MMS - MOBIL MED SMIL :-)

Transkript

1 ISS RAPPORT NR 69 MMS - MOBIL MED SMIL :-) Rapport fra Forskningsdagene ved NTNU 25. september 2003 Berit Skog ISS NTNU

2 Forord Denne studien ble gjennomført på Forskningstorget i Trondheim 25 september. Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU var representert med prosjektet MMS- MOBIL MED SMIL ved undertegnede. Besøkende på Mobilprosjektets stand deltok i en spørreundersøkelse på web. I tillegg ble de bedt om å skrive den siste tekstmeldingen de hadde mottatt. Rapporten er basert på data fra spørreundersøkelsen. De innsamlede sms ene brukes til å illustrere sentrale poeng i studien. Kapittel 1 viser bruken av SMS blant ungdom. Kapittel 2 fokuserer på hvem de unge sender SMS til. Kapittel 3 ser på den betydning SMS har for de unge som kanal for vennskap og flørt, samt på spørsmålet om mobil avhengighet. I Kapittel 4 gjennomgår karakteristiske trekk ved SMS-språket. Unges forhold til interaktivt TV er tema i Kapittel 5, mens Kapittel 6 fokuserer på Natt-SMS erne. Den nyeste mobilteknologien, MMS, er tema i Kapittel 7. Kapittel 8 omhandler en analyse av de viktigste egenskapene ved mobilen, og det utvikles en typologi over mobilbrukere. I Kapittel 9 drøftes ulike teoretiske dimensjoner i unges mobilbruk. Utvalget i undersøkelsen er ikke statistisk representativt. Resultatene kan dermed ikke generaliseres til hele ungdomsgruppen. Studien gir imidlertid et innblikk i ulike sider ved mobil- og SMS-kulturen. Undersøkelsen viser trender i ungdommens mobil- og tekstmeldingsbruk, som bruken av sms på interaktivt TV og unges forhold til MMS. Studien legger et grunnlag for videre forskning på feltet. Undersøkelsen er finansiert av ALLFORSKs Fondsmidler, og er gjennomført i samarbeid med Sentio as. Takk til følgende personer som deltok på Mobilstanden under Forskertorget: Hege Andersen, Ingunn Bredesen, Merete Johansen og Anne Hjønnevåg Nakken (alle mastergradsstudenter ved NTNU), samt Magnus Thue (elev ved Strinda videregående skole). Også en takk til Nordialog for velvilllig utlån av utstyr til Mobilstanden Berit Skog førsteamanuensis ISS NTNU Berit Skog, ISS NTNU ii

3 INNHOLD Forord... ii Innhold...iii Figurer og tabeller... iv 1. UNGDOM OG MOBIL Utvalg Antall SMS SMS og kjønn SMS og alder HVEM SMS ER DU TIL? Venner Kjæreste Søsken Foreldre Besteforeldre Lærere SMS i ungdomskulturen HVA BETYR SMS FOR DEG? Nye venner med SMS SMS = Romantikk Anonyme SMS Mobil avhengighet? STAMMESPRÅKET PÅ SMS Det nye stammespråket SMS-språket og kjønn SMS-språket og alder Hvorfor dialekt på SMS? SMS PÅ TV Interaktivt ungdoms-tv Sone 2 og Svisj mest populært SMS på TV etter kjønn SMS på TV etter alder Konseptet interaktivt ungdoms-tv SMS på TV - Hvorfor populært? NATT-SMS`erne Mobilbruk om natta etter kjønn Mobilbruk om natta etter alder MMS - NY MOBIL teknologi Fargeskjerm og kamera Ny mobil teknologi etter kjønn Ny mobil-teknologi etter alder HVA ER VIKTIGST VED MOBILEN? Kamera eller flørte-meldinger? Jenter og tekstmeldinger Gutter og MMS Mobilflørt ;-) Mobil-styling Mobile preferanser etter alder Mobiltyper DIMENSJONER I UNGES MOBILBRUK Egenskaper ved mobilen: Sosial vs. teknisk Mobilens betydning: Emosjonell vs. instrumentell Mobilspråket: Kreativt vs. normativt Strategi for SMS-bruk: Innovativ vs. avventende Bruk av nye SMS-tjenester: Trendy vs. tradisjonell Kjønnede dimensjoner i mobilbruk Likheter og ulikheter mellom kjønn Mobile preferanser etter alder Oppsummering...57 Vedlegg Berit Skog, ISS NTNU iii

4 Figurer og tabeller Figur 1.1 Andel jenter og gutter i utvalget (N=377)... 1 Figur 1.2 Utvalget fordelt etter alder. Prosent... 1 Figur 1.3 Antall SMS som sendes. Prosent (N=377)... 2 Figur 1.4 Antall SMS som sendes, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 2 Figur 1.5 Antall SMS som sendes, etter alder. Prosent... 3 Figur 2.1 Hvem de unge sender SMS til. Prosent (N=377)... 5 Figur 2.2 SMS til venner. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 6 Figur 2.3 SMS til venner. Etter alder. Prosent... 7 Figur 2.4 SMS til kjæresten. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 7 Figur 2.5 SMS til kjæresten. Etter alder. Prosent... 8 Figur 2.6 SMS til søsken. Etter alder. Prosent... 9 Figur 2.7 SMS til foreldre. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 9 Figur 2.8 SMS til foreldre etter alder. Prosent Figur 2.9 SMS til besteforeldre. Etter alder. Prosent Figur 2.10 SMS til lærer, Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 2.11 SMS til lærere. Etter alder. Prosent Figur 3.1 Vennskap og flørt på SMS, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 3.2 Har fått nye venner med SMS. Etter alder. Prosent Figur 3.3 Kjæreste og romantiske meldinger med SMS. Etter alder. Prosent Figur 3.4 Mobbing og anonyme SMS. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 3.5 Mobbing og anonyme SMS. Etter alder. Prosent Figur 3.6 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Prosent (N=377) Figur 3.7 Kan du unnvære mobilen din i 2 uker? Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 3.8 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Etter alder. Prosent Figur 4.1 Karakteristiske trekk ved SMS-språket. Prosent. (N=377) Figur 4.2 SMS-språket etter kjønn. Prosent. (N=237J/137G) Figur 4.3 SMS-språket etter alder. Prosent Figur 4.4 Trekk ved SMS-språket. Etter alder Prosent Figur 5.1 Ungdoms vurdering av 4 interaktive program. Prosent (N=377) Figur 5.2.a Unges forhold til Mess-TV Figur 5.2.b Unges forhold til Blender, NRK Figur 5.2.c Unges forhold til Svisj, NRK Figur 5.2.d Unges forhold til Sone2, TV Figur 6.1 Bruken av mobil om natta. Prosent. (N=377) Figur 6.2 Har mobilen på om natta. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G ) Figur 6.3 Har mobilen på om natta. Etter alder. Prosent Figur 6.4 SMS om natta, etter alder. Prosent Figur 6.5 Andel som sover dårlig om natta pga SMS. (N=377) Figur 6.6 Andel som sover dårlig om natta pga SMS. Etter alder Figur 7.1 Har ny mobilteknologi. Prosent (N=377) Figur 7.2 Har mobil med fargeskjerm og kamera. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 7.3 Har mobil med fargeskjerm og kamera. Etter alder. Prosent Figur 8.1 Hva er viktigst ved mobilen? Prosent. (N=377) Figur 8.2 Viktigst ved mobilen. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 8.3 Viktigst ved mobilen. Etter alder. Prosent Tabell 8.1 Dimensjoner i jenters og gutters mobilbruk og -preferanse Tabell 8.2 Dimensjoner i unges mobilbruk og preferanse etter alder Vedleggsfigurer: Figur 1 a. SMS-språket til <12 år Prosent (N=69) Figur 1 b. SMS-språket til 12-åringer. Prosent (N=98) Figur 1 c. SMS-språket til åringer. Prosent Figur 1 d. SMS-språket til åringer. Prosent Figur 1 e. SMS-språket til < 18 år +. Prosent (N=49) Figur 2 a. Unges forhold til Mess-TV. Prosent Figur 2 b. Unges forhold til Blender, NRK2. Prosent Figur 2 c. Unges forhold til Svisj, NRK2, Prosent Figur 2 d. Unges forhold til Sone2, TV2 Prosent Berit Skog, ISS NTNU iv

5 1. UNGDOM OG MOBIL 1.1 Utvalg Kjønn I alt 377 ungdommer har deltatt i studien MMS MOBIL MED SMIL. Undersøkelsen omfatter 237 jenter og 137 gutter, disse utgjør henholdsvis 63 prosent og 36 prosent av utvalget. 36 % 63 % Jenter Gutter Figur 1.1 Andel jenter og gutter i utvalget (N=377) Alder 27 % 19 % 21 % 20 % 13 % <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) >18 år (49) Figur 1.2 Utvalget fordelt etter alder. Prosent Undersøkelsen omfatter ungdom fra 11 til 18 år og over. Det er flest deltagere i 12-årsgruppen (46 prosent), og færrest i gruppen 18 år + (13 prosent). Det er om lag 20 prosent i hver av de øvrige tre aldersgruppene: 19 prosent av utvalget er under 12 år, 21 prosent er år og 20 prosent er år. Berit Skog, ISS NTNU 1

6 1.2 Antall SMS Hvor mange sms sender de unge som deltar i denne studien? Dette fremgår av figuren under. 37 % 30 % 18 % 8 % 6 % 1 % aldri 1-5 sms 1-5 sms hver uke daglig 6-10 sms daglig sms daglig >30 sms daglig Figur 1.3 Antall sms som sendes. Prosent (N=377) Det vanligste er å sende 1-5 tekstmeldinger daglig. Til sammen 37 prosent av de unge sender 1-5 sms, mens 30 prosent sender 6-10 sms daglig. 18 prosent av de unge sender mellom sms, og kan karakteriseres som hyppige brukere av mobilens tekstmeldingsfunksjon. 6 prosent av de unge er storforbrukere av tekstmeldinger. Disse sender over 30 sms daglig. 1.3 SMS og kjønn > 30 sms hver dag 6 % 6 % sms hver dag 19 % 18 % 6-10 sms hver dag 1-5 sms hver dag 32 % 28 % 37 % 37 % jenter gutter 1-5 sms hver dag eller sjeldnere 6 % 9 % aldri 2 % 0 % Figur 1.4 Antall sms som sendes, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Berit Skog, ISS NTNU 2

7 Figuren viser at 37 prosent av begge kjønn sender 1-5 sms daglig. Men i kategorien over finner vi flere jenter enn gutter. Henholdsvis 32 prosent av jentene og 28 prosent av guttene sender 6-10 tekstmeldinger daglig. Det er videre flere gutter enn jenter som sender 1-5 sms daglig eller sjeldnere (9 prosent mot 6 prosent). Jenter sender flere sms enn gutter, men kjønnsforskjellene er ikke slående. Relativt like mange jenter som gutter er storforbrukere av tekstmeldinger, dvs. at de sender over 30 sms daglig. 1.4 Sms og alder Hvordan varierer antall SMS med alder? Dette fremgår av figuren nedenfor <12 år (69) år (98) år (76) år (72) >18 år (49) 4 >30 sms hver dag sms hver dag 6-10 sms hver dag 1-5 sms hver dag 1-5 sms hver dag eller sjeldnere aldri Figur 1.5 Antall SMS som sendes, etter alder. Prosent Til sammen 377 unge mellom 11 og 18 år + deltar i denne studien. Disse er igjen inndelt i 5 aldersgrupper. Figuren over viser antall sms (i 6 kategorier) etter aldersgruppe. Prosentueringsbasisen er lav for de fleste gruppene. Resultatene av denne analysen må ses som en antydning om sammenhengen mellom alder og antall tekstmeldinger. I gruppen under 12 år er det 9 prosent som sender over 30 sms daglig, mens dette gjelder 2 prosent av gruppen år. Innenfor aldersgruppen år er det 23 prosent som sender sms daglig. Berit Skog, ISS NTNU 3

