Prop. 29 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Transkript

1 Prop. 29 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

2 Prop. 29 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

3 Innhold 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken Hovedtrekk i budsjettpolitikken Utviklingen fra regnskap 2012 til nysaldert budsjett Utviklingen i statsbudsjettet for 2013 gjennom budsjettåret Utviklingen siden Gul bok Anslag på regnskap Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter Anslagsendringer for skatter og avgifter Forslag om endringer av inntekter og utgifter Finansdepartementet Statsregnskapet for Statsregnskapet per Vedlegg 1 av utgifter, vedtatt eller foreslått etter Saldert budsjett av inntekter, vedtatt eller foreslått etter Saldert budsjett av utgifter som følge av lønnsoppgjøret for statsansatte etter Saldert budsjett 2013 utgifter etter Saldert budsjett 2013 inntekter Oversikt over utgifter og inntekter for budsjettåret Hovedoversikt over bevilgningsregnskapet for kvartal Bevilgningsregnskapet for kvartal 2012 og Forslag til vedtak om ny saldering av statsbudsjettet

4

5 Prop. 29 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 29. november 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for budsjettpolitikken i I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september Hovedtrekk i budsjettpolitikken Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2013 anslås bruken av petroleumsinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover. I Saldert budsjett 2013 ble det lagt opp til et underskudd på statsbudsjettet på 125,3 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge, innebar budsjettet en impuls

6 6 Prop. 29 S Tabell 1.1 Anslag for 2013 på ulike tidspunkt (mrd. kroner og prosent) Kilde: Finansdepartementet NB13 RNB13 NB14 Nysaldert A) Oljekorrigert underskudd 123,7 122,9 116,5 116,9 B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd 125,3 124,6 120,5 118,8 C) Forventet realavkastning (4 pst.) 151,7 153,0 153,0 153,0 D) Avstand til 4 pst.-banen (B-C) -26,4-28,3-32,5-34,2 E) Strukturelt, oljekorrigert underskudd i pst. av fondskapitalen 3,3 3,3 3,2 3,1 F) Budsjettimpuls, prosentpoeng 0,1 0,6 0,5 0,4 G) Reell underliggende utgiftsvekst (pst.) 2,4 3,4 2,9 2,7 H) Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 380,1 355,1 356,9 358,6 til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester på 0,1 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble brakt ned som følge av endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, herunder lavere utgifter under folketrygden. Anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 til 3½ pst., noe som reduserte statsbudsjettets utgifter og skatteinntekter om lag like mye. I Nasjonalbudsjettet 2014 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 satt ytterligere ned. Dette skyldtes i hovedsak lavere utgifter. Oppdatert informasjon i nysalderingen reduserer anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ytterligere, til 118,8 mrd. kroner. Utgiftene er lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Endret anslag for strukturelle skatter og avgifter trekker i motsatt retning. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands- Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng fra 2012 til Budsjettet for 2013 framstår dermed nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2013 og i Nasjonalbudsjettet 2014, men noe mer ekspansivt enn opprinnelig anslått i Nasjonalbudsjettet Endringen siden i fjor høst må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er mer nedjustert for 2012 enn for Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2013 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for Dette er noe høyere enn i Nasjonalbudsjettet Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,8 pst. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på Det oljekorrigerte underskuddet Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 116,9 mrd. kroner. Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med 6,7 mrd. kroner. Dette skyldes dels reduserte utgifter, mens reduserte inntekter trekker i motsatt retning. Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått i Saldert budsjett Videre reduseres også renteinntektene, mens øvrige inntekter samlet sett øker. Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 9,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden. Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert med 1,3 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2013, men økes nå med 0,2 mrd. kroner. Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 er redusert med

