Prop. 34 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Transkript

1 Prop. 34 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

2 2 Prop. 34 S

3 Innhold 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken Hovedtall i budsjettet Utviklingen fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett Utviklingen i statsbudsjettet for 2015 gjennom budsjettåret Utviklingen siden Gul bok Anslag på regnskap Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter Anslagsendringer for skatter og avgifter Forslag om endringer av inntekter og utgifter Finansdepartementet Statsregnskapet for Statsregnskapet per Andre saker Tilleggslokaler til Regjeringsadvokatembetet Stikkord under Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til vedtak om ny saldering av statsbudsjettet Vedlegg 1 Oversikt over utgifter og inntekter for budsjettåret av inntekter, vedtatt eller etter Saldert budsjett av utgifter, vedtatt eller etter Saldert budsjett av utgifter som følge av lønnsoppgjøret for statsansatte etter Saldert budsjett 2015 inntekter etter Saldert budsjett 2015 utgifter Hovedoversikt over bevilgningsregnskapet for kvartal Bevilgningsregnskapet for kvartal 2014 og

4

5 Prop. 34 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 27. november 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september Hovedtall i budsjettet Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. I Saldert budsjett 2015 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 163,7 mrd. kroner. Målt ved endringen i dette underskuddet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge innebar budsjettet en etterspørselsimpuls på ½ prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 58,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2015 slik det ble anslått i Saldert budsjett Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå til 168,2 mrd. kroner. Det er noe høyere enn lagt opp til i saldert budsjett i fjor høst og litt høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2016, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. tabell 1.1. Økningen i strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning. Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. er samlet sett om lag uendret sammenlignet med saldert budsjett. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 er 89,1 mrd. kroner under forventet realav-

6 6 Prop. 34 S Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2015-budsjettet på ulike tidspunkt 1 (mrd. kroner og prosent) Saldert RNB15 NB16 Nysaldert A) Oljekorrigert underskudd 174,2 180,9 179,6 185,9 B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd 163,7 168,8 167,2 168,2 C) Forventet realavkastning (4 %-banen) 221,8 257,2 257,2 257,2 D) Avstand til 4 %-banen (B-C) -58,1-88,4-90,0-89,1 E) Strukturelt underskudd i pst. av fondskapitalen 3,0 2,6 2,6 2,6 F) Budsjettimpuls, prosentpoeng 2 ½ ½ ½ ½ G) Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.) 2,5 2,8 2,6 2,7 H) Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 308,0 234,6 231,2 235,7 1 Budsjett for 2015 vedtatt av Stortinget høsten 2014 (Saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB15), Nasjonalbudsjettet 2016 (NB16) og Regjeringens forslag til ny saldering av 2015-budsjettet. 2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-bnp for Fastlands- Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Kilde: Finansdepartementet kastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året. Underskuddet svarer til 2,6 pst. av fondskapitalen. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands- Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med ½ prosentpoeng fra 2014 til Dette er om lag som anslått i fjor høst. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2015 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for Dette er noe høyere enn anslått i Saldert budsjett 2015, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er beregnet til 5,3 pst. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Det er 72,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Overskuddet i 2015 er imidlertid høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2015 anslås dette underskuddet nå til 185,9 mrd. kroner. Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2015 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 11,6 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 28,4 mrd. kroner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning. Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. øker samlet sett med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger mv. ble satt opp med 1,5 mrd. kroner ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, men anslaget reduseres med 0,3 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med vel 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2015 anslås nå til 228,7 mrd. kroner. Selv om anslaget for 2015 er satt opp etter at Nasjonalbudsjettet 2016 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 75,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett Dette skyldes i stor grad at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er nedjustert med til sammen 58,7 mrd. kroner. I tillegg er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 17,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,4 mrd. kroner.

