KANDIDATUNDERSØKELSE

Transkript

1 Til Universitetet i Nordland Dokument type Hovedrapport Dato Juni, 2013 UNIVERSITETET I NORDLAND KANDIDATUNDERSØKELSE 2012

2 Dato 27/06/2013 Utført av Rambøll Management Consulting AS Rambøll Management Consulting AS Besøksadr.: Hoffsveien 4, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Undersøkelsens bakgrunn og formål Metode for gjennomføring Svarprosent og målgruppesammensetning Frafall og representativitet 3 2. Hovedfunn i undersøkelsen Hovedfunn 5 3. Samlet vurdering av egen utdanning ved UiN Samlet tilfredshet med egen utdanning ved UiN Utdanningens attraktivitet på arbeidsmarkedet Ambassadørvilje Kandidatenes arbeidslivstilknytning Hovedbeskjeftigelse for kandidater fra UiN våren Stillingsandel for kandidater fra UiN Sektortilknytning Bransjetilknytning Geografisk tilknytning Viktigste arbeidsoppgaver i det daglige arbeid Stillingsnivå Lønnsnivå Tilfredshet med nåværende stilling Relevant jobb Første jobb etter fullført grad Sektor i første jobb Ansettelsesforhold i første jobb Geografisk tilknytning, første stilling Relevant første stilling Arbeidslivskontakt og bruk av veiledningstilbud Studierelatert kontakt med arbeidslivet Kjennskap og bruk av UiNs studie- og karriereveiledningstilbud Vurdering av mottatt karriere- og studieveiledningstilbud Veiledningstilbud kandidatene savnet Overgangen fra studier til arbeidsliv Fremgangsmåter for å få inntektsgivende arbeid per fakultet Når begynte kandidaten å søke arbeid etter fullført grad? Tidspunkt for første jobb etter fullført grad Sammenheng mellom jobb og utdanning Kjennetegn ved attraktiv jobb I hvilken grad nåværende jobb oppfyller viktige kjennetegn Utdanningens innhold og utbytte Vurdering av utbytte av egen utdanning, per kompetanseområde Vurdering av utbytte av egen utdanning, per kompetanseområde og fakultet Vurdering av utbytte av egen utdanning, per kompetanseområde og grad Analytiske og metodiske ferdigheter Kommunikasjon og formidling Lederevner og prosjektledelse Arbeidslivskompetanse Styrker og utfordringer for fakultetene ved UiN Svarer utdanningen til forventningene kandidatene hadde før de startet ved UiN? Hvordan opplever kandidatene mulighetene for jobb? Fullført studiet på normert tid? 54

4 9.10 Arbeid ved siden av studiene Studieopphold i utlandet Spørsmål til masterkandidater Spørsmål til bachelorkandidater Etter- og videreutdanning 60

5 Forord Kandidatundersøkelsen 2012 er gjennomført av Rambøll Management Consulting AS på oppdrag fra Universitetet i Nordland. Prosjektleder ved Universitetet i Nordland var rådgiver ved Karrieresenteret, Anna Elisabeth Kristoffersen. I Rambøll var seniorkonsulent Martin Aabech prosjektleder, mens konsulent Hanne Cook sto for teknisk gjennomføring, statistiske analyser og rapportering. Rambøll vil takke samtlige involverte personer ved UiN for god tilrettelegging av undersøkelsen og verdifulle innspill og kommentarer underveis i prosjektet. I tillegg ønsker vi å takke alle kandidatene som har besvart undersøkelsen og bidratt til et godt kunnskapsgrunnlag. Rambøll Management Consulting, Oslo, Juni 2013.

6 1 1. INNLEDNING 1.1 Undersøkelsens bakgrunn og formål Universitetet i Nordland gjennomførte i perioden mai 2013 til juni 2013 en kandidatundersøkelse blant uteksaminerte kandidater ved de 4 fakultetene Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur, Fakultet for Samfunnsvitenskap, Handelshøgskolen i Bodø og Profesjonshøgskolen. Undersøkelsen omfattet totalt 1717 kandidater på bachelor- master og 4-årig allmennlærerutdanningsnivå, som fullførte sin grad ved UiN i perioden til Formålet med undersøkelsen var å frembringe informasjon om uteksaminerte kandidater og deres overgang mellom studier og jobb, herunder jobbsøking og karriereutvikling. Likeså kandidatenes nåværende arbeidssituasjon, relevans av utdanning i jobbsammenheng og tilfredshet med UiN generelt. I samarbeid med referansegruppen ble følgende suksesskriterier for undersøkelsen identifisert: Kandidatundersøkelsen skal være et verktøy for å utvikle studietilbud av høy relevans for kandidater og samfunn Tilbyr UiN utdanning som samfunnet har behov for og etterspør? Kan det nye universitetet bringe kompetanse ut i regionen? Hvilken kompetanse sitter kandidatene igjen med etter utdannelsen ved UiN? Kandidatundersøkelsen skal også være et verktøy for å kunne videreutvikle tilbudene som karrieresenteret har til universitetets studenter Kandidatundersøkelsen skal skaffe til veie kunnskap om hvor uteksaminerte studenter får jobb og hvordan studentene takler overgangen mellom studier og arbeidsliv 1.2 Metode for gjennomføring Kandidatundersøkelsen ble gjennomført som en web-undersøkelse (CAWI). Den første invitasjonen ble sendt postalt, supplert med e-post påminnelser til kandidater med registrert e- postadresse og påminnelse per sms til kandidater med registrert telefonnummer. Datainnsamlingen ble gjennomført over en periode på ca 4 uker fra medio mai til 10. juni Målgruppen mottok innledningsvis et invitasjonsbrev i posten med informasjon om undersøkelsen og personlig pin-kode til et elektronisk spørreskjema. En e-post ble så sendt ut til kandidater som ikke hadde besvart noen dager senere for å informere om at brevet var blitt sendt, og for å oppfordre til å svare. Her var det også anledning til å besvare undersøkelsen via lenke. Det ble foretatt ytterligere tre runder med påminnelse til kandidater som ikke hadde besvart undersøkelsen, først per sms, så to ganger via e-post.

7 2 1.3 Svarprosent og målgruppesammensetning I alt 1719 kandidater inngikk i målgruppen som Rambøll fikk fra UiN, av disse fikk 1648 tilsendt invitasjonsbrev i posten. De 71 resterende respondentene hadde ikke registrert bostedsadresse i Norge, og ble kontaktet per e-post. Totalt kom 56 brev i retur pga. ukjent adresse. Av utsendte e-poster kom 113 i retur som såkalte «bounc s», e-poster som ikke har blitt levert 1. Disse ble registrert underveis, slik at ikke e-post påminnelser ble sendt flere ganger til adresser vi hadde registrert som ugyldige. To respondenter meldte fra om at de ikke inngikk i målgruppen, og dermed ble totalt antall kandidater i målgruppen Av disse fullførte 768 personer undersøkelsen. Med totalt 768 gyldige besvarelser ble den endelige svarprosenten på 45 %. Den samlede svarprosenten er på nivå med kandidatundersøkelser generelt, men ligger noen prosentpoeng lavere enn i tilsvarende kandidatundersøkelser gjennomført av Rambøll. Her har deltakelsen ligget på mellom 52 og 63 prosent. Den noe lavere deltakelse kan delvis forklares med kandidatsammensetningen ved UiN. Tidligere kandidatundersøkelser har avdekket en klar sammenheng mellom utdanningens lengde og svarprosent, med økende deltakelse ved stigende gradsnivå. Graden av tilknytning til et utdannelsessted stiger, jo lengre man har studert der, og dermed også sannsynligheten for å delta. I UiNs målgruppe var andelen bachelor- og masterkandidater på henholdsvis 60 % og 34 %, mens det var ingen som hadde Ph.d-grad. I tilsvarende undersøkelser har andelen bachelorer og ph.d er i gjennomsnitt vært hhv. ca 30 % og 10 %, med unntak av undersøkelsen ved UiA. En lavere svarprosent kan også skyldes andre faktorer, for eksempel at en god del av studiene er deltidsbaserte ved UiN, og dermed er tilknytningen til universitetet også lavere, alt annet likt. Målgruppens alderssammensetning og spørreskjemaets lengde er andre mulige forklaringsfaktorer. Tabellen nedenfor viser andel og svarprosent per gradsnivå for UiN-undersøkelsen, samt tidligere kandidatundersøkelser ved UiA, UiO og NTNU i 2009 og Tabell 1.1: Sammenligning av målgrupper og svarprosent (n=1717) UiN UiA UiO NTNU Andel (%) Svar (%) Andel (%) Svar (%) Andel (%) Svar (%) Andel (%) Svar (%) Bachelor Master årig allmennlærerutdanning Annen grad Ph.d Total I tillegg til de ovennevnte faktorer er det som allerede kommentert kommet invitasjoner i retur per post og e-post. Av disse har omlag 30 kandidater deltatt likevel, men det vitner om at en god del kandidater nok ikke har mottatt undersøkelsen i det hele tatt 2. I tidligere nevnte undersøkelser har det også blitt gjennomført en mer omfattende datainnsamling, blant annet ved utsendelse av purrebrev og telefonisk purring mot slutten av datainnsamlingen, noe som har bidratt til å øke svarprosenten i disse undersøkelsene. Sett under ett er derfor deltakelsen og svarprosenten ved UiN tilfredsstillende. Den neste figuren viser deltakelse totalt og per fakultet og grad, i henholdsvis prosent og antall. 1 E-poster som har blitt levert i innboks, men som kan ha blitt levert i innbokser som ikke lenger er i bruk, har vi ikke noen oversikt over. Kun e-poster med status «kan ikke leveres» og som returneres fra mottakers mailsystem er registrert. 2 Et forbehold er at de kan ha mottatt invitasjon på sms og besvart undersøkelsen.

8 Fullført år Grad Fakultet UIN KANDIDATUNDERSØKELSE Figur 1.1: Svarprosent - per fakultet og gradsnivå, i prosent Total (n=768) 45% Fakultet for biovitenskap og akvakultur (n=19) 44% Fakultet for samfunnsvitenskap (n=178) 47% Handelshøgskolen i Bodø (n=309) 49% Profesjonshøgskolen (n=262) 39% Bachelor (n=397) 38% Master (n=331) 56% 4-årig allmennlærerutdanning (n=40) 41% 2010 (n=37) 33% 2011 (n=368) 47% 2012 (n=363) 44% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Anm.: Svarprosentene er beregnet ved hjelp av tall hentet fra UiN sitt studentregister. Den neste tabellen viser fordelingen av grad per fakultet i undersøkelsens målgruppe. Tabell 1.2: Fordeling av grad per fakultet (n=1717) Bachelor 51% 79% 38% 71% 60% Master 49% 21% 62% 15% 34% 4-årig allmennlærerutdanning 0% 0% 0% 15% 6% Respondentfordelingen i målgruppen viser at kandidatene med lærerutdanning kommer fra Profesjonshøgskolen og at det i mindre grad blir utdannet kandidater med mastergrad fra dette og fakultet for Samfunnsvitenskap sammenlignet med de øvrige fakultetene. Det er flest kandidater med mastergrad fra Handelshøgskolen. 1.4 Frafall og representativitet En frafallsanalyse av kandidatsammensetningen blant respondentene i undersøkelsen opp mot populasjonen av inviterte, viste at respondentsammensetningen til en viss grad ikke hadde tilfredsstillende sammenfall. Dersom data ikke vektes ved en slik situasjon, kan en ikke utelukke at forskjeller og funn i datamaterialet kan tilskrives systematiske skjevheter. Resultatene av frafallsanalysen fremgår av tabellene på neste side.

9 4 Tabell 1.3: Frafallsanalyse per fakultet Fakultet Målgruppe Deltatt Avvik Tabell 1.4: Frafallsanalyse per grad Antall % Antall % % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 43 3% 19 2% 0% Fakultet for samfunnsvitenskap % % 1% Handelshøgskolen i Bodø % % 4% Profesjonshøgskolen % % -5% Total % % 0% Grad Målgruppe Deltatt Avvik Antall % Antall % % Bachelor % % -8% Master % % 9% 4-årig allmennlærerutdanning 98 6% 40 5% 0% Total % % 0% Som tabell 1.4 viser er det en relativt stor underrepresentasjon av bachelorkandidater i datagrunnlaget. Men, dersom data vektes utelukkende på bakgrunn av grad, vil dette med stor sannsynlighet kunne skape skjevheter i fordelingen mellom fakulteter ettersom fordelingen mellom grad varierer innenfor fakultetene (se tabell 1.2). Eksempelvis hadde Profesjonshøgskolen veid mer i de samlede resultatene dersom vi utelukkende hadde vektet på grad. Rambøll har derfor besluttet å vekte data på bakgrunn av både grad og fakultet for å sikre representativitet. I de følgende kapitler vil vi gjennomgå og beskrive kandidatundersøkelsens hovedresultater både totalt for UiN, og per fakultet og gradsnivå. For å nyansere og komplettere resultatene, vil vi analysere og kommentere interessante forskjeller og trekk mellom fakulteter og gradsnivå. De samlede resultater uten nedbrytning på gradsnivå, gir et helhetsbilde av UiN-kandidatenes vurdering for hvert enkelt fakultet og UiN samlet. For utfyllende informasjon om resultater etter studieprogram, henvises leseren til tabellvedlegget. Først blir de mest sentrale funn og resultater fra undersøkelsen presentert i det neste kapittelet.

10 5 2. HOVEDFUNN I UNDERSØKELSEN Vi vil i dette kapittelet oppsummere de viktigste funn og resultater i undersøkelsen. Formålet er å gi en oversikt over de mange funnene i undersøkelsen og å vise hovedtendenser i resultatene. 2.1 Hovedfunn Samlet vurdering av egen utdanning ved UiN: I undersøkelsen er det inkludert flere nøkkelmål som skal gi en indikasjon på kandidatene samlede tilfredshet, hvordan de opplever egen attraktivitet på arbeidsmarkedet samt hvorvidt de er villige til å anbefale UiN som studiested til andre. Målene er nært forbundet med hverandre, og kandidatene står fritt til selv å vektlegge alle forhold som oppleves som sentrale for disse målene. På alle nøkkelmål ser vi variasjon mellom fakultet, gradsnivå og studieprogram. Overordnet er likevel resultatene positive; 8 av 10 kandidater som har deltatt i kandidatundersøkelsen er tilfreds eller svært tilfreds med utdanningen sin fra UiN, og en like stor andel oppgir at de kan anbefale andre å studere ved universitetet. 6 av 10 kandidater opplever at utdanningen deres er etterspurt på arbeidsmarkedet. Kandidatenes arbeidslivstilknytning: Spørsmålene som omhandler kandidatenes arbeidslivstilknytning gir verdifull informasjon om hva som kjennetegner arbeidssituasjonen for uteksaminerte kandidater fra UiN. Overordnet er 87 % av kandidatene sysselsatt (inkludert de som er i permisjon), hovedsakelig som fast ansatte arbeidstakere. Resultatene indikerer at sysselsettingsgraden har vært høy og stabil de tre siste årene, og samlet sett må arbeidsmarkedssituasjonen for kandidater fra UiN vurderes å være positiv. 3 av 4 kandidater er ansatt i heltidsstillinger og det mest vanlige er å arbeide i offentlig sektor. De vanligste bransjene å være ansatt i er helse/omsorg, grunnskole og offentlig virksomhet. Arbeidslivstilknytning varierer på tvers av fakultet og til en viss grad av gradsnivå. Samlet sett viser resultatene fra kandidatundersøkelsen at majoriteten av de sysselsatte kandidatene arbeider i Nordland (7 av 10 kandidater), og i Nord- Norge for øvrig. Halvparten av kandidatene som arbeider i Nordland er sysselsatt i Bodø kommune. En kryssanalyse viser at nær 9 av 10 kandidater som arbeider i Nordland vurderer sin nåværende stilling som relevant eller svært relevant. De primære arbeidsoppgavene for kandidatene fra UiN er pleie og omsorg, arbeid med barn og unge, kontor/administrativt arbeid, undervisning og ledelse/prosjektledelse. Kandidater som arbeider i offentlig sektor arbeider primært med pleie/omsorg og undervisning, mens kandidater som arbeider i privat sektor oppgir økonomiarbeid og kontor/administrativt arbeid som de vanligste arbeidsoppgavene. Arbeidslivskontakt og bruk av veiledningstilbud: To sentrale forhold som kan ha betydning for kandidatenes mulighet til å få relevant jobb etter fullført grad er arbeidslivskontakt under studietiden og om de benyttet seg av UiNs veiledningstilbud. Den mest vanlige formen for kontakt med arbeidslivet er praksis, etterfulgt av prosjektoppgave. Omtrent en fjerdedel av kandidatene har ikke hatt noen form for kontakt med arbeidslivet i det hele tatt i løpet av studietiden, og vi ser også at type kontakt varierer på tvers av fakultet. Videre viser resultatene at det er relativt lav kjennskap til og bruk av veiledningstilbudet ved universitetet. Kandidatene oppgir at de særlig savnet veiledningstilbud knyttet til karriereveiledning og karrieremuligheter, samt jobbsøkerkurs og intervjutrening. Overgangen fra studier til arbeidsliv: De to vanligste overgangsmekanismene for kandidatene fra UiN var å søke inntektsgivende arbeid og å fortsette i en jobb man hadde før avsluttet utdanning. 1 av 5 kandidater startet i en stilling de hadde søkt på og fått før endt utdanning. Resultatene indikerer at langt på vei de fleste kandidater fra UiN har kommet raskt ut i arbeid; blant kandidatene som oppga at de søkte jobber etter endt grad oppgir omtrent 7 av 10 at de fikk sin jobb innen tre måneder etter fullført grad.

11 6 Sammenheng mellom jobb og utdanning: Kandidatene ble spurt om hvilke kjennetegn og egenskaper ved en jobb de anser som viktig. Samlet sett gir resultatene en god indikasjon på hvilke faktorer som motiverer og virker særlig tiltrekkende på fakultetenes kandidater. Resultatene viser at de viktigste kjennetegnene for kandidater fra UiN er stor mulighet for læring og utvikling, stabil og trygg jobb, mulighet for å kombinere jobb og familie, å jobbe i et sterkt fagmiljø samt å gjøre noe nyttig for andre/samfunnet. Kjennetegn som vurderes som minst viktig er muligheten for å gjøre internasjonal karriere, å utvikle nye produkter/innovasjon og mulighet for ledelsesoppgaver. Flere av disse kjennetegnene går igjen på tvers av fakultetene, men det er likevel variasjon i forhold til hvor mye det enkelte kjennetegnet vektlegges. Omtrent 8 av 10 sysselsatte kandidater oppgir at jobben de har i dag i stor grad oppfyller kjennetegn som er viktig for dem, og tre fjerdedeler opplever at det er samsvar mellom de kvalifikasjonene de har og innholdet i jobben sin. Utdanningens innhold og utbytte: Den siste delen av undersøkelsen kartlegger kandidatenes vurdering av utdanningens innhold og utbytte, herunder tilegnet kompetanse, aspekter ved selve utdanningen, mulighetene for å få jobb med den utdanningen man har tatt, samt ulike forhold ved utdanningsløpet som kan tenkes å styrke kandidatenes posisjon på arbeidsmarkedet. Spørsmålene som inngår i kompetanseområdet «analytiske og metodiske ferdigheter» oppnår de høyeste skårene, mens de laveste vurderingene er knyttet til kompetanseområdet «kommunikasjon og formidling». Hvordan kandidatene vurderer de ulike kompetanseområdene varierer på tvers av fakultet. Faglig innhold på studiet og studietilbud innen fagområdet vurderes relativt positivt, og også her ser man variasjon i vurderingene blant kandidater fra ulike fakultet. Omtrent 8 av 10 kandidater oppgir å ha fullført graden sin på normert tid. I forhold til arbeid ved siden av studiene er det mest vanlig, foruten å ha fulltidsarbeid, å arbeide i snitt 1-2 arbeidsdager i uken. Omtrent 6 av 10 hadde relevant jobb ved siden av studiene, og analyser viser at det å ha relevant jobb ved siden av studiene har en stor og positiv innflytelse på hvor fort en kandidat kommer ut i relevant jobb etter endt utdanning.

12 7 3. SAMLET VURDERING AV EGEN UTDANNING VED UIN I dette kapittelet avdekker vi hvor fornøyd kandidatene er med deres utdanning fra UiN alt i alt, hvorvidt de kan anbefale andre å studere ved UiN, samt hvor attraktiv de opplever at utdanningen er på dagens arbeidsmarked og hvordan de opplever at de ligger karrieremessig i forhold til andre på egen alder. Vi innleder kapittelet med å presentere resultatene for samlet tilfredshet med egen utdanning ved UiN. 3.1 Samlet tilfredshet med egen utdanning ved UiN Spørsmålet om tilfredshet med egen utdanning alt i alt er et av undersøkelsens mest sentrale enkeltspørsmål. Spørsmålet kartlegger kort og godt hvor fornøyd kandidatene er med utdanningen de har tatt ved UiN alt i alt. Kandidaten står her fritt til selv å vektlegge alle forhold som oppleves som sentrale. Spørsmålet vil derfor romme ulike forhold og vurderinger, men vil alltid være et totaluttrykk for kandidatenes samlede tilfredshet. Resultatene fra undersøkelsen viser at et stort flertall (80 %) av kandidatene er tilfreds eller svært tilfreds med utdanningen de har tatt ved UiN. Det er verdt å legge merke til at blant disse svarer nær 3 av 10 kandidater at de er «helt enig» i at de er tilfreds med utdanningen. Den største andel fornøyde kandidater har studert ved Handelshøgskolen (89 %). Tabell 3.1: Spm. 92 Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN, fordelt på fakultet (n=768) 92. Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN Helt uenig 10% 4% 0% 2% 2% Uenig 11% 7% 3% 4% 5% Verken eller 11% 15% 7% 17% 13% Enig 27% 51% 59% 45% 51% Helt enig 41% 23% 30% 32% 29% Vet ikke/ikke aktuelt 0% 0% 1% 0% 1% Dersom en ser på resultatene fordelt på grad, er kandidater med mastergrad mest tilfreds med utdanningen sin fra UiN, etterfulgt av allmennlærerutdannede og kandidater med bachelorgrad. Tabell 3.2: Spm. 92 Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN, fordelt på grad (n=768) 92. Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN Helt uenig 3% 2% 3% 2% Uenig 7% 2% 0% 5% Verken eller 16% 6% 18% 13% Enig 51% 51% 48% 51% Helt enig 23% 39% 33% 29% Vet ikke/ikke aktuelt 1% 1% 0% 1% I neste figur viser vi snittresultatene nedbrutt på bakgrunnsvariablene kjønn, alder, grad, fakultet og stilling.