7 Prop. 29 S 7 Tabell 1.2 i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2013 etter saldering av budsjettet høsten 2012 (mill. kroner) Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett = Endring oljekorrigert underskudd Netto inntektsendringer Herav: Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Renteinntekter Andre inntektsendringer (netto) Netto utgiftsendringer Herav: Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter -757 Andre utgiftsendringer (netto) Kilde: Finansdepartementet 26 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten, men også økte utgifter. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 2,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert med 24,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,5 mrd. kroner. 1.2 Utviklingen fra regnskap 2012 til nysaldert budsjett 2013 Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2012 og nysaldert budsjett 2013 (anslag på regnskap 2013). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Det oljekorrigerte underskuddet øker med 16 mrd. kroner fra regnskapet for Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 55,9 mrd. kroner, hvor økte utgifter under folketrygden utgjør om lag 20 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 39,8 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Inntektene fra skatter og avgifter fra Fastlands- Norge øker med 43,7 mrd. kroner. Utbytteinntektene øker med 1,3 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med 1,7 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres med 3,4 mrd. kroner. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen som dekker statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd, avsettes det 230,3 mrd. kroner i fondet i Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond til 358,6 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 48,3 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten enn i 2012, men også høyere utgifter. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 12,4 mrd. kroner høyere enn i Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2012 viser et overskudd på knapt 3,7 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2013 anslås 13 mrd. kroner høyere i 2013 enn i 2012, reduseres det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 51,3 mrd. kroner fra 2012 til anslag på regnskap for Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker betydelig fra regnskap 2012 til nysaldert budsjett Økningen må blant annet ses i sammenheng med avviklingen av forskningsfondet i 2012, som medførte en ekstraordinær tilbakeføring av fondskapital på 80 mrd. kroner. Videre

8 8 Prop. 29 S Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2012 og 2013 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2012 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Mens det ikke forfalt avdrag på statsgjelden i 2012, er det i 2013 budsjettert med gjeldsavdrag. Utover dette skyldes økningen i finansieringsbehovet blant annet økte utlån i statsbankene. Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i Det var heller ingen slike transaksjoner i Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4, ved at det korrigeres for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt, for eksempel ved opprettelse av tilskuddsfond. Det vises til nærmere omtale i de årlige proposisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a. Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris- og volumendring. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås til 2,7 pst. regnet fra regnskap Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 5,8 pst., mens prisveksten er beregnet til 3,0 pst., jf. tabell 1.5. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2012 til 2013 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5: Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det korrigeres for enkelte regnskapsmessige omlegginger. I 2013 er det en korreksjon knyttet til forslag om oppheving av fritak for merverdiavgift ved omsetning av tjenester for bygging og vedlikehold av offentlige veganlegg.

9 Prop. 29 S 9 Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2012 og 2013 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2012 Nysaldert budsjett 2013 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv. 0 0 Utlån, aksjetegninger mv. 0 0 = Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres til Statens pensjonsfond utland 0 0 Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2012 til nysaldert budsjett for 2013 (mill. kroner og prosentvis endring) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2012 Nysaldert budsjett 2013 Statsbudsjettets utgifter Statlig petroleumsvirksomhet Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter = Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen Økte utgifter som følge av avvikling av momsfritak på veg Refusjoner som ikke budsjetteres Merutgifter som motsvares av merinntekter = Underliggende utgifter Verdiendring i pst. 5,8 Prisendring i pst. 3,0 Volumendring i pst. 2,7 Omleggingen medfører økte inntekter til staten fra merverdiavgiften. Samtidig fører omleggingen til økte merverdikostnader for bygging og drift av veg, som er blitt kompensert ved økte bevilgninger til Statens vegvesen og gjennom bevilgningen for merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner. De økte utgiftene er holdt utenom ved måling av underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter. Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødsels- og adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av

10 10 Prop. 29 S Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2013 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Saldert budsjett 2013 tom. framleggelsen av RNB 2013 etter RNB 2013 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd underliggende utgiftsvekst er det for 2012 korrigert for slike utgifter. Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2012 er det korrigert for slike merutgifter. 1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2013 gjennom budsjettåret Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2013 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå 6,7 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 4,2 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 4,8 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 1,1 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 1,7 mrd. kroner. Samtidig er det etter Saldert budsjett 2013 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter på 10,9 mrd. kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Samlet sett reduseres utgiftene til folketrygden med om lag 6,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett Merutgifter på 5,9 mrd. kroner som følge av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2013 og merutgifter på nærmere 0,1 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2013 er ikke medregnet i tallet. Utgiftene til syke-