7 Prop. 34 S 7 Tabell 1.2 i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2015 etter saldering av budsjettet høsten 2014 (mill. kroner) Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett = Endring oljekorrigert underskudd Netto inntektsendringer Herav: Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Renteinntekter Andre inntektsendringer (netto) Netto utgiftsendringer -439 Herav: Dagpenger mv Renteutgifter Andre utgiftsendringer (netto) 109 Kilde: Finansdepartementet Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen, avsettes det 42,8 mrd. kroner i fondet i Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 192,9 mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner. 1.2 Utviklingen fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett 2015 Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2014 og nysaldert budsjett Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Det oljekorrigerte underskuddet øker med 25,9 mrd. kroner fra regnskapet for Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 71,6 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden utgjør 30,7 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 45,8 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 25,4 mrd. kroner, mens økte utbytteinntekter utgjør 5,6 mrd. kroner. Renteinntektene reduseres med 0,6 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med 15,3 mrd. kroner, hvorav overføring fra Norges Bank utgjør om lag 2/3. Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 83,0 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, men også lavere netto inntekt fra SDØE og lavere utbytteinntekter fra Statoil. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 29,7 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for Når det tas hensyn til at regnskapet for 2014 viser et underskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 3,8 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond anslås 32,8 mrd. kroner høyere i 2015 enn i 2014, reduseres det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 76,0 mrd. kroner fra regnskapet for 2014 til anslag på regnskap for Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker betydelig fra regnskap 2014 til nysaldert budsjett Økningen må blant annet ses i sammenheng med at det i 2014 ble tilbakeført fondskapital fra Statens obligasjonsfond og Statens finansfond. Videre påvirker terminstrukturen for

8 8 Prop. 34 S Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2014 og 2015 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2014 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2 B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1 B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsavdrag på 17,2 mrd. kroner i 2014, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 61,4 mrd. kroner i Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd. Det vises til nærmere omtale i de årlige proposisjonene om fullmakt til å ta opp statslån o.a. Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2014 og 2015 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2014 Nysaldert budsjett 2015 Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

9 Prop. 34 S 9 Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2015 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 29,3 mrd kroner, som svarer til 2,7 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 5,3 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,5 pst. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2014 til 2015 gjelder dette følgende forhold: Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. For 2015 korrigeres det for at uføretrygd fra 2015 er blitt skattlagt som lønn. Uføre før 1. januar 2015 får omregnet uførepensjonen til ny uføretrygd, slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Skatteanslaget for kommunesektoren ble nedjustert med 1,6 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2015, blant annet som følge av lavere anslått lønnsvekst og endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. Samtidig ble rammetilskuddene økt med 1,1 mrd. kroner, og det er korrigert for dette i beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn i det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2014 korrigert for slike utgifter. Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2014 til nysaldert budsjett for 2015 (mill. kroner og prosentvis endring) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2014 Nysaldert budsjett 2015 Statsbudsjettets utgifter Statlig petroleumsvirksomhet Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter = Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen Økte ytelser når uføretrygd beskattes som lønn fra Økte rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Revidert nasjonalbudsjett Driftskreditter i helseforetakene mv Refusjoner som ikke budsjetteres Merutgifter som motsvares av merinntekter = Underliggende utgifter Verdiendring i pst. 5,3 Prisendring i pst. 2,5 Volumendring i pst. 2,7

10 10 Prop. 34 S Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2014 er det korrigert for slike merutgifter. 1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2015 gjennom budsjettåret Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2015 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Det oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå 11,6 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett Medregnet forslag i denne proposisjonen er det eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 12,1 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 28,4 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 1,2 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 17,6 mrd. kroner. Samtidig er det etter Saldert budsjett 2015 vedtatt eller reduserte utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på til sammen 0,4 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at utviklingen i utgiftene under folketrygden ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Samlet sett reduseres anslåtte utgifter under folketrygden med 1,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2015, medregnet økte utgifter til dagpenger. Merutgifter på 3,0 mrd. kroner som følge av regu- Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2015 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Saldert budsjett 2015 t.o.m. framleggelsen av RNB 2015 etter framleggelsen av RNB 2015 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2 B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd

11 Prop. 34 S 11 leringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2015 og merutgifter på 0,1 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2015 er ikke medregnet i tallet. Utgiftene til uførhet reduseres med 2,5 mrd. kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 1,1 mrd. kroner og utgiftene til sykepenger reduseres med 0,1 mrd. kroner, mens utgiftene til dagpenger øker med 1,2 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger øker med 0,5 mrd. kroner, utgiftene til helsetjenester øker med 0,5 mrd. kroner og utgiftene til foreldrepenger øker med 0,4 mrd. kroner. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene i løpet av 2015: Utgiftene til uførhet ble redusert med 2,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, men økes i nysalderingen med 0,3 mrd. kroner. Den store nedjusteringen av utgiftene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett skyldtes i hovedsak revidert anslag for omlegging av uføretrygden ved beskatning av økte ytelser som lønn, noe som bidrar til lavere utgifter og lavere skatteinntekter. Både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse er noe lavere enn hva som tidligere ble lagt til grunn for bevilgningen. Samlet sett reduseres utgiftene til uførhet med 2,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene til dagpenger ble økt med 1,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, men reduseres i nysalderingen med 0,3 mrd. kroner. Oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett kom både som følge av økt ledighetsanslag og forventninger om økt andel ledige med dagpengerettigheter. 0,1 mrd. kroner av økningen var knyttet til utvidelser i permitteringsregelverket. Nedjusteringen i nysalderingen skyldes at andelen av ledige med rett til dagpenger ikke øker så mye som tidligere antatt. Samlet sett øker utgiftene til dagpenger med 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015, hovedsakelig grunnet lavere anslag for gjennomsnittlig pensjon enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Til nysalderingen er det klart at utgiftene reduseres med ytterligere 0,4 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak redusert anslag for gjennomsnittlig antall alderspensjonister. Samlet sett reduseres utgiftene til alderspensjon med 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene til helsestønader øker med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett når effekten av takstoppgjørene holdes utenom. De største endringene skyldes økte utgifter til legemidler, egenandelstak 1 og helsetjenester i utlandet. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger øker med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Den største oppjusteringen gjøres i nysalderingen. Både økt anslag for antall mottakere og økt anslag for gjennomsnittlig stønad bidrar til å øke utgiftsanslaget. Utgiftene til foreldrepenger øker med 0,4 mrd. kroner fra saldert budsjett. Nesten hele oppjusteringen ble gjort i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og skyldtes i hovedsak vekst i foreldrepengegrunnlaget. Utgiftene til sykepenger reduseres med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Justeringer i anslagene for lønnsvekst og sysselsettingsvekst i 2015 bidrar til å endre anslaget. Det legges fortsatt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på årsbasis i 2015, mens det legges til grunn en reduksjon i selvstendiges sykefravær, noe som bidrar til å redusere utgiftsanslaget. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 2,8 mrd. kroner utenom renter, dagpenger mv., petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker: Utgiftene i 2015 til anskaffelse av nye kampfly reduseres med mill. kroner, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 18 S ( ). Utgiftene under Innovasjon Norge knyttet til Miljøteknologiordningen reduseres med 300 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S ( ). Utgiftene under Innovasjon Norge knyttet til FoU-kontrakter reduseres med 200 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S ( ). Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 210 mill. kroner, jf. Utenriksdepartements Prop. 21 S ( ). Utgiftene til anskaffelse av nye redningshelikoptre reduseres med 170 mill. kroner, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 22 S ( ). Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap settes ned med 3,7 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

