolpehullet hadde buede sider og rund bunn. Massen i stolpehullet bestod av et øvre lag av brun leireblandet silt med noe brent leire og kull, og et nedre lag av rødbrun leire- og humusblandet silt med mye brent leire og litt kull. Bilde film nr. 1 og 3. MF-prøve AmSnr 2006/2-6. S35: Rund, diam. 50 cm, dybde 30 cm. Godt avgrenset i overflaten med brun humusblandet silt, kull, stein og brent leire. Profilen viser en tydelig nedgravning med skrå/steile vegger som går over i en noe ujevn, rund bunn. Noe mørkere brun masse i den øvre delen av profilen kan vise til stolpeavtrykk. Fyllmassen i stolpehullet bestod av brun humusblandet silt, brent leire, kull og noe skjørbrent stein. Bilde film nr. 2 og 3.MF-prøve AmSnr 2006/

16 Bilde 2: S35, profil mot NNV. Foto: Kathrine Eikrem. S40: Ujevn, rund, ca 65 x 50 cm, dybde 29 cm. Stolpehullet var del av en kulturlagsrest som strekker seg mot sørvest. I stolpehullets profil kom det til syne profilen av en grøft som fortsatte sørover. Overflaten var godt avgrenset fra undergrunnen og bestod av gråbrun silt med kull og brent leire. Profilen viste at stolpehullet hadde steile vegger og flat bunn, men med runde hjørner i overgangen. Massen i stolpehullet bestod av brun humusholdig silt med noe kull og brent leire. Det kunne se ut til at grøften var skåret inn i stolpehullet. Bilde film nr. 4. MF-prøve AmSnr 2006/2-7. S61: Rund, diam. 25 cm, dybde 10 cm. Avtegnet seg i overflaten som to overlappende stolpehull, S60 (fra I) og S61, hvor det kunne synes som om S61 var gravd inn i S60. Godt avgrenset overflate med gråbrun humusholdig silt og spredte biter av kull og brent leire. Profilen viste S61 er skåret ned i siden på S60, noe som kan indikere at I er eldre enn. S61 hadde skrå sider og rund bunn. MF-prøve AmS-nr 2006/2-9. S62: Oval, 82 x 56 cm, dybde 12 cm. Godt avgrenset overflate med gråbrun humusholdig silt med innslag av kull og brent leire. Profilen viste at stolpehullet hadde steile sider og ujevn, flat bunn som i den ene enden går noe dypere. Bilde film nr. 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-11. S65: Oval, 68 x 52 cm, dybde 10 cm. Godt avgrenset overflate med gråbrun silt, kullspetter og brent leire. Profilen hadde skrå sider og flat bunn, og er av samme type som S62. Bilde film nr. 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-10. S68: Rundoval, 60 x 58 cm, dybde 24 cm. Godt avgrenset overflate med mørk brun silt og kullbiter. Profilen viste en klar nedgravning med steile sidevegger og ujevn/flat bunn samt en skoningsstein i strukturens nordøstre del. Bilde film nr. 2. MF-prøve AmS-nr 2006/2-12. S72: Rundoval, 60 x 62 cm, dybde 20 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå humusholdig silt, kullspetter, noe småstein og brent leire. Profilen viser en noe mørkere, tettere fyllmasse i midten som kan indikerer stolpeavtrykk. Stolpehullet viser en klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmS-nr 2006/2-13. S92: Ujevn 57 x 23 cm, dybde 12 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå kullspettet silt og noe brent leire. Mulig dobbeltstolpe hvor stolpen trolig er 11

17 byttet ut innenfor samme hus. Dette er tydelig i overflaten, men vanskelig å se i profilen. I profilens østre del er det imidlertid noe mørkere masse som kan vise til en slik funksjon. Strukturen har en klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmS-nr 2006/2-14. S95: Rundoval, 33 x 31 cm, dybde 18 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå humusholdig silt og kullspetter. Profilen viste en klar nedgravning med steile sider og rund bunn. Bilde film nr. 2. MF-prøve AmS-nr 2006/2-15. S99: Ujevn, 50 x 33 cm, dybde 13 cm. Noe utflytende, men godt markert stolpehull som på overflaten så ut som et dobbeltstolpehull med en fyllmasse av humusholdig, kullspettet silt silt og brent leire. Stolpehullet er avskåret av Telemark fylkeskommunes registreringssjakt som går 6 cm dypere enn KHM s sjakting i dette området. Profilen viser at det kan være snakk om to stolpehull, hvorav det største, mot vest, tilhører. Dette kan trolig relateres til utbytting av stolper innenfor det samme huset. Klar nedgravning med skrå sider og spiss bunn. Bilde film nr. 3. Det er ikke analyser makrofossiler fra dette stolpehullet. S113: Rundoval, 35 x 33 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset med gråbrun kullspettet silt. Klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Bilde film nr. 4. MF-prøve AmS-nr 2006/2-18. S116: Oval, 50 x 35 cm, dybde 13 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå humusblandet silt. Klar nedgravning med en steil og en skrå side og hvor deler av bunnen er nærmest flat før den blir dypere og går ned i en rundt form mot øst. Bilde film nr. 4 og 5. MF-prøve AmS-nr. 2006/2-17. S126: Rund, diam. 33 cm, dybde 3 cm. Noe utflytende i overflaten, men godt markert fra undergrunnen. Overflaten bestod av gråbrun silt med kullspetter og brent leire. Nedgravningen var svært grunn, noe som gjør tolkningen som stolpehull noe usikker. Strukturen tolkes likevel som et stolpehull siden både plasseringen og fyllmassen stemmer overens med. Bilde film nr. 4. MFprøve AmS-nr. 2006/2-3. S129: Ujevnt rund, 34 cm, dybde 32 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå kullspettet silt og brent leire. Stolpehullet hadde en klar og dyp nedgravning med loddrette sider og flat bunn. Fyllmassen bestod av et øvre lag av brun humusholdig silt med brent leire og kull, over av et lysere område med lys grå sand, kull og brent leire. Nederst var et lag med samme fyllmasse som det øverste laget. Det ble funnet brent bein under snitting av strukturen (C54248/7), funnr. 21. Bilde film nr. 2 og 4. MF-prøve AmS-nr 2006/2-1. S130: Rund, diam. 38 cm, dybde 31 cm. Godt avgrenset i overflaten bestående av brunrød silt med kull, mye brent leire og en skjørbrent stein. Profilen viser en dyp, klar nedgravning rette sider og flat bunn. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmSnr. 2006/2-2. S141: Rund, diam. 83, dybde 37 cm. Godt avgrenset i overflaten med mørk brun, homogen kullspettet silt. Stolpehullet ligger innenfor kulturlaget S175. I profilen kan det se ut til at stolpehullet har to faser eller at stolpen i det samme 12

18 huset er byttet ut. Trolig består nedgravningen av ett stolpehull med gråbrun leireholdig silt med en flat helle/stein i bunn. Nedskåret i stolpehullet er et annet stolpehull, som er i, bestående av brun humusholdig silt med brent leire. Helt i øst ses profilen av en smal grøft som går rett ved siden av stolpehullet. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmS-nr. 2006/2-16. S147: Rund, diam. 32, dybde 0. Trolig rest av stolpehull. Strukturen var godt synlig i plan med noe utflytende, men godt definert gråbrun humusblandet silt og brent leire. Fyllmassen fortsatte imidlertid ikke i strukturens profil, noe som kan indikere at kun bunnen av stolpehullet var bevart. Makkeren, S61, var også temmelig grunn, og massen i de to stolpehullene stemmer overens. Den manglende dybden kan imidlertid tale til fordel for en tolkning der S62 og S65 er uttrukne stolpepar. Bilde film nr. 4. Det finnes ingen makrofossilprøve fra denne strukturen. Veggstolpene S41: Oval, 37 x 26 cm, dybde 9 cm. Godt avgrenset i overflaten med en fyllmasse av gråbrun silt med brent leire og kull. Nedgravningen er grunn og noe utflytende, men med en distinkt fyllmasse. Bilde film nr. 7. S50: Ujevn, 39 x 34 cm, dybde 14 cm. Noe utflytende og vanskelig avgrensbar I overflaten med en masse bestående av brungrå noe kullspettet leireblandet silt. Profilen viste en klar nedgravning med steile vegger og flat/ujevn bunn. Bilde film 9 og 10. S94: Oval, 36 x 31 cm, dybde 14 cm. Strukturen var godt avgrenset I overflaten med gråbrun leireblandet silt, kull og en stein. Profilen viser en klar nedgravning med buede sider og flat bunn samt skoningsstein. Det fremkom flere skoningssteiner under snitting. Bilde film nr. 7. S117: Ujevn, 35 x 25 cm, dybde 17 cm. Strukturen var utflytende i overflaten med en fyllmasse av mørk brungrå silt og under snitting fremstod strukturen mer som en grøft med steile vegger og spiss bunn. S117 er følgelig svært usikker som veggstolpe, men grøften, som har samme fyllmasse, kan være rester etter en veggrøft. Bilde film nr. 6. S163: Oval, 42 x 34 cm, dybde 11 cm. Noe utflytende i overflaten, men godt markert. Fyllmassen bestående av mørk brungrå silt med kullspetter og noe lysere silt iblandet. Profilen viser en klar nedgravning med skrå/ujevne sider og trolig rund/ujevn bunn. Massen er noe utflytende i bunnen slik at det er vanskelig å definere stolpehullets avslutning. Bilde film nr. 46. S180: Ujevn, 30 x 24 cm, dybde 27 cm. Godt markert, men noe utflytende i overflaten med mørk brun kullspettet silt. Profilen viser en dyp nedgravning med ujevne/steile sider og ujevn med et brungrått siltlag i midten og lysere sandholdige masser rundt. Det ble funnet keramikk (C54248/6) to steder i profilen (Funnr. 109), det ene helt i bunnen, i de sandholdige massene. Bilde film nr

19 Oppsummering Det treskipede langhuset seg ut til å ha hatt en lengde på minst 23 meter og lå orientert nordvest-sørøst. Flere andre undersøkelser har også vist at dette er en svært vanlig orientering på jernalderens langhus (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996:19; Helliksen 1997). Bygningen har trolig hatt en bredde på 5,5-6 meter, målt fra senter av veggstolpene i vestre rekke og ut fra en antagelse om at veggstolpene også på den østre siden har hatt samme avstand til de stolpene. Stolpehullene i har for det meste en ensartet fyllmasse med varierende mengde kull, noe brent leire og en gråbrun farge. De stolpehullenes dybde varierer fra cm og avstanden mellom stolpeparene ligger mellom 3,1 og 3,3 meter. Unntaket er stolpeparet S62 og S65 hvor avstanden var 4,2 meter. En tolkning hvor dette stolpeparet inkluderes impliserer at disse er uttrukket i forhold til de to stolperekken slik at det dannes et noe større rom. En mulig parallell til de uttrukne stolpene er Hus I på Veien (Gustafson 2004:144). Alternativt kan S62 danne stolpepar med S189 og dermed være inngangsstolper. S189 er svært dårlig bevart da en moderne drensgrøft har fjernet nesten hele strukturen. Avstanden mellom inngangsstolpene var i så fall 1,85 m og avstanden mellom stolpeparet og den indre stolperekken var 0,5 meter målt senter-senter. Dette er muligens en noe kort avstand med tanke på et inngangsparti. To av de stolpehullene, S92 og S141, var doble, noe som indikerer utskifting av stolper innenfor det samme huset (se bla. Børsheim og Soltvedt 2002:45). Det lot seg ikke sikkert bestemme hvilke, og om noen, ildsteder har tilhørt. S17 i husets sørøstre del ser ut til å ligge noe nært de stolpene, mens S70 kan ha ligget sentralt i husets midtre og nordlige del. Siden ildstedet S98 ligger nær de stolpene i og mer i retning med I, er en foreløpig hypotese at det tilhører sistnevnte hus. Det var ikke bevart spor etter vegger, men på den vestre siden er det trolig bevart noen veggstolper som indikerer husets bredde. Det ble funnet en del brent leire og leirklining i stolpehullene som tyder på huset har hatt leirklinte flettverksvegger. Det ble imidlertid funnet betydelig større mengder brent leire i I. Hvis I er eldre kan brent leire fra dette ha huset blitt spredt til stolpehullene i det yngre huset. Hus II Hus II var også et treskipet langhus og det ble dokumentert i 22,5 meters lengde. Trolig er bygningens norvestre del fremkommet, mens den resterende sørøstre delen ligger under bygningsmassen ved Herkules handelspark. Også dette huset var orientert nordvest-sørøst, med en svak dreining mot nord. 18 dokumenterte stolpehull, derav 9 par, ble tolket som tilhørende indre stolperekker. Det ble ikke funnet tilhørende veggstolper. Ildsted S98 kan ha tilhørt dette huset. 14