8 Det er spesielt de unge under 18 år som sender flere enn 30 sms daglig. Men gruppen 18 år + er i stor grad hyppige sms-brukere, 1 av 5 av disse sender sms daglig. Og i gruppen år er det 25 prosent som kan karakteriseres som hyppige sms-brukere. Bare i den eldste gruppen finner vi noen som aldri sender tekstmeldinger. De fleste voksne har anskaffet seg mobiltelefon og er brukere av mobilens tekstmeldingsfunksjon (Skog 2003 c). Problemstillingen vedrørende antall sms etter alder bør følges opp i nye studier som er basert på representative utvalg av befolkningen. Berit Skog, ISS NTNU 4

9 2. HVEM SMS ER DU TIL? Hvem sender de unge tekstmeldinger til? Deltagerne i denne undersøkelsen fikk forelagt en liste over mulige sms-mottagere: kjæreste, foreldre, venner etc. De skulle oppgi hvor ofte de sendte sms til hver person, etter skalaen: svært ofte, ganske ofte, sjelden og aldri. 2.1 Venner søsken besteforeldre lærere foreldre venner svært ofte ganske ofte sjelden aldri kjæreste % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.1 Hvem de unge sender sms til. Prosent (N=377) Venner topper lista over sms-mottagere. Hele 60 prosent av de unge sender svært ofte sms til venner. På neste plass på lista finner vi kjæresten: Om lag 25 prosent av de unge sms er svært ofte til kjæresten sin. Videre får også søsken og foreldre tekstmeldinger relativt ofte, mens besteforeldre og lærere havner nederst på sms-lista til de unge. Ungdommen sender tekstmeldinger både til venner og andre, men det er klare variasjoner mht hvor ofte de ulike personene får sms fra de unge. Berit Skog, ISS NTNU 5

10 De unge sender SMS oftest til: 1. Venner 2. Kjæreste 3. Søsken 4. Foreldre De unge sender SMS sjeldnest til: 1. Lærere 2. Besteforeldre Kjønn Hvor ofte sender jenter og gutter tekstmeldinger til venner? Dette fremgår av figuren nedenfor. svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter Figur 2.2 Sms til venner. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figuren over viser at jenter oftere enn gutter sender sms til vennene sine. Hele 68 prosent av jentene sier at de svært ofte sender sms til vennene, mens dette gjelder 45 prosent av guttene. Jenter fremstår dermed som de mest sosiale sms erne. Her er eksempler på tekstmeldinger som er sendt til venner: Hei Emma. Ka gjør du? Johnny Depp e i Se å Hør. Koz Kristin. Når slutte vi i mårra? Ka har vi i læksa? Heia Bæstiss!! Kor e du? Berit Skog, ISS NTNU 6

11 Disse tekstmeldingene indikerer at de unge bruker sms til oppdatering ( Kor e du?), til å gi beskjeder og til å sende hilsener. Sms er dermed blitt en viktig kanal for vennskap og følelser. Disse tekstmeldingene er skrevet på dialekt. Språket i tekstmeldingene er tema i kapittel 4. Alder svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.3 Sms til venner. Etter alder. Prosent Figuren viser hvor ofte de ulike aldersgruppene sms er til venner. Venner fremstår som sentrale sms-partnere for de unge, relativt uavhengig av alder. Her ser vi at 57 prosent av de under 12 år sender sms til vennene sine svært ofte. Om lag 65 prosent av de unge mellom 12 og 17 år gjør det samme. Ungdom over 18 år sender sms til venner sjeldnere enn de øvrige aldersgruppene. Her er det 35 prosent som svært ofte sender sms til venner. 2.2 Kjæreste Figuren under viser hvor ofte jenter og gutter sender sms til kjæresten. svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.4 Sms til kjæresten. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Berit Skog, ISS NTNU 7

12 Her fremgår det at 28 prosent av guttene og 23 prosent av jentene svært ofte sender sms til kjæresten. Dette understøtter den posisjon som sms har som kanal for formidling av varme følelser. Her er eksempler på flørt via sms, innsamlet på Forskningstorget: Ka gjør du pus? Så gla i dæ! Sjer dæ i mårra. Kooz. Savne dæ masse å glæde mæ t å sje dæ i mra. Glairæ <3<3 Er det først og fremst de eldste gruppene som sender tekstmeldinger til kjæresten? Dette ser vi på i det følgende. svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.5 Sms til kjæresten. Etter alder. Prosent Figuren over viser at sms-kommunikasjon til kjæresten øker med alderen, naturlig nok. 33 prosent i aldersgruppen 18 år + sender svært ofte tekstmelding til kjæresten, mens dette gjelder 20 prosent av 12-åringene. Berit Skog, ISS NTNU 8

13 2.3 Søsken Studien viser at 12 prosent av jentene og 9 prosent av guttene svært ofte sender en tekstmelding til søsken. Nedenfor ser vi hvordan det å sende sms til søsken er fordelt etter alder: svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.6 Sms til søsken. Etter alder. Prosent Gruppen 18 år + holder hyppig kontakt med søsken via sms. 16 prosent av denne kategorien sender svært ofte tekstmeldinger til søsken. 2.4 Foreldre Både jenter og gutter sender sms til foreldrene: svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.7 Sms til foreldre. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Her fremgår det at 7 prosent av både jenter og gutter svært ofte sender sms til foreldrene. Imidlertid er det flere jenter enn gutter som sender sms til foreldre ganske ofte. 18 prosent av guttene og 6 prosent av jentene sender aldri sms til foreldrene. Berit Skog, ISS NTNU 9

14 Figuren under viser sammenhengen mellom alder og sms til foreldre. svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.8 Sms til foreldre etter alder. Prosent De yngste i undersøkelsen sender oftere sms til foreldrene enn de øvrige gruppene. 10 prosent av 12-åringene sender svært ofte sms til foreldrene, mens dette gjelder 6 prosent av åringene. Det er også interessant at gruppen 18 år + har god kontakt med foreldrene via sms. Hele 33 prosent av denne gruppen svarer at de ganske ofte sender sms til foreldrene. 2.5 Besteforeldre Alle har mobil, også de godt voksne. Dermed er det aktuelt å undersøke om de unge sms er med besteforeldrene. Vi har sett at 2 prosent av begge kjønn sender sms til besteforeldrene svært ofte (Figur 3.2). Hvilke aldergrupper sender sms til besteforeldrene? svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.9 Sms til besteforeldre. Etter alder. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 10

15 Et generelt mønster er at de fleste unge aldri sender sms til besteforeldrene. Det er imidlertid klare forskjeller mellom gruppene. Vi ser at åringene og 12-åringene sender sms til besteforeldrene i større grad enn andre. Resultatet kan avspeile variasjon i mobilbruk blant besteforeldrene til de unge. Det er sannsynlig at flest av de yngste besteforeldrene har anskaffet seg mobil, og også benytter seg også av mobilens tekstmeldingsfunksjon. 2.6 Lærere Lærerne får få tekstmeldinger fra de unge. 2 prosent av guttene og 1 prosent av jentene oppgir at de svært ofte har sendt sms til læreren. Henholdsvis 62 prosent og 88 prosent av guttene og jentene har aldri sendt tekstmeldinger til lærere. Dette fremgår av figuren under. svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.10 Sms til lærer. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 2.11 viser hvor ofte de unge i ulike aldersgrupper har sendt sms til lærere. svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.11 Sms til lærere. Etter alder. Prosent De over 18 år sender flere sms til lærere enn de øvrige gruppene. Vi ser også at 14 prosent av de under 12 år og tilsvarende prosentandel åringer har sendt sms til lærer. Berit Skog, ISS NTNU 11

16 Venner og kjæreste topper sms-lista til de unge, mens besteforeldre og lærere er på bunnen av lista. Oversikten viser hvor ofte ungdom i utvalgte aldersgrupper sender sms til venner, kjæreste, søsken og foreldre. < 12 år 1. Venner (57 %) 2. Kjæreste (18 %) 3. Søsken (8 %) 4. Foreldre (10 %) åringer 1. Venner (53 %) 2. Kjæreste (25 %) 3. Søsken (14 %) 4. Foreldre (7 %) 18 år + 1. Venner (35 %) 2. Kjæreste (33 %) 3. Søsken (16 %) 4. Foreldre (2 %) 2.7 SMS i ungdomskulturen Tekstmeldingenes posisjon blant ungdom må ses i lys av at de er tilpasset unges vektlegging på venner og sosiale nettverk. Venner topper dermed lista over sms-mottagere. Mange også får nye venner via sms (se Kap. 3). Sms fremstår dermed som en bli-kjentkanal for de unge. Flørt og romantikk er en viktig bestanddel i ungdomskulturen. Sms er velegnet også til dette formålet: Mange unge sender tekstmeldinger til kjæresten. Dette fordi kan være enklere å uttrykke følelser via sms enn ansikt-til-ansikt. Med tekstmeldinger kan de sende impulsive GID (glad-i-deg)-meldinger, og på den måten vise at de bryr seg. Sms må ses som et supplement til den direkte kontakten som unge har med sine venner og kjærester. Berit Skog, ISS NTNU 12

17 3. HVA BETYR SMS FOR DEG? Ungdom sender flest tekstmeldinger til venner og kjærester. Vi skal dermed se nærmere den betydning sms har for vennskap og romantikk. 3.1 Nye venner med SMS 67 % 56 % 65 % 50 % 26 % 25 % Har fått romantiske sms Har fått kjæreste via sms Har fått nye venner via sms jenter gutter Figur 3.1 Vennskap og flørt på sms, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Over halvparten av de unge oppgir at de har fått nye venner gjennom sms. Dette gjelder for 56 prosent av jentene og 50 prosent av guttene. Resultatet understøtter at jenter i større grad enn gutter bygger og vedlikeholder vennskap gjennom tekstmeldinger. Nettopp muligheten til å bygge og også ivareta vennskap kan forklare noe av mobilens popularitet blant de unge. Her er eksempler på tekstmeldinger fra venn til venn: Ka hoill du på me? Kosz! Æ står uttafor t dæ no. når e du hjæm dah? De e greit møt mæ der :) Sjer dæ i mårra Berit Skog, ISS NTNU 13

18 Alder Figuren under viser forekomsten av nye vennskap via sms, etter alder. >18 år (49) 25 % år (72) 49 % år (76) 12 år (98) 71 % 68 % <12 år (69) 42 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figur 3.2 Har fått nye venner med sms. Etter alder. Prosent. Her skiller åringer og 12-åringer seg ut fra de øvrige gruppene. Disse har i større grad fått nye venner via sms. Dette gjelder henholdsvis 71 prosent og 68 prosent av de unge i disse gruppene. Bare 25 prosent i gruppen 18 år + bygger nye vennskap via tekstmeldinger. De yngste bruker i større grad enn de eldre sms til å ta kontakt og til å bli kjent med andre unge. Det å få nye venner via sms ser ut til å variere med alder. 3.2 SMS = Romantikk Hele 65 prosent av både jenter og gutter har fått romantiske tekstmeldinger (Figur 3.1). Og 25 prosent av begge kjønn sier at de har fått kjæreste via sms. Hallo snuppa! Ka jør du? Love you! Savne dæ! Koz jarle Resultatet understøtter inntrykket av at sms er en kanal for varme følelser. Nedenfor ser vi at det å få romantiske meldinger og også en kjæreste via sms, varierer med alder. Berit Skog, ISS NTNU 14

19 >18 år (49) år (72) år (76) 12 år (98) Har fått kjæreste via sms Har fått romantiske sms <12 år (69) Figur 3.3 Kjæreste og romantiske meldinger med sms. Etter alder. Prosent. Romantikken blomstrer i de eldste gruppene. Hele 85 prosent av åringene har mottatt romantiske sms. Det samme gjelder for ca 80 prosent av fjortis-gruppen. Også de yngste mottar romantiske meldinger, selv om andelen her er lavere enn i de andre gruppene. Når det gjelder det å få en kjæreste via sms, er forholdet det omvendte. Her er det de yngste som slår til. 35 prosent av 12-åringene har fått en kjæreste via sms, mens dette gjelder 11 prosent i gruppen 18 år +. Forskjellen mellom gruppene mht det å få en kjæreste via sms kan skyldes ulike definisjoner kjæreste-begrepet. Men dette kan også avspeile variasjoner i normer for bruk av mobilens tekstmeldingsfunksjon. De eldste sender oftere enn de øvrige gruppene sms til kjæresten sin (figur 2.5), og 75 prosent av dem har mottatt romantiske sms. De eldste ser dermed ut til å sende tekstmeldinger når vennskap og forholdet til en kjæreste er veletablert. De yngste er mer innovative. De bruker i større grad sms i bli-kjent-fasen og til å danne nye sosiale nettverk. Berit Skog, ISS NTNU 15

