Buskogen barnehage miljøfyrtårn

Transkript

1 Plankebæreren Nr Hva skjedde i fjor Årsrapporten 2006 Side 2-7 Verdens miljødag 5. juni Side 2 (leder), 8, 9 og 28 Når kontakte legevakten? Side 12 Lokalsamfunnene Side Bo hjemme lenger Side Fulldistribusjon Buskogen barnehage miljøfyrtårn Se side side 10

2 2 Gi framtiden en sjanse Verdens miljødag er en FN-dag og markeres 5. juni. I Fredrikstad vil dagen markeres med aktiviteter for store og små. Målet er å bygge kunnskap om miljøvern generelt og om klimautfordringene spesielt. I denne utgaven av Plankebæreren gir vi litt mer informasjon om miljødagen, og særlig om de store utfordringene både vi som by og som en liten flekk på jorden står overfor. Fredrikst Forskere verden over synes nå å være enige om at vi står overfor endringer i klimaet som vi selv har skapt. Summen av handlinger, summen av varer og tjenester, og summen av måten disse varene og tjenestene blir produsert på har gitt oss disse endringene. Med andre ord, summen av enkelthandlinger. La oss nå gå motsatt vei, og gjøre summen av menneskelige enkelthandlinger til noe som kan bringe klimaet tilbake til det normale, det som gjør at vi kan overleve som menneskehet på kloden. Mange sier at det nytter ikke, det som lille jeg gjør. Jo, det nytter! Jeg oppfordrer hver eneste innbygger i Fredrikstad til å gjøre det lille, det enkle som skal til for å slippe litt mindre forurensende stoffer ut i atmosfæren. Vi kan sykle eller gå til jobben, reise kollektivt, la barna gå til skolen, begynne med kompostering, kjøpe mindre, kjøpe brukt, unngå engangsprodukter og mange andre små ting. Det er enkeltindividets bidrag som til sammen kan gi framtiden en sjanse. Ansvarlig redaktør Kjell Kåresen Redaktør Knut Western Redaksjonssjef Tone C. Aas Redaksjon Informasjonsavdelingen Virksomhetene bidrar med artikler til hver utgave Plankebæreren Utgitt av Fredrikstad kommune Nygaardsgata 14-16, 1606 Fredrikstad Tlf.: Tom Helge Berglie E-post: planken@fredrikstad.kommune.no Internett: FREDRIKSTAD KOMMUNE INFORMASJONSAVDELINGEN Kjell Kåresen Rådmann Trykk Bergensavisen Trykk AS Distribusjon Posten Opplag Neste utgave Oktober 2007 Sentraladministrasjonen Arkivet er populært Kommunearkivet åpnet dørene for publikum med Arkivenes dag 11. november. Temaet var idrettens historie i Fredrikstad. Foredrag, gamle O-helter på besøk og ikke minst historiske dokumenter ga morsomme innblikk i framveksten av byens største folkebevegelse. Sykefravær og seniorpolitikk I september 2006 ble planen for hvordan Fredrikstad kommune vil arbeide for fortsatt å redusere sykefraværet, beholde flere arbeidstakere med redusert arbeidsevne og øke den reelle pensjoneringsalder. Tilfredse medarbeidere i kommunen Undersøkelsen av medarbeidernes tilfredshet ble på nytt gjennomført høsten Det gode resultatet i 2005 ble ytterligere forbedret. Planebæreren kom igjen Bystyret vedtok tidlig på året at Plankebæreren skulle vekkes til live etter fire års fravær. Tre nummer ble sendt til alle husstander i 2006.

3 Årsrapport 3 Mangfold av arrangementer Fredrikstad Idrettsforening var arrangør av Nordisk Mesterskap i terrengløp. Oase (kristenleir) ble arrangert i Kongstenhallen for 2. år på rad med cirka deltakere. Kulturskolen gjennomførte Nordisk-baltisk strykead kommune 2006 Tilbakeblikk på noen av kommunens aktiviteter 2006 var året den økonomiske situasjonen i kommunen endelig snudde. Fra å slite med underskudd og være under tilsyn av Fylkesmannen, endte fjoråret med et solid overskudd også etter at det gamle underskuddet var dekket inn. Samtidig har kommunen gjennomført flere store prosjekter. Kultur og næring Årets kino for femte år på rad Besøkstallene for kinoen økte med 11 prosent fra Det ble satt ny besøksrekord for En dag med besøkende på «Den Store Kinodagen». Filmen «Lange flate ballær» ble tidenes største filmsuksess i Fredrikstad. Utvidet tilbud til barn og unge Etter redusert driftsnivå i 2005 ble tilbudet til barn og unge utvidet med en ungdomsklubb (Borge to kvelder per uke) fra høsten 2006 og en juniorkveld (Gressvik aktivitetshus per uke). Fredrikstad Fotballklubb FFK ble Norgesmester og beholdt plassen i tippeligaen. Kommunen mener at klubbens resultater og status er viktig for Frerikstads utvikling seminar i Fredrikstad. Kulturskolen presenterte også i løpet av to uker i mai en rekke ulike forestillinger på Røde Mølle som viste kulturskolens kvalitet, bredde, nyskaping og tverrfaglig samarbeid. Kjøpe brukt

4 4 Årsrapport Skolene Ny skolereform Kunnskapsløftet ble innført for trinn. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Det er fastsatt nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og for fellesfagene i videregående opplæring. Bedre læringsresultater og økt PC-tetthet Leseferdighet på 2. trinn og avgangsprøven viser en bedring. PC-tettheten på skolene er bedret. Flere skoler benytter IKT-verktøy i undervisningen. Voksenopplæring Fredrikstad kommune ble tildelt «Voksenopplæringsprisen 2006» fra Voksenopplæringsforbundet i Østfold. Nye investeringer Flere av skolene i kommunen er utvidet og pusset opp. Noe har bare startet, mens andre tiltak er ferdigstilt. Kjølberg skole utvidet med fem klasserom og lokaler for SFO Hauge skole utvidelse/rehabilitering har startet Slevik skole inneklimatiltak er gjennomført Cicignon barne- og ungdomsskole detaljprosjektering er ferdig og anbudsinnbydelse er sendt ut Gressvik ungdomsskole arbeidet med tilrettelegging av inneklima og rehabilitering Barnehagene 204 nye barn har fått barnehageplass i 2006 Gode resultater på brukerundersøkelser Foresattes opplevelse av kvaliteten i barnehagene er kartlagt gjennom brukerundersøkelser. Resultatet er gjennomgående svært bra. Flere minoritetsspråklige i barnehagen Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år har økt fra 35 til 41 prosent fra 2005 til Likestillingspris til Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune mottok i 2006 Kunnskapsdepartementets likestillingspris for arbeidet med Menn i barnehage. Reise kollektivt