20 Bilde 3: Hus II sett mot NNV. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen Følgende nedgravninger er tolket som stolpehull i I: S29, S36, S45, S47, S60, S63, S67, S69, S73, S 111, S112, S128, S131, S132, S133, S143, S145, S177, S188. S127 og S53 (mulige inngangsstolper). Takbærende stolpehull S-nr. Flatemål Dybde Par Avstand senter-senter mellom stolpene S128 Ø 32 cm 22 cm 2,8 m } S x 40 cm 20 cm S36 28 x 26 cm 14 cm 2,6 m } S47 Ø 40 cm 10 cm S45 36 x 25 cm 8 cm 2,7 m } S29 43 x 23 cm 12 cm S x 20 cm 0 cm 3,2 m } S60 35 x 31 cm 9 cm S67 Ø 24 cm 22 cm 2,9 m } S63 Ø 27 cm 13 cm S69 81 x 43 cm 12 cm 3,2 m } S73 Ø 22 cm 7 cm S x 23 cm 15 cm 3,0 m } A133 Ø 55 cm 10 cm S x 42 cm 7 cm 2,8 m } S x 30 - S x 26 cm 15 cm 2,6 m } S143 Ø33? 20 cm S x 20 cm 15 cm S29: Oval, 43 x 23 cm, dybde 12 cm. Godt definert i overflaten med rødbrun humusholdig silt, kull og brent leire. Profilen viser en klar nedgravning med runde sider og spiss bunn. Bilde film nr

21 S36: Ujevn, rund, 28 x 26 cm, dybde 14 cm. Strukturen var godt avgrenset i overflaten og hadde en ujevn, rund form, med mye brent leire og større kullbiter. Profilen viste en klar nedgravning med skrå sider og rund bunn. Det var mye brent leire/leirklining i profilen og helt i bunnen lå det en kullsamling. Bilde film nr. 2 og 3. S45: Oval, 36 x 25 cm, dybde 8 cm. Godt avgrenset i overflaten med gråbrun silt, med mye brent leire og kull. Noe grunn, men klar nedgravning bestående av brun humusholdig silt med noen kullspetter og brent leire. Bilde film nr. 4 og 5. S47: Rundt, diam. 40 cm, dybde 10 cm. Stolpehullet var en del av et større kulturlag sammen med S46 og S48, som inneholdt mye brent leire og kullbiter og har en brunorange fyllmasse. Profilen viser en relativt klar nedgravning, men skjærer trolig ned i, eller er en del av, kulturlaget S48. Bilde film nr 6. S60: Oval, 35 x 31 cm, dybde 9 cm. Godt avgrenset stolpehull som i overflaten består av brunorange silt med mye brent leire og kull. Strukturen er en del av et dobbeltstolpehull, S60 og S61. Nedgravningen er grunn, med rette sider og rund bunn, men er klar og ligger i et område hvor mye undergrunnsmasse er fjernet. S60 skjæres tilsynelatende av S61, som er stolpehull i, i både plan og profil. Dette kan indikere at I er eldre enn. Siden massen i de to stolpehullene er så forskjellig er dette en mer sannsynlig tolkning enn utbytting av stolper. S60 inneholdt mye brent leire og muligens er den brunorange fyllmassen stolpeavtrykk siden den er omgitt av noe gråbrun humusblandet silt i nordøstre og sørvestre ytterkant. Bilde film nr. 3. MF-prøver AmS-nr 2006/2-21. S63: Rund, diam. 27 cm, dybde 13 cm. Godt markert i overflaten med gråbrun silt, en del brent leire og kull. Relativt grunn nedgravning, med buede sider og flat bunn, men strykturen befinner seg i et område hvor en del undergrunnsmasse er fjernet. Bilde film nr. 5 og 6. S67: Rund, diam. 24 cm, dybde 22 cm. Jevn og godt avgrenset i overflaten med en fyllmasse av rødbrun humusholdig silt, kull og en del brent leire. Klar nedgravning med skrå/steile sider og rund bunn. En del brent leire i profilen spesielt i bunnen av stolpehullet. Bilde film nr. 6. S69: Oval, 81 x 43 cm, dybde 12 cm. Godt avgrenset i overflaten med mørk brun kullspettet silt. Strukturen har i overflaten form som et dobbeltstolpehull, og dette er til en viss grad også synlig i profilen selv om massen ikke kan adskilles. Nedgravningen er avlang i horisontal retning med skrå sider, og det kan anes to runde bunner. Trolig indikerer dette at stolpene er byttet ut innenfor samme hus fremfor å tilhøre separate bygninger. Bilde film nr. 2 og 3. MF-prøve AmS-nr 2006/2-22. S73: Rund, Ø 22 cm, dybde 7 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå silt, men profilen viser at stolpehullet er svært ujevnt og dårlig bevart. Strukturen ligger i et område hvor mye undergrunnsmasse er fjernet og trolig er det bunnen av stolpehullet som er bevart. Det ble funnet keramikk i strukturen under snitting. Bilde film nr. 8. MF-prøve AmS-nr. 2006/

22 S111: Oval, 26 x 20 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med brun leireblandet silt og kull. Stolpehullet følger den vestre stolperekken, men har ingen makker og det er derfor usikkert om den tilhører huset. Profilen har en klar nedgravning med skrå sider og rund bunn. Bilde film nr. 5. S112: Oval, 32 x 26 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med brun humus- og leireblandet silt og kull. Klar nedgravning med skrå sider og rund bunn. Bilde film nr. 5. S128: Ujevn, rund, diam. 32 cm, dybde 22 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten med brungrå kullspettet silt. Klar nedgravning med steile sider og spiss bunn. Profilen viser en fyllmasse bestående av humusblandet silt med noe grågule leire/silt flekker, noe kull og brent leire. I vestre nedre del var det skoningsstein. Bilde film nr. 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-19. S131: Ujevn, oval, 43 x 40 cm, dybde 20 cm. Godt avgrenset i overflaten med rødbrun kullspettet silt og brent leire. Klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Mye brent leire i profilen. Bilde film nr. 4 og 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-20. Bilde 4: S131, profil mot NNV. Foto: Katrine Eikrem. S132: Oval 46 x 42 cm, dybde 7 cm. Noe utflytende i overflaten bestående av mørk brungrå kullspettet silt. Trolig går strukturen inn i kulturlaget S93, eller er en del av det. Profilen viser en noe utflytende fyllmasse og det er usikkert om det med sikkerhet er snakk om en nedgravning. Stolpehullets makker, S145, er også usikkert. Bilde film nr. 5. S133: Rund, diam. 55 cm, dybde 10 cm. Godt markert fra undergrunnen, men noe utflytende overflate bestående av brungrå kullspettet silt. Strukturen er avskåret av en moderne grøft. Profilen viste at stolpehullet hadde ujevn/flat bunn og tilnærmet skrå sider og en noe utypisk form sett i forhold til de andre stolpehullene. Strukturen ligger i et område hvor det er fjernet en del undergrunnsmasse slik at kun bunnen er bevart. Kulturlaget S175 ligger i tilknytning til stolpehullet, og de to strukturene har samme fyllmasse. S133 er imidlertid dypere enn S175, som knapt er synlig i profilen, og har en mer distinkt nedgravning. S133 tolkes derfor som stolpehull. Bilde film nr. 6. S143: Strukturen er avskåret av moderne grøft, slik at kun halve strukturen var bevart, men kan ha hatt en diameter på ca 33 cm, dybde 20 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten, men var godt markert i forhold til undergrunnen. 17

23 Profilen viste et tydelig avgrenset stolpehull med en steil side og trolig flat bunn. Fyllmassen bestod av humusblandet silt. I overflaten var det kullbiter og brent leire. Bilde film nr. 5. S145: Usikker form, muligens 50 x 30 cm. Strukturen er synlig og godt avgrenset i overflaten med brunorange humusholdig silt, men avskåret av en moderne grøft. Det er knapt noe synlig i profilen, som ser svært omrotet ut, og stolpehullet kan derfor være ødelagt av grøften. Kun noen flekker gråbrun silt kan anes i profilen. Bilde film nr. 5. S177: Ujevn, 54 x 20 cm, dybde 0 cm. Strukturen var noe utflytende, men hadde en veldefinert åttetallsform i plan med gråbrun humusblandet silt og spredte kullbiter. Det ble også funnet brente bein (C54248/8) under opprensing av overflaten (Funnr. 19). Fyllmassen fortsatte imidlertid ikke i strukturens profil, noe som kan indikere at kun bunnen av stolpehullet var bevart. Det gjør også tolkningen som stolpehull usikker. S177 har for øvrig en makker i S60, som også er grunn. Bilde film nr. 4. S188: Oval, 25 x 23 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med en masse av brungrå kullspettet silt. Strukturen er avskåret av moderne dreneringsgrøft. Profilen viste en klar nedgravning hvor under halvparten av stolpehullet var bevart. Den bevarte delen viste en skrå side bestående av brungrå humusholdig silt. Noe av den samme massen så ut til å være spredt i grøften. Bilde film nr. 6. Mulige inngangsstolper S127: Rund, diam. 22 cm, dybde 8 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå kullspettet silt og litt brent leire. Grunn, men klar nedgravning med runde sider og rundt bunn. Bilde film nr. 6. S53: Oval, 42 x 24 cm, dybde 10 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten, men skilte seg godt fra undergrunnen. Massen bestod av gråbrun humusholdig silt med en del spetter av grå silt innimellom. Noe brent leire og kull. Klar nedgravning med runde sider og rund bunn. Bilde film nr. 3. Oppsummering I De stolpehullene i I er generelt svært grunne, på samme tid har de fleste en svært ensartet fyllmasse, blant annet med mye mer brent leire enn hva tilfellet var i. Det er likevel verdt å nevne at svært mye av undergrunnen ble fjernet under avdekking i tillegg til at området tidligere har vært dyrket. Under avdekkingen var det svært vanskelig å se skillet mellom påførte leiremasser og leire/siltmassene i undergrunnen, derfor ble det tatt mer av undergrunnen enn det man normalt ville ha gjort, cm. Ved registreringen ble sjaktene lagt 6 cm dypere enn ved den arkeologiske utgravningen. Stolpehullene i I har en noe annen fyllmasse enn. Spesielt gjelder dette den sørlige delen av bygningen hvor stolpehullene inneholder svært mye 18