20 3.3 Anonyme SMS Mange mottar sms det fra ukjent adressat. Har deltagerne i denne undersøkelsen fått slike tekstmeldinger? 80 % 76 % 70 % 64 % 60 % 50 % 40 % 30 % jenter gutter 20 % 10 % 7 % 5 % 0 % Har fått anonyme sms Er blitt mobbet med sms Figur 3.4 Mobbing og anonyme sms. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Om lag 70 prosent av de unge oppgir at de har fått anonyme sms. Dette gjelder relativt flere gutter enn jenter: 76 prosent av guttene har mottatt anonyme sms, mot 64 prosent av jentene. Om lag 6 prosent av de unge er blitt mobbet via sms. Dette gjelder 7 prosent av guttene og 5 prosent av jentene. >18 år (49) 4 % 57 % år (72) 6 % 86 % år (76) 12 år (98) 4 % 10 % 64 % 80 % Er blitt mobbet med sms Har fått anonyme sms <12 år (69) 3 % 52 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 3.5 Mobbing og anonyme. Etter alder. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 16

21 Det er i særlig grad unge mellom 13 og 17 år som mottar anonyme sms.86 prosent av åringene mottar anonyme sms, mens dette gjelder 57 prosent av gruppen 18 år +, Av figur 3.5 fremgår det at 12-åringene i større grad enn andre oppgir at de er mobbet via sms. 10 prosent av denne gruppa sier de er mobbet med tekstmeldinger, mens dette gjelder 3 prosent av gruppen under 12 år. I denne studien ble det ikke spurt om innholdet i de anonyme tekstmeldingene. Resultatene viser imidlertid at det ikke er noe likhetstegn mellom anonyme meldinger og mobbemeldinger. De anonyme sms kan romme hilsener, flørtemeldinger, vitser m.v. Noen av de anonyme meldinger kan ha et negativt innhold, men disse ser ut til å være i mindretall. Dette fordi de unge ser ut til å trekke et klart skille mellom anonyme sms og mobbing på sms. 3.4 Mobil avhengighet? I en undersøkelse blant 340 unge I 2002 svarte 33 prosent at de er avhengig av å sende sms-meldinger daglig (Skog og Jamtøy 2001). En annen tilnærming til fenomenet mobil avhengighet er å spørre ungdom hvor lenge de kan tenke seg å unnvære mobilen. De unge svarte på spørsmålet om de kunne tenke seg å unnvære mobilen i 2 uker. Svaralternativene var selvfølgelig, helst ikke og helt utenkelig. 33 % 14 % 53 % selvfølgelig helst ikke helt utenkelig Figur 3.6 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Prosent (N=377) Berit Skog, ISS NTNU 17

22 Over halvparten av de unge, 53 prosent, gir uttrykk for at de helst ikke vil unnvære mobilen i 2 uker. Om lag 14 prosent svarer selvfølgelig på dette spørsmålet. Imidlertid er det 33 prosent som svarer at det er helt utenkelig å unnvære mobilen i 2 uker. Hvordan vurderer jenter og gutter dette spørsmålet? Kjønn og mobil avhengighet 56 % 50 % 11 % 33 % 19 % 31 % selvfølgelig helst ikke helt utenkelig jenter gutter Figur 3.7 Kan du unnvære mobilen din i 2 uker? Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Det er relativt klare forskjeller mellom jenter og gutter. På spørsmålet om de kan unnvære mobilen i 2 uker, er det flere gutter enn jenter som svarer selvfølgelig, (19 prosent vs. 11 prosent). Flere jenter enn gutter svarer at de helst ikke vil være uten mobilen. Dette gjelder 56 prosent av jentene og 50 prosent av guttene. Jenter er mer opptatt av å ha tilgang til en mobiltelefon enn gutter. Imidlertid svarer en like høy andel av begge kjønn at det er helt utenkelig å være uten mobil i 2 uker (om lag 30 prosent). 3 av 10 unge kan dermed karakteriseres som mobilavhengig. Berit Skog, ISS NTNU 18

23 Alder og mobil avhengighet <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) >18 år (49) selvfølgelig helst ikke helt utenkelig Figur 3.8 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Etter alder. Prosent De yngste fremstår som mest mobil-avhengig. Om lag halvparten av gruppen under 12 år svarer at det er helt utenkelig å være uten mobilen i 2 uker. Dette gjelder 25 prosent av den eldste gruppen. Denne forskjellen kan ha sammenheng med at førstnevnte gruppe med stor sannsynlighet ganske nylig har fått sin første mobiltelefon. Det fortoner seg dermed mer utenkelig for de yngste å unnvære mobilen, sammenlignet med de eldste som sannsynligvis har hatt mobiltelefon i lengre tid. 3.5 Hvorfor mobil-avhengig? Majoriteten av de unge vil helst ikke unnvære mobilen. Og for noen er det helt utenkelig å være uten mobil i 2 uker. Dette må ses i sammenheng med den plass mobilen har fått i ungdomskulturen. Mobilen fremstår som ungdommens forlengede arm. Den er alltid med, som ei klokke eller et smykke. Mange har mobil for å være tilgjengelig, og for å bli informert om det som skjer. Med sms kommer de unge lettvint i kontakt med sine venner og foreldre, de kan gjøre avtaler og sende beskjeder. Det er også viktig å sende hilsener, flørtemeldinger og andre romantiske meldinger. Mange lagrer sine favoritt-meldinger. Dette kan være hyggelige hilsener fra venner eller flørtemeldinger fra kjæresten. Mobilen blir dermed et lager for gode minner og varme følelser. Berit Skog, ISS NTNU 19

24 Sms fremstår som en kanal for vennskap, flørt og romantikk. De unge synes at det er enklere å uttrykke følelser via sms enn ansikt-til-ansikt. Sms erstatter ikke den personlige kontakten, men det blir et supplement til denne. Sms kompenserer også for geografisk avstand. Venner og kjærester kan oppleves som tilgjengelige. Dette fremgår ved at mange unge sender sms om natta (Kap 6). Sms sin posisjon må også ses i lys av at vennskap og kjærester er viktige ingredienser i ungdomskulturen. De unge bruker tekstmeldinger i den innledende bli-kjentfasen, og de skaffer seg nye venner og også en kjæreste via sms. Mange unge er daglige brukere av mobilens ulike fasiliteter, som avtalebok, kalender, kalkulator og vekkerklokke. Og på mobilminnet lagrer de telefonnummeret til dem de sms er med. Mobilen blir dermed en viktig informasjonssentral. I den senere tid har nye sms-tjenester kommet til. De unge kan bestille kinobilletter, konsertbilletter m.m. via sms. tillegg kan de sende inn sms til interaktive TV-programmer. Her kan de via sms delta i konkurranser, bestille musikkvideoer, stemme på favorittartister eller chatte med andre unge (se Kapittel 5). Utbredelsen av mobilen og veksten i tjenestetilbud og bruksområder fører til at mobilens posisjon er endret. Fra å være en luksusgjenstand for de få, er den i dag blitt en praktisk nyttegjenstand for både unge og eldre. Ungdommens tilknytning til mobilen må også ses i sammenheng med at mange utvikler et personlig mobilkonsept. De velger bestemte ringetoner, logoer og deksler. Med dette stylistgrepet blir mobilen en understøtter av personlig smak. De unge kan kreere et mobilkonsept som plasserer dem blant de andre unge, men som samtidig skiller dem ut. Dermed kombinerer de det å ha tilhørighet til ungdomskulturen med samtidig å ivareta sin egen stil. De unge sender mange sms. Det særegne tekstmeldingsspråket med sine forkortelser, tegn og bokstaver kan også bidra til å forklare mobilens popularitet. Mange unge utvikler interne språkkoder. Det å kunne sende kule meldinger til venner bidrar også til at mobilen blir en gjenstand de unge helst ikke vil unnvære. Berit Skog, ISS NTNU 20

25 4. STAMMESPRÅKET PÅ SMS Språket i tekstmeldingene består av en rekke ingredienser i kreativ kombinasjon. Her skal vi se nærmere på dette språket. Deltagerne i spørreundersøkelsen ble bedt om å svare på hva som er typisk for det språket de bruker i tekstmeldingene. De kunne krysse av for flere alternativer på en liste over 6 ulike karakteristiske trekk. Disse fremgår av figur Det nye stammespråket Sms-språket mitt varierer med mottager 53 % Jeg bruker engelske ord Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker alltid ordliste 32 % 29 % 35 % Jeg skriver "vanlig norsk" 20 % Jeg skriver på dialekt 73 % Figur 4.1 Karakteristiske trekk ved sms-språket. Prosent. (N=377) Dialekt Bruken av dialekt er det mest typiske trekket ved sms-språket til de unge i dette utvalget. Hele 73 prosent skriver tekstmeldinger på dialekt. Studien er gjennomført i Trondheim, og dialekten i tekstmeldingene er naturlig nok trøndersk: Korr e du hænn æ e i by n Når slutte vi i mårra? Ka har vi i læksa?? Fant itj dennj Vi e på fårskningsdagan Berit Skog, ISS NTNU 21

26 Tall, tegn og bokstaver 35 prosent av de unge sier at de kombinerer tall, tegn og bokstaver i tekstmeldingene. G.l.D <3<3 7k = sjuk 7h = sjø :o) = bamsesmil :-D = latter Vanlig norsk Bare 20 prosent oppgir at de bruker vanlig norsk når de skriver en sms. Sms en skrives da på korrekt bokmål eller nynorsk. Mange benytter mobilens ordlistefunksjon i den forbindelse. Språket varierer med mottager Over halvparten av de unge varierer sms-språket med mottager. Dette impliserer at språket påvirkes av den man stiler tekstmeldingen til. En fjortis vil bruke et helt annet språk i en tekstmelding til foreldrene enn til en kompis. Dette poenget kan eksemplifiseres slik: SMS til foreldre: Skal på kino i kveld. Snakkes! SMS til kompis: Æ ska p kino i kv. SnX! :-) Tilsvarende vil en voksen bruke et annet språk i en sms til en kollega enn til sin ektefelle. Berit Skog, ISS NTNU 22

27 4.2 SMS-språket og kjønn Sms-språket mitt varierer med mottager Jeg bruker engelske ord Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker alltid ordliste 37 % 30 % 36 % 35 % 33 % 27 % 50 % 55 % gutter Jenter Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg skriver på dialekt 16 % 29 % 67 % 77 % Figur 4.2 Sms-språket etter kjønn. Prosent. (N=237J/137G) Figuren over viser jenters og gutters språkbruk i tekstmeldinger. Det er en del klare kjønnsforskjeller: Relativt flere jenter enn gutter skriver på dialekt (77 prosent mot 67 prosent). Jenter varierer også språket sitt i forhold til mottager i større grad enn gutter (55 prosent vs 50 prosent). Gutter velger i større grad å skrive sms på vanlig norsk (29 prosent mot 16 prosent). Videre bruker flere gutter ordliste, og de bruker oftere engelske ord. Imidlertid er det ingen forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder det å mixe tall, tegn og bokstaver i tekstmeldingene. Jenters SMS-språk 1. Dialekt (77%) 2. Varierer med mottager (55%) 3. Mixer tall, tegn, bokstaver (35%) 4. Engelske ord (30 %) 5. Alltid ordliste (27 %) 6. Vanlig norsk (16%) Gutters SMS-språk 1. Dialekt (67%) 2. Varierer med mottager (50%) 3. Engelske ord (37%) 4. Mixer tall, tegn, bokstaver (36%) 5. Alltid ordliste (33 %) 6. Vanlig norsk (29%) Berit Skog, ISS NTNU 23