13 Relevant stilling Stilling Fullført år Fakultet Grad Alder Kjønn UIN KANDIDATUNDERSØKELSE Figur 3.1: Spm. 92 Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN, fordelt på bakgrunnsvariabler Total (n=764) Mann (n=262) Kvinne (n=501) Under 30 år (n=362) 30 til 40 år (n=183) Over 40 år (n=219) Bachelor (n=460) Master (n=260) 4-årig lærerutd. (n=44) Biovitenskap og akv.kult (n=19) Samf.vitensk. (n=170) Handelshøgsk. (n=277) Profesjonshøgsk. (n=297) 2010 (n=35) 2011 (n=369) 2012 (n=360) Fast ansatt (n=473) Midlertidig ansatt/engasjement/vikariat (n=157) Selvstendig/ Frilanser (n=7) Jobbsøker (n=29) Student (n=70) Annet (n=28) Ikke relevant (n=45) Relevant (n=586) Verken eller (n=25) 3,3 3,4 3,8 4,3 3,9 4,2 4,1 3,8 3,8 4,2 4,1 4,1 3,9 3,9 4,1 4,1 4, Helt uenig Helt enig Merknad 1: Svarkategorien Vet ikke inngår ikke når det blir beregnet gjennomsnitt. Dette gjelder alle spørsmål hvor det blir vist gjennomsnitt. Merknad 2: Ettersom datamaterialet er vektet på bakgrunn av grad og fakultet, så vil den innbyrdes fordelingen av antall respondenter i disse gruppene avvike noe fra faktisk fordeling mellom disse gruppene når N=768. Årsaken er at noen grupper vektes opp eller ned. Når alt i alt tilfredshet med utdanningen brytes ned på bakgrunnsvariabler 3 ser en at: Menn og kvinner er like tilfredse med egen utdanning ved UiN Tilfredsheten øker med stigende alder 4 Tilfredsheten øker også med økende gradsnivå 5 Kandidatene fra Biovitenskap og akvakultur og Samfunnsvitenskap er i snitt minst tilfreds med egen utdanning 6 Kandidater som fullførte i 2010, 2011 og 2012 er omtrent like tilfreds med utdanningen Kandidater som er i fast stilling eller er selvstendig næringsdrivende/frilanser er mer tilfreds enn kandidater som er jobbsøkere 7 Det er en klar forskjell i tilfredshet med utdanningen mellom kandidater som oppgir at de har en relevant stilling i forhold til utdanningen sammenlignet med de som ikke har det 8 3 Forskjellene i gjennomsnitt nedbrutt på bakgrunnsvariabler er signifikanstestet med Anova og påfølgende Bonferroni. Testene angir om forskjellene mellom de ulike gruppene er statistisk signifikante på 0.05 nivå. Dette innebærer at sannsynligheten for at resultatet skyldes en tilfeldighet er under 5 %. 4 Kandidater over 40 år er signifikant mer tilfreds enn kandidater under 30 år og kandidater mellom 30 og 40 år. 5 Kandidater med mastergrad er signifikant mer tilfreds enn kandidater med bachelorgrad. 6 Kandidater fra Handelshøgskolen er signifikant mer tilfreds enn kandidater fra Samfunnsvitenskap. 7 De nevnte forskjellene er statistisk signifikante. Merk at antallet selvstendig næringsdrivende er lite. 8 Forskjellen er statistisk signifikant.

14 9 Figur 3.2: Spm. 92 Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiN, fordelt på studieprogram 9 Total (n=764) Bachelor i sosialt arbeid, sosionom (n=7) Master i politikk og samfunnsendring (n=4) Master i sosiologi (n=4) Master i praktisk kunnskap (n=16) MBA HHB - Tromsø (n=14) Bachelor i økonomi og ledelse, Mo i Rana (n=8) Master i helseledelse (n=12) MBA HHB - Harstad (n=5) Master i tilpassa opplæring (n=23) MBA HHB - Bodø (n=30) Master i havbruk - deltid (n=8) Master i sosialt arbeid (n=11) MBA Desentralisert (n=13) Bachelor i sykepleie Stokmarknes (n=15) Allmennlærerutdanning, desent. fire-årig IK (n=16) Master i personalledelse (HRM) (n=9) Siviløkonom / MSc in Business (n=18) Bachelor førskolelærerutd. (sam.ba. Bodø) (n=25) Bachelor i regnskap og revisjon (n=15) Bachelor i økonomi og ledelse (n=37) MBA HHB - Helgeland (n=22) Bachelor i sykepleie Mo i Rana (n=38) Bachelor i nordområdestudier (n=23) Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) (n=28) Siviløkonom / MSc in Business (n=46) Bachelor førskolelærerutd. (sam.ba. Vesterålen) (n=7) Bachelor i eiendomsmegling (n=6) Bachelor i informatikk (n=11) MBA Næringslivsjournalistikk (n=3) Siviløkonom / MSc in Energy Management (n=6) Allmennlærerutdanning, fireårig (n=27) Bachelor i sykepleie Bodø (n=63) Master i historie (n=4) Bachelor i Business og IT (n=5) Bachelor - faglær. i kr.øv. og idrettsfag (n=11) Bachelor i sykepleie deltid Bodø (n=26) Bachelor sammensatt (n=23) Bachelor førskolelærerutd. (heltid Bodø) (n=17) Bachelor i organisasjon og ledelse (n=16) Master i klinisk sykepleie (n=3) Bachelor i journalistikk (n=19) Bachelor i sosiologi (n=11) Bachelor i historie (n=6) Master i rehabilitering (n=3) Bachelor i barnevern (barnevernsped.) (n=19) Bachelor i eksportmarkedsføring (n=5) Bachelor - faglærerutdanning i musikk (n=8) Bachelor i statsvitenskap (n=4) 4,7 4,6 4,6 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 3,9 3,8 3,8 3,8 3,7 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 3,3 3,3 3,2 3,0 2,8 2, Helt uenig Helt enig Når tilfredshet brytes ned på studieprogram ser vi til dels store variasjoner i gjennomsnittskår. Variasjonen strekker seg fra laveste skår på 2,8 til 4,7. På toppen finner vi særlig masterprogram. 3.2 Utdanningens attraktivitet på arbeidsmarkedet I kandidatenes samlede vurdering av tilfredshet med egen utdanning, vil blant annet opplevd karriereposisjon og konkurransekraft på arbeidsmarkedet i forhold til andre kandidater etter endt utdanning være forhold som kan påvirke kandidatenes samlede tilfredshet. 9 Følgende studieprogram er utelatt fra oversikten grunnet for få eller ingen besvarelser (grensen er satt ved minimum 3 besvarelser): Bachelor i fiskeriøkonomi, Bachelor i økonomi og personalutvikling, Siviløkonom / Master of Science in Business, ett årig påbygning, Siviløkonom / Master of Science in Sustainable Management, Bachelor i havbruksdrift og ledelse, Bachelor i kulturkunnskap, Bachelor i språk, Bachelor i økonomi og eksport, Master of Science in Management, Musikk 2, Bachelor i marin økologi og ledelse, MBA i Luftfartsledelse, Bachelor i biologi, Master in Social Work with a Comparative Perspective, Master i Idrett trener og lederprofesjon, Master i Marin økologi. Enkelte studieprogram er slått sammen for at det skal være tilstrekkelig antall besvarelser i gruppen. Et studieprogram er innlemmet i et annet etter anvisning fra UiN. Dette gjelder: Allmennlærerutdanning, desentralisert fire-årig IK, Bachelor sammensatt, Bachelor faglærer kroppsøving og idrettsfag, Master i havbruk deltid.

15 10 Tabell 3.3: Opplevelse av egen karriereposisjon i forhold til andre på egen alder, fordelt på fakultet (n=768) 91. Jeg opplever at jeg med min utdanning ligger karrieremessig foran andre på min egen alder Helt uenig 6% 14% 2% 5% 6% Uenig 33% 19% 11% 17% 16% Verken eller 21% 28% 35% 45% 37% Enig 20% 27% 33% 17% 25% Helt enig 15% 9% 15% 13% 13% Vet ikke/ikke aktuelt 5% 4% 4% 3% 3% Undersøkelsen viser at: Flest kandidater oppfatter egen karriereposisjon som omtrent på samme nivå som andre på egen alder (37 %). Omtrent 4 av 10 kandidater opplever at de ligger karrieremessig foran andre på egen alder, og det er flest kandidater som opplever dette fra Handelshøgskolen, etterfulgt av Samfunnsvitenskap og Biovitenskap og akvakultur. Omtrent 2 av 10 kandidater opplever ikke at de ligger karrieremessig foran andre på egen alder, og det er flest kandidater med denne vurderingen fra Samfunnsvitenskap og Biovitenskap og akvakultur. Tabell 3.4: Opplevelse av egen karriereposisjon i forhold til andre på egen alder, fordelt på grad (n=768) 91. Jeg opplever at jeg med min utdanning ligger karrieremessig foran andre på min egen alder Helt uenig 8% 2% 10% 6% Uenig 18% 10% 20% 16% Verken eller 37% 35% 48% 37% Enig 21% 35% 10% 25% Helt enig 12% 15% 10% 13% Vet ikke/ikke aktuelt 3% 4% 3% 3% På gradsnivå viser resultatene blant annet at: Kandidater med mastergrad opplever i større grad å ligge foran andre på egen alder karrieremessig, sammenlignet med bachelorkandidater og allmennlærerutdannede. Omtrent halvparten av kandidatene med allmennlærerutdanning opplever å ligge omtrent på samme nivå karrieremessig som andre på egen alder. Tabell 3.5: Opplevelse av at egen utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet, fordelt på fakultet (n=768) 90. Jeg opplever at min utdanning fra UiN er etterspurt på arbeidsmarkedet Helt uenig 6% 12% 2% 3% 5% Uenig 37% 17% 6% 5% 9% Verken eller 17% 26% 22% 16% 21% Enig 15% 33% 44% 32% 36% Helt enig 16% 7% 22% 43% 27% Vet ikke/ikke aktuelt 10% 5% 4% 1% 3% Resultatene viser at: 63 % av de uteksaminerte kandidatene i undersøkelsen opplever at utdanningen sin fra UiN er etterspurt på arbeidsmarkedet. Det er flest kandidater fra Handelshøgskolen og Profesjonshøgskolen som opplever utdanningen sin som etterspurt. To tredjedeler av kandidatene fra Handelshøgskolen er enig i påstanden, mens tilsvarende andel for Profesjonshøgskolen er tre fjerdedeler. 43 % av kandidatene fra Biovitenskap og akvakultur er uenig i påstanden om at utdanningen fra UiN oppleves som etterspurt på arbeidsmarkedet.

16 11 Tabell 3.6: Opplevelse av at egen utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet, fordelt på grad (n=768) 90. Jeg opplever at min utdanning fra UiN er etterspurt på arbeidsmarkedet Helt uenig 6% 3% 3% 5% Uenig 9% 10% 8% 9% Verken eller 19% 23% 25% 21% Enig 33% 40% 43% 36% Helt enig 31% 19% 23% 27% Vet ikke/ikke aktuelt 3% 5% 0% 3% På gradsnivå viser resultatene at: Det ikke er store forskjeller mellom gradsnivåene når det gjelder andelene som sier seg enig i påstanden. Allmennlærerutdannede kandidater opplever i høyest grad at utdanningen fra UiN er etterspurt på arbeidsmarkedet. To tredjedeler av kandidatene med denne graden i undersøkelsen sier seg enig i påstanden. Like bak følger kandidater med bachelorgrad (64 %) Omtrent 6 av 10 kandidater med mastergrad opplever at utdanningen er etterspurt 3.3 Ambassadørvilje I undersøkelsen ble kandidatene også stilt spørsmål om hvorvidt de kan anbefale andre å studere ved UiN. Den såkalte «ambassadørviljen» er et kjent begrep fra markedsføring, og antakelsen er at et høyt antall ambassadører vil virke positivt på UiNs omdømme og evne til å tiltrekke seg nye studenter. Videre antas det at en kandidat som er villig til å anbefale andre å studere ved samme universitet legger egen personlig prestisje i å anbefale UiN, og det er derfor nært knyttet til hvor tilfreds kandidaten er med utdanningen sin. Tabell 3.7: Ambassadørvilje: Hvorvidt kandidaten kan anbefale andre å studere ved UiN, fordelt på fakultet (n=768) 93. Jeg kan anbefale andre å studere ved UiN Helt uenig 11% 4% 0% 6% 4% Uenig 11% 4% 3% 7% 5% Verken eller 11% 15% 15% 17% 13% Enig 32% 41% 53% 37% 40% Helt enig 36% 36% 30% 31% 38% Vet ikke/ikke aktuelt 0% 1% 0% 1% 1% Resultatene for dette spørsmålet viser blant annet at: Det samlet sett er en høy andel av kandidatene som har deltatt i undersøkelsen som kan anbefale andre å studere ved UiN, omtrent 8 av 10 (78 %). Den høyeste andelen «ambassadører» kommer fra Handelshøgskolen (83%), etterfulgt av samfunnsvitenskap (77 %) og Profesjonshøgskolen (68%). Fra Biovitenskap og akvakultur er to tredjedeler (66 %) av kandidatene ambassadører. Den høyeste andelen som sier seg uenig i påstanden finner vi fra Biovitenskap og akvakultur (22 %). Tabell 3.8: Ambassadørvilje: Hvorvidt kandidaten kan anbefale andre å studere ved UiN, fordelt på grad (n=768) 93. Jeg kan anbefale andre å studere ved UiN Helt uenig 5% 1% 0% 4% Uenig 7% 2% 3% 5% Verken eller 17% 5% 15% 13% Enig 38% 42% 53% 40% Helt enig 32% 49% 30% 38% Vet ikke/ikke aktuelt 1% 1% 0% 1% Fordelt på gradsnivå viser resultatene at: Hele 91 % av kandidatene med mastergrad som har deltatt i undersøkelsen kan anbefale andre å studere ved UiN. Tilsvarende andeler for kandidater med bachelorgrad og allmennlærerutdanning er hhv. 70 % og 83 %.

17 12 Den største andelen som sier seg uenig i påstanden er blant bachelorkandidatene, riktignok på kun 12 %.

18 13 4. KANDIDATENES ARBEIDSLIVSTILKNYTNING Kandidatene som inngår i undersøkelsen fullførte alle sin registrerte grad ved UiN i perioden 1. september 2010 til 31. desember 2012, og har derfor vært ute på arbeidsmarkedet i mellom ca 5 måneder og 2,5 år da undersøkelsen ble gjennomført. I dette kapittelet beskrives blant annet kandidatenes hovedbeskjeftigelse, stillingsandel og lønn, sektor- og bransjetilknytning, stillingsnivå, tilfredshet med egen stilling og stillingens relevans i forhold til egen grad ved UiN. Temaene gir således et helhetlig bilde av kandidatgruppenes situasjon på arbeidsmarkedet. Vi innleder kapittelet med å presentere kandidatenes tilknytning til arbeidslivet på det tidspunkt undersøkelsen ble gjennomført. Målet med kapitlet er å etablere en god oversikt over hva som kjennetegner arbeidssituasjonen for kandidater fra UiN. Dette er informasjon som er interessant for både kommende og tidligere studenter ved UiN. Informasjon om hvilke bransjer kandidatene blir ansatt i, deres arbeidsvilkår og trivsel kan også gi indikasjoner på hvor det kan være hensiktsmessig å øke andelen studieplasser. 4.1 Hovedbeskjeftigelse for kandidater fra UiN våren 2013 Tabell 4.1: Hovedbeskjeftigelse, fordelt på fakultet (n=768) 1. Hva er din nåværende hovedbeskjeftigelse? Fast ansatt 37% 48% 75% 59% 62% Midlertidig ansatt/ Engasjement/ Vikariat 37% 26% 9% 27% 21% Permisjon 0% 1% 1% 6% 3% Selvstendig næringsdrivende/ Frilanser 0% 2% 0% 1% 1% Jobbsøker 5% 8% 4% 2% 4% Student 21% 12% 12% 4% 9% Uføretrygdet/ Alderspensjonist 0% 0% 0% 0% 0% Annet 0% 1% 0% 1% 1% Tabellen ovenfor viser UiN-kandidatenes arbeidsmarkedssituasjon våren % av kandidatene som har deltatt i undersøkelsen er fast ansatt, og den totale andelen sysselsatte kandidater (inkludert de som er i permisjon) er på 87 %. I tillegg oppgir 9 % at de fortsatt studerer. Dersom en ser på andelen sysselsatte etter hvilket år de ble uteksaminert fra UiN, viser resultatene at omtrent alle kandidatene fra 2010 er sysselsatt (95 %), mens tilsvarende andel for 2011 og 2012 er 86 %. Dette tyder på at sysselsettingsgraden har vært stabil de tre siste årene. Alt i alt må arbeidsmarkedssituasjonen for kandidater fra UiN vurderes å være positiv. Resultatene fordelt på fakultet viser at: Handelshøgskolen skiller seg ut med en høyere andel fast ansatte enn de andre fakultetene. Det er også en mindre andel fra dette fakultetet som er ansatt i midlertidige stillinger/engasjement/vikariat sammenlignet med de andre fakultetene. Omtrent hvert tiende kandidat fra dette fakultetet studerer fortsatt. Det er flest kandidater fra Biovitenskap og akvakultur som fortsatt studerer. 2 av 10 kandidater herfra oppgir at de fortsatt er student. Flere kandidater fra dette fakultetet er ansatt i midlertidige stillinger sammenlignet med de andre fakultetene. Den største andelen av jobbsøkere er fra Samfunnsvitenskapelig fakultet (8 %). Omtrent hver tiende kandidat herfra er fortsatt student. Omtrent 9 av 10 kandidater fra Profesjonshøgskolen er sysselsatt. Den største andelen i permisjon våren 2013 er uteksaminert fra dette fakultetet (6%).

19 14 Tabell 4.2: Hovedbeskjeftigelse, fordelt på grad (n=768) 1. Hva er din nåværende hovedbeskjeftigelse? Fast ansatt 53% 79% 48% 62% Midlertidig ansatt/ Engasjement/ Vikariat 24% 13% 33% 21% Permisjon 3% 1% 13% 3% Selvstendig næringsdrivende/ Frilanser 1% 1% 0% 1% Jobbsøker 4% 3% 3% 4% Student 14% 2% 3% 9% Uføretrygdet/ Alderspensjonist 0% 1% 0% 0% Annet 1% 0% 3% 1% Når vi ser på resultatene fordelt på grad, fremgår det at: 8 av 10 kandidater med mastergrad er i fast jobb. Omtrent halvparten av kandidatene med bachelorgrad og allmennlærerutdanning er fast ansatt. Den største andelen som fortsatt studerer finner vi blant bachelorkandidatene. 33 % av kandidatene med allmennlærerutdanning er midlertidig ansatt eller i engasjement/vikariat. Den høyeste andelen i permisjon finnes også blant allmennlærer-kandidatene (13 %). 4.2 Stillingsandel for kandidater fra UiN Tabell 4.3: Stillingsandel, fordelt på fakultet (n=662) 2. Hvor stor stillingsandel har du i din nåværende stilling? Heltid i en stilling (100 %) 79% 79% 97% 57% 76% Heltid, men flere stillinger (til sammen 100 %) 0% 4% 0% 9% 5% Deltid (50 % eller mer i én stilling) 0% 11% 2% 28% 15% Deltid (50 % eller mer fordelt på flere stillinger) 13% 1% 1% 3% 2% Deltid (under 50 %) 8% 4% 0% 3% 2% Sysselsatte kandidater fikk også spørsmål om hvor stor stillingsandel de har. Resultatene viser at: 3 av 4 kandidater er ansatt i heltidsstilling. Hele 97 % av kandidatene fra Handelshøgskolen som er sysselsatt, er ansatt i heltidsstilling. 1 av 5 kandidater arbeider i deltidsstillinger, men kun 2 % har deltidsstilling under 50 %. Deltidsarbeid er mest vanlig for kandidater fra Profesjonshøgskolen Tabell 4.4: Stillingsandel, fordelt på grad (n=662) 2. Hvor stor stillingsandel har du i din nåværende stilling? Heltid i en stilling (100 %) 64% 92% 86% 76% Heltid, men flere stillinger (til sammen 100 %) 7% 2% 5% 5% Deltid (50 % eller mer i én stilling) 23% 3% 8% 15% Deltid (50 % eller mer fordelt på flere stillinger) 2% 2% 0% 2% Deltid (under 50 %) 3% 1% 0% 2% Fordelt på grad viser resultatene at: Sysselsatte kandidater med bachelorgrad er i mindre grad ansatt i heltidsstillinger (64 %) enn kandidater med mastergrad (92 %) og allmennlærerutdannede (86 %). De fleste med bachelorgrad i deltidsstilling har en stillingsandel på mer enn 50 %. Deltidsarbeid gjenspeiler en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. På totalnivå viser imidlertid resultatene at omtrent 9 av 10 kandidater som oppgir at de arbeider i en deltidsstilling enten er fast ansatt eller midlertidig ansatt/engasjement/vikariat. Halvparten er fast ansatt i en deltidsstilling, mens den andre halvparten er midlertidig ansatt i en deltidsstilling. Erfaring fra tidligere undersøkelser tilsier at dette også kan være kandidater som har fortsatt i en deltidsjobb de har hatt ved siden av studiene i påvente av relevant arbeid. Kandidatene i deltidsstillinger fikk et oppfølgingsspørsmål om hvorvidt de hadde valgt sin stillingsandel selv. Resultatene herfra tyder på at to tredjedeler av kandidatene (66 %) er i en ufrivillig deltidsstilling (de svarer avkreftende på om de har bestemt sin stillingsandel selv).