24 brent leire og hvor fyllmassen er brunorange. Dette kan tyde på at huset har brent og at leiren som var klint på flettverksveggen dermed ble rødbrent. Brent leire har dermed falt ned i stolpehullene etter at stolpene har brent opp eller er fjernet. Alternativt kan være eldst og at brent leire fra dette huset senere har blitt med i massene til stolpehullene i I. En mulig inngang ble dokumentert i bygningens sørvestre del, uttrukket mellom de stolpene S128 og S136. Avstanden fra inngangsstolpene til den stolperekken ser ut til å ha vært 0,8 m, og avstanden mellom inngangsstolpene, målt senter-senter, har vært på 1,2 m. Alternativt kan det ha vært en inngang lenger nord, med inngangsstolpene S100 og S134. S100 var svært dårlig bevart, og det er vanskelig ut fra profilen å bedømme om det er et stolpehull. Ildsteder og kulturlag innenfor og II Det var vanskelig å relatere ildsteder, kulturlag og hus til hverandre med sikkerhet. Orientering og plassering tyder imidlertid på at ildstedene S98 og S17 kan ha tilhørt I. Spesielt ligger S17 svært nært opptil den stolpen S126 i. Ildstedet S98 og det tilhørende kulturlaget S175 ser ut til å ligge orientert i samme retning som I. Ildstedet S70 kan tilhøre begge husene. Ildsteder S17: Rundt, diam. 80 cm, dybde 4 cm. Godt avgrenset i overflaten med gråbrun kullblandet silt samt noe brent leire og skjørbrent stein. Ildstedet var svært utvasket og profilen viste et fragmentert kullag i bunnen under et tynt lag med brun kullspettet silt med noe brent leire. Bilde film nr. 7. Trekull fra ildstedet (bjørk) er C14-datert til BC190 AD20 (kalibrert alder, Beta ). S70: Oval, 63 x 47 cm, dybde 7 cm. Strukturen ligger inntil og delvis inn i kulturlag S181. Ildstedet består av gråbrun kullblandet silt og orange, brent silt. Det ble observert brente bein unders snitting. Ildstedet skjærer et stolpehull (70 B) mot sør, som ut fra stratigrafien ser ut til å være eldre enn ildstedet. Ildstedet har et klart kullag i bunnen iblandet gråbrune siltmasser og brent silt. Bilde film nr. 7. Trekull fra ildstedet (bjørk, furu) er C14-datert til BC160-AD10 (T ). S98: Oval, 270 x 120 cm, dybde 10 cm. Ildsted som trolig tilhører I på grunn av plasseringen i relasjon til de stolpehullene. Strukturen er avskåret av moderne grøft. Massen i ildstedet består av hardpakket humusblandet silt med mye kullbiter og en del store skjørbrent stein. Profilen viser at ildstedet er anlagt over et eldre stolpehull, S98B, uten klar relasjon til noen av husene. Ildstedet har en kullrand langs det meste av bunnen. Øverst er massen noe lysere og har en sandete, grå farge og askeaktig konsistens. Det var lite skjørbrent stein i profilen, men den utgravde halvdelen inneholdt 8-10 liter skjørbrente stein. Bilde film nr. 6 og 7. Trekull fra ildstedet (bjørk, furu, eik) er C14-datert til BC170-AD50 (T-18410). Kulturlag Rundt og under ildstedet S98 lå det to kulturlag, S93 og S

25 Bilde 5: Ildsted S98 og kulturlagene S175 og S93, NNV. Foto: Katrine Eikrem. S93: Ujevn, 300 x 64 cm, dybde 2-8 cm. Strukturen er kuttet av en moderne grøft. Kulturlaget er godt avgrenset og består i overflaten av gråbrun humusholdig silt med mye kullbiter. Profilen viste at dybden varierte mellom 2-8 cm. I nordlig del av strukturen fremkom tre stolpehull (93 A, B og C) som så vidt var synlige under opprensing av overflaten. Et faktum som tyder på at de var en del av kulturlaget. I profilen kunne det ikke ses om stolpehullene var skåret ned i kulturlaget, til det var massen for lik og det var så lite masse i kulturlaget at det trolig ikke ville vært synlig. Den nære relasjonen til ildstedet og den sammenfallende massen med S175 kan tyde på at kulturlaget og stolpehullene har ha vært en del av en konstruksjon i forbindelse med ildstedet og relaterte aktiviteter. Fyllmassen har imidlertid store likheter med stolpehullene i. De tre stolpehullene var svært like og lå med en avstand seg i mellom på 30 cm. S93 A hadde steile sider og flat bunn og en bredde i profil på 24 cm og en dybde på 10 cm. S93 B hadde også steile sider og flat bunn, med en profilbredde på 24 cm og en dybde på 12 cm. S93 C hadde steile sider og flat bunn, en profilbredde på 24 cm og en dybde på 6 cm. Regelmessigheten tyder på at de har vært del av en felles indre konstruksjon. Bilde film 8 og 6. S175: Ujevn, 420 x 230 cm, dybde 0 cm. Kulturlag/gulv rundt ildsted som skiller seg klart fra undergrunnen og består av gråbrun humusblandet silt med spredte biter kull og brent leire. Kulturlaget virker hardpakket og det kan se ut som om det er masse fra ildstedet som er spedt utover gjennom ulike aktiviteter. Massen i S93 og S175 er lik, men de er godt avgrenset fra hverandre. Det går et belte med grå leireblandet silt langsmed ildstedet S98 som atskiller kulturlaget. Likheten i masse tyder imidlertid på at de har eksistert samtidig. Kulturlaget S175 er ikke synlig i profilen. Bilde film nr 2 og 7. S181: Ujevn, 100 x 59 cm, dybde 10 cm. Kulturlag som lå i tilknytning til ildsted S70. Det så ut til at ildstedet var skåret ned i kulturlaget. Kulturlaget hadde skrå sider og ujevn bunn med en fyllmasse av gråbrun humusholdig silt med enkelte oransje flekker som kan være brent leire/silt, samt kull. I sørlig del 20

26 av ildstedet S70 fremkom i profilen et stolpehull med samme masse som kulturlaget. Trolig er kulturlaget og stolpehullet eldre enn ildstedet. Massen i kulturlaget og stolpehullet har samme fyllmasse som stolpehullene i I. Bilde film nr. 7. Oppsummering kulturlagene S93 og S175 Det syntes klart at kulturlagene var relatert til ildstedet og aktiviteter i forbindelse med det. S93 lå som en avlang grøft på ildstedets vestre langside, med steril grå leireblandet silt i et ca 20 cm bredt belte mellom ildstedet og kulturlaget. På østre side var det også antydninger til et liknende kulturlag, men dette var mer utydelig. Under snitting av det stolpehullet S141 kom det til syne en grunn grøft i den østre enden som gikk sørover. Denne samsvarer med S93 når det gjelder avstand til ildsted S98 og fyllmasse. Samtidig kunne det anes noe gråbrun silt i området mellom S141 og S97. Det kan dermed ha eksistert to avlange kulturlag på hver sin side av ildstedet. Kulturlag S175 hadde samme masse som S93 og kan ha fungert som gulv, eller det er snakk masse som har reist ut av ildstedet og har blitt hardtrampet gjennom daglige aktiviteter. Andre strukturer som kan relateres til husområdet Andre strukturer omfatter i hovedsak 28 kokegroper, 8 kokegroper/avfallsgroper og en grøft/gjerde som ble funnet i umiddelbar nærhet av husområdet. Kokegropene Nedgravninger tolket som kokegroper omfatter: S21, S54, S120, S136, S148, S154. Kokegroper er groper som tegner seg som grunne forsenkninger i terrenget. De har kullag i bunnen med skjørbrent stein over. Gropenes dybde og størrelse varierer. Vanligvis tolkes disse som spor etter matlaging, men det er en pågående diskusjon om de også kan ha hatt andre funksjoner (Narmo 1996, Gustafson 1999). S21: Åttetallsform, 220 x 120 cm, dybde 30 cm. Overflaten bestod av mye kullblandet silt og skjørbrent stein og var godt avgrenset fra undergrunnen. Profilen kan antyde to kokegroper eller gjenbruk av den ene gropen, men dette fremgår noe uklart av profilen. Den østlige delen består av brunere, mer homogen humusblandet silt, mens vestre del inneholder mer kull og skjørbrent stein. Profilen viser at den vestre delen er mer omrotet, mens den østre delen har en dyp nedgravning med steile sider, ujevn bunn og fin stratigrafi. Den østre delen har et tydelig kullag, med kullblandete siltmasser både over og under kullaget. Kokegropen inneholdt ca. 8 liter skjørbrent stein. Bilde film nr. 1. Trekull fra kokegropa (bjørk) er C14-datert til BC (T-18408). S54: Oval, 101 x 70 cm, dybde 8 cm. Brungrå kullblandet silt med klar kullrand i overflaten. Strukturen var avskåret av dreneringsgrøft. Profilen viser at svært lite av strukturen er bevart, men det var et smalt kullag i en ujevn bunn med kullblandede masser over samt noe skjørbrent stein. Den utgravde halvdelen inneholdt ca 2 liter skjørbrent stein. Bilde film nr. 9 og

27 S120: Oval, 130 x 110 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med kullrand, kullblandet silt og brent leire. Profilen viser en jevn nedgravning med skrå sider og flat bunn, kullag i bunn og kullblandede masser med skjørbrent stein over. Det var 6 liter skjørbrent stein i den utgravde halvdelen. Bilde film nr. 2. S136: Rund, diam. 75, dybde 10 cm. Godt avgrenset kokegrop med kullblandet silt, klar kullrand og skjørbrent stein. Profilen viser skrå sider og rund bunn med kullrand og kullblandet silt. Bilde film nr. 2. S148: Oval, 110 x 90 cm, dybde 5 cm. Overflaten bestod av brungrå kullblandet silt med klar kullrand, noe brent leire og skjørbrent stein. Profilen viste en smal kullrand med noe skjørbrent stein samt kullblandet silt. Det var 10 liter skjørbrent stein i den utgravde halvdelen. Bilde film nr. 2. Trekull fra kokegropa (bjørk) er C14-datert til BC0-AD145 (T-18406). S154: Oval, 164 x 144 cm, dybde 8 cm. Godt avgrenset i overflaten med kullrand, en del skjørbrent stein og en fyllmasse av gråbrun silt med en del jernutfelling. Svært grunn, men klar nedgravning med skrå sider og flat bunn. Strukturen hadde et øvre lag av kullblandet silt og et kullag i bunn. Bilde film nr. 3. Oppsummering kokegropene De aller fleste kokegropene var svært dårlig bevart, og for mange var kun kullaget og noe skjørbrent stein igjen. Unntaket er S21 som var forholdsvis dyp. De ga dermed liten informasjon om kokegropenes opprinnelige form og innhold. Tolkningen som kokegrop er basert på profilene som viser at det er snakk om nedgravninger, kullrander i overflaten og i bunn samt tilstedeværelsen av skjørbrent stein. Profilene viste i tillegg en klar stratigrafi der den skjørbrente steinen lå over kullaget. Groper med ukjent funksjon, eventuelt kokegroper/avfallsgroper Det ble avdekket 8 groper av ukjent funksjon som ble tolket som avfallsgroper. Det er likevel ikke utelukket at det dreier seg om kokegoper, men de oppfyller ikke definisjonen som ble fremsatt over (jf. Narmo 1996, Gustafson 1999). Gropene skilte seg i betydelig grad fra kokegropene på feltet både når det gjaldt fyllmasse, stratigrafi, størrelse og dybde. S155 og S156 er de som ligner mest på kokegroper. Gropenes alder var svært vanskelig å anslå, spesielt siden det i S89 ble funnet deler av en krittpipe. Denne ble imidlertid funnet i gropens øvre lag og behøver ikke være samtidig med gropen. På den annen side ble det i S121 funnet keramikk i overflaten. Følgende nedgravninger er tolket som kokegroper/avfallsgroper: S89, S90, S101, S121, S138, S155, S156, S164. S89: Oval, 235 x 190 cm, dybde 58 cm. Godt avgrenset i overflaten med mørk brun, jevn, homogen silt med kullbiter. Fyllmassen har en løsere konsistens enn det som ofte opptrer i kokegropene. ¼ av strukturen ble snittet. Profilen viste en dyp, jevn nedgravning med et øvre lag av lys brun, homogen silt med noen kullbiter og et nedre lag av gråbrun, kullholdig silt iblandet noe leire. Mellom 22