28 4.3 SMS-språket og alder <12 år (69) år (98) år (76) år (72) >18 år (49) Jeg skriver på dialekt Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 4.3 Sms-språket etter alder. Prosent. Figuren viser tekstmeldingsspråket til unge i ulike aldersgrupper. Det er interessante forskjeller mellom gruppene. Dialektbruk er et hovedkjennetegn ved smsspråket til de unge i alderen år. Om lag 85 prosent av disse skriver tekstmeldinger på dialekt. Og 71 prosent av de under 12 år gjør det samme. Ungdom i gruppen 18 år + skiller seg ut. Bare ca 40 prosent bruker dialekt i tekstmeldingene. Hovedkjennetegnet ved smsspråket til denne gruppen er vanlig norsk, over halvparten (53 prosent) velger dette alternativet når de skriver en tekstmelding. De yngste gruppene mixer tall, tegn og bokstaver i større grad enn den eldste gruppen. Tilsvarende aldersforskjell finner vi for bruken av engelske ord. Det er i særlig grad åringene som bruker engelsk i tekstmeldingene. Det framgår at de yngste er mer kreative enn den eldste gruppen. Sistnevnte gruppe er mer språklig korrekt, bl.a. ved at ungdommen her oftere bruker vanlig norsk fremfor dialekt i tekstmeldingene. Den aldersspesifikke bruken av sms-språket understøttes også av figuren under. Her ser vi bruken av ordliste, og også hvordan dette språket varierer med mottager av tekstmeldingen. Berit Skog, ISS NTNU 24

29 >18 år (49) år (72) Jeg bruker alltid ordliste år (76) 12 år (98) Sms-språket mitt varierer med mottager <12 år (69) Figur 4.4 Trekk ved sms-språket. Etter alder Prosent. Gruppen 18 år + bruker ordliste i langt større grad enn ungdom i de andre aldersgruppene. Bare 20 prosent av åringene bruker ordliste når de skriver en tekstmelding, mens dette gjelder for 47 prosent av den eldste gruppen. Sistnevnte gruppe varierer språket med mottager i mindre grad enn åringer og åringer. 4.4 Hvorfor dialekt på sms? Sms-språket er ingen enhetlig kategori. Det en kombinasjon av ulike språklige trekk og uttrykksmåter. Et hovedkjennetegn ved de unges språk er bruken av dialekt. I tillegg brukes vanlig norsk, og meldingene krydres med tall, tegn og bokstaver. Også engelske ord inngår i tekstmeldingsspråket, da gjerne i form av forkortelser. Hvorfor skriver så mange unge sms på dialekt? En forklaring kan være at dialekt gir tekstmeldingene et personlig preg. Dialektbruken i tekstmeldinger understøtter dermed mobilens funksjon som en personlig gjenstand og også som et privat konsept. Mobilen styles med logo og ringetoner, og en velger spesielle deksler til mobilen. Bruken av dialekt i tekstmeldingene blir en del av og understøtter personens identitet, geografisk som sosialt. Tekstmeldinger sendes og mottas i sanntid. Mange svarer på en tekstmelding med en gang, slik at sms--kommunikasjonen får preg av å være en vanlig samtale. Dette oppleves som forskjellig fra det å sende en mail. Da vet en ikke om mottager sitter ved PC n, eller når vedkommende leser mailen. Opplevelse av nærhet og samtidighet med den som en sender sms til, kan også innvirke på språkvalget i tekstmeldingen. Berit Skog, ISS NTNU 25

30 Til sammen kan de overnevnte faktorene bidra til å forklare dialektbruken i tekstmeldingene. Bruken av sms-språket innenfor hver av de 5 aldersgruppene er vist i Vedlegg, Figur 1 a-d. Berit Skog, ISS NTNU 26

31 5. SMS PÅ TV Samtlige TV-kanaler satser i dag på interaktive programmer, der seerne kan delta via SMS. Motivasjonen er at dette er et godt redaksjonelt verktøy. Seerne kan delta i konkurranser, diskusjoner og avstemninger. Det utvikles stadig nye konsepter. Interaktivt TV rettet mot ungdom inngår i denne trenden. Ungdom er storforbrukere av tekstmeldinger. De sms er til venner, kjæreste og familie. De lager avtaler, sender hilsener og flørtemeldinger. Sms-baserte ungdomsprogrammer bygger dermed på den sterke posisjonen som mobilen og tekstmeldinger har blant de unge. 5.1 Interaktivt ungdoms-tv I denne undersøkelsen ble deltagerne spurt om sin kjennskap til 4 ulike interaktive ungdomsprogrammer på TV. Mess-TV, TVN Blender. NRK2 Svisj, NRK2 Sone 2, TV2. Mess-TV på TVN er et interaktivt underholdningsprogram. Det presenteres slik på nettsidene: Frokost-TV for deg som synes at frokost-tv programmer er skikkelig kjedelige. Studievertene aktiviserer seere via avstemninger/voting. Seerne kan sende inn SMS til studiovertene og til andre seere. Studiovertene har en viktig rolle mht til å aktivisere seerne. Mess-TV tilbyr ikke musikk- eller underholdningsvideoer, som tilfellet er med de øvrige tre programmene. Svisj er et direktesendt interaktivt program. Programmet baseres på musikkvideo og chat. Sone2 er et direktesendt ungdomsprogram der programleder tar opp aktuelle tema, har gjester i studio, musikk, spill, konkurranser med premier, humor, moter og filmstoff. Blender er det ferskeste tilskuddet til de sms-baserte ungdomsprogrammene. Blender startet opp 25. august i år. Her kan seerne se og stemme frem sine favoritter fra NRKs humorarkiv. Berit Skog, ISS NTNU 27

32 Felles for disse programkonseptene er bruken av studioverter, konkurranser/voting via sms og chatting. De unge kan sende sms til studiovertene og/eller chatte via skjermen med andre unge. De kan også sende inn bilder (MMS). Sms-basert ungdoms-tv er et relativt nytt programkonsept. Derfor fokuserer denne undersøkelsen på grunnleggende spørsmål: Kjenner de unge til disse sms-baserte programmene? Sender de inn sms? Eller ser de i hovedsak på disse programmene? De unge ble bedt om å vurdere hvert av de fire programmene (Mess-TV, Blender, Svisj og Sone2) ut fra følgende svaralternativ: 1. Har ikke sett på programmet 2. Har bare sett på programmet 3. Har sett på programmet og sendt inn sms 5.2 Sone 2 og Svisj mest populært Figuren under viser hvilket forhold de unge har til hvert av de 4 programmene 56 % 61 % 62 % 49 % har ikke sett programmet 37 % 37 % har bare sett på programmet 14 % 7 % 21 % 19 % 23 % 15 % har sett programmet og sendt inn sms Mess-TV, TVN Blender, NRK2 Svisj, NRK2 Sone2, TV2 Figur 5.1 Ungdoms vurdering av 4 interaktive program. Prosent (N=377) Her fremgår det at Svisj og Sone2 er de mest populære programmene. Om lag 60 prosent av de unge har sett på Svisj og Sone2. Og 19 prosent av de unge har sendt sms til Svisj, mens 15 prosent har sendt sms til Sone2. Berit Skog, ISS NTNU 28

33 Mess-TV ser ut til å trekke flere seere enn Blender. Ca 50 prosent av de unge har sett på Mess-TV, mens 37 prosent har sett på Blender. Det er også flere som har sendt sms til Mess-TV enn til Blender. Blender er det programmet som færrest unge har sett på. Over halvparten av ungdommen (56 prosent) har ikke sett på dette programmet. Oppstillingen nedenfor viser en oppsummering av resultatene i figuren over: Interaktive TV-program som de unge bare har sett på: 1. Sone2 (62%) 2. Svisj (61%) 3. Mess-TV (49%) 4. Blender (37%) Interaktive TVprogram som de unge har sett på og sendt inn SMS til: 1. Svisj (19%) 2. Sone2 (16%) 3, Mess-TV (14%) 4. Blender (7%) Interaktive TVprogram som de unge ikke har sett på:: 1. Blender (58%) 2. Mess-TV (37%) 3. Sone2 (23%) 4. Svisj (21%) Sone2 på TV2 og Svisj på NRK2 er de mest populære interaktive programmene blant de unge i denne undersøkelsen. Disse programmene har flest seere, og det er også disse programmene som flest sender sms til. Både Sone2 og Svisj tilbyr musikkvideoer, noe som appellerer til denne aldersgruppen. Blender fremstår som det minst kjente programmet. Dette er det nyeste av de interaktive ungdoms-programmene. Programstart var 25. august, dvs. 1 mnd før denne undersøkelsen ble gjennomført. Blender kan av denne grunn være mindre kjent blant de unge enn de øvrige 3 programkonseptene. Berit Skog, ISS NTNU 29

34 5.3 SMS på TV etter kjønn Figurene nedenfor viser jenters og gutters forhold til de 4 interaktive ungdomsprogrammene. 47 % 39 % jenter 14 % 51 % 34 % 15 % gutter har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 5.2.a Unges forhold til Mess-TV 59 % 34 % 6 % jenter 50 % 41 % gutter 9 % har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 5.2.b Unges forhold til Blender, NRK 2 60 % 62 % har ikke sett programmet 23 % 17 % 17 % 21 % har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms jenter gutter Figur 5.2.c Unges forhold til Svisj, NRK2 63 % 59 % har ikke sett programmet 23 % 13 % 23 % 18 % har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms jenter gutter Figur 5.2.d Unges forhold til Sone2, TV2 Berit Skog, ISS NTNU 30

35 Figurene viser hvordan jenter og gutter vurderer hvert av de 4 programkonseptene, etter kriteriene har ikke sett programmet, har bare sett på programmet og har sett programmet og sendt inn sms. Program jenter og gutter ser på. Svisj og Sone2 er høyest på lista over de program som jenter og gutter ser på. Det er imidlertid flere gutter enn jenter som ser på Blender (41 vs 34 prosent). Resultatene kan oppsummeres slik (Se Figur 5.2 a-d): Interaktive TVprogram som jenter ser mest på: 1. Sone2 (63 %) 2. Svisj (60 %) 3. Mess-TV (47 %) 4. Blender (34 %) Interaktive TVprogram som gutter ser mest på: 1. Svisj (62 %) 2. Sone2 (58 %) 3. Mess-TV (51 %) 4. Blender (41 %) Program jenter og gutter sender sms til. Figuren 5.4 a-d viser også andel gutter og jenter som har sendt inn sms til de ulike TVprogrammene. Litt flere gutter enn jenter sender sms til de interaktive programmene. Men jenter og gutter prioriterer likt. Det er Svisj og Sone2 som topper lista over de interaktive programmer som de sender inn sms til. Jenter Har sett på og sendt inn SMS til: 1. Svisj (17 %) 2. Sone 2 (13 %) 3. Mess-TV (14 %) 4. Blender (6 %) Gutter Har sett på og sendt inn SMS til: 1. Svisj (21 %) 2. Sone 2 (18 %) 3. Mess-TV (15 %) 4. Blender (9 %) Berit Skog, ISS NTNU 31

36 5.4 SMS på TV etter alder Figur 2 a-d i Vedlegget viser hvordan unge i ulike aldersgrupper vurderer de 4 interaktive TVprogrammene. Å se på interaktivt TV Unge i alderen år ser mer på de interaktive programmene enn de øvrige gruppene. De topper lista over de som ser på Sone2, Svisj og Mess-TV. Henholdsvis 78 prosent, 76 prosent og 63 prosent av åringene har sett på disse programmene. Fjortisene følger med på interaktivt TV, 67 prosent i denne gruppen har sett på Svisj. Gruppen over 18 år ser mindre på disse programmene enn de andre. Men de foretrekker Svisj (55 prosent) og Sone2 (47 prosent). Også 12-åringer ser på de interaktive TV-programmene. Hele 62 prosent av dem ser på Sone 2. Flest sms til Svisj Svisj: Dette er det mest populære programmet mht innsending av sms. I alt 32 prosent av åringene har sendt tekstmelding til Svisj. Også <12-åringer sender inn sms til Svisj, dette gjelder 25 prosent av denne aldersgruppen. 12-åringer følger på 3. plass blant sms erne til Svisj. 17 prosent av denne gruppen har sendt inn sms til dette programmet. Sone2: Det er de yngste gruppene som i størst grad sender sms til Sone 2. Her fremgår det at 21 prosent av 12-åringene og 17 prosent av åringene har sendt inn sms til dette programmet. Mess-TV: Det er spesielt fjortis-gruppen og 12-åringene som sender sms til dette programmet. 22 prosent av førstnevnte og 17 prosent av sistnevnte gruppe har sendt sms Mess-TV. Blender: Dette er det programmet færrest sender sms til. Her framgår det at 12 prosent av fjortisene har sendt sms til Blender, mens dette gjelder 9 prosent av åringene. Berit Skog, ISS NTNU 32