20 15 Tabell 4.5: Selvvalgt stillingsandel, fordelt på fakultet (n=128) 3. Har du selv valgt din stillingsandel? Ja 0% 19% 38% 39% 34% Nei 100% 81% 63% 61% 66% Henholdsvis alle og svært mange (81 %) av kandidatene fra Biovitenskap og Samfunnsvitenskapelig fakultet i deltidsstillinger har ikke valgt stillingsgraden selv. Merk imidlertid at basestørrelsen (antall respondenter) i disse gruppene i tabellen er svært små. Det samme gjelder Handelshøgskolen. Grunnlaget i resultatene fra Profesjonshøgskolen er imidlertid noe større, og her er 61 % av kandidatene i ufrivillig deltidsstilling. Det henvises til tabellvedlegg for en oversikt over studieprogram. Tabell 4.6: Selvvalgt stillingsandel, fordelt på grad (n=128) 3. Har du selv valgt din stillingsandel? Ja 34% 31% 67% 34% Nei 66% 69% 33% 66% Basestørrelsen for mastergrad og allmennlærerutdanning er i tabellen veldig liten, mens grunnlaget for bachelorkandidater er større. Resultatene viser at to tredjedeler av kandidatene med bachelorgrad i deltidsstillinger, ikke har valgt sin stillingsandel selv. 4.3 Sektortilknytning Resultatene viser at det er mest vanlig for kandidater fra UiN å arbeide i offentlig sektor 10 (70 %). Av disse er hovedvekten av kandidatene ansatt i kommunal sektor. Omtrent 3 av 10 kandidater (27 %) oppgir at de er ansatt i privat sektor. Det er særlig kandidatene fra Handelshøgskolen og Biovitenskap som er ansatt i privat sektor, mens kandidatene fra Samfunnsvitenskap og Profesjonshøgskolen primært har jobb i offentlig sektor. Resultatene gjenspeiler i stor grad at arbeidsgivere innenfor skoleverket og helse og omsorg i større grad er offentlige arbeidsgivere. Tabell 4.7: Sektortilknytning, fordelt på fakultet (n=662) 7. I hvilken sektor er din nåværende jobb? Statlig sektor 41% 20% 22% 19% 21% Fylkeskommunal sektor 0% 7% 3% 6% 5% Kommunal sektor 0% 35% 13% 55% 35% Offentlig eide foretak (helseforetak, Posten, NSB,m.v.) 8% 9% 9% 10% 9% Privat sektor 52% 22% 50% 9% 27% Ideell organisasjon 0% 5% 1% 0% 1% Interesseorganisasjon 0% 2% 2% 0% 1% Resultatene viser videre at: Halvparten av kandidatene fra Profesjonshøgskolen arbeider i kommunal sektor, tilsvarende andel for kandidatene fra Samfunnsvitenskap er 35 %. Det er flest kandidater fra samfunnsvitenskap som arbeider i «ikke-statlig sektor» 11, selv om andelen er liten (7 %). Kandidatene fra Biovitenskap og akvakultur arbeider stort sett enten i privat eller statlig sektor. Merk at basestørrelsen er liten. Tabell 4.8: Sektortilknytning, fordelt på grad (n=662) 7. I hvilken sektor er din nåværende jobb? Statlig sektor 20% 27% 0% 21% Fylkeskommunal sektor 4% 6% 11% 5% Kommunal sektor 39% 22% 78% 35% Offentlig eide foretak (helseforetak, Posten, NSB,m.v.) 9% 11% 0% 9% Privat sektor 26% 32% 8% 27% Ideell organisasjon 1% 1% 3% 1% Interesseorganisasjon 1% 2% 0% 1% Bachelorkandidatene jobber hovedsakelig i kommunal og privat sektor 10 Omfatter alternativene Statlig sektor, Fylkeskommunal sektor, Kommunal sektor og Offentlig eide foretak. 11 Omfatter ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner; «ikke-statlige organisasjoner»

21 16 Masterkandidater er først og fremst ansatt i privat og statlig sektor, etterfulgt av kommunal sektor Den største andelen av kandidater med allmennlærerutdanning arbeider i kommunal sektor, etterfulgt av fylkeskommunal sektor. Den svært høye andelen kommunalt/fylkeskommunalt ansatte kan i stor grad forklares ved at de fleste arbeider i grunn- og videregående skole. 4.4 Bransjetilknytning Neste tabell viser hvilke bransjer kandidater fra de ulike fakultetene er særlig representert innenfor. Tabell 4.9: Bransjetilknytning, fordelt på fakultet (n=662) 8. I hvilken bransje ligger din nåværende jobb? Barnehage 0% 4% 1% 15% 8% Grunnskole og videregående skole 0% 8% 4% 24% 13% Høyere utdanning / Forskning 20% 4% 4% 4% 4% Finans/ Bank/ Forsikring/ Eiendom 15% 2% 16% 0% 6% Forretningsmessig tjenesteyting/ Konsulentytelser 0% 3% 13% 0% 5% Offentlig virksomhet/ -administrasjon 0% 13% 20% 1% 10% Forsvar/ Politi/ Rettsvesen 0% 0% 2% 1% 1% Sosialtjenester / miljørettet arbeid 0% 23% 1% 1% 5% Helse/ omsorg og helsefremmende arbeid 0% 16% 10% 50% 28% IKT 0% 0% 5% 0% 2% Industri/ Offshore 8% 1% 3% 0% 1% Energi / kraft 0% 2% 3% 0% 1% Telekommunikasjon og elektronikk 8% 0% 1% 0% 1% Samferdsel/ Transport 0% 1% 2% 0% 1% Varehandel/ Butikk/ Hotell- og restaurantvirksomhet 7% 2% 3% 1% 2% Reiseliv/ opplevelse 0% 2% 1% 0% 1% Informasjon/ Forlag/ Media 0% 10% 2% 0% 2% Ideell organisasjon / Interesseorganisasjon 0% 2% 2% 0% 1% Kirke/ Trossamfunn/ Kultur 0% 0% 0% 1% 0% Museum 0% 1% 0% 0% 0% Fiske og havbruk / Jordbruk/ Skogbruk 29% 1% 2% 0% 1% Bergverkdrift / Håndverk/ Byggenæring/ mv. 0% 1% 2% 0% 1% Annen bransje 14% 5% 5% 1% 4% Resultatene viser blant annet at: Den største andelen av kandidater fra Profesjonshøgskolen arbeider innen helse og omsorg, etterfulgt av grunnskole- og videregående skole, samt barnehage. Kandidater fra Handelshøgskolen arbeider hovedsakelig innen offentlig- virksomhet og administrasjon, samt forretningsmessig tjenesteyting/konsulentytelser og finans/bank/forsikring. Den største andelen av kandidater fra Samfunnsvitenskapelig fakultet arbeider innen sosialtjenester/miljørettet arbeid, etterfulgt av helse/omsorg og offentlig virksomhet/administrasjon. Kandidater fra Biovitenskap og akvakultur er sysselsatt hovedsakelig innen høyere utdanning/forskning og fiske og havbruk.

22 17 Tabell 4.10: Bransjetilknytning, fordelt på grad (n=662) 8. I hvilken bransje ligger din nåværende jobb? Barnehage 13% 1% 0% 8% Grunnskole og videregående skole 4% 14% 92% 13% Høyere utdanning / Forskning 1% 10% 0% 4% Finans/ Bank/ Forsikring/ Eiendom 7% 7% 0% 6% Forretningsmessig tjenesteyting/ Konsulentytelser 4% 8% 0% 5% Offentlig virksomhet/ -administrasjon 6% 18% 0% 10% Forsvar/ Politi/ Rettsvesen 1% 2% 0% 1% Sosialtjenester / miljørettet arbeid 8% 3% 0% 5% Helse/ omsorg og helsefremmende arbeid 40% 14% 5% 28% IKT 2% 2% 0% 2% Industri/ Offshore 1% 3% 0% 1% Energi / kraft 1% 2% 0% 1% Telekommunikasjon og elektronikk 0% 1% 0% 1% Samferdsel/ Transport 0% 2% 0% 1% Varehandel/ Butikk/ Hotell- og restaurantvirksomhet 1% 2% 3% 2% Reiseliv/ opplevelse 1% 1% 0% 1% Informasjon/ Forlag/ Media 4% 1% 0% 2% Ideell organisasjon / Interesseorganisasjon 1% 2% 0% 1% Kirke/ Trossamfunn/ Kultur 0% 1% 0% 0% Museum 0% 1% 0% 0% Fiske og havbruk / Jordbruk/ Skogbruk 2% 1% 0% 1% Bergverkdrift / Håndverk/ Byggenæring/ mv. 1% 2% 0% 1% Annen bransje 4% 4% 0% 4% Bachelorkandidater er hovedsakelig sysselsatt innen helse/omsorg og barnehage. Kandidater med mastergrad er spredt mer utover ulike bransjer, med høyest andel innen offentlig virksomhet/administrasjon etterfulgt av utdanningssektoren og helse/omsorg. Nær sagt alle kandidatene med allmennlærerutdanning jobber innen grunnskole og videregående skole. 4.5 Geografisk tilknytning Et vesentlig behov for UiN i forbindelse med kandidatundersøkelsen var å få vite noe om hvor kandidatene jobber og å undersøke om kandidatene blir og får seg jobb i regionen. De nedenstående tabellene gir informasjon om hvor de sysselsatte kandidatene arbeider, og som en kan lese arbeider nær 7 av 10 kandidater (68 %) i Nordland. Tabell 4.11: Geografisk tilknytning (fylke), fordelt på fakultet (n=662) 4. I hvilket fylke arbeider du? Østfold 0% 2% 1% 0% 1% Akershus 0% 1% 0% 2% 1% Oslo 14% 5% 8% 2% 5% Hedmark 0% 0% 0% 0% 0% Oppland 0% 2% 0% 0% 1% Buskerud 0% 1% 1% 2% 1% Vestfold 0% 1% 0% 0% 0% Telemark 0% 2% 0% 0% 0% Aust-Agder 0% 1% 1% 0% 1% Vest-Agder 0% 1% 0% 0% 0% Rogaland 8% 1% 2% 1% 2% Hordaland 0% 2% 0% 0% 1% Sogn og Fjordane 0% 0% 0% 0% 0% Møre og Romsdal 15% 1% 1% 0% 1% Sør-Trøndelag 0% 3% 3% 2% 2% Nord-Trøndelag 8% 4% 1% 0% 1% Nordland 27% 51% 63% 82% 68% Troms 0% 6% 13% 5% 8% Finnmark 0% 4% 3% 1% 2% Jeg arbeider i utlandet 27% 13% 2% 0% 4% Resultatene viser videre at: De aller fleste kandidatene fra Profesjonshøgskolen er sysselsatt i Nord- Norge, hovedsakelig i Nordland. Et tilsvarende bilde avtegner seg for kandidater fra Handelshøgskolen og Samfunnsvitenskapelig fakultet.

23 18 Kandidater fra Biovitenskap og akvakultur er sysselsatt i 5 norske fylker: Nordland, Møre og Romsdal, Oslo, Rogaland og Nord-Trøndelag. En relativ høy andel sammenlignet med de andre fakultetene oppgir å arbeide i utlandet. Merk liten basestørrelse for dette fakultetet. Tabell 4.12: Geografisk tilknytning (fylke), fordelt på grad (n=662) 4. I hvilket fylke arbeider du? Østfold 1% 1% 0% 1% Akershus 1% 1% 5% 1% Oslo 5% 6% 0% 5% Hedmark 0% 0% 0% 0% Oppland 1% 0% 0% 1% Buskerud 1% 2% 0% 1% Vestfold 0% 0% 3% 0% Telemark 1% 0% 0% 0% Aust-Agder 1% 1% 0% 1% Vest-Agder 0% 0% 0% 0% Rogaland 2% 1% 0% 2% Hordaland 1% 0% 0% 1% Sogn og Fjordane 0% 0% 0% 0% Møre og Romsdal 1% 1% 0% 1% Sør-Trøndelag 3% 2% 0% 2% Nord-Trøndelag 1% 1% 3% 1% Nordland 70% 62% 86% 68% Troms 4% 13% 3% 8% Finnmark 1% 4% 0% 2% Jeg arbeider i utlandet 5% 3% 0% 4% Ser en på geografisk tilknytning fordelt på grad viser resultatene at: Omtrent 9 av 10 sysselsatte kandidater med allmennlærerutdanning arbeider i Nord-Norge og Nord- Trøndelag. Hovedsakelig arbeider disse kandidatene i Nordland. Blant masterkandidatene er det litt større spredning, men de arbeider hovedsakelig i Nordland, etterfulgt av Troms. 7 av 10 bachelorkandidater arbeider i Nordland. Samlet sett viser resultatene fra kandidatundersøkelsen at majoriteten av de sysselsatte kandidatene arbeider i Nordland, og Nord- Norge for øvrig. Halvparten av kandidatene som arbeider i Nordland er sysselsatt i Bodø kommune. Det henvises til tabellvedlegget for en oversikt over geografisk tilknytning i Nordland (kommune) etter fakultet og grad. En kryssanalyse viser at omtrent 9 av 10 kandidater som arbeider i Nordland vurderer sin nåværende stilling som relevant eller svært relevant. Kandidater som oppga at de jobbet i et annet fylke enn Nordland, Troms, Finnmark og Nord- Trøndelag fikk et oppfølgingsspørsmål knyttet til hva de betegner som hovedårsak til at de ikke arbeider i regionen. Det understrekes at kandidatenes svar er et uttrykk for deres subjektive oppfatning, for eksempel av arbeidsmulighetene i regionen. De vanligste årsakene er at de flyttet tilbake til der de kommer fra og personlige årsaker. Tabell 4.13: Hovedårsak til at kandidaten ikke arbeider i Nord- Norge eller Nord- Trøndelag, etter fakultet (n=139) 6. Hva er hovedårsaken til at du ikke arbeider i Nord-Norge eller Nord-Trøndelag? Det finnes ikke relevant arbeid i regionen 0% 4% 11% 4% 6% Personlige årsaker 22% 21% 30% 33% 27% Jeg søkte kun i andre fylker 0% 6% 9% 8% 7% Fikk tilbud om jobb på annet sted i studietiden 0% 7% 15% 9% 10% Jeg flyttet tilbake til der jeg kommer fra 32% 47% 26% 27% 34% Jeg fikk ikke arbeidstillatelse 10% 0% 0% 0% 1% Andre årsaker 36% 15% 10% 19% 16% Resultatene viser at: En tredjedel av kandidatene oppgir at hovedårsaken til at de ikke arbeider i regionen er at de flyttet tilbake til der de kommer fra. Omtrent halvparten av kandidatene fra samfunnsvitenskapelig fakultet oppga denne årsaken.

24 19 27 % oppgir personlige årsaker, og 16 % andre årsaker. Kun 6 % oppgir at det skyldes at det ikke finnes relevant arbeid i regionen. Den største andelen som oppgir dette er fra Handelshøgskolen. Kun 7 % oppgir at de søkte kun i andre fylker, den høyeste andelen av disse fra Handelshøgskolen og Profesjonshøgskolen. 1 av 10 kandidater fikk tilbud om jobb et annet sted under studietiden, den største andelen av disse er fra Handelshøgskolen. 10 % av kandidatene fra Biovitenskap og akvakultur fikk ikke arbeidstillatelse i Norge da de var ferdig utdannet. Merk liten basestørrelse. Tabell 4.14: Hovedårsak til at kandidaten ikke arbeider i Nord- Norge eller Nord- Trøndelag, etter grad (n=139) 6. Hva er hovedårsaken til at du ikke arbeider i Nord-Norge eller Nord-Trøndelag? Det finnes ikke relevant arbeid i regionen 2% 13% 0% 6% Personlige årsaker 25% 28% 67% 27% Jeg søkte kun i andre fylker 7% 8% 0% 7% Fikk tilbud om jobb på annet sted i studietiden 8% 12% 33% 10% Jeg flyttet tilbake til der jeg kommer fra 39% 27% 0% 34% Jeg fikk ikke arbeidstillatelse 0% 2% 0% 1% Andre årsaker 20% 10% 0% 16% Brytes resultatene ned på gradsnivå ser vi at: Kandidater med allmennlærerutdanning enten fikk tilbud om jobb et annet sted i studietiden eller oppgir personlige årsaker til at de ikke arbeider i regionen Masterkandidatene oppgir i større grad enn bachelor- og allmennlærerkandidater at det ikke finnes relevant arbeid i regionen. Andre viktige årsaker er å flytte tilbake der en kommer fra og personlige årsaker. For bachelorkandidatene er den vanligste hovedårsaken at man flyttet tilbake der man kommer fra, etterfulgt av personlige årsaker. 4.6 Viktigste arbeidsoppgaver i det daglige arbeid Neste tabell angir de vanligste arbeidsoppgavene som kandidater fra UiN utfører i sitt daglige arbeid. Kandidatene kunne velge inntil tre alternativ, og resultatet er dermed et utrykk for hva de selv oppfatter som sine hovedoppgaver. På totalnivå viser resultatene at de primære oppgavene er pleie og omsorg, arbeid med barn og unge, kontor/administrativt arbeid, undervisning, ledelse og prosjektledelse.

25 20 Tabell 4.15: De viktigste arbeidsoppgaver i daglig arbeid, etter fakultet (n=662) 9. Hovedoppgaver i daglig arbeid Analyse/ Metode 7% 3% 22% 1% 9% Arbeid med barn og unge 0% 19% 3% 32% 18% Arkiv-/ Bibliotekarbeid 0% 1% 1% 1% 1% Butikkarbeid/ Handel 0% 2% 0% 1% 1% By- og regionplanlegging 0% 0% 0% 0% 0% Drift/ Forvaltning 0% 2% 7% 1% 3% Feltarbeid (inkl forskningsstasjoner) 8% 1% 0% 0% 0% Forretnings-/ Næringsutvikling 0% 3% 9% 0% 4% Forskning/ Utvikling/ Laboratoriearbeid 40% 3% 2% 2% 3% Informasjonsarbeid/ PR 8% 2% 3% 0% 2% Internasjonale relasjoner (diplomati, utviklingsarbeid m.m.) 0% 2% 0% 0% 0% Journalistikk/ Redaksjonsarbeid 0% 9% 1% 0% 2% Konsulentvirksomhet/ Rådgiving/ Veiledning 0% 14% 28% 2% 14% Kontor-/ Administrativt arbeid 23% 23% 26% 10% 19% Kultur-/ Idrettsadministrasjon 0% 0% 0% 1% 1% Kulturvern / Kulturminneforvaltning 0% 0% 0% 0% 0% Kunstnerisk virksomhet 0% 1% 1% 1% 1% Ledelse/ Prosjektledelse 14% 19% 28% 9% 18% Miljørettet arbeid og folkehelsearbeid 0% 19% 1% 7% 7% Miljøvern / Ressursforvaltning 0% 0% 1% 0% 0% Offshore produksjon/ transport 0% 1% 1% 0% 1% Offshore ressurskartlegging/ leteboring/ feltutbygging 0% 0% 1% 0% 0% Olje/gass raffinering og distribusjon 0% 0% 0% 0% 0% Oversettelse/ Tolking 0% 2% 0% 0% 0% Personal- / HR-arbeid 0% 9% 10% 4% 7% Pleie og omsorg 0% 13% 1% 52% 25% Produksjon Industri/ Håndverk 0% 1% 1% 0% 1% Produksjon Radio/ TV/ Musikk/ Web 0% 2% 0% 0% 0% Produktutvikling/ Teknologiutvikling/ Innovasjon 0% 0% 4% 0% 1% Religiøst arbeid m.m. 0% 0% 0% 0% 0% Saksbehandling/ Utredningsarbeid 15% 16% 17% 3% 11% Salg/ Markedsføring 37% 2% 9% 0% 5% Service-/ Publikumsarbeid 8% 4% 4% 2% 4% Undervisning/ Opplæring 20% 11% 5% 32% 18% Utvinning olje/gass 0% 1% 0% 0% 0% Økonomiarbeid 15% 2% 34% 0% 13% Havbruk/matproduksjon 21% 1% 1% 0% 1% Annen hovedoppgave 21% 7% 5% 3% 5% Resultatene på fakultetsnivå viser blant annet at: Kandidater fra Biovitenskap og akvakultur primært arbeider med Forskning og utvikling, salg og markedsføring, samt kontor-/administrativt arbeid, undervisning og havbruk/matproduksjon. Kandidater fra Samfunnsvitenskap oppgir at de primært arbeider med kontor-/administrativt arbeid, arbeid med barn og unge samt miljørettet arbeid og ledelse/prosjektledelse. Saksbehandling/utredningsarbeid er en annen primæroppgave. Kandidater fra Handelshøgskolen arbeider primært med økonomiarbeid, konsulentvirksomhet/rådgivning, kontor-/administrativt arbeid og ledelse/prosjektledelse. Andre hovedoppgaver er analyse og metode og saksbehandling og utredningsarbeid. Kandidater fra Profesjonshøgskolen arbeider primært med pleie og omsorg, arbeid med barn og unge samt undervisning.