11 Prop. 29 S 11 penger reduseres med 1,1 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger reduseres med 1,3 mrd. kroner, utgiftene til uførhet reduseres med 1,1 mrd. kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 0,8 mrd. kroner, utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,8 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger reduseres med 1,1 mrd. kroner. Endringene følger i all hovedsak av anslagsendringer. De største anslagsendringene i løpet av 2013 er følgende: Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med nærmere 0,6 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, og settes i nysalderingen ytterligere ned med nærmere 0,6 mrd. kroner. I Saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn en vekst på 1 pst. i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere fra 2012 til Dette anslaget ble oppjustert til 2 pst. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett I motsatt retning trakk redusert lønnsvekstanslag. På bakgrunn av informasjon om utviklingen til og med september 2013 legges det nå til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet på årsbasis i Lønnsveksten for de sykmeldte har imidlertid vært noe høyere enn lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Dette bidrar isolert sett til å øke utgiftene. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) ble nedjustert med 1,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Lavere inngangsnivå fra 2012 medførte at anslått gjennomsnittlig antall mottakere i 2013 ble redusert med personer sammenlignet med Saldert budsjett I nysalderingen økes anslaget med 0,1 mrd. kroner. Prognosen for gjennomsnittlig antall mottakere i 2013 settes ned med ytterligere personer. Gjennomsnittlig ytelse per mottaker ser imidlertid ut til å bli høyere enn lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Dette bidrar til å øke utgiftene. Utgiftene til uførhet ble nedjustert med vel 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Dette skyldtes primært lavere tilgang til uførepensjon mot slutten av 2012 og lavere anslått tilgang i 2013 enn lagt til grunn i Saldert budsjett I nysalderingen settes gjennomsnittlig antall mottakere ytterligere ned, og det forventes litt lavere vekst i gjennomsnittlig ytelse i 2013 enn tidligere lagt til grunn. Utgiftene anslås nå 1,1 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett Utgiftene til alderspensjon ble nedjustert med nærmere 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, hovedsakelig som følge av at anslått gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år i 2013 ble redusert med personer sammenlignet med Saldert budsjett I nysalderingen økes gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med 700 personer, mens anslaget for gjennomsnittlig ytelse reduseres. Utgiftene anslås nå 0,8 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett Utgiftene til foreldrepenger ble nedjustert med 0,3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, hovedsakelig som følge av lavere utgifter i 2012 enn lagt til grunn i Saldert budsjett I nysalderingen settes utgiftene ytterligere ned med 0,5 mrd. kroner, primært som følge av færre fødsler hittil i 2013 enn tidligere anslått. Utgiftene til dagpenger ble satt ned med om lag 1,3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013, hovedsakelig grunnet færre ledige og lavere utbetaling av ferietillegg. I tillegg ble andelen ledige med rett til dagpenger redusert. I nysalderingen oppjusteres både anslaget for antall ledige og anslaget for andelen ledige med rett til dagpenger noe. Bevilgningsanslaget økes med 0,2 mrd. kroner til 10,2 mrd. kroner. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 14,8 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker: Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere omtale ovenfor. Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon reduseres med mill. kroner. Utgiftene til CO 2 -håndtering nedjusteres med 594 mill. kroner, i hovedsak som følge av beslutningen om å avslutte planlegging av fullskalaprosjektet på Mongstad. Utgiftene til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser reduseres med 331 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes blant annet en revidert utbetalingsprofil. Utgiftene i 2013 forbundet med Nødnett reduseres med til sammen 323 mill. kroner, blant