37 Få i gruppen 18 år + sender sms til de interaktive programmene. Men mange i denne gruppa ser på programmene, i særlig grad gjelder dette Sone2 og Svisj. Oppstillingen viser aldersgrupper som sender sms til de ulike interaktive TV-programmene (se Vedlegg, Tabell 2 a-d). Har sendt SMS til Svisj: åringer (32 %) 2. < 12 år (25 %) år (17 %) år (11 %) 5. > 18 år (4 %) år (21 %) 2. <12 år (19 %) år (7 %) år (7 %) 5. > 18 år (2 %) Har sendt SMS til Sone2: Har sendt SMS til Mess- TV: åringer (22 %) år (17 %) 3. < 12 år (16 %) år (7 %) 5. > 18 år (2 %) Har sendt SMS til Blender: åringer (12%) år (9% ) 3. < 12 år (8%) år (7%) 5. > 18 år (0%) 5.5 Konseptet interaktivt ungdoms-tv Interaktivt TV rettet mot ungdom er et relativt nytt programtilbud. Dette konseptet appellerer spesielt til åringene, men også til de yngste i dette utvalget. Dette har selvsagt sammenheng med programprofilen: Programvertene er unge, de aktiviserer seerne, arrangerer konkurranser og de svarer på sms. Programvertene profileres ut fra personlige egenskaper, de snakker til og sms er med seerne. De unge blir kjent med programvertene. Dette kan bidra til å skape lojalitet til programmene..med unntak av Mess-TV har de øvrige programmene musikkvideoer, live music og gjester i studio. Også dette appellerer til målgruppen unge seere. Berit Skog, ISS NTNU 33

38 Programmene designes slik at det formidles et multimedieshow gjennom TV-skjermen. Seerne får mange og ulike inntrykk på en gang: Fortløpende tekstmeldinger som alle kan lese. Studioverter som snakker til seerne og hverandre. Eller som intervjuer en kjent artist. Det formidles resultater av voting/konkurranser. I tillegg kommer musikk. De unge kan sende inn bilder vha MMS. Også dette appellerer også til de unge, som tilhører multimediegenerasjonen. De kan betjene PC, spill, musikkanlegg og mobiltelefon, gjerne samtidig. De interaktive TV-programmene blir dermed en forlengelse av ungdommens interesseområde og erfaringsfelt. Disse faktorene kan forklare at mange unge ser på de ulike interaktive programmene. Men hvorfor sender de inn sms? 5.6 SMS på TV - Hvorfor populært? Her antydes det ulike forklaringer på hvorfor de unge sender inn tekstmeldinger til de interaktive TV-programmene. Disse må ses som et potensiale for videre forskning på dette feltet. Sosialt Mange unge sender inn sms til de interaktive ungdomsprogrammene fordi de oppfatter det som sosialt. De kan sende inn spørsmål og kommentarer, og få svar fra studievertene. De kan kommunisere med andre unge på TV-ruta. De får også mulighet til å taste privat, slik at de blir bedre kjent med andre unge. Delta i avstemninger og konkurranser Konkurranser og avstemninger er viktige kjennetegn ved interaktivt TV. Seerne inviteres til å stemme i debatt-, sports og underholdningsprogrammer. Det å delta i konkurranser har vært den mest benyttede sms-aktiviteten på interaktiv TV for ungdom. En velkjent konkurranse var TV 2 IDOL. I en undersøkelse blant 541 unge i februar 2003 svarte 15 prosent av jentene og 7 prosent av guttene at de hadde stemt på sin IDOL-favoritt via sms (Skog 2003 a). En spørreundersøkelse blant 510 unge på datamessen The Gathering i april 2003 viste at 19 prosent hadde stemt på IDOL via sms (Skog 2003 b). Etter vinteren og våren 2003 har det kommet nye sms-baserte ungdomsprogrammer (Blender), samtidig som de mer etablerte interaktive programmene i større grad har tatt i bruk sms. Her er innsending av sms til konkurranser/voting et vesentlig element. Berit Skog, ISS NTNU 34

39 Ved å sende inn sms til interaktivt TV kan ungdom være med på å påvirke utfallet av en konkurranse. Sms kan dermed betraktes som en ny demokratiseringskanal. De unge kan influere på resultatet av konkurranser som de synes er viktige: Beste pop-artist, beste musikk-video, beste film etc. Synlighet interaktiv kjendis En annen grunn til å sende sms til interaktivt TV er det å bli synlig. De unge kan få sin egen tekstmelding med nickname på TV-skjermen. Andy Warhols kjente utsagn om at alle oppnår 15 minutes of fame er her redusert til 15 sekunders flashing av ens egen sms over TV-ruta. Men det blir et tidstypisk svar på den warholske tese. Og det fanger opp et ønske som mange unge har om å komme på TV. Berit Skog, ISS NTNU 35

40 6. NATT-SMS`ERNE En undersøkelse gjennomført av Telenor og NTNU i juni 2002 viser at hver femte åring sender sms minst en natt i uken. De yngste er mer aktive enn de eldste: Bare 2 prosent av åringene sender sms minst en natt i uken. Her skal vi se nærmere på bruken av sms om natta (mellom kl 24 og 0600). Et vesentlig spørsmål er om de unge lar mobilen stå på om natta. Videre vil vi se om de unge mottar og også om de selv sender sms om natta. Dette fremgår av figuren nedenfor. Mottar du sms om natta? 31 % 69 % Sender du sms om natta? 52 % 48 % nei ja Står mobiltelefonen din på om natta? 20 % 80 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 6.1 Bruken av mobil om natta. Prosent. (N=377) Det er interessant at hele 80 prosent av de unge har mobiltelefonen sin på om natta. En viktig forklaring kan være at mange benytter mobilen som vekkerklokke. En annen grunn kan være at de ønsker å være tilgjengelige. Eller de ønsker å bli oppdatert dersom det skulle skje noe. Dette siste momentet understøttes av at om lag 70 prosent av de unge mottar sms om natta. Det er imidlertid færre som selv sender sms. 48 prosent svarer at de sender tekstmeldinger om natta. Hvilke meldinger sendes i de sene nattetimer? En studie blant 161 unge fra høsten 2002 viser at natt-sms erne sender beskjeder (52 prosent), flørtemeldinger (37 prosent) eller at de snakker/diskuterer (30 prosent) (Skog 2002). Berit Skog, ISS NTNU 36

41 6.1 Mobilbruk om natta etter kjønn 80 % 80 % 68 % 69 % 49 % 51 % jenter gutter Står mobiltelefonen din på om natta? Sender du sms om natta? Mottar du sms om natta? Figur 6.2 Har mobilen på om natta. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G ) Det er liten forskjell mellom jenter og gutter mht mobilbruk om natta. En like høy andel av begge kjønn lar mobilen stå på (80 prosent). Litt flere gutter enn jenter sender sms om natta (51 prosent mot 49 prosent). 69 prosent av guttene og 68 prosent av jentene mottar sms om natta. Disse resultatene er i samsvar med Skog (2002). Studien viste at jenter og gutter var ivrige natt-sms ere. 6.2 Mobilbruk om natta etter alder >18 år (49) 71 % år (72) 79 % år (76) 85 % 12 år (98) <12 år (69) 81 % 81 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % Figur 6.3 Har mobilen på om natta. Etter alder. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 37

42 Hele 85 prosent av fjortisene har mobilen på om natta. Den eldste gruppen i undersøkelsen, 18 år +, har mobilen på om natta i mindre grad enn de som er yngre. 71 prosent av førstnevnte gruppe har mobilen på, mens dette gjelder om lag 80 prosent av de øvrige gruppene. Natt-sms >18 år (49) 33 % 59 % år (72) 64 % 83 % år (76) 12 år (98) 43 % 64 % 63 % 83 % Mottar du sms om natta? Sender du sms om natta? <12 år (69) 35 % 57 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 6.4 Sms om natta, etter alder. Prosent Unge mellom 13 og 17 år er de ivrigste natt-sms erne. De både sender og mottar sms i større grad enn de øvrige ungdommene i utvalget. 83 prosent mottar sms, mens 64 prosent sender sms. Det er interessant at de yngste, gruppen < 12 år, både mottar (57 prosent) og sender tekstmeldinger (35 prosent) om natta. Disse resultatene er i samsvar med Skog (2002). Denne studien viste at over 60 prosent av fjortis-gruppen sender tekstmeldinger om natta. I gruppen 22 år + var det 77 prosent som sendte sms om natta. Hvordan virker den nattlige sms-aktiviteten inn på søvnmønsteret til de unge? Berit Skog, ISS NTNU 38

43 6.3 SMS og søvn 4 % Ja Nei 96 % Figur 6.5 Andel som sover dårlig om natta pga sms. (N=377) Bare 4 prosent av de unge i utvalget svarer at de sover dårlig om natta pga sms. Majoriteten, 96 prosent, har ikke søvnproblemer pga tekstmeldinger. Dette er interessant, sett i forhold til at ca 70 prosent av de unge mottar sms om natta, mens 48 prosent sender sms om natta. 6 prosent av guttene og 3 prosent av jentene sier at de sover dårlig pga sms om natta. >18 år (49) 2 % 98 % år (72) år (76) 9 % 3 % 93 % 95 % Sover ikke dårlig pga sms om natta Sover dårlig pga sms om natta 12 år (98) 2 % 98 % <12 år (69) 4 % 96 % Figur 6.6 Andel som sover dårlig om natta pga SMS. Etter alder. Gruppen år skiller seg ut fra de øvrige. 9 prosent av de unge i denne gruppen sier at de sover dårlig om natta pga sms. Blant de eldste, gruppen 18 år +, svarer bare 2 prosent at de sover dårlig. Blant de under 12 år er det 4 prosent som svarer at de sover dårlig pga sms om natta. Berit Skog, ISS NTNU 39

44 6.4 Natt-SMS erne Oppstillingen er en oppsummering av mobilbruk om natta etter alder i utvalgte aldersgrupper. <12 år Har mobilen på (81 %) Mottar SMS (57%) Sender SMS (35%) år Har mobilen på (85 %) Mottar SMS (83%) Sender SMS (64%) < 18 år + Har mobilen på (71%) Mottar SMS (59%) Sender SMS (33%) Berit Skog, ISS NTNU 40

45 7. MMS - NY MOBIL TEKNOLOGI De nyeste mobiltelefonene er utstyrt med fargeskjerm og kamera. Våren og sommeren 2003 gjennomførte de ulike mobiloperatørene intensive reklamekampanjer for MMS (multimediemeldinger). Med MMS (multimediemeldinger) har en mulighet til å sende og motta bilder, animasjoner eller små filmsnutter, Videre kan en sende og motta lydfiler, og skrive så lange tekstmeldinger en vil. Har de unge anskaffet seg MMS? 7.1 Fargeskjerm og kamera 32 % 8 % Mobil med fargeskjerm Mobil med kamera Figur 7.1 Har ny mobilteknologi. Prosent (N=377) Flere unge har anskaffet seg mobil med fargeskjerm enn mobil med kamera. Her fremgår at 32 prosent av de unge har mobil med fargeskjerm, mens 8 prosent har mobil med kamera. I denne undersøkelsen deltar unge i alderen 11 til 18 år +. Dette utvalget er ikke er statistisk representativt. Vi kan dermed ikke konkludere med at 32 prosent av all ungdom i denne aldersgruppen har mobil med fargeskjerm. Eller at 8 prosent av ungdom i denne alderen har mobil med kamera. Vi kan sammenligne utbredelsen av MMS i dette utvalget med tall fra to andre undersøkelser. Disse studiene ble gjennomført tidligere i år (Skog 2003a, b): Berit Skog, ISS NTNU 41