5 Årsrapport 5 Omsorg Boveiledning Ti boenheter er tilrettelagt og har hatt full drift fra og med oktober Prosjektet har vært viktig for å skaffe flere boliger med tjenestetilbud innenfor boveiledningstjenesten. Fornøyde brukere Det er gjennomført brukerundersøkelser for sykehjem og åpen omsorg. Dette skal gi kommunen et bedre grunnlag for å sammenligne fakta og brukertilfredshet. Resultatene er gode og viser at Fredrikstad ligger over gjennomsnittet sammenliknet med andre kommuner som har gjennomført samme brukerundersøkelser. Planlegges Det er vedtatt å starte utredning av et nytt sykehjem i tillegg til Gressvik sykehjem, som skal stå ferdig 1. mars Nyttig statistikk Et register for pleie- og omsorgsstatistikk er et obligatorisk verktøy for saksbehandling, statistikk og dokumentasjon for alle norske kommuner fra 1. mars Serviceerklæringer Serviceerklæringer for hjemmesykepleie, hjemmehjelp, boveiledningstjeneste og sykehjem er tatt i bruk. Sosial- og familieetaten Høste fra naturens spiskammer Færre sosialhjelpsmottakere Antall sosialhjelpsmottakere har gått ned med 202. Godt systematisk og målrettet arbeid av sosialtjenesten har nå gitt gode resultater. Nytt tilbud for ungdom «Ung Stasj» «Ung Stasj» er etablert i samarbeid med NAV/Arbeid. Målgruppen er unge i alderen år. Nå vil brukerne henvende seg til dette kontoret som har tilhold i NAV/ Arbeids lokaler. Dette er en positiv endring som vil forhindre at ungdom blir klienter. 16 nye boliger til vanskeligstilte Det er etablert 16 boliger til vanskeligstilte som er knyttet til miljøarbeidertjenesten. Nytt tilbud til personer med behov for bistand og oppfølging i bolig Miljøarbeidertjenesten er etablert - et tilbud til personer med behov for bistand og oppfølging der de bor. Målgruppen er personer med rus/psykiatriproblemer. Omfattende tverrfaglig samarbeid med fokus på medbestemmelse kan sette den enkelte i stand til å mestre hverdagen og beholde boligen. Lundheimkollektivet Åtte nye bemannede boliger til personer med psykisk lidelse ble ferdigstilt og tatt i bruk, Lundheimkollektivet.

6 6 Årsrapport Plan og miljø Østfoldpakke fase 2 arbeidet er i gang Utredningen Østfoldpakke fase 2 inneholder en beskrivelse av dagens transportsituasjon, forslag til mål for gjennomføring av transportpakka og en faglig anbefaling for prioritering av tiltak. Vurderingen av konsekvensene av tiltakene i utredningen ble igangsatt i mai Prinsippvedtak om både tiltaksprioritering og finansieringsløsning forventes vedtatt av bystyret våren Kommuneplanen og byomformingsprosjektet på høring Kommuneplanen og sluttrapporten fra byomformingsprosjektet (overordnet strategi for byutvikling med utgangspunkt i triangelet Gamlebyen/Kongsten, Torvbyen/Grønli og FMV-området) ble lagt ut på høring i september. Kommuneplanens arealdel legger vekt på å klargjøre områder for næringsformål, hvis det er mulig men det ble fremmet innsigelser til et par av næringsarealene fra Fylkesmannen og Fylkeslandbruksstyret. Kommuneplanen vil vedtas første halvår 2007 etter at forhandlinger med Fylkesmannen er gjennomført. Forberedende administrativt arbeid med ny strategisk kommunedelplan for FMV-området ble igangsatt i november. Fokus på klima Det er et økt fokus på klimautfordringer og effekter av klimaendringer. Å redusere utslipp av klimagasser er en stor utfordring for Norge, og her må også kommunene ta sin del. Klima- og energiplanen fra 2002 er oppdatert høsten 2006 og legges frem for politisk behandling i Elektroniske byggesøknader og mottakskontroll for byggesaker Det ble våren 2006 lagt til rette for mottak av elektroniske byggesøknader og det ble opprettet mottakskontroll for byggesaker på Servicetorget. Det er ikke kommet noen elektroniske byggesøknader i 2006.

7 Årsrapport 7 Teknisk drift Fornyelse av Gågata Det omfattende arbeidet med fornyelse av gågata (Nygaardsgata) ble avsluttet i juni. Arbeidet omfatter bygging av en kulvert (gangbar «tunnel» under gateplan der alle typer rør og ledninger samles) slik at det ved senere utbedringer og utskiftinger av ledningsnettet ikke er nødvendig å grave i gata på nytt. Oppgraderingen av gågata omfattet også nytt gatedekke med granittheller, ny belysning, og nye benker, trær og blomsterurner. Det var offisiell gågateåpning torsdag 29. juni. Tryggere og bedre leveringssikkerhet for vannforsyning Prosjektet med ny ringledning for kommunens vanntilførsel ble ferdig i februar. Utskifting av eldre deler av ringledningen vil fortsatt pågå. Flere parkeringsplasser 625 nye parkeringsplasser på Værste er tatt i bruk. Det vil bli 400 nye plasser når parkeringshuset på den nye stadion tas i bruk. Nye eiendommer og arealer Kommunestyret har vedtatt å kjøpe deler av Forsvarets eiendommer på Østsiden. Disse områdene er viktige og sentrale eiendommer, og vedtaket kan bidra til å sikre strategiske arealer. Det gir kommunen flere eiendommer og økte arealer til næringsvirksomhet, kommunal virksomhet, til bruk for allmennheten, og er viktige for utviklingen av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad. Snørik vinter I 2006 var det en snørik vinter i første kvartal med snømengder det ikke har vært i Fredrikstad siden 1960-årene. De fleste trafikanter ble likevel sikret en akseptabel fremkommelighet. I sentrumsområdene ble snøen kjørt bort. Kildesortere og levere til gjenvinningg