12 12 Prop. 29 S annet som følge av endrede betalingsmilepæler og reduserte kostnadsanslag. Tilskuddet til Statens pensjonskasse reduseres med 283 mill. kroner som følge av nedjusterte premieinntekter og pensjonsutbetalinger mv. Utgiftene i 2013 til tilskuddsordningen til etablering av dagaktivitetstilbud for personer med demens reduseres med 200 mill. kroner. Bevilgningen til fylkenes vederlag for oppdrettskonsesjoner reduseres med 180 mill. kroner. Utgiftene til geologiske undersøkelser ved Jan Mayen reduseres med 110 mill. kroner fordi det ikke har vært mulig å gjennomføre planlagt aktivitet i Utgiftene til pristilskudd over jordbruksavtalen reduseres med 108 mill. kroner. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap settes ned med 6,8 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker: Utgiftene til tilskudd for ressurskrevende tjenester i kommunene øker med 511 mill. kroner. Dette skyldes både et høyere antall mottakere og høyere enhetskostnad enn tidligere lagt til grunn. Det er foreslått å øke utgiftene i 2013 med 500 mill. kroner til innfrielse av bompengegjeld. Humanitær bistand til Syria, Sør-Sudan og området rundt de store sjøer i Afrika øker utgiftene med 350 mill. kroner. Utgiftene til voldsoffererstatning øker med 178 mill. kroner. Utgiftene til tilskudd til private skoler øker med 168 mill. kroner, blant annet som følge av oppdaterte elevtall. Utgiftene til vedlikehold innen jernbane øker med 150 mill. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 26 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013, og 25,5 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, avsettes det 230,3 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland i Inklusive renteinntekter og utbytte, fordelt med 122,2 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 6,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 358,6 mrd. kroner i Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, er dette også anslaget for det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i I Nasjonalbudsjettet 2014 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2013 anslått til mrd. kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), som ble lagt fram 8. november 2013 fra regjeringen Solberg, ble anslått kapital i Statens pensjonsfond utland økt til mrd. kroner ved utgangen av Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var mrd. kroner ved utgangen av oktober Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2013 vil bli presentert i statsregnskapet for Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2013 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Saldert budsjett 2013 tom. framleggelsen av RNB 2013 etter RNB2013 Nysaldert budsjett 2013 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

13 Prop. 29 S 13 Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner) Proposisjoner/ programområde Kilde: Finansdepartementet Sosiale formål Foreldrepenger Helsetjenester Arbeidsliv Sum Prop. 149 S ( ) -320, ,3-91, , ,5 Prop. 166 S ( ) 5 864, ,0 Prop. 7 S ( ) -404,2 265,0-139,2 Prop. 8 S ( ) -463,0-463,0 Prop. 11 S ( ) 35,0 35,0 Prop. 12 S ( ) -342,2-342,2 I alt -783, ,5-433,2-955,0-824,9 Nysaldert budsjett 2013 viser et brutto finansieringsbehov på 140,9 mrd. kroner, som er 16,2 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett Økningen skyldes blant annet økte utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og et kapitalinnskudd til et infrastrukturfond. Samtidig øker også tilbakebetalingene i form av økte avdrag mv. Fra Saldert budsjett 2013 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med 0,8 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med vel 4,7 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med nærmere 5,6 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2013 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år. I Saldert budsjett 2013 ble det bevilget ,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 84,5 mill. kroner: En reduksjon på 5 779,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2013, jf. Prop. 149 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet En økning på mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2013, jf. Prop. 166 S ( ) Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -909,4 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2013, jf. Prop. 7 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Arbeidsdepartementet, Prop. 8 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Prop. 11 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Fiskeri- og kystdepartementet og Prop. 12 S ( ) i statsbudsjettet 2013 under Helse- og omsorgsdepartementet. 1.4 Utviklingen siden Gul bok 2014 Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2013 fra anslaget i Gul bok 2014 til nysaldert budsjett for Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 2013 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2013 er 0,5 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok Dette skyldes dels at inntektene samlet sett reduseres med 2,6 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 4,1 mrd. kroner fra anslaget for 2013 i Gul bok Renteinntektene øker med knapt 0,3 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 1,3 mrd. kroner, hvorav 0,7 mrd. kroner gjelder økte inntekter under de regionale helseforetakene som følge av endret pensjonskostnad