46 1. Spørreundersøkelsen Ql m mobil blant 541 unge (februar 2003): 13 prosent hadde mobil med fargeskjerm 2 prosent hadde mobil med kamera 2. Undersøkelsen The Gathering blant 540 unge (april 2003): 24 prosent hadde mobil med fargeskjerm, 3 prosent hadde mobil med kamera. Heller ikke disse studiene bygger på statistisk representative data. Den første undersøkelsen omfatter like mange jenter som gutter. Guttene utgjør hele 94 prosent av deltagerne i den andre undersøkelsen. Denne studien ble gjennomført på dataevenementet The Gathering, der flertallet av deltagerne var gutter. Gutters interesse for ny teknologi kan forklare at relativt flere har mobil med fargeskjerm i Gathering-studien enn i den som ble gjennomført i februar (24 prosent mot 13 prosent). Imidlertid er det ingen forskjell i andelen som har mobil med kamera i de 2 studiene (henholdsvis 2 og 3 prosent). I denne undersøkelsen, som ble gjennomført i slutten av september, er det en langt høyere andel unge som både har mobil med fargeskjerm og mobil med kamera. Dette gir en indikasjon på at flere unge har anskaffet seg mobil med fargeskjerm/kamera i løpet av våren/sommeren Økningen i andel unge med MMS, kamera-mobil, må ses i lys av de intensive reklamekampanjene som er kjørt for denne mobilteknologien. I tillegg har det vært gratis å sende bilder fra mobilen. Har like mange jenter som gutter anskaffet seg en mobil med den nye teknologien? Berit Skog, ISS NTNU 42

47 7.2 Ny mobil teknologi etter kjønn 46 % 25 % 5 % 14 % jenter gutter Mobil med fargeskjerm Mobil med kamera Figur 7.2 Har mobil med fargeskjerm og kamera. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Flere gutter enn jenter har anskaffet seg det siste i mobil teknologi. 46 prosent av guttene har mobil med fargeskjerm, mens dette gjelder 25 prosent av jentene. 14 prosent av guttene har mobil med kamera. Bare 5 prosent av jentene har en slik mobiltelefon. Resultatene avspeiler at gutter fascineres av ny teknologi, og anskaffer seg det siste i mobilutstyr. Like mange jenter som gutter har mobiltelefon, og jenter er ivrige brukere av annen mobilteknologi, som tekstmeldingsfunksjonen. Det er dermed aktuelt å undersøke om jenter er mindre interessert i MMS, eller om reklamekampanjene fra mobiloperatørene for MMS primært har vært rettet mot gutter. Berit Skog, ISS NTNU 43

48 7.3 Ny mobil-teknologi etter alder 18 år år 6 % 9 % 29 % 32 % år 5 % 40 % Mobil med kamera Mobil med fargeskjerm 12 år <12 år 8 % 12 % 29 % 31 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 7.3 Har mobil med fargeskjerm og kamera. Etter alder. Prosent Det er flest i fjortis-gruppen som har mobil med fargeskjerm, 40 prosent i denne gruppen har fargeskjerm på mobilen, mens dette gjelder 29 prosent av gruppen 18 år +. Om lag 10 prosent av åringene og 6 prosent av den eldste gruppen har mobil med kamera. I gruppen < 12 år svarer 12 prosent at de har mobil med kamera. Tallet kan reflektere at mange i denne alderen får sin første mobiltelefon, og at foreldrene gir dem det nyeste i mobilteknologi. Videre kan de ha lånt foreldrenes mobil, og dermed svarer de slik de gjør. Tilfeldige som svarer, kan også forklare den høye andelen med MMS i denne aldersgruppen. Studien bygger som nevnt ikke på representative utvalg. Et viktig oppgave for videre forskning er å undersøke hvordan de unge bruker MMSteknologien. Hvilke billedmotiver velger de? Hvilke bilder sender de? Hvordan forholder de seg til etiske problemstillinger? Tar de bilder uten at personen som er motiv, kjenner til dette? Offentliggjøres bilder uten samtykke? Sender de like mange sms som før? Understøttes disse av bilder? Dette er eksempler på aktuelle problemstillingene i en studie av unges bruk av MMS. Berit Skog, ISS NTNU 44

49 8. HVA ER VIKTIGST VED MOBILEN? Hvilke egenskaper ved mobilen er viktigst? Er de unge mest interessert i å ha det siste i ringetoner og logoer? Synes de at muligheten til å sende flørtemeldinger er det viktigste? Er det å skrive og sende kule tekstmeldinger det mest attraktive ved mobilen? Eller er det optimale å ha eller få en mobil med kamera? 8.1 Kamera eller flørte-meldinger? Deltagerne i denne undersøkelsen tok stilling til fire ulike egenskaper ved mobiltelefonen. Figuren nedenfor viser hva de unge svarte. Å ha det siste i ringelyder og logoer 2 % Å sende flørtemeldinger Å ha/få mobil med kamera 20 % 21 % Å skrive kule tekstmeldinger 57 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 8.1 Hva er viktigst ved mobilen? Prosent. (N=377) Flertallet av de unge mener at det viktigste ved mobilen er å sende kule tekstmeldinger. Hele 57 prosent av ungdommen velger dette alternativet. Svaret avspeiler dermed den posisjon som sms har blant ungdom. Via sms kan de holde kontakt med sitt sosiale nettverk, og i tillegg utfolde seg med tekstmeldingsspråkets ulike finesser: dialekt, tall, tegn og bokstaver, forkortelser. Mange unge utvikler også interne koder. Til sammen underbygger dette ungdommens prioritering mht å sende tekstmeldinger. De unges sterke vektlegging på sms er i samsvar med i tidligere undersøkelser. Mange kjøper mobil for å kunne sende tekstmeldinger (Skog 2001, 2002). Berit Skog, ISS NTNU 45

50 Å ha mobil med kamera og å sende flørtemeldinger kommer på 2. og 3. plass blant de prioriterte egenskapene ved mobilen. Henholdsvis 21 prosent og 20 prosent av de unge vektlegger disse faktorene. Det minst viktige er å ha det siste i logoer og ringelyder. Bare 2 prosent vektlegger dette alternativet. Også tidligere studier viser at logo og ringelyder er mindre viktig enn andre egenskaper ved mobilen (Skog 2002). 8.2 Jenter og tekstmeldinger Figuren under viser hvordan jenter og gutter prioriterer de 4 egenskapene ved mobilen Å skrive kule tekstmeldinger 38 % 69 % Å ha/få mobil med kamera Å sende flørtemeldinger Å ha det siste i ringelyder og logoer 2 % 2 % 12 % 17 % 24 % 36 % gutter jenter 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 8.2 Viktigst ved mobilen. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Det er relativt klare forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder hvilke egenskaper ved mobilen som vektlegges. Jenter betoner i langt større grad enn gutter det å skrive kule tekstmeldinger. 69 prosent av jentene synes det viktigste ved mobilen er å sende slike tekstmeldinger, mot 38 prosent av guttene. Jenters interesse for kule meldinger understøttes av at de sender flere sms enn gutter (Kap. 1). De er de mest kreative sms erne. De skriver oftere sms på dialekt, og varierer i større grad språket med mottager av tekstmeldingen (Kap 4). Berit Skog, ISS NTNU 46

51 Eksempler på kule tekstmeldinger jenter har sendt: Heia wænnen ;o) kom te skolen! GID klæmz Kaijnn du itj bli me opp p fredan da? Kann æ få nommere til Karoline Heia wænnen ;o) kom te skolen! GID klæmz 8.3 Gutter og MMS Figur 8.2 viser at også guttene har det å sende kule tekstmeldinger som den mest prioriterte egenskapen ved mobilen. Imidlertid er dette momentet tett etterfulgt av interessen for kamera-mobilen. Henholdsvis 38 prosent vs. 36 prosent av guttene vektlegger disse faktorene. Mer interessant er det at tre ganger så mange gutter som jenter mener at det viktigste er å ha en mobil med kamera. Dette gjelder 36 prosent av guttene, mot 12 prosent av jentene. Kjønnsforskjellen i ønsket om MMS-teknologi understøttes av at flere gutter enn jenter faktisk har mobil med kamera (Figur 7.2). Med MMS (multimediemeldinger) har en som tidligere nevnt, mulighet til å sende og motta bilder, animasjoner eller små filmsnutter, Videre kan en sende og motta lydfiler, og skrive så lange tekstmeldinger en vil. Resultatet over avspeiler at jenter og gutter har ulike interesser innen mobilbruk. Jenter legger mest vekt på muligheten til å sende tekstmeldinger, og fokuserer dermed sterkest på det sosiale aspektet. Gutter legger større vekt på de tekniske fasilitetene ved mobilen, og signaliserer at de er opptatt av å ha det siste innen mobil teknologi. Det kan dermed se ut til at det eksisterer en kjønnsdelt dimensjon innenfor mobiltelefoni: Her er jenters preferanse for det sosiale kontra gutters preferanse for det tekniske ved mobilen de aktuelle skillelinjene. Berit Skog, ISS NTNU 47

52 8.4 Mobilflørt ;-) I tillegg til det sosiale og tekniske kommer det romantiske aspektet ved mobiltelefonen: sms som kanal for flørt og følelser. Figur 8.2 viser at gutter ikke bare er opptatt av de tekniske finessene ved mobilen. De er også ivrige sms-flørtere. Relativt flere gutter enn jenter vektlegger det å sende flørtemeldinger som det viktigste ved mobilen (24 prosent vs 17 prosent). Eksempler på flørte-sms gutter har sendt (fra Forskningstorget): Halla schnuppa :) Står t? Sorry at æ itj svart i går, Tom på korte sjø. Årna sæ no. Heldivis fått lønn! G.I.D. Hallo snuppa! Ka jør du? Savne dæ!! Koz Du gjør pus? Så gla i dæ! Sjer dæ i mårra. Kooz Hæj sweetie pie : ) e på bursdag te tanta mi no Savne dæ masse å glæde mæ t å sje dæ i mra Glairæ <3<3 Berit Skog, ISS NTNU 48

53 8.5 Mobil-styling Det er ingen forskjell mellom jenter og gutter mht vektlegging på det siste i logo og ringetoner. Bare 2 prosent av hvert kjønn synes at stylist-aspektet er det viktigste ved mobilen. 8.6 Mobile preferanser etter alder Å skrive kule tekstmeldinger Å ha/få mobil med kamera Å sende flørtemeldinger Å ha det siste i ringelyder og logoer <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) > 18 år (49) Figur 8.3 Viktigst ved mobilen. Etter alder. Prosent. Figuren viser hva som er det viktigste ved mobilen innenfor hver at de fem aldersgruppene. Resultatene må ses som antydninger over deres mobilpreferanser. (Utvalget er ikke representativt, og det er et begrenset antall unge innenfor hver aldersgruppe i denne analysen). Samtlige grupper har det å sende kule tekstmeldinger som den mest prioriterte egenskapen ved mobilen. Det er imidlertid en rekke forskjeller mellom aldersgruppene. De yngste mobilbrukerne fokuserer sterkere på det å sende tekstmeldinger, sammenlignet de to eldste gruppene. Over 60 prosent av 12-åringene vektlegger dette momentet, mot 48 prosent av den eldste gruppen. Dette kan ses i sammenheng med at førstnevnte gruppe er mer kreativ. De yngste skriver i større grad sms på dialekt, mens mange i sistnevnte gruppe bruker vanlig norsk i sine tekstmeldinger. Berit Skog, ISS NTNU 49

54 Gruppen 18 år + er betydelig mer interessert i MMS enn andre unge. Her fremgår det at 33 prosent av denne gruppen vektlegger det å ha/få mobil med kamera. Dette gjelder 22 prosent av fjortisene og 17 prosent av åringene. Det er flest innenfor gruppen på år som vektlegger det å sende flørtemeldinger som det viktigste ved mobilen. Om lag 30 prosent i denne gruppen prioriterer dette, mot om lag 20 prosent av fjortisene. Interessen for mobilstyling, det å skape sitt eget konsept med det siste i ringelyder og logoer, er størst blant den yngste gruppen. 6 prosent av de under 12 år vektlegger dette som det viktigste ved mobilen. Ingen i den eldste gruppen har vektlagt dette. De unges prioritering av viktige egenskaper ved mobilen avspeiler aldersspesifikke interesser. Selv om kule sms er det viktigste for alle grupper, er styrken på prioriteringen forskjellig. De eldste er minst opptatt av å sende kule sms, men topper lista over preferanse for den siste mobilteknologien, MMS. De yngste lar seg fascinere av mobilstyling, mens åringer vektlegger flørtemeldinger i større grad enn de øvrige gruppene. Også disse resultatene signaliserer interesseområdet, og dermed også livsfasen til de ulike ungdomsgruppene. Tidligere studier viser at det å være tilgjengelig og lett å få tak i topper listen over motiver for å anskaffe seg en mobil. Over 70 prosent av de unge svarer at dette er hovedgrunnen til innkjøp av mobiltelefon (Skog 2002). I denne studien er disse svaralternativene utelatt. Dette fordi hensikten her var å fokusere på fasiliteter og egenskaper ved mobilen som kan appellere til aldersgruppene i undersøkelsen, og å undersøke hvordan de unge rangerer disse faktorene. Berit Skog, ISS NTNU 50

