Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Siri Ask Fredriksen Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Fysisk aktivitet i Bakgrunn Frå 2005 har det vore handlingsprogram for fysisk aktivitet i. Handlingsprogramma har, saman med anna planverk, fungert som styringsverktøy for det arbeidet som er gjort innanfor området fysisk aktivitet i. Handlingsprogram for fysisk aktivitet avløyser det føregåande handlingsprogrammet, KU-65/08 A Fysisk aktivitet i Eit handlingsprogram skal legge vekt på tilrettelegging slik at det vert enklare for innbyggarane i å vere meir fysisk aktive. Skal ein lykkast med å vere fysisk aktiv heile livet, må ein finne aktivitetar som gir kvar enkelt følelse av glede og meistring. For å få til det, er anlegg, tilrettelegging og ikkje minst personar med rett kompetanse innanfor fagområdet fysisk aktivitet, viktige faktorar. Bakgrunnen for oppsett av handlingsprogram som kjem til slutt i saka, er prosessar som er gjennomført i kommunane i i forbindelse med revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, prosessar gjennomført under møterunden 2011 og eigne ungdomsprosessar. Det er totalt gjennomført 117 planprosessar frå år 2000 og fram til I desse møta kom det fram innsatsområde som deltakarane meinte vi burde prioritere. Desse områda er: Friluftsliv, idrettsog aktivitetsanlegg, kompetanse, oppslutning, samhandling og rammevilkår. I tillegg har vi lagt til grunn prioriteringar i St.meld. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen. Vi har òg lagt til grunn Fylkesplan for Definisjon: Fysisk aktivitet er all kroppsleg bevegelse produsert av skjelettmuskulatur, som resulterer i ein vesentleg auke av energiforbruk utover kvilenivå. Ein kan med bakgrunn i definisjonen putte mange former for fysisk utfolding i denne sekken, mellom anna leik, mosjon, friluftsliv, arbeid, trening og idrett. Fysisk aktivitet er ei kjelde til overskot, helse og trivsel, og det er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn. Ved å stimulere innbyggarane til fysisk aktivitet, kan ein òg førebygge og behandle helseproblem. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har peikt på fysisk inaktivitet som ein av dei fire viktigaste risikofaktorane for livsstilssjukdommar som kreft, hjerte- og karsjukdommar, diabetes og kroniske luftvegssjukdommar. Dei tre andre er røyking, dårleg kosthald og høgt inntak av alkohol. Nasjonale undersøkingar viser at ein av fem vaksne har sjukeleg overvekt. 17 % av gutane og 22 % av jentene i tredje klasse er overvektige eller har sjukeleg overvekt. Om lag 50 % av menn i alderen 40 og 45 år er overvektige, i tillegg har