28 disse lagene så det ut til å være et kullag som var iblandet en del silt og leire. Det ble funnet brent leire og skjørbrent stein spredt i gropen og noen brente bein i gropens nedre del. Det ble også funnet deler av en krittpipe i gropen øvre lag. Det ble funnet 0,1 liter skjørbrent stein. C54248/10 (Funnr. 3): Brent bein. Bilde film nr. 2. S101: Oval, 304 x 232, dybde 63 cm. Strukturen er avskåret av en grøft i overflaten, men er godt avgrenset og består av brun, noe løs humus- og sandholdig silt med litt kull og brent leire. Profilen viste en dyp nedgravning med buede sider og spiss bunn med samme fyllmasse, men med mørk brungrå sand med mye kull i bunnen som et kullag. Her lå også noen steiner. Kullranden styrker tolkning som kokegrop, men det fantes ikke skjørbrent stein i strukturen. Bilde film nr. 8 og 9. S121: Oval, 230 x 170 cm, dybde 40 cm. Godt avgrenset med homogen masse i overflaten og i profilen. Profilen hadde biede sider og rund bunn. Fyllmassen bestod av mørk brungrå silt med kullbiter og noen skjørbrente stein. Det ble funnet keramikk under opprensing av overflaten. C54248/4 (Funnr. 6): keramikk. Bilde film nr. 2 og 3. Trekull fra kokegropa (bjørk, osp og furu) er C14-datert til AD (T-18407). S155: Oval, 190 x 185 cm, dybde 28 cm. Strukturen dannet et åttetall i overflaten sammen med S156 og var godt avgrenset fra undergrunnen. Profilen viste en nedgravning med steile sider og flat bunn, med et øvre lag av brun, homogen silt med noe kull og brent leire. I bunnen kan anes en kullrand svært utblandet med silt og ned var noen skjørbrente stein over kullaget. Bilde film nr. 3. S156: Oval, 220 x 180 cm, dybde 50 cm. Profilen viste en nedgravning med buede sider og rundt bunn med et øvre lag av brun, homogen silt med noe kull og brent leire samt et par skjørbrente stein. Deretter et siltblandet kullag, før det kommer et lag med en blanding av brun silt og gulgrå leire. I sørlig kant og i bunn er det et kullag til. Hvis det er snakk om en kokegrop kan den ha to faser. I profilen kan det se ut til at S156 er skåret ned i S155. Det ble funnet brente bein under snitting av strukturen, C54248/9 (Funnr. 9). Bilde film nr. 3. S164: Rund, diam. 200 cm, dybde 20 cm. Godt avgrenset i overflaten med mørk brungrå silt og kullbiter. Profilen viste en nedgravning skrå sider og ujevn bunn uten klare fyllskifter, men med en homogen fyllmasse av brungrå humus- og kullholdig silt med noe sand. Det kan muligens være snakk om to groper, en fra 0,3-1,7 m, og en fra 1,7-2,2 m. Bilde film nr 2 og 3. Gjerde/grøft S31 Lang, ujevnt bevart grøft eller gjerde som strekker seg i nord-sør retning på tvers av utgravningsfeltet. Strukturen har en bredde mellom 10 og 50 cm og den fordeler seg med enkelte opphold over hele feltets lengde, ca 32 meter, og forsvinner i sjaktkanten mot nord. Massen i strukturen består for det meste av gråbrun humusholdig silt med noe kullspetter, men der hvor grøften skjærer S101 er massen gråaktig. Massen skiller seg godt fra undergrunnen. 23

29 Bilde 6: S31 skjærer S101, NNV. Foto : Erling Midtgard. Det ble lagt to snitt gjennom strukturen; et på tvers og et på langs. Snittet på tvers avklarte stratigrafien mellom S31 og gropen S101. S31 var tydelig skåret ned i S101. Snittet på langs viste at flere små stolpehull eller staurhull var skåret ned i, eller var en del av strukturen. Stolpene lå med jevne mellomrom og hadde samme type fyllmasse som S31. Det var 60 cm mellom stolpehullene S31 A og B, mens det var 20 cm mellom S31B og C. S31A hadde en bredde i profil på 10 cm og en dybde på 14 cm, S41B hadde en bredde på 10 cm og en dybde på 16 cm, mens S31C var10 cm bred og16 cm dyp. Stolpehullene hadde samme form med steile vegger og spiss/avrundet bunn. Staurene kan indikere gjerdefunksjon. En trekullprøve fra S31, staurhull (bjørk og furu) er C14-datert til AD (Beta ). Strukturens lengde, avstand fra og relasjon til husene avkrefter funksjon som veggrøft. En mulig tolkning knytter gjerdet til en avgrensning av tunet. Den ene dateringen vi har er et spinkelt tolkningsgrunnlag, men det kan se ut til at gjerdet er noe yngre enn ildstedene i og II. Stolpehull uten klar relasjon til bygning Det ble snittet flere stolpehull som ikke hadde noe klar relasjon til hus. Her blir noen av de presentert. S10: Oval, 34 x 30 cm, dybde 18 cm. Godt avgrenset. Klar nedgravning med skrå sider og rund bunn med en fyllmasse bestående av gråbrun humusholdig silt og sand. Ligger på rekke med den østre stolperekken i I. Bilde film nr 6. S27: Oval, 38 x 30 cm, dybde 22 cm. Godt avgrenset. Stolpehull bestående av brunrød humusholdig silt med kullspetter og mye brent leire. Strukturen er godt avgrenset og har store likheter med stolpehullene i I. S27 ligger dessuten på rekke med de østre stolpene i I. Tydelig nedgravning, trolig med stolpeavtrykk. Bilde film nr. 8. S33: Rund, diam. 30 cm, dybde 16 cm. Godt avgrenset. Fyllmasse som er svært lik stolpehullene i I og stolpehullet ligger på rekke med den østre stolperekken. Fyllmassen består av brunorange humusholdig silt med kullspetter og brent leire. Profilen viste et mørkere felt i midten som kan være stolpeavtrykk. Bilde film nr

30 S44: Oval, 50 x 37 cm, dybde 23 cm. Stolpehull med dyp nedgravning bestående av et øvre lag av brun humus- og siltholdig sand med brent leire og kull og et lysere nedre lag av brungrå silt med brent leire. I østre del av profilen kunne ses et stolpeavtrykk med samme type masse som det øverste laget. Bilde film nr 7. S64: Oval, 45 x 42 cm, dybde 20 cm. Profilen viste et "kasseformet" stolpehull, rett i vest, noe innrast i øst. Noe brent leire i fyllmassen. Konsentrasjon av skjørbrent stein i området rett over midten. Fyllmassen består ellers av lys grå leireblandet silt med gulorange spetter av (jernutfelling?) og kull. Bilde film nr. 7. S97: Rund, diam. 44 cm, dybde 22 cm. Godt avgrenset og ligger på rekke med stolpehull i østre del av. Stolpehullet hadde skrå sider og rundt bunn med gråbrun humusblandet silt, kull og brent leire. Det ble funnet to biter keramikk under snitting av strukturen. C54248/5 (Funnr. 73) Keramikk. Bilde film nr. 8. S114: Oval, 25 x 16 cm. Dybde 32 cm. Stolpehull beliggende i nordlig ende av, midt mellom den bakre stolperekken. Klar nedgravning med steile sider og rund bunn med kullblandet silt og stolpeavtrykk med mørkere brungrå silt og kullspetter. Bilder film nr. 9 S146: Rund, diam. 26 cm, dybde 21 cm. Strukturen var godt avgrenset i overflaten og lå på rekke med den østre stolperekken i I. Stolpehullet hadde steile sider og flat bunn og en fyllmasse bestående av gråbrun humus- og kullholdig silt samt brent leire. Bilde film nr. 8. S171: Oval, 26 x 19, dybde 14 cm. Godt avgrenset i overflaten. Stolpehullet hadde en nedgravning med buede sider og rund bunn og med en fyllmasse bestående av gråbrun humuholdig silt med noe kull og brent leire. Bilde film nr DATERING Gjenstandmaterialet som er funnet i relasjon til husene er for lite, for fragmentert og for lite diagnostisk til å gi en presis datering av de påviste husene. For å gi et dateringsforslag må det trekkes veksler på tidligere undersøkelser og mulige paralleller. Basert på stolpehullenes fordeling er det funnet langhus av den treskipede typen, en hustype som var i bruk over en lang tidsperiode. De to påviste husene overlapper hverandre og har dermed ikke stått samtidig. Det er tidligere fremmet et tolkningsforlag hvor det antydes at I kan være eldst, men det motsatte kan også være tilfelle. Hustypene antyder en datering til jernalder, trolig før vikingtid. Det nevnte huset på Veien er datert til eldre romertid (Gustafson 2004). Basert på de uttrukne stolpene er dette en nærliggende parallell, selv om huset på Veien ikke kan brukes som en sammenlikning når det kommer til dimensjoner og indre konstruksjon. Trekull fra de tre ildstedene med tilknytning til husene er datert til siste del av 25

31 førromersk jernalder (Mellom BC190 og AD 50). Trekull fr en stolpe fra Hus II er datert til BC , dvs omtrent midt i førromersk jernalder. Disse dateringene antyder en noe høyere alder på disse husene enn Veien-huset. Under registreringen ble det åpnet et område med fire kokegroper nordøst for utgravingsfeltet. En av kokegropene ble datert til AD e.kr. Kokegroper har en lang brukstid, men forekommer spesielt ofte i eldre jernalder, og da i perioden romertid/folkevandringstid (Narmo 1996). Kokegropene på utgravningsfeltet forholder seg klart til husområdet og det ble ikke funnet kokegroper innenfor bygningene. Dette kan gi en indikasjon på samtidighet og en mulig datering til eldre jernalder. Det er datert trekull fra bare en av kokegropene øst for husene (S148), til BC0-AD145. Dette antyder en noe seinere bruk av kokegropa enn av husene. Men denne enslige prøven er et utilstrekkelig grunnlag for en sikker tolkning. Kokegropa som ligger for seg slev vet for husene, S21, er datert til yngre bronsealder (BC ). Dette viser at det har vært aktivitet i området på et relativt tidlig tidspunkt. Det er i utgangspunktet vanskelig å sikkert 14C datere forhistoriske hus da det som oftest kun er spor etter bygningen og ikke selve bygningen som fremgraves. Som regel er det ikke bevart rester av stolper eller andre bygningselementer som kan dateres. Dateringene må derfor foretas indirekte, på forkullet organisk materiale som kan knyttes til husenes bruksfase slik som forkullet materiale fra ildsteder og trekull/frø fra jordmassen i stolpehull. Med de feilkilder som er tilstede for et slikt prøvemateriale, bør flere enn én dateringsprøve analyseres. Det er antydet at tre sammenfallende dateringer gir en forholdsvis sikker datering av en husfase (Børsheim og Soltvedt 2002:32-33) NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Se under 8.3 kullprøve liste og 8.4 liste over makrofossilprøver. Det ble tatt ut kullprøve fra alle snittede strukturer så sant det var tilstrekkelig med masse å ta av. Det ble tatt ut makrofossilprøver fra de stolpehullene ANALYSER Det er utført til sammen 8 C14-dateringer. 5 av dateringene er utført ved Nasjonallaboratoriet for radiologisk datering ved NTNU, 3 dateringer er utført ved Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory, Miami, Florida, USA (se vedlegg 8.3, og 8.8.3). To kokegroper (S21 og S148) og en grop (S121) er datert. Videre er det datert prøver fra de tre ildstedene som kan knyttes til husene (S17, S70 og S98). En prøve fra et stolpehull som hører til I (S132) er datert, samt en prøve fra et stolpehull i gjerdet som ligger øst for husene (S31). Til sammen 23 makrofossilprøver fra hull etter stolper er analysert ved Arkeologisk museum i Stavanger (se rapport, vedlegg 8.8.4). 26