12 12 Prop. 34 S Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker: Utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet øker med mill. kroner som følge av økte anslag asylankomster mv., jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 152 S ( ) og Prop. 22 S ( ). Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden øker sammenlignet med anslagene ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. tabell 1.8. Utgiftene i helseforetakene knyttet til innsatsstyrt finansiering og poliklinikk øker med 697 mill. kroner, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 27 S ( ). Det samlede bistandsbudsjettet øker med 608 mill. kroner. Videre omdisponeres mill. kroner for å dekke inn resterende økning i ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge, jf. Utenriksdepartementets Prop. 21 S ( ) og Klima- og miljødepartementets Prop. 20 S ( ). Utgiftene under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet øker med 578 mill. kroner som følge av økte anslag for asylankomster mv., jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 152 S ( ) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 29 S ( ). Utgiftene til EUs rammeprogram for forskning øker med 280 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S ( ). Utgiftene til tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene øker med 205 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 28 S ( ). Utgiftene til tilskudd til frittstående grunnskoler øker med 173 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S ( ). Utgiftene under Statsbygg øker med 135 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 28 S ( ). Utgiftene til bostøtte øker 125 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 28 S ( ). Utgiftene til tilskudd til bygging av studentboliger øker med 110 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 17 S ( ). Utgiftene til nytt forskningsfartøy øker med 110 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 23 S ( ). Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 75,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2015, men 6,1 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett Fratrukket tilbakeføringen som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, avsettes det 42,8 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland i Medregnet renteinntekter og utbytte, fordelt med 186,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 6,8 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner i Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var mrd. kroner ved utgangen av oktober 2015, mens verdien av fondet var mrd. kroner ved utgangen av september. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2015 vil bli presentert i statsregnskapet for Nysaldert budsjett 2015 viser et brutto finansieringsbehov på 102,9 mrd. kroner, som er 30,0 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett. Reduksjonen skyldes blant annet både reduserte utlån og økte tilbakebetalinger under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Fra Saldert budsjett 2015 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter medregnet dagpenger mv. økt med 2,0 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 3,2 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 5,2 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S ( ). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2015 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller for Stortinget hittil i år. I Saldert budsjett 2015 ble det bevilget ,8 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det

13 Prop. 34 S 13 Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2015 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Saldert budsjett 2015 tom. framleggelsen av RNB 2015 etter RNB 2015 Nysaldert budsjett 2015 Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller for Stortinget hittil i år (mill. kroner) Proposisjoner/ programområde Kilde: Finansdepartementet Sosiale formål Foreldrepenger Helsetjenester Arbeidsliv Prop. 119 S ( ) 345, ,6-93, , ,3 Prop. 132 S ( ) 2 993, ,0 Prop. 27 S ( ) 621,7 621,7 Prop. 29 S ( ) 50,0 50,0 Prop. 30 S ( ) 75,3-193,0-117,7 I alt 1 976,8 Sum økninger i bevilgningene på i alt 1 976,8 mill. kroner: En reduksjon på 1 570,3 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. Prop. 119 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet En økning på 2 993,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2015, jf. Prop. 132 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015). I tillegg er det bevilgningsendringer på til sammen 554,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2015, jf. Prop. 27 S ( ) i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 29 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Prop. 30 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeidsog sosialdepartementet. 1.4 Utviklingen siden Gul bok 2016 Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2015 fra anslaget i Gul bok 2016 til nysaldert budsjett for Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 2015 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2015 er 6,3 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner reduseres med 3,9 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med 8,4 mrd. kroner fra anslaget for 2015 i Gul bok Renteinntektene reduseres med 0,2 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 4,8 mrd. kroner, bl.a. som følge av økt refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter og økt nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt. Sammenlignet med anslaget for 2015 i Gul bok 2016 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 2,4 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet utgifter forbundet med

14 14 Prop. 34 S Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2015 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Anslag på regnskap 2015 i Gul Bok 2016 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2 B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1 B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd økt antall asylankomster og økte utgifter under folketrygden. Videre øker utgiftene til blant annet innsatsstyrt finansiering og poliklinikk under helseforetakene, EUs rammeprogram for forskning og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene. I motsatt retning trekker blant annet reduserte utgifter til EØSfinansieringsordningene. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap settes ned med 3,7 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2015 anslås nå 10,8 mrd. kroner høyere enn i Gul bok Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes blant annet at statens netto inntekter fra SDØE er høyere enn Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2015 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Anslag på regnskap 2015 i Gul Bok 2016 Nysaldert budsjett 2015 Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd 0 0 = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