2 Side % sjukeleg overvekt. Andelen overvektige kvinner er noko mindre. I forhold til fysisk aktivitet, viser undersøkingane at rundt 90 % av 6 åringane i landet er moderat fysisk aktive i minst 60 minutt kvar dag. Når ein når alderen 15 år er det redusert til at 50 % er aktive 60 minutt kvar dag. Helsedirektoratet publiserte i 2011 tal som viser at om menneske går minutt ekstra kvar dag, gir dette ein velferdsgevinst på 50 millionar kroner kvart år. Ifølgje fylkesstatistikken 2012 var det ved inngangen av 2012 registrert innbyggarar i, av dette er i alderen 0 5 år, i alderen 6 12 år, i alderen år, i alderen år og frå 30 år og eldre. Gjennomsnittsalderen i befolkninga er 40,2 år, noko som ligg litt over landsgjennomsnittet. Sjølv om vi har gjennomsnittsalder som ligg over landsgjennomsnittet, har òg fylket noko fleire barn og unge i befolkninga. I alderen år er det kvinneunderskot i fylket. Desse faktorane, saman med at nettoinnvandring til fylket har auka, er viktige faktorar når ein skal vektlegge satsingar innan fysisk aktivitet. Innvandring til fylket er det som gir folketalsauke, dei største gruppene kjem frå Polen, Litauen og Norge. Det har dei siste åra vore mange satsingar på fysisk aktivitet, både nasjonalt og regionalt. I 2005 kom Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet. Denne handlingsplanen vart utarbeidd i samarbeid mellom åtte departement. Undersøkingar viser at vi blir eit meir stillesittande samfunn, til trass for at ein i levekårsundersøkinga frå 2007 viser at vi trener og mosjonerer meir enn før. Trening har auka i alle aldersgrupper. Dette ser heller ikkje ut til å vere noko ein berre ser i byane, det gjeld for både by og land. Kva er det da som kan ha endra seg? Vi flyttar oss mellom anna meir med bil, og bilkøyring har auka dei siste åra. Dei fleste transportreiser er på under 3 kilometer, og dette er turar som er fullt mogleg å gjere utan bil (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, 2009). Arbeid som før vart gjort fysisk, kan ein no gjere gjennom smarttelefon eller data, for eksempel å bestille billettar og ikkje minst snakke med naboen. Det ein kallar kvardagsaktivitet blir borte, og ein blir da mindre fysisk aktiv. Helsedirektoratet har, mellom anna med bakgrunn i at innbyggarane ikkje er nok fysisk aktive, gjeve anbefalingar for fysisk aktivitet. Barn og unge bør vere fysisk aktive minimum 60 minutt kvar dag. Denne aktiviteten kan ein dele inn i kortare periodar. Aktiviteten bør vere så allsidig som mogleg, slik at dei får utvikla kondisjon, styrke og motoriske ferdigheiter. Ei dansk undersøking viser at det er viktig å gå eller sykle til skulen. Utgangspunktet her var å undersøke kva betyding det har at ungane et frukost, men det viktigaste funnet forskarane gjorde, var at dei ungane som hadde gått eller sykla til skulen, var dei ungane som konsentrerte seg best gjennom skuledagen. For vaksne er anbefalingane 30 minutt kvar dag. Dei kan dele det opp, for eksempel tre gonger om dagen og 10 minutt kvar gong. Denne aktiviteten bør vere i moderat eller høg intensitet. Fysisk aktivitet ut over 30 minutt vil kunne resultere i ytterlegare helsegevinst. I dag oppfyller berre 20 % av innbyggarane desse anbefalingane. Kva aktivitetar driv innbyggarane med i fylket vårt? I har det vore gjennomført fire undersøkingar om fysisk aktivitet i tidsrommet Med i undersøkingane var ungdom på ungdomsskule, ungdom på vidaregåande skule, vaksne i arbeid og vaksne som deltek i tiltaket Aktiv på Dagtid. Positive funn i desse undersøkingane var mellom anna at 90 % av ungdommane svarer at det er moro å trene og berre 10 % svarer at dei aldri trener. Ser ein ut ifrå anbefalingane, er det rett i overkant av 40 % blant

3 Side 3 ungdommane som svarer at dei trener 2 eller 3 gonger i veka. For dei vaksne som var med i undersøkingane, svarte ca 37 % at dei har det same aktivitetsnivået, det positive er at 75 % svarer at dei ønskjer å auke aktivitetsnivået sitt. Her må ein sjå på verkemidlane og kva som kan føre til at fleire aukar aktivitetsnivået sitt. Å gå og sykle er samanfallande aktivitetar som både vaksne og ungdom rapporterer at dei ofte driv. Ein ser at deltaking i organisert idrett blir mindre med stigande alder. For ungdom er dei organiserte idrettane dei fleste driv med, fotball etterfølgt av ski og andre ballidrettar. Vaksne driv meir med uorganisert aktivitet, og etter det å gå, kjem treningssenter og sykling. Ein kan òg sjå at pris på aktivitet og tilgang til anlegg er viktige faktorar for val av aktivitet. I ei mastergradsoppgåve med utgangspunkt i Bodø, er det skrive om bruksfrekvens og avstand til turstiar (figur 1). Figur 1. Samanheng mellom avstand til tursti og bruksfrekvens. Figuren viser at det er svært viktig med nærleik til anlegget for hyppig bruk. Dei som bur innanfor ein avstand på 500 meter frå turstien, har ein markant høgare bruksfrekvens av turstiane enn dei som har lengre avstand.