32 18 prøver fra ble analysert. Det ble funnet forkullete platerester av korn i 16 av disse prøvene. Ett korn er bestemt til bygg, og ett til hvete, mens 19 korn og 34 små fragment bare er bestemt som uspesifisert korn. 5 prøver fra I ble analysert. Det ble funnet forkullete planterester av korn i 4 av disse prøvene. Det ble funnet ett korn av havre, og ett av bygg, samt 8 korn og 15 små fragment som ble bestemt som uspesifisert korn. I prøve nr. 21 fra stolpehull S60 i I ble det funnet 56 forkullete frø fra urter sammen med 11 korn. Materialet kan ha blitt forkullet i forbindelse med brann. Resultatet bør ikke tillegges stor vekt ettersom det bare er analysert 5 prøver fra I. Antallet diasporer i prøvene er for lavt til at en kan foreslå aktivitetsområder i husene ut fra dem. Det viktigste resultatet er at det er påvist korn. Noen av disse kan brukes til C14-datering (Griffin 2006, vedlegg 8.8.4). For et bedre tolkningsgrunnlag av bosetningssporene på Herkulesområdet bør korn fra stolpehullene i og I C14-dateres. 5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON Under den arkeologiske undersøkelsen ble det påvist to langhus. Basert på mengden stolpehull som ikke tilhørte hus er det grunn til å tro at det har stått flere hus på stedet som ikke lot seg påvise. Eventuelt andre hus har trolig hatt samme orientering som og II, nordvest-sørøst, siden alle de registrerte stolpehullene lå innenfor et godt avgrenset område med denne orienteringen. Trolig vil en del av stolpehullene tilhøre indre konstruksjoner i husene. Denne orienteringen er svært vanlig for jernalderhus i Norge og Danmark (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996:19; Helliksen 1997). De to påviste husene lå delvis overlappende og i samme retning. Det er grunn til å tro at begge husene fortsetter sørover under bygningsmassen ved Herkules handelspark. Ildstedenes plassering antyder hvor boligdelen i husene har vært, men det lot seg ikke med sikkerhet påvise hvilke ildsteder som tilhørte hvilke hus. Trekull fra alle de tre ildstedene er C14-datert, og alle dateringene faller innenfor BC190 AD50 (jf vedlegg 8.3, og 8.8.3). Flere av stolpehullene var såkalte dobbeltstolper som viser at stolpene har blitt byttet ut innenfor det samme huset. De to husene ser ut til å ha hatt nærmest likt grunnplan. Hus I hadde en lengde på 23 meter og en antatt bredde på 5,5-6 meter, mens I hadde en lengde på 22 meter. Det ble antatt at to kulturlag og et stort ildsted tilhørte den nordlige delen av I. Kulturlagene kunne trolig relateres til aktiviteter i forbindelse med ildstedet. En trekullprøve fra et stolpehull i Hus II er datert til BC Dateringen er betydelig eldre enn dateringen av ildstedene. Det er nødvendig med flere dateringer av korn fra stolpehullene i Hus I og Hus II for å få fram et bedre dateringsspekter av de to husene. Rett øst for huset ble det dokumentert rester etter et gjerde som har gått i nordsørlig retning. Bare en trekullprøve fra et stolpehull i gjerdet er datert (S31). Dateringen faller innenfor eldre romersk jernalder, AD Dette er et spinkelt grunnlag for å fastslå en datering, men det kan tyde på at gjerdet er noe yngre enn husene. 27

33 Kokegropene og gropene med ukjent funksjon lå for en stor del konsentrert i feltets vestre og sørvestre del, med enkelte unntak. Det var dermed en tydelig funksjonsinndeling innenfor husområdet. Stolpehullene som viste hvor bygningene hadde stått var svært konsentrert til et nord-sørgående belte i midten av feltet. Her var det ingen spor etter andre aktiviteter. Kokegropene lå i et belte vest-sørvest for husområdet og betegner dermed bosetningens aktivitetsområde. En kokegrop fra dette området er datert (S148). Dateringen, BC0-AD145, viser aktivitet som kan være samtidig med eller noe yngre enn alderen på husene. Trekull fra en av gropene med ukjent funksjon, S121, er datert til AD En kokegrop som lå for seg selv om lag 15 meter vest for og II, s21, har en C14-datering til BC Dette vitner om aktivitet i området så tidlig som i yngre bronsealder. Funnene fra Herkules inngår i en betydelig kulturhistorisk sammenheng sett i relasjon til de nærliggende funnene på Hakastein (Faret) med kokegroper datert til romertid (Reitan 2004) og trolig et treskipet langhus som ikke er datert (Nævdal 1999). Gimsøy ligger strategisk til langs de viktige ferdselsårene Falkumelva og Hjellevatnet. Det ligger også flere enkeltliggende graver og samlede gravfelt i nærområdet. 6. KONKLUSJON Ved flateavdekking under parkeringsplassen på Herkules handelspark, Gimsøy, 300/4973, Skien kommune, ble det gjort funn av 114 stolpehull og 27 kokegroper, 3 ildsteder, 5 kulturlag og 8 groper av ukjent funksjon som kan ha vært avfallsgroper/kokegroper. Undersøkelsen viste at det har stått minst to hus, trolig av ganske lik størrelse, innenfor et lite område ved Herkules næringspark. Det lot seg ikke avgjøre sikkert i felt i hvilke rekkefølge bygningene har stått. Begge husene har vært orientert tilnærmet nordvest-sørøst. C14-dateringer fra ildsteder i tilknytning til husene antyder en datering til siste del av førromersk jernalder. Analyser av makrofossiler fra de stolpehullene i husene viser at det ble dyrket korn i området. Rett vest for husene har det vært et aktivitetsområde hvor det ble funnet kokegroper og det som ble tolket som kokegroper/avfallsgroper. Disse har trolig vært i bruk samtidig med eller noe etter husene fra førromersk jernalder. 28

34 7. LITTERATUR Borsheim R. og E-C. Soltvedt 2002 Gausel utgravningene AmS Varia nr. 39. Arkeologisk museum i Stavanger. Griffin, K. 2006: Analyse av forkullete planterester i jordprlver fra en arkeologisk utgravning av bosetningsspor, Gimsøy gnr 300, bnr. 4073, Skien kommune, Telemark fylke. AmS oppdragsrapport 2006/7, Arkeologisk museum i Stavanger. Gustafson, L En kokegrop er en kokegrop er en? Follominne nr. 37:7-13. Follo historielag Veien på Ringerike en kultplass fra bronsealder og eldre jernalder i Øst-Norge. Ritualer og arkitektur og ideologiske uttrykk. I Currenst Issues in Nordic Archaeology. Proseedings of the 21st Conference of Nordic Archaeologists 6-9 September Akureyri Iceland, redigert av Garðar Guðmundsson. Society of Icelandic Archaeologists. Fèlag íslenska fornleifafræðinga. Reykjavik. Haavaldsen, Per 1983 Virik, et gårdsanlegg fra eldre jernalder på Østlandet. Nicolay 41, Kyvik, Gro 2004 Kulturhistorisk registrering. Skien kommune, Herkules. Telemark fylkeskommune. Løken, et. al 1996 Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser en metodisk innføring. AmS Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Narmo, L.E Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking LIX: Norsk arkeologisk selskap. Nævdal, Desiré 1999 Rapport over utgravning av bosettingsspor på Faret, Skien kommune, Telemark. Upublisert rapport i Kulturhistorisk museums topografiske arkiv. Reitan, Gaute 2004 Upublisert Rapport. Arkeologisk utgravning. Kirkefunn, gravfunn og boplassfunn. Gimsøy (217/31, 608), Skien, Telemark. Universitetets kulturhistoriske museer, Forminneseksjonen. Oslo Ystgaard, Ingrid 2005 Foreløpig prosjektplan. Arkeologisk undersøkelse av automatisk freda kulturminner (bosetningsspor ID88480 og 88481). Forslag til reguleringsplan for Herkulesområdet, Gimsøy, 300/4073, Skien kommune. Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum. 29

35 8. VEDLEGG 8.1. TILVEKSTTEKST C /1-137 Boplassfunn fra Eldre jernalder fra GIMSØY, HERKULES HANDELSPARK (300 /4073) SKIEN K. TELEMARK Fra S1, kulturlag. Funnet i strukturens overflate. 1) Et uornert leirkarskår av grovt, gråbrunt gods med mellomgrov glimmermagring og glatt overflate. Mål: Stl: 5,3 cm. Stb: 3,1 cm. Stt: 1, cm. Vekt: 18,5 g. Fra S55, grøft. Skåret ble funnet i overflaten. 2) Et uornert leirkarskår av grovt, svart gods med mellomgrov kvarts- og glimmermagring. Mål: Stl: 3,6 cm. Stb: 2,6 cm. Stt: 0,8 cm. Vekt: 9,7 g. Løsfunn 3) To uornerte fragmenter av leirkarskår med grått gods og mellomgrov glimmermagring. Mål: Stl: 1,9 cm. Stb: 1,8 cm. Stt: 0,8 cm. Vekt: 3,3 g. Fra S121, grop med ukjent funksjon/kokegrop/avfallsgrop. Funnet i strukturens overflate. 4) Et uornert fragment av leirkarskår med gråsvart gods og mellomgrov magring. Mål: L: 1,7 cm. B: 1,2 cm. T: 0,3 cm. Vekt: 1,2 g. S97, stolpehull. Funnet under snitting. 5) Et uornert skår og to fragmenter av leirkar av rødbrunt relativt fint gods med mellomgrov magring. På innsiden av det store skåret er det brunhvite flekker som ser ut som jernutfelling. Mål: Stl: 3,4 cm. Stb: 2,8 cm. Stt: 0,9 cm. Vekt: 16,8 g. S180, mulig veggstolpe i. Funnet under snitting. 6) Fem uornerte fragmenter av leirkar med fint, svart gods og mellomgrov magring. På innsiden av det største fragmentet ser det ut til å være rester av matskorpe. Mål: Stl: 2,5 cm. Stb: 1,4 cm. Stt: 0,6 cm. Vekt: 4,6 g. S129, stolpehull i. Funnet under snitting. 7) Et fragment av brent bein. Vekt: 0,5 g. S177, stolpehull i I. Funnet under opprensing. 8) Et fragment av brent bein. Vekt: 0,4 g. S156, grop med ukjent funksjon/kokegrop/avfallsgrop. Funnet under snitting. 9) To fragmenter av brent bein. Vekt: 0,1 g. S89, grop med ukjent funksjon/kokegrop/avfallsgrop. Funnet under snitting i strukturens nedre del. 10) Seks fragmenter av brent bein. Vekt: 0,3 g. S46, stolpehull. Funnet i kullprøve fra profilen. 11) Fire fragmenter av brent bein. Vekt: 0,4 g. Under følger kullprøver tatt fra stolpehull, kokegroper/ildsteder, groper, kulturlag og gjerde/grøft. Kullprøver fra definerte hus er bemerket spesielt. Alle prøver er tatt fra strukturens profil så sant ikke annet er nevnt. 12) Prøve av kull. Vekt: 19,2 g.s136,kokegrop. 13) Prøve av kull. Vekt: 9,4 g. S148, kokegrop. 30