15 Prop. 34 S 15 tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter. Siden anslaget på regnskap for 2015 i Gul bok 2016 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 6,6 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet økte tilbakebetalinger under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse på 6,5 mrd. kroner. 1.5 Anslag på regnskap Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert Tabell 1.11 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds 1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Nysaldert budsjett Regnskap Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond samlet Kilde: Finansdepartementet underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 ( ) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen. Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 1 før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Statsbudsjettet Statens pensjonsfond Nysaldert budsjett Regnskap Nysaldert budsjett Regnskap Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond samlet Kilde: Finansdepartementet

16 16 Prop. 34 S Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter 2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2015 anslås til 893,6 mrd. kroner, en nominell vekst på 2,9 pst. fra Anslaget for 2015 er satt ned med 8,4 mrd. kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere etterskuddsskatter fra foretakssektoren. Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter satt ned med 2,8 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2014, som ble lagt fram i oktober, viser at utliknede skatter fra foretak og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleumsvirksomhet ble redusert med 4 pst. fra 2013 til Siden utliknede skatter fra foretakene betales med ett års etterslep, gir dette lavere bokførte skatteinntekter på statsbudsjettet i De utliknede skattene var om lag 8 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Figur 2.1 viser utviklingen i selskapsskattene fra Fastlands-Norge målt i pst. av BNP for Fastlands-Norge. Andelen steg kraftig etter skattereformen i 1992 og var særlig høy i likningen for 2010, med nesten 4 pst. Andelen er deretter redusert til 2,7 pst. av BNP Fastlands-Norge i likningen for Skatter fra foretak og andre etter- Figur 2.1 Utliknede skatter fra selskaper (utenom petroleumsvirksomhet) og andre etterskuddspliktige skattytere. Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilde: Finansdepartementet

17 Prop. 34 S 17 Figur 2.2 BNP for Fastlands-Norge (stolper), selskapsskatter (utenom petroleumsvirksomhet) og personskatter. Prosentvis verdiendring fra året før Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. skuddspliktige skattytere svinger mye, og langt mer enn både personskatter og BNP for Fastlands-Norge, jf. figur 2.2. Anslagene må derfor betraktes som særlig usikre og vil ofte kunne endres når likningen foreligger. Svingninger i skatter fra foretakssektoren er vanlig også i andre land. I forhold til saldert budsjett for 2015 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter utenom petroleumsvirksomhet nedjustert med i overkant av 28 mrd. kroner. Deler av nedjusteringen skyldes forhold som også gir lavere utgifter på statsbudsjettet, herunder lavere lønnsvekst. Reviderte anslag for virkningen av skatt på uføretrygd bidrar også til både lavere utgifter og lavere skatteinntekter. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 539,3 mrd. kroner i 2015, som er 22,6 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås til 252 mrd. kroner i 2015, som er 4,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 102,3 mrd. kroner i 2015, som er 1,6 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2015 anslås til 108,1 mrd. kroner. Anslaget er med det 57,1 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at oljeprisen og gassprisen har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 6,8 mrd. kroner i 2015, som er 1,6 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen er et resultat av at anslaget for CO2-avgift er redusert med 1,7 mrd. kroner, mens anslaget for arealavgift er oppjustert med 0,1 mrd. kroner. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og prisog produksjonsutviklingen hittil i år.