26 21 Tabell 4.16: De viktigste arbeidsoppgaver i daglig arbeid, etter grad (n=662) 9. Hovedoppgaver i daglig arbeid Analyse/ Metode 4% 18% 0% 9% Arbeid med barn og unge 18% 10% 70% 18% Arkiv-/ Bibliotekarbeid 1% 1% 0% 1% Butikkarbeid/ Handel 1% 0% 3% 1% By- og regionplanlegging 0% 1% 0% 0% Drift/ Forvaltning 2% 5% 0% 3% Feltarbeid (inkl forskningsstasjoner) 0% 0% 0% 0% Forretnings-/ Næringsutvikling 2% 7% 0% 4% Forskning/ Utvikling/ Laboratoriearbeid 1% 8% 0% 3% Informasjonsarbeid/ PR 1% 2% 0% 2% Internasjonale relasjoner (diplomati, utviklingsarbeid m.m.) 1% 0% 0% 0% Journalistikk/ Redaksjonsarbeid 3% 1% 0% 2% Konsulentvirksomhet/ Rådgiving/ Veiledning 9% 22% 3% 14% Kontor-/ Administrativt arbeid 20% 18% 11% 19% Kultur-/ Idrettsadministrasjon 0% 1% 3% 1% Kulturvern / Kulturminneforvaltning 0% 0% 0% 0% Kunstnerisk virksomhet 1% 2% 0% 1% Ledelse/ Prosjektledelse 9% 32% 5% 18% Miljørettet arbeid og folkehelsearbeid 12% 2% 0% 7% Miljøvern / Ressursforvaltning 0% 1% 0% 0% Offshore produksjon/ transport 0% 1% 0% 1% Offshore ressurskartlegging/ leteboring/ feltutbygging 0% 1% 0% 0% Olje/gass raffinering og distribusjon 0% 0% 0% 0% Oversettelse/ Tolking 1% 0% 0% 0% Personal- / HR-arbeid 5% 11% 5% 7% Pleie og omsorg 41% 5% 3% 25% Produksjon Industri/ Håndverk 1% 1% 0% 1% Produksjon Radio/ TV/ Musikk/ Web 1% 0% 0% 0% Produktutvikling/ Teknologiutvikling/ Innovasjon 1% 2% 0% 1% Religiøst arbeid m.m. 0% 0% 0% 0% Saksbehandling/ Utredningsarbeid 8% 17% 0% 11% Salg/ Markedsføring 4% 6% 0% 5% Service-/ Publikumsarbeid 5% 3% 0% 4% Undervisning/ Opplæring 11% 20% 70% 18% Utvinning olje/gass 0% 0% 0% 0% Økonomiarbeid 10% 20% 0% 13% Havbruk/matproduksjon 1% 1% 0% 1% Annen hovedoppgave 5% 5% 0% 5% På gradsnivå ser vi blant annet at: De vanligste arbeidsoppgavene for bachelorkandidater er pleie og omsorg, kontor- /administrativt arbeid samt arbeid med barn og unge For masterkandidater er de vanligste oppgavene ledelse/prosjektledelse, konsulentvirksomhet/rådgivning, undervisning, økonomiarbeid, analyse og metode, saksbehandling og kontor- /administrativt arbeid. De vanligste arbeidsoppgavene for allmennlærerutdannede er arbeid med barn og unge samt undervisning og opplæring. De to neste figurene viser topp 10 oppgaver for kandidater sysselsatt i hhv. offentlig og privat sektor. For kandidater som arbeider i offentlig sektor er det særlig pleie og omsorg og undervisning som er hovedoppgavene, mens det for kandidater i privat sektor er økonomiarbeid og kontor-/administrativt arbeid.

27 22 Figur 4.1: Topp 10 oppgaver totalt for kandidater i offentlig sektor (n=467) Pleie og omsorg 35% Undervisning/ Opplæring 23% Arbeid med barn og unge 20% Kontor-/ Administrativt arbeid 16% Ledelse/ Prosjektledelse 15% Saksbehandling/ Utredningsarbeid 12% Konsulentvirksomhet/ Rådgiving/ Veiledning 10% Miljørettet arbeid og folkehelsearbeid 9% Personal- / HR-arbeid 7% Analyse/ Metode 7% 0% 10% 20% 30% 40% Figur 4.2: Topp 10 oppgaver totalt for kandidater i privat sektor (n=179) Økonomiarbeid 31% Kontor-/ Administrativt arbeid 24% Konsulentvirksomhet/ Rådgiving/ Veiledning 23% Ledelse/ Prosjektledelse 22% Salg/ Markedsføring 17% Arbeid med barn og unge 14% Analyse/ Metode 14% Forretnings-/ Næringsutvikling 10% Saksbehandling/ Utredningsarbeid 8% Undervisning/ Opplæring 6% 0% 10% 20% 30% 40% 4.7 Stillingsnivå Tabell 4.17: Stillingsnivå, per fakultet (n=662) 10. Hvilket stillingsnivå har du nå i hovedjobben din? Toppleder 0% 2% 8% 1% 4% Avdelings-/ mellomleder med personalansvar 20% 14% 18% 15% 16% Ansatt, med prosjektleder-/ gruppelederansvar uten personalansvar 14% 21% 23% 19% 21% Ansatt, uten prosjektleder/-personalansvar 38% 56% 44% 61% 53% Annet 27% 7% 7% 4% 6% Samlet sett er omtrent halvparten av de sysselsatte kandidatene ansatte uten prosjektleder eller personalansvar. En femtedel av kandidatene har prosjektleder/gruppelederansvar uten personalansvar, mens 16 % oppgir å være avdelings- eller mellomleder med personalansvar. 4 % er

28 23 toppledere. Det er ikke store variasjoner mellom fakultetene, og det er heller ikke overraskende at en relativt liten andel av kandidatene har personalansvar, ettersom kandidatene kun har noen få års arbeidserfaring med oppnådd grad. Tabell 4.18: Stillingsnivå, per grad (n=662) 10. Hvilket stillingsnivå har du nå i hovedjobben din? Toppleder 1% 8% 0% 4% Avdelings-/ mellomleder med personalansvar 13% 22% 8% 16% Ansatt, med prosjektleder-/ gruppelederansvar uten personalansvar 19% 25% 11% 21% Ansatt, uten prosjektleder/-personalansvar 62% 37% 73% 53% Annet 5% 8% 8% 6% Når resultatene deles inn etter grad ser vi at: Flere masterkandidater enn bachelorkandidater har lederansvar både med og uten personalansvar. Her er det verdt å nevne at blant masterkandidatene har om lag 37 % gått erfaringsbasert master. Blant disse er halvparten enten toppleder eller avdelingsleder med personalansvar. Det er altså ganske naturlig, gitt den kandidatsammensetningen og den fartstid som en god del av masterkandidatene har hatt i arbeidslivet, at de også har høyere stillingsnivå sammenlignet med bachelorkandidatene. De aller fleste allmennlærere er ansatte uten lederansvar (73 %), mens 1 av 10 har prosjektleder/gruppelederansvar uten personalansvar. 4.8 Lønnsnivå Når det gjelder lønnsnivå viser undersøkelsen at kandidatenes brutto lønnsnivå samlet sett ligger mellom og kroner (45 %). 1 av 10 kandidater tjener mer enn kr. Tabell 4.19: Brutto årslønn, per fakultet (n=662) 15. Hva er din nåværende brutto årslønn? (Eksklusive frynsegoder) Under kr 21% 12% 1% 2% 4% kr 0% 7% 3% 2% 3% kr 36% 8% 3% 13% 9% kr 15% 26% 12% 28% 21% kr 0% 19% 18% 34% 24% kr 0% 9% 16% 7% 10% kr 7% 5% 14% 5% 8% kr 0% 3% 9% 6% 6% kr eller mer 8% 5% 24% 2% 10% Ønsker ikke å oppgi 0% 4% 1% 1% 2% Usikker/Vet ikke 13% 2% 0% 0% 2% Resultatene viser også at: Halvparten av kandidatene fra Handelshøgskolen tjener mellom og kroner. Omtrent en fjerdedel av kandidatene herfra tjener kr eller mer. Kandidatene fra Handelshøgskolen plasserer seg sammenlignet med de andre fakultetene på den øvre delen av lønnsskalaen. 57 % av kandidatene fra Biovitenskap og akvakultur plasserer seg i den nedre enden av lønnsskalaen (under ). Tilsvarende andeler for Samfunnsvitenskapelig og Profesjonshøgskolen er hhv. 28 % og 17 %. Omtrent halvparten av kandidatene (45 %) fra Samfunnsvitenskapelig fakultet oppgir å tjene mellom , tilsvarende andel fra Profesjonshøgskolen er 62 %.

29 24 Tabell 4.20: Brutto årslønn, per grad (n=662) 15. Hva er din nåværende brutto årslønn? (Eksklusive frynsegoder) Under kr 6% 2% 0% 4% kr 4% 2% 0% 3% kr 13% 2% 11% 9% kr 31% 7% 19% 21% kr 29% 13% 51% 24% kr 8% 14% 11% 10% kr 3% 17% 5% 8% kr 1% 15% 0% 6% kr eller mer 2% 24% 0% 10% Ønsker ikke å oppgi 2% 2% 0% 2% Usikker/Vet ikke 2% 1% 3% 2% Resultatene viser også at det er en sammenheng mellom kandidatenes grads- og lønnsnivå, ved at økende gradsnivå gir høyere lønn. 6 av 10 bachelorkandidater tjener mellom kr. Masterkandidater har det høyeste brutto lønnsnivået, og omtrent 6 av 10 masterkandidater tjener over kr. Andelen kandidater med erfaringsbasert mastergrad fra UiN er med på å trekke lønnsnivået opp når en ser på mastergrad samlet. 3 av 4 med erfaringsbasert master tjener eller mer i brutto årslønn. 7 av 10 kandidater med allmennlærerutdanning tjener mellom kr. Merk at 31 % av bachelorkandidatene tjener mellom mens tilsvarende andel for lærerutdannede er 19 %. Når vi ser på lønnsnivå for kandidater som er ansatt i hhv. heltidsstilling og deltidsstilling (uavhengig av stillingsprosent) er det også tydelig at lønnsnivået er høyere blant de heltidsansatte sammenlignet med deltidsansatte. De markerte cellene viser at det er langt vanligere blant deltidsansatte å tjene under kr sammenlignet med heltidsansatte. Blant de deltidsansatte er det 7 % som tjener kr eller mer, mens tilsvarende andel for de heltidsansatte er 42 %. Tabell 4.21: Brutto årslønn, per stilling (n=662) 15. Hva er din nåværende brutto årslønn? (Eksklusive frynsegoder) Heltidsstilling Deltidsstilling Total Under kr 3% 10% 4% kr 2% 7% 3% kr 6% 21% 9% kr 19% 30% 21% kr 26% 18% 24% kr 12% 5% 10% kr 10% 2% 8% kr 8% 0% 6% kr eller mer 13% 0% 10% Ønsker ikke å oppgi 2% 1% 2% Usikker/Vet ikke 0% 7% 2% 4.9 Tilfredshet med nåværende stilling Hvorvidt kandidatene er tilfreds med sin nåværende stilling avhenger av en rekke forhold og vil variere fra person til person. På generelt grunnlag vet vi at forhold som stillingens relevans i forhold til egen utdanning, innhold og arbeidsoppgaver, samt stillingens fasthet har betydning for en relativt nyutdannet kandidats tilfredshet med egen stilling.

30 25 Tabell 4.22: Tilfredshet med nåværende stilling, per fakultet (n=662) 11. Hvor tilfreds er du med din nåværende stilling? Svært utilfreds 0% 12% 7% 7% 8% Utilfreds 8% 8% 5% 3% 5% Verken eller 14% 10% 9% 5% 8% Tilfreds 44% 48% 53% 52% 51% Svært tilfreds 27% 22% 26% 31% 27% Usikker/Vet ikke 7% 0% 1% 2% 1% Resultatene viser at omtrent 8 av 10 sysselsatte kandidater fra UiN er tilfreds med sin nåværende stilling. Omtrent 1 av 10 oppgir at de er utilfreds med sin nåværende stilling. Kandidater fra Profesjonshøgskolen og Handelshøgskolen har høyest tilfredshet med nåværende stilling, henholdsvis 83 % og 79 % oppgir at de er tilfreds eller svært tilfreds med stillingen sin. 2 av 10 kandidater fra Samfunnsvitenskapelig fakultet oppgir at de ikke er tilfreds i sin nåværende stilling. Tabell 4.23: Tilfredshet med nåværende stilling, per grad (n=662) 11. Hvor tilfreds er du med din nåværende stilling? Svært utilfreds 8% 7% 8% 8% Utilfreds 5% 5% 3% 5% Verken eller 7% 9% 5% 8% Tilfreds 54% 49% 41% 51% Svært tilfreds 25% 28% 35% 27% Usikker/Vet ikke 1% 1% 8% 1% På gradsnivå viser resultatene at det ikke er stor variasjon mellom gradsnivåene når det gjelder tilfredshet med nåværende stilling. Den største andelen som svarer at de er «svært tilfreds» med sin nåværende stilling finner vi blant kandidatene med allmennlærerutdanning Relevant jobb Opplevelsen av jobbens relevans i forhold til egen utdanning er ofte en viktig faktor for hvorvidt kandidater er tilfredse med egen stilling eller ikke. Samtidig er det verdt å bemerke at dette er kandidatenes subjektive opplevelse av nåværende stillings relevans, og hvilke faktorer som vektlegges i vurderingen av relevans vil variere fra person til person. Det henvises til tabellvedlegget for en oversikt over resultatene for dette spørsmålet fordelt på studieprogram. Resultatene for UiN totalt sett viser at omtrent ni av ti kandidater (89 %) oppgir at deres nåværende stilling er relevant eller svært relevant i forhold til utdanningen sin. Tabell 4.24: Hvorvidt kandidatene vurderer om nåværende stilling er relevant, per fakultet (n=662) 12. Hvor relevant er utdanningen fra UiN i forhold til din nåværende stilling? Svært lite relevant 14% 4% 1% 1% 2% Lite relevant 8% 10% 5% 2% 5% Verken eller 0% 7% 5% 1% 4% Relevant 44% 38% 45% 17% 32% Svært relevant 34% 39% 43% 79% 57% Usikker/Vet ikke 0% 2% 0% 0% 0% 96 % av kandidatene fra Profesjonshøgskolen vurderer sin nåværende stilling som relevant i forhold til sin utdanning. Handelshøgskolen følger etter med 88 %, mens tilsvarende andel for hhv. Samfunnsvitenskapelig og Biovitenskap og Akvakultur er 77 % og 78 %. Kandidater fra Samfunnsvitenskapelig og Biovitenskap vurderer i større grad enn de andre fakultetene at nåværende stilling er lite relevant.

31 26 Tabell 4.25: Hvorvidt kandidatene vurderer om nåværende stilling er relevant, per grad (n=662) 12. Hvor relevant er utdanningen fra UiN i forhold til din nåværende stilling? Svært lite relevant 2% 1% 3% 2% Lite relevant 6% 4% 0% 5% Verken eller 3% 5% 5% 4% Relevant 29% 38% 22% 32% Svært relevant 59% 52% 70% 57% Usikker/Vet ikke 1% 0% 0% 0% Det er ikke noen klar sammenheng mellom gradsnivå og vurderingen av nåværende stillings relevans. Andelen som vurderer at stillingen er relevant ligger rundt 90 % på tvers av gradene. Allmennlærerutdannede oppgir i minst grad at nåværende stilling ikke er relevant. Kandidatene som oppga at nåværende stilling ikke er relevant ble bedt om å oppgi den viktigste årsaken til at de ikke anser den som relevant. Hovedårsaken for flest kandidater er at de jobber innenfor et annet fagområde enn det utdanningen er innenfor, etterfulgt at mangel på relevante stillinger der man ønsket jobb. Tabell 4.26 Viktigste årsak til at nåværende stilling ikke anses som relevant ifht. utdanning, etter fakultet (n=46) 13. Hva er den viktigste årsaken til at utdanningen din fra UiN ikke er relevant for din nåværende stilling? Jobber innen et annet fagområde 65% 44% 36% 17% 38% Utdanningen var ikke anvendelig nok 0% 25% 13% 17% 18% Det fantes ikke relevante stillinger der jeg ønsket jobb 35% 9% 40% 49% 28% Annet: 0% 22% 11% 17% 16% Det er særlig kandidater fra Biovitenskap som oppgir at stillingen ikke er relevant fordi de jobber innenfor et annet fagområde. Kandidater fra Profesjonshøgskolen som ikke anser sin stilling som relevant svarer i størst grad at det handler om at det ikke fantes relevante stillinger der de ønsket jobb. Tabell 4.27 Viktigste årsak til at nåværende stilling ikke anses som relevant ifht. utdanning, etter grad (n=46) 13. Hva er den viktigste årsaken til at utdanningen din fra UiN ikke er relevant for din nåværende stilling? Jobber innen et annet fagområde 32% 56% 0% 38% Utdanningen var ikke anvendelig nok 21% 12% 0% 18% Det fantes ikke relevante stillinger der jeg ønsket jobb 29% 19% 100% 28% Annet: 18% 13% 0% 16% For de allmennlærerne som oppgir at stillingen ikke er relevant, svarer alle at det er fordi det ikke fantes relevante stillinger der de ønsket jobb. For masterkandidater handler det primært om at de jobber innen et annet fagområde. Bachelorkandidatene er mer delt i sine årsaker til å vurdere sin nåværende stilling som lite relevant i forhold til utdanningen sin.

32 27 5. FØRSTE JOBB ETTER FULLFØRT GRAD Vi skal nå flytte fokus fra kandidatenes nåværende hovedbeskjeftigelse over til kandidatenes første jobb. Dette er for å fange opp informasjon om den første jobben for de av kandidatene som har skiftet stilling/arbeidsgiver etter endt utdanning. Av de spurte svarte 28 % at de har skiftet arbeidsgiver, mens 16 % svarte at de har skiftet stilling, men er fortsatt hos samme arbeidsgiver. Godt over halvparten (56 %) av de sysselsatte kandidatene er dermed fortsatt i sin første jobb etter endt utdanning. I de neste avsnittene skal vi se på hva kandidatene som har skiftet arbeidsgiver eller stilling svarte omkring sin første jobb etter endt utdanning. 5.1 Sektor i første jobb Den første tabellen viser hvilken sektor kandidatene som har skiftet arbeidsgiver/stilling jobber i våren Tabellen viser at vi finner den største andelen som har skiftet arbeidsgiver blant kandidater som nå er ansatt i ideell sektor. Basene her er imidlertid små. Blant kandidater som nå arbeider i privat sektor er det 35 % som oppgir at de har skiftet arbeidsgiver, mens det for offentlig sektor ligger rundt en fjerdedel. Tabell 5.1: Sektor nåværende jobb, krysset med hvorvidt man har skiftet stilling/arbeidsgiver (n=644) Hvilken sektor er din nåværende jobb? krysset med Har du skiftet stilling og/eller arbeidsgiver etter endt utdanning? Ja, har skiftet arbeidsgiver Ja, har skiftet stilling, men hos samme arbeidsgiver Nei, har samme arbeidsgiver og stilling Statlig sektor 26% 15% 59% Fylkeskommunal sektor 21% 12% 68% Kommunal sektor 23% 26% 50% Offentlig eide foretak (for eksempel helseforetakene, Posten, NSB,m.v.) 25% 15% 61% Privat sektor 35% 7% 57% Ideell organisasjon 71% 0% 29% Interesseorganisasjon 57% 14% 29% Total 28% 16% 56% Kandidatene som oppga at de har skiftet arbeidsgiver fikk spørsmål om hvilken sektor deres første jobb var i. Figuren nedenfor er basert på en kryssanalyse av kandidatenes sektortilhørighet i hhv. nåværende stilling og første jobb. Andelene viser prosentandel som i dag er ansatt i samme sektor som de var ansatt i sin første jobb. Nær 7 av 10 kandidater som var ansatt i statlig sektor i sin første jobb, arbeider fortsatt i samme sektor. De øvrige sektorene innenfor det som samlet omtales som offentlig sektor viser tilsvarende «stabilitet» ved at omtrent halvparten av kandidatene som startet i denne sektoren, fortsatt arbeider der. For ideell og privat sektor har det vært mer utskiftning, mellom 20 og 33 % er fortsatt i samme sektor fra første jobb til nåværende. Figur 5.1: Sektor nåværende jobb, krysset med sektor i første stilling (n=182) Statlig sektor 67% Fylkeskommunal sektor 50% Kommunal sektor 49% Offentlig eide foretak (for eksempel helseforetakene, Posten, NSB,m.v.) 46% Privat sektor 33% Ideell organisasjon 20% Interesseorganisasjon 20% 0% 25% 50% 75% 100%

33 Ansettelsesforhold i første jobb Dersom en ser på ansettelsesforhold i første jobb for de kandidater (44 %) som har skiftet stilling, viser resultatene at omtrent halvparten av dem var fast ansatt, mens vikariat var den nest vanligste formen for ansettelsesforhold. Den vanligste formen for ansettelsesforhold for kandidater fra Profesjonshøgskolen var vikariat, mens det for kandidater fra Handelshøgskolen var fast ansettelse. På gradsnivå ser vi at vikariat var det vanligste ansettelsesforholdet for allmennlærere, mens det for masterkandidater var fast stilling. Tabell 5.2: Ansettelsesforhold i første stilling, etter fakultet (n=287) 21. Hva var ditt ansettelsesforhold i din første stilling? Fast ansettelse 50% 47% 65% 35% 46% Midlertidig ansettelse/ Engasjement 50% 24% 24% 19% 22% Vikariat 0% 25% 6% 42% 28% Selvstendig næringsdrivende/ Frilanser 0% 3% 1% 3% 2% Annet 0% 2% 4% 1% 2% Tabell 5.3: Ansettelsesforhold i første stilling, etter grad (n=287) 21. Hva var ditt ansettelsesforhold i din første stilling? Fast ansettelse 40% 65% 29% 46% Midlertidig ansettelse/ Engasjement 23% 25% 6% 22% Vikariat 33% 6% 65% 28% Selvstendig næringsdrivende/ Frilanser 2% 3% 0% 2% Annet 2% 1% 0% 2% 5.3 Geografisk tilknytning, første stilling Som vi så i forrige kapittel arbeider langt de fleste kandidater fra UiN i Nordland våren De fleste kandidater som har skiftet stilling hadde også Nordland som sitt arbeidssted i første jobb (69 %). De aller fleste fra Profesjonshøgskolen hadde Nordland som sitt første arbeidssted, mens kandidater fra Biovitenskap jobbet mer spredt. Tabell 5.4: Geografisk tilknytning første stilling, etter fakultet (n=287) 22. Hvor var din første stilling? Akershus 0% 2% 1% 1% 1% Oslo 0% 7% 8% 1% 4% Hedmark 0% 0% 1% 1% 1% Oppland 0% 2% 1% 0% 1% Buskerud 0% 2% 0% 1% 1% Vestfold 0% 1% 0% 1% 1% Telemark 0% 3% 0% 0% 1% Aust-Agder 0% 2% 1% 0% 1% Vest-Agder 0% 2% 1% 1% 1% Rogaland 35% 1% 0% 0% 1% Hordaland 0% 3% 2% 2% 2% Møre og Romsdal 17% 0% 2% 1% 2% Sør- Trøndelag 0% 0% 5% 2% 2% Nord-Trøndelag 17% 5% 1% 0% 2% Nordland 15% 51% 59% 86% 69% Troms 0% 7% 10% 3% 6% Finnmark 0% 4% 7% 1% 3% I utlandet 15% 10% 1% 0% 3% Ser vi på gradsnivå ser vi at halvparten av masterkandidatene arbeidet i Nordland i sin første jobb, mens langt på vei de fleste av bachelorkandidatene og allmennlærerne også arbeidet i fylket i sin første jobb.