14 14 Prop. 29 S Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2013 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Anslag på regnskap 2013 i Gul Bok 2014 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2013 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Anslag på regnskap 2013 i Gul Bok 2014 Nysaldert budsjett 2013 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd 0 0 = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov og pensjonspremie. Videre gjelder 0,4 mrd. kroner økte inntekter fra salg av innsamlet seismikk. Sammenlignet med anslaget for 2013 i Gul bok 2014 reduseres utgiftene samlet sett med 2,1 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at folketrygdens utgifter settes ytterligere ned. Videre reduseres utgiftene i 2013 til blant annet CO 2 -håndtering og Nødnett. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap settes ned med 6,8 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 anslås nå 3,3 mrd. kroner høyere enn i Gul bok Inntektene fra petroleumsvirksom-

15 Prop. 29 S 15 heten øker med 5,8 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av økt driftsresultat i SDØE. I motsatt retning trekker økte investeringsutgifter innen petroleumsvirksomheten på 2,5 mrd. kroner. Siden anslaget på regnskap for 2013 i Gul bok 2014 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 0,3 mrd. kroner. 1.5 Anslag på regnskap Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regn- Tabell 1.11 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds 1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Nysaldert budsjett Regnskap Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond samlet Kilde: Finansdepartementet Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 1 før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Statsbudsjettet Statens pensjonsfond Nysaldert budsjett Regnskap 1 Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond samlet Kilde: Finansdepartementet Nysaldert budsjett Regnskap

16 16 Prop. 29 S skap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 ( ) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

17 Prop. 29 S 17 2 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter 2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2013 anslås til 851,1 mrd. kroner, en nominell vekst på 5,4 pst. fra Anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands- Norge i 2013 er satt ned med om lag 4,1 mrd. kroner sammenliknet med Nasjonalbudsjettet Nedjusteringen skriver seg i hovedsak fra lavere inntekter fra merverdiavgift, jf. nærmere omtale nedenfor. Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av konjunkturutviklingen er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter i 2013 satt ned med 2,3 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2012 for personlige skattytere og foretak utenom petroleumssektoren ble lagt fram i oktober etter publiseringen av Nasjonalbudsjettet Denne informasjonen tilsier ikke vesentlige endringer i skatteanslagene for Det foreligger også ny informasjon om avgiftsinngangen i Innbetalingene av merverdiavgift er lavere enn forventet. Hittil i 2013, dvs. til og med oktober, har inntektene fra merverdiavgiften steget med om lag 5 pst. i forhold til samme periode i Dette er en forholdsvis lav vekst, sett i lys av at skatteopplegget for 2013 innebar oppheving av fritak for merverdiavgift ved omsetning av tjenester for bygging og vedlikehold av offentlige veganlegg. Merverdiavgiftsloven inneholdt tidligere et fritak ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg. I Prop. 1 LS ( ) ble dette fritaket opphevet slik at det fra 2013 beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til statlige og kommunale veganlegg. Fjerningen av fritaket medfører økte utgifter til merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veger og fylkesveger. Siden de økte bevilgningene motsvares av økte merverdiavgiftsinntekter er omleggingen provenynøytral for staten. Det var ventet at denne omleggingen brutto skulle medføre betydelig økte inntekter fra merverdiavgiften i Den nye informasjonen tilsier at anslaget for inntekter fra merverdiavgiften i 2013 settes ned med 4 mrd. kroner i nysalderingen, sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet Anslaget for utgifter til momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner settes samtidig ned med 1,5 mrd. kroner, slik at det oljekorrigerte underskuddet netto øker med 2,5 mrd. kroner. Statens inntekter fra merverdiavgiften er vanligvis betydelig påvirket av konjunkturutviklingen. Nedjusteringen av momsinntektene i 2013 må også ses i sammenheng med noe svakere utvikling i privat konsum og i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen i 2013 enn tidligere lagt til grunn. I forhold til saldert budsjett for 2013 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter nedjustert med 4,8 mrd. kroner til 851,1 mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 516,9 mrd. kroner i 2013, som er knapt 0,8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås til 234 mrd. kroner i 2013, som er en nedjustering med 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 100,2 mrd. kroner i 2013, som er 2,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2013 anslås til 200,7 mrd. kroner. Anslaget er med det 23,8 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at samlet petroleumsproduksjon hittil i år har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 5 mrd. kroner i 2013, dvs. 0,4 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringene skyldes at anslagene for arealavgift og CO 2 -avgift er redusert med hhv. 0,3 og 0,1 mrd. kroner.