8 8 Miljø og klima Nyttig å vite Klimaordliste Drivhuseffekt Den naturlige drivhuseffekten er en forutsetning for alt liv på jorda, og gjør at den globale gjennomsnittstemperaturen er rundt 15 grader. Drivhusgassene slipper energien fra solen ned til mestråling ut fra jorden igjen. Menneskeskapte klimaendringer Menneskelig aktivitet øker mengden drivhusgasser i atmosfæren. Vi reiser stadig lenger på ferie, kjører mer bil og har generelt et høyt forbruk. Slik aktivitet gir utslipp av drivhusgasser som igjen fører til mer ustabilt vær, heving av havnivået, og endrin- mildere klima vil for eksempel Klimagasser De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og HFKgasser. Klimagasser omtales også som drivhusgasser. CO2 ekvivalenter Det er vanlig å regne om klimagassutslipp til såkalte CO 2 -ekvivalenter. Det gjøres fordi klimagassene har forskjellig styrkegrad. For eksempel har metan 21 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO 2. Det betyr at ett tonn metan tilsvarer 21 tonn CO 2 -ekvivalenter. Klimabillett Hvis man kjøper en klimabillett innebærer det at man kompenserer for et klimagassutslipp, for se. Pengene klimabilletten koster, brukes til klimatiltak i utviklingsland. Dermed nøytraliseres utslippet til den som kjøper klimabilletten. Men selve utslippet fra reisen er akkurat like stort. Det er derfor viktig at vi i tillegg til å kjøpe klimabilletter er bevisste på vårt transportog forbruksmønster. Klimabillett for eksempel: Sykkeltur langs Glomma er bra for både helse og miljø Ta Klimasteget - Grønn Hverdag oppfordrer Grønn Hverdag har i samarbeid med Fredrikstad kommune laget en brosjyre som i disse dager sendes alle husstander i kommunen. Brosjyren heter Klimasteget, og oppfordrer alle innbyggere til å gjøre noen tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Målet er å vise sammenhengen mellom de store miljøproblemene og måten vi lever våre liv på. Klimautfordringene er et resultat av menneskelig aktivitet, og man kan si at både indirekte og direkte bidrar alt vi gjør til utslipp av klimagasser. Det er kjent at forbruket vårt i den vestlige delen av verden ligger på et nivå som har fått alvorlige konsekvenser for både natur og miljø. Denne situasjonen krever en snuoperasjon, og deltakelse fra deg og meg gjennom valg vi tar i egen hverdag er avgjørende. Ved at enkeltmennesker endrer vaner i mer miljøvennlig retning, kan vi redusere utslipp av klimagasser med mange tonn i året. Spar på strømmen Visste du at hvis alle innbyggerne i Fredrikstad hadde byttet til sparedusj, ville hver husstand spart i gjennomsnitt 1000 kwh strøm per år. Dette tilsvarer et utslipp på tonn CO 2 og nok til å forsyne hele Hobøl kommune med strøm et helt år. Hvis vi i Sykle eller gå på korte turer Vårt bidrag er verken smått eller uviktig Anne Skauen - Grønn Hverdag tillegg hadde senket innetemperaturen med en grad ville vi spart miljøet for hele 4000 tonn CO 2. Kjør mindre bil 24 % av alle bilreiser i Sarpsborg og Fredrikstad er på under 2 km (Østfoldpakke fase 2). Det betyr at mange av oss kan parkere bilen og ta beina eller sykkelen fatt på noen av disse turene. I tillegg til utslipp av klimagassen CO 2 bidrar disse turene til lokal luftforurensing. Hvis vi hadde latt bilen stå på turene under 3 km, ville vi spart Dette kan du gjøre for å redusere utslipp av klimagasser Ta klimasteget - det DU gjør teller! Klimasteget er en liste over miljøhandlinger det er enkelt å komme i gang med. Kryss av og bli med på klimadugnaden. miljøet for 5800 tonn CO 2 per år. Det tilsvarer nesten 3000 reiser tur/retur til Kanariøyene for én person. Ditt bidrag er viktig Målet med brosjyren Klimasteget er å gi noen konkrete tips til hvordan alle kan bidra i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. For å få til synlige resultater må det arbeides på flere plan samtidig. Næringslivet, kommunen og staten må også bidra i form av de virkemidlene de rår over. Men vi er alle enkeltmennesker, og vårt bidrag er verken smått eller uviktig, snarere helt avgjørende for at vi skal klare å snu utviklingen i en mer miljøvennlig retning. 2 -utslipp. Hvis alle i Fredrikstad hadde droppet en slik tur, ville det spart miljøet for omtrent tonn CO 2. Hvis alle i Fredrikstad hadde latt bilen stå på turer under 3 km, ville de spart miljøet for omtrent tonn CO 2 i løpet av et år. Det tilsvarer nesten Hadde alle i Fredrikstad skrudd av all standby-strøm ville de spart nok til å forsyne alle husstandene i Trøgstad kommune med elektrisitet i et år. i et helt år. Det ville også spart miljøet for drøyt tonn CO 2.

9 Miljø og klima Verdens miljødag 5. juni Barna står i fokus i Fredrikstad 9 Barnehagebarna har blitt de viktigste bidragsyterne. Verdens miljødag er en FN-dag og markeres 5. juni. Her i Fredrikstad er det barna som i første rekke markerer denne dagen. Barnehagetog og kinoforestillinger er noe av det som står på programmet. Startskuddet for miljødagen går klokka elleve ved at fire hundre barnehagebarn toger gjennom Gågata til Kirkeparken. I Kirkepakren synger barna sanger de har øvd inn og noen barnehager opptrer i Pavilliongen. Norges største skolekino! I Kongstenhallen arrangerer Fredrikstad kino Norges største skolekino. Alle skolene i Fredrikstad er invitert til å se filmer som omhandler miljøutfordringene. «Istid 2» vises for småskolen og handler om ulempene mammuten Manny og de andre istid-dyra opplever når klimaet blir varmere, isen smelter og vannet stiger. «The day after tomorrow» er en apokalyptisk science fiction som presenterer et klima-skrekkscenario. Filmen vises for mellomtrinnet. Ungdomsskolen får se Al Gores «En ubehagelig sannhet». Filmen er faktaorientert og gir kunnskap om effektene av global oppvarming. Målet er at barn samles i Kongstenhallen 5. og 6. juni. Begynne med kompostering Den bilfrie dagen i september samlet mange barn - men også biler! Dette kan du være med på! Hele 5. juni tilbyr Østfold Kollektivtrafikk buss for en 10 er, og fergene er gratis. Er det lenge siden du tok bussen? Lurer du på hvordan du går frem? I Gågata blir det «Busskrekkurs» mellom klokken og Kom innom og delta! I Gågata stiller i samme tidsrom byens bilforhandlere ut biler med lave CO 2 -utslipp. Og rettferdig kaffe fra Café Bar serveres i Gågata. Har du lyst til å lære mer om klimaendringene kan du gå på kino og se Al Gores Oscarvinner «En ubehagelig sannhet» for kun kr. 20,-. I filmen forteller den tidligere visepresidenten i USA på en svært overbevisende måte om hvilke klimautfordringer den globale oppvarmingen skaper. Benytt også anledningen til å stikke innom Byhallen og se vinnerbildene fra fotokonkurransen «Alle snakker om været». Miljødag ikke nok Fredrikstad kommune arrangerer Miljødag for å sette fokus på tidenes kanskje viktigste miljøsak: Klimaendringene. En slik dag løser selvsagt ikke problemene i seg selv - men gir oss en anledning til å lære mer og øke vår bevissthet rundt miljøspørsmål. I tillegg til Miljødag arbeides det daglig med klimarelaterte spørsmål i Fredrikstad kommune: Energiforbruket i alle virksomheter følges opp og reduseres Det tas miljøhensyn i valg av kjøretøy I arealplanleggingen jobbes det for å redusere transportbehovet Det lages Klimahandlingsplan som gir oss kunnskap om lokal utslippsstatus Kommunale virksomheter blir Miljøfyrtårn Dette kan du gjøre Lokal klimadugnad Grønn hverdag lanserer sammen med Fredrikstad kommune klimasteget. Her kan du få tips til hva du kan gjøre for miljøet selv. I dette nummeret av Plankebæreren ligger det ved en brosjyre om hva du kan gjøre. Ingen kan få til alle miljøtipsene som står i brosjyren - men dersom alle gjør litt kommer vi langt.