36 14) Prøve av kull. Vekt: 1,4 g. S120, kokegrop 15) Prøve av kull. Vekt: 3,9 g. S155, grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 16) Prøve av kull. Vekt: 5,8 g. S156, fra øverste kullag i profilen av grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 17) Prøve av kull. Vekt: 9,1 g.s156, fra nedre kullag i profilen av grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 18) Prøve av kull. Vekt: 0,4 g. S164, fra profilen av grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 19) Prøve av kull. Vekt: 10,0 g. S121, fra grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 20) Prøve av kull. Vekt: 2,8 g. S89, fra grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 21) Prøve av kull. Vekt: 2,5 g. S154, kokegrop. 22) Prøve av kull. Vekt: 6,8 g. S21A, fra det vestre kullaget i profilen av kokegrop. 23) Prøve av kull. Vekt: 2,5 g. S21B, fra det østre kullaget i profilen av kokegrop. 24) Prøve av kull.vekt: 1,6 g. S36, stolpehull i I. 25) Prøve av kull. Vekt: 6,7 g. S38, stolpehull. 26) Prøve av kull. Vekt: 6.9 g. S70, ildsted som trolig har tilhørt eller II. 27) Prøve av kull. Vekt: 0,4 g. S94, mulig veggstolpe i. 28) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g.s163, mulig veggstolpe i. 29) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S117, mulig veggstolpe i. 30) Prøve av kull. Vekt: 0,7 g. S42, stolpehull/staurhull. 31) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S18, stolpehull som kan ha tilhørt en indre veggkonstruksjon i I. 32) Prøve av kull. Vekt: 0,4 g.s96, stolpehull. 33) Prøve av kull. Vekt: 1,4 g. S30, kulturlag eller bunn av ildsted. 34) Prøve av kull. Vekt: 2,0 g. S98, ildsted som trolig tilhører I. 35) Prøve av kull. Vekt: 0,6 g. S98, ildsted som trolig tilhører I. 36) Prøve av kull. Vekt: 5,7 g. S98, ildsted som trolig har tilhørt I. 37) Prøve av kull. Vekt: 1,1 g. S17, ildsted som kan ha tilhørt I eller u- identifisert hus. 38) Prøve av kull. Vekt: 1,8,g. S64, stolpehull. 39) Prøve av kull. Vekt: 0,7 g. S111, mulig stolpehull i I. 40) Prøve av kull. Vekt: 0,7 g. S44, stolpehull. 41) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S112, stolpehull i I. 42) Prøve av kull. Vekt: 0,8 g. S143, stolpehull i I. 43) Prøve av kull. Vekt: 1,1 g. S132, stolpehull i I. 44) Prøve av kull. Vekt: 1,0 g. S67, stolpehull i I. 45) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S171, stolpehull. 46) Prøve av kull. Vekt: 0,6 g. S84, stolpehull. 47) Prøve av kull. Vekt: 4,5 g. S85, stolpehull. 48) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S45, stolpehull i I. 49) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S127, mulig inngangsstolpe i I. 50) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S53, mulig inngangsstolpe i I. 51) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S10, stolpehull med samme fyllmasse som stolpehullene i I. 52) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S97, stolpehull som ligger på rekke med den østre stolperekken i. 53) Prøve av kull. Vekt: 1,0 g. S146, stolpehull. 54) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S46, stolpehull med samme fyllmasse som hus 31

37 II. Kan være del av veggkonstruksjon. 55) Prøve av kull. Vekt: 0,7 g. S29, stolpehull i I. 56) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S63, stolpehull i I. 57) Prøve av kull. Vekt: 0,5 g. S134, mulig dørstolpe i I. 58) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S27, stolpehull som ligger på rekke med de østre stolpehullene i I. 59) Prøve av kull. Vekt: 0,4 g. S93A, stolpehull som fremkom under snitting av kulturlag, trolig tilhørende I. 60) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S93B, stolpehull som fremkom under snitting av kulturlag, trolig tilhørende I. 61) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S66, stolpehull. 62) Prøve av kull. Vekt: 0,4 g. S93D, kulturlag. 63) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S100, mulig inngangsstolpe i I. 64) Prøve av kull. Vekt: 0,6 g. S9, stolpehull. 65) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S142, stolpehull. 66) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S144, stolpehull. 67) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S183, stolpehull som kan være del av en indre konstruksjon i eller II. 68) Prøve av kull. Vekt: 0,5 g. S186, stolpehull som kan tilhøre indre konstruksjon i eller II. 69) Prøve av kull. Vekt: 5,8 g. S101, grop med ukjent funksjon/avfallsgrop. 70) Prøve av kull. Vekt: 0,5 g. S31, gjerde/grøft. 71) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S70B, stolpehull som lå under ildstedet S70. 72) Prøve av kull. Vekt: 1,1 g. S33, stolpehull med samme masse som stolpehullene i I. 73) Prøve av kull. Vekt: >0 g. S8, stolpehull. 74) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S14, stolpehull. 75) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S110, stolpehull med samme fyllmasse som stolpehullene i I. 76) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S170, stolpehull med samme masse som stolpehullene i. 77) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S41, mulig veggstolpe i. 78) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S180, mulig veggstolpe i. 79) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S179, stolpehull. 80) Prøve av kull. Vekt: 0,9 g. S37, stolpehull. 81) Prøve av kull. Vekt: 0,7 g. S114, stolpehull. 82) Prøve av kull. Vekt: 1,1 g. S37, fra overflaten av stolpehull. 83) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S31, staurhull i gjerdet/grøften S31. 84) Prøve av kull. Vekt: 0, 8 g. S31, gjerde/grøft. 85) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S50, mulig veggstolpe i. 86) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S49, stolpehull. 87) Prøve av kull. Vekt: 4,2 g. S54, kokegrop. 88) Prøve av kull. Vekt: 0,5 g. S36, stolpehull i I. 89) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S133, stolpehull i I. 90) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S188, stolpehull i I 91) Prøve av kull. Vekt: 0,5 g. S47, stolpehull i I. 92) Prøve av kull. Vekt: 0,6 g. S141, stolpehull i 93) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S126, stolpehull i 94) Prøve av kull. Vekt: 0,9 g. S7, stolpehull i 95) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S113, stolpehull i 32

38 96) Prøve av kull. Vekt: 1,9 g. S92, stolpehull i 97) Prøve av kull. Vekt: 0,6 g. S32, stolpehull i 98) Prøve av kull. Vekt: 8,2 g. S68, stolpehull i 99) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S61, stolpehull i 100) Prøve av kull. Vekt: 0,1 g. S130, stolpehull i 101) Prøve av kull. Vekt: 7,5 g. S72, stolpehull i 102) Prøve av kull. Vekt: 1,2 g. S116, stolpehull i 103) Prøve av kull. Vekt: 3,1 g. S129, stolpehull i 104) Prøve av kull. Vekt: 6,4 g. S62, stolpehull i 105) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S73, stolpehull i I. 106) Prøve av kull. Vekt: 4,5 g. S69, stolpehull i I. 107) Prøve av kull. Vekt: 1,1 g. S40, stolpehull i. 108) Prøve av kull. Vekt: 0,4 g. S65, stolpehull i. 109) Prøve av kull. Vekt: 3 g. S26, stolpehull i. 110) Prøve av kull. Vekt: 0,9 g. S95, stolpehull i. 111) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S35, stolpehull i. 112) Prøve av kull. Vekt: 0,7 g. S60, stolpehull i I. 113) Prøve av kull. Vekt: 0,3 g. S128, stolpehull i I. 114) Prøve av kull. Vekt: 0,2 g. S131, stolpehull i I. Makrofossilprøver fra stolpehull i. Alle prøvene er tatt fra profilen. 115) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 0,3 g. S32, stolpehull i. 116) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 0,6 g. S61, stolpehull i. 117) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 1,1 g. S7, stolpehull i. 118) Makrofossilprøve. Flotert. Vekt: 3,8 g. S141, fra stolpeavtrykk i stolpehull i. 119) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 4,4 g. S72, fra stolpeavtrykk i stolpehull i. 120) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 0,2 g. S130, stolpehull i hus I. 121) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 3,2 g. S62, stolpehull i. 122) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 2,9 g. S129, stolpehull i hus I. 123) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 8,1 g. S68, stolpehull i. 124) Makrofossilprøve. Flottert Vekt: 2,2 g. S116, stolpehull i hus I. 125) Makrofossilprøve. Flottert.Vekt: 2,4 g. S92, stolpehull i. 126) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 2,0 g. S113, stolpehull i hus I. 127) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 1,5 g.s126, stolpehull i hus I. 128) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 1,4 g. S35, stolpehull i. 129) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 2,2 g. S95, stolpehull i. 130) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 5,7 g. S26, stolpehull i. 131) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 3,5 g.s65, stolpehull i. 132) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 3,6 g.s40, stolpehull i. Makrofossilprøver fra stolpehull i I. Alle prøvene er tatt fra profilen. 133) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 2,4 g.s128, stolpehull i hus II. 33

39 134) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 2,7 g.s60, stolpehull i I. 135) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 1,8 g.s131, stolpehull i hus II. 136) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 0,3 g.s73, stolpehull i I. 137) Makrofossilprøve. Flottert. Vekt: 6,1 g.s69, stolpehull i I. Funnomstendighet: Funnene har fremkommet gjennom en arkeologisk utgravning foretatt av, i forbindelse med reguleringsplanarbeid ved Herkules Handelspark, Skien kommune. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling av detaljhandel (kjøpesenter), storhandel, nye boliger, ny adkomst til rundkjøring i Ulefossvegen, grøntanlegg med tursti langs Hjellevatnet, bevaring og oppgradering av bygg og byggemiljøer ved Klosterfoss og bedre parkeringssituasjon og internvegsystem. Det ble først påvist automatisk fredede kulturminner under markoverflaten ved registrering utført av Telemark fylkeskommune i Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handlespark og omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord for Hovedbygget. Planområdet ligger like øst for Hakastein (Faret), der det i 2001 ble påvist spor etter en stavkirke fra middelalder, middelalderkirkegård samt bosetningsspor fra forhistorisk tid (ID35116). Området ligger like sørvest for Klosterholmen der det har ligget kloster med kirke og kirkegård i middelalderen (ID64715). Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fra yngre jernalder og middelalder. Det tydeligste uttrykket for dette er middelalderbyen Skien, beliggende om lag 1,2 km nordøst for planområdet, på den andre siden av Hjellevatnet. Det er påvist bosetningsspor tilbake til yngre jernalder i bygrunnen i Skien. På Galgeholmen vest for planområdet er det registrert gravhauger fra jernalder. Det ble undersøkt et kokegropfelt fra eldre jernalder i tilknytning til middelalderkirkegården på Hakastein (Faret). Bosetningsspor fra eldre jernalder viser at området har hatt betydning også før yngre jernalder og middelalder. På Herkules ble det undersøkt et område på vel 1,3 mål ved maskinell flateavdekking. Det ble påvist bosetningsspor i form av 114 stolpehull tilhørende minst to langhus, 3 ildsteder, flere kulturlag, spor etter gjerdekonstruksjon, 28 kokegroper og 8 groper av ukjent funksjon. Husområdet lå konsentrert i midtre del av feltet, i et belte orientert NNØ-SSV. V for husområdet var et aktivitetsområde med kokegroper og mulige avfallsgroper. Øst for husområdet ble det funnet spor etter en mulig gjerdekonstruksjon som kan ha vært en avgrensning av tunet. Funnene fra gravningen er katalogisert under C.54248/ Det er valgt ett C.nr fordi funnene lå svært konsentrert og fordi husene lå delvis overlappende slik at enkelte strukturer og funn ikke kunne bestemmes til et hus. Orienteringsoppgave: Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like SV for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet er asfaltert og avgrenses av Ulefossvegen i S, Hjellevatnet i N, Mindebekken mot Cappelens minde i V, og Rando storkiosk på Gimsøy i Ø. Kartreferanse/-KOORDINATER: ØK, CD Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 3 N: Ø: FornminneID: INNBERETNING/litteratur: Grethe Bjørkan Bukkemoen, , Rapport. Arkeologisk utgravning av bosetningsspor; hus og kokegroper. Gimsøy, 34