18 18 Prop. 34 S Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett 5501 Skatter på formue og inntekt i nysalderingen Sum endringer 70 Toppskatt mv Fellesskatt Avgift av arv og gaver 70 Avgift Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt Særskatt på oljeinntekter Arealavgift mv Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen Tollinntekter 70 Toll Auksjonsinntekter fra tollkvoter Merverdiavgift 70 Merverdiavgift Avgift på alkohol 70 Avgift på alkohol Avgift på tobakkvarer mv. 70 Avgift på tobakkvarer mv Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift Årsavgift Vektårsavgift Omregistreringsavgift Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin Veibruksavgift på autodiesel Utvide veibruksavgift til også å omfatte naturgass og LPG fra 1. juli Avgift på elektrisk kraft 70 Avgift på elektrisk kraft Avgift på mineralolje mv. 70 Grunnavgift på mineralolje mv Avgift på smøreolje mv

19 Prop. 34 S 19 Tabell 2.1 Forslag fortsetter om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 -avgift Svovelavgift Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) Avgift på utslipp av NO x 70 Avgift på utslipp av NO x Avgift knyttet til mineralvirksomhet 71 Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje Miljøavgift på kartong Miljøavgift på plast Miljøavgift på metall Miljøavgift på glass Miljøavgift på plast- og papirposer 70 Miljøavgift på plastposer Miljøavgift på papirposer Dokumentavgift 70 Dokumentavgift Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet 70 Petroleumstilsynet sektoravgift Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 71 Avgifter immaterielle rettigheter Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

20 20 Prop. 34 S Tabell 2.1 fortsetter Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett 73 Årsavgift Merkeregisteret Fiskeriforskningsavgift Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet 74 Sektoravgifter Kystverket Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 72 Fiskeravgifter Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Avgift på frekvenser mv Andre avgifter 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift Sum Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge: Jf. Prop. 23 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet. 2 Jf. Prop. 19 S ( ) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Samferdselsdepartementet. Kilde: Finansdepartementet i nysalderingen Sum endringer

21 Prop. 34 S 21 3 Forslag om endringer av inntekter og utgifter 3.1 Finansdepartementet Kap. 21 Statsrådet Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen på posten gjelder utgifter til regjeringens medlemmer, statssekretærer, politiske rådgivere samt enkelte andre utgifter knyttet til politisk ledelse i departementene. Stortinget vedtok 10. juni 2015 regulering av godtgjørelsene for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer som tilsvarer en lønnsvekst på om lag 2,7 prosent. I tilknytning til Stortingets vedtak har Statsministerens kontor besluttet å regulere godtgjørelsene for statssekretærer og politiske rådgivere tilsvarende. Dette medfører en utgiftsøkning på 1,4 mill. kroner. Videre er det besluttet å ilegge enkelte avgåtte statssekretærer og politiske rådgivere karantene. Dette medfører engangsutgifter på 0,7 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under post 01 økes med til sammen 2,1 mill. kroner. Kap. 41 Stortinget Forslag til endringer under utgiftskapitlene 41 og 45 og under inntektskapittel 3041 ble vedtatt av Stortingets presidentskap 1. oktober Post 01 Driftsutgifter Stortinget oppgir at lønnsveksten har vært lavere enn tidligere antatt og ber om at post 01 reduseres med 7,4 mill. kroner. Post 70 Tilskudd til partigruppene Stortinget oppgir at lønnsveksten har vært lavere enn tidligere antatt og ber om at post 70 reduseres med 1,9 mill. kroner. Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner Stortinget anslår at utgiftene under post 73 blir 0,3 mill. kroner høyere enn tidligere antatt og ber om at posten økes tilsvarende i nysalderingen. Kap. 45 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter Post 01 Driftsutgifter Ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter er vedtatt etablert fra 1. januar 2015 og er organisatorisk underlagt Stortinget. Den nye institusjonen er lokalisert og har administrativ tilknytning til Sivilombudsmannen. Stortinget anslår at utgiftene vil være 3 mill. kroner lavere enn tidligere antatt og ber om at posten reduseres tilsvarende i nysalderingen. Kap Finansdepartementet Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Posten dekker bl.a. utgifter til kjøp av vedlikehold av det økonomiske modellapparatet MODAG og MSG fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Indirekte kostnader ved vedlikeholdstjenester har tidligere vært dekket over SSBs budsjett. For 2015 foreslås disse utgiftene dekket over Finansdepartementets budsjett, og post 21 foreslås økt med 1,7 mill. kroner. Dette er en ompostering av eksisterende utgifter, jf. forslag under SSBs budsjett nedenfor. Videre foreslås posten redusert med 0,4 mill. kroner som følge av lavere aktivitet i utviklingsprogrammet Olje for utvikling. Posten kan reduseres med ytterligere 2 mill. kroner som følge av lavere utredningsbehov i Finansdepartementet enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under post 21 reduseres med netto 0,7 mill. kroner.