10 10 Miljø og klima Miljøfyrtårn på Buskogen Barnehage med Buskogen barnehage har gjennom lang tid gjort en solid miljøinnsats, og er nå Miljøfyrtårnsertifisert. Overrekkelsen fant sted under barnehagens uteuke da komposten ble tømt, det ble lagd insektfeller, barna plantet og sådde, rakte og ryddet, og studerte forandringer i naturen. Buskogen barnehage har en beliggenhet i naturen som inviterer til miljøarbeid for å bevare det vakre og naturlige. Det viktigste i et miljøarbeid er at alle er med, forteller styrer Torunn Haug. Derfor er alle like viktige for miljøarbeidet i barnehagen vår; de voksne i barnehagen, foreldrene og barna. Dette er grunnen til at vi også fokuserer på å bevisstgjøre foreldrene og får dem til å delta i miljøarbeidet. For barna har voksne som rollemodeller. Utemiljø Barna er ute i barnehagen hver dag og de går tur hver uke. Det er ute i naturen læring skjer, barna blir glad i naturen. De bruker kroppen sin til bevegelse og får luft og energi. De voksne i barnehagen snakker mye med barna om miljø og natur både når de er inne og når de er ute. Barnehagen har en egen naturavdeling på Strålsund. De tar fram gleden over naturen. Og ser mulighetene. Når vi må holde avstand til fuglene på grunn av fare for fugleinfluensa, så kan barna isteden lære hva fuglene heter og hvordan de synger. Holdningen må være at små ting som gjøres for miljøet kan hjelpe. Så blir det ikke så vanskelig å gjennomføre. Foreldre Å informere foreldrene om barnehagens miljøsatsing blir gjort i daglig dialog, på foreldremøter og skriftliggjort gjennom månedsplaner. Barnehagen skal lage en stopp motoren-plakat, så foreldre ikke lar bilen stå på tomgang når barnet leveres eller hentes. Eksosen fra bilen er uteluft Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! som går rett inn i barnehagens ventilasjonsanlegg. Foreldrene er flinke og gjør som barnehagen ber om. Å bli et miljøfyrtårn Det krever gode miljøholdninger, at alle vil være med, at miljøarbeid blir gjort, at det er innvevd i det daglige og blir en del av hverdagen. Det krever ganske mye å bli et miljøfyrtårn. Men som Buskogen barnehage sier: Alt hjelper når alle gjør litt! Det èn gjør hjelper noe, det mange gjør hjelper mye. arbeid i miljøets tjeneste Miljøfokus i barnehagene gene er mange: Ingen engangsprodukter i Buskogen barnehage. Alle barne har egen kopp! Man skal tidlig krøkes for å bli en god kompostør lære

11 11 Piratene kommer tilbake Speideren og kommunen lager piratleir Også denne sommeren kommer piratene til å innta byen. Bålgrilling hører med på piratleir I fjor sommer var det over 200 barn i alderen 8 til 12 år som var på piratleir på Isegran. I juli blir det igjen mulig å bli pirat. Når skolen og SFO slutter for sommeren, tar piratene over. Speideren og kommunen går sammen om å arrangere ferieklubb for barneskolebarn på Isegran. Alle barn i fra 2. til 5. klasse kan være med på piratleiren på dagtid mens foreldrene er på jobb. Dette er en ferieklubb med fokus på et aktivt friluftsliv for barna. Her blir det turer til Gamlebyen og Kongsten fort, skattejakt, bålgrilling og mye annet gøy for barna. Piratleiren ligger på Isegran, og dette blir utgangspunkt for alle aktiviteter. Leiren går over tre uker, og det er opp til hver familie hvor lenge barna skal være med. Nyttig å vite Tid, sted og påmelding Piratleiren er for barn fra 2. til 5. klasse. Åpent hverdager Uke 26, 27 og 28. Ønsker du mer informasjon, kontakt Servicetorget eller Piratkaptein Terje Påmelding til: Fredrikstad kommune, Nygaardsgt , Pb: 1405, 1602 Fredrikstad. Merk: «Piratleir på Isegran» Piratene har egen leir på Isegran Kiwanis populære utlånstjeneste Tilbudet om å låne vintersportsutstyr fra Britannia og Kiwanis har blitt en stor suksess. Nå har de fått midler til å handle inn sommerutstyr som kan lånes ut. Allerede fra starten var stor etterspørsel etter skiutstyr, overtrekksklær og soveposer, forteller styreleder Kjell Strøm. Han er strålende fornøyd med responsen de har fått etter at de etablerte utlånssenteret. På Britannia Aktiv har skoler, lag og foreninger med voksne ledere kunnet låne vinterutstyr gratis. Dette gjør at alle skal få mulighet til å være med på fellesturer både i skogen og på fjellet, selv om de ikke har utstyr selv. Utvidet tilbud Prosjektet med gratis utlån av turutstyr, har nå fått en ekstrabevilgning på ,- fra potten til statens fattigdomsmidler. For disse pengene vil det være mulig å kjøpe inn mer utstyr som kan lånes ut om sommeren. Dette er en kjempegod nyhet, sier Strøm strålende. Nå kan vi lagre vintersportsutstyret og gjøre plass til sommerutstyr, og det gleder vi oss veldig til. De kommer nå til å kjøpe inn utstyr som lavvoer, telt og soveposer, sykler, regntøy, kokekar med mer. Alle skal få være med Mange familier har ikke økonomi som gjør at de kan prioritere å kjøpe inn slikt utstyr. Dermed blir også barna stengt ute fra de aktivitetene og turene der de må ha dette. Med utlånssenteret til Kiwanis får disse barna muligheten til å delta som alle de andre. Det er viktig at det utstyret vi har er like bra som de andre har, slik at ikke barna skiller seg ut når de låner av oss, forklarer Kjell Strøm. Det skal ikke være mulig å se at barna har lånt utstyr, for da ville nok mange kvie seg mer for å komme hit. For mange vil ikke at andre skal se hvor dårlig råd de har, og på denne måten unngår de det, avslutter Kjell Strøm. Kjell Strøm sammen med Kiwanismedlemmene Unni Olsen og Per Kristiansen Det er fra Britannias lokaler skoler, lag og organisasjoner kan låne turutstyr gratis.