40 300/4073, Skien, Telemark Funnet av: Grethe Bjørkan Bukkemoen, FUNNLISTE, C 54248/1-11 C-nr. Funnnr. Kontekst/ Gjenstand(er) St. mål Materiale Kommentar (felt) struktur C54248/1 F1 S1, 1 keramikkskår 5,3x3,1 Leire I overflaten Kulturlag cm C54248/2 F2 S55, grøft 1 keramikkskår 3,6x2,6 Leire I overflaten cm C54248/3 F4 Løsfunn 1 keramikkskår 1,9x1,8 Leire cm C54248/4 F6 S121, grop med ukjent funksjon 1 fragment av leirkar 1,7x1,2 cm Leire I overflaten C54248/5 F73 S97, stolpehull C54248/6 F109 S180, stolpehull C54248/7 F21 S129, stolpehull C54248/8 F19 S177, stolpehull C54248/9 F9 S156, grop med ukjent funksjon C54248/1 F3 S89, grop 0 med ukjent C54248/1 1 1 skår og 2 fragmenter av leirkar 5 fragmenter av leirkar Brent bein Brent bein 2 fragmenter av brente bein 6 fragmenter av brente bein funksjon F121 S46 4 fragmenter av brente bein. 3,4x2,8 cm 2,5x1,4 cm Leire Leire Under snitting Under snitting Under snitting I overflaten Under snitting Under snitting i strukturens nedre del Funnet i kullprøve 8.3. LISTE OVER KULLPRØVER, C54248/ Kullprøvene fulgte funnlisten, og prøvenumrene er derfor ikke fortløpende. Prøve nr. C-nr. Kontekst NTNU Lab.nr. Vekt Treslag Kommentar C14- alder før nåtid Kalibrert datering 5 C54248/12 S136, kokegrop 19,2 g Fra kullrand i profil 7 C54248/13 S148, kokegrop T ,4 g Bjørk Fra kullrand i profil 8 C54248/14 S120, kokegrop 1,4 g Fra kullrand i profil 10 C54248/15 S155, grop 3,9 g Fra profilen 1935±80 BC0- AD145 35

41 11 C54248/16 S156, grop 5,8 g Øverste kullag i profil 12 C54248/17 S156, grop 9,1 g Nedre kullag i profilen 13 C54248/18 S164, grop 0,5 g Fra profilen 14 C54248/19 S121, grop T g Bjørk, Fra profilen 1915±80 AD osp, furu 15 C54248/20 S89, grop 2,8 g Fra profilen 16 C54248/21 S154, kokegrop 2,5 g Fra kullrand i profilen 17 C54248/22 S21A, kokegrop 18 C54248/23 S21B, kokegrop 20 C5428/24 S36, I T ,8 g Bjørk Fra vestre kullag i profilen 2,5 g Fra det østre kullaget i profilen 1,6 g Fra profilen 2490±70 BC C54248/25 S38, stolpehull 6,7 g Fra profilen 43 C54248/26 S70, ildsted T ,9 g Bjørk, furu Fra profilen 2060±60 BC160- AD10 45 C54248/27 S94, veggstolpe hus I 0,4 g Fra profilen 46 C54248/28 S163, veggstolpe hus I 47 C54248/29 S117, veggstolpe hus I 0,1 g Fra profilen 0,2 g Fra profilen 48 C54248/30 S42, stolpehull 0,7 g Fra profilen 49 C54248/31 S18, stolpehull 0,2 g Fra profilen 50 C54248/32 S96, stolpehull 0,4 g Fra profilen 51 C54248/33 S30, 1,4 g Fra profilen kulturlag/ildsted 52 C54248/34 S98, ildsted 2,0 g Fra profilen 53 C54248/35 S98, ildsted 0,6 g Fra profilen 54 C54248/36 S98, ildsted T ,7 g Bjørk, furu Under snitting 55 C54248/37 S17, ildsted Beta C54248/38 S64, stolpehull 1,8 g Fra profilen 57 C54248/39 S111, 0,7 g Fra profilen I 2060±80 BC170- AD50 1,1 g Bjørk 2110±40 BC190- AD20 58 C54248/40 S44, stolpehull 0,7 g Fra profilen 59 C54248/41 S112, I 0,2 g Fra profilen 60 C54248/42 S143, I 61 C54248/43 S132, I 62 C54248/89 S133, Beta ,8 g Fra profilen 1,1 g Bjørk, furu 0,1 g Fra profilen Fra profilen 2190±40 BC

42 I 63 C54248/90 S188, 0,1 g Fra profilen I 65 C54248/44 S67, 1 g Fra profilen I 66 C54248/45 S171, 0,1 g Fra profilen stolpehull 67 C54248/46 S84, stolpehull 0,6 g Fra profilen 68 C54248/47 S85, stolpehull 4,5 g Fra profilen 69 C54248/48 S45, 0,2 g Fra profilen I 70 C54248/88 S36, 0,5 g Fra profilen I 71 C54248/49 S127, inngang 0,3 g Fra profilen I 72 C54248/50 S53, inngang 0,3 g Fra profilen I 76 C54248/51 S10, stolpehull 0,3 g Fra profilen 77 C54248/52 S97, stolpehull 0,3 g Fra profilen 78 C54248/53 S146, 1 g Fra profilen stolpehull 79 C54248/54 S46, stolpehull 0,1 g Fra profilen 80 C54248/91 S47, 0,5 g Fra profilen I 81 C54248/55 S29, 0,7 g Fra profilen I 83 C54248/56 S63, 0,3 g Fra profilen I 85 C54248/57 S134, inngang 0,5 g Fra profilen I 87 C54248/58 S27, stolpehull 0,3 g Fra profilen 89 C54248/59 S93A, 0,4 g Fra profilen stolpehull 90 C54248/60 S93B, 0,2 g Fra profilen stolpehull 91 C54248/61 S66, stolpehull 0,3 g Fra profilen 92 C54248/62 S93D, kulturlag 0,4 g Fra profilen 93 C54248/63 S100, inngang 0,1 g Fra profilen I 94 C54248/64 S9, stolpehull 0,6 g Fra profilen 95 C54248/65 S142, 0,2 g Fra profilen stolpehull 96 C54248/66 S144, 0,1 g Fra profilen stolpehull 97 C54248/67 S183, 0,2 g Fra profilen stolpehull 98 C54248/68 S186, 0,5 g Fra profilen stolpehull 99 C54248/69 S101, grop 5,8 g Fra profilen 100 C54248/70 S31, gjerde 0,5 g Fra profilen 37

43 C54248/71 S70B, stolpehull under ildsted 0,2 g Fra profilen C54248/72 S33, stolpehull 1,1 g Fra profilen C54248/73 S8, stolpehull >0 g Fra profilen C54248/74 S14, stolpehull 0,1 g Fra profilen C54248/75 S110, stolpehull 0,1 g Fra profilen C54248/76 S170, 0,3 g Fra profilen stolpehull C54248/77 S41, 0,3 g Fra profilen veggstolpe hus I C54248/78 S180, 0,3 g Fra profilen veggstolpe hus I C54248/79 S179, 0,1 g Fra profilen stolpehull C54248/80 S37, stolpehull 0,9 g Fra profilen C54248/81 S114, stolpehull 0,7 g Fra profilen C54248/82 S37, stolpehull 1,1 g Fra overflaten C54248/83 S31, staurhull i Beta- 0,2 g Bjørk, Fra profilen 1900±40 AD gjerde furu C54248/84 S31, gjerde 0,8 g Fra profilen C54248/85 S50, veggstolpe hus I 0,1 g Fra profilen C54248/86 S49, stolpehull 0,1 g Fra profilen C54248/87 S54, kokegrop 4,2 g Fra profilen C54248/92 S141, C54248/93 S126, C54248/94 S7, C54248/95 S113, C54248/96 S92, C54248/97 S32, C54248/98 S68, 0,6 g Fra profilen 0,2 g Fra profilen 0,9 g Fra profilen 0,3 g Fra profilen 1,9 g Fra profilen 0,6 g Fra profilen 8,2 g Fra profilen 38

44 C54248/99 S61, C54248/10 0 C54248/10 1 C54248/10 2 C54248/10 3 C54248/10 4 C54248/10 5 C54248/10 6 C54248/10 7 C54248/10 8 C54248/10 9 C54248/11 0 C54248/11 1 C54248/11 2 C54248/11 3 C54248/11 4 S130, S72, S116, S129, S62, S73, stolpehull I S69, stolpehull I S40, S65, S26, S95, S35, S60, I S128, I S131, I 0,2 g Fra profilen 0,1 g Fra profilen 7,5 g Fra profilen 1,2 g Fra profilen 3,1 g Fra profilen 6,4 g Fra profilen 0,2 g Fra profilen 4,5 g Fra profilen 1,1 g Fra profilen 0,4 g Fra profilen 3 g Fra profilen 0,9 g Fra profilen 0,3 g Fra profilen 0,7 g Fra profilen 0,2 g Fra profilen 0,2 g Fra profilen 8.4. LISTE OVER MAKROFOSSILPRØVER, C54248/ Prøvenr. C-nr. Lab.nr. Kontekst Liter Kommentar 23 C54248/120 S130, 1,7 Fra profilen 24 C54248/117 S7, 1,6 Fra profilen 39

45 25 C54248/130 S26, 26 C54248/116 S61, 27 C54248/121 S62, 28 C54248/119 S72, 29 C54248/118 S141, 30 C54248/126 S113, 31 C54248/122 S129, 32 C54248/127 S126, 33 C54248/128 S53, 34 C54248/132 S40, 35 C54248/131 S65, 36 C54248/115 S32, 37 C54248/123 S68, 38 C54248/125 S92, 39 C54248/129 S95, 40 C54248/124 S116, 64 C54248/137 S69, I 74 C54248/133 S128, I 75 C54248/135 S131, I 1,8 Fra profilen 1,4 Fra profilen 2,0 Fra profilen 2,3 Fra stolpeavtrykk i profilen 2,1 Fra stolpeavtrykk i profilen 1,8 Fra profilen 2,0 Fra profilen 1,3 Fra profilen 2,3 Fra profilen 1,9 Fra profilen 2,0 Fra profilen 2,0 Fra profilen 2,3 Fra profilen 2,0 Fra profilen 2,0 Fra profilen 1,8 Fra profilen 2,4 Fra profilen 1,6 Fra profilen 2,0 Fra profilen 82 C54248/134 S60, 1,6 Fra profilen 40