18 18 Prop. 29 S Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2012 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år. Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene Avgift av arv og gaver 70 Avgift Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt Særskatt på oljeinntekter Arealavgift mv Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 Avgift Tollinntekter 70 Toll Auksjonsinntekter fra tollkvoter Merverdiavgift 70 Merverdiavgift Avgift på alkohol 70 Avgift på alkohol Avgift på tobakkvarer mv. 70 Avgift på tobakkvarer mv Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv Årsavgift Vektårsavgift Omregistreringsavgift Avgifter på båter mv. 71 Avgift på båtmotorer Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin Veibruksavgift på autodisel Avgift på elektrisk kraft 70 Avgift på elektrisk kraft Avgift på mineralolje mv. 70 Grunnavgift på mineralolje mv Avgift på smøreolje mv

19 Prop. 29 S 19 Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 -avgift Svovelavgift Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) Avgift på utslipp av NO x 70 Avgift på utslipp av NO x Avgift knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje Miljøavgift på kartong Miljøavgift på plast Miljøavgift på metall Miljøavgift på glass Dokumentavgift 70 Dokumentavgift Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet 70 Petroleumstilsynet sektoravgift Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet 71 Vinmonopolavgift Sektoravgifter under Miljøverndepartementet 72 Fiskeravgifter Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Avgift på frekvenser mv Andre avgifter 70 Etterslep, netto tilbakebetalinger av utgåtte avgifter - 0 0

20 20 Prop. 29 S Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift Sum Jf. Prop. 7 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2013 under Arbeidsdepartementet. Kilde: Finansdepartementet før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer

21 Prop. 29 S 21 3 Forslag om endringer av inntekter og utgifter 3.1 Finansdepartementet Kap. 20 Statsministerens kontor Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen på posten gjelder ordinære driftsutgifter ved Statsministerens kontor (SMK), herunder utgifter til Regjeringens biltjeneste. Det er behov for å øke utgiftene til beredskapsarbeidet ved SMK med 0,5 mill. kroner. Som følge av regjeringsskiftet er det videre behov for å anskaffe nytt kontorutstyr, IKT-utstyr og inventar til en samlet kostnad på 1,5 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen under kap. 20, post 01 økt med 2 mill. kroner. Kap. 21 Statsrådet Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen under kap. 21, post 01 gjelder utgifter til regjeringens medlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere samt enkelte andre utgifter knyttet til den politiske ledelse i departementene. Ved endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om fratredelsesytelser (etterlønn) i tråd med gjeldende regelverk om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse. Det foreslås bevilget 15,9 mill. kroner til fratredelsesytelser for medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere som har gått av etter framleggelsen av Prop. 149 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet Som følge av økte utgifter til midlertidig bolig for pendlere foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner. Det er behov for å bedre beredskapstiltakene for regjeringen, jf. omtale under kap. 20, post 01 ovenfor. Etablering av et sikkerhets- og beredskapselement ved SMK medfører engangsutgifter på 1,5 mill. kroner i Videre har regjeringsskiftet gjort det nødvendig å iverksette enkelte alarm- og sikringstiltak som beløper seg til 2,1 mill. kroner. Til sammen utgjør utgiftsøkningen til beredskapstiltak 3,6 mill. kroner. Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 21, post 01 med 19,9 mill. kroner. Kap. 41 Stortinget Post 70 Tilskudd til partigruppene Bevilgningen på kap. 41, post 70 gjelder tilskudd til partigruppenes sekretariater på Stortinget. Det er behov for å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner. Utgiftsøkningen skyldes at et nytt parti ble representert på Stortinget i høst samt at Stortinget har vedtatt en regelendring for beregning av tilskudd, som innebærer at partiene i en overgangsperiode på tre måneder etter valget får beholde gammelt tilskuddsnivå. Bevilgningen under kap. 41, post 70 foreslås derfor økt med 2,4 mill. kroner. Kap Direktoratet for økonomistyring Post 01 Driftsutgifter Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har overtatt ansvaret for en del støttefunksjoner for Sameskolen i Midt-Norge. Driftsbevilgningen til DFØ foreslås økt med kroner. Det vises til forslag om tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat, post 01 Driftsutgifter i Prop. 14 S ( ) i statsbudsjettet 2013 under Kunnskapsdepartementet. Det vises også til Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Endring av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2014, der helårsvirkningen av overføringen er foreslått innarbeidet. Bevilgningen under kap. 1605, post 01 foreslås på denne bakgrunn økt med kroner. Kap Skatteetaten Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen på posten dekker Skatteetatens driftsutgifter, herunder utgifter for bruk av elektronisk ID (eid) på høyt sikkerhetsnivå utstedt av