12 12 Rett bruk av legevakten - gir raskere hjelp til de som trenger det Legevaktens oppgave er å hjelpe pasienter med akutte sykdommer og skader. Pågangen på legevakten er til tider svært stor og ventetiden lang. Men ofte kan mange av disse pasientene like gjerne gå til fastlegen sin. Da hadde ventetiden blitt kortere for de som virkelig trenger akutt hjelp. Det er ikke alltid like lett å vite når man skal ta kontakt med legevakten og når det er greit å vente til neste hverdag. Vi mennesker er også forskjellige. Noen tar kontakt ved den minste ting som like gjerne fastlegen kan ta. Andre venter for lenge slik at situasjonen blir kritisk før de tar kontakt. For å hjelpe til i vurderingen om du skal ta kontakt eller ikke, har legevaktene fått en liste der vurderingen blir gjort etter et nasjonalt standarisert vurderingsverktøy (Norsk Index for medisinsk nødhjelp). Denne listen deler pasientene i grupper med fargekoder for å vise hvor raskt pasientene bør få hjelp. Fargene grønt, gult og rødt brukes som grunnlag for å si noe om hvor alvorlig situasjonen er. Denne listen kan også folk bruke som en pekepinn på om de bør ta kontakt med legevakten eller om de kan vente og heller gå til fastlegen sin. Rød gruppe Her er det snakk om en livstruende tilstand. Eksempler i denne gruppen er de som har brystsmerter der det er mistanke om hjerteinfarkt, blodpropp, slag, alvorlige forgiftninger eller om du har kappet av en arm. I slike tilfelle er det viktig å komme til behandling så raskt som mulig. Er det et begynnende infarkt går dette ikke over av seg selv. Ring legevakten eller 113. Unngå engangsprodukter Gul gruppe Dette er hastegruppen. Her er det ikke nødvendigvis en livstruende tilstand, men det er så alvorlig at pasienten ikke kan vente til fastlegen kan kontaktes. Har du brukket et bein eller fått et dypt kutt i fingeren, er dette ikke livstruende, men du skal ikke vente til over helgen med å få sydd fingeren eller gipset beinet. Et annet tilfelle er hvis du eller ditt barn har tydelig nedsatt allmenntilstand og virker skikkelig syk. Da bør du ta kontakt med legevakten for å høre hva du skal gjøre. De vil da gi beskjed til deg om du bør komme dit eller ikke. Det samme gjelder hvis du i utgangspunktet fikk beskjed om å vente og situasjonen forverrer seg. Da tar du kontakt. Grønn gruppe Denne gruppen er de pasientene det ikke haster med. Selv om du er forkjølet eller har begynnende ørebetennelse, vil det ofte ikke være noen fare å vente over natten. Da kan du heller ta noen smertestillende tabletter og ta kontakt med fastlegen på morgenen. Når det gjelder influensa, så hjelper det ikke å dra på legevakten, da er det bare å krype under dyna som hjelper. Det er også viktig er at foreldre holder syke barna hjemme slik at de får ro til å bli friske. Har du mistanke om at barnet har fått en av barnesykdommene, som vannkopper, er det ikke nødvendig å oppsøke legevakt. Spør moren din om hva du skal gjøre eller sjekk tips og råd på seriøse nettsteder som om hvordan du skal forholde deg. Fornying av resepter og forlengelse av sykemeldinger er det fastlegen som skal gjøre. Pass på dette før sommerferien slik at du har dette i orden før du eller legen går ut i ferie. Fastlegen først Det er alltid best å gå til fastlegen fremfor på legevakten, hvis du har muligheten til det. Fastlegen har journalen din og vet mye bedre hva slags sykdommer du har hatt før og hva slags medisiner du bør ta. Han/hun vil dermed kunne følge deg opp på en bedre måte enn legevakten kan. Fastlegen har plikt til å sette av tid til øyeblikkelig hjelp, så det er bare å ta kontakt om du blir syk. Er du ikke fornøyd med fastlegen din eller du føler at han/hun ikke tar deg på alvor, er det en enkel sak å bytte til en annen fastlege. Dette er bedre enn å oppsøke legevakten og sitte timevis i kø på venteværelset. Sørg også alltid for å ha nødvendige medisiner og hjelpemidler i huset. Har du ikke det, kan du nå hele døgnet få kjøpt enkle midler på bensinstasjoner og i dagligvareforetninger. Bare pass på å lese pakningsvedleggene. Nyttig å vite Viktige telefonnummer Politi 112 Brann 110 Sykehus 113 Giftinformasjonssentralen Rådgivning ved mistanke om forgiftning Tlf Tannlegevakten i Østfold Lør/søn/helligdager / Tlf Vaksinasjonskontoret Tlf Barnevernsvakten Tlf dag «kveld Utekontakten Tlf Mental Helse Hjelpetelefonen Tlf Krisesenter Tlf Kirkens SOS Tlf Fastlegetelefonen Tlf (for å få eller bytte fastlege) Fredrikstad kommune Servicetorget Tlf Dette kan du gjøre Det du bør ha tilgjengelig Termometer Febernedsettende tabletter/stikkpiller Smertestillende Nesespray og hostemikstur Bandasjer og plaster Nyttig å vite Legevakten for Hvaler og Fredrikstad Legevakten holder til i lokaler i Sykehuset Østfold, Fredrikstad, ved ambulanseinngangen (like ved jernbanestasjonen). Adressen: Kongensgate 4B, 1606 Fredrikstad. Tlf: Lege er til stede hverdager fra kl (kl 15 i juni, juli og august). I helger og høytidsdager er det lege på vakt hele døgnet.