55 8.7 Mobiltyper Ut fra resultatene over kan vi dele ungdom inn i fire idealtypiske grupper etter hvilke egenskaper ved mobilen de prioriterer. Hver gruppe er illustrert med tilhørende smiley. QL SMS ER %-) Mener det viktigste ved mobilen er å sende kule tekstmeldinger MOBIL-TEKNO 8 -) Kjenner den nyeste mobilteknologien. Har eller ønsker seg mobil med kamera. MOBIL-FLØRTER ;-) Synes det viktigste ved mobilen er å sende flørtemeldinger MOBIL-STYLER d-) Mener det viktigste ved mobilen er å ha det siste i logoer og ringetoner. Denne typologien illustrerer at de unge prioriterer ulike egenskaper ved mobilen. I typologien inngår forskjellige dimensjoner. Disse avspeiler om de unge vektlegger mobilens sosiale eller tekniske potensiale, eller om de prioriterer de emosjonelle eller instrumentelle funksjonene til mobilen. Berit Skog, ISS NTNU 51

56 9. DIMENSJONER I UNGES MOBILBRUK Denne studien belyser nye trender i ungdommens mobilbruk. Vi kan beskrive ungdommens relasjoner til mobilen ut fra 5 ulike dimensjoner: 1. Egenskaper ved mobilen: Sosial vs. teknisk 2. Mobilens betydning: Emosjonell vs. instrumentell 3. Mobilspråket: Kreativt vs. normativt 4. Strategi for sms-bruk: Innovativ vs avventende 5. Bruk av nye sms-tjenester: Trendy vs. tradisjonell Hver dimensjon må ses som et kontinuum med de tilhørende begrepsparene i hver sin ende av kontinuumet. Fremstillingen er idealtypisk. 9.1 Egenskaper ved mobilen: Sosial vs. teknisk I denne dimensjonen inngår den egenskapen ved mobilen som de unge vektlegger mest, nemlig dens sosiale potensiale. I det ene ytterpunktet av aksen finner vi derfor den sosiale posisjonen, som preferansen for det å vedlikeholde vennskap gjennom å sende tekstmeldinger. I det andre ytterpunktet finner vi den tekniske posisjonen, som interessen for det siste i ny mobil teknologi, MMS. 9.2 Mobilens betydning: Emosjonell vs. instrumentell Dette omhandler den funksjon eller betydning som mobilen har for de unge. I den ene enden av aksen finner vi de unge som vektlegger det emosjonelle aspektet ved mobilbruk. Disse bruker mobilen som kanal for flørt og følelser. I den andre enden av kontinuumet sorterer den instrumentelle funksjonen til mobilen. Her finner vi eksempelvis unges interesse for det siste i logoer og ringetoner. Mobilen inngår i et personlig stylist-konsept. Dette er en annen type strategi enn den førstnevnte, selv om begge kan være målrettede. 9.3 Mobilspråket: Kreativt vs. normativt Den språklige dimensjonen ved mobilbruken er viktig for de unge. Språket på sms kan beskrives som kreativt eller som normativt. Det kreative språket finner vi i bruken av dialekt, forkortelser, tegn, tall og bokstaver i tekstmeldingene. I tillegg inngår det å variere språket med mottager av sms en. Bruken av vanlig norsk i tekstmeldingene betegnes som normativt. Da retter en seg etter reglene for korrekt språkføring, og skriver tekstmeldingen på bokmål eller nynorsk, gjerne ved hjelp av mobilens ordlistefunksjon. Berit Skog, ISS NTNU 52

57 9.4 Strategi for SMS-bruk: Innovativ vs. avventende En fjerde dimensjon omhandler de sms-strategier en benytter seg av. Stiller en seg åpen ovenfor den nye teknologien og benytter den innovativt? Eller er en mer avventende? Forskjellen mellom strategiene kan eksemplifiseres slik: Mange unge skaffer seg nye venner eller en kjærest via sms. De betrakter sms som en blikjent-kanal. Disse benytter seg av det potensialet som ligger i sms for utvikling av personlige og sosiale relasjoner. Denne gruppen er innovative i sin bruk av sms. Andre unge sender sms til personer som allerede inngår i det sosiale nettverket. Disse har en mer avventende i forhold til å bruke teknologi for å skaffe seg venner og kjærester. De to gruppene bruker sms i ulike sosiale sammenhenger. Sms-strategien deres er dermed forskjellig. 9.5 Bruk av nye SMS-tjenester: Trendy vs. tradisjonell Den femte dimensjonen omhandler valg av strategi ovenfor nye sms-tilpassede tjenester. Ut fra unges forhold til sms-basert ungdoms-tv kan vi skille mellom de trendy og de tradisjonelle. De førstnevnte sender inn sms til de ulike programkonseptene. Den andre gruppen foretrekker å se på disse programmene. De sistnevnte posisjonerer seg dermed i rollen som tradisjonelle TV-seere i forhold til interaktivt ungdoms-tv. 9.6 Kjønnede dimensjoner i mobilbruk Her oppsummeres hvordan jenter og gutter prioriterer de ulike egenskapene ved mobilen: Viktigst ved mobilen. Jenter 1. Å skrive kule SMS (69%) 2. Å sende flørtemeldinger (17%) 3. Å ha/få mobil med kamera (12%) 4. Å ha det siste i logoer og ringelyder (2%) Viktigst ved mobilen. Gutter 1. Å skrive kule SMS (38%) 2. Å ha/få mobil med kamera (36%) 3. Å sende flørtemeldinger (24%) 4. Å ha det siste i logoer og ringelyder (2%) Flere jenter enn gutter prioriterer sms. For MMS er forholdet det omvendte. Det er videre interessant at relativt flere gutter enn jenter vektlegger å sende flørtemeldinger. Berit Skog, ISS NTNU 53

58 De to kjønn kan ut fra sine prioriteringer plasseres i forhold til de 5 ulike dimensjonene ved mobilbruk. Også den følgende fremstillingen er idealtypisk. Her fokuseres det på typiske trekk ved mobilbruken til hvert kjønn: Egenskaper ved mobilen I det ene ytterpunktet av aksen finner vi den sosiale posisjonen, og vektlegging på det å sende tekstmeldinger. Her finner vi jentene. I det andre ytterpunktet finner vi den tekniske posisjonen, og prioriteringen av mobiler med de siste tekniske fasiliteter, MMS. Gutter plasseres her. Mobilens betydning Under denne dimensjonen sorterer mobilens emosjonelle-instrumentelle funksjon. Den emosjonelle dimensjonen refererer til sms som en kanal for flørt og følelser. Det er relativt flere gutter enn jenter som vektlegger det å sende flørtemeldinger. Samtidig har mange jenter fått kjærest og også mottatt romantiske meldinger via sms. Begge kjønn fokuserer dermed på mobilens emosjonelle funksjon. Tilsvarende gjelder for vurderingen av mobilens instrumentelle funksjon, her målt som prioritering av det siste i ringetoner og logoer. Mobilspråket Språket på sms kan beskrives som kreativt eller som normativt. Jenter plasserer seg i kreative posisjonen gjennom sin bruk av dialekt m.v., mens gutter plasserer seg i den normative posisjonen av språk-aksen pga sin preferanse for vanlig norsk når de skriver tekstmeldinger.. Strategi for SMS-bruk Her skilles det mellom en innovativ vs en avventende posisjon mht bruken av sms i kommunikasjonen på det personlig-emosjonelle feltet. Den førstnevnte strategi omhandler å få nye venner og kjærester via sms. Den andre strategien er avventende til denne måten å bruke sms på. Det er ingen forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder valg av smsstrategi, slik den her er definert. Berit Skog, ISS NTNU 54

59 Bruk av nye SMS-tjenester Dette refererer seg til bruken av sms i forhold til interaktivt TV. Her skilles det mellom en trendy og en tradisjonell bruk. Flere gutter enn jenter sender inn sms til de ulike interaktive TV-programmene. Gutter er dermed mer trendy i sin bruk av interaktivt TV enn jenter. Jenter er i større grad ordinære seere, og kan dermed klassifiseres som mer tradisjonelle i sin tilnærming til interaktivt TV. 9.7 Likheter og ulikheter mellom kjønn Her skal vi se på to av dimensjonene som ble diskutert over: Mobilens egenskaper og mobilens funksjoner. Jenter og gutter plasserer seg ut fra sine prioriteringer i hver sin ende av aksen sosial-instrumentell. Dette viser at de vektlegger ulike egenskaper ved mobilen. Imidlertid vektlegger begge kjønn de emosjonelle og instrumentelle aspektene ved mobilen. Emosjonell Mobilens egenskaper sosial (jenter) teknisk (gutter) Instrumentell Mobilens funksjoner Figur 8.4 Mobile egenskaper og funksjoner Berit Skog, ISS NTNU 55

60 De unge legger stor vekt på mobilens egenskaper og funksjoner, her illustrert vha aksene sosial-teknisk og emosjonell-instrumentell. Mens den første aksen er kjønnet med jenter og gutter i hver sin ende av kontinuumet, er den siste kjønnsnøytral. Dette illustreres ved at den sistnevnte aksen ligger i en mellomposisjon (Figur 8.4). Tabellen 8.1 oppsummerer diskusjonen over. Den viser hvordan jenter og gutter fordeler seg på samtlige 5 dimensjoner i denne analysen. Tabell 8.1 Dimensjoner i jenters og gutters mobilbruk og -preferanse Mobilbruk og mobilpreferanse Jenter vektlegger flg faktorer Gutter vektlegger flg. faktorer Egenskaper ved mobilen Mobilens betydning Mobilspråket Strategi for sms-bruk Bruk av nye sms-tjenester Sosiale Emosjonell/instrumentell Kreativt Åpen/avventende Tradisjonell Tekniske Emosjonell/instrumentell Normativt Åpen/avventende Trendy 9.8 Mobile preferanser etter alder Denne studien viser også at alder innvirker på hvordan de unge posisjoner seg i forhold til de 5 ulike dimensjonene ved mobilbruk. Tabell 8.2 Dimensjoner i unges mobilbruk og preferanse etter alder Mobilbruk og mobilpreferanse Yngre vektlegger flg aspekter: Eldre (18 år +) vektlegger flg. aspekter: Egenskaper ved mobilen Mobilens betydning Mobilspråket Strategi for sms-bruk Bruk av nye sms-tjenester Sosiale Emosjonell Kreativt Innovativ Trendy Tekniske Instrumentell Normativt Avventende Tradisjonell Berit Skog, ISS NTNU 56

61 Tabellen gir en idealtypisk fremstilling av hvordan unge fordeler seg på de ulike dimensjonene etter alder. Her fremgår det at yngre og eldre plasserer seg i ytterkant av hver akse. De unges fordeling på de ulike dimensjonene for mobilbruk skiller seg dermed fra fordelingen etter kjønn. Dermed er både kjønn og alder viktig når en skal forklare og forstå mobilens posisjon blant ungdom. 10. OPPSUMMERING Denne studien er gjennomført blant 377 unge i alderen år +. Disse besøkte Mobilstanden under NTNUs forskningsdager, , og svarte på en spørreundersøkelse på web. Det er vanligst å sende 1-6 sms daglig. 6 prosent sender over 30 sms daglig. Jenter sender flere tekstmeldinger enn gutter, og Unge i alderen år sender flere sms enn de øvrige aldersgruppene. De unge sender flest sms til venner. Deretter følger kjæreste, foreldre og søsken. Besteforeldre og lærere får færrest sms. Flertallet svarer at de har fått romantiske sms. Mange har fått nye venner og også kjæreste via sms. Majoriteten av ungdommen har fått anonyme sms, mens 6 prosent har mottatt mobbemeldinger. Ca 1 av 3 unge (33 prosent) mener det er helt utenkelig å være uten mobilen i 2 uker. 14 prosent mener dette er en selvfølge, mens 53 prosent svarer at de helst ikke vil unnvære mobilen i 2 uker. Sms-språket er en kombinasjon av dialekt, tegn, tall, bokstaver, symboler, engelsk, og vanlig norsk. Det mest fremtredende trekket i bruken av dialekt. Jenter skriver i større grad på dialekt, og med tegn, symboler, mens gutter oftere bruker ordliste eller skriver vanlig norsk. Dialektbruken er særlig utbredt i fjortis-gruppen og blant åringer. I tillegg varierer de unge språket med mottager av tekstmeldingen, og mange bruker mobilens ordlistefunksjon. Berit Skog, ISS NTNU 57