46 I 84 C54248/136 S73, I 0,7 Fra profilen 8.5. FOTOLISTE Negativnr. Cf Cf Film 1: Cf Film 1 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID 35 Feltet før avdekking V Grethe Bukkemoen (GBB) 34 Samme 33 S3, plan SSØ Tone Wikstrøm (TW) S4, plan SØ TW S5, plan SØ TW S6, plan SØ TW S7, plan SØ TW S8, plan SØ TW S9, plan S TW S10, plan S TW S11, plan SØ TW S12, plan SØ TW S13, plan SØ TW S14, plan SØ TW S15, plan SØ TW S16, plan SØ TW S18, plan NØ TW S19, plan NØ TW S20, plan SV TW Arbeidsbilde av TW Grethe 15 S21, kokegrop, plan NNV TW Samme 11 S31 og S32, plan NV TW Samme Ø TW Tone arbeider V GBB S46, 47, 48, SV TW nærbilde 9 Samme, avstand SV TW S25, plan VNV TW S23 og 24, plan, Ø TW nærbilde 6 Samme, avstand S TW Samme, nærbilde S TW S22, plan VNV TW S26, plan Ø TW

47 2 S27, plan Ø TW S28, plan Ø TW Film 2: Cf Film 2 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID bilde TW S29, plan og profil N TW S30, plan NØ TW S33, plan ØNØ TW S32, plan ØNØ TW S35 og 36, plan Ø TW S89, plan V GBB S89, plan V GBB S89, profil S GBB S101, plan V TW S103 og 104, plan SØ TW S136, plan ØNØ TW S136, profil NØ TW S120, plan ØSØ Kathrine Eikrem (KE) S121, plan Ø GBB S153, plan Ø KE S149, plan Ø KE S148, plan SV TW S148, plan SV TW S120, profil S KE S154, plan Ø KE S155 og 156, plan SSØ TW S155, plan NØ TW S156, plan NØ TW S148, profil SV TW S164, plan N GBB S175, plan (gulv?) SØ GBB Samme SØ GBB Samme VSV GBB Samme NNV GBB Ardspor? S i N KE S68, plan ØSØ KE S69, plan N TW S95, plan V GBB S68, profil NV KE S95, profil N GBB Film 3. Cf Film 3 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID S69, profil NØ TW S92, plan NNV KE S164, profil Ø KE Samme 31 S155 og 156, profil VNV TW S156, profil VNV TW S155, profil VNV TW

48 28 S121, profil SSØ GBB S21, plan NNØ KE S21, plan NNØ KE S154, profil VNV GBB S141, plan NV TW S21, profil NV KE S177 og S147, plan NV GBB S99, plan NNV GBB S141, profil NNV TW S141, plan med NNV TW S175 og S98 18 S92, profil NV KE Samme 16 S99, profil NNV GBB S60 og 61 NV KE S32, profil NNV GBB S72, plan NNV GBB S71, plan NV GBB S7, profil NNV TW S60 og 61, profil NNV KE Samme, fuktet 8 S130, plan NNV TW S72, profil VNV GBB S130, profil NNV TW S35, profil NV KE S36, profil NV KE S35 og 36, profil NV KE S26, plan V GBB S129, plan NNV TW Film 4. Cf Film 4 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID S126, plan NV KE Samme Ø KE S126, profil NØ KE S26, profil VNV GBB S131, plan NV KE S129, profil NNV TW Oversikt; NV GBB husområdet 28 Samme 27 Samme 26 Samme 25 Samme 24 Samme SØ GBB Samme 22 Samme 21 Samme 20 Feltpersonell GBB S187, 147 og 177, NV KE plan 18 Samme 17 S116, plan NNV Erling Midtgard (EM) S39, 45, 40 og 37, plan NNV TW

49 15 S39, 45 og 40, plan NNV TW m. flagg 14 Samme 13 S113, plan NNV GBB S142, plan NNV GBB S116, profil NNV GBB S177, profil NNV KE S147, profil V KE S66, plan V KE S62, plan VSV EM S142, profil VNV GBB S113, profil VNV GBB S66, profil NV KE S40, profil NNV TW S40, profil SSØ TW S45, profil NNV TW Film 5. Cf Film 5 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID S40 og 45, profil NNV TW S39, profil ØSØ TW S62, profil NNV EM S131, profil NV KE S132, plan NNV GBB S65, plan Ø GBB Samme NNV GBB S132, profil NNV KE S111, plan NNV EM S65, profil NNV GBB S145, plan NNV KE S128, plan NNV TW Oversikt; Hus I etter NNV GBB snitting 22 Samme 21 Samme 20 Samme m. uttrukne NNV GBB stolper 19 Samme 18 Samme 17 Oversikt; Hus I NNV GBB Samme 15 Samme SSØ GBB Samme 13 Samme 12 Samme 11 Samme 10 Samme NNØ GBB Samme 8 S111, profil NNV EM S128, profil NNV TW S112, plan NNV EM S145, profil NNV KE S143, plan NNV KE S112, profil NNV EM S143, profil NNV KE

50 1 S63, plan NNV TW Film 6. Cf Film 6 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID 35 S133, plan NNV KE S93 og 188, plan NNV EM S63, profil NNV TW S133, profil NNV KE S93, plan VSV EM Samme 29 S93, plan NNV EM S67, plan NNV TW S188, plan VSV EM S62, profil NNV TW S9, 16, 47 og 48 NNV KE (fra SØ mot NV) 24 S73, plan NNV TW S188, profil VSV EM Samme 21 S73, profil NNV TW Stolpehull VSV EK fremkommet under snitting, øst for S47 19 S10, plan VSV EM S172, plan NNV TW S16, 47 og 48 (s VSV KE mot N), profil 16 S16, profil VSV KE S47, profil VSV KE S48, profil VSV KE S172, profil NNV TW S18, plan NNV TW S10, profil NNV EM S18, profil NNV TW S53, plan NNV TW S53, profil NNV TW S181 og 70, plan ØNØ EM S127, plan TW S127, profil TW S98, plan NNV KE Oversikt; S98 og 93 NNV KE Samme 1 S117, plan V GBB Film 7. Cf Film 7 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID 35 S38 og 51, plan NØ TW S117, profil NNV GBB S70 og181, profil VSV EM S70, profil VSV EM S181, profil VSV EM S163, plan Ø GBB

51 29 S51 og 38, profil NØ TW S163, profil NNV GBB S41 og 42, plan VNV TW S94, plan Ø GBB S94, profil NNV GBB S30, plan ØNØ EM S64, plan NNV Ingrid Ystgaard (IY) S41 og 42, profil NNV TW S96, plan NNV TW S98, profil V KE S98, profil V KE S98, profil, avstand V KE S30, profil NØ EM S96, profil NNV GBB S64, profil NNV IY S17, plan NNV TW Åpen dag. Grethe IY forklarer 12 Samme 11 Samme 10 Åpen dag. Geir IY Sørum orienterer 9 S44, plan NØ EM Åpen dag EM Samme 6 Samme 5 S17, profil N TW Åpen dag IY Samme 2 S44, profil NNV EM Ingrid EM Film 8. Cf Film 8 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID S73, plan NNV TW S73, profil NNV TW Oversikt; Hus II NNV GBB Samme 31 Samme 30 Samme 29 S134, plan NNV TW S101, plan NNV EM Samme V EM S134, profil NNV TW Hus II m uttrukne NNV GBB stolper 24 Samme 23 Samme S GBB Hus II, vanlig rekke S GBB Samme 20 Samme 19 Samme NNV GBB Hus II m. uttrukne NNV GBB stolper 17 S171, plan NNV TW

52 16 S97 og 146, plan V KE S171, profil NNV TW S97, profil VNV KE S146, profil VNV KE S97 og S146, profil VNV KE S84, plan NNV TW S84, profil NNV KE stolpehull nord i V KE S93 8 S93, profil V KR S85, plan V TW S27, plan V KE S85, profil NNV TW S27, profil NNV KE S189, profil NNV IY S85, profil (dypere) NNV TW S100, plan V GBB Film 9. Cf Film 9 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID S101, profil SSØ EM Samme 33 S100, profil NNV GBB S9, profil NNV GBB S33, plan NNV KE S110, plan NNV GBB S144, 183 og 186, NNV TW plan 28 S33, profil NNV KE Oversiktsbilde; NNØ GBB feltet 26 Samme NØ GBB Samme Ø GBB Samme SØ GBB Samme 22 Samme S GBB S14 og 8, plan NNV KE Samme, profil NNV KE S110, profil NNV GBB S144, profil NNV TW S183 og 186, profil NNV TW Staurhull i S102 VSV EM (S31) 15 Samme 14 S170, plan NNV KE S162, plan NNV GBB S170, profil NNV GBB S179 og 180, profil N TW S162, profil N GBB Samme 8 S114, plan N GBB S102, langsgående VSV EM profil 6 S37, profil VNV KE Samme 47

53 4 S114, profil NNV KE S179 og 180, profil N TW S50 og 49, plan NNØ KE S54, plan S GBB Film 10. Cf Film 10 Motiv Retning Fotograf Dato Bildenr. mot 36 ID S54, plan V GBB S50, profil ØNØ KE S49, profil ØNØ KE S54, profil NNV GBB Samme 30 S104, plan N TW Hus I m veggst. NNV GBB (hvite) og I (røde) 28 Samme 27 Samme 26 Samme 25 Hus I NNV GBB Samme 23 Samme 22 Veggstolper, NNV GBB Hus I NNV GBB Samme 19 Samme 18 Samme 8.6. TEGNINGER 1. Takbærende stolpehull,. S35, S126, S129, S32, S7, S130. Plan og profil. 2. Takbærende stolpehull,. S65, S62, S147, S60 og S61, S40, S26. Plan og profil. 3. Takbærende stolpehull,. S116, S113, S95, S141, S92, S99, S68, S72. Plan og profil. 4. Veggstolper,. S117, S163, S94, S180, S50, S41. Plan og profil. 5. Takbærende stolpehull, I. S112, S143, S132, S145, S188, S133, S69, S73, S67, S63, S177, S60. Plan og profil. 6. Takbærende stolpehull, I. S45, S29, S36, S47, S128, S131. Plan og profil. 7. Kokegrop S21, ildsted S70 og kulturlag S181. Plan og profil. 8. Ildsted S17, kokegrop S120, kokegrop S154 og kokegrop S54. Plan og profil. 9. Kokegrop S136 og kokegrop S148. Plan og profil. 10. Groper med ukjent funksjon/kokegroper/avfallsgroper. S155 og S156, plan og profil. S121 og S164, profil. 11. Grop med ukjent funksjon S101 og gjerde S31. Plan og profil. 12. Ildsted S98 og kulturlagene S175 og S93. Plan. 13. Ildsted S98 og kulturlagene S175 og S93. Profil. 48

54 8.7. KART 1. Kart over Telemark og Skien med utgravningsområdet markert. 2. Utsnitt av ØK-kart CD med utgravningsområdet markert, 1: Det undersøkte feltet med strukturer og moderne grøfter, 1: Det undersøkte feltet med strukturnummer og påførte C14-dateringer, 1: Hus I og II med omkringliggende strukturer, 1: Hus I og II med markerte ildsteder, 1: Hus I med strukturnummer, 1: Hus I uten strukturnummer, 1: Hus II med strukturnummer, 1: Hus II uten strukturnummer, 1:

55 8.8. ANALYSER 1. Vedartsbestemmelser, Helge Irgens Høeg 2. C14-dateringer, Nasjonallaboratoriet for radiologisk datering, NTNU 3. C14-dateringer, Beta-laboratoriet, Miami, USA 3. Makrofossilanalyser, Arkeologisk museum i Stavanger. AmS oppdragsrapport 2006/7. 50