13 13 Bedriftsidrettslaget Fredrikstad Museum planlegger en utstilling om idrettslaget på Fredrikstad mekaniske verksted. Dette kan du gjøre Da museet for vel ti år siden overtok en del protokoller, fotografier, avisutklipp, diplomer og premiesamlingen,var det med tanker om at vi en gang kunne presentere bedrifts-idrettslaget på FMV med en egen utstilling. Bedriftsidrettslaget på FMV var i sin tid Norges nest største bedriftsidrettslag og omfattet en rekke ulike idrettsgrener: Ski, skøyter, skyting (krag/miniatyr/ luft), friidrett, fotball, bordtennis, håndball (dame-/herre-), bridge, sjakk, hockey pockey, bowling og fisking. Vi har allerede samlet inn en del gjenstander i form av fotballdrakt, gevær, ammunisjon, blinker, håndballer, bordtennisracket, bag etc. For at dette skal bli en fin utstilling tar vi gjerne i mot enda flere gjenstander, diplomer, foto etc. fra/om bedriftsidrettslaget på Fredriksstad mek. Verksted, enten som lån til utstillingen eller som gave til Fredrikstad Museum. Alt er i utgangspunktet av interesse. Med FFK sin nye stadion på FMVområdet og forestående åpning av Fotballmuseet avdeling Fredrikstad, der Fredrikstad Museum er engasjert, passer det jo fint å lage en egen utstilling for bedriftsidrettslaget på FMV. Har du gjenstander eller bilder som kan egne seg i en slik utstilling, ta kontakt med: Eirik Schibsted, Fredrikstad Museum, tlf.nr eisc@fredrikstad.kommune.no Rolf Fuglestad deltok i skistafetten på FMV ca Verdens Flyktningedag Etter flere års vellykket samarbeid fortsetter komiteen rundt markeringen av Verdens Flyktningedag i Fredrikstad å utvides med flere partnere. Dette året er det Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Bymisjon, Fredrikstad Internasjonale Skole, Flyktningkontoret og St. Croix-huset som samarbeider om markeringen. 20. juni markeres FNs Internasjonale Flyktningedag over hele verden for å minne oss om menneskene som er drevet på flukt verden over. Det er i dag rundt 36 millioner mennesker på flukt, over halvparten av dem i eget land. Krig, borgerkrig, undertrykking, etniske og religiøse konflikter og kamp om naturressurser er noen av årsakene. Vi ønsker å rette et søkelys mot mennesker som har mistet sine rettigheter og faller mellom alle stoler, sier Per Berthelsen, medlem av samarbeidskomiteen som står bak flyktningedagen. Dette gjør vi ved å markere dagen lokalt og bidra til å styrke det humanitære systemet og fremme rettigheter. Tema for dagen dette året er retur, et begrep som benyttes når en asylsøker har fått avslag på asylsøknaden og må returnere til et transittland eller til hjemlandet. Spennende program Dagen vil markeres på to måter. På dagtid blir det arrangert et seminar hvor temaet er illegal migrasjon. Fokus er rettet mot velferdsstatens utfordringer og ansvar i forhold til personer uten lovlig opphold (papirløse immigranter). Som hovedtaler kommer jurist Heidi Wyller. Hun har gjennom flere år fokusert på rettigheter innenfor helse- og sosialtjenester til personer uten lovlig opphold. Andre innledere er generalsekretæren i Norges Røde Kors, Trygve G. Nordby, som har lang erfaring med migrasjon og migrasjonsproblematikk. I tilegg kommer generalsekretæren i Kirkens Bymisjon, Sturla J. Stålsett. Stortingsrepresentant Heikki Holmås fra SV er kjent som en politisk talsmann for en mer human flyktningepolitikk. Vi håper at seminaret vil åpne for en mer åpen dialog om illegal migrasjon og sette problemene og utfordringene på dagsorden. Seminaret avsluttes med en paneldebatt. På kvelden vil det bli en større åpen markering med spennende kultur-utveksling på St. Croix-huset. Fra klokken kommer vi til å ha appeller fra spennende talere og lokale innbyggere med flyktningerfaring. Det blir servert gratis mat fra alle verdens hjørner til tonene av marimbamusikk og det blir kurdisk dans. Kino «Dirty Pretty Thing» blir vist klokken på Fredrikstad Kino. En thriller med røtter i virkeligheten som skildrer en brutal verden for illegale immigranter i London. Utstillingen «Riv muren» blir vist på St. Croix-huset fra under dagens markering. Alle er hjertelig velkommen til å delta på en markering av Verdens Flyktningdag. For nærmere informasjon: Per Bertelsen, Norsk folkehjelp, Veum asylmottak, tel / eller Marie Lindén, Røde Kors, tel / Slutte å bruke engangsgrill

14 14 Våre lokalsamfunn Våre 23 lokalsamfunn Lar folk engasjere seg i sitt lokalmiljø TrosvikLs(5774 innbyggere) Leder: Aase Vardøen Manstad Ls 2998 innbyggere Leder: Geir Andreassen Trara Ls (5618 innbyggere) Leder: Ole Bernt Kvisgaard Ambjørnrød Ls (2389 innbyggere) Leder: Per Øystein Larsen Nylende Ls (7 Leder: Elisabeth Nylende Innbyggerne som bor i et avgrenset geografisk område eller skolekrets, danner grunnlaget for lokalsamfunnene i Fredrikstad. Tanken er at de som kjenner samfunnet skal være med og utforme sitt eget nærmiljø. Lokalsamfunnene er sosiale enheter der innbyggerne skal få tilfredsstilt viktige behov for identitet, tilhørighet, omsorg, læring, sosial kontakt og samfunnsengasjement. Det er i samspillet mellom det fysiske, kulturelle og det sosiale miljøet at det gode lokalsamfunnet kan utvikles i en bærekraftig retning. Visjonen for miljøbyarbeidet I visjonen for miljøbyarbeidet het det at «Fredrikstad skal utvikles til et bærekraftig samfunn», og målet var en utvikling som sikret livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Med dette perspektivet har Fredrikstad kommune over mange år arbeidet metodisk med å utvikle verktøy og arenaer, og drevet organisasjonsutvikling for å dyktiggjøre seg i sin nye demokratiseringsrolle. Politikernes rolle har vært å sette frivillighet på den politiske dagsorden og trekke den inn i planprosessene. Lokalsamfunnets mange aktører selve innbyggerkapitalen har gjennom sin deltakelse bekreftet at myndiggjøring skaper entusiasme og ansvarsbevissthet. Erfaringer Erfaringene vi sitter med etter å ha arbeidet med lokalsamfunnsprosjekt og - modell siden 1994, er at interessen for nærmiljø og lokalsamfunn her i Fredrikstad blant kommunens innbyggere og kommunale beslutningstakere og byråkrater har tiltatt jevnt gjennom perioden. Denne utviklingen har flere drivkrefter. En opplagt grunn er at store samfunnsgrupper som barnefamilier og eldre har meget stor interesse i et Engelsviken Ls (1280 innbyggere) Leder:Anne Lise Kahn velfungerende lokalsamfunn, samtidig som erfaringene som er høstet gjennom å trekke de enkelte lokalsamfunn inn i politiske beslutningsprosesser har synliggjort for politisk og administrativt nivå betydningen av å føre en «demokratipolitikk». Lokalsamfunnsnettverket har blitt et viktig «tilleggsdemokrati». Lokalsamfunnsarbeidet har utløst mye aktivitet også mange prosjekter som ellers neppe ville ha blitt satt i gang. Enkelte tiltak gjennomføres på dugnad, andre sammen med kommunen eller andre myndigheter, og svært ofte er det spleiselag der utvalget har den nødvendige egenkapitalen. Helt sentral i gjennomføringen er den eller de interesse-grupperinger tiltaket gjelder (idrettslaget, velforeningen, ungdomsklubben m.v.). Mangfoldet er stort og spenner over så ulike tiltak som å bevare kulturminner og kulturlandskap, ta vare på biologisk mangfold, etablere ballbinger, skateparker og sandvolleyballbaner, sette i stand lekeplasser, utarbeide kultur- og stikart, rullere trafikksikkerhetsplanen, gjennomføre trafikksikringstiltak og fremme forslag på gatenavn. De har byggeskikk og estetikk på dagsorden, kollektivtrafikk og «fysisk aktivitet» er et gjennomgående tema, stedstilhørigheten styrkes gjennom bygdedager, ulike kulturtiltak og lokale 17-mai-arrangementer, «natteravn»-tjeneste organiseres og «vårdugnaden» (tidligere Rusken-aksjonen) gjennomføres i samarbeid med Teknisk drift. Nye og bærekraftige tjenestetilbud er kontinuerlig på agendaen. Fornying av lokaldemokratiet er en fellesnevner for det meste av det som skjer i de 23 lokalsamfunnene. Engelsviken Slevik Ls, (2205 innbyggere) Leder: Kåre Hovland Gressvik Ls (7510 innbyggere) Leder: Marianne Klever Manstad Slevik Rød Ls (2131 innbyggere) Leder: Eivind Gjølberg Karlsen Gressvik Rød Lunde Ls (2201 innbyggere) Leder: Hj. Kjell Kristiansen Velge produkter med Svanemerket Ambjørnrød (Veum) Trosvik Lunde Trara Cicignon Kråkerøy nord Kråkerøy Nord Ls Leder: David Fjellvik Utvalgene er høringsinstans i plansaker som gjelder eget lokalsamfunn men også når kommuneplan, kommunedelplaner og temaplaner er til behandling. Her kommer utvalgenes lokalkunnskap til sin rett, og uttalelsene fra utvalgene har ofte stor påvirkningskraft i den videre administrative og politiske saksbehandlingen. Et godt eksempel på en lokal prosess som endte med en total snuoperasjon reguleringsmessig var Bråten-planen på Begby, der det endelige resultatet er svært likt det som stedets innbyggere hadde vært med å utvikle få år i forveien. På Ambjørnrød sikret utvalget at hundremeterskogen inntil skole og barnehage ikke ble bygd ned med boliger, og at Gressvik nå har fått sin idrettshall er også et eksempel på lokalt initiativ. Etableringen av en fullskala lokalsamfunnsmodell har vært og er en kjempesatsing fra Fredrikstad kommunes side. Ingen andre kommuner i Norge eller i Norden har igangsatt noe tilsvarende. Dette gjenspeiler seg da også i den store interessen utenfra for oss og vår modell.