34 29 Tabell 5.5: Geografisk tilknytning første stilling, etter grad (n=287) 22. Hvor var din første stilling? Akershus 1% 3% 0% 1% Oslo 3% 7% 0% 4% Hedmark 0% 1% 6% 1% Oppland 1% 0% 0% 1% Buskerud 1% 1% 0% 1% Vestfold 0% 1% 6% 1% Telemark 1% 0% 0% 1% Aust-Agder 1% 1% 0% 1% Vest-Agder 1% 2% 0% 1% Rogaland 1% 1% 0% 1% Hordaland 2% 2% 0% 2% Møre og Romsdal 1% 3% 0% 2% Sør- Trøndelag 2% 3% 0% 2% Nord-Trøndelag 2% 1% 0% 2% Nordland 75% 51% 88% 69% Troms 3% 13% 0% 6% Finnmark 1% 8% 0% 3% I utlandet 3% 2% 0% 3% 5.4 Relevant første stilling Når kandidatene som har skiftet stilling ble bedt om å vurdere den første jobbens relevans i forhold til utdanningen sin fra UiN, svarer halvparten at den var svært relevant, og totalt 78 % svarer at den var relevant. Det er særlig kandidater fra Handelshøgskolen og Profesjonshøgskolen som mener dette. På gradsnivå er det særlig allmennlærerutdannede som oppgir at den var relevant, mens kandidater fra de øvrige fakultetene er mer delt i sin oppfatning av relevansen til sin første jobb. Tabell 5.6: Relevant første stilling, etter fakultet (n=287) 23. Hvor relevant var din første stilling i forhold til utdanningen din? Svært lite relevant 17% 16% 8% 5% 9% Lite relevant 17% 11% 14% 4% 9% Verken eller 0% 8% 8% 1% 4% Relevant 17% 39% 37% 18% 28% Svært relevant 48% 26% 33% 70% 50% Usikker/Vet ikke 0% 0% 0% 1% 1% Tabell 5.7: Relevant første stilling, etter grad (n=287) 23. Hvor relevant var din første stilling i forhold til utdanningen din? Svært lite relevant 10% 5% 6% 9% Lite relevant 10% 6% 0% 9% Verken eller 3% 8% 6% 4% Relevant 24% 41% 18% 28% Svært relevant 52% 39% 71% 50% Usikker/Vet ikke 1% 1% 0% 1% Den viktigste årsaken til at kandidatene oppgir sin første stilling som lite relevant er at de jobbet innen et annet fagområde.

35 30 Tabell 5.8: Årsak til at første stilling ikke vurderes som relevant, etter fakultet (n=50) 24. Hva er den viktigste årsaken til at utdanningen din fra UiN ikke var relevant for din første stilling? Jobber innen et annet fagområde 100% 59% 49% 64% 59% Utdanningen var ikke anvendelig nok 0% 18% 6% 20% 14% Det fantes ikke relevante stillinger der jeg ønsket jobb 0% 18% 22% 16% 18% Annet: 0% 4% 23% 0% 9% Tabell 5.9: Årsak til at første stilling ikke vurderes som relevant, etter grad (n=50) 24. Hva er den viktigste årsaken til at utdanningen din fra UiN ikke var relevant for din første stilling? Jobber innen et annet fagområde 58% 59% 100% 59% Utdanningen var ikke anvendelig nok 18% 0% 0% 14% Det fantes ikke relevante stillinger der jeg ønsket jobb 17% 25% 0% 18% Annet: 8% 16% 0% 9%

36 31 6. ARBEIDSLIVSKONTAKT OG BRUK AV VEILEDNINGSTILBUD Vi skal nå se på to sentrale forhold som kan ha betydning for kandidatenes mulighet til å få relevant jobb etter fullført grad, nemlig om de hadde arbeidslivskontakt under studietiden og om de benyttet UiNs tilbud om studie- og karriereveiledning. 6.1 Studierelatert kontakt med arbeidslivet Alle kandidatene ble spurt om de hadde hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet i løpet av studietiden ved UiN. Det var mulig å krysse av for flere (positive) svaralternativ samtidig. Tabell 6.1: Kandidater med studierelatert arbeidslivskontakt, fordelt på fakultet (n=768) 25. Hadde du i forbindelse med dine studier på bachelor- og/eller masternivå noen studierelatert kontakt med arbeidslivet? Ja, praksis 27% 43% 11% 86% 48% Ja, prosjektoppgave 20% 15% 48% 18% 29% Ja, hospitering eller annet 22% 4% 5% 7% 6% Nei 27% 42% 40% 8% 28% Usikker/Vet ikke 15% 2% 2% 1% 2% Resultatene viser at: Nær halvparten av kandidatene hadde kontakt med arbeidslivet i løpet av studiene i form av praksis; størst andel fra Profesjonshøgskolen etterfulgt av Samfunnsvitenskapelig fakultet. Omtrent en fjerdedel av kandidatene har ikke hatt noen form for kontakt med arbeidslivet, størst andel fra Samfunnsvitenskapelig etterfulgt av Handelshøgskolen. Ved Handelshøgskolen er den vanligste formen for kontakt prosjektoppgave Fra Biovitenskap og akvakultur fordeler andelene seg relativt likt mellom de tre formene for studierelatert arbeidslivskontakt, og det er også mest vanlig med hospitering ved dette fakultetet. Tabell 6.2: Kandidater med studierelatert arbeidslivskontakt, fordelt på grad (n=768) 25. Hadde du i forbindelse med dine studier på bachelor- og/eller masternivå noen studierelatert kontakt med arbeidslivet? Ja, praksis 61% 16% 98% 48% Ja, prosjektoppgave 20% 48% 5% 29% Ja, hospitering eller annet 7% 4% 5% 6% Nei 26% 35% 3% 28% Usikker/Vet ikke 1% 4% 0% 2% På gradsnivå viser resultatene at nær sagt alle kandidater med allmennlærerutdanning har hatt praksis. Praksis er også den vanligste formen for kontakt for bachelorkandidater, mens prosjektoppgave er vanligst blant masterkandidater. 35 % av masterkandidatene oppgir at de ikke har hatt noen studierelatert kontakt med arbeidslivet i form av verken praksis, prosjektoppgave eller hospitering, dette er den største andelen. I motsatt ende av skalaen finner vi allmennlærerutdannede der kun 3 % oppgir at de ikke har hatt noen form for kontakt. Kandidatene som oppga at de hadde hatt en eller annen form for studierelatert kontakt med arbeidslivet ble i et oppfølgingsspørsmål bedt om å vurdere hvorvidt denne kontakten bidro positivt i forhold til at man fikk sin nåværende stilling. Det er verdt å merke seg at dette er kandidatens subjektive vurdering, og at resultatet ikke kan slå fast i hvilken grad denne kontakten faktisk bidro til at kandidaten fikk sin nåværende stilling Dette fordrer inngående kjennskap til arbeidsgivers vektlegging av denne typen studierelatert arbeidslivskontakt i rekrutteringsprosessen, og dette ligger utenfor kandidatundersøkelsens ramme og formål.

37 32 Tabell 6.3: Vurdering av studierelatert arbeidslivskontakts bidrag til å få nåværende stilling, fordelt på fakultet (n=495) 26. I hvilken grad bidro denne arbeidslivskontakten positivt i forhold til at du fikk din nåværende stilling? I svært liten grad 46% 19% 43% 12% 23% I liten grad 12% 15% 10% 15% 13% Verken eller 0% 14% 25% 19% 19% I stor grad 12% 24% 11% 24% 20% I svært stor grad 31% 22% 6% 24% 18% Usikker/Vet ikke 0% 5% 5% 6% 6% Resultatene for dette spørsmålet viser at meningene er delte; 38 % av kandidatene som hadde arbeidslivskontakt opplever at denne bidro positivt i forhold til å få nåværende stilling i stor eller svært stor grad. En tilsvarende andel (36 %) opplever i liten grad at denne bidro positivt, mens omtrent 1 av 5 kandidater stiller seg nøytral til påstanden. Kandidatene fra Handelshøgskolen opplever i minst grad at arbeidslivskontakten bidro positivt. Som vi så ovenfor er den vanligste formen for kontakt å skrive en prosjektoppgave. Blant kandidatene fra de øvrige fakultetene vurderer mellom 43 % (Biovitenskap) 48 % (Profesjonshøgskolen) det som at kontakten bidro positivt i stor grad. Merk at det er en relativt liten basestørrelse for Biovitenskap. Sammenlignet med Handelshøgskolen har kandidater fra disse fakultetene oppgitt at de i større grad har hatt «direkte» kontakt med arbeidsgiver gjennom praksis og hospitering. Tabell 6.4: Vurdering av studierelatert arbeidslivskontakts bidrag til å få nåværende stilling, fordelt på fakultet (n=495) 26. I hvilken grad bidro denne arbeidslivskontakten positivt i forhold til at du fikk din nåværende stilling? I svært liten grad 17% 38% 11% 23% I liten grad 14% 9% 28% 13% Verken eller 15% 27% 25% 19% I stor grad 26% 11% 8% 20% I svært stor grad 23% 9% 19% 18% Usikker/Vet ikke 5% 5% 8% 6% Masterstudentene opplever i minst grad at arbeidslivskontakten virket positivt i forhold til nåværende stilling. Halvparten av bachelorkandidatene vurderer arbeidslivskontakten som en positiv bidragsyter i forhold til at de fikk sin nåværende stilling. 6.2 Kjennskap og bruk av UiNs studie- og karriereveiledningstilbud Bruk av studie- og karriereveiledningstilbud kan ha betydning for hvor godt studiet og jobbmuligheter sammenfaller med kandidatens evner og interesser, hvilke jobber man er kvalifisert for å få og kandidatenes jobbfokus etter endt utdanning. De neste tabellene viser kandidatenes kjennskap til og bruk av UiNs studie- og karriereveiledningstilbud. I spørreskjemaet ble følgende eksempler gitt til kandidatene; studie- og karriereveiledning, jobbsøkerkurs, intervjutrening, lunsjseminarer om karrieremuligheter. Resultatene indikerer en relativt lav kjennskap til tilbudet som eksisterte mens kandidatene studerte, samtidig som at flere kjenner til tilbudet uten å faktisk benytte seg av det. Tabell 6.5: Kjennskap til UiNs studie- og/eller karriereveiledningstilbud, fordelt på fakultet (n=768) 27. Kjente du til, og eventuelt benyttet du, noen av UiNs studie- og/eller karriereveiledningstilbud? Ja, både kjente til og benyttet ett eller flere tilbud 33% 13% 17% 4% 11% Ja, kjente tilbudet uten å bruke det 6% 28% 33% 19% 26% Nei, kjente ikke til tilbudet 52% 55% 46% 70% 58% Usikker/Vet ikke 10% 4% 5% 6% 5% Resultatene viser at nær 6 av 10 kandidater ikke kjente til UiNs karrierveiledningstilbud. 1 av 10 kandidater kjente til og benyttet tilbudet, mens 1 av 5 kandidater kjente til tilbudet uten å bruke det.

38 33 70 % av kandidatene fra Profesjonshøgskolen kjente ikke til tilbudet, tilsvarende andel for de andre fakultetene ligger rundt 50 %. 1 av 3 Kandidater fra Biovitenskap oppgir at de både kjente til og benyttet seg av tilbudet. Ved de øvrige fakultetene var det flere kandidater som kjente til tilbudet uten å benytte det, sammenlignet med kandidater som faktisk benyttet seg av tilbudet. Tabell 6.6: Kjennskap til UiNs studie- og/eller karriereveiledningstilbud, fordelt på grad (n=768) 27. Kjente du til, og eventuelt benyttet du, noen av UiNs studie- og/eller karriereveiledningstilbud? Ja, både kjente til og benyttet ett eller flere tilbud 11% 14% 0% 11% Ja, kjente tilbudet uten å bruke det 25% 28% 15% 26% Nei, kjente ikke til tilbudet 59% 52% 80% 58% Usikker/Vet ikke 5% 6% 5% 5% 80 % av de allmennlærerutdannede og 59 % av bachelorkandidatene kjente ikke til tilbudet. Dette gjelder også omtrent halvparten av masterkandidatene. Ingen av kandidatene med allmennlærerutdanning oppgir at de har benyttet tilbudet. Omtrent 1 av 4 bachelor- og masterkandidater oppgir at de kjente til tilbudet uten å benytte seg av det. 6.3 Vurdering av mottatt karriere- og studieveiledningstilbud Kandidatene som oppga at de hadde benyttet seg av et karriere- og studieveiledningstilbud ble bedt om å vurdere nytten av veiledningstilbudet de mottok alt i alt. Resultatene på dette spørsmålet kan dermed ikke si noe spesifikt om nytten av det enkelte tilbud. Samlet sett oppgir 30 % av de spurte kandidatene at de hadde stor eller svært stor nytte av veiledningstilbudet de mottok. 20 % av de spurte opplevde at veiledningstilbudet ga liten eller svært liten nytte, mens hovedtyngden av kandidatene svarer «verken eller». Merk at det er små baser i den enkelte gruppe (fakultet og grad). Tabell 6.7: Vurdering av veiledningstilbudets nytte, fordelt på fakultet (n=88) 28. Alt i alt, hvor stor nytte hadde du av det veiledningstilbudet du mottok? Svært liten nytte 0% 9% 2% 0% 3% Liten nytte 35% 22% 11% 22% 17% Verken eller 35% 47% 41% 31% 40% Stor nytte 15% 22% 32% 10% 25% Svært stor nytte 15% 0% 5% 10% 5% Usikker/Vet ikke 0% 0% 9% 26% 9% Kandidater fra Handelshøgskolen vurderer veiledningstilbudets nytte høyest, etterfulgt av kandidater fra Biovitenskap. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom fakultetene. Tabell 6.8: Vurdering av veiledningstilbudets nytte, fordelt på grad (n=88) 28. Alt i alt, hvor stor nytte hadde du av det veiledningstilbudet du mottok? Svært liten nytte 4% 2% 0% 3% Liten nytte 17% 17% 0% 17% Verken eller 45% 34% 0% 40% Stor nytte 19% 34% 0% 25% Svært stor nytte 7% 3% 0% 5% Usikker/Vet ikke 7% 11% 0% 9% Kandidater med mastergrad vurderer nytten mer positivt sammenlignet med kandidater med bachelorgrad. Andelen som vurderer at de hadde liten nytte av veiledningstilbudet er omtrent lik både for bachelor- og masterkandidater. Ingen allmennlærerutdannede svarte på spørsmålet, da ingen oppga å ha benyttet seg av tilbudet.

39 Veiledningstilbud kandidatene savnet Kandidatene kunne krysse av for inntil tre alternativer i forhold til hvilke veiledningstilbud man eventuelt savnet i studietiden 13. Resultatene viser at kandidatene i størst grad oppgir at de savnet veiledningstilbud knyttet til karriereveiledning og karrieremuligheter, samt jobbsøkerkurs og intervjutrening. Tabell 6.9: Veiledningstilbud kandidatene savnet, fordelt på fakultet (n=768) 29. Hvilket tilbud savnet du? Karriereveiledning 32% 30% 26% 23% 26% Jobbsøkerkurs - CV og Søknad 20% 21% 12% 38% 24% Intervjutrening - forberedelser og trening på presentasjon av seg selv 47% 37% 26% 43% 35% Miniseminar om karrieremuligheter for egen utdanning 37% 40% 18% 22% 25% Student i bedrift - praksisperiode som en del av studiet 22% 17% 29% 2% 16% Faglig samarbeid med arbeidsgivere i forbindelse med bachelor eller masteroppgaveskriving 28% 19% 23% 14% 19% Bedriftsbesøk 37% 16% 24% 4% 15% Jeg savnet ikke noe 0% 11% 14% 13% 13% Kandidater fra Profesjonshøgskolen savner i størst grad intervjutrening og jobbsøkerkurs. Kandidater fra Handelshøgskolen savner karriereveiledning, intervjutrening og student i bedrift i størst grad. Kandidater fra Samfunnsvitenskap savner i størst grad miniseminar om karrieremuligheter for egen utdanning og karriereveiledning. Kandidater fra Biovitenskap savner intervjutrening, miniseminar om karrieremuligheter og bedriftsbesøk i størst grad. Tabell 6.10: Veiledningstilbud kandidatene savnet, fordelt på grad (n=768) 29. Hvilket tilbud savnet du? Karriereveiledning 27% 24% 25% 26% Jobbsøkerkurs - CV og Søknad 30% 13% 38% 24% Intervjutrening - forberedelser og trening på presentasjon av seg selv 41% 25% 40% 35% Miniseminar om karrieremuligheter for egen utdanning 27% 21% 28% 25% Student i bedrift - praksisperiode som en del av studiet 18% 15% 3% 16% Faglig samarbeid med arbeidsgivere i forbindelse med bachelor eller masteroppgaveskriving 18% 22% 10% 19% Bedriftsbesøk 14% 19% 5% 15% Jeg savnet ikke noe 10% 18% 15% 13% Bachelor og allmennlærerutdannede har oppgitt flest ganger at de savnet intervjutrening og jobbsøkerkurs. Det masterkandidater savner mest er karriereveiledning og intervjutrening. 13 Alternativet «Jeg savnet ikke noe» ble tilføyet noen dager ut i datainnsamlingsperioden, da vi ble gjort oppmerksomme på at respondentene savnet dette alternativet. Dermed kan man ha gått «glipp» av noen svar på dette alternativet, samtidig som enkelte andre alternativ kan ha blitt valgt istedenfor, før man beveget seg videre i skjemaet. Kandidatene kunne ikke velge dette alternativet samtidig med noen av de øvrige.

40 35 7. OVERGANGEN FRA STUDIER TIL ARBEIDSLIV Vi skal i dette kapittelet se litt nærmere på overgangen fra studier til arbeidsliv, blant annet i forhold til fremgangsmåte ved jobbsøking, søknadstidspunkt og hvor raskt kandidatene fikk arbeid. Vi innleder kapittelet med å beskrive hvordan kandidatene gikk frem for å skaffe seg inntektsgivende arbeid etter fullført grad ved UiN. I de to neste tabellene ser vi at de fleste kandidatene fikk sin første jobb etter å ha søkt ledige stillinger på vanlig måte. 7.1 Fremgangsmåter for å få inntektsgivende arbeid per fakultet Tabell 7.1: Overgang til arbeidsmarkedet, per fakultet (n=768) 16. Hvordan var din overgang til arbeidsmarkedet etter avsluttet utdanning ved UiN? Jeg søkte inntektsgivende arbeid 47% 39% 24% 28% 30% Jeg fortsatte å studere og søkte ikke arbeid 17% 14% 11% 4% 9% Jeg fortsatte i en jobb jeg hadde før avsluttet utdanning 5% 25% 35% 25% 28% Jeg begynte i en stilling jeg hadde søkt på og fått før fullført utdanning 16% 11% 21% 28% 21% Jeg fikk arbeid uten å søke / ble headhuntet 15% 10% 5% 14% 10% Jeg ble selvstendig næringsdrivende 0% 0% 0% 0% 0% Jeg har ikke søkt arbeid 0% 2% 2% 1% 2% Resultatene viser blant annet at: De to vanligste overgangsmekanismene var, totalt sett, å søke inntektsgivende arbeid og å fortsette i en jobb en hadde før avsluttet utdanning. Samtidig ser man at omtrent 1 av 5 kandidater startet i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdannelse. 10 % oppgir at de fikk arbeid uten å søke/ble headhuntet. Det er størst andel kandidater som søkte inntektsgivende arbeid fra Biovitenskap og Samfunnsvitenskapelig fakultet. Flest kandidater fra Handelshøgskolen fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, og det er også her vi finner en god del av de erfaringsbaserte masterprogrammene. Det er størst andel kandidater som begynte i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdannelse fra Profesjonshøgskolen. Tabell 7.2: Overgang til arbeidsmarkedet, per grad (n=768) 16. Hvordan var din overgang til arbeidsmarkedet etter avsluttet utdanning ved UiN? Jeg søkte inntektsgivende arbeid 34% 20% 48% 30% Jeg fortsatte å studere og søkte ikke arbeid 14% 2% 0% 9% Jeg fortsatte i en jobb jeg hadde før avsluttet utdanning 15% 54% 15% 28% Jeg begynte i en stilling jeg hadde søkt på og fått før fullført utdanning 24% 17% 25% 21% Jeg fikk arbeid uten å søke / ble headhuntet 12% 6% 13% 10% Jeg ble selvstendig næringsdrivende 0% 1% 0% 0% Jeg har ikke søkt arbeid 2% 1% 0% 2% Nær halvparten av alle allmennlærerutdannede søkte inntektsgivende arbeid når de var ferdig med graden sin. 1 av 4 lærerkandidater startet i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdanning. Omtrent halvparten av masterkandidatene fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, det er særlig de erfaringsbaserte masterkandidatene som fortsatte i en jobb, noe som ikke er et unaturlig funn. Fordelingen blant bachelorkandidater ligner mye på fordelingen blant allmennlærere, unntaket er at flere bachelorkandidater fortsatte å studere. 1 av 3 kandidater med bachelorgrad søkte arbeid når de var ferdig med utdanningen sin ved UiN. 7.2 Når begynte kandidaten å søke arbeid etter fullført grad? Kandidater som oppga at de søkte inntektsgivende arbeid, fikk oppfølgingsspørsmål om når de startet søkeprosessen. Samlet sett viser resultatene at 4 av 10 kandidater startet å søke før de avsluttet utdanningen sin, og at en lignende andel (45 %) startet rundt tidspunktet for avsluttet utdanning. Kun 9 % ventet og oppgir at de startet tre måneder etter avsluttet utdanning.