4 Side 4 Figur 2 Treningsarena etter klassetrinn, prosentvis fordeling Kilde: NOVA 2011 Figur 3 Treningsarena og type aktivitetar i forhold til kjønn. Prosentandelar i befolkninga over 15 år (Breivik et. al 2011) Ei undersøking gjort av Hdir/Bufdir: BUF00072, desember 2008 (Mjaavatn/Fjørtoft) viser at om lag 85 % av barneskuleelevane har vore medlem og aktiv i eit idrettslag. Ser ein på kva aktivitetar som har størst oppslutning, så er det fotball for begge kjønn, etter det kjem ski, handball, symjing, friidrett og kampsport for gutar. For jenter er det handball, ski, gymnastikk og turn, symjing og friidrett som følgjer etter fotball. St.meld. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen I 2012 kom ei ny idrettsmelding, Den norske idrettsmodellen, St.meld. 26 ( ). Den vidarefører tidlegare mål med visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle.

5 Side 5 Meldinga prioriterer auka satsing på anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet, også friluftslivsanlegg. Det skal vere eit tilbod om aktivitet til alle innanfor den organiserte idretten, både for dei som ønskjer å prestere og for dei som ønskjer å vere fysisk aktive i eit sosialt fellesskap. Ved å inkludere så mange som mogleg i barne- og ungdomsidretten, er det eit mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. Ein kvalitativ god og differensiert barneog ungdomsidrett er òg eit fundament for toppidretten. Samtidig seier idrettsmeldinga at det er særs viktig at Regjeringa bidreg til at samfunnet er godt tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet. Meldinga tek gjennom dette opp i seg at inaktivitet er eit veksande samfunnsproblem og at idrett, trening og mosjon er eit vesentleg bidrag for å nå dei nasjonale helsepolitiske måla. Det er fire overordna mål for statleg støtte til idrettsformål: - Alle skal ha moglegheit til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. - Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikrast gode rammevilkår for å gi grunnlag for eit omfattande og inkluderande aktivitetstilbod. Det vert lagt spesielt vekt på å utvikle attraktive tilbod til barn og ungdom. - Samfunnet skal vere godt tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet. - Toppidretten skal bli styrka ut ifrå rolla si som identitetsskapar og bidra til positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidretten skal derfor gjevast moglegheiter til trening som bidreg til prestasjonar på internasjonalt toppnivå innanfor etisk forsvarlege rammer. Sentrale målgrupper vert i St.meld. 26 ( ) sett til å vere barn og ungdom, personar med nedsett funksjonsevne og inaktive. Som viktige satsingsområde legg Regjeringa vekt på følgjande punkt: - Auka satsing på anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet, her også anlegg for friluftsliv. - Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyar og pressområde. - Bidra til å skape gode vilkår for den organiserte idretten slik at den er i stand til å oppretthalde og vidareutvikle sine primæraktivitetar. - Auke satsinga på ungdomsidrett. Satsing på ungdom vil bli avspegla i både anleggs- og aktivitetspolitikken. - Sikre gode vilkår for barneidretten. - Bidra til å vidareutvikle toppidretten innanfor faglege og etisk forsvarlege rammer, og som bidrag til ein positiv prestasjonskultur som kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområde. - Legge til rette for eigenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. - Målretta satsing for å nå inaktive. - Bidra til eit godt aktivitetstilbod for grupper med behov for særleg tilrettelegging. - Bidra til å oppretthalde og utvikle idretten som ein viktig arena for inkludering. Primær finansieringskjelde for den statlege idrettspolitikken er den del av overskotet til Norsk Tipping AS som vert avsett til idrettsformål. Dei mål og tiltak som ein ser i den nye idrettsmeldinga, bygger på ei endring i pengespellova kring fordelinga av overskotet frå Norsk Tipping AS. Spelemidlar er eit viktig verkemiddel for å få auka fysisk aktivitet. Utfordringa her er at berre 20 % av søknadssummen vert gjeve som tilsegn kvart år. Det betyr at eit av dei viktigaste økonomiske verkemidla vi har, ikkje har vore tilstrekkeleg. Det har dei siste åra vore arbeidd for å endre tippenøkkelen slik at ein større del av spelemidlane går til idrett og idrettsanlegg. Det ligg no forslag frå Regjeringa om at fordelinga av overskotet til Norsk Tipping frå og med 2015 vert endra, slik at 64 % skal gå til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller

6 Side 6 humanitære organisasjonar som ikkje er knytt til Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Dette er òg forankra i den nye idrettsmeldinga St.meld. nr 26 ( ). Hovudformål med endringane i tippenøkkelen er å styrkje overføringane til idrettsformål. I tillegg til spelemidlar til idrettsanlegg vart det òg i 2010 innført ei ny ordning med momskompensasjon på bygging av idrettsanlegg. Ordninga er rammestyrt, og midlane vert tildelt etter søknader innafor tildelt ramme sett av Stortinget for det enkelte år. Rekk ikkje ramma til full kompensasjon, vil det bli lik prosentvis avkorting for alle godkjente søkjarar. Ordninga gjeld for alle som oppfyller krava for å kunne ta imot spelemidlar gjennom Kulturdepartementet si tilskotsordning for bygging av idrettsanlegg der byggjearbeidet er starta etter 1. januar Spelemiddelsøknaden må vere godkjent, men det er ikkje eit krav om at det er gjeve tilsegn om spelemidlar for at ein skal kunne søkje om kompensasjon. Ordninga gjeld for frivillige organisasjonar. Kva anlegg bruker folk flest og kva anlegg har fått mest spelemidlar? Figur 4. Prosent av befolkninga over 15 år som bruker ulike typar anlegg ein eller fleire gonger i veka, fordelt på kjønn (Norsk Monitor 2009/2010) Vi ser at av dei anleggstypane som får støtte gjennom spelemidlane, er det turstiar/turløyper som er den anleggstypen som er mest brukt av dei som er over 15 år. I er dei fleste treningssenter kommersielle bedrifter og kan derfor ikkje søkje spelemidlar, medan vekt-/styrkerom bygd saman med idrettshallar er einingar ein kan søkje spelemidlar på. I eit likestillingsperspektiv ser vi at størsteparten av spelemidlane har gått til anlegg der flest brukarar er menn. I anleggsregisteret til Kulturdepartementet ligg det registrert anleggseiningar med status eksisterande i. Her er det feilkjelder, som at registeret ikkje er heilt oppdatert, men det er gjort ein større ryddejobb i registeret dei siste åra slik at det skal vere best mogleg. Ikkje alle anlegga som ligg her har fått spelemidlar, men ganske mange av dei. Dette talet viser at det er mange anlegg for idrett og fysisk aktivitet i fylket, men skal ein vite om desse oppfyller behova til innbyggarane, må ein bryte dei opp i anleggskategoriar, sjå tabell 1.

7 Side 7 Anleggskategori Tal på anlegg Tilsegn på spelemidlar Utbetalte spelemidlar Aktivitetsanlegg * Aktivitetssal Bade- og symjeanlegg Bowlinganlegg Diverse anlegg * Fleirbrukshall Fotballanlegg Friidrettsanlegg Friluftslivsanlegg Golfanlegg Hestesportsanlegg Idrettshus Isanlegg Kart Luftsportanlegg Motorsportanlegg Skianlegg Skyteanlegg Squashanlegg Tennisanlegg Turnanlegg Vannsportanlegg Alle anleggskategoriar Tabell 1. Oversikt over anleggskategoriar, tal på anlegg innanfor kvar kategori, tilsegn på spelemidlar og utbetalte spelemidlar i perioden *Aktivitetsanlegg og diverse anlegg er sykkelbaner, små ballbaner, bordtennisanlegg, små klatreanlegg og frisbeegolfanlegg med meir som ofte er knytt opp mot skular. Det store talet på anlegg i medfører eit stort behov for midlar til vedlikehald. Godt vedlikehald er ein føresetnad for rekruttering, kvalitet og framtidig bruk av anlegget. Etterslep på spelemidlar er eit av dei fylka som har mest etterslep på spelemidlar. Ser ein på tabell 2 og 3 viser desse at 20 % av dei som søkjer får kvart år tilsegn på spelemidlar, noko som betyr at søkjarane i snitt må fornye søknadene sine fem gonger før dei får tilsegn. Med bakgrunn i dette er det viktig å fortsette med å auke spelemidlar til fordeling, og ein må ha ei prioritering som er mest mogleg føreseibar for søkjarane som må fornye søknadene sine fleire gonger for å kunne få spelemidlar.