15 726 innbyggere) h Kristiansen unn.net/nylende e n Rekustad Ls (2689 innbyggere) Leder:Tor Stabbetorp Rekustad Hauge Lisleby Nabbetorp/ Lundheim Gudeberg Sellebakk Begby s (3904 innbyggere) et/krakeroynord Hauge Ls (2999 innbyggere) Leder: Kjell Hauge Torp Skjærviken Torsnes Cicignon Ls (4874 innbyggere) Leder: Spencer Billett Årum Lisleby Ls (5184 innbyggere) kont.person: Bjørg Corneliussen Torp Ls (2341 innbyggere) Leder: Kai Øistad Årum Ls (1510 innbyggere) Leder: Tove Strøm Sellebakk Ls (4253 innbyggere) Leder: Lars Gunset Skjærviken Ls (1374 innbyggere) Kont.pers: John Klavestad Nabbetorp Ls (2143 innbyggere) Leder: Bengt Haakensen Begby ls (2545 innbyggere) Leder: Helene Laknes-Kilmork Torsnes Ls (1412 innbyggere) Leder: Øyvind Larsen Gudeberg Ls (3111 innbyggere) Leder: Johannes Pettersen Rasteplass på kyststien som Onsøy lokalsamfunn har lagt mye krefter i. Våre lokalsamfunn Grunnleggende kjennetegn Grunnleggende kjennetegn ved et godt lokalsamfunn er bl.a. at; eller sykkelavstand fra bolig. barneskolen utgjør et naturlig tyngdepunkt, og har en funksjon som sosialt møtested for hele lokalsamfunnet. alle aldersgrupper har et sosialt møtested i lokalsamfunnet. adkomst til større tur- og rekreasjonsområder via gang- og sykkelveier. lokalsamfunnet har forøvrig et sammenhengende gang- og sykkelveinett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. lokalsamfunnet har en balansert befolkningssammensetning og et stabilt sosialt miljø. beboerne kjenner tilhørighet til og kan delta i utviklingen av sitt lokalsamfunn. ressursbruken er minimerende, og areal- og energiforbruk pr. innbygger bør være synkende. Faggruppen Over: Trapp laget av Slevik lokalsamfunn Ballbinger og skate-baner er lokale tiltak Faggruppen består av følgende: Terje Heen, fagleder (Cicignon, Torsnes og Trosvik) Roar Hovde( Gudeberg, Trara, Manstad, Engelsviken, Gressvik og Slevik) Camilla S. Eidsvold (Begby, Skjærviken, Ambjørnrød, Lisleby, Hauge og Nylende) Birgitte Dahlstrøm (Nabbetorp, Sellebakk, Torp, Rød, Kråkerøy Nord og Lunde) Arild Bakke (Årum) Reidun Sørlie (Rekustad) Hva er et godt lokalsamfunn? Det er to grunnleggende trekk som må være til stede for å snakke om et godt lokalsamfunn: sasjoner. en samlende og demokratisk arena som trekker sammen de lokale interessene. igjen: trygghet (for arbeid og helse, mot vold, krimina- dyr) frihet (valgmuligheter, dynamikk, personlig livsutfoldelse og anonymitet) identitet (tilhørighet, sjel, lokal kultur og tradisjon) nærhet (møteplasser, kommunikasjon, integrasjon mellom generasjoner og kulturer) Trygge oppvekstvilkår står sentralt i arbeidet for et godt lokalmiljø, og det at voksne bryr seg, tar ansvar og setter grenser. Svært mange tillegger «dugnadsånden» og det å gjøre noe sammen stor betydning. Tilbudet om offentlige og private tjenester, god tilgang til ren og uberørt natur, gode kultur- og fritidstilbud og behovet for arbeidsplasser går også igjen. Spise mindre oksekjøtt 15

16 16 Dagsentrene Stedet eldre møtes Dagtilbud for eldre er helt avgjørende for at de kan treffe andre mennesker. Det viser en ny undersøkelse Høyskolen i Østfold (HIØ) har gjennomført blant de eldre i Fredrikstad kommune. Kommunen ønsket med studien å få evaluert dagens ordning og få innspill til planlegging av et fremtidig dagtilbud med god kvalitet. Høgskolen har gjort et grundig arbeid med spørreundersøkelse til alle ansatte i dagsentrene og intervjuet et utvalg av brukere og ansatte ved dagsentrene og avdelingsledere i hjemmesykepleien. Taushetsplikt og anonymitet har blitt ivaretatt etter forskningsetiske regler. Rapporten vil bli brukt i planleggingen av det fremtidige dagtilbudet til eldre i Fredrikstad kommune. Fornøyde brukere Brukerne av dagtilbudet er fra 55 til 95 år, de fleste er i 80-årene. Studien beskriver at brukerne som har blitt intervjuet,er meget fornøyde med tilbudet. Flere sier de er ensomme og at dagtilbudet er uvurderlig ved at de får treffe andre. Derfor opplevde både brukere og ansatte i 2005, da dagsentertilbudet ble betydelig redusert, situasjonen som svært dramatisk. Intervjuene forteller at for å få til et optimalt tilbud, Fra dagtilbudet på Glemmen eldresenter. så er det viktig å skape et forutsigbart tjenestetilbud. Undersøkelsen viser også at små enheter med få ansatte begrenser mulighetene til å skape aktiviteter som er tilpasset enkeltbrukere eller mindre grupper. Større enheter skaper med liv og røre og gir flere muligheter. Brukere og ansatte ved dagsentrene opplever at transporten kan være en belastning for brukerne ved at den tar for lang tid. Ansatte mener også at tid til transport reduserer muligheten for å drive aktiviteter. Men det var også enkelte brukere som satte pris på den lange turen og samværet med sjåføren. Sjåførene er hyggelige og imøtekommende og har tydelig en viktig rolle i dette tilbudet. Tilbudet bør utvides Avdelingslederne mener at dagtilbudet bør utvides. De ser at intervjugruppen er blant de friskeste av brukerne, samtidig som avdelingslederne også kjenner andre brukere som ikke har dagtilbud, men som kunne ha god nytte av det. Lederne la særlig vekt på at personer med demens trenger et eget, utvidet tilbud. Dette skyldes både de dementes egne behov og pårørendes behov for avlastning. Dette betyr at dagens dagsentere for eldre i større grad bør tilpasses denne gruppen. Mange av lokalene er lite egnet blant annet fordi de er lite tilrettelagt for skjerming mot støy og uro. Dette kan du gjøre Hele rapporten kan bestilles ved Høgskolen i Østfold. (Epost: postmottaket@hiof.no) Nyttig å vite Utstrakt samarbeid mellom høgskolen i østfold, avdeling for helse- og sosialfag og fredrikstad kommune. Fredrikstad kommune og HIØ har de senere årene samarbeidet om fagutvikling og kompetanseheving. I dag samarbeider vi om: Interreg-prosjektet Den røde tråden i demensomsorgen Prosjekt Palliativ behandling og omsorg (lindring) Planlegging av ny videreutdanning i palliativ behandling og omsorg Veiledningsgrupper for ansatte i omsorgstjenesten Kurs og etterutdanning Fagutviklingsteam, en videreføring av Undervisningssykehjem Fredrikstad Prosjekt Praksis som læringsarena Høgskolen ønsker nær kontakt med praksisfeltet (kommunen) for å sikre en god læresituasjon for studentene og for å ha praksisnær forskning og fagutvikling. For kommunen vil oppdatert kunnskap om brukernes situasjon og behov bidra til å legge grunnlaget for å planlegge omsorgstjeneste med god kvalitet. Samarbeidet mellom høgskolen og Fredrikstad kommune kommer både brukere og ansatte til gode.