41 36 Tabell 7.3: Når kandidaten begynte å søke jobb, per fakultet (n=228) 17. Når begynte du å søke arbeid? 3 mnd eller mer før avsluttet utdanning 34% 37% 41% 46% 41% Rundt tidspunktet for avsluttet utdanning 34% 46% 45% 45% 45% 3 mnd etter avsluttet utdanning 31% 13% 11% 3% 9% Usikker/Vet ikke 0% 5% 4% 6% 5% Kandidater fra Profesjonshøgskolen var tidligst ute i søkeprosessen. Blant kandidatene fra Samfunnsvitenskapelig fakultet startet omtrent halvparten å søke rundt tidspunktet for avsluttet utdanning. Den største andelen kandidater som startet å søke etter avsluttet utdanning er fra Biovitenskap og akvakultur. Tabell 7.4: Når kandidaten begynte å søke jobb, per grad (n=228) 17. Når begynte du å søke arbeid? 3 mnd eller mer før avsluttet utdanning 38% 42% 63% 41% Rundt tidspunktet for avsluttet utdanning 50% 35% 32% 45% 3 mnd etter avsluttet utdanning 7% 18% 5% 9% Usikker/Vet ikke 5% 5% 0% 5% Allmennlærerkandidater var tidligst ute med å søke arbeid Halvparten av bachelorkandidatene startet å søke rundt tidspunktet for avsluttet utdanning Den største andelen som startet tre måneder etter avsluttet utdanning var masterkandidater 7.3 Tidspunkt for første jobb etter fullført grad Kandidatene som oppga at de søkte arbeid ble videre spurt når de fikk sin første jobb etter fullført grad 14. Resultatene viser at samlet sett oppgir omtrent 7 av 10 kandidater at de fikk sin første jobb innen tre måneder etter fullført grad. Som vi så ovenfor anga også 21 % av kandidatene at de startet i en jobb de hadde søkt på og fått før fullført grad. Resultatene indikerer at langt på vei de fleste kandidater fra UiN har kommet fort ut i arbeid, og at det kun er en liten andel som fikk jobb innen seks og tolv måneder. Med andre ord har friksjonsledigheten 15 blant kandidatene fra UiN mellom vært kort. Tabell 7.5: Når man fikk første jobb etter fullført grad, per fakultet (n=197) 18. Når fikk du din første jobb etter fullført grad? Fra 0 til 3 mnd etter fullført grad 59% 60% 59% 81% 68% Fra 4 til 6 mnd etter fullført grad 0% 24% 16% 10% 15% Fra 7 til 12 mnd etter fullført grad 28% 14% 17% 4% 12% Ett år eller mer etter fullført grad 13% 2% 8% 5% 5% Fordelt på fakultet ser vi at: 81 % av kandidatene fra Profesjonshøgskolen som søkte jobb, fikk jobb innen tre måneder etter avsluttet utdanning Tilsvarende andel for de andre fakultetene ligger på omtrent 60 % Kandidater fra Biovitenskap brukte lengst tid på å få sin første jobb (merk liten base). Tabell 7.6: Når man fikk første jobb etter fullført grad, etter grad (n=197) 18. Når fikk du din første jobb etter fullført grad? Fra 0 til 3 mnd etter fullført grad 70% 56% 76% 68% Fra 4 til 6 mnd etter fullført grad 16% 13% 12% 15% Fra 7 til 12 mnd etter fullført grad 11% 21% 0% 12% Ett år eller mer etter fullført grad 3% 10% 12% 5% Fordelt på grad viser resultatene at: En større andel av masterkandidatene, sammenlignet med de andre, brukte noe lenger tid på å få sin første jobb Allmennlærere kom fortest ut i jobb, sammenlignet med de andre gradsnivåene Innen seks måneder var 86 % av bachelorkandidatene i jobb 14 Spørsmålet ble kun stilt til kandidater i jobb og som samtidig oppga at de hadde søkt inntektsgivende arbeid ved endt utdanning. 15 Friksjonsledighet blir definert som en tilstand hvor personer går arbeidsledig i en periode på mindre enn seks måneder. Mer spesifikt kan det defineres som tiden det tar fra en kandidat går ut fra universitetet til han eller hun er i sin første jobb.

42 37 8. SAMMENHENG MELLOM JOBB OG UTDANNING I dette kapittelet sammenfatter og presenterer vi resultatene fra et større spørsmålsbatteri. Spørsmålsbatteriet kartlegger hvilke kjennetegn og egenskaper ved en jobb kandidatene oppfatter som er viktig for at den skal være attraktiv. I neste kapittel presenterer vi så tilsvarende resultater for en rekke spørsmål om hvilke ferdigheter og kompetanser kandidatene selv mener å ha tilegnet seg gjennom sine studier ved UiN. Ved å kartlegge 15 sentrale forhold ved en jobb, gir undersøkelsen et godt grunnlag for å si noe vesentlig om hvilke faktorer som motiverer og virker særlig tiltrekkende på fakultetenes kandidater. Spørsmålene er stilt til samtlige kandidater uavhengig av deres faktiske arbeidslivstilknytning. 8.1 Kjennetegn ved attraktiv jobb Resultatene i neste tabell viser resultatene for 15 kjennetegn ved en jobb rangert etter skår. Figuren viser både gjennomsnittsvurdering og konkret svarfordeling med prosentangivelse for hver svarkategori. 16 Figur 8.1: Viktigste kjennetegn ved en attraktiv jobb totalt, sortert fallende (n=768) 41. Stor mulighet for læring og utvikling (4,6) 2% 34% 64% 37. Stabil og trygg jobb (4,5) 2% 5% 30% 63% 30. Mulighet for å kombinere jobb og familie (4,5) 2% 3% 6% 23% 65% 42. Å jobbe i et sterkt fagmiljø (4,4) 1% 5% 43% 51% 43. Å gjøre noe nyttig for andre mennesker/samfunnet (4,3) 3% 10% 35% 51% 31. Gode karrieremuligheter (4,3) 2% 10% 47% 41% 38. Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver (4,2) 2% 12% 48% 38% 39. Stor grad av samarbeid med andre/jobbe i team (4,1) 3% 16% 45% 36% 32. Høy inntekt (4,1) 1% 14% 62% 23% 40. Stor grad av selvstendig arbeid (4) 4% 17% 51% 27% 36. Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen (3,7) 3% 9% 25% 41% 23% 33. Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver (3,7) 3% 9% 26% 40% 22% 34. Mulighet for ledelsesoppgaver (3,6) 3% 12% 28% 38% 20% 44. Å utvikle nye produkter, nyskapning, innovasjon, forskning, kreativitet (3,5) 4% 12% 32% 35% 18% 35. Mulighet for å gjøre internasjonal karriere (2,6) 18% 33% 28% 13% 8% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Svært lite viktig Lite viktig Verken eller Viktig Svært viktig Resultatene viser at de fem viktigste kjennetegnene ved en attraktiv jobb blant kandidatene fra UiN er: Stor mulighet for læring og utvikling Stabil og trygg jobb Mulighet for å kombinere jobb og familie Å jobbe i et sterkt fagmiljø Å gjøre noe nyttig for andre/samfunnet 16 «Vet ikke» er utelatt, og medregnes ikke i gjennomsnittsresultatet.

43 38 På den andre siden vurderes muligheten for å gjøre internasjonal karriere, å utvikle nye produkter/innovasjon og mulighet for ledelsesoppgaver som de minst viktige kjennetegnene med en jobb for kandidatene ved UiN. På de neste sidene ser vi nærmere på hvert enkelt fakultet, og hvilke kjennetegn kandidatene derfra anser som viktige i en jobb. Resultatene er angitt etter gjennomsnittsvurdering. Det henvises til tabellvedlegg for svarfordeling på det enkelte spørsmål. Figur 8.2: Viktigste kjennetegn ved en attraktiv jobb totalt, Biovitenskap og akvakultur (n=19) Gode karrieremuligheter Å jobbe i et sterkt fagmiljø Stor mulighet for læring og utvikling Å gjøre noe nyttig for andre Stabil og trygg jobb Høy inntekt Mulighet for å kombinere jobb og familie Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver Å utvikle nye produkter, nyskapning, Stor grad av selvstendig arbeid Stor grad av samarbeid med andre/jobbe i team Mulighet for ledelsesoppgaver Mulighet for å gjøre internasjonal karriere Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver 4,5 4,5 4,4 4,2 4,2 4,1 3,9 3,8 3,7 3,6 3,6 3,6 3, Helt uenig Helt enig Kandidatene fra fakultet for Biovitenskap og akvakultur anser de viktigste kjennetegnene som: Gode karrieremuligheter Å jobbe i et sterkt fagmiljø Stor mulighet for læring og utvikling Av mindre betydning er: Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen Mulighet for å gjøre internasjonal karriere

44 39 Figur 8.3: Viktigste kjennetegn ved en attraktiv jobb totalt, Samfunnsvitenskapelig fakultet (n=170) Stabil og trygg jobb Stor mulighet for læring og utvikling Å gjøre noe nyttig for andre Mulighet for å kombinere jobb og familie Å jobbe i et sterkt fagmiljø Gode karrieremuligheter Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver Stor grad av samarbeid med andre/jobbe i team Stor grad av selvstendig arbeid Høy inntekt Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver Mulighet for ledelsesoppgaver Å utvikle nye produkter, nyskapning, Mulighet for å gjøre internasjonal karriere 2,5 3,5 3,5 3,5 4,5 4,5 4,4 4,4 4,3 4,3 4,2 3,9 3,9 3, Helt uenig Helt enig For kandidater fra samfunnsvitenskapelig fakultet er følgende kjennetegn de viktigste: Stabil og trygg jobb Stor mulighet for læring og utvikling Å gjøre noe nyttig for andre Mulighet for å kombinere jobb og familie. Av mindre betydning er: Mulighet for å gjøre internasjonal karriere Å utvikle nye produkter/innovasjon Mulighet for ledelsesoppgaver Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver Figur 8.4: Viktigste kjennetegn ved en attraktiv jobb totalt, Handelshøgskolen (n=277) Stor mulighet for læring og utvikling Gode karrieremuligheter Mulighet for å kombinere jobb og familie Stabil og trygg jobb Å jobbe i et sterkt fagmiljø Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver Høy inntekt Stor grad av selvstendig arbeid Stor grad av samarbeid med andre/jobbe i team Å gjøre noe nyttig for andre Mulighet for ledelsesoppgaver Å utvikle nye produkter, nyskapning, Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver Mulighet for å gjøre internasjonal karriere 2,9 3,5 3,5 3,5 4,6 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 3,9 3, Helt uenig Helt enig Kandidater fra Handelshøgskolen anser de viktigste kjennetegn for en jobb å være: Stor mulighet for læring og utvikling Gode karrieremuligheter Mulighet for å kombinere jobb og familie

45 40 Stabil og trygg jobb Av mindre betydning for kandidatene herfra er: Mulighet for å gjøre internasjonal karriere Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen Å utvikle nye produkter/innovasjon Figur 8.5: Viktigste kjennetegn ved en attraktiv jobb totalt, Profesjonshøgskolen (n=297) Stabil og trygg jobb Stor mulighet for læring og utvikling Å gjøre noe nyttig for andre Mulighet for å kombinere jobb og familie Å jobbe i et sterkt fagmiljø Stor grad av samarbeid med andre/jobbe i team Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver Gode karrieremuligheter Stor grad av selvstendig arbeid Høy inntekt Klare og forhåndsdefinerte arbeidsoppgaver Mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen Å utvikle nye produkter, nyskapning, Mulighet for ledelsesoppgaver Mulighet for å gjøre internasjonal karriere 2,3 3,5 3,5 4,8 4,7 4,7 4,7 4,6 4,4 4,2 4,1 4,1 3, Helt uenig Helt enig For kandidater fra Profesjonshøgskolen er de følgende kjennetegn ved en jobb de viktigste: Stabil og trygg jobb Stor mulighet for læring og utvikling Å gjøre noe nyttig for andre Mulighet for å kombinere jobb og familie Av mindre betydning har: Mulighet for å gjøre internasjonal karriere Mulighet for ledelsesoppgaver Å utvikle nye produkter/innovasjon Oppsummert ser en at flere av kjennetegnene går igjen på topp og bunn blant kandidatene fra de ulike fakultetene. Likevel er det noe variasjon i hvor mye det enkelte kjennetegn vektes. Blant annet viser resultatene at: Gode karrieremuligheter vurderes spesielt høyt av kandidater fra Handelshøgskolen og Biovitenskap Stabil og trygg jobb er det viktigste for kandidater både fra Samfunnsvitenskapelig fakultet og Profesjonshøgskolen. Å gjøre noe nyttig for andre mennesker kommer også høyt opp på disse fakultetene. Mulighet for ledelsesoppgaver er viktigere for kandidater fra Handelshøgskolen enn fra de andre fakultetene. Stor mulighet for læring og utvikling er innenfor topp 3 for kandidater fra alle fakultetene. 8.2 I hvilken grad nåværende jobb oppfyller viktige kjennetegn Avslutningsvis i dette kapittelet viser vi de sysselsatte kandidatenes vurdering av hvorvidt jobben de har oppfyller viktige kjennetegn for dem.

46 41 Tabell 8.1: Hvorvidt jobben oppfyller de kjennetegn som er viktige for kandidaten, per fakultet (n=662) 45. Jeg opplever at jobben min i stor grad oppfyller kjennetegn som er viktig for meg Helt uenig 8% 3% 2% 0% 2% Uenig 14% 8% 6% 4% 6% Verken eller 22% 12% 13% 8% 11% Enig 43% 57% 55% 55% 55% Helt enig 13% 18% 23% 34% 26% Usikker/Vet ikke 0% 2% 1% 0% 1% Resultatene viser at: 81 % av de sysselsatte kandidatene som har besvart undersøkelsen er enig eller helt enig i påstanden om at jobben de har i stor grad oppfyller kjennetegn som er viktig for meg Nær 9 av 10 kandidater fra Profesjonshøgskolen opplever at jobben oppfyller viktige kjennetegn. Litt over halvparten av kandidatene fra Biovitenskap mener det samme. En relativt stor andel fra dette fakultetet svarer også «verken eller». 2 av 10 kandidater fra Biovitenskap er uenig i at jobben i stor grad oppfyller viktige kjennetegn Tabell 8.2: Hvorvidt jobben oppfyller de kjennetegn som er viktige for kandidaten, per grad (n=662) 45. Jeg opplever at jobben min i stor grad oppfyller kjennetegn som er viktig for meg Helt uenig 1% 2% 0% 2% Uenig 6% 6% 3% 6% Verken eller 10% 11% 14% 11% Enig 59% 52% 35% 55% Helt enig 22% 28% 49% 26% Usikker/Vet ikke 1% 1% 0% 1% Dersom man ser på kategoriene enig og helt enig/ uenig og helt uenig sammen, er det ingen stor variasjon mellom de ulike gradsnivåene. Allmennlærerutdannede utmerker seg likevel ved at omtrent halvparten av kandidatene herfra svarer «helt enig» i at jobben de har i stor grad oppfyller kjennetegn som er viktig for meg. Tabell 8.3: Samsvar mellom kvalifikasjoner og innhold i jobben, per fakultet (n=662) 46. Jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min Helt uenig 22% 4% 1% 1% 2% Uenig 0% 12% 9% 4% 7% Verken eller 8% 16% 14% 11% 13% Enig 49% 44% 52% 47% 48% Helt enig 21% 21% 23% 37% 28% Usikker/Vet ikke 0% 2% 1% 0% 1% Stilt overfor påstanden om hvorvidt kandidatene opplever at det er samsvar mellom kvalifikasjoner og innhold i jobben, svarer 76 % av kandidatene fra UiN at de er enig eller helt uenig i at det i stor grad er samsvar. Omtrent 1 av 10 kandidater opplever ikke at det er stor grad av samsvar mellom egne kvalifikasjoner og innhold i jobben. Kandidater fra Profesjonshøgskolen opplever i størst grad at det er samsvar mellom kvalifikasjoner og innhold. Kandidater fra Samfunnsvitenskap og Biovitenskap opplever sammenlignet med de andre fakultetene i mindre grad at det er samsvar mellom kvalifikasjoner og innhold i jobb.

47 42 Tabell 8.4: Samsvar mellom kvalifikasjoner og innhold i jobben, per grad (n=662) 46. Jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min Helt uenig 2% 3% 0% 2% Uenig 8% 7% 3% 7% Verken eller 13% 12% 14% 13% Enig 50% 46% 43% 48% Helt enig 25% 31% 41% 28% Usikker/Vet ikke 1% 1% 0% 1% På gradsnivå viser resultatene at: Allmennlærere i størst grad opplever samsvar mellom kvalifikasjoner og innhold i jobben. Det er en like stor andel blant bachelor- og masterkandidater som sier seg uenig i påstanden.

48 43 9. UTDANNINGENS INNHOLD OG UTBYTTE Vi har nå kommet til rapportens siste del, hvor vi presenterer kandidatenes vurdering av utdanningen de fikk ved UiN. I undersøkelsen ble de blant annet bedt om å vurdere innhold og utbytte på en rekke variabler, på en svarskala fra helt uenig til helt enig. De 21 spørsmålene/påstandene ble gruppert i fire kategorier: Analytiske og metodiske ferdigheter Kommunikasjon og formidling Lederevner og prosjektledelse Arbeidslivskompetanse Resultatene vi nå skal vise, er et godt utgangspunkt for å diskutere sterke og svake sider ved utdanningen som UiN tilbyr, ved de aktuelle fakultetene og eventuelle forskjeller mellom gradsnivåene. Det er viktig å påpeke at resultatene er et uttrykk for kandidatenes subjektive opplevelse av sterke og svake sider, og ikke en objektiv sannhet om utdanningene. Fra tidligere undersøkelser 17 har vi sett at arbeidsgivere vurderer kandidatene mer positivt enn hva de gjør selv og det skal nevnes at enkeltspørsmål kan tolkes forskjellig innenfor de ulike faggruppene. Kunnskaper og egenskaper tilknyttet eget kjernefagområde vurderer kandidaten selv ofte noe strengere enn andre fagområder og egenskaper. Dette skyldes at det stilles større krav til nettopp disse fagene gjennom utdanningen og fra arbeidslivet i tiden etter studiene. Kandidatenes vurdering av egen utdanning vil derfor i stor grad gjenspeile fagenes faktiske nytteverdi i det praktiske arbeidsliv. En eventuelt strengere vurdering av enkeltområder kan derfor både være et uttrykk for større betydning og behov for økt fremtidig fokus. Resultatene er derfor alt i alt en god indikasjon på opplevd utbytte per hovedområde og egenskap, både totalt og oppdelt på fakultet. 9.1 Vurdering av utbytte av egen utdanning, per kompetanseområde Figuren under viser gjennomsnittsskåren totalt per kompetanseområde Figur 9.1: Vurdering av utbytte av egen utdanning per kompetanseområde, totalt (n=768) Analytiske og metodiske ferdigheter 3,8 Kommunikasjon og formidling 3,3 Lederevner og prosjektledelse 3,6 Arbeidslivskompetanse 3, Helt uenig Helt enig Resultatene viser at spørsmålene som utgjør kompetanseområdet «analytiske og metodiske ferdigheter» oppnår høyeste gjennomsnittsskårer. Laveste vurdering har spørsmålene som inngår i 17 For eksempel Arbeidsgiverundersøkelsen ved UiO, 2006

49 44 «Kommunikasjon og formidling». Samlet sett vurderes områdene fra nøytralt til svakt positivt av kandidatene Vurdering av utbytte av egen utdanning, per kompetanseområde og fakultet Vi skal nå se hvordan kandidatene fra de ulike fakultetene vurderer de fire kompetanseområdene. Figur 9.2: Vurdering av utbytte av egen utdanning per kompetanseområde, per fakultet (n=768) Analytiske og metodiske ferdigheter 3,8 3,8 3,8 3,9 Kommunikasjon og formidling Lederevner og prosjektledelse 3,8 3,3 3,3 3,4 3,5 3,4 3,7 3,7 Biovitenskap og akv.kult Samf.vitensk. Handelshøgsk. Profesjonshøgsk. Arbeidslivskompetanse 3,0 3,0 3,4 3, Helt uenig Helt enig Resultatene viser blant annet at: Kandidatene fra Profesjonshøgskolen vurderer utbytte med hensyn til analytiske og metodiske ferdigheter en anelse foran de andre fakultetene 18, men gjennomgående skårer spørsmålene innenfor dette kompetanseområdet relativt høyt på tvers av fakultetene. Spørsmålene som utgjør området Kommunikasjon og formidling skårer vesentlig høyere blant kandidater fra Biovitenskap, sammenlignet med de andre fakultetene. 19 Dette er også området hvor man finner det største spriket mellom høyeste og laveste vurdering. Kandidatene fra Samfunnsvitenskapelig fakultet skårer kompetanseområdet Lederevner og prosjektledelse lavest, mens kandidater fra Handelshøgskolen og Profesjonshøgskolen skårer spørsmålene innenfor dette området høyest 20. Arbeidslivskompetanse skårer fra relativt nøytralt til lavt på tvers av fakultetene, og kandidatene fra Profesjonshøgskolen skårer området høyest Vurdering av utbytte av egen utdanning, per kompetanseområde og grad Når vi ser på forskjeller i gjennomsnittsskår for kandidater med ulike gradsnivå, viser det seg kun relativt mindre forskjeller på tvers av de fire kompetanseområdene. Likevel er kandidatene med mastergrad samlet sett de som i størst grad vurderer utbytte av utdanningen positivt. 18 Denne minimale forskjellen er ikke statistisk signifikant (0.05 nivå). 19 Forskjellen i gjennomsnittsskår mellom Biovitenskap og Samfunnsvitenskap samt forskjellen mellom Biovitenskap og Handelshøgskolen er statistisk signifikant (0.05 nivå) 20 Forskjellen i gjennomsnittsskår mellom Samfunnsvitenskap og Handelshøgskolen og Profesjonshøgskolen er statistisk signifikant (0.05 nivå). 21 Forskjellen mellom Profesjonshøgskolen og de øvrige fakultet er statistisk signifikant. Det samme gjelder forskjellen mellom Handelshøgskolen og Samfunnsvitenskapelig fakultet.