8 Side 8 Anleggskategori Godkjent søknadssum 2012 Godkjent Søknadssum 2011 Godkjent Søknadssum 2010 Godkjent Søknadssum 2009 Aktivitetsanlegg * Aktivitetssal Bade- og symjeanlegg Diverse anlegg * Fleirbrukshall Fotballanlegg Friidrettsanlegg Friluftsliv Golfanlegg Hestesportanlegg Idrettshus Isanlegg Kart Motorsportanlegg Skianlegg Skyteanlegg Vannsportanlegg Alle anleggskategoriar Tabell 2. Godkjent søknadssum for åra *Aktivitetsanlegg og diverse anlegg er sykkelbaner, små ballbaner, bordtennisanlegg, små klatreanlegg og frisbeegolfanlegg med meir som ofte er knytt opp mot skular. Anleggskategori Tildelt 2012 Tildelt 2011 Tildelt 2010 Tildelt 2009 Aktivitetsanlegg * Aktivitetssal Bade- og symjeanlegg Diverse anlegg * Fleirbrukshall Fotballanlegg Friidrettsanlegg Friluftslivsanlegg Golfanlegg Hestesportanlegg Idrettshus Isanlegg Kart Motorsportanlegg Skianlegg Skyteanlegg Vannsportanlegg Alle anleggskategoriar

9 Side 9 Tabell 3 tilsegn på spelemidlar i åra *Aktivitetsanlegg og diverse anlegg er sykkelbaner, små ballbaner, bordtennisanlegg, små klatreanlegg og frisbeegolfanlegg med meir som ofte er knytt opp mot skular. For 2009 vart det òg fordelt kr på fire anlegg i sysselsetjingsmidlar, desse midlane er ikkje med i denne tabellen då dette er ei oversikt over fordeling av spelemidlar. Handlingsprogram Hovudmål: Innbyggarane i skal ha kunnskap om nasjonale anbefalingar for fysisk aktivitet. I løpet av skal 50 % av befolkninga vere fysisk aktive 1 time kvar dag for barn og ungdom og 30 minutt for vaksne. Delmål 1: Alle innbyggarane i skal ha tilgang til turstiar, turvegar eller gangvegar minimum 500 meter frå der dei bur, og ha ein infrastruktur som gjer det attraktivt å gå eller sykle til barnehage, skule og arbeid. Kva skal gjerast? Korleis skal det gjerast? Kven skal gjere det? Ferdig Planlegge nett for Legge det inn i kommunalt Kommunar, Møre og gåande og syklande i alle kommunar planverk og Nasjonal Transportplan Romsdal, Statens Vegvesen Gi innspel i planprosessar Helseløyper Merking og skilting av turstiar Nye friluftsanlegg Nettverk av turstiar Møterunde om friluftsanlegg for å få fleire anlegg og fleire spelemiddelsøknader - Informere om viktigheita av turstiar som alle kan ha nytte av i nærområdet der folk bur - Arbeide for tilskotsordning til helseløyper Vidareføre tilskot til dette formålet - Auke kompetansen på friluftslivsanlegg - Dialog mellom frivillig, offentleg og næringsliv Marknadsføre og registrere turar gjennom Arrangere ein møterunde på tre møte saman med aktuelle saman med aktuelle saman med aktuelle og frivillige - Forum for natur og friluftsliv

10 Side 10 Delmål 2: Innbyggarane i skal ha gode høve til å vere fysisk aktive i barnehagen, på skulen og andre institusjonar. Kva skal gjerast? Bidra med kompetanse inn mot planlegging av uteområde Auke kompetansen til dei tilsette Stimulere til utbygging av helseløyper i nærleiken av denne typen institusjonar Korleis skal det gjerast? Anleggsrettleiing ut mot desse institusjonane - Kurs - Temakveldar - Samlingar Kompetanseheving og marknadsføring Kven skal gjere det? saman med aktuelle saman med aktuelle og aktuelle Ferdig Delmål 3: Satsinga på idrettsanlegg i skal utviklast på ein slik måte at den tilfredsstiller framtidas behov i forhold til organisert og eigenorganisert aktivitet for innbyggarane i fylket. Kva skal gjerast? Prioritering av spelemidlar Styrkje kompetansen i kommunar om utvikling av anlegg for eigenorganisert/uorganisert aktivitet. Korleis skal det gjerast? - 12 % av spelemidlane skal kvart år gå til friluftsliv - 50 % skal kvart år gå til rehabilitering - 4 nye fleirbrukshallar i perioden - 6 nye kunstgrasbaner i perioden - Nye anleggstypar som dekker framtidas behov blir prioritert - Interkommunale anlegg blir prioritert - Godt universelt utforma anlegg blir prioritert - Anleggssenter blir prioritert Fellessamling for saksbehandlarar på spelemidlar og folkehelsekoordinatorar Kven skal gjere det?, med bakgrunn i prioriteringar frå kommunane, innspel frå Møre og Romsdal sitt anleggsråd, statlege føringar. Prioriteringane vil bli tydeleggjort i vedtak gjort av kultur- og folkehelseutvalet i marsmøtet kvart år. med aktuelle Ferdig 2015