17 17 Den røde tråd Grenseløst samarbeid om demens Fredrikstad og Strømstad kommuner samarbeider for å bedre tilbudet til de demente og deres pårørende. Målet er å lære av hverandre for å styrke livskvaliteten til denne gruppen og øke kompetansen hos de som jobber med dem. «Den røde tråden i demensomsorgen» er navnet på et Interreg-prosjekt mellom Strømstad og Fredrikstad kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene og Frivillighetssentralen på Østsiden, Utredningsavdelingen ved Sykehuset Østfold HF og Høgskolen i Østfold. Prosjektet er en forstudie der målet er å kartlegge den demente og deres pårørendes «vei» gjennom helse- og omsorgstjenestene. Det vil si hvordan den demente og deres pårørende opplever at kvaliteten har vært på den hjelp de har mottatt, og hvordan samarbeidet mellom omsorgstjenesten og pårørende har vært. Det skal også finne ut om samarbeidet mellom fastlegen, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og om tilgangen på informasjon om sykdommen og hvilket tjenestetilbud som finnes. Samarbeidet over grensen skal også se på hva vi kan Mange demente har allerede fungert dårlig en lang periode når de må flytte på sykehjem. Pårørende kan fortelle om søvnløse netter hvor de ligger våkne og bekymrer seg for sin gamle mor eller far. Men med riktig kompetanse kan overgangsfasen gjøres mindre problematisk. lære av demensomsorgen hos våre naboer i Sverige og hva de kan lære av oss. Hensikten med denne studien er å styrke livskvaliteten til personer med demens og deres pårørende gjennom å spre kunnskap, øke kompetanse blant ansatte og styrke samarbeidet. For å få tilgang på disse opplysningene har Høgskolen i Østfold gjennomført en intervjuundersøkelse med pårørende både på svensk og norsk side. Resultatene kommer i en rapport i disse dager. Parallelt har prosjektgruppen analysert den dementes vei gjennom helse- og omsorgstjenestene. Resultatene skal presenteres i et seminar i september måned. Fredrikstad kommune skal de nærmeste årene utarbeide en plan for demensomsorgen i kommunen. Resultatene fra studien vil kunne gi mye nyttig kunnskap til utvikling av en slik plan. I takt med at antall eldre øker vet vi at Det kan være mulig å bo lenger hjemme Mange med demens vil gjerne bo hjemme i sine kjente og trygge omgivelser så lenge som mulig. Med riktig kompetanse og nye Satsingsområde Det krever en helt egen kompetanse å skulle legge til rette og følge opp personer med demens. Fredrikstad kommune har prioritert kompetanseheving i demens for dem som jobber innen eldreomsorgen. I alt 78 personer har nå deltatt på flere dagers kurs i demens og 10 sykepleierer har tatt videreutdanning i demensomsorg. Forståelse Mye av kurset går ut på å forstå de menneskene som sliter med demens. Forstå hvorfor de reagerer som de gjør, hvordan vi kan nå inn til dem og hvordan ting kan legges bedre til rette for dem. Når hukommelsen svikter blir hverdagen satt på hodet, og det er viktig at hjelperne vet hvordan de bør opptre. Hvordan bør man for eksempel gi en beskjed til en person som har demens og hvordan øker vi sjansen for at beskjeden blir oppfattet og husket? Her er det mye å ta hensyn til. Sikkerhet Sikkerheten er ofte det som bekymrer mest. En person med demens har problemer med å ta vare på seg selv. Han kan gå ut midt på natta i tynne klær i 10 kuldegrader og ikke Samarbeidet med Strømstad kommune skal gi demente i Fredrikstad en hjelpende hånd. gruppen med demenssykdom kommer til å øke, og at dette må være et satsingsområde for helse- og omsorgstjenester fremover. Omsorgstjenesten opplever at mange eldre med hukommelsesproblemer og deres pårørende kvier seg for å ta kontakt med hjelpeapparatet, og at de sliter med problemer alene over flere år. hjelpemidler kan denne gruppen fungere lengre tid hjemme før de må på sykehjem. finne hjem igjen. Han takler kanskje ikke trafikken, eller de pårørende er kanskje redd for at han skal falle i vannet. Vedfyring og røyking er også stort problem når det gjelder personer med demens. Forsøk i andre kommuner har vist at hvis det blir lagt til rett med god oppfølging fra kompetent personale og tekniske hjelpemidler, så kan personer med demens bo hjemme mye lengre. Dette krever tett samarbeid med pårørende og den Tidlig kontakt med fastlege for å få avklart hva disse problemene skyldes, og tidlig kontakt med hjemmetjenesten for å få nødvendig støtte og hjelp underveis, er viktig. Alt for mange venter til det oppstår en kriselignende situasjon. Fredrikstad kommune ser et stort behov for kompetanseheving innenfor fagområdet demens. Spesialisering av personale er i gang. demente. Det bør være jevnlige møter hvor man evaluerer og justerer omsorgen kontinuerlig. Kompetanse innen demensomsorg gull verd. Dette handler ikke bare om å spare penger, men det handler om å legge til rette slik at personer med demens kan få bedre livskvalitet. Å få bo hjemme hos seg selv er det de fleste ønsker, og kan forholdene legges bedre til rette, vil mange få muligheten til dette mye lenger.