50 45 Figur 9.3: Vurdering av utbytte av egen utdanning per kompetanseområde, per grad (n=768) Analytiske og metodiske ferdigheter 3,8 3,9 3,7 Kommunikasjon og formidling Lederevner og prosjektledelse 3,3 3,5 3,3 3,6 3,7 3,7 Bachelor Master 4-årig allmennlærerutd. Arbeidslivskompetanse 3,3 3,4 3, Helt uenig Helt enig Videre viser resultatene at: Analytiske og metodiske ferdigheter vurderes mest positivt av masterkandidater etterfulgt av bachelorkandidater. 22 Kommunikasjon og formidling vurderes høyest av masterkandidatene mens bachelorkandidater og allmennlærere vurderer området samlet sett likt. 23 Lederevner vurderes omtrent likt på tvers av gradsnivåene. 24 Arbeidslivskompetanse vurderes høyest blant masterkandidatene mens lavest blant allmennlærerne. 25 Tallene viser en tendens til at kandidater med lengst utdanning også er mest positive i sin vurdering av utbytte av selve innholdet i utdanningen, særlig gjør det seg gjeldende i forhold til analytiske og metodiske ferdigheter. 9.2 Analytiske og metodiske ferdigheter Videre skal vi nå se på enkeltresultatene som danner grunnlag for de fire kompetanseområdene som er kommentert over. For svarfordeling og gjennomsnittskår for det enkelte spørsmål etter grad og fakultet henvises leseren til tabellvedlegget. 22 Forskjellen mellom disse gradsnivåene er statistisk signifikant (på 0.05 nivå). 23 Forskjellen mellom bachelor og master er statistisk signifikant (på 0.05 nivå). 24 Den lille forskjellen mellom bachelor og de øvrige er ikke statistisk signifikant. 25 Forskjellen mellom disse gradsnivåene er statistisk signifikant (på 0.05 nivå).

51 46 Innenfor kompetanseområdet analytiske og metodiske ferdigheter vurderer kandidatene utbyttet av sin utdanning fra UiN på følgende måte: Figur 9.4: Analytiske og metodiske ferdigheter, totalt (n=768) 47. Jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning () 4% 18% 56% 22% 48. Jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver og problemløsning () 3% 14% 56% 26% 49. Jeg utviklet gode metodiske ferdigheter (3,8) 4% 24% 49% 21% 50. Jeg fikk gode ferdigheter i å tenke resultatorientert og å komme med konkrete løsninger (3,8) 7% 24% 50% 19% 51. Jeg fikk god kjennskap til gjeldende regelverk/ lover innenfor mitt fagområde (3,7) 3% 13% 24% 44% 17% Resultatene er jevnt gode, med høyest gjennomsnittsskår på spørsmål som omhandler analytisk tenkning og løsningsorientering. Omtrent 8 av 10 kandidater fra UiN vurderer at de har opparbeidet seg gode evner innenfor dette. 9.3 Kommunikasjon og formidling Innenfor kompetanseområdet Kommunikasjon og formidling vurderer kandidatene tilegnet studiekompetanse på følgende måte: Figur 9.5: Kommunikasjon og formidling, totalt (n=768) 0% 20% 40% 60% 80% 100% Helt uenig Uenig Verken eller Enig Helt enig 52. Jeg fikk god trening i skriftlig fremstilling () 6% 14% 46% 33% 53. Jeg fikk god trening i muntlig fremstilling (3,3) 4% 19% 28% 37% 12% 54. Jeg fikk gode ferdigheter i å snakke / skrive fremmedspråk (2,5) 23% 30% 26% 14% 7% 55. Jeg fikk god trening i å forstå/lese fremmedspråk (2,8) 18% 25% 27% 21% 9% 56. Jeg fikk gode ferdigheter i tydelig kommunikasjon (3,6) 3% 9% 31% 41% 16% 57. Jeg fikk gode ferdigheter i å utarbeide rapporter, notater og dokumenter (3,7) 4% 11% 21% 44% 21% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Helt uenig Uenig Verken eller Enig Helt enig Det er særlig gode ferdigheter i skriftlig kommunikasjon som kandidatene mener de har fått gjennom studiene, både dersom en ser på spørsmålet om skriftlig fremstilling og ferdigheter i å utarbeider rapporter etc. Muntlig fremstilling og tydelig kommunikasjon skårer noe lavere. Den laveste vurderingen innenfor dette kompetanseområdet oppnår ferdigheter i fremmedspråk, hvor forståelsen vurderes noe høyere enn det å snakke/skrive et fremmedspråk.

52 Lederevner og prosjektledelse Innenfor kompetanseområdet Lederevner og prosjektledelse er det spurt om relasjonelle ferdigheter og ferdigheter innen planlegging og organisering. Innenfor kompetanseområdet vurderer kandidatene tilegnet kompetanse på følgende måte: Figur 9.6: Lederevner og prosjektledelse, totalt (n=768) 58. Jeg ble god til å administrere og koordinere oppgaver (3,6) 2% 10% 29% 48% 11% 5% 59. Jeg fikk god trening i gruppearbeid og faglig diskusjon (3,9) 2% 18% 51% 24% 60. Utdanningen gav meg ferdigheter i prosjektarbeid (3,7) 3% 10% 24% 46% 17% 61. Jeg fikk gode ferdigheter i å knytte kontakter og bygge relasjoner (3,5) 4% 14% 30% 36% 17% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Helt uenig Uenig Verken eller Enig Helt enig 3 av 4 kandidater oppgir at de fikk god trening i gruppearbeid og faglig diskusjon, og det er denne ferdigheten som vurderes mest positivt innenfor kompetanseområdet. De tre andre ferdighetene vurderes noe lavere, men fortsatt relativt nøytralt/svakt positivt. Evnen til å knytte kontakter og bygge relasjoner vurderes lavest, halvparten av kandidatene mener de fikk gode ferdigheter i dette gjennom sin utdanning ved UiN. 9.5 Arbeidslivskompetanse Kompetanseområdet Arbeidslivskompetanse kartlegger kandidatenes vurdering av utdanningens utbytte i forhold til arbeidsoppgaver i dag og etterspurt kompetanse. Studiets fokus på samarbeid med arbeidslivet og karriereplanlegging vurderes også. Figur 9.7: Arbeidslivskompetanse, totalt (n=768) 62. Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør () 2% 7% 13% 47% 31% 63. Prosjektoppgaver i studiene ga meg fortrinn for å få jobb (2,9) 10% 26% 40% 17% 8% 64. Studiet gav meg ferdigheter til å løse praktiske arbeidsoppgaver (3,7) 2% 9% 23% 49% 16% 65. Studiets innhold er relevant i forhold til mine konkrete arbeidsoppgaver (3,9) 2% 7% 16% 47% 27% 66. Utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet (3,1) 10% 20% 30% 28% 11% 67. Utdanningen la stor vekt på karriereplanlegging / kjennskap til alternative karriereveier (2,6) 18% 30% 34% 15% 4% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Helt uenig Uenig Verken eller Enig Helt enig

53 Bunn Topp UIN KANDIDATUNDERSØKELSE Resultatene for dette området bekrefter tendensen vi så i kapittelet om studierelatert kontakt med arbeidslivet. Her så vi at det var lav kjennskap til og bruk av veiledningstilbudet ved universitetet. I tillegg var det relativt nøytrale vurderinger av nytten av slik kontakt. Spørsmål som omhandler hvorvidt arbeidsrelatert kontakt ga kandidaten fortrinn for å få jobb og hvorvidt utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet og karriereveiledning skårer også lavt her. Spørsmål som omhandler kompetanse og ferdigheter til å løse praktiske og konkrete arbeidsoppgaver skårer imidlertid høyere. 78 % vurderer at studiet de tok ved UiN ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør, mens 3 av 4 mener at studiets innhold er relevant i forhold til ens konkrete arbeidsoppgaver. I avsnitt 9.7 skal vi se nærmere på kandidatenes vurdering av hvorvidt ulike aspekter ved studiene svarte til forventningene de hadde før de startet. Først går vi imidlertid ned på fakultetsnivå, og ser på hvordan kandidater fra de ulike fakultetene vurderer utbytte av utdanningen sin via kompetanseområdene. 9.6 Styrker og utfordringer for fakultetene ved UiN Vi vil i dette avsnittet presentere mulige styrker og utfordringer for fakultetene ved UiN, ved å vise hvilke ferdigheter/ kompetanser som kandidatene fra de ulike fakultetene vurderer hhv. mest positivt og negativt. Til tross for at fakultetene er selvstendige enheter med ulikt fokus og egne fagtradisjoner innenfor undervisningen, er det likevel mye til felles blant styrker og utfordringer. Det er likevel verdt å nevne at tolkningen av spørsmålene vil være avhengig av studiet man har gått og fakultetet man har studert ved. Kontekst er derfor viktig i tolkningen av resultatene. Figur 9.8: Fakultet for Biovitenskap og akvakultur, styrker og utfordringer (n=19) Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i skriftlig fremstilling 4,1 Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver og problemløsning Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg fikk gode ferdigheter i å tenke resultatorientert og å komme med konkrete løsninger Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i å forstå/lese fremmedspråk Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg fikk god kjennskap til gjeldende regelverk/ lover innenfor mitt fagområde Arbeidslivskompetanse - Studiet gav meg ferdigheter til å løse praktiske arbeidsoppgaver 3,3 3,3 Arbeidslivskompetanse - Prosjektoppgaver i studiene ga meg fortrinn for å få jobb 2,7 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på karriereplanlegging / kjennskap til alternative karriereveier 2,6 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet 2,6 Helt uenig Helt enig Kandidater fra Biovitenskap skårer utbytte/ferdigheter relatert til arbeidslivskompetanse lavt. Evnen til å tenke resultatorientert og å være løsningsorientert oppnår høye skår, og i motsetning til de andre fakultetene opplever kandidatene fra Biovitenskap at de fikk god trening i å forstå/lese fremmedspråk. Kandidater herfra fikk også god trening i skriftlig fremstilling, i likhet med kandidater fra de andre fakultetene.

54 Bunn Topp Bunn Topp UIN KANDIDATUNDERSØKELSE Figur 9.9: Fakultet for Samfunnsvitenskap, styrker og utfordringer (n=170) Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i skriftlig fremstilling 4,1 Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver og problemløsning Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning 3,9 Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg fikk gode ferdigheter i å tenke resultatorientert og å komme med konkrete løsninger Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg fikk god kjennskap til gjeldende regelverk/ lover innenfor mitt fagområde 3,7 3,7 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i å forstå/lese fremmedspråk 2,9 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet 2,7 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk gode ferdigheter i å snakke / skrive fremmedspråk 2,6 Arbeidslivskompetanse - Prosjektoppgaver i studiene ga meg fortrinn for å få jobb 2,6 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på karriereplanlegging / kjennskap til alternative karriereveier 2,4 Helt uenig Helt enig Kandidatene fra Samfunnsvitenskap vurderer flere av de samme ferdighetene som vi så ovenfor for Biovitenskap, høyt. På «topplisten» havner også kjennskap til gjeldende regelverk/lover innenfor eget fagområde. Arbeidslivskompetanse og ferdigheter i fremmedspråk vurderes lavt av kandidatene herfra. Figur 9.10: Handelshøgskolen, styrker og utfordringer (n=280) Arbeidslivskompetanse - Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 4,1 Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver og problemløsning Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i skriftlig fremstilling 3,9 Lederevner og prosjektledelse - Jeg fikk god trening i gruppearbeid og faglig diskusjon 3,9 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i muntlig fremstilling 3,0 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i å forstå/lese fremmedspråk 3,0 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet 2,9 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på karriereplanlegging / kjennskap til alternative karriereveier Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk gode ferdigheter i å snakke / skrive fremmedspråk 2,6 2,5 Helt uenig Helt enig

55 Bunn Topp UIN KANDIDATUNDERSØKELSE Kandidater fra Handelshøgskolen vurderer i høy grad at studiet ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør, og i likhet med kandidater fra de andre fakultetene opplever de at utdanningen gjorde dem god til å være løsningsorienterte og til skriftlig fremstilling. I tillegg opplever kandidatene herfra at de fikk god trening i gruppearbeid og faglig diskusjon. På den andre enden av skalaen vurderer kandidater herfra trening i muntlig fremstilling og fremmedspråk lavere. Samarbeid med arbeidslivet og karriereveiledning skårer også lavt. Figur 9.11: Profesjonshøgskolen, styrker og utfordringer (n=299) Arbeidslivskompetanse - Studiets innhold er relevant i forhold til mine konkrete arbeidsoppgaver 4,2 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i skriftlig fremstilling 4,1 Arbeidslivskompetanse - Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 4,1 Lederevner og prosjektledelse - Jeg fikk god trening i gruppearbeid og faglig diskusjon 4,1 Analytiske og metodiske ferdigheter - Jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver og problemløsning 4,1 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på samarbeid med arbeidslivet 3,5 Arbeidslivskompetanse - Prosjektoppgaver i studiene ga meg fortrinn for å få jobb 2,8 Arbeidslivskompetanse - Utdanningen la stor vekt på karriereplanlegging / kjennskap til alternative karriereveier 2,6 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk god trening i å forstå/lese fremmedspråk 2,4 Kommunikasjon og formidling - Jeg fikk gode ferdigheter i å snakke / skrive fremmedspråk 2,3 Helt uenig Helt enig Kandidater fra Profesjonshøgskolen svarer gjennomgående ganske likt som kandidater fra de andre fakultetene, og flere av de samme ferdighetene og kompetansene finner vi på oversikten over styrker og utfordringer. Spørsmålet om hvorvidt studiets innhold er relevant i forhold til kandidatens konkrete arbeidsoppgaver utmerker seg imidlertid positivt sammenlignet med de andre fakultetene. Utover det vurderer også kandidatene herfra studierelatert arbeidslivskontakt og fremmedspråk lavt, selv om førstnevnte spørsmål oppnår en høyere gjennomsnittskår her sammenlignet med de andre fakultetene. 9.7 Svarer utdanningen til forventningene kandidatene hadde før de startet ved UiN? I undersøkelsen ble kandidatene bedt om å vurdere ulike aspekter ved utdanningen, og hvorvidt disse svarte til forventningene de hadde før de startet ved UiN. På neste side viser vi gjennomsnittsresultatene etter fakultet og gradsnivå. Gjennomgående skårer de ulike aspektene fra nøytralt til svakt positivt.

56 51 Figur 9.12: Hvorvidt utdanningen svarte til forventningene, per fakultet (n=768) Kvalitet på undervisningen 3,6 3,4 3,9 3,5 Faglig innhold på studiet Veiledning og tilbakemelding fra undervisningspersonalet Studietilbud innen valgt fagområde 3,8 3,6 3,9 3,8 3,4 3,2 3,6 3,4 3,6 3,4 3,6 3, Biovitenskap og akv.kult Samf.vitensk. Handelshøgsk. Profesjonshøgsk. Helt uenig Helt enig Resultatene viser at: Kandidatene fra Handelshøgskolen vurderer kvaliteten på undervisningen høyest, mens kandidatene fra Samfunnsvitenskap vurderer denne lavest. 26 Kandidatene fra Handelshøgskolen vurderer også det faglige innholdet på studiet høyest, tett etterfulgt av kandidater fra Profesjonshøgskolen og Biovitenskap. 27 Det samme mønsteret avtegner seg når vi ser på kandidatenes vurdering av veiledning og tilbakemelding fra undervisningspersonalet, selv om ingen av gjennomsnittsresultatene er høye. 28 Studietilbud innen valgt område vurderes relativt likt og nøytralt av kandidater på tvers av fakultet Forskjellen i gjennomsnittsskåren til Handelshøgskolen og Samfunnsvitenskap og Profesjonshøgskolen er statistisk signifikant på 0.05 nivå. 27 Forskjellen mellom gjennomsnittsskåren til Samfunnsvitenskap og Handelshøgskolen og Profesjonshøgskolen er statistisk signifikant på 0.05 nivå. 28 Forskjellen mellom Handelshøgskolen og Samfunnsvitenskap er statistisk signifikant på 0.05 nivå. 29 De små forskjellene er ikke statistisk signifikant.

57 52 Figur 9.13: Hvorvidt utdanningen svarte til forventningene, per grad (n=768) Kvalitet på undervisningen 3,4 3,5 3,9 Faglig innhold på studiet Veiledning og tilbakemelding fra undervisningspersonalet 3,7 3,5 3,2 3,7 3,5 Bachelor Master 4-årig allmennlærerutd Studietilbud innen valgt fagområde 3,5 3,8 3, Helt uenig Helt enig På gradsnivå viser resultatene gjennomgående at kandidater med mastergrad vurderer de ulike aspektene høyere enn kandidater med bachelorgrad eller allmennlærerutdanning. For øvrig vurderer de to sistnevnte gradsnivåene aspektene relativt likt. Allmennlærerne vurderer veiledning og tilbakemelding fra undervisningspersonale høyere enn bachelorkandidatene, mens bachelorkandidatene gir kvalitet på undervisningen og faglig innhold på studiet en noe høyere vurdering sammenlignet med allmennlærerne. 30 Når kandidatene ble spurt om de ville valgt den samme utdanningen om igjen svarte 54 % «ja». Denne andelen er størst blant kandidatene fra Profesjonshøgskolen, etterfulgt av kandidatene fra Handelshøgskolen. 11 % oppgir at de ville valgt den samme utdanningen, men ved en annen utdanningsinstitusjon. Denne andelen er størst blant kandidatene fra Profesjonshøgskolen. 14 % oppgir at de ville valgt samme utdanningen om igjen, men med en annen studieretning/fordypning. Tabell 9.1: Ville kandidatene valgt samme utdanningen om igjen? (fordelt på fakultet) (n=768) 73. Hvis du skulle valgt utdanning om igjen, ville du da valgt den samme utdanningen? Ja 37% 46% 56% 58% 54% Ja, men ville valgt en annen studieretning/ fordypning 25% 16% 18% 7% 14% Ja, men ville valgt å studere ved annen utdanningsinstitusjon 11% 9% 7% 15% 11% Nei 16% 16% 10% 7% 10% Usikker/Vet ikke 11% 13% 8% 12% 11% Masterkandidater svarer i størst grad at de ville valgt den samme utdanningen om igjen, mens den største andelen som ville valgt å studere ved en annen utdanningsinstitusjon er bachelorkandidater. Den største andelen som ville valgt en annen studieretning/fordypning er allmennlære. Tabell 9.2: Ville kandidatene valgt samme utdanningen om igjen? (fordelt på grad) (n=768) 73. Hvis du skulle valgt utdanning om igjen, ville du da valgt den samme utdanningen? Ja 49% 64% 53% 54% Ja, men ville valgt en annen studieretning/ fordypning 11% 16% 23% 14% Ja, men ville valgt å studere ved annen utdanningsinstitusjon 14% 5% 8% 11% Nei 12% 8% 8% 10% Usikker/Vet ikke 13% 6% 10% 11% 30 Statistisk signifikante forskjeller i figuren (på 0.05 nivå): - Gjennomsnittsresultatet for masterkandidater i forhold til de andre gradsnivåene på de to første og det siste aspektet (kvalitet på undervisning, faglig innhold, studietilbud innen fagområde). - Gjennomsnittsresultatet for masterkandidater i forhold til bachelorkandidater på det tredje aspektet (veiledning og tilbakemelding).

58 Fullført år Fakultet Grad Alder Kjønn UIN KANDIDATUNDERSØKELSE I det følgende beskrives kandidatenes opplevelse av hvorvidt utdanningen har gitt dem mulighet til å få jobber som svarer til forventningene de hadde, samt andre forhold ved utdanningen så som fullføring på normert tid, studieopphold i utlandet, arbeid under utdanning. Disse forholdene kan tenkes å styrke kandidatenes posisjon på arbeidsmarkedet. 9.8 Hvordan opplever kandidatene mulighetene for jobb? Kandidatene ble bedt om å vurdere i hvilken grad utdanningen ved UiN har gitt dem mulighet til å få jobber som svarer til forventningene de hadde under utdanningen. Gjennomsnittsskåren for dette spørsmålet er i det følgende brutt ned på ulike bakgrunnsvariabler, og studieprogram. Figur 9.14: Vurdering av muligheten til å få forventede jobber, fordelt på bakgrunnsvariabler (n=768) Total (n=727) 3,8 Mann (n=244) 3,7 Kvinne (n=483) 3,9 Under 30 år (n=344) 3,7 30 til 40 år (n=174) Over 40 år (n=208) 3,9 Bachelor (n=435) 3,8 Master (n=249) 3,8 4-årig allmennlærerutdanning (n=43) 4,4 Biovitenskap og akv.kult (n=18) 3,2 Samf.vitensk. (n=155) 3,4 Handelshøgskolen (n=264) 3,8 Profesjonshøgsk. (n=290) 4, (n=34) 3, (n=353) 3, (n=340) 3, Helt uenig Helt enig Kvinner vurderer muligheten til å få forventede jobber mer positivt sammenlignet med menn. 31 Videre ser man at den midterste aldersgruppen vurderer mulighetene høyest, og at det er en liten avstand ned til de yngste kandidatene. 32 Bachelor- og masterkandidater vurderer mulighetene likt, mens allmennlærerne vurderer mulighetene høyt. 33 På fakultetsnivå skiller Profesjonshøgskolen seg positivt ut, etterfulgt av Handelshøgskolen. 34 Ser en på kandidater som uteksaminerte de tre ulike årene som er inkludert i undersøkelsen, er det ingen betydelig forskjell i vurderingen av muligheten til å få jobb som svarer til de forventningene man hadde. 31 Forskjellen er statistisk signifikant. 32 Forskjellen er statistisk signifikant. 33 Skåren er statistisk signifikant forskjellig fra bachelor og master. 34 Forskjellene mellom fakultetene, med unntak av forskjellen mellom samfunnsvitenskap og biovitenskap, er statistisk signifikant.