22 22 Prop. 29 S private leverandører. Hver gang en innbygger bruker en eid utstedt av private leverandører, vil det utløse et betalingskrav som skal dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten. Utbetalingene skjer over kap Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), post 22 Betaling av elektronisk ID til private leverandører. Det blir foretatt avregninger av transaksjonsvolumet for den enkelte virksomhet. Skatteetaten vil bli belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. For 2013 vil det derfor bli tilbakeført kroner til Skatteetaten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1618, post 01 økes med kroner. Det vises til forslag om tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1560, post 22 i Prop. 9 S ( ) i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Post 21 Spesielle driftsutgifter Bevilgningen på posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 1618, post 21 økt med 10 mill. kroner. Kap Kompensasjon for merverdiavgift Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning Kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om enten å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Merverdiavgiftsloven inneholdt tidligere et fritak ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg. I Prop. 1 LS ( ) ble dette fritaket opphevet, slik at det nå beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til statlige og kommunale veganlegg. Fjerning av fritaket medfører økte utgifter til merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veger og fylkesveger. Siden de økte bevilgningene motsvares av økte merverdiavgiftsinntekter er omleggingen provenynøytral for staten. Den forventede utgiftsøkningen lå til grunn for bevilgningsanslaget på kap. 1632, post 61 i Prop. 1 S ( ). Basert på regnskapstall så langt i år vil utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon i 2013 bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 1632, post 61 med mill. kroner. Statens inntekter fra merverdiavgiften vil isolert sett reduseres tilsvarende. Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av velferdstjenester er private og ideelle organisasjoner omfattet av kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon for private og ideelle virksomheter bevilges under kap. 1632, post 72. Regnskapstall viser at utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon vil bli lavere enn anslaget som ligger til grunn for bevilgningen i Saldert budsjett Bevilgningen under kap. 1632, post 72 foreslås derfor redusert med 70 mill. kroner. Kap Statens finansfond Post 70 Tilskudd til drift For 2013 er det bevilget et driftstilskudd på 10,6 mill. kroner på kap. 1645, post 70. Det legges opp til at Statens finansfond skal avvikles i løpet av første kvartal 2014, jf. Meld. St. 30 ( ) Finansmarkedsmeldinga Finansdepartementet tar sikte på at eventuelle kapitalinnskudd som ikke er innløst per utløpet av 2013, skal overføres til Folketrygdfondet. Avviklingen vil redusere driftsutgiftene i Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1645, post 70 reduseres med 7 mill. kroner. Kap Statsgjeld, renter mv. Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten gjelder renteutgifter på statslån med ulike rentebetingelser, samt statlige fond og ordinære kontolån som er plassert som innskudd i statskassen. Som følge av blant annet lavere rentenivå enn forutsatt og avvikling av fondene Romanifolkets/Taternes kulturfond, Samefolkets fond og Fond for miljøvennlig gassteknologi vil renteutgiftene på eksisterende lån bli 756,7 mill. kroner lavere enn tidligere anslått.