62 Interaktivt TV rettet mot ungdom er et relativt nytt fenomen. Sone2 og Svisj er mest populært. Disse programmene har flest unge sett på, og også sendt inn sms til. Deretter følger Mess- TV. De unge har minst kjennskap til Blender, et program som startet bare en måned for denne studien ble gjennomført. Hele 80 prosent av de unge har mobilen på om natta. Mange mottar sms om natta (70 prosent), mens 48 prosent selv sender sms om natta. Sett i forhold til disse tallene er det interessant at 4 prosent svarer at de sover dårlig om natta pga sms. En del unge har den nyeste mobilteknologien. 32 prosent har mobil med fargeskjerm, og 8 prosent har mobil med kamera. Det er flere gutter enn jenter som har anskaffet seg MMS, den siste mobilteknologien. De unge mener at det å skrive kule sms er det viktigste ved mobilen. Deretter følger det å sende flørtemeldinger, å ha/få mobil med kamera og å ha det siste i ringelyder og logoer. Jenter er mer opptatt av de kule sms enn gutter. Når det gjelder MMS, mobil med kamera, er forholdet det omvendte. Gutter er også mer opptatt av flørt via sms enn jenter. De eldste er mer opptatt av MMS enn de andre gruppene, mens åringer understreker flørtens betydning. De aller yngste vektlegger i større grad enn de øvrige gruppene styling av mobilen med det siste i ringetoner og logoer. Ut fra resultatene ble de unge inndelt i 4 ulike mobiltyper, med tilhørende smiley: QL SMS er %-) Mobil-tekno 8-) Mobil-flørter ;-) Mobil-styler d:) De unges mobilpreferanse og - bruk ble inndelt i følgende 5 idealtypiske dimensjoner: 1. Egenskaper ved mobilen: Sosial vs. teknisk 2. Mobilens betydning: Emosjonell vs. instrumentell 3. Mobilspråket: Kreativt vs. normativt 4. Strategi for sms-bruk: Innovativ vs avventende 5. Bruk av nye sms-tjenester: Trendy vs. tradisjonell Berit Skog, ISS NTNU 58

63 MMS - Mobil med Smil Denne studien er gjennomført for å fange opp de siste trender i mobilbruken blant de unge. Dette gjelder studiet av unges forhold til Interaktivt ungdoms-tv og til den siste mobilteknologien, MMS. I tillegg kommer fenomenet Natt-sms erne. Det særegne språket i ungdommens tekstmeldinger er også et viktig tema i undersøkelsen. Studien av ungdommens prioritering av de viktigste egenskapene ved mobilen har generert en 4-delt typologi over type mobilbrukere. Resultatene kan ikke generaliseres til gruppen ungdom ettersom utvalget ikke er statistisk representativt. Undersøkelsen gir imidlertid viktig kunnskap om aktuelle trender i de unges mobil- og sms-bruk. Studien bidrar med nye problemstillinger av empirisk og teoretisk karakter som følges opp i forskningsprosjektet Mobil ungdomskultur. Berit Skog, ISS NTNU 59

64 Vedlegg <12 år Jeg skriver på dialekt Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 1 a. SMS-språket til <12 år Prosent (N=69) 77 Jeg skriver på dialekt år Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 1 b. SMS-språket til 12-åringer. Prosent (N=98) 84 Jeg skriver på dialekt år (76) 34 Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 1 c. SMS-språket til åringer. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 60

65 85 Jeg skriver på dialekt år (72) 46 Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 1 d. SMS-språket til åringer. Prosent Jeg skriver på dialekt >18 år Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 1 e. SMS-språket til < 18 år +. Prosent (N=49) <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) > 18 år (49) har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 2 a. Unges forhold til Mess-TV. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 61

66 <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) > 18 år (49) har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 2 b. Unges forhold til Blender, NRK2. Prosent <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) > 18 år (49) har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 2 c. Unges forhold til Svisj, NRK2, Prosent <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) > 18 år (49) har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 2 d. Unges forhold til Sone2, TV2 Prosent Berit Skog, ISS NTNU 62

67 REFERANSER Skog, B. og Jamtøy, A. (2001): Ungdom og SMS. ISS-Rapport nr 60 Skog, B. og Jamtøy, A. (2002): Mobile trender i ungdomsmiljø og næringsliv. ISS-Rapport nr 61 Skog. B. (2002): SMS - send melding straks. ISS-Rapport nr 62 Skog B. (2003 a): "Ql m sms" (prosjektnotat) Skog B. (2003b): "The Gathering" (prosjektnotat) Skog B. (2003b): Det nye stammespråket på SMS (Kronikk i Adresseavisen, 18.september 2003). Berit Skog, ISS NTNU 63

68 TILGJENGELIGE ISS-RAPPORTER FRA INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG STATSVITENSKAP, NTNU NR. ÅR FORFATTER TITTEL Reidar Almås Produksjon og samkvem. Synspunkt på økonomisk sosiologi Ola Listhaug Om retrospektive intervjudata Bjørn K. Wold Turisme som utviklingsstrategi for bygdesamfunn med ensidig næringsliv Ola Listhaug Sosialisering, livsløp og ideologisk involvering Ola Listhaug Dynamikken i ein økopolitisk underskriftaksjon Kristen Ringdal Stianalyse: Kausalanalyse ved bruk av regresjon Reidar Almås Avløysarordningar i jordbruket Willy Martinussen Sosiologisk analyse. Utsolgt Kristen Ringdal og Trude Nergård Opinionen om forsvarsspørsmål i perioden En sekundæranalyse av meningsmålinger Per Morten Schiefloe Mennesket og omgivelsene Ola Listhaug, Anders Todal Values in Norway: Study Description and Codebook. Jenssen and Hans Terje Mysen Ola Listhaug Norske verdier i et komparativt perspektiv: En sammenligning av Norge, Vest-Europa, USA og Japan Kari Moxnes og Bitte Kverum Barns problemer - barns miljø. En litteraturstudie med hovedvekt på den forskning som er gjort om barns problemer i forbindelse med skilsmisse Bente A. Ingebrigtsen Medlemsinteresser i fagorganisasjonen. - Resultater fra en utvalgsundersøkelse blant medlemmer i: Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Kommuneforbund og Norsk Sykepleierforbund Ola Listhaug Holdninger og verdier hos norsk og europeisk ungdom: En empirisk oversikt Odd Knudsen og Kristen Ringdal Yrkesprestisje i Norge: 141 yrker vurdert av 60 studenter Jan Tøssebro Stratification, Labour market and Industrial Structure Kjell-Ole Stifjeld Fastlønnsordningen for distriktsleger i Nord-Norge. Legenes og kommunenes erfaringer Kari Moxnes Skilt, men fortsatt foreldre. En undersøkelse av skilte foreldres samarbeide om barna Knut H. Sørensen The Disappearance of Workers and their reappearance as machines: Towards a semiotics of technological discourses Willy Martinussen Forskningsmetoder i sosiologien. En oversikt Svein Blom Familieverdier i Norge. En rapport fra den norske verdiundersøkelsen Jan Tøssebro Segmenteringsteori som lagdelingsteori Surazska, Wieslawa Self-interest versus Equity in individual Choices of Patterns of the Input-Payoff Distribution: A Polish-Norwegian Cross- Cultural study Kristen Ringdal Elitar og sosial mobilitet Kristen Ringdal To metodeproblem i intervju-undersøkingar Tore Lindbekk Translation of the Nordic Occupational Classifacation to the Hope - Goldthorpe Scale Willy Martinussen Produktivitet og medvirkning: Verdier i konflikt? Ola Listhaug and Beate Huseby Values in Norway 1990: Study Description and Codebook Ola Listhaug Norske verdier : Stabilitet og endring Berit Brandth og Elin Kvande Fra forsørger til omsørger - Om den maskuline utforming av barneomsorg Tore Lindbekk Økonomiske innsatsfaktorer i skolen, uten virkning for skoleutbyttet? Guttorm Nørstebø Likeverdighet i flernivårelasjoner som grunnlag for organisasjonsforandringer Guttorm Nørstebø Organisasjonslæring gjennom samspill mellom likeverdige Berit Skog, ISS NTNU 64

69 NR. ÅR FORFATTER TITTEL parter Tore Lindbekk Samfunnsteori fra Karl Marx til Talcott Parsons Gry Mette Haugen Kombinert fil for utdanning, yrke og inntekt Tore Lindbekk Skolesystem og samfunnssystem i 1990-tallets Norge Tore Lindbekk The Norwegian Upper Secondary School reform: Did Comprehensivization Change the Attainment Patterns? Tore Lindbekk Repetisjoner og nedadgående løp. Vandringsmønstre i tallets videregående skole Berit Skog Å finne "koden" - kultur og klasse i akademia Paul Gooderham, Tore Lindbekk Erikson og Goldthorpes klasseinndeling: norsk versjon. og Kristen Ringdal Anders Todal Jenssen Medlemsundersøkelsen. Holdninger og sosial bakgrunn blant medlemmer i Nei til EU, Europabevegelsen og Sosialdemokrater mot EU Berit Skog Glass-stigen. Familie og Karriere på Hovedfag Kathrine L. Moen, Irene Øyangen og Anders Todal Jenssen The 1994 Nordic EU Referendum Study. Study description and codebook Kathrine L. Moen, Irene Øyangen og Anders Todal Jenssen The Norwegian 1994 EU Referendum Study. Study description and codebook Erling Berge og Nils Chr. Stenseth Law and Management of Renewable Resources. (eds.) Erling Berge Norsk Monitor. Dokumentasjon av data for prosjektet Kulturmessige aspekt for ny nærings--utvikling i bygde- Norge Kari Emilsen, Kari Moxnes og Pål prosjekt partnervalg Næsje Ola Listhaug, Roar Håskjold og Values in Norway 1996 Mari Knudsen Tore Lindbekk Evaluering og det norske forskningsregime Tore Lindbekk Utdanningsreform : Hensikter og virkninger Bjørn Vik-Mo og Jon Nervik Arbeidsplikten i Arbeidslinjen Berit Skog og Roar Håskjold Mentorprosjektet ved NTNU Toril Aalberg, Richard E. Matland, Ola Listhaug, Christine Meling Distributive Justice Norms Concerning Income: A Cross- National Study ; Study Description and Codebook: Norway Eiri Elvestad Leserbrevskribenter- en studie av dem som skriver leserbrev i lokalaviser Thomas Halvorsen Science Park Policy - Nurturing Environment or Artificial Life Support? Berit Skog og Ann Iren Jamtøy Ungdom og SMS. Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Berit Skog og Ann Iren Jamtøy Mobile trender i ungdomsmiljø og næringsliv. Rapport fra Forskningsdagene Berit Skog SMS Send melding straks. Rapport fra Forskningsdagene ved NTNU ( ) Tove Brekken, Hege Govasmark, Toril Aalberg og Anders Todal enssen Hege Govasmark, Tove Brekken, Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg Partiledereffekter ved Stortingsvalget 2001 Agenda-setting, priming og framing ved Stortingsvalget Heinz Brandenburg Agenda Building. A Time-Series Analysis of the Changing Issue Priorities of Parties and Media During the 1997 General Election Compaign in the US Tore Lindbekk Utdanningsregimer Regimevirkninger. Dokumentasjon og tabellutskrifter Jo Jakobsen, Lars Grønflaten Political Parties in Post-Communist Europe. A Documentation based on the European Values study 1999 Berit Skog, ISS NTNU 65

70 NR. ÅR FORFATTER TITTEL Francesca Fiori Family and fertility patterns in Norway. A gender perspective Berit Skog, ISS NTNU 66