59 54 Figur 9.15: Vurdering av muligheten til å få forventede jobber, fordelt på studieprogram (n=768) Total (n=727) Bachelor i sosialt arbeid, sosionom (n=7) Bachelor førskolelærerutd. (sam.ba. Bodø) (n=25) Master i helseledelse (n=11) Bachelor i Business og IT (n=5) Master i politikk og samfunnsendring (n=4) Allmennlærerutdanning, fireårig (n=27) Allmennlærerutdanning, desent. 4-årig IK (n=15) Bachelor i regnskap og revisjon (n=15) Bachelor i sykepleie Mo i Rana (n=37) Master i personalledelse (HRM) (n=9) Master i tilpassa opplæring (n=22) Bachelor førskolelærerutd. (heltid Bodø) (n=18) Bachelor i sykepleie deltid Bodø (n=26) Bachelor i sykepleie Bodø (n=62) Bachelor i sykepleie Stokmarknes (n=15) MBA HHB - Tromsø (n=12) Bachelor i eiendomsmegling (n=6) MBA HHB - Bodø (n=28) Bachelor i økonomi og ledelse (n=31) Bachelor - faglærer i kr.øv. og idrettsfag (n=11) Master i havbruk - deltid (n=8) Siviløkonom / MSc in Business, 3+2 år (n=18) Master i sosialt arbeid (n=10) MBA HHB - Harstad (n=5) Master i praktisk kunnskap (n=14) Bachelor i økonomi og ledelse, Mo i Rana (n=8) MBA HHB - Helgeland (n=21) Siviløkonom / MSc in Business (n=46) MBA Desentralisert (n=13) Bachelor førskolelærerutd. (sam.ba. Vest.ål.) (n=7) Bachelor i informatikk (n=9) Bachelor sammensatt (n=23) Bachelor i journalistikk (n=19) Master i historie (n=4) Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) (n=24) Master i sosiologi (n=4) Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) (n=19) Master i rehabilitering (n=3) Bachelor i nordområdestudier (n=17) Bachelor i organisasjon og ledelse (n=14) Bachelor i eksportmarkedsføring (n=5) Bachelor i historie (n=5) Bachelor i statsvitenskap (n=4) Siviløkonom / MSc in Energy Management (n=6) Bachelor - faglærerutdanning i musikk (n=7) Bachelor i sosiologi (n=8) 2,0 2,6 2,6 2,5 2,4 2,4 3,0 2,9 3,8 4,6 4,5 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,8 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3, Helt uenig Helt enig Ser en på resultatene for dette spørsmålet oppdelt på studieprogram 35 er det relativt stor variasjon, da gjennomsnittsresultatene varierer fra 2,0 til 4,6. På toppen finner vi blant annet sosionom, førskolelærerutdanning, allmennlærer og sykepleier hovedsakelig profesjonsrettede studier. Samtidig ser vi at master i helseledelse, politikk og samfunnsendring, bachelor i business og IT samt regnskap og revisjon plasserer seg i toppsjiktet. På bunnen finner vi en rekke bachelorprogram. 9.9 Fullført studiet på normert tid? Resultatene fra kandidatundersøkelsen viser at 84 % av kandidatene som deltok oppgir at de fullførte sin grad på normert tid. Det er ikke stor variasjon mellom fakultetene, men Samfunnsvitenskap har den høyeste andelen som oppgir at de ikke fullførte på normert tid. På gradsnivå ser vi at det er kandidater med allmennlærerutdanning som i størst grad oppgir at de ikke har fullført på normert tid. Tabell 9.3 Fullføring på normert tid, etter fakultet (n=768) 74. Fullførte du din grad ved UiN på normert tid? Ja 89% 82% 84% 85% 84% Nei 11% 18% 16% 15% 16% 35 Se tidligere fotnote om hvilke studieprogram som er utelatt fra oversikten.

60 55 Tabell 9.4 Fullføring på normert tid, etter grad (n=768) 74. Fullførte du din grad ved UiN på normert tid? Ja 84% 86% 78% 84% Nei 16% 14% 23% 16% Kandidatene som svarte at de ikke fullførte på normert tid ble bedt om å ta stilling til hvorvidt de mener at dette har hatt betydning for sine muligheter på arbeidsmarkedet. Det understrekes at resultatene er et uttrykk for kandidatenes subjektive oppfatning, og at de ikke kan si noe om hvorvidt det faktisk har hatt betydning for mulighetene på arbeidsmarkedet. Samlet sett vurderer nær halvparten av kandidatene som ikke fullførte på normert tid at de opplever at dette i liten grad har hatt betydning for sine muligheter på arbeidsmarkedet. 1 av 4 oppgir at dette i stor grad har hatt betydning. Fordelt på fakultet er det liten variasjon, men vi ser likevel at kandidater fra Samfunnsvitenskap og Biovitenskap i noen større grad oppgir at dette har hatt betydning (merk små baser). Bachelorkandidater vurderer i størst grad at det å ikke fullføre på normert tid har hatt betydning. Tabell 9.5 Betydning av å ikke fullføre på normert tid, etter fakultet (n=122) 75. I hvilken grad vil du si at dette har hatt betydning for dine muligheter på arbeidsmarkedet? I svært liten grad 46% 26% 28% 34% 30% I liten grad 0% 11% 23% 14% 16% Verken eller 0% 18% 11% 18% 15% I stor grad 0% 30% 19% 24% 23% I svært stor grad 54% 3% 9% 4% 6% Usikker/Vet ikke 0% 10% 11% 6% 9% Tabell 9.6 Betydning av å ikke fullføre på normert tid, etter grad (n=122) 75. I hvilken grad vil du si at dette har hatt betydning for dine muligheter på arbeidsmarkedet? I svært liten grad 23% 43% 33% 30% I liten grad 18% 11% 22% 16% Verken eller 15% 14% 22% 15% I stor grad 28% 17% 11% 23% I svært stor grad 6% 6% 11% 6% Usikker/Vet ikke 10% 8% 0% 9% 9.10 Arbeid ved siden av studiene Totalt sett er det kun en liten andel av kandidatene som oppgir at de ikke jobbet i det hele tatt ved siden av studiene det siste året før de fullførte graden sin (7 %). Slår vi sammen denne gruppen med de som oppgir at de kun jobbet i sommerferien, ser vi at 1 av 5 kandidater jobbet minimalt ved siden av studiene i løpet av det siste studieåret. Nær 1 av 4 (23 %) arbeidet fulltid ved siden av studiet, som relativt sett er en ganske høy andel. Denne andelen forklares i stor grad av studieprogramsammensetningen ved UiN. Det mest vanlige var foruten fulltidsarbeid, å arbeide mellom 7,5 15 timer i uken i snitt, eller 1 2 normale arbeidsdager. Vi ser at kandidater fra Handelshøgskolen arbeidet fulltid i størst grad sammenlignet med kandidater fra de andre fakultetene, og det er også her vi finner flere av de erfaringsbaserte mastergradene (MBA). De største andelene av kandidater som arbeidet minimalt ved siden av studiene det siste året før de fullførte graden sin, studerte ved Samfunnsvitenskapelig fakultet eller Biovitenskap. Tabell 9.7 Gjennomsnittlig arbeidstid utenom studier, etter fakultet (n=768) 76. Hvor mange timer jobbet du i gjennomsnitt ved siden av studiene per uke det siste året før du fullførte graden din? 0 timer i uken (verken i semester eller sommerferie) 10% 11% 4% 6% 7% Jobbet kun i sommerferien 37% 16% 11% 13% 13% Under 7,5 timer i uken 5% 11% 9% 11% 10% 7,5-15 timer i uken 15% 20% 21% 24% 22% 16-22,5 timer i uken 22% 15% 13% 20% 16% Over 22,5 timer i uken 0% 10% 7% 10% 8% Jobbet fulltid ved siden av studiene 11% 17% 36% 16% 23%

61 56 Tabell 9.8 Gjennomsnittlig arbeidstid utenom studier, etter grad (n=768) 76. Hvor mange timer jobbet du i gjennomsnitt ved siden av studiene per uke det siste året før du fullførte graden din? 0 timer i uken (verken i semester eller i sommerferie) 7% 5% 15% 7% Jobbet kun i sommerferien 18% 6% 8% 13% Under 7,5 timer i uken 13% 6% 8% 10% 7,5-15 timer i uken 24% 16% 30% 22% 16-22,5 timer i uken 19% 10% 20% 16% Over 22,5 timer i uken 9% 8% 5% 8% Jobbet fulltid ved siden av studiene 10% 48% 15% 23% På gradsnivå ser vi at de fleste masterkandidatene arbeidet 7,5 timer eller mer i uken. Nær 1 av 4 kandidater med bachelorgrad og allmennlærerutdanning jobbet minimalt ved siden av studiene. Analyser 36 viser at det å ha relevant jobb ved siden av studiene har en stor og positiv innflytelse på hvor fort en kandidat kommer ut i relevant jobb etter endt utdanningen. Kandidatene ble bedt om å vurdere hvor relevant jobben de hadde ved siden av studiene var i forhold til sin utdanning. Resultatene viser at det totalt sett er 63 % som angir at jobben de hadde var relevant, mens 28 % anser den som lite relevant. Tabell 9.9 Relevant arbeid under studiene? - etter fakultet (n =717) 77. I hvor stor grad var arbeid du hadde under studiene relevant i forhold til din utdanning? I svært liten grad 30% 21% 19% 9% 16% I liten grad 6% 14% 16% 7% 12% Verken eller 13% 10% 13% 3% 9% I stor grad 30% 28% 32% 24% 28% I svært stor grad 22% 27% 18% 56% 35% Usikker/Vet ikke 0% 1% 1% 1% 1% Tabell 9.10 Relevant arbeid under studiene? - etter grad (n=717) 77. I hvor stor grad var arbeid du hadde under studiene relevant i forhold til din utdanning? I svært liten grad 17% 13% 24% 16% I liten grad 14% 9% 15% 12% Verken eller 7% 11% 9% 9% I stor grad 25% 33% 21% 28% I svært stor grad 36% 33% 29% 35% Usikker/Vet ikke 1% 1% 3% 1% 9.11 Studieopphold i utlandet 1 av 10 kandidater fra UiN har hatt et studieopphold som varte mer enn tre måneder i løpet av sin utdanning. Blant kandidater fra Biovitenskap har 1 av 3 kandidater hatt et utenlandsopphold, mens få kandidater fra Profesjonshøgskolen har tatt deler av utdanningen sin i utlandet. På gradsnivå ser vi at det er flest bachelorkandidater som har hatt utenlandsopphold, etterfulgt av masterkandidatene. Tabell 9.11 Studieopphold i utlandet, etter fakultet (n=768) 78. Har du tatt deler av utdanningen din (3 mnd eller mer) i utlandet? Ja 33% 13% 14% 5% 11% Nei 67% 87% 86% 95% 89% 36 Rambøll har gjennomført analyser av hvilke forhold som kan forklare hvor fort en kandidat kom ut i relevant jobb etter fullført grad ved UiN. Analysene ble gjennomført via logistisk regresjon og flere modeller ble testet. Modellene viste seg å ha lav forklaringskraft og flere av forklaringsvariablene som ble testet var ikke signifikante. Vi har derfor besluttet å ikke inkludere de nevnte analysene i rapporten. Analysene avdekket imidlertid at en relevant jobb ved siden av studiene har stor og positiv innflytelse på hvor fort en kandidat kommer ut i en relevant jobb.

62 57 Tabell 9.12 Studieopphold i utlandet, etter grad (n=768) 78. Har du tatt deler av utdanningen din (3 mnd eller mer) i utlandet? Ja 12% 9% 3% 11% Nei 88% 91% 98% 89% De 11 % av kandidatene som har hatt et utenlandsopphold i løpet av sin studietid ved UiN ble bedt om å vurdere utenlandsoppholdets betydning for hhv. jobbsøking og arbeidshverdagen. Basene i de nedenstående tabellene er små, men viser kandidatenes vurdering etter fakultet og gradsnivå. Totalt mener 69 % av de spurte at utenlandsoppholdet har vært en fordel i jobbsøking, og en tilsvarende andel mener at det har vært en fordel i egen arbeidshverdag. Like fullt er en relativ stor andel usikker på betydningen av studieoppholdet i utlandet. Tabell 9.13 Utenlandsoppholdets betydning for jobbsøking, etter fakultet (n=84) 79. Mener du at studieoppholdet i utlandet har vært en fordel for deg ved jobbsøking? Ja 85% 64% 64% 80% 69% Nei 0% 14% 4% 15% 9% Usikker/ Vet ikke 15% 22% 32% 5% 23% Tabell 9.14 Utenlandsoppholdets betydning for jobbsøking, etter grad (n=84) 79. Mener du at studieoppholdet i utlandet har vært en fordel for deg ved jobbsøking? Ja 72% 63% 0% 69% Nei 8% 7% 100% 9% Usikker/ Vet ikke 20% 30% 0% 23% Tabell 9.15 Utenlandsoppholdets betydning i arbeidshverdagen, etter fakultet (n=84) 80. Mener du at studieoppholdet i utlandet har vært en fordel for deg i din arbeidshverdag? Ja 100% 64% 61% 83% 69% Nei 0% 14% 14% 17% 13% Usikker/ Vet ikke 0% 22% 25% 0% 18% Tabell 9.16 Utenlandsoppholdets betydning i arbeidshverdagen, etter grad (n=84) 80. Mener du at studieoppholdet i utlandet har vært en fordel for deg i din arbeidshverdag? Ja 66% 74% 100% 69% Nei 14% 13% 0% 13% Usikker/ Vet ikke 20% 13% 0% 18% 9.12 Spørsmål til masterkandidater De nedenstående tabellene viser resultatene for den delen av undersøkelsen som ble stilt til kandidatene med mastergrad. De første tabellene presenterer resultater for spørsmål som ble stilt til sysselsatte kandidater med mastergrad, henholdsvis for sin nåværende og første stilling. Resultatene viser at nær 1 av 4 oppgir at mastergrad var et formelt krav for ansettelse i nåværende stilling, og det er særlig kandidater fra Profesjonshøgskolen og Biovitenskap som oppgir dette. En mindre andel oppgir at mastergrad var et formelt krav for første stilling. Tabell 9.16 Mastergrad formelt krav for tilsetting, nåværende stilling (n=247) 81. Var mastergrad et formelt krav for tilsetting i din nåværende stilling? Ja 29% 19% 20% 38% 23% Nei 57% 77% 77% 58% 73% Usikker/ Vet ikke 14% 4% 4% 3% 4%

63 58 Tabell 9.17 Mastergrad formelt krav for tilsetting, første stilling (n=78) 82. Var mastergrad et formelt krav for tilsetting i din første stilling? Ja 50% 15% 15% 19% 16% Nei 50% 80% 84% 81% 82% Usikker/ Vet ikke 0% 5% 2% 0% 2% Videre ble kandidatene spurt om hva som var hovedårsakene til at de valgte å ta sin master ved UiN. I fremstillingen av resultatene har vi valgt å skille mellom erfaringsbaserte og vitenskapelig mastergrader, for å kunne identifisere eventuelle forskjeller mellom disse. Kandidatene kunne velge inntil to alternativ, og de ble også bedt om å skrive inn andre årsaker, dersom de valgte dette alternativet. En gjennomgang av disse kommentarene viser at kandidatene svar kan tematiseres i henhold til følgende: nært bosted, avtale med arbeidsgiver, studietilbudet ved UiN og praktiske årsaker. Tabell 9.18 Hovedårsaker til å ta mastergrad ved UiN, etter type mastergrad (n=262) 83. Hva var hovedårsakene til at du valgte å ta din master ved UiN? Erfaringsbasert Vitenskapelig Total Ønske om faglig opprykk 7% 10% 9% Faglig utvikling 53% 55% 51% Personlig utvikling 40% 29% 31% Styrke mulighetene på arbeidsmarkedet 32% 32% 34% Utsikter til bedre lønn og betingelser 10% 20% 15% Nett- og samlingsbasert undervisning 18% 9% 11% Positivt inntrykk av UiNs studietilbud 4% 10% 9% Lave kostnader knyttet til studiet sammenlignet med tilsvarende utdanning på andre universiteter 19% 7% 12% Andre årsaker 6% 10% 10% Resultatene viser at: Faglig utvikling er den viktigste årsaken, og den er omtrent like viktig for begge typer mastergrad. Det samme gjelder det å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet, hvor omtrent 1 av 3 kandidater oppgir dette som en hovedårsak. En annen vesentlig hovedårsak er personlig utvikling, og dette er viktig for flere kandidater med erfaringsbasert master sammenlignet med vitenskapelig master. Nett- og samlingsbasert undervisning er en mer vanlig årsak blant erfaringsbaserte enn vitenskapelige mastere, og disse kandidatene oppgir også lave kostnader oftere enn vitenskapelige. Kandidater med vitenskapelig mastergrad oppgir ønske om faglig opprykk og utsikter til bedre lønn og betingelser i større grad enn kandidater med erfaringsbasert mastergrad. Det samme gjelder positivt inntrykk av UiNs studietilbud. Masterkandidatene ble bedt om å vurdere hvorvidt mastergraden har bidratt i forhold til tre konkrete parametere. Som vi kan se av figuren på neste side er det ingen vesentlige forskjeller i hvordan kandidater med hhv. erfaringsbasert og vitenskapelig master svarer. Det er tydelig at kandidatene i stor grad opplever at mastergraden har bidratt til å gjøre dem faglig tryggere i arbeidet sitt. Nye og bedre karrieremuligheter vurderes også relativt høyt, mens man i mindre grad opplever at mastergraden har bidratt til høyere lønn.

64 59 Figur 9.16 I hvilken grad har mastergraden fra UiN bidratt til..?, etter type mastergrad (n=262) 84. Høyere lønn 3,1 3,3 Erfaringsbasert Vitenskapelig 85. Å gjøre deg faglig tryggere i arbeidet ditt 86. Nye og bedre karrieremuligheter 3,9 3, Helt uenig Helt enig 9.13 Spørsmål til bachelorkandidater Vi skal nå rette fokus mot kandidatene som har fullført en bachelorgrad som høyeste fullførte grad. Nedenfor vises en analyse av studenter som har fullført en bachelorutdanning ved UiN, men som har valgt ikke å gå videre med en mastergrad ved UiN. Ettersom opplysninger om grad er basert på siste registrerte oppnådde grad ved UiN kunne vi ikke utelukke at noen av kandidatene med bachelorgrad var i gang med sin mastergrad ved UiN på tidspunktet da datainnsamlingen ble gjennomført. Derfor ble også alternativet «Holder på med en mastergrad ved UiN for tiden» inkludert, og som resultatene viser, omfatter dette 11 % av de spurte bachelorkandidatene. Tabell 9.19 Hovedårsaken til at kandidaten ikke har avlagt mastergrad ved UiN, etter fakultet (n=462) 87. Hva er hovedårsaken til at du ikke har avlagt en mastergrad ved UiN? Bachelorgraden gav meg en fullgod yrkesutdanning 11% 13% 7% 34% 21% Har fullført eller holder på med mastergraden, men v/ annen utdanningsinstit. 22% 9% 20% 1% 8% Har valgt en annen videreutdanning enn mastergrad 0% 7% 1% 9% 6% Søkte, men kom ikke inn på masterstudiet ved UiN 0% 1% 1% 1% 1% Ønsket arbeidserfaring før et masterstudium 0% 12% 9% 28% 18% Ønsket å gjøre noe annet / ta en pause 11% 8% 5% 3% 5% Var avhengig av inntektsgivende arbeid 11% 14% 8% 9% 10% Hadde tidligere arbeidserfaring som kompenserer for en mastergrad 0% 1% 0% 0% 0% Fikk tilbud om relevant jobb etter fullført bachelorgrad 11% 8% 8% 8% 8% Andre forhold 22% 10% 10% 6% 9% Holder på med en mastergrad ved UiN for tiden 11% 14% 26% 1% 11% Usikker/Vet ikke 0% 3% 6% 2% 3% Videre viser resultatene at de viktigste årsakene er: Bachelorgraden ga meg en fullgod utdanning Ønsket arbeidserfaring før et masterstudium Var avhengig av inntektsgivende arbeid Kandidatene som oppga at de holder på med mastergraden ved et annet studiested eller har valgt en annen videreutdanning enn mastergrad fikk spørsmål om hvilken institusjon de studerer/studerte ved. Det er i hovedsak kandidater fra Biovitenskap og Handelshøgskolen som oppga disse årsakene. Hovedvekten av disse kandidatene har gått videre til en høgskole, mens 9 % har tatt/tar sin mastergrad ved Universitetet i Tromsø og 11 % har gått videre på en utenlandsk institusjon. De viktigste årsakene til at kandidaten har valgt å en annen utdanningsinstitusjon er at de vurderer sitt nye lærested som faglig sterkere, og at de mener at UiN ikke har et relevant studietilbud innen sitt fagfelt.

65 60 Tabell 9.20 Annen utdanningsinstitusjon for videreutdanning, etter fakultet (n=66) 88. Ved hvilken institusjon studerte eller studerer du i dag? Universitetet i Bergen (UiB) 0% 4% 0% 0% 1% Universitetet i Oslo (UiO) 0% 9% 0% 0% 3% Universitetet i Tromsø (UiTø) 0% 17% 9% 0% 9% NTNU 0% 9% 9% 6% 8% Høgskoler i Norge 50% 17% 45% 25% 30% Utenlandsk institusjon 50% 17% 9% 0% 11% Annet 0% 26% 27% 69% 38% Tabell 9.21 Årsak til å velge annen utdanningsinstitusjon, etter fakultet (n=66) 89. Hvorfor valgte du å ikke fortsette din utdanning ved UiN? Jeg hadde ingen planer om å ta en mastergrad 0% 19% 0% 20% 12% UiN har ikke et relevant studietilbud innen mitt fagfelt 0% 33% 18% 13% 21% Vurderte mitt nye lærested som faglig sterkere 50% 19% 41% 7% 24% Ønsket å flytte fra Nordland 0% 10% 14% 7% 10% Ønsket internasjonal erfaring/ lære språk 50% 0% 0% 0% 2% Annet 0% 19% 27% 53% 31% 9.14 Etter- og videreutdanning Som et siste punkt i undersøkelsen ble alle kandidater bedt om å vurdere hvilke fag de anser som interessante innen etter- og videreutdanning. Her kunne man krysse av for flere alternativer, og resultatene viser at de fagene som er mest interessant for kandidatene er: Økonomi/Administrasjon/Ledelsesfag Pedagogiske fag Helsefag Personal/HR Veilederutdanning Tabell 9.22 Interessante fag for etter- og videreutdanning, totalt (n=768) 94. Hvilke fag innen etter- og videreutdanning ved UiN kan være interessant for deg? Total Økonomi/Administrasjon/Ledelsesfag 42% Helsefag 22% Pedagogiske fag 27% Juss 15% Kunstfag 4% Kvalitetsledelse/havbruksfag 3% Realfag 5% Språkfag 10% Personal/HR 21% Idrettsfag 3% Forvaltningsfag/ressursforvaltning 5% Miljøterapi 10% Veilederutdanning 20% Andre fag 12% Ingen, jeg har ingen interesse for etter- eller videreutdanning 9%