11 Side 11 Delmål 4: Det skal jobbast for å legge til rette organiserte aktivitetstilbod til alle innbyggarane uavhengig av nivå og ambisjonar. Kva skal gjerast? Korleis skal det gjerast? Kven skal gjere det? Ferdig Bidra til utvikling av frisklivssentralar Utvikle aktiv på dagtid Utdanne fleire treningskontaktar Bidra med tilskot til større idrettsarrangement i Bidra til at idretten i Møre og Romsdal er ein utviklingsarena for barn og ungdom Kartlegging av friluftslivsaktiviteten til idretten i Møre og Romsdal Legge til rette for lågterskel fysisk aktivitet - Samhandling mellom offentleg og frivillig - Kurs for tilsette i frisklivssentralane - Auke kompetansen til dei som arbeider i aktiv på dagtid - Få fleire idrettslag til å ha aktivitetar som er retta mot gruppa som er deltakarar i aktiv på dagtid - Spre informasjon om tiltaket treningskontakt - Gjennomføre treningskontakt-kurs i kommunane Gjere tilskotsordninga til større idrettsarrangement meir føreseibar med tilskotsbehandling 3 gonger i året. Trenarar og leiarar i idretten i Møre og Romsdal skal vere godt kjende med idretten sine verdiar, Idretten sine barnerettigheiter og Bestemmingar om barneidrett. Kartlegge gjennom undersøkingar - Oppmode idrettslag og andre organisasjonar om å skape tilbod for vaksne - Oppmode idrettslag om å skape opne aktivitetstilbod til ungdom - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Kommunar - særidrettane - friluftslivsorganisasjonane og øvrige organisasjonar

12 Side 12 Delmål 5: Kunnskapsnivået for fysisk aktivitet i skal vere på eit høgt nivå for sfo-tilsette og skuleassistentar, leiarar for skule, barnehage og kommunale institusjonar, trenarar, saksbehandlarar på spelemidlar og folkehelsekoordinatorar. Kva skal gjerast? Auke plankompetanse i forhold til folkehelse Seminar for saksbehandlarar og folkehelsekoordinatorar Kurs for tilsette i skule og barnehage om aktivitet og kosthald Det skal arbeidast for at kommunane har saksbehandlarar som kan hjelpe søkjarane til spelemidlar og andre tilskotsordningar i kommunane, og gjennom dette betre rammevilkåra til dei frivillige organisasjonane Korleis skal det gjerast? Halde kurs i kommunane - Felles samling med tema fysisk aktivitet og anlegg. Gjennomføre kurs Årlege saksbehandlarseminar samt oppfølging ved behov gjennom året. Nye saksbehandlarar i kommunane skal få opplæring i kkdidrettsanlegg.no og retningslinjer for spelemidlar og idrettsanlegg. Kven skal gjere det? - Kommunar Ferdig 2013 Delmål 6: Det skal skapast auka medvit om kvardagsaktiviteten si betyding for helsa. Kva skal gjerast? Informasjonskampanje om kvardagsaktivitet Få fleire til å gå og sykle til barnehage, skule og jobb Korleis skal det gjerast? kampanje. Det skal søkjast helsedirektoratet om tilskot til informasjonsmateriell Informasjonskampanjar Kven skal gjere det? - Kommunar - frivillige organisasjonar Ferdig

13 Side 13 Delmål 7: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i. Kva skal gjerast? Inngå samarbeid med Antidoping Norge om eit prosjekt retta mot ungdom i vidaregåande skule Vere pådrivar for eit naturleg kosthald Auka fokus på førebygging av dopingbruk Korleis skal det gjerast? Gå i dialog med Antidoping Norge og få til samarbeid Formidle kompetanse om kosthald og fysisk aktivitet Arrangere seminar Kven skal gjere det? : kulturavdelinga og utdanningsavdelinga saman med aktuelle - Høgskolen i Molde - Antidoping Norge Ferdig Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet vedtek handlingsprogram for fysisk aktivitet 2013 slik det er lagt fram i saka. Arvid Blindheim fylkeskultursjef