22 22 Prop. 34 S Kap Toll- og avgiftsetaten Post 01 Driftsutgifter Avinor AS dekker Toll- og avgiftsetatens merutgifter ved prøveprosjektet om forenklet transfer ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Som følge av halvårsdrift i 2015, mot forutsatt helårsdrift i budsjettet, blir utgiftene vesentlig lavere enn tidligere forutsatt. Det foreslås at bevilgningen under post 01 reduseres med 19,3 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av tilsvarende lavere refusjonsinntekter fra Avinor AS. Det vises til omtale under kap. 4610, post 05, nedenfor. Kap Skatteetaten Post 01 Driftsutgifter De av Skatteetatens innkrevingsutgifter som dekkes av andre, ventes å bli 3 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Skatteetatens refusjonsinntekter fra datatjenester for andre statlige virksomheter ventes å bli 8 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det vises til omtale under kap. 4618, postene 02 og 03, nedenfor. Det er gitt merinntektsfullmakt for kap. 1618, post 01, knyttet til merinntekter på kap. 4618, postene 02 og 03. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1618, post 01, reduseres med 5,0 mill. kroner, tilsvarende netto endringer på kap. 4618, postene 02 og 03. Kap Statistisk sentralbyrå Post 01 Driftsutgifter Det foreslås at indirekte kostnader ved vedlikehold av økonomiske modeller som SSB utfører for Finansdepartementet, omposteres i statsbudsjettet for Det vises til omtale under kap. 1600, post 01 ovenfor. Det foreslås at bevilgningen under post 01 reduseres med 1,7 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Posten omfatter utgifter som SSB har ved brukerfinansierte oppdrag. Ompostering av indirekte kostnader som omtalt ovenfor, innebærer at post 21 økes med 1,7 mill. kroner, tilsvarende reduksjonen på post 01. Det foreslås at bevilgningen under post 21 økes med 1,7 mill. kroner. Kap Statsgjeld, renter mv. Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten gjelder renteutgifter på statslån med ulike rentebetingelser samt statlige fond og ordinære kontolån som er plassert som innskudd i statskassen. Som følge av lavere rentenivå, vil renteutgiftene på eksisterende lån bli lavere enn tidligere anslått. Bevilgningen under post 89 foreslås som følge av dette redusert med 1 724,3 mill. kroner. Kap Tilfeldige utgifter Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2015 var bevilgningen på kap. 2309, post 01 på ,0 mill. kroner. Bevilgningen ble redusert med 2 999,9 mill. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 119 S ( ), jf. Innst. 360 S ( ). Ved behandlingen av Prop. 128 S ( ) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315, post 01 på 413,0 mill. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2015 av lønnsoppgjøret i 2015 er 3,5 mill. kroner høyere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. I Prop. 132 S ( ) ble det utgiftsøkninger på i alt 3,2 mrd. kroner som følge av regulering av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv., mens det i Prop. 113 S ( ) ble økte utgifter på 1,0 mill. kroner som følge av regulering av godtgjørelsen til vernepliktige. Ved behandlingen av Prop. 136 S ( ) fikk Regjeringen fullmakt til å endre bevilgningene til de regionale helseforetakene, kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2015 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privat-